Generelt

Generelt

1) Norsk Jockeyklubs reglement, supplert med generelle og utfyllende bestemmelser, gjelder for alle galoppløp med totalisator i Norge. Generelle bestemmelser inneholder nærmere regler vedrørende starterklæring og løp, samt utfylling av reglementets bestemmelser.

Underlagt dette reglement er:

a) Organisasjoner som arrangerer galoppløp

b) Tillitsmenn og funksjonærer

c) Hesteiere

d) Personer som opptrer som fullmektig

e) Trenere

f) Ryttere

g) Stallarbeidere

h) Øvrige personer som har befatning med galopphest i trening

i) Agenter for ryttere og hesteiere Disse organisasjoner og personer plikter å sette seg inn i reglementets bestemmelser.

Endringer i Norsk Jockeyklubs reglement kan bare foretas av Norsk Jockeyklubs styre, og må godkjennes av Landbruksdepartementet.

Norsk Jockeyklubs publikasjoner og nettsider

2) Norsk Jockeyklub utgir Norsk Jockeyklubs kalender og andre meddelelser samt aktuell informasjon på Øvrevolls nettsider. Nettsidene inneholder bl.a. Norsk Jockeyklubs offisielle meddelelser, proposisjoner, løpsresultater, registreringer, lisenser, oversikter over Norsk Jockeyklubs tillitsmenn, og andre meddelelser som er nødvendig for galoppsporten i Norge, herunder også endringer i Norsk Jockeyklubs reglement.

Norsk Jockeyklub kan ikke gjøres økonomisk ansvarlig for mulige feil i kalender og nettsider.

Etiske regler

3) Galoppsportens samfunnsmessige betydning bygger i stor grad på de positive verdiene som ligger til grunn for aktivitetene vi driver.

Enhver form for forsøk på manipulering av løpsresultater utgjør en trussel mot sporten og kan rokke ved sportens grunnleggende verdier og kan skade vår integritet og ikke minst omdømme.

Manipulering av løpsresultater utgjør en trussel mot spillemarkedet som er vår viktigste inntektskilde.

Alle aktive i galoppsporten skal ha et bevisst forhold til sportens grunnverdier som er bygget opp rundt gleden ved å drive med dyr og spennende konkurranser.

Verdiene skal forankres gjennom daglig praktisk handling og gjennom vår kursvirksomhet. Forebyggende og holdningsskapende arbeid ovenfor våre aktive er avgjørende for arbeidet for å opprettholde de positive verdiene sporten har samt å forebygge resultatmanipulering.

Hesten

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

- Er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet.

- Ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig.

- Ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger.

- Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell til enhver tid.

KAPITTEL I

Styrende organer:

10)

a) Styret i Norsk Jockeyklub, inklusive styrevalgte komiteer og utvalg

b) Administrerende direktør i Norsk Jockeyklub Dømmende organer er:

11)

a) Den Lavere Voldgiftsrett

b) Den Høyere Voldgiftsrett

c) Galoppsportens Domsutvalg

Enhver som er medlem av Norsk Jockeyklub eller som er engasjert av denne, eller deltar i galoppvirksomheten, aksepterer Norsk Jockeyklubs selvdømmeordning der Den Lavere Voldgiftsrett og Den Høyere Voldgiftsrett er klubbens dømmende instanser.

Avgjørelser i Norsk Jockeyklubs dømmende organer kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler, Lov om voldgift. De avgjørelser fra Den Høyere Voldgiftsrett som etter sin art kan bringes inn for de alminnelige domstoler, skal avgjøres med bindende og endelig virkning av Galoppsportens Domsutvalg. Det samme gjelder for forvaltningsvedtak og andre avgjørelser fra Norsk Jockeyklubs styrende organer, jfr. Lov om voldgift.

KAPITTEL II

Arrangørbanen

15) Styret for arrangørbanen er ansvarlig for at løpsdager/løp, eventuelle endringer arrangeres og gjennomføres iht. nærværende reglement og de øvrige forskrifter som måtte være utferdiget av Norsk Jockeyklub.

16) Norsk Jockeyklubs styre skal for arrangørbanen hvert år og for et år av gangen oppnevne følgende funksjonærer /tillitsvalgte:

a) Den Lavere Voldgiftsretts medlemmer. Arrangørbanens forslag til sammensetning av Den Lavere Voldgiftsrett sendes Norsk Jockeyklubs styre for godkjenning før utnevnelse.

b) Måldommere

c) Starter

d) Handicapper

e) Vektsjef

f) Paddocksjef

g) Løpsleder

h) Tjenestegjørende styremedlemmer (Norsk Jockeyklub/arrangørbanen)

17) Navn på funksjonærer og deres stedfortredere, skal bekjentgjøres i Kalenderen.

18) Styret i arrangørbanen skal sende Norsk Jockeyklubs styre:

a) Arrangørens forslag til terminliste for det etterfølgende år. Forslaget sendes innen 1.november året før. Skal løpene avholdes med totalisator, skal det antall løpsdager hvor totalisator inngår, oppgis.

b) Forslag til proposisjoner. Disse skal innsendes minst seks uker før første anmeldelsesdag.

c) Årsmelding, regnskap som inneholder resultatkonto og balansekonto for arrangørbanen, samt revisjonsberetning, sendes Norsk Jockeyklub senest en måned etter årsmøtet.

19) Det påligger arrangørbanens styre å utferdige instrukser for funksjonærenes/tillitsmenns oppgaver og ansvar på løpsdagene.

20) Arrangørbanen kan anmode om veterinærundersøkelse av enhver hest som er anmeldt til eller har deltatt i løp arrangørbanen har avholdt, som har vært oppstallet i dennes staller eller som har benyttet seg av treningsbaner etc. som tilhører denne.

21) Konstateres det gjennom de undersøkelser som er nevnt i pkt. 20, at en hest er bærer av smittsom sykdom eller at slik er konstatert i den stallen hvor hesten er oppstallet, kan arrangørbanen bestemme at hesten for en viss tid blir avstengt fra å delta i løp og/eller benytte arrangørbanens treningsbaner.

Arrangørbanen har anledning til å utferdige bestemmelser for å forebygge spredning av smittsomme sykdommer.

Direktør/sportsjef

25) Administrerende direktør og sportsjef ansettes av arrangørbanens styre.

26) Administrerende direktør har bl.a. ansvaret for:

a) At arrangørens bane er i en slik forfatning som det må kreves for å gjennomføre løp i.h.t. terminliste, nærværende reglement og de øvrige reglement og forskrifter som gjelder for Norsk Jockeyklub og arrangørbanens virksomhet.

b) Løpsprogrammets riktighet.

c) Å være tilstede på banen en time før den i programmet angitte tid for start av første løp.

d) Å gjennomføre loddtrekning vedrørende en eventuell ærespremie som måtte være oppstilt i et løp hvor vinner ikke er kåret (dødt løp).

e) At endring av proposisjoner, oversikt over anmeldelser og strykninger, offentliggjorte vekter samt løpsresultater innsendes snarest mulig til Norsk Jockeyklub.

f) At det føres protokoll over idømte straffer.

27) I direktørens fravær er sportsjefen dennes stedfortreder.

Løpsleder

31) Løpslederen er direkte underlagt løpsarrangørens administrerende direktør.

32) Sportsjefen er løpsleder hvis arrangørbanens styre ikke har utpekt en annen til dette ansvarsområde.

33) Løpslederen skal:

a) På bakgrunn av de i programmet angitte starttider gi paddocksjefen tegn til at rytterne kan sitte opp, eventuelt gå ut til paradering eller påbegynne galopp til startstedet.

b) Gi starttillatelse, og eventuelt tilbakekalle slik tillatelse.

c) Sørge for at programendringer, rekkefølge i mål, definitivt resultat i løpet, samt resultat av totalisatorspillet (odds) kunngjøres gjennom høyttaler og på arrangørbanens nettsider.

d) Xxxxx for at dommerrapporter og målfoto blir offentliggjort gjennom banens informasjonssystem.

e) Straks meddele via høyttaleranlegget at protest er nedlagt i løp eller at DLV har tatt opp et forhold som kan påvirke totalisatorresultatet, eventuelt meddele publikum hva saksforholdet gjelder.

f) Straks kunngjøre resultatet av avgjørelsene.

g) Innberette til DLV iakttagelser som han har gjort og som kan innebære overtredelse av reglementet, utfyllende og/eller generelle bestemmelser.

h) For øvrig påse at alle løp gjennomføres programmessig.

34) Løpslederen skal befinne seg på banen en time før første start.

35) Løpsleder har plikt til å bistå DLV i dens arbeid hvis han anmodes om dette.

KAPITTEL III

Funksjonærer / tillitsvalgte

39) Følgende personer skal anses som funksjonærer etter dette reglement:

a) Medlemmer av Den Lavere Voldgiftsrett.

b) Norsk Jockeyklubs direktør resp. dennes representant.

c) Norsk Jockeyklubs handicapper.

d) Organisasjonens sportssjef resp. dennes representant.

e) Løpsleder

f) Måldommer

g) Starter

h) Handicapper som er valgt av organisasjonen.

i) Paddocksjef

j) Banemester

k) Vektsjef

l) Referent og/eller speaker

m) Lege

n) Veterinær samt den stevneveterinær som er utnevnt av Staten

o) Hovslager

p) Suppleant eller assistent for de ovenfor nevnte funksjonærer.

40) Funksjonærer må ikke være under 18 år.

41) Tjenestegjørende funksjonærer kan verken selv eller gjennom fullmektig eller på annen måte delta i totalisatorspillet.

42) For baneveterinærens virksomhet gjelder Landbruksdepartementets instrukser.

43) Anvisninger som er gitt av en funksjonær / tillitsvalgt i tjenestesituasjon skal uten videre etterkommes.

44) Uteblir en funksjonær på løpsdagen, skal administrerende direktør oppnevne en annen egnet person som stedfortredende funksjonær.

45) Adgang til indre stallområde, vektrom og ryttergarderober, har bare arrangørbanens styre og direktør, den høyere voldgiftsretts medlemmer, den lavere voldgiftsrett, stevneveterinæren, stevnets lege, vektsjefen og hans/hennes assistenter, trener og rytter av hest i løpet. For andre personer kreves tillatelse av arrangørbanens

direktør. Uvedkommende som nekter å forlate vektrommet eller rytternes garderobe skal meldes til arrangørbanens direktør.

Inhabilitet for funksjonærer og tillitsvalgte

48) Den som direkte kan ha økonomisk interesse i et løp eller resultatet av dette, kan ikke opprettholde noen funksjon eller delta i beslutninger vedrørende dette løp. Som inhabil i denne sammenheng regnes funksjonærer og deres nærmeste familie. Som familie regnes; ektefelle/samboer, barn og foreldre. Likeså er han / hun inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans / hennes upartiskhet, fordi avgjørelsen i saken kan innebære tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som han / hun har personlig tilknytning til.

49) Det påligger enhver funksjonær som iht. foranstående punkt kan antas å være inhabil, snarest å meddele sitt forhold til arrangørbanens styre.

KAPITTEL IV

Hesteier

53) Med hesteier forstås i dette reglement:

a) Fysisk eller juridisk person som eier, eller på grunn av skriftlig overenskomst disponerer (leier) hest som er anmeldt i trening for å delta i galoppløp.

b) Den som hos Norsk Jockeyklub er registrert som ansvarshavende for deleiere eller psevdonym.

54) Kun den hesteier som er registrert hos Norsk Jockeyklub eller tilsvarende utenlandsk organisasjon kan starte hest. Avgift for innregistrering bestemmes av Norsk Jockeyklub.

55) Følgende personer kan ikke uten særskilt tillatelse fra Norsk Jockeyklubs styre være hesteier (deleier i hest):

a) Umyndige / umyndiggjorte.

b) Profesjonelle ryttere som ikke har trenerlisens.

c) Sportssjef eller løpsleder (inkl. ektefelle/samboer eller mindreårige barn) ved arrangørbanen.

d) Generalsekretær/direktør for løpsarrangøren (inkl. ektefelle/samboer eller mindreårige barn).

e) Tillitsmenn.

Den som er dømt til utelukkelse kan ikke være hesteier. Ref. pkt. 475-477

56) En hesteier kan anmelde og starte hest i eget navn eller under psevdonym. Anledning til å starte under psevdonym gjelder ikke hvor særskilt tillatelse til å eie hest er innvilget, jfr. pkt. 55b, e.

57) Eier av hest som er registrert hos Norsk Jockeyklub er uten unødig opphold forpliktet til å meddele Norsk Jockeyklub at hesten er solgt, kastrert eller død. Ved salg skal både selger og kjøper undertegne en salgsmelding til Norsk Jockeyklub på den av Norsk Jockeyklub utstedte sertifikatgjenpart. Hvis ikke forbehold er tatt, anses hesten solgt inklusive de løp den er meldt i på registreringstidspunktet.

Salgsmelding skal gis til Norsk Jockeyklub senest 14 dager etter salget. Kommer meddelelsen senere, regnes ifølge dette reglement, salgsdato å være den dato da salgsmeldingen innkom til Norsk Jockeyklub.

Det som er fastsatt vedrørende salg har tilsvarende gyldighet ved gave, arv eller annen måte å erverve hest på.

58) Hvis en hest er solgt med forbehold, påligger det både selgeren og kjøperen skriftlig å opplyse Norsk Jockeyklub om dette. Det skjer i forbindelse med den i pkt. 58 omtalte meddelelse.

59) Etter begjæring fra Norsk Jockeyklub eller løpsarrangøren er hesteier pliktig til:

a) Å bevise at han/hun har eierrett eller leierett til hest som han har anmeldt som deltaker i et løp.

b) Å avgi en skriftlig erklæring som går ut på at person som ifølge pkt. 55 og 56 ikke får være hesteier, heller ikke eier del i eller har krav på hest som er anmeldt i løp.

c) Å ha ansvarsforsikring og ulykkesforsikring for hest i trening. Norsk Jockeyklub debiterer disse forsikringer automatisk.

60) Unnlater hesteier å gi opplysninger ifølge pkt. 60, er den aktuelle hest ikke startberettiget før klarhet er oppnådd omkring eierforholdene.

61) Hesteier er forpliktet til å følge reglementets bestemmelser i forbindelse med avtaler med trenere og/eller ryttere.

62) Hvis en hest forlater en treningstall pga. skriftlig oppsigelse fra eier, er denne forpliktet til å betale forfallen treningsavgift, samt 14 dagers forskudd på oppstallingsavgift. For en hest som på denne måte har byttet trener kan den nye trener ikke oppebære andel av inntjente pengepremier før etter 14 dager fra den dag han mottok hesten i trening. Xxxxx av opptjente pengepremier før den tid tilfaller den tidligere trener.

63) Hvis en hest forlater en treningstall pga. skriftlig oppsigelse fra treneren, er hesteieren kun forpliktet til å betale forfalt treningsavgift. Treneren har da heller ikke krav på å oppebære andel av pengepremier som hesten måtte vinne etter at den har forlatt treningsstallen.

64) Hesteier eller trener som har organisert sin virksomhet i aksjeselskap eller annet selskap med begrenset ansvar, er pliktig til å stille sikkerhet i henhold til Norsk Jockeyklubs bestemmelser.

65) Om en hest på grunn av skriftlig overenskomst leies av en annen person enn den virkelige eier, er leieren å anse som hesteier etter dette reglement. Hvis en hest leies av flere personer skal disse velge en representant overensstemmende med bestemmelsene i pkt. 53, 79-84, 89, 90.

Økonomiske forhold

70) Eier som ikke har ordnet sine økonomiske forhold til Norsk Jockeyklub/Øvrevoll Galopp, kan ikke anmelde eller starterklære hest til løp.

Representant og deleier

79) Hvis en hest eies av mer enn en person skal hver deleiers navn og adresse, samt ansvarsandel oppgis. En av deltakerne utpekes som representant/ansvarshavende for sameierne overfor Norsk Jockeyklub i alle relasjoner. Stallens representant binder samtlige deleiere ved sine disposisjoner.

80) Eies en hest helt eller delvis av en juridisk person eller en umyndig, skal det utnevnes en ansvarlig representant for dette eierforhold.

81) Enhver forandring i deleiersituasjonen skal meddeles Norsk Jockeyklub.

82) Avgift for registrering av åpent deleierskap eller konsortium bestemmes av Norsk Jockeyklub.

83) Representantene har alle de rettigheter og forpliktelser som følger en hesteier.

84) Representantene svarer solidarisk med de øvrige deltakere for anmeldelses- avgifter, baneavgifter, ridepenger samt for alle kostnader som gjelder hestens trening, transport og andre utgifter forbundet med deltakelse i løp.

Konsortium

88) Med konsortium menes at hesten eller hestene eies av to eller flere fysiske personer eller en juridisk person, under psevdonym.

89) Ovenfor Norsk Jockeyklub skal et konsortium oppgi hesten(e)s navn, deltakernes navn, adresse, samt hvem som representerer konsortiet, og hvem som har prokura, jfr. pkt.100-105.

90) Hester under samme eierkonstellasjon kan ikke ha mer enn en programangivelse, enten dette er eget/egne navn eller psevdonym. Samtlige hester må starte under samme eierangivelse og farger.

Fullmakt

94) Hvis hesteier ikke skriftlig har meddelt noe annet, er treneren berettiget til på hesteierens vegne å anmelde, stryke samt starterklære og starte hest han har i trening.

95) Person som er utelukket fra å være hesteier, kan ikke opptre som fullmektig.

96) Xxxxxxxx som ønsker å bemyndige en annen til å motta hesteierens pengepremier, skal gi skriftlig meddelelse herom til Norsk Jockeyklub. En slik tillatelse gjelder dog kun til utgangen av det året da tillatelsen ble gitt.

Psevdonymer

100) En hesteier som ønsker å bruke psevdonym skal søke Norsk Jockeyklub om godkjennelse og innregistrering av dette.

101) For å kunne godkjennes, skal psevdonym tydelig skille seg fra ethvert psevdonym som tidligere er innregistrert. Psevdonymer offentliggjøres i Norsk Jockeyklubs kalender.

Innregistrering av psevdonym kan innvilges for et visst tidsrom bestemt av Norsk Jockeyklub.

102) Profesjonelle ryttere og lærlinger tillates ikke å være representant for eller deltaker i et psevdonym.

103) Søknad om registrering eller fornyelse av psevdonym skal følges av en søknad om registrering eller fornyelse av draktfarger for psevdonymet

104) Hesteier som har registrert psevdonym i utlandet og som starter hest i Norge, kan bruke samme psevdonym i Norge. Norsk Jockeyklub kan dog forlange at slikt psevdonym også registreres i Norge.

105) Avgift for registrering og fornyelse av psevdonym bestemmes av Norsk Jockeyklub.

Farger

109) Det påligger hesteier å søke registrering av de farger som han / hun ønsker å bruke i løp. Slik registrering gjelder for ett år av gangen med automatisk fornyelse hvert år. Registreringen er gyldig inntil eier selv sier opp sine farger.

110) Ryttere skal i offentlige løp ri i de farger hestens eier har registrert. Drakten skal være i skikkelig stand.

111) Ved forandring av farger kreves ny registrering. Overlates farger til en annen hesteier, skal denne betale avgift som for ny registrering. Tvist om rett til bestemte farger avgjøres av Norsk Jockeyklub. Ved leie av annen hesteiers registrerte farger betales gebyr fastsatt av Norsk Jockeyklub. Leieperioden skal være minimum ett år.

112) For samme eier kan det ikke registreres forskjellige farger. Starter en eier flere hester i et løp enn han har registrerte farger, plikter treneren å identifisere den enkelte hest gjennom forskjellige luefarger eller på annen akseptert måte.

113) Utenlandsk hesteier, som har registrert farger i utlandet og som starter hest i Norge, skal benytte de samme farger i Norge. Dog er han forpliktet til å godta en eventuell endring av fargene hvis Norsk Jockeyklub forlanger dette.

114) Avgift for registrering og fornyelse av farger fastsettes av Norsk Jockeyklub. Se forøvrig fargebestemmelser.

115) Hvis to eierforhold (eks. Stall X og Stall Y) er registrert eier av hest, skal hesten bære en av de to eieres registrerte farger. Hvis flere familiemedlemmer har registrert hvert sitt eierskap, kan man benytte fargene til en av de registrerte eiere, uten krav om at familiemedlemmene registrerer hver sine draktfarger.

Trener

119) Trener er den som har Norsk Jockeyklubs lisens til å trene galopphest.

Profesjonell trener er den som har Norsk Jockeyklubs lisens til å trene galopphest mot godtgjørelse.

Tidligere profesjonell trener kan kun gis amatørtrenerlisens tidligst 1 år etter opphør av den profesjonelle lisensen.

Amatørtrener er den som har lisens til å trene galopphest uten godtgjørelse.

Utenlandsk trener som søker trenerlisens i Norge, skal fremlegge skriftlig erklæring fra den utenlandske organisasjon som tilsvarer Norsk Jockeyklub hvor han sist var lisensiert, om at vedkommende der ville ha fått lisens. Se for øvrig lisens- bestemmelsene.

120) Søknad om trenerlisens sendes på fastsatt skjema til Norsk Jockeyklub. Lisens gis for ett kalenderår av gangen. Lisensen kan inndras for kortere eller lengre tid. Inndragning offentliggjøres på arrangørbanens nettsider.

Trener som har lisens utstedt av utenlandsk organisasjon tilsvarende Norsk Jockeyklub, kan med Norsk Jockeyklubs godkjennelse starte hest i løp i Norge uten å ha norsk lisens.

Trener som samtidig har rytterlisens kan bare ri hester trenet av ham/hun selv. Dog kan treneren ri xxxxxx xxxxxx i løp hvor han/hun ikke har anmeldt hester trent eller eiet av vedkommende.

Trenerens ansvar:

124)

a) Xxxxxx er ansvarlig for at hest trenet av ham/henne som starter i løp er konkurranse- klar.

b) Trener er ansvarlig for at ansatt personell har nødvendig kjennskap til de til enhver tid gjeldende regler/bestemmelser er utferdiget av Norsk Jockeyklub.

Xxxxxx er ansvarlig for at person som håndterer hest til løp har fylt 15 år.

c) Å gi hest som er betrodd han/hun i trening, fagmessig pleie. Ved sykdom eller ulykkestilfelle eller ved andre særlige forhold, straks å underrette hesteieren.

d) Xxxxxx er ansvarlig for at han/hun eller den som har ansvaret for stell og foring av hesten, plikter å beskytte den og hindre at den gis eller forsøkes gitt midler som kan påvirke dens prestasjon i løp.

e) På best mulig måte å ivareta hesteiernes interesser.

f) Xxxxxx er ansvarlig for at alle vaksinasjonsbestemmelser følges.

g) Dersom smittsom sykdom bryter ut i stallen, straks å anmelde dette til distrikts- veterinær, Norsk Jockeyklub og stalleier, og deretter holde disse informert om sykdommens utvikling. For øvrig vises til de forpliktelser en trener har iht. Dyrevernloven og bestemmelser utferdiget iht. denne.

h) Når hest anmeldes til deltakelse i løp på annet sted, og den arrangerende organisasjon forlanger det, å sørge for at hesten har veterinærattest, påse at stallen er fri for smittsomme hestesykdommer og/eller at risiko for spredning av smitte ikke finnes.

i) Årlig når Norsk Jockeyklub forlanger det, sende inn oppgave over hester i trening. Treneren skal uten opphold gi beskjed til Norsk Jockeyklub når det skjer endring i antallet hester i trening, når hester er kastrert eller døde.

Oppsigelsesfrist for hest i trening er 14 dager, jfr. pkt. 63, 64. Oppsigelsesfristen gjensidig. Bestemmelsen kan fravikes ved gjensidig avtale.

j) Være tilstede på banen senest 30 minutter før annonsert stevnestart løpsdager han/hun har hester til start. Han plikter å oppholde seg på banen inntil 10 minutter etter avsluttet innveiing for sin siste starthest.

k) Xxxxxx er ansvarlig for at bestemmelser truffet av Landbruksdepartementet/ Statens Dyrehelsetilsyn og Norsk Jockeyklub følges og at enhver hest i hans trening har med det påbudte hestepass, og at dette skal framvises på forespørsel.

l) Snarest og senest før starterklæring til løp i Norge, å underrette Norsk Jockeyklub om resultat for hester i hans trenings deltakelse i utlandet.

m) At gjeldende bestemmelser vedrørende starterklæring, ut- og innveiing, avsaling, parade og nedstartsgalopp, samt for utstyr og hjelpemidler blir fulgt.

n) At hest ved deltakelse i løp er kvalifisert iht. proposisjonene, derunder bærer korrekt vekt iht. pkt. 289, 319, 320. Videre at salutstyr og hodelag er av tilfredsstillende beskaffenhet og riktig anvendt, samt at hesten er korrekt skodd iht. gjeldende bestemmelser for den aktuelle bane.

Å innfinne seg i paddock senest 15 minutter før start med hest utstyrt med nummerdekken som viser hestens programnummer til begge sider, samt påse at rytteren bærer de farger som er innregistrert for eieren.

o) At hesten ikke har sykdom eller skade som kan påvirke hestens prestasjonsevne i løpet eller føre til at den under løpet utsettes for unødige lidelser.

p) Dersom uforutsette hendelser oppstår under løp, skal dette meddeles Den Lavere Voldgiftsrett snarest.

q) Xxxxxxxx følge forskrifter som er meddelt fra Norsk Jockeyklub og /eller annen relevant organisasjon.

125) Er trener forhindret fra å være tilstede på banen, skal treneren oppnevne en dertil skikket person som ansvarlig stedfortreder. Stedfortreder må være godkjent av arrangørbanens direktør, sportsjef eller Den Lavere Voldgiftsrett. Den oppnevnte stedfortreder skal melde seg uoppfordret for Den Lavere Voldgiftsrett den aktuelle løpsdagen, senest 1 time før annonsert stevnestart.

I sin virksomhet er stedfortrederen underkastet de bestemmelser i reglementet som gjelder for treneren.

Sendes hest til utlandet for deltakelse i løp skal trener eventuelt la seg representere etter de regler som gjelder i det angjeldende land.

126) Profesjonell trener kan ikke uten Norsk Jockeyklubs tillatelse la hest som han selv eier/leier alene eller sammen med andre bli trenet av annen person.

127) Hest som står i trening hos norsklisensiert trener kan ikke oppstalles / trenes utover fire uker i løpet av en sesong av annen trener før skifte av trener skal registreres.

128) Trener tillates ikke å inngå veddemål eller gjøre innsatser i totalisatoren på løpsdager hvor han/hun har hest(er) til start.

129) Trener som ikke har ordnet sine økonomiske forpliktelser ovenfor Norsk Jockeyklub eller en annen offisiell organisasjon som har avtale med Norsk Jockeyklub, kan nektes, eventuelt fratas sin lisens.

130) Det ligger under treners ansvar å møte for Den lavere Voldgiftsrett når han/hun blir innkalt.

Rytter

132) Rytter er den som har lisens som amatørrytter, jockey eller lærling. Lisens gjelder for både flatløp og hinderløp. Ryttere må for å kunne delta i løp ha fylt 15 år. Søknad om rytterlisens sendes på fastsatt skjema til Norsk Jockeyklub. Søknaden skal bl.a. inneholde opplysninger om rytterens eventuelle antall seire over hhv. flatt og hinder, videre rytterens minimum ridevekt og eventuell vektlettelse. (Se forøvrig lisensbestemmelser).

133) Ved uhell eller sykdom som medfører at rytter ikke kan gjennomføre avtalefestede ritt, skal det fremlegges sykmelding. Etter eventuelt uhell eller sykdom som har medført sykmelding, skal rytter fremlegge friskmelding før vedkommende blir gitt tillatelse til å ri igjen.

134) Utenlandsk rytter som søker rytterlisens i Norge, skal fremlegge skriftlig erklæring fra den utenlandske organisasjon som tilsvarer Norsk Jockeyklub, hvor han sist var lisensiert, om at vedkommende der ville ha fått lisens.

Lisens kan først innvilges når Utlendingsdirektoratet (UDI) har gitt oppholdstillatelse.

Norsk Jockeyklub kan forlange prøve og bevis for kjennskap til reglementet før rytterlisens utstedes.

For øvrig henvises til Norsk Jockeyklubs lisensbestemmelser pkt. 6.2.

Rytter plikter:

136)

a) Nøye sette seg inn i sine rettigheter og plikter iht. reglement, utfyllende og generelle bestemmelser gitt av Norsk Jockeyklub.

b) Riktig antrukket, i hvite ridebukser og sorte ridestøvler, innfinne seg til utveiing og oppsitting i rett tid, jfr. pkt. 361. Etter utveiing har rytter ikke adgang til tilskuerplass før vedkommende har skiftet helt til sivilt antrekk og er ferdig med dagens ritt.

c) Være iført godkjent styrthjelm og sikkerhetsvest. Styrthjelmen skal være utstyrt med hakerem som skal være festet før oppsitting i paddock til avsitting etter løpet.

d) Overholde bestemmelser for ut- og innveiing, for hjelpemidler og bruk av disse i løp.

e) Ved korrekt ridning, best mulig ivareta sin hests sjanser i løp. Dog er det forbudt for rytter gjennom trengning, krysning eller på annen måte å ødelegge for sine konkurrenter.

f) Være tilgjengelig i 15 minutter for arrangørbanen etter rytters siste ritt på løpsdagen.

Rytter tillates ikke:

140)

a) Å inngå veddemål eller gjøre innsatser i totalisatoren på løpsdager han/hun selv har ritt.

b) Å motta godtgjørelse i noen form av annen person enn den hvis hest han/hun rir, dog med unntak av det som måtte være angitt i programmet.

c) Å ri annen hest i løp hvor det starter hest som helt eller delvis eies/leies av han/hun selv, jfr. pkt. 55b. Hvis rytter er eier evt. deleier i flere hester som er starterklært i samme løp, tillates rytter å ri en av sine egne hester i løpet.

d) Å treffe avtale om ritt med mindre han/hun er sikker på å kunne ri den vekt man er kommet overens om.

e) Å treffe avtale om flere ritt i samme løp.

f) Før innveiing å komme i berøring med andre personer eller med andre gjenstander enn sin hest, sadel og hodelag.

g) Å ri under påvirkning av alkohol. Viser alkometer en promille på 0.2 eller derover forbys rytter å delta i løp samme dag og ilegges straff jfr. pkt. 489g.

h) Å bruke midler eller metoder som direkte eller indirekte kan utsette en selv eller andre for fare eller påvirke prestasjonsdyktigheten. Det er forbudt for en rytter å bruke midler og metoder som fremgår av Wadas forbudsliste, jfr.pkt. 509f.

141) Ryttere kan ikke motsette seg medisinske undersøkelser, prøvetaking av blod, urin og andre kroppsvæsker for analyse bestemt av Antidoping Norge eller alkotest eller test av andre rusmidler som forlanges av Den Lavere Voldgiftsrett. jfr. pkt. 487f.

Brudd på bestemmelsen i første avsnitt, skal behandles som om prøven / undersøkelsen er positiv.

142) Rytter som ikke har ordnet sine økonomiske forpliktelser i relasjon til Norsk Jockeyklub eller en annen offisiell organisasjon som har avtale med Norsk Jockeyklub, kan nektes, eventuelt fratas lisens inntil forholdene er brakt i orden.

Amatørrytter

145) Amatørrytter er den som etter å ha gjennomgått og bestått pålagte prøver, er blitt tildelt amatørrytterlisens.

146) Amatørrytter kan ikke motta godtgjørelse for ritt.

Tidligere profesjonell rytter kan innvilges amatørrytter lisens først 3 år etter opphør av profesjonell lisens.

Amatørrytter tillates ikke å ri åpne profesjonelle løp før de har vunnet 10 løp.

Jockey

150) Jockey er den som innehar jockeylisens og rir mot godtgjørelse.

151) Jockeylisens kan gis:

a) Xxxxxx som tidligere har hatt norsk jockeylisens.

b) Rytter som har gjennomført lærlingutdannelse i Norge.

c) Utenlandsk rytter som i sitt hjemland er kvalifisert til å få jockeylisens og som for øvrig er kvalifisert iht. Norsk Jockeyklubs lisensbestemmelser.

Lærling

155) Lærling er den som iht. Norsk Jockeyklubs godkjente lærlingkontrakt gjennomgår utdannelse for jockeyer hos godkjent trener. Lærling skal tildeles lærlinglisens.

Lærling tildeles lærlinglisens etter at vedkommende har gjennomgått og bestått pålagte prøver som for amatør ryttere, jfr. lisensbestemmelsenes pkt. 8. Den Lavere Voldgiftsrett godkjenner oppridningen.

156) Lærlingtiden er fire år, og kan tidligst begynne når lærlingen er 15 år, senest før fylte 30 år.

157) Avbryter lærling sin lærlingutdannelse hos en trener før lærlingtiden er utløpt og tar lærlingplass hos annen trener, medregnes den allerede gjennomførte lærlingtiden. Slik overgang til annen trener i lærlingtiden skal godkjennes av Norsk Jockeyklub.

Norsk Jockeyklub kan også godkjenne at en begrenset tid i annet arbeid som omfatter stell av hester, blir regnet med som del av lærlingtiden.

Lærling kan ikke akseptere ritt i løp uten sin treners tillatelse.

158) Lærling som avbryter sin læretid kan innvilges amatørrytterlisens etter karantenetid på ett år.

159) Lærling må ha gyldig lærlingkontrakt for å kunne starterklæres til løp.

I påvente av ny lærlingkontrakt, suspenderes lærlinglisensen.

Avtaler og ridehonorarer

167) Xxxxxx er ansvarlig for at avtale om enkeltritt inngås. Avtalebrudd rapporteres til Den Lavere Voldgiftsrett.

168) Xxxxxxxx eller trener som i henhold til avtale har ansatt rytter eller har truffet avtale om annen- eller tredjehånds rett til rytters ritt, plikter senest kl. 09.00 på starterklærings- dagen å gi rytteren beskjed om det blir gjort krav på hans tjenester.

169) Har rytter veid ut til løp, har vedkommende krav på ridehonorar, selv om den hest han/hun skulle ri ikke starter i løpet.

170) Kommer to eller flere hester i mål som vinner i dødt løp, har de ryttere som rir disse hestene krav på ridehonorar som for seier. Ryttere som har avtale om prosenter, har da også krav på disse av hestenes brutto premiesum i løpet.

171) Xxxxxx har ikke krav på ridehonorar hvis det løp han var engasjert for å ri blir annullert.

KAPITTEL V

Oppdretter

176) Oppdretter er fysisk eller juridisk person som helt eller delvis eier eller har eid registret hoppe som benyttes eller har vært benyttet i fullblodsavlen. Som oppdretter regnes hoppens eier ved føllets fødsel.

177) Oppdretter som eier hest innført i Norsk Jockeyklubs register, plikter å sende Norsk Jockeyklub opplysninger overensstemmende med Norsk Jockeyklubs registrerings- reglement.

178) Oppdretterpremier kan utdeles til oppdretteren av premierte norskfødte hester etter regler fastsatt av Norsk Jockeyklubs styre.

KAPITTEL VI

Dopingbestemmelser

182)

a) Xxxxxx skal alltid behandles i samsvar med etiske normer for behandling av dyr. Enhver form for doping av hest er forbudt. Det er forbudt å oppbevare spesielle midler, apparatur for spesiell behandling, injeksjonssprøyter og kanyler usikret i stall hvor det oppstalles løpshest.

b) Xxxxxx er uten hensyn til xxxxx ansvarlig for ethvert stoff som fremkommer av dopingprøve fra Norsk Jockeyklubs forbuds- og karenstidsliste:

A. Forbudsliste – Absolutt forbudte stoffer og behandlingsformer eller

B. Karenstidsliste – Liste over stoffer som er forbudt ved deltakelse i løp.

For lisensiert trener eller rytter som med xxxxxxx har medvirket til doping av hest, blir lisensen inndratt for begrenset tid eller for alltid. Funksjonær eller tillitsvalgt som med xxxxxxx har medvirket til doping av hest kan ikke inneha verv for Norsk Jockeyklub.

c) Det er forbudt å gi / overlate legemiddel, stoff eller apparatur for spesiell behandling for hest til person annet enn den hest / person som er angitt på resepten. Dette skal oppbevares i forsvarlig låst skap i stall hvor det oppstalles løpshest. Nøklene til skapet skal oppbevares utilgjengelig for andre enn den som er ansvarlig for stallen. Etter avsluttet behandling skal rester av reseptbelagte medisiner som ikke er brukt, brukte sprøyter og kanyler fjernes fra stallen og forsvarlig tilintetgjøres.

d) Dopingprøve av hest kan tas etter løp, under trening og under opphold på stallen.

183) Det vises til forskrift om forbud mot doping av hest av 01.03.2007 med hjemmel i dyrevernloven av 20.12.1974 nr. 73 § 31.Videre vises til den til enhver tid gjeldende liste over forbudte stoffer og behandlingsformer og de karenstider som er angitt der. Hvis det i biologisk materiale fra hest påvises stoffer som er forbudt ved deltakelse i løp innenfor angitte karenstider, er dette også forbudt om man har forholdt seg innenfor gjeldende frister i B. Karenstidsliste.

Påvises det stoffer i biologisk materiale fra hest, stoffer som er forbudt iht. karenstids- listen, er disse forbudt også om man har forholdt seg innenfor gjeldende frister i

B. Karenstidslisten. Xxxxxxxxxxxx er kun veiledende.

KAPITTEL VII

Banen

187) På galoppbanen skal finnes:

a) sekretariat

b) vektrom

c) garderobe for ryttere

d) avsperret paddock og oppsalingsplass

e) dommertårn

f) voldgiftsrettens tårn og kontor

g) legekontor og veterinærkontor, sykestue og ambulanse, dertil veterinærboks for behandling av skadede hester og for prøvetaking, samt dyretransport til bruk for skadede hester.

188) Distansen måles i to meters avstand fra løpsbanens innerkant.

189) Løpsbanens innerkant skal være tydelig avmerket.

190) Før løpet begynner, vises banen offisielt for deltakerne ved henvendelse til arrangøren. Innen banen vises, skal den være utstukket i henhold til Reglementets bestemmelser. Deretter må ingen forandringer foretas med løpsbanene eller med noen av hindrene, av noen annen enn den som har i oppdrag offisielt å vise banen, og heller ikke av ham uten at samtlige deltakere er informert om dette.

191) Hinder skal være avmerket med rødt merke på høyre side og med hvitt merke på venstre side.

192) Fast del av hekk skal ha en høyde av minimum 75 centimeter, målt perpendikulært på bakken.

193) I hinderløp skal det finnes minimum ett hinder for hver påbegynte 500 meter.

Løpsleder / Den Lavere Voldgiftsrett kan dispensere fra dette hvis baneforholdene skulle tilsi så.

194) Ryttere skal varsles om at en ulykke har skjedd. Ryttere skal i slike tilfeller utvise ekstra aktsomhet ved passering av markert sted. Ved hinderpassering skal rytter sørge for at hinderet springes i god avstand fra det markerte ulykkesstedet.

195) Etter at hinderbanen er stukket ut med flagg, må ingen hindere springes uten tillatelse fra arrangøren.

KAPITTEL VIII

Krav til hest for å delta i løp

203) Det er ikke tillatt å anmelde, forårsake anmeldt, tillate anmeldt eller la starte hest en vet eller burde vite ikke er kvalifisert for deltakelse i løp.

204) Den som i bedragersk hensikt utgir hest for å være annen hest, eller foretar forandringer av hests farge eller kjennetegn eller i hests registreringsbevis, sertifikat, sertifikatgjenpart eller pass, utelukkes for alltid og nektes adgang til alle baneområder.

205) For hests deltakelse i løp kreves at:

a) Hesten er registrert i Norsk Jockeyklubs register, eller tilsvarende godkjent av Den Internasjonale Stambok komiteen. Hinderløp er åpne for hester registrert som tysk varmblod hos Direktorium i Tyskland, og som har startet i offentlige galoppløp åpne for fullblodshester, og for AQPS registrert hos France Galop.

b) Hesten eies/leies av person som kan være hesteier

c) Xxxxxx er i trening hos lisensiert trener

d) Xxxxxx rides av lisensiert rytter

e) Hesteiers farger er registrert

f) Xxxxxx ikke er utelukket fra deltakelse i løp i eller utenfor Norge

g) Hesten iht. reglementet er anmeldt til løpet

h) Xxxxxx forøvrig oppfyller alle betingelser for deltakelse i løpet, som angitt i proposisjonene eller i generelle bestemmelser jfr. pkt. 410

206) Hest kan ikke starte i løp uten å være navngitt.

Navngivning av hest og forandring av hests navn skal meldes skriftlig til Norsk Jockeyklub og offentliggjøres i Kalenderen/løpsprogrammet.

Navnendring er ikke tillatt for starterklært hest eller for hest hvis navn allerede er publisert i løpsprogram i Norge eller i utlandet.

For å unngå registrering av samme hestenavn i de skandinaviske land, er det inngått en skandinavisk overenskomst om at hestenavn først må godkjennes av alle de tre land.

Navn på hester født utenom Skandinavia må først godkjennes av vedkommende lands hovedorganisasjon.

207) Norsk Jockeyklub kan nekte å godkjenne navn.

Søkes samme navn samtidig godkjent for flere hester, avgjør Norsk Jockeyklub prioriteten.

Importert hest som bærer samme navn som hest registrert i Norsk Jockeyklubs register, kan beholde sitt navn med tilføyelse av nasjonalitetsmerke. (Suffix).

208) Hest som er navngitt og registrert i utlandet kan delta i løp i Norge uten å være innført i Norsk Jockeyklubs register. Norsk Jockeyklub skal kreve forelagt identitets- bevis/hestepass.

209) Maiden er hest som aldri har seiret i offentlige løp med pengepremier i eller utenfor Norge. Kvalifisert som maiden i flatløp er hest som ikke har seiret i flatløp, i hekkeløp hest som ikke har seiret i hekkeløp.

210) Ingen hest får starte i mer enn ett løp på en og samme løpsdag.

211) 2-årig hest får ikke starte:

- i løp før 1. juni

- i løp med 3-årige xxxxxx før 1. august

- i løp med 4-årige og eldre hester før 1. september

- i hinderløp

212) Drektig hoppe får ikke starte i løp senere enn 120 dager etter siste bedekningsdato. Xxxxx får ikke starte før tidligst åtte måneder etter følling.

Generelle bestemmelser om løp:

217) Ethvert galoppløp med totalisator, godkjent av Norsk Jockeyklub, skal overvåkes av en voldgiftsrett bestående av minst tre personer.

218) Offentlige løp er flatløp og hekkeløp hvis proposisjoner er offentliggjort i Xxxxxxxxxx eller i tilsvarende publikasjon i utlandet, åpne for hester i trening hos lisensiert trener og ridd av lisensiert rytter.

219) Løpene avvikles normalt på den banetype som er oppgitt i proposisjonen. Arrangøren forbeholder seg retten til å la løpene gå på annen banetype hvis baneforholdene gjør dette nødvendig. Avgjørelsen fattes av en kommisjon bestående av et medlem av Den Lavere Voldgiftsrett, stevneveterinær, løpsleder og en representant for trenerforeningen.

220) Kan anmeldt hest på grunn av veterinærbestemmelse, importforbud eller epidemi ikke komme til start, kan det ikke gjøres økonomiske krav gjeldende overfor Norsk Jockeyklub. Innskudd blir ikke tilbakebetalt.

221) Løp utskrevet for en bestemt dag, kan utsettes eller annulleres hvis forhold arrangøren ikke er herre over skulle tilsi dette. Avgjørelse fattes av løpsleder i samråd med Den Lavere Voldgiftsrett og stevneveterinær.

222) Løp som av Den Lavere Voldgiftsrett erklæres for ugyldig, skal annulleres. Det betales ikke innskudd til eller premier i løp som er erklært ugyldig.

223) Arrangøren kan forandre løpenes innbyrdes rekkefølge på bestemt løpsdag.

224) Hest startes og trenes på arrangørens baneområde på eierens eget ansvar og risiko. Arrangøren eller dennes funksjonærer er ikke ansvarlig for skade på eller for tap av hest på bane eller stallområde, uansett skadens art eller grunn/årsak.

225) Annulleres løp, skal innskudd og gebyrer tilbakebetales, også for hest som tidligere er strøket fra løpet.

Løpsdistanser

229) Løpsdistanser angis i meter.

230) I flatløp skal distansen være minimum 400 m, maksimum 4000 m.

231) I hekkeløp skal distansen være minimum 2400 m, maksimum 4800 m.

232) I løp hvor 2-årige hester deltar, skal distansen være maksimum 2000 m.

233) I hekkeløp hvor 3-årige hester deltar, skal distansen være maksimum 4000 m.

Deling av løp, tvangsstrykning av hester:

238) Dersom det er starterklært et tilstrekkelig antall hester kan arrangørbanen dele løp på starterklæringsdagen. Deling foregår etter poeng. Dersom en trener har to eller flere hester i løpet, skal arrangørbanen fordele disse i to avdelinger i henhold til poeng etter gjeldende bestemmelser. Løp som deles skal behandles som to separate løp etter at fordeling av hester er foretatt. Dersom det er ni eller færre hester i en avdeling skal den åpnes for etteranmeldelse. Poeng og handicap beregnes ut fra samme dato som i den opprinnelige proposisjonen. Ved deling av løp har hester med (F), fortrinnsrett, dog skal de plasseres i den avdeling de poengmessig hører hjemme.

Salgs- og fordringsløp

242) Salgs- og fordringsløp kan avholdes med Norsk Jockeyklubs tillatelse, etter regler fastsatt av Norsk Jockeyklub.

Handicap og vekt

245) For å kunne starte i handicap flatløp må hest ha startet;

- minst tre ganger

- eller vært plassert minst to ganger (premie)

- eller har vunnet løp

Laveste handicap tall er 40.

Hest som er importert fra land hvor det ikke er mulig å fastsette hestens handicaptall, kan starte i eliteløp (xx/xx) med toppvekt. Dog kan eventuell aldersvekt fratrekkes.

246) I handicapløp bestemmer handicapperen den vekt hver enkelt hest skal bære i løpet på grunnlag av hestens tidligere prestasjoner i offentlige løp, med det mål for øyet å utjevne de anmeldte hesters vinnersjanser.

247) Handicapløp inndeles i:

a) Handicap XX / XX Handicappes fra høyeste vekt og nedover. Dersom intet annet er nevnt i proposisjonen er maksimumsvekten i flatløp 65 kg (amatørløp unntatt), og minimumsvekten 52 kg (amatørløp unntatt). I hinderløp og i amatørløp er maksimumsvekten 72 kg og minimumsvekten 58 kg.

b) Handicap hvor vekten er basert på aktuell handicap med tillegg eller fradrag av et i proposisjonen fastlagt antall kilo.

248) I løp hvor maksimums- og minimumsvekt er fastlagt i proposisjonen, er laveste vekt hest kan bære 52 kg (amatørløp 60 kg). For hester som får lavere vekt enn minimumsgrensen, offentliggjøres denne vekt. Hest som kommer inn i løpet etter vektenes offentliggjørelse og som har høyere formtall enn hesten som bærer toppvekt, vil få vekt høyere enn fastsatt toppvekt i henhold til formtall.

249) Det tillegg som eventuelt fastsettes av Norsk Jockeyklub, jfr. pkt. 254, for å regulere vektene oppad i handicap med maksimums-/minimumsvekt fastsatt i proposisjonen, legges til den vekt som er oppgitt i parentes.

250) Hest som ikke har startet minimum to ganger innen en dag før handicapvektene blir offentliggjort, kan anmeldes i handicapløp XX/XX, (løp med handicapbegrensning er unntatt). Hesten bærer automatisk toppvekt til den har fått formtall. Forskjell i aldersvekt skal gjøres gjeldende. For hest som ikke har startet inneværende år, kan tidligere handicap legges til grunn. Utenlandsk hest hvis handicap kan bringes på det

xxxx av oppnevnt handicapper, kan starte i handicapløp. Dersom handicap er ukjent skal den tildeles toppvekt.

251) Maksimumsvekt for 2-årige hester er 60 kg.

252) Vektene offentliggjøres på arrangørbanens nettsider de dager som er fastsatt i proposisjonene.

253) Arrangørbanen forbeholder seg retten til å regulere handicapvektene etter at vektene er offentliggjort:

a) Oppad med inntil 5 kg i handicap XX/XX.

b) Oppad og nedad med inntil 5 kg i handicapløp hvor vekten er basert på aktuell handicap med tillegg eller fradrag av et i proposisjonen fastlagt antall kilo.

254) Er intet annet nevnt i proposisjonene, faller alle tillegg og lettelser bort i handicap unntatt rytters vektlettelse. Rytters vektlettelse gjøres også gjeldende utover løpets minimums- vekt.

Proposisjoner

259) Proposisjoner må være godkjent av Norsk Jockeyklub og skal offentliggjøres på arrangørbanens nettsider.

260) Proposisjoner for løp skal inneholde:

a) sted og dag for løpet

b) løpets navn

c) premiesum og eventuell ærespremie

d) løpets art, distanse og banetype

e) kvalifikasjoner for deltakelse

f) vektbestemmelser

g) eventuelle salgs- og fordringsbestemmelser

h) innskudd og bestemmelser om strykning til løp

i) premiesummens fordeling, hvis den er annerledes enn angitt i generelle bestemmelser

j) anmeldelsesfrist

k) tidspunkt for offentliggjørelse av handicapvekter

l) starterklæringsfrist

m) obligatorisk parade

261) Ufullstendige proposisjoner er ugyldige inntil de blir beriktiget.

262) Før anmeldelsesfristens utløp, kan arrangørbanen annullere løp eller foreta forandring i proposisjonene.

263) Hvis det er tvil om fortolkning av proposisjoner, avgjøres spørsmålet av Norsk Jockeyklubs administrasjon.

264) Et intet annet bestemt i proposisjonene, gjelder for hests kvalifikasjoner og beregning av vekt at:

a) for flatløp teller ikke resultater oppnådd i hekkeløp og/eller i steeplechase

b) for hekkeløp teller ikke resultater oppnådd i flatløp og/eller steeplechase

265) Er intet annet bestemt i proposisjonene, forfaller innskudd med terminer ved anmeldelsen, resten ved starterklæring. Beløpet belastes hesteierens konto hos arrangørbanen.

266) Skal innskudd betales i to eller i flere terminer, opprettholdes anmeldt hest med mindre hesten skriftlig strykes fra løpet innen følgende termin skal betales. Debiterte

terminer blir ikke tilbakebetalt.

Forlengelse av anmeldelsesfrist og annullering av løp

270) Arrangørbanen kan:

a) Dersom det ikke er anmeldt et tilfredsstillende antall hester, kan arrangørbanen forlenge anmeldelsesfristen og/eller annullere løpet ved den forlengede anmeldelsesfristens utløp. Anmeldelsesfristen kan forlenges frem til starterklæring.

For hovedløp gjelder dessuten spesielle bestemmelser som offentliggjøres i forbindelse med proposisjoner for hovedløp.

b) Forlenges anmeldelsesfristen, må allerede anmeldt hest betale innskudd og forfalte terminer, selv om den strykes fra løpet innen den forlengede anmeldelsesfristens utløp.

271) Xxxxxxxxxx løp ved starterklæringsfristens utløp kan hest som er starterklært i løpet, forutsatt at den ellers er kvalifisert, anmeldes- og starterklæres senest 1 time etter starterklæringsfristens utløp, i andre ordinære løp (ikke hovedløp) som starterklæres samme dag, så fremt dette ikke utelukker hester som er rettidig anmeldt til løpet.

Anmeldelse og strykning

275) Anmeldelse til og strykning fra løp sendes arrangørbanen på e-post, undertegnet av hesteieren eller hans fullmektig.

Alle som anmelder hester, underkaster seg reglementets utfyllende og generelle bestemmelser og godtar ved anmeldelsen alle betingelser i proposisjonene. Jfr. generelle bestemmelser.

276) Ved anmeldelse til løp må hest være registrert i Norsk Jockeyklubs register eller i tilsvarende utenlandsk register eller stambok.

277) Anmeldelses- og etteranmeldelsesfristen utløper på de dager og til den tid som fastsettes i generelle bestemmelser eller er angitt i proposisjonene. Dersom frister blir endret skal dette offentliggjøres.

278) Anmeldelser til løp offentliggjøres på Øvrevoll Galopps nettsider.

279) Fremgår det ikke utvetydig av anmeldelsen hvilken hest og til hvilke løp anmeldelsen gjelder, kan Norsk Jockeyklub nekte å godta den.

280) Arrangørbanen kan godta for sent innkommet anmeldelse til eller strykning fra løp hvis anmelderen kan dokumentere at anmeldelsen eller strykningen var sendt innen de oppgitte frister.

281) Anmeldelse til og strykning fra løp er gjeldende, selv om anmelderen dør. Alle rettigheter og forpliktelser overføres til avdødes arving eller til ny eier.

282) Anmelder hefter for innskudd, også for feilanmeldt hest.

283) Norsk Jockeyklub er behjelpelig med, men påtar seg intet ansvar ved formidling av anmeldelser/strykninger til løp i utlandet. Anmeldelsen må være mottatt av Øvrevoll Galopp senest en virkedag før anmeldelsesfristen går ut.

Vektbestemmelser

289) Vekt hest skal bære i løp beregnes i hele og halve kilo.

290) Norsk Jockeyklubs aldersvekttabell legges til grunn for beregning av vekt ved utskrivning av proposisjoner.

291) I løp bærer hoppe 1.5 kilo mindre vekt enn hingst og vallak. Dette gjelder ikke i handicapløp.

Beregning av innredne beløp

295) Ved beregning av innredne beløp i Norge regnes med brutto innredne penger i offentlige løp.

296) Ved beregning av innredne beløp i utlandet regnes brutto innredne penger i offentlige løp omregnet til norske kroner i henhold til kurser fastsatt av Norsk Jockeyklub i henhold til Den Internasjonale valutatabell for hvert år.

297) For vektberegning i aldersvektløp regnes seier og innredne penger frem til starterklæring.

Vektlettelse for ryttere

300) Vektlettelse er den vektfordel (mindre vekt) reglementet fastsetter for rytter. Vektlettelse for rytter kan ikke gjøres gjeldende i hovedløp jfr. «Generelle bestemmelser» pkt. 5.

301) Proposisjonene kan inneholde bestemmelse om at vektlettelser ikke kan gjøres gjeldende.

302) Vektlettelsestabell. (Se vedlegg).

303) Vektlettelsen gjelder til og med siste løp rytter er starterklært til.

304) Ved beregning av vektlettelse regnes seier i alle offentlige flatløp, uansett løpets art. For hinderløp regnes kun seier i offentlige hekkeløp.

Engasjement

308) Engasjement er anmeldelse som er gjort og innskudd som er betalt for hest.

309) Ved salg plikter selger å meddele kjøperen status for hestens fremtidige løpsengasjement på overtagelsestidspunktet i avtalen.

a) Selger er økonomisk ansvarlig for dekning av alle forfalte terminer på salgsdatoen både i utland og innland. Xxxxxx hefter også for fremtidige terminer etter salgsdatoen med mindre:

kjøper i avtalen forplikter seg til å overta de fremtidige terminvise betalinger for engasjementene eller

selger trekker hesten fra de inngåtte engasjement gjennom meddelelse om dette til arrangøren.

b) Det er partenes eget ansvar å påse at avtalte engasjement opprettholdes eller trekkes og uten ansvar for Norsk Jockeyklub / arrangørbanen.

310) Ved salg av hest med engasjement, plikter selger å betale innskudd og terminer som forfaller inntil salgsøyeblikket.

311) Kjøper overtar retten til å delta med hesten i løp hvortil den er anmeldt og opprettholdt, og plikter å betale innskudd og terminer som forfaller til betaling etter salgsøyeblikket hvis hesten ikke strykes fra sine engasjement.

312) Ved salg av hest uten engasjement, plikter selger å betale innskudd og terminer som er forfalt til betaling inntil salgsøyeblikket samt å stryke hesten fra dens engasjement. Xxxxxx ikke selger for å stryke hest som er solgt uten engasjement, plikter han/hun å betale også innskudd og terminer som forfaller til betaling etter salgsøyeblikket.

313) Ved salg av hest med spesielt nevnte engasjement overføres bare disse med hesten.

314) Er intet annet angitt i salgs- eller leieerklæringer, betraktes hest som solgt eller bortleid med engasjement.

Starterklæring

318) Starterklæring fra hesteier eller dennes fullmektig, skal være mottatt av arrangøren iht. de generelle bestemmelser for vanlige løp og hovedløp. Det må oppgis dato for hestens siste start og på hvilke bane denne har funnet sted. Rytter skal være oppgitt ved starterklæring.

319) Xxxxxxxx, trener eller den som starterklærer hest har ansvar for at hesten er kvalifisert for deltakelse i løpet, og at riktig vekt er oppgitt i starterklæringen.

320) I starterklæringen skal oppgis:

a) hvilken hest som skal starte i løp

b) hvilket løp hesten skal starte i

c) vekt hesten skal bære i henhold til proposisjonen eller offentliggjort handicap

d) dersom hest har startet i utlandet i siste start og/eller er starterklært til løp på annen bane/land i perioden frem til det starterklærte løpets avholdelse, skal dette oppgis ved starterklæring

e) rytter med eventuell lettelse, eventuelt overvekt

f) eventuell bruk av blinkers, sideskinn eller fleksibel blinkers, jfr. pkt. 369.

321) Etter at starterklæring er avgitt kan en ikke skifte rytter med mindre det skyldes sykdom eller andre forhold hesteier eller rytter ikke har vært herre over.

322) Fremgår det ikke utvetydig av starterklæringen hvilken hest og hvilket løp den omfatter, kan arrangørbanen nekte å godta den.

323) Norsk Jockeyklub er behjelpelig med, men påtar seg intet ansvar ved, formidling av starterklæringer til løp i utlandet.

324)

a) Starterklært hest kan ikke strykes fra løp med mindre strykningen skyldes en uforutsett hendelse som hindrer hesten i å starte, som halthet, skade, sykdom eller

banens beskaffenhet. Veterinærattest kan kreves jfr. «Generelle bestemmelser» pkt. 17.

Slik strykning skal omgående meldes til arrangørbanen, senest innen kl. 09.30 på dager med stevnestart kl.15.00 eller tidligere og innen kl. 11.30 på dager med stevnestart kl.16.00 eller senere

b) Dersom hest strykes til starterklært løp, skal hesten også strykes i de løp den er starterklært til på alle skandinaviske baner. Dette gjelder også ved strykning pga. baneforhold. Jfr. ^Generelle bestemmelser» pkt 17.

325) Innskudd blir ikke tilbakebetalt for starterklært hest som ikke kommer til start.

326) Arrangøren kan i generelle bestemmelser fastsette strykningsavgift etter nærmere retningslinjer.

Løpsprogram

331) Arrangørbanen skal for hver løpsdag utgi løpsprogram.

332) Løpsprogrammet skal inneholde:

a) Navn på arrangørbanens viktigste tillitsmenn og funksjonærer.

b) For hvert løp, ca. starttid, løpets navn, premiesum, art, distanse og banetype, proposisjonen og navn på de starterklærte hester.

c) For hver hest, programnummer, startspor, farge kjønn, avstamming og alder, eierens navn og registrerte farger, oppdretterens navn hvis hesten er norskfødt, vekten i henhold til proposisjonen.

333) Arrangørbanen kan ikke gjøres økonomisk ansvarlig for mulige feil i programmet.

Løpsprotokoll

337) Arrangørbanen skal føre løpsprotokoll.

338) Løpsprotokollen skal inneholde:

a) Navn på de personer som har fungert i Den Lavere Voldgiftsrett, dommer, starter og handicapper samt løpsleder.

b) Opplysninger om banens beskaffenhet og totalisatoromsetning, fordelt på vinnerspill og annet spill.

c) For hvert løp; løpets navn, premiesum, art og distanse, proposisjonen, navn på de hester som startet i løpet, i rekkefølge som anført i løpsprogrammet og med de data som nevnt i pkt. 332 b, c med rytters eventuelle vektlettelse og den vekt hver enkelt hest bar i løpet, dommerens avgjørelse av hestens rekkefølge i mål, med rapport om deres innbyrdes avstand ved målpasseringen, starterens rapport, løpets tid, totalisatorodds, eventuelle inntrufne hendelser under løpet.

Vekt

342) Hest som deltar i galoppløp skal bære vekt som bestemt i proposisjonene eller beregnet av handicapperen med tillegg og vektlettelser som bestemt i reglementet. Jfr. pkt. 461.

343) Xxxxxx plikter å gi melding hvis den vekt hesten skal bære ikke stemmer overens med den vekt som er oppgitt i løpsprogrammet.

344) Ved ut- og innveiing skal følgende utstyr ikke medregnes i rytterens vekt:

⮚ Bandasjer

⮚ Stryksokker o.l.

⮚ Nummerdekken

⮚ Blinkers

⮚ Hodelag

⮚ Flisblinkers

⮚ Ørebeskytter

⮚ Fortøy

⮚ Martingal

⮚ Munnkurv

⮚ Hjelm

⮚ Pisk

⮚ Sikkerhetsvest

⮚ Briller

⮚ Hansker

Vektsjefen

349) Vektsjefen skal:

a) kontrollere at vekten fungerer riktig.

b) kontrollere utveiingen og meddele Den Lavere Voldgiftsrett eventuelle endringer i rytters programvekt.

c) tildele rytterne nummerdekken i henhold til løpsprogrammet

d) kontrollere innveiingen og meddele Den Lavere Voldgiftsrett hvis rytter veier inn med feil vekt.

Løpets vinner kan veies inn av Den Lavere Voldgiftsrett. Jfr. pkt. 487h.

Legen

353) Arrangørbanens offisielle lege skal være tilstede på banen 45 minutter før det tidspunkt som er oppgitt i programmet som start for dagens første løp, og forbli på banen til

10 minutter etter målpassering i dagens siste løp.

354) Stevnelegen skal utestenge rytter ved mistanke om fysisk skade eller psykisk ubalanse eller at rytter på annen måte ikke virker skikket til å ri løp. Dette gjelder for resten av løpsdagen. Nekter rytteren medisinsk undersøkelse, skal vedkommende utestenges, jfr. pkt. 133, 484n.

Legen rapporterer til Den Lavere Voldgiftsrett som foretar rytterbytte.

Veterinæren

357) Stevnets veterinær skal være tilstede på banen 1 time og 45 minutter før det tidspunkt som er oppgitt i programmet som start for dagens første løp. Forøvrig henvises det til den til enhver tid gjeldende instruks for stevneveterinær, fastsatt av Landbruks- departementet.

KAPITTEL IX

Utveiing

361) Rytter som skal ri løp, plikter å ha veid ut senest 30 minutter før det løp vedkommende skal ri. Umiddelbart før oppsaling, skal treneren kontrollere at rytters vekt med sadel og utstyr er korrekt. Den Lavere Voldgiftsrett kan tillate at rytter som erstatter skadet rytter, veier ut etter fastsatt frist.

Trener som engasjerer utenlandsk rytter til spesielle løp, er ansvarlig for at rytteren kan ri den vekt han starterklæres med

362) Vekten åpnes senest 60 minutter før det tidspunkt som er oppgitt i programmet som start for dagens første løp.

363) Dersom starterklært rytter veier ut med mer enn 1kg overvekt, skal rytterbytte foretas med mindre Den Lavere Voldgiftsrett i samråd med løpsleder gir særskilt tillatelse til å ri med slik overvekt.

364) Hvis rytterbytte må foretas etter at løpsprogrammet er utgitt, skal ny rytter om mulig kunne ri den vekten som hesten er starterklært med.

Ny rytter, fortrinnsvis med samme lisenstype og samme antall seire, skal godkjennes av Norsk Jockeyklubs direktør eller sportsjef.

Ved rytterbytte mellom rytter med vektlettelse og rytter uten vektlettelse, samt mellom ryttere med forskjellig vektlettelse, skal vekten korrigeres.

For hest starterklært med overvekt kan ikke vekten senkes ved rytterbytte. Dersom rytterbytte skjer fra en time før stevnestart, skal byttet godkjennes av Den Lavere Voldgiftsrett.

Rytterbytte som fører til mere enn 1kg overvekt i forhold til den starterklærte ridevekten kan gjøres senest innen kl. 16.00 dagen før løpsdagen. Endringen skal bekjentgjøres.

Hjelpemidler i løp

369) Blinkers, sideskinn eller fleksibel blinkers er tillatt for å hindre hesten i å se tilbake eller til siden. Bruk av disse tre hjelpemidlene skal meddeles arrangørbanen samtidig med starterklæring for vedkommende løp. Dette skal bekjentgjøres. Hjelpemidler som medfører begrensning i hestens synsfelt til siden eller bakover under hele eller deler av løpet er å betrakte som blinkers, sideskinn eller fleksible blinkers.

Blinkers, sideskinn eller fleksibel blinkers skal bæres av hesten i paddocken.

370) Bruk av ørepropper er tillatt under forutsetning av at disse er festet til hodelaget. Øreproppene skal være festet til hodelaget under hele løpet.

371) Det er forbudt å bruke hestesko med grev eller lignende i tåen. I draktene tillates kun block heels. Kun Victory sko type "outer rim" tillates brukt som levert. Dersom aluminiumsko ikke anvendes, skal dette meddeles løpsarrangøren på løpsdagen. Ukedager senest kl. 12.00, lørdager og søndager senest kl. 10.00.

For å starte i gressløp må hest ha sko på alle ben.

372) Pisk kan kun medtas i løp for 2-åringer og i hinderløp.

373) Kun støtsabsorberende pisk (cushion whip) på maksimum 70 cm og 160 gram kan benyttes. Piskens ene ende på minimum 17cm skal være myk og foret/vattert og skal kunne trykkes sammen minst 6mm. Pisken skal være av mørk farge. Piskens tykkelse skal ikke være under 1 cm i diameter. Man kan ikke gjøre endringer på godkjent pisk, bortsett fra håndtaket.

374) Under løp skal rytteren ri med begge hender på tøylene. Bruk av tøylen som pisk er forbudt og vil bli straffet. Brudd på denne bestemmelsen kan medføre diskvalifikasjon av hesten og straff for rytteren.

375) For å avverge en farlig situasjon som er i ferd med å inntreffe, kan pisk nyttes.

376) Fra 200 m merke før målpassering og inntil mål er passert, har rytteren ikke lov til å skifte pisken fra en hånd til den andre. På denne strekningen må pisken alltid holdes i samme hånd. Unntak fra dette er for å avverge en farlig situasjon. Brudd på denne bestemmelsen kan medføre diskvalifikasjon av hesten og straff for rytteren.

377) Andre hjelpemidler enn de forannevnte tillates ikke brukt uten å være godkjent av Den Lavere Voldgiftsrett.

Saling

380) Oppsalingsplass og paddock er forbeholdt hester som skal starte samme løpsdag.

381) Hest skal bære nummerdekken så programnummer er godt synlig fra begge sider.

382) Paddocksjefen skal inspisere alle startende ekvipasjer foran hvert løp, og straks melde eventuelle brudd på reglementet til Den Lavere Voldgiftsrett.

383) Adgang til oppsadlingsplass har bare arrangørbanens tillitsmenn, samt trenere og ryttere av xxxxxx som skal starte samme løpsdag.

For andre personer kreves tillatelse fra arrangørbanens direktør.

Uvedkommende som nekter å forlate oppsadlingsplass, skal rapporteres til direktør.

384) Det er forbudt å overlate noe slags arbeid med hest til løp for person under 15 år. jfr. pkt. 124b, med unntak for ponniløp.

Oppsitting, parade og ridning til start

388) Etter beskjed fra løpslederen skal paddocksjefen gi signal til oppsitting og utridning til startsted, løpsbane. Rytter må ha bena i stigbøylene under ridning til startstedet. Dette gjelder også etter målpassering og under ridning til avsalinsplass.

389) I de hovedløp parade er bestemt, rider rytterne til startstedet etter anvisning fra paddocksjef.

Hvis bare en hest kommer til start, skal hest og rytter på vanlig måte presenteres i paddocken og deretter gjennomføre en kort galopp forbi mål. Løpslederen kan dispensere fra denne bestemmelsen.

390) Etter søknad fra trener kan Den Lavere Voldgiftsrett tillate at hest leies til start. Fritak kan dog ikke gis i løp hvor parade er obligatorisk.

391) Etter utridning fra paddocken til ekvipasjen kommer under starterens ordre, er den underlagt løpsleders ansvar jfr. pkt. 399.

Start

396) Startmaskin brukes i samtlige flatløp hvis intet annet er angitt i proposisjonene. Hvis det starter flere hester enn arrangørbanen disponerer startbokser til, eller hvis banens bredde eller beskaffenhet ikke tillater transport av startboksen, kan Løpsleder beslutte at det skal startes med flagg.

397) Hest som har trukket laveste startspor, plasseres nærmest løpsbanens innerkant.

398) Rytter får ikke uten etter starterens anvisning innta annet startspor enn det han har fått ved loddtrekning.

399) Hest er under starterens ordre når løpslederen har gitt meddelelse herom.

400) Er starteren i tvil om en hest bør starte, skal han/hun straks underrette løpslederen. Løpslederen avgjør så spørsmålet i samråd med Den Lavere Voldgiftsrett og stevnets veterinær.

401) Ved flaggstart kan starteren tillate at rytter ved starten får hjelp av medhjelper som leier hesten. Starteren kan stille hest bak eller utenfor de øvrige hester hvis den viser seg uregjerlig. Medhjelper får ikke medbringe pisk eller lignende hjelpemidler.

402) I løp startet med xxxxx skal rytter ikke:

a) sette sin hest i trav eller i galopp uten etter starterens ordre

b) uten gyldig grunn vende sin hest bort fra startretningen

c) ri forbi starteren før denne har gitt tegn til start

d) forsøke å bli etter i starten

e) forsøke å forstyrre sine konkurrenter i starten

f) forsøke å få sine konkurrenter til å tro at gyldig start er ugyldig I løp startet fra startmaskin skal rytter ikke:

a) forsøke å fremtvinge eller forsinke start og skal være klar til å ri når siste hest lastes inn

b) nekte å starte når boksdørene går opp for en regulær start

c) forsøke å bli etter i starten

d) forsøke å forstyrre sine konkurrenter i starten

e) forsøke å få sine konkurrenter til å tro at gyldig start er ugyldig Rytter skal ved start adlyde enhver ordre gitt av starteren.

403) Start kan ikke finne sted før etter tegn fra løpslederen. Løpsleder kan tilbakekalle gitt tegn til at start kan skje.

404) Starteren kan la starten gå uten å ta hensyn til hest eller rytter som:

a) ikke har innfunnet seg på startstedet innen 5 minutter etter at det er gitt tegn til at start kan skje

b) forsinker starten ved ustyrlighet eller på grunn av rytterens manglende dyktighet

405) På startstedet skal hestene volte i nummerorden. Når løpsleder har gitt starttillatelse skjer innlasting av hester ifølge starterens anvisninger. Fordørene skal være lukket, men starteren kan dog tillate at fordør er oppe dersom hest må leies inn. Starteren kan uansett programnummer henvise vanskelig hest til en annen boks dersom det er andre tilgjengelig.

406) Starteren skal ha en assistent med kontrollflagg på løpsbanen ca. 200 m foran startstedet. Alternativt anvendes et lys og/eller lydsignal.

407) Start med startmaskin foregår ved at de bakre dører stenges etter at hestene har kommet på plass i sine respektive bokser, og at starteren deretter gir tegn til start ved at han åpner fordørene.

408) Gyldig start foregår ved at starteren senker startflagget og at assistenten forholder seg passiv.

409) I startøyeblikket får ingen uvedkommende person oppholde seg i tilknytning til startmaskinen uten starters godkjenning. Det er ikke tillatt å oppholde seg bak eller foran startmaskinen uten å være iført hjelm.

410) Hest som starter for første gang må være godkjent i startboks. Hesten skal være godkjent før starterklæring og godkjennelsen skal være stemplet i passet.

Brudd på denne bestemmelsen betyr at hesten blir nektet start.

I spesielle tilfeller kan Den Lavere Voldgiftsrett kreve at hest skal starte i kvalifiseringsløp og gjennomføre med godkjent resultat før den igjen kan starterklæres i ordinære løp.

I kvalifiseringsløp gjelder samme regler som i øvrige løp. Løpet rides av profesjonelle ryttere og amatørryttere som tilfredsstiller kravene til å ri i profesjonelle løp.

Jfr. generelle bestemmelser vedrørende vanlig løp, pkt. 18.

Hest som flere ganger har vist dårlige prestasjoner eller adferd, kan Den Lavere Voldgiftsrett bl.a. av dyrevernmessige årsaker gi startforbud i totalisatorløp i 1 mnd. Viser hesten fortsatt ikke forbedring kan Den Lavere Voldgiftsrett nekte hesten å starte i ytterligere 2 mnd. Hvis hesten deretter ikke viser noen tegn til forbedring kan Den Lavere Voldgiftsrett utelukke hesten for alltid fra totalisatorløp.

411) På starters kommando skal hestene gå inn i startboks med fordørene lukket. Innlasting skjer etter nummerrekkefølge (1-3-5 osv.) eller (2-4-6 osv.) Fordøren kan åpnes dersom hest skal rygges inn eller den blir urolig etter innlasting. Starter kan bestemme at hester som er vanskelig å laste, skal lastes først. Hest som vegrer

å gå inn i startboks ved første forsøk kan blendes.

Det er starteren som med endelig virkning avgjør når en hest skal bortvises fra startstedet. Hest med blendkappe skal normalt ikke lastes uten at rytter sitter på.

412) Hest som etter starters mening er vanskelig å laste eller er en fare for seg selv, rytter eller startboksmannskap kan henvises av starter til startbokstrening. Hesten skal ikke starte i løp før den igjen er godkjent.

Trener av hest som bortvises fra startstedet tildeles en advarsel. Før bortvist hest igjen kan starte, skal den godkjennes av offisiell starter.

Hvis samme hest senere i samme sesong må bortvises fra startstedet, kan Den Lavere Voldgiftsrett ilegge hestens trener en bot og det skal nedlegges startforbud for hesten.

Når startforbud er nedlagt må hesten starte i prøveløp med startboks og godkjennes av starter før den igjen kan starte i ordinært løp.

413) Starteren kan erklære starten ugyldig og tilbakekalle hestene hvis boksdørene:

a) ikke fungerer riktig,

b) åpnes for å hindre en ulykke

c) åpnes utilsiktet.

Assistenten skal markere starterens beslutning.

414) Hvis det viser seg at startmaskinen ikke fungerer riktig eller av en annen grunn etter løpslederens eller starterens mening ikke kan brukes, skal det alternativt startes med flagg. Det samme gjelder hvis antall startende hester er større enn det disponible antall startbokser, jfr. pkt. 396.

415) Hvis det er for mange vanskelige hester i feltet, kan starteren annullere bruk av startmaskin og starte feltet med flagg. Dette må kun gjøres i nødstilfelle. Trener av de hester som har forårsaket at start fra startmaskin ikke kan gjennomføres, kan straffes.

416) Starterens avgjørelse om starts gyldighet er endelig.

417) Starteren kan tilbakekalle flaggstart som ugyldig hvis:

a) startflagget ble senket uten at det var hensikten å la starten gå,

b) hest befant seg på feil side av startflagget da dette ble senket.

418) Ugyldig start tilbakekalles ved at starteren løfter startflagget og evt. bruker sirene som tegn til sin assistent om straks å markere omstart.

419) Hest regnes for å ha startet når starteren har godkjent start som gyldig.

420) Starteren skal snarest mulig etter hvert løp melde til Den Lavere Voldgiftsrett hvis en hest har blitt etter i starten og angi antall tapte lengder.

421) Starteren skal rapportere til Den Lavere Voldgiftsrett rytter som viser utilbørlig opptreden i starten eller som nekter å følge starterens anvisninger eller ordre.

422) Det er ikke tillatt å skifte spor etter start dersom sporskiftet medfører sjenering av konkurrenter.

KAPITTEL X

Løpet

424) Hest som starter i løp skal rides for å vinne / oppnå best mulig plassering.

425) Hvis bare en hest kommer til start, får eieren utbetalt 1. premien etter at hest og rytter på vanlig måte er presentert i paddocken og deretter har gjennomført en kort galopp forbi mål. Arrangørbanens direktør kan dispensere fra denne bestemmelsen.

426) Rytter må ikke uten gyldig grunn bryte løpet eller stanse sin hest.

427) Rytter skal ri slik at øvrige hester og ryttere ikke sjeneres.

428) Hest kan diskvalifiseres helt eller til fordel for den eller de hester som har blitt sjenert hvis:

a) den krysser annen hests bane på en slik måte at denne hest eller annen hest hindres i sin aksjon,

b) den trenger eller på annen måte grovt sjenerer annen hest,

c) dens rytter sjenerer en annen rytter eller dennes hest.

Rytter eller hest som forårsaker en sjenering og som dømmes foran den sjenerte ekvipasjen i mål, skal kun diskvalifiseres dersom det er åpenbart at ekvipasjen grunnet sjeneringen har kommet foran den sjenerte ekvipasjen i mål.

Finner Den Lavere Voldgiftsrett at rytter ved sin disposisjon i løp forårsaker en åpenbar farlig situasjon, kan DLV foreta en diskvalifikasjon.

429) Er krysning, trengning eller annen sjenering forårsaket av tredje hest eller

dennes rytter, kan denne hest diskvalifiseres, selv om hesten ikke selv har krysset, trengt eller kommet i berøring med den sjenerte hest eller dennes rytter, jfr. pkt. 471f.

430) Hest skal diskvalifiseres hvis den:

a) ikke passerer samtlige hindere i fastsatt rekkefølge,

b) ikke ris den oppgitte banen.

431) Hvis stang, signalflagg eller rail som avmerker løpsbanen rives over ende og ikke reises igjen, gjelder det opprinnelige sted hvor stangen, signalflagget eller railen sto som bestemmende for løpsbanens avmerking. Det sted hvor stangen, signalflagget eller railen sto skal passeres som om den sto på plass.

Ingen hest skal diskvalifiseres for ikke å ha holdt riktig bane på dette sted, med mindre Den Lavere Voldgiftsrett finner at hesten derved fikk en fordel fremfor hester som holdt riktig bane.

432) Hvis en hest faller under løpet og/eller rytter faller av den samme hesten underveis i løpet, eller hvis rytter blir adskilt fra sin hest under et løp, er det ikke tillatt å sitte opp igjen for å fullføre løpet.

Fall av hest anses å ha funnet sted når rytter har hatt kontakt med bakken.

Målpassering

437) Dommeren avgjør i hvilken rekkefølge hestene passerte mål.

438) Dommeren skal snarest mulig underrette løpslederen om rekkefølgen i mål.

439) Dommeren skal under løp oppholde seg på den for ham reserverte plass ved mål.

440) Dersom det ikke med sikkerhet kan avgjøres i hvilken rekkefølge de tre første hester passerte mål, kan Den Lavere Voldgiftsrett erklære løpet for ugyldig.

441) Den hest hvis hode når mållinjen først, skal plasseres som førstehest, neste hest som annenhest osv. I løp hvor det i mål skiller mindre enn 1/2 lengde mellom vinneren og plasserte hester, skal dommeren konsultere målfotoet før løpets resultat offentliggjøres. I slike tilfeller skal dommeren sørge for at kopi av målfotoet snarest settes opp på oppslagstavlene. Om målfoto pga. teknisk svikt ikke foreligger, skal måldommer sørge for at målfoto offentliggjøres i banens informasjonssystem.

442) Passerer to eller flere hester etter dommerens skjønn likt over mål, dømmes dødt løp.

443) Når rekkefølgen i mål er avgjort, skal måldommer rapportere rekkefølgen i mål til løpsleder.

444) Diskvalifiseres den hest som passerer mål først, tildeles annenhesten førstepremien, tredjehesten annenpremien osv. såfremt den hest som passerte mål først ikke bare er diskvalifisert fra en bestemt premie.

Ved diskvalifikasjon av hest fra øvrige premier er fremgangsmåten den samme.

445) Dersom dopingprøve er tatt av hest, utbetales ikke løpspremie eller trener / rytterprosenter før resultatet av dopingprøven foreligger.

(Se forøvrig dopingbestemmelser).

446) Ved dødt løp mellom to eller flere hester fordeles premiene slik:

a) ved dødt løp om seier mellom to hester deles summen av første- og annenpremien.

b) ved dødt løp om seier mellom tre eller flere hester deles summen av første- annen og tredjepremie, osv.

c) ved dødt løp om plasspremier deles plasspremiesummene etter samme prinsipp som for a) og b).

Ved dødt løp om ærespremie foretas loddtrekning av Norsk Jockeyklubs direktør. Ved dødt løp om vandrepokal tilfaller en aksje til hver av eierne av de seirende hester.

Innveiing

450) Etter avsluttet løp skal rytterne straks og uten unødvendig opphold ri med bena i bøylene til:

a) vinneren til banens spesielle vinnerpaddock,

b) annen- og tredjehesten til spesielt markerte plasser,

c) øvrige til stallområdet.

På de nevnte avsperrede områder skal avsitting og avsaling finne sted, hvoretter rytterne straks skal begi seg til vektrommet for å la seg veie inn.

451) Dersom rytter unnlater å veie inn etter løp skal hesten diskvalifiseres. Dette skal dog ikke skje dersom Den Lavere Voldgiftsrett er av den mening at rytter pga. sykdom, skade eller andre ekstraordinære årsaker ikke kunne veie inn, og under forutsetning av at rytter har veid ut med korrekt vekt, og at Den Lavere Voldgiftsrett ikke har noen grunn til å tro at hesten har båret feil vekt.

452) Rytter skal sitte av hest som er blitt skadet eller er åpenbart halt og leie hesten til avsalingsplassen.

453) Bortsett fra ved overrekkelse av ærespremie, må ikke rytter før innveiingen har funnet sted komme i berøring med andre personer eller andre gjenstander enn sin hest, salutstyr og hodelag på en måte som gjør at det kan reises tvil om at ridevekten har vært korrekt.

454) Viser det seg ved innveiing at rytter har ridd med undervekt, kan hesten diskvalifiseres eller fratas den oppnådde premie og tildeles en lavere premie hvis det er tydelig at den ville oppnådd minst denne plassering, jfr. pkt. 470. Overstiger undervekten 1 kilo, skal hesten diskvalifiseres.

Eventuell undervekt eller overvekt ved innveiing skal medføre straff. Ved gjentatte overvektforseelser kan DLV pålegge rytter å sette opp sin ridevekt.

Protest

458) Rett til å nedlegge protest har:

a) Før løpet, for hest som er opprettholdt i løpet, hesteier, trener, samt stedfortreder for disse med skriftlig fullmakt. Videre arrangørbanens direktør og Den Lavere Voldgiftsrett.

b) Etter løpet, for hest som har deltatt i løpet, trener samt stedfortreder for denne med skriftlig fullmakt.

Den Lavere Voldgiftsrett kan ta opp saker på eget initiativ.

459) Protest skal være skriftlig på fastsatt skjema, begrunnet og underskrevet av trener eller dennes stedfortreder på løpsdagen. Protestgebyret blir belastet trener/eiers konto.

460) Protest som gjelder alle hendelser på løpsbanen mens løpene blir avholdt og som angår disse, rettes til Den Lavere Voldgiftsrett. Protestfristen utløper 5 minutter etter at vinneren har passert mål.

461) Protest som gjelder hesteiers, treners, rytters eller hests kvalifikasjon eller beregnet vekt, samt fortolkning av reglementet, utfyllende og generelle bestemmelser eller av proposisjoner, rettes til Norsk Jockeyklubs direktør senest innen kl. 12. dagen før løpsdag, med begrunnelse for hva protesten bygger på. Jfr. pkt. 342.

Den Lavere Voldgiftsrett kan ta opp til vurdering ovennevnte saker uavhengig av den fastsatte tidsfrist.

462) Blir protest innlevert til Den Lavere Voldgiftsrett på en løpsdag eller Den Lavere Voldgiftsrett på eget initiativ tar opp en sak som kan føre til diskvalifikasjon, skal Den Lavere Voldgiftsrett umiddelbart gi beskjed til løpsleder, banespeaker og måldommer.

463) Med Den Lavere Voldgiftsretts tillatelse kan nedlagt protest trekkes tilbake. Protest som blir trukket tilbake kan ikke nedlegges på nytt.

464) Tas protest tilfølge, og har den som derved frakjennes pengepremie og/eller ærespremie allerede fått utlevert denne, plikter vedkommende å tilbakebetale premie- beløpet. Mottatt ærespremie skal, etter at vedkommende er anmodet om det, senest innen to uker levere ærespremien tilbake.

Kan ikke ærespremien leveres tilbake, skal arrangørbanens tap erstattes av den som har mottatt ærespremien.

465) Protest- eller ankegebyr skal tilbakebetales hvis protesten eller anken tas til følge eller trekkes tilbake.

Diskvalifikasjon

469) Diskvalifikasjon kan gjelde:

a) diskvalifikasjon fra premie

b) diskvalifikasjon fra premie og fra totalisatorspill

470) Den Lavere Voldgiftsrett kan frata en hest den oppnådde premie og tildele den en lavere premie hvis det er tydelig at den ville oppnådd minst denne plasseringen.

471) Diskvalifikasjon kan etter nedlagt protest skje:

a) hvis hesten ikke er kvalifisert for deltakelse i løpet.

b) hvis hesteieren ikke beviser at han har eier- eller disposisjonsrett til hesten, jfr. pkt. 60a, 61.

c) hvis rytteren uten tillatelse fra Den Lavere Voldgiftsrett unnlater å veie inn etter løpet, jfr. pkt. 450.

d) hvis rytteren før innveiing bevisst kommer i berøring med andre personer eller med andre gjenstander enn sin hest, salutstyr og hodelag, jfr. pkt. 453

e) hvis rytteren har forbrutt seg mot bestemmelsene om bruk av hjelpemidler i løp, jfr. pkt. 371, 372

f) hvis hesten eller rytteren har forbrutt seg mot bestemmelsene om krysning, trengning eller annen sjenering i løpet, jfr. pkt. 136e, 428.

g) hvis rytteren ulovlig har mottatt hjelp under løpet, jfr. pkt. 433.

h) hvis rytter slår annen hest eller rytter.

i) hvis en hest starter med hjelpemidler som ikke er oppgitt ved starterklæring jfr. pkt. 369.

Utelukkelse

475) Utelukkelse av person innebærer frakjennelse av rett for vedkommende til å ha befatning med galoppsport i den tid utelukkelsen gjelder. Hest som helt eller delvis eies/leies av utelukket person, er utelukket fra deltakelse i løp i samme tidsrom.

476) Utelukkelse av hest innebærer frakjennelse av rett til å delta i løp

a) i begrenset tidsrom,

b) for alltid.

477) Xxxxxxx den som utelukkes lisens som trener, rytter eller lærling, er lisensen inndratt i den tid utelukkelsen gjelder.

KAPITTEL XI

Selvdømme i galoppsporten

Den Lavere Voldgiftsrett

481) Ethvert galoppløp med totalisator, godkjent av Norsk Jockeyklub, skal overvåkes av en voldgiftsrett bestående av minst tre personer.

Voldgiftsretten for Øvrevoll Galoppbane utpekes av Norsk Jockeyklubs styre. Den Lavere Voldgiftsrett består av minst tre medlemmer samt sekretær. DLVs leder utpeker hver løpsdag hvilke tre voldgiftsmedlemmer som utøver beslutningsmyndighet

(er oppført i protokollen) angjeldende løpsdag.

Blant DLVs medlemmer velger DLV sin leder med godkjennelse fra Norsk Jockeyklubs styre.

Er Den Lavere Voldgiftsrett ikke fulltallig, skal Norsk Jockeyklubs direktør for den enkelte løpsdag oppnevne personer som midlertidig skal fungere i Den Lavere Voldgiftsrett.

Til Den Lavere Voldgiftsrett kan ikke oppnevnes trener eller rytter med lisens. Xxxxxx ikke medlem av Norsk Jockeyklubs styre, Den Høyere Voldgiftsrett, løpsleder eller annen tillitsvalgt med tilknytning til løpsavviklingen kan velges.

482)

a) Den Lavere Voldgiftsrett skal være tilstede på banen senest 1 time før det tidspunkt som er oppgitt i programmet som start for dagens første løp, og bli på banen til protestfristen er utløpt for dagens siste løp.

b) Voldgiftsretten skal ha anvist plass/plasser hvorfra den uhindret kan følge løpene, samt et arbeidsrom til disposisjon.

c) Fungerende medlem av Den Lavere Voldgiftsrett har adgang til alle områder på banen.

483) Den Lavere Voldgiftsrett kan ta opp en sak til behandling:

a) På eget initiativ

b) Etter anmodning fra: hesteier eller dennes fullmektig

c) trener eller dennes fullmektig

d) rytter

e) handicapper

f) løpsleder

484) Den Lavere Voldgiftsrett skal:

a) På eget initiativ gripe inn og eventuelt iverksette straffereaksjoner hvis den finner at Norsk Jockeyklubs reglement, de generelle eller utfyllende bestemmelser er overtrådt, med de begrensninger som følger av pkt. 524-529.

b) Behandle innkomne protester og sørge for at protesten omgående blir annonsert over banens høyttaleranlegg, og at løpsleder og måldommer omgående blir underrettet om den nedlagte protest.

c) Avgjøre om hjelpemidler i løp er i overensstemmelse med reglementet.

d) Straffe ulovlig bruk av hjelpemidler.

e) Avgjøre om rytter skal ilegges straff for å ha skaffet seg utilbørlig fordel i starten, har forsinket den, eller for ikke å ha adlydt starterens ordre, eller på annen måte vist utilbørlig opptreden i starten.

f) Avhøre trener, rytter og/eller hesteier eller hans fullmektig hvis hestens prestasjoner avviker fra hva som kan forventes. Den Lavere Voldgiftsrett kan ilegge straff hvis det ikke gis en tilfredsstillende forklaring.

g) Avgjøre om rytter kan fritas for innveiing jfr. pkt. 451.

h) Straks underrette løpsleder og måldommer om sin avgjørelse.

i) Nekte hest å starte dersom ikke gyldig vaksinasjon og /eller bekreftelse på at hesten er godkjent i startboks er innført i passet.

j) Nekte hest å starte dersom ikke veterinærattest om friskmelding foreligger.

k) Nekte hest å starte hvis det ikke kan fremlegges gyldig pass.

l) Nekte hest å starte i løp hvis den kan være farlig for andre hester, ryttere eller andre løpsrelaterte personer, jfr. pkt. 412, 3.avsnitt.

m) forby starterklært rytter å møte frem eller delta i løp når vedkommende er påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Når alkoholkonsentrasjonen måles til 0,2 promille eller mer, regnes vedkommende i alle tilfelle for å være påvirket av alkohol.

Alle som rir hester i løp med totalisator er forpliktet til å godta at det blir tatt prøver for undersøkelse av alkoholkonsentrasjonen med alkometer. Det samme gjelder ved prøvetaking for påvisning av andre rusmidler ved bruk av et rusmiddelapparat.

Resultatet prøvene gir er endelig. Overtredelse av bestemmelsen eller å nekte og avgi prøver, straffes i henhold til xxxx. pkt. 489g, jfr. regl. pkt. 141.

n) Har Den Lavere Voldgiftsrett og andre tillitsmenn mistanke om at rytter ikke er skikket til å ri, skal Den Lavere Voldgiftsrett henvise vedkommende til stevnelegen for nærmere undersøkelse, jfr. pkt. 354.

485) Den Lavere Voldgiftsrett må være minimum tre ved forhandlingene for at avgjørelser skal være gyldige. Avgjørelser blir truffet med alminnelig flertall.

Forhandlingene for Den Lavere Voldgiftsrett foregår muntlig. Voldgiftsrettens forhandlinger og undersøkelser ledes av dens formann.

Ved forhandlinger kan den innkalte møte med assistent for oversettelse. Den innkalte er i slike tilfeller selv ansvarlig for at han blir korrekt referert.

Avgjørelsen skal om mulig meddeles de aktuelle personer umiddelbart etter at avgjørelsen er truffet.

Avgjørelser truffet i forbindelse med løp, bekjentgjøres over arrangørbanens høyttalere og nettsider.

Før Den Lavere Voldgiftsrett ilegger en straff, skal partene ha anledning til å uttale seg. Hvis en part etter gjentatte innkallelser unnlater å møte, kan Den Lavere Voldgiftsrett avgjøre saken uten at vedkommende har uttalt seg.

Den Lavere Voldgiftsrett avgjør selv om andre relevante personer skal avhøres i saken. Før Den Lavere Voldgiftsrett avgjør en sak, skal personer som DLV mener er relevante for saken avhøres.

Den Lavere Voldgiftsrett skal føre protokoll over saksbehandling og påse at saksdokumentene blir sikkert oppbevart. Protokollen skal inneholde:

a) navn på de fungerende medlemmer av Den Lavere Voldgiftsrett

b) navn på dem som er avhørt av Den Lavere Voldgiftsrett og det de i hovedsak uttalte

c) grunnene for avgjørelsen bør gjengi det faktiske forhold og innholdet i reglementsbestemmelsen.

d) de bestemmelser i reglementet som avgjørelsen er bygget på

e) den ansvarlige trener kan være til stede under avhør av lærling.

f) sørge for at det føres en oversikt over idømte straffer. Denne oversikten sendes sportsjefen.

Den Lavere Voldgiftsretts protokoll skal senest kl.12.00 dagen etter en løpsdag være innlevert Norsk Jockeyklubs sekretariat.

Den Lavere Voldgiftsrett skal føre journal over ilagte bøter, straffer og tildelte advarsler, bl.a. til bruk ved gjentakelser.

Den Lavere Voldgiftsrett kan:

486)

a) I samråd med stevneveterinær og løpsleder bestemme at løp avholdes over en annen distanse og/eller annet banegrunnlag enn proposisjonen bestemmer hvis tvingende grunner foreligger.

b) I samråd med stevneveterinær og løpsleder annullere løp når tvingende grunner gjør det umulig å gjennomføre løpet på forsvarlig måte.

c) Erklære løp for ugyldig hvis det under løpet har forekommet uforutsette og irregulære hendelser som har hatt avgjørende innflytelse på løpet.

487)

a) Beslutte undersøkelse av hest som er starterklært til eller har startet i løp.

b) I samråd med stevnets veterinær avgjøre om hest skal trekkes fra løp, hvis den har gått hele eller vesentlig del av distansen uten å ha vært under starterens ordre.

c) Bestemme at stevneveterinæren skal ta dopingprøve iht. instruks for stevne- veterinæren samt forskrifter om doping av konkurransehest. Hestens trener eller dennes fullmektig skal om mulig underrettes. Hvis man unnlater å møte til pålagt dopingkontroll, nekter å avgi dopingprøve eller unndrar seg dopingkontroll på annen måte, er dette likestilt med å avgi positiv prøve.

d) Xxxxxx trener om forklaring når hest er halt etter løp, og bringe forklaringen videre til stevneveterinæren.

e) Foreta diskvalifikasjoner og/eller ombytting av hester i mål når reglementet gir grunnlag for dette.

f) Uten forvarsel forlange at alle av Norsk Jockeyklub lisensierte ryttere jfr. pkt. 141 gjennomgår en medisinsk undersøkelse i trening eller konkurranse. En slik medisinsk undersøkelse kan inkludere alkotest, prøvetaking av blod, urin eller andre kropps- væsker for analyse. Undersøkelser skal foretas etter retningslinjer fastsatt i NIFs lov, kap.12 om Antidoping Norge.

g) I spesielle tilfelle henvise hest til å starte i kvalifiseringsløp, jfr. pkt. 410.

h) Løpets vinner kan veies inn av Den Lavere Voldgiftsrett. Jfr. pkt. 349f.

Straffer

489)

a) Advarsel

b) Frakjennelse av rett til ridehonorar og eventuelle premieprosenter

c) Bot fra kr. 300,- til kr. 10.000,-

d) Inndragning av rytterlisens på inntil 12 aktuelle løpsdager for vedkommende rytter. Rideforbud iverksettes fra den 14. dag regnet f.o.m. dagen etter at straffen er idømt.

Rideforbudet skal iverksettes fortløpende på de skandinaviske baner vedkommende rytter vanligvis rir.

e) Xxxxxx DLV at det kan bli tale om å ilegge straff den etter reglementet ikke er bemyndiget til å ilegge, skal saken henvises til Norsk Jockeyklubs styre. DLV treffer avgjørelse om suspensjon inntil Norsk Jockeyklubs styre har truffet sin avgjørelse.

f) Dersom amatørrytter ikke anses skikket til å gjennomføre løpsridning på en forsvarlig måte som ivaretar egen og andres sikkerhet, kan Den Lavere Voldgiftsrett rapportere til Norsk Jockeyklub og anmode om inndragning av rytterlisensen. Norsk Jockeyklub behandler spørsmålet om eventuell lisensinndragelse.

g) Ved en alkoholkonsentrasjon på 0.2 – 0.5 promille eller ved å nekte og gjennomgå forlangt prøve, skal rytter straffes med minimum en måneds rideforbud ved første gangs forseelse, ved gjentakelse minimum tre måneders rideforbud.

Ved en alkoholkonsentrasjonen på 0.5 - 1.5 promille, eller ved å nekte og gjennomgå forlangt prøve skal rytter straffes med inntil to måneder rideforbud, ved gjentakelse minimum tre måneders rideforbud. Gjentakelsesperiode er to år.

Viser foretatt alkotest at alkoholkonsentrasjonen er høyere enn 1.5 promille, straffes rytter med minimum tre måneder rideforbud. Ved gjentakelse minimum ni måneder rideforbud. Gjentakelsesperiode er to år.

h) Ved brudd på piskbestemmelsene, ilegges rytter følgende straff:

Profesjonelle ryttere:

Ved første gangs forseelse; kr. 2.000 i bot samt minimum 2 dager lisensinndragning. Ved annen gangs forseelse i samme sesong; kr. 5.000 i bot, samt minimum 6 dager lisensinndragning.

Amatørryttere:

Ved første gangs forseelse; lisensinndragning i minimum 2 dager.

Ved annen gangs forseelse i samme sesong; lisensinndragning i minimum 6 dager.

Dersom Den Lavere Voldgiftsrett anser bruk av ovennevnte strafferamme ved brudd på piskebestemmelsene som kvalifisert urimelig, utmåler Den Lavere Voldgiftsrett straffen etter pkt. 489 b, c, d. Finner Den Lavere Voldgiftsrett at det inntrufne reglementsbrudd er av særlig alvorlig karakter, kan forholdet også innrapporteres til Norsk Jockeyklubs styre. Straffen skal utmåles etter overtredelsens art og grovhet innenfor strafferammen. Det skal også tas hensyn til hvordan straffen vil ramme den enkelte.

490) Den Lavere Voldgiftsrett kan beslutte at rytter frakjennes rett til ridehonorar hvis:

a) Hesten taper rett til premie pga. rytterens brudd på reglementets bestemmelser.

b) Hestens sjanser i løpet reduseres betydelig pga. rytterens disposisjoner eller uaktsomhet.

c) Xxxxxxxx selvforskyldt ikke kan gjennomføre løpet.

491) Den Lavere Voldgiftsretts avgjørelser kan ankes til Den Høyere Voldgiftsrett når den er begrunnet i:

a) - Feil fortolkning av reglementet og/eller utfyllende bestemmelser.

- Når skyldspørsmålet er vurdert som forsettlig eller grovt uaktsomt.

b) Saksbehandlingsfeil som kan ha betydning for sakens utfall.

c) - Bevisbedømmelsen

- Når skyldspørsmålet er vurdert som forsettlig eller grovt uaktsomt.

d) Når sjenering har ført til diskvalifikasjon eller endring av rekkefølgen i mål, jfr. pkt. 428, hvis det foreligger nye bevis som ikke forelå da Den Xxxxxx Voldgiftsrett traff sin avgjørelse og som må antas å kunne føre til et annet resultat.

e) Straffeutmålingen - når bot overstiger kr. 2000 - rideforbud som overstiger 5 dager

492) Begrunnet anke sendes Norsk Jockeyklubs administrerende direktør innen 7 dager etter at avgjørelsen er meddelt den ankende part.

Mottatt anke bekreftes skriftlig. Ankegebyr fastsatt av Norsk Jockeyklubs styre belastes konto i Norsk Jockeyklub.

Anken videreformidles omgående til Den Høyere Voldgiftsrett v/formannen.

Straff som er idømt av Den Lavere Voldgiftsrett som er anket til Den Høyere Voldgiftsrett, gis oppsettende virkning inntil den Høyere Voldgiftsrett har behandlet anken.

Den Høyere Voldgiftsrett

496) Norsk Jockeyklubs Høyere Voldgiftsrett består av tre medlemmer hvorav minst en jurist, og tre suppleanter hvorav minst en jurist.

Generalforsamlingen i Norsk Jockeyklub velger hvert år ett medlem og en suppleant til Den Høyere Voldgiftsrett. Medlemmene velges med virkning fra generalforsamlingen og funksjonstiden skal være tre perioder slik at en periode er tiden fra en generalforsamling til den neste.

Generalforsamlingen velger hvert år voldgiftsrettens formann og varamann blant de valgte medlemmer.

Den Høyere Voldgiftsrett må være fulltallig med minst en jurist tilstede ved forhandlingene. Den Høyere Voldgiftsrett treffer sine avgjørelser med alminnelig flertall.

Slik selvdømmeordningen er organisert i reglementet, plikter Den Høyere Voldgiftsrett i sin saksbehandling å opptre objektivt, dvs. også vurdere forhold som kan være positive for en part.

Den Høyere Voldgiftsrett skal behandle:

500)

a) Anker av Den Lavere Voldgiftsretts avgjørelser, med de unntak som følger av reglementet.

b) Straffesaker mot medlemmer av klubben eller andre tilknyttet galoppvirksomheten i saker der styret i Norsk Jockeyklub skriftlig har inngitt anmeldelse.

c) Saker som er forelagt av Norsk Jockeyklubs styre eller Den Lavere Voldgiftsrett.

d) som førsteinstans saker etter positive dopingprøver på hest eller rytter.

501) Dersom Den Høyere Voldgiftsrett ikke avviser saken, skal denne fullt ut realitetsbehandles.

Den Høyere Voldgiftsrett skal under saksbehandlingen:

502)

a) Ta standpunkt til om vedkommende sak er gjenstand for anke, jfr. pkt. 493.

b) Kontrollere om ankefrist er overholdt.

c) Avgjøre om det foreligger nye bevis i sak om krysning, trengning eller sjenering i løpet.

d) Avgjøre fortolkningstvister vedrørende reglement, generelle og utfyllende bestemmelser.

e) Avgjøre hvorvidt ankegebyr skal tilbakebetales helt eller delvis.

Finner Den Høyere Voldgiftsrett ikke å kunne behandle anken, skal det gis en begrunnet avvisning. Avvisningen meddeles partene omgående. Avvisningsbeslutningen er endelig.

I ankesaker hvor det etter reglementet er åpenbart at anken ikke vil føre frem til behandling i Den Høyere Voldgiftsrett og skal avvises, behandles og avgjøres saken alene av Den Høyere Voldgiftsretts leder evt. dennes stedfortreder.

503) Den Høyere Voldgiftsrett fastsetter selv hvordan saken skal behandles under hensyn til sakens karakter og de berørte interesser.

a) Xxxxxxx skal gis anledning til å uttale seg med en rimelig frist.

b) Den høyere voldgiftsrett kan pålegge enhver å møte og forklare seg for retten.

c) Partene er selv ansvarlig for å innkalle de vitner som ønskes ført.

d) Partene har adgang til å la seg bistå/representere under saken.

e) Norsk Jockeyklub kan være part i saken.

Den Høyere Voldgiftsrett kan bestemme om saken skal føres med muntlig forhandlinger eller administrativt.

504) Ved avhør av personer som ikke snakker norsk er Den Høyere Voldgiftsrett berettiget til å engasjere tolk. Ved skriftlig uttalelser kan oversettelse til norsk kreves.

505) Unnlater en part uten grunn å forhandle eller møte til den tid Den Høyere Voldgiftsrett har fastsatt for behandlingen av en sak, kan Den Høyere Voldgiftsrett velge å avvise saken uten behandling, eller avsi uteblivelsesdom. Det samme gjelder der part som bor i utlandet ikke har avgitt forklaring innenfor den gitte frist.

Der en av partene med gyldig grunn har vært forhindret fra å møte for Den Høyere Voldgiftsrett og Den Høyere Voldgiftsrett har behandlet saken, kan Den Høyere Voldgiftsrett foreta ny behandling dersom en av partene ber om det innen to uker etter han ble kjent med avgjørelsen.

Straffer

509)

a) Advarsel.

b) Frakjennelse av rett til ridehonorar.

c) Bot fra kr. 500,- til kr. 100.000,-.

d) Inndragning av xxxxxx xxxxxxxxxxx fra den 9. dag f.o.m. dagen etter at domfelte er underrettet om domfellelse.

e) Ved overtredelse av pkt. 140g vises det til pkt. 489g som gjelder brudd på bestemmelsene om alkohol.

f) Ved overtredelse av pkt. 140h, eller ved å nekte og gjennomgå forlangt prøve, skal rytteren straffes med minimum en måned rideforbud ved første gangs forseelse, ved gjentakelse inntil et års rideforbud. Når endelig resultat av prøven foreligger skal rytteren suspenderes med øyeblikkelig virkning.

g) Utelukkelse for begrenset tid eller for alltid.

Straffen skal utmåles etter overtredelsens art og grovhet innenfor strafferammen. Det skal også tas hensyn til hvordan straffen vil ramme den enkelte.

510) Den Høyere Voldgiftsrett skal føre protokoll over saksbehandlingen. Protokollen skal inneholde rettens avgjørelser med angivelse av de faktiske omstendigheter og de bestemmelser retten bygger sine avgjørelser på. Samtlige medlemmer av Den Høyere Voldgiftsrett skal underskrive protokollen.

Dissenser skal angis særskilt. Avgjørelsene sendes i bekreftet utskrift partene til underretning.

511) Den Høyere Voldgiftsrett kan pålegge den tapende part å dekke Den Høyere Voldgiftsretts kostnader, samt motpartens omkostninger dersom dette finnes rimelig.

Tjenestegjørende medlemmer av Den Høyere Voldgiftsrett tilkommer godtgjørelse, samt dekning for utlegg. Beløpene fastsettes av styret i Norsk Jockeyklub etter forslag fra Den Høyere Voldgiftsrett.

512) Når saken er behandlet av Den Høyere Voldgiftsrett, er den endelig avgjort i klubbens selvdømmeordning. Overprøving skal ikke skje i de ordinære domstoler der sakene på grunn av voldgiftsklausul i dette reglement skal avvises etter regelen i tvistemålsloven. Overprøving kan da bare skje av Galoppsportens Domsutvalg. Den Høyere Voldgiftsretts avgjørelser offentliggjøres i Kalenderen.

Galoppsportens Domsutvalg

516) Når alle anke- og overprøvingsmuligheter innen Norsk Jockeyklubs selvdømmeordning er benyttet, kan parter med rettslig interesse bringe avgjørelser i tilknytning til galoppvirksomheten inn for Galoppsportens Domsutvalg. Stevning sendes Norsk Jockeyklub v/adm. direktør innen 14 dager etter at den avgjørelse som påankes ble meddelt partene. Formannen i Galoppsportens Domsutvalg avgjør alene om saker som bringes inn for Domsutvalget skal gis oppsettende virkning og aviser anken hvis det er åpenbart at denne ikke vil føre frem.

517) Galoppsportens Domsutvalg skal bestå av tre dommere med juridisk embetseksamen, hvorav domsutvalgets formann fortrinnsvis skal være embetsdommer. Formannen skal oppnevnes for 3 år av gangen av Norsk Jockeyklubs generalforsamling. Norsk Jockeyklub og den ankende part velger så hver sin voldgiftsmann for den enkelte sak. Formannen kan behandle saken som enedommer hvis vedkommende finner dette mest hensiktsmessig og partene er enig.

518) Domsutvalget er nøytral og fullstendig uavhengig av Norsk Jockeyklub. Domsutvalget avgjørelser er endelig og bindende for partene.

519) Domsutvalget kan bare prøve om den påankede avgjørelse lider av saksbehandlingsfeil, feil bevisbedømmelse, feil reglementstolkning og dessuten hvorvidt den påankede avgjørelse er kvalifisert urimelig. Domsutvalget kan stadfeste eller oppheve underinstansens avgjørelse og henvise saken til ny behandling i klubbens styre eller dømmende organer.

Domsutvalget fastsetter ved flertallsbeslutning selv hvordan den enkelte sak skal behandles under hensyn til sakens karakter og de berørte interesser. Den ankende part kan møte med en representant / advokat.

520) Galoppsportens Domsutvalg kan pålegge den tapende part å dekke Galoppsportens Domsutvalg sine utgifter, samt motpartens omkostninger dersom dette finnes rimelig.

Straff fra annet enn løpene

524) Enhver som er medlem av Norsk Jockeyklub og er engasjert i eller deltar i galoppvirksomheten, er underlagt disse straffe- bestemmelsene.

Norsk Jockeyklubs styre/administrerende direktør kan ilegge bot/inndra lisens for brudd på reglementet, administrative bestemmelser, utfyllende og generelle bestemmelser.

Den ilagte straff skal offentliggjøres i kalender.

Styret kan ilegge bot fra kr. 500,- til kr. 100.000,-, samt foreta lisensinndragning for en viss periode eller for alltid.

525) Straffes kan den som:

a) overtrer Norsk Jockeyklubs reglement, administrative, utfyllende og generelle bestemmelser eller andre skriftlige bestemmelser gitt av kompetent myndighet,

b) begår handlinger eller unnlatelser i tilknytning til galoppsporten som er egnet til å bringe virksomheten i vanry,

c) medvirkning straffes på samme måte.

526) Straffesak kan bare igangsettes etter at styret i Norsk Jockeyklub har vedtatt at forholdet skal påtales.

527) Straffen skal utmåles innenfor strafferammen under hensyn til overtredelsens art og grovhet.

528) Enhver straff besluttet av et annet lands offisielle og anerkjente galopporganisasjon som har avtale med Norsk Jockeyklub, skal også gjelde som gyldig straff i Norge.

Bedragerske handlinger og ærekrenkende uttalelser

533) Tillitsmenn og funksjonærer, hesteiere, trenere, ryttere, stallarbeidere og øvrige personer som er tilknyttet galoppsporten, tillates ikke, direkte eller indirekte, å motta, gi, be om eller tilby bestikkelser i noen form. Den som blir tilbudt eller lovet bestikkelse i noen form eller som på noen måte blir oppfordret til eller anmodet om å bryte reglementet, utfyllende og generelle bestemmelser eller statens reglementer for veddemål ved totalisatoren under kappritt, eller får kjennskap til eller mistanke om slike forhold, skal straks melde saken til Norsk Jockeyklubs styre.

534) Den som inngår eller forsøker å inngå avtale om på utilbørlig måte å påvirke løpsresultatet, fratas lisens eller utelukkes for minimum seks måneder.

535) Den som gir eller forsøker å gi eller på noen måte er behjelpelig med, oppfordrer til eller frister til å gi hest, midler som kan påvirke dens prestasjon i løp, utelukkes for minimum seks måneder.

536) Utelukket person skal nektes adgang til andre plasser enn dem som er tilgjengelige for publikum. Den utelukkede person kan av Norsk Jockeyklubs styre dessuten nektes adgang til alle baneområder. Melding om utelukkelsen skal sendes de utenlandske galopporganisasjoner som Norsk Jockeyklub samarbeider med.

537) Tillitsmenn, funksjonærer, hesteiere, trenere, ryttere, stallarbeidere og øvrige personer som er tilknyttet galoppsporten, tillates ikke å fremsette ærekrenkende eller utilbørlige uttalelser om eller delta i ærekrenkende og utilbørlige handlinger mot andre tillitsmenn, funksjonærer, hesteiere, trenere, ryttere, stallarbeidere og øvrige personer som er tilknyttet galoppsporten vedrørende utøvelsen av deres funksjoner i forbindelse med sporten. Slike klager over utførelsen av deres arbeide skal med skriftlig begrunnelse sendes Norsk Jockeyklub. Overtredelse av denne bestemmelse i tilknytning til løpene utredes og avgjøres av Den Lavere Voldgiftsrett når det gjelder lisensierte trenere og ryttere.

Forvaltningssaker

540) Forvaltningssaker er de styrende organers avgjørelser.

Avgjørelser i forvaltningssaker treffes av:

a) Administrerende direktør i Norsk Jockeyklub

b) Organer med avgjørelseskompetanse, oppnevnt av Norsk Jockeyklubs styre.

c) Styret i Norsk Jockeyklub

541) Forvaltningssakene skal der særskilte saksbehandlingsregler ikke er gitt, behandles på den måte avgjørelsesmyndigheten i klubben fastsetter.

Ingen kan på klubbens vegne forberede eller delta i behandlingen av den forvaltningssak som er nærstående til den som avgjørelsen direkte gjelder eller retter seg mot. Det samme gjelder for den som har en særinteresse i saken eller avgjørelsens innhold.

Avgjørelsesorganet avgjør selv sin habilitet og hvordan saken skal behandles ved inhabilitet.

542) Ethvert medlem eller annen person tilknyttet galoppsporten som er misfornøyd med en forvaltningsavgjørelse truffet av administrerende direktør eller organer nevnt i pkt. 540b, kan kreve at saken forelegges for styret hvis avgjørelsen gjelder klagerens eget forhold. Klagefristen er 14 dager fra klageren ble underrettet om avgjørelsen det klages over.

Styret i Norsk Jockeyklub kan ikke prøve de nevnte instansers skjønnsutøvelser.

543) Den som er uenig i beslutning fattet av styret i Norsk Jockeyklub, kan dersom avgjørelsen gjelder klagerens eget forhold og dersom klagerens interesser i avgjørelsen er kvalifisert, kreve saken overprøvet av Galoppsportens Domsutvalg etter reglene i pkt. 516-520, dog slik at Galoppsportens Domsutvalg ikke kan prøve styrets skjønnsmessige vurderinger.