SSA-O 2018
SSA-O 2018
Oppdragsavtalen
Avtale om utrednings- og utviklingsoppdrag fra Konsulent
Statens standardavtaler om konsulenttjenester SSA-O
Avtale om konsulentoppdrag
Avtale om utarbeidelse av forslag til ny foreningslov
er inngått mellom:
Advokatfirmaet Schjødt AS v/ advokat PhD Xxxx Xxxxxxxx
(heretter kalt Konsulenten)
og
Nærings- og fiskeridepartementet
(heretter kalt Kunden)
Sted og dato:
[Skriv sted og dato her]
Nærings- og fiskeridepartementet | Advokatfirmaet Schjødt AS v/ advokat PhD Xxxx Xxxxxxxx |
Xxxxxxx underskrift | Konsulentens underskrift |
Avtalen undertegnes i to eksemplarer, ett til hver part.
Henvendelser
Med mindre annet fremgår av bilag 4, skal alle henvendelser vedrørende denne avtalen rettes til:
Hos Kunden | Hos Konsulenten |
Navn: Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx | Navn: Xxxx Xxxxxxxx |
Stilling: Avdelingsdirektør | Stilling: Advokat PhD |
Telefon: 00 00 00 00 | Telefon: 000 00 000 |
Side 2 av 32
SSA-O Generell avtaletekst 2018 (bokmål). Sist oppdatert 08.05.2019.
Innhold
1.4 Fremdriftsplan og leveringsdag 6
2. ENDRING, STANSING OG AVBESTILLING 6
2.1 Endring av ytelsen etter avtaleinngåelsen 6
2.2 Midlertidig stansing av oppdraget 7
3.1 Konsulentens ansvar og kompetanse 7
3.2 Bruk av standarder/metoder 7
3.3 Bruk av underleverandører 8
4.1 Kundens ansvar og medvirkning 11
5.2 Ansvar for underleverandør og tredjepart 11
5.3 Risiko og ansvar for kommunikasjon og dokumentasjon 12
6. VEDERLAG OG BETALINGSBETINGELSER 13
7. OPPHAVS- OG EIENDOMSRETT 14
8.1 Hva som anses som mislighold 15
8.5 Sanksjoner ved mislighold 16
8.5.1 Tilbakehold av ytelser 16
8.5.2 Dagbot ved forsinkelse 16
8.5.6 Erstatningsbegrensning 17
9.1 Hva som anses som mislighold 17
9.3 Begrensning i Konsulentens tilbakeholdsrett 18
10.2 Overdragelse av rettigheter og plikter 18
11.4 Domstols- eller voldgiftsbehandling 20
1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER
Avtalen gjelder levering av tjenester knyttet til utrednings- og utviklingsoppgaver fra Konsulenten hvor Konsulenten skal levere og være ansvarlig for et selvstendig sluttresultat, heretter kalt oppdraget.
Kunden har fremstilt sine behov og krav i bilag 1.
Konsulenten har spesifisert gjennomføringen av oppdraget i bilag 2.
Omfanget og gjennomføringen av oppdraget er nærmere beskrevet i de bilagene som nedenfor er inkludert i avtalen.
Med avtalen menes denne generelle avtaleteksten med bilag.
Alle rubrikker skal være krysset av (Ja eller Nei): | Ja | Nei |
Bilag 1: Kundens beskrivelse av oppdraget | x | |
Bilag 2: Konsulentens spesifikasjon av oppdraget | x | |
Bilag 3: Prosjekt- og fremdriftsplan | x | |
Bilag 4: Administrative bestemmelser | x | |
Bilag 5: Samlet pris og prisbestemmelser | x | |
Bilag 6: Endringer i den generelle avtaleteksten | x | |
Bilag 7: Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen | x | |
Xxxxx xxxxx: | x |
Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 6, med mindre den generelle avtaleteksten henviser slike endringer til et annet bilag. Ved motstrid skal følgende tolkningsprinsipper legges til grunn:
1. Den generelle avtaleteksten går foran bilagene.
2. Bilag 1 går foran de øvrige bilagene.
3. I den utstrekning det fremgår klart og utvetydig hvilket punkt eller hvilke punkter som er endret, erstattet eller gjort tillegg til, skal følgende motstridprinsipper gjelde:
a) Bilag 2 går foran bilag 1.
b) Bilag 6 går foran den generelle avtaleteksten.
c) Hvis den generelle avtaleteksten henviser endringer til et annet bilag enn bilag 6, går slike endringer foran den generelle avtaleteksten.
d) Bilag 7 går foran de øvrige bilagene
1.4 Fremdriftsplan og leveringsdag
Konsulenten skal utføre oppdraget i henhold til fremdriftsplanen i bilag 3.
Omfatter oppdraget flere leveranser eller delleveranser, skal det i bilag 3 angis leveringsdag for den enkelte leveranse.
Hver av partene skal ved inngåelsen av avtalen oppnevne en representant som er bemyndiget til å opptre på vegne av partene i saker som angår avtalen. Bemyndiget representant for partene, og prosedyrer og varslingsfrister for eventuell utskiftning av disse, spesifiseres nærmere i bilag 4.
Konsulentens nøkkelpersonell i forbindelse med utførelsen av oppdraget skal fremgå av bilag 4.
Skifte av nøkkelpersonell hos Konsulenten skal godkjennes av Kunden. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.
Ved bytte av personell som skyldes Konsulenten, bærer Konsulenten kostnadene ved kompetanseoverføring til nytt personell.
2. ENDRING, STANSING OG AVBESTILLING
2.1 Endring av ytelsen etter avtaleinngåelsen
Hvis Kunden etter at avtalen er inngått, har behov for å endre kravene til ytelsene eller andre forutsetninger for avtalen på en slik måte at ytelsenes karakter eller omfang blir annerledes enn avtalt, kan Xxxxxx be om endringsavtale.
Ved krav om endringer kan Konsulenten kreve justeringer i vederlag eller tidsplaner hvis han sannsynliggjør et grunnlag for slike justeringer. Krav om justert vederlag eller tidsplan må fremsettes senest samtidig med Konsulentens svar på Kundens anmodning om endringsavtale.
Endringer av eller tillegg til den avtalte ytelsen skal avtales skriftlig. Konsulenten skal føre en fortløpende katalog over slike endringer som utgjør bilag 7, og uten ugrunnet opphold gi Kunden en oppdatert kopi.
Kunden kan kreve at oppdraget reduseres eller økes inntil tilsvarende 20 (tjue) prosent av vederlaget for hele oppdraget. Prisen skal i så fall endres tilsvarende reduksjonen eller økningen. Konsulenten kan ikke kreve kompensasjon for slik eventuell reduksjon.
Konsulenten kan si opp avtalen med 30 (tretti) dagers varsel, hvis Kunden reduserer eller øker oppdragets innhold eller omfang med mer enn 20 (tjue) prosent.
2.2 Midlertidig stansing av oppdraget
Kunden kan med minimum 5 (fem) kalenderdagers skriftlig varsel kreve at gjennomføringen av oppdraget stanses midlertidig. Det skal opplyses når oppdraget skal stanses og når det er planlagt gjenopptatt.
Ved midlertidig stans skal Kunden erstatte:
a) Konsulentens dokumenterte kostnader knyttet til omdisponering av personell.
b) Andre direkte kostnader som Konsulenten påføres som følge av stansingen.
Oppdraget kan avbestilles av Kunden med 30 (tretti) dagers skriftlig varsel. Ved avbestilling før oppdraget er fullført skal Xxxxxx betale:
a) Det beløp Konsulenten har til gode for allerede utført arbeid.
b) Konsulentens dokumenterte merkostnader knyttet til omdisponering av personell.
c) Andre direkte kostnader som Konsulenten påføres som følge av avbestillingen.
d) Et gebyr på 4 (fire) prosent av avtalt vederlag for hele oppdraget.
3. KONSULENTENS PLIKTER
3.1 Konsulentens ansvar og kompetanse
Oppdraget skal gjennomføres i samsvar med avtalen og skal utføres profesjonelt, effektivt, og med høy faglig standard.
Konsulenten skal lojalt samarbeide med Xxxxxx, og xxxxxxx Xxxxxxx interesser. Henvendelser fra Kunden skal besvares uten ugrunnet opphold.
Konsulenten skal uten ugrunnet opphold varsle om forhold som Konsulenten forstår eller bør forstå at kan få betydning for oppdragets gjennomføring, herunder eventuelle forventede forsinkelser.
3.2 Bruk av standarder/metoder
Konsulenten skal benytte de standarder og/eller metoder eller lignende som Kunden eventuelt har angitt i bilag 1.
Kunden skal gis mulighet til å kontrollere og etterprøve Konsulentens arbeid og at oppgitte standarder/metoder følges.
3.3 Bruk av underleverandører
Konsulentens bruk og utskifting av eventuell underleverandør skal godkjennes skriftlig av Kunden. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.
Godkjente underleverandør skal angis i bilag 4.
For avtaler som omfattes av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, gjelder følgende:
Konsulenten skal på områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale sørge for at egne og eventuelle underleverandørers ansatte som direkte medvirker til å oppfylle Konsulentens forpliktelser under denne avtalen, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av forskriften som allmenngjør tariffavtalen. På områder som ikke er dekket av allmenngjort tariffavtale, skal Konsulenten sørge for at de samme ansatte ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Dette gjelder for arbeid utført i Norge.
Alle avtaler Konsulenten inngår, og som innebærer utførelse av arbeid som direkte medvirker til å oppfylle Konsulentens forpliktelser under denne avtalen, skal inneholde tilsvarende betingelser.
Dersom Konsulenten ikke oppfyller denne forpliktelsen, har Xxxxxx rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca. 2 (to) ganger innsparingen for Konsulenten, inntil det er dokumentert at forholdet er bragt i orden.
Oppfyllelse av Konsulentens forpliktelser som nevnt ovenfor skal dokumenteres i bilag 6 ved enten en egenerklæring eller tredjepartserklæring om at det er samsvar mellom aktuell tariffavtale og faktiske lønns- og arbeidsvilkår for oppfyllelse av Konsulentens og eventuelle underleverandørers forpliktelser.
Konsulenten skal på forespørsel fra Kunden legge frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Kunden og Konsulenten kan hver for seg kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som Kunden har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt. Konsulenten kan kreve at tredjeparten skal ha undertegnet en erklæring om at opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av Konsulentens forpliktelse etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder også underleverandører.
Nærmere presiseringer om gjennomføring av dette punkt 3.4 kan avtales i bilag 4.
Med fri programvare menes programvare som blir tilbudt under alminnelig anerkjente frie programvarelisenser.
Hvis det skal benyttes fri programvare i forbindelse med oppdraget, skal dette spesifiseres i bilag 2, og kopi av de lisensbetingelsene som gjelder for den aktuelle frie programvaren (fri programvare-lisens) skal vedlegges.
Konsulenten skal påse at det ikke benyttes fri programvare med lisensbetingelser som er uforenlige med kravene til leveransen, eller som er uforenlige med lisensbetingelsene som gjelder for annen programvare som inngår i leveransen.
Konsulenten skal bare benytte fri programvare som etter en forsvarlig vurdering fra Konsulentens side ikke krenker tredjeparts rettigheter, og som tilbys under alminnelig anerkjente lisenser for fri programvare.
For de deler av leveransen som er basert på fri programvare, herunder tilpasning og videreutvikling av denne, får Kunden de rettigheter som er nødvendige for å kunne videredistribuere resultatet under den aktuelle lisensen for fri programvare, eller under en kompatibel fri programvare-lisens hvis dette er spesifisert i bilag 2. Rettighetene omfatter tilgang til kildekode med tilhørende spesifikasjoner og dokumentasjon.
Konsulenten skal iverksette forholdsmessige tiltak for å ivareta krav til informasjonssikkerhet i forbindelse med gjennomføring av Oppdraget.
Dette innebærer at Konsulenten skal iverksette forholdsmessige tiltak for å sikre konfidensialitet av Kundens data samt tiltak for å sikre at data ikke kommer på avveie. Videre skal Konsulenten iverksette forholdsmessige tiltak mot utilsiktet endring og sletting av data samt mot angrep av virus og annen skadevoldende programvare.
Dersom Kunden har nærmere krav til hvorledes informasjonssikkerheten skal ivaretas fra Konsulenten side, skal Kunden angi dette i bilag 1.
Konsulenten plikter å holde Kundens data atskilt fra eventuelle tredjeparters data for å redusere faren for beskadigelse av data og/eller innsyn i data. Med atskilt forstås at nødvendige tekniske tiltak som sikrer data mot uønsket endring og innsyn, er iverksatt og opprettholdt. Som uønsket endring og innsyn anses også tilgang fra ansatte hos Konsulenten eller andre som ikke har behov for informasjonen i sitt arbeid for Kunden.
Dersom Kunden har nærmere krav til hvorledes Konsulenten skal ivareta kravet til atskillelses av data, skal Kunden angi dette i bilag 1.
Konsulenten skal påse at leverandører av tredjepartsleveranser foretar tilstrekkelig og nødvendig sikring av Kundens data.
Dersom Kunden har nærmere krav til hvorledes Konsulenten skal påse at leverandør(er) av tredjepartsleveranser foretar tilstrekkelig og nødvendig sikring av Kundens data, skal Kunden angi dette i bilag 1.
Dersom Konsulenten ved utførelsen av Oppdraget skal behandle personopplysninger, skal Konsulenten i bilag 2 beskrive hvordan tilfredsstillende behandling i tråd med personopplysningsregelverket skal oppnås og gjennomføres. Dette omfatter blant annet krav til innebygget personvern. Dette gjelder uavhengig av om Xxxxxx har stilt krav om dette i bilag 1.
Dersom Kunden har nærmere krav knyttet til Konsulentens informasjonssikkerhetstiltak, skal Kunden angi dette i bilag 1.
Dokumentasjon vedrørende informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene er tilfredsstillende skal på forespørsel være tilgjengelig for Xxxxxx og dennes revisorer, samt for Datatilsynet og Personvernnemnda. Dersom Kunden har nærmere dokumentasjonskrav knyttet til informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene, skal Kunden angi dette i bilag 1. Xxxxxx Xxxxxx ber om informasjon for å gjennomføre vurdering av personvernkonsekvenser («Data Protection Impact Assessments»), skal Konsulenten bistå med å fremskaffe slik informasjon.
Konsulenten kan ikke overlate personopplysninger til andre for lagring, bearbeidelse eller sletting uten at det på forhånd er innhentet særlig eller generell skriftlig tillatelse til dette fra Kunden. Konsulenten skal sørge for at eventuelle underleverandører Konsulenten benytter, og som behandler personopplysninger, påtar seg tilsvarende forpliktelser som i avtalens punkt 6.2. Dersom det er innhentet særlig eller generell skriftlig tillatelse, skal Konsulenten underrette Kunden om eventuelle planer om å benytte andre databehandlere eller utskifting av databehandlere, og dermed gi Kunden muligheten til å motsette seg slike endringer.
Underleverandører som er godkjent av Xxxxxx skal fremgå av bilag 5.
Personopplysninger skal ikke overføres til land utenfor EØS-området uten overføringsgrunnlag og dokumentasjon som påviser at vilkårene for å benytte overføringsgrunnlaget er oppfylt. Konsulenten skal i et slikt tilfelle dokumentere dette i bilag 2.
Dersom oppdraget går ut på å behandle personopplysninger på vegne av Kunden, plikter Kunden og Konsulenten å inngå en databehandleravtale i samsvar med personopplysningslovgivningen. Dersom Kunden ikke har utarbeidet et utkast til databehandleravtale, skal Konsulenten legge ved et utkast som vedlegg til bilag 2.
Databehandleravtale må være inngått før behandlingen av personopplysninger påbegynnes.
Dersom partene har inngått en databehandleravtale, har databehandleravtalen forrang ved eventuell motstrid med avtalens bestemmelser knyttet til behandling av personopplysninger.
Partenes erstatningsansvar for skade som rammer den registrerte eller andre fysiske personer og som skyldes overtredelse av personvernforordningen (forordning 2016/679), personopplysningsloven med forskrifter eller annet regelverk som gjennomfører personvernforordningen, følger bestemmelsene i personvernforordningen artikkel 82.
Erstatningsbegrensningen i punkt 8.5.6 kommer ikke til anvendelse for ansvar som følger av personvernforordningen artikkel 82.
Partene er hver for seg ansvarlige for overtredelsesgebyr ilagt i henhold til personvernforordningens art. 83.
4. KUNDENS PLIKTER
4.1 Kundens ansvar og medvirkning
Kunden skal lojalt medvirke til oppdragets gjennomføring. Henvendelser fra Konsulenten skal besvares uten ugrunnet opphold.
Kunden skal uten ugrunnet opphold varsle om forhold som Kunden forstår eller bør forstå at kan få betydning for oppdragets gjennomføring, herunder eventuelle forventede forsinkelser.
Kunden kan fritt engasjere tredjepart til å bistå seg i forbindelse med sine oppgaver under avtalen. Konsulenten skal varsles om engasjementet. Konsulenten kan motsette seg engasjementet hvis han påviser at det vil medføre vesentlig forretningsmessig ulempe for ham.
Tredjepart som benyttes, skal angis i bilag 4.
5. PARTENES PLIKTER
Dersom en part finner det nødvendig, kan parten med minst 3 (tre) virkedagers varsel innkalle til møte med den annen part for å drøfte avtaleforholdet og måten avtaleforholdet blir gjennomført på.
Annen frist og rutiner for møtene kan avtales i bilag 4.
5.2 Ansvar for underleverandør og tredjepart
Dersom en av partene engasjerer tredjepart eller underleverandør til å utføre arbeidsoppgaver som følger av denne avtalen, er parten fullt ansvarlig for utførelsen av disse oppgavene på samme måte som om parten selv stod for utførelsen.
5.3 Risiko og ansvar for kommunikasjon og dokumentasjon
Begge parter skal sørge for forsvarlig kommunikasjon, oppbevaring og sikkerhetskopiering av dokumenter og annet materiale av betydning for oppdraget uansett form, herunder e-post og annet elektronisk lagret materiale.
Konsulenten har risikoen og ansvaret for alt materiale uansett form, som skades eller ødelegges mens de befinner seg under Konsulentens kontroll.
Informasjon som partene blir kjent med i forbindelse med avtalen og gjennomføringen av avtalen skal behandles konfidensielt, og ikke gjøres tilgjengelig for utenforstående uten samtykke fra den annen part.
Hvis Xxxxxx er en offentlig virksomhet, er taushetsplikt etter denne bestemmelsen ikke mer omfattende enn det som følger av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) eller tilsvarende sektorspesifikk regulering.
Taushetsplikt etter denne bestemmelsen er ikke til hinder for utlevering av informasjon som kreves fremlagt i henhold til lov eller forskrift, herunder offentlighet og innsynsrett som følger av lov 19. mai 2006 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Om mulig, skal den annen part varsles før slik informasjon gis.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
Partene skal ta nødvendige forholdsregler for å sikre at uvedkommende ikke får innsyn i eller kan bli kjent med taushetsbelagt informasjon.
Taushetsplikten gjelder partenes ansatte, underleverandører og tredjeparter som handler på partenes vegne i forbindelse med gjennomføring av avtalen. Partene kan bare overføre taushetsbelagt informasjon til slike underleverandører og tredjeparter i den utstrekning dette er nødvendig for gjennomføring av avtalen, forutsatt at disse pålegges plikt om konfidensialitet tilsvarende dette punkt 5.4.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at partene kan utnytte erfaring og kompetanse som opparbeides i forbindelse med gjennomføringen av avtalen.
Taushetsplikten gjelder også etter at avtalen er opphørt. Ansatte eller andre som fratrer sin tjeneste hos en av partene, skal pålegges taushetsplikt også etter fratredelsen om forhold som nevnt ovenfor. Taushetsplikten opphører fem (5) år etter leveringsdag, med mindre annet følger av lov eller forskrift.
Alle varsler, krav eller andre meddelelser knyttet til denne avtalen skal gis skriftlig til den postadressen eller elektroniske adressen som er oppgitt på avtalens forside, med mindre partene har avtalt noe annet i bilag 3 for den aktuelle type henvendelse.
6. VEDERLAG OG BETALINGSBETINGELSER
Alle priser og nærmere betingelser for det vederlaget Kunden skal betale for Konsulentens ytelser, fremgår av bilag 5.
Utlegg, inklusive reise- og diettkostnader, dekkes bare i den grad de er avtalt. Reise- og diettkostnader skal spesifiseres særskilt, og dekkes etter statens gjeldende satser hvis ikke annet er avtalt. Reisetid faktureres bare hvis det er avtalt i bilag 5.
Med mindre annet er angitt i bilag 5, er alle priser oppgitt eksklusive merverdiavgift. Alle priser er i norske kroner.
Dersom vederlaget skal baseres på løpende timer, skal et estimat for antall timer angis i bilag
5. Dersom Konsulenten ser at estimatet vil overskrides med mer enn 10 (ti) prosent, skal Konsulenten straks varsle Kunden skriftlig. I varselet skal Konsulenten angi årsaken til overskridelsen, samt estimert tid for gjenstående arbeid. Eventuell prisreduksjon ved overskridelse av estimat er angitt i bilag 5.
Vederlag og utlegg skal faktureres til de tider som fremgår av bilag 5. Vederlag basert på løpende timer faktureres etterskuddsvis pr. måned hvis ikke annet er avtalt i bilag 5. I så fall skal fakturert beløp gjelde den tid som er medgått frem til faktureringstidspunktet, samt eventuell dekning av utgifter påløpt i samme tidsrom.
Betaling skal skje etter faktura per 30 (tretti) kalenderdager. Konsulentens fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at Kunden enkelt kan kontrollere fakturaen i forhold til det avtalte vederlag. Alle fakturaer for løpende timer skal være vedlagt detaljert spesifikasjon over påløpte timer. Utlegg skal angis særskilt.
Det er et krav at leverandøren bruker elektronisk faktura i godkjent standardformat i henhold til forskrift av 2. april 2019 om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser.
Dersom leverandøren ikke etterkommer krav om bruk av elektronisk faktura, kan oppdragsgiveren holde tilbake betaling inntil elektronisk faktura i godkjent standardformat leveres. Oppdragsgiveren skal uten unødig opphold gi melding om dette. Dersom slik melding er gitt, løper opprinnelig betalingsfrist fra tidspunktet elektronisk faktura i godkjent standardformat er levert.
Dersom opplysninger i faktura eller fakturagrunnlag inneholder opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, og det vil være fare for avsløring av slike opplysninger, kan krav om elektronisk faktura fravikes, med mindre det finnes tilfredsstillende tekniske sikringsløsninger som ivaretar konfidensialitet.
Betalingsplan og øvrige betalingsvilkår fremgår av bilag 5.
Konsulenten må selv bære eventuelle kostnader som leveranse av elektronisk faktura måtte medføre for denne.
Hvis Xxxxxx ikke betaler til avtalt tid, har Konsulenten krav på rente av det beløp som er forfalt til betaling, i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven).
Hvis forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter ikke er betalt innen 30 (tretti) kalenderdager fra forfall, kan Konsulenten sende skriftlig varsel til Kunden om at avtalen vil bli hevet dersom oppgjør ikke er skjedd innen 60 (seksti) kalenderdager etter at varselet er mottatt.
Heving kan ikke skje hvis Xxxxxx gjør opp forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter innen fristens utløp.
Prisene kan endres i den utstrekning regler eller vedtak for offentlige avgifter endres med virkning for Konsulentens vederlag eller kostnader.
Timeprisen kan under enhver omstendighet endres hvert årsskifte, begrenset oppad til et beløp som tilsvarer økningen i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (hovedindeksen), første gang med utgangspunkt i indeksen for den måned avtalen ble inngått, med mindre annen indeks er avtalt i bilag 5.
Eventuelle andre bestemmelser om prisendringer fremgår av bilag 5.
7. OPPHAVS- OG EIENDOMSRETT
Eiendomsrett, opphavsrett og andre relevante materielle og immaterielle rettigheter til oppdragets resultater tilfaller Kunden når betaling er skjedd, med mindre annet er avtalt i bilag 6, og med de begrensninger som følger av annen avtale eller ufravikelig lov.
Rettighetene omfatter også rett til endring og videreoverdragelse, jf. lov av 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) § 68.
Konsulenten beholder rettighetene til egne verktøy og metodegrunnlag. Begge parter kan også utnytte generell kunnskap (know-how) som ikke er taushetsbelagt og som de har tilegnet seg i forbindelse med oppdraget.
8. KONSULENTENS MISLIGHOLD
8.1 Hva som anses som mislighold
Det foreligger mislighold fra Konsulentens side hvis ytelsen ikke er i samsvar med de funksjoner, krav og frister som er avtalt. Det foreligger også mislighold dersom Konsulenten ikke oppfyller øvrige plikter etter avtalen.
Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes Kundens forhold eller force majeure.
Kunden skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget.
Hvis Konsulentens ytelser ikke kan leveres som avtalt, skal Konsulenten så raskt som mulig gi Kunden skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsak til problemet og så vidt det er mulig angi når ytelsen kan leveres. Tilsvarende gjelder hvis det må antas ytterligere forsinkelser etter at første varsel er gitt.
Konsulenten kan be om tilleggsfrist som må godkjennes skriftlig av Kunden for å kunne gjøres gjeldende.
For den perioden tilleggsfristen løper, kan Kunden ikke gjøre gjeldende dagbot eller erstatning.
Tilleggsfrist har ingen virkning for Kundens rett til dagbot eller erstatning som er opparbeidet før tilleggsfristen.
Konsulenten skal påbegynne og gjennomføre arbeidet med å avhjelpe misligholdet uten ugrunnet opphold, ved utbedring, omlevering eller tilleggslevering uten ekstra kostnad for Kunden.
8.5 Sanksjoner ved mislighold
Ved Konsulentens mislighold kan Kunden holde betalingen tilbake, men ikke åpenbart mer enn det som er nødvendig for å sikre Kundens krav som følger av misligholdet. Konsulenten kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Kundens mislighold med mindre misligholdet er vesentlig.
Blir ikke avtalt tidspunkt for levering, eller annen frist som partene i bilag 3 har knyttet dagbøter til, overholdt, og det ikke skyldes force majeure eller Kundens forhold, foreligger en forsinkelse fra Konsulentens side som gir grunnlag for dagbot.
Dersom Konsulenten før levering er forsinket til milepæler som partene har knyttet dagbøter til, så forskyves de senere frister tilsvarende det antall kalenderdager dagboten har løpt.
Dersom Konsulenten gjennom forsering oppnår å levere en senere milepæl til opprinnelig avtalt tid, bortfaller tidligere påløpte dagbøter.
Dagboten påløper automatisk. Dagboten utgjør 0,15 prosent av samlet vederlag for leveransen (kontraktssummen) ekskl. merverdiavgift for hver kalenderdag forsinkelsen varer, men begrenset til maksimalt 100 (hundre) kalenderdager.
Andre dagbotsatser, annet beregningsgrunnlag og annen løpetid for dagboten kan avtales i bilag 5.
Så lenge dagboten løper, kan Kunden ikke heve avtalen. Denne tidsbegrensningen gjelder imidlertid ikke hvis Konsulenten, eller noen denne svarer for, har gjort seg skyldig i forsett eller grov uaktsomhet.
Hvis bare en del av den avtalte ytelsen er forsinket, kan Konsulenten kreve en nedsettelse av dagboten som står i forhold til Xxxxxxx mulighet til å nyttiggjøre seg den del av ytelsen som er levert.
Hvis det tross gjentatte forsøk ikke har lykkes Konsulenten å avhjelpe en mangel, kan Kunden kreve forholdsmessig avslag i kontraktssummen. Prisavslag er kompensasjon for redusert verdi av det leverte, og er uavhengig av eventuell erstatning.
Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan Xxxxxx etter å ha gitt Konsulenten skriftlig varsel og rimelig frist til å bringe forholdet i orden, heve avtalen med øyeblikkelig virkning.
Kunden kan heve hele eller deler av avtalen med øyeblikkelig virkning hvis ytelsen er vesentlig forsinket. Vesentlig forsinkelse foreligger når levering ikke er skjedd når maksimal dagbot er nådd, eller etter utløpet av en tilleggsfrist hvis den utløper senere.
Hvis det som er prestert frem til hevingstidspunktet er av en slik art at Kunden har lite eller ingen nytte av det presterte på hevingstidspunktet, kan Kunden i forbindelse med heving kreve tilbakebetalt vederlag for løpende timer og eventuelle utgifter som Konsulenten har mottatt under avtalen, med tillegg av renter, tilsvarende NIBOR pluss 1 (en) prosent, fra det tidspunkt betaling er skjedd. For øvrig skal Kunden, i den utstrekning Kunden kan utnytte disse ytelsene som forutsatt, betale for ytelser som var prestert før hevingstidspunktet med fradrag av prisavslag i henhold til punkt 8.5.3.
Kunden kan kreve erstattet ethvert direkte tap, herunder merkostnader Xxxxxx får ved dekningskjøp, tap som skyldes merarbeid og andre direkte kostnader i forbindelse med forsinkelse, mangel eller annet mislighold iht. punkt 8.1, med mindre Konsulenten godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes Konsulenten.
Dagbøter kommer til fradrag i eventuell erstatning for samme forsinkelse.
Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Indirekte tap omfatter, men er ikke begrenset til, tapt fortjeneste av enhver art, tapte besparelser, tap av data, og krav fra tredjeparter med unntak av idømt erstatningsansvar for rettsmangler.
Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kontraktssummen ekskl. merverdiavgift eller et avtalt estimat for oppdraget.
Disse begrensningene gjelder imidlertid ikke hvis Konsulenten eller noen denne svarer for, har utvist grov uaktsomhet eller forsett.
9. KUNDENS MISLIGHOLD
9.1 Hva som anses som mislighold
Det foreligger mislighold fra Xxxxxxx side hvis Xxxxxx ikke oppfyller sine plikter etter avtalen.
Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes Konsulentens forhold, eller forhold som anses som force majeure.
Konsulenten skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget.
Hvis Xxxxxx ikke kan overholde sine plikter etter avtalen, herunder frister, skal Kunden så raskt som mulig gi Konsulenten skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsak til problemet og så vidt mulig angi når Kunden igjen kan overholde avtalt plikt.
9.3 Begrensning i Konsulentens tilbakeholdsrett
Konsulenten kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Kundens mislighold, med mindre misligholdet er vesentlig.
Konsulenten kan kreve erstattet ethvert direkte tap som følger av mislighold iht. punkt 9.1, med mindre Kunden godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes Xxxxxx.
Erstatningsbegrensningen i punkt 8.5.6 gjelder tilsvarende.
10. ØVRIGE BESTEMMELSER
Hvis Kunden er en offentlig virksomhet, står Kunden som selvassurandør. Hvis Kunden ikke står som selvassurandør, plikter Kunden å ha forsikringer som er tilstrekkelige til å dekke de kravene fra Konsulenten som følger av Kundens risiko eller ansvar etter denne avtalen innenfor rammen av alminnelige forsikringsvilkår.
Konsulenten plikter å ha forsikringer som er tilstrekkelige til å dekke ethvert krav fra Kunden som følger av Konsulentens risiko eller ansvar etter denne avtalen innenfor rammen av alminnelige forsikringsvilkår. Denne forpliktelsen anses som oppfylt dersom Konsulenten tegner ansvars- og risikoforsikring på vilkår som anses som ordinære innenfor norsk forsikringsvirksomhet.
10.2 Overdragelse av rettigheter og plikter
I den grad Kunden er en offentlig virksomhet, kan Kunden overdra sine rettigheter og plikter etter denne avtalen til annen offentlig virksomhet. Den virksomheten som får rettigheter og plikter overdratt, er berettiget til tilsvarende vilkår, såfremt avtalens rettigheter og plikter overdras samlet.
Konsulenten kan bare overdra sine rettigheter og plikter etter avtalen med skriftlig samtykke fra Kunden. Dette gjelder også hvis Konsulenten deles i flere selskaper eller hvis overdragelsen skjer til et datterselskap eller annet selskap i samme konsern, men ikke hvis Konsulenten slås sammen med et annet selskap. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn.
Retten til overdragelse i avsnittet over gjelder kun hvis den nye leverandøren oppfyller de opprinnelige kvalifikasjonskravene, det ikke foretas andre vesentlige endringer i kontrakten og overdragelse ikke skjer for å omgå regelverket om offentlige anskaffelser.
Retten til vederlag etter denne avtalen kan fritt overdras. Slik overdragelse fritar ikke vedkommende part fra hans forpliktelse og ansvar.
Hvis det i forbindelse med Konsulentens virksomhet åpnes gjeldsforhandlinger, akkord eller konkurs, eller annen form for kreditorstyring gjør seg gjeldende, har Kunden rett til å heve avtalen med øyeblikkelig virkning, så fremt ikke annet følger av ufravikelig lov.
Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom.
Motparten kan i force majeure-situasjoner bare heve avtalen med den rammede parts samtykke, eller hvis situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 (nitti) kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonen inntrer, og da bare med 15 (femten) kalenderdagers varsel.
I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig.
11. TVISTER
Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett.
Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger.
Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling.
Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten.
Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene.
11.4 Domstols- eller voldgiftsbehandling
Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler.
Kundens hjemting er verneting.
Partene kan alternativt avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift.
*****
Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget
1.1 Bakgrunn
Foreninger er en betydningsfull organisasjonsform i Norge, og omfatter direkte eller indirekte store deler av Norges befolkning. Frivillighet Norge anslår at det er over 100 000 foreninger i Norge, med anslagsvis 9,2 millioner medlemskap. De største grupperingene finnes innen idrett og sport, velforeninger, rekreasjon, utendørsaktiviteter og andre sosiale foreninger.
Foreningsformen er også brukt av en rekke andre aktører, uten at sammenslutningens formål nødvendigvis er tuftet på et frivillighetsprinsipp. Enhetsregisteret mottar blant annet årlig en rekke meldinger om registreringer fordi ulike grupperinger ønsker å får tildelt organisasjonsnummer slik at grupperingen kan opprette bankkonto. Foreningsformen brukes også av grupperinger som ønsker en enkel og kostnadseffektiv sammenslutningsform som ikke er avhengig av innskudd fra medlemmene. Dette kan for eksempel være trossamfunn, reiseklubber og veilag.
Det finnes per i dag ikke en egen lov som legger rammene for hvordan en forening på enklest mulig måte kan opprettes, drives og avvikles. Dette medfører at det brukes mye ressurser på juridisk bistand, klagesaksbehandling hos registerfører og annen aktivitet knyttet til selve organiseringen av foreningen. Uklarhetene kan for eksempel være utslag av mangelfulle vedtekter eller at foreningen på annen måte er mangelfullt organisert. Xxxxxxx ved stiftelsesdokumenter kan også føre til at foreningene får avslag ved registreringsforsøk i Enhetsregisteret, som igjen fører til økt ressursbruk for den enkelte sammenslutningen. For å bøte på konflikter, tvister eller registreringsproblematikk som kan oppstå på grunn av mangler ved organiseringen, må foreningene ofte bruke store summer på juridisk bistand. Dette er midler som egentlig burde gå til foreningens formål.
Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å utarbeide en enkel og fleksibel lov om denne organisasjonsformen. Formålet med lovarbeidet er å gjøre det enklere å bruke foreningsfriheten ved å lage enkle regler som legger til rette for orden og forutsigbarhet i foreningslivet. En grunnregulering kan også bidra til å unngå unødvendige og ressurskrevende tvister som oppstår fordi foreningen ikke har forutsett og regulert alle eventualiteter ved stiftelsen og driften av foreningen. I tillegg vil det kunne lette saksbehandlingen ved registrering av foreninger, og oppdatering av informasjonen om disse. Enkle regler for alle foreninger, også de som ikke faller inn under den tradisjonelle foreningsdefinisjonen, vil bidra til å opprettholde tilliten til foreningslivet. Departementet mener at en foreningslov vil være et positivt virkemiddel både for aktørene selv og for dem som på ulike måter samhandler med en forening. I tillegg vil en minsteregulering kunne motvirke misbruk av foreningsformen ved for eksempel underslag eller hvitvasking.
1.2 Beskrivelse av oppdraget - Mandat
Foreninger har stor betydning i Norge. Det frivillighetsbaserte, sivile samholdet organiseres hovedsakelig gjennom foreninger. Samtidig brukes foreningsformen som grunnstruktur i en rekke andre sammenhenger, blant annet for ikke-frivillighetsbaserte sammenslutninger som ønsker en enkelt organisering. De som driver foreningene er ofte personer som har en interesse i foreningens virksomhet eller formål, uten at de nødvendigvis har noen særskilt kompetanse når det gjelder organisering eller drift av foreningen. For foreninger som ikke er tilknyttet et forbund som tilbyr veiledning og standarddokumenter kan det være vanskelig å etablere og drifte en forening. Dette gir seg ofte utslag i uklare vedtekter og kostnadskrevende. Tid og ressurser som kunne vært brukt til å gjennomføre foreningens formål, kan gå med til å håndtere uklarheter og konflikter.
Nærings- og fiskeridepartementet er av den oppfatning at det er behov for en enkel og fleksibel lov om denne organisasjonsformen. Foreningsloven må utarbeides generelt nok til at alle typer foreninger kan støtte seg på den grunnstrukturen som lovfestes i ny foreningslov. Hensikten med en foreningslov er at det skal være enklere, mer forutsigbart og mindre kostnadskrevende å drive forening enn i dag. Dette vil skape et forutsigbart rammeverk for foreningene. Samtidig er det viktig at foreningsloven ikke virker innskrenkende på organisasjonsfriheten, men stimulerer til økt frivillighet og aktivitet innen foreningslivet. I dette ligger det at både frivillige og ikke-frivillige foreninger skal stimuleres til økt positiv aktivitet for medlemmene og/eller storsamfunnet for øvrig. Loven skal i tillegg være et verktøy for å forhindre at foreningsformen brukes som ledd i økonomisk kriminalitet.
Følgende skal legges til grunn for forslaget til foreningslov:
* Loven skal stimulere til økt aktivitet innen foreningslivet, herunder organisasjonsfrihet og frivillighet.
* Loven skal være kort og lettfattelig, og kun regulere sentrale spørsmål.
* Loven og leveransen skal utformes på moderne nynorsk.
* Det skal være enkelt å drive forening. Det bør ikke være behov for at foreningen må hente inn ekstern bistand for å forutse hvilke rettsspørsmål som kan oppstå og for å løse dem.
* Foreningsloven skal være et redskap for foreningene til å oppstille enkle og tydelige regler for etablering og organisering; særlig når det gjelder regler om innkalling for årsmøter, styrevalg o.l. Det skal også utformes regler knyttet til styrets og daglig leders myndighet og ansvar, forvaltning av foreningens midler, årsmøtets myndighet, og regler i forbindelse med avvikling.
* Foreningsloven skal i all hovedsak være deklaratorisk (fravikelig) og utfyllende; Foreninger skal kunne fortsette å velge ordninger tilpasset sitt behov.
* Loven skal være et kostnadsbesparende og enkelt hjelpemiddel som gir grunnlag for effektiv drift og frigjøring av ressurser til å utøve foreningens formål.
* Forslag til lovbestemmelser skal utarbeides i samsvar med Justis- og beredskapsdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse, og oppfylle kravene i Utredningsinstruksen.
* Forslaget skal inneholde en vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser.
* Lovteksten skal utformes med klart språk, slik at de som skal bruke og anvende bestemmelsene lett kan lese og forstå dem.
Departementet vil arrangere to innspillsmøter, henholdsvis i Bergen og Trondheim. Den som tildeles oppdraget forutsettes å bidra i planleggingen av møtene, samt å delta på selve møtene og ha en aktiv rolle der.
Departementet ønsker å ha løpende kontakt vedrørende arbeidet, aktuelle problemstillinger og fremdrift. Derfor skal det holdes jevnlig kontakt mellom utreder og Nærings- og fiskeridepartementet. Nødvendige dokumenterte reise- og oppholdsutgifter for utreder dekkes etter reiseregulativet til Staten i forbindelse med gjennomføring av møtene.
Dersom det oppstår tvil knyttet til mandatet, skal det umiddelbart tas opp med Nærings- og fiskeridepartementet.
Det skal inngå i tilbudet leveranse av fem trykte rapporter og presentasjon av resultatene på inntil fem møter/seminarer. Rapporten skal ha sammendrag både på norsk og engelsk.
Arbeidet skal ferdigstilles innen 12. april 2021.
Bilag 2 Konsulentens spesifikasjon av Oppdraget
[Konsulenten skal spesifisere gjennomføringen av Oppdraget som svar på bilag 1.]
1. FORSTÅING AV OPPDRAGET
Oppdraget går ut på å utarbeide eit forslag til ei allmenn lov om foreiningar i samsvar med Nærings- og fiskeridepartementets mandat. Vi forstår Oppdraget slik at det ikkje berre er ein lovtekst som skal utarbeidast, men at det skal utarbeidast ein rapport som også skal innehalde prinsipielle drøftingar og merknader til dei enkelte føresegnene. Rapporten skal med andre ord har det formatet som vi kjenner frå tradisjonelt lovarbeid, slik at den skal kunne tene som høyringsdokument. I dette ligg også at det må gjerast greie for økonomiske og administrative konsekvensar i samsvar med Utgreiingsinstruksen.
Etter mandatet er det ikkje krav om at ein skal gjere nærmare greie for gjeldande, ulovfesta foreiningsrett. I tilknyting til dei enkelte spørsmåla som skal drøftast, kan det likevel etter omstenda vere grunn til å undersøkje gjeldande rett og reise spørsmål om det er grunn til å endre denne.
Mandatet legg heller ikkje opp til at ein skal gjere greie for utanlandsk rett, men er samtidig ikkje til hinder for at løysingar og erfaringar frå utlandet blir trekt inn i arbeidet.
Lova skal leggje godt til rette for organisering av foreiningsverksemd. Formålet med lova skal ikkje vere å ivareta behovet for offentleg styring og kontroll, men å stimulere til foreiningsverksemd gjennom eit enklare og betre regelverk enn dagens ulovfesta foreiningsrett. I samsvar med dette bør reglane i hovudsak vere fråvikelege. Som utgangspunkt bør reglane berre vere ufråvikelege i den grad det er nødvendig for å ivareta særtrekka ved foreiningsforma og omsynet til mindretalsmedlemmar, kreditorar, tilsette og eventuelle andre tungtvegande tredjepartsinteresser. Som ledd i lovarbeidet bør det også vurderast om lova berre skal vere eit tilbod om regulering, dvs. at det skal vere opp til kvar einskild foreining å ta stilling til å om det er ønskjeleg å bli omfatta av lova.
Slik vi oppfattar mandatet, blir det lagt opp til at det skal utarbeidast éi, allmenn lov som skal kunne nyttast av alle foreiningar. Alternativt kunne ein tenkje seg at det skulle utarbeidast ei lov for dei store foreiningane og ei for dei små, eventuelt at det vart gitt eigne lover for ulike slag foreiningar. Dersom det skulle bli aktuelt å utarbeide meir enn eitt lovforslag, går vi ut frå at dette først må avklarast med departementet.
Lova skal vere kort, enkel og lettfatteleg, og skal berre regulere sentrale spørsmål. Samtidig er det grenser for kor kort ei lov kan vere dersom den skal kunne gi tillitspersonar, medlemmar og andre tilstrekkeleg rettleiing og hindre at det oppstår konfliktar. Her gjeld det finne det balansepunktet som samla sett gir den beste reguleringa av foreiningane.
Lova skal utarbeidast i samsvar med Justisdepartementets rettleiar for lovteknikk. Dette går ikkje berre på formuleringa av dei einskilde føresegene, men også på strukturen i lovforslaget, forholdet til andre lover, osv. Både lovteknisk og materielt kan det særleg vere grunn til å sjå på lov om samvirkeforetak. Det har samanheng med at samvirkeforma rommar det som ein tradisjonelt har kalla økonomiske foreiningar. Ein kan sjå det slik at delar av foreiningsretten allereie har blitt lovregulert, slik at det no er dei ikkje-økonomiske foreiningane som står att. Organisatorisk har dei ikkje-økonomiske foreiningane mykje til liks med samvirkeforetaka, og dei to formene har til dels same verdigrunnlag (m.a. demokratisk oppbygnad, frivillig medlemskap og ikkje fortenestebasert). Samtidig må det overordna formålet vere å utarbeide ei lov som er god for foreiningane og deira medlemmar, og som vernar om særtrekka ved foreiningsforma. Ei utfordring i den samanhengen er å utforme ein definisjon av "foreining" som på den eine sida peiker på sentrale trekk ved foreiningsforma, men som samtidig inneber ei klarast mogleg avgrensing i forhold til samvirkeforma og andre organisasjonsformer.
Lova og leveransen skal utformast på klar og moderne nynorsk. Klart språk er ekstra viktig i ei foreiningslov, fordi brukarane for ein stor del er privatpersonar utan tilgang på juridisk kompetanse.
2. FRAMGANGSMÅTE OG METODE
Framgangsmåten og metoden må tilpassast Oppdraget. Ei god lov blir ikkje til i eit vakuum. Og foreiningsrettsleg kompetanse er i seg sjølv ikkje tilstrekkeleg for å utforme ei god foreiningslov. Forutan lovteknisk kompetansen er det i tillegg heilt nødvendig å ha kjennskap til den sektoren det er tale om å regulere, dvs. til mangfaldet av foreiningar og deira rolle i samfunnet. Dette kan ein få både ved å studere foreiningsvedtekter og ved å snakke med eller få innspel frå representantar for foreiningar. Lovarbeidet bør derfor ikkje vere ein lukka prosess, men ein prosess som byggjer på involvering frå foreiningane / frivillig sektor og aktørar som har med foreiningane å gjere, t.d. Brønnøysundregistra. Gjennom slik kontakt kan ein få kjennskap til kvar skoen trykkjer, ein kan få konkrete forslag til regulering eller fråråding mot visse former for regulering. Foreiningsvedtekter kan vise det mangfaldet ein må ta høgde for ved utforminga av ei allmenn lov, og kan samtidig gi inspirasjon til løysingar som kan fungere meir generelt.
I samsvar med mandatet skal det arrangerast to innspelsmøter, eitt i Bergen og eitt i Trondheim. Tidspunkt for møta og nærmare opplegg må avklarast med departementet. Slik vi ser det, kan det vere tenleg å ha eitt møte på eit forholdsvis tidleg tidspunkt i prosessen, t.d. i slutten av september, medan ein har det andre møtet på nyåret. Fordelen med ein slik framgangsmåte er at det første møtet kan nyttast til å få innspel om viktige omsyn ved utarbeidinga av ei lov og førebelse oppfatningar om korleis ei slik lov kan sjå ut, medan ein på det siste møtet kan opne for innspel og diskusjon på grunnlag av eit førebels lovforslag som er sendt ut på førehand. Slik kan ein på det første møte få ein diskusjon på eit overordna og prinsipielt nivå, medan en på det andre møtet får ein diskusjon som i første rekke er relatert til eit konkret lovforslag. Xxxx Xxxxxxxx var i 2001 med på å arrangere eit tilsvarande høyringsmøte for Samvirkelovutvalet, og har dermed røynsle med korleis slike møte kan leggjast opp; sjå omtale i NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak s. 26. Samvirkelovutvalet opna for skriftlege innspel i etterkant av høyringsmøtet. Det var nyttig og verdifullt. Ein tilsvarande framgangsmåte kan vurderast i dette tilfellet.
Departementet har uttrykt ønske om å ha laupande kontakt om lovarbeidet. Vi foreslår derfor at det skal vere faste møte mellom utgreiaren og departementet til dømes annankvar veke, og at utgreiaren og departementet utover dette kontaktar kvarandre ved behov.
Vi foreslår følgjande framdriftsplan som eit utgangspunkt for nærmare diskusjon med departementet (dei jamlege rapporteringsmøta med departementet er ikkje lagde inn her):
Tidspunkt | Handling |
Veke 35 | Oppstartsmøte med departementet – plan for det vidare arbeidet |
Veke 35-36 | Innhenting av faktamateriale (vedtekter, statistikk m.m.) |
Veke 37 | Utarbeiding av disposisjon for rapporten – skaffe oversikt over hovudspørsmål |
Veke 38-39 | Starte arbeid med å skrive rapporten – innleiande kapittel |
Veke 40 | Første innspelsmøte – basert på invitasjon frå NFD med dagsorden |
Veke 41 | Arbeid med Rapporten, gjennomgang av skriftlege høyringsinnspel |
Veke 41–50 | Skrivefase |
Veke 51 | Førebels lovtekst sendt til NFD |
Veke 1 | Diskusjon med NFD om lovutkast, innarbeiding av ev. endringar |
Veke 4 | Andre innspelsmøte – basert på invitasjon frå NFD med dagsorden og lovutkast |
Veke 5 | Arbeid med Rapporten, gjennomgang av skriftlege høyringsinnspel |
Veke 6-12 | Skrivefase |
Veke 12 | Utkast til rapport til NFD |
Veke 13 | Diskusjonar med NFD |
Veke 14-15 | Ferdigstiling av Rapporten |
Veke 16 | Overlevering av Rapporten |
Dette er eit utkast som må tilpassast departementet sine planar for prosessen.
Når det gjeld utgreiing av dei økonomiske og administrative konsekvensane av ei foreiningslov, kan ein som advokat med erfaring frå samanslutningsrettsleg lovarbeid ha visse tankar om kva effektar ei lov vil kunne ha. Xxxxxxxx skreiv kapitlet om økonomiske og administrative konsekvensar i både NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak og Ot.prp. nr. 21 (2006–2007). Skal ein få grundigare og meir eksakt kunnskap om desse effektane, vil det likevel vere behov for å hente inn ekstern bistand, om ikkje NFD sjølv har denne kompetansen. Regelrådet har spesialkompetanse på feltet, og det kan vere aktuelt å be om rettleiing derfrå. Vi ser for oss at punktet om økonomiske og administrative konsekvensar blir utarbeidd i samråd med departementet, eventuelt også med hjelp frå eksterne.
Om tida tillét det, bør lovforslaget også sendast til språkvask hos Språkrådet. Språkrådet har ein særskilt lovspråkskompetanse, og det har blitt stadig vanlegare at Språkrådet går gjennom lovforslag som del av lovgivingsprosessen.1 På oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet gjekk Fjørtoft og Språkrådet gjennom heile forslaget til ny jordskiftelov før proposisjonen vart fremja. Erfaringa frå samarbeid med Språkrådet er at eit lovforslag får eit språkleg løft etter at Språkrådet har kome med sine endringsforslag; eit løft som juristar vanskeleg kan få til på eiga hand. Om det ikkje let seg gjere å få gjennomført ein språkleg gjennomgang innan tidsfristen, kan dette eventuelt gjerast på eit seinare trinn i prosessen.
3. LEVERING INNAN FRISTEN
Framgangsmåten og metoden som er skissert ovanfor, er utarbeidd med sikte på at levering skal skje innan fristen. På den eine sida er det viktig at utgreiaren i ein tidleg fase får innspel, impulsar og faktainformasjon som kan kome lovarbeidet til gode. På den andre sida er det viktig at ein kjem forholdsvis raskt i gang med å skrive sjølve utgreiinga. Det kan kanskje verke overraskande at det i framdriftsplanen er fastsett at eit førebels lovforslag skal liggje føre allereie i desember 2020. Dette er basert på gode erfaringar med denne framgangsmåten frå tidlegare lovarbeid, og dessutan på kjennskap til andre lovarbeid der arbeidet med lovteksten ikkje har blitt prioritert høgt nok med den konsekvens at overleveringa av utgreiinga har blitt kraftig forseinka. Samvirkelovutvalet, der Fjørtoft var sekretær, presenterte til dømes eit såkalla "foreløpig ikkje-diskutert lovforslag" på høyringsmøtet i januar 2001, 14 månader før utgreiinga vart overlevert. Og ved utarbeidinga av NOU 2004: 4 Lovregulering av strømavtaler sluttet med forbrukere, som vart leia av Fjørtoft, hadde arbeidsgruppa klart eit førebels lovforslag i august 2003, medan utgreiinga vart levert i februar 2004.
Fjørtoft førte i si tid i pennen Justisdepartementets "Rettleiar i leiing av utvalsarbeid" og "Rettleiar for utvalssekretærar".2 Dei to rettleiarane var mellom anna basert på hans røynsler som sekretær og leiar av lovutval. På s. 1 i rettleiinga til utvalsleiarar:
"Eit hovudmål for eit kvart utvalsarbeid er å leggje fram ei kvalitativt god utgreiing innan den fristen som er fastsett i mandatet. Nokre utvalsarbeid kan vise seg å vere meir omfattande og krevjande enn det ein først rekna med. Det kan då bli aktuelt med fristlenging. Det er likevel
2 Publikasjonsnummer G – 0386 B/N og G – 0385 B/N
grunn til å understreke at det klare utgangspunktet at utgreiinga ska leggjast fram innan den fristen som følgje av mandatet. Arbeidet må leggjast opp i samsvar med det. Særleg gjeld dette dersom lovarbeidet har stor politisk interesse, eller det av andre grunnar er viktig at det blir ferdig innan fristen."
Desse synspunkta er like gyldige for einpersonsutgreiingar som for lovutval. Rapporten skal leggjast fram innan den fristen som er sett, og arbeidet må leggjast opp i samsvar med det. Skulle det vise seg at arbeidet er meir tidkrevjande enn det ein først såg for seg, er det i tilfelle departementet som må vurdere å utsetje fristen. Så lenge fristutsetjing ikkje er gitt, skal Rapporten leverast innan fristen. Det følgjer då også uttrykkjeleg av Oppdragsavtalen.
Dei føreslåtte tidspunkta for gjennomføring av innspelsmøta må også sjåast i lys av dette. Det første møte bør kome såpass tidleg at det kan prege utvalsarbeidet frå eit tidleg tidspunkt. Det andre bør kome etter at det er lagt fram eit førebels lovforslag, men likevel tidsnok til at ein kan ta omsyn til dei innspela som måtte kome.
Framdrifta vil elles avhenge av at samarbeidet med departementet vil fungere bra. Vi har ingen grunn til å tru noko anna.
Når det gjeld dokumentasjon for leveringsdugleik, viser vi til Bilag 6 (CV med referanseliste).
Bilag 3 Prosjekt- og fremdriftsplan
Oppdraget skal ferdigstilles og overleveres til Nærings- og fiskeridepartementet innen 12. april 2021. I tilbudet skal det legge frem en fremdriftsplan som sikrer det.
I prosjektperioden skal Nærings- og fiskeridepartementet arrangere to innspillsmøter, henholdsvis i Bergen og Trondheim. Leverandør forutsettes å delta i planleggingen av møtene samt å ha en aktiv rolle i møtene. Tidspunktet for møtene blir nærmere drøftet i oppstartmøte for oppdraget.
Det skal være nær kontakt mellom Nærings- og fiskeridepartementet og oppdragstaker under prosjektet, bl.a. rapporteringsmøter. I oppstartmøte vil organiseringen av møtene og samspillet mellom departementet og oppdragstaker drøftes.
SVAR FRÅ KONSULENT: Då gjennomføringa av Oppdraget er tema i både Bilag 2 og i Bilag 3, har vi valt å handsame dette samla. Punkt 2 og 3 i Bilag 2 dekkjer fullt ut den informasjonen som det er bede om under Bilag 3. Vi viser derfor til det som står der.
Bilag 4 Administrative bestemmelser
Avtalen punkt 1.5 Partenes representanter,
Bemyndiget representant for partene:
For Kunden:
Navn: Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx Tittel: Avdelingsdirektør
Adresse: Nærings- og fiskeridepartementet, Postboks 0000 Xxx., 0000 XXXX Telefon: 00 00 00 00
E-post: Xxxxx-Xxxxxxxxx.Xxxxxxx@xxx.xxx.xx
For Konsulenten:
Navn: Xxxx Xxxxxxxx Tittel: Advokat PhD
Adresse: Advokatfirmaet Schjødt AS, Xxxxxxxxxxxxx 00, X.X.Xxx 2444 Solli, 0201 Oslo
Telefon: 000 00 000
E-post: xxxx.xxxxxxxx@xxxxxxx.xxx
Dersom bemyndiget representant for en part skiftes ut, skal den andre part bli varslet om dette 14 virkedager i forkant.
Ellers gjelder følgende prosedyrer for utskifting av bemyndiget representant:
Avtalen punkt 1.6 Nøkkelpersonell
Konsulentens nøkkelpersonell:
Navn | Stilling | Kompetanseområde |
Xxxx Xxxxxxxx | Advokat PhD | Samanslutningsrett |
Xxxx X. Xxxxx | Advokat PhD | Samanslutningsrett, skatterett |
Det er viktig å sørge for at nøkkelpersonell som er tilbudt i konkurransen faktisk kommer med i dette bilaget. Det er disse ressursene kunden kan holde til utførelsen. Dersom personell må skiftes ut, er det viktig at det sørges for at tilsvarende ressurser med minst like god kompetanse settes inn i.
Avtalen punkt 5.1 Møter
Møtene skal som hovedregel holdes i lokalene til Nærings- og fiskeridepartementet i Xxxxxxx xxxx 0 x Xxxx. Dersom den pågående Koronasituasjonen vedvarer under utredningsarbeidet vil Nærings- og fiskeridepartementet komme tilbake til egnet møtested; enten et fysisk- eller videomøte. I oppstartmøte vil møtehyppighet drøftes.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som innkaller til møtene, og lager dagsorden, men oppdragstaker kan også be om møte dersom det vurderes som nødvendig for fremdriften av arbeidet. Det skal som hovedregel innkalles til møte ti arbeidsdager i forkant av møte, men det kan også være kortere innkallingsfrist om behovet tilsier det.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som leder møtene og utarbeider utkast til referat.
Tema for møtene skal i hovedsak være fremleggelse og drøfting av utredningsarbeidet, men administrative og praktiske spørsmål kan også tas opp.
Bilag 5 Samlet pris og prisbestemmelser
Vederlag for Oppdraget er avtalt som følger:
Valuta | Beløp | ||
Pris for Oppdraget | NOK | 1,250,000 | ekskl. mva |
Mva 25 % | NOK | 312,500 | |
Kontraktssum | NOK | 1,562,500 | inkl. mva |
Utlegg
I tillegg til kontraktssum dekkes eventuelle nødvendige utgifter til reise og diett for utreder til møter med oppdragsgiver og deltakelse i innspillsmøtene. Det skal leveres dokumentert reiseregning etter Statens satser.
Avtalen punkt 6.2 Fakturering
40 prosent av kontraktssum vil bli utbetalt midtveis i prosjektet og de resterende 60 prosent utbetales når utredningen er overlevert og godkjent av oppdragsgiver.
Leverandør skal levere faktura i elektronisk handelsformat – EHF. Elektronisk fakturaadresse er 912660680.
Faktura skal merkes med: Ny foreningslov – Juridisk bistand
Øvrige betalingsvilkår:
Vilkår for implementering av EHF (elektronisk handelsformat):
Leveranse av elektroniske fakturaer skal skje på den av Direktorat for økonomistyring (DFØ) sin til enhver tid valgte kommunikasjonsmetode. Ved endring av kommunikasjonsmetode vil Konsulenten bli varslet seks måneder før nødvendig endring finner sted.
Bilag 6 Endringer i den generelle avtaleteksten
Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 6, med mindre den generelle avtaleteksten henviser slike endringer til et annet bilag.
Det er mulig å gjøre endringer til alle punkter i avtalen, også der hvor det ikke klart henvises til at endringer kan avtales. Endringene til avtaleteksten skal fremkomme her, slik at teksten i den generelle avtaleteksten forblir uendret. Det må fremkomme klart og utvetydig hvilke bestemmelser i avtalen det er gjort endringer til.
Konsulenten bør imidlertid være oppmerksom på at forbehold og endringer i avtalen ved tilbudsinnlevering kan medføre at tilbudet blir avvist av Xxxxxx.
Punkt | Erstattes med |
Bilag 7 Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen
Dette bilaget skal ikke fylles ut før avtaleinngåelse, men må ligge ved selv om det foreløpig er tomt.
Det er Konsulenten som er ansvarlig for at det føres en fortløpende katalog over endringene som utgjør bilag 7. Konsulenten er også ansvarlig for at Kunden uten ugrunnet opphold gis en oppdatert kopi. Kunden må selv holde oversikt over hvilke endringsanmodninger de har sendt og hvilke endringsoverslag de har mottatt.
Xxxxxx er ansvarlig for at endringene det er anmodet om ikke er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Endringer som anses som vesentlige vil kunne bli betraktet som en ulovlig direkte anskaffelse. Ulovlige direkteanskaffelser er sanksjonsbelagt med et overtredelsesgebyr på inntil 15 % av den ulovlige anskaffelsens verdi. Kontrakten kan også kjennes «uten virkning»
Nr | Dato | Endringen gjelder | |