A RBEIDSLIV OG P RAKSISDRIFT

A RBEIDSLIV OG P RAKSISDRIFT

NTFs standardavtaler for assistenttannleger er revidert:

Balanserte kontrakter er den beste forsikringen mot fremtidige konflikter!

S

amarbeidsavtaler mellom praksis- eiere og såkalte assistenttannle- ger, er svært vanlig i privat

tannhelsetjeneste. I praksis inngås avtalen enten som en avtale om kjøp av tjenester fra assistenttannlegen (opp- dragstakermodellen) eller som en avtale om leie av tilgang til praksiseiers tann- legevirksomhet (leietannlegemodel- len). Assistenttannlegen er i begge til- feller selvstendig næringsdrivende. NTF har nå revidert sine standardavtaler for begge disse samarbeidsmodellene.

Avtalene, med utfyllende kommentarer, er ment å bidra til at medlemmene inn- går gjennomtenkte kontrakter som iva- retar begge parters interesser. Balan- serte kontrakter er det viktigste virke- middelet for å forebygge fremtidige

tid- og ressurskrevende konflikter.

1 Økende konfliktnivå og betydningen av konfliktforebyggende kontrakter NTF har de senere årene opplevd en øk- ning i konfliktnivået mellom tannleger i privat sektor. Dette har trolig ulike år- saker, blant annet ulike forventninger til samarbeidet, forhold som partene ikke har avtalt skriftlig, og som kanskje ingen av partene hadde forutsett, avta- ler som ikke er tilpasset partenes aktu- elle situasjon og generelt økt konkur- ranse i tannlegemarkedet.

NTFs jurister mottar jevnlig kontrak- ter fra medlemmer, i ulike sammenhen- ger. Vi har de senere årene sett en økning i konflikter knyttet til ubalan- serte kontrakter, og da særlig i praksis- eieres favør. Ifølge medlemmene er disse kontraktene ofte basert på maler utviklet av andre aktører enn NTF.

Det er god tannlegedekning i store deler av landet. Praksiseier er dermed ofte den sterke parten i kontraktsfor- handlinger. En kontrakt som tar sikte på kortsiktig økonomisk gevinst for praksiseier, kan imidlertid raskt utvikle seg til tids- og ressurskrevende konflik-

ter som er skadelig også for praksiseiers lønnsomhet, arbeidsmiljøet på klinik- ken, hensynet til pasientene og tannle- gestandens omdømme. NTF mener det på lengre sikt er i begge parters inter- esse å inngå balanserte avtaler som ivaretar begge parters interesser.

2 Standardavtaler, kontraktsforhandlinger og rettslige begrensninger

NTFs standardavtaler er ikke en fasit, men et utgangspunkt for forhandlinger mellom partene. Standardavtalene må leses i sammenheng med kommentare- ne, som har forslag til løsninger på uli- ke problemstillinger som bør reguleres skriftlig i avtalen. I kommentarene fin- nes også eksempler på klausuler som NTF ikke kan anbefale, enten fordi de bidrar til ubalanserte avtaler, eller fordi det er risiko for at de er i strid med rettslige begrensninger for avtaler mel- lom næringsdrivende.

En assistenttannlegeavtale anses ofte

som en god løsning både for praksisei- ere og for tannleger som ikke ønsker, eller har mulighet til, å etablere eller kjøpe egen praksis.

Det er alltid viktig at partene har en gjensidig forståelse for hverandres posisjon, både før og etter kontrakts- inngåelse. Praksiseiere har høye etable- ringskostnader og det tar lang tid

å opparbeide en pasientportefølje. Praksiseiere har løpende driftsutgifter, bærer størst ansvar og risiko for virk- somheten, og har en berettiget forvent- ning om et overskudd knyttet til assis- tenttannlegens omsetning fra pasient- behandling.

Assistenttannleger på sin side har en berettiget forventning om å tjene nok til å ha et levebrød fra tannlegevirk- somheten. Det er i tillegg viktig å være oppmerksom på at en avtale om en netto andel av omsetning for en assis- tenttannlege er noe helt annet enn arbeidsinntekt for en ansatt tannlege.

Assistenttannleger må selv ta ansvaret for feriepenger, pensjonsordning, for- sikringer, inntektstap ved kortvarig sykdom med videre, som ansatte tann- leger får dekket fra arbeidsgiver i et ansettelsesforhold. En arbeidsinntekt og en andel av netto omsetning er der- for ikke direkte sammenlignbare stør- relser.

Partene bør bruke god tid på kon- traktsforhandlinger. Kontrakten bør til- passes den aktuelle situasjon. Bakgrun- nen for samarbeidsavtaler varierer, for eksempel at assistenttannlegen etter en tid skal overta praksiseiers virksomhet, at en nyutdannet tannlege ønsker et faglig fellesskap og erfaring fra privat tannlegevirksomhet, at praksiseier ønsker å knytte til seg en erfaren tann- lege med egen pasientportefølje eller spesialist med henvisningspraksis osv.

NTFs standardavtaler har på enkelte punkter alternativer eller valgmulighe- ter som partene må ta stilling til. Der- som det foretas endringer i standardav- talen bør dette markeres tydelig i avta- leteksten. Det er viktig at det alltid inn- gås en skriftlig avtale, uavhengig av varighet og omfang, som dokumenterer hva partene har blitt enige om. Avtalen må være i samsvar med partenes felles forutsetninger ved avtalens inngåelse.

Det er i utgangspunktet avtalefrihet mellom næringsdrivende. Vær opp- merksom på at alle avtaler mellom næringsdrivende i utgangspunktet er bindende, og at det ikke finnes en angrefrist.

Det finnes imidlertid rettslige begrensninger for hva som kan avtales, bl.a. i likestillingsloven, konkurranse- loven, avtaleloven og markedsførings- loven. Urimelige avtaler kan helt eller delvis settes til side av en domstol etter avtalelovens bestemmelser, men terske- len for dette er høy. Både praksiseier og assistenttannlegen er også bundet av en gjensidig lojalitetsplikt til hverandre

D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2017; 127 NR 4

365

som gjelder i alle kontraktsforhold, se mer om dette under pkt. 5e) nedenfor. Vær oppmerksom på at omfattende endringer i NTFs standardavtaler kan

medføre at kontraktene blir ubalanserte eller i strid med rettslige begrensninger. NTF ser avtaler i markedet som vi av den grunn ikke kan anbefale.

3 Assistenttannleger er selvstendig næringsdrivende, og ikke arbeidstakere

Det er viktig å være oppmerksom på forskjellen på arbeidstakere og selv- stendig næringsdrivende, spesielt ved bruk av oppdragstakermodellen (avtale om kjøp og salg av tannhelsetjenester), som kan ha flere likhetstrekk med et ansettelsesforhold enn leietannlegemo- dellen.

Avtalen må gjenspeile at assistent- tannlegen er selvstendig næringsdri- vende. Vær oppmerksom på at lik- ningsmyndighetene ved bokettersyn kan be om innsyn i avtalene og kan foreta en vurdering av den enkelte sam- arbeidsavtale. Etter det ulovfestede

«gjennomskjæringsprinsippet» kan lik- ningsmyndighetene etter en konkret vurdering konkludere med at assistent- tannlegen i realiteten skal anses for

å være ansatt. Dette vil medføre store konsekvenser for praksiseier, bl.a. plikt til å betale arbeidsgiveravgift, feriepen- ger, obligatorisk tjenestepensjon, yrkesskadeforsikring mv.

Assistenttannlegen har en friere arbeidssituasjon enn en ansatt tann- lege, men færre lovbestemte rettigheter. Assistenttannlegen driver for egen reg- ning og risiko, med selvstendig faglig og økonomisk ansvar. Praksiseier har ikke styringsrett, slik en arbeidsgiver har for ansatte tannleger, og kan ikke fastsette arbeidstid, ferieavvikling eller hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke.

Partene har imidlertid en gjensidig lojalitetsplikt, som innebærer at begge parter må ta hensyn og bidra til å finne rimelige løsninger. Assistenttannleger kan i noen grad undergi seg instruk- sjonsmyndighet hva angår administra- tive og kontormessige forhold. Praksis- eiere som ønsker styringsrett vil alltid kunne velge å ansette en tannlege.

4 Vær oppmerksom på at det er to ulike assistenttannlegeavtaler

NTF har i mange år hatt to ulike assis- tenttannlegekontrakter. Assistenttann-

legen er selvstendig næringsdrivende i begge modeller.

Leietannlegeavtale innebærer at lei- etannlegen sender faktura og mottar betaling fra pasientene, og betaler en nærmere avtalt leie til praksiseier for å få tilgang til dennes lokaler, utstyr, hjelpepersonell og (vanligvis) pasient- portefølje.

Leietannlegemodellen kan f.eks. egne seg dersom assistenttannlegen helt eller delvis har egen pasientporte- følje, dersom partene er enige om at det er assistenttannlegens ansvar å oppar- beide pasientportefølje, eller hvor assis- tenttannlegen skal overta praksiseiers virksomhet.

Oppdragstakeravtale: Praksiseier kjøper tannhelsetjenester fra assistent- tannlegen, som kontraktør eller under- leverandør. Praksiseier sender faktura og mottar betaling fra pasientene, og betaler et nærmere avtalt honorar til oppdragstakertannlegen for utført arbeid.

Oppdragstakermodellen kan f.eks. egne seg dersom praksiseier har behov for å kjøpe tannlegetjenester, for å få økt kapasitet til å behandle virksomhe- tens pasienter.

Oppdragstakermodellen ble opprin- nelig utviklet fordi det ikke er merver- diavgift på salg av tannhelsetjenester. Praksiseiere som har leietannlege, kan i noen tilfeller ha plikt til å betale mer- verdiavgift. Dette gjelder bare dersom den delen av leieinntekt som gjelder utstyr og goodwill (tilgang til pasient- portefølje), er høyere enn praksiseiers egen omsetning av helsetjenester. Leie- inntekter fra lokaler og utleie av hjelpe- personell utløser ikke merverdiavgift. Plikt til å betale merverdiavgift er van- ligvis kun aktuelt når praksiseier selv jobber redusert, eller har flere assistent- tannleger.

5 De mest vesentlige endringene etter revisjonen av NTFs assistenttannlegeavtaler

Revisjonen av NTFs avtaler har spesielt hatt fokus på å forebygge konflikter på områder hvor det erfaringsvis ofte blir uenighet. Det er gjort relativt store end- ringer i begge kontraktene, spesielt

i leietannlegeavtalen, som ble skrevet før oppdragstakertannlegeavtalen. Vi har også utarbeidet mer utfyllende kommentarer til begge kontraktene.

Samsvar mellom pasientgrunnlag og avtalens omfang

Det er svært viktig at partene før kontraktsinngåelsen vurderer om det er et tilstrekkelig antall pasienter til assis- tenttannlegen, og at avtalens omfang gjenspeiler det forventede pasient- grunnlaget. Dersom det i avtalen f.eks. forventes at assistenttannlegen arbei- der full arbeidsuke i praksisen, må det også være mange nok pasienter til

å fylle assistenttannlegens arbeidsdag.

Det må også avklares hvem som har ansvaret for at assistenttannlegen har tilstrekkelig med pasienter ut fra avta- lens forventede omfang. Praksiseier kan ikke forvente at en assistenttann- lege er til stede på klinikken dersom det ikke er satt opp pasienter til behand- ling.

a. Eierskap til recallavtaler og pasient- journaler ved opphør av avtalen

Fordeling av recallavtaler (avtale med pasient om uoppfordret innkalling) og pasientjournaler ved opphør av samar- beidet er et hyppig konflikttema, som bør avklares skriftlig før avtaleinngåel- sen. Det er full avtalefrihet med hensyn til dette. Partene må aktivt ta stilling til ulike alternativer i avtaleteksten, med sikte på å forebygge senere konflikter.

Standardavtalene bygger på at virk- somhetens recallavtaler ved avtalens inngåelse tilhører praksiseier. Videre legges det til grunn at recallavtaler som assistenttannlegen har med seg, og assistenttannlegens familie og venner som er kommet til praksisen etter avta- lens inngåelse, tilhører assistenttannle- gen.

Eierskap til andre senere inngåtte recallavtaler og tilhørende journaler er regulert ulikt. I oppdragstakeravtalen tilhører disse i utgangspunktet praksis- eier. I leietannlegeavtalen må partene ta aktivt stilling til dette, for de pasien- tene som hovedsakelig er behandlet av leietannlegen.

b. Det er presisert at assistenttannlegen har ansvar for HELFO-oppgjør

Det er tatt inn et nytt punkt i avtalene om at assistenttannlegen har det øko- nomiske ansvaret for refusjonskrav til HELFO, bl.a. korrekt og rettidig innsen- ding, avslag og krav om tilbakebeta- ling.

c. Klausuler om det økonomiske opp- gjøret mellom partene

366

D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2017; 127 NR 4

Det er full avtalefrihet mellom partene om størrelsen på leie til praksiseier (lei- etannlegemodellen) eller honorar til assistenttannlegen (oppdragstakermo- dellen). NTF har ingen anbefaling knyt- tet til størrelsen på det økonomiske oppgjøret mellom partene.

Avtaler bør samlet sett innebære en rimelig risikofordeling og forutsigbar- het for begge parter. Den avtalte leie eller honorar må i tilstrekkelig grad ta hensyn til praksiseiers samlede risiko og driftsutgifter, og gi grunnlag for en forsvarlig økonomi i virksomheten.

Partene må imidlertid være bevisste på de samlede konsekvensene av de avtaler som inngås, også for assistent- tannlegen.

NTF fraråder generelle klausuler om betaling av en fast dagsats til praksis- eier ved fravær utover noen få dager eller uker per år i oppdragstakeravtaler. Slike klausuler vil kunne føre til urime- lig store, og muligens utilsiktede konse- kvenser, f.eks. dersom assistenttannle- gen ikke har et tilstrekkelig pasient- grunnlag, ved foreldrepermisjon og annet ordinært fravær, og rokker ved

den tradisjonelle risikofordelingen

i assistenttannlegeavtaler. Klausuler som innebærer betaling av en dagsats til praksiseier bør kun gjelde ved syke- fravær som omfattes av sykeavbrudds- forsikring. Utfordringer knyttet til f.eks. høyt feriefravær hos en assistenttann- lege bør løses på andre måter enn gjen- nom klausuler om dagsats, og vil også kunne være i strid med den ulovfestede lojalitetsplikt.

Fast dagsats eller minimumsleie til praksiseier anbefales heller ikke som en fast ordning i leietannlegeavtalen, men kan unntaksvis avtales i konkrete situ- asjoner. Se mer om dette i kommenta- rene til avtalene punkt 6.2 og 9.

d. Det er presisert at partene har en gjensidige lojalitetsplikt

Det er tatt inn et nytt punkt i avtalene om at partene i alle henseende som angår samarbeidsavtalen har en gjensi- dig lojalitetsplikt. Begge parter har,

i rimelig grad, plikt til å ta hensyn til den andre partens interesser. Den ulov- festede gjensidige lojalitetsplikten gjel-

der i alle kontraktsforhold, men det er verdt å merke seg at det i en dom fra Bergen tingrett fra 2015 er lagt til grunn at samarbeidsforhold mellom en assistenttannlege og en praksiseier typisk vil være underlagt en særlig streng lojalitetsplikt.

e. Det er tatt inn et utvidet punkt om foreldrepermisjon

NTF har de senere årene hatt noen saker som tyder på at enkelte ikke er opp- merksomme på at likestillingsloven også gjelder mellom næringsdrivende. Det er derfor nå presisert i standardav- talene at praksiseier har plikt til å legge til rette for at en assistenttannlege kan gjennomføre foreldrepermisjon. Dette er en problemstilling som er aktuell for begge kjønn, og som bør løses ved dia- log og forhandlinger i god tid før opp- start av permisjon.

f. Det er tatt inn et nytt punkt om mis- lighold av kontraktsforpliktelser

Bestemmelsen regulerer partenes sank-

D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2017; 127 NR 4

367

sjonsmuligheter dersom en av partene misligholder sine forpliktelser etter kontrakten. Sanksjonsmulighetene som er beskrevet følger langt på vei av alminnelige kontraktsrettslige regler også når en slik klausul ikke er tatt inn i kontrakten. Dette er en påminnelse til begge parter om at de som hovedregel har plikt til å oppfylle sine forpliktelser etter avtalen så lenge samarbeidsfor- holdet består, også i oppsigelsestiden. Noen forpliktelser, som f.eks. konkur- ranseklausuler og taushetspliktbestem- melser, vil også gjelde etter avtalens opphør.

g. Kommentarer til tannlegers adgang til å avtale konkurranseklausuler

Tannleger har i utgangspunktet fri eta- bleringsrett. Assistenttannleger kan etter opphør av en samarbeidsavtale

i utgangspunktet etablere seg fritt, med mindre noe annet er avtalt. NTF og andre bransjeorganisasjoner kan ikke ha konkurranseklausuler i standardav- taler, da behovet for konkurranseklau- suler må basere seg på en konkret vur-

dering.

Konkurransetilsynet vurderte i 2005 bruken av konkurranseklausuler

i tannlegebransjen, og erkjente at prak- siseiere kan ha et berettiget behov for å beskytte seg mot pasientlekkasje ved opphør av avtalen.

Det er relativt vanlig at det avtales etableringsrestriksjoner for assistent- tannleger. NTF ser imidlertid klausuler som går for langt i å beskytte praksisei- ere mot konkurranse, og som gir opp- hav til konflikt ved opphør av samar- beid. For å forebygge rettsstridige klau- suler er det redegjort for adgangen til å avtale konkurranseklausuler i kom- mentarene til standardavtalene punkt

13. Partene må vurdere behovet for slike klausuler i hvert enkelte tilfelle, og sette seg inn i de rettslige begrens- ningene før avtaleinngåelse.

6 Publisering av de reviderte avtalene

Den nye leietannlegeavtalen er nå lagt ut på NTFs nettsted.

Den reviderte oppdragstakeravtalen

vil for ordens xxxxx bli oversendt lik-

ningsmyndighetene for en nærmere vurdering, siden denne type kontrakter lettere kan bli gjenstand for gjennom- skjæring, se punkt 3 foran. Kontrakten vil bli publisert så snart likningsmyn- dighetenes vurdering foreligger. Ta gjerne kontakt med NTFs jurister der- som du har behov for råd om oppdrags- takerkontrakter før den tid.

NTFs avdeling for jus og arbeidsliv bistår begge parter med gjennomgang av kontrakter i forkant av kontrakts- inngåelse, og tilbyr også mekling ved tvist i forbindelse med opphør av kon- trakter. Alle lokalforeningene har i til- legg et stående tilbud om at NTFs juris- ter avholder kurs eller foredrag om kontrakter på lokalforeningsmøter.

Ta gjerne kontakt på telefon 00 00 00 00 eller e-post jus@tannlegeforenin- xxx.xx ved spørsmål, eller dersom dere ønsker at vi kommer til deres lokalfore- ning for å holde kurs.

Xxxx Xxxxxxxx Advokat i NTF

368

D EN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2017; 127 NR 4