Bestemmelser og retningslinjer til

Bestemmelser og retningslinjer til

Kommunedelplan for Nordmarka 2019-2050 Plan 11302016001

Vedtatt i kommunestyret 30.4.2019

Bestemmelser markeres med rammetekst. Retningslinjer vises som tekst uten ramme.

§ 1 Generelle bestemmelser og retningslinjer

§ 1.1. Krav om reguleringsplan

a) For eksisterende og nye områder avsatt til arealformålene bebyggelse og anlegg, samferdsel og teknisk infrastruktur, samt bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, kan det ikke utføres arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 20-1, 20-2 og 20-3 eller fradeles til slike formål før området inngår i reguleringsplan.

b) Alle områder som er vist i plankartet som hensynssone H730 og rune-R er båndlagt etter Lov om kulturminner. Områdene som er fredet i medhold av lov om kulturminner av 1978, forvaltes etter kulturminneloven. Hensynssoner skal som hovedregel videreføres ved utarbeiding av reguleringsplan.

Alle arealplaner og tiltak, også i sjø og vatn, skal vurderes med hensyn til kulturminner. I plan- og byggesaker skal tiltakets konsekvenser for eventuelle kulturminneverdier beskrives.

Før område- og detaljplaner kan bli vedtatt, vil kulturminnemyndighetene vurdere om foreslått arealdisponering vil føre til konflikt i forhold til automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminnelovens §§ 3, 8 og 9. Dette gjelder alle områder i kommunedelplanen som ikke tidligere er frigitt av kulturminnemyndighetene. Tiltak unntatt det generelle plankravet skal sendes kulturminnemyndighetene for vurdering i samsvar med Lov om kulturminner §§ 3, 8 og 9. Dette gjelder også for tiltak innenfor formålene grønnstruktur og LNFR.

Meldeplikten jf. kulturminneloven § 9 angående automatisk fredete kulturminner gjelder for hele planområdet. Områder som blir regulert skal oppfylle undersøkingsplikten i kulturminneloven § 9 og være vurdert/registrert før reguleringsplan kan vedtas i kommunestyret.

c) Hvor kommuneplanen ikke fastlegger annen arealbruk enn eksisterende reguleringsplaner skal disse fortsatt gjelde foran kommuneplanen.

d) I områder avsatt til næringsvirksomhet kan det ikke utføres arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 20-1, 20-2 og 20-3 eller fradeles til slike formål før reguleringsplanen for området er revidert fullstendig eller for et delområde.

§ 1.2. Kvalitetskrav til reguleringsplan

Forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner skal leveres i digital form. Planene skal tilfredsstille kravene til SOSI-standard for plandata.

§ 1.3. Utbyggingsavtaler

a) Virkeområde:

Krav om forhandling av utbyggingsavtaler ved gjennomføring av arealplan gjelder for hele planområdet. Kravet gjelder nye planer, samt gjeldende planer der utbygging i sin helhet ikke er påbegynt.

b) Forutsetninger:

Kravet gjelder følgende arealplaner:

I. Alle arealplaner som legger til rette for boligbebyggelse, uavhengig av omfang.

II. Alle arealplaner for næringsformål.

III. I arealplaner hvor det er utbygd, helt eller delvis, kan kommunen fravike kravet om utbyggingsavtale dersom nødvendig infrastruktur for den aktuelle tomten allerede

er etablert.

c) Innhold:

Følgende punkter skal vurderes ved forhandling av avtale:

I. Opparbeidelse av teknisk og grønn infrastruktur som følger av opparbeidelsesplikten i pbl § 18-1 og § 18-2.

II. Andre tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planen, også utenfor planområdet.

III. Krav til boligers størrelse og type, dette som virkemiddel for å ivareta boligpolitiske målsettinger.

IV. Krav til bygningers utforming, slik som krav om livsløpsstandard, krav til universell utforming, tilpasning til ulike brukergrupper, kvalitetskrav og energieffektivitet.

V. Krav om etablering av velforeninger og organisering i forhold til privat drift og vedlikehold.

VI. Sikkerhetsstillelse for avslutning av tiltak som omfattes av utbyggingsavtalen ved utbyggers konkurs/mislighold.

VII. Anleggsbidrag til overordnet infrastruktur.

d) Kostnadsfordeling:

Følgende punkter skal legges til grunn ved forhandling av kostnadsfordeling:

I. Vurdering av kostnadsfordeling skal følge Plan- og bygningslovens bestemmelser om forholdsmessighet.

II. For utbygging som er i tråd med kommunens utbyggingspolitikk skal det vektlegges å ivareta realiserbarheten for den enkelte utbygging.

III. Ved forhandling av avtaler for allerede vedtatte planer, skal det vektlegges at denne forutsetningen ikke var avklart ved utarbeidelse av planen.

IV. Alle kostnader knyttet til § 1.3.a, forventes dekt av utbygger. For utbyggingsavtaler i utkantene vil Strand kommune i større grad være positive til å bidra i et spleiselag i forhold til infrastruktur/rekkefølgekrav for å få realisert utbygging.

§ 1.4. Krav og retningslinjer til planlegging og gjennomføring for teknisk infrastruktur

a) Norm for vann- og avløpsanlegg, sanitærreglement, vegnorm, klima og energiplan og trafikksikkerhetsplan skal legges til grunn ved gjennomføring og regulering av områder for bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.

b) Vannforsyning

Bygning skal ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann jf. Forskrift om drikkevann og vannforsyning.

c) Avløpsforhold

Før tomt fraskilles eller oppføring av bygning blir satt i gang, skal bortledning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven og i henhold til forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg.

d) Energiforsyning

Det skal legges til rette for bygging og fremføring av infrastruktur for fleksible og fremtidsrettede energiløsninger. Større utbygginger skal vurdere vannbårne energiløsninger med muligheter for bruk av fornybare og klimanøytrale energiløsninger som vannkraft, vind/sol og bioenergi.

e) Veg

I tettbygde områder skal bebyggelse ikke oppføres nærmere privat eller kommunal veg, enn 5 meter. I uregulerte områder gjelder veglovens avstandsbestemmelser til offentlig veg.

Ved etablering av nye eller utvidede byggeområder i tilknytning til fylkes- eller riksveg skal avkjørsler og kryss etableres i samsvar med gjeldende vegnormaler, samt godkjennes av Statens vegvesen før byggetillatelse kan gis.

f) Utbygging bør planlegges med sikte på lavt energibehov, minst mulig bruk av elektrisk kraft til oppvarming og en økt bruk av alternative, mer miljøvennlige og fornybare energikilder.

§ 1.5. Krav og retningslinjer til planlegging og gjennomføring for teknisk infrastruktur

a) Områder avsatt til bygge- og anleggsformål kan ikke bygges ut før nødvendige tekniske anlegg og samfunnsfunksjoner, herunder veg, gang- og sykkelveg til senter- og skoleområder eller andre nødvendige trafikksikringstiltak, kommunaltekniske anlegg, forsvarlig handtering av overvann, lekeareal for barn, kapasitetsdekning i skole og barnehage, er etablert.

b) Før det tillates utvidelse eller utbygging av næringsvirksomhet eller annen virksomhet, må det være sikret tilstrekkelig og sikker transportkapasitet på vegnettet.

c) Flom og overvann skal håndteres i henhold til retningslinjer gitt for de aktuelle områdene. Det må sikres at avrenning av overvann ikke fører til partikkelspredning til vassdrag eller sjø.

d) Vannføring i tørkeperioder i bekken til Tøgjevågen skal opprettholdes tilnærmet likt dagens nivåer, og flomvannføring skal begrenses til tilnærmet likt dagens nivåer.

Avrenning fra område avsatt til råstoffutvinning øst for Fiskåvegen til bekken til Tøgjevågen skal reguleres med etablering og drift av nødvendige fordrøyningsanlegg gjennom uttaksfasen og i den permanente fasen etter tilbakeføring til LNF-formål.

Utforming og omfang av fordrøyningsanlegg avklares i samråd med Strand kommune.

§ 1.6. Rekkefølgekrav til overordnet infrastruktur

Før det kan gis byggetillatelse for boliger i område B1 og B2 skal følgende infrastrukturtiltak være sikret gjennomført:

- Etablering av nytt kryss fv530 og avkjørsel til boligområdene B1 og B2.

- Etablering av gang- og sykkelveg fra rundkjøringen i Tau sentrum (Torgerkrossen) og frem til og med grensen mellom næringsområde og friområde nord for Nordmarka fyllplass. Sykkelvegen skal legges til vestsiden av fylkesvegen.

Før det kan gis byggetillatelse for næringseiendommer i området N1, N2, N3, N4 og N5 skal følgende infrastrukturtiltak være sikret gjennomført:

- Utbedring av kryss fv 530 og avkjørsel til Nordmarka, eventuell ny avkjørsel / kryssløsning.

- Etablering av gang- og sykkelveg fra rundkjøringen i Tau sentrum (Torgerkrossen) og frem til og med grensen mellom næringsområde og friområde nord for Nordmarka fyllplass.

Strand kommune vil gi tillatelse til bygging innenfor planområdet dersom utbygger er med å tilrettelegger for sin andel av etablering av nevnte infrastrukturtiltak.

§ 1.7. Rekkefølgekrav for område N1, N2, N4 og N5

Næringsområdene skal bygges ut i følgende rekkefølge: N4, N2, N1. Først når det ikke finnes egnede arealer for konkrete virksomheter i allerede åpnede områder kan nye områder tas i bruk.

I forbindelse med planering av område N5 skal ferdigstilte paller beplantes fortløpende. Så snart en palle er ferdigstilt skal stedlige masser tilbake-fylles med en minimum gjennomsnittlig dybde på én meter. Deretter skal det plantes skog og vegetasjon tilsvarende områdene rundt område N5.

Område N5 skal reguleres i to faser- først masseuttak med krav til etterbruksplan og deretter detaljplan for industriell bruk med kai.

Før område N5 kan tas i bruk til næringsvirksomhet skal det være etablert gangforbindelse mellom Kvednaneset på Tau og Tau fort langs sjøen.

§ 2 Byggegrenser og funksjonskrav til boligområder og områder for råstoffutvinning

§ 2.1. Generelle krav til fellesområder

a) I reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av leke- og rekreasjonsarealer, areal for avfallshåndtering, avkjørsel og parkering av motorkjøretøy og sykler. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres.

§ 2.2. Høyder og grad av utnytting

a) Boligområdene skal bebygges med eneboliger eller tomannsboliger. Eneboliger kan også inneholde en sokkelleilighet. Maksimal gesimshøyde er 8 meter og maksimal mønehøyde er 9 meter over gjennomsnittlig planert terreng.

b) Maksimal utnyttelsesgrad er 25 % BYA.

§ 2.3. Bestemmelser om universell utforming i forbindelse med tiltak og planer etter plan og bygningsloven

Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle gjennom prinsippet om universell utforming.

§ 2.4. Barn og unges interesser

a) Ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, områdeplaner, reguleringsplaner og byggesaker skal konsekvensene for barn og unges oppvekstmiljø beskrives og vurderes særskilt.

b) Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.

c) Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesarealer, friarealer eller uregulerte arealer som brukes av barn, skal det skaffes fullverdig erstatningsarealer. Disse arealene skal være like store og minste like godt egnede.

d) Leke- og uteoppholdsareal for barn og unge skal avsettes før boliger og veger plasseres. Arealene skal velges ut, slik at de gir mulighet for utfoldelse og kreativitet.

e) Lekeplassene skal skjermes mot forurensning, trafikkfare og andre helsefarlige forhold.

f) Lekeplasser skal ha en beliggenhet slik at utendørs støynivå ikke overstiger 55 dB(A).

g) Lekeplass for større barn skal anlegges for minst hver 100 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig. Det skal så langt det er praktisk mulig gis mulighet for variert aktivitet som ballspill, skirenn, lek i naturterreng og byggelek. Lekeplassen bør derfor inneholde flate områder, bakker, åpne områder og områder med skog.

h) Sandlekeplass utløses av min 4 boliger og dekker inntil 25 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 50m fra bolig, eller være mindre enn 150 m2. Den skal ha adkomst som er tilstrekkelig trafikksikker, ha god solbelysning og utstyres med sandkasse og bord og benker for barn og voksne.

i) Leke- og rekreasjonsarealer skal ha en skjerma plassering, og ha min. 5 timer solinnstråling ved jevndøgn.

j) Areal brattere enn 1:3 skal ikke regnes som del av leke- eller rekreasjonsareal.

Det skal legges vekt på trygg skoleveg og trygge oppvekstmiljø i planleggingen.

§ 2.5. Retningslinjer for parkering

Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for minimum 1 og maksimum 1,5 bil pr. boenhet

§ 2.6. Miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur

a) Søknader om plan-, bygge- og anleggstiltak skal inneholde en redegjørelse for, og en vurdering av de estetiske sider ved tiltaket. For å ha et best mulig beslutningsgrunnlag kan kommunen kreve oppriss, perspektivtegninger eller lignende dokumentasjon av tiltaket sett i forhold til omgivelser og bebyggelse.

b) Forslagstiller skal også gjøre seg kjent med mulige natur (Biologisk mangfold) og landskapsverdier, og gjøre rede for disse ved framlegging av søknad om plan-, bygge eller anleggstiltak. Samt gjøre en vurdering av mulige avbøtende tiltak.

c) Automatisk freda kulturminner er vernet om de er kjente eller ikke kjente. Tiltakshaver må gjøre seg kjent med mulige arkeologiske funn, eller om det foreligger vedtaksfredete objekter i det aktuelle området før eventuelt planarbeid eller tiltak gjennomføres. Dokumentasjon på dette må framlegges kommunen før førstegangsbehandling av plan.

d) Skilt og reklame

Skilt, reklameinnretninger og lignende skal godkjennes av kommunen før de settes opp. Ved avgjørelse om tillatelse skal gis, skal det bl.a. tas hensyn til om skiltet er skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken.

e) Forslagsstiller skal ved fremlegging av søknad sikre en mest mulig optimal plassering av bygg og anlegg slik at berørte parter (omgivelsene) blir sikret best mulig utsikts- og solforhold.

f) Det skal tas hensyn til vassdrag ved regulering av områder for råstoffutvinning.

§ 2.7. Krav om gjennomføring av undersøkelser og tiltak i tilknytning til støy, lukt, risiko og sårbarhet

a) I byggeområder gjelder siste utgave av Miljødirektoratets støyretningslinje T-1442.

b) Tiltakshaver skal før plan eller byggesøknad gjøre seg kjent med om det foreligger særlige farer i området for ustabile masser, skred, flom, radon eller forurenset grunn etc. Før førstegangsbehandling av planforslag eller tiltak skal det foreligge en ROS-analyse som avklarer mulige farer.

c) For bebyggelse som søkes plassert lavere enn +3.0 meter over havet må det dokumenteres at bygningen ikke kan bli utsatt for høy vannstand ved stormflo og lignende.

d) Magnetfelt

Nye boliger, hytter, campingvogner, institusjoner og permanente arbeidsplasser skal ikke ligge innenfor en sone som overskrider et magnetfelt på 0,4 mikrotesla.

e) Radon

Nye boliger og innendørs arbeidsplasser skal sikres mot radon.

§ 3 Bestemmelser knyttet til områder for næringsbebyggelse og havn

§ 3.1. Viksomhetskategori

Områder avsatt til næringsbebyggelse skal benyttes til arealkrevende næringsvirksomhet. Arealene skal utnyttes så effektivt som mulig.

§ 3.2. Krav til virksomhet i område N3 og N5

Følgende typer virksomheter kan etablere seg i område N3 og N5:

- Verft/båtbyggeri

- Verksted som produserer store produkter som må transporteres på sjø direkte fra Nordmarka

- Smelteverk/stålverk

- Mølle/ fôrproduksjon

- Kjemisk industri

- Asfaltverk

- Sementlager

- Prosessanlegg for pukk, inkludert lager og utskipingsfasiliteter

- Landbasert oppdrettsanlegg

- Base/lager for akvakulturvirksomhet

- Base/lager for offshorevirksomhet

- Testanlegg for subsea-teknologi

Før virksomhet kan etableres i område N3 og N5 skal det dokumenteres et behov for lokalisering i nær tilknytning til sjø enten på grunn av transportbehov på sjø direkte til eller fra Nordmarka eller tilgang til sjøvann i forbindelse med produksjon. Dersom virksomheten kan etableres andre steder i Nordmarka kan den ikke etableres i område N3 eller N5.

§ 3.3. Byggegrense mot sjø

Kaianlegg og bygg som fungerer som havnelager kan tillates utenfor byggegrense mot sjø, så lenge dette ikke sperrer for ferdsel i og langs havneområdet eller reduserer havneanleggets funksjonalitet.

§ 3.4. Skjerming

I forbindelse med regulering av område N5 må det vurderes om deler av terreng mellom område N5 og næringsområdet øst for N5 skal bevares som støy- og støvskjerming.

§ 3.5. Krav til redegjørelse for støyforhold

a) Det skal redegjøres for støyforhold i reguleringsplan. Spesielt skal det redegjøres for støy i forhold til tilgrensende boligområder. Utredningen skal utføres av støyfaglig konsulent, og skal inneholde støysonekart. Eventuelle nødvendige fysiske støytiltak skal vises i søknad om tillatelse.

§ 4 Bestemmelser for grønnstruktur

§ 4.1. Turveger

Det tillates å opparbeide turveger i grønnstrukturen. Det må sikres et tilstrekkelig kantvegetasjonsbelte ved etablering av turveger langs vassdrag.

§ 4.2. Kulturminner

Tiltak innenfor formål grønnstruktur skal ikke komme i berøring/konflikt med automatisk freda eller vernede kulturminner eller virke skjemmende på disse. Alle etableringer av turveger skal skje i samråd med Rogaland fylkeskommune, Seksjon for kulturarv.

§ 4.3 Landbruksvirksomhet

Det tillates ordinær landbruks- og skogbruksvirksomhet i områder avsatt til grønnstruktur. Virksomhet og tiltak innenfor hensynssoner for bevaring av naturmiljø skal avklares med Strand kommune. Landbruksveger kan anlegges i grønnstrukturen, men uttale må innhentes fra Rogaland fylkeskommune, Seksjon for kulturarv.

§ 5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

§ 5.1. Miljøkrav

a) Nye veger skal ikke etableres slik at boliger utsettes for lokal luftforurensning eller støy som overskrider grenseverdiene satt i gjeldende forskrift.

b) Ved anleggelse eller omlegging av veger skal fare og risiko for omkringliggende boligbebyggelse, offentlige formål og eventuelle drikkevannskilder vurderes. Det skal iverksettes tiltak der dette er nødvendig.

§ 6 Landbruks-, natur- og friluftsformål

§ 6.1. Omfang og lokalisering, jf. pbl 11-11 nr.1 og 5

a) Nødvendige bygninger og anlegg (nybygg, til- på- og ombygging av eksisterende bebyggelse) i tilknytning til landbruksvirksomhet tillates oppført i 100-metersbeltet langs sjøen dersom bygning/anlegg plasseres i tilknytning til eksisterende tun. Ved slik plassering skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

b) Tiltak knyttet til pbl § 11-11 nr. 5 kan tillates i områder avsatt som LNF- område, dersom tiltakene fremmer tilgjengelighet og bruk av rekreasjonsområder.

c) Dersom utviding av eksisterende bygninger eller oppføring av frittliggende bygg innenfor LNF kommer i konflikt med eller virker skjemmende på automatisk freda kulturminner eller berører bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljø fra nyere tid, skal saken sendes på høring til Rogaland fylkeskommune.

§ 6.2. Retningslinjer for gardshus til drift av landbrukseiendom

a) På bruk med avgrensede ressurser og/eller ikke selvstendig drift, tillates som hovedregel ikke oppføring av mer enn en bolig.

b) Behov for mer enn en bolig på gardsbruk i aktiv drift, må vurderes konkret og individuelt med bakgrunn i bruksstørrelse og faktisk produksjonsomfang på søknadstidspunktet. Behovet må konkret dokumenteres av søker selv.

c) Bolig til gårdstilknyttet næringsvirksomhet plasseres i eksisterende tun med hensiktsmessig lokalisering for å tjene brukets drift, og for tilsyn og deltakelse i produksjonen på landbrukseiendommen. Arealforbruket skal minimaliseres ved bruk av eksisterende atkomst og tun.

§ 6.3. Retningslinjer for bygging og lokalisering av driftsbygninger

Nye driftsbygninger skal som hovedregel plasseres som en integrert del av eksisterende tun eller der det faller mest hensiktsmessig i forhold til landbruksdriften. Bygningene skal i minst mulig grad bygges på dyrka jord. Hensynet til driftsmessige gode løsninger, arealbruk, kulturminner, miljø- og kulturlandskapshensyn og bygge-estetikk, er selvstendige moment som skal vurderes av kommunen ved byggesaksbehandling.

§ 6.4. Retningslinjer for bruksrasjonaliseringer

Størrelsen på fradelte tun skal avgrenses til bolig med tomt. Ved vurdering av avvik fra hovedregel skal det spesielt legges vekt på hensiktsmessig arrondering. Fradelt tun skal ikke inkludere jordbruksareal. Tilleggsjorden skal som hovedregel selges til nærliggende bruk.

§ 6.5. Retningslinjer for tilleggsnæringer i landbruket

Tilleggsnæringen må ikke være til vesentlig ulempe for omkringliggende eiendommer. Tilleggsnæringen må være knyttet til landbrukseiendommen. Virksomhet på fradelt tomt eller festetomt lenger enn 10 år, er ikke å regne som tilleggsnæring til landbruket. Slik virksomhet må normalt lokaliseres innenfor godkjent regulert område.

§ 6.6. Retningslinjer for alternativ bruk av ledige driftsbygninger på landbrukseiendom

Bruk av bygninger til virksomhet ut over gårdstilknyttet næringsvirksomhet kan tillates for å styrke bosetting og drift på gårdsbruk med begrensende jord/skogressurser. Hensynet til landbruksdrift i området og gårdens ressursgrunnlag skal legges til grunn som den overordnede interessen ved vurdering av søknader om bruksendringer. Bruk til formål

som krever større og varige investeringer i eksisterende bygg kan tillates, men krever særskilt vurdering. Godkjent bruksendring kan gis for tidsavgrenset periode, ikke varig endring.

§ 6.7. Retningslinjer for dispensasjon for massedeponi / fyllinger i LNF-områder:

a) Etablering av massedeponier som ikke er nødvendig tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven.

b) Større fyllingsområder skal unngås. Åpne massedeponi skal ikke være større enn 5 dekar.

c) Massedeponi skal behandles etter jordlovens § 9, omdisponering av jord. Dersom det dreier seg om et udyrket område, beite eller lignende, som etter utfylling blir å regne som dyrket jord, må planen også behandles som en vanlig nydyrkingsplan.

d) Minste fall på ferdig utfylt terreng settes til 1:100, og største fall 1:10.

e) Tidsperspektiv for massedeponi er maks 5 år fra gitt tillatelse.

f) Ved behandling av søknad skal konsekvensene knyttet til kulturlandskap, kulturminner, nasjonal turistveg, biologisk mangfold og strandsone vurderes.

§ 7 Friluftsområde i sjø

Det er normalt ikke tillatt med kollektorslanger for varmepumper i sjø eller flytekonstruksjoner i sjø, (herunder flytebrygger, flytende hytter, etc.). Fiske med blant annet teiner og garn tillates i friluftsområde sjø.

§ 8 Bestemmelser og retningslinjer i tilknytning til hensynssoner jf. pbl § 11-8

Før tiltak eller planlegging etter PBL skal konsekvensene til de aktuelle berørte hensynssonene være avklart.

§ 8.1. Sikringssone

a) Flom og erosjon

Sonen baserer seg på aktsomhetskart utarbeidet av NVE, samt kartlegging av flom og overvannsproblematikk.

Det tillates ikke etablering av ny bebyggelse langs vann og vassdrag før det er dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot flom og erosjon iht. teknisk forskrift.

Vurderingene og dokumentasjon av flomsikkerhet i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner og byggesaker, skal utføres av fagkyndig og være i henhold til teknisk forskrift og NVEs retningslinjer.

Dersom det er behov for sikringstiltak og/eller risikoreduserende tiltak i beredskapsmessig sammenheng, skal dette være etablert før byggingen kan igangsettes.

Dette gjelder også for områder som er utsatt for stormflo. I den sammenheng skal det tas høyde for eventuelle endringer som følge av eventuelle havnivåstigninger frem mot 2100.

§ 8.2. Sone med særlige hensyn for landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø

a) Kjerneområder jordbruk

Hensynsone landbruk er vist i eget temakart.

Det bør ikke gjennomføres planer eller tiltak som medfører oppsplitting, forringer produksjonspotensialet eller kulturlanskapsverdi i de aktuelle områder.

b) Biologisk mangfold

I område med naturtyper og leveområder av regional og nasjonal betydning skal kommunen praktisere en restriktiv forvaltningspraksis i forbindelse med behandling av søknader etter plan- og bygningsloven og lov om motorferdsel i utmark.

Forvaltning tilknytta skogbruksloven, jordlova med tilhørende forskrifter, bør også hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas.

c) Hensynssone bevaring kulturmiljø

Hensynssone for bevaring av kulturmiljø (H570). Ved eventuelle tiltak (riving, bruksendring, fasadeendring, tilbygg, påbygg, inngrep i grunnen med mer, jf. pbl § 1-6) som kan berøre fredete eller bevaringsverdige kulturminner må det på forhånd innhentes uttalelse fra kulturminnemyndigheten (Rogaland fylkeskommune, Seksjon for kulturarv).

Kommunen har et selvstendig ansvar for å ivareta sine kulturminner og kulturmiljø ved hjelp av plan- og bygningslovens regler. Kulturminner i planområdet skal ivaretas i samsvar med kulturminnelovens intensjon. Det kulturhistoriske særpreget skal tas vare på og videreutvikles.

Vurdering av kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av arealplanleggingen og ved søknad om tiltak. Det kulturhistoriske jordbrukslandskapet, bygningsmiljøet og den stedegne byggeskikken skal vektlegges. Xxxxxxx skal dokumenteres og det skal vises til hvordan en har søkt å ivareta disse.

Bygninger, anlegg eller miljø, som ligger innenfor hensynssone H570 (kulturmiljø) og som har særlig kulturhistorisk verdi skal tas vare på og kan ikke rives. Det skal gjøres en kulturminnefaglig vurdering. Tau fort med Tyskervegen er et viktig krigsminne og skal bevares. Sammenhengen mellom fortet og den forhistoriske bygdeborgen på Borgåsen er viktig og må opprettholdes. I kulturhistoriske jordbrukslandskap med bevaringsverdige bygningsmiljø, slik som i områdene på Ugelia og Tau, skal bygningene holde på sitt særpreg og estetiske kvaliteter i fasader, detaljer og hovedform. Ved brann- eller annen uopprettelig skade i bevaringsverdige kulturmiljø/bygningsmiljø skal ny bebyggelse enten bygges opp igjen som kopier på dokumentert grunnlag eller som nye bygninger som viderefører stedegen historisk byggeskikk. Ny bebyggelse skal ikke føre til svekkelse av kulturmiljøets og det kulturhistoriske jordbrukslandskapets egenart og verdi.

Dersom faglige vurderinger tilsier at en bygning eller bygningsmiljø bør tas vare på som viktig kulturminne kan kommunen legge ned midlertidig forbud mot tiltak, jf. pbl. § 13-1, i påvente av reguleringsplan.

d) Kulturminner vernet eller båndlagt gjennom lov

Hensynssone for automatisk fredete kulturminner (H730 og rune-R). Områdene er fredet i henhold til lov om kulturminner av 1978, jf. § 4. Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller arbeid innenfor disse områdene med tilhørende sikringssone uten uttalelse fra kulturminnemyndighetene, jf. kulturminnelovens § 3 og § 8. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på det automatisk freda kulturminnet ut over arbeider tillatt etter denne bestemmelse er ulovlige uten etter dispensasjon fra kulturminneloven.

Eventuelle tiltak innenfor området må på forhånd avklares med kulturminnemyndigheten (Rogaland fylkeskommune, Seksjon for kulturarv). Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring.