ORDNINGSREGELVERK KLIMA- OG SKOGSATSINGEN
ORDNINGSREGELVERK KLIMA- OG SKOGSATSINGEN
FOR TILSKUDD ETTER SØKNAD
Fastsatt av Klima- og miljødepartementet, i kraft fra 17. oktober 2023 (erstatter ordningsregelverk av 1. oktober 2018)
Ordningsregelverket inneholder bestemmelser som regulerer tilskudd som tildeles etter søknad, og operasjonaliserer føringene i Stortingets bevilgningsvedtak knyttet til statsbudsjettets kap. 1482, post 73 Klima- og skogsatsingen.
Bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse er et overordnet mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Klima- og naturpolitikken og utviklingspolitikken skal være gjensidig underbyggende. De klima- og naturpolitiske målene styrer tilnærming og prioriteringer, samtidig som pengebruken skal fremme god utvikling og godkjennes som bistand i tråd med retningslinjene til utviklingskomiteen (DAC) i OECD.
Tilskuddsordningen er søknadsbasert. Søknader behandles og innvilges basert på føringene og kriteriene som fremkommer i dette regelverket. Tilskuddsordningen kunngjøres på KLDs og Norads hjemmesider.
Tilskudd som utbetales fra kap. 1482, post 73 Klima- og skogsatsingen etter avtale med land om samarbeidstiltak er regulert i eget ordningsregelverk.
Ingen søkere har krav på tilskudd fra denne ordningen. Dette gjelder selv om samtlige formelle og materielle forutsetninger er oppfylt.
Forvaltningen av ordningen eller deler av den kan delegeres til statlige tilskuddsforvaltere, jf. Økonomiregelverkets Bestemmelser pkt. 6.2.4.1.
1 Mål og målgruppe for tilskuddsordningen
Ordningen skal bidra til å nå Klima og skoginitiativets mål om å medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog bidrar til et stabilt klima, bevart naturmangfold og bærekraftig utvikling. Under dette hovedmålet er det to delmål: (i) å medvirke til bærekraftig skog- og arealforvaltning i utviklingsland1, og (ii) å medvirke til redusert press på tropiske skogareal fra globale markeder.
De årlige budsjettproposisjonene angir prioriteringer og endringer i prioriteringer under tilskuddsordningen. Disse prioriteringene er bestemmende for hvilke tiltak/søknader som får innvilget støtte.
Tilskuddsordningens endelige målgruppe er befolkning i utviklingsland. Spesifikke målgrupper skal identifiseres for alle tiltak som finansieres under ordningen.
1 Land godkjent av OECD/DAC som mottakere av offisiell utviklingsbistand (ODA).
2 Kriterier for måloppnåelse
Måloppnåelse for ordningen samlet skal vurderes opp mot Klima og skoginitiativets mål jf. kapittel 1 og skal beskrives med utgangspunkt i det strategiske rammeverket for Klima- og skoginitiativet, jf. vedlegg 1. Resultatene fra tiltak støttet under ordningen skal bidra til å sannsynliggjøre at norsk støtte har hatt samfunnseffekt (effekt for hovedmål og delmål).
Resultatmålene er:
• Vedtatt og gjennomført politikk for bærekraftig skog- og arealforvaltning i tropiske skogland og delstater
• Styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn i tropiske skogland
• Effektive internasjonale incentivstrukturer for redusert avskoging i tropiske skogland
• Økt transparens i arealforvaltning, arealbruk, verdikjeder og finansiering
• Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon i tropiske skogland
• Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri råvareproduksjon i tropiske skogland
• Redusert skogkriminalitet
• Global oppslutning om bevaring av tropisk skog
Kriterier for måloppnåelse for hvert enkelt tiltak som støttes skal tilpasses de tre ulike fasene av REDD+. Tydelige mål skal defineres og avtalefestes for hvert enkelt tiltak, med grunnlagsdata og klare indikatorer.
3 Tildelingskriterier
3.1 Potensielle tilskuddsmottakere
Potensielle tilskuddsmottakere omfatter ulike juridisk registrerte organisasjoner, herunder myndigheter, næringslivsaktører, internasjonale og ikke-statlige organisasjoner, fagmiljø/institusjoner, og andre aktører som kan bidra til å nå klima- og skoginitiativets mål. Alle disse gruppene kan søke om tilskudd fra ordningen.
Kun de søkere som har dokumentert at de fyller kriteriene i ordningsregelverket vil få søknaden behandlet. Søknader som ikke fyller kriteriene skal avvises. Alle innkomne søknader skal vurderes.
Følgende kriterier må være oppfylt:
• Søker må være en juridisk person. Organisasjonsform skal fremgå av søknaden. Det teller positivt om søker kan dokumentere tidligere erfaring med forvaltning av bistandstiltak, evne til resultatoppnåelse og kapasitet og evne til å gjennomføre tiltaket.
• Søker må ha retningslinjer for å bekjempe og motvirke seksuell trakassering og diskriminering og sørge for at disse gjennomføres i praksis.
• Søker må ha sikringsmekanismer mot korrupsjon og negative effekter på kvinners rettigheter og likestilling, menneskerettigheter og klima og miljø.
• Søker må ha nødvendig faglig og administrativ kompetanse til å gjennomføre tiltaket.
3.2 Krav til søknaden
Tilskudd innvilges etter søknad. Søknaden må inneholde:
• Søkers navn, adresse, organisasjonsnummer, kontonummer og kontaktperson. Virksomhetens juridiske registrering, dvs. firmaattest, vedtekter og årsregnskap for de 3 siste årene må vedlegges søknaden.
• Søknadsbeløp og budsjett: Budsjettet skal vise kostnaden for de aktiviteter det
søkes om tilskudd til. Administrasjonskostnader begrenses vanligvis til 5 pst. av budsjettet, maksimalt 7 pst., jf. UDs rundskriv R10 om indirekte kostnader. For tilskudd til multilaterale organisasjoner Norge er medlem av gjelder bestemmelsene om indirekte kostnader i organisasjonens regelverk. Budsjettet skal vise totalkostnaden for prosjektet, og hvilken andel det søkes om tilskudd til, samt en oversikt over eventuelle andre finansieringskilder.
• Beskrivelse av virksomhetens regnskap og økonomisystem, herunder hvordan
prosjektregnskapet skal utarbeides og rapporteres på.
• Beskrivelse av hvordan tiltaket/tiltakene bidrar til å løse de hovedutfordringene som er identifisert.
• Resultatrammeverk for tiltaket må vise ønsket og planlagt resultatoppnåelse på samfunnsnivå (samfunnseffekt). Søknaden må beskrive effekten for tiltakets målgruppe, og må inneholde klare indikatorer med grunnlagsdata (baseline). Rammeverket skal vise sammenhengen mellom resultatene for prosjektet og klima- og skoginitiativets overordnede mål, ett eller begge delmål og ett eller flere resultatmål. For søknader om avgrensede og konkrete aktiviteter med kort varighet kreves ikke resultatrammeverk.
• Informasjon om tiltakets risikostyring, med identifikasjon, analyse og håndtering av risiko.
• Implementeringsplan som er knyttet opp mot resultatrammeverket
Det er fire tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk:
• Menneskerettigheter, særlig knyttet til medbestemmelse, ansvarlighet og ikke- diskriminering
• Kvinners rettigheter og likestilling
• Klima og miljø
• Anti-korrupsjon
Søknaden skal identifisere risikofaktorer som kan virke negativt på de tverrgående hensynene. Tilskuddsmottaker skal analysere og håndtere disse gjennom hele tiltakssyklusen. Risikovurderingen skal tilpasses tiltakets vesentlighet, omfang og varighet.
3.3 Vurderingskriterier for tiltaket
Tiltaket må falle innenfor målsettingen for ordningen, jf. kap. 1 og ha klart definerte, realistiske og målbare mål som gjør det mulig å vurdere forventede resultater opp mot et eller flere av resultatmålene (outcomes) i Klima og skoginitiativets strategiske rammeverk.
Det kan gis tilskudd til:
REDD+ fase I: Tilskudd til planleggings- og kartleggingsarbeid samt kompetanse- og institusjonsbygging som:
• utforming av nasjonale strategier
• kartlegging av kapasitetsbehov
• kompetansebygging
• utarbeidelse av analyser av drivkrefter for avskoging
• kartlegging av skogressurser
• etablering av referansebaner for avskoging (baselines)
• identifisering og utforming av planverktøy for måling/rapportering/verifisering (MRV)
• identifisering og utprøving av tiltak mot avskoging
• gjennomføring av konsultasjoner
REDD+ fase II: Tilskudd til kapasitets- og kompetansebygging, gjennomføring av planer og tiltak foreslått i fase I:
• investeringer i nasjonale tiltak mot drivkreftene bak avskogingen
• gjennomføring av politiske, regulatoriske og administrative reformer
• i økende grad betaling for resultater (etter oppnåelse av etablerte milepæler som defineres i avtalen) gjennom etablerte finansieringsmekanismer.
REDD+ fase III: Tilskudd basert på utslippsreduksjoner fra tropisk skog i tilfeller hvor disse ikke skjer innenfor rammen av avtale med andre land om samarbeidstiltak:
• etterskuddsvis betaling for verifiserte utslippsreduksjoner fra tropisk skog (REDD+ fase III).
• i visse tilfeller, og når det er hjemlet i romertallsvedtak, kan betalinger gjøres for framtidige, forventede, utslippsreduksjoner
Tiltak kan omfatte flere faser og det kan være glidende overgang mellom fasene ettersom tiltakene utvikler seg.
Tiltak som ikke er knyttet til en bestemt fase:
• tiltak som fremmer samarbeid med privat sektor og som styrker insentivene for privat sektor til å investere i bærekraftig og avskogingsfri produksjon av råvarer. Gitt føringer og vedtak i årlige stortingsproposisjoner, kan det gis tilskudd til risikoreduksjon for investeringer i avskogingsfri og bærekraftig råvareproduksjon i tråd med øvrige kriterier for ordningen.
• tiltak som styrker transparens og deltakelse, tiltak som mobiliserer sivile samfunnsaktører eller som motvirker skogkriminalitet.
• globale initiativer og nasjonal innsats for redusert og reversert tap av tropisk skog som bidrar til å øke ambisjonsnivået for det internasjonale klimasamarbeidet under UNFCCC og natursamarbeidet under CBD
• tiltak som bidrar til å utvikle og spre kunnskap som bidrar til å nå klima -og
skoginitiativet sine mål. Tiltakene kan rettes mot endringsaktører og premissleverandører globalt eller nasjonalt, mot markedsaktører og mot
befolkning i skogland, giverland eller globalt. Opplæring og kunnskapsproduksjon kan inngå som en del av prosjektet.
Tiltak under ordningen må:
• oppfylle OECD/DAC-kriteriene for ODA-støtte
• være i tråd med prinsippene og forpliktelsene nedfelt i Pariserklæringen (Paris Declaration on Aid Effectiveness), Accra-handlingsplanen (Accra Agenda for Action) og The Busan Partnership for Effective Development Cooperation2
• være i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om statsstøtte, jf. Lov om
nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte.
Ved vurderingen av tiltaket vil tilskuddsforvalter, blant annet, vektlegge følgende elementer:
• I hvilken grad tiltaket er egnet til å oppnå ordningens mål
• Tiltakets forankring. Tiltak som er basert på en eksisterende eller planlagt prosess for redusert og reversert tap av tropisk skog, som er godt forankret på myndighetsnivå i det aktuelle land, prioriteres. Slik forankring og tilsvarende ønske om samarbeid med Norge skal dokumenteres. Videre prioriteres tiltak i regi av sivile samfunnsaktører eller andre endringsaktører, og som vurderes å effektivt bidra til initiativets måloppnåelse. Geografiske og tematiske prioriteringer skissert i Klima- og miljødepartementets årlige Prop. 1 S
• Generelle politiske føringer for klima-, natur- og utviklingspolitikken
Søknader som vurderes å mest effektivt bidra til å nå målene som er satt for ordningen vil prioriteres fremfor andre søknader. Dette vil kunne være avslagsgrunn. Aktiviteter som ikke har effekter eller gir resultater ut over prosjektnivå støttes ikke.
Ved tilskudd til fondsstrukturer må det etableres et juridisk rammeverk og en styringsstruktur som sikrer tilfredsstillende forvaltning av midlene og ivaretar krav om at fondet kun kan bruke norske midler på tiltak som er godkjent som offisiell bistand (ODA). Fondet må ha et tilfredsstillende resultatrammeverk, inkludert behovsanalyse og forklaring av programmenes antatte effekt.
3.4 Størrelsen på tilskuddet
Tilskuddets størrelse fastsettes etter en vurdering av søknadens budsjett. Tilskuddet kan utelukkende benyttes til å finansiere de faktiske kostnadene med å gjennomføre tiltaket. Det kan ikke gis tilskudd til ren fortjeneste.
For øremerkede tilskudd til utviklingsrettede aktiviteter i regi av FN, kan opptil 1 pst. av bidraget brukes til å finansiere FNs stedlige koordinatorsystem (jf. FN-res. 72/279 av 31.05.18).
2 xxxx://xxx.xxxx.xxx/xxx/xxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xxx og xxxx://xxx.xxxx.xxx/xxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxxx.xxx
4 Oppfølging og kontroll
4.1 Innvilgelse av tilskudd og avtaleinngåelse
Dersom tilskudd innvilges inngås en tilskuddsavtale. Tilskuddsavtalen skal sikre at tilskuddet brukes til avtalt formål og at mottaker har sikringsmekanismer mot korrupsjon og negative sosiale og økonomiske konsekvenser. Tilskuddsmottaker skal også ha nulltoleranse for, og gjennomføre alle rimelige tiltak for å forebygge, avdekke og følge opp seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering (SEAH).
4.2 Avslag på tilskudd
Søknader som ikke oppfyller formalkravene i regelverket avvises. Søknader som ikke oppfyller kravene for tilskuddet, eller som ikke prioriteres etter sammenlikning med andre søknader, avslås. Avslag på søknad om tilskudd gis i eget brev med begrunnelse for avslaget. Avslag kan påklages. Klagen behandles etter forvaltningsloven.
4.3 Utbetalinger
Utbetaling til tilskuddsmottaker finner sted når det er behov for å dekke faktiske utgifter over en periode på normalt seks måneder eller mindre, og vilkårene ellers i avtalen er oppfylt.
Tilskuddsmottaker må sende en utbetalingsanmodning som inneholder dokumentert behov for midlene i tråd med godkjent budsjett for tilskuddet, samt oppdaterte kontoopplysninger.
Prop. 1 S for Klima- og miljødepartementet inneholder evt. unntak fra kravet om å utbetale etter behov innenfor en periode på maksimum 6 måneder3.
4.4 Oppfølging
Oppfølging og kontroll av tilskudd som tildeles skal omfatte:
• Framdriftsrapporter etter avtalte intervaller. Framdriftsrapporten skal vise til resultater i henhold til resultatrammeverket. Tilskuddsmottaker skal rapportere på en måte som gjør det mulig å vurdere tiltakets effekt på målgruppen og resultater for tilskuddets mål i henhold til Klima- og skoginitiativets strategiske rammeverk. Rapporten skal også inneholde en gjennomgang av risiko i prosjektet (inkludert tverrgående hensyn), både de som er definert i søknaden, og evt. om risikobildet har endret seg.
• Økonomirapportering opp mot godkjent budsjett etter avtalte intervaller.
• Sluttrapport etter avtalt tidsfrist.
• Tilskuddsavtalen skal inneholde spesifikke krav til økonomistyring, internkontroll, regnskapsrapporter og revisjon basert på internasjonale revisjonsstandarder.
Innretningen og omfanget av oppfølgings- og kontrolltiltak skal tilpasses det enkelte tiltakets risiko og vesentlighet og fastsettes i den enkelte tilskuddsavtale.
For tilskudd til multilaterale organisasjoner Norge er medlem av skal den enkelte organisasjons regelverk legges til grunn for oppfølgings- og kontrolltiltak.
3 Fastsatt i Stortingsvedtak av 8. november 1984 om at utbetalinger av gitte tildelinger bare kan skje ved behov.
Dersom et tilskudd skal forvaltes i felles fond med flere bidragsytere skal Norge søke å etablere felles forvaltningskrav som sørger for effektiv forvaltning.
Tildelte tilskuddsmidler skal brukes som avtalt. Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter som korrupsjon, bedrageri, tyveri, underslag, bruk av midler i strid med avtale og tilfeller der avtalepartner ikke kan/vil redegjøre for bruk av midler på en akseptabel måte.
Nulltoleransen gjelder for alle personer, organisasjoner og offentlige institusjoner som er tildelt midler. Avtalepartner skal forebygge og avdekke økonomiske misligheter. Varsler og mistanker om uregelmessigheter og økonomiske misligheter kan rapporteres gjennom departementets varslingskanal, se xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xx/xxx/xxx/xxxxxxxx/xx0000000/.
Det er også nulltoleranse for passivitet mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering (SEAH). Denne forpliktelsen gjelder alle ansatte, konsulenter og annet ikke-ansatt personell, samarbeidspartnere og andre som er involvert i aktiviteter finansiert av tilskuddet.
Klima- og miljødepartementet kan gjennomføre kontroll med at tildelingene er benyttet etter forutsetningene (Bevilgningsreglementet § 10). Departementet, eller den departementet delegerer fullmakt til, kan komme på befaring og utføre tilsyn både før søknad avgjøres og etter at tilskudd innvilges. Tilskuddsmottaker skal legge til rette for at det kan gjennomføres kontrolltiltak. Tilskuddsmottaker skal legge fram all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for å utføre det relevante kontrolltiltaket. Kontrolladgangen skal også kunne gjøres gjeldende overfor aktuelle samarbeidspartnere og underleverandører på prosjektet.
5 Evaluering av tilskuddsordningen
For å få informasjon om at tilskuddsordninger er effektive med hensyn til ressursbruk, organisering og fastsatte mål, gjennomføres det evalueringer.
Norad har et løpende oppdrag i de årlige tildelingsbrevene fra KLD om å evaluere ordningen. KLD følger opp og rapporterer på evalueringene i henhold til evalueringsinstruksen.
I tillegg kan andre evalueringer initieres ved behov. Alle gjennomganger og evalueringer som er utført under ordningen skal registreres på Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx.
Vedlegg 1 Klima- og skoginitiativets strategiske rammeverk
Bevart naturmangfold 1,5-gradersmålet nådd Bærekraftig utvikling
Redusert og reversert tap av tropisk skog
Bærekraftig arealforvaltning
Redusert press på
skogen fra globale
markeder
Vedtatt og
gjennomført politikk for bærekraftig skog- og arealforvaltning i tropiske skogland og delstater
Styrkede rettigheter og bedre levekår for urfolk og lokalsamfunn i tropiske skogland
Effektive
internasjonale incentivstrukturer for redusert avskoging i tropiske skogland
Økt transparens i arealforvaltning, arealbruk, verdikjeder og finansiering
Global oppslutning
Råvaremarkeder stimulerer til avskogingsfri produksjon i tropiske skogland
Finansmarkeder stimulerer til avskogingsfri råvareproduksjon i tropiske skogland
Redusert skogkriminalitet