INNHOLD
132 k V Linje Opstad- Håland | |||
Kontrakt nr. AK-002570 Vedlegg E – Bilag E03(a) MTA Plan | |||
Revisjon nummer: | 01C | Dato: | 10.06.2021 |
Utarbeidet av: | Xxxxxxxx Xxxxx | Xxxx: | 10.06.2021 |
Verifisert av: | Xxxxxx Xxxxxx | Dato: | 10.06.2021 |
Godkjent av: | Xxxxx Xxxxxxxxxxxxx | Dato: | 01.02.2022 |
<.. image(Et bilde som inneholder himmel, utendørs, gress, felt Automatisk generert beskrivelse) removed ..> Bilag E03(a) | |||
INNHOLD
1.2 Frist for idriftsettelse 3
1.3 Overordnede retningslinjer 3
1.7 Status for andre tillatelser/planer 5
1.8 Endringer i forhold konsesjonsgitt anlegg 6
1.10 Vilkår for godkjenning av MTA-plan 6
2.6 Transport og riggområder 13
2.7 Terrenginngrep og istandsetting 15
2.11 For- og etterundersøkelser 17
2.12 Frist for istandsetting 18
2.13 Forurensning og avfallshåndtering 18
2.14 Kontroll, rapportering og avviksbehandling 18
VEDLEGG:
Vedlegg E – Bilag E03(b) Kontrollplan Vedlegg E – Bilag E03(c) MTA Trase kart
1. INNLEDNING
1.1 Anleggskonsesjon.
Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) har den 21. desember 2020 gitt XXXX XXXXXX AS anleggskonsesjon for å bygge og drive:
- En ca. 9.1 km lange 132 kV-luftledning mellom Opstad og Håland transformatorstasjoner i Time og Hå kommune.
- En ca. 60 meter lang 132kV jordkabel fra kabelendemast ved Opstad transformatorstasjon til koblingsanlegg inne i stasjonen.
- En ca. 50 meter lang jordkabel 132 kV jordkabel fra kabelendemast ved Håland transformatorstasjon til koblingsanlegg inne i stasjonen.
- Håland Transformatorstasjon med:
- 2 stk. transformatorer à 40 MVA
- Bygningsmasse med nødvendig koblings- og høyspenningsanlegg
- Adkomstveg
- Sanering av ca. 10,5 km lang 50 kV-ledning mellom Opstad og Holen.
Denne MTA planen omhandler bygging av ny 132kV-ledningen mellom Opstad og Håland.
NVE Ref.: 201902339
1.2 Frist for idriftsettelse
Anlegget skal være ferdigstilt i henhold til konsesjonen og idriftsatt innen 3 år fra endelig konsesjon, dvs. innen 21. desember 2023.
1.3 Overordnede retningslinjer
Miljøkrav i anlegget og anleggsvirksomheten er gitt med bakgrunn i Konsesjons- og ekspropriasjonstillatelsen fra Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE sitt vedtak bygger på innspill i høringsfasen fra myndigheter, grunneiere og berørte interesser samt generelle lovpålagte krav. Kravene gjelder for hele anlegget. I tillegg er det gitt spesielle krav/hensyn til enkelte viktige områder/tema.
1.3.1 Sentralt lovverk:
En rekke lover med forskrifter har relevans for anleggsarbeidet i forbindelse med bygging av kraftledninger. Overtredelse av bestemmelsene i regelverket kan medføre sanksjoner.
1.4 Hensikt
Konsesjonsvilkårene har blant annet krav om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) som skal beskrive ytre begrensing av inngrepsområde og fysiske konsekvenser av anleggsarbeidet. Planen skal drøftes med berørte kommuner, grunneiere og eventuelt andre berørte parter, og forelegges NVE for godkjenning i god tid før anleggsstart.
Hensikten med miljø-, transport- og anleggsplan er å sikre at lover, forskrifter, retningslinjer og planer blir videreført i den videre planleggingen av anlegget, og at det blir tatt nødvendige miljøhensyn i anleggs- og driftsfasen.
Byggherrens målsetting er:
• Norske lover, forskrifter og arbeidsvilkår skal følges.
• Ingen skader på personell i byggetiden.
• Ingen skader på 3.- manns liv eller eiendom.
• Skader på natur og miljø skal begrenses til et minimum.
• Normal strømforsyning til sluttforbruker skal opprettholdes i byggetiden.
1.5 Berørte parter
Grunneiere
I forbindelse med prosjektet er det gjennomført møter og befaringer, hvor berørte grunneiere har hatt anledning til å delta. Etter innspill fra grunneiere har Xxxx Xxxxxx utført befaringer og justert masteplasseringer. Xxxx Xxxxxx har startet arbeidet med å inngå minnelige avtaler for linjegrunn og bruk av landbruksveger.
Hå Kommune
Hå kommune har fått tilgang til foreløpig MTA -plan og anledning til å komme med innspill. Det er gjennomført nettmøte med Hå kommune der MTA-planen ble gjennomgått.
Time Kommune
Time kommune har fått tilgang til foreløpig MTA -planen og anledning til å komme med innspill. Det er gjennomført nettmøte med Time kommune der MTA-planen ble gjennomgått.
Rogaland Fylkeskommune, Kulturetaten
Rogaland Fylkeskommune har gjennomføre en registrering etter kulturminneloven§ 9.
Xxxx Xxxxxx har hatt en tett dialog med Rogaland Fylkeskommune når det gjelder:
- Transportruter og masteplasseringer.
- Hvordan ivareta hensynet til kulturminner ved bygging og transport.
Statsforvalteren i Rogaland
Xxxx Xxxxxx har gjennomført nettmøte med Statsforvalteren i Rogaland hvor MTA-planen ble presentert. Tema for dette møtet:
- Gjennomgang av planen.
- Hvordan ivareta hensynet til elvemusling i Hååna.
- Avbøtende tiltak for fugl.
- Avbøtende tiltak vedr. landbruk
Statsforvalteren i Rogaland ønsker å være høringspart i behandling av MTA-planen.
1.6 Anleggseier
Xxxx Xxxxxx AS er tiltakshaver i denne prosjektet og har:
Organisasjonsnummer: 980 038 408
Besøksadresse: Gamle Xxxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxxxx
Postadresse: Postboks 8124 Forus, 4069 Stavanger
Telefon: 00 00 00 00
Direktør i Xxxx Xxxxxx AS: Xxxxxx Xxxxxxxxxxx Kontaktperson: Xxxxx Xxxxxxxxxxxxx
Xxxx Elnett er et selvstendig selskap i Lyse-konsernet, hvor 100 % av aksjene eies av Lyse AS. Lyse AS eies av 14 kommuner i Sør-Rogaland.
Xxxx Xxxxxx har ansvaret for koordinering av kraftsystemplanleggingen i Sør-Rogaland. Selskapet har ca. 300 medarbeidere, 150 000 nettkunder og eier og drifter store deler av overordnet distribusjonsnett1 i Sør-Rogaland.
1.7 Status for andre tillatelser/planer
Kulturminneloven
Rogaland Fylkeskommune har gjennomført undersøkelser etter kulturminneloven §9. Rapport fra undersøkelsene viser konflikt med kulturminner. Alle kulturminner som kommer i konflikt med transport, mastereis og strekkearbeid skal merkes før arbeid settes i gang og forbli merket under hele anleggsperioden.
Naturmangfoldsloven
I avbøtende tiltak i kap. 2.4 redegjør vi for hvordan man hensyntar naturmangfoldet.
Arealplaner
Det aller meste av anlegget ligger i LNF-område i kommuneplanen til Time og Hå Kommune. Anlegget kommer ikke i konflikt med kjente reguleringsplaner. Ved Grødem krysser ledningen en godkjent arealplan for golfbane (endelig vedtatt 22.06.1999). Eksisterende 50kV som også krysser golfbanen rives som følge av tiltaket.
Veiloven
Xxxx Xxxxxx vil søke nødvendige avkjøringstillatelser fra offentlig vei samt krysningstillatelser der ledningen krysser over veg.
MTA-plan Riving av eksisterende ledning
Lyse Elnett har utarbeidet egen MTA-plan for riving av eksisterende 50 kV-ledning mellom Opstad og Holen. Denne blir sendt til NVE separat. (Sak nr. 202101843-3)
MTA-Plan Håland transformatorstasjon
Xxxx Xxxxxx har utarbeidet egen MTA-plan for bygging av ny Håland Transformatorstasjon inkludert nødvendige jordkabler. Denne blir sendt til NVE separat.
1.8 Endringer i forhold konsesjonsgitt anlegg
I samråd med grunneiere er det utført en liten justering på trasealternativ 1.01. For å unngå at mast kommer i dyrket mark er vinkelmast 31 flytte noe nærmere grense mellom gnr. 9/8 og 13/4. Rogaland Fylkeskommune har ingen merknader til ny plassering av M31 (saksnr. 2021/20333).
M30 er nå plassert innenfor sikringssone for kulturminne Nedre Oma. Lyse Elnett og Rogaland Fylkeskommune har foretatt synfaring av området. Som forebyggende tiltak skal alt anleggsarbeid foregå fra eksisterende landbruksveg og kulturminnet merkes i samråd med Rogaland Fylkeskommune før oppstart.
1.9 Fremdriftsplan
Anleggsarbeidene planlegges med oppstart fra vinter 2022. Ferdigstilling av hele anlegget med spenningssetting er satt til juni 2023. Entreprenører som skal gjennomføre anleggsarbeidet vil lage en detaljert fremdriftsplan med bakgrunn i dette dokumentet.
1.10 Vilkår for godkjenning av MTA-plan
NVE godkjente den 22.12.2021 MTA-planen for 132kV kraftledning mellom Opstad og Håland transformatorstasjon, med følgende vilkår:
- Dere skal orientere NVE om når anleggsarbeidet starter, ved viktige og/eller kritiske faser ved byggearbeidet og når anlegget blir satt i drift.
- Entreprenører skal gjøres kjent med MTA og dette vedtaket.
- Kulturminner i nærhet til anleggsarbeid skal merkes i terrenget i samråd med kulturminnemyndighetene før oppstart av anleggsarbeid i området.
- For veiene 7A, 9C, 10B, 12, 12B, 13A, 19A, 19B og 19C skal det i anleggsfasen vises hensyn til kulturminneverdier ved skånsom bruk på følgende måte: Veiene 9C, 12B og 13A skal ikke benyttes. Veiene 19B og 19C kan benyttes dersom de forsterkes. Veiene 7A, 10B, 12 og 19A kan benyttes uten forsterkning.
- Ved vedlikehold og reparasjon av veiene 7A, 10B, 12, 19A, 19B og 19C skal det legges duk langs veiene der de går inntil/gjennom kulturminner for å unngå påvirkning på kulturminnene.
- For å hindre spredning av fremmede arter skal graveutstyr, belter og hjul rengjøres før maskinene fraktes videre. Det skal ikke tilbakeføres masser som inneholder spor av fremmede arter.
- Dersom dere avdekker avvik som har medført, eller kan medføre betydelig skade på miljøet, skal dette umiddelbart rapporteres til NVE. Rapporteringen må også angi hvilke tiltak som er, eller vil bli iverksatt for å lukke avviket, hindre gjentakelser og avbøte mulige skader.
2 BESKRIVELSE AV TILTAKET
2.1 Bakgrunn
Den nye ledningen fra Opstad til Håland og nye Håland transformatorstasjon, er del av en helhetlig plan for styrking av forsyningssikkerheten og nettkapasiteten på Jæren. Dette vil imøtekomme forventet befolkningsvekst i regionen og videre elektrifisering av samfunnet. En ny forbindelse mellom Opstad og Håland og ny Håland transformatorstasjon, er et naturlig neste steg mot en styrket forsyning av Jærnettet med 132 kV-forbindelse fra både Fagrafjell og Bjerkreim.
2.2 Luftledning
Ledningen blir bygget med komposittmaster, kone stålmaster i vinkler og forankringsmaster.
Spesifikasjoner:
Traselengde 9,20 km
Normalt byggeforbuds- og skogryddingsbredde: 30 m
Strømførende liner: ............................................................3 stk. legert aluminium 685-Al59
Jordline: 1 stk. OPGW + 1 stk. FeAl Goll
Faseavstand portalmaster 5,0 m. Planoppheng
Mastetype bæremaster Xxxx komposittmaster.
Mastetype vinkel og forankringsmaster Kone stålrørsmaster med betongfundament.
Isolatorer Isolatorer av herdet glass.
Jording:...............................................................................Det blir etablert jordingsanlegg med flertrådet Cu 50 mm², i stråler og groper, samt jordspyd.
Mekanisk dimensjoneringsgrunnlag NEK 445 med NNA for Norge.
Fig.1 Bæremast kompositt Fig.2 Forankringsmast stål
Fig.3 viser lineføring med stål og komposittmaster.
Bygging av anlegget:
Luftledningen bygges på følgende måte:
• Master med tilhørende utstyr, transporteres ut til de fleste masteplasser ved hjelp av helikopter.
• For master nær vei kan materiell bli transportert ut som terrengtransport dersom entreprenøren finner det hensiktsmessig. Xxxx Xxxxxx har vært i kontakt med grunneiere og vil avklare bruk av veger med berørte grunneiere.
• For fundamentering av master vil det bli nyttet gravemaskin der det er mulig å komme fram til mastepunktet med slikt utstyr. Master blir reist med kran der veg er tilgjengelig.
• Isolatorkjeder og blokker for uttrekking av liner, kan heises på plass ved hjelp av håndwinsj og davit i mastetopp, eller flys ut og legges direkte på plass med helikopter.
• Linene leveres på store tromler i lengder på 2000 m eller mer. Linene trekkes ut over blokker i hver mast ved hjelp av dragline, winsj og brems. Det er krav om at linene skal uttrekkes som “fristrekk”. Dette innebærer at bremseutstyret som plasseres ved trommelplass holder et bremsestrekk som gjør at linene holdes klar av terrenget under uttrekkingen. Til slutt justeres linestrekket til riktig “pilhøyde” og linene festes til isolatorene ved hjelp av hengeklemmer og avspenningsklemmer.
• Ved de fleste mastene nedlegges jordelektroder i form, stråler i grøft (kråkefotsystem) og/eller jordspyd.
2.3 Arbeidsmiljø
Bruk av kjemiske stoffer skal begrenses. “FOR2004-06-01 nr. 922: Forskrift om begrensing i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter” skal følges.
Bruker entreprenøren andre kjemiske stoffer som har betydning for helse eller miljø, skal entreprenøren fremlegge dokumentasjon for dette og etterleve de vernebestemmelser som gjelder.
Sikker-jobb analyse skal utarbeides og implementeres i alle rutiner der det kan være fare for skade på personell, omgivelser og natur. Spesielt gjelder dette sprengningsarbeider, montasje av master, helikoptertransport, montasje av liner og bruk av maskiner i terrenget.
Entreprenør for prosjektet er Eviny Solutions AS. Underentreprenør for gravearbeid er Xxxxxxx Xxxxxx AS.
2.4 Avbøtende tiltak
2.4.1 Landbruksarealer:
Under prosjektering av master er det gjort forsøk på å plassere master i eiendomsgrenser og vegkanter for å redusere ulemper med master i dyrket mark. Grunneiere er forelagt masteplasseringer, og noen master ble flyttet etter ønske fra grunneiere.
Videre er det lagt inn ekstra høyde på liner over dyrket mark. Strømførende liner vil ligge minst 10 m høyde over dyrket mark på strekninger det er mulig å benytte store landbruksmaskiner. Ved transport og montasje av master i dyrket mark skal dette så langt det er mulig foregå utenfor vekstsesong.
Eventuelle skader etter terrengkjøring og riggområder skal tilbakeføres etter metoder beskrevet i Håndbok i økologisk restaurering, Forsvarsbygg 2010. Ved eventuell tilsåing av dyrket mark skal man velge frøtype i samråd med grunneier.
For å hindre spredning av planter og grasarter skal graveutstyr belter og hjul rengjøres med mindre det er innenfor samme jordlapp.
2.4.2 Transport
Skader etter terrengkjøring skal utbedres etter beskrivelser i Håndbok i økologisk restaurering (Forsvarsbygg 2010). Vi ser for oss to metoder på dette prosjektet:
• Naturlig gjenvekst – ingen aktive tiltak. (Kap. 9.1 i Håndbok i økologisk restaurering). På strekninger med bare ubetydelige skader eller det er uklar fremtidig bruk vil det være tilfredsstillende å tilbakeføre terrenget uten kjørespor.
• Overflatebehandling – Lufting av toppjord. (Kap. 9.3A i Håndbok i økologisk restaurering). Ved større skader etter kjørespor og det organiske laget ikke er slitt helt bort er dette en egnet metode. Omrøringsdybden kan variere fra noen få centimeter i skrinne områder til et par desimeter i frodigere og fuktigere områder.
Dersom man anser at det er fare for erosjon må andre tiltak vurderes.
Forebyggende tiltak
Som et forebyggende tiltak må man vurdere forsterking av kjøretrasèer. Trasèer som vil bli mye brukt, og i områder hvor terrengkjøring kan føre til vann- og vinderosjon, skal
dette vurderes. Forsterkning kan utføres med å legge ut nett, matter eller klopper. (Kap.
8.2 i Håndbok i økologisk restaurering)
Det skal ikke foretas reparasjonsarbeid som involverer utskiftning av olje eller væsker, eller dieselfylling ved mastepunktene som har avrenning mot Hååna (mastepunkt 28 og 29). Det skal brukes spillfat under dieseltanker. Regelmessig tilsyn til maskinene skal passe på at det ikke er lekkasje på anleggsmaskiner. Dersom det oppstår lekkasje skal maskinen umiddelbart stanses.
2.4.3 Kulturminner
Alle kulturminner skal merkes før anleggsarbeidet igangsettes og skal forbli merket under hele anleggsperioden. Midlertidige masse skal ikke plasseres innenfor kulturminner.
Det er flere registrerte kulturminner i og nær ledningstraseen:
• Mast 15 ligger ca.3m fra kant sikringssone rundt automatisk fredet gravrøys (id. 61065-1). Gravrøys skal merkes før bygging.
• Mast 18. Kulturminne (26455-0).
• Mast 30. Står i kant av kulturminne (id.44837-1). Plassert i samråd med Rogaland Fylkeskommune. Mast er plassert i vegkant og transport inn og alt arbeid skal utføres fra jordbruksveg. Midlertidige masser plasseres på jordbruksveg. All graving skal utføres innenfor kumringer med diameter på ca. 1-1,4 meter. Masser eller andre redskaper skal ikke plasseres innenfor kulturminnet.
• Mast 33 Transportrute ved rydningsrøys (id.64495-1) Middagrudlå.
Ved overnevnte mastepunkt krysser linene kulturminner i fritt spenn.
Entreprenør skal utføre arbeidet på en slik måte at en unngår skader på kulturminnet under strekking av liner. Alle kulturminner i nærhet til anleggsarbeid skal merkes med skilt/peler i byggeperioden i samråd med kulturmyndigheter.
Der det er beitedyr og merking ikke er hensiktsmessig skal entreprenør få påvist alle kulturminner før arbeidet settes i gang. Alle som arbeider på anlegget skal være kjent med hvilke restriksjoner som gjelder på punktene, for å unngå konflikt med kulturminneloven.
Tiltak ved gårds og jordbruksveier i nærheten av kulturminner.
Landbruksveg 7A går inntil sikringssone ved kulturminne (44096-1) og veg skal ikke forsterkes eller utbedres. Viser til NVE ref. 202101843-19, veien kan benyttes uten forsterkning. Ved behov for vedlikehold av veien, skal det legges duk ved veien der den går inntil kulturminne.
Landbruksveg10B 5m til side for sikringssone ved kulturminne (34486-1) og veg skal ikke forsterkes eller utbedres. Viser til NVE ref. 202101843-19, veien kan benyttes uten forsterkning. Ved behov for vedlikehold av veien, skal det legges duk ved veien der den går inntil kulturminne.
Landbruksveg 12 går igjennom kulturminne som nå har endret status til «ikke fredet» i Askeladden av Rogaland fylkeskommuner og frigitt for transport.
Konsesjonsgitt 9C,12B og 13A skal ikke benyttes.
Landbruksveg 19A skal benyttes som tilkomst for montasje av Mast 30. All graving og montasjearbeid skal foregå fra veien. Landbruksveien ligger i sikringssone ved kulturminne (44837-1) og skal ikke forsterkes eller utbedres. Viser til NVE ref. 202101843-19, veien kan benyttes uten forsterkning. Ved behov for vedlikehold av veien, skal det legges duk ved veien der den går inntil kulturminne.
Konsesjonssøkt 19C utgår og erstattes av jordbruksvei lenger øst på eiendommen (merket 19Ny). Veien vil passere rundt 20 meter fra kulturminne (44837-1). Bruk av denne veien er avklart med Rogaland fylkeskommune, avd. for kulturarv. Flyfoto viser at traktorveien vil gå helt opp mot kulturminne, men gjennom befaring er det påvist at veien vil gå rundt 20 meter lengre sør og vil dermed ikke komme i noe konflikt.
Veiene vil bli benyttet slik de er i dag, og ikke utvides. Det er forbud mot kjøring eller arbeid innenfor kulturminneområdene. Kulturminner liggende nær vei og ved behov, vil duk bli benyttet mens arbeidet pågår for ikke å svekke minnet.
2.4.4 Friluftsliv:
Turstier skal fortrinnsvis ikke benyttes til transport med gravemaskin og ATV.
2.4.5 Sprengstein:
Sprengstein fra fundamentarbeid skal samles, plasseres i naturlig senkning i terrenget og dekkes med torv (eventuelt nedgraves).
Tilbakeføring og tiljevning med jordmasser skal skje med jord som hentes i umiddelbar nærhet til mastepunktet og bestå av samme jordkvalitet. Tilbakeføring av masser skal ikke inneholde spor av fremmede arter. Dersom det er overskuddsmasser, vil det bli levert til godkjent deponi.
2.4.6 Støy
Xxxx Xxxxxx skal informere grunneiere som har sensitive husdyr og dyr på beite om helikopterflyging, sprengningsarbeid o.l. og entreprenør skal utvise aktsomhet når det gjelder støyende anleggsarbeid. Det er entreprenørens ansvar å unngå at dyr blir skremt. Det er spesielt hester og ammekyr som blir mest skremt av helikopter i lav høyde. Entreprenør skal i samarbeid med grunneier sørge for å tilpasse flyging slik at det unngås konflikt, eventuelt i samråd med grunneier sørge for flytting av dyr eller avgjerding om nødvendig.
Anleggsarbeid vil normalt pågå mandag – lørdag 07.00 – 18.00
Dersom det blir nødvendig med støyende arbeid utenom normal arbeidstid skal berørte grunneiere bli varslet i forkant.
2.4.7 Elvemusling i Hååna
Norge har egen handlingsplan for elvemusling i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Ett hovedmål i handlingsplanen er at alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres.
<.. image(Et bilde som inneholder tekst, musling, virvelløse dyr, mollusk Automatisk generert beskrivelse) removed ..>
Mast 29 kommer ca. 50m fra Hååna. Det blir ingen transport over eller i nærheten av elva. Det blir benyttet komposittmaster som ikke gir avrenning av miljøfarlig stoffer. Videre vil det ikke fylles drivstoff i nærheten av elven. Dette for å forebygge risiko for avrenning. Ref. kapittel 2.4.2. Det er et vassig ca. 8m til nærmeste masteben og entreprenør må påse at det ikke blir avrenning av slam som kan bli videreført ut i elva. Dette gjøres ved at midlertidige masser blir plassert på østsiden av mastegrop under arbeid.
Kantvegetasjon skal stå igjen på begge sider av elva, noe som gir bedre skygge og reduserer vanntemperaturen samt filtrerer jord- og leirpartikler og næring fra overflateavrenning.
2.4.8 Vilt
Ved Rindå vil ledningen ligge i ytterkant av et ynglingsområde for vade, måke og alkefugler. Her skal det gjennomføres avbøtende tiltak (montering av fugleavvisere). For å redusere risikoen for fuglekollisjoner i områder med rikt eller sårbart fugleliv monteres fugleavvisere på strekningen mellom M28 Hååna og Håland transformatorstasjon. Det ligger hekkeområder for vipe og storspove innenfor ledningstraseen. Disse er mest utsatt i yngleperioden og entreprenør skal sørge for å ta hensyn til dette ved transport og montasje.
Før arbeid settes i gang og maskiner kjøres inn i trase, skal det undersøkes om det er hekkende fugl i område og reir merkes. Dette gjelder tidsrommet mars og ut mai.
Spesielt ved Indrebøvegen, Hååna og Håland finnes en del hekkende viper.
Det er registrert flere beiteområder for rådyr ved trase. Disse områdene er i tilknytting til større leveområder og det er trolig ikke behov for tiltak i anleggsperioden.
2.5 Arealbruk
2.5.1 Luftledning
Luftledningen vil legge klausul på et belte langs kraftledningen med total bredde 30m, dvs. 10 m til hver side av ytterfasene. Innenfor dette beltet kan det ikke oppføres nye bygninger. Ledningseieren må også ha rett til å rydde skog innenfor dette beltet i den grad man trenger det for å sikre forsvarlig drift av ledningen.
Fremtidig klausulert rettighetsbelte for denne ledningen er 276 daa.
Det klausulerte området består i hovedsak av dyrket og beitemark. Ved Grødem krysser ledningen en golfbane. En kjenner ikke til andre naturressurser som kan bli påvirket av tiltaket.
Fig.10, Normalt byggeforbuds- og skogryddingsbelte
2.6 Transport og riggområder
2.6.1 Luftledning
På vedlagte kart vises riggområder og transportveger i terreng utenfor ledningstrase. All transport frem til riggområder vil foregå med bil på offentlig og privat vei.
Transport av materiell ut i terrenget vil bli gjennomført med kjøretøy og helikopter avhengig av forholdene. Terrengtransport skal kun forgå i linjetrase og terrengtraseer som er avmerket på kart. Dette gjelder også kjøring med ATV.
Det skal ikke etableres nye permanente anleggsveger eller andre transportinnretninger som følge av dette tiltaket. Eksisterende landbruksveger benyttes for adkomst av mannskap med utstyr. Landbruksveger som er merket med alternativ tilkomstvei i kartet skal kun benyttes om veger merket som primær tilkomstvei ikke er tilgjengelige for bruk. Avbøtende tiltak 2.4.3 skal følges.
Gravemaskin vil benyttes ved fundamenteringsarbeider på de aller fleste punktene. Kun landbruksveger som er merket i kart skal benyttes. Vegene vil bli istandsatt etter bruk.
Kjøreruter i terreng skal legges slik at det i størst mulig grad ikke blir kjørespor som medfører fare for jorderosjon / vannsig. Eventuelle spor som kan danne vannsig skal planeres / utbedres fortløpende.
Det kan bli aktuelt å benytte ATV for kjøring i terreng for transport av personell, verktøy og småmateriell. Det vil bli benyttet de samme transportvegene som gravemaskin. ATV-bruk for persontransport skal begrenses mest mulig. «Viftekjøring» er ikke tillatt. Entreprenøren pålegges også å legge frem en plan for ATV-transport.
Transportruter i terreng skal settes tilbake i tilnærmet opprinnelig stand når bruken er ferdig.
2.6.2 Riggplasser, trommel og vinsjplasser
Riggplasser som skal benyttes på dette anlegget er delvis opparbeidet, som sandtak og lagerplasser. Trommel og vinsjeplasser må delvis opparbeides. Det vil da bli nødvendig med begrenset planering og grusing av områdene. Rigg, trommel og vinsjeplasser er tegnet inn på vedlagte kart. Riggplasser skal benyttes til mellomlagring av materiell og montering av master før utflyging av dette. Riggplasser er tidligere tenkt benyttet ved riving av eksisterende 50kV-ledning.
• Rigg 1 Nedre Time (Mulighet for bruk av helikopter).
• Rigg 2 Indrebøvegen (Mulighet for bruk av helikopter).
• Trommel og vinsjeplass 1 Opstad Transformatorstasjon
• Trommel og vinsjeplass 2 Mauland
• Trommel og vinsjeplass 3 Mauland
• Trommel og vinsjeplass 4 Herigstad
Riggplassene, trommel og vinsjplasser skal settes tilbake til opprinnelig stand, eller som avtalt med grunneier, så snart som mulig etter anleggsarbeidene er ferdigstilt. Metoder beskrevet i Håndbok i Økologisk Restaurering skal følges så langt det lar seg gjøre.
Helikoptertransport
I den grad det blir benyttet helikopter, og det er behov for base for helikopterflyging, kan dette etableres ved riggområde 1. Nedre Time. Her er det muligheter for leie av oppholdsrom og oppretting av depot for bunkring av drivstoff. Helikopter vil måtte ha mulighet for å lande på begge riggplasser, i forbindelse utflyging av materiell og utstyr. Utflyging skal bare foregå mellom 8.00 og 18.00.
Entreprenøren vil få forbud om flyving i nærheten av Smukkevatnet og Linemyra naturreservat. Linemyra naturreservat er i stor avstand fra tiltaksområdet, og vil dermed ikke være aktuelt å fly over. Det skal ikke flyges innen en 300 meter radius fra Smukkevatnet og Linemyra naturreservat.
Riggplass 1 Nedre Time
2.7 Terrenginngrep og istandsetting
Terrenginngrep skal utføres skånsomt for å begrense skader på natur. Terrengskader skal utbedres etter prinsippene i Håndbok i økologisk restaurering (Forsvarsbygg 2010), og gjennomføres snarest mulig etter inngrepet er ferdigstilt.
For å reetablere stedegen vegetasjon, skal de avgravde masser tilbakelegges, eventuelt benyttes som toppdekke.
Terrenginngrep vil omfatte sprengings- og gravingsarbeid for fundamentering av master. Så langt som mulig skal sprengstein samles sammen og tildekkes med avdekkingsmasser iht. kap. 9.3B Naturlig gjenvekst fra stedlige toppmasser. Dersom man anser at det er fare for erosjon må andre tiltak vurderes.
Eventuelle skader på eksisterende private veger skal utbedres til opprinnelig stand med en gang anleggsarbeidet er ferdig.
Alt avfall etter byggearbeidene skal kildesorteres og leveres til godkjent mottak. Brenning og nedgraving av avfall i anleggsområdet er ikke tillatt.
2.8 Skogrydding
Innenfor rettighetsbeltet med bredde 30 m, jmf pkt. 2.3, skal ledningseieren ha rett til skogrydding i den grad dette er nødvendig av hensyn til drift av anlegget. Enkelte trær som står slik til at de kan være en fare for ledningen kan felles utenfor det angitte beltet.
• Skogsavfall, greiner og trær kappes og legges ned til kontakt med bakken for å stimulere til rask nedbryting.
• Trær og høye busker kappes slik at stubbehøyden ikke blir høyere en 25 cm. I ulendt skogbunn kan dette være vanskelig å overholde men det må utvises godt skjønn slik at ledningsgaten blir estetisk tiltalende.
• Lave og saktevoksende busker og kratt som ikke er høyere enn 2 m skal beholdes under førstegangsrydding dersom dette ikke er til hinder for anleggsmaskiner i byggeperioden.
• Dersom entreprenør vil trekke ut drageline uten bruk av helikopter må det ryddes en snau gate i ledningens senterlinje med bredde nok til at dragelinen kan løpe fritt uten å henge seg opp i greiner.
• Alle ferdselsveier og stier skal til enhver tid holdes ryddige og åpne for fri ferdsel.
Alt nyttbart trevirke skal kvistes. Greiner deponeres i terrenget på en slik måte at det tilbakeføres til jord ved forråtnelse. Tømmer og vedstranger skal i utgangspunktet transporteres til veg som er kjørbar med traktor eller bil der det kan hentes av grunneier eller byggherre. Der det er åpenbart at transporten blir dyrere enn verdien, kan veden kappes i mindre lengder og deponeres på passende steder i terrenget. Stier, traktorveger og slep skal holdes rene for deponert skogsvirke.
Skogrydding i kantsone rundt vassdrag skal ikke forekomme.
Skogrydding langs linjestrekket skal ikke forekomme under hekkeperiode for fugl. Skogrydding vil forekomme i samsvar mellom grunneier og Xxxx Xxxxxx drift.
2.9 Plante og dyreliv
Den nye linjetraséen vil i liten grad få betydning for dyrelivet.
Det er registrert elvemuslinger i Hååna. Med de tiltakene som blir gjort på transportruter og ved montasje av master er det liten risiko for skade på denne lokaliteten.
Det er potensiale for kollisjon med liner. Spesielt gjelder det områder tilknyttet Smukkevatnet/ Hååna der det hekker vade og andefugler. På strekningen M28 ved Håana til Håland blir det montert fugleavvisere.
Anleggsaktiviteten kan i selve byggeperioden virke forstyrrende for dyrelivet.
Rødlistearter
Det er noen rødlistet arter nær anleggsarbeidet. Dersom noen oppdages i anleggsområdet må man vurdere tiltak for å redusere risiko for skade. Dette gjelder:
- Storspove (Truet)
- Åkerrikse (Truet)
- Elvemuslinger (Truet)
- Sanglerke (truet)
- Vipe (sterkt truet)
<.. image(Et bilde som inneholder fugl, vannfugl, utendørs, vann Automatisk generert beskrivelse) removed ..> <.. image(Et bilde som inneholder gress, utendørs, fugl, stående Automatisk generert beskrivelse) removed ..> <.. image(Et bilde som inneholder gress, utendørs, heilo, fugl Automatisk generert beskrivelse) removed ..>
Storspove Åkerrikse Vipe
Fremmede arter
Det er registrert flere fremmed arter; sprikemispel, kjempespringfrø, bulkemispel, parkslirekne og gyvel nær anleggsområdet. For å hindre spredning av fremmede artene skal graveutstyr belter og hjul rengjøres før maskinene fraktes videre. Det skal ikke forekomme tilbakeføring av masser som inneholder spor av fremmede arter.
<.. image(Et bilde som inneholder plante, utendørs, gress, blomst Automatisk generert beskrivelse) removed ..>
Kjempespringfrø Sprikemispel
2.10 Kulturminner
Masteplassering og transportveger nær kulturminner er planlagt i samråd med Rogaland fylkeskommune.
Det er mange registrerte kulturminner i ledningstraseen, og ved planlagte transportveier. Det ble gjennomført kulturminneundersøkelser i 2020.
Alle kulturminner som nær transportruter og i trasé skal merkes før arbeid settes i gang, jf. kap.
2.4.3. Om det under anleggsarbeidet oppdages kulturminner, skal arbeidet stanses og kulturmyndigheter varsles.
Nyere tids kulturminner
Ved anleggsarbeidet og transport skal en ta hensyn til synlige nyere tids kulturminner som steingjerder, murer, stier og lignende. Mange master vil komme i grenselinjer og vil berøre steingjerder. Entreprenør vil få pålegg om reetablering av steingjerder.
<.. image(Et bilde som inneholder gress, himmel, utendørs, felt Automatisk generert beskrivelse) removed ..>
Bilde viser M19 og eksempel på steingjerder som skal reetableres etter mastemontasje.
2.11 For- og etterundersøkelser
Byggherre skal gjennomføre en tilstandskontroll med fotografering og/eller filming av alle riggplasser, private veier og landbruksveier før og etter anleggsarbeidet er ferdig.
2.12 Frist for istandsetting
Rydding og istandsetting knyttet til anleggsarbeidene skal skje fortløpende. Endelig istandsetting av hele det konsesjonsgitte anlegget skal være ferdig senest innen 2 år etter at anlegget er satt i drift.
2.13 Forurensning og avfallshåndtering
Det vil foregå anleggsvirksomhet på riggområder, innmark og i utmark. Det er et overordnet mål at anleggsarbeidet ikke skal føre til forurensing av grunn eller vann. Følgende skal følges for å redusere risiko for forurensing:
• Det skal utarbeides en avfallsplan
• Alle relevante lover og forskrifter skal følges
• Rutiner for påfylling av drivstoff, reparasjoner, oljeskift etc. skal utarbeides. Det er et krav om forsvarlig lagring og håndtering av kjemikalier som oljeprodukter og drivstoff, blant annet plassering av tanker, tankenes tilstand og bruk.
• Alle tanker over 20 liter skal være doble. Tanker skal oppbevares på egnet sted slik at de står støtt, fare for påkjørsel minimeres, og hvor eventuelle lekkasjer og søl kan samles opp.
• Det skal være nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningene av eventuelle akutte utslipp.
• Søl og lekkasjer av olje/drivstoff skal samles opp umiddelbart. Absorberende materiale skal brukes for å begrense utslipp. Brukte absorberende materialer og oppgravde masser skal leveres til godkjent mottak.
• Alt avfall etter byggearbeidene skal kildesorteres og leveres til godkjent mottak. Brenning og nedgraving av avfall i anleggsområde er ikke tillatt.
2.14 Kontroll, rapportering og avviksbehandling
Dette dokumentet med vedlegg er et styrende dokument for prosjektet.
Rapportering av avvik skal følge de retningslinjer og de rutiner som er avtalt for prosjektet. Utførende entreprenør(er) pålegges å sette seg inn i, og følge denne planen. Xxxx Xxxxxx vil følge opp dette.
Brudd på krav beskrevet i dette dokumentet skal betraktes som avvik og Xxxx Xxxxxx skal rapportere avviket til NVE. Avviksrapporten skal minst inneholde:
- Beskrivelse av avviket
- Årsak til avviket
- Forslag til korrigerende tiltak
- Dokumenteres evt. med bilder
3 REFERANSER
• Søknad om konsesjons, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse februar 2019.
• Tillegg og endringssøknad mars 2020.
• Anleggskonsesjon i medhold av energiloven – lov av 29. juni 1990 nr. 50, meddelt 21.12.2020, Ref.: 201902339-59
• Detaljprosjekt med nøyaktig plassering av master – Jøsok Prosjekt AS
• Rettleiar for utarbeiding av miljø-, transport og anleggsplan (MTA) for anlegg med konsesjon etter energilova – Rettleiar 01/2020 NVE.
• Håndbok i økologisk restaurering, Forsvarsbygg 2010
• Forskrift om elektriske forsyningsanlegg, FEF 2006
• Luftledninger over 1 kV, NEK 445 med NNA for Norge
• Forskrift om begrensning av forurensning
• Forskrift om begrensing i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter
• Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall
• Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg
• Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff
• Forskrift om løfteinnretninger og løfteredskap
4 REVISJONSLOGG
Endringer etter oversendelse av godkjent MTA-plan fra NVE.
Versjon | Dato | Endringer | Kapittel |
2.0 | 31.01.2022 | Vilkår fra NVE | 1.10 |
31.01.2022 | Valgt entreprenør | 2.3 | |
31.01.2022 | Ingen helikopter transport innen 300m radius fra Smukkevatnet og Linemyra naturreservat. | 2.6.2 | |
31.01.2022 | Revisjonslogg | 4 | |
31.01.2022 | Endret mastepunkt 9 i kartblad 2 | MTA kart |