TEMA
TEMA
TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND
TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND
INNHOLD
INNLEDNING 5
SØKNADSPLIKT ETTER ANNET REGELVERK 6
1 FORMÅL (§ 1) 7
2 VIRKEOMRÅDE (§ 2) 7
3 PLIKTSUBJEKT (§ 3) 7
4 DEFINISJONER (§ 4) OG TEKNISKE DATA 8
4.1 Definisjoner 8
4.2 Tekniske data for gassformig brensel (ca. verdier) 9
5 KRAV TIL AKTSOMHET (§ 5) 10
5.1 Gravearbeid 10
6 MAKSIMAL TILLATT OPPBEVARING I VISSE TYPER OBJEKT (§ 6) 10
7 KOMPETANSE (§ 7) 10
8 UTSTYR OG ANLEGG (§ 8) 11
8.1 Fagmessig utførelse av rørledningssystem etter anerkjente normer 11
8.1.1 Prosjektering 11
8.2 Omsetning av utstyr 11
8.2.1 Trykkpåkjent stasjonært utstyr over 0,5 bar overtrykk (PED) 12
8.2.2 Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning 12
9 KONTROLL (§ 9) 13
9.1 Kontroll utført av uavhengig kontrollør 14
9.1.1 Konstruksjonskontroll 14
9.1.2 Kontroll ved produksjon, installasjon og endringer 14
9.2 Fylling av rørledningssystem 15
9.3 Systematisk tilstandskontroll 15
9.3.1 Systematisk tilstandskontroll utført av uavhengig kontrollør 15
10 DRIFT (§ 10) 16
10.1 Vedlikehold 16
10.2 Opphør 16
11 SKILTING OG MERKING (§ 11) 17
11.1 Skilting av rørledningssystem 17
11.2 Merking av utstyr 17
11.3 Merking av rørledninger 17
12 INNMELDING AV FARLIG STOFF (§ 12) 18
12.1 Kart- og egenskapsinformasjon 19
13 DOKUMENTASJON (§ 13) 20
14 RISIKO OG RISIKOVURDERING (§ 14) 21
15 FOREBYGGENDE SIKKERHETSTILTAK (§ 15). KRAV TIL INSTALLASJONER 22
15.1 Overdekning 23
15.2 Minsteavstander mellom rørledning og andre installasjoner i grunnen 23
15.3 Sikringsfelt 24
15.4 Korrosjonsbeskyttelse 24
15.5 Innvendig inspeksjon og vedlikehold 24
15.6 Traséklassifisering 25
15.7 Områdeklassifisering av gassanlegg 26
15.8 Elektriske installasjoner 26
16 AREALMESSIGE BEGRENSNINGER (§ 16) 27
17 SAMTYKKE FRA DSB (§ 17) 27
18 NABOVIRKSOMHETER (§ 18) 27
19 BEREDSKAPSPLIKT (§ 19) 28
20 VARSLING OG RAPPORTERING AV UHELL OG ULYKKER (§ 20) 28
21 VEDLEGG 28
4
INNLEDNING
Temaveiledningen er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Noe av innholdet er utarbeidet i samarbeid med andre faginstanser og bransjen.
Temaveiledningen utdyper og forklarer forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff), i forbindelse med transport og distribusjon av petroleum i rørledning over land. Forskriftens § 4 definerer blant annet begrepene ”farlig stoff” og ”håndtering”. Håndtering omfatter enhver omgang med farlig stoff, fra tilvirkning og oppbevaring til bruk, inklusiv transport.
Hensikten med temaveiledningen er først og fremst å gi anvisninger på hvordan forskrift om håndtering av farlig stoff kan tilfredsstilles når det gjelder krav til prosjektering, konstruksjon, produksjon, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av slike rørledningssystem.
Temaveiledningen må brukes sammen med forskriften og tilhørende veiledning.
Det er gitt veiledning til den enkelte paragraf i forskriften. Veiledningens hovedinndeling stemmer derfor overens med paragrafnumre i forskriften. Paragrafnumre er dessuten angitt i parentes. Det er ikke gitt utfyllende kommentarer til
§§ 21-27 i forskriften.
Løsninger som avviker fra temaveiledningen vil kunne benyttes, forutsatt at den avvikende løsningen ivaretar sikkerhets- målsettingen i lov og forskrift. Der temaveiledningen benytter begrepene ”må” eller ”skal” anses den foreslåtte løsning å være den som fullt ut oppfyller forskriftens krav. Valg av annen løsning skal i slike tilfeller begrunnes og dokumenteres. Der tema- veiledningen benytter begrepene ”bør” eller ”kan” anses den foreslåtte løsning å være en av flere måter å oppfylle forskriftens krav. Valg av annen løsning behøver i slike tilfeller ikke begrunnes.
Temaveiledningen legges til grunn ved bygging av nye rørledningssystem, og ved ombygging og større reparasjoner på eksiste- rende rørledningssystem. Sikkerhetsnivået til eksisterende rørledningssystem bør forøvrig oppgraderes til samme nivå som for nye rørledningssystem, så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved tekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike.
Temaveiledningen anbefaler enkelte steder bruk av navngitte standarder og normer for å oppfylle forskriftskrav. Velges andre løsninger, må disse være tilsvarende eller bedre, og være dokumentert.
Krav til byggearbeid kan ikke stilles med hjemmel i eller med henvisning til veiledningen, men må hjemles direkte i lov eller forskrift. De løsninger som er beskrevet i veiledningen, gir et akseptabelt resultat i forhold til regelverket, og bruk av løsningene vil derfor forenkle dokumentasjonen.
Følgende publikasjoner utgår:
• Veiledning til forskrift om transport av petroleum i rørledning over land
• Temaveiledning om transport av naturgass og lignende i rørledning av polyetylen
For øvrig vises til DSB sin hjemmeside xxx.xxx.xx med oversikt over regelverk og publikasjoner.
SØKNADSPLIKT ETTER ANNET REGELVERK
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PBL)
Overordnet forvaltning av PBL innehas av Kommunal- og regionaldepartementet. Statens bygningstekniske etat (BE) er sentral myndighet for det bygningstekniske regelverket, tilsynsmyndighet for reglene om dokumentasjon av byggevarers egenskaper samt driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter PBL.
PBL § 93 (kap. 20 i ny lov, fra 2010) omhandler en rekke typer tiltak som krever søknad og tillatelse. Dette gjelder bl.a. tiltak ”på eller i grunnen”, for eksempel rørledningssystem. Slike tiltak må ikke igangsettes uten at søknad på forhånd er sendt kommu- nen og at det deretter foreligger igangsettingstillatelse fra kommunen.
PBL § 98 (kap. 22 i ny lov, fra 2010) omhandler krav om at søknadspliktige tiltak skal forestås av ett eller flere ansvarlige foretak med ansvarsrett (ansvarshavende). Dette gjelder for ansvarlig søker, prosjekterende, utførende samt kontrollerende for henholds- vis prosjektering og utførelse.
I forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) § 7 gis det anledning til å gjøre unntak fra krav til saksbehandling, ansvar og kontroll, for visse tiltak som behandles etter annet lovverk. Det er således gjort visse unntak for installasjoner som også reguleres av Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Disse unntakene vil bli videreført i § 4-3 i ny forskrift om byggesaksbehandling fra 2010 (erstatter bl.a. SAK). Det fremkommer at anlegg og konstruksjoner som anlegges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av Brann- og eksplosjonsvernloven, er unntatt fra reglene om ansvar, kontroll og tilsyn, men ikke fra søknadsplikt. Øvrige saksbehandlingsregler gjelder så langt de passer.
Unntaket om ansvar, kontroll og tilsyn omfatter også utbedring, utskifting og reparasjon av slike anlegg og konstruksjoner, men ikke for grunn- og terrengarbeider, herunder fundamentering.
Rørledning for transport og distribusjon av petroleum over land underlegges således kravene i forskrift om håndtering av farlig stoff når det gjelder krav til prosjektering, utføring og kontroll.
Som nevnt over skal kommunen utstede igangsettingstillatelse før oppstart. Når rørledningssystemet er ferdig skal kommunen utstede midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest på grunnlag av dokumentasjon om utførte kontroller etter Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.
KONSEKVENSUTREDNING
Tiltak etter annen lovgivning enn PBL, og som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, fremgår av PBL kap. 14. Bl.a. settes krav til utarbeiding av konsekvensutredninger.
Krav til konsekvensutredninger er utdypet i forskrift om konsekvensutredninger som kommer til anvendelse for planer etter PBL og for tiltak og planer etter annet lovverk, for eksempel Brann- og eksplosjonsvernloven. Jfr. forskriftens § 3e) og vedlegg II pkt. 14.
Tiltak i denne sammenheng kan også være tiltak etter lov om petroleumsvirksomhet, hvor konsesjonsmyndigheten er ansvarlig myndighet etter forskrift om konsekvensutredninger.
1 FORMÅL (§ 1)
Formålet med denne temaveiledningen er å utdype forskriftens krav samt foreslå tekniske løsninger ved utforming av transport- og distribusjonsledninger for petroleum over land, slik at disse både ved nyinstallasjon, drift, endringer og vedlikehold opprett- holder en sikker utførelse for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker.
2 VIRKEOMRÅDE (§ 2)
Omfatter rørledninger med tilhørende sikringssystemer, måle- og trykkreduksjonsstasjoner, ventiler, sluser og annet utstyr, beregnet for transport og distribusjon (distribusjonsnett) av petroleum over land, heretter kalt rørledningssystem.
Slike rørledningssystem innbefatter stengeventilen ved avsenderanlegget og fram til stengeventilen ved et mottakeranlegg.
Slikt mottageranlegg kan være et industrianlegg eller et forbruksanlegg i en virksomhet eller hos en forbruker (abonnentsentral / minimum driftstrykk 1 bar).
Veiledningens tekniske bestemmelser gjelder så langt det passer også for rørledningssystem inne på avgrensede industri- og boligområder.
DSB avgjør om veiledningen kan brukes for andre farlige stoffer enn petroleum.
3 PLIKTSUBJEKT (§ 3)
Bestemmelsene gjelder for eier og bruker av rørledningssystem. For øvrig gjelder bestemmelsene for enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder og kontrollerer slike rørledningssystem, dvs. den som har fagkompetanse og rent faktisk utfører et arbeid.
7
4 DEFINISJONER (§ 4) OG TEKNISKE DATA
4.1 DEFINISJONER
Anerkjent norm | Standard, bransjenorm, veiledning mv. som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde. For utfyllende kommentar, jfr. pkt. 8.2 |
Arealdisponeringsplan | Oversikt som viser planlagt plassering av utstyr og anlegg, adkomstveier, internt trafikkmønster, inng jerding, uttak for slokkevann, slokkeutstyr mv. |
Brannfarlig gass, kategori 1 | Gass som ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa kan antennes i en blanding på 13 % eller mindre med luft, eller har et eksplosjonsområde i luft på minst 12 prosentpoeng uavhengig av nedre eksplosjonsområde, tilsvarende GHS kategori 1. |
Brannfarlig gass, kategori 2 | Gass som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa og ikke er brannfarlig gass kategori 1. |
Brannfarlig væske, kategori 1 | Væske med flammepunkt < 23 °C og startkokepunkt ≤ 35 °C, tilsvarende GHS kategori 1 |
Brannfarlig væske, kategori 2 | Væske med flammepunkt < 23 °C og startkokepunkt > 35 °C, tilsvarende GHS kategori 2 |
Brannfarlig væske, kategori 3 | Væske med flammepunkt ≥ 23 °C og ≤ 60 °C, tilsvarende GHS kategori 3 |
Bruker | Den som i egenskap av eier, eller i henhold til avtale med eier har total eller partiell bruksrett til bygning/anlegg/utstyr/virksomhet/område mv., og har tiltrådt bruksretten. |
Distribusjon | Rørledningssystem med driftstrykk til og med 16 bar. |
Eier | Den som har grunnbokshjemmel eller annen form for dokumentert eierskap til bygning/ anlegg/utstyr/virksomhet/område mv. |
Eksplosiv atmosfære | Blanding, under atmosfæriske forhold, av luft og brennbare stoffer i form av gasser, damper, tåker eller støv der forbrenningen spres til hele den ubrente blandingen etter antenning. |
Eksplosjonsfarlig område | Område hvor en eksplosiv atmosfære er eller kan være til stede i slike mengder at det kreves spesielle foranstaltninger i forbindelse med bl.a. konstruksjon, installasjon og bruk av elektrisk utstyr eller andre tennkilder. |
Flammepunkt | Laveste temperatur der et materiale eller produkt avgir tilstrekkelig brennbar gass til å antennes momentant ved eksponering for flamme ved angitte prøvingsbetingelser. |
Fluider | Gasser, væsker og damper i ren tilstand, og blandinger av slike. Et fluid kan inneholde oppslemming av fast stoff. |
Naturgass | Gass bestående hovedsakelig av metan, med mindre innhold av etan og tyngre komponenter. Biogass regnes i denne sammenheng som naturgass når den er renset og tørket slik at den tilfredsstiller kravene til motordrivstoff. |
Offentlig vei | Vei som er åpen for allmenn ferdsel og vedlikeholdt av det offentlige. |
Områdeklassifisering | Klassifisering og inndeling av anlegg i eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder. |
Petroleum | Fluider av hydrokarboner som finnes i naturlig tilstand i undergrunnen, samt fluider som fremstilles ved raffinering eller fraksjonering av slike hydrokarboner. |
Risikoanalyse | Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, sannsynligheten for at disse inntreffer og årsaker til og konsekvenser av disse. (Hva kan gå galt, hvordan hindre, redusere konsekvenser). |
Risikovurdering | Sammenligning av resultatene fra risikoanalysen med akseptkriterier for risiko og andre beslutningskriterier. |
Sikringsfelt | Avgrenset areal med fastsatte rådighetsbegrensninger omkring en virksomhet. Omfatter også vann, elver og sjø. Sikringsfeltet skal hindre unødig risiko for virksomheten overfor 3. person, og skal også hindre at virksomheten påføres skade av hendelser i nabolaget. |
Transport | Rørledningssystem med driftstrykk over 16 bar. Grensen på 16 bar er relatert til NS-EN 1594 for gassrørledninger. |
Utnyttelsesfaktor | Faktor for beregning av tillatt ringspenning. |
4.2 TEKNISKE DATA FOR GASSFORMIG BRENSEL (CA. VERDIER)
Enhet | Propan | Naturgass | Metan | |
Formel | C3H8 (95 %) | CH4 (98 %) | CH4 (100 %) | |
Egenvekt gass ved 101 kPa og 0 °C | kg/Nm3 | 2,03 | 0,77 | 0,72 |
Egenvekt væske ved 15 °C | kg/ m3 | 508 | 450 | |
Kokepunkt ved 101 kPa | °C | -42,1 | -161 | -161,7 |
Kritisk temperatur | °C | 96,8 | -82,5 | |
Kritisk trykk | bar | 43,4 | 46,3 | |
Nedre brennverdi | MJ/kg | 46,4 | 47,6 | 50,0 |
Gassmengde pr. kg væske ved 101 kPa og 0 °C | Nm3/kg | 0,49 | 1,39 | |
Eksplosjonsgrenser i luft | vol. % | 2,1 – 9,5 | 5,1 – 13,5 |
- Metan er hovedkomponenten i naturgass.
- Propan og naturgass er fargeløse. Gass til forbruksanlegg er tilsatt luktstoff.
- Ytterligere informasjon om gassegenskaper fremkommer av Norsk Gassnorm.
5 KRAV TIL AKTSOMHET (§ 5)
Kravet til aktsomhet ved håndtering av farlig stoff, slik at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges, retter seg både mot virksomhet og privatperson.
Enhver som ferdes eller oppholder seg i nærheten av et rørledningssystem, plikter å opptre i samsvar med skiltet anvisning.
5.1 GRAVEARBEID
Det må på forhånd utarbeides instruks for gravearbeider slik at sikkerheten for rørledningssystemet blir ivaretatt. Instruksen kan inneholde krav om at en sikkerjobbanalyse (SJA) skal utføres før gravearbeidene settes i gang.
Den som utfører gravearbeid har plikt til å undersøke om det finnes rørledningssystem som inneholder farlig stoff i det aktuelle området. Hvis det er slikt rørledningssystem i området, skal det innhentes tillatelse fra kommunen og eier av rørledningssystemet. Rørledningssystemet skal påvises før graving påbegynnes.
6 MAKSIMAL TILLATT OPPBEVARING I VISSE TYPER OBJEKT (§ 6)
Tillatte mengder av brannfarlig gass og brannfarlig væske i bygning fremkommer av Temaveiledning om bruk av farlig stoff – Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.
7 KOMPETANSE (§ 7)
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer rørledningssystem skal ha nødvendig kompetanse. Man skal ha kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige stoffene som skal håndteres og om teknisk utførelse og drift av rørledningssystemet, for øvrig i henhold til rørledningssystemets risiko og komplek- sitet. Det skal kunne dokumenteres både praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor de ulike fagområdene. Slike kunnskaper må holdes vedlike gjennom anvendelse og oppdatering, jfr. for øvrig internkontrollforskriftens § 5. Ved lengre avbrudd fra yrkes- praksis forutsettes en gjennomgående oppdatering for på ny å kunne dokumentere kunnskaper.
Enhver som utfører risikoanalyse, det være seg som del av prosjektering eller i annen sammenheng, skal også ha nødvendig kompetanse som nevnt ovenfor. Jfr. også pkt. 8.1.1 og 14.
Virksomhet som drifter rørledningssystem skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse, samt gi opplæring. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker. Opplæringen må gjøre ansatte tilstrekkelig kjent med internkontroll- systemet i virksomheten.
Dersom en virksomhet i forbindelse med prosjektering, konstruksjon, produksjon og installasjon av nytt rørledningssystem, eller i forbindelse med endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av eksisterende rørledningssystem, ikke selv har nødvendig kompetanse må slik kompetanse innhentes.
Hvor krav til kompetanse og eventuelt sertifisering av operatør fremkommer av anerkjent standard eller norm, skal denne legges til grunn som et minimumsnivå. Sammenføyning av rørledninger skal utføres av personell som er sertifisert av et sertifiserings- organ. En måte å dokumentere kompetanse ved sammenføyning av PE- og PP-rør er sertifisering etter NS 416.
10
8 UTSTYR OG ANLEGG (§ 8)
8.1 FAGMESSIG UTFØRELSE AV RØRLEDNINGSSYSTEM ETTER ANERKJENTE NORMER
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer rørledningssystem skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger som kan oppstå under bruk.
8.1.1 PROSJEKTERING
Følgende vil inngå i slik prosjektering:
• Befaring og møter med oppdragsgiver tidlig i planleggingsfasen
• Fremskaffe situasjonskart med plassering av bygninger, veier, kraftlinjer mv.
• Få oversikt over gjeldende bestemmelser (lover, forskrifter, veiledninger)
• Fremskaffe aktuelle anerkjente normer
• Beregne energibehov / gassbehov
• Utføre risikoanalyse, se pkt. 14
• Valg av trasé og plassering av enheter og utstyr
• Søknader og meldinger i henholdt til anvendt regelverk og berørte myndigheter
• Ved arealmessige begrensninger, jfr. pkt. 16, må den som prosjekterer kontakte kommunen. Dette bør gjøres i samarbeid med eier/bruker.
• Krav til dokumentasjon.
Prosjekteringen skal føre fram til følgende dokumentasjon:
• Beskrivelse av rørledningssystemet, med plan for traséklassifisering
• Arealdisponeringsplan
• Situasjonsplan
• Arealmessige begrensninger (sikringsfelt)
• Komplett tegningsunderlag som viser rørledningssystemets oppbygging
• Konstruksjonsløsninger ifm. fremføring og kryssing av ulike objekter
• Funksjonsbeskrivelser
• Utstyrs- og komponentlister, materiallister
• Spesifikasjoner og beskrivelser av rørledningssystemet, utstyr, sikkerhetssystem, komponenter, merking
• Montasjeanvisninger og prosedyrer
• Kompetansekrav
• Kontroll- og prøveomfang
• Risikoanalyse og en plan for oppdatering av denne gjennom installasjonsfasen, ferdigstillelse og ved drift av rørledningssystemet
• Ved eventuelle avvik fra krav i DSBs veiledninger, må dette begrunnes og dokumenteres for eksempel ved risikoanalyse.
8.2 OMSETNING AV UTSTYR
Omsetning av utstyr for flytende og gassformig brensel er regulert i Brann- og eksplosjonsvernloven. Av lovens § 26 fremgår at produkter som benyttes ved håndtering av farlig stoff, skal være utført slik at de er formålstjenlige og sikre. De skal til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann, eksplosjon eller annen ulykke. Montering skal være utført fagmessig
og betryggende. For øvrig vises til lovens bestemmelser om opplysningsplikt, prøving, forbud mot bruk og tilbakekalling av produkter.
Apparater og utstyr skal være i tråd med anerkjent norm. Slike normer bør ha prioritet etter følgende rekkefølge:
• Europeisk standard (EN / NS-EN)
• Norsk nasjonal standard (NS)
• Internasjonal standard (ISO)
• Norsk bransjenorm
• Annet lands nasjonal standard/norm.
11
Produsent/importør skal ha tilgjengelig dokumentasjon som viser overensstemmelse mot kravene i anvendt norm.
Materialer som anvendes i rørledningssystemet skal være egnet for de lastene systemet utsettes for og i samsvar med den anerkjente normen som benyttes. De valgte materialene skal kunne motstå påvirkninger forårsaket av det transporterte fluidet. Rørledningssystemets komponenter skal være egnet for alle aktuelle trykk og temperaturer som kan forekomme.
Valgt anerkjent norm benyttes så langt det er mulig for hele rørledningssystemet. Ved skifte av norm skal sikkerheten til rørledningssystemet opprettholdes. Andre normer kan anvendes for forhold som ikke dekkes av den valgte normen.
Eksempler på standarder og bransjenormer som kan benyttes for å oppfylle kravene til rørledningssystemer (siste utgave skal benyttes):
RØRLEDNINGSSYSTEM FOR DISTRIBUSJON AV GASS (TIL OG MED 16 BAR)
• NS-EN 1555-1 til 5 Rørledninger av plast til forsyning av gassholdig brensel - Polyetylen (PE)
• CEN/TS 1555-7 Plastics piping systems for the supply of gaseous fuels - Polyethylene (PE) Part 7: Guidance for the assessment of conformity
• NS-EN 1776 Gassforsyningssystemer - Målestasjoner for naturgass – Funksjonskrav
• NS-EN 12007-1 til 4 Gassforsyningssystemer Rørledninger for driftstrykk til og med 16 bar
• NS-EN 12186 Gassforsyningssystemer
Trykkreguleringsstasjoner for overføring og distribusjon - Funksjonskrav
• NS-EN 12279 Gassforsyningssystemer
Trykkreguleringsinstallasjoner på forsyningsledninger – Funksjonskrav
• NS-EN 12327 Gassforsyningssystemer
Trykkprøving, prosedyrer for igangkjøring og stopp - Funksjonelle krav
• Norsk Gassnorm, Energigasnormen EGN 2007 (svensk) og Bransjenorm fra Den norske Plastrørgruppen (DnP) kan også benyttes så lenge de ikke er i konflikt med forskriften eller internasjonale standarder.
RØRLEDNINGSSYSTEM FOR TRANSPORT AV FLUIDER (OVER 16 BAR)
• NS-EN 334 Gassregulator for innløpstrykk opptil 100 bar
• NS-EN 1594 Gassforsyningssystemer
Rørledninger med maksimum driftstrykk over 16 bar – Funksjonskrav
• ISO 13623 Petroleum and natural gas industries – Pipeline transportation system
8.2.1 TRYKKPÅKJENT STASJONÆRT UTSTYR OVER 0,5 BAR OVERTRYKK (PED)
For nytt trykkpåkjent stasjonært standardutstyr og -enheter gjelder forskrift om trykkpåkjent utstyr med krav til samsvars- vurdering (kontroll) og CE-merking. Forskriften ivaretar kravene i EU-direktiv 97/23 om trykkpåkjent utstyr (PED). Forskriften gjelder for utstyr og enheter med trykk over 0,5 bar overtrykk. For øvrig henvises til EU-kommisjonens nettside for PED.
Forskrift om trykkpåkjent utstyr gjelder imidlertid ikke for rørledning eller et rørledningssystem beregnet på transport av fluider eller annet stoff til eller fra et anlegg på land eller til havs, inkludert den siste avsperringsanordningen som er plassert innenfor anleggets område, jfr. PED guideline 1/29.
8.2.2 MONTERINGS-, BRUKS- OG VEDLIKEHOLDSVEILEDNING
Til hver hovedenhet og hovedkomponent i en installasjon skal det medfølge en monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk.
Veiledningen skal inneholde alle nødvendige opplysninger for korrekt montering og innstilling, sikker bruk, eventuelle begrens- ninger i bruk og riktig vedlikehold. Tekniske data, funksjonsbeskrivelser, illustrasjoner og henvisning til relevante standarder skal inngå. Ved oversettelse fra annet språk må importøren påse at dette utføres av personer med fagkompetanse. Veiledningen må også tilpasses norske bestemmelser og praksis i forbindelse med installasjon, begrensninger og bruk.
12
Produsentens monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning vil for øvrig inngå som del av samsvarsvurderingen ved sertifisering etter flere EU-produktdirektiver, f.eks. direktivet for trykkpåkjent utstyr og maskindirektivet.
Tegningsunderlag, i form av sammenstillingstegninger, detaljtegninger og illustrasjoner, som viser utstyrets delkomponenter og sammenstilling, samt tilhørende material- og funksjonsbeskrivelse, skal være av en slik kvalitet og omfang at det bidrar til kor- rekt installasjon og tilfredsstillende vedlikehold av utstyret. Tegningsunderlaget kan inngå som del av monterings-, bruks-
og vedlikeholdsveiledningen, eller leveres separat.
9 KONTROLL (§ 9)
Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring, reparasjon og drift av rørledningssystem skal det gjennomføres kontroll for å påse at rørledningssystemet er formålstjenlig og sikkert. Kravet retter seg både til nytt og brukt utstyr.
Den som utfører kontroll skal ha kompetanse etter pkt. 7 og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Som hovedprinsipp skal man ikke kontrollere arbeid man selv har utført. Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse for å utføre kontroll må slik kompetanse innhentes.
Før installasjon må det foretas en gjennomgang av arbeidsunderlaget med tilhørende dokumentasjon. Dette vil bl.a. gjelde tegninger, plassering av rørledninger og hovedkomponenter, avstandskrav, beskrivelser, prosedyrer og kvalifikasjoner til utførende fagpersonell, samt monteringsveiledninger. Det skal foretas mottakskontroll av komponenter, rør og annet utstyr. Før legging av rørledningssystem skal det kontrolleres at rør og komponenter er uten skader og at korrosjonsbeskyttelsen er intakt. Kontrollen bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres.
Avvik som avdekkes under installasjon, i forhold til gjeldende bestemmelser og planlagt utførelse, skal utbedres før rørlednings- systemet tas i bruk. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i installasjonen og som har plikt etter forskrift om håndtering av farlig stoff.
Trykkprøving og tetthetsprøving skal utføres etter anerkjente normer og skriftlige prosedyrer. Valg av trykkmedium (vann, luft, inertgass) må vurderes i forhold til sikkerhet og eventuelle konsekvenser for rørledningssystemet. Prøvetrykk må ikke overstige tillatt maksimaltrykk for svakeste komponent. Ved tetthetsprøving skal alle forbindelser kontrolleres visuelt for lekkasjer.
Rørledningssystemet bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres, før gjenfylling av grøfter. I tillegg bør rørledningstraséen dokumenteres ved innmåling.
Hvor trykkprøving og/eller tetthetsprøving av standardutstyr allerede er utført av produsent, etter kravene i forskrift om trykk- påkjent utstyr, skal dette aksepteres.
Det skal utarbeides kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet av kontrol- len. Slik rapport bør underbygges med sjekklister.
Før rørledningssystemet overleveres til eier skal det foretas ferdigkontroll for å sikre at dette er produsert, sammenstilt og doku- mentert i henhold til tillatelser, regelverk, anvendte normer og spesifikasjoner. Slik ferdigkontroll skal også utføres etter repara- sjoner og endringer på rørledningssystemet.
Er rørledningssystemet utført i samsvar med igangsettingstillatelsen fra kommunen og for øvrig i samsvar med gjeldende bestemmelser, skal kommunen utstede ferdigattest. Rørledningssystemet, eventuelt deler av dette, må ikke brukes før ferdigattest er gitt, jfr. Plan- og bygningsloven.
Ved overlevering skal eieren instrueres om drift av rørledningssystemet. Det skal også informeres om eiers ansvar for senere vedlikehold og driftssikkerhet.
13
9.1 KONTROLL UTFØRT AV UAVHENGIG KONTROLLØR
For rørledningssystem hvor det kreves samtykke etter forskriftens § 17, det vil si virksomhet som transporterer farlig stoff i rørledning med driftstrykk høyere enn 16 bar, skal kontroll av konstruksjon, produksjon og installasjon utføres av en uavhengig kontrollinstans/virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Det samme gjelder ved vesentlige endringer på slike rørledningssystem. Slik kontrollinstans skal være et teknisk kontrollorgan (relatert til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Grunnlag for akkreditering er NS-EN ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, kategori A eller B, og normative dokumenter for kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.
Med vesentlige endringer menes i denne forbindelse:
• Endring av fluidet, trykk og temperatur
• Utskifting av komponenter som avviker fra spesifikasjonene for det opprinnelige rørledningssystemet
• Vesentlige reparasjoner eller modifikasjoner
• Endringer som medfører nytt samtykke.
For utstyr og enheter som omfattes av forskrift om trykkpåkjent utstyr gjelder denne forskriftens krav om kontroll.
9.1.1 KONSTRUKSJONSKONTROLL
Konstruksjonskontroll skal sikre at dokumentasjonen som ligger til grunn for konstruksjon av rørledningssystemet, er i samsvar med regelverk, standarder og de spesifikasjoner og beskrivelser som anvendes. Konstruksjonskontroll skal utføres før produksjon og installasjon igangsettes.
Følgende skal inngå i slik gjennomgang:
• Flytskjema med sikring for avstengning
• Forutsetningene for konstruksjonen
• Elektriske styre- og sikkerhetssystemer
• Tegninger for konstruksjon og sveising
• Holdfasthetsberegninger
• Omfang av kontroll og prøving
• Komponentoversikt og materialer.
9.1.2 KONTROLL VED PRODUKSJON, INSTALLASJON OG ENDRINGER
Produksjons- og installasjonskontroll skal sikre at rørledningssystemet er utført etter den dokumentasjon som ligger til grunn for prosjektering og konstruksjon av systemet. Kontroll skal utføres i forbindelse med produksjon, levering og installasjon av rørledningssystemet, samt ved senere vesentlige endringer på eksisterende rørledningssystem.
Følgende skal inngå i slik gjennomgang:
• Produksjon i henhold til konstruksjonsgrunnlag
• Sveiseprosedyrer
• Sveisekompetanse
• Materialsertifikat og identifisering
• Korrosjonsbeskyttelse
• Trykk- og tetthetsprøving
• Ikke-destruktiv prøving
• Funksjonsprøving
• Sikringsfelt, skilting og merking.
14
9.2 FYLLING AV RØRLEDNINGSSYSTEM
Før fylling av rørledningssystemet må det påses at det er utført ferdigkontroll med tilfredsstillende resultat. Fylling og avlufting skal utføres etter skriftlig prosedyre. Eier / bruker skal på forhånd ha gitt tillatelse til fylling.
Det må ikke være tennkilder eller aktiviteter i området som har betydning for sikkerheten. Brannslukkemateriell skal være tilgjengelig og personlig verneutstyr skal benyttes. Det skal sikres at utslipp ikke kan representere noen fare for omgivelsene. Dersom avlufting ikke kan skje på sikker måte, skal avbrenning foretas via fakkel.
For meldepliktig rørledningssystem skal eier fremvise kvittering til den som leverer brenselet om at det er sendt melding til DSB i henhold til pkt. 12, før fylling finner sted.
9.3 SYSTEMATISK TILSTANDSKONTROLL
For å sikre at den tekniske tilstanden til rørledningssystemet forblir tilfredsstillende må eier og bruker, i tillegg til ordinært vedlikehold, sørge for at det gjennomføres systematisk tilstandskontroll etter fastlagt plan. Slik plan skal blant annet omfatte kontroll- og sikringssystemer og opprettholdelse av grunnlaget for traséklassifiseringen og sikringsfeltene. Omfang og hyppighet av den systematiske tilstandskontrollen må tilpasses rørledningssystemets driftsbetingelser, risikopotensial, produsentens anbefa- linger og eventuelt egne erfaringer med tilsvarende rørledningssystem, slik at tilfredsstillende driftssikkerhet og beskyttelse mot uønskede hendelser opprettholdes.
Systematisk tilstandskontroll er således en mer gjennomgripende sikkerhetskontroll av rørledningssystemet, og som kommer i tillegg til ordinært vedlikehold.
For transportrørledninger bør det så snart som mulig etter oppstart foretas en kontroll for å få et grunnlag for senere kontroller.
Den som utfører systematisk tilstandskontroll skal ha kompetanse etter pkt. 7 og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Som hovedprinsipp skal man ikke kontrollere arbeid man selv har utført. Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse må slik kompetanse innhentes.
Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet av kontrollen. Slik rapport bør underbygges med sjekklister. Utbedring av avvik bør også fremkomme. Rapporten skal oppbevares hos eier/bruker av rørledningssystemet.
På generelt grunnlag, skal systematisk tilstandskontroll omfatte (dersom relevant):
• Eventuelt endringer i grunnlaget for traséklassifiseringen
• Visuell kontroll, bl.a. med hensyn til korrosjon eller skade
• Tetthetsprøving, eventuelt trykkprøving
• Kontroll av regulerings- og sikkerhetskomponenter
• Kontroll av andre viktige komponenter
• Gjennomgang av dokumentasjon om utførte reparasjoner og endringer i perioden
• Avklare om det er foretatt forandringer som bør medføre spesielle tiltak
• Sikringsfelt, skilting og merking
• Kontrollrapport, med angivelse av avvik og event. påkrevde tiltak, samt tidspunkt for neste tilstandskontroll. For øvrig etter rørledningssystemets og komponentenes vedlikeholdsveiledninger.
9.3.1 SYSTEMATISK TILSTANDSKONTROLL UTFØRT AV UAVHENGIG KONTROLLØR
For rørledningssystem hvor det kreves samtykke etter forskriftens § 17, det vil si virksomhet som transporterer farlig stoff i rørledning med driftstrykk høyere enn 16 bar, skal systematisk tilstandskontroll av rørledningssystemet utføres av en uavhengig kontrollinstans/virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Slik kontrollinstans skal være et teknisk kontroll- organ (relatert til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Grunnlag for akkreditering er NS-EN ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, kategori A eller B, og normative dokumenter for kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.
15
10 DRIFT (§ 10)
Eier eller bruker av rørledningssystem skal sørge for at dette brukes og driftes på en forsvarlig måte, holdes i forsvarlig stand og vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. Det må utarbeides drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner.
Eier eller bruker av rørledningssystemet er ansvarlig for å gjennomføre internkontroll etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Det bør benyttes sjekklister, med angivelse av kontrollpunkter og intervaller, for å forenkle og tydeliggjøre arbeidet.
Avvik som avdekkes under drift, i forhold til gjeldende bestemmelser og foreliggende forutsetninger, og som er av sikkerhets- messig betydning, må utbedres umiddelbart. Om nødvendig må bruk av rørledningssystemet opphøre umiddelbart inntil avviket har blitt lukket på en tilfredsstillende måte. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i driften av rørledningssystemet og som har plikt etter denne forskriften.
Det skal foreligge drifts-, vedlikeholds- og sikkerhetsinstrukser tilpasset rørledningssystemets driftsbetingelser. Slike instrukser skal være på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virksomheten forstår når disse ikke forstår norsk.
I tillegg kommer varslings- og redningsplaner i tilfelle lekkasje, branntilløp eller forgiftning. Alle instrukser og planer må oppdateres jevnlig.
De som håndterer rørledningssystem skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner for å imøtekomme krav til sikker drift og vedlikehold. Driftspersonell skal ha gjennomgått opplæring om rørledningssystemet og de stoffer som er involvert, slik at rørledningssystemet drives på en sikker måte. De skal også kjenne til relevante bruksanvisninger og anerkjente normer som ligger til grunn for drift og vedlikehold.
10.1 VEDLIKEHOLD
Eier eller bruker skal sørge for at det utføres jevnlig vedlikehold på rørledningssystemet for å forhindre teknisk forfall som kan redusere sikkerheten. Med vedlikehold menes utskiftninger, reparasjoner, utbedring av avvik, samt service for at rørlednings- systemet skal fungere som forutsatt. Vedlikehold må utføres av personell som har nødvendig vedlikeholdsteknisk kompetanse og erfaring, og som kjenner til aktuelle metoder for systematisk vedlikehold. Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse for å utføre vedlikehold må slik kompetanse innhentes.
Vedlikehold bør utføres etter produsentens anvisninger. Bruk av sjekklister vil forenkle og tydeliggjøre arbeidet. Det bør utarbeides en vedlikeholdsplan. Vedlikehold skal dokumenteres, f.eks. i form av en vedlikeholdsrapport.
10.2 OPPHØR
Eier og bruker skal sørge for at rørledningssystem som ikke lenger er i drift, fjernes eller sikres forsvarlig for å unngå utilsiktet bruk, eventuelt vedlikeholdes som om det var i ordinær drift. For rørledningssystem som midlertidig er satt ut av drift kan det aksepteres en hensiktsmessig konservering og begrenset vedlikehold hvis rørledningssystemet ikke representerer noen fare.
Før rørledningssystemet tas i bruk igjen, skal det utføres ny systematisk tilstandskontroll.
Når rørledningssystem som faller inn under § 12 opphører, skal elektronisk melding om opphør sendes DSB.
16
11 SKILTING OG MERKING (§ 11)
11.1 SKILTING AV RØRLEDNINGSSYSTEM
Nedgravd rørledningssystem skal merkes slik at traséen i terrenget er godt synlig. Retningsendringer må tydelig framgå av mer- kingen. Markører skal plasseres i synsavstand fra hverandre og utstyres med skilt. Foruten nødvendige advarsler om brannfare, eventuelt gass under trykk og forbud mot røyking og bruk av åpen ild, bør skiltet gi opplysninger om type medium i rørlednings- systemet, eier av rørledningssystemet samt telefonnummer til nærmeste bemannede stasjon som kan varsles i tilfelle feil med rørledningssystemet. Skilt med slike opplysninger skal være bestandig mot påvirkning fra vær og andre belastninger som det under normale forhold kan bli utsatt for. Skiltene skal plasseres høyere enn forventet snødybde.
I tettbebyggelse er det tilstrekkelig at skilt plasseres ved avstengningsventilene, og at kun det farlige stoffet (normalt gass) angis. Ved kryssing av vei, jernbane, vann, fjorder og lignende plasseres markører nær inntil kryssingen på begge sider.
Områder der eksplosiv atmosfære kan dannes skal merkes i henhold til forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer.
Skilt og symboler skal være i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen (Direktoratet for arbeidstilsynet). Eksempler på skilt er vist i vedlegg 1.
11.2 MERKING AV UTSTYR
Merking av utstyr inneholder viktig informasjon til tilsynsmyndigheter og installatør. Utstyr som omfattes av EU-produktdirektiv skal være CE-merket. Merkingen skal også gi sporbarhet tilbake til underliggende dokumentasjon og til produsent. Utstyr skal være påført teknisk merking, advarselmerking og brukerinstrukser i henhold til kravene i anvendt regelverk og standarder.
Advarselmerking og brukerinstrukser om installasjon, bruk og eventuelle nasjonale begrensninger skal være på norsk.
Merking skal være godt synlig, godt leselig og holdbar, og kan være påført direkte på utstyret eller på skilt som er festet på/til utstyret. Merking skal ikke føre til svekkelse av utstyret.
Håndtak, betjenings- og innstillingsinnretninger skal være tydelig merket og være påført nødvendige opplysninger slik at feilbruk unngås.
11.3 MERKING AV RØRLEDNINGER
Rørledninger skal merkes i samsvar med anvendt standard.
Distribusjonsledninger i plast skal være sorte med gule/oransje identifikasjonsstriper:
• PE 80 - Gule striper
• PE100 - Oransje striper
For ytterligere detaljer, jfr. Bransjenorm fra Den norske Plastrørgruppen (DnP).
I grøften over rørledningen skal det legges et markeringsbånd som varsel ved senere graving. I tillegg kan det nedlegges en sporingskabel for senere påvisning av eksakt beliggenhet.
17
12 INNMELDING AV FARLIG STOFF (§ 12)
Enhver som transporterer eller distribuerer petroleumsprodukt i rørledningssystem, samt andre farlige stoffer i rørledninger (infrastruktur), i mengde lik eller større enn mengdene som fremkommer av forskriftens vedlegg 2, skal sende elektronisk melding til DSB.
Rørledningssystem skal ikke være gjenstand for innmelding dersom det inngår i interne rørsystem i et anlegg, på en eiendom eller på et nærings- / industriområde der farlig stoff blir oppbevart. I slike tilfeller er kun selve oppbevaringen av farlig stoff gjenstand for eventuell innmelding.
Utgangspunktet for innmelding er at det opprettes et anlegg. Anlegget defineres som det stedet rørledningssystemet starter, for eksempel fra oppbevaring på tank, måle- og trykkreduksjonsstasjon eller ventilstasjon. Rørledningssystem er derfor definert som en egen anleggsenhet, og er gitt betegnelsen Transportrørledning, som gjelder både transport- og distribusjonsrørledninger.
En rørledning mellom to anlegg/industriområder skal således meldes som anleggsenhet Transportrørledning, jfr. Veiledning for innmelding av farlig stoff, kap. 4.9. Anleggsenheten (Transportrørledningen) kan knyttes til det anlegget som eksporterer stoffet eller det anlegget som er mottager. Rørledningen bør fortrinnsvis meldes inn av den virksomheten som har ansvaret for drift og vedlikehold av rørledningen.
Ved nytt rørledningssystem skal innmelding skje i god tid før bygging påbegynnes. Ved endringer eller opphør skal ny melding sendes inn. For distribusjonsrørledninger der rørledningssystemet stadig er gjenstand for relativt små utvidelser, vil det være tilstrekkelig å sende ny melding en gang i året, fortrinnsvis samtidig som virksomheten sender inn oppdatert kartdata, jfr. pkt.
12.1. Det vises for øvrig til Veiledning for innmelding av farlig stoff.
Mengdene beregnes som volumet av det samlede rørledningssystemet som benyttes for transport eller distribusjon. Det skal gis opplysninger om stoffmengde for hvert stoff eller stoffgruppe som transporteres eller distribueres i rørledningssystemet. Stoffmengde skal oppgis i kubikkmeter (m³) med ett desimal nøyaktighet.
Eksempler på brannfarlig stoff som er aktuelle for denne temaveiledningen, med stoffmengder som utløser meldeplikt:
Stoffgruppe | Brannfarlig stoff | Innmeldingsmengde fra |
Brannfarlig gass, kategori 1 og 2 | Naturgass LPG (propan, butan) Hydrogen | 0,4 m3 (400 liter) |
Brannfarlig væske, kategori 1 og 2 | Metanol, Etanol, Propanol, Bensin, E85 (drivstoff) | 6,0 m3 (6.000 liter) |
Brannfarlig væske kategori 3 | Parafin | 12,0 m3 (12.000 liter) |
Diesel og fyringsoljer | Diesel, gassolje, lett fyringsolje | 100,0 m3 (100.000 liter) |
18
12.1 KART- OG EGENSKAPSINFORMASJON
For transport- og distribusjonsrørledninger er det etablert en egen ordning for innhenting av kart- og egenskapsinformasjon som supplerer den ordinære innmeldingen av farlig stoff. Denne overføringen av kart- og egenskapsinformasjon fra gass- og energi- selskapene gir DSB tilstrekkelig oversikt over rørledningssystemene, slik at det kun er informasjon om stoff og stoffmengde som skal oppgis i forbindelse med innmeldingen av farlig stoff.
De digitale kartdataene må være i SOSI- eller Shape-format. Egenskapsdataene for rørledningene som skal sendes sammen med kartdataene er:
• Trykklasse med følgende inndeling (P = maksimalt driftstrykk):
- HP: P >16 bar
- MP: 4 ≤ P ≤ 16 bar
- LP: 0 < P < 4 bar
• Farlig stoff i henhold til liste
• Rørledningsmateriale:
- Stål
- PE (polyetylen)
• Rørledningsdimensjon (mm).
Når kartdata er sendt inn en gang, skal virksomheten sende en årlig oppdatering, fortrinnsvis i desember. Hvis digitale kartdata ikke foreligger, skal det sendes inn papirkart som viser rørledningssystemet og egenskapsdataene.
19
13 DOKUMENTASJON (§ 13)
Eier eller bruker som har plikter etter forskriftens bestemmelser skal til en hver tid kunne dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt. Dokumentasjonen skal dekke hele rørledningssystemet, skal være lett tilgjengelig, og skal oppdateres og opprettholdes i rørledningssystemets levetid.
Dokumentasjonen skal inngå i et systematisk og oversiktlig arkivsystem. Arkivering kan foregå på den måten virksomheten finner det hensiktsmessig, men dokumentasjonen må være tilgjengelig for de deler av organisasjonen som har behov for dette.
Internkontrollforskriften § 5 setter krav til dokumentasjon ifm. det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i en virksomhet.
Med utgangspunkt i denne temaveiledningen og tilhørende forskrift gir tabellen under eksempler på dokumentasjon som skal være tilgjengelig. Det er gitt referanse til hvor i veiledningen temaene er omtalt. Omfanget av dokumentasjon vil være avhengig av størrelsen og kompleksiteten til rørledningssystemet.
Type dokumentasjon | Veiledningens pkt. |
Igangsettingstillatelse fra kommunen | Søknadsplikt etter annet regelverk |
Midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest fra kommunen | |
Instruks for gravearbeider | 5.1 |
Kompetanse ifm. prosjektering, konstruksjon, produksjon, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll | 7 |
Prosjektering med tilhørende risikoanalyse, arealdisponeringsplan, arealmessige begrensninger, plan for traséklassifisering, tegninger, spesifikasjoner, prosedyrer, montasjeanvisninger, kontrollomfang mv. | 8.1.1, 14, 15 og 16 |
Kvittering for innmelding av farlig stoff | 12 |
Kart- og egenskapsinformasjon | 12.1 |
Utstyr | 8 |
Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledninger | 8.2.2 |
Kontrollrapporter m/sjekklister | 9 |
Systematisk tilstandskontroll | 9.3 |
Drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner, sikkerhetsinstrukser | 10 |
Branninstruks, varslings- og redningsplaner, beredskapsplan | 10 og 19 |
Vedlikehold | 10.1 |
Områdeklassifisering, eksplosjonsverndokument | 15.7 |
Elektriske installasjoner | 15.8 |
Samtykke | 17 |
Xxxxxxxx, rapportering og registrering av uhell og ulykker | 20 |
20
14 RISIKO OG RISIKOVURDERING (§ 14)
Risiko skal være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle faser, herunder prosjektering, installasjon, drift og avvikling. Xxxxxxxxxxxxxxx skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsik- tede handlinger. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen. Tiltak kan være av forebyggende og/eller skadebegrensende art (tekniske eller organisatoriske), eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensninger og informasjon til omgivelsene. Risikovurderingen skal jevnlig gjennomgås og oppdateres.
Ved installasjon av nytt rørledningssystem, og ved endringer i eksisterende rørledningssystem, skal det på forhånd være utført en risikoanalyse som identifiserer de uønskede hendelsene som kan oppstå og de konsekvenser dette kan få for liv, helse, miljø
og materielle verdier. For å ivareta kravet til sikkerhet skal gunstigste konstruksjonsløsninger velges. Risikovurderingen må utfø- res så tidlig at risiko fra rørledningen, ventilstasjoner og kompressorstasjoner gjør det mulig å legge traséen i sikker avstand fra boligfelt, industri, vei o. l. Analysen inngår som del av prosjekteringen og skal oppdateres i forbindelse med senere prosjektering og installasjon. For eksisterende rørledningssystem skal det for øvrig gjennomføres systematisk kartlegging av farer og uønskede hendelser, jfr. Internkontrollforskriften § 5.
Analysens omfang vil variere, avhengig av rørledningssystemets kompleksitet, størrelse og omgivelser. Analysen må omfatte forhold under bygging, drift og vedlikehold. Hvis ønskelig kan NS 5814 om risikovurderinger legges til grunn, eventuelt deler av standarden.
Det må tas hensyn til følgende:
• Hvordan vil rørledningssystemet kunne påvirke omgivelsene og 3. person ved ulike typer ulykkesscenarier, for eksempel ved lekkasje, antennelse og eksplosjon?
• Hvilken innvirkning vil omgivelsene kunne ha på rørledningssystemet?
• Muligheter for ras, flom, høyvann, vindbelastning etc., også som følge av fremtidige klimaendringer og fare for ekstremvær. Jfr. nettportalen ”xxxxxxxxxxxxxxx.xx”.
• Jordskjelv
• Sabotasje
• Plassering av rørledningssystemet i forhold til andre objekter i nærområdet, slik som boliger, industri, vei o. l.
• Kryssing av vei og annen infrastruktur
• Annen aktivitet i området, for eksempel graving, fare for påkjørsel og lignende
• Sikkerhetsavstander skal fastsettes ut ifra uønskede hendelser, slik som utslipp og antennelse av brannfarlig stoff
• Stoffets egenskaper
• Trykk og temperaturforhold i rørledningssystemet
• Brannbeskyttelse. Omfanget av brannbeskyttelse av kritiske ventiler og utstyr, som skal være i operasjon i tilfelle en ulykkeshendelse, må også vurderes.
• Stasjonære slokkeanlegg
• Manuelt slokkeutstyr
• Brannvarslingsanlegg, eventuelt med direkte varsling til brannvesenet
• Intern og ekstern beredskap
• Gassdetekterings- og alarmeringsanlegg
• Verne- og førstehjelpsutstyr
• Nødvendig tilgjengelighet for drift, vedlikehold og kontroll
• Framtidig arealdisponering
• Vurdere sårbarhet av konsekvensreduserende tiltak (vurdere tiltakenes evne til å fungere), for eksempel pålitelighet over tid (aldring), aktive eller passive tiltak og avhengighet mellom ulike tiltak.
Med grunnlag i risikoanalysen og prosjekteringen skal det utarbeides en arealdisponeringsplan som viser planlagt plassering
av utstyr og rørledning, bygninger, nabogrenser, adkomstveier, internt trafikkmønster, inngjerding, uttak for slokkevann, slokke- utstyr og andre forhold som kan være av betydning.
21
I tillegg kommer plan for traséklassifisering, med tilhørende informasjon.
Ved ombygging av eksisterende rørledningssystem skal det foretas en risikovurdering og utarbeides en prosedyre for gjennom- føring av arbeidet og dets innvirkning på rørledningssystemet for øvrig. Hvis ombygging skjer i tilknytning til rørledningssystem som er i drift, skal det utarbeides prosedyrer som sikrer at driften kan pågå uten fare for uhell i ombygningsperioden.
15 FOREBYGGENDE SIKKERHETSTILTAK (§ 15). KRAV TIL INSTALLASJONER
Kompressor- og pumpestasjoner og andre bygninger innenfor områder med arealmessige begrensninger (jfr. pkt. 16 ), plasseres i henhold til en sikkerhetsvurdering for å oppnå nødvendig sikring mot brann- og eksplosjonsbelastninger. Særlig er det viktig at kontrollrom og andre bygningsmessige konstruksjoner som har funksjoner i kontroll- og beredskapssammenheng, utformes slik at viktige funksjoner opprettholdes i en ulykkessituasjon.
Alle overgrunnsinstallasjoner som hører til transport- og distribusjonsrørledninger, inngjerdes med et minst 2 m høyt gjerde.
Det må avklares behovet for og omfang av stasjonære slokkeanlegg, manuelt slokkeutstyr, brannvarslingsanlegg, detektorer, alarmer, verneutstyr og førstehjelpsutstyr, se pkt. 14 om risikoanalyse.
Rørledningssystemet skal seksjoneres med ventilstasjoner for å ivareta sikker drift, vedlikehold og nødavstengning.
Nedgraving er vanligvis den beste måten å beskytte en rørledning mot skader. Det skal foretas en vurdering om beskyttelse av rørledningen der en treffer på uvanlige forhold slik som broer, sterkt trafikkerte områder, lange frie spenn, myrer og andre områder med ustabil grunn. Aktuelle beskyttelsestiltak er betongkappe, ekstra tykkelse på stålrør, nedgraving til større dybde, ekstra merking og tiltak for å hindre påkjørsel av kjøretøyer eller fartøyer.
Ved føring av rørledning i sjø eller vann må det tas spesielle forholdsregler. Eksempler på forhold som må vurderes er:
• Høyeste og laveste vannstand
• Is- og teleforhold
• Strøm og flom
• Ankring og bunnredskaper i bruk
• Forankring/belastning av ledning for å hindre oppdrift
• Grøfting og overdekning.
Umiddelbart etter førstegangs landfall skal det for rørledningssystem med driftstrykk over 16 bar installeres en nødavstengingsventil.
Rørledningssystem skal ha installert systemer for detektering av lekkasjer. Nødavstengningsventiler skal være fjernstyrte. Lufterør og avblåsningsrør fra utstyr skal føres til sikkert sted.
22
15.1 OVERDEKNING
For transportrørledninger anbefales følgende minimum overdekning:
• Grøft utsprengt i fjell: 0,6 m
• Arealer med begrenset/ingen menneskelig aktivitet, samt jord- og hagebruk: 0,8 m
• Områder ved elver, vei, jernbane, bolig, industri, forretninger: 1,2 m.
For distribusjonsrørledninger anbefales følgende minimum overdekning:
• Bebyggelse, gang- og sykkelstier, samt grøft utsprengt i fjell: 0,6 m
• Gate i bebyggelse: 0,8 m
• Uten bebyggelse: 1,0 m.
Dybden på overdekningen skal måles fra laveste overflatenivå til toppen av rørledningen inkludert beskyttelsesbelegg eller innfestning.
Overdekningen bør alltid være minst 0,3 m større enn største bruksdybde, for eksempel i jordbruksareal. Det bør tas hensyn til eventuell bruk av tyngre maskiner i skogsdrift ved bestemmelse av nedgravingsdybde og type overdekningsmasser.
I spesielle tilfeller må beskyttelsesrør anvendes for å hindre skadelig påvirkning på rørledningen fra trafikklaster eller liknende.
Ved legging av rørledning ved hjelp av jordfortrengningsutstyr (styrt boring) skal benyttes beskyttelsesrør, eller at rørledningen på annen måte har ekstra beskyttelse.
15.2 MINSTEAVSTANDER MELLOM RØRLEDNING OG ANDRE INSTALLASJONER I GRUNNEN Normalt bør klaringen mellom en rørledning og en annen installasjon i grunnen være minst 0,3 m, enten rørledningen krysser eller går parallelt med den andre installasjonen. Det må spesielt tas hensyn til tilgjengelighet for vedlikehold og reparasjon, både av de systemer og konstruksjoner som rørledningssystemet krysser eller går parallelt med, og selve rørledningen.
Følgende minsteavstander mellom distribusjonsrørledninger for gass og andre installasjoner i grunnen bør benyttes:
Installasjon | Minste tillatte avstand (m) Parallellforlagt | Minste tillatte avstand (m) Kryssing |
Annen gassledning | 0,3 | 0,1 |
Vannledning | 0,3 | 0,1 |
Avløpsledning med fall | 1,0 1) | 1,0 2) |
Avløpsledning med trykk eller som er gasstett | 0,3 | 0,1 |
Lavspenningskabel < 0,6 kV og telekabel | 0,3 | 0,3 3) |
Høyspenningskabel > 0,6 kV | 0,5 | 0,5 3) |
Fjernvarmeledning | 1,0 1)4) | 1,0 1) 4) |
Kabelkanaler og beskyttelsesrør for kabel | 1,0 1) | 1,0 2) |
Olje- eller bensinledninger | 3,0 1) | 1,0 1) |
Olje- eller bensintanker i grunn | 3,0 | 3,0 |
Høyspenningskabel som luftstrekk | 5) | 2,0 6) |
23
1) Hvis noen av distribusjonsrørledningene er lagt i gasstett beskyttelsesrør, kan avstanden reduseres til 0,3 m. Avstanden til beskyttelsesrørets ender skal imidlertid være som angitt i tabellen.
2) Hvis noen av distribusjonsrørledningene er lagt i gasstett beskyttelsesrør, kan avstanden reduseres til 0,1 m. Avstanden til beskyttelsesrørets ender skal imidlertid være som angitt i tabellen.
3) Avstanden kan være mindre hvis et varmeisolerende materiale med minste tykkelse på 0,1 m plasseres mellom ledningene.
4) Hvis fjernvarmeledninger er lagt i kulvert av PEH-rør (eller tilsvarende) med skumisolering, kan avstanden reduseres til 0,3 m.
5) Må avtales med nettselskapet
6) Ved kryssing mellom høyspentkabel og gassledning skal avstanden mellom stolpe og gassledningen av stål være minst 10 m ved spenning større eller lik 110 kV og minst 2 m ved spenning mindre enn 110 kV.
Mulighet for, og konsekvenser av at eventuell gasslekkasje kan trenge inn i lukkede konstruksjoner, avløps- og drensledninger må vurderes spesielt. Om nødvendig må rørledninger for gass legges i et beskyttelsesrør.
15.3 SIKRINGSFELT
Basert på risikovurdering skal det etableres et sikringsfelt til hver side for rørledningen. Slikt sikringsfelt kan medføre arealmessige begrensninger, jfr. pkt. 16.
Som veiledning for distribusjonsrørledninger kan følgende sikkerhetsavstander benyttes:
• Fra nedgravd rørledning, trykk 0 - 4 bar, regulert område 1): 2 m
• Fra nedgravd rørledning, trykk 0 - 4 bar, ikke regulert område: 6 m
• Fra nedgravd rørledning, trykk > 4 - 10 bar, regulert område 1): 6 m
• Fra nedgravd rørledning, trykk > 4 - 10 bar, ikke regulert område: 12 m
• Fra måle- og reguleringsstasjoner, trykk > 4 - 10 bar: 12 m
1) Det forutsettes at rørledningens beliggenhet er nøyaktig kartlagt.
I sikringsfeltet skal det etableres et system for tillatelse til graving, boring eller lignende arbeider, jfr. pkt. 5.1.
15.4 KORROSJONSBESKYTTELSE
For å oppnå sikker drift i hele rørledningssystemets levetid må rørledningssystemet korrosjonsbeskyttes og beskyttelsen overvå- kes. Dette medfører at rørledninger av stål eller annet korrosivt materiale må påføres et korrosjonsbeskyttende belegg kombinert med katodisk beskyttelse. Korrosiviteten i grunnen bør undersøkes for representative grunnforhold for alle strekninger av rørled- ningen som skal graves ned.
Katodisk beskyttelse kan enten bestå av påtrykt spenning eller offeranoder.
Korrosjonsbeskyttelsen bør overvåkes årlig ved visuell inspeksjon og potensialmålinger i henhold til fastsatt program.
24
15.5 INNVENDIG INSPEKSJON OG VEDLIKEHOLD
Rørledningssystem med driftstrykk over 16 bar skal utstyres med sender- og mottakerstasjoner (piggsluser) for inspeksjons- og vedlikeholdsutstyr. Slusene for sending og mottak skal designes slik at de ikke kan åpnes under trykk.
Slike sluser plasseres normalt i forbindelse med kompressorstasjonene. Hvis ikke dette er mulig, bør de plasseres ved ventilstasjonene.
Slusene skal utformes etter anerkjente normer og konstrueres slik at væske som piggen samler opp, ikke kan forårsake noen form for skade. Slusene arrangeres slik at de ikke har retning mot annet utstyr eller innretninger, eller steder hvor det oppholder seg personer.
15.6 TRASÉKLASSIFISERING
Ved driftstrykk over 16 bar skal rørtraséen deles inn i klasser basert på kartlagt risiko, for derved å etablere et helhetlig sikker- hetsnivå for rørledningssystemet. Dette sikkerhetsnivået skal opprettholdes i hele levetiden for rørledningssystemet.
Traséklassifiseringen er avgjørende for hvilke krav som stilles til rørledningens tekniske utførelse, og benyttes for valg av utnyttelsesfaktorer for beregning av veggtykkelsen til rørledningen.
Klassen for den enkelte del av traséen avgjøres ut fra forholdene innenfor hver traséenhet, som er et område på en kvadratkilo- meter med en bredde på 400 m. Bredden regnes 200 m til hver side for rørledningen. Traséenheten forskyves kontinuerlig langs rørledningen.
Grensen mellom områder som er forskjellig klassifisert bør være 200 m fra det nærmeste objektet som forårsaker endring i klassifiseringen
Hvis ikke annen risikovurdering benyttes skal traséenhetene klassifiseres som følger:
Klasse | Beskrivelse |
1 | Utilg jengelige og øde områder med sjelden menneskelig aktivitet og ingen beboelse. |
2 | Beiteområder og jordbruksområder med en befolkningstetthet på mindre enn 50 personer pr. km2. |
3 | Områder med en befolkningstetthet på 50 personer eller mer, men mindre enn 250 personer pr. km2. Klassen representerer utkantområder av byer hvor det befinner seg rekkehus, hoteller eller kontor- bygninger hvor ikke mer en 50 personer normalt er samlet. I området kan det også være tilfeldige industribygg. |
4 | Områder med en befolkningstetthet på 250 personer eller mer pr. km2 og som ikke kommer inn under klasse 5. |
5 | Områder hvor majoriteten av bygninger har 4 eller flere etasjer over bakkenivå, og hvor det er stor trafikk. |
25
• Målingen av befolkningstettheten baseres på en direkte telling av antall innbyggere eller en oversikt over antall personer som normalt oppholder seg i boligene i områdene. Målingene omfatter også eiendommer hvor mennesker er samlet for en bestemt tidsperiode, eksempelvis skoler, offentlige bygninger, sykehus og industriområder.
• Lokaliseringen av antall boliger og eiendommer kan bestemmes ut i fra kart, fotos eller feltundersøkelser.
• Det er i første rekke boligtettheten som er avgjørende for traséklassifiseringen. Når forslag utarbeides, bør virksomheten ta hensyn til fremtidig utvikling i området i samarbeid med lokale myndigheter.
• Virksomheten må overvåke traséen for å påse at det ikke skjer endringer i bebyggelsen som forandrer forutsetningene for traséklassifiseringen.
• Når rørledningen krysser eller går parallelt med offentlig vei, gangvei eller jernbane, kan det være aktuelt å gjøre konstruk- sjonen etter strengere bestemmelser enn hva som kreves av klassen for det aktuelle området. Det samme vil være tilfelle dersom rørledningen ligger på vei-, gang- eller jernbanebro. For detaljerte regler henvises til anerkjente standarder.
15.7 OMRÅDEKLASSIFISERING AV GASSANLEGG
Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (ATEX brukerforskrift), basert på EU direktiv 1999/92, fastsetter krav til sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for eksplosiv atmosfære. Forskriften omhandler bl.a. områdeklassifise- ring, arbeid i eksplosjonsfarlige områder og statisk elektrisitet. Eier har ansvar for at det utføres områdeklassifisering for å fastslå grad og omfang av eksplosjonsfarlige områder ut fra sannsynlighet for tilstedeværelse og varighet av eksplosiv atmosfære.
Områdeklassifisering skal utføres i henhold til NEK-EN 60079-10, klassifisering av farlige områder. Utstyr og sikkerhetssystem som skal benyttes i eksplosjonsfarlig atmosfære skal tilfredsstille kravene i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX produktforskrift), basert på EU direktiv 94/9.
Rørledningssystemet må utformes slik at strømavbrudd ikke øker risikoen for brann eller eksplosjon, for eksempel å ha mulighet for manuell avstengning.
15.8 ELEKTRISKE INSTALLASJONER
Elektriske lavspenningsinstallasjoner skal utføres i henhold til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg og norsk elektroteknisk norm NEK 400 - elektriske lavspenningsinstallasjoner. Elektriske komponenter og utstyr må tilfredsstille kravene i forskrift om elektrisk utstyr.
Strømtilførsel frem til en installasjon, samt elektriske installasjoner på rørledningssystemet som ikke er konstruert og levert av produsent, må utføres av elektroinstallasjonsvirksomhet registrert i DSB sitt elvirksomhetsregister.
Elektrisk utstyr som skal benyttes i eksplosjonsfarlig atmosfære skal tilfredsstille kravene i forskrift om utstyr og sikkerhetssys- tem til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX produktforskrift), basert på EU direktiv 94/9.
For jording av elektrisk utstyr vises til NEK 400.
I områder med eksplosjonsfarlig atmosfære skal det installeres jordingssystem for å hindre uønskede utladninger fra statisk elek- trisitet, jfr. NEK Håndbok - NEK/CLC/TR 50404.
26
16 AREALMESSIGE BEGRENSNINGER (§ 16)
For å sikre omgivelsene på en tilfredsstillende måte, og ivareta sikkerheten til 3. person, skal arealmessige begrensninger rundt rørledningssystemet fastsettes på bakgrunn av risikovurdering, jfr. pkt. 14.
Arealmessige begrensninger (sikringsfelt) vil gjelde for et avgrenset område langs rørtraséen og tilhørende installasjoner. Utstrekningen av sikringsfeltet fastsettes på bakgrunn av risikoanalyse.
Slike arealmessige begrensninger vil kunne være forbud mot boligbygging, forsamlingslokaler, overnattingssteder, sykehus og andre pleieinstitusjoner, omsorgsboliger, skoler, barnehager, salgslokaler, idrettsanlegg, offentlige ferdselsårer med høy trafikktetthet, fritidsaktiviteter med fast opphold og forbud mot virksomhet som øker sannsynligheten for store konsekvenser ved en ulykke. Det samme kan gjelde for oppføring av bygninger beregnet på næringsvirksomhet av enhver art eller å drive næring, utenom vanlig jord- og skogbruk. Det kan også være forbud mot all bruk av åpen ild som bråtebrenning, leirild etc. uten samtykke av virksomheten som er ansvarlig for rørledningssystemet.
Der sikringsfeltet strekker seg utover egen eiendomsgrense, må kommunen kontaktes for å få etablert sikringsfeltet. Slike arealmessige begrensninger fastsettes etter bestemmelser i Plan- og bygningsloven og skal innarbeides i kommuneplanens arealdel i form av hensynssoner, med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Både eier/bruker og den som prosjekterer har ansvar for kontakt og dialog med kommunen omkring arealmessige begrensninger.
Brann- og eksplosjonsvernloven § 20 setter krav om uttalelse fra sentral tilsynsmyndighet før arealmessige begrensninger fastsettes etter Plan- og bygningsloven. For distribusjonsrørledninger for gass anses dette å være ivaretatt såfremt anbefalte sikkerhetsavstander som fremkommer av temaveiledningen er benyttet, eller vurdert ved risikovurdering.
17 SAMTYKKE FRA DSB (§ 17)
Det settes krav om at visse typer virksomheter må innhente samtykke fra DSB. Dette gjelder anlegg der en uønsket hendelse kan føre til konsekvenser av stor betydning for samfunnet.
Virksomhet som planlegger å etablere nytt rørledningssystem med driftstrykk høyere enn 16 bar, må på forhånd innhente samtykke fra DSB. Krav til samtykke gjelder også hvis det planlegges vesentlige endringer av sikkerhetsmessig betydning på et eksisterende rørledningssystem med driftstrykk over 16 bar.
Jfr. for øvrig Temaveiledning om innhenting av samtykke.
18 NABOVIRKSOMHETER (§ 18)
Nabovirksomheter og -anlegg som innen et geografisk avgrenset område hver for seg håndterer farlig stoff, og hvor en hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, skal utveksle informasjon slik at de til enhver tid har full oversikt over de mengder farlig stoff som håndteres og kan samordne tiltak slik at sikkerhet og beredskap blir ivaretatt på en god måte.
Samordning kan for eksempel gjelde felles interne tilsyn, tiltak for å motvirke brannspredning, felles vakthold, felles øvelser og samordnet beredskapsplan.
27
19 BEREDSKAPSPLIKT (§ 19)
Det skal utarbeides en beredskapsplan som sikrer at eier / bruker er i stand til å håndtere uhell og ulykker som kan inntreffe. Planen skal redegjøre for ansvars- og oppgavefordeling under innsats, og inneholde varslings-, rømnings-, rednings- og slokk- einstrukser. Risikoanalysen kan legges til grunn. Planen skal gjenspeile risikopotensialet og de ulykkessituasjoner som vil kunne oppstå. Planen skal oppdateres jevnlig og beredskapen øves regelmessig.
Meldepliktige virksomheter etter forskriftens § 12 skal samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner slik at det kan etableres et samarbeid med berørte lokale myndigheter.
20 VARSLING OG RAPPORTERING AV UHELL OG ULYKKER (§ 20)
Virksomhet skal umiddelbart varsle DSB om større ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff. Alle uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal snarets mulig rapporteres til DSB. Rapportering skal foretas i et nettbasert melde- system, se ”skjemaer” på xxx.xxx.xx. Årsak til hendelsen og korrigerende tiltak for å hindre gjentagelse skal fremgå.
Virksomheten skal i tillegg etablere et system for registrering av uhell, ulykker og tilløp til slike i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.
21 VEDLEGG
Vedlegg 1 - Eksempler på skilting ved håndtering av brannfarlig stoff
28
VEDLEGG 1
EKSEMPLER PÅ SKILTING VED HÅNDTERING AV BRANNFARLIG STOFF
Benyttes både for flytende og gassformig brensel
Benyttes både for flytende og gassformig brensel
EX
Benyttes for gassformig brensel
Benyttes der eksplosiv atmosfære kan dannes
29
HR-2179
ISBN 978-82-7768-228-0
Mars 2010
Xxxxxxxxxxxx 0
3115 Tønsberg
Tlf.: 00 00 00 00
Faks: 33 31 06 60