FAKULTETSOPPGAVE I KONTRAKTSRETT 3. AVD.
FAKULTETSOPPGAVE I KONTRAKTSRETT 3. AVD.
1 semester
Osteprodukter AS driver distribusjon og salg av smøreoster i pakker. Distribusjonen skjer til en lang rekke dagligvareforretninger. I 1990 kom Osteprodukter i kontakt med Pakke Kraft AS, som hadde utviklet utstyr for pakking og håndtering av denne type varer. Utstyret bygde på et samlebåndsprinsipp (pakkelinje). Osteprodukter kjøpte en pakkelinje av Pakke Kraft. I kontrakten garanterte Xxxxx Xxxxx en bemanningsbesparelse på 20%, men begrenset samtidig sitt ansvar til de siste 5 % av kjøpesummen. Bakgrunnen for ansvarsbegrensningen var blant annet at produksjonsresultatene ikke bare er avhengig av at hele anlegget fungerer som forutsatt, men også av at Osteprodukter får det ønskede ut av sin mannskapsstyrke.
Den garanterte bemanningsbesparelsen ble oppnådd, og Osteprodukter var meget fornøyd med leveransen. Pakkelinjen ble bemannet med 26 personer og produserte 600/700 pakker pr time. Osteprodukter inngikk samtidig en tiårig serviceavtale med Pakke Kraft, noe som førte til at Pakke Kraft holdt seg løpende oppdatert om forholdene hos Osteprodukter.
I november 1995 ble det igjen kontakt mellom partene for å drøfte et mulig nytt pakkeanlegg. I de år som var gått hadde Pakke Kraft utviklet produktet betydelig, slik at det hadde en større grad av automatikk.
I januar 1996 fremsatte Xxxxx Xxxxx ved sin daglige leder, Xxxxx Xx, et tilbud. I brevet het det at "Vi har analysert Osteprodukters pakkedata og kan bekrefte at det skal være mulig å utføre dagens oppgaver mer automatisert, innenfor normal arbeidstid. Den løsning vi har utarbeidet er dokumentert i vedlagte tilbudsdokument, som omfatter tegninger, beskrivelse av leveranseomfang samt prisinformasjon." Blant vedleggene fulgte tegning av et anlegg. I avsnittet om leveranseinformasjon sto det under "Fordeler" blant annet: "Større grad av fleksibilitet", "Større kapasitet" og "Høyere effektivitet". Det sto også at etter den erfaring Xxxxx Xxxxx hadde med noenlunde sammenlignbare anlegg, måtte Osteprodukter kunne regne med en ytterligere bemanningsbesparelse, kanskje hele åtte personer.
Under de etterfølgende forhandlingene i april 1996 ga direktøren for Osteprodukter, Xxxx Xxxx, uttrykk for tvil om hvorvidt besparelsene ville bli så omfattende som Xxxxx Xx la opp til. Ås var lite begeistret for tanken på at Xxxx ikke ville gå helhjertet inn for prosjektet, og tilbød derfor Xxxx å komme et par dager og se et anlegg i Singapore som Pakke Kraft hadde levert. "Ta med din kone en måned til høsten. Det skal ikke koste dere noe", sa Ås.
Xxxx var i tvil om Osteprodukter burde inngå den nye kontrakten fordi det var mange usikkerhetsmomenter i prosjektet. Han fant det imidlertid vanskelig å uttrykke skepsis etter det generøse tilbudet som Ås hadde kommet med til ham. I sin presentasjon til styret i Osteprodukter la Holm betydelig vekt på at et nytt anlegg som tilbudt av Xxxxx Xxxxx kunne spare store personalkostnader. Holm fremholdt i denne sammenheng at det nye anlegget ikke bare hadde større kapasitet, dvs teknisk yteevne, men at anlegget også måtte antas å forbedre produktiviteten, dvs hvor mye en ansatt produserer i gjennomsnitt pr time. Færre ansatte ville kunne produsere samme antall pakker innenfor samme tidsrom. Man måtte påregne at anlegget ville kunne pakke flere pakker i timen enn det gamle anlegget, men med en lavere bemanning, bare 16 personer. Dette innebar en årlig lønnsbesparelse på omkring 2,5 millioner kr. Selv om det gamle anlegget fortsatt hadde noen års teknisk levetid og et nytt anlegg ville koste ca 5 millioner kr i anskaffelse, fremholdt Xxxx Xxxx at investeringen i et helt nytt anlegg ville gi overskudd allerede første år, stigende frem til det femte året, da anlegget,
ifølge Xxxx, måtte forventes å være utidsmessig. Han valgte ikke å trekke fram noen negative forhold ved tilbudet
Pakke Kraft utarbeidet kontraktsutkast med en pris for leveransen på kr 5 millioner. Utkastet fastsatte bl.a.:
" § 1 AVTALENS GYLDIGHET
Denne avtale fastsetter de betingelser som skal gjelde for leveransen av spesifiserte varer og tjenester fra Pakke Kraft til Osteprodukter. Avtalen utgjør den komplette kontrakt mellom partene. Senere endringer og tillegg til avtalen må, for å være gyldige, utformes skriftlig, signeres av begge parter, og inneholde en uttrykkelig referanse til denne avtalen.
....
§ 9 GARANTI
Pakke Kraft garanterer at anlegget så langt det er levert av Pakke Kraft skal funksjonere i henhold til kapasitets-spesifikasjonene i ett år. Pakke Kraft er ansvarlig for utgifter til arbeid og deler for utbedring av eventuelle feil og mangler, men er ikke ansvarlig for på egen regning å reparere feil som følger av feilaktig bruk eller mangelfullt daglig vedlikehold.
Pakke Kraft har intet ansvar for eventuelle følgeskader etter mangelfull eller feilaktig funksjonering av anlegget.
Oppgitt kapasitet skal oppnås etter fire måneder.
Ved inngåelse av denne avtale forlenges automatisk partenes eksisterende serviceavtale." Kontraktsutkastet inneholdt ikke noe om bemanning eller om økonomisk levetid.
Osteprodukter ønsket et komplett anlegg som også satte plast rundt pakken, forseglet den og buntet esken med såkalte strapper. Til dette trengtes to tilleggsmaskiner som Pakke Kraft ikke selv produserte. Osteprodukter ønsket å få levert maskinene fra Pakke Kraft, men Pakke Kraft ville ikke forestå leveransen, blant annet av hensyn til serviceforpliktelsen. Pakke Kraft presiserte samtidig at innkjøp av maskinene måtte skje i samråd med dem, siden maskinenes datadel måtte kunne kommunisere (være kompatibel) med datadelene i utstyret fra Pakke Kraft. Osteprodukter valgte deretter to maskiner fra Xxxx Xxxxxx, som gikk god for kompatibiliteten i forhold til det utstyret Pakke Kraft skulle levere. Tegning av utstyret som skulle leveres av Pakke Kraft samt de maskiner som Tastad skulle levere, ble utarbeidet av Pakke Kraft.
Styret i Osteprodukter aksepterte i juni 1996 kontraktsutkastet uten endringer. Xxxx dro en måned til Singapore høsten 1996 sammen med sin kone. Til de andre ansatte fortalte Xxxx at han kombinerte fabrikkbesøket med en privat ferie. Installasjon av pakkeanlegget skjedde i januar 1997. Fra første stund oppsto betydelige driftsproblemer med mange stopp i anlegget. Disse problemene skyldtes at de maskiner Xxxxxx hadde levert, ikke fungerte godt sammen med de øvrige deler. Etter at Tastad sommeren 1997 hadde skiftet ut datadelen i maskinene, ble det ikke lengre stopp i anlegget. Etter dette tidspunktet produserte anlegget i gjennomsnitt det antall pakker som spesifikasjonene anga, men dette krevde en større bemanning enn ventet, selv om arbeidsstokken gjorde en solid og helhjertet innsats. I oppstartingsfasen trengte Osteprodukter i perioder langt flere arbeidere enn før. Bemanningsbehovet ble fra sommeren 1997 omkring 26 personer.
Osteprodukter krevde erstatning for det tap de hevdet å være påført. Tastad var gått konkurs, og kravet ble derfor rettet mot Pakke Kraft. Osteprodukter hevdet at når det ikke hadde oppnådd den bemanningsbesparelse som var forventet, nemlig en reduksjon av arbeidsstokken fra 26 til 16 personer, var anlegget etter kontrakten og kjøpsloven § 18 mangelfullt. Det forelå ansvarsgrunnlag enten i form av garanti eller etter det kjøpsrettslige kontrollansvaret, hevdet Osteprodukter, som erkjente at det ikke var grunnlag for culpaansvar. Ansvaret måtte omfatte det tap Osteprodukter ble påført i anleggets økonomiske levetid, som partene var enige om å sette til fem år. Tapet besto av svikten i bemanningsbesparelsen, som utgjorde 13 millioner kr. I tillegg kom 2 millioner kr i tap av omsetning våren 1997 da det var mange stopp i anlegget. Til sammen lød kravet således på 15 millioner kr. Pakke Kraft bestred ikke de tall Osteprodukter presenterte, men hevdet at selskapet ikke innesto for at Osteprodukter ville oppnå en bemanningsbesparelse. Pakke Kraft sa videre at det ikke heftet for de maskiner Xxxxxx hadde levert. Selskapet hevdet at det heller ikke forelå et garantitilsagn, og det var verken grunnlag for tilsikringsansvar eller kontrollansvar. Tvert om hadde Pakke Kraft begrenset sitt ansvar i kontrakten.
Drøft og avgjør de prinsipale og subsidiære rettsspørsmålene som oppgaven reiser.