KONKURRANSEREGLEMENT FOR LANDEVEI (KL) KAPITTEL III – ENDAGS - FELLESSTART (LEF)
KONKURRANSEREGLEMENT FOR LANDEVEI (KL) KAPITTEL III – ENDAGS - FELLESSTART (LEF)
Oppdatert med UCI endringer som trer i kraft 01.04.2022
Reglementene for landevei er samlet i UCI Cycling Regulations Road (UCI-R). Disse reglementene er utarbeidet for internasjonale ritt, og alle UCIs medlemsforbund er pålagt å benytte dem som sine egne. Nasjonalt er ikke disse reglementene dekkende.
Der det er avvik mellom UCI og norsk regelverk gjelder UCIs regelverk, dersom ikke annet er angitt i reglement for norske særregler.
NCF har vedtatt egne tilleggsregler som gjelder for nasjonale og kretsritt;
disse er skrevet i egne dokumenter eller som eget pkt. i dette kapittelet.
Det er utarbeidet en innledning til konkurransereglementet for landvei. Dette er et eget dokument.
INNHOLD | Emne | Side | |
Kapittel III | Endags fellesstart | ||
2.3.001 | Definisjon | 2 | |
2.3.002 | Distanser | 2 | |
Norsk tilpasning; eget dokument - Klassebestemmelser | |||
2.3.004 | Løypen | 2 | |
Norsk tilpasning; pålegg i mesterskap og Norges Cup | |||
Norsk tilpasning; markering 1 km | |||
2.3.009 | Presentasjon av lagene | 3 | |
2.3.010 | Ritt start | 4 | |
2.3.013 | Resultater | 4 | |
2.3.011 | Gjelder VM/OL – ikke oversatt | 4 | |
2.3.012 | Rytternes rettigheter og plikter | 4 | |
2.3.015 | Følgebiler | 4 | |
2.3.016 | Norsk tilpasning – servicebil blandet lag | ||
2.3.018 | Norsk tilpasning – oppsett servicebiler norsk ritt. Ref. Reglement for servicekjøring | 5 | |
2.3.025 | Langesoner opprettet av arrangør | 6 | |
2.3.026 | Langing utenfor arrangørens langesoner | 7 | |
2.3.029 | Teknisk assistanse | 7 | |
2.3.034 | Planoverganger | 8 | |
2.3.036 | Spurter | 8 | |
2.3.037 | Målgang og tidtaking | 8 | |
2.3.046 | Offisielle seiersseremonier | 10 |
KAPITTEL III ENDAGS FELLESSTART RITT
2.3.001 Definisjon
Endags ritt er konkurranser som finner sted i løpet av én dag og som bare har én start og én innkomst.
I endagsritt kan bare lag og – når gjeldende reglement tillater det – blandede lag konkurrere.
2.3.002 Distanser
Maksimumsdistansen for endags landeveisritt skal være som følger:
UCI Ritt | Klasse | UCI Kategori | Distanse |
OL og VM | ME WE MU MJ WJ | 250 – 280 km 130 – 160 km 160 – 180 km 120 – 140 km 60 – 80 km | |
EM og NM | ME WE MU WU MJ WJ | Maks. 240 km Maks. 180 km Maks. 140 km Maks. 120 km Maks. 140 km Maks. 80 km | |
UCI WorldTour | ME | UWT | Vedtas av PCC |
UCI Continental | ME ME MU MU | 0.Xxx 1.1 1.2 1.2 | Maks. 200 km Maks. 140 km Maks. 140 km Maks. 140 km |
Damer Elite | WE WE WE WE | WWT 0.Xxx 1.1 1.2 | Maks. 160 km Maks. 140 km Maks. 140 km Maks. 140 km |
Menn Junior | MJ MJ | 1.NCup 1.1 | Maks. 140 km Maks. 140 km |
Damer Junior | WJ WJ | 1.NCup 1.1 | Maks. 140 km Maks. 140 km |
*Unntak kan innvilges ved samtykke fra UCI eller NCF.
Norske distanser for aldersbestemte klasser er beskrevet i eget dokument: Konkurransereglement for landevei - klassebestemmelser (KL)
2.3.003 UCI kan gi dispensasjoner for internasjonale ritt utenfor Europa.
2.3.004 Løypen
Arrangøren skal sette opp faste skilt som markerer:
0 km (den reelle starten), 30 km og deretter de siste 25, 20, 10, 5, 4, 3 og 2 km til innkomst.
I ritt med runder (rundbaneritt) og ritt som avsluttes i runder, skal bare de siste 3, 2 og 1 km samt antall gjenstående runder vises.
Arrangøren skal også markere følgende distanser fra målstreken: 500 m, 300 m, 200 m, 150 m, 100 m og 50 m.
Norsk tilpasning: Disse markeringene skal brukes i Norgesmesterskap og NorgesCup.
2.3.005 Den siste kilometeren skal markeres med en rød trekant hengende over veien. Bortsett fra målbanneret kan ingen bannere settes opp etter den røde trekanten.
Norsk tilpasning:
En (1) km til mål skal markeres med rød vimpel, som kan festes på et banner, hengende over veien eller på et skilt på høyre side av veien godt synlig skilt med teksten «1 KM».
2.3.006 Arrangøren skal sørge for at det før målstreken finnes en avkjøring som alle kjøretøy (inkludert motorsykler) må følge. Unntatt er rittledelsen, kommissærene, og den offisielle legen og vinnerens lagleder, forutsatt at vinneren har en klar ledelse på minst ett minutt over resten av feltet. (tekst endret 01.01.05)
2.3.007 Dersom rittet i sin helhet går på rundbane, skal runden være minst 10 km lang.
På rundbaner mellom 10 og 12 km er det bare tillatt for ett kjøretøy per lag, med en offisiell sportslig funksjon, å følge rittet.
Arrangøren kan anmode UCI om å gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
En slik anmodning må sendes til UCI via det nasjonale sykkelforbundet og være UCI i hende senest 90 dager før rittstart. Den må inneholde en detaljert beskrivelse av banen samt en redegjørelse for hvorfor det forespurte unntaket bør innvilges.
2.3.008 En del av et ritt kan forgå i en runde på følgende vilkår:
• Lengden på runden må være minst 3 km.
• Det høyeste antallet runder skal være:
– tre for runder mellom 3 og 5 km
– fem for runder mellom 5 og 8 km
– åtte for runder mellom 8 og 10 km
Kommissærene skal iverksette tiltak for å sikre at rittet gjennomføres korrekt, særlig med hensyn til endringer i ritt situasjonen etter ankomst på rundbanen.
2.3.009 Presentasjon av lagene
En presentasjon av lagene/deltakerne kan gjennomføres før rittet, før første etappe/prolog. Informasjon om presentasjonen skal stå i rittets spesielle regler, og arrangøren må dekke lagenes eventuelle ekstra kostnader som slik presentasjon kan medføre.
Uten spesiell avtale med arrangøren skal alle ryttere og deres lagledere delta.
Under presentasjonen skal rytterne bære sitt konkurransetøy (offisiell trøye og bukse, eller offisielt lagstøy.
Presentasjonen skal ikke vare mer enn èn time og må ikke forstyrre tidene for trenings og måltider.
Signatur på startlisten
Arrangøren kan selv bestemme i hvilken rekkefølge lagene skal presenteres og signere startlisten. Dette gjelder både for endags ritt og etapperitt.
Dersom tilsvarende gjennomføres for alle etapper, må dette beskrives i rittets spesielle regler og i kommunikeene.
Ved signering av startlisten skal rytterne bære sin konkurransedrakt (trøye og bukse). Signering av startlisten starter 1.10 time før starttid, og avsluttes ti minutter før starttiden. Alle ryttere må undertegne startlisten
Rytterne og laglederne skal møte opp på stedet der startlisten skal signeres.
De skal være til stede på oppmøtestedet og klare minst 15 minutter før starttidspunktet.
Dersom lag og/eller ryttere ikke følger ovenstående bestemmelser, vil begge bli straffet iht. artikkel 2.12.007
2.3.010 Rittstart
Tidsstarten skal finne sted – i bevegelse eller stående – fra et punkt som ligger inntil 10 km fra oppmøtestedet.
2.3.011 Ikke oversatt – gjelder VM-Fellesstart.
2.3.012 Rytteres rettigheter og plikter
Alle ryttere kan gi hverandre noe hjelp, f.eks. låne hverandre eller utveksle, mat, drikke, verktøy, reservedeler, klær osv.
Det er bare ryttere på samme lag som kan låne hverandre eller bytte hjul eller sykkel og vente på en kollega som har falt av eller har vært involvert i et uhell. Det er ikke tillatt å dytte hverandre, dette kan medføre diskvalifikasjon.
2.3.013 Ryttere kan, mens de sykler, levere klær, regntøy osv. til sin følgebil. Dette skal alltid foregå bak sjefskommissærens bil.
Et medlem av laget kan utføre dette for de øvrige lagmedlemmene.
2.3.014 Når et ritt avsluttes i en rundløype, kan rytterne bare hjelpe hverandre såfremt de har tilbakelagt den samme distansen.
2.3.015 Følgebiler
Rekkefølgen av kjøretøyene skal være som vist i artikkel 2.3.047.
2.3.016 Teknisk støtte til blandede lag skal ytes av et nøytralt kjøretøy. Arrangøren må påse at det er minst tre andre tilstrekkelig utstyrte nøytrale kjøretøy som yter teknisk støtte (biler eller motorsykler), og en oppsamlerbil.
Norsk tilpasning i norske ritt:
Et blandet lag skal ha egen servicebil og eget støtteapparat.
2.3.017 Det tillates kun en bil/kjøretøy per lag i kortesjen.
(Det er utarbeidet spesielle regler for UCI World Tour ritt – disse avsnittene er ikke oversatt)
Lagbiler som er godkjent til å kjøre i kortesjen kan ikke forlate løypen, med mindre dette er instruksjon fra arrangør eller sjefskommissær.
Brudd på bestemmelsene i denne artikkelen skal håndteres iht. artikkel 2.2.039, ref. kjøring i kortesjen, og skal ikke påvirke andre sanksjoner eller straffer.
Det er artikkel 2.2.035 som er gjeldende.
2.3.018 Rekkefølgen mellom lagbiler i kortesje skal fastsettes som følger: Ritt på UCI World Tour (UWT) og UCI Women’s World Tour (WWT).
1. Bilene til lag som deltok på lagledermøtet nevnt i artikkel 1.2.087, i henhold til de deltakende rytternes plassering i den siste oppdatert individuelle UWT-/WWT-ranking.
2. Bilene til de andre UWT-/WWT-lag som deltok på lagledermøtet, hvis deltakende ryttere ennå ikke har oppnådd poeng i den siste oppdatert individuelle UWT-/WWT-ranking.
3. Bilene til øvrige lag som deltok på lagledermøtet, hvis deltakende ryttere ennå ikke har oppnådd poeng på UCIs M-Elite verdensranking eller UCIs WWT individuelle ranking
4. Bilene til lag som ikke bekreftet navnene på sine startende ryttere innen tidsfristene angitt i artikkel 1.2.090
5. Bilene til lag som ikke var representert på møtet.
Punkt 1 gjelder ikke for sesongens første WWT-ritt, rankingen er foreløpig ikke etablert. I gruppe 2 til 5 fastsettes rekkefølgen ved loddtrekning.
Bilene til lag som omfattes av punkt 1, 2 eller 3, men som faller inn under kategoriene som omfattes av punkt 4 eller 5, vil bli plassert i gruppe 4 eller 5.
Andre ritt
1. Bilene til UCI-lag og landslag som var representert på lagledermøtet og bekreftet sine startende ryttere innen tidsfristen angitt i artikkel 1.2.090
2. Bilene til øvrige lag som var representert på lagledermøtet og som hadde bekreftet sine startende ryttere innen fastsatt tidsfrist.
2. Bilene til øvrige lag som var representert på lagledermøtet og som ikke hadde bekreftet sine startende ryttere innen fastsatt tidsfrist.
4. Bilene til lag som ikke var representert på lagledermøtet.
Innenfor hver gruppe skal rekkefølgen av bilene fastsettes ved loddtrekning på lagledermøtet.
Ved alle ritt skal loddtrekningen foregå ved hjelp av papirlapper med navnet på de påmeldte lagene. Det første navnet som trekkes, får første plass, det andre navnet som trekkes, andre plass osv.
Ved behov kan sjefskommissæren endre rekkefølgen av bilene. Eventuelle endringer skal informeres gjennom rittradio.
Norsk tilpasning:
I endags fellesstart ritt, også gjeldende for NorgesCup og Norgesmesterskap, skal rekkefølgen for følgebiler i Menn Senior og Kvinner Senior settes opp som bestemt av individuelle poeng, oppnådd slik:
1) UCI World Ranking poeng
2) UCI Regionale poeng
3) Norgescup poeng
4) NCF Ranking poeng
I en dags fellesstart ritt for Menn Junior og Kvinner Junior skal rekkefølgen for følgebiler settes opp som bestemt av individuelle poeng, oppnådd slik:
1) Norgescup – poeng
2) NCF Ranking-poeng
I sesongens første konkurranse gjelder fjorårets Norges-cup-liste for seniorklassen regnet etter rytternes nåværende lag, og for juniorklassene foretar NCF trekning foran første konkurranse.
Bilene som benyttes i servicekøen, skal ikke ha en høyde over 1,66 m. Blir kassevogner eller biler over denne høyden allikevel godkjent av juryen for bruk i rittet, skal de høyeste bilene alltid kjøre til sist i servicekøen.
I etapperitt og flerdagersritt avgjøres rekkefølgen for servicebilene av de respektive lags best plasserte rytter sammenlagt.
I fellesstart er det ikke tillatt med servicebiler i klassene M/K 10-12 år. Arrangør setter opp en oppsamlerbil med utstyr (hjul) som følger siste rytter i hver klasse. Servicebiler i de andre ungdomsklassene skal være nøytrale.
2.3.019 I kortesjen skal bilene innta posisjon bak bilen til sjefskommissæren eller til den kommissæren sjefskommissæren har utpekt.
Sjåføren og passasjerene i bilene skal under alle omstendigheter følge instruksjonene til kommissærene, som i sin tur skal gjøre sitt ytterste for å lette manøvreringen for bilene.
2.3.020 En sjåfør som ønsker å passere bilen til en kommissær på eget initiativ, skal kjøre opp på siden av denne, oppgi sine intensjoner og bare fortsette dersom vedkommende gis offisiell tillatelse av kommissæren.
Sjåføren skal deretter utføre ærendet så raskt som mulig og omgående vende tilbake til sin ordinære plass i kortesjen.
Bare ett kjøretøy kan gis tillatelse til å kjøre inn i feltet om gangen, uavhengig av feltets størrelse.
2.3.021 Dersom en gruppe ryttere bryter ut av feltet, kan ikke følgebilene legge seg mellom rytterne i bruddet og gruppen bak uten tillatelse fra kommissæren, som bare skal gis dersom og for så lenge som kommissæren anser at avstanden er tilstrekkelig.
2.3.022 Ingen kjøretøy kan passere rytterne de siste 10 kilometerne.
2.3.023 Kortesjeplan for fellesstart i VM- og OL – ikke oversatt
2.3.024 Rekkefølge av lag biler i kortesjen for fellesstart i VM- og OL – ikke oversatt
2.3.025 Langesoner opprettet av arrangøren.
Arrangøren kan etablere langesoner i endagsritt og etapperitt.
Langesonene må være tydelig merket. De skal være tilstrekkelig lange slik at all langing kan gjennomføres problemfritt, med en anbefalt lengde på 50 m per lag.
Langesonene skal plasseres i slak motbakke, og helts utenfor byområder.
All langing skal utelukkende gjøres av lagets støttepersonell til fots, ingen andre. Støttepersonellet skal bære lagets drakt og stå maks. en meter fra vegkanten.
Disse skal bare stå på den ene siden av veien, dvs. den siden av veien det kjøres på i det aktuelle landet, Norge: høyre side.
Søppelsoner
En sone for søppel skal etableres i tilknytning til alle langesoner, rett etter og rett før langesonene, slik at ryttere kan bli kvitt sitt søppel.
Arrangørene må plassere flere søppelsoner, med god lengde, for hver 30. - 40. km.
Den siste søppelsonen skal plasseres innenfor de 20 km i hvert ritt eller etappe, og før den siste seksjonen
Søppelsonene gjør at rytterne kaster søppel på en miljøvennlig måte. Arrangøren har ansvar for å rydde opp i søppelsonene.
2.3.025 Langing fra lagbiler
Tillegg I ritt eller etapper som ikke overskrider 150 km, anbefales det at rytterne kun langes fra lagbilen. Langingen kan gjøre ved bruk av matposer (slynger) eller flasker.
Rytterne skal langsomt legge seg ved siden av lagbilen.
Langing skal utelukkende gjøres bak kommissærbilen og under ingen omstendigheter i eller rett bak feltet.
Dersom en gruppe på 15 ryttere eller færre har brutt ut av feltet, kan mat og drikke langes i bakkant av denne gruppen.
Norsk tilpasning:
Ingen langing fra bil for aldersbestemte klasser (M/K6 til og med M/K16). Juryen kan gi dispensasjon fra dette.
En slik avgjørelse må formidles til de berørte før rittstart.
2.3.026 Langing utenom arrangørens langesoner
Langing utenom arrangørens langesoner kan også gjøres av lagets støttepersonell til fots, ingen andre. Langingen kan gjøre ved bruk av matposer (slynger) eller flasker.
Støttepersonellet skal bære lagets drakt og stå maks. en meter fra vegkanten.
Disse skal bare stå på den ene siden av veien, dvs. den siden av veien det kjøres på i det aktuelle landet, Norge: høyre side.
2.3.027 Det er forbudt å foreta langing - fra bil og fra vegkanten – på følgende steder:
• I rittets/etappens første 30 km og de siste 20 km
• I de siste 500 m før en spurt for en sekundær konkurranse (poeng, klatring mm.), bonus spurter og langesoner
• I de første 50 m etter en spurt (ref. kulepunktet over)
• I utforkjøringer fra fjell som er oppført i klatrekonkurransen
• I byområder og andre områder som er klart beskrevet av arrangøren eller juryen.
Juryen kan tilpasse de ovennevnte distansene, avhengig av værforholdene og rittets kategori, type og lengde. En slik avgjørelse må formidles til de berørte før rittstart.
I rundbaneritt må disse distansene tilpasses rundelengde og topografi.
2.2.028 I VM og OL Fellesstart er langing kun tillatt fra lagbil eller fra arrangørens etablerte langesoner.
Juryen fastsetter tidspunkt og distanse for hvert enkelt ritt.
2.3.029 Teknisk assistanse
Ryttere kan bare motta teknisk assistanse fra lagets tekniske personell, en nøytral servicebil eller oppsamlerbilen.
Dersom en sykkel er byttet ut under et ritt, skal den etterlatte sykkelen plukkes opp av en av bilene som følger rittet; lagbil, nøytral servicebil eller oppsamlerbilen.
Teknisk assistanse på faste steder langs løypen er begrenset til hjulbytte med unntak av rundbaneritt, der sykkelbytter kan foretas i godkjente soner.
2.3.030 Uansett hvilken posisjon en rytter har i rittet, kan teknisk assistanse og annen teknisk eller mekanisk kontroll (f.eks. av bremser) kun utføres når rytteren er bak feltet og står i ro. Smøring av kjeder fra et kjøretøy i bevegelse er forbudt
Ved velt kan kommissæren etter eget skjønn avgjøre om denne bestemmelse skal anvendes.
2.3.031 Utstyr for ryttere skal ikke gjøres klar eller bli holdt utenfor kjøretøyet. Ingen personer i en bil, har lov til å bøye, henge eller strekke seg ut.
2.3.032 Dersom teknisk støtte fra motorsykkel er tillatt, kan motorsykkelen bare ta med reservehjul.
2.3.033 I VM og OL kan reparasjoner og hjul- og sykkelbytter gjennomføres av personellet i servicebilen eller ved utstyrsdepotene.
Norsk tilpasning:
Service kan ordnes under forutsetning at alle rytterne behandles likt. Service kan ordnes fra depot, bil eller MC som skal bemannes av NCF lisensiert mekaniker.
For klassene M/K10-12 kan det være servicebil i regi av arrangøren bak siste syklist i klassen.
2.3.034 Planoverganger
Det er strengt forbudt å krysse planoverganger når bommen er på vei ned eller nede, eller når det varsles med lyd og/eller blinkende lys.
I tillegg til at ryttere som bryter denne regelen, risikerer straff i henhold til gjeldende lovgivning, skal de straffes iht. artikkel 2.12.007, og i tillegg kan disiplinærkomiteen ilegge en bøter CHF 200 – 5.000, og inntil to måneders utestengelse.
2.3.035 Følgende regler gjelder:
1. Dersom én eller flere ryttere som har brutt ut av feltet, oppholdes ved en planovergang og bommen åpnes før de innhentes av feltet, skal ingen tiltak iverksettes, og den stengte bommen skal ikke betraktes som annet enn en ritthendelse.
2. Dersom én eller flere ryttere med mer enn 30 sekunders ledelse på feltet, oppholdes ved en planovergang og innhentes av resten av feltet mens bommen fortsatt er stengt, skal rittet nøytraliseres og startes på nytt med de samme tidsforskjellene så snart de offisielle kjøretøyene som kjører fremst i rittet, har passert.
Dersom ledelsen er under 30 sekunder, skal ikke den stengte bommen betraktes som annet enn en ritthendelse.
3. Dersom én eller flere ledende ryttere passerer planovergangen før bommen går ned og resten av rytterne oppholdes, skal ingen tiltak iverksettes, og den stengte bommen skal ikke betraktes som annet enn en ritthendelse.
4. Dersom en gruppe med ryttere blir delt pga. at bommen går ned, skal den første gruppen holdes igjen (stoppes) slik at de blir tatt igjen av de forsinkede gruppene/rytterne.
5. Øvrige situasjoner (langvarig stenging av bom osv.) skal løses av kommissærene.
Denne artikkelen skal også gjelde tilsvarende situasjoner (bevegelige broer, hindringer i løypen osv.).
2.3.036 Spurter
Det er strengt forbudt for ryttere å avvike fra banen de valgte da de startet spurten, og på den måten sette sikkerheten til andre ryttere på spill.
2.3.037 Målgang og tidtaking
Resultatet skal alltid fastsettes på grunnlag av den rekkefølge rytterne passerer målstreken. Resultatet danner grunnlaget for tildeling av premier og poeng.
Målprotokollen (Målplasseringen) brukes også til å rangere ryttere som ligger likt i de sekundære individuelle konkurransene.
2.3.038 Digitalt målfoto, med elektronisk tidtaking, er obligatorisk.
2.3.039 En rytter som fullfører på en tid som overskrider vinnerens tid med mer enn 8 %, skal ikke gis noen plassering.
Tidsgrensen kan, under ekstraordinære omstendigheter, utvides av juryen i samråd med arrangøren.
I verdensmesterskap og de olympiske leker skal enhver rytter som sakker akterut og tas igjen med en runde av de ledende rytterne før disse starter på sluttrunden, elimineres og tas ut av rittet. Alle andre ryttere skal rangeres i henhold til sin plassering.
Norsk tilpasning:
I NC/Ranking/NM i der rittet kjøres i en rundbane, skal ryttere som er mer enn 5 minutter etter bilen til dommer 1 (Sjefskommissær) tas ut av rittet.
Rytterne skal ha sin plassering i forhold til der de ble tatt ut. Sjefkommisæren kan bestemme andre grenser ved spesielle tilfeller. Det anbefales at metoden brukes på andre ritt også.
2.3.040 Alle ryttere i et gitt felt skal godskrives samme tid når de passerer målstreken. Tidtakerne skal fortsette arbeidet til oppsamlerbilen ankommer.
De skal også registrere tidene til ryttere som fullfører etter de fastsatte tidsgrensene, og overlevere listen med de registrerte tidene til sjefskommissæren.
2.3.041 Alle tider registrert av tidtakerne, skal avrundes ned til nærmeste sekund.
2.3.042 Dersom rittet avsluttes på en bane, kan hele banearealet benyttes.
Rytternes tider kan registreres idet de kommer inn på banen.
Videre kan kommissærene bestemme at det skal være en nøytralisering ved innkomsten til banen for å unngå sammenblanding av ryttere fra ulike felt.
Dersom banen ikke er kjørbar, skal målstreken flyttes bort fra banen og rytterne informeres med alle tilgjengelige midler.
2.3.043 Dersom det etter at alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler er benyttet, og det fortsatt ikke er mulig å skille ryttere fra hverandre til en av de tre første plassene i verdensmesterskap eller de olympiske leker, skal hver av disse rytterne tildeles den aktuelle plassen. Ingen skal tildeles den påfølgende plassen, eller de to påfølgende plassene dersom det er uavgjort mellom tre ryttere.
2.3.044 Bruk av lagkonkurranse skal være valgfritt.
Lagkonkurransen skal være basert på summen av de tre beste individuelle tidene for hvert lag.
I tilfelle uavgjort skal de berørte lagene rangeres på grunnlag av summen av plasseringene til deres tre beste rytterne.
Dersom det fortsatt er uavgjort, skal lagene rangeres på grunnlag av plasseringen til lagenes beste rytter.
2.3.045 Strøket
2.3.046 Offisielle seiersseremoni
Ryttere må delta i den offisielle seiersseremonien for de forskjellige konkurransene, utarbeidet av arrangøren.
Den offisielle seremonien skal gjennomføres slik:
• De tre første i rittet (etappen)
• Vinnerne av øvrige innlagte konkurranser
• Lederne av eventuelle cuper og serier
Det kan ikke deles ut ledertrøyer under den offisielle seremonien.
2.3.047 Illustrasjon av kortesjeoppsett.
Dette er i eget dokument: Kortesjeguide – sirkulasjon av kjøretøy.