Innholdsfortegnelse
Konkuransegrunnlag – Del 2
Åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av samspillentreprise til rehabilitering av bygg 1, del E og F
Prosjekt: Hellerud vgs, Bygg 1, del E og F Prosjektnummer: 11450014
Prosjekt: 11450014
Innholdsfortegnelse
A. Generell del 4
A.1. Innledning 4
A.1.1. Generelt om oppdragsbeskrivelsen 4
A.1.2. Ansvar 4
A.1.3. Fullmakter 4
A.1.4. Etiske retningslinjer 4
A.2. Kort om kontraktens omfang 4
A.2.1. Type leveranse, f.eks. type byggverk, lokalisering, størrelse osv 4
A.2.2. Omfang av riving, rehabilitering eller nybygg Prosjekterte / planlagte
bygningsmessige tiltak er 5
A.3. Organisasjon og entreprisemodell 6
A.3.1. Organisering 6
Prosjektets organisasjonskart i utførelsesfasen 8
A.3.2. Entreprisemodell 9
A.4. Dokumentliste 13
B. Kontraktsbestemmelser 14
B.1. Alminnelige kontraktsbestemmelser 14
B.2. Spesielle kontraktsbestemmelser 14
B.2.1. NS 8407 pkt. 2.1 Kontraktsdokumenter 14
B.2.2. NS 8407 pkt. 9 Fullmakter 14
B.2.3. NS 8407 pkt. 4 Møter 14
B.2.4. NS 8407 pkt. 5 Varsler og krav 15
B.2.5. NS 8407 pkt. 8.1 Totalentreprenørens plikt til å holde kontraktsgjenstanden
mv. forsikret 15
B.2.6. NS 8407 pkt. 10 Kontraktsmedhjelpere 15
B.2.7. NS 8407 pkt. 12 Tiltransport av entreprenører. Byggeplassadministrasjon mv. 16
B.2.8. NS 8407 pkt. 18 Lover, forskrifter og offentlige vedtak 16
B.2.9. NS 8407 pkt. 20.2 Byggherrens rett til å føre kontroll 17
B.2.10. NS 8407 pkt. 21.1 Frister for fremdriften 18
B.2.11. NS 8407 pkt. 23.2 Risiko for forhold i grunnen 18
B.2.12. NS 8407 pkt. 24.2 Avtalt risikoovergang – prosjektering 18
B.2.13. NS 8407 pkt. 25.1.1 Undersøkelsesplikt 18
B.2.14. NS 8407 pkt. 26 Fastsettelse av vederlaget 18
B.2.15. NS 8407 pkt. 28 Generelle betalingsbestemmelser 18
B.2.16. NS 8407 pkt. 31.1 Retten til å pålegge endringer 18
B.2.17. NS 8407 pkt. 34 Vederlagsjustering 18
B.2.18. NS 8407 pkt. 35.2 Totalentreprenørens søksmål 19
B.2.19. NS 8407 pkt. 38.2 Prøvedrift 19
B.2.20. NS 8407 pkt. 39 Sluttoppgjør 20
B.2.21. NS 8407 pkt. 40 Forsinkelse 20
B.2.22. FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr.138 20
C. Tekniske bestemmelser 21
C.1. Tekniske rammebetingelser 21
C.1.1. Overordnede krav 21
C.1.2. Ytre miljø 21
C.1.3. Andre rammebetingelser 22
C.2. Teknisk beskrivelse 23
C.2.1. Funksjonsbeskrivelse 23
C.2.2. Rigg og drift 23
C.2.3. Rent, tørt, bygg – Generelt 27
C.2.4. Systemutprøving 28
C.2.5. Opplæring av teknisk personell ved skolen 28
C.2.6. Overtagelse og prøvedrift 28
C.2.7. Garantiperiode og reklamasjoner 30
C.3. Tegninger og modeller 31
C.3.1. Generelt om tegninger 31
C.3.2. BIM 31
C.3.3. Krav til FDV-dokumentasjon 31
C.3.4. Merking av bygg og anlegg 31
D. Krav til byggeprosessen 32
D.1. Administrative rutiner 32
D.1.1. Søknader 32
D.1.2. Intern kommunikasjon i prosjektet 32
D.1.3. Ekstern kommunikasjon 33
D.1.4. Prosjekthotell 34
D.1.5. Arkivering 34
D.1.6. Møter 34
D.1.7. Tegninger 34
D.1.8. Fremdriftsstyring 34
D.1.9. Fakturering 36
D.1.10. Endringshåndtering 37
D.1.11. Avvikshåndtering 37
D.1.12. Rapportering 37
D.2. Kvalitetssikring 39
D.2.1. Kvalitetsplan 39
D.2.2. Entreprenørs kvalitetskontroll 39
D.3. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 39
D.4. Øvrige krav til byggeprosessen 42
D.4.1. Lærlingordning 42
E. Frister, dagmulkter og fremdrift 43
E.1. Frister 43
E.2. Dagmulkter og sanksjoner 43
E.2.1. Dagmulkter 43
E.2.2. Sanksjoner 43
E.3. Fremdriftsplanlegging 44
E.3.1. Overordnet fremdriftsplan (Byggherrens hovedfremdriftsplan) 44
E.3.2. Leverandørens fremdriftsplan 44
F. Vederlag 45
F.1. Prissammenstilling 45
F.2. Regningsarbeider 45
F.3. Påslag for side- og underentrepriser 45
F.3.1. Tiltransport av sideentrepriser 45
F.4. Opsjoner 45
F.5. Regulering 45
G. Oppdragsgivers ytelser 46
G.1. Oppdragsgivers medvirkning 46
G.1.1. Byggherrens kontroller 46
G.1.2. Uavhengig kontroll 46
G.1.3. SHA 46
G.1.4. Miljørevisjon 46
H. Vedlegg 47
A. Generell del
A.1. Innledning
A.1.1. Generelt om oppdragsbeskrivelsen
Dette konkurransegrunnlaget er utarbeidet i henhold til NS 3450:2014 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg.
Oppdragsbeskrivelsen er utarbeidet spesielt for:
Hellerud vgs, Rehabilitering Bygg 1 del E og F og denne kontrakt med vedlegg. Leverandør tilknyttet denne kontrakt forpliktes til å følge de til enhver tid gjeldende bestemmelser og retningslinjer som fremkommer i denne oppdragsbeskrivelsen.
Alle krav som fremkommer i denne oppdragsbeskrivelsen skal være inkludert i pristilbudet gitt av leverandør.
A.1.2. Ansvar
Rollefordelingen i forhold til Plan- og bygningsloven:
Tiltakshaver/Byggherre: Undervisningsbygg Oslo KF
Ansvarlig søker (SØK): Enerhaugen Arkitekter AS Ansvarlig prosjekterende, alle fag (PRO): ikke valgt
Ansvarlig utførende (UTF): ikke valgt
A.1.3. Fullmakter
Fullmakter ved endring i kontrakt:
Administrerende direktør Undervisningsbygg Ubegrenset Avdelingsdirektør kr 500 000
Seksjonsleder kr 300 000
Prosjektleder kr 150 000
Delprosjektleder kr 150 000
Byggeleder kr 50 000
Prosjektets adresseliste viser hvem som innehar rollene. Ingen andre enn de nevnt over kan påføre Byggherren forpliktelser uten spesiell fullmakt til dette.
A.1.4. Etiske retningslinjer
Handlinger i strid med lover, regler og god forretningsskikk skal ikke forekomme. Byggherren aksepterer ikke trakassering, diskriminering eller annen adferd som andre kan oppfatte som støtende, truende eller nedverdigende.
A.2. Kort om kontraktsomfangets omfang
Prosjektets leveringsomfang oppsummeres som følger, men det vises til funksjonsbeskrivelse og øvrige vedlegg:
A.2.1. Type leveranse, f.eks. type byggverk, lokalisering, størrelse osv.
Foruten den videregående skolen med flere bygninger, omfatter anlegget også Tveita barneskole som ligger som en motsats til den videregående skolen sørvest på området.
Skolen ligger vest for Tveita senter med T-banestasjon, grensende mot høyblokkbebyggelsen i nordøst og den verneverdige Tveten gård mot sørvest.
Skolen er bygget på grunn som opprinnelig er fradelt fra Tveten gård og som frem til siste del av 1940-tallet var jordbruksarealer. Bygningene fremstår som typiske 1960-talls skolebygg, oppført dels med fasader av rød tegl og delvis hvitmalt råbetong.
Bygningene som omfattes av de her planlagte tiltakene er bygg E og F. Bygg E er et typisk undervisningsbygg med midtkorridor, hvor originale materialer som spekkmurt rød tegl er bevart både i eksteriøret og innvendig i korridorer, adkomsthall og trapperom. Det er også bevart en del originale gulvflater. Bygg F er et rent administrasjonsbygg med personalrom for ansatte og kontorer for administrasjonen. Bygningen har vært rehabilitert innvendig tidligere og har ikke bevart noen originale interiører.
Tveita skole og Hellerud videregående skole er oppført i Verneplan for Osloskolene som representanter for 1960-talls skoleanlegg. Anlegget anses å ha høy arkitektonisk verdi og med en høy miljøverdi som en integrert del av drabantbyen Tveita (Gul liste). Alle opprinnelige bygninger i skoleanlegget med eksteriør, hovedform og deler av interiør er omfattet av vernet. Verneplanen tar sikte på å bevare et utvalg skoler fra forskjellige tidsepoker eksteriørmessig uberørt, hvor også vesentlige deler av spesielt verdifulle og særpregete interiører forsøkes bevart.
Skolen er valgt ut som representativ for «den internasjonale modernismen» (ofte kalt brutalismen). Objekter som er oppført på Verneplanen behandles forvaltningsmessig som om de skulle vært regulert til «Spesialområde bevaring». Byantikvaren skal uttale seg om alle endringsforslag.
Eiendom: Gnr. 140 / Bnr. 42
Adresse: Xxxxxxx Xxxxxxxxxx xxx 0, Xxxxxxxx Videregående skole. Eier / forvalter: Oslo kommune Undervisningsbygg Oslo KF
Arealer:
Bygning E 1.etg.: 1 350 kvm
Bygning E 2.etg.: 1 200 kvm
Bygning E bruksrom inkl. tilfluktsrom i xxxxxxx: 940 kvm Bygning F inkl. mellomgang mellom E og F: 480 kvm
Nye tekniske rom 207 kvm (påbygg og nytt teknisk rom i underetasje del E)
A.2.2. Omfang av riving, rehabilitering eller nybygg Prosjekterte / planlagte bygningsmessige tiltak er:
Bygning E (Klasseromsfløyen)
• Oppføring av tilbygg for ventilasjonsanlegg i tilknytning til bygg E.
• Nytt tak inkludert nytt/forsterket bæresystem iht. dagens krav til snølast.
• Varmeisolering av tak.
• Ny taktekking.
• Etablering av vertikale sjakter i korridorarealer for ventilasjon innvendig.
• Utskiftning av eksisterende vinduer (som tidligere er utskiftet) med moderne lavenergivinduer.
• Etablering av nye vindusåpninger (vindusslisser) i klasserom i bygg E.
• Ny solskjerming mot sørvest.
• Etablering av båreheis som bryter takflaten i bygg E.
• Etablering av letak med overlys over hovedinngangsdørene.
• Brannsikringsstiltak
• Akustiske systemhimlinger og faste himlinger.
• Lydteknisk oppgradering av skillende vegger.
• Utskifting av dører etter behov, montering av dørautomatikk.
• Oppgradering av overflater mht. nye gulvbelegg og oppmaling av vegger.
• Drenering
• Etablering av HC-toalett i plan 1.
Bygning F (Administrasjonsfløyen)
• Utvendig etterisolering med anvendelse av nytt fasademateriale med tilsvarende uttrykk.
• Nye bjelker for bæring av taket samt nytt tak iht. dagens krav til snølast.
• Varmeisolering av tak.
• Ny taktekking.
• Utskiftning av eksisterende uoriginale vinduer med moderne lavenergivinduer.
• Etablering av vindusåpning for lysinnslipp til rådgiverkontor.
• Ny solskjerming mot sør.
• Utskifting av dører etter behov, montering av dørautomatikk.
• Oppgradering av sikkerhet med sluser mellom hall og administrasjon.
• Oppgradering av overflater mht. nye gulvbelegg og oppmaling av vegger.
• Akustiske systemhimlinger og faste himlinger.
• Lydteknisk oppgradering av skillende vegger.
• Etablering av takhatt for luftinntak/avkast på taket til bygg F.
• Drenering
Skolen er oppført på slutten av 1960-tallet hvor det er gjort få endringer i den bærende konstruksjonen. Bæresystemet tilfredsstiller ikke dagens forskrifter. I forbindelse med rehabilitering av byggene vil bæringen av taket utbedres til å tilfredsstille dagens forskrifter.
Tiltak vedrørende de tekniske anleggene:
Nye VVS-tekniske anlegg i Bygg E og F er energisentral for varme og kjøling, anlegg for vannbåren varme- og kjøledistribusjon, balansert ventilasjonsanlegg og sanitæranlegg over dekke. Eksisterende brannslanger, sentral forsyning av varmt og kaldt forbruksvann og tilkobling til offentlig VA-nett beholdes. Bunnledninger beholdes, men rehabiliteres innvendig gjennom strømping.
Det skal leveres komplette nye elektrotekniske anlegg i bygg E og F. Eksisterende stigekabler fra hovedfordeling i bygg G beholdes. Det leveres ny heis i bygg E.
Skolen skal være i drift under arbeidene. Det er tenkt at arbeidene skal utføres i to faser. Først rehabilitering av bygg E deretter rehabilitering av bygg F. Skolen ønsker at det skal etableres brakker for undervisning på parkeringsplassen slik at man unngår at elever og lærere må flyttes til erstatningslokaler andre steder i byen. UBF undersøker muligheten for dette. Brakkerigg for entreprenøren er tenkt plassert på deler av idrettsplassen og skolegården utenfor bygg E og F gjerdes inn slik at uvedkommende ikke får tilgang til byggeplassen.
A.3. Organisasjon og entreprisemodell
A.3.1. Organisering
Byggherre er Undervisningsbygg Oslo KF (UBF). Leietaker for skoleanlegget er Utdanningsetaten (UDE).
Byggeleder er Undervisningsbygg sin representant og kontaktledd mot entreprenører og prosjekterende med mindre annet er avtalt i prosjektet.
Prosjektets deltakere ved kontraktsinngåelse fremkommer av vedlegg 16 ”Adresseliste”, som til enhver tid skal finnes oppdatert på byggeplassen. Byggeleder er ansvarlig for at adresselisten er oppdatert og distribuert til alle kontraktspartnere.
Rollefordelingen i forprosjekt og for anbudsutarbeidelsen:
• Tiltakshaver/Byggherre: Undervisningsbygg Oslo KF
• Ansvarlig søker (SØK): Enerhaugen Arkitekter AS
• Arkitekt: Enerhaugen Arkitekter AS
• Rådgivende ingeniør Byggeteknikk Hjellnes Consult AS
• Rådgivende ingeniør Brannteknikk Hjellnes Consult AS
• Rådgivende ingeniør Akustikk Brekke & Strand Akustikk AS
• Rådgivende ingeniør Xxxxx (miljøsanering) Hjellnes Consult AS
• Rådgivende ingeniør Xxxxxxxxxx Xxxxxxxx Consult AS
• Rådgivende ingeniør VVS-teknikk Sweco Norge AS
• Rådgivende ingeniør Elektroteknikk Sweco Norge AS
• Rådgivende ingeniør Automasjon Sweco Norge AS
• Uavhengig kontroll (prosjektering) ÅF Advansia AS
• Byggeleder Erstad & Lekvem Oslo AS
• Ansvarlig utførende og prosjekterende
Samspillsentreprenør (SAMENTR): ikke valgt
Utdanningsetaten Prosjektansvarlig Xxxx Xxxxxxxxx
Undervisningsbygg Seksjonsleder Steinar Gaarden
Prosjektets organisasjonskart i utførelsesfasen:
Øvrige brukergruppe- representanter
Ass rektor Undervisningsinspektør Hovedverneombud Driftsstyreleder
Leder Aktivitetsskolen Vaktmester Lærerrepresentanter SHA-konsulent Etatshovedverneombud
Samspillsentreprenør
Xxxx valgt
Utførende entreprenører og prosjekterende
Rektor
Xxxx Xxxxxxx
Undervisningsbygg
Prosjektutvikler
Erstad & Lekvem Oslo AS Byggeleder
Xxx Xxxxxx
Brukergruppe Brukergruppeleder Xxxx Xxxxx Xxxx
Undervisningsbygg Prosjektleder Xxxx Xxxxx Xxxx
Undervisningsbygg
• Juridisk
• SHA
• Kvalitet
• Økonomi
• Forvalter
• Drift
• mm
A.3.2. Entreprisemodell
A.3.2.1. Generelt
Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise etter ”kost pluss” prinsippet med basis i NS 8407. I samspillsperioden skal byggherre og entreprenør sammen optimalisere prosjektet.
Den valgte entreprenør skal forestå den totale koordinering og planlegging, prosjektering og utførelse av byggearbeidene, med ansvar for kvalitet, økonomi, fremdrift og rettidig overlevering i henhold til kontrakt for samtlige arbeider.
Entreprenøren skal ha en administrasjon og byggeplassledelse som skal ivareta alle forhold knyttet til gjennomføringen av prosjektet. Entreprenøren skal stå for all felles rigg, drift og byggeplassadministrasjon, samt innhente alle nødvendige tillatelser for arbeidene på byggeplassen.
A.3.2.2. Samspill
Byggherren og hans rådgivere har ferdigstilt forprosjektet og anbudsmateriell som er grunnlaget for konkurransegrunnlaget. Videre detaljprosjektering og bygging skal utføres som en samarbeidsentreprise med en samspillsfase mellom byggherre og entreprenør.
Som et ledd i prosjektgjennomføringen skal det gjennomføres en samarbeidsperiode for å optimalisere prosjektet og fastsettes en omforent målsum. Samarbeidsperioden vil pågå fra kontraktsinngåelse med en varighet på ca. 4 måneder.
I samspillsperioden skal byggherre og entreprenør sammen optimalisere løsningene og legge vekt på å oppnå byggvennlige utførelser. Muligheter for industrialisert produksjon skal utnyttes og man skal søke å komme frem til forenklinger og rasjonaliseringer, også mht. gjennomføringsprosessen. Det vil i tillegg være viktig å avklare byggets tilstand og eliminere risiko.
I løpet av denne samspillsperioden må entreprenøren dokumentere eventuelle bristende forutsetninger i grunnlaget, komme med alle forslag til besparelser/forenklinger samt inkludere eventuelle byggherreendringer. I denne perioden medvirker også byggherre i prosjekteringen, har full innsikt og kan påvirke prosjektet.
Entreprenørens forslag til besparelser i samspillsperioden og byggefasen skal ikke føre til at de beskrevne og avtalte kvaliteter fravikes. Eventuelle ønsker om fravik fra FKOK 2012 må det søkes om. Kostnadsbesparelser, sikring av kvalitet og valg av gode totaløkonomiske løsninger (investering, drift og vedlikehold) skal gjøres i samarbeid med byggherren.
Det vil i samspillfasen bli avholdt et fremdriftsseminar/oppstartsmøte hvor entreprenøren og underentreprenører deltar sammen med byggherren. Under dette seminaret skal det utarbeides en omforent fremdriftsplan, som vil ligge til grunn for den videre fremdriften.
I samspillsperioden skal partene bli enige om en omforent målsum. Omforent målsum skal inkludere alle kostnader og inkludere den totale koordinering og planlegging, prosjektering og utførelse av byggearbeidene, hvor kvalitet, funksjon, økonomi, fremdrift og rettidig overlevering i henhold til kontraktdokumentene skal ivaretas. Målsum er kun gjenstand for justering dersom byggherre gjør endringer i prosjektet.
For å gi partene interesse for å medvirke til kostnadsreduserende tiltak, inneholder denne avtalen en incitamentsordning. Entreprenørens forslag til besparelser i samspillsperioden og byggefasen skal ikke føre til at de beskrevne og avtalte kvaliteter fravikes.
Dersom det ikke oppnås enighet om målsum 2 etter endt samspillsperiode, kan byggherre velge å gjennomføre prosjektet slik det fremgår i tilbudsunderlaget med kontraktssum slik den er angitt i entreprenørens tilbud ved kontraktsinngåelse. Prosjektet vil i et slikt tilfelle gjennomføres som en ren totalentreprise etter NS 8407.
A.3.2.3. Målsum
Den faste delen av målsummen består av entreprenørens dekningsbidrag (DB), og rigg og drift dersom byggherren velger fastpris på dette. Den faste delen er ikke gjenstand for lønns- og prisregulering.
Den bevegelige delen omfatter alle andre deler av kontraktssummen så som rigg- og driftskostnader, byggeplassadministrasjon, rivekostnader, prosjektering, underentrepriser og leveranser. Alle leveranser/underentrepriser behandles uten påslag og til selvkost. Faktisk medgåtte kostnader skal dokumenteres for byggherren månedlig.
Målsummen justeres opp og ned dersom byggherren, gjennom skriftlig bestilling endrer omfang, kvalitet, funksjon eller fremdrift. Det er entreprenørens ansvar å følge opp endringer i så god tid at byggherren har valgmuligheter i økonomiske spørsmål.
A.3.2.4. Incitamentsordning
Partene forholder seg til kontraktssummen i et forpliktende samarbeid for å kostnadsoptimalisere valg for prosjektet og for å unngå overskridelser av målsummen. Prosjektet skal månedlig avstemmes mot målprisens bevegelige del gjennom måling mot betalingsplan/prognose.
Incitamentet er basert på målsummen slik den fremkommer av endelig kontrakt. Dersom endelig kostnad for prosjektet blir lavere enn målsummen, fordeles besparelsen med 60 prosent til samspillsentreprenøren og 40 prosent til byggherren. Dersom endelig kostnad for prosjektet blir høyere enn målsummen, dekkes overskridelsen med 60 prosent av samspillsentreprenøren og 40 prosent av byggherren.
A.3.2.5. Endringer
Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse eller kvalitetsforringelse, tas dette opp skriftlig i samsvar med kontraktens prosedyrer.
Byggherren avgjør ensidig hvilke forslag som kommer til utførelse. Det er entreprenørens ansvar å følge opp endringer og fremlegge de for byggherren i så god tid at byggherren har reelle valgmuligheter mht. slike besparelser. Både samspillsentreprenør og byggherren står fritt til å foreslå nye alternative løsninger.
Det skal leveres pris/ tilbud for byggherrens godkjennelse i forkant av utførelse. Endringer/ tilleggsbestillinger skal baseres på entreprenørens netto pristilbud tillagt prosentpåslag tilsvarende forholdet dekningsbidrag/ målsum inkludert dekningsbidrag.
Godkjente endringer medfører justering av målsummen tilsvarende omforent endringstilbud. Endringen skal, som i prosjektet for øvrig, gjøres opp etter medgåtte kostnader, og skal inngå i de månedlige kostnadsfakturaene.
Det er kun når det foreligger en endring i henhold til NS 8407 punkt 31 at hver av partene kan kreve en justering av målsummen i henhold til kontraktens bestemmelser. De alternative prosjektoptimaliserende og besparende løsningene som fremkommer i utførelsesfasen anses
ikke som en endring i denne kontrakten og reduserer derfor ikke målsummen, men blir en besparelse for prosjektet.
A.3.2.6. Kontrahering av underleverandør
Entreprenøren skal utarbeide en kontraherings- og beslutningsplan for gjennomføring av prosessen med å innhente og kontrahere de enkelte underentrepriser og leveranser. Før endelig kontrakt inngås med de enkelte underentreprenører og leverandører, skal entreprenøren fremlegge en liste over aktuelle foretak for Byggherren. Entreprenøren skal minimum ha tre innhentede tilbud for hver enkelt leveranse, så langt det er mulig og dersom byggherren krever dette.
Entreprenøren skal evaluere de innkomne tilbud og forelegge Byggherren en innstilling. Byggherren skal godkjenne innstillingen før entreprenøren inngår kontraktsforhandlinger med de enkelte foretakene.
Dersom alle krav til tilbyder og tilbud for øvrig er oppfylt, skal den underentreprenør eller - leverandør som har det økonomisk mest fordelaktige tilbudet velges.
Byggherren skal ha innsyn i alle avtaler inkludert forespørsler, tilbud, kontrakter, endringer og sluttoppgjør. Byggherren skal videre ha innsyn i alle underbilag, timelister, materialkjøp og all teknisk dokumentasjon der dette benyttes i faktureringsgrunnlaget.
A.3.2.7. Prosjekteringsytelser generelt
Byggherren har sendt inn rammesøknad i forkant av tilbudsinnbydelsen, basert på de foreslåtte løsningene i anbudsgrunnlaget. All nødvendig prosjektering for å ferdigstille prosjektet ut over det mottatte anbudsgrunnlaget leveres av samspillsentreprenøren.
Samspillsentreprenøren koordinerer og leder gjenstående prosjektering slik at prosjektets planlagte fremdrift ivaretas. Entreprenøren har ansvaret for at alle krav i forhold til lover og forskrifter blir oppfylt, samt krav som fremkommer av avtale- og kontraktsdokumenter. Det skal leveres prosjekteringsytelser og prosjekteres løsninger som tilfredsstiller de krav som fremkommer av kontraktsdokumentene.
Entreprenøren må selv vurdere omfanget av gjenstående prosjektering. Det forventes at entreprenøren stiller med følgende ressurser:
• Prosjektleder med nødvendige fullmakter
• Anleggsleder
• Fremdriftsplanlegger
• Prosjekteringsgruppeleder
• KP
• Arkitekt og rådgivere
• Sentrale leverandører/underentreprenører
A.3.2.8. Fakturering:
Fakturering utføres månedlig med tidligste fakturadato den 1. i påfølgende måned etter at arbeidene er utført. Fakturaer skal adresseres og merkes i henhold til kontrakt.
Fakturaunderlag sendes i forkant til byggeleder for kontroll og signering. Dette underlaget skal vedlegges faktura sammen med evt. annen dokumentasjon som er avtalt. Fakturaer som ikke oppfyller avtalt krav eller som omhandler ikke utførte arbeider, returneres.
Faktura skal inneholde:
• Tidligere fakturert
• Nå fakturert
• Sum fakturert pr. dato
• Kontrakt inkl. godkjente endringsmeldinger
• Gjenstående iht. ramme
Det skal sendes separate fakturaer for:
• Kontraktsbeløp (avdragsfaktura, sluttfaktura)
• Godkjente endrings- og tilleggsarbeid
I tillegg skal faktura splittes i henhold til PNS i bygningsdelstabellen NS3451:2009.
A.3.2.9. Inventar- og utstyrsleveranser
Planlegging og innkjøp av inventar og utstyr vil eventuelt gjennomføres av skolen.
Entreprenøren har ansvaret for detaljprosjektering av alle grensesnitt mot inventar og brukerutstyr i prosjektet. Entreprenøren plikter å implementere leveransene i sine planer, hovedplaner og detaljplaner.
Nødvendig flytting, lagring og remontering av utstyr og inventar er ikke en del av denne entreprisen. Montasje av inventar og læremidler legges til slutten av hver fase.
A.3.2.10. Status offentlig saksbehandling
Her vises det til kontrakt og byggherrens hovedfremdriftsplan.
• Rammesøknad er sendt PBE. Rammetillatelse antas å foreligge før tilbudsinnlevering.
• Søknad til Arbeidstilsynets sendes ut medio mai 2015.
• Søknad Bydelsoverlegens sendes inn etter at samspillsperioden er valgt.
• Igangsettingstillatelser. Samspillsentreprenør søker fortløpende.
A.3.2.11. Lokalisering og tomteforhold Adresse: Xxxxxxx Xxxxxxxxxx xxx 0, 0000 Xxxx. Gårds-/bruksnummer: 140/42
A.4. Dokumentliste
.
Del II Kontraktsgrunnlaget | A | Generell del | A.1 Innledning | Dette dokument |
A.2 Kort om kontraktarbeidets omfang | Dette dokument | |||
A.3 Organisering og entreprisemodell | Dette dokument | |||
A.4 Dokumentliste | Dette dokument | |||
B | Kontraktsbestemmelser | B.1 Alminnelige kontraktsbestemmelser | Dette dokument | |
B.2 Spesielle kontraktsbestemmelser | Dette dokument | |||
C | Tekniske krav | C.1 Tekniske rammebetingelser | Dette dokument | |
C.2 Teknisk beskrivelse | Eget dokument | |||
C.3 Tegninger og modeller | Dette dokument | |||
D | Krav til byggeprosessen | D.1 Administrative rutiner | Dette dokument | |
D.2 Kvalitetssikring | Dette dokument | |||
D.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) | Dette dokument | |||
D.4 Øvrige krav til byggeprosessen | Dette dokument | |||
E | Frister og dagmulkter | X.1 Frister | Dette dokument | |
E.2 Dagmulkter | Dette dokument | |||
E.3 Framdriftsplanlegging | Dette dokument | |||
F | Vederlaget | F.1 Prissammenstilling | Vedlagt | |
F.2 Regningsarbeider | Dette dokument | |||
F.3 Påslag for side- og underentrepriser | Dette dokument | |||
F.4 Opsjoner | Dette dokument | |||
F.4 Regulering | Dette dokument | |||
G | Oppdragsgivers ytelser | Dette dokument | ||
Vedlegg |
B. Kontraktsbestemmelser
B.1. Alminnelige kontraktsbestemmelser
For denne kontrakten gjelder Norsk Standard (NS) 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser, med nedenstående endringer og suppleringer. De til enhver tid gjeldende lover og forskrifter skal følges.
B.2. Spesielle kontraktsbestemmelser
B.2.1. NS 8407 pkt. 2.1 Kontraktsdokumenter
Rekkefølgen på kontraktsdokumentene i NS 8407 pkt. 2.1 endres slik:
1) Dette avtaledokument
2) Referat fra evt. avklaringsmøte datert…….
3) Samspillsentreprenørens tilbud
4) Eventuelle tillegg/presiseringer til konkurransegrunnlaget
5) Referat fra Anbudsbefaring
6) Byggherrens konkurransegrunnlag
7) NS 8407 (ikke vedlagt)
B.2.2. NS 8407 pkt. 9 Fullmakter
Som nytt 2. ledd under NS 8407 pkt. 9:
Totalentreprenøren eller den som opptrer på hans vegne, plikter å sette seg inn i de relevante delegasjons- og fullmaktsbestemmelser som gjelder for byggherrens representant. Byggeleder og prosjektleder har fullmakt til å avvise totalentreprenørens krav etter NS 8407 kapittel VII Endringer.
Det vises videre til kap. A.1.3.
B.2.3. NS 8407 pkt. 4 Møter
B.2.3.1. Pkt. 4.2 Byggherremøter
NS 8407 pkt. 4.2, tredje avsnitt første setning utgår og erstattes med følgende: Byggherren skal føre referat fra møtet.
B.2.3.2. Pkt. 4.3 Møter med kontraktsmedhjelpere
Med hensyn til Byggherrens deltakelse på møter avtales følgende: Byggherren har rett til å delta på møter med kontraktsmedhjelpere.
Byggherren skal ha innkalling til møter med kontraktsmedhjelpere (herunder prosjekteringsmøter, byggemøter, fremdriftsmøter, mv.), og skal ha anledning til å delta på disse møtene. Totalentreprenøren skal føre referat fra møtene, og byggherrens representant skal alltid ha kopi av møtereferatene.
Byggherren skal ha skriftlig innkalling samtidig med kontraktsmedhjelpere. Innkalling ved e- post regnes som skriftlig innkalling.
B.2.4. NS 8407 pkt. 5 Varsler og krav
NS 8407 pkt. 5, andre avsnitt utgår, og erstattes med følgende:
Alle varsler og krav som påvirker kontrakten mht. pris, kvalitet eller framdrift, herunder varsel om endring iht. NS 8407 pkt. 32.2, 33.4, 33.8 og 34.1.3, skal varsles skriftlig pr. post. Øvrige varsler og krav som er innført i referatet etter pkt. 4.2, regnes som skriftlig.
Formularer og blanketter for varsler og krav kan sendes via e-post (skannet pdf. eller tilsvarende). E-post kan ikke erstatte formularer og blanketter i denne sammenheng.
B.2.5. NS 8407 pkt. 8.1 Totalentreprenørens plikt til å holde kontraktsgjenstanden mv. forsikret
Følgende kommer i tillegg til pkt. 8.1:
Forsikringen skal gjelde inntil alle arbeider vedrørende hele bygget eller anlegget er overtatt av byggherren (etter godkjent prøvedrift).
B.2.6. NS 8407 pkt. 10 Kontraktsmedhjelpere
Følgende kommer i tillegg til pkt. 10:
Arbeidet skal utføres av Samspillsentreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenør og deres ansatte, eller ved bruk av lovlig innleid arbeidskraft. Bruk av underentreprise eller anvendelse av innleid arbeidskraft, og de underleverandører/innleide personer dette gjelder, skal før underskriving av kontrakt godkjennes skriftlig av byggherren. Det samme gjelder for utskifting av underleverandører/innleid mannskap i kontraktsperioden. Byggherrens godkjennelse endrer ikke Totalentreprenørens forpliktelser overfor Byggherren.
Totalentreprenøren kan ikke ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg, med mindre det foreligger særskilte forhold og Byggherren har gitt skriftlig samtykke.
Ved inngåelse av kontrakter om underliggende entreprise- og tjenesteforhold eller innleie av personell (heretter omtalt som underleverandører) skal Totalentreprenøren innhente:
• attest for skatt (skatt, forskuddstrekk, påleggstrekk, arbeidsgiveravgift)
• attest for merverdiavgift
Underleverandører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attester.
Totalentreprenøren skal også kreve HMS-egenerklæring i underliggende leverandørforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på NOK 100.000 eks mva.
Totalentreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser, herunder at underleverandører og innleid personell har oppfylt sine forpliktelser overfor skattemyndighetene. Dokumentasjonsplikten omfatter også underleverandøren og dennes personell. En perm med ovennevnte skatteattester og HMS- egenerklæringer, skal til en hver tid finnes på byggeplass.
Alle avtaler om underleverandørforhold skal inneholde likelydende bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på byggeplassen og utførelse ved underentreprise som i dette dokument.
Byggherrens nektelse av å godkjenne Totalentreprenørens valg av underentreprenører/ kontraktsmedhjelpere gir ikke Totalentreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
Brudd på Totalentreprenørens plikt til å innhente HMS-egenerklæring eller skatteattester, gir Byggherren rett til å kreve at Totalentreprenøren erstatter vedkommende underleverandør eller innleid personell med en annen underleverandør eller innleid personell som kan fremlegge de aktuelle opplysninger. Det samme gjelder dersom opplysningene i skatteattester eller innhentet HMS-egenerklæring viser at underleverandør eller innleid personell ikke har oppfylt sine forpliktelser overfor skattemyndighetene og andre myndigheter. Omkostningene som følge av heving av underentreprenørs/ kontraktsmedhjelpers avtale, skal bæres av Totalentreprenøren.
Byggherren kan kreve dagmulkt dersom Totalentreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra Byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre en promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn NOK 10.000 pr. hverdag. Mulkten skal betales i tillegg til eventuell dagmulkt for forsinkelse.
Unnlatelse av å rette feilen innen fristens utløp anses som vesentlig mislighold og kan påberopes av Byggherren som grunnlag for heving i en periode på 1 måned etter fristens utløp.
B.2.7. NS 8407 pkt. 12 Tiltransport av entreprenører. Byggeplassadministrasjon mv.
Byggherren kan benytte arrangerte entrepriseformer, herunder tiltransport av sideentreprenør til underentreprise og byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av sideentreprenører.
Ved tiltransport av sideentreprenør plikter totalentreprenøren å stille sikkerhet som byggherre ovenfor tiltransportert entreprenør i henhold til NS 8407.
B.2.7.1. Pkt. 12.2.4 Påslag
Det vises til kap. F.1 og F.3.
B.2.8. NS 8407 pkt. 18 Lover, forskrifter og offentlige vedtak
Følgende kommer i tillegg til NS 8407 pkt. 18:
B.2.8.1. Internkontroll og SHA
Totalentreprenøren plikter å ha eller opprette et internkontrollsystem, samt ivareta sine plikter mht. helse, miljø og sikkerhet på bygge- og anleggsplassen, iht. de til en hver tid gjeldende lover og regler, samt byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
Ved brudd på ovennevnte plikter, har byggherren rett til å stanse arbeidene dersom han anser det nødvendig.
Byggherren kan også kreve dagmulkt dersom ovennevnte plikter misligholdes og forholdet ikke blir rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten pr. hverdag, skal utgjøre én promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn NOK 8.000,-. Mulkten skal betales i tillegg til eventuell dagmulkt for forsinkelse.
B.2.8.2. Krav til lønns- og arbeidsvilkår
Totalentreprenøren og underentreprenører plikter å ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av arbeidsmiljølovgivning, gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Dette gjelder bare for arbeidstakere som direkte medvirker til oppfyllelse av Totalentreprenørens forpliktelser under avtalen.
Totalentreprenøren plikter å ha tilsvarende kontraktsbestemmelse i sine kontrakter med underentreprenører og skal gjennomføre nødvendig kontroll hos sine underentreprenører for å påse at plikten overholdes.
Dersom det er grunn til å tro at kravet til lønns- og arbeidsvilkår ikke etterleves, har Byggherren rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet var, eller er brakt, i orden. Summen som blir holdt tilbake skal tilsvare ca. 2 ganger besparelsen for arbeidsgiveren.
Byggherren har rett til innsyn i dokumenter og rett til å foreta andre undersøkelser som gjør det mulig for Byggherren å gjennomføre nødvendig kontroll med at kravet til lønns- og arbeidsvilkår overholdes. Totalentreprenøren plikter på oppfordring å legge frem slik etterspurt dokumentasjon. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenører.
Xxxxx på plikter etter denne bestemmelsen som ikke er av ubetydelig karakter gir Byggherren rett til å heve kontrakten. Selv om Totalentreprenøren retter ovenfor arbeidstakerne, er ikke det til hinder for at Byggherren kan heve.
B.2.8.3. Innrapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere Totalentreprenøren plikter å rapportere eventuell bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere i henhold til de til enhver tid gjeldende regler.
B.2.9. NS 8407 pkt. 20.2 Byggherrens rett til å føre kontroll
Følgende kommer i tillegg til NS 8407 pkt. 20.2
Byggherren, eller den som er bemyndiget av byggherren, skal ha rett til innsyn i:
a) Totalentreprenørens kvalitets- og miljøstyringssystem
b) Utførelsen av kontraktarbeidet
c) Produksjonsprosessen
d) De deler av totalentreprenørens styringssystemer for øvrig (f.eks. for økonomi, ytre miljø, SHA og regnskap), som kan ha betydning for totalentreprenørens oppfyllelse av kontrakten.
Innsynsretten omfatter blant annet revisjon og verifikasjon, inklusive intervjuer, inspeksjon, kontroll og dokumentgjennomgåelse. Totalentreprenøren skal vederlagsfritt yte rimelig assistanse ved slikt innsyn. Innsynsretten er begrenset til tre år etter at siste betaling har funnet sted.
Totalentreprenøren skal sikre at byggherren har tilsvarende innsynsrett hos totalentreprenørens direkte og indirekte kontraktsmedhjelpere, med mindre leveransen har en klart underordnet betydning for totalentreprenørens evne til å oppfylle sine forpliktelser overfor byggherren.
Totalentreprenøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis i StartBANK.
Totalentreprenøren og dennes underentreprenører skal videre gi oppdragsgiver fullmakt til å innhente opplysninger i Registerinfo på forespørsel fra oppdragsgiver. Fullmakten skal gis innen rimelig tid. Manglende innlevering av fullmakt anses som et vesentlig brudd på avtalen og kan medføre heving.
Registerinfo har opplysninger om
• en eventuell kontraktspartner er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, samt Skatteetatens merverdiavgiftsregister.
• merverdiavgiftsoppgaver er levert for de 3 siste terminene.
• terminoppgaver for arbeidsgiveravgift er levert for de 3 siste terminene.
• en eventuell kontraktspartner ikke har betalt skatt, skattetrekk, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, framskaffet via skatteattest.
• bedriften har hatt utenlandske arbeidstakere eller oppdrag siste 6 mnd.
B.2.10. NS 8407 pkt. 21.1 Frister for fremdriften
B.2.11. NS 8407 pkt. 23.2 Risiko for forhold i grunnen
NS 8407 pkt. 23.1 gjelder slik den står.
B.2.12. NS 8407 pkt. 24.2 Avtalt risikoovergang – prosjektering
Totalentreprenøren har risikoen for løsninger og annen prosjektering som er utarbeidet av byggherren før kontraktsinngåelse.
B.2.13. NS 8407 pkt. 25.1.1 Undersøkelsesplikt
Som nytt fjerde avsnitt tilføyes følgende:
Ved rehabilitering og tilbygg til eksisterende bygningsmasse er angitte mål i konkurransegrunnlaget kun av orienterende art og grunnlag for tilbudsregning. Totalentreprenøren skal selv ta produksjonsmål og andre nødvendige mål før bestilling av varer og produksjon av kontraktsarbeidet iverksettes.
B.2.14. NS 8407 pkt. 26 Fastsettelse av vederlaget
B.2.14.1. Kontraktssum
Det vises til kap. F 1.
B.2.14.2. Pkt. 26.2 Indeksregulering
Det vises til kap. F 5.
B.2.15. NS 8407 pkt. 28 Generelle betalingsbestemmelser
B.2.15.1. Pkt. 28.1 Betalingsfrist
Første setning erstattes med:
Byggherre plikter å betale innen 30 dager etter at han har mottatt korrekt faktura.
B.2.16. NS 8407 pkt. 31.1 Retten til å pålegge endringer
NS 8407 pkt. 31.1 tredje ledd, annet punktum utgår og erstattes med følgende bestemmelse: Totalentreprenøren er ikke forpliktet til å utføre tilleggsarbeider som omfatter mer enn 20 % netto tillegg til kontraktssummen.
B.2.17. NS 8407 pkt. 34 Vederlagsjustering
B.2.17.1. Pkt. 34.1.3 Særskilt varsel om økte utgifter til rigg og drift, mv. Kravene om særskilt varsel i NS 8407 pkt. 34.1.3 tredje ledd, gjelder ikke for vederlagsjustering for kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging.
Følgende standardiserte bestemmelser gjelder for vederlagsjustering for kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging:
Regulering i uendret byggetid
Hvis prisen på netto vederlagsjusteringer som følge av forhold beskrevet i NS 8407 pkt.
34.1.1 og 34.1.2 ikke overstiger 10 % av kontraktssum, gis det ingen kompensasjon.
Overstiger prisen på netto vederlagsjusteringer 10 % av kontraktssummen, gis det kompensasjon etter følgende formel:
0,5𝐴(𝐵 − 1,1𝐶)
𝐶
A = Avtalt pris på opprinnelig rigg- og driftskapittel eks. mva.
B = Kontraktsverdi av utført arbeid på tidspunktet for opprinnelig sluttfrist eks. mva. C = Opprinnelig kontraktsbeløp (kontraktssum eks. mva.)
Ved utregningen av kontraktsverdi av utført arbeid på tidspunktet for opprinnelig sluttfrist eks. mva. (B), skal det ikke tas hensyn til:
• Regulering av kontraktssummen pga. lønns- eller prisstigning.
• Utbetaling av eventuelt påslag pga. administrasjon av sideentreprenører eller tiltransport av entreprisekontrakter/prosjekteringsoppdrag, mv.
• Avbestillingserstatning.
• Endringsarbeid som gjøres opp inklusive rigg/drift.
• Kompensasjon for økt rigg og drift i endret byggetid.
Reguleringsbeløp ifølge denne bestemmelse, lønns- og prisreguleres etter indeks som angitt i tilbudsskjemaet, regnet i måneder fra tilbudsdato til tyngdepunkt for produksjon i byggetiden.
Regulering i forlenget byggetid
Har totalentreprenøren krav på fristforlengelse etter NS 8407 pkt. 33.1 skal vederlagsjustering for kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging kompenseres etter følgende formel:
0,7𝐴𝑍
𝑌
A = Avtalt pris på opprinnelig rigg- og driftskapittel eks. mva. Y = Opprinnelig byggetid
Z = Forlengelsen utover opprinnelig byggetid
Dersom fristforlengelse kun er gitt for deler av arbeidene, skal A reduseres forholdsmessig. Reguleringsbeløp ifølge denne bestemmelse, lønns- og prisreguleres etter indeks som angitt i tilbudsskjemaet, regnet i måneder fra tilbudsdato til tyngdepunkt for produksjon i byggetiden.
B.2.18. NS 8407 pkt. 35.2 Totalentreprenørens søksmål
NS 8407 pkt. 35.2 bokstav a utgår. Partene kan imidlertid avtale å benytte oppmann i det enkelte tilfelle, jf. NS 8407 pkt. 50.3.
B.2.19. NS 8407 pkt. 38.2 Prøvedrift
Det skal gjennomføres en prøvedriftsperiode på tekniske anlegg i 12 måneder etter ibruktakelse av bygg F. Denne starter ved årsskifte 2016/2017 slik at det tekniske anlegget blir testet med personbelastning i bygget, og omfatter sesongovergangene høst-vinter og vinter-vår. I tillegg til de tekniske anleggene skal også dørmiljø, solavskjerming og røykluker ha prøvedrift.
Før prøvedrift starter, skal alle tester være gjennomført og akseptert av Byggherren, og det skal ikke foreligge vesentlige mangler. Byggherren har rett til å nekte å starte prøvedriftsperioden dersom det påvises mangler som hindrer gjennomføring av prøvedrift.
Dersom de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke entreprenøren grunnlag for tilleggskrav.
Det vises for øvrig til kap. C.2.6.
B.2.20. NS 8407 pkt. 39 Sluttoppgjør
B.2.20.1. Pkt. 39.2 Betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav
Ved uenighet om kravets berettigelse og /eller ved helt eller delvis frafall av krav, skal entreprenøren sende kreditnota for hele fakturabeløpet, samtidig som det utstedes 2 nye fakturaer for hhv. omtvistet og uomtvistet krav.
Fakturaene betegnes ikke som sluttfaktura, men som delfaktura merket ”omtvistet” og ”uomtvistet sluttoppgjør”. Uomtvistet krav betales av Byggherren innen forfall oppført på ny faktura iht. gjeldende faktureringsrutiner.
Utstedelse av nye fakturaer, slik beskrevet ovenfor, endrer ikke ved avtalte virkninger knyttet til sluttfaktura.
Se kap. D.1.9 for faktureringsrutiner.
B.2.21. NS 8407 pkt. 40 Forsinkelse
B.2.21.1. Pkt. 40.3 Dagmulktens størrelse
B.2.22. FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr.138
Leverandøren har gjort seg kjent med tilvirkningsprosessen av de varer/produkter kontrakten omfatter, og garanterer at de er produsert med arbeidskraft i overensstemmelse med FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr.138. Hvis det i løpet av kontraktsperioden kommer frem at det, til tross for denne forsikring, har vært benyttet ulovlig barnearbeid, vil dette bli vurdert som vesentlig mislighold av kontrakten.
C. Tekniske bestemmelser
C.1. Tekniske rammebetingelser
C.1.1. Overordnede krav
Alle arbeider skal prosjekteres og utføres iht. de krav som fremgår av:
• Konkurransegrunnlaget
• Plan- og Bygningsloven med forskrifter og veiledninger
• Gjeldende norske standarder
• Relevante byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk
• Gjeldende brann- og helseforskrifter
• Arbeidstilsynets bestemmelser
• Kommunale vedtekter som berører byggearbeidene
• Arkivloven og Arkivhåndboken (gjelder kun for fjernarkiv i skolen)
Alle detaljløsninger skal være preakseptert eller dokumentert iht. bestemmelser gitt i TEK 10. Arbeidene skal utføres på en håndverksmessig anerkjent og forsvarlig måte, og i henhold til NS 3935 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse.
Vi nevner spesielt at skoleanlegget skal tilfredsstille kravene i gjeldende:
• NS 11001-1 - universell utforming av byggverk – del 1 Arbeids- og publikumsbygninger.
• NS 8175 Lydforhold i bygninger
Ved eventuelle avvik mellom denne beskrivelse og nevnte standarder eller NBI-blader angitt i beskrivelsesteksten, gjelder beskrivelsesteksten.
Forhold som berører arbeidsmiljøet er behandlet og godkjent under visse forutsetninger av Arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten (AMU) og AMUs underutvalg for byggesaker (UBY). Dette gjelder tekniske løsninger, inneklima, luftmengder, arealskjema, planløsninger, og materialer. Dette reduserer entreprenørens valgrett.
C.1.2. Ytre miljø
C.1.2.1. Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan (MOP) For entreprenør
Krav til ytre miljø er beskrevet i prosjektets spesifikke miljøprogram og miljøoppfølgingsplan (MOP), se vedlegg 14.
Oppfølging av miljøkravene skal løpende dokumenteres i miljøoppfølgingsplan. Miljøprogram og utfylt miljøoppfølgingsplan skal leveres til Undervisningsbygg ved ferdigstillelse av prosjektet.
C.1.2.2. Returordning for emballasje
Hvis norsk entreprenør (merverdiavgiftsregistrert i Norge) benytter emballasje, skal det senest ved kontraktsinngåelse fremlegges dokumentasjon for at leverandøren er medlem i en returordning eller oppfyller forpliktelsen gjennom egen returordning med egen ordning for sluttbehandling, hvor emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte (Grønt Punkt Norge AS eller tilsvarende returordning).
C.1.2.3. Forurensning, utslipp og opprydding
Forurensende væsker som diesel, olje, kjemikalier og lignende skal således behandles og oppbevares forskriftsmessig og med forskriftsmessig oppsamlingsordning i tilfelle uhellsutslipp.
Ingen form for utslipp eller søl på byggeplass eller til tilstøtende avløpsnett tillates. Entreprenøren er ansvarlig for disse forhold på byggeplassen og skal sørge for og bekoste evt. rens, opprydding, masseutskifting og dekke eventuelle følgeskader (vegetasjon, dyreliv, renseanlegg etc.).
Entreprenøren plikter å ha en beredskapsplan med hensyn på potensielle miljøskadelige utslipp.
Entreprenøren skal ha et sikkerhetsopplegg med handlingsregler for alle kjemikalier/oljeprodukter hvis lagring og bruk kan gi uhell. Utslipp skal rapporteres til KU, verneleder og byggherren. Ved store alvorlige utslipp skal brannvesenet varsles.
Gjenbruk av lettforurensede masser som skal benyttes utenfor byggeplass skal godkjennes av byggherren.
C.1.3. Andre rammebetingelser
Det er et mål å gjennomføre prosjektet iht. FKOK 2012 for de berørte bygningsdeler og områder.
Til grunn for prosjektgjennomføring og utførelse gjelder Undervisningsbyggs kravspesifikasjon 2012.
• Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune - Overordnede krav.
• Skoleanlegg 2012 - Del 1 Virksomhetskrav
• Skoleanlegg 2012 - Del 2 Inventarskjema med tekniske spesifikasjoner
• Skoleanlegg 2012 - Del 3 Tekniske krav
• Miljø og livssykluskostnader 2012
• Merkesystem 2012
• FDV leveransekrav
• DAK manual 2012
• Øvrige kontraktsdokumenter, lover og forskrifter
C.1.3.1. Naboforhold
Det skal tas hensyn til andre virksomheter i nærheten av byggeplassen. For at rystelser fra sprengning, pigging, spunting og peling etc. ikke skal påføre nabobebyggelse/konstruksjoner skader, er det satt øvre grense for rystelser iht. NS 8141. Entreprenøren har ansvaret for å etablere og gjennomføre rystelsesmålinger på utvalgte bygninger og konstruksjoner.
Målingene skal dokumenteres og arkiveres.
C.1.3.2. Støv og støy
Trafikkstøv og støv fra byggeaktivitetene skal reduseres til et minimum. Xxxx skal ikke påføre omgivelsene sjenanse.
Entreprenøren skal i sin beredskapsplan beskrive hvordan støvspredning skal forhindres ved aktuelle arbeidsoperasjoner.
Entreprenøren må overholde "Forskrifter om begrensning av støy" utgitt av Oslo Helseråd oktober 1975 og ”Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen”, samt følge retningslinjene gitt av T-1442 ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging”.
Entreprenøren skal utarbeide handlingsprogrammer for støy i forhold til nabolaget og for støy i arbeidsmiljøet. Handlingsprogrammet for støy til nabolaget skal i hovedsak utformes etter hva som anbefales i T-1442 ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” ved langvarige overskridelser av grenseverdier.
C.1.3.3. Trafikkavvikling
Totalentreprenøren må sette seg inn i de lokale trafikkforhold på stedet.
Området foran Tveita kjøpesenter har begrensninger i akseltrykk, da konstruksjonene ikke er dimensjonert for mer enn 8 tonns akseltrykk.
Kjøring inn og ut gjennom skolegården må skje i perioder hvor det ikke er elever/lærere i skolegården og det skal være følgemann med bilen.
C.1.3.4. Grunnforhold
Se prosjektets rapport vedrørende grunnundersøkelse. Se vedlegg 12
C.1.3.5. Eksisterende forhold i grunnen
Totalentreprenøren må sette seg inn i de lokale forhold i grunnen før det startes graving eller borearbeider.
C.2. Teknisk beskrivelse
Beskrivelsen er en funksjonsbeskrivelse og bygd opp etter bygningsdelstabellen NS3451:2009 og FKOK 2012, mens kapittel 235.6 Betongrehabilitering og kapittel 235.8 teglrehabilitering er en beskrivelse basert på NS 3420.
Beskrivelsesteksten er en blanding av funksjoner og konkrete løsninger. Der hvor det er beskrevet konkrete løsninger, er de å anse som preaksepterte løsninger. De preaksepterte løsningene ivaretar krav stilt av Oslo kommune, som på noen områder er strengere enn lover og forskrifter. Totalentreprenøren må foreta en selvstendig vurdering av de beskrevne løsningene gjennom sin detaljprosjektering. Byggherren skal involveres i dette arbeidet.
Der hvor det er beskrevet et konkret produkt er det å forstå som en referanse. Det kan tilbys et tilsvarende/likeverdig produkt som har de samme egenskapene når det gjelder kvalitet, funksjon og estetikk. I de tilfeller det tilbys alternativt produkt, så skal dette godkjennes av byggherren.
Der hvor det er angitt at farge skal velges er det byggherren som skal godkjenne fargevalget. Det skal være farger i henhold til RAL eller NCS fargesystem.
C.2.1. Funksjonsbeskrivelse
Se beskrivelser, se vedlegg 4.
C.2.2. Rigg og drift
C.2.2.1. Generelt om rigg og drift
Entreprenør er ansvarlig for alle felles rigg- og driftsytelser i prosjektet.
Alle rigg-, drifts- og byggeplassarrangementer som er nødvendig for å gjennomføre egne arbeider skal prises.
Det er entreprenørens ansvar å gjøre seg kjent på arbeidsstedet og å fremskaffe nødvendige opplysninger som har betydning for økonomi, fremdrift eller på annet vis har betydning for tilbudsgivingen.
Det skal etableres låsbare porter i nødvendig omfang for å få utført arbeidene. Parkering kan planlegges på riggområde, alternativt gateparkering.
C.2.2.2. Adkomst- og ferdselsveier
Adkomst til byggeplassen skal skje i henhold til omforent riggplan. Adkomsten skal være godt skiltet og mottakskontroll opprettes.
Entreprenøren skal til enhver tid sørge for sikker adkomst til arbeidsplassene og sikre ferdselsveier. Entreprenøren skal besørge all nødvendig belysning, snørydding, strøing, rengjøring og vedlikehold av veier og plasser innenfor utbyggingsområdet. Eksisterende adkomster til tilstøtende naboeiendommer skal opprettholdes for vanlig ferdsel i hele byggeperioden. Entreprenøren skal ikke påføre offentlig eller privat veg eller eiendom skade eller tilsøling. Eventuell skade eller ulempe skal utbedres umiddelbart.
All anleggstrafikk på bygge- og anleggsplassen skal minimeres og tomgangskjøring skal unngås.
Det skal utvises spesiell aktsomhet ved kryssing av veg og fortau. Entreprenøren er ansvarlig for å videreføre aktsomheten og påse at leverandører og underentreprenører er kjent med forholdene på byggeplassen og nærmiljøet.
Alle innganger skal sikres mot fallende gjenstander, for eksempel med gangtunnel.
Ved skole i drift skal aktivitetsplan utarbeides, og løpende dialog med skolen gjennomføres.
C.2.2.3. Organisering av byggeplassen
Riggplan viser området for rigg med begrensinger mot naboeiendommer, tomtens bygningskonstruksjoner og arealer for plassering av kontor- og mannskapsrigg, lager m.m. Det skal tilrettelegges områder for lagring og oppbevaring av materialer og utstyr, særskilt for farlige materialer, med tilstrekkelig lager-, material- og redskapsbrakker. Områdene skal fremgå av riggplanen.
Forslag til midlertidig påkobling for vann og avløp samt byggestrøm er også skissert ut fra mest naturlige påkoblingspunkter. Tilknytning til byggestrøm fås fra eksisterende trafo på egen tomt. Entreprenør må selv kontakte Oslo Kommune VAV for tilkoblingspunkter for vann og avløp, samt evt. Hafslund for leveranse av byggestrøm.
Hele byggeplassen skal gjerdes inn med faste byggegjerder. Ved prosjekter med skole i drift skal byggegjerdene utføres slik at de hindrer klatring (platekles e.l.), og ha ballsikring i underkant.
Det er ikke tillatt å røyke inne på byggeplassen. Røyking skal foregå på anvist sted utenfor byggeplassen.
C.2.2.4. Bruksrestriksjoner på tomten
Areal utenfor inngjerdet anleggsområde som anvist på riggplan tillates ikke benyttet av entreprenør til noen form for virksomhet (rigg, lager, verksteder, lagring av materiell, lagring av masser, etc.) uten at dette er avtalt spesielt med byggherren.
C.2.2.5. Adgangsregistrering
Alle arbeidere skal ha gyldig grønt ID-kort (Identitetskort i bygge- og anleggsnæringen) fra nåværende arbeidsgiver. Alle renholdsarbeidere skal i tillegg ha gyldig blått ID-kort (ID-kort
for renholdsbransjen). Alle arbeidstakere skal informeres om og underskrive på skjema med personlig sikkerhetsinformasjon (fortrinnsvis på eget språk) ved førstedags fremmøte på byggeplass.
Entreprenøren skal etablere elektronisk adgangsregistreringssystem for byggeplassen. Byggherren skal ha innsyn i systemet. Alle arbeidere skal hver dag registrere seg ved arbeidsstart, iht. Byggherreforskriftens krav til oversiktslister. Mannskapsregistreringssystem skal vise hvilke arbeidstakere og virksomheter som utfører arbeid på byggeplassen, samt informasjon om lærlinger.
Entreprenøren har ansvaret for at alle aktører på byggeplassen har nødvendig godkjente sertifikater og kompetansebevis, og må kunne dokumentere dette. Av sikkerhetsmessige hensyn er det ikke tillatt at én person alene arbeider på byggeplassen.
Det skal etableres rotasjonsgrind (rondell) for sikker adgangskontroll til byggeområdet.
C.2.2.6. Forlegning
Det tillates ikke å forlegge arbeidere på byggeplassen.
C.2.2.7. Brakker
Entreprenør skal holde toalett-, garderobe- og spisebrakker samt kontorlokaler for alle entreprenørene og byggherren etter Fellesoverenskomsten for byggfag. Alle brakkene skal ha tilfredsstillende ventilasjon og dagslys. Entreprenøren skal besørge renhold og vedlikehold av brakkene. Som et minimum skal spise-, skifte- og kontorlokalene vaskes to ganger per uke, eller oftere ved behov. Spiserom skal utstyres med hyller.
Det skal medregnes 4 låsbare kontorer til byggherren. Samtlige kontorplasser skal ha adgang til skanner og printer. Kontorplassene skal være komplett møblert med kontorpult med stol, belysning og reol med hylleplass. Det skal være tilstrekkelig med stikkontaktuttak. Solutsatte vinduer skal ha utvendig solavskjerming.
Det skal medregnes eget møterom for Byggherren for inntil 20 personer. Det medtas minikjøkken samt opplegg for mulig skanner/kopimaskin på møterom. Møterommet skal være låsbart.
Entreprenør tar med tilstrekkelig restkapasitet på datalinje inn/ut til at byggherren kan etablere egne linjer, det legges opp kabling for eget nettverk med datapunkter på kontorer og møterom, samt for trådløst nettverk i tillegg. Datalinjen skal ha en hastighet på 10 Mbps.
C.2.2.8. Provisorisk strømforsyning, lys, vann- og avløp
Entreprenør skal besørge all installasjon, drift og vedlikehold av innvendige og utvendige provisorisk EL-anlegg, samt utbygging og drift av provisorisk vann og avløp som dekker behovet for egne arbeider, underentreprenører, sideentreprenører og byggherren i hele byggeperioden. Dette gjelder for brakkeriggen, byggene og utomhus.
Strømavbrudd eller tilsvarende gir ikke rett til økonomisk kompensasjon.
For byggestrøm og strøm til totalentreprenørens brakker kan totalentreprenøren koble seg til tavle i rom 00218 alternativt på ledig bryter i hovedfordeling i bygg G. Det er max 300 A tilgjengelig for totalentreprenøren. Totalentreprenøren må bekoste til- og frakobling samt forbruk. Videre er det mulighet for tilknytning til byggestrøm og strøm til brakkeriggen i nettstasjon 3241 på Tveita Senter. Kontakt person i Hafslund er Xxx Xxxxxx, 982 55 421 med referanse til sak nr. H477340.
Totalentreprenøren må bekoste til- og frakobling av vann og avløp til sine brakker. Det henvises til tilbudsbefaring for tilkoblingspunkt.
Det skal inkluderes provisorisk drift av pumpekummer.
C.2.2.9. Provisoriske tettinger og oppvarming for tette bygg
Entreprenør skal medta alle nødvendige provisoriske tettinger for å holde vann, snø og kulde ute, samt sikre byggene mot adgang for uvedkommende. Transportåpninger skal holdes tette når de ikke er i bruk.
Entreprenør skal medta nødvendig oppvarming av tette bygg. Det skal benyttes oppvarmingsmetode som ikke tilfører fuktighet. Byggene skal holde en temperatur på min
+5 ºC, og for øvrig riktig temperatur for de arbeider som skal gjennomføres. Opplegg/system for byggoppvarming skal forelegges byggherren for godkjenning.
C.2.2.10. Tildekking
Entreprenør skal medta tildekking, inklusive vedlikehold, for beskyttelse av alle nye gulvarealer, trapper og taktekking mot skader i hele byggeperioden. Tildekkingen skal utføres slik at skader på overflatene unngås.
C.2.2.11. Førstehjelpsutstyr og brannslukningsutstyr
Det skal sørges for at tilstrekkelig brannslukningsutstyr, førstehjelpsutstyr og sykebåre er tilgjengelig på byggeplassen og i de enkelte etasjer inne i bygget, samt i brakkeriggen.
Der varme arbeider pågår skal det skal minimum være 2 stk. 6 kg brannslukningsapparater tilgjengelig.
Ved håndtering av ukjente stoffer/kjemikalier skal nødvendig verneutstyr være tilgjengelig. Entreprenør har ansvar for at alt personell i kontraktskjeden får nødvendig opplæring og øvelse i beredskapsrutinene. Plassering av førstehjelpsutstyr, brannslukningsutstyr og samlingsplass skal angis på riggplan.
C.2.2.12. Rømningsveier
Rømningsveier skal ha minimumsbredde på 0,9 meter. Disse skal merkes med etterlysende skilt. Alle plan skal ha minimum 2 rømningsveier.
C.2.2.13. Stiger, gardintrapper og stillaser
Det må alltid gjøres en vurdering av om stige kan erstattes av trappetårn, stillas, personløftere eller liknende. Alle stiger skal ha gummibelegg på fot. Alle stiger skal festes i topp, og i både topp og fot når stigen er over 2 meter. Alle stiger over 3 meter er forbudt. Det må alltid gjøres en vurdering av om gardintrapp kan erstattes av arbeidsbukk, rullestillas, personløftere eller liknende. Alle gardintrapper skal ha gummibelegg på fot. Gardintrapper med øverste trinn over 1,5 meter er ikke tillatt uten støtteben og avstiving mellom bena. Alle gardintrapper over 3 meter forbudt.
Det skal alltid vurderes om det skal være rekkverk på rullestillas, også på plattformhøyder under 2,0 meter. Alle rullestillas skal merkes med skilt og signeres før bruk.
Monteringsveiledning/ bruksanvisning for rullestillas skal til enhver tid finnes på byggeplass. Trappeløp skal monteres utenpå stillaser. Det er ikke tillatt å benytte trelemmer på stillas.
C.2.2.14. Avfallshåndtering
Avfallet på byggeplass skal kildesorteres etter gjeldende krav i kontraktens beskrivelser. Alle avfallscontainere skal være godt merket, og det skal være satt av plass for containerne på riggplanen.
Totalentreprenøren skal organisere, administrere og samordne all avfallshåndtering på byggeplassen.
Han skal ha ansvaret for å utarbeide en avfallsplan for hele byggeplassen basert på opplysningene i konkurransegrunnlaget. Totalentreprenøren har ansvaret for å ajourføre avfallsplanen i hele byggefasen. Det gjøres spesielt oppmerksom på at Undervisningsbygg har satt som krav at 80 % av alt byggavfall skal kildesorteres. Kildesorteringen skal dokumenteres ved fremlegging av avfallsrapport. Det henvises til miljøkartleggingsrapport.
C.2.2.15. Stoffkartotek
Det skal etableres et stoffkartotek med informasjon over alle produkter med innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, og påse at dette er oppdatert til en hver tid med de produktene som benyttes. Sikkerhetsdatablad (tidl. HMS-datablad) for produktene skal være i stoffkartoteket minst en uke før produktet skal brukes på byggeplassen, slik at det kan gjøres en vurdering av produktene før de tas i bruk. Informasjonen i sikkerhetsdatabladene skal være gitt på norsk. De på byggeplassen som ikke behersker norsk skal gis tilstrekkelig informasjon og opplæring rundt bruken av produktene og opplysningene i sikkerhetsdatabladene.
Én måned før oppstart på byggeplass skal entreprenøren ha registrert bruker i Undervisningsbyggs verktøy ProductXChange. ProductXChange skal benyttes som verktøy for å oppfylle krav om stoffkartotek og substitusjonsplikten. Når entreprenøren har opprettet sin bruker i ProductXChange vil Undervisningsbygg invitere entreprenøren til prosjektet i ProductXChange. Alle produkter skal være forskriftsmessig merket og lagret.
Entreprenøren har ansvaret for at alle produkter som skal benyttes i prosjektet skal vurderes i forhold til innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Substitusjon skal foretas dersom det er produkter med innhold av farlige stoffer på myndighetenes lister. Dersom det er sterke grunner for å benytte produkter med innhold av farlige stoffer, skal dette alltid godkjennes av byggherren. Dokumentasjon på substitusjonsvurdering skal foreligge i ProductXChange.
C.2.3. Rent, tørt, bygg – Generelt
For prosjektet gjelder Rent bygg håndboken, utgitt av RIF/NVEF 2007.
Entreprenøren skal utarbeide en RTB-plan før de bygningsmessige arbeidene starter. Denne skal beskrive organisering og rutiner for orden, renhold, bruk av støvende verktøy, etc. RTB- planen skal inneholde en beskrivelse av RTB-soner som bygget skal deles inn i, etter hvert som prosessen skrider fram; grønn, gul og rød sone.
Totalentreprenøren er ansvarlig for gjennomføringen av byggrenhold og avsluttende byggrengjøring. Alle underentreprenører/leverandører og enkeltforetak har plikt til å følge totalentreprenørens anvisninger og innordne seg "Rent Tørt Bygg"-konseptet.
Alle underentreprenører er ansvarlig for renhold innvendig av egne komponenter som aggregater, tavler, kanaler, rør etc. Totalentreprenøren har det samlede ansvaret for at "Rent Tørt Bygg"-konseptet fungerer på byggeplassen. Blir ikke dette ivaretatt, vil rydding, etter skriftlig varsel, bli utført av byggherren for totalentreprenørens regning og risiko. (Dette gjelder også underentreprenører).
Veier som brukes som tilkomst til byggeplass og riggplass skal holdes ren. Det betyr at veiene skal feies og spyles daglig når det pågår arbeider som griser til disse veiene.
Avsluttende byggrengjøring
Rengjøring ferdig arbeid iht. NS-INSTA 800 og RIFs publikasjon «rent tørt bygg».
Arealene entreprenøren har bygget om samt de arealene entreprenøren har brukt for tilkomst til disse skal rengjøres komplett uavhengig av om urenheten var der før arbeidene startet. Det stilles følgende krav til renhet:
Inventar/installasjoner: Kvalitetsnivå 5
Vegger: Kvalitetsnivå 4
Gulv: Kvalitetsnivå 4
Tak/himlinger: Kvalitetsnivå 4
C.2.4. Systemutprøving
C.2.4.1. Funksjonstester
Entreprenøren skal levere en grensesnittsmatrise og systembeskrivelser for de integrerte tekniske bygningsinstallasjoner. Disse beskrivelsene skal danne grunnlaget for systemutprøvingen.
Systemutprøving starter etter at forbefaring og byggvask er gjennomført, og omfatter alle tekniske anlegg. Anlegget defineres som mekanisk fullført når all fysisk montasje er utført, kablet, koblet og merket, og all egenkontroll er gjennomført. Entreprenøren skal utarbeide testprosedyrer, gjennomføre tester og utarbeide testrapporter.
Systemutprøvingen starter med koordinert igangkjøring og testing av alle tekniske systemer, inkludert nødvendig teknisk infrastruktur. Tekniske systemer i denne sammenheng omfatter også enkelte bygningsmessige leveranser.
SD-anlegget må være etablert slik at man får en full tverrfaglig test og gjennomgang. Til denne testen plikter entreprenør å stille med folk som har kompetanse på de anleggene som skal testes. Byggherren gir tilgang til sitt sentraliserte SD-anlegg for testing.
Når alle funksjonstester er akseptert og FDV-dokumentasjon er levert kan integrerte tester utføres. Integrerte tester skal bekrefte at de tekniske anleggene fungerer i et samspill på tvers av system- og entreprisegrenser.
C.2.4.2. Fullskalatest
Fullskalatesten skal gjennomføres så snart alle integrerte tester er akseptert. Fullskalatesten skal bekrefte at bygget og anlegget kan tas i bruk.
Dersom entreprenør er årsak til at tester feiler skal ny test gjennomføres kostnadsfritt for byggherren. Entreprenøren skal bistå under tester Byggherren kaller inn til.
Testresultater med tilhørende dokumentasjon skal aksepteres av Byggherren.
C.2.4.3. Teknisk kontrollbefaring
Etter godkjent fullskalatest gjennomfører byggherren, sammen med leietaker, en teknisk kontrollbefaring for å kontrollere luftmengder i ventilasjonsanleggene og støy i undervisningslokalene. Ventilasjonsanlegget skal gå uten behovsstyring, slik at alle rom får luftmengder som tilsvarer det rommene er dimensjonert for (maksbelastning). Rommene skal være i balanse eller ha over/undertrykk som angitt i luftmengdeskjemaet. Egen kontroll av luftinntak og avkast samt inspeksjonsluker. Renhold i de tekniske anleggene blir også kontrollert.
C.2.5. Opplæring av teknisk personell ved skolen
Opplæring skal gjennomføres iht. krav i ”Felles kravspesifikasjon Oslo kommune – FDV leveransekrav 2012” kap. 2.6 Opplæring/opplæringsplan.
Entreprenør skal gjennomføre opplæring og veiledning av teknisk personell ved skolen for å sikre riktig drift av teknisk anlegg.
C.2.6. Overtakelse og prøvedrift
C.2.6.1. Overtakelse
Overtakelse av bygningsmessige arbeider uten prøvedrift skjer på tidspunkt angitt av hovedfremdriftsplanen. Se kap. E.1. Ved bygningsmessig overtakelse inntrer bestemmelser beskrevet i NS 8407 pkt. 37.4 med unntak av innestående for anlegg med prøvedrift.
Overtakelse av tekniske og bygningsmessige arbeider som er underlagt prøvedrift skjer etter endt prøvedrift. Innestående for disse installasjonene holdes tilbake til prøvedriftsperioden er godkjent.
C.2.6.2. Prøvedrift
Det skal gjennomføres en prøvedriftsperiode på tekniske anlegg i 12 måneder etter ibruktakelse av bygg F. Denne starter ved årsskifte 2016/2017 slik at det tekniske anlegget blir testet med personbelastning i bygget, og omfatter sesongovergangene høst-vinter og vinter-vår. I tillegg til de tekniske anleggene skal også dørmiljø, solavskjerming og røykluker ha prøvedrift.
Før prøvedrift starter, skal alle tester være gjennomført og akseptert av Byggherren, og det skal ikke foreligge vesentlige mangler. Byggherren har rett til å nekte å starte prøvedriftsperioden dersom det påvises mangler som hindrer gjennomføring av prøvedrift.
Dersom de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke entreprenøren grunnlag for tilleggskrav.
Perioden skal ha følgende hensikt:
• Kontrollere at anleggene fungerer tilfredsstillende og oppfyller kontraktens krav.
• Vise at reguleringsfunksjonen er stabil over tid.
• Etterkontrollere og justere reguleringsfunksjoner basert på driftserfaring.
• Gi personalet mulighet til å skaffe seg driftserfaring sammen med entreprenøren.
• Rette feil og mangler som er avdekket i prøveperioden.
• Kontrollere energiforbruket. Resultatene skal dokumenteres måned for måned og sammenlignes mot beregnet energiforbruk.
• Kontrollere SFP-faktor for alle vifter, samt dokumentere målingene.
• Sikre at SD-anlegget inkludert Top-system og alle undersystemer, fungerer iht. kravspesifikasjon og funksjon. Det skal utføres en fullstendig systemtest av anlegget med undersystemer (lysstyring, adgangskontroll, innbruddsalarm, romkontroll, brannalarm, m.m.).
• Avdekke uheldige løsninger knyttet til tekniske løsninger, løst og fast inventar. For eksempel at lysnivået og lysstyringen i rom er tilfredsstillende i henhold til krav og romtype.
Kontrollere energiforbruket i de 3 ulike kretsene (tappevann, ventilasjon og varmepumpe). Resultatene skal dokumenteres måned for måned og sammenlignes mot beregnet energiforbruk.
Kontrollere SFP-faktor for alle vifter, samt dokumentere målingene.
Sikre at SD-anlegget inkludert alle undersystemer, fungerer iht. kravspesifikasjon og funksjon. Det skal utføres en fullstendig systemtest av anlegget, og undersystemer (lysstyring, adgangskontroll, innbruddsalarm, romkontroll, brannalarm, røykluker, m.m.).
Avdekke uheldige løsninger knyttet til tekniske løsninger, løst og fast inventar. For eksempel at lysnivået og lysstyringen i rom er tilfredsstillende i henhold til krav og romtype.
Oppstart av prøvedrift innebærer følgende:
• Byggherren får rett til å ta resten av kontraktsarbeidet i bruk.
• Entreprenøren plikter å holde kontraktsarbeidet forsikret frem til endelig overtakelse.
Entreprenøren plikter å delta på planlagte prøvedriftsaktiviteter, herunder feilsøking, tester og møter. I prøvedriftsperioden skal entreprenøren utføre tester og kontroller for å vise at anleggene fungerer etter forutsetningene.
For anlegg der flere entrepriser er involvert (for å oppnå en funksjon) skal tester, registreringer og kontroller utføres ved felles befaringer. Det skal føres testprotokoll hvor avvik, årsak, tiltak, hvem som har ansvar for tiltak, feil og mangler, registreres. Retting av feil og mangler, samt justering av settpunkt som fremkommer i testprotokoll, skal skje umiddelbart.
Deltakende person fra entreprenør må kjenne bygget, anlegget og systemene godt. Det foretas minst ett besøk på anlegget hver annen uke, og ellers etter behov og nødvendighet for at anlegget skal være operativt til enhver tid. Alle faste besøk på anlegget i disse perioder skal ha en varighet av minimum 4 timer (arbeidstid på anlegget).
Entreprenør sender rapport til byggherren og rådgivende ingeniør etter hvert besøk på anlegget. Rapporten skal være en utførlig beskrivelse av hva entreprenøren har utført.
Dersom kravene i kontrakten ikke oppfylles, gis entreprenøren anledning til å foreta de endringer av program- og maskinvare som anses som nødvendige for å oppfylle kravene. Dette skal foretas uten ekstra kostnad for byggherren. Etter at de nødvendige forbedringer er gjennomført, skal det foretas test og dokumentasjon overleveres.
Entreprenør skal besørge at dokumentasjon fra prøvedriften blir utarbeidet og overlevert i henhold til byggherrens nærmere fastlagte spesifikasjon og prosedyrer. All dokumentasjon skal ved slutten av prøvedriftsperioden være oppdatert.
Entreprenøren skal holde nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden.
C.2.6.3. Drift og vedlikehold i prøvedriftsperioden
I prøvedriftsperioden har entreprenøren det fulle ansvar for drift og vedlikehold av anlegget. Han skal i perioden dekke alle vedlikeholdskostnader på anleggene, også forbruksmateriale. Byggherrens driftspersonell utfører daglig tilsyn av de tekniske anlegg. Dette fritar ikke entreprenøren fra noen av hans plikter, jf. beskrevne punkter ovenfor.
Energikostnader i prøvedriftsperioden dekkes av byggherren. Eventuell overskridelse av beregnet energiforbruk skal imidlertid dekkes økonomisk av entreprenøren inntil energiforbruket er som forutsatt eller bedre.
Entreprenøren skal ha ansvaret for å utføre periodisk vedlikehold av sine anlegg i prøvedriftsperioden iht. entreprenørens vedlikeholdsbeskrivelse. Driftspersonalet skal delta i dette vedlikeholdsarbeidet.
C.2.7. Garantiperiode og reklamasjoner
C.2.7.1. Generelt om garantiperiode og reklamasjoner
Reklamasjonsarbeider skal utføres etter avtale og i full forståelse med byggherren og brukerinstitusjonen. Dersom hensynet til brukeren gjør det nødvendig å utføre arbeidet utenfor ordinær arbeidstid, skal dette ikke medføre krav på overtidsgodtgjørelse og lignende. Entreprenøren skal selv foreta dokumentert egenkontroll av arbeidene før byggherrens kontroll foretas.
Det skal medregnes en befaring etter at alle mangler er utbedret. Dersom det blir nødvendig med ytterligere befaringer pga. manglende eller mangelfullt utført reklamasjonsarbeid, vil entreprenøren bli belastet kostnader for dette. Kostnad pr. befaring er satt til kr. 5 000,- eks. mva. pr. deltaker fra byggherresiden.
Fremsatte reklamasjoner skal utbedres fortløpende i perioden med mindre byggherren gir aksept for annet.
Byggherren innkaller til årlige garantibefaringer i garantiperioden. Det føres referater fra befaringene med frist for utbedring av eventuelle feil og mangler. Entreprenør skal melde byggherren skriftlig når feilene/manglene er ferdig utbedret.
C.2.7.2. Byggeleders ansvar og deltagelse i avslutningsfasen og garanti- og reklamasjonsperioden
Avslutningsfasen | Forbefaringer | • Når entreprenør melder seg ferdig, gjennomfører byggeleder en forhåndsbefaring for å kontrollere at arbeidet er ferdigstilt i henhold til kontrakt. Xxxxxx arbeidet ikke anses som ferdigstilt, skal byggeleder meddele dette til prosjektleder • Før overlevering til kunde skal det gjennomføres en forbefaring med entreprenør uten kunden til stede. I forbefaringen deltar prosjektleder, byggeleder, driftsingeniør, forvalter, rådgivere, samt entreprenøren. Byggeleder skal lede og referere forbefaringen |
Kontroll av FDV- dokumentasjon | • Byggeledelsen skal bl.a. kontrollere at FDV-dokumentasjon foreligger, og er godkjent av de prosjekterende, før overtakelse gjennomføres | |
Overtakelse fra entreprenør | • Bistå prosjektleder i prosessen, og utarbeide dokumenter etter avtale med prosjektleder | |
Prøvedrift | • Bistå prosjektleder i prøvedriftsperioden iht. krav i ytelses- og honorarbeskrivelser for prosjektets byggeledelse • Kontrollere at prøvedriftsperioden inneholder de aktiviteter som er nødvendig for å dokumentere at kontraktens krav er oppfylt | |
Garanti- og reklamasjonsperioden | • Bistå prosjektleder i garanti- og reklamasjonsperioden iht. krav i ytelses- og honorarbeskrivelser for prosjektets byggeledelse • I samråd med prosjektleder, følge opp feil og mangler etter reklamasjons-/garantibefaringer |
Det forventes at de prosjekterende som skal delta i avslutningsfasen setter seg inn i beskrivelsen under.
C.3. Tegninger og modeller
C.3.1. Generelt om tegninger
Totalentreprenøren overtar alt ansvar for tegningsgrunnlaget som følger konkurransegrunnlaget.
C.3.2. BIM
Prosjektet skal tegnes i et program hvor modellen kan overføres til IFC format (åpen BIM). Leverandøren har ansvaret for den tverrfaglige kontrollen i BIM modellen.
C.3.3. Krav til FDV-dokumentasjon
Entreprenøren er ansvarlig for å overlevere FDV-dokumentasjon i henhold til Undervisningsbyggs krav.
FDV-dokumentasjon, merkesystem og tegninger skal bygges opp etter NS 3451:2009- Bygningsdelstabell. Krav til FDV-dokumentasjon, se vedlegg ”Felles kravspesifikasjon Oslo kommune – FDV leveransekrav” og ”Felles kravspesifikasjon Oslo kommune – DAK manual».
C.3.4. Merking av bygg og anlegg
Krav vedrørende merking av bygg og anlegg, se ”Felles kravspesifikasjon Oslo kommune – Merkesystem”.
Entreprenøren er ansvarlig for å levere underlag for energimerking:
• Energinotat
• SIMIEN-beregningen
• Rapport fra utført trykktest
D. Krav til byggeprosessen
D.1. Administrative rutiner
D.1.1. Søknader
D.1.1.1. Generelle krav til innlevering av søknader
Leverandør må følge alle krav til innlevering av søknader i henhold til Plan- og bygningsloven og andre offentlige krav, og vil være kontraktsmessig ansvarlig overfor tiltakshaver for at søknad(er) om igangsettelse rettidig blir sendt Plan- og bygningsetaten.
All kontakt med offentlig myndighet i forbindelse med rammesøknad, søknad om igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest skal gå gjennom ansvarlig søker.
Nødvendig dokumentasjon for igangsettingstillatelse må sendes snarest mulig etter kontrahering, jfr. frist i kontrakt. Dersom entreprenør underveis i prosjektet ønsker å overføre ansvarsretter til sine underentreprenører, skal kostnaden med dette dekkes av entreprenør som ønsker endringen. Byggherren skal varsles om eventuell overføring av ansvarsrett.
D.1.2. Intern kommunikasjon i prosjektet
D.1.2.1. Generelt om korrespondanse
Med korrespondanse menes brev, e-post, månedsrapporter, møtereferater, notater og tilsvarende administrative dokumenter. Korrespondansen skal av hensyn til saksbehandling og arkivering kun omhandle én sak. Det skal angis hvor kopi er sendt.
All korrespondanse skal merkes med prosjektets navn. Deretter angis hva saken gjelder. Eksempel: “Prosjektnavn” Tverrfaglig kontroll
All elektronisk korrespondanse med brev, referater, rapporter, notater o.l. skal sendes med kopi til xxxxxxxxxx@xxx.xxxx.xxxxxxx.xx.
Alle dokumenttypene skal som hovedregel legges ut og distribueres fra prosjekthotellet. Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk.
D.1.2.2. E-post
E-post skal benyttes til avklaringer hvor det ikke utarbeides notater, referater, rapporter eller lignende.
E-post merkes prosjektets navn og tema/sak i e-postens emnefelt, og stiles primært til én person eller til de personer som har oppfølgingsansvar, evt. med kopi til andre. Det er navnet i til-feltet som skal besvare e-posten. Det forventes ikke svar eller videre oppfølging fra personer som står i kopifeltet på e-poster.
Eksempel emne: “Prosjektnavn” Fremdriftsplan
D.1.2.3. Brev og signerte protokoller
Brev, beslutningsnotater, protokoller og annet som normalt krever underskrift sendes som brev eller skannes og sendes som e-post.
Protokoll benyttes når det behandles saker eller tas beslutninger som må være skriftlig bekreftet. Protokoller skal underskrives av involverte parter. Som eksempel kan nevnes overtakelsesprotokoller og reklamasjonsprotokoller.
D.1.2.4. Referater
Det skal skrives referat fra alle møter og befaringer. Alle referater merkes i henhold til pkt.. Alle referater skal inneholde opplysninger om:
• Tid og sted
• Referent
• Navn på deltakerne
• Formålet med møtet/befaringen
• Kommentarer til forrige referat
• Distribusjon av referatet
• Pålagte oppgaver; hvem – hva – når
• Vedtak/beslutninger
Oppgaver skal følges opp og fjernes ikke fra referatet før saken er avklart/oppgave utført. Møtereferater skal sendes ut senest 2 arbeidsdager etter at møtet er avholdt.
D.1.2.5. Navngiving av dokumenter
All korrespondanse i form av brev, skjemaer, referater, notater, etc. skal merkes slik: XXX-ZZ- nn
XXX = Forkortelse for kontrakt ZZ = Dokumentkode
nn = Løpenummer (Løpenummer starter på 01 for hver kombinasjon av type korrespondanse)
Eksempel: K201-VE-02
Dokument | Dokumentkode |
Brev | BR |
Varsel fra entreprenør | XX |
Varsel fra PG | VP |
Spesifisert krav | SK |
Endringsordre | EO |
Endringsanmodning | EA |
Prosjekteringsmøte (referat) | PM |
Byggherremøter (referat) | BH |
Byggemøte (referat) | BM |
Særmøter (referat) | SM |
Fremdriftsmøte (referat) | FM |
Notat | NOTAT-RIx |
Koder for andre typer opprettes av byggherren etter behov.
D.1.3. Ekstern kommunikasjon
D.1.3.1. Korrespondanse mot myndigheter og andre eksterne aktører
All kontakt mot myndigheter og andre eksterne aktører skal avtales med prosjektleder. Leietaker og brukere regnes i denne sammenheng som eksterne aktører.
D.1.3.2. Mediekontakt
Skoleprosjekter i regi av Undervisningsbygg har interesse for offentligheten og media. Henvendelser fra media og publikum til rådgivere, leverandører, entreprenører og andre utenfor byggherrens prosjektledelse, skal henvises til prosjektleder.
D.1.3.3. Reklame
Alle aktører i prosjektet må innhente forhåndsgodkjennelse fra byggherren dersom noen ønsker å henge opp reklameskilt/banner på byggeplassen.
D.1.4. Prosjekthotell
Prosjektet benytter prosjekthotell fra Interaxo.
Innlogging skjer fra xxxxx://xxxxxxxxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxxxxxx/Xxxxxxxx Prosjekthotellet benyttes til å distribuere og dele dokumenter, referater og tegninger.
Byggherrens struktur på prosjekthotellet skal følges. Byggherren bekoster og administrerer prosjekthotellet.
D.1.5. Arkivering
Alle arkivverdige dokumenter skal arkiveres fortløpende i Undervisningsbyggs arkiveringssystem på Webhotellet.
D.1.6. Møter
Møter skal avholdes etter møteplan tilpasset det enkelte prosjekt. Byggherren står fritt til å innkalle til møter ved ytterligere behov.
D.1.7. Tegninger
D.1.7.1. Generelt om tegninger
Tegninger skal bygges opp etter NS 3451:2009-Bygningsdelstabell.
De prosjekterende og entreprenører har ansvar for utarbeidelse av tegninger slik det fremgår av kontrakt og Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune:
• Felles kravspesifikasjon for Oslo Kommune – DAK manual
• Felles kravspesifikasjon for Oslo Kommune – FDV leveransekrav
Ved Undervisningsbyggs overtagelse fra entreprenør skal alle tegninger være à jour og påført ny revisjon ”som bygget”. Alle revisjonsskyer skal være fjernet. Entreprenør er ansvarlig for dette.
D.1.7.2. Distribusjonsliste for tegninger
Prosjekteringsgruppeleder hos Samspillsentreprenør skal utarbeide en distribusjonsliste for tegninger som angir hvem som skal ha hvilke type tegninger. Tegninger i papirformat skal følges av en distribusjonsliste, som angir:
• Dokument/tegning nr
• Utarbeidet av
• Revisjonsdato/-indeks for tegning
• Tegningsnavn
• Adresser på mottakere
• Antall kopier som utsendes til den enkelte
• Ved endring, en endringsmelding.
Ved hver utsendelse skal det vedlegges en oppdatert tegningsliste som viser når tidligere utgaver er distribuert.
D.1.8. Fremdriftsstyring
D.1.8.1. Generelt om fremdriftsstyring
Leverandørenes styringssystem skal omfatte planlegging, styring og kontroll av fremdrift. Fremdriftsplanen skal kunne sorteres på fag, kontrollområde, faser, milepæler, spesielle aktiviteter, kritiske aktiviteter, etc. Godkjente endringer skal fortløpende innarbeides i fremdriftsplanene.
Som et minimum skal planene tilfredsstille følgende krav:
• Avhengigheter mellom aktiviteter
• Entydig aktivitetskoding
• Sammenheng mellom planene på forskjellige nivå
• Frontlinje med angivelse av status i forhold til tidsaksen
D.1.8.2. Tekniske krav
Alle planer skal være digitale og være utformet i MS Project 2010 eller programvare kompatibel med MS Project 2010.
Alle plan-filer som oversendes byggherren skal kunne åpnes direkte i MS Project 2010 uten omveier. Med omveier menes her f. eks. å måtte benytte andre konverteringsprogram eller annet. Byggherren står fritt til å kunne endre til annen og nyere versjon av fil-formatet MS Project 2010. Fremdriftsplanene skal utarbeides i tråd med byggherrens anvisninger.
D.1.8.3. Byggherrens hovedfremdriftsplan (nivå 1)
Byggherrens hovedfremdriftsplan omfatter alt arbeid for alle deler og faser av prosjektet, og er vist i kap. Feil! Fant ikke referansekilden..
D.1.8.4. Fremdriftsplan (nivå 2)
Fremdriftsplan (nivå 2) er den detaljerte fremdriftsplanen som skal vise leverandørens ytelser og gjennomføring av prosjektet, tilpasset Byggherrens hovedfremdriftsplan.
Fremdriftsplan (nivå 2) vedlikeholdes av leverandøren. Fremdriftsplanen skal reflektere utviklingen av prosjektet. Den skal også vise hvorledes de bindende fristene skal overholdes, og skal fortløpende justeres for eventuelle fristforlengelse eller forseringer. Endringer i planen skal være omforent med byggherren.
Planen skal som et minimum vise:
• Milepeler gitt i kontrakt
• Aktivitetskode og -beskrivelse. Aktivitetskoden skal være entydig
• Planlagt start-/sluttdato og varighet
• Avhengigheter mellom hovedaktiviteter
• Planlagte Sikkerjobbanalyser (SJA)
• Kritisk linje
• Innføring av RTB-sonene som milepel (grønn, gul og rød sone)
D.1.8.5. Leveranseplan (nivå 3)
Leveranseplan bygger på fremdriftsplan (nivå 2) og er den detaljerte planen som viser leverandørs leveranser av tegninger, rapporter og annen dokumentasjon. Leverandør skal utarbeide en omforent leveranseplan med milepæler, samt tidsfrister for levering av tegninger, dokumenter og annet som aktørene i prosjektet er avhengige av for å gjennomføre sin del.
Leveranseplanen skal synliggjøre fremdrift i forhold til frister for kontrahering av andre leverandører og bestillinger der dette utløser behov for tegninger eller kontroll/avklaringer fra leverandør.
Leveranseplanen skal ivareta nødvendig tid for leverandørens avklaringer og kontroll. Behov for avklaringer, evt. detaljering, skal meldes slik at det er rimelig tid til å utføre disse.
Leveranseplan utarbeides, justeres og vedlikeholdes av leverandør.
I Leveranseplan skal det etter hver fase i prosjekteringsarbeidet avsettes tid for gjennomgang og kontroll, samt eventuelle godkjenninger internt hos UBF.
D.1.8.6. Bemanningsplan
Leverandøren skal levere en bemanningsplan i forbindelse med månedsrapporteringen. Denne skal i timer angi planlagt bemanning i løpet av perioden, faktisk bemanning i perioden
og planlagt bemanning neste periode. Byggherren skal informeres ved endringer i bemanningsplanen.
D.1.8.7. Beslutningsplan
Leverandøren skal utarbeide en beslutningsplan som synliggjør tidshorisont for alle nødvendige beslutninger fra byggherren.
D.1.8.8. Plan for sluttfasen
Planlagte hovedaktiviteter i sluttfasen er oppført i byggherrens hovedfremdriftsplan. Nødvendige aktiviteter skal fastsettes i egen detaljert fremdriftsplan for sluttfasen, herunder tid til planlegging og gjennomføring av alle nødvendige tester. Utarbeidelse av plan skal skje i nært samarbeid med de prosjekterende og byggherren. Plan for sluttfasen skal godkjennes av byggherren.
Byggrengjøring skal være planlagt og utført før teknisk ferdigstillelse.
D.1.9. Fakturering
Leverandøren skal utarbeide en faktureringsplan. Denne skal være splittet i henhold til byggherrens oppsett. Ved avvik fra fremdriftsplan kan byggherren kreve at faktureringsplanen revideres.
D.1.9.1. Fakturaadresse
Faktura skal sendes til:
Undervisningsbygg Oslo KF
Oslo kommune, Fakturasentralen Xxxxxxxx 0000, Xxxxxxxxx
0606 OSLO
Fakturaen skal merkes med Byggherrens navn og inneholde følgende opplysninger:
• Kontraktens navn og eventuelt kontraktsnummer
• Ordrenummer (9 siffer) eller ressursnummer (8 tegn)
• Prosjektnavn og prosjektnummer
• Fakturatype
• Prosjektleder i Undervisningsbygg
Nødvendig fakturagrunnlag slik som timelister, målinger mv. skal medfølge og være attestert. Ved uenighet om kravets berettigelse og/eller ved helt eller delvis frafall av krav, skal entreprenøren sende kreditnota for hele fakturabeløpet, samtidig som det utstedes 2 nye fakturaer for hhv. omtvistet og uomtvistet krav.
Underlag, for eksempel timelister, sendes i forkant til prosjektleder for kontroll og signering.
Dette underlaget skal vedlegges faktura sammen med evt. annen dokumentasjon som er avtalt. Av timelisten skal det fremgå dato, beskrivelser av utført arbeid og timer pr dag. Fakturaer som ikke oppfyller avtalt krav eller som omhandler ikke utførte arbeider, returneres.
Faktura skal inneholde:
• Tidligere fakturert
• Fakturert denne perioden
• Sum fakturert pr. dato
• Kontrakt inkl. godkjente endringsmeldinger
• Gjenstående iht. ramme
Faktura skal splittes på fag i henhold til byggherrens oppsatte PNS struktur. Byggherrens oppsett på avdragsfaktura skal benyttes.
D.1.9.2. Krav om elektronisk faktura
Totalentreprenøren plikter å tilby elektroniske fakturaer i Elektronisk handelsformat (EHF) fra dato for kontraktsinngåelse. Som Totalentreprenør må det inngås en egen avtale med et aksesspunkt.
D.1.9.3. Prisstigningsfaktura
Prisstigningsfakturaer skal ha vedlagt spesifisert beregning av prisstigningsbeløpet. Viser til kap. Feil! Fant ikke referansekilden..
D.1.9.4. Godkjente tilleggsarbeider
Fakturaer for tilleggsarbeider skal ha vedlagt signert endringsordre fra Undervisningsbygg, samt nødvendig dokumentasjon for eventuelle regulerbare poster eller regningsarbeid (faktura fra UE/timelister/ materiallister). Godkjente endringsordrer samles i samlefaktura som sendes ikke oftere enn 1 gang pr. måned.
Som et minimumskrav skal en endring splittes på flere PNS-koder hvis en PNS i endringen utgjør mer enn kr 300 000,- eks. mva. Beløp under kr 300 000,- eks. mva. kan fordeles på det faget hvor hovedtyngden av endringer er.
Alle underbilag til endringsordre skal være merket med prosjektnummer og godkjent bestiller. Byggherren skal godkjenne de personer som har bestillingsmyndighet.
D.1.10. Endringshåndtering
Byggherrens skjemaer skal benyttes.
Leverandøren kan anmode byggherren om endring. Dette skjer på byggherrens eget skjema merket «Endringsanmodning».
D.1.11. Avvikshåndtering
Når det avdekkes avvik, skal dette registreres, håndteres, følges opp og loggføres fortløpende.
Ved alvorlige avvik skal prosjektleder varsles umiddelbart. Status og logg for avvikshåndtering skal legges ved månedsrapport.
Entreprenør skal registrere avvik i eget avvikssystem i de tilfellene han har utført kontraktsarbeidene i strid med kontrakten eller det oppstår feil eller skader, og årsaken er forhold han selv svarer for.
D.1.12. Rapportering
D.1.12.1. Rapportering fra Entreprenør
Entreprenør rapporterer til prosjektleder via byggeleder. Rapporteringen skal skje innen den
5. i hver måned. Siste dag i måneden, med mindre annet avtales spesielt, skal være statusdato for innsamling av data.
Månedsrapporten skal inneholde følgende:
• Status i prosjektet mht. utførte oppgaver, fremdrift og økonomi (fordelt på PNS).
• Status SHA og ytre miljø – i henhold til prosjektets SHA-mål og mål for ytremiljø.
• Kvalitet - gjennomført og planlagt kvalitetskontroller.
• Status bemanning.
• Avvik - avvik i perioden og status for alle avvik.
• Endringer - endringer i perioden og status for alle endringer.
• Forhold til myndigheter.
• Viktig informasjon vedrørende avholdte møter, nødvendige beslutninger som mangler, samt korrespondanse som krever svar.
Vedlegg til månedsrapporten:
• Fremdriftsplan med aktuell fremdriftsfront angitt
• SHA-rapport
• Statusrapport ytre miljø
• Leveranseplan
• Bemanningsplan
• Endringslogg
• Avvikslogg
• Byggherrens beslutningsplan
D.1.12.2. Rapportering fra KP og KU
KP og KU rapporterer til prosjektleder. Rapporteringen skal skje innen den 5. i hver måned. Siste dag i måneden, med mindre annet avtales spesielt, skal være statusdato for innsamling av dato.
UBFs gjeldende skjema skal benyttes til rapportering.
D.1.12.3. Rapportering fra Byggeleder
Byggeleder rapporterer til prosjektleder innen den 7. i hver måned. Byggeleders månedsrapport skal bl.a. omhandle vurdering og kommentarer av entreprenørs månedsrapport. Siste dag i måneden, med mindre annet avtales spesielt, skal være statusdato for innsamling av data.
Månedsrapporten skal inneholde følgende:
• Status mht. utførte oppgaver, fremdrift og økonomi.
• Status SHA og ytre miljø – i henhold til prosjektets SHA-mål og mål for ytremiljø.
• Kvalitetssikring - planlagt og gjennomført kvalitetssikring og – kontroll.
• Status bemanning – planlagt, faktisk og planlagt kommende periode.
• Avvik – avvik i perioden og status for alle avvik.
• Vurdering av prosjektering og bygging.
• Endringer – status.
• Viktig informasjon vedrørende avholdte møter, nødvendige beslutninger som mangler, samt korrespondanse som krever svar.
Vedlegg til månedsrapporten:
• Fremdriftsplan med aktuell fremdriftsfront angitt
• Dokument- og tegningsleveranseplan
• Endringslogg
• Avvikslogg
• Byggherrens beslutningsplan
D.2. Kvalitetssikring
D.2.1. Kvalitetsplan
Leverandøren skal etablere en prosjektspesifikk kvalitetsplan iht. respektive ansvarsområder i samsvar med ISO 10005:2005 ”Retningslinjer for kvalitetsplaner”. Prosjektspesifikk kvalitetsplan skal godkjennes av UBF før arbeidene påbegynnes.
D.2.2. Entreprenørs kvalitetskontroll
Det utarbeides prosjekttilpassede kontrollplaner og sjekklister. Kontrollplanene skal vise hva som skal kontrolleres av hvem, når, metoden som skal benyttes og hvordan kontrollen skal dokumenteres for å sikre at aktiviteten er gjennomført i overensstemmelse med kontraktsgrunnlaget. Sjekklistene skal bl.a. gi henvisning til tegnings- og revisjonsnummer, samt beskrivelsesposter og gitte toleranser.
Kontrollplanene skal omfatte kontroll av underentreprenørers kvalitetssikring. Kontrollplanen skal beskrive:
• Konstruksjonsgjennomgåelse i prosjektering
• Egenkontroll
• Sidemannskontroll
• Tverrfaglig kontroll
• Grensesnitt kontroll
Kontrollplanene skal synliggjøre hvordan Byggherrens mulighet til kontroll kan gjennomføres, spesielt i de tilfeller der hvor arbeidene ikke lar seg inspisere i ettertid.
Entreprenør skal utarbeide og vedlikeholde kontrollplaner for eget arbeid og sikre at underentreprenørene utarbeider og vedlikeholder kontrollplaner for arbeid de er ansvarlig for.
Før datoen for teknisk ferdigstilles, skal entreprenør ha gjennomført egenkontroll og utbedret feil og mangler, samt ha gjennomført entreprenørenes funksjons- og ytelsestest (innregulering, kontroll av mengde, funksjon osv.).
D.3. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
D.3.1.1. Generelt om SHA
Alle faser av arbeidene skal systematisk planlegges og gjennomføres slik at de samlede krav og mål til SHA blir innfridd. Dette krever at alle i prosjektet, både i prosjekteringen og på byggeplassen, deltar aktivt i SHA- arbeidet og vektlegger SHA i alle arbeidsoperasjoner.
Avvik fra SHA-plan og nestenulykker skal rapporteres spesielt, og korrigerende tiltak skal iverksettes omgående.
D.3.1.2. Xxxxxx, myndighet og organisering av SHA-arbeidet
Organisering av SHA-arbeidet er beskrevet i prosjektets SHA-plan. Ved oppstart av prosjekteringsarbeidet skal det gjennomføre gjennomgang av SHA-plan for prosjektet. Entreprenør skal ha samme målsetting for SHA i prosjektet som byggherren.
D.3.1.3. Hovedbedrift i henhold til Arbeidsmiljøloven
Entreprenøren som er hovedbedrift skal signere på egen avtale kalt «Byggherrens kontrakt for hovedbedrift», og påtar seg derved disse forpliktelsene.
D.3.1.4. Krav til kompetanse og opplæring innen SHA
Alle under- og sideentreprenører skal ha egne verneombud, uavhengig av antall ansatte på plassen. Det skal dokumenteres at verneombudene har opplæring som verneombud,
minimum 40 timers HMS-kurs. Alle verneombud skal delta på samordningsrunder som holdes av hovedbedrift og delta på egne vernerunder.
Det er et krav at alle entreprenørene skal gi nødvendig opplæring til personell som arbeider på byggeplassen. Gjennomført opplæring skal dokumenteres.
D.3.1.5. Oppfølging av SHA arbeidet
Kontroller og befaringer underveis i prosjektet:
• SHA-inspeksjoner og stikkprøvekontroller utføres av byggherren i alle faser av prosjektet.
• Entreprenørens representant for linjeledelsen skal delta ved forespørsel.
D.3.1.6. SHA- og HMS-tavler
Hovedbedrift skal henge opp HMS-informasjonstavler i spisebrakkene og ved hovedinngangene til byggeplassen.
Utvendig SHA-tavle skal inneholde:
• Forhåndsmelding til Arbeidstilsynet
• Riggplan
• Varslingsplan for ulykker og nestenulykker
• Organisasjonskart for byggeplassen – SHA, inkl. verneombud
• Hovedfremdriftsplan
Innvendig HMS-tavle skal i tillegg inneholde minimum:
• Samordningsskjema
• Samordningsprotokoll (vernerundeprotokoll) fra siste runde
• Fremdriftsplan nivå 2
• SHA-plan
• Risikomatrise
• RUH-statistikk
D.3.1.7. SHA-perm på byggeplassen
SHA-perm etableres av byggherren. Entreprenøren skal sørge for at prosjektets SHA-perm ajourføres fortløpende, i henhold til gjeldende arkivnøkkel. Det skal kun foreligge én felles SHA-perm på byggeplassen. Entreprenøren skal sørge for at SHA-permen er lett tilgjengelig. Dersom hovedbedriften har skjemaer, rutiner, ol., som tilfredsstiller kravene kan disse benyttes etter godkjenning fra byggherren. Eventuelle henvisninger fra SHA-permen til entreprenørs HMS-system skal fremkomme.
D.3.1.8. SHA-plan
Byggherrens SHA-plan utarbeides i prosjekteringsfasen i henhold til Undervisningsbyggs mal. SHA-målene beskrevet i planen, skal være kjent og implementert av alle aktørene i prosjektet.
D.3.1.9. Risikoanalyse SHA
Risikoanalyse for SHA skal gjennomføres fortløpende i både prosjekteringsfasen og utførelsesfasen. Før oppstart av byggearbeidene skal risikoanalyse av hele gjennomføringsfasen revideres basert på valgte løsninger. Alle aktører skal identifisere risikofylte arbeidsoperasjoner for egne arbeider, og innarbeide disse i risikomatrisen. Byggherrens skjema skal benyttes. Resultatene fra risikoanalysene meldes KU eller KP og føres inn i felles risikomaterise som igjen inngår i SHA-planen.
D.3.1.10. Sikker Jobb Analyse (SJA)
Alle aktører skal gjennomføre, dokumentere og arkivere Sikkerjobbanalyse (SJA) for egne aktiviteter med utgangspunkt i risikomatrisen. SJA skal omfatte gjennomgang av arbeidsoperasjonen, ivaretagelse av risikoreduserende tiltak, vurdering av risikofaktorer/uønskede hendelser, samt fastsettelse av krav til verneutstyr og sikringstiltak. Leverandør skal sørge for at sine underleverandører gjennomfører SJA for egne arbeider, og deltar i leverandørens SJA der dette er hensiktsmessig. Leverandør skal påse at alt involvert personell deltar i SJA og er tilstrekkelig kjent med resultatet av SJA for hver enkelt aktivitet. Det skal utarbeides skriftlige rapporter fra analysene som oversendes byggherren og loggføres. Alle deltakerne skal signere på SJA-skjemaet som arkiveres i SHA-permen.
D.3.1.11. Personlig verneutstyr
Som et minimumskrav er det påbudt å benytte hjelm, synlighetstøy og vernesko innenfor byggeplassområdet. Entreprenøren skal holde personlig verneutstyr for 10 besøkende, og sørge for at besøkende blir registrert.
D.3.1.12. Vedlikehold og kontroll av anlegg og utstyr
Entreprenøren skal etablere overordnede rutiner for jevnlig kontroll av anlegg og utstyr, som for eksempel stillas, løfteutstyr, løftestropper, brannslukningsapparater, maskiner etc.
Anlegg og utstyr som har krav til årlig kontroll/sertifisering skal dokumenteres spesielt. Tilsvarende kontroll gjelder også for anlegg og utstyr til aktører nedover i kontraktskjeden. Kontrollene skal dokumenteres.
Kopi av dokumentasjon for sertifikatpliktige maskiner og utstyr skal foreligge på byggeplassen. Kjøretøyer og maskiner skal ha lett synlig informasjon om entreprenørens navn og telefonnummer.
D.3.1.13. Skole i drift
Det må spesielt tas hensyn til at det er skole i drift i byggeperioden. Elever og lærere vil bli plassert i avlastningsarealer og innebærer at arbeidene må utføres i etapper. Arealet som berører del E må ferdigstilles og klargjøres for undervisningsbruk, før en kan starte på del F.
Entreprenør vil ha totalansvar for overgangene, herunder ansvar for provisorisk omlegging av tekniske systemer, sikring og isolering etc., samt eventuell ventetid på å starte på neste område. Entreprenør vil overta SØK ansvar ved kontrahering, og videre være ansvarlig for å innhente både igangsettelsestillatelse, eventuelle midlertidige brukstillatelser for hver etappe som ferdigstilles og ferdigattest til slutt.
Gjennomføring med skole i drift skal utføres iht. brann og støykrav og uten risiko for personskade. Det vises til lydteknisk notat, samt til SHA plan.
Ved skole i drift skal aktivitetsplan utarbeides, og løpende dialog med skolen gjennomføres.
D.3.1.14. Kontroll av arbeidstidsbestemmelser, lønns- og arbeidsvilkår
Entreprenør skal sørge for å følge opp at Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett blir fulgt helt ut til kontraktskjedens ytterste ledd. Entreprenøren skal til enhver tid kunne fremvise for byggherren hvordan forskriftskravene ivaretas og hvilke kontroller som er gjennomført.
Entreprenøren skal forsikre seg om at alt arbeid som skal utføres i prosjektet er underlagt en kontrakt og at alle kontrakter som inngås, i alle ledd, inneholder informasjon om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal ha lønns- og arbeidsvilkår etter gjeldende allmenngjøringsforskrifter.
Det skal også kunne fremvises dokumentasjon på at alle ledd har forsvarlige arbeidstidsordninger for sine arbeidere, i henhold til Arbeidsmiljøloven.
Entreprenøren skal ha full kontroll med hvilke arbeidstakere og virksomheter, også enkeltpersonforetak, som utfører arbeid på byggeplassen. Informasjon fra ID-kort skal fylles inn på skjemaet over arbeidstakere.
Byggherrens skjema for å dokumentere oppfyllelse av lønns- og arbeidsvilkår på byggeplassen skal benyttes.
Dersom oppdrag på byggeplassen gis til utenlandske virksomheter skal dette rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Opplysninger om kontrakten, samt de arbeidstakerne som jobber på kontrakten, skal rapporteres inn på skjema RF 1199.
Før oppstart av arbeidet, skal totalentreprenøren oversende byggherren en liste over hvilke personer som vil utføre arbeid på bygge- eller anleggsplassen. Ved endringer i arbeidsstokken, skal totalentreprenøren sende byggherren oppdatert oversiktsliste uten ugrunnet opphold.
Byggherren skal til enhver tid ha rett til innsyn i oversiktsliste over alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen. Oversiktslisten skal føres og kontrolleres daglig i henhold til forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.
D.3.1.15. Stans av arbeid og/eller bortvising av personer ved brudd på krav til SHA Byggherren har myndighet til uten forhåndsvarsel å stoppe ethvert arbeid på byggeplassen dersom arbeider blir utført i strid med de til enhver tid gjeldende krav til SHA.
D.4. Øvrige krav til byggeprosessen
D.4.1. Lærlingordning
Leverandøren skal senest innen 10 dager etter kontraktsignering fremlegge dokumentasjon på at leverandøren er tilknyttet en offentlig godkjent lærlingeordning eller tilsvarende ordning i det land leverandøren kommer fra. Dette krav gjelder kun dersom det finnes en slik ordning for det fag som kontrakten gjelder.
Leverandøren skal sikre at minst 3 lærlinger skal anvendes til å utføre arbeid tilknyttet denne kontrakt. Leverandøren kan ikke oppfylle forpliktelsen ved å overføre lærlinger som ved kontraktens oppstart allerede er ansatt hos leverandøren. Leverandøren skal på oppdragsgivers forespørsel dokumentere at kravet er oppfylt.
Leverandøren skal stille tilsvarende krav som i denne bestemmelse til sine underleverandører. Oppdragsgiver kan kreve at entreprenøren bytter ut de underleverandører som ikke oppfyller sine plikter etter denne bestemmelse.
Dersom leverandøren kan dokumentere at det ikke har vært mulig å inngå lærlingeavtaler til å besette stillingene med, bortfaller vilkåret dersom heller ikke Oppdragsgiver kan bistå med å skaffe lærlinger.
Hvis ovennevnte plikter misligholdes, anses det som et vesentlig mislighold av kontrakten.
E. Frister, dagmulkter og fremdrift
E.1. Frister
Dagmulktsbelagt | |||
1. | Oppstart prosjektering | 23.07.2015 | |
2. | Oversendelse av prosjekttilpasset KS-system | 03.08.2015 | |
3. | Oppstart på byggeplass (rigging) | 03.08.2015 | |
4 | Tilkomst bygg E | 10.08.2015 | |
5. | Plan for sluttfasen skal være ferdig utarbeidet | 01.02.2016 | |
6. | Bygningsmessig overtakelse av bygg E | 23.06.2016 | JA |
7 | Tilkomst bygg F | 27.07.2016 | |
8. | Bygningsmessig overtakelse av bygg F | 15.12.2016 | JA |
9. | Oppstart prøvedrift for bygg E | 01.08.2016 | |
10. | Overtakelse av anlegg med prøvedrift | 01.01.2017 |
E.2. Dagmulkter og sanksjoner
E.2.1. Dagmulkter
E.2.1.1. Dagmulkt ved forsinkelser
Mulkten pr. hverdag skal utgjøre:
a) 2 ‰ av kontraktssummen ved overskridelse av sluttfrist som er avtalt, eller sluttfrist fastlagt etter NS 8407 pkt. 40.3, men ikke mindre enn kr. 16.000,- pr. hverdag.
b) 2 ‰ av kontraktssummen for den del av kontraktsarbeidet som skal være fullført til den avtalte delfristen, men ikke mindre enn kr. 16,000,- pr. hverdag.
E.2.1.2. Andre dagmulkter
E.2.2. Sanksjoner
Det er etablert følgende sanksjoner for blant annet å ivareta byggherrens krav til sikring av miljø og naboer i hele byggeperioden. Sanksjonene som er beskrevet nedenfor fratar ikke byggherren rett til å kreve dekning for faktiske kostnader ved brudd på bestemmelsene.
Følgende sanksjoner vil iverksettes:
• Ved brudd på renhold av veisystem vil det etter ett varsel bli utført nødvendig renhold for entreprenørens regning.
• Ved utslipp eller forurensning i bekk eller offentlig spillvannsnett vil det påløpe mulkt pålydende kr 50 000,- for hver overtredelse.
• Ved unnlatelse av støvdempende tiltak. Etter ett varsel vil nødvendig tiltak bli utført for entreprenørens regning.
• Dersom Samspillsentreprenøren ikke oppfyller kravet til e-faktura påløper et gebyr pålydende kroner 50,- pr. faktura Byggherren mottar på papir. Det skal utstedes månedlig kreditnota pålydende kroner 50,- for hver faktura Byggherren mottar på papir.
E.3. Fremdriftsplanlegging
E.3.1. Overordnet fremdriftsplan (Byggherrens Hovedfremdriftsplan)
Byggherren har utarbeidet en hovedfremdriftsplan, vedlegg 3 ”Byggherrens hovedfremdrifts- plan”.
Entreprenørens fremdrift skal generelt underordnes byggherrens hovedfremdriftsplan. Den foreløpige tidsplanen fremgår nedenfor. Dette er kun et estimat og det må påregnes endringer. Endelig fremdrift avtales når entreprenør er kontrahert. Det legges opp til flere kontraktsmilepæler jf. prosjektets inndeling i byggefaser. Arealene skal tas i bruk fortløpende, etter hvert som hvert enkelt bygg og hver enkelt fase i hovedbygget ferdigstilles.
Detaljert fremdrift for hver enkelt fase avtales og fastlegges i samspillsperioden sammen med skolen. Gjennomføring med skole i drift og utfordringene rundt SHA, rokering og midlertidighet blir noen av hovedutfordringene i fremdriftsplanleggingen.
Planlagt uke | Aktivitet |
15-2015 | Kunngjøring av konkurranse |
17-2015 | Befaring/informasjonsmøte |
23-2015 | Tilbudsfrist |
23-2015 | Tilbudsåpning |
26-2015 | Tildeling |
28-2015 | Kontraktsinngåelse |
31-2015 | Oppstart av kontraktsarbeidet |
29-2016 | Ferdigstillelse del E |
30-2016 | Oppstart del F |
52-2016 | Ferdigstillelse del F |
52-2016 | Ferdigstillelse av kontraktsarbeidet |
52-2017 | Xxxxxx prøvedriftsperiode (12 måneder) om arbeidene blir godkjent |
E.3.2. Leverandørens fremdriftsplan
Utarbeides av Totalentreprenøren før inngåelse av kontrakt.
F. Vederlag
F.1. Prissammenstilling
Det vises til skjema for prissammendrag, påslag og timepriser i vedlegg 1. Formatet på prissammenstillingen utformes slik at den gjenspeiler inndelingen av beskrivelsen.
F.2. Regningsarbeider
Her skal grunnlaget for påslag og timepriser for regningsarbeider angis. Det skal tilrettelegges for oppstilling av dette.
(Tilpasses prosjektet.) Dette kan omfatte
• timepriser for mannskap og maskiner
• påslag for eksterne innkjøp (materialer og underentreprenører)
F.3. Påslag for side- og underentrepriser
F.3.1. Tiltransport av sideentrepriser
For entrepriser som tiltransporteres til totalentreprenørens underentrepriser tilsvarer vederlaget 7 % av det totale vederlag eks. mva. i den tiltransporterte kontrakten.
F.4. Opsjoner
Opsjoner er beskrevet i funksjonsbeskrivelsen og opplistet i prisskjema, vedlegg 1.
F.5. Regulering
Kontraktssummen er ikke gjenstand for indeksregulering.
G. Oppdragsgivers ytelser
G.1. Oppdragsgivers medvirkning
G.1.1. Byggherrens kontroller
Byggeledelsen skal på vegne av byggherren etablere byggherrens kontrollplan og gjennomføre kontroller av leverandørene.
G.1.2. Uavhengig kontroll
Det vil bli gjennomført uavhengig kontroll i prosjektene i henhold til Plan- og bygningslovens kapittel 24 og Byggesaksforskriftens (SAK 10) kapittel 14. Uavhengig kontroll blir gjennomført i henhold til Direktoratet for byggkvalitets veileder ”Uavhengig kontroll”.
G.1.3. SHA
Byggherren skal påse at SHA-perm etableres, ajourføres og fungerer etter forutsetningene.
G.1.4. Miljørevisjon
H. Vedlegg
# | Navn på vedlegg | Plassering |
1 | Prisskjema 1 | 6 |
2 | Prisskjema 2 | 7 |
3 | Hovedfremdriftsplan | 8 |
4 | Beskrivelser | 9 |
5 | Byggherrens forslag til riggplan (fase 1 og 2) | 10 |
6 | Arkitekttegninger og skjemaer med vedleggsliste | |
11 | ||
7 | Byggetekniske tegninger med tegningsliste | 12 |
8 | VVS-tegninger og skjemaer med vedleggsliste | |
13 | ||
9 | Elektrotegninger med skjemaer og vedleggsliste | 14 |
10 | SHA-plan med vedlegg | 15 |
11 | Brannkonsept med branntegninger | 16 |
12 | Geotekniske forutsetninger | 17 |
13 | Bygningsfysiske forutsetninger | 18 |
14 | Miljøprogram og MOP og Miljøsaneringsrapport | 19 |
15 | Premissdokument akustikk | 20 |
16 | Adresseliste under forprosjekt og anbudsfasen | 21 |
17 | DAK-Manual – FKOK 2012 | 22 |
18 | FDV Leveransekrav – FKOK 2012 | 23 |
19 | Merkesystem – FKOK 2012 | 24 |