Håndbok for nordisk modell for
Håndbok for nordisk modell for
balanseavregning
Instruksjoner og regler for markedsaktører
2. mai 2022
Forretningsprosess: Nordisk balanseavregning Versjon: 3.4
Status: For kontraktsskrivning
Dato: 2.5.2022
Terminologi | ||
Begrep | Forkortelse | Forklaring |
Balanseansvarlig | BRP | Et selskap som har en gyldig avregningsavtale med eSett og en gyldig balanseavtale med en TSO og som forvalter et balanseansvar på egne vegne som produsent, sluttbruker eller forhandler av kraft eller på vegne av andre produsenter, sluttbrukere eller leverandører av kraft. |
Balanseansvar | Det ansvaret den balanseansvarlige har for til enhver tid å planlegge og oppnå balanse mellom tilførsel og uttak av kraft på vegne av en eller flere produsenter, sluttbrukere eller kraftforhandlere, og å utføre finansiell avregning av eventuelle ubalanser som følge av disse partenes tilførsel og uttak av kraft. Kravene om balanseansvar defineres og styres av TSO-en som har ansvar for budområdet den balanseansvarlige opererer i. | |
Balanseenergi | Energi som TSO-ene bruker til å foreta balansering, og som leveres av en leverandør av balansetjenester. | |
Regulerkraftmarked | Alle de institusjonelle, kommersielle og operasjonelle ordningene som fastsetter en markedsbasert styring av balansefunksjonen innenfor rammen av europeiske nettkoder (European Network Codes). | |
Balansetjenester | Balanseenergi eller balansekapasitet, eller begge deler. | |
Ikke-konsesjonspliktig nett | En markedsaktør uten nettkonsesjon kan opprette et nettavregningsområde (f.eks. et industri- eller kraftproduksjonsanlegg) ved å søke tilsynsmyndigheten om å få opprette et nett som er unntatt konsesjonsplikt. Se også DSO. | |
Leveringsdag | Den perioden aktøren kjøper/selger kraft og som måleverdier rapporteres for. | |
Nettselskap | DSO | En eier av et overføringsnett som har ansvar for å overføre kraft fra produsenter til kunder. DSOene har ansvar for å måle produksjon, forbruk, utveksling og rapportere måledataene til de berørte partene. Denne termen viser også til operatører av ikke-konsesjonspliktige nett. |
Frequency Containment Reserves | FCR | Med Frequency Containment Reserves menes driftsreserver som er aktivert for å begrense systemfrekvens etter at det har oppstått ubalanse. |
Frequency Restoration Reserves | FRR | Med Frequency Restoration Reserves menes aktive kraftreserver som aktiveres for å gjenopprette systemfrekvens til nominell frekvens, og for at synkronområdet skal bestå av mer enn ett balanseområde med frekvens lastkontroll for den planlagte verdien. |
Ubalanse | Et energivolum som er beregnet for en balanseansvarlig, som utgjør forskjellen mellom det tildelte volumet som denne balanseansvarlige er tilskrevet, og den endelige posisjonen for denne balanseansvarlige, herunder en eventuell ubalansejustering som denne balanseansvarlige har vært gjenstand for, innenfor en gitt balanseavregningsperiode | |
Terminologi | ||
Begrep | Forkortelse | Forklaring |
Ubalansejustering | Et energivolum som representerer balanseenergien fra en leverandør av balansetjenester og anvendes av den tilknyttende TSO-en i en balanseavregningsperiode på de aktuelle balanseansvarlige, og som brukes til å beregne ubalansen til disse balanseansvarlige. | |
Balanseavregningsperiode | ISP | Den tidsenheten som de balanseansvarliges ubalanse beregnes for. En balanseavregningsperiode på en time brukes til slutten av 21.05.2023. Fra 22.05.2023 00:00 CET brukes en balanseavregningsperiode på 15 minutter. |
Avregningsansvarlig | ISR | En part som er ansvarlig for avregning av differansen mellom avtalte og realiserte volumer energiprodukter for de balanseansvarlige i et budområde (eSett). |
Insentivkomponent IC | IC | Insentivkomponenten er en tilleggskomponent som kan inngå i balanseavregningen for å oppfylle nasjonalt definerte grensebetingelser. I de nordiske landene innebærer grensevilkårene at ubalanseprisen skal være lik day-ahead- prisen i ISPer uten dominerende retning. For å sikre dette brukes IC sammen med VoAA i ISPer uten dominerende retning. |
Nøkkeltall (KPI) | KPI | KPIer brukes for å måle ulike markedsaktørers resultater. KPIer er en åpen og gjennomsiktig måte å vise hvordan TSOer, DSOer, BRPer og REer ivaretar ansvaret sitt. |
Budområde | MBA | Et område i kraftsystemet som gir (utvekslings)planer som danner grunnlaget for overvåkning av ubalanse. I NBS-modellen er en MBA lik en budsone og et planleggingsområde, og ubalanseprisområdet er lik en eller flere MBAer. Ubalanseprisen er alltid den samme innen en MBA. |
Markedsobjekt | ME | Felles betegnelse for MBA, MGA, PU og RO. |
Markedsobjektsrelasjon | MEC | Dette er en felles betegnelse for ulike relasjoner, enten mellom ulike MPer (f.eks. bilaterale handler mellom aktører) eller MPer og MEer (f.eks. MPs målte forbruk i MGA eller MPs produksjonsplan per RO). Tidsseriene for MECene utgjør grunnlaget for balanseavregningen. |
Nominert markedsoperatør | NEMO | Den nominerede markedsoperatøren (kraftbørsen) mottar bud fra markedsaktørene og bruker disse sammen med tilgjengelig overføringskapasitet i kalkuleringen av budområdenes priser og flyt mellom disse. MO angir også pris som skal brukes i saldooppgjørene nettavregningsområdene. |
Markedsaktører | MP | Markedsaktørene er hovedinteressentene i avregningen: TSOene, DSOene, BRPene og REene. Disse deltar i transaksjoner i ett eller flere engrosmarkeder for kraft. |
Måledata | - | I denne håndboken brukes måledata som et generelt begrep for alle data som markedsaktørene måler, samler inn og rapporterer til eSett for bruk i balanseavregningen. |
Måleverdiaggregator | En part som er ansvarlig for etablering og kvalifisering av måledata fra nettverksselskapene. Disse dataene aggregeres i henhold til et definert sett av markedsregler. Denne rollen eller funksjonen kan representeres lokalt av et nasjonalt elektrisitetsmarkedsdatabase (datahub) eller nettselskap. | |
Nettavregningsområde | MGA | Et nettavregningsområde (MGA) er et fysisk område der forbruk og/eller produksjon og utveksling kan måles. Et MGA kan omfatte både produksjon og forbruk, men også bare ett av disse. Det avgrenses av plasseringen av målere for periodisk avlesning av inn- og utmating fra området. Det kan benyttes for å fastslå summen av forbruk og produksjon uten periodisk avlesning og nettap. MGAer besluttes på nasjonalt nivå. Et selskap kan være ansvarlig for flere MGAer, og ett selskap er ansvarlig for alle målepunkter innen et MGA. |
Terminologi | ||
Begrep | Forkortelse | Forklaring |
Kraftbørs | PX | En kraftbørs er et salgsarena eller en markedsplass som brukes av kraftprodusenter. |
Produksjonsanlegg | PU | En PU er et aggregat eller flere aggregater i samme kraftverk i et MGA. En produksjonsenhet er lik et kraftproduksjonsanlegg. |
Kraftselskap | RE | Et kraftselskap selger kraft til en sluttbruker. Det kjøper kraft direkte fra en produsent, en annen kraftleverandør eller via en kraftbørs. En RE har en avtale med en BRP. I Finland kan en RE ha en avtale med en BRP, eller med en annen RE som deretter har en avtale med en BRP (åpen leverandørkjede). |
Stasjonsgruppe | RO | En Stasjonsgruppe (RO) er en gruppe av et eller flere aggregater og stasjoner innen et MBA, bortsett fra i Norge og Danmark der en RO kan dekke flere enn ett MBA. En RO kan kun innholde produksjon fra én spesifikk teknologi (vind, vannkraft, kjernekraft, osv.). Det kan kun være en BRP per RO. |
Erstatningsreserver | RR | Erstatningsreserver er de reservene som brukes for å gjenopprette/støtte det nødvendige nivået på FRR som forberedelse på ytterligere ubalanser i systemet. Denne kategorien inkluderer driftsreserver med aktiveringstid fra mellomtid til gjennoprettelsesfrekvens opptil timer. |
Tjenesteleverandør | SP | En tjenesteleverandør er en aktør som yter driftbalansehåndterings- og avregningstjenester for markedsaktørene, f. eks. XXXxx, REer og DSOer. Avhengig av hvilke tjenester tjenesteleverandører gir markedsaktøren, skal tjenesteleverandøren utføre korresponderende oppgaver overfor eSett og balanseavregningssystemet. |
Systemansvarlig | TSO | En TSO er ansvarlig for forsyningssikkerheten, for koordinering av forbruk og etterspørsel i kraftsystemet i sanntid, og for driften av høyspentnettet. TSOen har også det overordnede ansvaret for balanseavregningen i henhold til nasjonal lovgivning. I dette dokumentet viser "TSO" hovedsakelig til, og "nordisk TSO" kun til, systemansvarlige i Danmark (Enerinet), Finland (Fingrid Oyj), Norge (Statnett) og Sverige (Svenska kraftnät). |
Verdien av unngått aktivering | VoAA | Verdien av unngått aktivering er en referansepris som kan beregnes av en eller flere systemansvarlige for et gitt budområde etter at rapporteringsfristen for balansemarkedene har utløpt for en gitt ISP, i det minste når det ikke er etterspørsel etter balanseenergi for dette budområ de i den aktuelle ISP eller ingen aktivering av balanseenergi for dette budområde i den aktuelle ISP. |
Detaljert innholdsfortegnelse | |
Kapittel | Innhold |
1. Innledning | • Grunnleggende informasjon om det nordiske balanseavregningsprosjektet • Håndbokens hensikt • Informasjonskilder for nasjonale forskrifter • Kort om eSett |
2. Nordisk modell for balanseavregning | • Detaljert beskrivelse av modellen og funksjoner • Roller og ansvar for hver markedsaktør • Innholdet i avtaler mellom eSett og markedsaktørene |
3. Håndtering av avregnings- struktur | • Beskrivelse av avregningsstrukturen • Xxxxxx og frister for rapportering av avregningsstrukturinformasjon • Eksempler på endringer i avregningsstrukturen |
4. Måling | • Måling av avregningsdata |
5. Rapportering av avregningsdata | • Rapporteringskrav • Xxxxxx og frister for rapportering av avregningsdata • Retningslinjer for hvordan rapportere produksjon og forbruk |
6. Balanseavregning | • Prinsipper for balanseavregningen • Beregning av ubalansevolum • Eksempel på balanseberegning • Nasjonale avstemmingsprosedyrer |
7. Prising og gebyrer | • Prising av ubalanser • Gebyrer som belastes BRPene i balanseavregningen • Eksempel: Beregning av balanseverdier |
• Fakturainnhold for BRPer for ubalanse, reserver og gebyrer • Fakturerings- og betalingsprosedyrer og -frister • Påkrevde bankkonti • Vurdering av merverdiavgift • Valutahåndtering | |
• Styringsmodell for motpartsrisiko • Beregning av sikkerhetskrav • Prosedyrer for sikkerhetstillelse • Krav til oppgjørsbanker | |
10. Kommunikasjon | • Brukt datakommunikasjonsstandard • Tjenester eSett utfører; meldingsutveksling, Information Service og Online Service • Rapporter levert av eSett |
11.Rapportering av markedsadferd | • Overvåking av markedsadferd, inkludert publiserte rapporter • Nøkkeltall (KPI) • Sanksjoner og kontroll over uønsket adferd |
12.Endringslogg | • Endringslogg |
13. Vedlegg | • Krav til balanseansvarlig |
• Nasjonale endringer i forhold til balanseavregningsmodellen
• Nordisk kalender
1.5 Balanseavregningsansvarlig for Norden eSett 15
2 NORDISK MODELL FOR BALANSEAVREGNING 17
2.1 Balanseavregningsmodell 17
2.2 Roller, ansvarsområder og krav 19
2.4 Balanseansvar og -avtaler 25
3 ADMINISTRASJON AV AVREGNINGSSTRUKTUR 28
3.4 Markedsobjektrelasjoner 32
3.5 Rapporteringsansvar og tidsfrister 33
4.2 Erstatte eller beregne manglende verdier 45
4.3 MGA-utvekslingsmålere og utveksling mellom MGAer 45
5 RAPPORTERING AV AVREGNINGSDATA 50
5.2 Rapporteringsflyt for data 52
5.5 Validering av rapporterte data 68
5.6 Rapportering i avbruddsituasjoner 68
6.2 Eksempel: Beregning av ubalansevolumer 71
6.3 Balanseavregning med manglende data 72
6.4 Håndtering av rapporteringsfeil etter tidsfristen 72
6.5 Balanseavregning i unntakssituasjoner 72
7.2 Gebyrer i balanseavregningen 76
7.3 Eksempel: Beregning av balansebeløp 78
8.3 Debitering og kreditering av faktura 83
8.5 Tidsplan for fakturering 86
9 SIKKERHETSSTILLELSE OG RISIKOHÅNDTERING 91
9.3 Beregning av krav til sikkerhet 92
9.4 Sikkerhet for BRPer som er aktive i flere land 95
9.6 Håndteringsprosedyrer for sikkerhet 96
9.7 BRPer uten nok sikkerhet 96
9.8 Fristillelse av sikkerhet 96
9.9 Overvåkning av oppgjørsbanker 97
9.10 Sikkerhetskrav relatert til rekonsolidering 98
10.1 Meldingsutveksling 100
10.2 Datapakker 100
10.3 Information Service 102
10.4 Datakommunikasjonsstandarder 103
10.5 Online Service 105
10.6 Eksempel på tilgangsrettigheter til informasjon i NBS-modellen 109
10.7 eSetts rapportering 112
11 MARKEDSOVERVÅKING 113
11.1 Overvåkning 113
11.2 NØKKELTALL (KEY PERFORMANCE INDICATORS, KPI) 114
11.3 Sanksjoner og kontroll 118
12 ENDRINGSLOGG 120
13 VEDLEGG 130
Dette kapittelet gir grunnleggende informasjon om den nordiske modellen for balanseavregning.I tillegg presenteres formålet med og innholdet i håndboken for nordisk balanseavregning (NBS), sammen med informasjonskildene for de ulike nasjonale regelverkene.
Det må alltid være balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisitet. For å oppnå dette bruker TSOene regulerkraft som er innkjøpt på regulerkraftmarkedet. Ubalanse oppstår som følge av usikkerhet i planer eller avbrudd i produksjon, forbruk og nett. Balanseavregningen er derfor en nødvendig funksjon i et kommersialisert kraftmarked. Fingrid, Svenska kraftnät, Statnett og Energinet har historisk sett hatt egne balanseavregningssystemer, og har vært ansvarlig for å overvåke balansen i kraftsystemene i henholdsvis Finland, Sverige, Norge og Danmark.
I dag er eSett ( avregningsansvarlig) ansvarlig for å utføre balanseavregningen og fakturere BRPene for ubalanser og balansetjenester siden begynnelsen av mai 2017. eSett Oy (eSett) eies av de fire systemoperatørene; Energinet, Fingrid, Statnett og Svenska kraftnät, med like stor eierandel hver.
Hver TSO har fortsatt ansvar for nasjonal avregning i samsvar med nasjonale regler, og for å bekrefte at modellen for balanseavregning og eSett oppfyller disse reglene.
Danmark ble inkludert i NBS-modellen i to faser i løpet av 2020 og 2021. I den første fasen vil eSett ta ansvar for å fakturere BRP-er for kapasitetsreserver på vegne av Energinet fra begynnelsen av oktober 2020. I den andre fasen tok eSett ansvar for utføre balanseoppgjør og fakturere BRP for ubalanser og aktiverte balansetjenester fra begynnelsen av februar 2021.
Modellen gir et harmonisert driftsforhold for alle nordiske balanseansvarlige, uavhengig av land eller markedsbalanse område. Forretningsprosesser på nordisk nivå for rapportering, gjennomføring av avregning, fakturering og sikkerhetsstillelse er etablert. Følgelig opprettes tilsvarende regler og standarder for informasjonsutveksling.
Håndboken for nordisk balanseavregning er utarbeidet for å kunne samle alle instrukser og regler i én lett tilgjengelig kilde. Dette er hovedkilden for den informasjonen hver markedsaktør trenger for å forstå sin rolle og ansvar i avregningsprosessen. En markedsaktør kan ha flere roller i modellen for balanseavregning (en TSO kan f.eks. ha rolle som BRP, RE og DSO).
Ett av de viktigste målene for håndboken er å formidle informasjon på en strukturert og forståelig måte, slik at alle markedsaktører kan tilpasse seg og forberede seg på den nye modellen for balanseavregning, og etter hvert ha samme utgangspunkt i det nordiske kraftmarkedet. Det vil naturligvis være enkelte nasjonale forskjeller som er umulige å harmonisere på kort sikt. Derfor er de nasjonale reglene en viktig informasjonskilde i tillegg til denne håndboken. Denne håndboken inneholder også henvisninger til informasjonskilder for nasjonale regler.
1.1 Bakgrunn
Det vil bli opprettet et brukerråd for å fremme dialog mellom eSett og interessenter. Brukerrådet vil bestå av markedsrepresentanter fra hvert NBS-land og de respektive TSOene.
Myndighetsrepresentanter kan også delta i dialogen, med en observatørrolle i brukerrådet. Alle større endringer i NBS-modellen vil bli diskutert i brukerrådet før de iverksettes. Brukerrådet vil derfor ha en viktig rolle i utviklingen av NBS-modellen. Endringene og oppdateringene av NBS-modellen vil bli inkludert i NBS-håndboken.
Den normale oppdateringssyklusen vil være to ganger i året, på våren og på høsten, etter at eSett er kommet i drift. eSett forbeholder seg imidlertid retten til å foreta mindre endringer og presiseringer i NBS-håndboken når det haster å få disse endringene på plass og når de anses som å være til fordel for markedet, og/eller når oppdateringene gjør prosessene beskrevet i håndboken klarere.
I tillegg til håndboken inneholder følgende kilder informasjon som skal vurderes av markedsdeltakere:
• Felles regler i ellags- og sekundærlovgivning i Danmark, Finland, Norge og Sverige som nevnt i kapittel 1.4 Forordning.
• NBS XML Document Brukerhåndbok; En detaljert brukerhåndbok for ENTSO-E og ebIX® XML-dokumenter som brukes i det nordiske balansesystemet, tilgjengelig på xxxxx://xxx.xxxxx.xxx/
• BRS (Business Requirements Specification for Data Exchange in Nordic Balance Settlement); en teknisk spesifikasjon for ENTSO-E og ebIX® XML-dokumenter som brukes i Nordic Balance Systemet er tilgjengelig på xxxxx://xxx.xxxxx.xxx/
• NBS XLM skjemaer og eksempler på xxxxx://xxx.xxxxx.xxx
• NBS-relaterte bekreftelser er i henhold til NEG UserGuide-godkjennelser på xxxxx://xxxxx.xxx
• Kommunikasjonsretningslinjer for balanseavregningssystemet på xxxxx://xxx.xxxxx.xxx/xxxxxxxxx/xxxx-xxxxxxxxxxxxxx/
• BRP-avtalen på xxxxx://xxx.xxxxx.xxx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxxx/
1.2 Omfang
Den viktigste funksjonen i den nordiske modellen for balanseavregning er den felles balanseavregningen. eSett foretar balanseavregningen og håndterer fakturering samt sikkerhetsstillelser overfor balanseansvarlige (BRP) på vegne av systemansvarlig (TSO) i hvert land. Alt som er direkte relatert til systemdrift, for eksempel innkjøp av balansetjenester, ligger utenfor balanseavregningsmodellens omfang. Balanseavregningsmodellen vil ta hensyn til alle nødvendige volumer ved beregning av ubalansen. Videre er eSett ansvarlig for å fakturere balansetjenestene som en del av balanseavregningen.
1.3 Fordeler
Modellen omfatter flere fordeler for kraftmarkedet. Nordisk balanseavregning er en plattform for felles balanseavregning i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Det betyr at en BRP alltid har ett grensesnitt (eSett) og ett sett av regler å forholde seg til når ubalansene skal gjøres opp i det nordiske kraftmarkedet. Den viktigste grunnen til å etablere en felles balanseavregningsløsning er for å skape et konkurransedyktig sluttbrukermarked. Økt konkurranse og reduserte marginer for kraftleverandørene vil gi en samfunnsøkonomisk effektivitetsgevinst.
Konkurranse gjennom et felles nordisk kraftleverandørmarked anses å være svært viktig for å sikre kvalitetstjenester til lavest mulig pris, for å stimulere til nyskaping og optimalisere den sosiale velferden i Norden.
Den nordiske modellen for balanseavregning vil generelt sett senke terskelen for å operere som BRP, ettersom modellen gir felles tilgang for alle land. I tillegg skal BRPenes driftsprosedyrer forenkles.
Dette gjør det lettere for en kraftleverandør å komme inn på markedet, samtidig som det reduserer kostnader ettersom flere BRPer konkurrerer og prisen for å håndtere en REs balanse kan dermed bli lavere. I tillegg er det lettere for en RE å velge å opptre som BRP, i tillegg til RE.
Den nordiske modellen for balanseavregning inneholder insentiver for å bedre kvaliteten på måledata ettersom DSO må varsle om og korrigere feil i måledata etter at balanseavregningsperioden er avsluttet. Forbedret datakvalitet vil ikke bare bedre kvaliteten på balanseavregningen, men også oppgjøret og faktureringen av sluttbrukere ettersom både BRPer og REer har tilgang til de samme måledataene.
Et større marked med et felles regelverk gjør det mer attraktivt å investere i innovasjoner. BRPer og REer har da et større potensial for innovative løsninger. Dette gjelder særlig IT-systemer og nye løsninger for å håndtere fakturering. Dette bidrar også til å gjøre leverandørmarkedet mer attraktivt ettersom de ulike tjenesteleverandørene kan dekke et større marked.
En fellesnordisk tilnærming til balanseavregningsprosedyren vil ha større innflytelse på utviklingen i EU, enn om det var flere ulike nordiske løsninger. NBS vil, på lang sikt, senke driftskostnadene i forbindelse med balanseavregningen ettersom en organisasjon med ett IT-system vil være mer effektiv enn flere ulike organisasjoner. NBS vil også bidra til at assosierte kostnader kommer klarere frem, ettersom de skilles ut fra kostnadselementene for hver TSO. Denne tydeligheten er en forutsetning for driftskostnadseffektivitet.
1.4 Regulering
Dette kapittelet inneholder informasjonskilder for nasjonal lovgivning og forskrifter for hvert land.
Den nordiske balanseavregningsmodellen følger oppgjørsprinsippene i henhold til tittel V i kommisjonsforordning (EU) 2017/2195 av 23. november 2017 om en retningslinje for elektrisitetsbalansering. xxxxx://xxx-xxx.xxxxxx.xx/xxxxx-xxxxxxx/XX/XXX/?xxxxXXXXX%0X00000X0000
1.4.1 Finland
I Finland gjelder følgende lover og forskrifter for kraftmarkedet:
• Kraftmarkedsloven (EMA) (588/2013) (finsk versjon) Felles regler i kraftloven og øvrig nordisk lovgivning gir ytterligere informasjon xxxx://xxx.xxxxxx.xx/xx/xxxx/xxxxx/0000/00000000
• Forskrifter fra den finske regjeringen og Arbeids- og finansdepartementet:
o Finsk forskrift om avregning og måling av kraftleveranser (66/2009) (datert 2009-02- 05) http://xxx.xxxxxx.xx/fi/laki/alkup/2009/20090066?search%5Btype%5D=pika&search%5 Bpika%5D=66%2F2009
o Arbeids- og finansdepartementet, forskrift om informasjonsutveksling vedrørende avregning av kraftleveranser(809/2008) (datert 2008-12-09) http://xxx.xxxxxx.xx/fi/laki/alkup/2016/20160273?search%5Btype%5D=pika&search%5 Bpika%5D=sähköntoimitusten%20selvitykseen
• Nasjonale vilkår og betingelser for BRP om balansehåndtering og ubalanseoppgjør: xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxxx-xxxxxx/xxxxxxx-xxxxxxx/
1.4.2 Norge
I Norge gjelder følgende lover og forskrifter for kraftmarkedet:
• Lov: LOV 1990-06-29 nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven) xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxx/0000-00-00-00
• Forskrifter: FOR 1999-03-11/301: Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester - ”MAF” xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxx/xxxxx?xxxx/xx/xx/xx-00000000-0000.xxxx
1.4.3 Sverige
I Sverige gjelder følgende lover og forskrifter for kraftmarkedet:
• Energimarkedsloven SFS 1997:857 ”Ellag” xxxx://xxx.xxxxxxxxx.xx/xx/xxxxxxxx- lagar/dokument/svenskforfattningssamling/ellag-1997857_sfs-1997-857
• Kraftforskrift: ”Förordning om mätning, beräkning och rapportering av överförd el” xxx.xxxxxxxxxx.xx
• Sekundær lovgivning: ”Energimarknadsinspektionens föreskrifter och allmänna råd om mätning, beräkning och rapportering av överförd el” xxxx://xx.xx/xx/Xxxxxxxxxxxxx/Xxxxxxxxxxxx/
• Nasjonal balanseansvarsavtale for BRP: xxxxx://xxx.xxx.xx/xx/xxxxxxxxxxx-xxxxxx/Xxxxxxxxxxx- market/Balance-responsibility/balance-responsibility-agensus/
1.4.4 Danmark
I Danmark veileder følgende lover og sekundære forskrifter elektrisitetsmarkedet:
• Lov om elforsyning (Lov om elforsyning, LBK nr 119 af 06/02/2020): xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxx/X0000.xxxx?xxx000000
• Forordning på systemoperatøren og bruk av kraftoverføringsnettet (Systemansvarsbekendtgørelsen, BEK nr 1402 af 13/12/2019) xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxx/X0000.xxxx?xxx000000
• Sekundær lovgivning i det danske regelverket for elektrisitetsmarked (godkjent av den danske reguleringsmyndigheten):
xxxxx://xxxxxxxxx.xx/Xx/Xxxxxxxxxx/Xxxxxx-xxx-xxxxxxxxxx/Xxxxxxxxxxxxxxxxxx
1.5 Balanseavregningsansvarlig for Norden eSett
eSett eies av Energinet, Fingrid, Svenska kraftnät og Statnett. Selskapet vil inneha rollen som balanseavregningsansvarlig. Det må merkes at de nasjonale lovgivningene slår fast at de nasjonale TSOene fortsatt har det endelige ansvaret for reguleringsdrift og balanseavregning. Selskapsspråket vil være engelsk, men eSetts kundeservice leveres også på svensk, norsk og finsk. eSetts forhold til markedsaktørene vises i Figur 1.
Figur 1 Forholdet mellom eSett og markedsaktørene
1.5.1 eSetts virksomhet
eSett har en rekke driftsoppgaver. Daglige oppgaver inkluderer innhenting, validering og håndtering av data for balanseavregningen, tilgjengeliggjøre innsamlet data for markedsaktørene, gjennomføre midlertidig balanseavregning, oppfølging av rapporterte data, samt gjennomføre endelig balanseavregning. eSetts ukentlige arbeidsoppgaver inkluderer å gjennomføre fakturering av balanseavregningen, fakturering av andre gebyrer på vegne av TSOene, kontrollere sikkerheten til BRPene og oppfølging av BRPer med tanke på risiko og sikkerhetsstillelse, samt kontanthåndtering. eSett vil jevnlig overvåke, publisere og følge opp KPIer for balanseavregningsprosessen. eSett driver kontinuerlig markedsovervåking, kundestøtte, rapportering og publisering av avregningsresultater (inkludert innmatingsdata).
Kontaktinformasjon for eSett Oy xxx.xxxxx.xxx
x000 00 0000000
Åpningstid på virkedager: 9.00-15.00 (CET)
2 Nordisk modell for balanseavregning
Dette kapittelet redegjør utførlig for den nordiske modellen for balanseavregning og dens funksjoner. Rollene og ansvaret til de forskjellige markedsaktørene beskrives, samt begrepet balanseansvar og relaterte juridiske avtaler.
Formålet med balanseavregningen er å oppnå økonomisk balanse i kraftmarkedet etter driftstimen. Balansen beregnes for hver BRP basert på børshandler, bilaterale handler og faktisk forbruk og produksjon. Hver BRP er økonomisk ansvarlig for eventuell ubalanse som ligger innenfor dennes ansvarsområde.
Den nordiske modellen for balanseavregning er basert på den harmoniserte modellen med en posisjon som beregnes og avregnes. Sentralt i den nordiske modellen for balanseavregning er den felles
driftsenheten (eSett), som er operativt ansvarlig for balanseavregningen, og utfører tjenester på vegne av de fire TSOene.
Balanseavregningsavtalen er en juridisk avtale som definerer forpliktelsene til eSett og BRP, BRPs krav til sikkerhetsstillelse, prosedyrer for utestenging og juridiske vilkår og bestemmelser. Partene i balanseavregningsmodellen er i hovedsak kraftleverandørene (RE), de balanseansvarlige (BRP), nettselskapene (DSO), de systemansvarlige (TSO), nominerte markedsoperatørene (NEMOs) og eSett. Definisjonene av disse partene finnes i Terminologi-delen i begynnelsen av håndboken.
De ulike prosedyrene og operasjonene i den nordiske modellen for balanseavregning er inndelt i fem kjernefunksjoner: håndtering av avregningsstruktur, måle- og avregningsdata, avregning, fakturering og rapportering.
I tillegg omfatter den nordiske modellen for balanseavregning håndtering av sikkerhetsstillelse og overvåking av markedsatferd
2.1 Balanseavregningsmodell
Den nordiske modellen for balanseavregning sikrer felles balanseavregning og likebehandling av markedsaktørene. Hovedmålet med den nordiske modellen for balanseavregning er at balanseavregningen i de berørte landene skal utføres i henhold til de samme prinsippene, basert på en posisjon. Modellen harmoniseres de rutinene som kreves for balanseavregning:
• Avregningsstruktur definerer hvordan opplysningene om avregningsstrukturen og -hierarkiet (relasjoner) samles inn og håndteres, f.eks. opplysninger om et nytt nettavregningsområde (MGA) eller kontaktinformasjon for en markedsaktør. Se kapittel 3 Administrasjon av avregningsstruktur.
• Måling definerer de forskjellige datatyper og grunnlaget for oppgjørsdata-måling. Se kapittel 4, Måling
• Rapporteringsdata håndterer mottak av avregningsdata, validering, lagring og rapportering utført av eSett. Se kapittel 5, Avregningsdatarapportering
• Avregning omhandler beregningen av forbruk- og produksjonsubalanse, kvalitetssikring og kunngjøring av resultater. Se kapittel 6 Balanseavregning.
• Fakturering behandler eSetts fakturering av BRPer, basert på realiserte ubalanser. Se kapittel 8 Fakturering
• Rapportering omfatter opprettelse, distribusjon og kunngjøring av forskjellige rapporter og filer levert av eSett via Messagging Service. Rapportering gjøres også gjennom Online Service og Information Service som er tilgjengelig for markedsaktørene. Se kapittel 5 Rapportering av avregningsdata.
• Kommunikasjon presenterer ulike kommunikasjonskanaler og hvordan kommunikasjonen foregår i den nordiske modellen for balanseavregning. Det inkluderer også å skape, distribuere og publisere ulike rapporter og filer levert av eSett. Rapportering gjøres også via Online Service, Messaging Service og Information Service som er tilgjengelig for markedsaktørene. Se kapittel 10, Kommunikasjon
• Overvåking av markedsatferd er basert på analyse av BRPenes ubalanser. Disse analyseres ved å beregne visse etablerte nøkkeltall, som viser BRPenes markedsresultater (f.eks. kvaliteten på rapporterte data, rapporteringsfrekvens, relative ubalanser, absolutte ubalanser og ubalansekostnader per enhet). Kvaliteten på DSOenes rapportering vil også bli overvåket. Se kapittel 11 Rapportering av markedsadferd.
Alle funksjoner i avregningsmodellen er beskrevet i Figur 2 nedenfor.
Figur 2 Funksjonene i balanseavregningsmodellen.
2.2 Roller, ansvarsområder og krav
De viktigste partene (dvs. markedsaktører) i den nordiske modellen for balanseavregning, og deres respektive roller og ansvarsvarsområder, vises i avsnittene nedenfor. Gyldigheten til en markedsaktør (dvs. den tidsperioden som markedsaktøren anses å være aktiv i markedet) skal fastsettes etter at nødvendige dokumenter er mottatt av eSett. Tidsfrister for endring av strukturdata vises i Tabell 6 dette dokumentet..
2.2.1 Avregningsansvarlig (eSett)
eSett er ansvarlig for finansiell balanseavregning i samsvar med balanseavregningsavtalen og håndboken, og skal gjøre følgende:
• Samle inn og opprettholde strukturen i balanseavregningen
• Utføre balanseavregningen og fakturere/kreditere BRPene for regulerkraft
• Fastsette krav til sikkerhetsstillelse slik at de dekker risikoeksponeringen knyttet til balanseavregningen
• Samle inn og overvåke BRPenes sikkerhetsstillelser og treffe nødvendige tiltak for å justere sikkerhetsstillelsene når det er nødvendig
• Innkreve gebyrer fra BRPene, som skal dekke:
o Balansehåndtering og avregningskostnader for TSOene
o En andel av reservekostnadene og tilknyttede driftskostnader for TSOene
• Overvåke ubalanser og vurdere om de er i samsvar med publiserte retningslinjer og regelverk
• Drifte og sørge for en IT-løsning for balanseavregning som markedsaktørene kan bruke for å få tilgang til og rapportere avregningsdata
• Rapportere og publisere balanseavregningsdata, inkludert statistikk, nøkkeltall og annen markedsinformasjon
2.2.2 Systemansvarlig (TSO)
TSOene har det endelige ansvaret for å overvåke den fysiske balansen i kraftsystemet og treffe tiltak for å gjenopprette balanse i systemet.
• Balansere produksjonen/importen med forbruket/eksporten i leveringsdagen for å oppfylle kravet om en frekvens på 50 Hz
• Beregne regulerkraftpriser per balanseavregningsperiode og fastsette ubalansepriser
• Sende nødvendig informasjon for balanseavregningen av BRPene per BRP til eSett,; f.eks. produksjonsplan og aktivert regulerkraft i balanseavregningsperioden.
• Opptre som finansiell motpart overfor BRP for all reservekapasitetsfordeling (eSett er den finansielle motparten for tilsvarende aktiverte reserver knyttet til balanseavregningen)
• Rapportere strukturinformasjonen for MBA, MGA og forholdet mellom dem, til eSett.
2.2.3 Nettselskap (DSO)
En DSO er en nettoperatør med ansvar for å koble produsenter og forbrukere til sitt nett. DSOene har ansvar for å måle produksjonen, forbruket og utvekslingen med andre nett i tillegg til å rapportere måledataene til berettigede parter. Dette omfatter også DSOer for ikke-konsesjonspliktige nett.
DSOen har flere forpliktelser i forbindelse med balanseavregningen. Noen av nettselskapens ansvar
mot eSett vil overføres til en separat måleverdiaggregator, en såkalt nasjonal datahub. Måleverdiaggregatorns rolle er forklart i kapittel 2.2.8. DSOens ansvar er som følger:
• Registrere REenes målepunkter for produksjon og forbruk i de respektive MGAene
• Håndtere målesystemet og sende inn påkrevde måledata til REene, BRPene, TSOene og eSett1.
• Xxxxxxx og rapportere andeler av innmatingsprofil (i henhold til nasjonale retningslinjer)
• Korrigering av ubalanse, etter at fristen for rapportering av avregningsdata har gått ut, skal gjøres opp mellom DSO og RE. Den nøyaktige prosedyren for avregning av korreksjonsoppgjør vil bli utarbeidet av kraftbransjen i hvert land.
Denne typen måleansvarlig aktør kan være en innehaver av en nettkonsesjon eller et ikke- konsesjonspliktig nett, eller være registrert som måleansvarlig. Dersom de spesielle nettavregningsområdene (som nettavregningsområder for produksjon eller industri) ikke har en aktør med et klart ansvar for å måle og rapportere avregningsdataene, skal en balanseansvarlig eller en åpen leverandør for dette nettavregningsområdet være ansvarlig for å måle og rapportere balanseavregningsdata. Slike aktører skal ha rollen som DSO i den nordiske balanseavregningen.
Alle finske DSOer i den nordiske balanseavregningen må registrere sine egne MGAer hos Fingrid som er TSO.
I Sverige må markedsaktørene som har konsesjon for en ledning eller et område, være godkjent av den svenske Energimyndigheten for å ha rollen som DSO.
I Norge kan en omsetningskonsesjonær som eier et overføringsnett eller som er ansvarlig for nettverkstjenester, ha rollen som DSO. Nettverkstjenester defineres som ett eller flere av følgende:
1. overføring av kraft, inkludert drift og vedlikehold av og investering i nettinstallasjoner
2. tariffering
0XXXxx har ansvar for å rapportere XXXxxxx måledata til eSett. Ansvaret er definert gjennom lovverket og forskrifter fra myndighetene i hvert land. eSett vil ikke ha plikt eller praktisk mulighet til å sikre at avregningsopplysningene er korrekte og fullstendige.
3. måling, avregning og kundeservice
4. tilsyn og sikkerhet
5. koordinering av virksomhet
6. påkrevde beredskapstiltak
7. påkrevd kraftsystemplanlegging.
2.2.4 Balanseansvarlig (BRP)
En BRP er en markedsaktør med en gyldig avtale med eSett og TSO for det aktuelle området. BRPens ansvar er definert i balanseavtalen, balanseavregningsavtalen og i håndboken, og er å:
• Ha en gyldig balanseavregningsavtale med eSett og stille nødvendig sikkerhet
• Planlegge balanserte planer på timebasis
• Sende inn planer per RO til TSOen
• Sende inn informasjon om bilaterale handler til eSett og bekrefte at bilaterale handler sendt inn av dets motparter er korrekte, også på RE-nivå.
• Fungere som finansiell motpart for balanseavregning, aktivert regulerkraft og saldooppgjør i henhold til nasjonale retningslinjer
• Oppdatere informasjon om balanseavregningsstruktur
• Verifisere alle relevante data rapportert av eSett, og melde fra om avvik
• Informere eSett om hvilke REer BRPen har ansvar for, for forbruk og produksjon i hvert MGA
2.2.5 Kraftleverandør (RE)
En RE er en markedsaktør som for eksempel selger elektrisitet til sluttbrukere, kjøper produksjon eller bedriver handel. REens ansvar for balanseavregning er:
• Alle REer med virksomhet i land som omfattes av den nordisk balanseavregningen skal registrere seg hos eSett i henhold til tidsfrister angitt i Tabell 5.
• Å ha en avtale med en BRP for produksjon og forbruk i alle MGAer der RE opererer
For Finland vil dette kravet bli tilpasset for å legge til rette for en åpen leverandørkjede. Denne modellen tillater at en RE kan ha en avtale med en BRP, eller med en annen RE som deretter har en avtale med en BRP. Dette er illustrert i Figur .
Figur 3 Håndtering av "åpen leveringskjede" i det finske markedsområdet
• En RE kan bruke én BRP for forbruk og en BRP for produksjon i samme MGA, og ulike BRPer i ulike MGAer. Denne fordelingen vises Figur 4, der Finland er brukt som eksempel.
Figur 4 Modell som illustrerer en kraftleverandør som bruker ulike BRPer i samme MGA og i de ulike MGAene
2.2.6 Nominert markedsoperatør (NEMO)
Ansvarsområdene til en markedsoperatør, i rollen som kraftbørs og med hensyn til balanseavregning, er som følger:
• Rapportere handelssdata for dayahead- og intradaghandel per RE og MBA til eSett (og TSO ved behov).
• Rapportere handel over landegrensene (markedskobling) til eSett og TSOer.
• Rapportere utveksling mellom NEMOs (bilateral handel) per MBA til eSett
• NEMO er også forpliktet til å overvåke handel og market. Ved misstanke om brudd på regelverket skal MO rapportere til TSOene og nasjonal regulator.
• Hver NEMO kan delegere utførelsen av oppgaver relatert til balanseansvar angitt i avregningsavtalen og balanseavtalen til en sentral motpart, eller en såkalt "Central Counter Party" (CCP).
2.2.7 Tjenesteleverandør (SP)
Tjenesteleverandører yter tjenester til markedsaktørene (BRPene, Res og DSOer). Tjenestene tjenesteleverandøren yter for en markedsaktør bestemmer hvilken rettigheter og tilganger han får hos eSett og avregningssystemet.
Eksempler på tjenester kan være:
• rapportere avregningsunderlag
• godkjenne balanseavregningen
• håndtere sikkerhetsstillelsen i online service på vegne av markedsaktøren
En markedsaktør kan ha flere tjenesteleverandører (for hver tjeneste en leverandør) og entjenesteleverandør kan ha flere markedsaktører som kunde.
2.2.8 Måleverdiaggregator (datahub)
En målverdiaggregator mottar måledata fra nettselskap (DSO) og rapporterer i stedet for DSO til aggregerte verdier til eSett Den nasjonale datahuben fungerer som måleverdiaggregator for DSOene i driftslandene.Før den najsonale datahuben overtar rapporteringsansvaret, er det nettselskapen som samler sine måledata og rapporterer direkte til eSett. Datahubens ansvar inkluderer:
• Registrering av RE’s produksjons- og forbruks MEC i respektive MGA.
• Mottak av målt og profilert data og beregning av aggregert produksjon- og forbrukstidsserier per MGA
• Rapporterer aggregerte tidsserier til eSett
2.3 Kalender og tidssoner
Den nordiske modellen for balanseavregning bruker en kombinert nordisk kalender, som sammenfatter nasjonale offentlige fridager i alle berørte land. Du finner kalenderen på eSetts hjemmeside og i vedlegg 2, Nordisk kalender. Ingen fakturering skal foretas på en offentlig fridag, og det skal tas hensyn til disse i betalingsvillkårene.
Hvis eksempelvis en dag er en offentlig fridag i Sverige, skal den anses som en offentlig fridag i alle berørte land.
Den nordiske modellen for balanseavregning vil følge sentraleuropeisk tid (CET)/sentraleuropeisk sommertid (CEST) og en 24-timers klokke (kl. 10 på kvelden vil bli skrevet som 22:00) under drift (for eksempel ved fakturering og balanseavregning), som må støttes av alle markedsaktører som forholder seg til eSett. Den nordiske modellen for balanseavregning vil også skifte mellom vinter- og sommertid. Den siste søndagen i mars vil ha 23 timer, og den siste søndagen i oktober vil ha 25 timer.
Håndteringen av avregningsstrukturen (f.eks. kraftleverandørens balanseansvar) skal overholde nasjonal lovgivning. I Finland vil avregningsstrukturene bli styrt etter østeuropeisk tid (EET)/østeuropeisk sommertid (EEST), og i Sverige vil avregningsstrukturene styres etter svensk normaltid. I Danmark og Norge brukes sentraleuropeisk tid (CET) / sentraleuropeisk sommertid (CEST).
2.4 Balanseansvar og -avtaler
For å agere som BRP i kraftmarkedet som avregnes av eSett, kreves det en gyldig balanseansvarsavtale mellom BRP og den enkelte TSO, samt en gyldig balanseavregningsavtale mellom BRP og eSett. Balanseavregningsavtalen vil være begrenset til saker relatert til balanseavregningen og fakturering av den aktiverte regulerkraften. Balanseavtalen regulerer saker knyttet til balansehåndtering.
Figur 5 BRP-avtaler
Som før må en BRP overholde kravene fra systemansvarlig dersom BRP leverer reserver i balansemarkedene.
I tillegg må BRP signere en pantsatt kontoavtale med eSett og oppgjørsbanken (se kapittel 8.4)
2.4.1 Balanseavregningsavtale
Balanseavregningsavtalen mellom eSett og BRP regulerer forholdet mellom partene og avregningskravene som BRP må overholde. Følgende emner er inkludert i balanseavregningsavtalen:
• BRPs rettigheter og plikter
• eSetts rettigheter og plikter
• Gebyrer og avgifter
• Prosess og krav for fakturering og betaling
• Prosedyrer og forpliktelser for sikkerhetsstillelse
• Regler for balanseavregningen som definert i håndboken
• Partenes kontraktfestede ansvar
• Prosedyrer når avtalen misligholdes av BRP
• Avtalens varighet og oppsigelse
• Fremgangsmåter når avtalen og dens vedlegg endres
• Tvisteløsning og rettsvalg
2.4.2 Inngåelse av avtale
For å inngå avtale med eSett og TSO, må BRP ta kontakt med eSett. Gyldige balanseavregningsavtaler, tilhørende vedlegg, instrukser og kontaktinformasjon finnes på nettsiden til eSett.
2.4.3 Oppsigelse og opphevelse av avtaler
Hver markedsaktør har rett til å si opp avtalene med eSett og TSO (ene), i henhold til det som er spesifisert i hver avtale.
Vilkårene der eSett og TSO-er skal ha rett til å oppheve avtalene med eSett og TSO-ene, er spesifisert i hver av avtalene. Hvis en BRP handler mot reglene i avtalene, vil følgende trinn bli tatt av eSett og TSO (er).
1. eSett og TSO vil informere hverandre og vurdere situasjonen sammen
2. eSett eller TSO vil informere BRP om kontraktsbrudd og eventuelt:
a. be om en forklaring på kontraktsbruddet
b. gi en frist når situasjonen må korrigeres
3. TSO vil informere den nasjonale regulatoren, eSett og NEMOer om at eksklusjon er mulig. (Bare i Norge.)
4. Etter en analyse vil TSO ta avgjørelsen om det er nødvendig med en øyeblikkelig oppsigelse av avtalen eller ikke.
I tilfelle heving av avtaler, og dermed fører til at en BRP ekskluderes fra markedet, følges prosessene nedenfor.
5. eSett eller TSO vil informere BRP om beslutningen og utelukkelse av markedet.
6. eSett eller TSO vil informere den nasjonale regulatoren, NEMO, DSO og berørte RE om eksklusjonen.
7. Informasjon vil bli publisert via eSett og muligens også via TSO og / eller nasjonal regulator.
I tilfelle markedsutelukkelse av en BRP, er det noen nasjonale forskjeller for håndtering av de berørte forhandlerne, som er beskrevet i underkapitlene nedenfor.
2.4.3.1 Håndtering av berørte kraftselskap i Danmark
De berørte kraftselskapene må signere en ny avtale med en ny BRP innen 3 dager etter mottak av informasjonen fra Energinet. I perioden fra utelukkelse av BRP-markedet til kontrakten med en ny BRP blir gyldig, vil Energinet fungere som en BRP for kraftselskapet. eSett vil bidra til å etablere det nødvendige oppsettet i systemet for avregning av ubalanse. Hvis en kraftselskapet ikke får en
kontrakt med en ny BRP innen tidsrammen, vil Energinet distribuere kraftselskapets målepunkter til andre kraftselskap.
2.4.3.2 Håndtering av berørte kraftselskap i Finland
DSO vil stoppe leveranser og distribusjoner av et kraftselskap som ikke har en åpen leverandør eller en BRP. Imidlertid kan en DSO ikke stoppe leveranser til sluttbrukere på grunn av kraftselskapets grunner før DSO har informert sluttbrukerne om avslutningen. DSO vil garantere leveransene til sluttbrukere minst 3 uker etter kunngjøringen om oppsigelse. Hvis DSO ikke har påpekt annen åpen leverandør, vil leveranser være en del av MGA-tapene.
2.4.3.3 Håndtering av berørte kraftselskap i Norge
De berørte forhandlerne i Norge vil bli ekskludert hvis de ikke klarer å skaffe seg en ny BRP umiddelbart. DSO vil fungere som en siste utvei for sluttbrukere av kraftselskap som er ekskludert.
2.4.3.4 Håndtering av berørte kraftselskap i Sverige
De berørte kraftselskapene har 10 virkedager og maksimalt 15 dager på å skaffe seg en ny BRP. I perioden fra BRPs ekskludering fra markedet til avtalen med den nye BRP trer i kraft, vil Svenska kraftnät operere som BRP for kraftselskapet. Hvis kraftselskapet ikke får en avtale med en ny BRP innen tidsrammen, bør DSO erstatte kraftselskapet med eget kraftselskap.
2.5 Selskapsstrukturkart
I dette kapittelet beskrives mulige selskapsstrukturer for et nordisk selskap som ønsker å delta i flere nordiske nasjonale markeder. Innføring av felles nordisk balanseavregning har som hovedmål å gjøre det enklere for aktører å delta i flere enn ett nasjonalt marked, men forskjeller i nasjonale lover og selve avregningssystemet setter krav og begrensninger til en slik multinasjonal deltagelse.
Selskapsstrukturkartet viser alternative selskapsstrukturer med hensyn til land, selskap, markedsaktørrolle, sikkerhetsstillelse, fakturering, avregningsbalanser, avtaler, kodetype og aktørkode. I prinsipp er det tre forskjellige selskapsstrukturer en aktør kan velge mellom dersom aktøren ønsker å være aktiv i flere nasjonale markeder. I tabellen nedenfor er de tre alternativene illustrert for en BRP.
Tabell 1 Selskapsstrukturkart i NBS
I tabellen ovenfor beskriver alternativ nr. 1 en selskapsstruktur som baserer seg på to forskjellige uavhengige selskap fordelt på to nasjonale markeder. Hvert av disse selskapene agerer som egen balanseansvarlig i sitt nasjonale marked. Dette innebær at hvert selskap stiller egen sikkerhet, blir fakturert separat, har eget oppgjørskonto, egen avtale med eSett og med TSO, egen balanseavtale med sin TSO og eSett og egen aktørkode (som for eksempel blir brukt i forbindelse med meldingsutveksling).
Alternativ 2 beskriver en selskapsstruktur hvor ett selskap etablerer seg som balanseansvarlig i to nasjonale markeder. Også dette resulterer i to separate sikkerhetsstillelser, fakturaer, oppgjørskonti, avtaler med eSett, avtaler med TSOer og aktørkoder.
Tredje alternativ baserer seg på ett selskap som opptrer som balanseansvarlig i både Sverige og Finland. Her kan en balanseansvarlig vare aktiv i begge markedene samtidig, noe som innebær at sikkerhetsstillelse og oppgjørskonto bare må etableres en gang. Antall fakturaer retter seg etter antall land den balanseansvarlige er aktiv i. Antall oppgjørskonti er avhengig av antall valuta balanseansvarlig ønsker å bruke. Avtaleantall med eSett er som med sikkerhetsstillelsen, den er rolleavhengig, dvs. bare en avtale. Antall balanseavtaler er igjen avhengig av antall land balanseansvarlig er aktiv i. Er balanseansvarlig også aktiv i Norge må han opprette egen balanseansvarlig for Norge med tilhørende krav til sikkerhetsstillelse, avtaler og oppgjørskonto. I Norge er det også påtvunget for balanseansvarlig å bruke Norsk GLN-nr. som aktørkode.
3 Administrasjon av avregningsstruktur
Kapittel tre viser hvordan avregningsstrukturen skal håndteres og den hierakiske oppbyggingen i den nordiske modellen for balanseavregning. Kapittelet beskriver rapporteringsansvar, regler og retningslinjer for rapportering av endringer i strukturinformasjonen, samt tidsfrister og rapporteringsmetoder.
Avregningsstrukturen er et av de viktigste elementene i den nordiske modellen for balanseavregning. Hver markedsaktør er ansvarlig for å informere om og oppdatere strukturinformasjon. Strukturinformasjon er informasjon om markedsaktører og deres relasjoner til hverandre (f.eks. forbindelsen mellom en BRP og en RE) og til markedsobjektene og markedsobjektsrelasjonene (f.eks. forbindelsen mellom en RE og et MGA). Hver markedsaktør må registrere seg for å få godkjenning til å operere i markedet. Aktørene selv har ansvar for å registrere og oppdatere egen informasjon.
Hver aktør må registrere seg i avregningssystemet. Aktøren må registrere generell informasjon om selskapet og hvilken aktørroller det skal utøve.
Aktørroller kan være BRP, DSO og/eller RE. Hver rolle blir registrert som markedsaktør. Det er også mulig for et selskap å registrere flere markedsaktører med samme rolle.
eSett vedlikeholder strukturinformasjonen, basert på informasjon fra DSOer, BRPer og TSOer. DSOer har ansvar for å oppdatere strukturen knyttet til målepunkter i MGAene de er ansvarlig for (f.eks.
leverandørforbruk og produksjon per MGA), og BRPer har ansvar for å oppdatere strukturen for sine forpliktelser (f.eks. hvilke REer de har ansvar for i de ulike MGAene).
Markedsaktørene skal selv registrere endringer i avregningsstrukturen gjennom Online Service. Når endringene er lagt inn i eSetts balanseavregningssystem, blir de validert og godkjent. Så snart endringene er godkjent, vil de bli brukt i balanseavregningen. Strukturinformasjonen kunngjøres på Online Service der markedsaktørene kan se oppdatert informasjon om avregningsstrukturen.
Tilgangsrestriksjoner som styrer hva som kan ses av avregningsstruktur er i henhold til nasjonal lovgivningen.
Markedsaktørene vil kunne se og laste ned strukturen for hvert område i alle land. Det vil si informasjon om MGA-grunndata, MBA-grunndata, MGA-MGA-relasjoner og MGA-MBA-relasjoner. Innholdet av MGA- og MBA-grunndata vil være områdespesifikk informasjon, som type, navn, områdeidentifikasjon o.l.
3.1 Avregningsstruktur
Oppdatert strukturinformasjon er svært viktig for å håndtere rapportering og andre balanseavregningsfunksjoner. Avregningsstrukturen inneholder informasjon knyttet til forskjellige markedsaktører: TSOer, DSOer, BRPer og REer, og informasjon om forholdet mellom markedsaktørene.
Informasjon om BRPens ansvar for REer per MGA, og tidsrom dette er gyldig for, er viktig for å kunne rapportere og avregne korrekt. En felles og offisiell oversikt over denne strukturinformasjonen er derfor blitt utarbeidet og denne blir vedlikeholdt i eSetts balanseavregningssystem.
Hvert element i strukturinformasjonen har en gyldighetsperiode som definerer tidsrommet det spesifikke elementet anses å være aktivt. Oppstartsdato bestemmer når strukturelementet blir aktivert. Opphørsdato bestemmer når strukturelementet skal deaktiveres og er først nødvendig når dette datoet er bestemt.
I figur 6 finnes det en beskrivelse av strukturelementer og deres forbindelser.
Detaljerte beskrivelser av grensesnittet og prosessen for å håndtere strukturinformasjonen vil finnes i Brukerveiledningen for Online Service.
Figur 6 Eksempel på strukturelementer og deres forbindelser
3.2 Markedsaktører
Informasjonen om avregningsstruktur er knyttet til de ulike aktørrollene en markedsaktør kan ha (RE, BRP, DSO eller TSO). Et selskap kan ha flere roller, og hver av disse rollene skal være representert av en separat markedsaktør). I den nordiske modellen for balanseavregning er det alltid en forbindelse mellom strukturinformasjon og de spesifikke markedsaktørene, som gjelder for et angitt tidsrom.
Rollene er definert og beskrives i Tabell 2 nedenfor.
Markedsaktører | ||
Navn | Forkortelse | Beskrivelse |
Balanseansvarlig (Balance Responsible Party) | BRP | En balanseansvarlig er en part som har en gjeldende avregningsavtale som gir finansiell sikkerhet og identifiserer balanseansvaret i forhold til eSett. Balanseansvar betyr plikten til å sikre at det er balanse mellom levering og uttak, samt for de kjøps- og salgsavtalene som er inngått. |
Nettselskap (Distribution System Operator) | DSO | Et nettselskap er eier av et distribusjonsnett, med ansvar for å distribuere elektrisitet fra produsentene til kundene. DSOene har ansvar for å måle produksjon, forbruk, utveksling og rapportere måledataene til de berørte partene. Dette ansvaret omfatter også ikke konsesjonspliktige nett. |
Systemansvarlig (Transmission System Operator) | TSO | En systemansvarlig har ansvaret både for leveringssikkerheten og høyspentnettet. De har også det overordnede ansvaret for balanseavregningen i samsvar med nasjonal lovgivning. I dette dokumentet viser TSO til følgende nordiske TSOer: Energinet, Statnett, Fingrid og Svenska kraftnät. |
Kraftleverandør (Retailer) | RE | En kraftleverandør selger kraft til en sluttbruker. Kraftleverandøren selger og kjøper kraft direkte fra en produsent, en annen kraftleverandør eller via en kraftbørs (NEMO). En RE har en avtale med en BRP. I Finland kan en RE ha en avtale med en BRP, eller med en annen RE som deretter har en avtale med en BRP (åpen leverandørkjede, se 2.2.5). |
Tabell 2 Markedsaktørene i den nordiske modellen for balanseavregning
3.2.1 Unbundling
Reglene for unbundling definerer hvilke roller som kan utføres av ett og samme selskap . For øyeblikket er det noen nasjonale forskjeller i denne lovgivning som påvirker balanseavregningen.
Unbundling reglene i Sverige, Danmark og Finland krever at REer og DSOer må tilhøre separate selskaper. Det eneste unntaket er i Finland hvor DSOer med ikke-konsesjonsbelagde nett (for eksempel produksjons- eller industrinett)kan tilhøre samme selskap som RE.
Et selskap som opererer i Norge kan per i dag ha alle rollerhvis selskapet har førre enn 100.000 kunder. En DSO ansvarlig for leveringsplikt til sine sluttbrukere er også forpliktet til å registrere en egen aktør som RE for denne aktiviteten. Denne REen skal også bli brukt til kjøp av nett-tap i de
tilfeller hvor DSOen utfører denne aktiviteten selv. Denne markedsaktøren kan også registreres som BRP om DSOen ønsker å gjøre det.
3.3 Markedsobjekter
Markedsobjekter | ||
Navn | Forkortelse | Beskrivelse |
Budområde (Market Balance Area) | MBA | Et område i kraftsystemet som fungerer som et ubalanseområde der en ubalanse beregnes..I NBS-modellen er en MBA lik en budsone og et planleggingsområde, og ubalanseprisområdet er lik en eller flere MBAer. Ubalanseprisen er alltid den samme innen en MBA. |
Nettavregningsområde (Metering Grid Area) | MGA | Et nettavregningsområde er et elektrisk sammenhengende overføringsnetområde der forbruk, produksjon og utveksling kan måles. MGAer besluttes på nasjonalt nivå. |
Produksjonsanlegg (Production Unit) | PU | En generator eller et sett av generatorer i samme kraftverk. PUer er inndelt i to typer, normal og unntaksgrupper. I Finland er PU ≥1 MW normal, og <1MVW er unntak. Grensen i Norge er 3MW. Alle PUer i Sverige er normale. PU-er vil ikke bli brukt i den danske implementeringen av NBS-modellen før 2022. |
Stasjonsgruppe (Regulation Object) | RO | En stasjonsgruppe (RO) er et sett av én eller flere generatorer og stasjoner innenfor et MBA, unntatt for Norge og Danmark, der RO kan tilhøre mer enn ett MBA. Det kan bare være en BRP per RO, og RO for produksjon kan bare omfatte produksjon av én bestemt teknologi (vindkraft, vannkraft, kjernekraft osv.). BRP leverer planer per RO til TSOen før leveringstimen. RO fastsettes av den respektive TSOen. |
Tabell 3 Markedsobjekter i den nordiske modellen for balanseavregning
3.4 Markedsobjektrelasjoner
Store mengder avregningsinformasjon utveksles mellom markedsaktørene innenfor den nordiske balanseavregningen. Informasjonen er organisert i MECs. MECene danner grunnlaget for balanseavregningsstrukturen og fasiliterer rapporteringen av avregningsdata.
MECer beskriver forskjellige typer relasjoner, enten mellom ulike markedsaktører (f.eks. bilaterale handler mellom to parter) eller mellom markedsaktører og markedsobjekter (f.eks. markedsaktørens målte forbruk i MGA eller markedsaktørens produksjon per produksjonsanlegg).
MECenes tidsserier danner grunnlaget for balanseavregningen.
Tabell 4 forklarer MECene som er brukt i den nordiske modellen for balanseavregning (se 5.4.2.4).
Markedsobjektrelasjoner | |
Navn | Beskrivelse |
Målt og profilavregnet forbruk | Målt og profilavregnet forbruk per MGA per RE, unntatt profilavregnet forbruk i Sverige som er per MGA og BRP, brukes i balanseavregningen. Målt og profilavregnet forbruk er inndelt i følgende typer: Nettap, utkoblbart forbruk, industriforbruk over 50 MW, pumping, pumpekraft og PUs egetforbruk. |
Produksjon | Produksjon per PU brukt i balanseavregningen. Produksjonen er inndelt i to kategorier, normal og unntaksgrupper. Følgende produksjonstyper er definert: vannkraft, vindkraft, kjernekraft, varmekraft, solkraft og annet. |
Sammenslått produksjon | Sammenslått produksjon per MGA per RE brukes i balanseavregningen. Sammenslått produksjon er delt inn i to kategorier, normal og mindre Følgende produksjonstyper er definert: hydro, vind, kjernekraft, termisk, solenergi og annet. Sammenslått produksjon kan bare brukes i land med datahub for elektrisitetsmarkeden. |
Utveksling mellom MGAer | Summen av utvekslingen av energi som forekommer mellom tilgrensende nettavregningsområder. Målt i grensepunkter og rapporteres per avregningsperiode. |
Utvekslingshandel mellom MGAer | Utvekslingshandelen mellom MGAer representerer volumet som må omsettes på grunn av utveksling mellom MGAer i forskjellige MBAer. DSO utpeker en RE for å ta seg av denne handelen. |
Kraftbørshandel | Kraftbørshandel er krafthandelen som inngås hos en markedsoperatør (NEMO) i NBS-området – day-ahead eller intradag |
Kraftbørsflyt | Kraftbørsflyt består av to deler: dayahead- og intradag-flyt. Dayahead-flyten er den planlagte flyten mellom to MBAer og er en følge av day-ahead-handler. Intradag- flyten er netto planlagt flyt mellom to MBAer og er en følge av intradag-handler. |
Bilateral handel | En krafthandel som er avtalt mellom to markedsaktører. |
Produksjonsplaner | TSO rapporterer produksjonsplaner som er mottatt fra BRPer på RO-basis. Produksjonsplanene er ikke en del av balanseavregningen. |
Regulerkraft | Med regulerkraft menes korrigeringen TSO bruker å beregne ubalansevolumet |
MGA-ubalanse | Summen av rapportert inn- og utmating (inkludert nettap) fra ett MGA. Summen er null når rapporterte verdier er korrekte. |
Tabell 4 Markedsobjektrelasjoner i den nordiske modellen for balanseavregning
3.5 Rapporteringsansvar og tidsfrister
eSett mottar strukturinformasjon fra markedsaktørene. Den inneholder informasjon om avregningstruktur som skal legges til, oppdateres eller avsluttes i balanseavregningssystemet. Strukturinformasjonen legges inn via Online Service og valideres av eSett. Når avregningsstrukturen er blitt oppdatert, publiserer eSett avregningsstrukturen til markedsaktørene gjennom Online Service.
Hver aktør i kraftengrosmarkedet må søke eSett for å få godkjent avregningsstrukturen. Aktørene er selv ansvarlige for å registrere og oppdatere egen informasjon. Ansvarsforholdene relatert til registrering av strukturinformasjon forklares i de neste avsnittene.
3.5.1 eSett
eSett ivaretar den felles strukturinformasjonen i balanseavregningen, og er ansvarlig for følgende:
• Registrere BRP som aktiv når balanseavregningsavtalen har trådt i kraft, og respektive krav er oppfylt (Vedlegg 1)
• Registrere BRP som inaktiv når balanseavregningsavtale er opphevet
• Registrere DSO som aktiv når de oppfyller alle krav som DSO (konsesjon fra den lokale myndigheten, ID, sertifikat, testing)
• Registrere DSO som inaktiv når DSOs aktiviteter er avsluttet
o En DSO har for eksempel blitt slått sammen med en annet DSO
• Registrere RE som aktiv når de oppfyller kravene som de er pålagt av tilsynsmyndighetene
o Ettersom en RE kan ha en forskjellig BRP i hvert MGA er det mest effektive at eSett utfører denne kontrollen, i stedet for at mange DSOer eller BRPer kontroller den samme REen
o En aktiv RE vil være i stand til å håndtere forbruk, handel og produksjon
• Registrere DSOer som inaktive når aktivitetene deres er avsluttet
3.5.2 Kraftselskap (RE)
RE er ansvarlig for å rapportere følgende strukturinformasjon til eSett:
• Registrere selskapet som en RE
• Kraftleverandør tar initiativ til leverandørbytteprosessen. Denne prosessen kan bare igangsettes når REen har en gyldig BRP i MGAet der leveransen skal finne sted
• Oppdatere egen kontaktinformasjon
3.5.3 Balanseansvarlig (BRP)
BRP er ansvarlig for å rapportere følgende strukturinformasjon til eSett:
• Registrere selskapet som BRP
• Registrere for hvilke REer de påtar seg ansvaret for produksjon, og i hvilke MGAer dette gjelder. Det er den nye BRPen som har ansvaret forå oppdatere strukturinformasjonen
• Registrere for hvilke REer de påtar seg ansvaret hva gjelder forbruks-/handel, og i hvilke MGAer dette gjelder. Det er den nye BRPen som har ansvaret for å oppdatere strukturinformasjonen
• Håndtere MECer for bilateral handel som de er ansvarlige for. Registrering av en bilateral handel skal utføres av en av BRPene, hvoretter motparten skal godkjenne registreringen av bilateral handel med den respektive balanseansvarlige.
• Tildele PU til riktig RO
• Sørge for at TSOen får tilstrekkelig informasjon til å opprette RO-er
• Oppdatere egen kontaktinformasjon
3.5.4 Nettselskap (DSO)
DSOer har hovedansvaret for å opprettholde korrekt og oppdatert avregningsstruktur. DSO er ansvarlig for å rapportere (hvis ikke en datahub tar over noe av ansvaret) følgende strukturinformasjon til eSett:
• Registrere selskapet som DSO
• Oppdatere strukturen for forbruks-MECer i sine MGAer
o Gi følgende informasjon: RE, MGA, forbrukstype og gyldighet
• Oppdatere strukturen for PU i sine MGAer
o Gi følgende informasjon: MGA, produksjonstype, gyldighet, navn og kapasitet (nominell kapasitet for PU)
• Oppdatere strukturen til produksjons-MEC
o Tildele en RE til PU
• DSO må velge en RE for hver MGA for å håndtere ubalanse mellom MGAer
• Oppdatere egen kontaktinformasjon
3.5.5 Måleverdiaggregator (Elhub)
Måleverdiaggregatorn opprettholder avregningsstrukturene knyttet til DSO. Aggregatorn kan for eksempel være en nasjonel datahub som håndterer all rapportering til eSett, og som styrer rapporteringen og kommunikasjonen mellom DSO og eSett. Aggregatorn overtar dermed flere av DSOs virksomhet. Til aggregatorens rapportering til eSett tilhører:
• Oppdater strukturen for forbruk MEC i MGA
o Oppgi følgende informasjon: RE, MGA, Forbrukstype og gyldighet
o Angi RE for hvert MGA for å håndtere ubalanser i MGA
• Oppdater strukturen for PU og i MGA
o Oppgi følgende informasjon: MGA, produksjonstype, gyldighet, PU ID og kapasitet (nominell kapasitet for PU)
• Oppdater strukturen for produksjonsMEC
o Angi en RE til PU
• Oppdater egen kontaktinformasjon
3.5.6 Nominert markedsoperatør (NEMO)
NEMO er påkrevd å registrere seg som en BRP og RE i avregningsstrukturen. I tillegg er NEMOen ansvarlig for å rapportere utførte day-ahead- og intradag-handler. XXXX er ansvarlig for å rapportere følgende strukturinformasjon til eSett:
• Registrere selskapet som en BRP
• Administrere MEC for Day-ahead-handel
• Administrere MEC for intradag-handel
• Administrere MECer for Day-ahead-flyt
• Administrere MECer for intradag-flyt
• Administrere MECer for bilateral handel
• Oppdatere egen kontaktinformasjon
• En NEMO kan delegere utførelsen av oppgaver relatert til balanseansvar til en sentral motpart, eller en såkalt "Central Counter Party" (CCP). I disse tilfellene er alle ovennevnte ansvarsområder CCPs ansvar.
3.5.7 Systemansvarlig (TSO)
TSOer har, i tillegg til ansvarsområdene nevnt nedenfor, tilsvarende ansvarsområder som BRPene (dersom relevant):
• Fastsette MGAer
• Fastsette hvilke MGAer som skal inngå i et MBA
• Håndtere MEC for MGA-utveksling
• Håndtere MEC for regulerkraft
• Administrasjon av RO
3.5.8 Rapporteringsansvar og tidsfrister
Informasjonen om avregningsstruktur skal registreres i henhold til definerte tidsfrister. En beskrivelse av tidsfrister for hver ansvarlig part finnes i Tabell 5. Tidsfrister for oppdatering av strukturinformasjon | |||
Strukturinformasjon | Forutsetninger/merknader | Ansvarlig part | Tidsfrist |
Forbruk MEC | • RE må være gyldig • RE må ha avtale med BRP | • DSO | • 7 dager før leveringsdato i Finland. (Syv dager betyr at hvis strukturelle endringer er gjort pa mandag da vil de være gyldige fra begynnelsen av forrige mandag) • 10 dager etter leveringsdato i Sverige • 12 dager etter leveringsdato i Norge og Danmark (endringer kan gjøres for den åpne rapporteringsperioden med unntak av den siste dagen) |
Regulert Kraftleverandør | • Gyldig MGA, RE og RBR | • DSO | • En (1) dag før leveringsdato i Finland og Sverige. (En dag betyr at hvis strukturelle endringer gjøres i dag, vil den være gyldig fra i morgen) • 12 dager etter leveringsdato i Norge og Danmark |
PU | • Gyldig MGA | • DSO | • En (1) dag før leveringsdato for normal produksjon i Finland • Syv (7) dager etter leveringsdato for mindre produksjon i Finland • Ti (10) dager etter leveringsdagen for all produksjon i Sverige • Tolv (12) dager etter leveringsdato for all produksjon i Norge |
Forhold mellom PU-RE | • RE må være gyldig • RE må ha avtale med BRP • PU må være gyldig | • DSO | • En (1) dag før leveringsdato for normal produksjon i Finland • Syv (7) dager etter leveringsdato for mindre produksjon i Finland • Ti (10) dager etter leveringsdagen for all produksjon i Sverige • Tolv (12) dager etter leveringsdato for all produksjon i Norge |
Bilateral handelsstruktur | • Gyldig BRP-RE-struktur | • BRP | • Tre dager før leveringsdato2 |
Stasjonsgruppe (RO) | • Gi TSOen informasjon om tilordningen av PU-er innenfor RO-er • Varsle eSett om eksiterende RO | • BRP • TSO | • 14 dager før leveringsdato • Tre (3) fulle dager før leveringsdag |
Produksjonsanlegg- >Stasjonsgruppe | • Tildele en PU til en RO | • BRP | • En (1) dag før leveringsdato for normal produksjon i Finland • Syv (7) dager etter leveringsdato for mindre produksjon i Finland • Ti (10) dager etter leveringsdagen for all produksjon i Sverige • Tolv (12) dager etter leveringsdato for all produksjon i Norge |
RE -> BRP-struktur ( Balanseansvar) | • Det må være kjent hvilken BRP som skal være ansvarlig for forbruk og produksjon i hvert MGA, der den spesifikke RE er aktiv • MEC kan ikke opprettes i MGAer der REen ikke har en gyldig BRP • eSettt må manuelt verifisere endringer og opprettelse av RBR | • BRP (REens nye BRP) | • 5 dager før leveringsdato for oppstart eller endringer • 14 dager før leveringsdato for terminering |
Markedsaktørens gyldighetstid | • Gyldigheten for en markedsaktør (dvs. den tidsrammen som markedsaktøren anses å være aktiv innenfor i markedet) skal fastsettes etter at kravene er oppfylt av markedsaktørene | • eSett | • Forutsetningene må være oppfylt 14 dager før markedsaktøren starter opp drift i markedet |
MGA 🡪 MBA – struktur | • Gyldig MGA og MBA • TSO deler MGA i MBA i landet | • TSO | • 14 dager før leveringsdag |
MGA 🡪 DSO forhold | • Gyldig MGA og DSO | • TSO | • 14 dager før leveringsdag |
Forholdet mellom MGA | • Gyldig MGA | • TSO | • 7 dager før leveringsdag |
Tabell 5 Tidsfrister for rapportering av strukturinformasjon
Eksempel på tidsfrister for rapportering av strukturinformasjon: Ny RE som skal registreres i det nordiske markedet:
1. Den nye REen skal gi eSett den påkrevde informasjonen for å registrere selskapet. eSett registrerer den nye REen og angi REen som gyldig med start fra 14 dager etter at all obligatorisk informasjon er blitt fremlagt.
2. Fra den dagen eSett registrerer den nye REen, vil det være mulig for BRPen å registrere BRP-RE-relasjonen for den spesifikke MGAen. Gyldig startdato kan tidligst være den samme som den nye REens startdato (14 dager)
3. Når BRP-RE-relasjonen er godkjent av eSett, vil det være mulig for DSO å sende inn MGA- strukturen (Forbruk, Produksjon). Gyldig fra-datoen kan tidligst være den samme som gyldig startdato for BRP-RE-relasjonen (14 dager), forutsatt at DSOen sender inn strukturinformasjonen.
Allerede registrert og gyldig RE i det nordiske markedet:
1 En registrert og gyldig RE er allerede tilgjengelig for BRPen for å registrere BRP-RE- relasjonen i den spesifikke MGAen (dette forutsetter at REen ikke allerede har en gyldig BRP- RE-relasjon)
2 Når BRP-RE-relasjonen er godkjent av eSett, vil det være mulig for DSO å sende inn MGA- strukturen. Gyldig fra-datoen kan tidligst være den samme som gyldig startdato for BRP-RE- relasjonen (14 dager), forutsatt at DSOen sender inn strukturinformasjonen.
I begge eksempler vil prosessen ta minst 14 dager.
3.5.9 Strukturinformasjon til markedsaktørene
Den kunngjorte strukturinformasjonen i Online Service vil også leveres med en XML-fil. Tabell 6 viser et eksempel på strukturinformasjonen til en DSO som vil bli gitt på fil. Eksempelet er basert på avregningsinformasjonen som offentliggjøres på xxxxx://xxxxx.xxx/.
Dokument- identifikasjon | Dokument- type | Prosesstype | Avsender-ID | Av- senders rolle | Mot- taker- ID | Mot- takers rolle | Opp- rettelses- dato kl. |
"Dokument0001" | Z12 | Z07 | "eSett" | A05 | A26 | 20151020 | |
Parts- opplysninger | |||||||
Sakspart | Sakspartens rolle | Nettavregnings- område-ID | Gyldighets- tidens start | Gyldigh ets- tidens slutt | Virksom- hets- type | Av- regnings - metode | |
A12 | MGA 1 (unik ID, f.eks. LDG) | 20151101 | A04 | E02 | |||
A12 | MGA1 | 20151101 | A72 | E02 | |||
A12 | MGA1 | 20151101 | A15 | E02 | |||
A12 | MGA1 | 20151201 | A04 | E02 | |||
A12 | MGA1 | 20151201 | A04 | E01 | |||
A12 | MGA1 | 20160101 | A04 | E02 | |||
A08 | MGA1 | 20151101 | B29 | E02 | |||
Kommentar: | |||||||
Mottaker-ID: | Identifikasjon av parten som mottar hoveddata | ||||||
Sakspart: | Unik ID for aktuelle kraftleverandøren eller den balanseansvarlige | ||||||
Sakspartens rolle: | Kraftleverandør eller balanseansvarlig | ||||||
Virksomhetsty pe: | Type forbruk | ||||||
Tabell 6 Strukturrapport MGA-eksempel
Kapittel fire gir en gjennomgang av de måleaktivitetene som DSOene må gjennomføre. Kapittelet definerer de ulike typene måledata, hvordan DSOene skal håndtere disse, og hvordan måledataene skal valideres og kvalitetssikres.
Den nordiske modellen for balanseavregning organiserer alle måledata, utveksling, forbruk og produksjon i MGAer. Hvert MGA er knyttet til et enkelt MBA og DSO, og knytter dermed det målte forbruket og produksjonen i form av MECer til avregningsstrukturen.
Rapportering av måledata (som er videre beskrevet i kapittel 5), inkludert aggregering av data til RE-nivå, er ansett som DSOs ansvar i den nordiske modellen for balanseavregning. eSett er ansvarlig for Å aggregere mottatte måledata til BRP-nivå til balanseavregningen.
Med tanke på den kritiske rollen som måledata har i balanseavregningen, er det viktig at rapporterte data har den nødvendige kvaliteten for å sikre en korrekt balanseavregning. Dette gjøres ved å minimere variasjoner forårsaket av datakvalitet (som manglende eller feil verdier), samt rapportering av data innen spesifiserte frister.
Derfor blir kvaliteten på rapporterte data nøye overvåket av eSett før den videresendes til berørte markedsaktører i form av spesifikke rapporter og nøkkeltall (se kapittel 10 for ytterligere informasjon).
Dette kapittelet definerer og beskriver de ulike typene måledata som benyttes i den nordiske modellen for balanseavregning for utveksling, produksjon og forbruk, samt hvordan det er forventet at DSOene håndterer disse for å kunne rapportere til eSett.
MGAene er definert nasjonalt av de respektive TSOene i henhold til nasjonale lover og regler. Derfor kan det være ulik praksis i de landene som er en del av den nordiske balanseavregningen.
I Finland er MGAer for balanseavregning og forbruk og produksjon i definert i samarbeid med Fingrid som TSO, BRP og DSO. Hvert MGA må ha en DSO som er ansvarlig for avregning og rapportering (konsesjon for forsyningsnettverk, konsesjon for lukkede nettverk eller etter avtale med Fingrid). Èn RE må være ansvarlig for MGA-ubalansen i hver MGA.
I Norge er MGAene definert av avregningsansvarlig, med støtte fra TSO og DSO. DSO i MGA skal være ansvarlig for måling og rapportering av alle målepunkter innen MGA. Alle målepunkter innen MGA må tilhøre samme MBA. Etter implementeringen av Elhub vil Elhub rapportere norsk data til eSett i stedet for de norske DSOene.
I Sverige er MGAer for balanseavregning og forbruk og produksjon definert i samarbeid med Svenska kraftnät som TSO. Prinsippet er at MGA er elektronisk tilkoblet og distribusjon er begrenset til ett budområde. Hvert MGA har en DSO som er ansvarlig for avregning og rapportering. En RE er ansvarlig for tapene i hvert MGA.
I Danmark er MGAer for balanseavregning og forbruk og produksjon definert i samarbeid med Energinet som TSO. Hver MGA har en ansvarlig DSO for måling og rapportering av data i MGA. Det må være en RE som er ansvarlig for MGA-ubalanse i en MGA. I Danmark rapporterer DSOs data til Energinet DataHub, som deretter rapporterer data til eSett.
4.1 Måledata etter type
Den nordiske modellen for balanseavregning benytter tre ulike hovedtyper for måledata (eller typer målepunkter). De identifiserte måledatatypene er:
• Målepunkt for utveksling med andre MGAer:
o Utveksling med tilgrensende MGAer
• Produksjonsmålepunkter:
o Målt produksjon per PU
o Målt sammanslått produksjon innen MGA
• Forbruksmålepunkter: Forbruk fra MGA, delt inn i følgende undergrupper:
o Målt forbruk
o Pumpet (kun Norge)
o Pumpekraft (kun Norge)
o Utkoblbart (kun Sverige)
o Industri over 50 MW (kun Sverige)
o PU, egetforbruk (kun Finland). Produksjonsanleggs egetforbruk som kan skilles fra målt forbruk ved bruk av denne typen
• Profilavregnet forbruk, delt inn i følgende undergrupper:
o Profilavregnet forbruk
o Pumpet (kun Norge)
o PU, egetforbruk (kun Finland)
• Tap, kan deles inn i følgende undergrupper:
o Målt nettap
o Profilavregnet nettap
o Fleksible målte nettap (kun i Danmark)
• Målt forbruk av fleksibelt målte nettap (Kun i Danmark)
Tap i Finland skal beregnes som angitt i kapittel 5.4.2.4 og det er ikke påkrevd å skille mellom målt og profilavregnet tap (målt skal brukes og rapporteres til eSett).
De ulike forbrukstypene beskrives ytterligere i kapittel 5.4.2.4.
Det er viktig å notere seg at en rekke landspesifikke forbruksmålepunkter, som beskrevet over, skal benyttes i den nordiske modellen for balanseavregning.
4.2 Erstatte eller beregne manglende verdier
eSett bestemmer ikke hvordan man skal beregne manglende måleverdier. Det er for tiden ulik praksis landene imellom på dette. Informasjon om de nasjonale prinsippene er gitt under.
Den finske kraftbransjens retningslinjer for hvordan manglende verdier skal beregnes eller erstattes er tilgjengelige i dokumentet "Tuntimittaussuositus 2010 (päivitetty 28.1.2014)". Dokumentet er tilgjengelig på xxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxxxx-xx-xxxxxxxxxxx
De svenske retningslinjene for hvordan manglende verdier skal beregnes eller erstattes er tilgjengelige i “Elmarknadshandboken”. Dokumentet er tilgjengelig på: xxxx://xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxxxxxxxxxx/Xxxxxx/XXXXX.xxx
Det norske Elhub-prosjektet beskriver kravene til kvalitetssikring som skal gjennomføres av DSOene før rapportering til Elhub. Disse kravene er presentert som standarder for validering, estimering og endring av måleverdier. Den norske tittelen er "Standard for Validering, Estimering og Endring (VEE) av AMS måleverdier" og er tilgjengelig på xxxxx://xxxxx.xx/.
Den danske markedsreguleringen D1 “AFREGNINGSMÅLING OG AFREGNINGSGRUNDLAG” beskriver håndtering av og krav om estimering av manglende verdier. Dokumentet finner du på hjemmesiden til Energinet med markedsregler: xxxxx://xxxxxxxxx.xx/Xx/Xxxxxxxxxx/Xxxxxx-xxx- elmarkedet/Markedsforskrifter
4.3 MGA-utvekslingsmålere og utveksling mellom MGAer
Utvekslingsmålerne i et MGA måler flyten mellom tilgrensende MGAer. Målerne måler utvekslingen ved grensepunktene. DSOene er ansvarlige for utvekslingsmålerne i MGA (Blant annet å rapportere verdier til balanseavregningen).
MGA-utveksling er summen av energiflyten mellom tilgrensende MGAer . Disse summene skal brukes i eSetts balanseavregning. Begge DSOene i de tilgrensende MGAene skal rapportere til balanseavregningen, eller DSOene kan bli enige om at en av dem håndterer rapporteringen.
4.4 Produksjonsmåling
All produksjonsmåling i den nordiske modellen for balanseavregning er basert på nettomåling. Nettomåling er definert som målt produksjon etter at egetforbruk til kraftproduksjon er trukket fra. Inntil lovverket i Danmark, Finland, Norge og Sverige er harmonisert, vil den nordiske modellen for
balanseavregning håndtere både brutto- og nettomålt produksjon, som skal måles, aggregeres og rapporteres i henhold til prinsippene definert under.
Et industrianlegg med egne produksjonsanlegg kan ikke angi nettoverdien av produksjonen sammen med egenproduksjonen. Produksjon og forbruk skal måles og rapporteres separat til eSetts balanseavregning.
Definisjonen av egetforbruk er ikke harmonisert. Informasjon om nasjonale prinsipper er gitt under.
• I Finland er gjeldende lovverk for kraftverkets egetforbruk tilgjengelig i dokumentet "Kauppa - ja teollisuusministeriön asetus voimalaitosten omakäyttölaitteista". Dokumentet er tilgjengelig på: xxxx://xxx.xxxxxx.xx.
• Sverige har ikke lovverk som beskriver kraftverkets egetforbruk.
• Den norske definisjonen av kraftverkets egetforbruk er "forbruk i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, tap i hovedtransformatoren relatert til produksjonen i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator".
• I Danmark er regler for avregnede måleverdier for produksjon i forskjellige tilfeller, inkludert håndtering av eget forbruk, beskrevet i markedsforordningen D1 kapittel 5, i kombinasjon med dokumentet “RETNINGSLINJER FOR UDFØRELSE AF MÅLINGER TIL BRUG FOR NETTOAFREGNING”. Begge dokumentene finner du på Energinets hjemmeside med markedsregler. xxxxx://xxxxxxxxx.xx/Xx/Xxxxxxxxxx/Xxxxxx-xxx-xxxxxxxxxx/Xxxxxxxxxxxxxxxxxx
4.4.1 Beskrivelse av nettomåling for produksjon
Nettomåling ble innført slik at produksjonsanleggets produksjon og egetforbruk måles av den samme måleren. Dette illustreres i figur 7. I dette tilfellet er måleren en såkalt toveismåler, og det er mulig å måle kraft i begge retninger. Dersom produksjonen overstiger egetforbruket, rapporteres det som produksjon. Dersom det ikke er produksjon i løpet av balanseavregningsperioden, blir egetforbruket rapportert som forbruk (forbrukstype: PU, egetforbruk).
Figur 7 Nettomåling av produksjon
4.4.2 Beskrivelse av bruttomåling for produksjon
Bruttoproduksjon er definert som summen av kraftproduksjonen til alle relevante produksjonsenheter, målt ved generatorklemme. Figur beskriver bruttomålingsprinsippet. All produksjon i Norge skal rapporteres som netto produksjon i henhold til forskriften.
Måler 1 måler produksjon og måler 2 forbruk. Måler 1 vil være den rapportere produksjonen fra PU. Målte verdier fra måler 2 blir slått sammen med verdiene fra andre målere REen har i dette området før de rapporteres til eSett.
Figur 8 Bruttomåling av produksjon
4.4.3 Beskrivelse av husholdninger med både produksjon og forbruk “Prosumers" og industri med forbruk
Nettomåling av PUer med egetforbruk og ytterligere forbruk (C) kan settes opp i henhold til Figur (Finland krever ikke måler 2 for anlegg med hovedsikring opp til 3x63A). Ytterligere annet forbruk (C) (som en fabrikk) kan ikke nettes med produksjonen. Kun nettomåling av egetforbruk gjort med Måler 2 er tillatt.
Figur 9 Måler for produksjon, egetforbruk og forbruk
Forbruk (C) er utregnet som: C = (1-2)
Dersom produksjonen (2) er ≥ 1 MW, skal produksjonen(2) rapporteres separat fra forbruk (C). Dersom DSO ikke har denne oppgaven, er kraftverkseier/anleggseier forpliktet til å organisere kraftverket/anlegget som eget MGA og rapportere produksjon og forbruk.
Som definert over, kan mindre produksjon (som < 1 MW i Finland) benyttes til nettoforbruk, f.eks. i tilfeller der det er snakk om vindmøller og solcellepaneler på husholdningsnivå. For slik produksjon blir forbruk trukket fra og den nettomåles med REens aggregerte forbruk i det spesifikke nettavregningsområdet. Men når denne småskala produksjonen overstiger REens forbruk i MGA, skal det rapporteres separat. I praksis (f.eks. basert på dataformatene) må PUene for småskalaproduksjon etableres, og det er mulig å etablere virtuelle PUer for all småskalaproduksjon tilhørende en RE i et spesifikt MGA. Det er alltid mulig å rapportere småskalaproduksjon og forbruk separat.
I Finland håndteres reservekraftgeneratorer, energilagre eller andre laveffektmaskiner over 1 MW som bare er beregnet for midlertidig bruk og forstyrrelseshåndtering som småskalaproduksjon.
4.5 Måling av forbruk
DSOen bør, ved et målepunkt som måles, måle verdiene ved hver balanseavregningsperiode. Det anbefales at DSO utfører datainnsamling så raskt som mulig etter leveransetimen.
Måling av forbruk skal skje i henhold til gjeldende nasjonalt regelverk.
4.6 Energilagring
Reglene er ennå ikke harmonisert, men hovedprinsippene for håndtering av energilager er samme for alle land som tilhører den nordiske balanseavregningsmodellen. Det er noen nasjonale forskjeller listet opp nedenfor.
Hovedprinsippet er at en energilagring vil bli registrert med to målepunkter; en til forbruk for når energilagringen lades, og en til produksjon for når energilagringen er utladet. Aggregering mellom lading og utlading er ikke tillatt for energilagring. Produksjonsplan er alltid nødvendig for utladning i Danmark och Sverige, og også i Finland och Norge hvis energilagringskapasiteten er 1 MW eller høyere.
I Danmark, Norge og Sverige er det ingen spesifikke regler for måling av energilagring. Det håndteres i henhold til reglene for produksjonsmåling (utladning) og forbruksmåling (oppladning). Aggregering med andre målepunkter er ikke tillatt for energilagring.
De spesifikke reglene for Finland er beskrevet i detalj i kapittel 4.6.1.
Tabell 7 oppsummerer sakene som gjelder håndtering av energilagring i balanseavregningen etter land og type.
Energilagring | ||||
Land | Typ | Laddning | Urladdning | Produktionsplan |
Finland | Normal | Målepunkt for forbruk PU eget forbruk eller aggregert med produksjon (bare med annen produksjon) | Målepunkt for produksjon Aggregeres med forbruk (bare med annen produksjon) Aggregeres med forbruk (bare midlertidige og forstyrrelser) | Ja |
Mindre (< 1 MW) | Målepunkt for forbruk | Målepunkt for produksjon Aggregeres med konsumtion | Nei | |
Norge | Normal | Målepunkt for forbruk | Målepunkt for produksjon | Ja |
Mindre (< 3 MW) | Målepunkt for forbruk | Målepunkt for produksjon | Ja, hvis ≥ 1 MW | |
Sverige | Normal | Målepunkt for forbruk | Målepunkt for produksjon | Ja |
Danmark | Normal | Målepunkt for forbruk | Målepunkt for produksjon | Ja |
Tabell 7 Håndtering av energilagring i forskjellige land.
4.6.1 Håndtering av energilagring i Finland
I Finland gjelder følgende regler avhengig av tilfelle:
• Energilagring med distribusjon / nasjonalt nettverk:
− Energilagring på 1 MW eller mer
▪ Utladning = produksjon
▪ Oppladning = forbruk
▪ Produksjonsplan kreves for utladning.
▪ Energilagring som brukes til forstyrrelsessituasjoner eller til midlertidig bruk kan også aggregeres med forbruk.
− Energilagring på mindre enn 1 MW
▪ Utladning kan aggregeres med kraftselskapets forbruk.
• Energilagring med annen produksjon:
− Når energilagring er koblet til et kraftverk og kraftverket produserer, kan ladning av energilagringen håndteres som et eget forbruk. Oppladning og utladning av lagring kan aggregeres med produksjonen av anlegget.
− Hvis kraftverket ikke produserer, vil energilagring håndteres som i distribusjon / nasjonalt nett.
• Energilagring med forbruk:
− Mindre enn 1 MW energilagring kan aggregeres med forbruk
− Energilagring med en kapasitet på 1 MW eller mer, som brukes til forstyrrelsessituasjoner eller til midlertidig bruk, kan også aggregeres med forbruk. Ellers håndteres det som i distribusjon / nasjonalt nett.
5 Rapportering av avregningsdata
Kapittel fem beskriver rapporteringsprosessen for avregningsdata. Det beskriver rapporteringsansvaret og tidsfrister for hver av markedsobjektrelasjonene. I tillegg beskriver det håndteringen av korreksjoner av bilaterale handler og i nettavregningsområder.
Avregningsdataene skal rapporteres til eSett gjennom markedsmeldinger eller via Online Service.
Rapporterte data blir så aggregert av eSett for å fastslå ubalanser. Tidsfristene varierer avhengig av dataene som rapporteres. Dersom en eller flere avregningsdata ikke overholder tidsfristen, vil hele meldingen avvises.
Måledata (produksjon per PU, sammanslått produksjonsdata per RE og MGA, aggregerte målte forbruksdata per RE og MGA, og utvekslingsdata for MGA) skal rapporteres av DSOene. BRPene er ansvarlige for å rapportere bilaterale handler til eSett.
De skal også rapportere planer per RO, og bud for opp- og nedregulering til TSOer. BRPene er også forpliktet til å holde planene sine oppdatert, dvs. rapportere oppdaterte verdier. Markedsoperatøren (NEMO) er ansvarlig for å rapportere handelsresultater fra day-ahead og intradag til TSOer og eSett. XXXxx rapporterer reserver og priser til eSett.
eSett validerer mottatte data og offentligjør disse på Online Service. Ubalanseberegningene og ukentlig fakturering skjer så i IT-systemet for balanseavregning.
Verifiseringen av bilaterale handler og utveksling mellom MGAer skjer ved å verifisere at verdiene som rapporteres fra de to partene, er like. Dersom verdiene ikke stemmer, blir de endret i henhold til forhåndsdefinerte korreksjonsregler, og begge parter varsles. Partene kan dog bestemme at kun én av partene rapporterer verdiene.
I den nordiske modellen for balanseavregning blir balanseavregningsperiodens data samlet inn daglig, rapportert innen to dager og oppdatert innen de gitte 13 dagene.
Kravene og tidsfristene for DSOens rapportering DSOen bestemmes av nasjonale lovverk.
5.1 Rapporterings
All rapportering i den nordiske modellen for balanseavregning skal skje i henhold til spesifiseringen angitt i markedsmodell for datautvekslingsdokumentet Business Requirement Specification for data exchange in NBS (BRS). Den seneste versjonen av dokumentet er tilgjengelig på følgende adresse: xxxxx://xxx.xxxxx.xxx/
Denne forpliktelsen reguleres som følger:
• Sverige: Regulert i EDIEL-avtalen mellom markedsaktørene og Svk.
• Finland: Ansvaret er regulert i forskrift, og markedsaktørene skal følge instruksene fra TSO-en og instruksene/prosedyrene som energibransjen er blitt enig om.
• Norge: Ansvaret er regulert i forskrift, og markedsaktørene skal følge instruksene gitt i brukerveiledningen for Ediel.
• Danmark: Ansvaret for rapportering er regulert i danske forskrifter for elektrisitetsmarked.
I tilfeller der tjenestetilbydere brukes for å rapportere f.eks. måledata på vegne av en DSO, skal det bemerkes at det formelle ansvaret fortsatt ligger hos DSOen i henhold til nasjonal lovgivning.
5.1.1 Måleenhet og nøyaktighet
Verdier skal rapporteres som kWh eller MWh i henhold til BRS. Oppløsningen skal maksimalt være i wattimer, dvs. høyst tre desimaler for kWh og høyst seks desimaler for MWh.
Det er for tiden nasjonale ulikheter i bruken av enheter og desimaler:
• Sverige: I henhold til bransjeavtale skal måleverdier rapporteres i kWh med opptil tre desimaler, avrunding er ikke tillatt.
• Norge: Måleverdier skal rapporteres i kWh uten desimaler, eller MWh med opptil tre desimaler.
• Finland: Måling per time skal rapporteres med nøyaktighet på 10 Wh. Dette kravet er i henhold til den finske kraftbransjens direktiv "Tuntimittaussuositus 2010 (päivitetty 28.1.2014)". Dokumentet er tilgjengelig på xxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxxxx-xx-xxxxxxxxxxx kapittel 7.5.
• Danmark: Målte verdier må rapporteres i kWh med tre desimaler i henhold til markedsregel D1.
5.1.2 Behandling av fortegn
Behandling av fortegn i rapportering av data til eSett er fastsatt i Business Requirement Specification for datautveksling i NBS (BRS). Følgende gjelder når man ser på data i balanseavregningssystemet: Aggregert forbruk og eksport fra et MGA vil ha negativt fortegn. Måleverdier fra produksjonsenheter og kraftimport til et MGA vil ha positivt fortegn.
5.1.3 Status for rapporterte verdier
Alle rapporterte måleverdier skal merkes med en status (kvantitets kvalitet i henhold til BRS) som angir kvaliteten på måleverdiene. Standardstatus for alle verdier er "Målt", dvs. kvantitetskvaliteten skal bare brukes hvis verdiene ikke er målt. Følgende kvantitets kvalitet-statuser kan i tillegg til "Målt" angis:
• Midlertidig
• Xxxxxxxx, godkjent for fakturering
• Finnes ikke (bare brukt for måleverdier på målepunktnivå
5.2 Rapporteringsflyt for data
Figuren under illustrerer rapporteringsflyten for data og er delt inn i: Rapportering før leveringsdatoer, Rapportering etter leveringsdato og Rapportering etter balanseavregningen er lukket.
Figur 10 Rapportering før leveringstimen
Figur 11 Rapportering etter leveringstidspunkt (1-13 dager)
Figur 12 Rapportering etter balanseavregningen er lukket (13 dager)
Tabell 8 under viser hvordan eSett rapporterer informasjonen til markedsaktørene og kommunikasjonskanalen.
Informasjonstype | |||||
Databeskrivelse | RE | DSO | BRP | Offentlig | Informasjonstype |
Aktiverte reserver (* | ONLS, IS, F | D | |||
Bilaterale handler | ONLS, IS | ONLS, IS, F | D | ||
Sikkerhetsstillelser | ONLS | ||||
Avtalte reserver (kapasitetsmarked) (* | ONLS, IS, F | ||||
Innskuddsbanker | ONLS, PD | ||||
Gebyrer | ONLS | D | |||
Regulerkraft | ONLS, IS, F | D | |||
Balanseavregningsresultater (** | ONLS, IS, F | PD | D | ||
Faktura (*** | ONLS | D | |||
Markedsovervåkning (KPI) | ONLS | D | |||
Utveksling mellom MGAer | ONLS, IS, F | D | |||
MGA-utvekslingshandel | ONLS, IS | ONLS, IS, F | D | ||
Ubalanse i MGA | ONLS | ONLS, IS, F | ONLS, IS, F | D | |
Priser | ONLS | ONLS, IS | ONLS, IS, F | ONLS, PD | D |
Produksjonsplan | ONLS, IS, F | ||||
PX-handler | ONLS, IS | ONLS, IS, F | D | ||
Forbruk | ONLS, IS | ONLS, IS, F | ONLS, IS, F | D | |
Produksjon | ONLS, IS | ONLS, IS, F | ONLS, IS, F | D | |
Rapporter | ONLS | ONLS | ONLS | ONLS | D |
ONLS = Online Service IS = Information Service F = File/Data Package via Messaging Service PD = Public Data D = Settlement Data | |||||
* Aktiverte og avtalte reserver betyr reserver per type, FCR, FRR, RR og undertyper, regulerkraft, spesiell regulering, timesendringsregulering, osv. ** Balanseavregningsresultater betyr ubalanser i energivolumer *** Faktura for saldooppgjør for energi fra BRP-er i Sverige vil ikke være tilgjengelige i Online Service. **** Aggregerte volumer og beløp per MBA, kun for Finland og Norge | |||||
Tabell 8 Informationstyper
5.3 Rapporteringsfrister
Den nordiske modellen for balanseavregning benytter nordisk kalender for alle rapporteringsfrister (sentraleuropeisk tid), lignende praksis ved Nemoene.
Grunnlaget for rapporteringsfristene for DSOene er en 13-dagersperiode der avregningsdata må rapporteres til eSett. DSOene vil rapportere måledata ikke senere enn kl. 10.00, den andre dagen etter leveringsdato. eSett vil gjennomføre en foreløpig balanseavregning basert på disse rapporterte dataene. Nettselskapene kan så oppdatere dataene frem til kl. 12.00 den 13. dagen etter leveringsdato, som også anses som den endelige rapporteringsdatoen. Neste virkedag etter endelig rapporteringsdato gjennomfører og offentliggjør eSett det endelige resultatet av balanseavregningen via Online Service og på Information Service.
I Norge rapporterer norske DSO alle målinger til Elhub, som deretter rapporterer alle aggregerte tidsserier til eSett.
Med utgangspunkt i finsk lovgivning kan finske DSOer rapportere avregningsdata fra leveringsdagen i EET/EEST inntil kl. 00.00 EE(S)T, den 12. dagen etter leveringsdagen.
Med utgangspunkt i svensk lovgivning kan Svenske DSOer rapportere avregningsdatta fra leveringsdagen inntil kl.00:00 CE(S)T, den 13. dagen etter leveringsdagen.
I Danmark rapporterer danske DSO alle verdier til Energinet DataHub, som deretter rapporterer alle aggregerte tidsserier til eSett.
Figur 12 Rapportering etter balanseavregningen er lukket (13 dager) illustrerer fristene for rapportering av avregningsdata. I denne figuren skal måledata for søndagen i uke 1 rapporteres senest andre dag etter leveringsdato, dvs. tirsdag i uke 2. Oppdateringer må rapporteres senest 13 dager etter leveringsdato, dvs. lørdag i uke 3 i illustrasjonen under. Data kan rapporteres daglig for hver dag, eller kun for de endrede verdiene. Innen utgangen av søndag i uke 2, anses data for mandag i uke 1 som endelige, og kan ikke rapporteres på mandag i uke 3. Ved utgangen av lørdag i uke 3 anses alle måledata for uke 1 som endelige, og endelig avregning gjennomføres. Fakturering for uke 1 gjennomføres den første virkedagen etter den endelige rapporteringsdagen (se mer informasjon om fakturering i kapittel 8 Fakturering).
Figur 13 Frister for rapportering av balanseavregningsdata
5.4 Rapporteringsansvar
Rapporteringsrollene og -ansvaret per markedsaktør beskrives i kapitlene under. Datarapporteringsoppgaver er delt inn etter markedsrolle og tidspunktet for datarapporteringen. I siste kolonne i tabellene er motparten for hver handling markert.
5.4.1 Balanseansvarlig (BRP)
5.4.1.1 Rapportering av regulerkraft
BRPen skal legge inn bud i regulerkraftmarkeder som driftes av TSOen. TSOen vil rapportere tjenestene som utføres av BRPen til eSett. eSett vil aggregere disse verdiene i tidsserier for regulerkraft som benyttes i balanseavregningen.
5.4.1.2 Rapportering av bilateral handel
Alle bilaterale handler skal rapporteres før tidsfristen (hvar ISP har sin egen tidsfrist). En bilateral handel skal rapporteres på RE-nivå. I den nordiske modellen for balanseavregning vil eSett aggregere data på BRP-nivå. BRPene er ansvarlige for bilaterale handler utført av de REene BRP er ansvarlig for. Bilaterale handler blir verifisert av eSetts avregningssystem.
Rapporterte verdier fra de to motpartene må stemme overens; dersom verdiene ikke stemmer, vil balanseavregningssystemet korrigere verdiene i henhold til forhåndsdefinerte korreksjonsregler og varsle begge involverte parter. BRPene kan så treffe tiltak som beskrevet i prosedyren under. Det er mulig at bare én BRP rapporterer den bilaterale handelen, da vil korreksjonsreglene (avstemming) bli benyttet.
Korreksjonsreglene (avstemming) er som følger (dersom verdiene ikke stemmer):
• Dersom begge BRPer rapporterer salg, skal null brukes.
• Dersom begge BRPer rapporterer kjøp, skal null brukes.
• Dersom én BRP rapporter salg og den andre rapporterer kjøp, skal den laveste absolutte verdien per ISP benyttes (null ansees som et tall).
• Dersom bare én BRP har rapportert verdier, skal disse benyttes.
Første tidsfrist for bilateral handel er 45 minutter før ISP i Norge og Sverige, mens den i Danmark og Finland er 20 minutter. Avstemming utføres hver gang når en bilateral handel mottas fra BRPene. Når avstemming er gjennomført vil en midlertidig bekreftelsesrapport (Intermediate Confirmation Report (iCNF)) sendes som fil til begge BRPer.
iCNF-rapporten vil inkludere avstemt verdi og differansen mellom de rapporterte verdiene (delta). Delta beregnes som:
∆= 𝑉𝐸𝑅𝐷𝐼𝐵𝑅𝑃 𝑆𝐴𝐿𝐺 − 𝑉𝐸𝑅𝐷𝐼𝐵𝑅𝑃 𝐾𝐽Ø𝑃
Andre tidsfrist for bilateral handel er kl. 24:00 første virkedag etter leveringsdagen. Avstemmingsprosessen mellom første og andre tidsfrist vil være som følger:
• ISP der det er like verdier:
o De involverte BRPene skal umiddelbart etter første tidsfrist motta en endelig bekreftelsesrapport (fCNF) for ISP som er avstemte.
• Avstemte ISP oppnås ved aksept av motpartens verdier:
o BRPene har mulighet til å akseptere motpartens verdier manuelt for ISP med differanse i Online Service. BRPen kan gjøre dette ISP for ISP, eller for en lengre periode i samme omgang.
o Begge BRPer har samme rettigheter til å akseptere motpartens verdier. Dette er basert på førstemann til mølla-prinsippet. Xxxxxxxx kan korrigeres kun én gang mellom første og andre tidsfrist.
o For ISP der en av XXXxxx har valgt å akseptere motpartens verdier, vil en fCNF bli sendt kort tid etter aksept.
• Etter den andre tidsfristens utløp (kl. 24:00 neste virkedag etter leveringsdagen):
o vil en fCNF sendes for bilateral handel dagen før.
5.4.1.3 Rapporteringsfrister BRP
Tabell 9 BRPs ansvar
Før levering:
1. Rapportere bilaterale handler
• 20 minutter før leveringstidspunkt i Danmark og Finland
• 45 minutter før leveringstidspunkt i Norge og Sverige
2. Rapportere regulerkraftbud for opp- og nedregulering til TSO senest 45 minutter før levering
Etter tidsfristens utløp
3. Parten kan akseptere motpartens verdier følgende virkedag etter leveringsdagen før kl. 24:00 sentraleuropeisk tid CET.
5.4.2 Nettselskap
5.4.2.1 Rapportering av MGA-utveksling
DSOene er ansvarlige for å rapportere utveksling mellom MGAer. Det er forventet at begge DSOene rapporterer utvekslingen mellom MGAene, men korreksjonsreglene tar hensyn til at det kan være kun én DSO som rapporterer. IT-systemet for balanseavregning verifiserer de rapporterte utvekslingene mellom MGAene, og sjekker om verdiene mellom de to partene stemmer overens med hverandre.
Dersom verdiene ikke stemmer, vil verdiene endres i henhold til forhåndsdefinerte korreksjonsregler. Etter dette sender IT-systemet for balanseavregning varsel til partene. Varselet sendes DSOene og er også synlig på Online Service. Varselet inneholder informasjon om den nye korrigerte verdien.
Korreksjonsregler for utveksling mellom MGAer:
• Dersom begge DSOene rapporterer eksport skal null brukes
• Dersom begge DSOene rapporterer import skal null brukes
• Dersom en DSO rapporterer eksport og den andre rapporterer import, skal laveste absolutte verdi per ISP brukes (null anses som et tall)
• Dersom kun én DSO har rapportert verdier, skal disse brukes.
DSOene verifiserer de korrigerte utvekslingsverdiene mellom MGAer. Dersom perioden fortsatt er åpen, kan DSO sende nye verdier, enten gjennom Online Service eller som elektronisk melding. Dersom perioden er utløpt kan DSO kun se hva den korrigerte verdien ble satt til.
Avstemmingsprosessen vil være i perioden mellom andre dag etter leveringsdagen og 13 dager etter leveringsdagen, som følger:
• Andre dag etter leveringsdagen
o Avstemming vil bli gjennomført hver gang utveksling mellom MGAer blir mottatt En iCNF (midlertidig bekreftelsesrapport) sendes til begge DSOer. iCNF-rapporten vil
inneholde delta- og avstemte verdier.
• 13 dager etter leveringsdagen
o fCNF (endelig bekreftelsesrapport) vil bli sendt for alle ISP for den aktuelle perioden.
Hvis de to MGA-ene for en MGA-utveksling er lokalisert i forskjellige land med forskjellige rapporteringsplaner, blir den strengere rapporteringsplanen brukt for begge DSO-ene for rapportering av verdier til MGA-utvekslingen.
5.4.2.2 Eksempel på utvekslingsrapportering mellom MGAer
Figur 14 under viser hvordan DSO vil aggregere utvekslingen mellom MGAene ved rapportering. Summen av utvekslingsmålingene (1-15) rapporteres til eSett.
Figur 14 Eksempel på utvekslingsrapportering mellom MGAer
5.4.2.3 Produksjonsrapportering
DSO vil være ansvarlig for å rapportere data målt per produksjonsanlegg til eSett, som så vil aggregere måledata til BRP-nivå per MGA og per type. En datahub kan også velge å rapportere tmålte samlet produksjonsdata per RE, MGA og type, som deretter blir aggregert til måledata på BRP- nivå per MGA og -type.
Produksjonstypene kan eksempelvis være: vannkraft, vindkraft, kjernekraft, solkraft og varmekraft.
Nasjonalt regelverk i Sverige slår fast at produksjonsanlegg med installert effekt <1 MW skal rapporteres aggregert per RE og MGA. I Finland gjelder samme regler for rapportering av mindre produksjon (<1 MVA). Dette er når den mindre produksjonen overstiger kraftleverandørenes samlede forbruk. Denne produksjonen blir så også rapportert per produksjonsanlegg med produksjonsanleggstypen unntak.
I Danmark vil all produksjon rapporteres av Energinet Datahub som sammenslått produksjon per RE og MGA med “other” som produksjonsanleggstype og produksjonstype “normal”.
DSO er ansvarlig for å rapportere måledata til eSett. DSO vil rapportere aggregerte måleverdier per RE og MGA.
Det aggregerte forbruket skal rapporteres for følgende typer per land:
Sverige:
• Målt forbruk
• Foreløpig profilmålt forbruk (dvs. forbruk som måles per måned)
• Målt utkoblbart forbruk
o Utkoblbart forbruk betyr grupper som kan kontrolleres og stenges av helt, som elektriske kjeler, varmepumper eller lignende (kravet er at de kan måles hver time)
o Å koble ut disse kan justere forbruket til den gjeldende markedssituasjonen (påvirket av strømprisene) eller redusere kraften inn i kraftsystemet.
• Målt industriforbruk over 50 MW
o Industriforbruk over 50 MW rapporteres som egen RO i Sverige, som i praksis betyr at forbruksplaner rapporteres per RO.
• Profilmålt og målt tap
o Tap per MGA er beregnet basert på utvekslingen mellom MGAer, målt produksjon og målt forbruk:
▪ Profilmålt tap = - (MGA-utveksling + målt produksjon + målt forbruk + foreløpig profilmålt forbruk)
▪ Målt tap: - (MGA-utveksling + målt produksjon + målt forbruk)
Norge:
• Målt forbruk
• Foreløpig profilmålt forbruk (dvs. forbruk som måles per måned)
• Profilmålt og målt pumpekraft
o Profilmålt og målt pumpekraftforbruk brukes til pumper som pumper vann fra ett vassdrag til et annet slik at det kan brukes i produksjonsanleggene.
o Profilmålt og målt forbruk trekkes fra produksjonen før disse garantiene utstedes.
• Målt pumpekraft
o Norge har betydelig installert effekt fra kombinerte pumpe- og produksjonskraftverk; produksjonsanlegg som kan reversere turbinene slik at de fungerer som pumper. Disse enhetene representerer ytterligere fleksibilitet for opp- og nedreguleringer sammenlignet med vanlige produksjonsanlegg. For å sikre effektiv håndtering av denne fleksibiliteten, vil BRPen legge inn ett enkelt bud for reserver til TSOen, inkludert både produksjon og forbruk. Oppregulering kan leveres som reduksjon av pumping, økt produksjon eller en kombinasjon av disse.
• Tap
o Tap per MGA beregnes i henhold til gjeldende Elhub Edielstandard
Finland:
• Målt forbruk
• Foreløpig profilmålt forbruk (dvs. forbruk som måles per måned)
• Tap
o Tap per MGA er beregnet basert på utvekslingen mellom MGAer, målt produksjon og målt forbruk:
▪ Tap = - (MGA-utveksling + målt produksjon + målt forbruk + foreløpig profilmålt forbruk)
Danmark:
• Målt forbruk
• Fleksibelt avregnet forbruk
o Fleksibelt avregnet forbruk brukes for målepunkter med et årlig forbruk på mindre enn 100 000 kWh, der nettverksoperatøren kontinuerlig leser og distribuerer sverdier, og hvor disse verdiene brukes til balanseavregning.
5.4.2.5 Rapporteringsfrister for DSO
Tabell 10 DSOenes ansvar
2-13 dager etter leveringsdag:
1. Rapportere måledata før kl. 10:00 (sentraleuropeisk tid) den andre dagen etter leveringsdag:
• Måledata for produksjon rapportert til eSett og RE per produksjonsanlegg
• Måledata per forbruksmålepunkt rapportert til RE
2. Rapportere aggregerte måledata før kl. 10:00 (sentraleuropeisk tid) den andre dagen etter leveringsdagen. Måledata bør være tilgjengelig i eSetts database for BRP og RE som et aggregert volum per RE. Manglende daglige innsamlede måledata i et enkelt målepunkt må beregnes av DSO før aggregering, i henhold til nasjonal praksis/forskrifter.
• Per MGA aggregerte måledata fra utvekslingsmålepunkter til eSett
• Per MGA aggregerte måledata for forbruk per RE til eSett
• Per MGA aggregert foreløpig profilmålt forbruk per RE til eSett
• Per MGA aggregerte sammenslåtte produksjonsdata per RE til eSett
3. Rapportere oppdaterte måledata før kl. 12:00 (sentraleuropeisk tid) 13. dag etter leveringsdag.
5.4.3 eSett
eSett gjennomfører foreløpig og endelig avregning og rapporterer/offentliggjør resultatene etter hver avregning. Resultatet etter den foreløpige avregningen blir rapportert den andre dagen etter leveringsdag. eSett gjennomfører regelmessige foreløpige avregningsberegninger og offentligjør
resultatene på Online Service. Resultatet fra den endelige avregningen blir rapportert første virkedag etter DSOens siste rapporteringsdag (D+13)
Detaljer om eSetts rapportering og publisering av avregningsdata inkluderer for eksempel informasjon oppført i seksjonene nedenfor. Dataene kan være tilgjengelige som en dataflyt etter som abonnement, på Online-tjenesten eller begge deler.
5.4.3.1 eSett rapportering eller offentliggjøring til BRP
• Aggregerte produksjonsplaner per BRP og MBA
• Aggregerte produksjonsplaner per BRP og RO
• Aggregert målt produksjon uten unntak per BRP og MBA
• Aggregert målt produksjon med unntak per BRP og MBA
• Aggregert forbruk per BRP og MBA
• Aggregert forbruk per type per BRP per MBA
• Aggregert forbruk per RE per MGA
• Aggregert pumpeforbruk per BRP per MBA
• Beregnet ubalanse i MGA per BRP og MGA
• Aggregert MGA import og eksport per BRP og MBA
• Aggregert MGA ubalanse (overskudd og underskudd) per BRP og MBA
• Aggregerte dayahead-handler (kjøp og salg) per BRP og MBA
• Aggregerte intradag-handler (kjøp og salg) per BRP og MBA
• Aggregerte bilaterale handler (kjøp og salg) per BRP og MBA
• Ubalanse, kjøp og salg (volum og verdi) per BRP og MBA
• Regulerkraft for produksjon og forbruk (volum opp og ned) per BRP og MBA
• Relativ ubalanse per BRP og MBA
5.4.3.2 eSett rapportering eller offentliggjøring til DSO
• Aggregert målt produksjon per MBA
• Aggregert målt forbruk per MGA
• Ubalanse mellom MGAer
• Utveksling mellom MGAer
5.4.3.3 eSett offentliggjøring av informasjon vedrørende RE
• Aggregert målt produksjon per RE og MBA
• Aggregert målt forbruk per RE og MBA
• Aggregerte bilaterale handler per RE og MBA
• MGA-utveksling per RE og MGA
5.4.3.4 Rapporteringsfrister eSett
Tabell 11 eSetts ansvar 2-13 dager etter levering
1. Xxxxxx aggregerte timesvise RE-måledata for forbruk og produksjon til BRP, RE og DSO
2. Rapportere kvalitetssikring (MGA-ubalanse) for områdebalanse per MGA til DSO
3. Beregne foreløpig balanseavregning
Etter endelig balanseavregning:
4. Fremlegge endelig aggregerte data til BRP, RE og DSO
5. Rapportere endelig kvalitetssikring (MGA-ubalanse) for områdebalanse per MGA til RE
6. Beregne endelig balanseavregning
7. Sende faktura for en leveringsuke elektronisk til BRP neste virkedag etter endelig rapporteringsfrist.
5.4.4 Market Operator (NEMO)
5.4.4.1 Rapportering av handler, handelsflyt og bilateral handel
XXXX rapporterer dayahead- og intradag-handler til sine kunder og eSett. Dayahead-handler blir rapportert når NEMO har ferdigstilt prisberegningen og intradag-handel blir rapport kontinuerlig. Xxxxxxxx- og intradag-handler rapporteres per RE og per MBA.
NEMO rapporterer Day-ahead og intradag flyt mellom de respektive MBAene til eSett og TSOen. NEMO rapporterer bilaterale handler mellom NEMOs per MBA til eSett.
Endelige verdier fra handler, handelsflyt og bilaterale handler blir rapportert til eSett senest D+13 12:00 CET etter leveringsdato og til TSO rapporterer NEMO etter den avtalen NEMO og TSO har.
5.4.4.2 Prisrapportering
Dayahead-prisen beregnes basert på en algoritme kalt XXXXXXXX (forkortelse av Pan-European Hybrid Electricity Market Integration Algorithm) som beregner day-ahead strømpriser over hele Europa, og tildeler overføringskapasitet over landegrensene på en day-ahead basis. Prisen er basert på salgs- og kjøpsordrer fra markedsaktørene i alle tilgjengelige day-ahead markeder. Dayahead- prisen brukes som referansepris for handel og avregning for de fleste finansielle kontraktene i de nordiske landene.
Dayahead-markedet er delt inn i flere budområder, og tilgjengelig overføringskapasitet mellom disse kan variere og være en flaskehals for kraftflyten mellom områdene. Ved slike flaskehalser oppstår ulike områdepriser.
Nord Pool beregner og offentliggjør day-ahead prisene i dag. Prisene rapporteres så til eSett.
5.4.4.3 Rapporteringsfrister NEMO
Tabell 12 NEMOens ansvar Før driftstimen:
1. Rapportere alle dayahead-handler,flyt, Day-ahead priser og bilaterale handler gjort for følgende dag til TSO/eSett og BRP. Rapportere all Intradag handel, flyt og bilaterael handler før leveringstimen til eSett og BRP.
2-13 dager etter levering
2. Rapportere endelige Day-ahead trades, flyt, Day-ahead priser og bilaterael handler til eSett og BRP senest D+13 12:00 CET. Rapportere alle endelige Intradag handler, flyt og bilaterala handler til eSett og BRP senest D+13 12:00 CET.
5.4.5 Systemoperatør
5.4.5.1 Rapportering av reserver
TSOen rapporterer aktiverte reserver per RO og undertype, volumer og mengder. Energinet rapporterer også om de avtalte reservene og beløp per undertype. Rapportering gjøres dagen etter levering, og det er nasjonale forskjeller hva gjelder hvilke balanseundertyper som skal benyttes. eSett aggregerer rapporterte aktiverte reserver for regulerkraft.
5.4.5.2 Rapportering av reguleringspriser
Reguleringspriser beregnes i NOIS-systemet og rapporteres kontinuerlig av TSO til eSett etter hvert som de blir offentlige.
5.4.5.3 Rapportering av produksjonsplaner
XXXxx rapporterer de bindende produksjonsplanene til eSett basert på rapportering fra BRPen. De bindende produksjonsplanene er per BRP og RO. I Danmark rapporteres ikke produksjonsplaner til eSett.
5.4.5.4 Rapporteringsfrister TSO
Tabell 13 TSOs ansvar Før levering:
Samsvarskontroll av data rapportert av BRP, og be om korrigering om nødvendig
Kort tid etter driftstimen:
1. Alle aktiverte reserver, avtalte reserver (kun Energinet) og all annen avtalt handel mellom BRP og TSO under leveringsdagen rapporteres til BRP og eSett
2. Rapportere bindende produksjonsplaner til eSett
5.4.5.5. Rapportering av bindende dayahead og intradag-flyt
I Sverige rapporterer Svenska Kraftnät bindende intradag-flyt mellom TSOene til eSett basert på NEMO-rapportering. eSett mottar bindende dayahead-flyt som en del av dayahead-handelsprosessen. (SDAC).
5.5 Validering av rapporterte data
Data rapporteres elektronisk gjennom markedsmeldinger fra markedsaktørens IT-system til eSetts balanseavregningssystem, eller gjennom Online Service. I ekstraordinære situasjoner kan data rapporteres per e-post eller telefon direkte til eSett-ansatte. Før aggregering valideres syntaks og innholdet i innkommende data av eSetts balanseavregningssystem for å sikre at dataene kan benyttes i avregningsberegningene. Rapporteringspartene informeres om det validerte resultatet (f.eks. gjennom bekreftelsesmeldinger). Etter validering lagres dataene i eSetts balanseavregningssystem, og balanseavregningen gjennomføres.
Både data sendt av markedsaktørene og endelige beregnede avregningsdata offentligjøres på Online Service, slik at de kan verifiseres og mulige feil kan rapporteres til eSett. I tillegg gis markedsaktørene muligheten til å bruke Information Service, som gir markedsaktørene tilgang til deres egne avregningsdata (som tidsseriedata). Information Service (som presenteres i kapittel 10.3 Information Service) er opprettet som et maskin-til-maskin-grensesnitt og gjort tilgjengelig for markedsaktører som er godkjente av eSett.
Markedsaktørene er selv ansvarlige for nøyaktigheten og kvaliteten på rapporterte data. eSett sender og offentliggjør data mottatt fra partene og har ikke mulighet til å verifisere at mottatte data er korrekte.
5.6 Rapportering i avbruddsituasjoner
Feil i systemene til markedsaktøren innebærer ikke ansvarsfrafall for markedsaktøren for å rapportere avregningsdata til eSett. Dersom markedsaktøren ikke kan rapportere avregningsdata elektronisk grunnet feil i egne systemer, skal avregningsdata rapporteres gjennom Online Service.
Dersom rapporteringen ikke kan gjennomføres grunnet feil i eSetts IT-system, vil meldingene bli lest inn i samme rekkefølge som de ble sendt til eSett når avbruddet er over.
Dette kapittelet beskriver avregningen av balansen, inkludert et utregningseksempel. Benyttede, nasjonale avstemmingsmodeller presenteres også per måned.
I den nordiske modellen for balanseavregning avregnes BRPenes ubalanser basert på den harmoniserte nordiske modellen som ble innført i alle nordiske land i 2009 og oppdatert i 2021. Den oppdaterte modellen er basert på en enkel posisjon som er beregnet og avregnet.
Ubalansevolum beregnes som avviket mellom forbruk,
målt produksjon, handler, MGA ubalanse og reguleringer. Den anvendte prismodellen er nærmere beskrevet i kapittel 7 Prising og gebyrer.
eSett vil gjennomføre en foreløpig balanseavregning daglig med start andre dag etter leveringsdag inntil endelig avregning 13 dager etter levering.
Volumet av ubalanse er beregnet som følger::
XXXxxx og DSOene er ansvarlig for å løse eventuelle feil med motparten innenfor rapporteringsfristene. DSOene har høyst 13 dager på seg til å rette opp og sende ukorrekte data på nytt før eSett fakturerer balanseenergin. Rapporteringsansvaret og -frister er beskrevet i kapittel 5 Rapportering av avregningsdata. eSett vil ikke korrigere balanseavregningen etter at faktura er opprettet og sendt.
6.1 Avregning av ubalanser
Ubalansen beregnes ut fra mottatte avregningsdata. Beregningen gjøres per MBA på BRP-nivå, og inkluderer data fra partene i BRPs balansehierarki, med bruk av relasjoner i strukturinformasjonen (bl.a. BRPs ansvar for RE).
Ubalansen er sammensatt av en BRPs handler, forbruk, produksjon, MGA ubalanse og reguleringer. For eksempel oppstår et balanseavvik i ubalansen når det er en forskjell mellom forbruk, produksjon og strømkjøp og salg. Dersom BRP bruker og selger mer strøm enn den produserer og kjøper, vil det være et underskudd i ubalansen, og BRP kjøper regulerkraft fra eSett for å dekke underskuddet.
Tilsvarende, dersom BRP produserer og kjøper mer strøm enn den forbruker og selger, er det overskudd i ubalansen, og BRP selger regulerkraft til eSett for å håndtere overskuddet.
Ubalansene beregnes ut fra rapporterte data i balanseavregningssystemet levert av markedsaktørene. Disse dataene inneholder verdier for målt og profilmålt forbruk per RE og MGA, målt produksjon per
produksjonsanlegg, MGA-utveksling per MGA per nærliggende MGA, day-ahead og intradag-handler per RE per MBA, bilaterale handler per motpart per MBA og reguleringer (sum av Frequency Containment Reserves (FCR) Frequency Restoration Reserves (FRR) og Replacement Reserves (RR)).
Basert på de rapporterte dataene vil det målte og profilerte forbruket per BRP per MBA, målt produksjon per BRP per MBA, MGA ubalanse per BRP per MBA, MGA utveksling per BRP i MBA,
day-ahead, intradag og bilaterale handler per BRP i MBA og regulering per BRP per MBA beregnes av eSett. Totalt sett er resultatet ubalanse per BRP i MBA bli beregnet av eSett. Totalt sett er resultatet en ubalanse per BRP i MBA. Beregning av ubalansen vises i figur 15.
Figur 15 Beregningen av ubalansen
6.1.1 Nasjonale forskjeller i avregningen
I Sverige leveres det foreløpige profilforbruket til eSett per BRP i MGA i stedet for RE i MGA. Svenska kraftnät er ansvarlig for rapportering av profilert forbruk i Sverige
6.1.2 Balanse i MGA
eSett beregner balansen i MGA basert på rapporterte verdier fra Elhub. MGA-balansen vil være et innspill til beregningen av forbruksbalansen, og beregnes som følger:
MGA-balanse = Forbruk + Produksjon + MGA-utveksling import per tilgrensende MGA + MGA- utveksling eksport per tilgrensende MGA.
6.2 Eksempel: Beregning av ubalansevolumer
Dette kapittelet viser en utregning av en BRPs ubalanse. Eksemplet er utarbeidet fra BRPs synspunkt (se Tabell 14 og Tabell 15 ).
Ubalanse | MWh |
Målt forbruk | -15 |
Profilmålt forbruk | -5 |
Målt produksjon | 50 |
Bilaterale handler (kjøp) | 5 |
Dayahead-handel (salg) | -25 |
Intraday handler (kjøp) | 5 |
Ubalanse for MGA | -30 |
Tabell 14 Ubalanse, eksempelverdier
Beregning av ubalanse | ||||||
Beregning av ubalanse | Målt + profilmålt forbruk [MWh] | Målt produksjon [MWh] | Bilaterale + Dayahead- og intraday handler [MWh] | Ubalanse i MGA [MWh] | Regulerkraft [MWh] | Ubalanse [MWh] |
Avregningsperiode | -20 | 50 | -15 | -30 | 0 | -15 |
Tabell 15 Beregning av ubalanse
Beregningen av BRPs ubalanse (50 + (-15) + (-50)) resulterer i et underskudd på 15 MWh i BRPs ubalanse. BRP kjøper 15 MWh fra eSett
6.3 Balanseavregning med manglende data
Beregning av ubalanse gjøres i eSetts balanseavregningssystem, enten alle data er mottatt eller ikke. For MECer det ikke er mottatt data fra, blir verdien 0 brukt i den foreløpige beregningen, men tomme avregningsdata endres ikke fra ugyldig til 0 i databasen.
Dersom verdiene ikke er mottatt innen tidsfristen, vil endelige beregninger gjennomføres med 0 som verdi. Markedsaktører kan se status for rapportering i Online Service. Dersom beregningen ble gjennomført uten at alle avregningsdata var tilgjengelige, vil den berørte markedsaktøren varsles om dette i Online Service. Statistikken inkluderer informasjon om hvilke avregningsdata som manglet.
Denne prosedyren gjelder for balanseavregningen for både forbruk og produksjon.
6.4 Håndtering av rapporteringsfeil etter tidsfristen
eSett vil ikke korrigere balanseavregningen etter at faktura for en avregningsperiode er opprettet og sendt. Unntaket er dersom eSett har gjort en feil eller grunnet ekstraordinære omstendigheter (force majeure eller lignende). Håndtering av balansefeil etter fakturering gjøres bilateralt mellom kontraktspartene.
Påfølgende korrigering av balanseavregningen ligger utenfor eSetts ansvarsområde. Håndtering av bilaterale korrigeringer av balanseavregningen vil gjøres i henhold til nasjonale regler.
6.5 Balanseavregning i unntakssituasjoner
Dersom balanseavregningen ikke kan gjennomføres av eSett innenfor de offisielle fristene, vil balanseavregningen gjennomføres og sluttføres så snart dette blir mulig.
6.6 Saldooppgjør
Saldooppgjør skal utføres i henhold til gjeldende nasjonal praksis. Derfor brukes den trinnvise metoden for saldooppgjør i den nordiske modellen for balanseavregning. Dette betyr at saldooppgjørene gjøres ulikt i hvert av landene, og gjeldende nasjonale prosedyrer følges.
I balanseavregningen brukes anslag for profilmålt forbruk når måleravlesninger ikke er tilgjengelige i tide (13 dager etter leveringsdag). Når måledata er tilgjengelig, vil det bli utarbeidet et nytt og forbedret estimat. Dette kalles endelig profilmålt forbruk (FPC). I saldooppgjøret blir avviket mellom FPC og PPC avregnet ved bruk av dayahead-priser for MBAen. På denne måten korrigeres feil i balanseavregningen som skyldes uriktige estimater for profilmålt forbruk.
Saldooppgjørets frekvens og frister avhenger av nasjonale frister. Dette er nærmere forklart i avsnittene under. Her beskrives de nasjonale metodene trinn for trinn. Saldooppgjør utføres dersom en av følgende endringer i avregningsstrukturen skjer: leverandørskifte, kunden flytter, bytte av målepunkt mellom profilmålt og ikke-profilmålt forbruk eller dersom målere byttes ut.
6.6.1 Trinnvis metode i Sverige
I Sverige er Svenska kraftnät (Svk) ansvarlig for beregning og rapportering av saldooppgjør i det svenske markedet. Saldooppgjør utføres på BRP-nivå i Sverige. Svk vil være ansvarlig for saldooppgjør for energi, men eSett vil håndtere faktureringen. Innholdet i beskrivelsen finnes i kapittel
8.1 Fakturainnhold. I tillegg er det en variasjon hva gjelder rapportering av profilmålt forbruk i forhold til balanseavregningsmodellen i Sverige. Rapporteringsstrukturen i Sverige vil være som beskrevet under. Måledata for profilmålt forbruk samles inn hver måned. Forbruk er aggregert endelig profilmålt forbruk to måneder etter leveringsmåneden for DSO per MGA. Svk beregner saldooppgjør for energi pr. BRP i månedlige planer tre måneder etter leveringsmåned.
Profilmåling
Andelstall for LPS beregnes av DSO før hver leveringsmåned. Svk beregner BRPs PPC per MGA. Rapporteringsstrukturen er som beskrevet under:
• DSO rapporterer andel av innmatingsprofil per MGA og BRP til Svk og BRP
• DSO rapporterer innmatingsprofil per MGA til Svk
• Svk rapporterer profilmålt forbruk per BRP og MGA til eSett
• eSett rapporterer aggregert profilmålt forbruk per BRP og MBA til BRP
Saldooppgjør
DSO rapporterer endelig andel av innmatingsprofil til Svk. Svk beregner BRPs saldooppgjør for energi og rapporterer dette til BRP. Rapporteringsstrukturen er som beskrevet under:
• DSO rapporterer endelig andel av innmatingsprofil per MGA og BRP til Svk
• Svk rapporterer kvalitetssikrede data per MGA for avstemt energi til BRP
• Svk offentliggjør saldooppgjør for energi per MGA og BRP
• Svk rapporter saldooppgjør for energi og betaling per MBA til BRP
6.6.2 Trinnvis metode i Finland
I Finland håndteres saldooppgjør årlig etter endelig måleravlesning per målepunkt. Saldooppgjør utføres mellom DSO og RE. Profilmålt forbruk har årlig måleravlesning, og DSO er ansvarlig for måleravlesningen. RE er finansiell motpart for DSO i prosessen. Endelig profilmåling av ubalanse gjøres på tilsvarende måte for alle målere, uavhengig av målertype. Saldooppgjør gjøres på samme basis som balanseavregning og prisen er dayahead-prisen i relevant MGA i løpet av leveringsperioden. Profilmålt forbruk gjøres årlig.
6.6.3 Trinnvis metode i Norge
I Norge håndteres oppgjørsprosessen av det norske datafeltet Elhub. eSett er ikke involvert i forsoningsprosessen.
6.6.4 Trinnvis metode i Danmark
I Danmark brukes ingen avstemming, siden alle målepunkter måles og avregnes per leveringsperiode. Rettelser på grunn av endrede måledata og avregningsstrukturer etter leveringsperioden for balanseoppgjøret blir håndtert av danske DataHub i en korreksjonsavtale mellom de berørte leverandørene
Dette kapittelet beskriver prissettingen av ubalanser i henhold til modellen for ubalanseoppgjør basert på én pris. Kapittelet omfatter også gebyrer som kreves inn i balanseavregningen.
BRPs ubalansevolumer prises for hver balanseavregningsperiode i henhold til prisene som genereres i regulerkraftmarkedet sammen med insentivkomponenten. Prisen som brukes kan være enten en opp- eller nedreguleringspris avhengig av den dominerende retningen fra regulerkraftmarkedet. I tilfelle det ikke er aktivering av balanseenergi i verken positiv eller negativ retning for en MBA for en ISP, brukes Verdien av unngått aktivering (VoAA) for balanseringsenergi (mFRR) sammen med
insentivkomponenten (IC) for å bestemme ubalanseprisen
Priser brukt i balanseberegningene |
Verdien av unngått aktivering (VoAA) + Insentivkomponent (IC) (EUR/MWh) per MBA |
Oppreguleringspris (EUR/MWh) per MBA |
Nedreguleringspris (EUR/MWh) per MBA |
Hovedretning for ubalansejustering per MBA |
Salgspris ubalanse (EUR/MWh) per MBA |
Kjøpspris ubalanse (EUR/MWh) per MBA |
Tabell 16 Prisinformasjon
7.1 Prising av ubalanse
Ubalanse er priset etter en énprismodell, som innebærer at positiv og negativ ubalanse har samme pris. Prisen er reguleringsprisen i hovedretningen for reguleringen i MBA:
• I oppregulerings ISP er prisen på negativ og positiv ubalanse oppreguleringsprisen
• I nedregulerings ISP er prisen på negativ og positiv ubalanse nedreguleringsprisen
• I tilfelle det ikke er aktivering av balanseenergi i verken positiv eller negativ retning for en MBA for en ISP, brukes Verdien av unngått aktivering (VoAA) for balanseringsenergi (mFRR) sammen med insentivkomponenten (IC) for å bestemme ubalanseprisen .
o VoAA beregnes som gjennomsnittet av det laveste budet for oppregulering og det høyeste budet for nedregulering.
o Dersom det ikke har vært aktivering av mFRR, skal grensebetingelsen i de nordiske landene være at ubalanseprisen er lik day-ahead markedsprisen. For å sikre at ubalanseprisen for den MBA-en for den perioden alltid er den samme som day-ahead markedsprisen, brukes en insentivkomponent (IC) for å "justere" VoAA.
▪ Ubalanseprisen beregnes derfor som summen av VoAA og IC, der insentivkomponenten kan være både positiv og negativ:
Ubalanseprisen = VoAA + IC
▪ For eksempel, hvis day-ahead markedsprisen er 38, og VoAA er 35, vil IC være 3, og dermed er den "justerte" VoAA- og ubalanseprisen 38.
Prismodellen for ubalanser oppsummeres i tabell 17.
Oppregulerings- ISP | Nedregulerings ISP | ISP uten retning | |
Én-prismodell for ubalanse | |||
Negativ ubalanse for BRP | Oppreguleringspris | Nedreguleringspris | VoAA + IC |
Positiv ubalanse for BRP | Oppreguleringspris | Nedreguleringspris | VoAA + IC |
Tabell 17 Prismodell for ubalanser
7.2 Gebyrer i balanseavregningen
Inntektene fra balanseavregningen skal dekke den nasjonale kostnadsbasen, som inkluderer f.eks. driftskostnader for eSett, samt en andel av kostnadene for reserver.
Gebyrene i balanseavregningsmodellen beregnes og faktureres separat for hvert budområde. Gebyrkategoriene er harmonisert mellom landene, men gebyrbeløpene som belastes er landspesifikke ettersom kostnadsbasene er nasjonale. Det er et volumgebyr på produksjon og forbruk, et gebyr på alle ubalanser, og et ukentlig gebyr. I tillegg til den harmoniserte gebyrstrukturen er det et ytterligere gebyr for å finansiere svenske topplastreserver. Dette gebyret belastes kun BRPer som er aktive i de svenske budområdene.
Gebyrnivåene fastsettes av hver TSO i henhold til den nasjonale kostnadsbasen. Gebyrene kan endres med en måneds varsel. Målet er at gebyrene, om mulig, er de samme i minst ett kalenderår.
TSOene er ansvarlig for å beregne og fastsette gebyrene, og varsle eSett om å redusere eller øke gebyrene. Alle gebyrer offentliggjøres via Online Service.
Gebyrstrukturen i balanseavregningsmodellen | |
Gebyr | Enhet |
Ukentlig gebyr | EUR/Uke |
Volumgebyr forbruk og produksjon | EUR/MWh |
Ubalansegebyr | EUR/MWh |
Gebyr for topplastreserver (kun Sverige) | EUR/MWh |
Tabell 18 Gebyrstrukturen i balanseavregningsmodellen
7.2.1 Volumgebyr
Volumgebyr beregnes ut fra BRPs totale forbruk og produksjon i henhold til tabell 19. Volumgebyret er definert som EUR per MWh av forbruk og produksjon, og beregnes for hver leveringsperiode og MBA.
Strukturen på volumgebyret per land | |||
Land | Forbruk | Produksjon | |
Normal | Mindre produksjon | ||
Danmark | X | X | N/A |
Finland | X | X | – |
Norge | X | X | X |
Sverige | X | X | N/A |
Table 1 Strukturen på volumgebyret per land
7.2.2 Ubalansegebyr
Ubalansegebyr beregnes ut fra totalverdien av BRPs positive og negative ubalanser. Ubalansegebyret er definert som EUR per MWh av ubalansen, og beregnes for hver leveringsperiode og MBA.
7.2.3 Ukentlig gebyr
Det ukentlige gebyret belastes for hver uke og land som BRP har vært aktiv i, i den uken som fakturaen gjelder . Gebyret er definert som EUR per uke og land. Det maksimale gebyret for en BRP som er aktiv i alle budområder i Norden, vil være fire ganger ukegebyret (dvs. dersom ukegebyret er 50 euro per uke og land, vil gebyret for en BRP som opererer i Danmark, Finland, Norge og Sverige være 200 euro).
7.2.4 Gebyr for topplastreserver (Sverige)
I tillegg til den harmoniserte gebyrstrukturen er det et ytterligere nasjonalt gebyr knyttet til finansiering av svenske topplastreserver. Dette gebyret belastes BRP som er aktive i svenske budområder, og faktureres av eSett på vegne av Svenska kraftnät. Gebyret for topplastreserver er basert på BRPs målte og profilert forbruk, med unntak av nettverkstap for konsesjonspliktige nett. Gebyret belastes mellom 16. november og 15. mars, på virkedager mellom kl. 06.00 og 22.00 sentraleuropeisk tid (CET). Hvis gevinst eller tap oppstår ved slutten av en tilleggsgebyrperiode, vil det inngå i beregningen av gebyret neste år.
7.3 Eksempel: Beregning av balansebeløp
Dette kapitlet inneholder eksempler på beregning ubalanse med priser. Eksemplene er basert på de samme verdiene som er brukt til å beskrive beregning av ubalansevolumer i kapittel 6.2. Eksemplet viser BRPs beregning av ubalanser. I beregningen antas det at den aktuelle ISPen er en oppreguleringsperiode. Eksemplet er utarbeidet fra BRPs synspunkt. Priser og gebyrer som er brukt i eksemplet, er definert i tabell 20.
Enhetspris eller gebyr | €/MWh |
Oppreguleringspris | 40 |
VoAA + IC | 30 |
Salgs og kjøpspris for ubalanse | 40 |
Volumgebyr | 3,00 |
Ubalansegebyr | 7,50 |
Tabell 20 Gebyrer og priser brukt i beregningen av ubalanse.
Som et resultat av BRPs beregning av ubalanse er det et underskudd på -15 MWh. BRP kjøper 15 MWh regulerkraft fra eSett.
Faktureringen ses ut fra BRPs synspunkt. Ubalansen har et underskudd på 15 MWh. Xxxxxxxxx utjevnes ved at BRP kjøper regulerkraft fra eSett. I fakturering betyr en negativ kostnad kompensasjon til BRP.
Fakturering for ubalansen er som følger:
Faktureringsinformasjon for ubalanser | |||
Faktureringsinformasjon | Volum [MWh] | Pris [EUR] | Beløp [EUR] |
Salg av regulerkraft til eSett | 0 | 40 | 0 |
Kjøp av regulerkraft fra eSett | 15 | 40 | 600 |
Salg av aktiverte reserver (oppregulering) til eSett | -10 | 40 | -400 |
Kjøp av aktiverte reserver (nedregulering) fra eSett | 0 | 0 | |
Volumgebyr | 70 | 3,00 | 210,00 |
Ubalansegebyr | 15 | 7,50 | 112,50 |
Totalt kjøp fra eSett | 992,50 | ||
Totalt salg til eSett | -400 | ||
Samlet sum fakturabeløp | 522,50 | ||
Tabell 21 Faktureringsinformasjon for ubalanser
Dette kapittelet beskriver modellen og prosedyrer for fakturering og betaling av balanseavregningsresultater. Håndtering av moms og ulike valutaer forklares også.
eSett håndterer faktureringen og pengeoverføring i balanseavregningen. Beløpene som skal avregnes inkluderer BRPs balanser, gebyrer belastet BRPer, samt betaling for aktiverte reserver mellom TSO og BRP. TSOene er juridisk ansvarlige for balanseavregningen, men eSett utfører avregning og fakturering på deres vegne. Balanseavregningen er i stor grad overføring av penger mellom BRPene, men alle overføringene går via eSett som garanterer for det
finansielle oppgjøret. Nettooverskuddet fra avregningen i hvert land overføres til den respektive TSOen. EUR er felles valuta for all avregning, men det er mulig for danske, norske og svenske BRPer å velge fakturering i lokal valuta.
8.1 Fakturainnhold
Fakturaer fra eSett til BRPer inneholder volumene (MWh), priser3 og skyldig beløp (EUR eller lokal valuta) for ubalansene og eventuelle reserver som er kjøpt og solgt i avregningsperioden. Fakturaene inneholder også påløpte gebyrer i avregningsperioden. Fakturainnholdet illustreres i Figur 16.
3Prisene for ubalanser og regulering kan variere for hver balanseavregningsperiode. Prisene på fakturaen er gjennomsnittsprisen for hver fakturarad, som er påkrevd gjennom myndighetenes krav til fakturaer. Prisene per ISP er tilgjengelige i Online Service.
Faktura fra eSett til BRP | |||
Antall MWh | Pris EUR, SEK NOK eller DKK | Beløp EUR, SEK NOK eller DKK | |
Salg gjort av eSett | |||
Solgt ubalanse | Xxx | Xxx | Xxx |
Solgte aktiverte reserver (etter type) | Xxx | Xxx | Xxx |
Volumgebyr | xxx | xxx | xxx |
Ubalansegebyr | xxx | xxx | xxx |
Gebyr for topplastreserver (kun Sverige) | xxx | xxx | xxx |
Ukentlig gebyr | xxx | xxx | xxx |
Kjøp gjort av eSett | |||
Kjøpt ubalanse | xxx | xxx | xxx |
Kjøpte aktiverte reserver (etter type) | xxx | xxx | xxx |
Kjøpte avtalte reserver (etter type) (Kun i Danmark) | xxx | xxx | xxx |
Totalt salg gjort av eSett (positivt beløp) | |||
Totalt kjøp gjort av eSett (negativt beløp) | |||
Sum faktura (positivt eller negativt beløp) | |||
MVA-grunnlag og MVA-beløp (Finsk MVA, norsk MVA eller ingen MVA) | |||
Valutakurs brukt til å konvertere beløp i EUR til lokal valuta (hvis relevant) | |||
Figur 16 Illustrasjon av fakturainnhold fra eSett til BRP
Fakturarader som viser kjøp gjort av BRP fra TSO er merket som “salg gjort av eSett”. Beløpene for disse radene er positive, dvs. BRP skal betale dette beløpet til eSett. Fakturarader som representer salg gjort av BRP til TSO er merket som “kjøp gjort av eSett”. Beløpene på disse radene er negative, dvs. de reduserer beløpet som BRP skylder eSett. Fakturasummen kan enten være positiv eller negativ, avhengig av det relative antallet kjøp, salg og gebyrer på fakturaen. Fakturaer med en positiv sum er merket ”Debetnota" og gjøres opp med pengeoverføring fra BRP til eSett. Fakturaer med en
negativ sum er merket “Kreditnota” og gjøres opp med en pengeoverføring fra eSett til BRP. Når eSett usteder kreditnotaer til BRPer, omtales dette som "egenfakturering".
I tillegg til de ordinære balanseavregningsfakturaene, fakturerer også eSett BRPer som er aktive i Sverige for skyldig beløp fra saldooppgjøret. Svenska kraftnät er ansvarlig for avregning av saldooppgjøret (kvarkraft), men eSett håndterer faktureringsprosessen. Fakturering av saldooppgjøret gjøres månedlig. Fakturaen inneholder volumene (MWh) og det økonomiske resultatet av saldooppgjøret, samt opptjente renter på skyldig beløp. Innholdet i denne fakturaen er illustrert i Figur 17.
Faktura for saldoopggjør fra eSett til BRPer i Sverige | |||
Antall MWh | Pris EUR eller SEK | Beløp EUR eller SEK | |
Salg gjort av eSett | |||
Solgt avstemt energi | xxx | xxx | xxx |
Solgt profilavregnet kompensasjon | xxx | xxx | xxx |
Kjøp gjort av eSett | |||
Kjøpt avstemt energi | xxx | xxx | xxx |
Kjøpt profilavregnet kompensasjon | xxx | xxx | xxx |
Renter | xxx | ||
Totalt salg gjort av eSett (positivt beløp) | |||
Totalt kjøp gjort av eSett (negativt beløp) | |||
Sum faktura (positivt eller negativt beløp) | |||
MVA-grunnlag og MVA-beløp (Finsk MVA, norsk MVA eller ingen MVA) | |||
Valutakurs brukt til å konvertere beløp i EUR til lokal valuta (hvis relevant) | |||
Figur 17 Illustrasjon av fakturainnhold for avstemt energi for BRPer i Sverige
8.2 Utsending av faktura
BRP mottar en faktura for hvert land de er aktive i. Selskaper som innehar flere BRP-roller i ett land vil motta separate fakturaer for hver BRP-rolle.
Fakturaen sendes som e-faktura gjennom aktive nordiske e-fakturaleverandører. eSetts e- fakturautsteder er Basware. For å motta e-faktura må BRP opprette avtale med en e- fakturaleverandør og informere eSett om e-fakturaleverandøren og e-fakturaadressen som skal benyttes. E-fakturaen består av to deler:
• En fakturamelding i XML, som gjør det mulig å importere fakturaen i BRPs regnskapssystem automatisk
• En PDF med et vanlig bilde av fakturaen, som gjør det mulig å gå gjennom fakturaen manuelt
eSett koder fakturameldingen i det finske Finvoice 3.0-formatet. Men BRP kan avtale med sin fakturaleverandør om å motta fakturaen i ethvert e-fakturaformat som støttes. Eventuell oversettelse av meldingen gjøres når meldingen overføres fra eSetts e-fakturaleverandør til BRPs e- fakturaleverandør.
BRPer som ikke ønsker å motta e-faktura vil motta faktura på epost i pdf-format.
8.3 Debitering og kreditering av faktura
eSett vil benytte en ordning med direkte debitering fra BRPenes oppgjørskonto for å håndtere innbetalinger fra BRPene. Dette innebærer at når en BRP mottar debetmelding fra eSett, skal ikke BRP betale fakturaen. I stedet vil eSett sende en instruks via sin hovedbankforbindelse til BRPs bank om å belaste den utestående summen fra BRPs konto og overføre den til eSett. Bruk av direkte debitering bidrar til å sikre betimelig oppgjør i henhold til en kort oppgjørssyklus. Alle betalinger som gjøres mellom BRP og eSett gjennomføres som betalinger samme dag, noe som innebærer at innbetalingene vil være tilgjengelig i mottakerens bank samme dag som betalingen gjøres. Beløpene skal normalt krediteres mottakers konto samme dag, men dette kan avhenge av hvilken avtale mottageren har med sin oppgjørsbank.
8.4 Påkrevd bankoppsett
For å kunne ta del i balanseavregningen, må BRP inneha en eller flere kontoer i en oppgjørsbank, det vil si en bank godkjent av eSett til bruk i balanseavregningen. eSett definerer godkjennelseskriteriene for banker som oppgjørsbanker. Kriteriene inkluderer krav til kredittrangering, samt muligheten til å utveksle SWIFT-meldinger med eSetts bank for gjennomføring av betalinger og saldorapportering.
Oppgjørsbanken må også undertegne en oppgjørsbankavtale med eSett. Liste over godkjente oppgjørsbanker finnes i Online Service og i Public Data-portalen (xxx.xXxxx.xxx). Dersom en BRP ønsker å benytte en bank som ikke er på listen over godkjente oppgjørsbanker, skal BRP informere
eSett om dette og oppgi kontaktinformasjon for en person i banken som kan starte den nødvendige prosessen for å etablere status som oppgjørsbank, gitt at banken oppfyller kriteriene.
Avhengig av valgt oppgjørsbank er det to mulige alternativer (se listen over godkjente oppgjørsbanker på xxx.Xxxx.xxx) for å opprette kontoer for saldooppgjøret:
Original modell – Pantsatt oppgjørskonto
Pantsatt oppgjørskonto: Pantsatt Kontantkonto som brukes både til kontantsikkerhet og transaksjoner for fakturering
Fakturering og kontantsikkerhet
Det er bare én konto, og den er pantsatt til eSett.
Debit- og kreditfakturabeløp debiteres den pantsatte oppgjørskontoen og krediteres den pantsatte oppgjørskontoen.
Kontantsikkerhet settes inn på denne kontoen. Eventuell frigjøring av midler fra den pantsatte oppgjørskontoen går via eSett.
Kontroll av kontoen
BRP gir eSett tilgang til saldoen med en MT940-avtale og rett til å debitere kontantkontoen med en MT101-avtale.
Denne modellen krever at avtalen “Agreement on Pledge and Right of Disposal of Cash Account” signeres med eSett og BRPns oppgjørsbank.
Ny modell – Kontantkonto
Kontantkonto: Ikke-pantsatt kontanttransaksjonskonto som benyttes ved transaksjoner for fakturering
Kontantsikkerhetskonto: Pantsatt konto for å stille kontantsikkerhet
Fakturering
Debit- og kredittfakturabeløp debiteres fra kontantkontoen og krediteres til kontantkontoen. Kontantkontoen kan være en del av BRPs cash pool-løsning eller en konto med kredittgrense.
Kontantsikkerhet
Sikkerhet settes inn på kontantsikkerhetskontoen som er pantsatt til eSett. BRP kan kun frigjøre midler fra kontantsikkerhetskontoen med eSetts godkjenning og dette gjøres ved å be om frigjøring av sikkerhetsstillelse fra eSett.
Kontroll av kontoen
BRP gir eSett tilgang til saldoen på begge komtoer med MT940-avtale og rett til å debitere kontantkontoen med MT101-avtale.
BRP har full tilgang til alle midler på kontantkontoen. Eventuell frigjøring av midler fra kontantsikkerhetskontoen som er pantsatt til eSett, går via eSett.
Denne modellen krever at avtalen “Agreement on Right of Disposal of Cash Account and Cash Collateral” signeres med eSett og BRPns oppgjørsbank.
Den pantsatte oppgjørskontoen/kontantkontoen brukes til debitering og kreditering av alle skyldige beløp mellom BRP og eSett. I den opprinnelige modellen med pantsatt oppgjørskonto skal eventuell sikkerhet som BRP har stilt i form av kontanter også stå på den pantsatte oppgjørskontoen. I den nye kontantkontomodellen skal all kontantsikkerhet stå på kontantsikkerhetskontoen. Kravene og prosedyrene i forbindelse med sikkerhetsstillelse er beskrevet nærmere i kapittel 9.
Kontoene må opprettes i Finland, Norge, Danmark eller Sverige. Oppgjørskontoens valuta kan være EUR, NOK, DKK eller SEK avhengig av landet BRP opererer i (se kapittel 8.8 Valutabehandling). BRP må velge samme valuta for det Pantsatte oppgjørskontoen/Kontantkontoen som for fakturering.
Dersom en BRP er aktiv i flere land, kan BRP velge å ha et Pantsatt oppgjørskonto/Kontantkonto per land der fakturering for det respektive landet gjøres.Alternativt kan BRPen ha ett felles konto for alle fakturaer. Dette betinger at BRPen har samme valuta i alle land. BRPen oppdaterer selv kontoene i Online Service. eSett skal gjennomgå og godkjenner alle kontoer som BRP oppretter.
I modellen med Xxxxxxxx oppgjørskonto: For å kunne iverksette debitering fra det pantsatte oppgjørskontoen og for at midlene som står på kontoen skal kunne benyttes som sikkerhet, må BRP undertegne en Pledged Cash Account Agreement (Avtale om pant i oppgjørskonto), som definert av eSett, der BRP pantstiller midlene på kontoen til eSett, og gir eSett nødvendig disposisjonsrett på kontoen. BRP må også inngå MT101 og MT940 avtaler med oppgjørsbanken sin for å legge til rette for de nevnte prosedyrene. Avtalene gir eSett mulighet til å belaste det Pantsatte oppgjørskonto direkte og inhente saldoinformasjon Oppgjørsbanken vil gi råd om hvilken avtaler som er påkrevd.
I modellen med kontantkonto: For å muliggjøre debitering av Kontantkontoen, må BRP undertegne en "Avtale om disposisjonsrett til Kontantkonto og Kontantsikkerhet" definiert av eSett. Dermed gir BRPen eSett nødvendig disposisjonsrett over kontoen. BRP må også signere MT101- og MT940- avtaler med sin oppgjørsbank. Disse avtalene er nødvendige for at eSett skal kunne belaste kontoen direkte og samle inn kontoutskrifter. En avtale om innbetalinger av samme type til BRPs Kontantkonto er nødvendig dersom BRP ønsker å motta betalinger som sådan. Oppgjørsbanken gir flere råd om hvilke avtaler som kreves.
8.5 Tidsplan for fakturering
Balanseavregningen faktureres hver uke. Fakturaene utstedes hver mandag. Hver faktura inneholder transaksjonene og gebyrene fra leveringsdagene der resultatet av balanseavregningen er gjennomført, men ikke fakturert. Det betyr at fakturaen på mandag inkluderer avregningen som ble gjennomført foregående uke. Avregningen dekker leveringsdagene i uken som startet tre uker før faktureringsdatoen. Tidsplan for avregning og fakturering i forbindelse med leveringsdatoene vises i Figur 18. Ettersom eSett ikke gjennomfører balanseavregning i helger, blir avregninger av transaksjoner som er gjort på søndager og mandager gjennomført på en mandag. Transaksjoner som blir gjort på en søndag, faktureres samme mandag som avregningen for transaksjonene gjennomføres. Transaksjonene som blir gjennomført på en mandag, blir fakturert en uke etter mandagen da avregningen for transaksjonene ble gjennomført.
Figur 18 Tidsplan for oppgjør, fakturering og betaling
Det skyldige beløpet i debetnotaen vil bli debitert av eSett fra BRPs oppgjørskonto to dager etter fakturadato, dvs. onsdag. Det skyldige beløpet på kreditnotaen overføres av eSett til BRPs oppgjørskonto tre dager etter fakturadato, dvs. torsdag.
For klarhet kan nevnes at BRP bør notere at verken oppgjørsbankavtalen (Settlement Bank agreement) eller den pantsatte kontoavtalen (Pledged Cash Account Agreement) hindrer oppgjørsbanken i å utøve sin mulige rett til å ta betalt for kostnader knyttet til negativ rente på den pantsatte kontoen, i henhold til vilkårene for den pantsatte kontoen, hvis den negative renten ikke
betales på andre måter. Selv om debetretten eksisterer i henhold til kontovilkårene, og banken bruker den, er det balanseansvarliges ansvar å oppfylle sikkerhetskravet, som består av åpen debetfaktura og det beregnede sikkerhetskravet.
De ukentlige aktivitetene i forbindelse med fakturaer, betalinger, sikkerhet og valuta er oppsummert i tabell 22.
Ukedag | Aktiviteter |
Mandag | • Avregningen av den siste dagen (søndag) som skal være med i faktureringen gjøres klar • eSett sender ut debet- og kreditnotaer til BRPene innen kl. 13 CET • eSett beregner og informerer BRPene om oppdaterte krav til sikkerhet innen kl. 13 CET • BRP stiller eventuell ytterligere sikkerhet for å tilfredsstille oppdaterte krav til sikkerhetsstillelse i løpet av mandag: − Kontantsikkerhet skal settes inn på oppgjørskontoen i løpet av mandag slik at den er inkludert i saldoen ved utgangen av dagen − Bankgarantier (On demand) skal gis til eSett innen kl. 15 CET mandag • BRP sikrer at det er tilstrekkelige midler på oppgjørskontoen til å betale neste faktura dersom dette er en debetnota. Det nødvendige beløpet skal settes inn på oppgjørskontoen i løpet av mandag slik at det står på saldoen ved dagens slutt |
Tirsdag | • BRP kontakter eSett dersom det er spørsmål til fakturaen • eSett utsteder en korrigert faktura dersom eSett var ansvarlig for feilen |
Onsdag | • eSett belaster det skyldige beløpet fra BRPs oppgjørskonto, for de BRPer som har mottatt en debetnota |
Torsdag | • eSett overfører til BRPer som har mottatt kreditnota • BRPer mottar betaling for sine kreditnotaer på sine oppgjørskonti (gitt at BRP har avtalt dette med sin oppgjørsbank for mottak av betalinger samme dag) |
Tabell 22 Ukentlige aktiviteter i forbindelse med fakturaer, betalinger, sikkerhet og valuta
8.6 Unntakshåndtering
Dersom det er en eller flere offentlige fridager i løpet av faktureringssyklusen (mandag-torsdag), skal faktureringsaktivitetene på og etter fridagen flyttes frem tilsvarende, slik at det alltid er det samme antall virkedager mellom hendelsene: en virkedag mellom faktureringsdagen og dagen når innkommende beløp debiteres og to virkedager mellom faktureringsdagen og dagen når utgående beløp utbetales. En offentlig fridag i ett NBS-land regnes som en fridag for hele systemet i denne forbindelse.
Dersom avslutning av balanseavregningen forsinkes grunnet tekniske problemer hos eSett og hele foregående ukes oppgjør ikke er fullstendig på mandag når fakturering skal finne sted, vil ikke eSett fakturere en ufullstendig uke, men heller utsette faktureringen til alle oppgjørsdata er klare. Dersom fakturautstedelse utsettes fra mandag til en annen dag i uken, vil alle andre dager i faktureringssyklusen også utsettes tilsvarende antall dager, slik at det er en virkedag mellom faktureringsdato og dagen når innkommende beløp debiteres og to virkedager mellom faktureringsdato og når utgående beløp utbetales.
Xxxxxx en BRP oppdager en feil i en faktura som skyldes feil hos eSett, skal BRP informere eSett om dette så snart som mulig, og senest i løpet av samme uke som fakturaen ble utstedt. Dersom det er mulig å korrigere fakturaen i løpet av dagen etter faktureringsdato (tirsdag), blir det korrigerte beløpet belastet onsdag eller utbetalt torsdag. Hvis ikke vil det opprinnelige beløpet belastes onsdag eller utbetales torsdag, og et korrigert beløp belastes eller utbetales etter at den korrigerte fakturaen er utstedt. På grunn av den korte tiden mellom fakturering og belastning/utbetaling, er det viktig at BRPer er nøye når de godkjenner foreløpige og endelige oppgjørsbeløp så snart disse er tilgjengelige slik at eventuelle feil i oppgjørsbeløpene kan identifiseres og korrigeres i god tid før fakturering. eSett vil ikke korrigere fakturafeil som skyldes feil gjort av markedsaktørene eller som rapporteres inn senere enn den uken hvor fakturaen ble utstedt. Slike feil må i tilfelle gjøres opp direkte mellom kontraktspartene.
Ved begynnelsen av et nytt år blir fakturaperioden som inneholder avregningen av leveringsdagene ved årsskiftet delt i to, og det blir utstedt to fakturaer for perioden: en med oppgjøret fra leveringsdagene i det gamle året, og en med oppgjør for leveringsdagene i det nye året. Det ukentlige gebyret vil bli delt henholdsvis i de to fakturaene. Begge fakturaene utstedes samme dag, og trekkes eller utbetales i henhold til samme tidsplan.
8.7 Merverdiavgift
Regulerkraft, gebyrer og aktiverte reserver som eSett fakturerer BRPene er momspliktige (MVA) i alle de nordiske landene. Skattereglene og -nivåene varierer og avhenger av hvor kjøperen er momsregistrert, hvor selgeren er momsregistrert og hvor leveransen gjøres. Momsprosedyrene i den nordiske balanseavregningen er basert på forutsetningen om at eSett er etablert i Finland og fungerer som kommisjonær for TSOene. De fleste BRPene er etablert og momsregistrert i de landene hvor de har virksomhet, man det er også mulig for selskaper i andre EU-land og Norge å fungere som BRP i Sverige og Finland uten lokal etablering og momsregistrering. På grunn av det norske lovverket, må BRPer ha lokal, norsk momsregistrering for å kunne kjøpe og selge kraft i Norge. De ulike gjeldene momssatsene avhenger av hvor BRP er momsregistrert og leveringslandet. Dette er illustrert i Xxxxxx 23 og forklares i følgende avsnitt.
Gjeldende momssatser i fakturering av balanseavregningen | |||||
Balanseavregning i | |||||
Finland | Sverige | Danmark | Norge | ||
BRP momsregistrert i | Finland | MVA 24 % | MVA 24 % | MVA 24 % | Ikke mulig * |
Sverige, Danmark eller annet EU-land | MVA 0% | MVA 0% | MVA 24 % | Ikke mulig * | |
Norge | MVA 0% | MVA 0% | MVA 24 % | MVA 25% | |
* Krafthandel i Norge krever lokal momsregistrering
Tabell 23 Gjeldende momssatser avhengig av BRPs registreringssted og leveringsland
8.7.1 Moms på fakturering av balanseavregning i Finland og Sverige
Ettersom eSett er momsregistrert i Finland, påføres all kraft som eSett selger til, eller kjøper av andre selskaper som er momsregistrert i Finland, finsk moms, som for tiden ligger på 24 %. Det spiller ingen rolle hvor den fysiske leveringen finner sted (med mindre dette er i Norge, se avsnitt 8.7.2). Dersom en BRP som er momsregistrert i Finland, deltar i balanseavregningen i Sverige eller Danmark, vil fakturaen som eSett utsteder til denne BRPen også være momspliktig i Finland. Dermed vil fakturaer for balanseavregningen til BRPer i Finland og Sverige som er momsregistrert i Finland, alltid ha finsk moms.
Når eSett selger kraft som leveres i Finland eller Sverige til en BRP som ikke er momsregistrert i Finland, men i et annet EU-land, som Sverige, eller utenfor EU, f.eks. Norge, er transaksjonen ikke momspliktig i Finland. I stedet skal kraften faktureres uten moms, og BRP er pliktig til å betale moms på vegne av eSett basert på reglene om at mottaker betaler (reverse charge). Likeledes, når en BRP som ikke er momsregistrert i Finland forsyner eSett med kraft levert til Finland eller Sverige, skal fakturaen være uten moms, og eSett skal betale moms på vegne av BRPen. Dette er fastsatt i paragraf 38 i EUs momsdirektiv, som regulerer elektrisitetsleveranser. Det er ikke relevant hvor kraften ble levert fysisk (med mindre dette var i Norge, se avsnitt 8.7.2). Dermed skal fakturaer til alle BRPer som er momsregistrert i Sverige, Danmark, Norge eller andre land utenfor Finland ha 0 % i moms for balanseavregningen i Sverige, Danmark og Finland.
8.7.2 Moms på fakturaer for balanseavregning i Norge
Momsreglene for kjøp og salg av kraft er forskjellig i Norge ettersom Norge ikke er med i EU. Momsansvaret følger det fysiske leveringsstedet fremfor hvor kjøper og selger befinner seg. Dermed vil all balanseavregning for kraft levert i Norge være momspliktig, for tiden med 25 %.
8.8 Valutahåndtering
8.8.1 Valg av faktureringsvaluta
Euro er felles valuta i balanseavregningen. Ubalansene, aktiverte reserver og gebyrer er oppgitt i euro, og alle oppgjørsbeløp er beregnet i euro. Euro er standardvaluta for fakturering. BRPer med virksomhet i Norge kan velge å bli fakturert i norske kroner (NOK), BRPer med virksomhet i Sverige kan velge å bli fakturert i svenske kroner (SEK) og BRPer med virksomhet i Danmark kan velge å bli fakturert i danske kroner (DKK). Alle BRPer med virksomhet i Finland blir fakturert i euro.
Dersom et selskap har virksomhet i mer enn ett land, kan det velge separat fakturavaluta for de respektive landene. Dersom et selskap har flere BRP-roller i et land, kan det også velge separate faktureringsvalutaer for hver BRP-rolle om ønskelig. Valg av faktureringsvaluta gjøres for minst et kalenderår av gangen. Dersom en BRP ønsker å endre faktureringsvaluta for det påfølgende året, må eSett informeres om dette senest innen 1. desember inneværende år.
8.8.2 Valutaomregninger
For de BRPer som har valgt å faktureres i SEK, DKK eller NOK, blir oppgjørsbeløpene omregnet fra euro til lokal valuta på faktureringsdatoen. Samme dag (mandag), vil eSett gjennomføre de nødvendige valutatransaksjonene for å håndtere at beløpet for innkommende midler i en valuta ikke vil være tilsvarende for utgående beløp i samme valuta. Beløpene vil endres fra en eller to valutaer der det er overskudd (flere innkommende midler enn utgående) til en eller to valutaer der det er underskudd (flere utgående midler enn innkommende). Disse transaksjonene vil være termintransaksjoner som gjøres opp torsdag når utgående betalinger gjøres.
Valutakursene som eSett oppnår for disse transaksjonene vil også benyttes til å konvertere fakturabeløpene fra euro til SEK, DKK eller NOK. På denne måten vil det ikke medføre noen valutagevinst eller -tap for eSett i balanseavregningen. Valutakursene er bankens terminkurser fra mandag til torsdag. Kursene inneholder en viss margin fra banken. Ingen andre gebyrer vil bli belastet for transaksjonen. Ettersom samme kurs benyttes for å konvertere fakturabeløpet fra euro til lokal valuta, blir kostnaden for valutakonverteringen gitt videre til de BRPene som har valgt å bli fakturert i lokal valuta. eSett vil ikke ta marginer i valutakonverteringene. Det er heller ikke noe behov for et valutagebyr da valutakonverteringene ikke innebærer faktiske kostnader for eSett.
9 Sikkerhetsstillelse og risikohåndtering
Dette kapittelet tar for seg hvordan motpartsrisiko håndteres i den nordiske modellen for balanseavregning, og inneholder en beskrivelse av sikkerhetsstillelsesmodellen som er brukt, beregning av krav til sikkerhetsstillelse, samt hvordan håndtere risiko i forbindelse med oppgjørsbanker.
eSett er den finansielle motparten i balanseavregningen for alle BRPer, noe som medfører en betydelig motpartsrisiko for eSett. Hver BRP må derfor stille sikkerhet overfor eSett i tilfelle de ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser overfor eSett.
Sikkerheten bidrar til at eSett til enhver tid kan ferdigstille balanseavregningen på en forsvarlig måte. Sikkerhet kan stilles som kontantinnskudd på en egen bankkonto eller som en bankgaranti. En BRP som kun er aktiv i det danske markedet vil ikke bli bedt om å stille sikkerhet mot eSett. Den danske TSO Energinet har all motpartsrisiko i det danske markedet.
Den nordiske modellen for balanseavregning bruker en dynamisk modell for sikkerhetsstillelse. Dette
innebærer at kravene til sikkerhet beregnes hver uke på grunnlag av de avregnings- og prisopplysninger som er tilgjengelige. Kravene kan når som helst justeres ytterligere dersom eSett ser betydelige endringer i motpartens risikoprofil. Fordelen med denne dynamiske modellen sammenlignet med en statisk modell, er at sikkerhetsnivåene i den dynamiske modellen ligger nærmere den faktiske motpartsrisikoen. Ettersom sikkerhetskravene beregnes på nytt når omstendighetene endrer seg, er det ikke samme behov for sikkerhetsmarginer for gjeldende risikonivåer i formelen som det ville vært med en statisk modell.
Det er en forutsetning at BRP stiller tilstrekkelig sikkerhet for tilgang til kraftmarkedet. Dersom en BRP ikke stiller den nødvendige sikkerheten innen den fastsatte fristen, anses det som et alvorlig brudd på balanseavregningsavtalen. Et slikt brudd gir eSett og TSOen rett til å treffe nødvendige tiltak for å forebygge tap og sikre kraftsystemet, inkludert øyeblikkelig oppsigelse av balanseavregningsavtalen med BRPen og utestengelse av BRPen fra kraftmarkedet.
I tillegg til å håndtere motpartsrisiko overfor BRPene, overvåker også eSett oppgjørsbankene der BRPene har sine oppgjørskonti og sikkerhet. Hensikten med denne overvåkningen er å sikre at alle oppgjørsbanker utfører sine tjenester for balanseavregningen i henhold til avtalen de har med eSett, og å sikre seg mot risikoen for at en konkurs i en oppgjørsbank vil forstyrre balanseavregningen.
Vi anbefaler at BRPene setter seg godt inn i vedlegg 2 "Sikkerhetstillelse" til balanseavregningsavtalen. Sikkerhetsbetingelsene er fastsatt i avtalens vedlegg. Dersom det er konflikt mellom vedlegget og kapitlene vedrørende sikkerhet i denne manualen, er det vedlegget som gjelder.
9.1 Motpartsrisiko
eSetts motpartsrisiko kommer fra utestående forpliktelser som BRPene har, dvs. fra negative balanser som har funnet sted, men som ennå ikke er betalt. Motpartsrisikoen overfor en BRP inkluderer også at BRPen ikke er i stand til å betale for negative balanser som samles opp fra gjeldende dag og til det
punktet da det er mulig å oppdage eventuell unormal adferd og oppsamling av ytterligere ubalanser kan stanses. eSett utsettes for en betydelig periode med usikkerhet i balanseavregningen.
Motpartsrisikoen for eSett varierer også betydelig over tid, avhengig av prisnivåer, samt produksjons- og forbruksvolumer. Det er derfor nødvendig med kontinuerlig overvåkning av handler vurdert opp mot forventende forpliktelser og overvåkning av andre utviklingstrekk i markedet, som f. eks. priser.
9.2 Sikkerhetsstillelse
Alle BRPer må stille sikkerhet overfor eSett for å dekke motpartsrisikoen. Sikkerhet kan stilles enten i form av kontanter, en bankgaranti, eller som en kombinasjon av disse. Kontantsikkerhet skal stilles i en bank som er godkjent av eSett som oppgjørsbank for balanseavregningen og på kontoen som er ment å holde sikkerhet.
Enhver bankgaranti skal være betingelsesløs, ugjenkallelig og skal betales ved første krav, samt være utstedt av en godkjent oppgjørsbank.
eSett har rett til, ved behov, å benytte sikkerheten til å dekke enhver utestående forpliktelse som BRPen ikke er i stand til å oppfylle innen fristen som er fastsatt i faktureringsprosessen som er beskrevet i kapittel 8.5.
9.3 Beregning av krav til sikkerhet
Hensikten med modellen for sikkerhetsstillelse er å gi best mulig estimat for gjeldende eksponering mot motpartsrisiko til enhver tid, med opplysninger som finnes på nåværende tidspunkt. Svært høye krav til sikkerhetsstillelse vil gjøre det vanskelig å komme inn på markedet. Målet er derfor å sette kravet til sikkerhet på et slikt nivå at det gir tilstrekkelig beskyttelse mot faktisk motpartsrisiko uten at det er unødvendig høyt.
Den generelle motpartsrisikoen eSett er eksponert for består av følgende deler:
1. Leveransedager der oppgjørsbeløpene er fakturert, men ikke betalt enda
2. Leveransedager der oppgjørsbeløpene er kjent, men ikke fakturert enda
3. Leveransedager der BRP har vært aktiv, men ubalansen er ukjent; kun handel, produksjonsplaner og balansereguleringer er kjent
4. Fremtidige leveransedager der BRP vil være aktiv, men det ikke finnes informasjon om BRPs aktiviteter; Dette må også vurderes ettersom det er en risiko for at en BRP med problemer kan slutte å oppfylle sine forpliktelser i kraftmarkedet, og dermed samle opp betydelig høyere ubalanser enn normalt, inntil dette oppdages og videre oppsamling av ubalanser kan stanses.
Når sikkerheten beregnes, er det kun endelige avregningsdata for del 1 og 2 som er tilgjengelig. Den totale eksponeringen må derfor beregnes ut fra de beste tilgjengelige dataene for dette formålet.
9.3.1 Standardformel
Under normale omstendigheter blir BRPs sikkerhetskrav beregnet ut fra følgende standardformel:
𝑆𝑖𝑘𝑘𝑒𝑟ℎ𝑒𝑡𝑠𝑘𝑟𝑎𝑣 = 3 ∗ (𝑆1 + 𝑆2) + 𝑚 ∗ (𝑉1 + 𝑉2) ∗ 𝑃
Der:
S1 = Gjennomsnittet av totalsummen av fakturerte volumgebyrer og ubalansegebyrer per uke for de tre sist fakturerte ukene, inkludert MVA på de beløpene som BRP er momspliktig for
S2 = Gjennomsnittet av absolutte beløp for totalsummen av fakturerte ubalanser i løpet av en uke for de tre sist fakturerte ukene, inkludert MVA på de beløpene som BRP er momspliktig for. (Dette beregnes som følger: Først summerer vi kjøpt og solgt ubalanse for en uke. Så tar vi det absolutte beløpet av denne summen. Dette gjøres for de tre sist fakturerte ukene. Så beregner vi gjennomsnittet av de absolutte beløpene.)
V1 = Forbruksvolum for de syv siste avregnede dagene (gjeldende dag minus 20 dager til inneværende dag minus 14 dager)
V2 = Bilaterale og salgsvolumer på børs i løpet av de syv siste dagene der slike volumer er tilgjengelige (gjeldende dag minus 8 dager til gjeldende dag minus 2 dager)
m = Multiplikator:
- 3/7 for andelen av (V1+V2) som ikke overstiger 80 000 MWh
- 1/7 for andelen av (V1+V2) som overstiger 80 000 MWh, men ikke overstiger 400 000 MWh
- 0 for andelen av (V1+V2) som overstiger 400 000 MWh
P = Gjennomsnittet av ubalansepriser i de ulike MBAene i løpet av de siste syv dagene der slike priser er tilgjengelige (gjeldende dag minus 7 til gjeldende dag minus 1), der prisen for hver MBA er vektet i henhold til andelen av BRPs totale omsetning (forbruk, dayahead salg og bilaterale salg) i løpet av de tre sist fakturerte ukene som fant sted innenfor de respektive MBAene.
Den første delen av formelen [3 ∗ (𝑆1 + 𝑆2)] gir et estimat på alle utestående oppgjørsbeløp som er samlet opp til og med gjeldende dag, men som ikke er betalt. Varigheten på perioden med utestående beløp varierer i løpet av uken, men gjennomsnittet er på rundt tre uker. For de to siste av disse ukene
er ikke avregningsdataene ferdige enda, og kan derfor ikke brukes til å beregne sikkerhetskravet. I stedet blir sikkerhetskravet beregnet ut fra fakturainformasjonen fra de tre sist fakturerte ukene, noe som innebærer at sikkerhetskravet i stor grad er basert på eldre data enn de utestående oppgjørsbeløpene. Det innebærer at sikkerhetskravet ikke direkte representer de faktiske utstående beløpene på det tidspunktet da beregningen gjøres, men er heller et estimat på hva disse beløpene kan være basert på den informasjonen som er tilgjengelig. I denne beregningen må vi bruke usikkerhetsprinsippet, og bruke det absolutte beløpet av de fakturerte ubalansebeløpene. Selv om fakturabeløpet er negativt i en av de fakturerte ukene, dvs. en kreditnota til BRP fra eSett, som i prinsippet ikke ville kreve sikkerhet, så kan de nåværende akkumulerende ubalansene som sikkerheten skal dekke godt skje andre veien.
Den andre delen av formelen [𝑚 ∗ (𝑉1 + 𝑉2) ∗ 𝑃] gir et estimat på fremtidig eksponering, dvs. ubalanser som en BRP som ikke overholder sine forpliktelser kan akkumulere fra dette tidspunktet frem til det
tidspunktet der adferden oppdages og man kan forhindre videre akkumulering. Beregningen er gjort med utgangspunkt i verste tilfelle, der hele omsetningen til BRPen blir ubalanse. Den fremtidige eksponeringen er omtrent en dag i løpet av uken, men øker til tre dager på fredager ettersom det ikke er samme grad av overvåkning i helgene. Derfor består formelen av tre eksponeringsdager (multiplikator 3/7) for volumer opptil 80 000 MWh. For den andelen av volumet som overstiger 80 000 MWh, brukes det en lavere multiplikator på 1/7. Dette er i hovedsak fordi det er lettere å oppdage og forhindre eventuelt mislighold for større BRPer. Volumet som benyttes i beregningen har et tak på 400 000 MWh for å unngå unødvendig høye sikkerhetskrav for de største BRPene.
BRPer må stille minimum 40.000 € i sikkerhet for hvert nasjonalt marked de deltar i. Dersom formelkravet er lavere vil minimumkravet erstatte formelkravet.
9.3.2 Avvik fra standardformelen
I visse situasjoner når standardformelen ikke gjenspeiler motpartsrisikoen i tilstrekkelig grad, kan eSett justere sikkerhetskravene slik at de gjenspeiler gjeldende risiko bedre. Følgende er eksempler på situasjoner der dette er nødvendig:
a) Offentlige fridager - Når fakturaen eller betaling av utestående oppgjørsbeløp blir forsinket på grunn av offentlige fridager, vil det medføre akkumulering av eksponeringer fra flere dager enn normalt før betaling kan finne sted. Fremtidig risiko vil også øke dersom det er flere dager enn normalt der vanlig overvåkning ikke kan finne sted. I slike tilfeller vil standardformelen tilpasses for å gjenspeile eksponeringen fra de ekstra dagene i avregningsprosessen.
b) Forsinket betaling - Noen ganger kan det være en klar risiko for at faktureringen eller betaling av utestående oppgjørsbeløp blir forsinket, for eksempel grunnet arbeidskonflikter som rammer bankene eller andre institusjoner som er en del av denne prosessen. I slike tilfeller vil standardformelen tilpasses for å gjenspeile eksponeringen fra de estimerte ekstra dagene i avregningsprosessen.
c) Markedsendringer - Enkelte ganger når betydelige endringer har funnet sted eller kan forventes i dayaheadmarkedet eller regulerkraftmarkedet, vil ikke prisene i disse markedene lenger være representative for nåværende eller fremtidige prisnivåer. I slike tilfeller vil standardformelen justeres ved at gjennomsnittsprisen i regulerkraftmarkedet de siste syv dagene byttes ut med en estimert pris som bedre gjenspeiler nåværende eller forventede prisnivåer.
d) Forsinkelser i markedskoblingen - Dersom NEMOs ikke kan beregne neste dags resultater på normal måte, er det forventet høyere ubalansebeløp og regulerkraftpriser. I slike tilfeller kopieres handelsprogrammet (dayahead) fra siste brukbare dag, og brukes for neste dag og sikkerhetsformelen og regulerkraftprisen tilpasses for å dekke den økte avregningsrisikoen.
Det er også situasjonen der standardformelen ikke gjelder for en BRP, eller ikke gjenspeiler motpartsrisikoen til BRPen tilstrekkelig. I slike situasjoner kan eSett beregne BRPens sikkerhetskrav i henhold til en annen formel, som bedre gjenspeiler motpartsrisikoen som gjelder i situasjonen.
Følgende er eksempler der dette er nødvendig:
a) Ny BRP - Når en ny BRP kommer på markedet vil eSett beregne et foreløpig sikkerhetskrav basert på dokumentasjon på planlagt balanse, forventende handels- og forbruksvolumer, samt eventuell kredittvurdering. Minstekravet til sikkerhet for en ny BRP er 40 000 euro.
b) BRP med endret portefølje - når en BRPs portefølje blir betydelig endret, eksempelvis grunnet sammenslåing, oppkjøp eller salg, må BRP levere nødvendig informasjon om forventende endringer i handelsvolumer til eSett. Denne informasjonen danner grunnlaget for eSetts beregning av justert sikkerhetskrav. Volumparametrene i beregningen justeres for å dekke enhver usikkerhet i forbindelse med endringen i balanseansvaret. Standardformelen for sikkerhet vil bli brukt når tilstrekkelig handel har blitt gjennomført med den nye porteføljen.
c) Deltager i en skyggeauksjon - Enkelte BRPer deltar i skyggeauksjoner som brukes til allokering av internasjonal kapasitet på NorNed-kabelen i tilfelle det er tekniske problemer med European Market Coupling Company (EMCC). Disse BRPene må stille ytterligere fast sikkerhet som tilsvarer den økte avregningsrisikoen.
d) BRP med feil volumdata - Noen ganger kan det være kjente feil i volumene som en BRP rapporterer, som forårsaker betydelige feil i BRPens sikkerhetskrav. I slike tilfeller kan ubalansevolumene justeres til ubalansevolumene fra de to siste avregnede ukene.
e) BRP med økonomiske problemer - Når det er tegn på at en BRP har økonomiske problemer, eksempelvis at det er bevis for økt risiko for at BRPen ikke vil være i stand til å oppfylle sine finansielle forpliktelser overfor eSett, vil eSett iverksette nødvendige tiltak for å minimere risikoen for kredittap. I slike tilfeller vil eSett beregne et nytt spesifikt sikkerhetskrav basert på følgende:
• Dokumentasjon på planlagt balanse
• Dokumentasjon på betingelser for fortsatt drift
• Handelsadferd
• Kredittvurdering
9.4 Sikkerhet for BRPer som er aktive i flere land
Dersom en BRP er aktiv i flere land, vil eSett publisere ett sikkerhetskrav til BRPen, som dekker motpartsrisikoen som oppstår ved BRPens aktivitet i disse landene. Dette sikkerhetskravet er summen av separate sikkerhetskrav for hvert land, som er beregnet som beskrevet i kapittel 9.3 basert på BRPens fakturaer og data for de ulike landene. Dersom BRPen har ulike oppgjørskonti per land, skal saldoen på hver konto anses som sikkerhet. Summen av alle separate sikkerhetsinnskudd må oppfylle sikkerhetskravet.
9.5 Valutahåndtering
Alle sikkerhetskrav beregnes og publiseres i euro. Kontantsikkerhet og bankgarantier kan utstedes i euro, norske kroner (NOK), svenske kroner (SEK) eller danske kroner (DKK). For å kunne overvåke sikkerhetsnivåene konverteres sikkerhet som er stilt i NOK, SEK eller DKK til euro med siste tilgjengelige referansekurs fra Den europeiske sentralbanken.
9.6 Håndteringsprosedyrer for sikkerhet
Sikkerhetskrav beregnes av eSett hver mandag og publiseres på Online Service innen kl. 13 CET mandag. eSett vil fortsette å overvåke risikoeksponeringen i løpet av uken og, om nødvendig, beregne sikkerhetskravet på nytt. Dersom sikkerhetskrav blir oppdatert i løpet av uken, vil eSett publisere de oppdaterte kravene innen kl. 13 CET samme dag. BRPene må daglig sjekke sine sikkerhetskrav på Online Service, og stille ytterligere sikkerhet i sin oppgjørsbank dersom det er påkrevd.
BRPene må stille tilstrekkelig sikkerhet for å kunne oppfylle sikkerhetskravet i løpet av den dagen da det oppdaterte sikkerhetskravet ble publisert. Eventuell ytterligere kontantsikkerhet skal overføres til kontoen i løpet av bankens åpningstid slik at den er inkludert i saldoen den dagen. Ytterligere garantier skal gis til eSett innen kl. 15 CET.
For å kunne overvåke sikkerheten vil eSett daglig innhente saldoer fra BRPs kontoer fra oppgjørsbankene. Ved behov vil bankene også bekrefte eventuelle endringer i sikkerhetstillelse i løpet av dagen til eSett.
9.7 BRPer uten nok sikkerhet
Dersom en BRP ikke klarer å stille tilfredsstillende sikkerhet innen fristen, anses det som et alvorlig brudd på balanseavregningsavtalen. Dersom et slikt brudd oppstår, vil eSett sammen med relevant TSO(er) ha rett til å iverksette ethvert tiltak for å forhindre tap og sikre kraftsystemet. BRPen vil bli kontaktet og bedt om å avklare situasjonen omgående. Dersom BRPen ikke er i stand til å gjøre noe med manglende sikkerhet, vil det medføre umiddelbar oppsigelse av balanseavregningsavtalen med BRP og utestengelse av BRPen fra kraftmarkedet.
9.8 Fristillelse av sikkerhet
Dersom BRPen stiller mer sikkerhet enn hva kravet er på, kan BRPen anmode eSett om at det overskytende beløpet fristilles. Dette kan gjøres gjennom Online Service på hvilken som helst virkedag. eSett vil da godkjenne at BRPens oppgjørsbank overfører ønsket del av overskytende beløp til et dedikert konto tilhørende BRPen. Det dedikerte konto som skal benyttes til dette formålet må være formelt bekreftet av BRPen. Oppgjørsbanken vil ikke tillate at BRPen overfører midler fra det Pantsatte oppgjørskontoen eller Kontantsikkerhetskontoen til andre enn dette konto.
BRP skal informere eSett om hvilken konto som skal benyttes for å frigjøre overskytende sikkerhet hvis modellen med pantsatt oppgjørskonto benyttes. Dersom den pantsatte oppgjørskontomodellen benyttes, vil sikkerhetsfrigjøringskontoen oppdateres av BRP via Online Service samtidig med oppgjørskontoen (se kapittel 8.4). BRP kunngjør eSett Standard Payment Instructions (SSI) signert med personen som representerer BRP. eSett sammenligner standard betalingsinstruksjoner (SSI) med kontonummeret for å frigi sikkerhet oppdatert i Online Service. Etter å ha verifisert kontonummer for å frigi sikkerhet, godkjenner eSett dette i systemet. Hvis BRP bruker Kontantsikkerhetskontomodellen, frigis sikkerhet til kontantkontoen.
Dersom balanseavregningsavtalen sies opp, har eSett rett til å holde tilbake sikkerheten inntil BRPen har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen, og, om nødvendig, bruke sikkerheten til å dekke eventuelle forpliktelser som BRPen ikke er i stand til å oppfylle. Eventuell gjenværende sikkerhet vil fristilles til BRPen etter endelig avregning er gjennomført.
Selv om det står skrevet i avtalen at alle (positive) renter som oppstår på den pantsatte kontoen tilhører pantet i avtalen for den pantsatte kontoen (Pledged Cash Account Agreement), bør det bemerkes at verken avtalen for oppgjørsbanken (Settlement Bank Agreement) eller avtalen angående den pantsatte kontoen (Pledged Cash Account Agreement) hindrer banken i å bruke den mulige retten til å ta betalt for negativ rente fra BRP fra den pantsatte kontoen i henhold til kontovilkår, hvis en slik negativ rente ikke blir belastet på en annen måte.
9.9 Overvåkning av oppgjørsbanker
I tillegg til å håndtere motpartsrisikoen i forbindelse med BRPene, må eSett også påse at oppgjørsbankene er i stand til å oppfylle sine roller i avregningsprosessen. eSett må også sikre seg mot risikoen om at en konkurs i en oppgjørsbank kan forstyrre balanseavregningen. På grunn av dette er det visse krav som en bank må oppfylle for å kunne godkjennes som oppgjørsbank for balanseavregningen.
• Banken må være vurdert av minst ett av de tre store rating-byråene (Fitch, Moody’s eller Standard & Poor’s), og vurderingen (eller flertallet, dersom det er flere) må være A4.
• Er banken vurdert av to eller flere rating-byråer må minst en av ratingene ha nivåetr som beskrevet ovenfor. Videre kan laveste ratingen ikke være dårligere enn BBB+ (Fitch, Standard & Poor’s) eller Baa1 (Moody’s).
• Banken må forplikte seg til å utføre de overføringene eSett ber om gjennom sin bank
• Banken må forplikte seg til å rapportere BRPs saldo til eSett
• Banken må ha teknisk kapasitet til å utveksle nødvendige beskjeder med eSetts hovedbank for overføringer og saldorapportering
• Banken må undertegne nødvendige avtaler med eSett og eSetts hovedbank
4Standard & Poor's: langsiktig vurdering må være minst "A-" Moody's: langsiktig vurdering må være minst "A3"
Fitch: langsiktig vurdering må være minst "A-"
eSett overvåker oppgjørsbankenes kredittvurderinger, samt tjenestene de utfører, for å kunne sikre at bankene møter kravene i balanseavregningen. Dersom en oppgjørsbank ikke er i stand til å opprettholde den nødvendige kredittvurderingen, eller utføre avtalte tjenester på en tilfredsstillende måte, vil eSett iverksette tiltak for å utestenge banken fra listen over godkjente oppgjørsbanker. BRPer som har benyttet denne banken må overføre sine oppgjørskonti og sikkerhet til en annen og godkjent bank. Dersom det er tegn på at kravene ikke oppfylles, vil banken først havne på en observasjonsliste. Observasjonslisten publiseres på Online Service for å varsle bekymrede BRPer om at de bør forberede seg på muligheten for at banken utestenges fra listen over godkjente oppgjørsbanker.
Dersom en oppgjørsbank utestenges, må BRP overføre konti og sikkerhet til en annen og godkjent oppgjørsbank innen tre måneder.
9.10 Sikkerhetskrav relatert til rekonsolidering
Rutinene beskrivet ovenfor er relatert til sikkerhetillelse og disse kalkulajson vil ikke bli benyttet for rekonsolidering. Disse fakturaene vil være basert på resultater fra SvK. Det betyr at volum og beløp relatert til rekonsolidering ikke vil være en del av sikkerhetsberegningen. Direkte debitering vil ikke bli benyttet for disse fakturaene. SEK eller EUR vil være valutaen som blir benyttet.
Dette kapittelet beskriver hvordan kommunikasjonen mellom partene i den nordiske balanseavregningen er organisert. De ulike kommunikasjonskanalene med eSett og eSetts rapportering blir i dette kapittelet beskrevet.
Kommunikasjonen mellom markedsaktørene og eSett skjer i stor grad gjennom eSetts IT-system for balanseavregning. Kommunikasjon med eSett skjer gjennom meldingsutveksling, Online Service og Information Service. Innholdet i kommunikasjonen består hovedsakelig av avregningsdata, men også av ulike rapporter, resultater fra balanseavregningen og markedets atferd.
Det er utviklet en felles datakommunikasjonsstandard for NBS (se kapittel 10.1 for ytterligere informasjon).
Hensikten med en felles kommunikasjonsstandard er å sikre at balanseavregningsinformasjon, utveksling av planer, handler, leveranser og måleravlesninger er basert på den samme kommunikasjonsteknologien og –formater for å sikre god flyt av avregningsinformasjon mellom markedsaktørene.
Online Service er hovedgrensesnittet mot BRPer og øvrige markedsaktører. Avregningsinformasjon fra eSett publiseres på nettsiden, slik at markedsaktørene kan se og laste ned informasjonen de har krav på. Online Service består av en åpen del, der generell avregningsinformasjon publiseres, og en lukket del som krever innlogging og som inneholder avregningsinformasjon som kun den aktuelle markedsaktøren kan se. BRPer kan sende informasjon til eSett gjennom Online Service, samt håndtere sikkerhets- og faktureringsinformasjonen sin. I tillegg er det mulig å hente ut publiserte data eller bestille datapakker på nettsiden.
Alle grunnleggende behov for avregningsdata fra eSett håndteres med automatiske datastrømmer fra meldingsutveksling og datapakker, beskrevet i kapittel 10.2. I tillegg tilbyr eSett markedsaktørene muligheten til å laste ned avregningsdata fra IT-systemet for balanseavregning direkte til sine IT- systemer gjennom Information Service . Information Service er opprettet som maskin-til-maskin- kobling mellom markedsaktørens og eSetts systemer. Markedsaktørene må godkjennes i henhold til eSetts krav før de kan bruke Information Service. Markedsaktørene kan kun laste ned tidsseriedata gjennom Information Service, og da kun de dataene som markedsaktøren har krav på å se. Mer informasjon om Information Service er tilgjengelig i dokumentet Connection Guideline, som finnes på eSetts hjemmeside (xxxxx://xxx.xxxxx.xxx/xxxxxxxxx/xxxx-xxxxxxxxxxxxxx/).
Det vil være minst to hele år med avregningsdata tilgjengelig i avregningssystemet. Mengden tilgjengelige avregningsdata vil begrenses ved å arkivere data og slette gamle arkiver. Arkivering og arkivsletting er et forebyggende tiltak for å redusere datavekst. Dette bidrar til å sikre en jevn og kostnadseffektiv drift og systemytelse. Arkivering vil skje en gang i året for data eldre enn to kalenderår. Data vil bli lagret i arkiv i syv år og arkiver eldre enn syv år slettes en gang i året.