DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 231/2013

DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 231/2013

av 19. desember 2012

om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU når det gjelder unntak, allmenne driftsvilkår, depotmottakere, finansiell giring, gjennomsiktighet og tilsyn(*)

2018/EØS/4/07

EUROPAKOMMISJONEN HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU av 8. juni 2011 om forvaltere av alternative investeringsfond og om endring av direktiv 2003/41/EF og 2009/65/EF og forordning (EF) nr. 1060/2009 og (EU) nr. 1095/2010(1), særlig artikkel 3 nr. 6, artikkel 4 nr. 3, artikkel

9 nr. 9, artikkel 12 nr. 3, artikkel 14 nr. 4, artikkel 15 nr. 5,

artikkel 16 nr. 3, artikkel 17, artikkel 18 nr. 2, artikkel 19

nr. 11, artikkel 20 nr. 7, artikkel 21 nr. 17, artikkel 22 nr. 4,

artikkel 23 nr. 6, artikkel 24 nr. 6, artikkel 25 nr. 9, artikkel 34

nr. 2, artikkel 35 nr. 11, artikkel 36 nr. 3, artikkel 37 nr. 15,

artikkel 40 nr. 11, artikkel 42 nr. 3 og artikkel 53 nr. 3,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank og

ut fra følgende betraktninger:

1) Direktiv 2011/61/EU gir Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter som særlig angir reglene for beregning av terskel og for finansiell giring, driftsvilkårene for forvaltere av alternative investeringsfond (heretter kalt «AIF-forvaltere»), herunder risiko- og likviditetsstyring, verdsetting og utkontraktering, nærmere krav med hensyn til funksjoner og oppgaver for depotmottakere for alternative investeringsfond (heretter kalt «AIF-er»), regler for gjennomsiktighet og særlige krav som gjelder tredjestater. Det er viktig at alle disse utfyllende reglene får anvendelse samtidig som direktiv 2011/61/EU slik at

(*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 83 av 22.3.2013, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 202/2016 av

30. september 2016 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 13 av 23.2.2017, s. 36.

(1) EUT L 174 av 1.7.2011, s. 1.

de nye kravene som pålegges AIF-forvalterne, kan tre i kraft på en effektiv måte. Bestemmelsene i denne forordning er tett knyttet til hverandre ettersom de handler om tillatelse til AIF-forvaltere som forvalter og/eller markedsfører AIF-er i Unionen, og deres løpende drift og gjennomsiktighet, som er aspekter som er uløselig knyttet til adgangen til å starte og utøve kapitalforvaltning. For å sikre sammenheng mellom disse bestemmelsene, som bør tre i kraft samtidig, og for å gjøre det lettere for personer som omfattes av disse forpliktelsene, herunder investorer som er tredje- statsborgere, å få oversikt over og samlet tilgang til dem, er det ønskelig at alle delegerte rettsakter som kreves i henhold til direktiv 2011/61/EU, samles i en enkelt forordning.

2) Det er viktig å vedta en forordning for å sikre at målene for direktiv 2011/61/EU nås på en ensartet måte i alle medlemsstatene, med henblikk på å styrke det indre markeds integritet og tilby rettssikkerhet for dets deltakere, herunder institusjonelle investorer, ved- kommende myndigheter og andre berørte parter. En rettsakt i form av en forordning sikrer en enhetlig ramme for alle markedsoperatører og er den best mulige garantien for like konkurransevilkår og en felles hensiktsmessig standard for investorvern. Videre sikrer den direkte anvendelse av nærmere ensartede regler for AIF-forvalternes virksomhet, som per definisjon får direkte anvendelse og derfor ikke krever ytterligere innarbeiding på nasjonalt plan. En forordning er dessuten en hensiktsmessig måte å unngå at anvendelsen av direktiv 2011/61/EU forsinkes i medlemsstatene.

3) Ettersom den delegerte forordningen angir «styrin- gsorganets» og den «øverste ledelsens» oppgaver og ansvarsområder, er det viktig å klargjøre betydningen av disse begrepene, og særlig det faktum at et styringsorgan kan bestå av personer i den øverste ledelsen. Ettersom denne forordning dessuten innfører begrepet «tilsynsfunksjon», bør det i definisjonen av styringsorganet gjøres klart at det er dette organet som omfatter ledelsesfunksjonen dersom tilsyns- og ledelsesfunksjonene er atskilt fra hverandre i samsvar

med nasjonal selskapsrett. I henhold til direktiv 2011/61/EU skal AIF-forvaltere framlegge visse opplysninger for vedkommende myndigheter, herunder den prosentandelen av AIF-ets eiendeler som på grunn av sin illikvide natur er underlagt særskilte ordninger. I denne forordning klargjøres betydningen av særskilte ordninger slik at AIF-forvalterne vet nøyaktig hvilke opplysninger de bør framlegge for vedkommende myndigheter.

4) Direktiv 2011/61/EU fastsetter en forenklet ordning for AIF-forvaltere som forvalter porteføljer av AIF-er hvis samlede forvaltningskapital ikke overstiger de relevante tersklene. Det er nødvendig å klargjøre hvordan forvaltningskapitalens samlede verdi bør beregnes. I denne sammenhengen er det viktig å angi hvilke tiltak som er nødvendige for å beregne den samlede verdien av eiendelene, fastsette tydelig hvilke eiendeler som ikke skal inngå i beregningen, klargjøre hvordan de eiendelene som er overtatt gjennom bruk av finansiell giring, skal verdsettes, og fastsette regler for håndtering av tilfeller av krysseierskap blant AIF-er som forvaltes av en AIF-forvalter.

5) Forvaltningskapitalens samlede verdi må beregnes minst en gang i året og ved bruk av ajourførte opplysninger. Xxxxxxx av eiendelene bør derfor fastsettes i løpet av de tolv månedene før datoen for beregning av forvaltningskapitalens samlede verdi og så nært denne datoen som mulig.

6) For å sikre at en AIF-forvalter fortsatt har rett til å være omfattet av den forenklede ordningen i henhold til direktiv 2011/61/EU, bør det innføres en framgangsmåte som gjør det mulig å føre løpende tilsyn med forvaltningskapitalens samlede verdi. AIF-forvalteren kan vurdere de typene AIF-er som forvaltes, og de ulike eiendelsklassene som det er investert i, for å vurdere sannsynligheten for at terskelen vil bli overskredet, eller om det er behov for ytterligere en beregning.

7) Dersom en AIF-forvalter ikke lenger oppfyller vilkårene med hensyn til tersklene, skal den underrette vedkommende myndighet og søke om tillatelse innen 30 kalenderdager. Dersom over- eller underskridelse av tersklene bare inntreffer nå og da i løpet av et gitt kalenderår og situasjonen anses å være forbigående, bør AIF-forvalteren imidlertid ikke være forpliktet til å søke om tillatelse. I slike tilfeller bør AIF-forvalteren underrette vedkommende myndighet om at terskelen er overskredet, og forklare hvorfor den anser at dette forholdet er av forbigående art. Et forhold som varer i mer enn tre måneder, kan ikke anses som forbigående. Ved en vurdering av sannsynligheten for at et forhold er forbigående, bør AIF-forvalteren ta hensyn til forventet tegning og innløsning eller, dersom det er relevant, innkalling og utdeling av kapital. AIF-forvalteren bør ikke ta forventede markedsbevegelser i betraktning ved denne vurderingen.

8) De opplysningene som AIF-forvaltere bruker for å beregne forvaltningskapitalens samlede verdi, trenger ikke være tilgjengelige for offentligheten eller investorene. Vedkommende myndigheter må imidlertid kunne kontrollere at AIF-forvalteren beregner og overvåker forvaltningskapitalens samlede verdi på en forsvarlig måte, herunder når det gjelder vurderingen av tilfeller der forvaltningskapitalens samlede verdi forbigående overskrider den relevante terskelen, og bør derfor på anmodning få tilgang til disse opplysningene.

9) Det er viktig at AIF-forvaltere som omfattes av bestemmelsene i den forenklede ordningen i direktiv 2011/61/EU, framlegger for vedkommende myndigheter ajourførte opplysninger på registreringstidspunktet. Ikke alle typer AIF-forvaltere kan ha ajourførte tilbudsdokumenter som gjenspeiler den siste utviklingen for AIF-ene de forvalter, og for disse AIF-forvalterne kan det kanskje være mer praktisk å angi de nødvendige opplysningene i et eget dokument som beskriver fondenes investeringsstrategi. Dette kan være tilfellet for aktive eierfond eller risikokapitalfond som ofte reiser kapital gjennom forhandlinger med mulige investorer.

10) Et AIF som har aksjer bare i børsnoterte selskaper, bør ikke anses å være finansielt giret så lenge aksjene ikke finansieres gjennom lån. Dersom det samme AIF-et kjøper opsjoner på en aksjeindeks, bør den anses å være finansielt giret ettersom den har økt fondets eksponering mot en gitt investering.

11) For å sikre ensartet anvendelse av AIF-forvalterens plikt til å gi en objektiv oversikt over den finansielle giringen som er benyttet, er det nødvendig å ha to metoder for å beregne finansiell giring. Som det framgår av markedsundersøkelser kan de beste resultatene oppnås ved å kombinere den såkalte «bruttometoden» og den såkalte «forpliktelsesmetoden».

12) For at de skal ha tilstrekkelige opplysninger til å kunne overvåke systemrisiko og danne seg et fullstendig bilde av AIF-forvalterens bruk av finansiell giring, bør det framlegges opplysninger for vedkommende myndigheter og investorene om et AIFs eksponering på grunnlag av både brutto- og forpliktelsesmetoden, og alle AIF-forvaltere bør derfor beregne eksponering ved bruk av både brutto- og forpliktelsesmetoden. Ettersom bruttometoden angir AIF-ets samlede eksponering, mens forpliktelsesmetoden gir innsikt i de sikrings- og avregningsmetodene forvalteren anvender, bør begge metodene ses i sammenheng. Særlig kan forskjellen i samlet eksponering mellom bruttometoden og forpliktelsesmetoden gi nyttig informasjon. Dersom det er nødvendig å sikre at all økning i AIF-ets eksponering gjenspeiles korrekt, kan Kommisjonen vedta ytterligere delegerte rettsakter om en ytterligere, valgfri metode til beregning av finansiell giring.

13) Ved beregning av eksponering bør innledningsvis alle posisjoner i AIF-et medtas, herunder korte og lange eiendeler og forpliktelser, lån, derivater og alle andre metoder som øker eksponeringen, dersom risikoene ved og avkastningen av eiendelene og forpliktelsene ligger hos AIF-et, samt alle andre posisjoner som netto andelsverdi består av.

14) Låneavtaler som AIF-et inngår, bør utelukkes dersom de er av midlertidig art, gjelder tilsagn om kapitalinnskudd fra investorer og i sin helhet er dekket av disse. Løpende kredittfasiliteter bør ikke anses å være av midlertidig art.

15) I tillegg til å beregne eksponering ved bruk av bruttometoden bør alle AIF-forvaltere beregne eksponering ved bruk av forpliktelsesmetoden. I henhold til forpliktelsesmetoden bør finansielle derivater konverteres til tilsvarende posisjoner i den underliggende eiendelen. Dersom et AIF imidlertid investerer i visse derivater for å oppveie for markedsrisikoen for andre eiendeler som AIF-et har investert i, bør disse derivatene under visse omstendigheter ikke konverteres til tilsvarende posisjon i de underliggende eiendelene ettersom eksponeringene for de to investeringene oppveier hverandre. Det bør for eksempel være tilfellet dersom en AIF-portefølje investerer i en bestemt indeks og innehar et derivat som bytter indeksens resultat mot resultatet for en annen indeks, noe som kan sidestilles med at porteføljen eksponeres mot den andre indeksen, og gjør at AIF-ets netto andelsverdi ikke avhenger av den første indeksens resultat.

16) Ved beregning av eksponering i henhold til forpliktel- sesmetoden vil derivater som oppfyller kriteriene fastsatt i denne forordning, ikke gi økt eksponering. Dersom AIF-et investerer i indeksfuturekontrakter og innehar likvide midler tilsvarende futurekontraktenes samlede underliggende markedsverdi, vil dette være det samme som å foreta en direkte investering i indeksandeler, og derfor bør indeksfuturekontraktene ikke tas i betraktning ved beregning av AIF-ets eksponering.

17) Ved beregning av eksponering i henhold til forpliktelsesmetoden bør AIF-forvaltere ha rett til å vurdere sikrings- og avregningsordninger, forutsatt at kriteriene knyttet til forpliktelsesmetoden er oppfylt.

18) Kravet om at avregningsordningene skal gjelde samme underliggende eiendeler, bør tolkes strengt slik at eiendeler som AIF-forvalteren anser som likeverdige eller nært korrelert, for eksempel ulike aksjeklasser eller obligasjoner utstedt av samme utsteder, ikke betraktes som identiske når det gjelder avregningsordninger. Formålet med å definere avregningsordningene er å sikre at bare transaksjoner som oppveier risikoene som er knyttet til andre transaksjoner, og som ikke etterlater noen vesentlig restrisiko, blir tatt hensyn til.

Kombinasjoner av transaksjoner som gjennomføres med sikte på å generere avkastning, uansett hvor liten den er, ved å redusere noen risikoer mens andre bevares, bør ikke anses som avregningsordninger. Dette gjelder for eksempel arbitrasjestrategier som har som mål å generere avkastning ved å utnytte prisforskjeller mellom derivater som har samme underliggende eiendeler, men ulike forfallstidspunkter.

19) En porteføljeforvaltningspraksis som har som mål å redusere løpetidsrisikoen ved å kombinere en investering i en obligasjon med lang løpetid og en rentebytteavtale, eller ved å redusere løpetiden for AIF- ets obligasjonsportefølje gjennom en kort posisjon i obligasjonsterminkontrakter som tilsvarer porteføljens renterisiko (sikring av løpetidsrisiko), skal anses som en sikringsordning, forutsatt at den oppfyller sikrings- kriteriene.

20) En porteføljeforvaltningspraksis som har som mål å oppveie de betydelige risikoene knyttet til en investering i en veldiversifisert aksjeportefølje ved å ta en kort posisjon i en aksjeindeksterminkontrakt der aksjeporte- føljens sammensetning ligger svært nær børsindeksens sammensetning, der det ikke er tvil om at den korte posisjonen i aksjeindeksterminkontrakten reduserer den allmenne markedsrisikoen knyttet til aksjeporteføljen, og der den spesifikke risikoen er ubetydelig, f.eks. en betarisikosikring av en veldiversifisert aksjeportefølje der den spesifikke risikoen anses som ubetydelig, bør anses å oppfylle sikringskriteriene.

21) En porteføljeforvaltningspraksis som har som mål å oppveie risikoen knyttet til en investering i en fastrenteobligasjon ved å kombinere en lang posisjon i en kredittapsbytteavtale med en rentebytteavtale som bytter nevnte fastrente mot en rente som er lik en hensiktsmessig referanserente på pengemarkedet pluss en kjøpskurs-salgskurs-differanse, bør anses som en sikringsordning dersom alle sikringskriteriene i forpliktelsesmetoden i prinsippet er oppfylt.

22) En porteføljeforvaltningspraksis som har som mål å oppveie risikoen ved en gitt aksje ved å ta en kort posisjon via en derivatkontrakt som gjelder en annen aksje som er sterkt korrelert med den første aksjen, bør ikke anses å oppfylle sikringskriteriene. Selv om en slik strategi er basert på å ta motsatte posisjoner i samme eiendelsklasse, sikrer den ikke den spesifikke risikoen ved investering i en viss aksje. Den bør derfor ikke anses som en sikringsordning i henhold til kriteriene som gjelder for forpliktelsesmetoden.

23) En porteføljeforvaltningspraksis som har som mål å opprettholde alfaverdien for en aksjekurv (som består av et begrenset antall aksjer) ved å kombinere investeringen i nevnte aksjekurv med en betajustert kort posisjon i en futurekontrakt på en børsindeks, bør ikke anses å oppfylle sikringskriteriene. En slik strategi tar ikke sikte på å oppveie de betydelige risikoene som er

knyttet til investeringen i aksjekurven, men på å oppveie investeringens beta (markedsrisiko) og opprettholde alfaverdien. Aksjekurvens alfakomponent kan dominere over betakomponenten og dermed føre til tap for AIF-et. Derfor bør den ikke anses som en sikringsordning.

24) En strategi basert på fusjonsarbitrasje er en strategi som kombinerer en kort posisjon i én aksje med en lang posisjon i en annen aksje. En slik strategi har som mål å sikre posisjonenes beta (markedsrisiko) og generere en avkastning som er knyttet til begge aksjenes relative resultat. På samme måte kan aksjekurvens alfakomponent dominere over betakomponenten og dermed føre til tap for AIF-et. Den bør ikke anses som en sikringsordning i henhold til kriteriene fastsatt for forpliktelsesmetoden.

25) En strategi som har som mål å sikre en lang posisjon i en aksje eller obligasjon med kjøpt kredittbeskyttelse for samme utsteder, gjelder to ulike eiendelsklasser og bør derfor ikke anses som en sikringsordning.

26) Ved bruk av metoder som øker et AIFs eksponering, bør AIF-forvalteren overholde allmenne prinsipper og for eksempel ta hensyn til transaksjonens innhold i tillegg til dens juridiske form. Særlig når det gjelder gjenkjøpstransaksjoner, bør AIF-forvalteren ta hensyn til om risikoene ved og avkastningen av de berørte eiendelene gis videre eller beholdes av AIF-et. AIF- forvalteren bør dessuten gjennomgå derivater og andre avtaler med hensyn til de underliggende eiendelene for å bestemme mulige framtidige forpliktelser disse transaksjonene medfører for AIF-et.

27) Ettersom forpliktelsesmetoden fører til at renter med ulike forfallstidspunkter betraktes som ulike under- liggende eiendeler, kan AIF-er som i henhold til sine grunnleggende investeringsretningslinjer i hovedsak investerer i rentederivater, anvende særlige regler for avregning av løpetid for å ta hensyn til korrelasjonen mellom rentekurvens forfallskategorier. Når et AIF fastsetter sine investeringsretningslinjer og sin risikoprofil, bør det kunne fastsette nivået for renterisikoen og dermed sitt løpetidsmål. AIF-et bør ta hensyn til det forhåndsfastsatte løpetidsmålet når det gjør sine investeringsvalg. Dersom porteføljens løpetid skiller seg fra løpetidsmålet, bør strategien ikke anses som en ordning for avregning av løpetid i henhold til kriteriene fastsatt i forbindelse med forpliktel- sesmetoden.

28) Reglene for avregning av løpetid tillater at lange posisjoner avregnes mot korte posisjoner hvis underliggende eiendeler er ulike rentesatser. De forfallstidspunktene som fungerer som terskler for

forfallskategoriene, er to år, sju år og 15 år. Innenfor hver forfallskategori bør det være tillatt å avregne posisjoner.

29) Det bør være delvis tillatt å avregne posisjoner mellom to ulike forfallskategorier. Sanksjoner må anvendes på avregnede posisjoner for å tillate bare delvis avregning. De bør uttrykkes i prosentsatser basert på gjennom- snittlige korrelasjoner mellom forfallskategoriene for toårs-, femårs-, tiårs- og 30-årsrentekurven. Jo større forskjellen mellom posisjonenes løpetider er, desto mer skal deres avregning være underlagt en reduk- sjonsfaktor. Derfor må prosentsatsene øke.

30) Posisjoner hvis endrede løpetid er mye lengre enn hele porteføljens endrede løpetid, er ikke i tråd med AIF-ets investeringsstrategi, og det bør ikke være tillatt å motregne disse fullt ut. Det bør dermed ikke være tillatt å tilpasse en kort posisjon med en løpetid på 18 måneder (fastsatt i forfallskategori 1) til en lang posisjon med en løpetid på 10 år (fastsatt i forfallskategori 3) dersom AIF-ets løpetidsmål er rundt to år.

31) Ved beregning av eksponering skal AIF-ene først identifisere sikringsordningene. De derivatene som omfattes av disse ordningene, utelukkes deretter fra beregningen av samlet eksponering. AIF-ene bør anvende en nøyaktig beregning i forbindelse med sikringsordningene. AIF-ene bør ikke bruke reglene for avregning av løpetid ved beregning av sikring. Reglene for avregning av løpetid kan brukes for å konvertere gjenstående rentederivater til deres tilsvarende underliggende eiendelsposisjoner.

32) I henhold til direktiv 2011/61/EU må en AIF-forvalter sørge for tilfredsstillende dekning av potensielle yrkesansvarsrisikoer som følger av dens virksomhet, i form av tilleggskapital eller en yrkesansvarsforsikring. En ensartet anvendelse av denne bestemmelsen forutsetter en felles forståelse av potensielle yrkesansvarsrisikoer som må dekkes. Den generelle spesifikasjonen av de risikoene som oppstår som følge av en AIF-forvalters yrkesmessige uaktsomhet, bør klargjøre hva som kjennetegner relevante risikoer og omfanget av et eventuelt yrkesansvar, herunder skade eller tap forårsaket av personer som direkte utøver virksomhet som AIF-forvalteren har det rettslige ansvaret for, som medlemmer av AIF-forvalterens styre og AIF-forvalterens tjenestemenn og personale, samt personer som utøver virksomhet i henhold til en utkontrakteringsavtale med AIF-forvalteren. I samsvar med bestemmelsene i direktiv 2011/61/EU bør AIF- forvalterens ansvar ikke påvirkes av utkontraktering eller underkontraktering, og AIF-forvalteren bør sørge for tilstrekkelig dekning for yrkesrisiko for tredjeparter den har et lovbestemt ansvar for.

33) For å sikre en felles forståelse av den generelle spesifikasjonen bør en liste med eksempler benyttes som referanse for å identifisere hendelser som eventuelt kan utløse yrkesansvar. Denne listen bør inneholde et bredt spekter av hendelser som skyldes forsømmelse, feil eller unnlatelser, som tap av dokumenter som bekrefter eiendomsretten til investeringer, uriktige framstillinger og brudd på de pliktene og oppgavene som påhviler AIF-forvalteren. Den bør også omfatte manglende evne til å forhindre bedrageri i AIF- forvalterens organisasjon ved hjelp av internkontroll- systemer. Skade som følge av manglende utførelse av en tilstrekkelig aktsomhetsvurdering i forbindelse med en investering som viser seg å være bedrageri, vil utløse AIF-forvalterens ansvar for yrkesskade og bør derfor være tilstrekkelig dekket. Tap som oppstår på grunn av at en investering har mistet verdi som følge av ugunstige markedsvilkår, bør ikke være dekket. Listen bør også omfatte verdsettinger som er feilaktig utført, som skal anses som verdsettingsfeil som er i strid med artikkel 19 i direktiv 2011/61/EU og de tilsvarende delegerte rettsaktene.

34) I samsvar med sine risikostyringsforpliktelser bør AIF- forvalterne ha hensiktsmessige interne kvalitetskontroll- ordninger for å unngå eller redusere driftsfeil, herunder yrkesansvarsrisiko. En AIF-forvalter bør derfor som en del av sin risikostyringsstrategi ha hensiktsmessige retningslinjer og framgangsmåter for styring av operasjonell risiko som står i forhold til dens virksomhets art, størrelse og kompleksitet. Slike framgangsmåter og retningslinjer bør under alle omstendigheter gjøre det mulig å bygge opp en intern tapsdatabase for å vurdere profilen på den operasjonelle risikoen.

35) For å sikre at tilleggskapital og yrkesansvarsforsikring gir tilstrekkelig dekning for potensiell yrkesan- svarsrisiko, bør kvantitative minstereferanseverdier fastsettes for å bestemme forsvarlig dekningsnivå. AIF- forvalterne bør fastsette de kvantitative referanse- verdiene som en viss prosentsats av verdien av de porteføljene som AIF-forvalteren forvalter, beregnet som summen av den absolutte verdien av alle eiendelene i alle AIF-ene som forvaltes, uavhengig av om de er ervervet ved hjelp av finansiell giring eller med investorenes midler. I denne sammenheng bør derivater vurderes til markedspris ettersom de kan gjenanskaffes til den prisen. Ettersom dekning gjennom en yrkesansvarsforsikring av natur er mer usikker enn dekning gjennom tilleggskapital, bør det anvendes ulike prosentsatser for de to instrumentene som brukes for å dekke yrkesansvarsrisiko.

36) For å sikre at yrkesansvarsforsikringen virkelig dekker tap som følge av forsikrede hendelser, bør den tegnes hos et forsikringsforetak som har tillatelse til å tilby yrkesansvarsforsikring. Dette omfatter forsikrings- foretak i og utenfor EU dersom de i henhold til unionsretten eller nasjonal lovgivning har tillatelse til å yte slike forsikringstjenester.

37) For å gi mulighet til en viss fleksibilitet i utformingen av en hensiktsmessig yrkesansvarsforsikring bør AIF- forvalteren og forsikringsforetaket kunne inngå avtale om en klausul som fastsetter at et gitt beløp skal dekkes av AIF-forvalteren som den første delen av et eventuelt tap (egenandel). Dersom det inngås avtale om en egenandel, bør AIF-forvalteren ha en ansvarlig kapital som tilsvarer det fastsatte tapsbeløpet som skal dekkes av AIF-forvalteren. Slik ansvarlig kapital bør komme i tillegg til AIF-forvalterens startkapital og den ansvarlige kapitalen som AIF-forvalteren skal ha i henhold til artikkel 9 nr. 3 i direktiv 2011/61/EU.

38) Av prinsipielle grunner bør det minst en gang i året kontrolleres at tilleggskapitalen eller yrkesansvars- forsikringen gir tilstrekkelig dekning. AIF-forvalteren bør imidlertid ha innført framgangsmåter som sikrer at den samlede verdien av de forvaltede AIF-porteføljene fortløpende overvåkes, og at dekningen av yrkesansvarsrisikoen fortløpende justeres dersom vesentlige avvik påvises. Videre kan vedkommende myndighet i en AIF-forvalters hjemstat redusere eller øke minstekravet til tilleggskapital etter å ha tatt hensyn til AIF-forvalterens risikoprofil og tapshistorikk og hvorvidt tilleggskapitalen eller yrkesansvarsforsikringen er tilstrekkelig.

39) I henhold til direktiv 2011/61/EF skal AIF-forvalterne best mulig ivareta interessene til AIF-ene og investorene i AIF-ene samt markedets integritet. AIF-forvalterne bør derfor anvende egnede retningslinjer og framgangsmåter som gjør det mulig for dem å forhindre utilbørlig praksis som utnyttelse av tidsforskjeller («market timing») eller for sen handel («late trading»). Personer som utnytter tidsforskjeller, drar fordel av ikke- ajourførte priser eller gamle priser på porteføljepapirer som påvirker beregningen av AIF-ets netto andelsverdi, eller kjøper og innløser andeler i AIF-et etter få dager og utnytter dermed den måten AIF-et beregner sin netto andelsverdi på. For sen handel innebærer at ordrer om kjøp eller innløsning av andeler i AIF-er plasseres etter et angitt avskjæringstidspunkt, mens prisen som er tilbudt, er prisen på avskjæringstidspunktet. Begge disse

formene for utilbørlig praksis skader langsiktige investorers interesser ettersom de utvanner deres avkastning og har negativ innvirkning på AIF-enes avkastning ved å øke transaksjonskostnadene og forstyrre porteføljeforvaltningen. AIF-forvalterne bør også innføre hensiktsmessige framgangsmåter for å sikre at AIF-et forvaltes effektivt, og bør opptre på en slik måte at AIF-et og dets investorer ikke påføres unødige kostnader.

40) I samsvar med den metoden som gjelder for forvaltere av UCITS-fond, bør AIF-forvaltere utvise stor aktsomhet ved utvelging og overvåking av investe- ringer. De bør ha hensiktsmessig yrkeskompetanse og kunnskap om de eiendelene som AIF-ene er investert i. For å sikre at investeringsbeslutningene treffes i samsvar med investeringsstrategien og ved behov med risikogrensene for de AIF-ene som forvaltes, bør AIF- forvalterne utarbeide og innføre skriftlige retningslinjer og framgangsmåter for behørig aktsomhet. Disse retningslinjene og framgangsmåtene bør gjennomgås og ajourføres regelmessig. Dersom AIF-forvalteren investerer langsiktig i bestemte typer eiendeler eller i mindre likvide eiendeler som fast eiendom eller selskapsandeler, bør kravene til behørig aktsomhet få anvendelse også i forhandlingsfasen. De aktivitetene AIF-forvalteren gjennomfører før en avtale inngås, bør være godt dokumentert for å vise at de er i samsvar med den økonomiske og finansielle planen og følgelig med AIF-ets løpetid. AIF-forvalterne bør ta vare på viktige møteprotokoller, forberedende dokumentasjon og økonomiske og finansielle analyser som er gjennomført for å vurdere prosjektets gjennomførbarhet og avtalefestede forpliktelser.

41) Kravet om at AIF-forvaltere skal handle med behørig sakkyndighet, omhu og aktsomhet, bør også gjelde dersom AIF-forvalteren utpeker en primærmegler eller motpart. AIF-forvalteren bør velge og utpeke bare primærmeglere og motparter som er underlagt løpende tilsyn og har økonomisk soliditet og en organisasjons- struktur som er hensiktsmessig for de tjenestene som skal ytes av AIF-forvalteren eller AIF-et. For å sikre at investorenes interesser er tilstrekkelig vernet, er det viktig å klargjøre at et av kriteriene som økonomisk soliditet bør vurderes i forhold til, er om primærmeglernes eller motpartenes virksomhet er underlagt relevant regulering, herunder krav om tilstrekkelig kapital og effektivt tilsyn.

42) I samsvar med kravene i direktiv 2011/61/EU om at AIF-forvaltere skal handle ærlig, rettferdig og med behørig sakkyndighet, bør de personene som faktisk leder AIF-forvalterens virksomhet, som er medlemmer av styringsorganet eller av den øverste ledelsen (dersom

foretaket ikke har et styringsorgan), ha tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og erfaring til å utføre sine oppgaver, særlig til å forstå risikoene knyttet til AIF- forvalterens virksomhet. I henhold til Kommisjonens grønnbok om foretaksstyring i finanssektoren(1) bør personer som faktisk leder AIF-forvalterens virksomhet, også sette av tilstrekkelig tid til å kunne utføre sine oppgaver hos AIF-forvalteren og utvise ærlighet, integritet og selvstendig vurdering for blant annet å kunne vurdere og sette spørsmålstegn ved den øverste ledelsens beslutninger.

43) For å sikre at relevant virksomhet utøves forsvarlig, bør AIF-forvalterne ansette personale med de ferdighetene, den kunnskapen og den ekspertisen som er nødvendig for å utføre de oppgavene de er tildelt.

44) AIF-forvaltere som yter tjenester som individuell porteføljeforvaltning, må overholde reglene for tilskyndelser fastsatt i kommisjonsdirektiv 2006/73/EF av 10. august 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF med hensyn til organisatoriske krav til og vilkår for drift av verdipapirforetak samt definisjon av begreper for nevnte direktivs formål(2). For sammenhengens skyld bør disse prinsippene omfatte AIF-forvaltere som yter kollektiv porteføljeforvaltning og markedsføring. AIF-forvalteren bør i sin årsrapport opplyse om at det foreligger et gebyr, en provisjon eller en ytelse, og om gebyrets, provisjonens eller ytelsens art og størrelse, og dersom beløpets størrelse ikke kan fastsettes, hvilken metode som anvendes for å beregne det.

45) Investorer i AIF-er bør kunne nyte et tilsvarende vern som de kundene AIF-forvalteren yter individuell porteføljeforvaltning til, ettersom de i dette tilfellet må følge reglene om beste utførelse fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av

21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter, om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF og 93/6/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF og om oppheving av rådsdirektiv 93/22/EØF(3) samt direktiv 2006/73/EF. Det bør tas hensyn til forskjellene mellom de ulike typene eiendeler som AIF-ene investerer i, ettersom beste utførelse ikke er relevant når for eksempel AIF-forvaltere investerer i fast eiendom eller selskapsandeler og investeringen gjøres etter omfattende forhandlinger om avtalevilkårene. Dersom det ikke er mulig å velge mellom ulike handelsplasser, bør AIF-forvalteren kunne godtgjøre overfor vedko- mmende myndigheter og revisorer at denne muligheten ikke foreligger.

(1) KOM(2010) 284.

(2) EUT L 241 av 2.9.2006, s. 26.

(3) EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1.

46) For å sikre sammenheng med kravene som gjelder for forvaltere av UCITS-fond, bør reglene for behandling av ordrer og for aggregering og fordeling av handelsordrer gjelde for AIF-forvaltere når de yter kollektiv porteføljeforvaltning. Disse reglene bør imidlertid ikke få anvendelse dersom investeringen i eiendeler foretas etter omfattende forhandlinger om avtalevilkårene, for eksempel ved investering i fast eiendom, selskapsandeler eller unoterte selskaper, ettersom det i disse tilfellene ikke utføres noen ordrer.

47) Det er viktig å angi de situasjonene der det sannsynligvis vil forekomme interessekonflikter, særlig dersom det er utsikt til økonomisk gevinst eller til å unngå økonomiske tap, eller dersom det finnes økonomiske eller andre stimuleringstiltak som styrer AIF-forvalterens atferd slik at den tilgodeser særlige interesser på bekostning av andre parters interesser, for eksempel et annet AIF, dets kunder, innretninger for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) eller andre av AIF-forvalterens kunder.

48) Retningslinjene for håndtering av interessekonflikter som AIF-forvalteren fastsetter, bør angi situasjoner der virksomhet som utøves av AIF-forvalteren kan utgjøre en interessekonflikt som medfører eller ikke medfører potensiell risiko for å skade AIF-ets eller dets investorers interesser. For å identifisere dem bør AIF- forvalteren ikke bare ta hensyn til den kollektive porteføljeforvaltningsvirksomheten, men også annen virksomhet som den har tillatelse til å utøve, herunder virksomhet som utøves av dens oppdragstakere, underoppdragstakere, dens eksterne sakkyndige eller motpart.

49) I tråd med tilnærmingsmåten omhandlet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF av

13. juli 2009 om samordning av lover og forskrifter om innretninger for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS)(1) for forvaltningsselskaper for UCITS-fond og i direktiv 2004/39/EF for verdipa- pirforetak, bør AIF-forvaltere vedta framgangsmåter og tiltak for å sikre at berørte personer som deltar i ulike former for forretningsvirksomhet som kan innebære interessekonflikter, utøver denne virksomheten med en grad av uavhengighet som er hensiktsmessig ut fra AIF- forvalterens størrelse og virksomhet.

50) Det er viktig å fastsette en generell ramme for håndtering og offentliggjøring av interessekonflikter, dersom de skulle forekomme. De detaljerte trinnene og framgangsmåtene som skal følges i slike situasjoner, bør klargjøres i retningslinjene for håndtering av inter- essekonflikter som AIF-forvalteren skal fastsette.

51) En av de sentrale delene av et risikostyringssystem er en permanent risikostyringsfunksjon. Av konsekvens- hensyn bør dens oppgaver og ansvarsområder tilsvare dem som er fastsatt i kommisjonsdirektiv 2010/43/EU av 1. juli 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF med hensyn til organisa- toriske krav, interessekonflikter, forretningsførsel, risikostyring og innholdet i avtalen mellom en depotmottaker og et forvaltningsselskap(2) i forbindelse med den permanente risikostyringsfunksjonen i forvalt- ningsselskaper for UCITS-fond. Denne funksjonen bør spille en hovedrolle ved utarbeidingen av AIF-ets risikostrategi, risikoovervåking og risikomåling for å sikre at risikonivået løpende er i samsvar med AIF-ets risikoprofil. Den permanente risikostyringsfunksjonen bør ha den nødvendige myndighet, tilgang til alle relevante opplysninger og regelmessig kontakt med AIF-forvalterens øverste ledelse og styringsorgan for å gi dem aktuell informasjon slik at de ved behov raskt kan treffe korrigerende tiltak.

52) Risikostyringsstrategien er en annen pilar i risikostyrin- gssystemet. Den bør være hensiktsmessig dokumentert og bør særlig forklare de tiltakene og framgangsmåtene som anvendes for å måle og styre risikoer, beskyttel- sestiltakene for uavhengig utøvelse av risikostyrings- funksjonen, teknikker som brukes for å styre risiko, og nærmere opplysninger om ansvarsfordeling hos AIF-forvalteren når det gjelder risikostyring og driftsmetoder. For å sikre at risikostyringsstrategien er effektiv, bør den gjennomgås minst en gang i året av den øverste ledelsen.

53) I henhold til direktiv 2011/61/EU bør risikostyrings- funksjonen være funksjonsmessig og hierarkisk atskilt fra driftsenhetene. Det bør derfor klargjøres at atskillelsen bør sikres helt opp til AIF-forvalterens styringsorgan, og at personene med ansvar for risikostyringsfunksjonen ikke bør utføre noen oppgaver som kommer i konflikt med denne funksjonen, eller være underlagt tilsyn av noen som har ansvar for slike oppgaver.

54) Det er avgjørende å angi hvilke beskyttelsestiltak AIF- forvalteren under alle omstendigheter skal anvende for å sikre en uavhengig risikostyringsfunksjon, særlig at personer som ivaretar risikostyringsfunksjonen, ikke bør pålegges oppgaver som kommer i konflikt med denne funksjonen, at de bør treffe beslutninger på grunnlag av opplysninger som de kan vurdere på en hensiktsmessig måte, og at beslutningsprosessen bør kunne gjennomgås.

(1) EUT L 302 av 17.11.2009, s. 32. (2) EUT L 176 av 10.7.2010, s. 42.

55) Selv om direktiv 2011/61/EU ikke pålegger AIF-er noen investeringsbegrensninger, kan risikoene for det enkelte AIF-et ikke styres effektivt med mindre AIF-forvalterne har fastsatt risikogrensene på forhånd. Risikogrensene bør være i samsvar med AIF-ets risikoprofil, og investorene bør opplyses om disse i samsvar med direktiv 2011/61/EU.

56) Av konsekvenshensyn bygger kravene om identifise- ring, måling og overvåking av risiko på tilsvarende bestemmelser i direktiv 2010/43/EU. AIF-forvalterne bør håndtere en eventuell sårbarhet ved sine risikomålingsteknikker og -modeller på en hensikts- messig måte ved å gjennomføre stresstester, etter- kontroller og scenarioanalyser. I tilfeller der stresstester og scenarioanalyser avdekker en særlig sårbarhet overfor et gitt sett av omstendigheter, bør AIF- forvalterne reagere raskt og treffe korrigerende tiltak.

57) I henhold til direktiv 2011/61/EU skal Kommisjonen spesifisere systemer og framgangsmåter for likviditets- styring som gjør det mulig for AIF-forvalteren å overvåke AIF-ets likviditetsrisiko, unntatt i de tilfellene der AIF-et er et AIF av lukket type uten finansiell giring, og sikre at likviditetsprofilen for AIF-ets investeringer er i samsvar med dets underliggende forpliktelser. Det er derfor viktig å fastsette grunnleggende generelle krav til alle AIF-forvaltere, og anvendelsen av dem bør tilpasses størrelsen, strukturen og arten av de AIF-ene som forvaltes av den berørte AIF-forvalteren.

58) AIF-forvalterne bør kunne godtgjøre overfor sine vedkommende myndigheter at de har innført hensikts- messige og effektive retningslinjer og framgangsmåter for likviditetsstyring. Dette krever at det tas behørig hensyn til AIF-ets art, herunder typen underliggende eiendeler og størrelsen på den likviditetsrisikoen AIF-et er eksponert for, samt AIF-ets størrelse og kompleksitet eller hvor kompleks prosessen med å realisere eller selge eiendeler er.

59) Systemer og framgangsmåter for likviditetsstyring kan gi AIF-forvalteren mulighet til å anvende de verktøyene og ordningene som kreves for å håndtere illikvide eiendeler og verdsettingsproblemer i den forbindelse, for å etterkomme innløsningsanmodninger. Slike verktøyer og ordninger kan, dersom nasjonal lovgivning tillater det, omfatte begrenset innløsning, delvis innløsning, midlertidige lån, oppsigelsesfrister og kurver av likvide eiendeler. «Sidelommer» og andre ordninger der visse av AIF-ets eiendeler er gjenstand for lignende avtaler mellom AIF-et og dets investorer, bør

betraktes som «særlige ordninger» ettersom de påvirker de særlige innløsningsrettene til AIF-ets investorer. Suspensjon av et AIF bør ikke betraktes som en særlig ordning ettersom det berører alle AIF-ets eiendeler og alle AIF-ets investorer. Bruken av verktøyer og særlige ordninger for likviditetsstyring bør knyttes til de konkrete omstendighetene og bør avhenge av AIF-ets art, størrelse og investeringsstrategi.

60) Kravet om å overvåke likviditetsstyringen i underliggende innretninger for kollektiv investering som AIF-ene investerer i, sammen med kravene om å innføre verktøyer og ordninger for å styre risiko og identifisere, håndtere og overvåke interessekonflikter mellom investorer, bør ikke gjelde AIF-forvaltere som forvalter AIF-er av lukket type, uavhengig av om de anses å anvende finansiell giring. Unntaket fra disse innløsningsrelaterte kravene til likviditetsstyringen bør gjenspeile forskjellene i alminnelige innløsningskrav mellom AIF-er av lukket type og AIF-er av åpen type.

61) Bruken av minstegrenser for AIF-ets likviditet eller illikviditet kan være et effektivt overvåkingsverktøy for visse typer AIF-forvaltere. Dersom en grense overskrides, krever ikke det i seg selv at AIF-forvalteren treffer tiltak, ettersom dette avhenger av fakta og omstendigheter og de toleransene AIF-forvalteren har fastsatt. I praksis kan grensene dermed anvendes i forbindelse med overvåking av gjennomsnittlig daglig innløsning i forhold til fondslikviditet regnet i dager i løpet av samme periode. De kan også brukes for å overvåke investorkonsentrasjonen i forbindelse med stresstestingsscenarioene. Disse grensene vil kunne utløse fortsatt overvåking eller korrigerende tiltak, alt etter omstendighetene.

62) Stresstestene bør, når det er hensiktsmessig, simulere mangel på likviditet i eiendelene og atypiske innløsningsanmodninger. Når dette gjøres, bør det tas hensyn til de seneste og forventede framtidige tegningene og innløsningene og betydningen av AIF-ets forventede resultater i forhold til andre slike fond. I de stresscenarioene som simuleres, bør AIF-forvalteren analysere perioden som er nødvendig for å etterkomme innløsningsanmodninger. AIF-forvalteren bør også gjennomføre stresstester på markedsfaktorer som valutabevegelser, som kan påvirke forvalterens eller AIF-ets kredittprofil vesentlig og dermed kravene til sikkerhet. AIF-forvalteren bør i sin metode for stresstesting og scenarioanalyse ta hensyn til at verdsettingen kan påvirkes under stressede forhold.

63) Hvor ofte stresstester bør utføres, bør avhenge av AIF- ets art, investeringsstrategi, likviditetsprofil, type investorer og retningslinjer for innløsning. Det forventes imidlertid at testene gjennomføres minst hvert år. Dersom stresstestene tyder på en betydelig høyere likviditetsrisiko enn forventet, bør AIF-forvalteren handle i alle AIF-investorers beste interesse og ta hensyn til risikoprofilen for AIF-ets eiendeler, nivået på innløsningsanmodninger og eventuelt i hvilken grad retningslinjene og framgangsmåtene for likviditets- styring er tilstrekkelige.

64) I henhold til direktiv 2011/61/EU skal Kommisjonen angi hvordan investeringsstrategi, likviditetsprofil og retningslinjer for innløsning skal samordnes. Sammen- hengen mellom disse tre elementene er sikret dersom investorene kan innløse sine investeringer i samsvar med AIF-ets retningslinjer for innløsning, som bør inneholde vilkår for innløsning under både normale og ekstraordinære omstendigheter på en måte som sikrer rettferdig behandling av investorene.

65) I henhold til direktiv 2011/61/EU skal konsekvens på tvers av sektorer sikres og manglende sammenfall fjernes mellom interessene til initiativtakere som pakker om lån til omsettelige verdipapirer, og AIF-forvaltere som investerer i disse verdipapirene eller andre finansielle instrumenter på vegne av AIF-er. For å nå dette målet er det tatt hensyn til de relevante bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon(1), som fastsetter de kvantitative og kvalitative kravene som skal oppfylles av investorer som er eksponert for kreditt- risiko ved verdipapirisering, og av initiativtakende eller organiserende kredittinstitusjoner. Ettersom denne forordning og de relevante bestemmelsene i direktiv 2006/48/EF har som mål å bringe den initiativtakende eller organiserende kredittinstitusjonens interesser på linje med investorenes interesser, er det viktig at samme terminologi anvendes i begge rettsakter, og definisjonene i direktiv 2006/48/EF er derfor brukt som referanse. Ettersom Den europeiske banktilsynskomité, forgjengeren til Den europeiske banktilsynsmyndighet, har fastsatt detaljerte retningslinjer for tolkningen av de berørte bestemmelsene i direktiv 2006/48/EF(2), er det nødvendig, for å oppnå konsekvens på tvers av sektorene, at de gjeldende bestemmelsene som tar sikte på å skape samsvar mellom interessene til initiativ- takende kredittinstitusjoner, organiserende kredittinsti- tusjoner og AIF-forvalterne, tolkes i lys av nevnte retningslinjer.

(1) EUT L 177 av 30.6.2006, s. 1.

(2) Committee of European Banking Supervisors, Guidelines to Article 122a of the Capital Requirements Directive of

31 December 2010, xxxx://xxx.xxx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxxx/ Publications/Standards%20and%20Guidelines/2010/Application% 20of%20Art.%20122a%20of%20the%20CRD/Guidelines.pdf

66) Det er viktig at transaksjoner som innebærer ompakking av lån til omsettelige verdipapirer, ikke struktureres på en slik måte at kravene som gjelder for investeringer i verdipapiriseringsposisjoner, blir omgått. Derfor bør henvisningen til en investering i omsettelige verdi- papirer eller andre finansielle instrumenter som er basert på ompakkede lån, ikke tolkes strengt som en rettslig gyldig og bindende overføring av eiendomsretten til slike instrumenter, men som en investering gjort i konkret økonomisk forstand slik at alle andre former for syntetiske investeringer er omfattet av og underlagt de særlige kravene. For å unngå misforståelser og tilpasse språket til det som anvendes i banklovgivningen, bør begrepene «eksponering mot kredittrisiko ved verdipapirisering» brukes i stedet for «investering i omsettelige verdipapirer eller andre finansielle instrumenter som er basert på ompakkede lån».

67) Xxxxxxx som må oppfylles av institusjoner som opptrer som initiativtakende eller organiserende kredittinsti- tusjoner eller opprinnelige långivere av et verdipapir- iseringsinstrument, er pålagt dem direkte i direktiv 2006/48/EF. Det er derfor viktig å fastsette de tilsvarende oppgavene for AIF-forvaltere som påtar seg eksponering mot verdipapirisering. Følgelig bør AIF- forvalteren påta seg eksponering mot verdipapiriseringer bare dersom den initiativtakende eller organiserende kredittinstitusjonen eller den opprinnelig långiveren uttrykkelig har opplyst AIF-forvalteren om at den har en vesentlig økonomisk interesse i den underliggende eiendelen, det såkalte tilbakeholdingskravet. Videre bør AIF-forvalteren sørge for at de ulike kvalitative kravene som pålegges den organiserende kredittinstitusjonen og den initiativtakende kredittinstitusjonen ved direktiv 2006/48/EF, er oppfylt. Dessuten bør AIF-forvalteren selv oppfylle kvalitative krav for å få en omfattende og grundig innsikt i verdipapiriseringsinvesteringen og dens underliggende eksponering. For å oppnå dette bør AIF-forvalterne treffe sine investeringsbeslutninger først etter å ha utført en behørig aktsomhetsvurdering, som bør ha gitt dem tilstrekkelige opplysninger og kunnskap om de berørte verdipapiriseringene.

68) Det finnes omstendigheter der visse enheter oppfyller definisjonen av initiativtakende eller organiserende kredittinstitusjon eller fungerer som opprinnelig långiver. Andre enheter, som verken oppfyller definisjonen av initiativtakende eller organiserende kredittinstitusjon eller fungerer som opprinnelig långiver — men hvis interesser på en optimal måte er tilpasset investorenes — kan imidlertid søke å oppfylle tilbakeholdingskravet. Av hensyn til rettssikkerheten bør det ikke kreves at slike andre enheter oppfyller tilbakeholdingskravet dersom tilbakeholdingskravet oppfylles av den initiativtakende eller den organiserende kredittinstitusjonen eller av den opprinnelige långiveren.

69) I tilfelle overtredelse av tilbakeholdingskravet eller de kvalitative kravene bør AIF-forvalteren vurdere å treffe korrigerende tiltak, for eksempel sikring, salg eller reduksjon av eksponeringen, eller å kontakte den parten som har overtrådt tilbakeholdingskravet, for å sørge for at det oppfylles. Slike korrigerende tiltak bør alltid være i investorenes interesse og bør, for å unngå «krisesalg», ikke medføre noen direkte plikt til å selge de berørte eiendelene umiddelbart etter at overtredelsen er avdekket. AIF-forvalteren bør ta hensyn til over- tredelsen når den vurderer å foreta en annen investering i en annen transaksjon som involverer den parten som har overtrådt kravet.

70) For å oppfylle kravene i direktiv 2011/61/EU om å spesifisere interne framgangsmåter og organisatoriske ordninger, som hver enkelt AIF-forvalter bør anvende, bør AIF-forvalterne etablere en veldokumentert organi- sasjonsstruktur som klart tildeler ansvarsområder, fastlegger kontrollordninger og sikrer god informa- sjonsflyt mellom alle berørte parter. AIF-forvalterne bør også opprette systemer for vern av opplysninger og kontinuitet i virksomheten. Ved innføring av disse framgangsmåtene og strukturene bør AIF-forvalterne også ta hensyn til forholdsmessighetsprinsippet, som gir anledning til å tilpasse framgangsmåter, ordninger og organisasjonsstrukturer til deres virksomhets art, størrelse og kompleksitet og arten og omfanget av de oppgavene de utfører innenfor rammen av sin virksomhet.

71) Av hensyn til investorvernet er det av avgjørende betydning at investorene får opplysninger, og AIF- forvalterne bør derfor innføre hensiktsmessige retnings- linjer og framgangsmåter for å sikre at investorene får tilstrekkelig utførlige opplysninger på tilstrekkelig framtredende plass om de innløsningsvilkårene som gjelder for et bestemt AIF, før de investerer og ved vesentlige endringer. Dette kan omfatte opplysninger om oppsigelsesfrister i forbindelse med innløsninger, opplysninger om bindingstid, angivelse av om- stendigheter der normale innløsningsordninger eventuelt ikke kommer til anvendelse eller kan bli suspendert, og opplysninger om eventuelle tiltak som styringsorganet kan vurdere, som begrenset innløsning og sidelommer, ettersom disse påvirker investorenes særlige innløs- ningsrettigheter i det aktuelle AIF-et.

72) For å sikre at den berørte virksomheten utøves korrekt, bør særlig AIF-forvaltere bruke egnede elektroniske systemer for å oppfylle registreringskravene til porteføljetransaksjoner eller tegnings- og innløsnings- ordrer og innføre, gjennomføre og anvende regn- skapsprinsipper og -praksis som sikrer at netto andelsverdi beregnes i samsvar med kravene i direktiv 2011/61/EU og denne forordning.

73) For å sikre sammenheng med kravene som pålegges forvaltere av UCITS-fond ved direktiv 2009/65/EF, bør styringsorganet, den øverste ledelsen eller eventuelt AIF-forvalterens tilsynsfunksjon gis tilsvarende typer oppgaver og få tildelt passende ansvarsområder. Denne tildelingen av ansvarsområder bør være i samsvar med styringsorganets, den øverste ledelsens og tilsyns- funksjonens roller og ansvarsområder i henhold til gjeldende nasjonal lovgivning. Den øverste ledelsen kan bestå av noen av eller alle medlemmene av styrin- gsorganet.

74) Kravet om å opprette en permanent og effektiv etterlevelsesfunksjon bør alltid være oppfylt av AIF- forvalteren, uavhengig av hvor stor eller kompleks dens virksomhet er. Hvordan etterlevelsesfunksjonen organiseres teknisk og personalmessig, bør imidlertid tilpasses AIF-forvalterens virksomhets art, størrelse og kompleksitet og arten og omfanget av dens tjenester og virksomhet. AIF-forvalteren bør ikke pålegges å opprette en uavhengig etterlevelsesenhet dersom et slikt krav ville være uforholdsmessig i betraktning av AIF- forvalterens størrelse eller dens virksomhets art, størrelse og kompleksitet.

75) Verdsettingsstandardene varierer mellom jurisdiksjoner og eiendelsklasser. Denne forordning bør utfylle de felles alminnelige reglene og fastsette referanseverdiene for AIF-forvaltere ved utforming og gjennomføring av hensiktsmessige og enhetlige retningslinjer og fram- gangsmåter for korrekt, uavhengig verdsetting av AIF- ers eiendeler. Retningslinjene og framgangsmåtene bør beskrive de forpliktelsene, rollene og ansvarsområdene som gjelder alle parter som deltar i verdsettingen, herunder eksterne sakkyndige.

76) Eiendelenes verdi kan fastsettes på ulike måter, for eksempel med henvisning til observerte priser på et aktivt marked eller gjennom beregning ved bruk av andre verdsettingsmetoder i samsvar med nasjonal lovgivning, AIF-ets regler eller dets stiftelses- dokumenter. Ettersom verdien av de enkelte eiendelene og forpliktelsene kan bestemmes ved bruk av ulike metoder og hentes fra ulike kilder, bør AIF-forvalteren fastsette og beskrive de verdsettingsmetodene den anvender.

77) Dersom en modell anvendes for verdsetting av eiendeler, bør framgangsmåtene og retningslinjene for verdsetting angi hovedtrekkene ved modellen. Før modellen tas i bruk, bør den gjøres til gjenstand for en valideringsprosess som utføres av en intern eller ekstern person som ikke har deltatt i utarbeidingen av modellen. En person bør anses som kvalifisert til å forestå valideringen av den modellen som brukes for å verdsette eiendeler, dersom vedkommende har tilstrekkelig kompetanse og erfaring innenfor verdsetting av eiendeler ved bruk av slike modeller. Personen kan være revisor.

78) Ettersom AIF-er opererer i et dynamisk miljø der investeringsstrategier kan endres over tid, bør retningslinjene og framgangsmåtene for verdsettingen gjennomgås minst en gang i året og alltid før AIF-ene begynner med en ny investeringsstrategi eller en ny type eiendeler. Enhver endring i retningslinjene og fram- gangsmåtene for verdsetting, herunder verdsettings- metoden, bør følge en prosess som er fastsatt på forhånd.

79) AIF-forvalteren skal sikre at de enkelte eiendelene i AIF-et er verdsatt korrekt i samsvar med retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting. For noen eiendeler, særlig komplekse og illikvide finansielle instrumenter, er det høyere risiko for feil i verdsettingen. For å håndtere denne typen situasjoner bør AIF-forvalteren innføre tilstrekkelige kontroller som sikrer at det kan knyttes en hensiktsmessig grad av objektivitet til verdien av AIF-ets eiendeler.

80) Beregningen av netto andelsverdi per andel eller aksje er underlagt nasjonal lovgivning og/eller fondsreglene eller stiftelsesdokumentene. Denne forordning omfatter bare framgangsmåten for beregning, ikke beregnings- metoden. AIF-forvalteren kan selv utføre beregningen av netto andelsverdi per andel eller aksje som del av de administrative oppgaver den utfører for AIF-et. Alternativt kan en tredjepart utpekes til å forestå administrasjonen, herunder beregningen av netto andelsverdi. En tredjepart som utfører beregning av netto andelsverdi for et AIF, bør ikke betraktes som en ekstern sakkyndig i henhold til direktiv 2011/61/EU så lenge den ikke foretar verdsetting av individuelle eiendeler, herunder slike som krever en subjektiv vurdering, men tar med i beregningsprosessen verdier som er innhentet fra AIF-forvalteren, priskilder eller en ekstern sakkyndig.

81) Enkelte framgangsmåter for verdsetting kan utføres daglig, for eksempel verdsetting av finansielle instrumenter, men det finnes også framgangsmåter for verdsetting som ikke kan utføres med samme hyppighet som utstedelser, tegninger, innløsninger og mortifika- sjoner, f.eks. verdsetting av fast eiendom. Hyppigheten av verdsetting av eiendeler i fond av åpen type bør ta hensyn til forskjellene i framgangsmåtene for verdsetting av de ulike typene eiendeler i AIF-et.

82) De strenge kravene og begrensningene som skal overholdes når en AIF-forvalter har til hensikt å utkontraktere utførelsen av funksjoner, er fastsatt i direktiv 2011/61/EU. AIF-forvalteren har til enhver tid det fulle ansvaret for at utkontrakterte oppgaver utføres på en tilfredsstillende måte og oppfyller kravene i

direktiv 2011/61/EU og dets gjennomføringstiltak. AIF- forvalteren bør derfor sikre at oppdragstakeren anvender de samme kvalitetsstandardene som AIF-forvalteren selv ville ha anvendt. Dersom det er nødvendig for å sikre at utkontrakterte funksjoner utføres på et gjennomgående høyt nivå, skal AIF-forvalteren kunne avslutte utkontrakteringen, og avtalen om utkontrakte- ring bør derfor gi AIF-forvalteren fleksibel opp- sigelsesrett. Begrensningene og kravene med hensyn til utkontraktering bør få anvendelse på forvaltnings- funksjonene angitt i vedlegg I til direktiv 2011/61/EU, mens støtteoppgaver som administrative eller tekniske oppgaver som støtter forvaltningsoppgavene, f.eks. logistikkstøtte i form av rengjøring, servering og innkjøp av grunnleggende tjenester eller produkter, ikke bør anses som utkontraktering av AIF-forvalterens funksjoner. Andre eksempler på tekniske og admini- strative oppgaver er innkjøp av standardprogramvare og bruk av programvareleverandører for særskilt støtte i forbindelse med driften av standardsystemer, eller yting av personalstøtte i forbindelse med rekruttering av midlertidig ansatte eller lønnshåndtering.

83) For å sikre et høyt nivå for investorvern i tillegg til økt effektivitet i AIF-forvalterens forretningsvirksomhet bør hele utkontrakteringen være objektivt begrunnet. Ved vurdering av disse forholdene bør vedkommende myndigheter vurdere strukturen i utkontrakteringen og dens innvirkning på AIF-forvalterens struktur samt vekselvirkningen mellom den utkontrakterte virk- somheten og virksomheten som forblir hos AIF- forvalteren.

84) For å vurdere om den personen som faktisk utøver oppdragstakerens virksomhet, har tilstrekkelig god vandel, bør vedkommendes forretningsvirksomhet undersøkes, og det bør kontrolleres om vedkommende har begått straffbare handlinger i forbindelse med finansvirksomhet. Alle andre relevante opplysninger om personlige egenskaper som kan påvirke personens utførelse av oppgavene i negativ retning, for eksempel tvil om vedkommendes ærlighet og integritet, bør tas i betraktning ved vurderingen av kravet om tilstrekkelig god vandel.

85) Investeringsselskaper med tillatelse i henhold til direktiv 2009/65/EF anses ikke som foretak som har tillatelse eller er registrert for kapitalforvaltning eller underlagt tilsyn, ettersom de ikke kan utøve noen annen virksomhet enn kollektiv porteføljeforvaltning i henhold til nevnte direktiv. På samme måte bør et internt forvaltet AIF ikke anses å være klassifisert som et slikt foretak ettersom det ikke kan utøve noen annen virksomhet enn intern forvaltning av AIF-et.

86) Dersom utkontrakteringen gjelder porteføljeforvaltning eller risikostyring, som er AIF-forvalterens kjernevirk- somhet og derfor av stor betydning for investorvern og systemrisiko, bør vedkommende myndighet i AIF- forvalterens hjemstat og tilsynsmyndigheten for tredjestatsforetaket, i tillegg til kravene i artikkel 20 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU, ha inngått en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen bør være inngått før utkontrakteringen skjer. Avtalens nærmere innhold bør fastlegges innenfor rammene av internasjonale standarder.

87) Vedkommende myndigheter bør gjennom skriftlige avtaler gis rett til å foreta stedlige tilsyn, enten ved å anmode om at tilsynsmyndigheten for tredjestats- foretaket som funksjoner er utkontraktert til, skal foreta stedlig tilsyn, eller ved å anmode om tillatelse fra tilsynsmyndigheten i tredjestaten til å foreta tilsynet selv eller følge personalet fra tredjestatens tilsynsmyndighet for å bistå ved stedlig tilsyn.

88) På grunnlag av forpliktelsene i direktiv 2011/61/EU bør AIF-forvalterne alltid best mulig ivareta interessene til AIF-ene eller investorene i AIF-ene som de forvalter. Derfor bør utkontraktering være tillatt bare dersom det ikke hindrer AIF-forvalteren i å handle eller forvalte AIF-et på den måten som best ivaretar investorenes interesser.

89) For å opprettholde en høy standard for investorvern skal det tas høyde for mulige interessekonflikter ved enhver utkontraktering. Flere kriterier bør legges til grunn for referanseverdier for å identifisere situasjoner som kan medføre en vesentlig interessekonflikt. Disse kriteriene bør forstås som ikke-uttømmende og innebærer at ikke- vesentlige interessekonflikter også er relevante i henhold til direktiv 2011/61/EU. Utførelse av etterlevelses- eller revisjonsoppgaver bør dermed anses å være i konflikt med porteføljeforvaltningsoppgaver, mens prisstilling og fulltegningsgarantivirksomhet bør anses å være i konflikt med porteføljeforvaltning og risikostyring. Denne forpliktelsen berører ikke den forpliktelsen som oppdragstakeren har til å holde utførelsen av porteføljeforvaltningsoppgavene funk- sjonelt og hierarkisk atskilt fra utførelsen av risikostyringsoppgavene i samsvar med bestemmelsene i artikkel 15 i direktiv 2011/61/EU.

90) Kravene som gjelder utkontraktering av utførelsen av oppgaver på vegne av AIF-forvalteren, bør få anvendelse mutatis mutandis dersom oppdragstakeren underkontrakterer noen av de funksjonene som er utkontraktert til den, og også i tilfelle av ytterligere underkontraktering.

91) For å sikre at AIF-forvalteren under alle omstendigheter utfører investeringsforvaltningsfunksjoner, bør AIF- forvalteren ikke utkontraktere sine funksjoner i et slikt omfang at den ikke lenger kan anses som forvalter av AIF-et, eller i et slikt omfang at forvalteren blir et postkasseselskap. AIF-forvalteren bør til enhver tid ha

tilstrekkelige ressurser til å kunne føre effektivt tilsyn med de utkontrakterte funksjonene. AIF-forvalteren skal selv ivareta investeringsforvaltningsoppgavene, ha den nødvendige sakkunnskapen og de nødvendige res- sursene, beholde den beslutningsmyndigheten som hører inn under den øverste ledelsens ansvar, og ivareta oppgaver som hører inn under den øverste ledelsen, som kan omfatte gjennomføring av de generelle investerings- retningslinjene og investeringsstrategiene.

92) Å vurdere en utkontrakteringsstruktur er en vanskelig oppgave som må baseres på en rekke kriterier dersom vedkommende myndigheter skal kunne gjøre seg opp en mening. Denne kombinasjonen er nødvendig for å ta hensyn til det brede spekteret av fondsstrukturer og investeringsstrategier som finnes i Unionen. ESMA kan utarbeide retningslinjer for å sikre ensartet vurdering av utkontrakteringsstrukturer i hele Unionen.

93) Kommisjonen skal overvåke hvordan kriteriene anvendes og hvilke konsekvenser de har for markedene. Kommisjonen skal foreta en vurdering av situasjonen etter to år og om nødvendig treffe egnede tiltak for ytterligere å spesifisere vilkårene for at AIF-forvalteren skal anses å ha utkontraktert sine funksjoner i en slik grad at den er blitt et postkasseselskap og ikke lenger kan betraktes som forvalter av AIF-et.

94) Direktiv 2011/61/EU fastsetter en lang rekke krav til et AIFs depotmottaker for å sikre en høy standard for investorvern. De respektive konkrete rettighetene og forpliktelsene for depotmottakeren, AIF-forvalteren og/eller AIF-et og tredjeparter bør derfor fastsettes klart. Den skriftlige avtalen bør inneholde alle opplysninger som er nødvendige for hensiktsmessig sikker forvaring av alle AIF-ets eiendeler hos depotmottakeren eller en tredjepart som forvaringsfunksjoner utkontrakteres til i henhold til direktiv 2011/61/EU, og for at depot- mottakeren skal kunne utføre sine tilsyns- og kontrolloppgaver forsvarlig. For å gjøre det mulig for depotmottakeren å vurdere og overvåke oppbevarings- risikoen bør avtalen inneholde tilstrekkelige opplysninger om de kategoriene eiendeler AIF-et kan investere i, og dekke de geografiske regionene AIF-et planlegger å investere i. Avtalen bør også inneholde nærmere opplysninger om en framgangsmåte for opptrapping av tiltak. Depotmottakeren bør dermed advare AIF-forvalteren om enhver vesentlig risiko som identifiseres i et bestemt markeds oppgjørssystem. Når det gjelder heving av avtalen, bør den gjenspeile det faktum at heving av avtalen er depotmottakerens siste utvei dersom den ikke er overbevist om at eiendelene har et tilstrekkelig vern. Den bør også forebygge atferdsrisiko, det vil si muligheten for at AIF-forvalteren treffer investeringsbeslutninger uten å ta hensyn til oppbevaringsrisiko på bakgrunn av at depotmottakeren i de fleste tilfellene vil være ansvarlig. For å opprettholde en høy standard for investorvern bør de nærmere kravene til overvåking av tredjeparter anvendes på hele oppbevaringskjeden.

95) En depotmottaker som er etablert i en tredjestat, bør være underlagt offentlig regulering og tilsyn av en tilsynsmyndighet som har myndighet til å føre løpende tilsyn, foreta granskinger og ilegge sanksjoner. Dersom tilsynet med depotmottakeren berører flere til- synsmyndigheter, bør én tilsynsmyndighet fungere som kontaktpunkt i henhold til direktiv 2011/61/EU og alle delegerte rettsakter og gjennomføringstiltak som vedtas i henhold til nevnte direktiv.

96) Vurderingen av tredjestatens lovgivning i henhold til artikkel 21 nr. 6 siste ledd i direktiv 2011/61/EU bør foretas av Europakommisjonen ved å sammenligne tillatelseskriteriene og de driftsvilkårene som gjelder for depotmottakeren i tredjestaten, med tilsvarende krav i unionsretten til kredittinstitusjoner og/eller verdipapir- foretak i forbindelse med adgang til å utøve depotmottakervirksomhet og utføre depotmotta- kerfunksjoner, for å undersøke om de nasjonale kriteriene har samme virkning som kravene fastsatt i henhold til unionsretten. En depotmottaker som er underlagt tilsyn og har tillatelse i tredjestaten i en annen kategori enn kredittinstitusjoner eller verdipapirforetak, kan vurderes av Europakommisjonen med henblikk på å undersøke om de relevante bestemmelsene i tredje- statens lovgivning har samme virkning som be- stemmelsene fastsatt i henhold til unionsretten for kredittinstitusjoner og/eller for verdipapirforetak.

97) For at depotmottakeren til enhver tid skal ha klar oversikt over alle AIF-ets inngående og utgående kontantstrømmer, bør AIF-forvalteren sikre at depotmottakeren uten unødig opphold mottar korrekte opplysninger om alle kontantstrømmer, herunder fra enhver tredjepart som AIF-et har åpnet en kassekonto hos.

98) For at AIF-ets kontantstrøm skal være forsvarlig overvåket, er depotmottakeren forpliktet til å sørge for at det er innført framgangsmåter for hensiktsmessig overvåking av AIF-ets kontantstrømmer, og for at disse framgangsmåtene gjennomgås med jevne mellomrom. Depotmottakeren bør særlig undersøke framgangsmåten for avstemming for å sikre at den er egnet for AIF-et og utføres med passende intervaller, idet det tas hensyn til AIF-ets art, størrelse og kompleksitet. Denne framgangsmåten bør for eksempel sammenligne hver enkelt kontantstrøm slik den framgår av kontoutdragene, med kontantstrømmene registrert på AIF-ets kontoer. Dersom det foretas avstemminger daglig, som er tilfellet for de fleste AIF-er av åpen type, bør depotmottakeren

også gjennomføre sin avstemming daglig. Depot- mottakeren bør særlig overvåke forskjellene som avdekkes i forbindelse med framgangsmåtene for avstemming og de korrigerende tiltakene som treffes, for uten unødig opphold å underrette AIF-forvalteren om enhver uregelmessighet som ikke er rettet opp, og foreta en full gjennomgåelse av framgangsmåten for avstemming. En slik gjennomgåelse bør foretas minst en gang i året. Depotmottakeren bør også til rett tid identifisere vesentlige kontantstrømmer og særlig slike som kan være uforenlige med AIF-ets virksomhet, for eksempel endringer i posisjoner i AIF-ets eiendeler eller tegninger og innløsninger, og depotmottakeren bør med jevne mellomrom motta kontoutdrag og kontrollere at egne registreringer av likvide posisjoner stemmer overens med AIF-forvalterens. Depotmottakeren skal føre sitt register i henhold til artikkel 21 nr. 8 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU.

99) Depotmottakeren skal sikre at alle betalinger som gjøres av eller på vegne av investorer ved tegning av aksjer eller andeler i et AIF, er blitt mottatt og er bokført på en eller flere kassekontoer i henhold til direktiv 2011/61/EU. AIF-forvalteren bør derfor sørge for at depotmottakeren får de relevante opplysningene som er nødvendige for å kunne overvåke mottaket av investorenes betalinger på en ordentlig måte. AIF- forvalteren skal sikre at depotmottakeren mottar disse opplysningene uten unødig opphold når tredjeparten mottar en ordre om å innløse eller utstede aksjer eller andeler i et AIF. Opplysningene bør derfor ved slutten av hver bankdag overføres til depotmottakeren fra den enheten som er ansvarlig for tegning og innløsning av aksjer eller andeler i et AIF, for å unngå ethvert misbruk av investorenes betalinger.

100) Avhengig av hvilken type eiendeler som skal forvares sikkert, skal eiendelene enten oppbevares i depot, slik tilfellet er med finansielle instrumenter som kan registreres på en konto for finansielle instrumenter eller leveres fysisk til depotmottakeren i samsvar med direktiv 2011/61/EU, eller være underlagt kontroll av eiendomsrett og registrering. Depotmottakeren bør oppbevare i depot alle finansielle instrumenter som tilhører AIF-et eller den AIF-forvalteren som handler på AIF-ets vegne, og som kan registreres eller oppbevares på en konto som er åpnet direkte eller indirekte i depotmottakerens navn eller i den tredjepartens navn som oppbevaringsfunksjoner er utkontraktert til, særlig på verdipapirsentralnivå. I tillegg skal finansielle instrumenter som utelukkende er registrert hos utstederen selv eller hos dennes agent i depotmotta- kerens navn eller i den tredjepartens navn som

oppbevaringsfunksjoner er utkontraktert til, oppbevares i depot. Slike finansielle instrumenter, som i henhold til gjeldende nasjonal lovgivning utelukkende er registrert i AIF-ets navn hos utstederen eller dennes agent, for eksempel aktive eierfonds eller risikokapitalfonds investeringer i unoterte selskaper, bør ikke oppbevares i depot. Alle finansielle instrumenter som kan leveres fysisk til depotmottakeren, bør oppbevares i depot. Forutsatt at vilkårene for oppbevaring i depot av finansielle instrumenter er oppfylt, skal finansielle instrumenter som stilles som sikkerhet for en tredjepart eller framlegges av en tredjepart til fordel for AIF-et, også oppbevares i depot av depotmottakeren selv eller av en tredjepart som oppbevaringsfunksjoner er utkontraktert til, så lenge de eies av AIF-et eller av AIF- forvalteren på AIF-ets vegne. Dessuten skal finansielle instrumenter som eies av AIF-et eller av AIF-forvalteren på vegne av AIF-et, dersom AIF-et eller AIF-forvalteren på vegne av AIF-et har godkjent at depotmottakeren kan gjenbruke dem, oppbevares i depot så lenge retten til gjenbruk ikke er blitt utøvd.

101) Finansielle instrumenter som oppbevares i depot, bør til enhver tid behandles med behørig aktsomhet. For å sikre at oppbevaringsrisikoen blir vurdert korrekt ved aktsomhetsvurderingen, bør depotmottakeren særlig vite hvilke tredjeparter som inngår i oppbevaringskjeden, sikre at aktsomhets- og atskillelsesplikten er opp- rettholdt gjennom hele oppbevaringskjeden, sikre at den har hensiktsmessig rett til tilgang til regnskaper og registre hos tredjeparter som oppbevaringsfunksjoner er utkontraktert til, sikre overholdelse av disse kravene, dokumentere alle disse oppgavene og gjøre disse dokumentene tilgjengelige for og rapportere til AIF- forvalteren.

102) For å unngå omgåelse av kravene i direktiv 2011/61/EU bør depotmottakeren utføre forvaringsoppgavene på underliggende eiendeler i finansielle og/eller rettslige strukturer som direkte eller indirekte kontrolleres av AIF-et eller av AIF-forvalteren på AIF-ets vegne. Denne gjennomlysningsbestemmelsen bør ikke få anvendelse på fond i fond eller mottakerfond/ tilføringsfond-strukturer (fond i ett-fond), forutsatt at de har en depotmottaker som forvarer fondets eiendeler på en forsvarlig måte.

103) Depotmottakeren bør til enhver tid ha full oversikt over alle eiendeler som ikke er finansielle instrumenter som skal oppbevares i depot. Disse eiendelene omfattes av plikten i henhold til direktiv 2011/61/EU til å kontrollere eiendomsretten og føre et register. Eksempler på slike eiendeler er fysiske eiendeler som ikke regnes som finansielle instrumenter i henhold til direktiv 2011/61/EU, eller som ikke fysisk kan leveres til depotmottakeren, finansielle kontrakter som derivater, kontantinnskudd og investeringer i privateide selskaper og andeler i ansvarlige selskaper.

104) For å oppnå en tilstrekkelig grad av sikkerhet for at AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne faktisk eier eiendelene, bør depotmottakeren sørge for at den mottar alle opplysninger som den anser som nødvendige for å forvisse seg om at AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne, har eiendomsretten til eiendelen. Slike opplysninger kan være en kopi av et offisielt dokument som beviser at AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne eier eiendelen, eller enhver annen formell og pålitelig dokumentasjon som depotmottakeren anser som egnet. Ved behov bør depotmottakeren anmode om ytterligere dokumentasjon fra AIF-et eller AIF- forvalteren, eventuelt fra en tredjepart.

105) Depotmottakeren bør føre et register over alle eiendeler som den har forvisset seg om at AIF-et eier. Den kan innføre en framgangsmåte for å motta opplysninger fra tredjeparter, som for AIF-er med lite hyppige transaksjoner og/eller transaksjoner som er underlagt forhandlinger før oppgjør, tillater ordninger som sikrer at eiendelene ikke kan overføres uten at depotmotta- keren eller den tredjeparten som forvaringsfunksjonene er utkontraktert til, blir underrettet. Kravet om å få tilgang til dokumentasjon på hver transaksjon fra en tredjepart kan være hensiktsmessig for AIF-er med hyppigere porteføljehandler, for eksempel investeringer i børsnoterte derivater.

106) For å sikre at depotmottakeren kan utføre sine oppgaver, er det nødvendig å avklare oppgavene fastsatt i artikkel 21 nr. 9 i direktiv 2011/61/EU, særlig det andre nivået av kontroller som depotmottakeren skal foreta. Slike oppgaver bør ikke hindre depotmottakeren i å foreta de forhåndskontrollene den anser som relevante, etter avtale med AIF-forvalteren. For å sikre at depot- mottakeren kan utføre sine oppgaver, bør den fastsette sin egen framgangsmåte for opptrapping av tiltak for å håndtere situasjoner der det er påvist uregelmessigheter. Denne framgangsmåten bør sikre at vedkommende myndigheter underrettes om enhver vesentlig over- tredelse. Depotmottakerens tilsynsansvar overfor tredjeparter i henhold til denne forordning berører ikke de ansvarsområdene som påhviler AIF-forvalteren i henhold til direktiv 2011/61/EU.

107) Depotmottakeren bør kontrollere samsvaret mellom antall utstedte aksjer eller andeler og mottatte tegningsbeløp. For å sikre at betalinger fra investorer ved tegning er mottatt, bør depotmottakeren også sikre at det foretas en annen avstemming mellom tegnings- ordrer og tegningsbeløp. Samme avstemming bør utføres med hensyn til innløsningsordrer. Depotmotta- keren bør også kontrollere at antall andeler eller aksjer på AIF-ets kontoer svarer til antallet utestående enheter eller andeler i AIF-ets register. Depotmottakeren bør tilpasse sine framgangsmåter tilsvarende og ta hensyn til hyppigheten av tegninger og innløsninger.

108) Depotmottakeren bør treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at relevante retningslinjer og framgangsmåter for verdsetting av eiendelene i AIF-et blir effektivt gjennomført ved hjelp av stikkprøver eller ved å sammenligne sammenhengen mellom endringene i beregningen av netto andelsverdi over tid med en gitt referanseverdi. Ved fastsettelse av sine framgangsmåter bør depotmottakeren ha en klar innsikt i de verdsettingsmetodene som AIF-forvalteren eller den eksterne sakkyndige anvender ved verdsetting av AIF- ets eiendeler. Hyppigheten av disse kontrollene bør være tilpasset hyppigheten av verdsettingen av AIF-ets eiendeler.

109) Som følge av sin tilsynsforpliktelse i henhold til direktiv 2011/61/EU bør depotmottakeren innføre en framgangsmåte for i ettertid å kontrollere at AIF-et overholder gjeldende lover og forskrifter og AIF-ets regler og stiftelsesdokumenter. Dette handler for eksempel om å kontrollere at AIF-ets investeringer er i samsvar med dets investeringsstrategier som beskrevet i AIF-ets regler og tilbudsdokumenter, og sikre at AIF-et ikke handler i strid med eventuelle investerings- begrensninger. Depotmottakeren bør overvåke AIF-ets transaksjoner og undersøke eventuelle uvanlige transaksjoner. Dersom grensene eller begrensningene som er fastsatt i gjeldende nasjonale lover og forskrifter eller AIF-ets regler og stiftelsesdokumenter, over- skrides, bør depotmottakeren for eksempel få instruks fra AIF-forvalteren om å reversere den aktuelle transaksjonen for egen regning. Denne forordning er ikke til hinder for at depotmottakeren kan anvende forhåndskontroll dersom den finner dette hensikts- messig, etter avtale med AIF-forvalteren.

110) Depotmottakeren bør sikre at inntektene beregnes nøyaktig i henhold til direktiv 2011/61/EU. For dette formål skal depotmottakeren sikre at inntektsfordelingen er korrekt og, dersom den oppdager en feil, sørge for at AIF-forvalteren treffer hensiktsmessige korrigerende tiltak. Når depotmottakeren har sørget for dette, bør den kontrollere at inntektsfordelingen er fullstendig og korrekt, særlig utbytteutbetalinger.

111) Ved utkontraktering av forvaringsfunksjoner som er knyttet til andre eiendeler i henhold til direktiv 2011/61/EU, vil utkontrakteringen i de fleste tilfeller sannsynligvis gjelde administrative funksjoner. Dersom depotmottakeren utkontrakterer registreringsfunksjoner, må den derfor gjennomføre og anvende en hensikts- messig og dokumentert framgangsmåte for å sikre at utkontrakteringen til enhver tid oppfyller kravene i artikkel 21 nr. 11 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU. For å sikre at eiendelene har et tilstrekkelig vern, er det nødvendig å fastsette visse prinsipper som bør anvendes i forbindelse med utkontraktering av sikker forvaring.

For utkontraktering av depotoppgaver er det viktig å fastsette noen hovedprinsipper som må anvendes effektivt gjennom hele utkontrakteringsprosessen. Disse prinsippene bør ikke oppfattes som uttømmende, verken når det gjelder å fastsette alle detaljer om depotmotta- kerens utøvelse av behørig sakkyndighet, omhu og aktsomhet, eller når det gjelder å fastsette alle tiltak som en depotmottaker bør treffe i forbindelse med selve prinsippene. Forpliktelsen til løpende å overvåke den tredjeparten som forvaringsfunksjonene er utkontraktert til, bør bestå i å kontrollere at vedkommende tredjepart utfører alle utkontrakterte funksjoner på en forsvarlig måte og overholder avtalen om utkontraktering. Tredjeparten bør handle ærlig, i god tro og på den måten som best ivaretar interessene til AIF-et og dets investorer i samsvar med regulerings- og tilsynskravene, og utvise den sakkyndighet, omhu og aktsomhet som under sammenlignbare omstendigheter normalt kan forventes av en svært forsiktig yrkesutøver innenfor finansområdet. Depotmottakeren bør blant annet gjennomgå de elementene som vurderes under utvelgings- og utpekingsprosessen og sette dem i sammenheng med markedsutviklingen. Formen den regelmessige gjennomgåelsen skal ha, bør avspeile omstendighetene slik at depotmottakeren kan foreta en hensiktsmessig vurdering av risikoene forbundet med beslutningen om å utkontraktere oppbevaringen av eiendeler til en tredjepart. Gjennomgåelsen bør foretas så ofte som det er nødvendig ut fra markedsvilkår og tilknyttede risikoer. For å kunne reagere effektivt dersom en tredjepart blir insolvent, bør depotmottakeren innføre beredskapsplaner, herunder utarbeide alternative strategier og eventuelt velge alternative leverandører. Selv om slike tiltak kan redusere depotmottakerens risiko i forbindelse med oppbevaringen, endrer de ikke forpliktelsen til å erstatte de finansielle instrumentene eller betale det tilsvarende beløpet dersom de skulle gå tapt, noe som avhenger av om kravene i artikkel 21 nr. 12 i direktiv 2011/61/EU er oppfylt eller ikke.

112) Ved utkontraktering av forvaringsfunksjoner bør depotmottakeren sikre at kravene i artikkel 21 nr. 11 bokstav d) iii) i direktiv 2011/61/EU er oppfylt, og at eiendelene som tilhører depotmottakerens AIF-kunder, holdes forsvarlig atskilt. Denne forpliktelsen bør særlig sikre at AIF-ets eiendeler ikke går tapt på grunn av insolvens hos den tredjeparten som forvaringsfunk- sjonene er utkontraktert til. I stater der virkningene av atskillelse ikke anerkjennes i insolvenslovgivningen, bør depotmottakeren treffe ytterligere tiltak for å redusere risikoen. Depotmottakeren kan underrette AIF-et og AIF-forvalteren på AIF-ets vegne slik at det ved investeringsbeslutningen tas behørig hensyn til slike aspekter ved oppbevaringsrisikoen, eller treffe de tiltakene som er mulige i lokal lovgivning, for å sikre eiendelene best mulig ved insolvens i henhold til denne.

Videre kan depotmottakeren forby et midlertidig underskudd i kundeaktiva, gjøre bruk av buffere eller innføre ordninger som hindrer at en kundes debetsaldo brukes til å oppveie en annen kundes kreditsaldo. Slike tiltak kan redusere depotmottakerens risiko i forbindelse med utkontraktering av oppbevaringsfunksjoner, men endrer ikke forpliktelsen til å erstatte finansielle instrumenter eller betale tilsvarende beløp dersom de skulle gå tapt, noe som avhenger av om kravene i direktiv 2011/61/EU er oppfylt eller ikke.

113) Depotmottakerens ansvar i henhold til artikkel 21 nr. 12 annet ledd i direktiv 2011/61/EU utløses ved tap av et finansielt instrument som oppbevares i depot av depotmottakeren selv eller av en tredjepart som oppbevaringsfunksjonen er utkontraktert til, med mindre depotmottakeren kan bevise at tapet skyldes en ekstern hendelse utenfor depotmottakerens rimelige kontroll hvis konsekvenser hadde vært uunngåelige tross alle rimelige anstrengelser for å unngå dem. Det bør skilles mellom et slikt tap og et investeringstap for investorer som skyldes et fall i verdien av eiendeler på grunn av en investeringsbeslutning.

114) For at et tap skal kunne fastslås, må tapet være definitivt, og det kan ikke finnes noen utsikter til å gjenvinne den finansielle eiendelen. Følgelig bør situasjoner der et finansielt instrument bare er midlertidig utilgjengelig eller fryst, ikke anses som tap i henhold til artikkel 21 nr. 12 i direktiv 2011/61/EU. Derimot er det tre typer situasjoner der tapet må anses som endelig: dersom det finansielle instrumentet ikke lenger finnes eller aldri har eksistert, dersom det finansielle instrumentet eksisterer, men AIF-et har definitivt mistet eiendomsretten til det, og dersom AIF- et har eiendomsretten, men ikke lenger kan overdra eiendomsretten eller opprette begrensede eiendomsretter til det finansielle instrumentet på et permanent grunnlag.

115) Et finansielt instrument anses ikke lenger å eksistere dersom det for eksempel har forsvunnet som følge av en regnskapsfeil som ikke kan korrigeres, eller dersom det aldri har eksistert og AIF-ets eiendomsrett er registrert på grunnlag av forfalskede dokumenter. Situasjoner der tapet av finansielle instrumenter skyldes bedrageri, bør klassifiseres som tap.

116) Det er ikke mulig å fastslå tap dersom et finansielt instrument er blitt erstattet med eller konvertert til et annet finansielt instrument, for eksempel i situasjoner der aksjer i forbindelse med omstrukturering av et selskap er annullert og erstattet med nye aksjer som utstedes. Et AIF bør ikke anses for å være permanent fratatt sin eiendomsrett over det finansielle instrumentet dersom AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne har overdratt eiendomsretten lovlig til en tredjepart. Dersom det skilles mellom juridisk eiendomsrett og reell eiendomsrett til eiendelene, bør definisjonen av tap vise til tap av den reelle eiendomsretten.

117) Bare i tilfelle av en ekstern hendelse utenfor depotmottakerens rimelige kontroll hvis konsekvenser hadde vært uunngåelige tross alle rimelige anstrengelser for å unngå dem, kan depotmottakeren unngå å bli holdt ansvarlig i henhold til artikkel 21 nr. 12 i direktiv 2011/61/EU. Depotmottakeren må dokumentere at disse kumulative vilkårene er oppfylt for å kunne fraskrive seg ansvar.

118) Det bør først fastslås om hendelsen som førte til tapet, var ekstern. Depotmottakerens ansvar bør ikke påvirkes av utkontraktering, og derfor bør en hendelse anses som ekstern dersom den ikke inntreffer som følge av en handling eller unnlatelse fra depotmottakerens side eller fra den tredjeparten som oppbevaringen i depot av de finansielle instrumentene er utkontraktert til. Deretter bør det vurderes om hendelsen ligger utenfor rimelig kontroll ved å undersøke om det ikke var noe en forsiktig depotmottaker med rimelighet kunne ha gjort for å forhindre hendelsen. I denne sammenhengen kan både naturfenomener og offentlige myndigheters handlinger anses som eksterne hendelser som ligger utenfor rimelig kontroll. I tilfelle av insolvens hos en tredjepart som oppbevaringen i depot er utkontraktert til, anses det som en ekstern hendelse utenfor rimelig kontroll dersom lovgivningen i den stat der instrumentene oppbevares i depot, ikke anerkjenner virkningene av en forsvarlig gjennomført atskillelse. Derimot kan et tap som skyldes manglende anvendelse av atskillelseskravene i artikkel 21 nr. 11 bokstav d) iii) i direktiv 2011/61/EU, eller et tap av eiendeler som følge av avbrudd i tredjepartens virksomhet i forbindelse med dennes insolvens, ikke anses som eksterne hendelser som ligger utenfor rimelig kontroll.

119) Endelig bør depotmottakeren dokumentere at tapet ikke kunne ha vært unngått tross alle rimelige anstrengelser for å unngå det. I denne sammenhengen bør depotmotta- keren underrette AIF-forvalteren og treffe de tiltakene som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene. I en situasjon der depotmottakeren for eksempel anser at det eneste hensiktsmessige tiltaket er å avhende de finansielle instrumentene, bør depotmottakeren behørig underrette AIF-forvalteren om dette, som deretter må instruere depotmottakeren skriftlig om hvorvidt denne skal fortsette å oppbevare de finansielle instrumentene eller avhende dem. AIF-ets investorer bør uten unødig opphold underrettes om enhver instruks til depotmotta- keren om å fortsette å oppbevare eiendelene. AIF- forvalteren eller AIF-et bør ta behørig hensyn til depotmottakerens anbefalinger. Dersom depotmotta- keren fortsatt er bekymret for at standarden på det finansielle instrumentets vern ikke er tilstrekkelig til tross for gjentatte advarsler, bør den overveie ytterligere mulige tiltak alt etter omstendighetene, for eksempel å heve avtalen, forutsatt at AIF-et får en frist til å finne en annen depotmottaker i samsvar med nasjonal lovgivning.

120) For å sikre samme standard for investorvern bør de samme vurderingene også gjelde for oppdragstakeren som depotmottakeren ved avtale har overført sitt ansvar til. For å kunne fraskrive seg ansvar i henhold til artikkel 21 nr. 12 i direktiv 2011/61/EU bør opp- dragstakeren godtgjøre at den kumulativt oppfyller de samme vilkårene.

121) En depotmottaker kan under visse omstendigheter fraskrive seg ansvar for tap av finansielle instrumenter som oppbevares i depot av en tredjepart som opp- bevaringen i depot er utkontraktert til. For at ansvars- fraskrivelse skal være tillatt, må det finnes en objektiv grunn til å avtale slik ansvarsfraskrivelse som godtas av både depotmottakeren og AIF-et eller AIF-forvalterens på AIF-ets vegne. For hver ansvarsfraskrivelse bør det fastsettes en objektiv grunn som tar hensyn til de konkrete omstendighetene ved hver utkontraktering av oppbevaringen i depot.

122) Ved vurderingen av en objektiv grunn bør det finnes en god balanse for å sikre at den avtalefestede ansvars- fraskrivelsen faktisk kan påberopes ved behov, og at det er innført tilstrekkelige beskyttelsestiltak for å unngå at depotmottakeren misbruker den avtalefestede ansvars- fraskrivelsen. Den avtalefestede ansvarsfraskrivelsen bør ikke under noen omstendigheter brukes for å omgå kravene som gjelder depotmottakerens ansvar i henhold til direktiv 2011/61/EU. Depotmottakeren bør godtgjøre at den på grunn av særskilte omstendigheter var tvunget til å utkontraktere oppbevaringen i depot til en tredjepart. Inngåelse av en avtale om ansvarsfraskrivelse bør alltid være i AIF-ets eller dets investorers beste interesse, og AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne bør gi klart uttrykk for at de handler i disses beste interesse. Eksempler på scenarioer bør beskrive de situasjonene der en depotmottaker kan anses ikke å ha andre alternativer enn å utkontraktere oppbevaringen i depot til en tredjepart.

123) For å kunne føre tilsyn med AIF-forvalternes virksomhet og risikoene knyttet til dem på en effektiv og ensartet måte, er det viktig at vedkommende myndigheter får relevante og tilstrekkelige opp- lysninger. Ettersom AIF-forvalternes virksomhet kan ha virkninger over landegrensene og på finansmarkedene, bør vedkommende myndigheter også overvåke AIF- forvalterne og AIF-ene nøye for å kunne treffe hensiktsmessige tiltak for å unngå oppbygging av systemrisiko. Den økte gjennomsiktigheten og ensartetheten som følger av bestemmelsene om rapportering og offentliggjøring av relevante opplysninger som angitt i gjennomføringstiltakene, bør gjøre det mulig for vedkommende myndigheter å oppdage og reagere på risikoer på finansmarkedene.

124) Det er avgjørende at investorene får det minimum av opplysninger om AIF-forvaltere og AIF-er og deres struktur som er nødvendig for å kunne treffe riktig investeringsbeslutning ut fra deres behov og risiko- villighet. Opplysningene bør være klare, pålitelige, lette å forstå og framlegges på en klar måte, og nytten av opplysningene vil øke dersom de er sammenlignbare fra AIF-forvalter til AIF-forvalter, fra AIF til AIF og fra en periode til den neste. Før opplysningene framlegges, bør en AIF-forvalter ikke utøve virksomhet som kan være til skade for investorenes objektive forståelse og praktiske anvendelse av opplysningene, for eksempel ved å pynte på resultatet.

125) Det er nødvendig å opprette en ramme som fastsetter minstestandardene for kravene til årsrapporter, herunder de viktigste elementene og en ikke-uttømmende liste over poster. Vesentlige endringer i opplysningene nevnt i artikkel 22 nr. 2 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU bør beskrives i regnskapsdelen av årsrapporten. I tillegg til den ikke-uttømmende listen over underliggende poster kan ytterligere poster, avsnitt og delsummer tas med dersom disse postene vil bidra til forståelsen av AIF-ets samlede finansielle stilling eller resultater. Poster av en annen art eller med en annen funksjon kan framlegges samlet dersom de ikke er vesentlige hver for seg. Disse postene kan slås sammen under kategorien «andre» som

«andre eiendeler» eller «andre forpliktelser». Poster som overhodet ikke er relevante for et bestemt AIF, trenger ikke tas med. Uavhengig av hvilken regnskapsstandard som følges i samsvar med direktiv 2011/61/EU, bør alle eiendeler verdsettes minst en gang i året. Balansen eller oversikten over eiendeler og forpliktelser i henhold til direktiv 2011/61/EU bør blant annet inneholde kontanter og kontantekvivalenter. Ved beregning av et AIFs eksponering bør kontantekvivalenter følgelig betraktes som svært likvide investeringer.

126) Når det gjelder innholdet i og formatet for virksomhetsberetningen for regnskapsåret som skal inngå i årsrapporten i henhold til direktiv 2011/61/EU, bør beretningen inneholde en korrekt og balansert redegjørelse for AIF-ets virksomhet, med en beskrivelse av de største risikoene og de største usikkerhets- faktorene med hensyn til investeringer og økonomi som AIF-et står overfor. Dette bør ikke medføre offentliggjøring av fortrolige opplysninger om AIF-et som kan være til skade for AIF-et og dets investorer. Dersom offentliggjøringen av visse fortrolige opp- lysninger skulle få slik virkning, kan disse grupperes på et nivå der de ikke vil kunne forårsake skade; for eksempel trenger ikke resultater eller statistikker for et bestemt porteføljeselskap eller en bestemt investering tas med dersom det kan innebære offentliggjøring av fortrolige opplysninger om AIF-et. Disse opplysningene bør inngå i årsberetningen dersom den normalt framlegges sammen med finansregnskapet.

127) Når det gjelder innholdet i og formatet for de opplysningene om godtgjøring som offentliggjøres på AIF-forvalter-nivå, bør det gis utfyllende opplysninger om fordelingen eller oppdelingen av den samlede godtgjøringen i den utstrekning det er relevant for det aktuelle AIF-et. Dette kan oppnås gjennom offentliggjø- ring av AIF-forvalterens samlede godtgjøring fordelt på faste og variable bestanddeler, en erklæring om at opplysningene gjelder AIF-forvalteren sett under ett og ikke det enkelte AIF-et, antallet AIF-er og UCITS-er som forvaltes av AIF-forvalteren, og nevnte AIF-ers og UCITS-ers samlede forvaltningskapital, med en oversikt over godtgjøringspolitikken og opplysninger om hvor investorene kan henvende seg for å få tilgang til AIF-forvalterens fullstendige godtgjøringspolitikk. Ytterligere opplysninger kan framlegges ved offentliggjøring av den samlede variable godtgjøringen som finansieres av AIF-et gjennom betaling av resultatavhengige gebyrer og/eller resultatavhengige vederlag. I tillegg til å offentliggjøre opplysninger om godtgjøringen kan det være hensiktsmessig for AIF- forvaltere å framlegge opplysninger om finansielle og ikke-finansielle kriterier for godtgjøringspolitikk og - praksis for relevante personalkategorier slik at investorene kan vurdere de stimuleringstiltakene som er iverksatt.

128) Dersom AIF-et utsteder andeler, bør eventuelle overføringer av eiendeler til sidelommer beregnes på overføringstidspunkt på grunnlag av antallet andeler som berøres av overføringen, multiplisert med prisen per andel. Det bør under alle omstendigheter klart opplyses om verdsettingsgrunnlaget, herunder datoen for når verdsettingen ble utført.

129) For å styre likviditeten bør AIF-forvalterne kunne inngå låneavtaler på vegne av AIF-er som de forvalter. Slike avtaler kan være kortsiktige eller mer permanente. I sistnevnte tilfelle er det mer sannsynlig at en slik avtale vil være en særlig ordning for forvaltning av illikvide eiendeler.

130) I tråd med differensieringsprinsippet og med tanke på de mange ulike typene AIF-er bør det kravet om opplysninger til investorer som stilles til et AIF, variere etter typen AIF og avhenge av andre faktorer, som investeringsstrategi og porteføljesammensetning.

131) I henhold til direktiv 2011/61/EU skal AIF-forvalterne regelmessig framlegge bestemte opplysninger for vedkommende myndighet i sin hjemstat for hvert AIF etablert i Unionen som de forvalter, og for hvert av de

AIF-ene de markedsfører i Unionen. Det er derfor viktig å angi nærmere hvilke opplysninger som skal gis, og hvor ofte rapporteringen skal skje, noe som er avhengig av verdien av forvaltningskapitalen som utgjør porteføljene i de AIF-ene som en gitt AIF-forvalter forvalter. Det bør utarbeides standardmaler for rapportering som AIF-forvalterne bør fylle ut for de AIF-ene de forvalter. Dersom en enhet som har tillatelse som AIF-forvalter, markedsfører AIF-er som forvaltes av andre AIF-forvaltere, opptrer den ikke som forvalter av disse AIF-ene, men som mellommann, som ethvert annet verdipapirforetak som omfattes av direktiv 2004/39/EF. Den bør derfor ikke ha plikt til å rapportere for disse AIF-ene, ettersom det ville medføre dobbeltrapportering eller mangedobbel rapportering. Rapporteringskravet bør ikke desto mindre gjelde for AIF-forvaltere som er etablert i en tredjestat, og som forvalter AIF-er som markedsføres i Unionen.

132) Den terskelen som er fastsatt i denne forordning, utløser bare rapporteringskrav i henhold til artikkel 24 nr. 4 i direktiv 2011/61/EU. Et AIF med en gjeldsgrad beregnet i samsvar med forpliktelsesmetoden på mindre enn tre ganger dets netto andelsverdi, anses ikke å benytte finansiell giring i vesentlig grad. Vedkommende myndigheter kan likevel anmode om ytterligere opplysninger dersom dette er nødvendig for effektiv overvåking av systemrisiko. Rapporteringsterskelen sikrer også at opplysninger om hvordan systemrisiko bygger seg opp, samles inn på en ensartet måte i hele Unionen og gir AIF-forvalteren sikkerhet.

133) En vedkommende myndighets tilsynsmyndighet i henhold til artikkel 25 nr. 3 i direktiv 2011/61/EU utøves innenfor rammen av det nye tilsynssystemet og inngår i vedkommende myndigheters og de europeiske tilsynsmyndigheters løpende tilsynsprosesser og systemrisikovurderinger med hensyn til AIF-forvaltere, for å sikre finanssystemets stabilitet og integritet. Vedkommende myndigheter bør utnytte opplysningene de mottar på en hensiktsmessig måte og innføre grenser for den finansielle giringen som en AIF-forvalter kan benytte, eller andre restriksjoner på forvaltningen av AIF-er, dersom de finner det nødvendig for å sikre finanssystemets stabilitet og integritet. Vurderingen av systemrisiko vil sannsynligvis variere med markeds- forholdene, noe som gjør at enhver AIF-forvalter har potensial til å bli systemrelevant for de AIF-ene den forvalter. Derfor er det et grunnleggende krav at vedkommende myndigheter skal ha alle opplysninger som er nødvendige for å kunne foreta en forsvarlig vurdering av situasjonen og unngå oppbygging av systemrisiko. Vedkommende myndigheter bør så foreta en grundig vurdering av opplysningene og treffe hensiktsmessige tiltak.

134) For å tillate AIF-forvaltere etablert i Unionen å forvalte og markedsføre AIF-er etablert i en tredjestat, og AIF- forvaltere etablert i en tredjestat å forvalte og markeds- føre AIF-er i Unionen, kreves det i samsvar med direktiv 2011/61/EU at hensiktsmessige samarbeids- ordninger innføres med de berørte tilsynsmyndighetene i den tredjestaten der AIF-et og/eller AIF-forvalteren er etablert. Slike samarbeidsordninger bør minst sikre en effektiv utveksling av opplysninger som gjør det mulig for Unionens vedkommende myndigheter å utføre sine oppgaver i samsvar med direktiv 2011/61/EU.

135) Samarbeidsordningene bør gjøre det mulig for vedko- mmende myndigheter å utføre sine tilsyns- og hånd- hevingsoppgaver overfor enheter i tredjestater. Samarbeidsordningene bør derfor fastsette en klar, konkret ramme for tilgang til opplysninger, for gjennomføring av stedlig tilsyn og for den bistanden myndighetene i tredjestaten skal yte. Samarbeids- ordningene bør sikre at mottatte opplysninger kan deles med andre vedkommende myndigheter som berøres, samt med ESMA og ESRB.

136) For å gjøre det mulig for vedkommende myndigheter, AIF-forvaltere og depotmottakere å tilpasse seg de nye kravene i denne forordning slik at de kan anvendes på en effektiv og formålstjenlig måte, bør ikrafttredel- sesdatoen for denne forordning være den samme som datoen for innarbeiding av direktiv 2011/61/EU —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

KAPITTEL I

DEFINISJONER

Artikkel 1

Definisjoner

I tillegg til definisjonene fastsatt i artikkel 2 i direktiv 2011/61/EU menes med:

1) «tilsagn om kapitalinnskudd» en investors avtalefestede tilsagn om å stille et avtalt investeringsbeløp til rådighet for det alternative investeringsfondet (AIF-et) på anmodning fra AIF-forvalteren,

2) «berørt person» i forbindelse med en AIF-forvalter, enten

a) et styremedlem, en partner eller tilsvarende, eller en leder for AIF-forvalteren,

b) en ansatt hos AIF-forvalteren eller enhver annen fysisk person som stiller sine tjenester til rådighet for AIF- forvalteren og er underlagt dennes kontroll, og som er

involvert i AIF-forvalterens yting av tjenester i forbindelse med kollektiv porteføljeforvaltning,

c) en fysisk eller juridisk person som er direkte involvert i ytingen av tjenester til AIF-forvalteren i henhold til en avtale om utkontraktering til tredjeparter i forbindelse med AIF-forvalterens kollektive porteføljeforvaltning,

3) «øverste ledelse» den eller de personene som faktisk leder AIF-forvalterens virksomhet i samsvar med artikkel 8 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU, samt eventuelt medlemmet eller medlemmene av styringsorganet,

4) «styringsorgan» det organet som har den overordnede beslutningsmyndigheten hos en AIF-forvalter, herunder tilsyns- og ledelsesfunksjonene, eller bare ledelsesfunk- sjonen dersom disse to funksjonene er atskilt,

5) «særlig ordning» en ordning som er en direkte følge av at eiendelene i et AIF er illikvide, som har innvirkning på investorenes særlige innløsningsrettigheter når det gjelder en type aksjer eller andeler i AIF-et, og som er en skreddersydd ordning eller en ordning som skiller seg fra investorenes alminnelige innløsningsrettigheter.

KAPITTEL II

ALMINNELIGE BESTEMMELSER

AVSNITT 1

Beregning av forvaltningskapital (Artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU) Artikkel 2

Beregning av forvaltningskapitalens samlede verdi

1. For å kunne omfattes av unntaket i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU skal en AIF-forvalter

a) angi alle AIF-er som den er utpekt til ekstern forvalter for, eller de AIF-ene som den er AIF-forvalter for, dersom AIF- ets juridiske form tillater intern forvaltning, i samsvar med artikkel 5 i direktiv 2011/61/EU,

b) angi porteføljen av eiendeler for hvert forvaltet AIF og fastsette, i samsvar med verdsettingsreglene fastsatt i lovgivningen i den stat der AIF-et er etablert og/eller i AIF- ets regler eller stiftelsesdokumenter, den tilsvarende verdien av forvaltningskapitalen, herunder alle eiendeler som er overtatt ved hjelp av finansiell giring,

c) slå sammen forvaltningskapitalens fastsatte verdier for alle forvaltede AIF-er og sammenligne forvaltningskapitalens samlede verdi med den relevante terskelen i henhold til artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU.

2. Ved anvendelse av nr. 1 skal de innretningene for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) som AIF-forvalteren opptrer som utpekt forvaltningsselskap for i henhold til direktiv 2009/65/EF, ikke tas med i beregningen.

Ved anvendelse av nr. 1 skal AIF-er som forvaltes av den AIF- forvalteren som AIF-forvalteren har utkontraktert funksjoner for i samsvar med artikkel 20 i direktiv 2011/61/EU, tas med i beregningen. AIF-porteføljer som AIF-forvalteren forvalter ved utkontraktering, skal imidlertid ikke tas med i beregningen.

3. Ved beregning av forvaltningskapitalens samlede verdi skal hver posisjon i derivater, herunder eventuelt derivater som er innebygd i omsettelige verdipapirer, konverteres til sin tilsvarende posisjon i derivatets underliggende eiendel ved hjelp av konverteringsmetodene fastsatt i artikkel 10. Deretter anvendes absolutt verdi for den tilsvarende posisjonen for å beregne forvaltningskapitalens samlede verdi.

4. Dersom et AIF investerer i andre AIF-er som forvaltes av samme eksternt utpekte AIF-forvalter, kan investeringen utelates ved beregning av AIF-forvalterens forvaltningskapital.

5. Dersom en avdeling i et internt eller eksternt forvaltet AIF investerer i en annen avdeling i samme AIF, kan denne investeringen utelates ved beregning av AIF-forvalterens forvaltningskapital.

6. Forvaltningskapitalens samlede verdi skal beregnes i samsvar med nr. 1–4 minst en gang i året og ved bruk av de seneste tilgjengelige andelsverdiene. Den seneste tilgjengelige andelsverdien for det enkelte AIF-et skal fastsettes i løpet av de tolv månedene før datoen for beregning av terskelen i samsvar med første punktum i dette nummer. AIF-forvalteren skal fastsette en dato for beregning av terskelen og anvende den konsekvent. Enhver senere endring av valgt dato skal begrunnes overfor vedkommende myndighet. Ved valg av dato for beregning av terskelen skal AIF-forvalteren ta hensyn til tidspunktet for og hyppigheten av verdsettingen av forvaltningskapitalen.

Artikkel 3

Løpende overvåking av forvaltningskapitalen

AIF-forvalteren skal innføre, gjennomføre og anvende framgangsmåtene for løpende å overvåke den samlede verdien av forvaltningskapitalen. Overvåkingen skal gi en aktuell oversikt over forvaltningskapitalen og ta hensyn til tegnings- og

innløsningsvirksomhet eller eventuelt innkalling av kapital, utdeling av kapital og verdien av de eiendelene det enkelte AIF- et har investert i.

Ved vurderingen av om det er nødvendig med hyppigere beregninger av forvaltningskapitalens samlede verdi, skal det tas hensyn til hvor nær forvaltningskapitalens samlede verdi ligger terskelen fastsatt i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU, og til forventet tegnings- og innløsningsvirksomhet.

Artikkel 4

Sporadisk overskridelse av terskelen

1. AIF-forvalteren skal vurdere situasjoner der forvaltnings- kapitalens samlede verdi overskrider den relevante terskelen, for å fastslå om de er av forbigående art eller ikke.

2. Dersom forvaltningskapitalens samlede verdi overskrider den relevante terskelen, og AIF-forvalteren anser at situasjonen ikke er av forbigående art, skal AIF-forvalteren omgående underrette vedkommende myndighet og angi at situasjonen ikke anses å være av forbigående art, og skal innen 30 kalenderdager søke om tillatelse i henhold til artikkel 7 i direktiv 2011/61/EU.

3. Dersom forvaltningskapitalens samlede verdi overskrider den relevante terskelen, og AIF-forvalteren anser at situasjonen er av forbigående art, skal AIF-forvalteren omgående underrette vedkommende myndighet og angi at situasjonen anses å være av forbigående art. Meldingen skal inneholde opplysninger som underbygger AIF-forvalterens vurdering av at situasjonen er av forbigående art, herunder en beskrivelse av situasjonen og en forklaring av årsakene til at den anses som forbigående.

4. En situasjon skal ikke anses å være av forbigående art dersom den forventes å vedvare i mer enn tre måneder.

5. Tre måneder etter den datoen da forvaltningskapitalens samlede verdi overskred den relevante terskelen, skal AIF- forvalteren på nytt beregne forvaltningskapitalens samlede verdi for å vise at den ligger under den relevante terskelen, eller godtgjøre overfor vedkommende myndighet at situasjonen som førte til at forvaltningskapitalens verdi overskred terskelen, er blitt løst, og at det derfor ikke er nødvendig for AIF-forvalteren å søke om tillatelse.

Artikkel 5

Opplysninger som skal framlegges ved registrering

1. Som en del av kravet i artikkel 3 nr. 3 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU skal AIF-forvalterne underrette vedkommende myndigheter om forvaltningskapitalens samlede verdi beregnet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 2.

2. Som en del av kravet i artikkel 3 nr. 3 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU skal AIF-forvalterne for hvert AIF framlegge tilbudsdokumentet, et relevant utdrag av tilbudsdokumentet eller en generell beskrivelse av investeringsstrategien. Det relevante utdraget av tilbudsdokumentet og beskrivelsen av investeringsstrategien skal inneholde minst følgende opp- lysninger:

a) de viktigste kategoriene av eiendeler som AIF-et kan investere i,

b) eventuelle industrisektorer, geografiske områder eller andre markedssektorer eller særlige eiendelsklasser som investeringsstrategien fokuserer på,

c) en beskrivelse av AIF-ets retningslinjer for lån eller finansiell giring.

3. Opplysningene som skal framlegges av AIF-forvalteren i henhold til artikkel 3 nr. 3 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU, er angitt i artikkel 110 nr. 1 i denne forordning. De skal framlegges i samsvar med standardmalen for rapportering fastsatt i vedlegg IV.

4. Vedkommende myndigheter i Unionen skal utveksle de opplysningene som er samlet inn i samsvar med artikkel 3 nr. 3 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU, med Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA) og Det europeiske råd for systemrisiko (ESRB) dersom dette er nødvendig for at disse skal kunne utføre sine oppgaver.

5. Opplysningene som kreves for registreringsformål, skal ajourføres og framlegges en gang i året. Av hensyn til utøvelsen av deres myndighet i henhold til artikkel 46 i direktiv 2011/61/EU, kan vedkommende myndigheter kreve at AIF- forvalteren framlegger opplysningene nevnt i artikkel 3 i direktiv 2011/61/EU hyppigere.

AVSNITT 2

Beregning av finansiell giring (Artikkel 4 nr. 3 i direktiv 2011/61/EU) Artikkel 6

Alminnelige bestemmelser om beregning av finansiell giring

1. Et AIFs finansielle giring skal uttrykkes som forholdet mellom AIF-ets eksponering og dets netto andelsverdi.

2. AIF-forvalterne skal beregne de forvaltede AIF-enes eksponering etter bruttometoden som fastsatt i artikkel 7 og forpliktelsesmetoden som fastsatt i artikkel 8.

På bakgrunn av markedsutviklingen skal Kommisjonen senest

21. juli 2015 gjennomgå beregningsmetodene nevnt i første ledd for å bestemme om disse metodene er tilstrekkelige og hensiktsmessige for alle typer AIF-er, eller om det bør utarbeides en ytterligere, valgfri metode for beregning av finansiell giring.

3. Eksponering knyttet til finansielle eller juridiske strukturer som involverer tredjeparter som kontrolleres av det berørte AIF-et, skal tas med i beregningen av eksponering dersom disse strukturene er etablert spesifikt for direkte eller indirekte å øke AIF-ets eksponering. For AIF-er hvis grunnleggende investeringsretningslinjer er å oppnå kontroll over unoterte selskaper eller utstedere, skal AIF-forvalteren ved beregning av finansiell giring ikke ta med noen eksponering som gjelder disse unoterte selskapene og utstederne, forutsatt at AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne ikke må bære eventuelle tap ut over sin investering i selskapet eller utstederen.

4. AIF-forvaltere skal utelukke inngåtte låneavtaler dersom disse er av midlertidig art og i sin helhet er dekket av avtalefestede tilsagn om kapitalinnskudd fra investorer i AIF-et.

5. En AIF-forvalter skal ha hensiktsmessig dokumenterte framgangsmåter for å beregne eksponering for hvert enkelt AIF som den forvalter, i samsvar med bruttometoden og forpliktelsesmetoden. Beregningen skal anvendes konsekvent over tid.

Artikkel 7

Bruttometoden for beregning av et AIFs eksponering

Et AIFs eksponering beregnet i samsvar med bruttometoden skal være summen av de absolutte verdiene av alle posisjoner verdsatt i samsvar med artikkel 19 i direktiv 2011/61/EU og alle delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nevnte direktiv.

Ved beregningen av et AIFs eksponering i samsvar med bruttometoden skal AIF-forvalteren

a) utelate verdien av eventuelle kontanter og kontantek- vivalenter, som er svært likvide investeringer i AIF-ets basisvaluta som enkelt kan konverteres til et kjent kontantbeløp, og hvis verdi løper ubetydelig risiko for å endres og som gir en avkastning som ikke overstiger avkastningen på en tremåneders statsobligasjon av god kvalitet,

b) konvertere derivater til tilsvarende posisjoner i deres underliggende eiendeler ved bruk av konverteringsmetoden fastsatt i artikkel 10 og metodene fastsatt i vedlegg I nr. 4–9 og nr. 14,

c) utelate kontantlån som forblir i kontanter eller kontant- ekvivalenter som nevnt i bokstav a), dersom beløpene som skal betales, er kjent,

d) ta med eksponering som skyldes reinvestering av kontantlån, uttrykt som den høyeste verdien av den realiserte investeringens markedsverdi og det samlede beløpet av lånte kontanter som nevnt i vedlegg I nr. 1 og 2,

e) ta med posisjoner i gjenkjøpsavtaler eller omvendte gjenkjøpsavtaler og utlån og innlån av verdipapirer samt andre avtaler i samsvar med vedlegg I nr. 3 og nr. 10–13.

Artikkel 8

Forpliktelsesmetoden for beregning av et AIFs eksponering

1. Et AIFs eksponering beregnet i samsvar med forpliktel- sesmetoden skal være summen av de absolutte verdiene av alle posisjoner verdsatt i samsvar med artikkel 19 i direktiv 2011/61/EU og de tilsvarende delegerte rettsaktene, med forbehold for kriteriene fastsatt i nr. 2–9.

2. Ved beregning av et AIFs eksponering i samsvar med forpliktelsesmetoden skal AIF-forvalteren

a) konvertere hver derivatposisjon til en tilsvarende posisjon i derivatets underliggende eiendeler ved bruk av konverteringsmetodene fastsatt i artikkel 10 og vedlegg II nr. 4–9 og nr. 14,

b) anvende avregnings- og sikringsordninger,

c) beregne eksponeringen som framkommer gjennom reinvestering av lån der slike reinvesteringer øker AIF-ets eksponering som fastsatt i vedlegg I nr. 1 og 2,

d) ta andre avtaler med i beregningen i samsvar med vedlegg I nr. 3 og nr. 10–13.

3. Ved beregning av et AIFs eksponering i henhold til forpliktelsesmetoden

a) skal avregningsordningene omfatte kombinasjoner av handler med derivater eller verdipapirposisjoner som gjelder samme underliggende eiendel, uavhengig av — når

det gjelder derivater — derivatenes forfallstidspunkt, dersom handelen med derivater eller verdipapirposisjoner inngås med det eneste formål å fjerne risikoene forbundet med posisjoner som tas gjennom andre derivater eller verdipapirposisjoner,

b) skal sikringsordningene omfatte kombinasjoner av handler med derivater eller verdipapirposisjoner som ikke nødvendigvis gjelder samme underliggende eiendel, dersom handelen med derivater eller verdipapirposisjoner inngås med det eneste formål å oppveie risikoene forbundet med posisjoner som tas gjennom andre derivater eller verdipapirposisjoner.

4. Som unntak fra nr. 2 skal et derivat ikke konverteres til en tilsvarende posisjon i den underliggende eiendelen dersom det har samtlige av følgende egenskaper:

a) Det bytter resultatene for de finansielle eiendelene i AIF-ets portefølje med resultatene for andre finansielle referanseeiendeler.

b) Det oppveier fullstendig risikoene ved de byttede eiendelene i AIF-ets portefølje slik at AIF-ets resultater ikke avhenger av resultatene for de byttede eiendelene.

c) Det omfatter verken ytterligere valgfrie elementer eller klausuler om finansiell giring eller annen tilleggsrisiko sammenlignet med en direkte eierandel i de finansielle referanseeiendelene.

5. Som unntak fra nr. 2 skal et derivat ikke konverteres til en tilsvarende posisjon i den underliggende eiendelen ved beregning av eksponering i henhold til forpliktelsesmetoden dersom det oppfyller følgende to vilkår:

a) AIF-ets kombinerte innehav av et derivat som gjelder en finansiell eiendel, og kontanter som er investert i kontantekvivalenter som angitt i artikkel 7 bokstav a), tilsvarer innehav av en lang posisjon i den aktuelle finansielle eiendelen.

b) Derivatet skal ikke generere ytterligere økt eksponering, finansiell giring eller risiko.

6. Sikringsordninger skal tas i betraktning ved beregning av et AIFs eksponering bare dersom de oppfyller alle følgende vilkår:

a) De berørte posisjonene i sikringsforholdet har ikke som mål å generere noen avkastning, og de generelle og spesifikke risikoene oppveies.

b) Markedsrisikoen på AIF-nivå blir påviselig redusert.

c) Risikoene knyttet til derivater, både generelle og spesifikke, oppveies.

d) Sikringsordningene gjelder samme eiendelsklasse.

e) De er effektive under stressede markedsforhold.

7. Med forbehold for nr. 6 skal derivater ikke tas med i beregningen dersom de anvendes for valutasikringsformål og ikke medfører ytterligere økt eksponering, finansiell giring eller risiko.

8. En AIF-forvalter skal avregne posisjoner i følgende tilfeller:

a) mellom derivater, dersom de viser til samme underliggende eiendel, selv om de har ulikt forfallstidspunkt,

b) mellom et derivat hvis underliggende eiendel er et omsettelig verdipapir, et pengemarkedsinstrument eller andeler i en innretning for kollektiv investering som nevnt i nr. 1-3 i avsnitt C i vedlegg I til direktiv 2004/39/EF, og samme tilsvarende underliggende eiendel.

9. AIF-forvaltere som forvalter AIF-er som i samsvar med sine grunnleggende investeringsretningslinjer i hovedsak investerer i rentederivater, skal benytte bestemte regler for avregning av løpetid for å ta hensyn til korrelasjonen mellom rentekurvens forfallskategorier som angitt i artikkel 11.

Artikkel 9

Metoder for å øke et AIFs eksponering

Ved beregning av eksponering skal AIF-forvalterne anvende metodene fastsatt i vedlegg I i de situasjonene som er nevnt der.

Artikkel 10

Konverteringsmetoder for derivater

AIF-forvalterne skal anvende konverteringsmetodene fastsatt i vedlegg II for de derivatene som er nevnt der.

Artikkel 11

Regler for avregning av løpetid

1. AIF-forvaltere skal anvende regler for avregning av løpetid ved beregning av AIF-ers eksponering i samsvar med artikkel 8 nr. 9.

2. Reglene for avregning av løpetid skal ikke brukes dersom de kan gi et feilaktig bilde av AIF-ets risikoprofil. AIF- forvaltere som benytter disse avregningsreglene, skal ikke

inkludere andre risikokilder som for eksempel volatilitet i sin rentestrategi. Disse avregningsreglene skal derfor ikke anvendes i forbindelse med strategier for rentearbitrasje.

3. Bruk av reglene for avregning av løpetid skal ikke medføre et uberettiget nivå av finansiell giring gjennom investering i kortsiktige posisjoner. Kortsiktige rentederivater skal ikke være hovedkilden til resultatet for et AIF med mellomlang løpetid som anvender reglene for avregning av løpetid.

4. Rentederivater skal konverteres til tilsvarende underliggende eiendelsposisjon og avregnes i samsvar med vedlegg III.

5. Et AIF som benytter reglene for avregning av løpetid, kan fortsatt benytte sikringsordningen. Reglene for avregning av løpetid kan bare anvendes i forbindelse med rentederivater som ikke inngår i sikringsordninger.

AVSNITT 3

Tilleggskapital og yrkesansvarsforsikring

(Artikkel 9 nr. 7 og artikkel 15 i direktiv 2011/61/EU)

Artikkel 12

Risiko knyttet til yrkesansvar

1. Risiko knyttet til yrkesansvar som skal dekkes i henhold til artikkel 9 nr. 7 i direktiv 2011/61/EU, skal være risiko for tap eller skade som forårsakes av en berørt person som har handlet uaktsomt ved utøvelsen av virksomhet som AIF- forvalteren har det juridiske ansvaret for.

2. Risiko knyttet til yrkesansvar som fastsatt i nr. 1 skal omfatte, men ikke være begrenset til, risiko for

a) tap av dokumenter som bekrefter eiendomsretten til AIF-ets eiendeler,

b) uriktige eller villedende opplysninger til AIF-et eller dets investorer,

c) handlinger, feil eller unnlatelser som medfører manglende overholdelse av

i) juridiske og forskriftsmessige forpliktelser,

ii) plikt til å utvise sakkyndighet og omhu overfor AIF-et og dets investorer,

iii) forvaltningsmessige forpliktelser,

iv) taushetsplikt,

v) AIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter,

vi) AIF-ets vilkår for utpeking av AIF-forvalter,

d) manglende overholdelse av krav om å innføre, gjennomføre og opprettholde hensiktsmessige framgangsmåter for å forebygge uærlige, bedragerske og ondsinnede handlinger,

e) feilaktig utførte vurderinger av eiendeler eller beregning av prisen på aksjer/andeler,

f) tap som skyldes avbrudd i forretningsvirksomheten, systemsvikt, mangelfull transaksjonsbehandling eller prosesstyring.

3. Risiko knyttet til yrkesansvar skal til enhver tid være dekket enten ved hensiktsmessig tilleggskapital fastsatt i samsvar med artikkel 14 eller ved hensiktsmessig dekning gjennom yrkesansvarsforsikring fastsatt i samsvar med artikkel 15.

Artikkel 13

Kvalitative krav i forbindelse med yrkesansvarsrisikoer

1. En AIF-forvalter skal innføre effektive interne strategier og framgangsmåter for styring av operasjonell risiko for på en egnet måte å kunne identifisere, måle, styre og overvåke operasjonell risiko, herunder risiko knyttet til det yrkesansvaret som AIF-forvalteren er eller med rimelighet kan forventes å bli eksponert for. Virksomheten i forbindelse med styring av operasjonell risiko skal utøves uavhengig som en del av risikostyringsstrategien.

2. En AIF-forvalter skal bygge opp en historisk tapsdatabase der alle feil, tap og skader skal registreres. Alle yrkesansvarsrisikoer nevnt i artikkel 12 nr. 2 som inntrer, skal registreres i denne databasen, som imidlertid ikke er begrenset til dette.

3. Innenfor risikostyringsrammen skal AIF-forvalteren gjøre bruk av sine interne historiske tapsdata samt, dersom det er relevant, av scenarioanalyser og faktorer som gjenspeiler forretningsmiljøet og internkontrollsystemer.

4. Eksponering mot operasjonell risiko og tap skal overvåkes løpende og være gjenstand for regelmessig internrapportering.

5. En AIF-forvalters strategier og framgangsmåter for styring av operasjonell risiko skal være godt dokumentert. En AIF-forvalter skal ha innført ordninger for å sikre at dens strategier for styring av operasjonell risiko overholdes, og

effektive tiltak for å håndtere avvik fra disse strategiene. En AIF-forvalter skal ha innført framgangsmåter for å treffe hensiktsmessige korrigerende tiltak.

6. Strategiene og framgangsmåtene for styring av opera- sjonell risiko og målesystemene skal gjennomgås regelmessig, minst en gang i året.

7. En AIF-forvalter skal ha finansielle ressurser som er tilpasset dens risikoprofil.

Artikkel 14

Tilleggskapital

1. Denne artikkel får anvendelse på AIF-forvaltere som velger å dekke yrkesansvarsrisiko gjennom tilleggskapital.

2. For å dekke risikoer for erstatningsansvar som følge av yrkesmessig uaktsomhet skal AIF-forvalteren ha en tilleggskapital som minst tilsvarer 0,01 % av verdien av de forvaltede AIF-porteføljene.

Verdien av forvaltede AIF-porteføljer skal være summen av den absolutte verdien av samtlige eiendeler i alle AIF-er som AIF-forvalteren forvalter, herunder eiendeler som er ervervet ved hjelp av finansiell giring, der derivater verdsettes til markedsverdi.

3. Kravet om tilleggskapital nevnt i nr. 2 skal beregnes på nytt ved utgangen av hvert regnskapsår, og tilleggskapitalens beløp skal justeres tilsvarende.

AIF-forvalteren skal innføre, gjennomføre og anvende fram- gangsmåter for løpende å overvåke verdien av de forvaltede AIF-porteføljene beregnet i henhold til nr. 2 annet ledd. Dersom verdien av de forvaltede AIF-porteføljene øker vesentlig før den årlige beregningen nevnt i første ledd, skal AIF-forvalteren uten unødig opphold foreta en ny beregning av kravet om tilleggskapital og justere tilleggskapitalen tilsvarende.

4. Vedkommende myndighet i AIF-forvalterens hjemstat kan gi AIF-forvalteren tillatelse til å ha en tilleggskapital som er lavere enn beløpet nevnt i nr. 2 bare dersom myndigheten — på grunnlag av AIF-forvalterens historiske tapsdata registrert i en observasjonsperiode på minst tre år før vurderingen — er forvisset om at AIF-forvalterens tilleggskapital gir tilstrekkelig dekning for yrkesansvarsrisiko. Tillatt lavere tilleggskapi- talbeløp skal være på minst 0,008 % av verdien av de AIF- porteføljene som AIF-forvalteren forvalter.

5. Vedkommende myndighet i AIF-forvalterens hjemstat kan kreve at AIF-forvalteren har en tilleggskapital som er høyere enn beløpet nevnt i nr. 2 dersom den ikke er forvisset om at AIF-forvalterens tilleggskapital gir tilstrekkelig dekning for yrkesansvarsrisiko. Vedkommende myndighet skal begrunne hvorfor den anser AIF-forvalterens tilleggskapital som utilstrekkelig.

Artikkel 15

Yrkesansvarsforsikring

1. Denne artikkel får anvendelse på AIF-forvaltere som velger å dekke yrkesansvarsrisiko gjennom yrkesansvars- forsikring.

2. AIF-forvalteren skal tegne og til enhver tid ha en yrkesansvarsforsikring som

a) har en opprinnelig durasjon på minst ett år,

b) har en oppsigelsesfrist på minst 90 dager,

c) dekker yrkesansvarsrisiko som fastsatt i artikkel 12 nr. 1 og 2,

d) er tegnet hos et foretak i eller utenfor EU som har tillatelse til å tilby yrkesansvarsforsikring i samsvar med unions- retten eller nasjonal lovgivning,

e) ytes av en tredjepart.

Enhver avtalt egenandel skal dekkes fullt ut av ansvarlig kapital, som kommer i tillegg til den ansvarlige kapitalen som skal innehas i samsvar med artikkel 9 nr. 1 og 3 i direktiv 2011/61/EU.

3. Forsikringsdekningen for et enkelt erstatningskrav skal tilsvare minst 0,7 % av verdien av de AIF-porteføljene som AIF-forvalteren forvalter, beregnet i henhold til artikkel 14 nr. 2 annet ledd.

4. Forsikringsdekningen for samtlige erstatningskrav per år skal tilsvare minst 0,9 % av verdien av de AIF-porteføljene som AIF-forvalteren forvalter, beregnet i henhold til artikkel 14 nr. 2 annet ledd.

5. AIF-forvalteren skal gjennomgå yrkesansvarsforsikrings- polisen og påse at den oppfyller kravene fastsatt i denne artikkel minst en gang i året, samt ved enhver endring som påvirker polisens samsvar med kravene i denne artikkel.

KAPITTEL III

VILKÅR FOR UTØVELSE AV VIRKSOMHET SOM AIF- FORVALTER

AVSNITT 1

Alminnelige prinsipper

(Artikkel 12 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU)

Artikkel 16

Alminnelige plikter for vedkommende myndigheter

Ved vurdering av om AIF-forvalteren overholder artikkel 12 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU, skal vedkommende myndigheter minst bruke kriteriene fastsatt i dette avsnitt.

Artikkel 17

Plikt til å opptre på den måten som best ivaretar interessene til AIF-et eller investorene i AIF-et samt markedets integritet

1. AIF-forvalterne skal anvende egnede retningslinjer og framgangsmåter for å forhindre utilbørlig praksis, herunder slik praksis som med rimelighet kan forventes å skade markedets stabilitet og integritet.

2. AIF-forvalterne skal sikre at de AIF-ene de forvalter, og deres investorer ikke påføres unødige kostnader.

Artikkel 18

Behørig aktsomhet

1. AIF-forvalterne skal utvise stor aktsomhet ved utvelging og løpende overvåking av investeringene.

2. AIF-forvalterne skal sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om og innsikt i de eiendelene som AIF-ene investerer i.

3. AIF-forvalterne skal innføre, gjennomføre og anvende skriftlige retningslinjer og framgangsmåter for behørig aktsomhet og gjennomføre effektive ordninger for å sikre at investeringsbeslutninger på AIF-ets vegne treffes i samsvar med AIF-ets mål, investeringsstrategi og eventuelle risikogrenser.

4. Retningslinjene og framgangsmåtene for behørig aktsomhet nevnt i nr. 3 skal gjennomgås og ajourføres regelmessig.

Artikkel 19

Behørig aktsomhet ved investering i eiendeler med begrenset likviditet

1. Dersom AIF-forvalterne investerer i eiendeler med begrenset likviditet, og dersom det forut for en slik investering er en forhandlingsfase, skal de i forbindelse med forhand- lingsfasen og ut over kravene fastsatt i artikkel 18

a) utarbeide og regelmessig ajourføre en forretningsplan som er i samsvar med AIF-ets løpetid og markedsvilkårene,

b) finne og velge mulige transaksjoner som er i samsvar med forretningsplanen nevnt i bokstav a),

c) vurdere de valgte transaksjonene med hensyn til eventuelle muligheter og overordnede risikoer, alle relevante juridiske, skattemessige, finansielle og andre faktorer som påvirker verdien, samt menneskelige og materielle ressurser og strategier, herunder uttredelsesstrategier,

d) foreta aktsomhetsvurderinger av transaksjoner før de gjennomføres,

e) overvåke AIF-ets resultat med hensyn til forretningsplanen nevnt i bokstav a).

2. AIF-forvalterne skal i minst fem år oppbevare do- kumentasjon om den virksomheten som utøves i henhold til nr. 1.

Artikkel 20

Behørig aktsomhet ved utvelging og utpeking av motparter og primærmeglere

1. Ved utvelging og utpeking av motparter og primærme- glere skal AIF-forvalterne utvise behørig sakkyndighet, omhu og aktsomhet før de inngår en avtale og deretter løpende, idet det tas hensyn til hele spekteret av og kvaliteten på deres tjenester.

2. Ved utvelging av primærmeglere eller motparter til en AIF-forvalter eller et AIF i en OTC-derivattransaksjon, et verdipapirlån eller en gjenkjøpsavtale skal AIF-forvalterne sikre at primærmeglerne og motpartene oppfyller alle følgende vilkår:

a) De er underlagt løpende tilsyn av en offentlig myndighet.

b) De har økonomisk soliditet.

c) De har den organisasjonsstrukturen og de ressursene som kreves for å utføre de tjenestene de skal yte til AIF- forvalteren eller AIF-et.

3. Ved vurderingen av den økonomiske soliditeten nevnt i nr. 2 bokstav b) skal AIF-forvalteren ta hensyn til om primærmegleren eller motparten er underlagt regulering, herunder tilstrekkelige kapitalkrav, og effektivt tilsyn.

4. Listen over utvalgte primærmeglere skal godkjennes av AIF-forvalterens øverste ledelse. I unntakstilfeller kan primærmeglere som ikke er oppført på listen, utpekes, forutsatt at de oppfyller kravene fastsatt i nr. 2 og godkjennes av den øverste ledelsen. AIF-forvalteren skal kunne begrunne valget og godtgjøre å ha utvist behørig aktsomhet ved utvelgingen og overvåkingen av primærmeglere som ikke var oppført på listen.

Artikkel 21

Krav om å opptre ærlig, rettferdig og med behørig sakkyndighet

For å fastslå om en AIF-forvalter utøver sin virksomhet på en ærlig og rettferdig måte og med behørig sakkyndighet skal vedkommende myndigheter minst vurdere om følgende vilkår er oppfylt:

a) AIF-forvalterens styringsorgan skal ha tilstrekkelig kunnskap, ferdigheter og erfaring til å kunne forstå AIF- forvalterens virksomhet, særlig de største risikoene ved denne virksomheten og de eiendelene som AIF-et har investert i.

b) Medlemmene av styringsorganet skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver hos AIF-forvalteren på en forsvarlig måte.

c) Hvert medlem av styringsorganet skal utvise ærlighet, integritet og selvstendig vurdering.

d) AIF-forvalteren skal sette av tilstrekkelige ressurser til å gi medlemmene av styringsorganet innføring og opplæring.

Artikkel 22

Ressurser

1. AIF-forvalterne skal ansette tilstrekkelig personale med de ferdighetene, den kunnskapen og den ekspertisen som er nødvendig for å ivareta de ansvarsområdene de er tildelt.

2. Ved anvendelse av nr. 1 skal AIF-forvalterne ta hensyn til sin virksomhets art, størrelse og kompleksitet og til arten og omfanget av de tjenestene og oppgavene de utfører i forbindelse med denne virksomheten.

Artikkel 23

Rettferdig behandling av investorer i AIF-et

1. AIF-forvalteren skal sikre at dens framgangsmåter for beslutningstaking og dens organisasjonsstruktur nevnt i artikkel 57 sikrer rettferdig behandling av investorene.

2. Enhver særbehandling fra en AIF-forvalters side av en eller flere investorer skal ikke føre til en generell vesentlig ulempe for andre investorer.

Artikkel 24

Tilskyndelser

1. AIF-forvalterne skal ikke anses for å opptre ærlig, rettferdig og på den måten som best ivaretar interessene til AIF- ene de forvalter, eller investorene i disse AIF-ene, dersom de, i forbindelse med den virksomheten som utøves ved utførelsen av funksjonene nevnt i vedlegg I til direktiv 2011/61/EU, betaler eller blir betalt et gebyr eller en provisjon eller gir eller mottar andre ikke-monetære ytelser enn følgende:

a) et gebyr, en provisjon eller en ikke-monetær ytelse betalt eller gitt til eller av AIF-et eller en person på vegne av AIF- et,

b) et gebyr, en provisjon eller en ikke-monetær ytelse betalt eller gitt til eller av en tredjepart eller en person som handler på vegne av en tredjepart, dersom AIF-forvalteren kan godtgjøre at følgende vilkår er oppfylt:

i) før den berørte tjenesten ytes, skal investorene i AIF-et klart opplyses om gebyrets, provisjonens eller ytelsens eksistens samt art og beløp, eller dersom beløpet ikke kan fastsettes, metoden for å beregne beløpet, på en måte som er fyllestgjørende, nøyaktig og forståelig,

ii) betalingen av gebyret eller provisjonen eller leveringen av den ikke-monetære ytelsen skal være utformet slik at den hever kvaliteten på den berørte tjenesten og ikke innvirker negativt på AIF-forvalterens plikt til å opptre på den måten som best tjener AIF-et eller AIF-ets investorer,

c) gebyrer i egentlig forstand som muliggjør eller er nødvendige for ytingen av den berørte tjenesten, herunder depotkostnader, oppgjørs- og vekslegebyrer, lovpålagte avgifter eller rettsgebyrer, og som etter sin art ikke kan

komme i konflikt med AIF-forvalterens plikt til å opptre ærlig, rettferdig og på den måten som best ivaretar interessene til AIF-et den forvalter, eller AIF-ets investorer.

2. En kort beskrivelse av de viktigste vilkårene knyttet til gebyret, provisjonen eller den ikke-monetære ytelsen skal anses som tilfredsstillende med henblikk på nr. 1 bokstav b) i), forutsatt at AIF-forvalteren påtar seg å framlegge ytterligere opplysninger på anmodning fra investoren i AIF-et den forvalter, og forutsatt at den oppfyller denne forpliktelsen.

Artikkel 25

Effektiv utnyttelse av ressurser og framgangsmåter — ordrebehandling

1. AIF-forvalterne skal innføre, gjennomføre og anvende framgangsmåter og ordninger som gjør det mulig å utføre ordrer på AIF-ets vegne raskt og på en rettferdig måte.

2. Framgangsmåtene og ordningene nevnt i nr. 1 skal oppfylle følgende krav:

a) De skal sikre at ordrer som utføres på vegne av AIF-er, blir raskt og nøyaktig registrert og fordelt.

b) De skal omgående utføre ellers sammenlignbare ordrer fra AIF-et i den rekkefølgen de er mottatt, med mindre ordrens egenskaper eller rådende markedsvilkår gjør at dette ikke er praktisk mulig, eller AIF-ets interesser eller interessene til AIF-ets investorer krever noe annet.

3. Finansielle instrumenter, pengebeløp eller andre eiendeler som mottas som oppgjør for utførte ordrer, skal raskt overføres til eller registreres på det berørte AIF-ets konto på riktig måte.

4. AIF-forvaltere skal ikke misbruke opplysninger knyttet til AIF-ordrer som ennå ikke er utført, og skal treffe alle rimelige tiltak for å hindre at noen av deres berørte personer misbruker slike opplysninger.

Artikkel 26

Rapporteringskrav i forbindelse med tegnings- og innløsningsordrer

1. Dersom AIF-forvalterne har utført en tegnings- eller innløsningsordre fra en investor, skal de straks, på et varig medium, gi investoren de viktigste opplysningene om utførelsen av ordren eller om godtaking av tegningstilbudet.

2. Nr. 1 får ikke anvendelse dersom en tredjepart pålegges å gi investoren en bekreftelse på utførelsen av ordren, og dersom bekreftelsen inneholder de viktigste opplysningene.

AIF-forvalterne skal sikre at tredjeparten oppfyller sine forpliktelser.

3. De viktige opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 skal omfatte følgende:

a) identifikasjon av AIF-forvalteren,

b) identifikasjon av investoren,

c) dato og tidspunkt for mottak av ordren,

d) dato for utførelse,

e) identifikasjon av AIF-et,

f) ordrens bruttoverdi, inklusive tegningsgebyrer, eller nettobeløp etter fradrag av innløsningsgebyr.

4. AIF-forvalterne skal på anmodning gi investoren opp- lysninger om ordrens status eller godtakingen av tegnings- tilbudet, eller eventuelt begge deler.

Artikkel 27

Iverksetting av beslutninger om å handle på det forvaltede AIF-ets vegne

1. AIF-forvalterne skal handle på den måten som best ivaretar interessene til AIF-ene eller investorene i AIF-ene de forvalter, når de iverksetter beslutninger om å handle på det forvaltede AIF-ets vegne når de forvalter sin portefølje.

2. Når AIF-forvaltere kjøper eller selger finansielle instrumenter eller andre eiendeler der beste utførelse er relevant, skal de, med henblikk på nr. 1, treffe alle rimelige tiltak for å oppnå best mulig resultat for de AIF-ene de forvalter, eller for investorene i disse AIF-ene, idet det tas hensyn til pris, kostnader, hurtighet, sannsynlighet for utførelse og oppgjør, størrelse, art og andre vurderinger som er relevante for utførelsen av ordren. Disse faktorenes relative betydning skal fastsettes ut fra følgende kriterier:

a) AIF-ets mål, investeringsretningslinjer og risiko som angitt i AIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter, prospekt eller tilbudsdokumenter,

b) ordrens egenskaper,

c) egenskapene ved de finansielle instrumentene eller andre eiendeler som ordren gjelder,

d) egenskapene ved de handelsplassene ordren kan rettes til.

3. AIF-forvalterne skal innføre og gjennomføre effektive ordninger for å oppfylle forpliktelsene nevnt i nr. 1 og 2. Særlig skal AIF-forvalteren skriftlig fastsette og gjennomføre retningslinjer for ordreutførelse som gjør det mulig for AIF-er og deres investorer å oppnå beste mulig resultat i samsvar med nr. 2.

4. AIF-forvalterne skal regelmessig kontrollere hvordan deres ordninger og retningslinjer for ordreutførelse fungerer, med sikte på å identifisere og, dersom det er relevant, rette opp eventuelle mangler.

5. AIF-forvalterne skal årlig gjennomgå sine retningslinjer for ordreutførelse. En slik gjennomgåelse skal også foretas når det skjer en vesentlig endring som påvirker AIF-forvalterens evne til fortsatt å kunne oppnå best mulig resultat for de forvaltede AIF-ene.

6. AIF-forvalterne skal kunne dokumentere at de har utført ordrer på AIF-ets vegne i samsvar med sine retningslinjer.

7. Dersom det ikke er mulig å velge mellom ulike handelsplasser, kommer nr. 2–5 ikke til anvendelse. AIF- forvalterne skal imidlertid kunne godtgjøre at det ikke er mulig å velge mellom ulike handelsplasser.

Artikkel 28

Plassering av handelsordrer hos andre enheter på AIF-ers vegne

1. Når AIF-forvalteren kjøper eller selger finansielle instrumenter eller andre eiendeler som beste utførelse er relevant for, skal den opptre på den måten som best ivaretar interessene til AIF-ene den forvalter eller investorene i AIF- ene, når den ved forvaltningen av AIF-enes porteføljer plasserer ordrer for utførelse hos andre enheter på de forvaltede AIF-enes vegne.

2. AIF-forvalterne skal treffe alle rimelige tiltak for å oppnå best mulig resultat for AIF-et eller investorene i AIF-et, idet det tas hensyn til pris, kostnader, hurtighet, sannsynlighet for utførelse og oppgjør, størrelse, art og andre vurderinger som er relevante for utførelsen av ordren. Disse faktorenes relative betydning skal fastsettes ved henvisning til kriteriene fastsatt i artikkel 27 nr. 2.

AIF-forvalterne skal innføre, gjennomføre og anvende retningslinjer som gjør det mulig for dem å oppfylle kravet i første ledd. Retningslinjene skal for hver klasse instrumenter angi hvilke enheter ordrene kan plasseres hos. AIF-forvalteren skal inngå avtaler om utførelse bare dersom avtalene oppfyller kravene i denne artikkel. AIF-forvalteren skal gjøre tilgjengelig for investorene i AIF-ene den forvalter, nødvendige opplysninger om retningslinjene fastsatt i samsvar med dette ledd og om enhver vesentlig endring av retningslinjene.

3. AIF-forvalterne skal regelmessig kontrollere hvordan retningslinjene fastsatt i samsvar med nr. 2 fungerer, og særlig kvaliteten på utførelsen hos de enhetene som er identifisert i disse retningslinjene, og dersom det er relevant, rette opp eventuelle mangler.

I tillegg skal AIF-forvalterne årlig gjennomgå retningslinjene. En slik gjennomgåelse skal også foretas når det skjer en vesentlig endring som påvirker AIF-forvalterens evne til fortsatt å kunne oppnå best mulig resultat for de forvaltede AIF-ene.

4. AIF-forvalterne skal kunne godtgjøre at de har plassert ordrer på AIF-ets vegne i samsvar med retningslinjene fastsatt i samsvar med nr. 2.

5. Dersom det ikke er mulig å velge mellom ulike handelsplasser, kommer nr. 2–5 ikke til anvendelse. AIF- forvalterne skal imidlertid kunne godtgjøre at det ikke er mulig å velge mellom ulike handelsplasser.

Artikkel 29

Aggregering og fordeling av handelsordrer

1. AIF-forvalterne kan bare slå en AIF-ordre sammen med en ordre fra et annet AIF, et UCITS eller en kunde, eller med en ordre som plasseres i forbindelse med investering av egne midler, dersom

a) det med rimelighet kan forventes at aggregeringen av ordrer generelt ikke vil være til ulempe for det AIF-et, det UCITS- et eller de kundene hvis ordre skal aggregeres,

b) det er innført og gjennomført retningslinjer for ordrefordeling som i tilstrekkelig presise vendinger angir hvordan korrekt fordeling av aggregerte ordrer skal skje,

herunder hvordan ordrenes mengde og pris bestemmer hvordan delvise utførelser skal fordeles og behandles.

2. Dersom en AIF-forvalter aggregerer en AIF-ordre med en eller flere ordrer fra andre AIF-er, UCITS-er eller kunder, og den aggregerte ordren blir delvis utført, skal den fordele de tilknyttede handlene i samsvar med retningslinjene for ordrefordeling.

3. Dersom en AIF-forvalter aggregerer transaksjoner for egen regning med en eller flere ordrer fra AIF-er, UCITS-er eller kunder, skal den ikke fordele de tilknyttede handlene på en måte som er til skade for AIF-et, UCITS-et eller en kunde.

4. Dersom en AIF-forvalter aggregerer en ordre fra et AIF, et UCITS eller en annen kunde med en transaksjon for egen regning, og den aggregerte ordren blir delvis utført, skal den ved fordelingen av de tilknyttede handlene prioritere AIF-et, UCITS-et eller kundene framfor seg selv.

Dersom AIF-forvalteren likevel er i stand til å framlegge tilstrekkelig bevis overfor AIF-et eller kunden for at den ikke kunne ha utført ordren på samme fordelaktige vilkår uten aggregeringen, eller i det hele tatt, kan den fordele transaksjonen for egen regning forholdsmessig i samsvar med retningslinjene nevnt i nr. 1 bokstav b).

AVSNITT 2

Interessekonflikter

(Artikkel 14 i direktiv 2011/61/EU)

Artikkel 30

Ulike typer interessekonflikter

For å identifisere de typene interessekonflikter som kan oppstå under forvaltningen av et AIF, skal AIF-forvalterne særlig ta hensyn til om AIF-forvalteren, en berørt person eller en person som er direkte eller indirekte tilknyttet AIF-forvalteren ved kontroll,

a) med sannsynlighet vil få en finansiell gevinst eller unngå et finansielt tap på AIF-ets eller dets investorers bekostning,

b) har en interesse i utfallet av en tjeneste som ytes eller en virksomhet som utøves for AIF-et eller dets investorer eller en kunde, eller av en transaksjon som utføres på vegne av AIF-et eller en kunde, som er vesensforskjellig fra AIF-ets interesse i det samme utfallet,

c) har en finansiell eller annen grunn til å

— sette et UCITS', en kundes eller kundegruppes eller et annet AIFs interesser over AIF-ets interesser,

— sette én investors interesser over en annen investors eller investorgruppes interesser i det samme AIF-et,

d) utøver samme type virksomhet for AIF-et og for et annet AIF eller UCITS eller en annen kunde, eller

e) mottar eller kommer til å motta en tilskyndelse fra en annen person enn AIF-et eller dets investorer i tilknytning til kollektiv porteføljeforvaltning som utøves for AIF-et, i form av penger, varer eller tjenester, utenom standard- provisjonen eller gebyret for vedkommende tjeneste.

Artikkel 31

Retningslinjer for interessekonflikter

1. AIF-forvalteren skal innføre, gjennomføre og anvende effektive retningslinjer for interessekonflikter. Retningslinjene skal foreligge skriftlig og være tilpasset AIF-forvalterens størrelse og organisasjon samt virksomhetens art, størrelse og kompleksitet.

Dersom AIF-forvalteren er medlem av et konsern, skal disse retningslinjene også ta hensyn til alle omstendigheter som AIF- forvalteren er eller bør være oppmerksom på, og som kan føre til at det oppstår en interessekonflikt som følge av strukturen og forretningsvirksomheten til de andre medlemmene i konsernet.

2. Retningslinjene for interessekonflikter som innføres i samsvar med nr. 1, skal omfatte følgende:

a) med hensyn til den virksomheten som utøves av eller på AIF-forvalterens vegne, herunder virksomhet som utøves av en oppdragstaker, underoppdragstaker, ekstern sakkyndig eller motpart, kartlegging av hvilke omstendigheter som utgjør eller kan gi opphav til en interessekonflikt som medfører en betydelig risiko for at AIF-ets eller dets investorers interesser skades,

b) hvilke framgangsmåter som skal følges og hvilke tiltak som skal treffes for å forebygge, håndtere og overvåke slike konflikter.

Artikkel 32

Interessekonflikter knyttet til innløsning av investeringer

En AIF-forvalter som forvalter et AIF av åpen type, skal identifisere, håndtere og overvåke interessekonflikter som kan oppstå mellom investorer som ønsker å innløse sine investeringer, og investorer som ønsker å beholde sine investeringer i AIF-et, og eventuelle konflikter mellom

AIF-forvalterens motivasjon for å investere i illikvide eiendeler på den ene side, og AIF-ets retningslinjer for innløsning i samsvar med de forpliktelsene det har i henhold til artikkel 14 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU, på den annen side.

Artikkel 33

Framgangsmåter og tiltak for å forebygge eller håndtere interessekonflikter

1. De framgangsmåtene og tiltakene som fastsettes for å forebygge eller håndtere interessekonflikter, skal være utformet slik at de sikrer at berørte personer som deltar i ulike former for forretningsvirksomhet som kan medføre interessekonflikt, utøver denne virksomheten med en grad av uavhengighet som er hensiktsmessig ut fra størrelsen på og virksomheten til AIF- forvalteren og det konsernet den tilhører, og risikoen for at AIF- ets eller dets investorers interesser skades.

2. De framgangsmåtene som skal følges og tiltakene som skal treffes i samsvar med artikkel 31 nr. 2 bokstav b), skal omfatte følgende dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for at AIF-forvalteren skal kunne sikre den nødvendige grad av uavhengighet:

a) effektive framgangsmåter for å forhindre eller kontrollere utveksling av opplysninger mellom berørte personene som deltar i kollektiv porteføljeforvaltning eller annen virksomhet i henhold til artikkel 6 nr. 2 og 4 i direktiv 2011/61/EU som innebærer risiko for interessekonflikt, og der utvekslingen av nevnte opplysninger kan skade interessene til en eller flere AIF-er eller deres investorer,

b) separat tilsyn med berørte personer hvis hovedfunksjoner innebærer å utføre kollektiv porteføljeforvaltning på vegne av eller yte tjenester til kunder eller investorer hvis interesser kan komme i konflikt med hverandre, eller som på annen måte representerer ulike interesser som kan komme i konflikt med hverandre, herunder AIF- forvalterens egne interesser,

c) avskaffing av enhver direkte forbindelse mellom godtgjøring av berørte personer som i hovedsak utfører én oppgave, og godtgjøring av eller inntekter generert av andre berørte personer som i hovedsak utfører en annen oppgave, dersom det kan oppstå en interessekonflikt i tilknytning til disse oppgavene,

d) tiltak for å hindre eller begrense en persons utøvelse av utilbørlig innflytelse på den måten en berørt person utfører kollektiv porteføljeforvaltning på,

e) tiltak for å hindre eller kontrollere at en berørt person samtidig eller fortløpende deltar i separat kollektiv porteføljeforvaltning eller annen virksomhet i henhold til artikkel 6 nr. 2 og 4 i direktiv 2011/61/EU dersom slik deltaking kan medføre at interessekonflikter ikke håndteres korrekt.

Dersom vedtakelse eller anvendelse av et/en eller flere av disse tiltakene og framgangsmåtene ikke sikrer den nødvendige grad av uavhengighet, skal AIF-forvalteren vedta slike alternative eller ytterligere tiltak og framgangsmåter som er nødvendige og hensiktsmessige for å oppnå dette.

Artikkel 34

Håndtering av interessekonflikter

Dersom de organisatoriske eller administrative ordningene som AIF-forvalteren har innført, ikke er tilstrekkelige til med rimelig sikkerhet å hindre at interessene til AIF-et eller dets investorer skades, skal den øverste ledelsen eller et annet vedkommende internt organ hos AIF-forvalteren umiddelbart underrettes slik at de kan treffe de beslutningene eller tiltakene som er nødvendige for å sikre at AIF-forvalteren handler i AIF- ets og dets investorers beste interesse.

Artikkel 35

Overvåking av interessekonflikter

1. AIF-forvalteren skal føre og regelmessig ajourføre et register over de typene oppgaver som utføres av eller på vegne av AIF-forvalteren, der en interessekonflikt som medfører vesentlig risiko for å skade interessene til et eller flere AIF-er eller dets investorer, har oppstått, eller når det gjelder en pågående oppgave, kan oppstå.

2. Den øverste ledelsen skal regelmessig og minst en gang i året motta skriftlige rapporter om virksomheten nevnt i nr. 1.

Artikkel 36

Opplysning om interessekonflikter

1. Opplysningene investorene skal ha i henhold til artikkel 14 nr. 1 og 2 i direktiv 2011/61/EU, skal gis på et varig medium eller på et nettsted.

2. Dersom opplysningene nevnt i nr. 1 gis på et nettsted og ikke er rettet til investoren personlig, skal følgende vilkår være oppfylt:

a) Investoren er underrettet om nettstedets adresse og hvor på nettstedet vedkommende kan få tilgang til opplysningene, og har samtykket i å få opplysningene på denne måten.

b) Opplysningene må være oppdatert.

c) Opplysningene må være fortløpende tilgjengelige på dette nettstedet i en tilstrekkelig lang periode til at investoren med rimelighet kan gjøre seg kjent med dem.

Artikkel 37

Strategier for utøvelse av stemmeretter

1. AIF-forvalteren skal utarbeide egnede og effektive strategier for å fastsette når og hvordan stemmeretter knyttet til

AIF-porteføljene den forvalter, skal utøves, for at disse rettighetene utelukkende skal være til fordel for det berørte AIF-et og dets investorer.

2. Strategien nevnt i nr. 1 skal omfatte tiltak og framgangsmåter for å

a) overvåke relevante foretakshendelser,

b) sikre at utøvelsen av stemmeretter er i samsvar med det berørte AIF-ets mål og retningslinjer for investering,

c) forebygge eller håndtere interessekonflikter som følger av utøvelsen av stemmeretter.

3. En sammenfattende beskrivelse av strategiene og nærmere opplysninger om tiltak som treffes på grunnlag av disse strategiene, skal gjøres tilgjengelig for investorene på deres anmodning.

AVSNITT 3

Risikostyring

(Artikkel 15 i direktiv 2011/61/EU) Artikkel 38 Risikostyringssystemer

I dette avsnitt menes med «risikostyringssystemer» systemer som består av relevante deler av AIF-forvalterens organisa- sjonsstruktur der den permanente risikostyringsfunksjonen spiller en sentral rolle, retningslinjer og framgangsmåter i forbindelse med risikostyringen som er relevante for det enkelte AIF-ets investeringsstrategi, og bestemmelser, framgangsmåter og metoder for risikoberegning og -håndtering som AIF- forvalteren anvender på hvert AIF den forvalter.

Artikkel 39

Permanent risikostyringsfunksjon

1. AIF-forvalteren skal innføre og opprettholde en permanent risikostyringsfunksjon som skal

a) gjennomføre effektive retningslinjer og framgangsmåter for risikostyring for løpende å kunne identifisere, måle, styre og overvåke alle risikoer som er relevante for det enkelte AIF-ets investeringsstrategi, og som hvert AIF er eller kan bli eksponert for,

b) sikre at investorene opplyses om at AIF-ets risikoprofil i henhold til artikkel 23 nr. 4 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU er i samsvar med risikogrensene fastsatt i henhold til artikkel 44 i denne forordning,

c) overvåke at risikogrensene fastsatt i samsvar med artikkel

44 overholdes, og i god tid underrette AIF-forvalterens styringsorgan og, dersom en slik finnes, AIF-forvalterens tilsynsfunksjon dersom den anser at AIF-ets risikoprofil ikke er forenlig med disse grensene, eller anser at det foreligger en vesentlig risiko for at risikoprofilen kan bli uforenlig med disse grensene,

d) framlegge for AIF-forvalterens styringsorgan og, dersom en slik finnes, AIF-forvalterens tilsynsfunksjon følgende regelmessig ajourførte opplysninger med en hyppighet som er i samsvar med AIF-ets eller AIF-forvalterens virksomhets art, størrelse og kompleksitet:

i) samsvaret mellom og overholdelsen av risikogrensene fastsatt i henhold til artikkel 44 og AIF-ets risikoprofil som opplyst til investorene i henhold til artikkel 23 nr. 4 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU,

ii) risikostyringsprosessens egnethet og effektivitet, med særlig angivelse av om hensiktsmessige korrigerende tiltak er eller vil bli truffet i tilfelle av eventuelle faktiske eller forventede mangler,

e) regelmessig framlegge for den øverste ledelsen ajourførte opplysninger om gjeldende risikonivå for hvert enkelt av de forvaltede AIF-ene og eventuelle faktiske eller forventede overskridelser av risikogrensene fastsatt i samsvar med artikkel 44, for å sikre at det omgående kan treffes hensiktsmessige tiltak.

2. Risikostyringsfunksjonen skal ha den nødvendige myndighet og tilgang til alle relevante opplysninger som kreves for å utføre oppgavene nevnt i nr. 1.

Artikkel 40

Risikostyringsstrategi

1. En AIF-forvalter skal innføre, gjennomføre og opp- rettholde en egnet og dokumentert risikostyringsstrategi som identifiserer alle de risikoene AIF-ene den forvalter, er eller kan bli eksponert for.

2. Risikostyringsstrategien skal omfatte de framgangsmåtene som er nødvendige for å gjøre det mulig for AIF-forvalteren å vurdere, for hvert AIF den forvalter, hvor eksponert det er for markeds-, likviditets- og motpartsrisiko, og hvor eksponert det er for alle andre relevante risikoer, herunder operasjonell risiko, som kan være av avgjørende betydning for hvert AIF-fond den forvalter.

3. AIF-forvalteren skal ta opp minst følgende aspekter ved risikostyringsstrategien:

a) de metodene, verktøyene og ordningene som gjør det mulig for den å oppfylle kravene i artikkel 45,

b) de metodene, verktøyene og ordningene som gjør det mulig å vurdere og overvåke AIF-ets likviditetsrisiko under normale og ekstraordinære likviditetsforhold, herunder gjennom bruk av regelmessig utførte stresstester i samsvar med artikkel 48,

c) ansvarsfordelingen hos AIF-forvalteren med hensyn til risikostyring,

d) grensene fastsatt i samsvar med artikkel 44 i denne forordning og en redegjørelse for hvordan de er tilpasset AIF-ets risikoprofil som opplyst til investorene i henhold til artikkel 23 nr. 4 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU,

e) vilkårene for, innholdet i og hyppigheten av rapportene fra den permanente risikostyringsfunksjonen nevnt i artikkel 39.

4. Risikostyringsstrategien skal inneholde en beskrivelse av beskyttelsestiltakene nevnt i artikkel 43, særlig

a) de mulige interessekonfliktenes art,

b) korrigerende tiltak som er innført,

c) årsakene til at disse tiltakene med rimelighet bør forventes å føre til uavhengig utøvelse av risikostyringsfunksjonen,

d) hvordan AIF-forvalteren forventer å sikre at beskyttel- sestiltakene gjennomgående er effektive.

5. Risikostyringsstrategien nevnt i nr. 1 skal stå i et rimelig forhold til arten, størrelsen og kompleksiteten ved AIF- forvalterens virksomhet og det AIF-et den forvalter.

Artikkel 41

Vurdering, overvåking og gjennomgåelse av risikostyringssystemene

1. AIF-forvalterne skal vurdere, overvåke og regelmessig, minst en gang i året, kontrollere

a) at risikostyringsstrategien og de ordningene, prosessene og metodene som er nevnt i artikkel 45, er egnet og effektive,

b) i hvilken utstrekning AIF-forvalteren opptrer i samsvar med risikostyringsstrategien og de ordningene, prosessene og metodene som er nevnt i artikkel 45,

c) at de tiltakene som er truffet for å rette opp eventuelle mangler i gjennomføringen av risikostyringsprosessen, er egnet og effektive,

d) utøvelsen av risikostyringsfunksjonen,

e) at de tiltakene som er truffet for å sikre funksjonell og hierarkisk atskillelse av risikohåndteringsfunksjonen i samsvar med artikkel 42, er egnet og effektive.

Hyppigheten av den periodiske gjennomgåelsen nevnt i første ledd skal fastsettes av den øverste ledelsen i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet og i betraktning av arten, størrelsen og kompleksiteten ved AIF-forvalterens virksomhet og det AIF-et den forvalter.

2. I tillegg til den periodiske gjennomgåelsen i nr. 1 skal det foretas en gjennomgåelse av risikostyringssystemene ved

a) vesentlige endringer av retningslinjene og framgangsmåtene for risikostyring og av ordningene, prosessene og metodene nevnt i artikkel 45,

b) interne og eksterne hendelser som tilsier at en ny gjennomgåelse er påkrevd,

c) vesentlige endringer av investeringsstrategien og målene for et AIF som AIF-forvalteren forvalter.

3. AIF-forvalteren skal ajourføre risikostyringssystemene på grunnlag av resultatet av gjennomgåelsen nevnt i nr. 1 og 2.

4. AIF-forvalteren skal underrette vedkommende myndighet i sin hjemstat om eventuelle vesentlige endringer av risiko- styringsstrategien og av ordningene, prosessene og metodene nevnt i artikkel 45.

Artikkel 42

Funksjonell og hierarkisk atskillelse av risikostyringsfunksjonen

1. Risikostyringsfunksjonen skal anses å være funksjonelt og hierarkisk atskilt fra driftsenhetene, herunder porteføljefor- valtningsfunksjonen, bare dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

a) Personer som utøver risikostyringsfunksjonen, er ikke underlagt tilsyn av dem som har ansvar for resultatene til AIF-forvalterens driftsenheter, herunder porteføljefor- valtningsfunksjonen.

b) Personer som utøver risikostyringsfunksjonen, deltar ikke i virksomheten i driftsenhetene, og heller ikke i porteføl- jeforvaltningsfunksjonen.

c) Personer som utøver risikostyringsfunksjonen, godtgjøres etter hvordan de når målene som er knyttet til deres funksjoner, uavhengig av resultatene til driftsenhetene, herunder porteføljeforvaltningsfunksjonen.

d) Godtgjøringen til personer i den øverste ledelsen som utøver risikostyringsfunksjoner, overvåkes direkte av godtgjøringskomiteen, dersom en slik komité finnes.

2. Den funksjonelle og hierarkiske atskillelsen av risiko- styringsfunksjonen i samsvar med nr. 1 skal sikres gjennom hele AIF-forvalterens hierarkiske struktur og helt opp til styringsorganet. Den skal gjennomgås av styringsorganet og AIF-forvalterens tilsynsfunksjon, dersom en slik finnes.

3. Vedkommende myndigheter i AIF-forvalterens hjemstat skal kontrollere på hvilken måte AIF-forvalteren har anvendt nr. 1 og 2 på grunnlag av kriteriene fastsatt i artikkel 15 nr. 1 annet ledd i direktiv 2011/61/EU.

Artikkel 43

Beskyttelsestiltak mot interessekonflikter

1. Beskyttelsestiltakene mot interessekonflikter nevnt i artikkel 15 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU skal minst sikre at

a) beslutninger som treffes av risikostyringsfunksjonen, er basert på pålitelige data som er underlagt en hensiktsmessig grad av kontroll av risikostyringsfunksjonen,

b) godtgjøringen av personer som utøver risikostyrings- funksjonen, gjenspeiler i hvilken grad de når målene som er knyttet til risikostyringsfunksjonen, uavhengig av resultatene til de delene av forretningsvirksomheten de kontrollerer,

c) risikostyringsfunksjonen skal underlegges en hensikts- messig uavhengig gjennomgåelse for å sikre at beslutnin- gene treffes på et uavhengig grunnlag,

d) risikostyringsfunksjonen er representert i styringsorganet eller tilsynsfunksjonen, dersom en slik finnes, og har der minst samme myndighet som porteføljeforvaltningsfunk- sjonen,

e) eventuelle motstridende oppgaver er forsvarlig atskilt.

2. Beskyttelsestiltakene nevnt i nr. 1 skal stå i forhold til AIF-forvalterens art, størrelse og kompleksitet og skal også sikre at

a) utøvelsen av risikostyringsfunksjonen kontrolleres regel- messig av internrevisjonsfunksjonen eller, dersom en slik ikke finnes, av en ekstern part utpekt av styringsorganet,

b) dersom en risikokomité er blitt nedsatt, skal den ha til- strekkelige ressurser, og dens ikke-uavhengige medlemmer skal ikke ha urimelig innflytelse på utøvelsen av risiko- styringsfunksjonen.

3. AIF-forvalterens styringsorgan og tilsynsfunksjonen, dersom en slik finnes, skal innføre beskyttelsestiltakene mot interessekonflikter fastsatt i nr. 1 og 2, regelmessig kontrollere at de er effektive og til rett tid treffe korrigerende tiltak for å rette opp eventuelle mangler.

Artikkel 44

Risikogrenser

1. AIF-forvalteren skal innføre og gjennomføre kvantitative eller kvalitative risikogrenser, eller begge deler, for hvert AIF den forvalter, og ta hensyn til alle relevante risikoer. Dersom det bare fastsettes kvalitative grenser, skal AIF-forvalteren kunne begrunne dette overfor vedkommende myndighet.

2. De kvalitative og kvantitative risikogrensene for hvert AIF skal minst dekke følgende risikoer:

a) markedsrisiko,

b) kredittrisiko,

c) likviditetsrisiko,

d) motpartsrisiko,

e) operasjonell risiko.

3. Ved fastsettelse av risikogrensene skal AIF-forvalteren ta hensyn til de strategiene og eiendelene som anvendes for hvert AIF den forvalter, samt de nasjonale reglene som gjelder for hvert av disse AIF-ene. Risikogrensene skal være tilpasset AIF- ets risikoprofil som opplyst til investorene i henhold til artikkel

23 nr. 4 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU, og skal være godkjent av styringsorganet.

Artikkel 45

Måling og styring av risiko

1. AIF-forvalteren skal vedta egnede og effektive ordninger, prosesser og metoder for

a) til enhver tid å identifisere, måle, håndtere og overvåke de risikoene som AIF-er de forvalter, er eller kan bli eksponert for,

b) å sikre overholdelse av grensene fastsatt i samsvar med artikkel 44.

2. Ordningene, prosessene og metodene nevnt i nr. 1 skal stå i et rimelig forhold til arten, størrelsen og kompleksiteten ved AIF-forvalterens virksomhet og hvert AIF den forvalter, og skal være i samsvar med AIF-ets risikoprofil som opplyst til investorene i henhold til artikkel 23 nr. 4 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU.

3. Ved anvendelse av nr. 1 skal AIF-forvalteren treffe følgende tiltak for hvert AIF den forvalter:

a) innføre de ordningene, prosessene og metodene for risikomåling som er nødvendige for å sikre at risikoen knyttet til ervervede posisjoner og deres bidrag til den samlede risikoprofilen måles nøyaktig på grunnlag av forsvarlige og pålitelige opplysninger, og at ordningene, prosessene og metodene for risikomåling er tilstrekkelig dokumentert,

b) foreta regelmessige etterkontroller for å vurdere gyldighe- ten av ordningene for risikomåling, som omfatter modell- baserte prognoser og estimater,

c) gjennomføre regelmessige stresstester og scenarioanalyser for å håndtere risikoer som forårsakes av mulige endringer i markedsforhold som vil kunne ha en negativ innvirkning på AIF-et,

d) sikre at gjeldende risikonivå er i samsvar med risiko- grensene fastsatt i samsvar med artikkel 44,

e) innføre, gjennomføre og opprettholde egnede fram- gangsmåter som i tilfelle av faktiske eller forventede overskridelser av AIF-ets risikogrenser, raskt fører til at det blir iverksatt korrigerende tiltak for å ivareta investorenes interesser,

f) sikre at det for hvert AIF finnes hensiktsmessige systemer og framgangsmåter for likviditetsstyring i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 46.

AVSNITT 4

Likviditetsstyring

(Artikkel 16 i direktiv 2011/61/EU)

Artikkel 46

System og framgangsmåter for likviditetsstyring

AIF-forvaltere skal kunne godtgjøre overfor vedkommende myndigheter i sin hjemstat at de har innført et hensiktsmessig system for likviditetsstyring og effektive framgangsmåter som nevnt i artikkel 16 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU, som tar hensyn til det enkelte AIF-ets investeringsstrategi, likviditetsprofil og retningslinjer for innløsning.

Artikkel 47

Overvåking og styring av likviditetsrisiko

1. Systemet og framgangsmåtene for likviditetsstyring nevnt i artikkel 46 skal minst sikre at

a) AIF-forvalteren opprettholder et likviditetsnivå i AIF-et som er hensiktsmessig i forhold til dets underliggende forpliktelser, på grunnlag av en vurdering av hvor likvide AIF-ets eiendeler er på markedet, samtidig som det tas hensyn til tiden som trengs for realisering, og prisen eller verdien som eiendelene kan realiseres til, samt deres følsomhet overfor andre markedsrisikoer eller -faktorer,

b) AIF-forvalteren overvåker likviditetsprofilen til AIF-ets portefølje av eiendeler, idet det tas hensyn til de enkelte eiendelenes marginale bidrag som kan ha en vesentlig innvirkning på likviditeten, samt vesentlige eiendeler og forpliktelser, enten de er betingede eller ikke, som AIF-et kan ha i med hensyn til sine underliggende forpliktelser. AIF-forvalteren skal i den forbindelse ta hensyn til profilen for AIF-ets investorgrunnlag, herunder type investorer, investeringenes relative størrelse og de innløsningsvilkårene som gjelder for disse investeringene,

c) AIF-forvalteren, dersom AIF-et investerer i andre innretninger for kollektiv investering, overvåker fram- gangsmåten for likviditetsstyring som er innført av ledelsen for disse andre innretningene for kollektiv investering, herunder gjennom regelmessige gjennomgåelser for å overvåke endringer i innløsningsbestemmelsene for de underliggende innretningene for kollektiv investering som AIF-et investerer i. Med forbehold for artikkel 16 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU skal denne forpliktelsen ikke gjelde dersom andre innretninger for kollektiv investering som AIF-et investerer i, handler på et regulert marked i henhold til artikkel 4 nr. 1 punkt 14 i direktiv 2004/39/EF eller et tilsvarende marked i en tredjestat,

d) AIF-forvalteren gjennomfører og opprettholder hensikts- messige ordninger for likviditetsstyring og framgangsmåter for å måle kvantitative og kvalitative risikoer i posisjoner og planlagte investeringer som har vesentlig innvirkning på likviditetsprofilen til AIF-ets portefølje, slik at deres innvirkning på den samlede likviditetsprofilen kan måles på en forsvarlig måte. Framgangsmåtene som brukes, skal sikre at AIF-forvalteren har tilstrekkelig kunnskap om og innsikt i hvor likvide de eiendelene er som AIF-et har investert i eller har til hensikt å investere i, herunder eventuelt transaksjonsomfang og prisfølsomhet og/eller de enkelte eiendelenes kjøpskurs-salgskurs-differanse under ordinære og ekstraordinære likviditetsforhold,

e) AIF-forvalteren vurderer og tar i bruk de verktøyene og ordningene, herunder særlige ordninger, som er nødvendige for å styre likviditetsrisikoen for hvert enkelt AIF som den forvalter. AIF-forvalteren skal angi både normale og ekstraordinære typer forhold der disse verktøyene og ordningene kan anvendes, og skal behandle alle AIF- investorer i hvert enkelt AIF som den forvalter, på en rettferdig måte. AIF-forvalteren kan anvende slike verktøyer og ordninger bare under de angitte forholdene og forutsatt at de nødvendige opplysningene om dette er gitt i samsvar med artikkel 108.

2. AIF-forvalterne skal dokumentere sine retningslinjer og framgangsmåter for likviditetsstyring som nevnt i nr. 1, gjennomgå dem minst en gang i året og ajourføre dem ved eventuelle endringer eller nye ordninger.

3. AIF-forvalterne skal innføre hensiktsmessige opptrap- pingstiltak i sitt system og sine framgangsmåter for likviditets- styring som nevnt i nr. 1, for å imøtegå forventet eller faktisk likviditetsmangel eller andre nødssituasjoner i AIF-et.

4. Dersom AIF-forvalteren forvalter et AIF av lukket type med finansiell giring, kommer bokstav e) ikke til anvendelse.

Artikkel 48

Grenser i forbindelse med likviditetsstyring og stresstester

1. AIF-forvalterne skal for hvert AIF de forvalter, og idet det tas hensyn til dets art, størrelse og kompleksitet, innføre og opprettholde hensiktsmessige grenser for AIF-ets likviditet eller illikviditet som er i samsvar med dets underliggende forpliktelser og retningslinjer for innløsning og med kravene i artikkel 44 om kvantitative og kvalitative risikogrenser.

AIF-forvalterne skal overvåke overholdelsen av disse grensene, og dersom grensene overskrides eller risikerer å bli overskredet, skal de fastsette hvilke påkrevde (eller nødvendige) tiltak som skal treffes. Når det besluttes hvilke tiltak som skal treffes, skal AIF-forvalterne vurdere hvor hensiktsmessige retningslinjene og framgangsmåtene for likviditetsstyring er, hvor hensikts- messig likviditetsprofilen for AIF-ets eiendeler er, samt virkningen av atypiske nivåer av innløsningsanmodninger.

2. AIF-forvalterne skal regelmessig utføre stresstester under normale og ekstraordinære likviditetsforhold slik at de kan vurdere likviditetsrisikoen for hvert enkelt AIF som de forvalter. Stresstester skal

a) utføres på grunnlag av pålitelige og ajourførte kvantitative opplysninger eller dersom dette ikke er hensiktsmessig, kvalitative opplysninger,

b) når det er hensiktsmessig, simulere likviditetsmangel i AIF- ets eiendeler og atypiske innløsningsanmodninger,

c) dekke markedsrisikoer og eventuelle følger av slike risikoer, også på marginkrav, krav til sikkerhet og kreditt,

d) ta hensyn til hvordan verdsettingen kan påvirkes under stressede forhold,

e) gjennomføres med en hyppighet som er hensiktsmessig for AIF-ets art, idet det tas hensyn til AIF-ets investe- ringsstrategi, likviditetsprofil, type av investorer og retningslinjer for innløsning, men minst en gang i året.

3. AIF-forvalterne skal handle på den måten som best tjener investorene ut fra resultatet av eventuelle stresstester.

Artikkel 49

Tilpasning av investeringsstrategi, likviditetsprofil og retningslinjer for innløsning

1. I henhold til artikkel 16 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU skal investeringsstrategien, likviditetsprofilen og retningslinjene for innløsning for hvert AIF som forvaltes av en AIF-forvalter, anses å være samstemt når investorene har mulighet til å innløse sine investeringer på en måte som sikrer rettferdig behandling av alle AIF-investorene og er i samsvar med AIF- ets retningslinjer for innløsning og dets forpliktelser.

2. Ved sin vurdering av om investeringsstrategien, likvidite- tsprofilen og retningslinjene for innløsning er samstemt, skal AIF-forvalteren også ta hensyn til den innvirkningen innløsning kan ha på underliggende priser eller kjøpskurs-salgskurs- differanse for den enkelte eiendelen i AIF-et.

AVSNITT 5

Investering i verdipapiriseringsposisjoner (Artikkel 17 i direktiv 2011/61/EU) Artikkel 50

Definisjoner

I dette avsnitt menes med:

a) «verdipapirisering» verdipapirisering i henhold til artikkel 4 nr. 36 i direktiv 2006/48/EF,

b) «verdipapiriseringsposisjon» verdipapiriseringsposisjon i henhold til artikkel 4 nr. 40 i direktiv 2006/48/EF,

c) «organiserende kredittinstitusjon» organiserende kredittins- titusjon i henhold til artikkel 4 nr. 42 i direktiv 2006/48/EF,

d) «transje» transje i henhold til artikkel 4 nr. 39 i direktiv 2006/48/EF.

Artikkel 51

Krav med hensyn til tilbakeholding av interesse

1. AIF-forvalterne skal påta seg eksponering mot kredittrisiko ved en verdipapirisering på vegne av et eller flere AIF-er bare dersom den initiativtakende eller organiserende kredittinstitusjonen eller den opprinnelige långiveren uttrykkelig har underrettet AIF-forvalteren om at den løpende tilbakeholder en vesentlig netto økonomisk interesse som i alle tilfeller skal være på minst 5 %.

Bare i følgende tilfeller anses en vesentlig netto økonomisk interesse på minst 5 % å være tilbakeholdt:

a) tilbakeholding av minst 5 % av pålydende verdi for hver av transjene som er solgt eller overført til investorene,

b) ved verdipapirisering av løpende eksponeringer, til- bakeholding av initiativtakerens interesse på minst 5 % av de verdipapiriserte eksponeringenes pålydende verdi,

c) tilbakeholding av tilfeldig utvalgte eksponeringer som tilsvarer minst 5 % av de verdipapiriserte eksponeringenes pålydende verdi, når slike eksponeringer ellers ville ha blitt verdipapirisert i verdipapiriseringen, forutsatt at antallet potensielt verdipapiriserte eksponeringer er minst 100 når eksponeringen inngås,

d) tilbakeholding av førstetapstransjen og om nødvendig andre transjer med samme eller en strengere risikoprofil enn de transjene som er overført eller solgt til investorer, og som ikke forfaller tidligere enn de transjene som er overført eller solgt til investorer, slik at tilbakeholdingen samlet tilsvarer minst 5 % av de verdipapiriserte eksponeringenes pålydende verdi,

e) en første tapseksponering på minst 5 % av hver verdipapiriserte eksponering i verdipapiriseringen er tilbakeholdt.

Netto økonomisk interesse skal måles når engasjementet inngås, og skal løpende opprettholdes. Netto økonomisk interesse, herunder tilbakeholdte posisjoner, eierandeler eller eksponeringer, skal ikke være omfattet av noen kredittrisiko- reduksjon, korte posisjoner eller andre former for sikring, og den skal ikke selges. Netto økonomisk interesse skal bestemmes av den teoretiske verdien av poster utenfor balansen.

Tilbakeholdingskravene skal ikke anvendes flere ganger for samme verdipapirisering.

2. Nr. 1 får ikke anvendelse når de verdipapiriserte eksponeringene er fordringer eller betingede fordringer mot eller fullt ut, ubetinget og ugjenkallelig garantert av institusjonene oppført i artikkel 122a nr. 3 første ledd i direktiv 2006/48/EF, og får ikke anvendelse for transaksjonene oppført i artikkel 122a nr. 3 annet ledd i direktiv 2006/48/EF.

Artikkel 52

Kvalitative krav til organiserende og initiativtakende kredittinstitusjoner

Før AIF-forvalteren påtar seg eksponering mot kredittrisiko ved verdipapirisering på vegne av et eller flere AIF-er, skal den sikre at den organiserende eller initiativtakende kredittin- stitusjonen

a) yter kreditt basert på solide og veldefinerte kriterier og klart fastsetter framgangsmåten for å godkjenne, endre, fornye og refinansiere de lånene som skal verdipapiriseres, ettersom de gjelder for eksponeringer som de innehar,

b) har innført og driver effektive systemer for løpende forvaltning og overvåking av ulike kredittrisikobærende porteføljer og eksponeringer, herunder for å identifisere og håndtere problemlån og foreta tilstrekkelige verdijusteringer og avsetninger,

c) diversifiserer hver kredittportefølje i tilstrekkelig grad på grunnlag av målmarked og overordnet kredittstrategi,

d) har skriftlige retningslinjer for kredittrisiko som omfatter deres risikotoleranser og retningslinjer for avsetning og beskriver hvordan de måler, overvåker og kontrollerer denne risikoen,

e) gir umiddelbar tilgang til alle relevante opplysninger om kredittkvaliteten og utviklingen i de enkelte underliggende eksponeringene, kontantstrømmene og sikkerheten for verdipapiriseringseksponeringen, samt til alle opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre omfattende og godt underbygde stresstester av kontantstrømmene og verdien på sikkerheten som stilles for de underliggende ekspone- ringene. For dette formål skal «relevante opplysninger» defineres på tidspunktet for verdipapiriseringen og om nødvendig deretter avhengig av verdipapiriseringens art,

f) gir umiddelbar tilgang til alle andre relevante opplysninger som er nødvendige for at AIF-forvalteren skal kunne oppfylle kravene fastsatt i artikkel 53,

g) opplyser om nivået for deres tilbakeholdte netto økonomiske interesse som nevnt i artikkel 51 samt andre forhold som kan undergrave opprettholdelsen av minstekravet til netto økonomisk interesse som nevnt i samme artikkel.

Artikkel 53

Kvalitative krav til AIF-forvaltere som er eksponert for verdipapiriseringer

1. Før AIF-forvalterne blir eksponert mot kredittrisiko ved verdipapirisering på vegne av et eller flere AIF-er, og deretter ved behov, skal de for hver av verdipapiriseringsposisjonene kunne godtgjøre overfor vedkommende myndigheter at de har en bred og grundig innsikt i posisjonene og har gjennomført formelle retningslinjer og framgangsmåter som står i et rimelig forhold til risikoprofilen for det berørte AIF-ets investeringer i verdipapiriserte posisjoner, for å analysere og registrere

a) opplysninger som er gitt i henhold til artikkel 51 av initiativtakende eller organiserende kredittinstitusjoner, for å angi den netto økonomiske interessen de fortløpende opprettholder i verdipapiriseringen,

b) risikoegenskapene ved hver enkelt verdipapiriserings- posisjon,

c) risikoegenskapene ved verdipapiriseringsposisjonens under- liggende eksponeringer,

d) omdømmet og tapserfaringene ved tidligere verdipapir- iseringer hos initiativtakende eller organiserende

kredittinstitusjoner i de relevante underliggende ekspo- neringsklassene i verdipapiriseringsposisjonen,

e) de initiativtakende eller organiserende kredittinstitusjonenes eller deres agenters eller rådgiveres erklæringer og opp- lysninger om den behørige aktsomheten de har utvist i forbindelse med de verdipapiriserte eksponeringene, og eventuelt i forbindelse med kvaliteten på sikkerheten for de verdipapiriserte eksponeringene,

f) dersom det er relevant, de metodene og begrepene som vurderingen av sikkerheten for de verdipapiriserte ekspo- neringene er basert på, og de retningslinjene som den initiativtakende eller organiserende kredittinstitusjonen har innført for å sikre den sakkyndiges uavhengighet,

g) alle strukturelle kjennetegn ved verdipapiriseringen som kan ha en vesentlig innvirkning på resultatet for institu- sjonens verdipapiriseringsposisjon, for eksempel avtalefes- tede prioritetsordninger og tilknyttede utløsningsgrenser, kredittforbedringer, likviditetsforbedringer, markeds- verdiutløsningsterskler og handelsspesifikke definisjoner av mislighold.

2. Dersom en AIF-forvalter har påtatt seg eksponering mot en vesentlig del av kredittrisikoen ved en verdipapirisering på vegne av et eller flere AIF-er, skal den regelmessig utføre hensiktsmessige stresstester tilpasset slike verdipapiriserings- posisjoner i samsvar med artikkel 15 nr. 3 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU. Stresstesten skal stå i forhold til arten og omfanget av og kompleksiteten ved risikoen knyttet til verdipapir- iseringsposisjonene.

AIF-forvalterne skal innføre formelle framgangsmåter for overvåking i tråd med prinsippene fastsatt i artikkel 15 i direktiv 2011/61/EU som står i forhold til det berørte AIF-ets risikoprofil når det gjelder kredittrisikoen for en verdipapir- iseringsposisjon, for fortløpende og til rett tid å overvåke opplysningene om utviklingen i disse verdipapiriserings- posisjonenes underliggende eksponeringer. Slike opplysninger skal omfatte (dersom det er relevant for den berørte typen verdipapirisering, og ikke begrenset til de typene opplysninger som er angitt her) eksponeringstype, prosentandelen av lån som ikke er betalt mer enn 30, 60 og 90 dager etter forfall, misligholdsrater, forskuddsbetalingsrater, oppsagte lån, type sikkerhet og utnyttelsesgrad, frekvensfordelingen av kredittvur- deringer eller andre målinger av kredittverdigheten for de underliggende eksponeringene, bransjemessig og geografisk diversifisering og frekvensfordelingen av forholdet lån/verdi med intervallbredder som gjør det lettere å foreta en hensiktsmessig følsomhetsanalyse. Dersom de underliggende eksponeringene selv består av verdipapiriseringsposisjoner, skal AIF-forvalterne ha opplysningene omhandlet i dette ledd ikke bare om de underliggende verdipapiriseringstransjene, for eksempel utstederens navn og kredittkvalitet, men også om kjennetegnene ved og resultatutviklingen for de kurvene som er underliggende for disse verdipapiriseringstransjene.

AIF-forvalterne skal anvende de samme analysestandardene på kapitalinteresser eller tegninger i verdipapiriseringsutstedelser som kjøpes fra tredjeparter.

3. Med henblikk på en hensiktsmessig risiko- og likviditets- styring skal AIF-forvaltere som påtar seg eksponering mot kredittrisikoen ved en verdipapirisering på vegne av et eller flere AIF-er, på en tilfredsstillende måte identifisere, måle, overvåke, styre, kontrollere og rapportere de risikoene som oppstår på grunn av ubalanse mellom det berørte AIF-ets eiendeler og forpliktelser og konsentrasjonsrisiko eller investeringsrisiko som følger av disse instrumentene. AIF- forvalteren skal sikre at risikoprofilen for slike verdipapir- iseringsposisjoner står i forhold til det berørte AIF-ets størrelse, overordnede porteføljestruktur og investeringsstrategier og -mål som fastsatt i AIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter, prospekt og tilbudsdokumenter.

4. I tråd med kravene fastsatt i artikkel 18 i direktiv 2011/61/EU skal AIF-forvalterne sikre et hensiktsmessig nivå på internrapporteringen til den øverste ledelsen slik at den øverste ledelsen er fullstendig klar over eventuelle vesentlige og faktiske eksponeringer mot verdipapiriseringer, og at risikoene som følge av disse eksponeringene styres på en hensiktsmessig måte.

5. AIF-forvalterne skal ta med hensiktsmessige opplysninger om sine eksponeringer mot kredittrisiko ved verdipapirisering og sine framgangsmåter for risikostyring på dette området i rapportene og opplysningene som skal framlegges i samsvar med artikkel 22, 23 og 24 i direktiv 2011/61/EU.

Artikkel 54

Korrigerende tiltak

1. AIF-forvaltere som etter å ha påtatt seg eksponering mot en verdipapirisering, oppdager at beregningen av den tilbakeholdte interessen og opplysningene som er gitt i den anledning, ikke oppfylte kravene i denne forordning, skal treffe de korrigerende tiltakene som best ivaretar interessene til investorene i det berørte AIF-et.

2. AIF-forvalterne skal treffe de korrigerende tiltakene som best ivaretar interessene til investorene i det berørte AIF-et, dersom den tilbakeholdte interessen på noe tidspunkt etter at eksponeringen ble inngått, faller under 5 %, og dette ikke skyldes den naturlige betalingsordningen for transaksjonen.

Artikkel 55

Overgangsklausul

Artikkel 51–54 får anvendelse på nye verdipapiriseringer utstedt 1. januar 2011 eller senere. Artikkel 51–54 får etter

31. desember 2014 anvendelse på eksisterende verdipapir- iseringer dersom nye underliggende eksponeringer har kommet til eller er blitt erstattet etter nevnte dato.

Artikkel 56

Fortolkning

Dersom det ikke foreligger noen bestemt fortolkning fra ESMA eller Felleskomiteen for europeiske tilsynsmyndigheter, skal

bestemmelsene i dette avsnitt tolkes i tråd med de tilsvarende bestemmelsene i direktiv 2006/48/EF og retningslinjene til artikkel 122a i kapitalkravsdirektivet av 31. desember 2010(1) utstedt av Den europeiske banktilsynskomité, med senere endringer.

AVSNITT 6

Organisatoriske krav — allmenne prinsipper (Artikkel 12 og 18 i direktiv 2011/61/EU) Artikkel 57

Alminnelige krav

1. AIF-forvalterne skal

a) innføre, gjennomføre og opprettholde framgangsmåter for beslutningstaking samt en organisasjonsstruktur som klart og på en dokumentert måte angir rapporteringslinjer og fordeler funksjoner og ansvarsområder,

b) sikre at deres berørte personer er kjent med de fram- gangsmåtene som må følges for at de skal kunne ivareta sitt ansvar på en tilfredsstillende måte,

c) innføre, gjennomføre og opprettholde egnede intern- kontrollordninger utformet for å sikre samsvar med beslutninger og framgangsmåter på alle nivåer hos AIF- forvalteren,

d) innføre, gjennomføre og opprettholde en effektiv intern- rapportering og formidling av opplysninger på alle relevante nivåer hos AIF-forvalteren og en effektiv utveksling av opplysninger med eventuelle berørte tredjeparter,

e) opprettholde en egnet og ordnet dokumentasjon av sin virksomhet og interne organisasjon.

AIF-forvalterne skal ta hensyn til sin virksomhets art, størrelse og kompleksitet og til arten og omfanget av de tjenestene og oppgavene de utfører i forbindelse med denne virksomheten.

2. AIF-forvalterne skal innføre, gjennomføre og opp- rettholde systemer og framgangsmåter som er tilstrekkelige til å ivareta opplysningers sikkerhet, pålitelighet og fortrolighet, idet det tas hensyn til de berørte opplysningenes art.

(1) Committee of European Banking Supervisors, Guidelines to Article 122a of the Capital Requirements Directive of

31 December 2010, xxxx://xxx.xxx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxxx/- Publications/Standards%20and%20Guidelines/2010/Application% 20of%20Art.%20122a%20of%20the%20CRD/Guidelines.pdf

3. AIF-forvalterne skal innføre, gjennomføre og opp- rettholde hensiktsmessige retningslinjer for kontinuitet i virksomheten for å sikre, i tilfelle avbrudd i forvalterens systemer og framgangsmåter, at viktige data og funksjoner beholdes, og at tjenester og oppgaver opprettholdes, eller der dette ikke er mulig, at slike data og funksjoner raskt gjenopprettes, og at forvalterens tjenester og virksomhet raskt gjenopptas.

4. AIF-forvalterne skal innføre, gjennomføre og opp- rettholde regnskapsprinsipper og -praksis og verdsettingsregler som setter dem i stand til, etter anmodning fra vedkommende myndighet, til rett tid å framlegge for vedkommende myndighet finansielle rapporter som gir et pålitelig bilde av deres finansielle stilling, og som er i samsvar med alle gjeldende regnskapsstandarder og -regler.

5. AIF-forvalterne skal gjennomføre hensiktsmessige retningslinjer og framgangsmåter for å sikre at investorene får tilstrekkelig utførlige opplysninger om AIF-ets retningslinjer for innløsning før de investerer i AIF-et og i tilfelle vesentlige endringer.

6. AIF-forvalterne skal overvåke og regelmessig vurdere om deres systemer, internkontrollordninger og andre ordninger fastsatt i samsvar med nr. 1–5 er tilstrekkelige og effektive, og treffe egnede tiltak for å rette opp eventuelle mangler.

Artikkel 58

Elektronisk databehandling

1. AIF-forvalterne skal treffe egnede tiltak for å innføre hensiktsmessige elektroniske systemer slik at alle ordrer om porteføljetransaksjoner og tegningsordrer eller eventuelt innløsningsordrer kan registreres til rett tid og på rett måte.

2. AIF-forvalterne skal sikre et høyt sikkerhetsnivå i forbindelse med elektronisk databehandling samt de registrerte opplysningenes integritet og fortrolighet.

Artikkel 59

Regnskapspraksis

1. AIF-forvalterne skal sikre at regnskapsprinsipper og -praksis i henhold til artikkel 57 nr. 4 anvendes for å verne investorene. Regnskapene skal føres på en slik måte at alle AIF- ets eiendeler og forpliktelser til enhver tid kan identifiseres direkte. Dersom et AIF har flere investeringsavdelinger, skal det føres atskilte regnskaper for dem.

2. AIF-forvalterne skal innføre, gjennomføre og opp- rettholde regnskapsprinsipper og -praksis som gjør det mulig å

foreta en nøyaktig beregning av netto andelsverdi for hvert AIF på grunnlag av gjeldende regnskapsstandarder og -regler.

Artikkel 60

Kontroll ved styringsorganet, den øverste ledelsen og tilsynsfunksjonen

1. Ved fordelingen av funksjoner internt skal AIF- forvalterne sørge for at styringsorganet, den øverste ledelsen og tilsynsfunksjonen, dersom en slik finnes, har ansvar for at AIF- forvalteren oppfyller sine forpliktelser i henhold til direktiv 2011/61/EU.

2. En AIF-forvalter skal sikre at dens øverste ledelse

a) har ansvar for gjennomføringen av de generelle investe- ringsretningslinjene for hvert forvaltet AIF, som, dersom det er relevant, er definert i fondsreglene, stiftelses- dokumentene, prospektet eller tilbudsdokumentene,

b) overvåker godkjenningen av investeringsstrategier for hvert forvaltet AIF,

c) har ansvar for å sikre at retningslinjene og framgangs- måtene for verdsetting i samsvar med artikkel 19 i direktiv 2011/61/EU er innført og gjennomført,

d) har ansvar for å sikre at AIF-forvalteren har en fast og effektiv etterlevelsesfunksjon, også dersom denne funksjonen utøves av en tredjepart,

e) sikrer og regelmessig kontrollerer at de generelle investeringsretningslinjene, investeringsstrategiene og risikogrensene for hvert forvaltet AIF gjennomføres korrekt og effektivt og etterleves, også dersom risikostyrings- funksjonen utøves av en tredjepart,

f) godkjenner og regelmessig kontrollerer at de interne framgangsmåtene for investeringsbeslutninger for hvert forvaltet AIF er hensiktsmessige, for å sikre at disse beslutningene er i samsvar med de godkjente investerings- strategiene,

g) godkjenner og regelmessig kontrollerer risikostyrings- strategien og de ordningene, prosessene og metodene som anvendes for å gjennomføre denne strategien, herunder risikobegrensningssystemet for hvert AIF den forvalter,

h) har ansvar for å fastsette og gjennomføre en godtgjørings- politikk i samsvar med vedlegg II til direktiv 2011/61/EU.

3. En AIF-forvalter skal også sørge for at dens øverste ledelse, og ved behov dens styringsorgan eller tilsynsfunksjon,

a) vurderer og regelmessig kontrollerer om retningslinjene, ordningene og framgangsmåtene som innføres for å oppfylle forpliktelsene fastsatt i direktiv 2011/61/EF, er effektive,

b) treffer egnede tiltak for å rette opp eventuelle mangler.

4. En AIF-forvalter skal sikre at dens øverste ledelse regelmessig og minst hvert år mottar skriftlige rapporter om saker som gjelder etterlevelse, internrevisjon og risikostyring, med særlig angivelse av om hensiktsmessige korrigerende tiltak er truffet i tilfelle av eventuelle mangler.

5. En AIF-forvalter skal sikre at den øverste ledelsen regelmessig mottar rapporter om gjennomføringen av investeringsstrategiene og de interne framgangsmåtene for investeringsbeslutninger nevnt i nr. 2 bokstav b)–e).

6. En AIF-forvalter skal sikre at styringsorganet eller eventuelt tilsynsfunksjonen regelmessig mottar skriftlige rapporter om sakene nevnt i nr. 4.

Artikkel 61

Fast etterlevelsesfunksjon

1. AIF-forvalterne skal innføre, gjennomføre og opp- rettholde egnede retningslinjer og framgangsmåter for å oppdage enhver risiko for at AIF-forvalteren ikke skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til direktiv 2011/61/EU, samt tilknyttede risikoer, og innføre hensiktsmessige tiltak og framgangsmåter for å gjøre slik risiko så liten som mulig og sette vedkommende myndigheter i stand til å utøve sin myndighet i henhold til nevnte direktiv.

AIF-forvalteren skal ta hensyn til sin virksomhets art, størrelse og kompleksitet og til arten og omfanget av de tjenestene og oppgavene den utfører i forbindelse med denne virksomheten.

2. AIF-forvalteren skal innføre og opprettholde en fast og effektiv etterlevelsesfunksjon som opptrer uavhengig og har følgende ansvarsområder:

a) overvåking og regelmessig vurdering av om de tiltakene og framgangsmåtene som er fastsatt i samsvar med nr. 1, og de tiltakene som truffet for å rette opp eventuelle mangler med hensyn til AIF-forvalterens oppfyllelse av sine forpliktelser, er tilstrekkelige og effektive,

b) gi råd til berørte personer med ansvar for å utføre tjenester og oppgaver og bistå dem i oppfyllelsen av AIF- forvalterens forpliktelser i henhold til direktiv 2011/61/EU.

3. For at etterlevelsesfunksjonen nevnt i nr. 2 skal kunne ivareta sitt ansvar på en korrekt og uavhengig måte, skal AIF- forvalteren sikre at

a) etterlevelsesfunksjonen har den myndighet, de ressurser og den sakkunnskap som er nødvendig, samt tilgang til alle relevante opplysninger,

b) det utnevnes en person som skal ha ansvar for etterlevelsesfunksjonen og for at det regelmessig og minst årlig rapporteres til den øverste ledelsen om saker som gjelder etterlevelse, med særlig angivelse av om hensiktsmessige korrigerende tiltak er truffet i tilfelle av eventuelle mangler,

c) personer i etterlevelsesfunksjonen ikke er involvert i utførelsen av de tjenestene eller oppgavene som de overvåker,

d) metoden for å fastsette godtgjøringen til den ansvarlige og andre personer innenfor etterlevelsesfunksjonen ikke påvirker eller vil kunne påvirke deres objektivitet.

Det skal imidlertid ikke kreves at AIF-forvalteren overholder første ledd bokstav c) eller d) dersom den kan godtgjøre at kravet, i betraktning av virksomhetens art, størrelse og kompleksitet samt arten og omfanget av dens tjenester og oppgaver, ikke er forholdsmessig, og at dens etterlevelses- funksjon fortsatt er effektiv.

Artikkel 62

Fast internrevisjonsfunksjon

1. AIF-forvalterne skal, dersom det er hensiktsmessig og står i forhold til deres virksomhets art, størrelse og kompleksitet og arten og omfanget av den kollektive porteføljeforvaltning de utfører, innføre og opprettholde en internrevisjonsfunksjon som er atskilt fra og uavhengig av AIF-forvalterens andre funksjoner og oppgaver.

2. Internrevisjonsfunksjonen nevnt i nr. 1 skal

a) innføre, gjennomføre og opprettholde en revisjonsplan for å evaluere om AIF-forvalterens systemer, internrevisjons- ordninger og tiltak er egnet og effektive,

b) gi anbefalinger på grunnlag av resultatene av arbeidet utført i samsvar med bokstav a),

c) kontrollere at anbefalingene nevnt i bokstav b) følges,

d) rapportere internrevisjonssaker.

Artikkel 63

Personlige transaksjoner

1. Dersom en berørt person deltar i virksomhet som kan føre til en interessekonflikt, eller har tilgang til innsideinformasjon i henhold til artikkel 1 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF av 28. januar 2003 om innsidehandel og markeds- manipulering (markedsmisbruk)(1) eller til andre fortrolige opplysninger om et AIF eller transaksjoner med eller for et AIF, skal AIF-forvalteren innføre, gjennomføre og opprettholde hensiktsmessige tiltak for å hindre slike berørte personer i å

a) gjennomføre en personlig transaksjon i finansielle instrumenter eller andre eiendeler som minst oppfyller et av følgende kriterier:

i) transaksjonen omfattes av artikkel 2 nr. 1 i direktiv 2003/6/EF,

ii) transaksjonen innebærer misbruk eller utilbørlig bruk av fortrolige opplysninger,

iii) transaksjonen er eller vil kunne være i strid med en av AIF-forvalterens plikter i henhold til direktiv 2011/61/EU,

b) råde eller tilskynde en annen person, utenfor rammen av sitt ansettelsesforhold eller sin tjenesteavtale, til å gjennomføre en personlig transaksjon som nevnt i bokstav a) i) og ii), eller en personlig transaksjon som på annen måte ville utgjort misbruk av opplysninger om ordrer som ennå ikke er utført,

c) framlegge for en annen person, utenfor rammen av sitt ansettelsesforhold eller sin tjenesteavtale, og uten at det berører artikkel 3 bokstav a) i direktiv 2003/6/EF, opplysninger eller uttalelser dersom den berørte personen vet, eller med rimelighet burde vite, at denne andre personen på grunn av disse opplysningene vil eller kan antas å ville

i) gjennomføre en personlig transaksjon som nevnt i bokstav a) i) og ii) med finansielle instrumenter eller andre eiendeler, eller en personlig transaksjon som på annen måte ville utgjort misbruk av opplysninger om ordrer som ennå ikke er utført,

ii) råde eller tilskynde en annen person til å gjennomføre en slik personlig transaksjon.

(1) EUT L 96 av 12.4.2003, s. 16.

2. Ordningene nevnt i nr. 1 skal særlig være utformet for å sikre at

a) enhver berørt person er oppmerksom på restriksjonene for personlige transaksjoner nevnt i nr. 1 og på de tiltakene som er fastsatt av AIF-forvalteren i forbindelse med personlige transaksjoner og opplysninger om disse, i samsvar med nr. 1,

b) AIF-forvalteren omgående blir underrettet om eventuelle personlige transaksjoner som en berørt person omfattet av nr. 1 gjennomfører, enten ved en melding om transaksjonen eller på andre måter som gjør at AIF-forvalteren kan identifisere slike transaksjoner,

c) den personlige transaksjonen som AIF-forvalteren er gitt melding om eller som foretaket identifiserer, herunder enhver godkjenning eller ethvert forbud i forbindelse med en slik transaksjon, registreres.

Med hensyn til første ledd bokstav b) skal AIF-forvalteren, når visse av dennes oppgaver utføres av tredjeparter, sikre at enheten som utfører oppgaven, registrerer personlige transaksjoner som enhver berørt person deltar i, og på anmodning umiddelbart framlegger opplysningene for AIF- forvalteren.

3. Nummer 1 og 2 får ikke anvendelse på personlige transaksjoner

a) som er gjennomført innenfor rammen av en skjønnsmessig porteføljeforvaltningstjeneste der det i forbindelse med transaksjonen ikke har vært noen forutgående kontakt mellom porteføljeforvalteren og den berørte personen eller en annen person for hvis regning transaksjonen gjennomføres,

b) i UCITS-er eller AIF-er som er underlagt tilsyn i henhold til lovgivningen i en medlemsstat som krever et tilsvarende nivå av risikospredning av foretakets eiendeler, forutsatt at verken den berørte personen eller noen annen person for hvis regning transaksjonene gjennomføres, deltar i ledelsen av foretaket.

4. Ved anvendelse av nr. 1 skal personlig transaksjon også omfatte en transaksjon i et finansielt instrument eller en annen eiendel som er utført av eller på vegne av

a) en berørt person,

b) enhver person som den berørte personen er i familie med, eller som den berørte personen har nære forbindelser til,

c) en person hvis forhold til den berørte personen er slik at den berørte personen har en direkte eller indirekte vesentlig interesse i utfallet av handelen, bortsett fra et gebyr eller en provisjon for gjennomføringen av handelen.

Artikkel 64

Registrering av porteføljetransaksjoner

1. For hver porteføljetransaksjon knyttet til AIF-er som de forvalter, skal AIF-forvalterne omgående registrere tilstrek- kelige opplysninger til å kunne rekonstruere ordren og den gjennomførte transaksjonen eller avtalen i detalj.

2. Når det gjelder porteføljetransaksjoner på en handelsplass, skal registreringene nevnt i nr. 1 inneholde følgende opp- lysninger:

a) navn eller betegnelse på AIF-et og på den personen som opptrer på AIF-ets vegne,

b) eiendelen,

c) mengden, dersom det er relevant,

d) typen ordre eller transaksjon,

e) pris,

f) for ordrer, dato og nøyaktig tidspunkt for overføring av ordren, og navn eller annen betegnelse på personen ordren ble overført til, eller for transaksjoner, dato og nøyaktig tidspunkt for beslutningen om å handle og for gjennomføringen av transaksjonen,

g) eventuelt navn på personen som overfører ordren eller gjennomfører transaksjonen,

h) eventuelt årsakene til at en ordre trekkes tilbake,

i) for gjennomførte transaksjoner, motpart og handelsplass.

3. Når det gjelder porteføljetransaksjoner som AIF-et gjennomfører utenfor en handelsplass, skal de registrerte opplysningene nevnt i nr. 1 omfatte følgende:

a) navn eller annen betegnelse på AIF-et,

b) juridiske eller andre dokumenter som danner grunnlaget for porteføljetransaksjonen, herunder særlig avtalen slik den er gjennomført,

c) prisen.

4. Ved anvendelse av nr. 2 og 3 skal handelsplass også omfatte et foretak som systematisk trer inn i kundens ordre, som nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 7 i direktiv 2004/39/EF, et regulert marked som nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 14 i nevnte direktiv, en multilateral handelsfasilitet som nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 15 i nevnte direktiv, en prisstiller som nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 8 i nevnte direktiv eller en annen enhet som tilfører likviditet, eventuelt en enhet som i en tredjestat har en lignende funksjon som noen av disse.

Artikkel 65

Registrering av tegnings- og innløsningsordrer

1. AIF-forvalterne skal treffe alle rimelige tiltak for å sikre at mottatte ordrer om tegning og eventuelt innløsning i forbindelse med AIF-er samles og registreres uten unødig opphold etter mottak.

2. Registeret skal omfatte opplysninger om

a) det berørte AIF-et,

b) personen som har gitt eller overført ordren,

c) personen som har mottatt ordren,

d) dato og tidspunkt for ordren,

e) betalingsvilkår og betalingsmidler,

f) type ordre,

g) dato for gjennomføring av ordren,

h) antallet aksjer eller andeler som er tegnet eller innløst, eller tilsvarende beløp,

i) tegnings- eller eventuelt innløsningspris per andel eller aksje eller, dersom det er relevant, forpliktet og innbetalt kapital,

j) andelenes eller aksjenes samlede tegnings- eller innløsningsverdi,

k) ordrens bruttoverdi, inklusive tegningsgebyrer, eller nettobeløp etter fradrag av innløsningsgebyr.

Opplysningene nevnt i bokstav i), j) og k) skal registreres så snart de foreligger.

Artikkel 66

Registreringskrav

1. AIF-forvalterne skal sikre at alle registreringer som kreves i henhold til artikkel 64 og 65, oppbevares i minst fem år.

Vedkommende myndigheter kan imidlertid kreve at AIF- forvalterne oppbevarer noen av eller alle disse registreringene i et lengre tidsrom, alt etter eiendelens eller portefølje- transaksjonens art, dersom dette er nødvendig for at de skal kunne utøve sine tilsynsfunksjoner i henhold til direktiv 2011/61/EU.

2. Når en AIF-forvalters tillatelse har utløpt, skal registrene oppbevares minst ut resten av femårsperioden nevnt i nr. 1. Vedkommende myndigheter kan kreve at de oppbevares i et lengre tidsrom enn dette.

Dersom AIF-forvalteren overfører sitt ansvar i forbindelse med AIF-et til en annen AIF-forvalter, skal den sørge for at registrene nevnt i nr. 1 er tilgjengelige for nevnte AIF-forvalter.

3. Registrene skal oppbevares på et medium som gjør det mulig å lagre opplysningene slik at de er tilgjengelige for vedkommende myndigheter i framtiden, i en slik form og på en slik måte at

a) vedkommende myndigheter raskt kan få tilgang til dem og kan rekonstruere alle viktige trinn i behandlingen av hver enkelt porteføljetransaksjon,

b) det er mulig på en enkel måte å slå fast om det er foretatt eventuelle rettelser eller andre endringer, og å få tilgang til innholdet i registreringene slik de var før rettelsene eller endringene ble foretatt,

c) ingen annen manipulering eller endring er mulig.

AVSNITT 7

Verdsetting

(Artikkel 19 i direktiv 2011/61/EU)

Artikkel 67

Retningslinjer og framgangsmåter for verdsetting av AIF- ets eiendeler

1. AIF-forvalterne skal for hvert AIF de forvalter, innføre, opprettholde, gjennomføre og gjennomgå skriftlige retnings- linjer og framgangsmåter som sikrer en verdsettingsprosess som er forsvarlig, gjennomsiktig, omfattende og tilstrekkelig dokumentert. Retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting skal dekke alle vesentlige sider ved verdsettings- prosessen og framgangsmåtene samt kontrollene i forbindelse med det berørte AIF-et.

Uten at det berører kravene i nasjonal lovgivning og AIF-ets regler og stiftelsesdokumenter, skal AIF-forvalteren sikre at verdsettingsmetodene som benyttes for de AIF-ene den forvalter, er rimelige, hensiktsmessige og gjennomsiktige. Retningslinjene for verdsetting skal angi de verdsettings- metodene som skal brukes for hver type eiendel som AIF-et kan investere i, i henhold til nasjonal lovgivning og AIF-ets regler og stiftelsesdokumenter. AIF-forvalteren skal ikke investere i en bestemt type eiendeler for første gang før det er fastsatt en eller flere hensiktsmessige verdsettingsmetoder for denne bestemte typen eiendeler.

Retningslinjene og framgangsmåtene der verdsettingsmetodene fastsettes, skal inneholde inndata, modeller og utvelgings- kriterier for kildene for prisfastsettelse og markedsdata. Så sant det er mulig og hensiktsmessig, skal prisene innhentes fra uavhengige kilder. Ved utvelging av metoder skal det foretas en vurdering av tilgjengelige relevante metoder der det tas hensyn

til deres følsomhet for endringer i variabler og hvordan bestemte strategier bestemmer den relative verdien av eiendelene i porteføljen.

2. Retningslinjene for verdsetting skal fastsette forpliktelser, roller og ansvarsområder for alle parter som deltar i verdsettingen, herunder AIF-forvalterens øverste ledelse. Framgangsmåtene skal gjenspeile organisasjonsstrukturen slik den er fastsatt i retningslinjene for verdsetting.

Retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting skal minst beskrive

a) hvilken kompetanse og uavhengighet personalet som faktisk utfører verdsettingen av eiendelene, skal ha,

b) AIF-ets særlige investeringsstrategier og de eiendelene AIF-et kan investere i,

c) kontrollene som anvendes på utvalget av inndata, kilder og metoder som benyttes til verdsettingen,

d) hvilke opptrappingstiltak som skal iverksettes for å utligne forskjeller i verdsettingen av eiendeler,

e) verdsettingen av eventuelle justeringer knyttet til posisjonenes størrelse eller likviditet eller til endringer i markedsvilkårene, dersom det er relevant,

f) hensiktsmessig tidspunkt for å avslutte regnskapet med henblikk på verdsetting,

g) hvor ofte det er hensiktsmessig å foreta en vurdering av eiendelene.

3. Dersom det er utpekt en ekstern sakkyndig, skal det i retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting fastsettes en prosess for utveksling av opplysninger mellom AIF- forvalteren og den eksterne sakkyndige for å sikre utveksling av alle nødvendige opplysninger som kreves for å utføre verdsettingsoppgaven.

Retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting skal sikre at AIF-forvalteren utfører innledende og periodiske aktsomhetsvurderinger av tredjeparter som utpekes til å yte verdsettingstjenester.

4. Dersom verdsettingen utføres av AIF-forvalteren selv, skal retningslinjene inneholde en beskrivelse av de beskyttel- sestiltakene som er innført for å sikre funksjonell uavhengighet for verdsettingsoppgaven i samsvar med artikkel 19 nr. 4 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU. Beskyttelsestiltakene skal omfatte tiltak for å hindre eller begrense utilbørlig innflytelse over den måten en person utfører verdsettingsoppgavene på.

Artikkel 68

Bruk av modeller for å verdsette eiendeler

1. Dersom det brukes en modell for å verdsette et AIFs eiendeler, skal retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting inneholde en beskrivelse av og en begrunnelse for modellen og hovedtrekkene ved den. Grunnene til at modellen ble valgt, underliggende data, forutsetningene modellen bygger på og begrunnelsen for å bruke disse samt den modellbaserte verdsettingens begrensninger skal dokumenteres på en hensiktsmessig måte.

2. Retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting skal sikre at enhver modell valideres før bruk av en person som har tilstrekkelig sakkunnskap, og som ikke har deltatt i utarbeidingen av modellen. Valideringsprosessen skal dokumenteres på en hensiktsmessig måte.

3. Modellen skal på forhånd godkjennes av AIF-forvalterens øverste ledelse. Dersom modellen brukes av en AIF-forvalter som selv utfører verdsettingsfunksjonen, skal godkjenningen fra den øverste ledelsen ikke påvirke vedkommende myndighets rett til å kreve, i henhold til artikkel 19 nr. 9 i direktiv 2011/61/EU, at modellen skal kontrolleres av en ekstern sakkyndig eller revisor.

Artikkel 69

Ensartet anvendelse av retningslinjer og framgangsmåter for verdsetting

1. AIF-forvalteren skal sikre ensartet anvendelse av retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting og de utpekte verdsettingsmetodene.

2. Retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting og de utpekte verdsettingsmetodene skal anvendes på alle eiendelene i AIF-et, idet det tas hensyn til investeringsstrategi, type eiendeler og eventuelt det forhold at det er flere eksterne sakkyndige.

3. Dersom det ikke kreves noen ajourføring, skal retningslinjene og framgangsmåtene anvendes konsekvent over tid, og verdsettingskildene og -reglene skal være uendret.

4. Retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting og de utpekte verdsettingsmetodene skal anvendes konsekvent på alle AIF-er som forvaltes av en og samme AIF-forvalter, idet det tas hensyn til investeringsstrategi, type eiendeler og eventuelt det forhold at det er flere eksterne sakkyndige.

Artikkel 70

Periodisk gjennomgåelse av retningslinjer og framgangsmåter for verdsetting

1. I retningslinjene for verdsetting skal det fastsettes at retningslinjene og framgangsmåtene skal gjennomgås regel- messig, herunder metodene for verdsetting. Gjennomgåelsen

skal utføres minst en gang i året og før AIF-et begynner med en ny investeringsstrategi eller en ny type eiendeler som ikke omfattes av gjeldende retningslinjer for verdsetting.

2. Retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting skal beskrive hvordan og under hvilke omstendigheter retnings- linjene for verdsetting, herunder en metode, bør endres. Anbefalinger om endring av retningslinjer og framgangsmåter skal rettes til den øverste ledelsen, som skal gjennomgå og godkjenne alle endringer.

3. Risikostyringsfunksjonen nevnt i artikkel 38 skal gjennomgå og om nødvendig yte hensiktsmessig støtte med hensyn til retningslinjene og framgangsmåtene som vedtas med henblikk på verdsetting av eiendeler.

Artikkel 71

Kontroll av enkelteiendelers verdi

1. AIF-forvalteren skal sikre at alle AIF-ets eiendeler er korrekt verdsatt til virkelig verdi. AIF-forvalteren skal for hver type eiendel dokumentere hvordan den har kommet fram til om den enkelte eiendelen er korrekt verdsatt til sin virkelige verdi. AIF-forvalteren skal til enhver tid kunne vise at porteføljene i de AIF-ene den forvalter, er korrekt verdsatt.

2. I retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting skal det fastsettes en prosess for å kontrollere verdien av de enkelte eiendelene dersom det foreligger en vesentlig risiko for feil i verdsettingen, for eksempel i følgende tilfeller:

a) verdsettingen er basert på priser bare fra en enkelt motpart eller megler,

b) verdsettingen er basert på illikvide markedskurser,

c) verdsettingen er påvirket av parter som er tilknyttet AIF- forvalteren,

d) verdsettingen påvirkes av andre enheter som kan ha en finansiell interesse i AIF-ets resultater,

e) verdsettingen er basert på priser angitt av den motparten som et instrument kommer fra, særlig der motparten også finansierer AIF-ets posisjon i instrumentet,

f) verdsettingen er påvirket av en eller flere personer hos AIF- forvalteren.

3. Retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting skal inneholde en beskrivelse av kontrollprosessen, herunder en tilstrekkelig og hensiktsmessig vurdering av de enkelte verdienes rimelighet. Rimelighetsvurderingen skal baseres på om det foreligger en hensiktsmessig grad av objektivitet. Kontrollene skal minst omfatte følgende:

a) kontroll av verdier ved en sammenligning mellom motparters priser og mellom priser over tid,

b) validering av verdier ved en sammenligning mellom realiserte priser og nylig balanseførte verdier,

c) vurdering av vurderingskildens omdømme, konsekvens og kvalitet,

d) sammenligning med verdier generert av en tredjepart,

e) undersøkelse og dokumentering av unntak,

f) framheving og undersøkelse av eventuelle forskjeller som synes uvanlige eller varierer sammenlignet med det verdsettingskriteriet som er fastsatt for den aktuelle typen eiendeler,

g) prøving med henblikk på ikke-ajourførte priser og forutsatte parametrer,

h) sammenligning med priser på eventuelle tilknyttede eiendeler eller deres sikringer,

i) kontroll av de inndataene som brukes i modellbasert prisfastsettelse, særlig inndata som modellens pris viser en særlig følsomhet for.

4. Retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting skal omfatte hensiktsmessige opptrappingstiltak for å håndtere forskjeller og andre problemer ved verdsettingen av eiendeler.

Artikkel 72

Beregning av netto andelsverdi per andel eller aksje

1. AIF-forvalteren skal sikre at netto andelsverdi per andel eller aksje for hvert AIF den forvalter, beregnes ved hver emisjon, tegning, innløsning eller mortifikasjon, men minst en gang i året.

2. AIF-forvalteren skal sikre at retningslinjene og metodene for beregning av netto andelsverdi per andel eller aksje dokumenteres fullt ut. Retningslinjene og metodene for beregning og anvendelsen av dem skal regelmessig kontrolleres av AIF-forvalteren, og dokumentasjonen skal endres i samsvar med dette.

3. AIF-forvalteren skal sikre at det er innført korrigerende framgangsmåter for det tilfellet at netto andelsverdi er feil beregnet.

4. AIF-forvalteren skal sikre at antallet andeler eller aksjer som utstedes, kontrolleres regelmessig og minst like ofte som prisen på andelen eller aksjen beregnes.

Artikkel 73

Yrkesmessige garantier

1. Eksterne sakkyndige skal på anmodning framlegge yrkesmessige garantier for å vise sin evne til å utføre verdsettingsfunksjonen. Yrkesmessige garantier fra eksterne sakkyndige skal framlegges skriftlig.

2. De yrkesmessige garantiene skal bekrefte den sakkyndiges kvalifikasjoner og vedkommendes evne til å utføre verdsettingen på en forsvarlig og uavhengig måte, og skal minst inneholde bevis på

a) tilstrekkelige personalressurser og tekniske ressurser,

b) tilstrekkelige framgangsmåter for å sikre en forsvarlig og uavhengig verdsetting,

c) tilstrekkelig kunnskap om og innsikt i AIF-ets investerings- strategi og de eiendelene den eksterne sakkyndige er utpekt til å verdsette,

d) tilstrekkelig godt omdømme og tilstrekkelig erfaring med verdsetting.

3. Dersom den eksterne sakkyndige er underlagt yrkesmessig registreringsplikt hos vedkommende myndighet eller en annen enhet i den staten der den sakkyndige er etablert, skal den yrkesmessige garantien inneholde navnet på myndigheten eller enheten samt kontaktopplysninger. De yrkesmessige garantiene skal klart angi hvilke lover eller forskrifter eller regler for yrkesmessig vandel den eksterne sakkyndige er underlagt.

Artikkel 74

Verdsettingshyppighet for eiendeler i AIF-er av åpen type

1. Finansielle instrumenter i AIF-er av åpen type skal verdsettes hver gang netto andelsverdi per andel eller aksje beregnes i henhold til artikkel 72 nr. 1.

2. Andre eiendeler i AIF-er av åpen type skal verdsettes minst en gang i året samt hver gang det foreligger bevis for at den sist fastsatte verdien ikke lenger er rimelig eller korrekt.

AVSNITT 8

Utkontraktering av AIF-forvalterens funksjoner

(Artikkel 20 nr. 1, 2, 4 og 5 i direktiv 2011/61/EF)

Artikkel 75

Alminnelige prinsipper

AIF-forvaltere som utkontrakterer oppgaven å utføre en eller flere funksjoner på deres vegne, skal særlig overholde følgende alminnelige prinsipper:

a) Utkontrakteringsstrukturen skal ikke gjøre det mulig for AIF-forvalteren å omgå sine forpliktelser eller sitt ansvar.

b) AIF-forvalterens forpliktelser overfor AIF-et og dets investorer skal ikke endres som følge av utkontrakteringen.

c) Vilkårene som AIF-forvalteren må oppfylle for å få tillatelse og drive virksomhet i samsvar med direktiv 2011/61/EU, blir ikke undergravd.

d) Avtalen om utkontraktering skal inngås skriftlig mellom AIF-forvalteren og oppdragstakeren.

e) AIF-forvalteren skal sikre at oppdragstakeren utfører alle utkontrakterte funksjoner effektivt og i samsvar med gjeldende lover og reguleringskrav, og skal innføre metoder og framgangsmåter med henblikk på løpende kontroll av de tjenestene oppdragstakeren yter. AIF-forvalteren skal treffe hensiktsmessige tiltak dersom det viser seg at opp- dragstakeren ikke kan utføre funksjonene effektivt eller i samsvar med gjeldende lover og reguleringskrav.

f) AIF-forvalteren skal overvåke de utkontrakterte funksjonene effektivt og styre risikoene forbundet med utkontrakteringen. For dette formål skal AIF-forvalteren til enhver tid ha nødvendig sakkunnskap og nødvendige ressurser til å overvåke de utkontrakterte funksjonene. AIF- forvalteren skal i avtalen fastsette sin rett til informasjon, inspeksjon, adgang og tilgang samt retten til å instruere og overvåke oppdragstakeren. AIF-forvalteren skal også sikre at oppdragstakeren overvåker utførelsen av de utkontrakterte funksjonene korrekt og styrer risikoene forbundet med utkontrakteringen på en hensiktsmessig måte.

g) AIF-forvalteren skal sikre at kontinuiteten i og kvaliteten på de utkontrakterte funksjonene eller den utkontrakterte oppgaven med å utføre funksjonene opprettholdes også dersom utkontrakteringen avsluttes, enten ved å overføre de utkontrakterte funksjonene eller den utkontrakterte oppgaven med å utføre funksjonene til en annen tredjepart, eller ved selv å utføre dem,

h) AIF-forvalterens og oppdragstakerens respektive rettigheter og forpliktelser skal være klart fordelt og fastsatt i avtalen. AIF-forvalteren skal i avtalen særlig sikre sin rett til å gi instrukser og til å si opp avtalen samt retten til informasjon og til inspeksjoner og tilgang til regnskaper og lokaler. Avtalen skal sikre at underkontraktering kan finne sted bare med AIF-forvalterens samtykke.

i) Når det gjelder porteføljeforvaltning, skal utkontraktering skje i samsvar med AIF-ets investeringsretningslinjer. Oppdragstakeren skal instrueres av AIF-forvalteren om

hvordan investeringsretningslinjene skal gjennomføres, og AIF-forvalteren skal løpende overvåke om oppdragstakeren overholder dem.

j) AIF-forvalteren skal sikre at oppdragstakeren underretter AIF-forvalteren om enhver utvikling som kan ha en vesentlig innvirkning på oppdragstakerens evne til å utføre de utkontrakterte funksjonene effektivt og i samsvar med gjeldende lover og reguleringskrav.

k) AIF-forvalteren skal sikre at oppdragstakeren verner eventuelle fortrolige opplysninger om AIF-forvalteren, AIF-et som berøres av utkontrakteringen, og dette AIF-ets investor.

l) AIF-forvalteren skal sikre at oppdragstakeren innfører, gjennomfører og opprettholder en katastrofeberedskapsplan for gjenoppretting av virksomheten etter ulykker samt regelmessig kontroll av gjenopprettingssystemer, som skal ta hensyn til de typene funksjoner som er utkontraktert.

Artikkel 76

Objektiv begrunnelse for utkontrakteringen

1. AIF-forvalteren skal gi vedkommende myndigheter en detaljert beskrivelse, forklaring og dokumentasjon når det gjelder de objektive grunnene for utkontrakteringen. Ved vurderingen av om hele utkontrakteringsstrukturen er objektivt begrunnet i henhold til artikkel 20 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU, skal følgende kriterier legges til grunn:

a) optimalisering av forretningsfunksjoner og -prosesser,

b) kostnadsbesparelser,

c) oppdragstakerens sakkunnskap innenfor forvaltning eller om bestemte markeder eller investeringer,

d) oppdragstakerens tilgang til globale handelsmuligheter.

2. På anmodning fra vedkommende myndigheter skal AIF- forvalteren framlegge ytterligere forklaringer og dokumenter som viser at hele utkontrakteringsstrukturen er objektivt begrunnet.

Artikkel 77

Kjennetegn ved oppdragstakeren

1. Oppdragstakeren skal ha tilstrekkelige ressurser og tilstrekkelig personale med de ferdighetene, den kunnskapen og den ekspertisen som er nødvendig for på en tilfredsstillende måte å kunne ivareta de oppgavene som er blitt utkontraktert til den, og ha en hensiktsmessig organisasjonsstruktur til støtte for utførelsen av de utkontrakterte oppgavene.

2. Personer som skal utøve de funksjonene som AIF- forvalteren har utkontraktert, skal ha tilstrekkelig erfaring, hensiktsmessig teoretisk kunnskap og praktisk erfaring med de berørte funksjonene. Deres faglige opplæring og de funksjonene de tidligere har utført, skal være relevante for virksomheten.

3. De personene som faktisk skal utøve oppdragstakerens virksomhet, skal ikke anses å ha tilstrekkelig god vandel dersom det er registrert negative forhold som er relevante for vurderingen av deres gode vandel eller korrekte utførelse av de utkontrakterte oppgavene, eller det foreligger andre relevante opplysninger som påvirker deres gode omdømme. Med negative forhold menes blant annet straffbare forhold, rettergang eller administrative sanksjoner som er relevante for utførelsen av de utkontrakterte oppgavene. Det skal legges særlig vekt på lovbrudd i forbindelse med finansvirksomhet, herunder, men ikke begrenset til, manglende overholdelse av forpliktelser i forbindelse med forebygging av hvitvasking av penger, uærlighet, bedrageri og økonomisk kriminalitet, konkurs og insolvens. Med andre relevante opplysninger menes også opplysninger som tyder på at vedkommende ikke er pålitelig eller ærlig.

Dersom oppdragstakeren er regulert med hensyn til sine tjenester i Unionen, skal kriteriene nevnt i første ledd anses å være oppfylt dersom den berørte tilsynsmyndigheten har undersøkt kriteriet på «god vandel» innenfor rammen av framgangsmåten for tillatelse, med mindre det finnes bevis på det motsatte.

Artikkel 78

Utkontraktering av portefølje- eller risikostyring

1. Denne artikkel kommer til anvendelse dersom utkontrakteringen gjelder porteføljeforvaltning eller risikostyring.

2. Følgende enheter skal anses å ha tillatelse til eller være registrert for kapitalforvaltning og skal være underlagt tilsyn i henhold til artikkel 20 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU:

a) forvaltningsselskaper med tillatelse i henhold til direktiv 2009/65/EF,

b) verdipapirforetak med tillatelse i henhold til direktiv 2004/39/EF til å utføre porteføljeforvaltning,

c) kredittinstitusjoner med tillatelse i henhold til direktiv 2006/48/EF til å utføre porteføljeforvaltning i henhold til direktiv 2004/39/EF,

d) eksterne AIF-forvaltere med tillatelse i henhold til direktiv 2011/61/EU,

e) enheter fra tredjestater som har tillatelse eller er registrert for kapitalforvaltning og faktisk er underlagt tilsyn av en vedkommende myndighet i disse statene.

3. Dersom utkontrakteringen skjer til et foretak i en tredjestat, skal følgende vilkår oppfylles i samsvar med artikkel 20 nr. 1 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU:

a) Det skal foreligge en skriftlig avtale mellom vedkommende myndigheter i AIF-forvalterens hjemstat og til- synsmyndighetene for det foretaket utkontraktering skjer til.

b) Når det gjelder det foretaket utkontrakteringen skjer til, skal avtalen nevnt i bokstav a) gi vedkommende myndigheter mulighet til å

i) på anmodning få de relevante opplysningene de trenger for å utføre sine tilsynsoppgaver i henhold til direktiv 2011/61/EU,

ii) få tilgang til dokumenter som oppbevares i tredjestaten, og som er relevante for utførelsen av deres til- synsoppgaver,

iii) foreta stedlig tilsyn i lokalene til det foretaket som funksjoner er utkontraktert til. De praktiske framgangs- måtene for stedlige tilsyn skal være nærmere beskrevet i den skriftlige avtalen,

iv) snarest mulig få de opplysningene fra til- synsmyndigheten som er nødvendige for å kunne granske åpenbare overtredelser av bestemmelsene i direktiv 2011/61/EU eller dets gjennomføringstiltak,

v) samarbeide om håndheving i samsvar med nasjonalt og internasjonalt regelverk som får anvendelse på tilsynsmyndigheten i tredjestaten og vedkommende myndigheter i EU ved overtredelser av bestemmelsene i direktiv 2011/61/EU eller dets gjennomføringstiltak samt relevant nasjonal lovgivning.

Artikkel 79

Effektivt tilsyn

Utkontrakteringen skal anses å være til hinder for effektivt tilsyn med AIF-forvalteren i følgende tilfeller:

a) dersom AIF-forvalteren, dens revisorer og vedkommende myndigheter ikke har faktisk tilgang til opplysninger om de utkontrakterte funksjonene og til oppdragstakerens lokaler, eller dersom vedkommende myndigheter ikke er i stand til å utøve slik tilgangsrett,

b) dersom oppdragstakeren ikke samarbeider med AIF- forvalterens vedkommende myndigheter når det gjelder de utkontrakterte funksjonene,

c) dersom AIF-forvalteren på anmodning fra vedkommende myndigheter ikke stiller til rådighet alle de opplysningene myndighetene trenger for å kunne overvåke om utførelsen av de utkontrakterte funksjonene er i samsvar med kravene i direktiv 2011/61/EU eller dets gjennomføringstiltak.

Artikkel 80

Interessekonflikter

1. I samsvar med artikkel 20 nr. 2 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU skal kriteriene for å vurdere om en utkontraktering er i strid med interessene til AIF-forvalteren eller AIF-ets investorer, minst omfatte følgende:

a) dersom AIF-forvalteren og oppdragstakeren er medlemmer av samme konsern eller har et annet avtaleforhold, i hvilken utstrekning oppdragstakeren kontrollerer AIF-forvalteren eller har mulighet til å øve innflytelse på dennes handlinger,

b) dersom oppdragstakeren og en investor i det berørte AIF-et er medlemmer av samme konsern eller har et annet avtaleforhold, i hvilken utstrekning investoren kontrollerer oppdragstakeren eller har mulighet til å øve innflytelse på dennes handlinger,

c) sannsynligheten for at oppdragstakeren vil få en finansiell gevinst eller unngå et finansielt tap på AIF-ets eller dets investorers bekostning,

d) sannsynligheten for at oppdragstakeren har en interesse i utfallet av en tjeneste som ytes eller en virksomhet som utøves for AIF-forvalteren eller AIF-et,

e) sannsynligheten for at oppdragstakeren tilskyndes, av finansielle eller andre grunner, til å favorisere interessen til en annen kunde framfor interessene til AIF-et eller AIF-ets investorer,

f) sannsynligheten for at oppdragstakeren mottar eller kommer til å motta en tilskyndelse fra en annen person enn AIF-forvalteren i tilknytning til kollektiv portefølje- forvaltning som utøves for AIF-forvalteren og de AIF-ene den forvalter, i form av penger, varer eller tjenester, utenom standardprovisjonen eller gebyret for vedkommende tjeneste.

2. Porteføljeforvaltnings- eller risikostyringsfunksjonen kan anses som funksjonelt og hierarkisk atskilt fra andre oppgaver som potensielt kan komme i konflikt med disse, bare dersom følgende vilkår er oppfylt:

a) Personer som deltar i porteføljeforvaltningsoppgaver, deltar ikke i utførelsen av oppgaver som potensielt kan komme i konflikt med disse, som kontrolloppgaver.

b) Personer som deltar i risikostyringsoppgaver, deltar ikke i utførelsen av oppgaver som potensielt kan komme i konflikt med disse, som operative oppgaver.

c) Personer som deltar i risikostyringsfunksjoner, er ikke underlagt tilsyn av dem som har ansvar for utførelsen av operative oppgaver.

d) Atskillelsen er sikret gjennom hele oppdragstakerens hierarkiske struktur og helt opp til styringsorganet, og gjennomgås av oppdragstakerens styringsorgan og tilsynsfunksjon, dersom en slik finnes.

3. Mulige interessekonflikter skal anses som tilstrekkelig identifisert, håndtert, overvåket og opplyst om til AIF-ets investorer bare i følgende tilfeller:

a) AIF-forvalteren sikrer at oppdragstakeren har truffet alle rimelige tiltak for å identifisere, håndtere og overvåke mulige interessekonflikter som kan oppstå mellom denne og AIF-forvalteren, AIF-et eller AIF-ets investorer. AIF- forvalteren skal sikre at oppdragstakeren har innført framgangsmåtene som kreves i henhold til artikkel 31–34.

b) AIF-forvalteren sikrer at oppdragstakeren opplyser AIF- forvalteren om eventuelle interessekonflikter og de framgangsmåtene og tiltakene den skal treffe for å håndtere slike konflikter, og AIF-forvalteren skal opplyse AIF-et og AIF-ets investorer om dem i samsvar med artikkel 36.

Artikkel 81

Samtykke til og underretning om underkontraktering

1. En underkontraktering skal tre i kraft når AIF-forvalteren har gitt sitt skriftlige samtykke til den.

Et generelt samtykke gitt av AIF-forvalteren på forhånd skal ikke anses som samtykke i henhold til artikkel 20 nr. 4 bokstav

a) i direktiv 2011/61/EU.

2. I henhold til artikkel 20 nr. 4 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU skal underretningen inneholde nærmere opplysninger om oppdragstakeren, navnet på vedkommende myndighet der underoppdragstakeren har tillatelse eller er registrert, de utkontrakterte funksjonene, de AIF-ene som berøres av underkontrakteringen, en kopi av AIF-forvalterens skriftlige samtykke samt planlagt dato for underkontrak- teringens ikrafttredelse.

Artikkel 82

Postkasseselskaper og AIF-forvaltere som ikke lenger anses å forvalte et AIF

1. En AIF-forvalter skal anses som et postkasseselskap og skal ikke lenger anses som forvalter av AIF-et dersom minst én av følgende situasjoner oppstår:

a) AIF-forvalteren har ikke lenger den nødvendige sakkunn- skapen og de nødvendige ressursene til å overvåke de utkontrakterte funksjonene effektivt og styre risikoene forbundet med utkontrakteringen.

b) AIF-forvalteren har ikke lenger beslutningsmyndighet på sentrale områder som hører under den øverste ledelsens ansvar, eller har ikke lenger myndighet til å ivareta oppgaver som hører under den øverste ledelsen, særlig oppgaver forbundet med gjennomføringen av de generelle investeringsretningslinjene og investeringsstrategiene.

c) AIF-forvalteren taper sin avtalefestede rett til å undersøke, inspisere, ha tilgang til og instruere sine oppdragstakere, eller utøvelsen av disse rettighetene blir i praksis umulig.

d) AIF-forvalteren utkontrakterer utførelsen av investerings- forvaltningsfunksjoner i en slik grad at de med stor margin overskrider de investeringsforvaltningsfunksjonene som AIF-forvalteren selv utfører. Ved vurdering av utkontrakte- ringens omfang skal vedkommende myndigheter vurdere hele utkontrakteringsstrukturen og skal ikke bare ta i betraktning de eiendelene som forvaltes ved utkontrakte- ring, men også følgende kvalitative kriterier:

i) de typene eiendeler som AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne investerer i, samt den betydning eiendelene som forvaltes ved utkontraktering, har for AIF-ets risiko- og avkastningsprofil,

ii) den betydningen eiendelene som forvaltes ved utkontraktering, har for oppnåelsen av AIF-ets investeringsmål,

iii) den geografiske og sektorvise spredningen av AIF-ets investeringer,

iv) AIF-ets risikoprofil,

v) typen investeringsstrategier som benyttes av AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne,

vi) typen oppgaver som er utkontraktert i forhold til dem som er beholdt, og

vii) sammensetningen av oppdragstakere og deres under- oppdragstakere, deres geografiske virksomhetsområde og foretaksstruktur, herunder om utkontrakteringen skjer til en enhet som tilhører samme konsern som AIF-forvalteren.

2. Kommisjonen skal overvåke anvendelsen av denne artikkel i lys av markedsutviklingen. Kommisjonen skal gjennomgå situasjonen etter to år og skal om nødvendig treffe hensiktsmessige tiltak for å angi nærmere vilkårene for når AIF-forvalteren skal anses å ha utkontraktert sine funksjoner i en slik grad at den blir et postkasseselskap og ikke lenger kan anses å være AIF-ets forvalter.

3. ESMA kan utstede retningslinjer for å sikre ensartet vurdering av utkontrakteringsstrukturer i hele Unionen.

KAPITTEL IV DEPOTMOTTAKER AVSNITT 1

Opplysninger som skal inngå i skriftlige avtaler (Artikkel 21 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU) Artikkel 83

Avtalevilkår

1. Det skal utarbeides en avtale om utpeking av depotmottaker i henhold til artikkel 21 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU mellom depotmottakeren på den ene side og AIF- forvalteren og/eller AIF-et på den annen side, og avtalen skal inneholde minst følgende opplysninger:

a) en beskrivelse av de tjenestene depotmottakeren skal yte og de framgangsmåtene som skal vedtas for hver type eiendel AIF-et kan investere i, og som deretter skal overlates til depotmottakeren,

b) en beskrivelse av hvordan forvarings- og tilsynsfunksjonene skal utføres avhengig av type eiendeler og de geografiske områdene AIF-et planlegger å investere i. Når det gjelder oppbevaringsoppgavene, skal beskrivelsen inneholde lister over land samt framgangsmåter for å legge til og/eller fjerne land fra listen. Disse opplysningene skal være i samsvar med opplysningene fastsatt i AIF-ets regler, stiftelses- dokumenter og tilbudsdokumenter med hensyn til hvilke eiendeler AIF-et kan investere i,

c) en erklæring om at depotmottakerens ansvar ikke skal berøres av en eventuell utkontraktering av dens oppbeva- ringsfunksjoner med mindre den selv har fraskrevet seg ansvaret i henhold til artikkel 21 nr. 13 eller 14 i direktiv 2011/61/EU,

d) avtalens gyldighetstid og vilkårene for endring og heving av avtalen, herunder de situasjonene som kan føre til heving av avtalen, opplysninger om framgangsmåten for heving samt eventuelt framgangsmåtene som depotmottakeren skal følge for å oversende alle relevante opplysninger til sin etterfølger,

e) den fortrolighetsplikten som gjelder for partene i samsvar med relevante lover og forskrifter. Denne plikten skal ikke være til hinder for vedkommende myndigheters rett til tilgang til relevante dokumenter og opplysninger,

f) en beskrivelse av de midlene og framgangsmåtene som depotmottakeren skal benytte for å oversende alle de opplysningene som AIF-forvalteren eller AIF-et trenger for å kunne utføre sine oppgaver, herunder utøve eventuelle rettigheter knyttet til eiendeler, og for at AIF-forvalteren og AIF-et skal få en nøyaktig oversikt til rett tid over AIF-ets regnskaper,

g) en beskrivelse av de midlene og framgangsmåtene som AIF-forvalteren eller AIF-et skal benytte for å oversende alle relevante opplysninger eller sikre at depotmottakeren har tilgang til alle de opplysningene den trenger for å kunne utføre sine oppgaver, herunder framgangsmåtene for å sikre at depotmottakeren mottar opplysninger fra andre parter AIF-et eller AIF-forvalteren har utpekt,

h) opplysninger om hvorvidt depotmottakeren eller en tredjepart som forvaringsfunksjonene er utkontraktert til i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU, kan gjenbruke eiendeler den er betrodd, samt eventuelle vilkår knyttet til slik gjenbruk,

i) en beskrivelse av de framgangsmåtene som skal følges når en endring av AIF-ets regler, stiftelsesdokumenter eller tilbudsdokumenter vurderes, med angivelse av de situasjonene der depotmottakeren skal underrettes, eller der depotmottakerens forhåndssamtykke kreves for å gjennomføre endringen,

j) alle nødvendige opplysninger som må utveksles mellom AIF-et, AIF-forvalteren eller en tredjepart som handler på vegne av AIF-et eller AIF-forvalteren, på den ene side, og depotmottakeren på den annen side, i forbindelse med salg, tegning, innløsning, utstedelse, mortifikasjon og gjenkjøp av andeler eller aksjer i AIF-et,

k) alle nødvendige opplysninger som må utveksles mellom AIF-et, AIF-forvalteren eller en tredjepart som handler på vegne av AIF-et eller AIF-forvalteren, og depotmottakeren i forbindelse med utførelsen av depotmottakerens tilsyns- og kontrollfunksjoner,

l) dersom avtalepartene planlegger å utpeke en tredjepart til ivareta deler av deres respektive oppgaver, en forpliktelse til regelmessig å framlegge opplysninger om den tredjeparten som er utpekt, og på anmodning opplysninger om de kriteriene som ble lagt til grunn for utvelgingen av den berørte tredjeparten og de tiltakene som skal treffes for å overvåke de oppgavene som den utpekte tredjeparten utfører,

m) opplysninger om avtalepartenes oppgaver og ansvars- områder når det gjelder forpliktelsene knyttet til forebygging av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme,

n) opplysninger om alle kassekontoer som er åpnet i AIF-ets navn eller i navnet til den AIF-forvalteren som handler på AIF-ets vegne, og framgangsmåtene for å sikre at

depotmottakeren blir underrettet om enhver ny konto som åpnes i AIF-ets navn eller i AIF-forvalterens navn på AIF- ets vegne,

o) opplysninger om depotmottakerens framgangsmåter for opptrapping av tiltak, herunder identifikasjon av de personene depotmottakeren skal kontakte i AIF-et og/eller hos AIF-forvalteren dersom den innleder en slik framgangsmåte,

p) en forpliktelse fra depotmottakerens side til å underrette AIF-forvalteren når den blir klar over at atskillelsen av eiendeler ikke er eller ikke lenger er tilstrekkelig til å beskytte mot insolvens hos en tredjepart som forvarings- funksjoner i en bestemt jurisdiksjon er utkontraktert til i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU,

q) de framgangsmåtene som skal sikre at depotmottakeren innenfor rammen av sine oppgaver kan undersøke AIF- forvalterens og/eller AIF-ets atferd og vurdere kvaliteten på de opplysningene som overføres, herunder ved å ha tilgang til AIF-ets og/eller AIF-forvalterens regnskaper eller ved stedlige besøk,

r) de framgangsmåtene som skal sikre at AIF-forvalteren og/eller AIF-et kan vurdere hvordan depotmottakeren har utført sine avtalefestede forpliktelser.

2. Opplysningene om midler og framgangsmåter fastsatt i bokstav a)–r) skal beskrives i avtalen om utpeking av depotmottakeren og i eventuelle senere endringer av avtalen.

3. Avtalen om utpeking av depotmottakeren samt senere endringer av avtalen nevnt i nr. 2 skal inngås skriftlig.

4. Partene kan avtale elektronisk overføring av alle eller deler av opplysningene som skal utveksles dem imellom, forutsatt at opplysningene registreres på forsvarlig vis.

5. Med mindre annet er fastsatt i nasjonal lovgivning, skal det ikke være plikt til å inngå en særlig skriftlig avtale for hvert AIF; det skal være mulig for AIF-forvalteren og depot- mottakeren å inngå en rammeavtale som angir de AIF-ene som forvaltes av nevnte AIF-forvalter, og som omfattes av avtalen.

6. Den nasjonale lovgivningen som får anvendelse på avtalen om utpeking av depotmottakeren og eventuelle senere avtaler, skal angis.

AVSNITT 2

Alminnelige kriterier for vurdering av tilsynsregler og tilsyn med depotmottakere i tredjestater

(artikkel 21 nr. 6 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU)

Artikkel 84

Kriterier for vurdering av tilsynsregulering og tilsyn med depotmottakere i tredjestater

Ved anvendelsen av artikkel 21 nr. 6 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU skal følgende kriterier legges til grunn ved vurdering av om en depotmottaker i en tredjestat er underlagt tilsynsregulering og tilsyn som har samme virkning som unionsretten og håndheves effektivt:

a) Depotmottakeren skal ha tillatelse fra og være underlagt løpende tilsyn av en offentlig vedkommende myndighet med tilstrekkelige ressurser til å utføre sine oppgaver.

b) Lovgivningen i tredjestaten fastsetter kriterier for tillatelse til en depotmottaker som har samme virkning som kriteriene fastsatt for utøvelse av virksomhet som kredittinstitusjon eller verdipapirforetak i Unionen.

c) Kapitalkravene som gjelder for depotmottakeren i tredjestaten, har samme virkning som kapitalkravene som gjelder i Unionen, avhengig av om depotmottakeren er av samme art som en kredittinstitusjon eller et verdi- papirforetak i Unionen.

d) Vilkårene fastsatt for utøvelse av virksomhet som depot- mottaker i tredjestaten har samme virkning som vilkårene fastsatt for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i Unionen, avhengig av depotmottakerens art.

e) Kravene til utførelse av de særlige oppgavene som depotmottaker for AIF-er fastsatt i lovgivningen i tredjestaten har samme virkning som kravene fastsatt i artikkel 21 nr. 7–15 i direktiv 2011/61/EU samt dets gjennomføringstiltak og relevant nasjonal lovgivning.

f) Lovgivningen i tredjestaten inneholder tilstrekkelig avskrekkende håndhevingstiltak for det tilfellet at depot- mottakeren ikke oppfyller kravene og vilkårene nevnt i bokstav a)–e).

vegne, eller i depotmottakerens navn på AIF-ets vegne, hos en av enhetene nevnt i artikkel 21 nr. 7 i direktiv 2011/61/EU, skal AIF-forvalteren sikre at depotmottakeren når den begynner sin virksomhet og deretter løpende, får alle relevante opplysninger som den trenger for å oppfylle sine forpliktelser.

2. For å få tilgang til alle opplysninger om AIF-ets kassekontoer og ha en klar oversikt over alle AIF-ets kontantstrømmer skal depotmottakeren minst

a) underrettes, når den utpekes, om alle eksisterende kassekontoer som er åpnet i AIF-ets navn eller i AIF- forvalterens navn på AIF-ets vegne,

b) underrettes om enhver ny kassekonto som AIF-et eller AIF- forvalteren åpner på AIF-ets vegne,

c) få alle opplysninger om kassekontoer som er åpnet hos en tredjepart, direkte fra en slik tredjepart.

Artikkel 86

Overvåking av AIF-ets kontantstrømmer

Depotmottakeren skal sikre effektiv og forsvarlig overvåking av AIF-ets kontantstrømmer, og den skal minst

a) sikre at alle AIF-ets likvide midler bokføres på kontoer som er åpnet hos enheter nevnt i artikkel 18 nr. 1 bokstav a), b) og c) i direktiv 2006/73/EF på relevante markeder der kassekontoer kreves for AIF-ets virksomhet, og som er underlagt tilsynsregulering og tilsyn som har samme virkning som unionsretten, håndheves effektivt og er i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 16 i direktiv 2006/73/EF,

b) gjennomføre effektive og forsvarlige framgangsmåter for å avstemme alle kontantstrømmer og utføre slike avstemminger daglig, eller dersom kontantstrømmene er uvanlige, når de finner sted,

AVSNITT 3

Depotmottakerens funksjoner, plikt til å vise aktsomhet og plikt til å holde eiendeler atskilt

(Artikkel 21 nr. 7–9 og artikkel 21 nr. 11 bokstav c) og d) iii) i direktiv 2011/61/EF)

Artikkel 85

Overvåking av likvide midler — alminnelige krav

1. Dersom en kassekonto innehas eller åpnes i AIF-ets navn eller i navnet til den AIF-forvalteren som handler på AIF-ets

c) gjennomføre hensiktsmessige framgangsmåter for ved slutten av hver bankdag å kunne identifisere vesentlige kontantstrømmer, særlig slike som kan være uforenlige med AIF-ets virksomhet,

d) regelmessig kontrollere at framgangsmåtene er hensikts- messige, herunder ved å foreta en full gjennomgåelse av avstemmingsprosessen minst en gang i året og ved å sikre at kassekontoer som er åpnet i AIF-ets navn eller i navnet til den AIF-forvalteren som handler på AIF-ets vegne, eller i depotmottakerens navn på AIF-ets vegne, er omfattet av avstemmingsprosessen,

e) løpende overvåke resultatene av de avstemmingene og tiltakene som er iverksatt som følge av eventuelle avvik som påvises i forbindelse med framgangsmåtene for avstemming, og underrette AIF-forvalteren dersom et avvik ikke er blitt korrigert uten unødig opphold, samt underrette vedkommende myndigheter dersom situasjonen ikke kan avklares og/eller korrigeres,

f) kontrollere samsvaret mellom egne registre over kontant- posisjoner og AIF-forvalterens registre. AIF-forvalteren skal sikre at alle instrukser og opplysninger i forbindelse med en kassekonto som er åpnet hos en tredjepart, sendes til depotmottakeren slik at denne kan utføre sine egne avstemminger.

Artikkel 87

Forpliktelser i forbindelse med tegning

AIF-forvalteren skal sikre at depotmottakeren ved slutten av hver bankdag underrettes om betalinger fra eller på vegne av investorer ved tegning av andeler eller aksjer i AIF-et når AIF- forvalteren, AIF-et eller en part som handler på AIF-ets vegne, for eksempel en overføringsagent, mottar slike betalinger eller en ordre fra en investor. AIF-forvalteren skal sikre at depotmottakeren mottar alle andre relevante opplysninger som den trenger for å sikre at betalingene deretter bokføres på kassekontoer som er åpnet i AIF-ets navn, i AIF-forvalterens navn på AIF-ets vegne eller i depotmottakerens navn i samsvar med bestemmelsene i artikkel 21 nr. 7 i direktiv 2011/61/EU.

Artikkel 88

Finansielle instrumenter som skal oppbevares i depot

1. Finansielle instrumenter som tilhører et AIF eller en AIF- forvalter på AIF-ets vegne, og som ikke fysisk kan leveres til depotmottakeren, skal omfattes av depotmottakerens depot- oppgaver dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

a) De er omsettelige verdipapirer, herunder slike som omfatter derivater i henhold til artikkel 51 nr. 3 siste ledd i direktiv 2009/65/EF og artikkel 10 i kommisjonsdirektiv 2007/16/EF(1), pengemarkedsinstrumenter eller andeler i innretninger for kollektiv investering.

b) De kan registreres eller innehas på en konto direkte eller indirekte i depotmottakerens navn.

2. Finansielle instrumenter som i henhold til gjeldende nasjonal lovgivning utelukkende er registrert i AIF-ets navn hos utstederen eller dennes agent, som et registreringskontor eller en overføringsagent, skal ikke oppbevares i depot.

(1) EUT L 79 av 20.3.2007, s. 11.

3. Finansielle instrumenter som tilhører AIF-et eller AIF- forvalteren på AIF-ets vegne, og som kan leveres fysisk til depotmottakeren, skal alltid omfattes av depotmottakerens depotoppgaver.

Artikkel 89

Forvaringsoppgaver i forbindelse med eiendeler som oppbevares i depot

1. For å oppfylle forpliktelsene fastsatt i artikkel 21 nr. 8 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU med hensyn til finansielle instrumenter som skal oppbevares i depot, skal depot- mottakeren minst sikre at

a) de finansielle instrumentene er behørig registrert i henhold til artikkel 21 nr. 8 bokstav a) ii) i direktiv 2011/61/EU,

b) registre og separate regnskaper føres på en måte som sikrer at de er nøyaktige, og særlig at de stemmer med de finansielle instrumentene og likvide midlene som innehas for AIF-ene,

c) det gjennomføres regelmessig avstemminger mellom depot- mottakerens interne regnskaper og registre og regnskapene og registrene til den tredjeparten som oppbevarings- funksjoner er utkontraktert til i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU,

d) det vises behørig aktsomhet når det gjelder de finansielle instrumentene som oppbevares i depot, for å sikre et høyt nivå for investorvern,

e) alle relevante oppbevaringsrisikoer i hele oppbeva- ringskjeden blir vurdert og overvåket, og at AIF-forvalteren underrettes om enhver vesentlig risiko som identifiseres,

f) det er innført egnede organisatoriske ordninger for å gjøre risikoen for tap eller reduksjon av de finansielle instrumentene, eller av rettigheter knyttet til disse finansielle instrumentene, så liten som mulig i tilfelle av bedrageri, dårlig forvaltning, utilstrekkelig registrering eller uaktsomhet,

g) det er verifisert at AIF-et eller AIF-forvalteren som handler på vegne av AIF-et, har eiendomsretten til eiendelene.

2. En depotmottaker som har utkontraktert sine oppbevaringsfunksjoner til en tredjepart i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU, skal fortsatt være underlagt kravene i nr. 1 bokstav b)–e) i denne artikkel. Depotmottakeren skal også sikre at vedkommende tredjepart oppfyller kravene i nr. 1 bokstav b)–g) i denne artikkel og overholder plikten til å holde eiendeler atskilt i henhold til artikkel 99.

3. En depotmottakers forvaringsoppgaver som nevnt i nr. 1 og 2 skal i tråd med gjennomlysningsmetoden få anvendelse på de underliggende eiendelene som innehas av finansielle og/eller juridiske strukturer som kontrolleres direkte eller indirekte av AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne.

Kravet i første ledd gjelder ikke fond i fond eller mottakerfond/tilføringsfond-strukturer (fond i ett fond) dersom depotmottakeren for de underliggende fondene oppbevarer disse fondenes eiendeler i depot.

Artikkel 90

Forvaringsoppgaver i forbindelse med kontroll av eiendomsrett og registrering

1. AIF-forvalteren skal når depotmottakeren begynner sin virksomhet og deretter løpende, gi depotmottakeren alle relevante opplysninger som den trenger for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til artikkel 21 nr. 8 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU, og skal sikre at depotmottakeren får alle relevante opplysninger av tredjeparten.

2. For å oppfylle forpliktelsene omhandlet i artikkel 21 nr. 8 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU skal depotmottakeren minst

a) uten unødig opphold få tilgang til alle relevante opplysninger den trenger for å kunne utføre sine oppgaver med hensyn til kontroll av eiendomsrett og registrering, herunder relevante opplysninger som depotmottakeren skal motta fra tredjeparter,

b) ha tilstrekkelige og pålitelige opplysninger til å kunne forvisse seg om at AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne har eiendomsretten til eiendelene,

c) føre et register over de eiendelene som den har forvisset seg om at AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne eier.

For å oppfylle denne forpliktelsen skal depotmottakeren

i) i sitt register i AIF-ets navn føre opp de eiendelene, herunder deres respektive nominelle beløp, som den har forvisset seg om at AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF- ets vegne eier,

ii) til enhver tid kunne framlegge en fullstendig, ajourført fortegnelse over AIF-ets eiendeler, herunder deres respektive nominelle beløp.

Ved anvendelsen av nr. 2 bokstav c) ii) skal depotmottakeren sikre at det er innført framgangsmåter som innebærer at registrerte eiendeler ikke kan overdras, overføres, byttes eller utleveres uten at depotmottakeren eller dens oppdragstaker er underrettet om transaksjonen, og depotmottakeren skal uten unødig opphold gis tilgang til dokumentasjon om hver

transaksjon og posisjon fra den berørte tredjeparten. AIF- forvalteren skal sikre at den berørte tredjeparten uten unødig opphold gir depotmottakeren sertifikater eller annen dokumentasjon hver gang en eiendel kjøpes eller selges eller en foretakshendelse fører til utstedelse av finansielle instrumenter, og minst en gang i året.

3. Depotmottakeren skal i alle tilfeller sikre at AIF- forvalteren har innført og gjennomfører hensiktsmessige framgangsmåter for å kontrollere at de eiendelene som er ervervet av AIF-et den forvalter, er korrekt registrert i AIF-ets navn eller i AIF-forvalterens navn på AIF-ets vegne, og skal kontrollere at posisjonene i AIF-forvalterens registre er i samsvar med de eiendelene depotmottakeren har forvisset seg om at AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne eier. AIF- forvalteren skal sikre at alle instrukser og relevante opplysninger som gjelder AIF-ets eiendeler, oversendes til depotmottakeren slik at denne blir i stand til å gjennomføre sin egen framgangsmåte for kontroll eller avstemming.

4. Depotmottakeren skal utarbeide og gjennomføre en framgangsmåte for opptrapping av tiltak som skal følges når uregelmessigheter oppdages, og som blant annet fastsetter at AIF-forvalteren og vedkommende myndigheter skal underrettes om situasjonen dersom den ikke kan avklares og/eller bringes til opphør.

5. Depotmottakerens forvaringsoppgaver som nevnt i nr. 1–4 skal i tråd med gjennomlysningsmetoden få anvendelse på underliggende eiendeler som innehas av finansielle og/eller juridiske strukturer opprettet av AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne for å investere i de underliggende eiendelene, og som kontrolleres direkte eller indirekte av AIF-et eller AIF- forvalteren på AIF-ets vegne.

Kravet i første ledd gjelder ikke for fond i fond eller mottakerfond/tilføringsfond-strukturer (fond i ett fond) dersom depotmottakeren for de underliggende fondene kontrollerer eiendomsretten til og ivaretar registreringsfunksjoner for disse fondenes eiendeler.

Artikkel 91

Rapporteringsplikt for primærmeglere

1. Dersom det er utpekt en primærmegler, skal AIF- forvalteren sikre at det fra datoen for utpekingen foreligger en avtale som fastsetter at primærmegleren har plikt til å gi depotmottakeren tilgang til blant annet en erklæring på et varig medium som inneholder følgende opplysninger:

a) verdien av postene nevnt i nr. 3 ved slutten av hver bankdag,

b) eventuelle andre opplysninger som er nødvendige for å sikre at AIF-ets depotmottaker har ajourførte og nøyaktige opplysninger om verdien av de eiendelene hvis forvaring er utkontraktert i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU.

2. Erklæringen nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelig for AIF- ets depotmottaker senest på slutten av bankdagen etter den bankdagen den gjelder.

3. Postene nevnt i nr. 1 bokstav a) skal omfatte

a) samlet verdi av de eiendelene primærmegleren innehar for AIF-et, dersom forvaringsfunksjoner er utkontraktert i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU. Verdien av hvert enkelt av følgende:

i) kontantlån til AIF-et og påløpte renter,

ii) verdipapirer som AIF-et må levere tilbake under åpne korte posisjoner inngått på vegne av AIF-et,

iii) løpende oppgjørsbeløp som skal betales av AIF-et i henhold til futurekontrakter,

iv) kontantproveny av shortsalg som primærmegleren innehar for korte posisjoner inngått på vegne av AIF- et,

v) kontantmargin som primærmegleren innehar for åpne futurekontrakter inngått på vegne av AIF-et. Denne plikten kommer i tillegg til pliktene i henhold til artikkel 87 og 88,

vi) markedsverdi av eksponeringer ved sluttid for eventuelle OTC-transaksjoner inngått på vegne av AIF-et,

vii) AIF-ets samlede antall sikrede forpliktelser mot primærmegleren, og

viii) alle andre eiendeler i tilknytning til AIF-et,

b) verdien av andre eiendeler nevnt i artikkel 21 nr. 8 bokstav

b) i direktiv 2011/61/EU som primærmegleren innehar som sikkerhet for sikrede transaksjoner inngått i henhold til en primærmegleravtale,

c) verdien av de eiendelene der primærmegleren har utøvd bruksretten til AIF-ets eiendeler,

d) en liste over alle institusjoner der primærmegleren innehar eller kan inneha likvide midler fra AIF-et på en konto åpnet i AIF-ets navn eller i AIF-forvalterens navn på AIF-ets vegne i henhold til artikkel 21 nr. 7 i direktiv 2011/61/EU.

Artikkel 92

Tilsynsoppgaver — alminnelige krav

1. På tidspunktet for utpekingen skal depotmottakeren vurdere risikoene forbundet med arten og omfanget og kompleksiteten ved AIF-ets strategi og AIF-ets organisasjon for å kunne fastsette de framgangsmåtene for tilsyn som er hensiktsmessige for AIF-et og eiendelene som det investerer i, og som så gjennomføres og anvendes. Disse framgangsmåtene skal ajourføres regelmessig.

2. Når depotmottakeren utfører sine tilsynsoppgaver i henhold til artikkel 21 nr. 9 i direktiv 2011/61/EU, skal den utføre etterkontroller og verifiseringer av prosesser og framgangsmåter som AIF-forvalteren, AIF-et eller en utpekt tredjepart har ansvar for. Depotmottakeren skal under alle omstendigheter sikre at det finnes en hensiktsmessig framgangsmåte for verifisering og avstemming som gjennomføres, anvendes og hyppig gjennomgås. AIF- forvalteren skal sikre at alle instrukser i forbindelse med AIF- ets eiendeler og drift sendes til depotmottakeren slik at depotmottakeren kan utføre sin egen framgangsmåte for verifisering eller avstemming.

3. Depotmottakeren skal innføre en klar og omfattende framgangsmåte for opptrapping av tiltak for å håndtere eventuelle uregelmessigheter som oppdages innenfor rammen av dens tilsynsoppgaver, og opplysninger om denne fram- gangsmåten skal gjøres tilgjengelig for depotmottakerens vedkommende myndigheter på anmodning.

4. AIF-forvalteren skal når depotmottakeren begynner sin virksomhet, løpende gi depotmottakeren alle relevante opplysninger som den trenger for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til artikkel 21 nr. 9 i direktiv 2011/61/EU, herunder opplysninger som depotmottakeren skal motta fra tredjeparter. AIF-forvalteren skal særlig sikre at depotmottakeren får tilgang til AIF-forvalterens regnskaper og kan foreta stedlige besøk i AIF-forvalteren lokaler og hos eventuelle tjenesteytere AIF-et eller AIF-forvalteren har utpekt, for eksempel forvaltere eller eksterne sakkyndige, og/eller kan granske rapporter og erklæringer om anerkjente eksterne sertifiseringer utferdiget av kvalifiserte uavhengige revisorer eller andre sakkyndige for å sikre at framgangsmåtene som er innført, er tilstrekkelige og relevante.

Artikkel 93

Forpliktelser i forbindelse med tegning og innløsning

For å oppfylle forpliktelsene i artikkel 21 nr. 9 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU skal depotmottakeren oppfylle følgende krav:

1) Depotmottakeren skal sikre at AIF-et, AIF-forvalteren eller den utpekte enheten har innført, gjennomfører og anvender en hensiktsmessig og ensartet framgangsmåte for å

i) avstemme tegningsordrene mot tegningsbeløpene samt antall utstedte andeler eller aksjer mot tegnings- beløpene mottatt av AIF-et,

ii) avstemme innløsningsordrene mot utbetalte innløs- ningsbeløp samt antall mortifiserte andeler eller aksjer mot innløsningsbeløpet betalt av AIF-et,

iii) regelmessig kontrollere at framgangsmåten for avstemming er hensiktsmessig.

Ved anvendelsen av punkt i), ii) og iii) skal depot- mottakeren regelmessig særlig kontrollere samsvaret mellom det samlede antallet andeler eller aksjer på AIF-ets kontoer og det samlede antallet utestående aksjer eller andeler som framkommer i AIF-ets register.

2) En depotmottaker skal sikre og regelmessig kontrollere at framgangsmåtene for salg, utstedelse, gjenkjøp, innløsning og mortifikasjon av aksjer eller andeler i AIF-et utføres i samsvar med gjeldende nasjonal lovgivning og AIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter, og kontrollere at disse framgangsmåtene gjennomføres på en effektiv måte.

3) Hyppigheten av depotmottakerens kontroller skal være tilpasset hyppigheten for tegninger og innløsninger.

Artikkel 94

Forpliktelser med hensyn til verdsetting av aksjer/andeler

1. For å oppfylle forpliktelsene i artikkel 21 nr. 9 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU skal depotmottakeren

a) løpende kontrollere at hensiktsmessige og ensartede framgangsmåter innføres og anvendes med henblikk på verdsettingen av AIF-ets eiendeler i samsvar med artikkel 19 i direktiv 2011/61/EU og dets gjennomføringstiltak og med AIF-ets regler og stiftelsesdokumenter, og

b) sikre at retningslinjene og framgangsmåtene for verdsetting blir effektivt gjennomført og regelmessig gjennomgått.

2. Depotmottakerens framgangsmåter skal gjennomføres med en hyppighet som er i samsvar med hyppigheten fastsatt i AIF-ets retningslinjer for verdsetting som definert i artikkel 19 i direktiv 2011/61/EU og dets gjennomføringstiltak.

3. Dersom depotmottakeren anser at beregningen av verdien av aksjene eller andelene i AIF-et ikke er utført i samsvar med gjeldende lovgivning, AIF-ets regler eller artikkel 19 i direktiv 2011/61/EU, skal den underrette AIF-forvalteren og/eller AIF- et og sikre at det raskt treffes korrigerende tiltak for å ivareta interessene til AIF-ets investorer.

4. Dersom en ekstern sakkyndig er utpekt for å foreta verdsettingen, skal depotmottakeren kontrollere at utpekingen av den eksterne sakkyndige er i henhold til artikkel 19 i direktiv 2011/61/EU og dets gjennomføringstiltak.

Artikkel 95

Forpliktelser med hensyn til utførelse av AIF-forvalterens instrukser

For å oppfylle forpliktelsene i artikkel 21 nr. 9 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU skal depotmottakeren minst

a) utarbeide og gjennomføre hensiktsmessige framgangsmåter for å kontrollere at AIF-et og AIF-forvalteren overholder gjeldende lover og forskrifter og AIF-ets regler og stiftelsesdokumenter. Depotmottakeren skal særlig over- våke at AIF-et overholder investeringsbegrensningene og grensene for finansiell giring fastsatt i AIF-ets til- budsdokumenter. Disse framgangsmåtene skal stå i et rimelig forhold til AIF-ets art, omfang og kompleksitet,

b) utarbeide og gjennomføre en framgangsmåte for opp- trapping av tiltak dersom AIF-et overskrider en av grensene eller begrensningene nevnt i bokstav a).

Artikkel 96

Forpliktelser med hensyn til rask gjennomføring av transaksjoner

1. For å oppfylle forpliktelsene i artikkel 21 nr. 9 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU skal depotmottakeren innføre en framgangsmåte for å oppdage situasjoner der vederlag for transaksjoner som berører eiendeler som tilhører AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne, ikke overføres til AIF-et innen vanlige frister, og skal i så fall underrette AIF-forvalteren om dette, og dersom situasjonen ikke blir rettet opp, kreve at de finansielle instrumentene blir tilbakeført fra motparten der det er mulig.

2. Dersom transaksjonene ikke finner sted på et regulert marked, skal de vanlige fristene vurderes ut fra vilkårene for transaksjonene (OTC-derivatkontrakter eller investeringer i fast eiendom eller i privateide selskaper).

Artikkel 97

Forpliktelser med hensyn til fordeling av AIF-ets inntekter

1. For å oppfylle forpliktelsene i artikkel 21 nr. 9 bokstav e) i direktiv 2011/61/EU skal depotmottakeren

a) sikre at beregningen av nettoinntekt, når den er oppgitt av AIF-forvalteren, anvendes i samsvar med AIF-ets regler, stiftelsesdokumenter og gjeldende nasjonal lovgivning,

b) sikre at hensiktsmessige tiltak treffes dersom AIF-ets revisorer har uttrykt forbehold med hensyn til årsregn- skapet. AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne skal gi depotmottakeren alle opplysninger om forbehold med hensyn til finansregnskapet, og

c) når utbytteutbetalingene er angitt av AIF-forvalteren, kontrollere at de, og eventuelt det resultatavhengige vederlaget, er fullstendige og korrekte.

2. Dersom depotmottakeren anser at inntektene ikke har blitt beregnet i samsvar med gjeldende lovgivning eller AIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter, skal den underrette AIF- forvalteren og/eller AIF-et om dette og sikre at det raskt treffes korrigerende tiltak for å ivareta interessene til AIF-ets investorer.

Artikkel 98

Behørig aktsomhet

1. For å oppfylle forpliktelsene i artikkel 21 nr. 11 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU skal depotmottakeren gjennomføre og anvende en hensiktsmessig dokumentert framgangsmåte for behørig aktsomhet ved utvelging og løpende overvåking av oppdragstakeren. Framgangsmåten skal gjennomgås regel- messig og minst en gang i året og på anmodning gjøres tilgjengelig for vedkommende myndigheter.

2. Ved utvelging og utpeking av en tredjepart som forvaringsfunksjoner utkontrakteres til i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU, skal depotmottakeren utvise all behørig sakkyndighet, omhu og aktsomhet for å sikre at tredjeparten som de finansielle instrumentene overlates til, har et tilstrekkelig vernenivå. Depotmottakeren skal minst

a) vurdere de tilsynsmessige og rettslige rammene, herunder landrisiko, oppbevaringsrisiko og at tredjepartens avtaler er håndhevbare. Denne vurderingen skal særlig sette depotmottakeren i stand til å fastslå hvilke konsekvenser insolvens hos tredjeparten vil kunne ha for AIF-ets eiendeler og rettigheter. Dersom depotmottakeren blir klar over at eiendelene ikke er tilstrekkelig atskilt til at lovgivningen i den staten der tredjeparten er etablert, sikrer dem vern mot insolvens, skal den umiddelbart underrette AIF-forvalteren om dette,

b) vurdere hvorvidt tredjepartens metoder, framgangsmåter og internkontroller er tilstrekkelige til å sikre at de finansielle instrumentene til AIF-et eller AIF-forvalteren på AIF-ets vegne behandles med den nødvendige omhu og sikres et høyt vernenivå,

c) vurdere hvorvidt tredjepartens finansielle soliditet og omdømme er forenlig med oppgavene som skal utkontrakteres. Denne vurderingen skal baseres på opplysninger framlagt av tredjeparten samt andre data og opplysninger, der slike er tilgjengelige,

d) sikre at denne tredjeparten har nødvendig driftsmessig og teknisk kapasitet til å utføre de utkontrakterte oppbevaringsoppgavene med en tilfredsstillende grad av vern og sikkerhet.

3. Depotmottakeren skal utvise all behørig sakkyndighet, omhu og aktsomhet ved utførelsen av den periodiske

gjennomgåelsen og den løpende overvåkingen for å sikre at tredjeparten fortsetter å oppfylle kriteriene fastsatt i nr. 1 og vilkårene fastsatt i artikkel 21 nr. 11 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU. For dette formål skal depotmottakeren minst

a) overvåke hvordan tredjeparten utfører sine oppgaver og oppfyller depotmottakerens standarder,

b) sikre at tredjeparten utfører sine oppbevaringsoppgaver med en høy grad av omhu, forsiktighet og aktsomhet, og særlig at den holder de finansielle instrumentene atskilt i samsvar med kravene i artikkel 99,

c) gjennomgå oppbevaringsrisikoene forbundet med beslutningen om å overlate eiendelene til tredjeparten, og uten unødig opphold underrette AIF-et eller AIF-forvalteren om eventuelle endringer av disse risikoene. Denne vurderingen skal baseres på opplysninger framlagt av tredjeparten samt andre data og opplysninger, der slike er tilgjengelige, Ved uro på finansmarkedene eller dersom en risiko er identifisert, skal gjennomgåelsen foretas hyppigere og være mer omfattende. Dersom depotmottakeren blir klar over at eiendelene ikke lenger er tilstrekkelig atskilt til at lovgivningen i den staten der tredjeparten er lokalisert, sikrer dem vern mot insolvens, skal den umiddelbart underrette AIF-forvalteren om dette.

4. Dersom tredjeparten utkontrakterer videre noen av funksjonene som er utkontraktert til den, skal vilkårene og kriteriene fastsatt i nr. 1, 2 og 3 få anvendelse mutatis mutandis.

5. Depotmottakeren skal overvåke overholdelsen av artikkel 21 nr. 4 i direktiv 2011/61/EU.

6. Depotmottakeren skal utarbeide beredskapsplaner for hvert marked der den i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU har utpekt en tredjepart til å utføre forvarings- oppgaver. Dersom det finnes en alternativ leverandør, skal denne identifiseres i beredskapsplanen.

7. Depotmottakeren skal treffe de tiltakene, herunder heving av avtalen, som best ivaretar AIF-ets og dets investorers interesser dersom oppdragstakeren ikke lenger oppfyller kravene.

Artikkel 99

Plikt til å holde eiendeler atskilt

1. Dersom forvaringsfunksjonene helt eller delvis er utkontraktert til en tredjepart, skal depotmottakeren sikre at den tredjeparten som forvaringsfunksjoner er utkontraktert til i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU, handler i samsvar med plikten til å holde eiendeler atskilt i henhold til artikkel 21 nr. 11 bokstav d) iii) i direktiv 2011/61/EU, ved å kontrollere at tredjeparten

a) har de registrene og regnskapene som er nødvendige for at depotmottakeren til enhver tid og uten opphold skal kunne skille depotmottakerens AIF-kunders eiendeler fra sine egne eiendeler, fra andre kunders eiendeler, fra eiendeler som depotmottakeren innehar for egen regning, og fra eiendeler som depotmottakeren innehar for egne kunder som ikke er AIF-er,

b) fører registre og regnskaper på en måte som sikrer at de er nøyaktige, og særlig slik at de stemmer med de eiendelene som forvares for depotmottakerens kunder.

c) regelmessig foretar avstemminger mellom sine interne regnskaper og registre og regnskapene og registrene til den tredjeparten som forvaringsfunksjoner er utkontraktert til i henhold til artikkel 21 nr. 11 tredje ledd i direktiv 2011/61/EU,

d) innfører egnede organisatoriske ordninger for å gjøre risikoen for tap eller reduksjon av finansielle instrumenter, eller av rettigheter i forbindelse med disse finansielle instrumentene, så liten som mulig i tilfelle av misbruk av de finansielle instrumentene, bedrageri, dårlig forvaltning, utilstrekkelig føring av registre eller uaktsomhet,

e) dersom tredjeparten er en enhet som nevnt i artikkel 18 nr. 1 bokstav a), b) og c) i direktiv 2006/73/EF som er underlagt effektiv regulering og effektivt tilsyn som har samme virkning som unionsretten og håndheves effektivt, skal depotmottakeren treffe nødvendige tiltak for å sikre at AIF-ets likvide midler står på en eller flere kontoer i henhold til artikkel 21 nr. 7 i direktiv 2011/61/EU.

2. Dersom en depotmottaker har utkontraktert sine oppbevaringsfunksjoner til en tredjepart i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU, skal tredjepartens oppfyllelse av plikten til å holde eiendeler atskilt overvåkes for å sikre at finansielle instrumenter som tilhører depotmottakerens kunder, er sikret vern mot insolvens hos nevnte tredjepart. Dersom kravene fastsatt i nr. 1 i henhold til gjeldende lovgivning, herunder lovgivningen om eiendom eller insolvens, ikke er tilstrekkelige til å oppnå dette målet, skal depotmottakeren vurdere hvilke ytterligere tiltak som bør treffes for å gjøre risikoen for tap så liten som mulig og opprettholde et tilstrekkelig vernenivå.

3. Nr. 1 og 2 får anvendelse mutatis mutandis dersom den tredjeparten som forvaringsfunksjoner er utkontraktert til i henhold til artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU, har besluttet å utkontraktere alle eller deler av sine forvarings- funksjoner til en annen tredjepart i henhold til artikkel 21 nr. 11 tredje ledd i direktiv 2011/61/EU.

AVSNITT 4

Tap av finansielle instrumenter, ansvarsfritak og objektive grunner

(Artikkel 21 nr. 12 og 13 i direktiv 2011/61/EF)

Artikkel 100

Tap av et finansielt instrument oppbevart i depot

1. Tap av et finansielt instrument oppbevart i depot i henhold til artikkel 21 nr. 12 i direktiv 2011/61/EU skal anses å ha funnet sted når et av følgende vilkår er oppfylt med hensyn til et finansielt instrument som oppbevares i depot av depotmottakeren eller en tredjepart som oppbevaring i depot av finansielle instrumenter er utkontraktert til:

a) AIF-et har påberopt seg en eiendomsrett som beviselig ikke er gyldig fordi den enten ikke eksisterer lenger, eller fordi den aldri har eksistert,

b) AIF-et har blitt endelig fratatt eiendomsretten til det finansielle instrumentet,

c) AIF-et er endelig ute av stand til direkte eller indirekte å avhende det finansielle instrumentet,

2. AIF-forvalteren skal ved fastslåelse av tapet av et finansielt instrument følge en dokumentert framgangsmåte som er lett tilgjengelig for vedkommende myndigheter. Så snart et tap er fastslått, skal investorene umiddelbart underrettes om dette på et varig medium.

3. Et finansielt instrument oppbevart i depot skal ikke anses som tapt i henhold til artikkel 21 nr. 12 i direktiv 2011/61/EU når et AIF er endelig fratatt sin eiendomsrett til et bestemt instrument, men dette instrumentet er blitt erstattet med eller konvertert til et eller flere andre finansielle instrumenter.

4. I tilfelle av insolvens hos en tredjepart som oppbevaring i depot av finansielle instrumenter er utkontraktert til, skal tapet av det finansielle instrumentet som ble oppbevart i depot, fastslås av AIF-forvalteren så snart et av vilkårene oppført i nr. 1 med sikkerhet er oppfylt.

Senest når insolvensbehandlingen er avsluttet, skal det være avklart med sikkerhet om et av vilkårene i nr. 1 er oppfylt. AIF- forvalteren og depotmottakeren skal overvåke insolvens- behandlingen nøye for å fastslå om alle eller bare noen av de finansielle instrumentene som ble overlatt til den tredjeparten som oppbevaring i depot ble utkontraktert til, faktisk har gått tapt.

5. Tap av et finansielt instrument som er oppbevart i depot, skal fastslås uten hensyn til om vilkårene fastsatt i nr. 1 er oppfylt som følge av bedrageri, uaktsomhet eller annen forsettlig eller uforsettlig handling.

Artikkel 101

Ansvarsfritak i henhold til artikkel 21 nr. 12 i direktiv 2011/61/EU

1. Depotmottakeren skal ikke holdes ansvarlig i henhold til artikkel 21 nr. 12 annet ledd i direktiv 2011/61/EU dersom den kan bevise at alle følgende vilkår er oppfylt:

a) Den hendelsen som førte til tapet, skyldes ikke en handling eller en unnlatelse fra depotmottakerens side eller fra den tredjepartens side som oppbevaringen i depot var utkontraktert til i henhold til artikkel 21 nr. 8 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU.

b) Depotmottakeren kunne ikke med rimelighet ha forhindret den hendelsen som førte til tapet, og har truffet alle de forholdsregler som påhviler en forsiktig depotmottaker i henhold til vanlig praksis i bransjen.

c) Til tross for en grundig og omfattende aktsomhetsvurdering kunne depotmottakeren ikke ha forhindret tapet.

Dette vilkåret kan anses å være oppfylt dersom depot- mottakeren har sikret at depotmottakeren og den tredjeparten som oppbevaring i depot av finansielle instrumenter er utkontraktert til i henhold til artikkel 21 nr. 8 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU, har truffet alle følgende tiltak:

i) De har innført, gjennomført, anvendt og opprettholdt strukturer og framgangsmåter og har sakkunnskap som er egnet og står i et rimelig forhold til arten av og kompleksiteten ved AIF-ets eiendeler, for til rett tid å kunne identifisere og løpende overvåke eksterne hendelser som kan føre til tap av et finansielt instrument som oppbevares i depot.

ii) De har løpende vurdert om noen av hendelsene nevnt i punkt i) utgjør en vesentlig risiko for tap av et finansielt instrument som er oppbevart i depot.

iii) Dersom det er identifisert faktiske eller mulige eksterne hendelser som antas å utgjøre en vesentlig risiko for tap av et finansielt instrument som oppbevares i depot, har de underrettet AIF-forvalteren om den vesentlige risikoen som er identifisert, og truffet eventuelle hensiktsmessige tiltak for å forebygge og begrense tapet av finansielle instrumenter som er oppbevart i depot.

2. Kravene nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) kan anses å være oppfylt i tilfelle av

a) naturfenomener utenfor menneskers kontroll eller innflytelse,

b) nye lover, dekreter, forordninger eller beslutninger vedtatt av en regjering eller et statlig organ, herunder domstoler, som påvirker det finansielle instrumentet som oppbevares i depot,

c) krig, opptøyer eller andre større omveltninger.

3. Kravene nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) skal ikke anses å være oppfylt i tilfelle av regnskapsfeil, funksjonssvikt, bedrageri eller manglende anvendelse av kravene om å holde eiendeler atskilt fra depotmottakerens side eller fra den tredjepartens side som oppbevaringen i depot av finansielle instrumenter er utkontraktert til i henhold til artikkel 21 nr. 8 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU.

4. Denne artikkel får anvendelse mutatis mutandis på oppdragstakeren dersom depotmottakeren ved avtale har overført sitt ansvar i henhold til artikkel 21 nr. 13 og 14 i direktiv 2011/61/EU.

Artikkel 102

Objektive grunner til ansvarsfritak for depotmottakeren

1. De objektive grunnene til å avtale ansvarsfritak i henhold til artikkel 21 nr. 13 i direktiv 2011/61/EU skal være

a) begrenset til nøyaktige og konkrete omstendigheter som kjennetegner en gitt virksomhet,

b) i samsvar med depotmottakerens retningslinjer og beslutninger.

2. De objektive grunnene skal fastsettes hver gang depot- mottakeren har til hensikt å fraskrive seg ansvar.

3. Depotmottakeren skal anses å ha objektive grunner til å avtale ansvarsfraskrivelse i henhold til artikkel 21 nr. 13 i direktiv 2011/61/EU dersom depotmottakeren kan godtgjøre at den ikke hadde andre muligheter enn å utkontraktere sine depotoppgaver til en tredjepart. Dette kan særlig være tilfellet der

a) lovgivningen i en tredjestat krever at visse finansielle instrumenter oppbevares i depot hos en lokal enhet, og ingen lokale enheter oppfyller kriteriene for utkontraktering fastsatt i artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2011/61/EU, eller

b) AIF-forvalteren insisterer på å opprettholde en investering i en bestemt jurisdiksjon, til tross for at depotmottakeren har varslet om at dette medfører økt risiko.

KAPITTEL V

GJENNOMSIKTIGHETSKRAV, FINANSIELL GIRING, REGLER MED HENSYN TIL TREDJESTATER OG UTVEKSLING AV OPPLYSNINGER OM MULIGE KONSEKVENSER AV AIF-FORVALTERENS VIRKSOMHET

AVSNITT 1

Årsrapport, opplysninger til investorene og rapportering til vedkommende myndigheter

(Artikkel 22 nr. 2 bokstav a)–e) og artikkel 23 nr. 4 og 24 nr. 1 i direktiv 2011/61/EF)

Artikkel 103

Allmenne prinsipper for årsrapporten

Alle opplysninger som gis i årsrapporten, herunder opp- lysningene angitt i dette avsnitt, skal være relevante, pålitelige, sammenlignbare og tydelige. Årsrapporten skal inneholde de opplysningene investorene trenger om særskilte AIF-strukturer.

Artikkel 104

Innhold i og format for balansen eller oversikten over eiendeler og forpliktelser samt redegjørelsen for inntekter og utgifter

1. Balansen eller oversikten over eiendeler og forpliktelser skal inneholde minst følgende opplysninger og underliggende poster i henhold til artikkel 22 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU:

a) «eiendeler», som består av ressurser kontrollert av AIF-et som en følge av tidligere hendelser, og som forventes å gi AIF-et framtidige økonomiske fordeler. Eiendeler skal klassifiseres i følgende poster:

i) «investeringer», herunder blant annet gjelds- og egenkapitalinstrumenter, fast eiendom og derivater,

ii) «kontanter og kontantekvivalenter», herunder blant annet kassabeholdning, innskudd på anfordring og kortsiktige likvide investeringer som oppfyller kravene,

iii) «fordringer», herunder blant annet utestående beløp i tilknytning til utbytte og renter, solgte investeringer, beløp til gode hos meglere samt «forskuddsbetalinger», herunder blant annet beløp betalt på forhånd i forbindelse med AIF-ets utgifter,

b) «forpliktelser», som består av AIF-ets eksisterende forpliktelser som en følge av tidligere hendelser, og som ved oppgjør forventes å føre til en reduksjon av AIF-ets økonomiske ressurser. Forpliktelser skal klassifiseres i følgende poster:

i) «gjeld», herunder skyldige beløp i tilknytning til kjøp av investeringer eller innløsning av andeler eller aksjer i AIF-et og skyldige beløp til meglere samt «påløpte utgifter», herunder blant annet forpliktelser som gjelder forvaltnings- og rådgivningsgebyrer, resultatavhengige gebyrer, renter og andre utgifter som påløper i forbindelse med AIF-ets virksomhet,

ii) «lån», herunder blant annet skyldige beløp til banker og andre motparter,

iii) «andre forpliktelser», herunder blant annet skyldige beløp til motparter for sikkerhet ved tilbakelevering av verdipapirer som er utlånt, utsatte inntekter samt skyldig utbytte og skyldige utdelinger,

c) «nettoeiendeler», som består av residualverdien i AIF-ets eiendeler etter fradrag av alle forpliktelser.

2. Redegjørelsen for inntekter og utgifter skal inneholde minst følgende opplysninger og underliggende poster:

a) «inntekter», som består av enhver økning i økonomiske fordeler i regnskapsperioden i form av tilganger eller verdistigning på eiendeler eller en reduksjon av forpliktelser som fører til en økning i nettoeiendeler, bortsett fra økning ved innskudd fra investorer. Inntektene skal klassifiseres i følgende poster:

i) «finansinntekter», som kan underklassifiseres som følger:

— «utbytteinntekter», som gjelder utbytte på egen- kapitalinvesteringer som AIF-et har krav på,

— «renteinntekter», som gjelder renter på investe- ringer i gjeldsinstrumenter og på likvide midler som AIF-et har krav på,

— «leieinntekter», som gjelder leieinntekter fra investeringer i fast eiendom som AIF-et har krav på,

ii) «realiserte gevinster på investeringer», som består av gevinster som realiseres ved avhending av investe- ringer,

iii) «urealiserte gevinster på investeringer», som består av gevinster fra verdijustering av investeringer,

iv) «andre inntekter», herunder blant annet provisjons- inntekter på utlånte verdipapirer og fra diverse kilder.

b) «utgifter», som består av enhver reduksjon i økonomiske fordeler i regnskapsperioden i form av avganger eller verdifall på eiendeler eller en økning av forpliktelser som fører til en nedgang i nettoeiendeler, bortsett fra nedgang som er forbundet med utdelinger til investorer. Utgiftene skal underklassifiseres i følgende poster:

— «rådgivnings- eller forvaltningsgebyrer i forbindelse med investeringer», som består av avtalefestede gebyrer som skal betales til rådgiveren eller AIF-forvalteren,

— «andre utgifter», herunder blant annet administra- sjonskostnader, honorarer, depotgebyrer og renter. Det skal redegjøres særskilt for enkeltposter som er vesentlige,

— «realisert tap på investeringer», som består av tap som realiseres ved avhending av investeringer,

— «urealisert tap på investeringer», som består av tap ved verdijustering av investeringer,

c) «nettoresultat», som består av overskytende inntekter i forhold til utgifter eller overskytende utgifter i forhold til inntekter, alt etter hva som er relevant.

3. Oppstilling, nomenklatur og terminologi for postene skal følge de regnskapsstandardene som får anvendelse på AIF-et, eller de reglene AIF-et har vedtatt, og skal være i samsvar med gjeldende lovgivning der AIF-et er etablert. Listen over postene kan xxxxxx eller forlenges for å sikre overholdelse av ovenstående krav.

4. Ytterligere poster, avsnitt og xxxxxxxxx skal tas med dersom dette vil bidra til forståelsen av AIF-ets finansielle stilling i balansen eller oversikten over eiendeler og forpliktelser eller AIF-ets finansielle resultat, med samme innhold og format som redegjørelsen for inntekter og utgifter. Dersom det er relevant, skal det gis ytterligere opplysninger i notene til finansregnskapet. Formålet med notene skal være å gi en nærmere beskrivelse eller spesifikasjon av postene i hovedoppstillingene og opplysninger om poster som ikke oppfyller kravene til å føres i disse oppstillingene.

5. Hver vesentlig kategori av ensartede poster skal vises særskilt. Det skal redegjøres særskilt for alle poster som er vesentlige. Vesentligheten skal vurderes ut fra kravene i de vedtatte regnskapsstandardene.

6. Oppstillingen og klassifiseringen av poster i balansen eller i oversikten over eiendeler og forpliktelser skal være uendret fra en rapporterings- eller regnskapsperiode til den neste, med mindre det er åpenbart at en annen oppstilling eller

klassifikasjon vil være mer hensiktsmessig, for eksempel dersom en endring i investeringsstrategi fører til andre handlemønstre, eller dersom en regnskapsstandard krever at oppstillingen endres.

7. Når det gjelder innholdet og formatet for redegjørelsen for inntekter og utgifter som fastsatt i vedlegg IV, skal alle inntekts- og utgiftsposter i en gitt periode føres i redegjørelsen for inntekter og utgifter, med mindre en regnskapsstandard vedtatt av AIF-et bestemmer noe annet.

Artikkel 105

Virksomhetsberetning for regnskapsåret

1. Virksomhetsberetningen for regnskapsåret skal inneholde minst

a) en oversikt over investeringsvirksomheten i løpet av året eller perioden, og en oversikt over AIF-ets portefølje ved årets eller periodens utgang,

b) en oversikt over AIF-ets resultater i året eller perioden,

c) vesentlige endringer, som definert nedenfor, i opp- lysningene nevnt i artikkel 23 i direktiv 2011/61/EU, som det ikke allerede er redegjort for i finansregnskapet.

2. Beretningen skal inneholde en korrekt og balansert redegjørelse for AIF-ets virksomhet, med en beskrivelse av de største risikoene og de største usikkerhetsfaktorene med hensyn til investeringer og økonomi som AIF-et står overfor.

3. I den grad det er nødvendig for å forstå AIF-ets investeringsvirksomhet eller resultat, skal analysen inneholde både finansielle og ikke-finansielle resultatnøkkeltall som er relevante for AIF-et. Opplysningene som gis i beretningen, skal være i samsvar med nasjonale regler der AIF-et er etablert.

4. Opplysningene i virksomhetsberetningen skal inngå i styrets beretning eller investeringsforvalternes rapport, i den utstrekning disse vanligvis framlegges sammen med AIF-ets finansregnskap.

Artikkel 106

Vesentlige endringer

1. Enhver endring i opplysningene skal anses som vesentlig i henhold til artikkel 22 nr. 2 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU dersom det foreligger en vesentlig sannsynlighet for at en opplyst investor som blir kjent med opplysningene, ville revurdere sin investering i AIF-et, også fordi opplysningene ville kunne påvirke investorens evne til å utøve sine rettigheter i forbindelse med investeringen, eller på annen måte skade interessene til en eller flere investorer i AIF-et.

2. For å overholde artikkel 22 nr. 2 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU skal AIF-forvalterne vurdere endringer i løpet av regnskapsåret i opplysningene nevnt i artikkel 23 i direktiv 2011/61/EU i samsvar med nr. 1 i denne artikkel.

3. Opplysningene skal framlegges i tråd med kravene i de regnskapsstandardene og regnskapsreglene som AIF-et har vedtatt, sammen med en beskrivelse av enhver mulig eller forventet virkning på AIF-et og/eller på AIF-ets investorer. Ytterligere opplysninger skal framlegges dersom overholdelse av særlige krav i regnskapsstandardene og regnskapsreglene ikke i tilstrekkelig grad gjør det mulig for investorene å forstå virkningen av endringen.

4. Dersom de opplysningene som skal framlegges i henhold til nr. 1, ikke omfattes av AIF-ets regnskapsstandarder eller regnskapsregler, skal det framlegges en beskrivelse av den vesentlige endringen sammen med opplysninger om den mulige eller forventede virkningen på AIF-et og/eller AIF-ets investorer.

Artikkel 107

Opplysninger om godtgjøring

1. Ved framlegging av opplysninger i henhold til artikkel 22 nr. 2 bokstav e) i direktiv 2011/61/EU skal det angis om det samlede godtgjøringsbeløpet gjelder noe av følgende:

a) det samlede godtgjøringsbeløpet til hele AIF-forvalterens personale, med angivelse av antall mottakere,

b) det samlede godtgjøringsbeløpet til de av AIF-forvalterens personale som helt eller delvis deltar i AIF-ets virksomhet, med angivelse av antall mottakere,

c) den andelen av det samlede godtgjøringsbeløpet til AIF- forvalterens personale som kan tilskrives AIF-et, med angivelse av antall mottakere.

2. Dersom det er relevant, skal samlet godtgjøringsbeløp for regnskapsåret også inkludere resultatavhengig vederlag utbetalt av AIF-et.

3. Dersom opplysningene framlegges av AIF-forvalteren, skal de fordeles eller spesifiseres etter AIF, i den grad slike opplysninger foreligger eller er lett tilgjengelige. Opp- lysningene skal omfatte en beskrivelse av hvordan man har kommet fram til denne fordelingen eller spesifiseringen.

4. AIF-forvalterne skal framlegge generelle opplysninger om finansielle og ikke-finansielle kriterier for godtgjøringspolitikk

og -praksis for relevante personalkategorier slik at investorene kan vurdere de stimuleringstiltakene som er iverksatt. I samsvar med prinsippene fastsatt i vedlegg II til direktiv 2011/61/EU skal AIF-forvalterne offentliggjøre minst de opplysningene som er nødvendige for å forstå AIF-ets risikoprofil og de tiltakene det treffer for å unngå eller håndtere interessekonflikter.

Artikkel 108

Periodisk rapportering til investorer

1. Opplysningene nevnt i artikkel 23 nr. 4 i direktiv 2011/61/EU skal framlegges på en klar og forståelig måte.

2. Ved framlegging av opplysninger om den prosentandelen av AIF-ets eiendeler som fordi de er av illikvid art er underlagt særlige ordninger i henhold til artikkel 23 nr. 4 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU, skal AIF-forvalteren

a) legge fram en oversikt over alle særlige ordninger som gjelder, herunder opplysninger om sidelommer, begrenset innløsning og lignende ordninger, den verdsettingsmetoden som er anvendt på eiendeler som er underlagt slike ordninger, og hvordan forvaltningsgebyrer og resultatavhengige gebyrer kommer til anvendelse på disse eiendelene,

b) framlegge disse opplysningene som et ledd i AIF-ets periodiske rapportering til investorene i samsvar med AIF- ets regler eller stiftelsesdokumenter, eller samtidig med prospektet og tilbudsdokumentet og, som et minimum, samtidig med at årsrapporten gjøres tilgjengelig i samsvar med artikkel 22 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU.

Den prosentandelen av AIF-ets eiendeler som er underlagt særlige ordninger i henhold til artikkel 1 nr. 5, skal beregnes som netto andelsverdi av andelene som er underlagt særlige ordninger, dividert på netto andelsverdi av det berørte AIF-et.

3. Når det gjelder eventuelle nye ordninger for styring av likviditeten i AIF-et i henhold til artikkel 23 nr. 4 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU, skal AIF-forvalterne

a) for hvert AIF som de forvalter som ikke er et AIF av lukket type uten finansiell giring, underrette investorene hver gang de gjør endringer i systemene og framgangsmåtene for likviditetsstyring nevnt i artikkel 16 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU som er vesentlige i henhold til artikkel 106 nr. 1,

b) umiddelbart underrette investorene når de begrenser innløsning, innfører sidelommer eller lignende særlige ordninger eller beslutter å suspendere innløsning,

c) en oversikt over endringer i likviditetsordningene, enten ordningene er særlige ordninger eller ikke. Dersom det er relevant, skal oversikten inneholde vilkårene for at innløsning tillates, og under hvilke omstendigheter forvalteren skal utøve skjønn. Oversikten skal også omfatte opplysninger om eventuelle begrensninger av stemmerett eller andre begrensninger som får anvendelse, lengden på en eventuell bindingstid og eventuelle bestemmelser om prioritert rekkefølge eller om forholdsmessig anvendelse av begrenset innløsning og suspensjon.

4. Opplysningene om AIF-ets risikoprofil i henhold til artikkel 23 nr. 4 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU skal omfatte

a) tiltak for å vurdere AIF-porteføljens følsomhet for de mest relevante risikoene som AIF-et er eller kan bli eksponert for,

b) om de risikogrensene som AIF-forvalteren har fastsatt, har blitt eller kan komme til å bli overskredet, og i de tilfellene risikogrensene har blitt overskredet, en beskrivelse av omstendighetene og de korrigerende tiltakene som har blitt truffet.

Opplysningene skal framlegges som et ledd i AIF-ets periodiske rapportering til investorene i samsvar med AIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter, eller samtidig med prospektet og tilbudsdokumentet og, som et minimum, samtidig med at årsrapporten gjøres tilgjengelig i henhold til artikkel 22 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU.

5. Risikostyringssystemene AIF-forvalteren bruker i henhold til artikkel 23 nr. 4 bokstav c) i direktiv 2011/61/EU, skal angi de viktigste kjennetegnene ved risikohåndteringssystemene som AIF-forvalteren bruker for å håndtere de risikoene hvert AIF den forvalter blir eller kan bli eksponert for. Ved endringer skal det gis opplysninger om endringen og dens forventede innvirkning på AIF-et og dets investorer.

Opplysningene skal framlegges som et ledd i AIF-ets periodiske rapportering til investorene i samsvar med AIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter, eller samtidig med prospektet og tilbudsdokumentet og, som et minimum, samtidig med at årsrapporten gjøres tilgjengelig eller offentliggjøres i henhold til artikkel 22 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU.

Artikkel 109

Regelmessig rapportering til investorer

1. Opplysningene nevnt i artikkel 23 nr. 5 i direktiv 2011/61/EU skal framlegges på en klar og forståelig måte.

2. Opplysninger om endringer i det høyeste nivået for finansiell giring beregnet i samsvar med brutto- og forpliktelsesmetoden og om enhver rett til gjenbruk av

sikkerhet eller eventuelle garantier i henhold til ordninger for finansiell giring, skal framlegges uten unødig opphold og skal omfatte

a) det opprinnelige og det reviderte høyeste nivået for finansiell giring beregnet i samsvar med artikkel 7 og 8, der nivået for finansiell giring skal beregnes som den aktuelle eksponeringen dividert med AIF-ets netto andelsverdi,

b) arten av rettighetene til gjenbruk av sikkerhet,

c) arten av garantier som er gitt,

d) opplysninger om eventuelle endringer av tjenesteytere i forbindelse med noe av det ovenstående.

3. Opplysninger om det samlede beløpet av finansiell giring beregnet i samsvar med brutto- og forpliktelsesmetoden som brukes av AIF-et, skal framlegges som et ledd i AIF-ets periodiske rapportering til investorene i samsvar med AIF-ets regler eller stiftelsesdokumenter, eller samtidig med prospektet og tilbudsdokumentet og, som et minimum, samtidig med at årsrapporten gjøres tilgjengelig i henhold til artikkel 22 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU.

Artikkel 110

Rapportering til vedkommende myndigheter

1. For å oppfylle kravene i artikkel 24 nr. 1 annet ledd og artikkel 3 nr. 3 bokstav d) i direktiv 2011/61/EU skal AIF- forvalterne framlegge følgende opplysninger i sine rapporter til vedkommende myndigheter:

a) de viktigste instrumentene de handler med, herunder hvordan de fordeler seg på finansielle instrumenter og andre eiendeler, og opplysninger om AIF-ets investerings- strategier og hvilke geografiske områder og sektorer investeringene konsentreres om,

b) de markedene de er medlemmer av eller aktivt handler på,

c) diversifiseringen av AIF-ets portefølje, herunder blant annet dets største eksponeringer og viktigste konsentrasjoner.

Opplysningene skal framlegges så snart som mulig og senest en måned etter utløpet av perioden nevnt i nr. 3. Dersom AIF-et er et fond i fond, kan AIF-forvalteren forlenge denne perioden med 15 dager.

2. For hvert av AIF-ene etablert i Unionen som de forvalter, og for hvert av AIF-ene de markedsfører i Unionen, skal AIF- forvalterne framlegge følgende opplysninger til vedkommende myndigheter i sin hjemstat i henhold til artikkel 24 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU:

a) den prosentandelen av AIF-ets eiendeler som er underlagt særlige ordninger i henhold til artikkel 1 nr. 5 i denne forordning fordi de er av illikvid art som nevnt i artikkel 23 nr. 4 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU,

b) eventuelle nye ordninger for styring av AIF-ets likviditet,

c) de risikostyringssystemene AIF-forvalteren bruker for å styre markedsrisiko, likviditetsrisiko, motpartsrisiko og annen risiko, herunder operasjonell risiko,

d) AIF-ets gjeldende risikoprofil, herunder

i) markedsrisikoprofilen for AIF-ets investeringer, herunder AIF-ets forventede avkastning og volatilitet under normale markedsvilkår,

ii) likviditetsprofilen for AIF-ets investeringer, herunder likviditetsprofilen for AIF-ets eiendeler, profilen for innløsningsvilkår og finansieringsvilkårene fra AIF-ets motparter,

e) opplysninger om de viktigste kategoriene eiendeler som AIF-et har investert i, herunder tilsvarende markedsverdi for korte og lange posisjoner, omsetning og resultat i rapporteringsperioden, og

f) resultatene av periodiske stresstester, under normale og ekstraordinære omstendigheter, utført i henhold til artikkel 15 nr. 3 bokstav b) og artikkel 16 nr. 1 annet ledd i direktiv 2011/61/EU.

3. Opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 skal framlegges som følger:

a) halvårlig av AIF-forvaltere som forvalter porteføljer for AIF-er hvis forvaltningskapital beregnet i samsvar med artikkel 2 til sammen overskrider en terskel på enten 100 millioner euro eller 500 millioner euro i henhold til artikkel 3 nr. 2 bokstav a) og b) i direktiv 2011/61/EU, men som ikke overskrider 1 milliard euro, for hvert AIF etablert i Unionen som de forvalter, og for hvert AIF som de markedsfører i Unionen,

b) kvartalsvis av AIF-forvaltere som forvalter porteføljer for AIF-er hvis forvaltningskapital beregnet i samsvar med artikkel 2 til sammen overskrider 1 milliard euro, for hvert AIF etablert i Unionen som de forvalter, og for hvert AIF som de markedsfører i Unionen,

c) kvartalsvis av AIF-forvaltere som omfattes av kravene nevnt i bokstav a), for hvert AIF hvis forvaltningskapital, herunder eventuelle eiendeler som er ervervet ved hjelp av finansiell giring, til sammen overskrider 500 millioner euro for det enkelte AIF-et,

d) årlig av AIF-forvaltere for hvert AIF uten finansiell giring som de forvalter, som i samsvar med sine grunnleggende investeringsretningslinjer investerer i unoterte selskaper og utstedere med henblikk på å oppnå kontroll.

4. Som unntak fra nr. 3 kan vedkommende myndighet i AIF- forvalterens hjemstat anse at det er nødvendig og hensikts- messig, for at den skal kunne ivareta sin funksjon, å kreve hyppigere rapportering av alle eller deler av opplysningene.

5. AIF-forvaltere som forvalter et eller flere AIF-er som etter deres vurdering benytter finansiell giring i vesentlig grad i henhold til artikkel 111 i denne forordning, skal framlegge opplysningene som kreves i henhold til artikkel 24 nr. 4 i direktiv 2011/61/EU, samtidig med de opplysningene som kreves i henhold til nr. 2 i denne artikkel.

6. AIF-forvalterne skal framlegge opplysningene angitt i nr. 1, 2 og 5 i samsvar med standardmalen for rapportering fastsatt i vedlegg IV.

7. Når det gjelder AIF-forvaltere som ikke er etablert i Unionen, skal henvisninger til vedkommende myndighet i hjemstaten i henhold til artikkel 42 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU forstås som henvisninger til vedkommende myndighet i referansemedlemsstaten.

Artikkel 111

Bruk av finansiell giring i «vesentlig grad»

1. Ved anvendelse av artikkel 24 nr. 4 i direktiv 2011/61/EU skal finansiell giring anses å være benyttet i vesentlig grad dersom et AIFs eksponering beregnet i samsvar med forpliktelsesmetoden i henhold til artikkel 8, er mer enn tre ganger så stor som dets netto andelsverdi.

2. Dersom kravene nevnt i nr. 1 er oppfylt, skal AIF- forvalteren i henhold til artikkel 24 nr. 4 i direktiv 2011/61/EU framlegge opplysninger til vedkommende myndigheter i hjemstaten i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 110 nr. 3 i denne forordning.

AVSNITT 2

AIF-forvaltere som forvalter AIF-er med finansiell giring

(Artikkel 25 nr. 3 i direktiv 2011/61/EU)

Artikkel 112

Begrensninger på forvaltningen av AIF-er

1. Prinsippene fastsatt i denne artikkel får anvendelse for å angi under hvilke omstendigheter vedkommende myndigheter kan utøve sin myndighet til å innføre grenser for finansiell giring eller andre begrensninger for AIF-forvaltere.

2. Når vedkommende myndigheter vurderer opplysningene mottatt i henhold til artikkel 7 nr. 3, artikkel 15 nr. 4 og artikkel 24 nr. 4 eller 5 i direktiv 2011/61/EU, skal de ta hensyn til i hvilken grad AIF-forvalterens bruk av finansiell giring eller dens samarbeid med en gruppe AIF-forvaltere eller andre finansinstitusjoner kan bidra til oppbygging av systemrisiko i finanssystemet eller risikerer å skape uro på markedene.

3. Vedkommende myndigheter skal minst ta hensyn til følgende forhold i sin vurdering:

a) omstendigheter der et eller flere AIF-ers eksponering, herunder eksponeringer som følge av finansierings- eller investeringsposisjoner som AIF-forvalteren har inngått for egen regning eller på vegne av AIF-ene, kan utgjøre en vesentlig markeds-, likviditets- eller motpartsrisiko for en finansinstitusjon,

b) omstendigheter der AIF-forvalterens virksomhet eller dens samarbeid med for eksempel en gruppe AIF-forvaltere eller andre finansinstitusjoner, særlig med hensyn til de typene eiendeler AIF-et investerer i og de metodene AIF- forvalteren benytter ved bruk av finansiell giring, bidrar til eller kan bidra til en nedadgående spiral i prisene på finansielle instrumenter eller andre eiendeler på en måte som truer de finansielle instrumentenes eller de andre eiendelenes lønnsomhet,

c) kriterier, som f.eks. type AIF, AIF-forvalterens investe- ringsstrategi for de berørte AIF-ene, markedsvilkårene der AIF-forvalteren og AIF-et driver sin virksomhet samt eventuelle prosykliske virkninger av at vedkommende myndigheter innfører grenser eller andre begrensninger på den berørte AIF-forvalterens bruk av finansiell giring,

d) kriterier, som f.eks. et eller flere AIF-ers størrelse og en eventuell innvirkning dette kan ha på en bestemt markedssektor, konsentrasjon av risiko på visse markeder der et eller flere AIF-er investerer, eventuell risiko for spredning til andre markeder fra et marked der det er identifisert risiko, likviditetsproblemer på bestemte markeder på et gitt tidspunkt, graden av ubalanse mellom eiendeler og forpliktelser i en AIF-forvalters investerings- strategi eller uregelmessige bevegelser i prisene på eiendeler som et AIF kan investere i.

AVSNITT 3

Særlige regler med hensyn til tredjestater

(Artikkel 34 nr. 1, artikkel 35 nr. 2, artikkel 36 nr. 1, artikkel 37

nr. 7 bokstav d), artikkel 40 nr. 2 bokstav a) og artikkel 42 nr. 1 i direktiv 2011/61/EF)

Artikkel 113

Alminnelige krav

1. Samarbeidsordningene skal dekke alle mulige situasjoner og aktører nevnt i kapittel VII i direktiv 2011/61/EU, idet det tas hensyn til AIF-forvalterens og AIF-ets etableringssted og den virksomheten AIF-forvalteren driver.

2. Samarbeidsordningene skal avtales skriftlig.

3. Samarbeidsordningene skal fastsette en særlig ramme for samråd, samarbeid og informasjonsutveksling for tilsyns- og håndhevingsformål mellom vedkommende myndigheter i Unionen og tilsynsmyndighetene i tredjestaten.

4. Samarbeidsordningene skal fastsette en særlig bestem- melse om overføring av opplysninger som en vedkommende myndighet i Unionen har mottatt fra en tilsynsmyndighet i en tredjestat, til andre vedkommende myndigheter i Unionen, ESMA eller ESRB i samsvar med direktiv 2011/61/EU.

Artikkel 114

Ordninger, instrumenter og framgangsmåter

1. Samarbeidsordningene skal fastsette de ordningene, instrumentene og framgangsmåtene som kreves for at vedkommende myndigheter i Unionen skal få tilgang til alle opplysningene de trenger for å kunne utføre sine oppgaver i henhold til direktiv 2011/61/EU.

2. Samarbeidsordningene skal fastsette de ordningene, instrumentene og framgangsmåtene som kreves for at stedlig tilsyn skal kunne utføres når det er nødvendig for at vedkommende myndighet i Unionen skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til 2011/61/EU. Stedlige tilsyn skal utføres direkte av vedkommende myndighet i Unionen eller av vedkommende myndighet i tredjestaten med bistand fra vedkommende myndighet i Unionen.

3. Samarbeidsordningene skal fastsette de ordningene, instrumentene og framgangsmåtene som kreves for at tredjes- tatens vedkommende myndighet skal kunne bistå vedko- mmende myndigheter i Unionen når det er nødvendig for å håndheve unionsretten og nasjonal gjennomføringslovgivning som er overtrådt av en enhet etablert i den berørte tredjestaten, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonalt regelverk som kommer til anvendelse på denne myndigheten.

Artikkel 115

Vern av personopplysninger

Samarbeidsordningene skal sikre at overføring til tredjestater av opplysninger og analyser av opplysninger finner sted bare i henhold til artikkel 52 i direktiv 2011/61/EU.

AVSNITT 4

Utveksling av opplysninger om mulige konsekvenser for finanssystemet av en AIF-forvalters virksomhet

(Artikkel 53 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU)

Artikkel 116

Utveksling av opplysninger om mulige konsekvenser for finanssystemet av en AIF-forvalters virksomhet

I henhold til artikkel 53 i direktiv 2011/61/EU skal vedko- mmende myndigheter i de medlemsstatene som har ansvar for å gi tillatelse til eller føre tilsyn med AIF-forvaltere i henhold til nevnte direktiv, utveksle opplysninger med vedkommende myndigheter i andre medlemsstater og med ESMA og ESRB minst på følgende områder:

a) opplysninger som er mottatt i henhold til artikkel 110, når slike opplysninger kan være relevante for å overvåke og gripe inn mot en eller flere AIF-forvalteres virksomhet som kan få konsekvenser for systemrelevante finansinstitusjoner og for markedenes ordnede virkemåte der forvalterne er virksomme,

b) opplysninger som er mottatt fra myndigheter i tredjestater, når dette er nødvendig for å kunne overvåke systemrisiko,

c) analyse av opplysningene nevnt i bokstav a) og b) og en vurdering av eventuelle situasjoner der en eller flere AIF- forvaltere som er underlagt tilsyn, eller en eller flere AIF-er som de forvalter, anses å bidra til oppbygging av systemrisiko i finanssystemet, til risiko for uro på markedene eller til risiko for økonomiens vekst på lang sikt,

d) tiltak som er truffet når virksomheten til en eller flere AIF- forvaltere som er underlagt tilsyn, eller et eller flere AIF-er som de forvalter, utgjør en systemrisiko eller en trussel mot markedenes ordnede virkemåte der de driver sin virksomhet.

KAPITTEL VI

SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 117

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 22. juli 2013.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 19. desember 2012.

For Kommisjonen Xxxx Xxxxxx XXXXXXX Xxxxxxx

VEDLEGG I

Metoder for å øke et AIFs eksponering

1. Kontantlån uten sikkerhet: Når kontantlån investeres, har de en tendens til å øke AIF-ets eksponering med lånenes samlede beløp. Derfor er minste eksponering alltid lånebeløpet. Eksponeringen kan være høyere dersom verdien av den investeringen som er realisert med lånet, er høyere enn lånebeløpet. For å unngå dobbeltregning skal kontantlån som brukes til å finansiere eksponeringen, ikke tas med i beregningen. Dersom kontantlån ikke investeres, men beholdes som kontanter eller kontantekvivalenter i henhold til artikkel 7 bokstav a), øker de ikke AIF-ets eksponering.

2. Kontantlån med sikkerhet: Kontantlån med sikkerhet ligner kontantlån uten sikkerhet, men lånet kan være sikret med en kurv av eiendeler eller en enkelt eiendel. Dersom kontantlån ikke investeres, men beholdes som kontanter eller kontantekvivalenter i henhold til artikkel 7 bokstav a), øker de ikke AIF-ets eksponering.

3. Konvertible lån: Konvertible lån er kjøpte fordringer som innehaveren eller utstederen under visse omstendigheter kan gjøre om til en annen eiendel. AIF-ets eksponering er markedsverdien av slike lån.

4. Rentebytteavtaler: En rentebytteavtale er en avtale om å bytte kontantstrømmer utledet fra renteutbetalinger, beregnet på grunnlag av en nominell hovedstol ved gitte intervaller (betalingsdager) i avtalens løpetid. Hver parts betalingsforpliktelse beregnes med ulik rente på grunnlag av nominelle eksponeringer.

5. Differansekontrakter: En differansekontrakt er en avtale mellom to parter – investoren og tilbyderen av differansekontrakten – om å betale den andre parten endringen i prisen på den underliggende eiendelen. Avhengig av hvordan prisen utvikler seg, skal den ene parten betale den andre parten differansen fra det tidspunktet avtalen ble inngått og fram til den utløper. Eksponeringen er markedsverdien av den underliggende eiendelen. Samme metode anvendes på prisveddemål («financial spread bets»).

6. Futurekontrakter: En futurekontrakt er en avtale om å kjøpe eller selge en gitt mengde av et verdipapir, en valuta, en råvare, en indeks eller en annen eiendel på en bestemt dato i framtiden til en forhåndsfastsatt pris. Eksponeringen er markedsverdien av den tilsvarende underliggende eiendelen.

7. Totalavkastningsbytteavtaler: En totalavkastningsbytteavtale er en avtale der den ene parten (betaleren av totalavkastningen) overfører det samlede økonomiske resultatet av en referanseforpliktelse til den andre parten (mottakeren av totalavkastningen). Samlet økonomisk resultat omfatter inntekter fra renter og gebyrer, gevinster eller tap som følge av markedsbevegelser samt tap på fordringer. AIF-ets eksponering er markedsverdien av de tilsvarende referanseeiendelene som har betydning for bytteavtalens økonomiske resultat.

8. Forwardkontrakter: En forwardkontrakt er en skreddersydd bilateral avtale om å bytte en eiendel eller kontantstrømmer på et bestemt oppgjørstidspunkt i framtiden til en terminpris som er avtalt på transaksjonstidspunktet. Den ene parten i kontrakten er kjøperen (lang posisjon) som går med på å betale terminprisen på oppgjørstidspunktet, og den andre parten er selgeren (kort posisjon), som går med på å bli betalt til terminprisen. Det betales vanligvis ingen gebyrer når en forwardkontrakt inngås. AIF-ets eksponering er den tilsvarende underliggende eiendelens markedsverdi. Denne kan erstattes med kontraktens nominelle verdi dersom den er lavere.

9. Opsjoner: En opsjon er en avtale som gir kjøperen, som betaler en premie, rett – men ikke plikt – til å kjøpe eller selge en bestemt mengde av en underliggende eiendel til en avtalt pris (tilslagspris eller utøvelsespris) på eller fram til avtalens utløpsdato (forfallsdato). En kjøpsopsjon er en opsjon på å kjøpe, og en salgsopsjon er en opsjon på å selge. Xxxxxxx for fondets eksponering vil på den ene side være en potensielt ubegrenset eksponering og på den annen side en eksponering som er begrenset til den høyeste verdien av premien som er betalt, eller opsjonens markedsverdi. Eksponeringen mellom disse to grensene betegnes som den deltajusterte ekvivalenten av den underliggende posisjonen (en opsjons delta måler bare den følsomheten en opsjons pris har overfor en endring i prisen på den underliggende eiendelen). Samme metode skal anvendes for innebygde derivater, for eksempel i strukturerte produkter. Strukturen bør deles opp i sine enkeltdeler, og virkningen av lagene av derivateksponeringer må fanges opp på en tilfredsstillende måte.

10. Gjenkjøpsavtaler: Gjenkjøpsavtaler forekommer vanligvis når et AIF «selger» verdipapirer til en motpart for omvendt gjenkjøp og samtykker i å kjøpe dem tilbake i framtiden til en avtalt pris. Denne transaksjonen medfører en finansieringskostnad for AIF-et, som derfor må reinvestere kontantprovenyet (kontantsikkerheten) for å generere en høyere avkastning enn denne finansieringskostnaden. Reinvesteringen av denne «kontantsikkerheten» innebærer at den økte markedsrisikoen bæres av AIF-et, og derfor må tas med i beregningen av samlet eksponering. De økonomiske risikoene ved og avkastningen av de «solgte» verdipapirene forblir hos AIF-et. En gjenkjøpstransaksjon vil nesten alltid medføre finansiell giring ettersom kontantsikkerheten blir reinvestert. Dersom ikke-kontant sikkerhet mottas som en del av transaksjonen og deretter brukes som del av en annen gjenkjøpsavtale eller en aksjelånsavtale, må sikkerhetens fulle markedsverdi tas med i beregningen av det samlede eksponeringsbeløpet. AIF-ets eksponering øker med den reinvesterte delen av kontantsikkerheten.

11. Omvendte gjenkjøpsavtaler: En omvendt gjenkjøpsavtale forekommer når et AIF «kjøper» verdipapirer fra en gjenkjøpsmotpart og samtykker i å selge dem tilbake i framtiden til en avtalt pris. AIF-er inngår vanligvis slike transaksjoner for å generere en tilsvarende avkastning som på pengemarkedet, men til en lavere risiko, og de

«kjøpte» verdipapirene brukes da som sikkerhet. En slik transaksjon påvirker dermed ikke AIF-ets samlede eksponering, og AIF-et påtar seg heller ikke risikoene ved og avkastningen av de «kjøpte» verdipapirene, dvs. at det ikke oppstår noen økt markedsrisiko. Det er imidlertid mulig å benytte de «kjøpte» verdipapirene i forbindelse med et gjenkjøp eller et verdipapirlån, som beskrevet over, men i så fall skal verdipapirenes fulle markedsverdi tas med i det samlede eksponeringsbeløpet. De økonomiske risikoene ved og avkastningen av kjøpte verdipapirer forblir hos motparten og øker dermed ikke AIF-ets eksponering.

12. Avtaler om utlån av verdipapirer: Et AIF som inngår en avtale om utlån av verdipapirer til en motpart som låner verdipapiret (som vanligvis låner verdipapiret for å dekke et fysisk shortsalg), vil vanligvis låne ut verdipapiret til et avtalt honorar. Låntakeren gir AIF-et kontant eller ikke-kontant sikkerhet. Samlet eksponering oppstår bare dersom kontantsikkerheten reinvesteres i andre instrumenter enn dem som er angitt i artikkel 7 bokstav a). Dersom ikke-kontant sikkerhet benyttes videre som del av en gjenkjøpsavtale eller en annen avtale om utlån av verdipapirer, skal verdipapirenes fulle markedsverdi tas med i det samlede eksponeringsbeløpet som beskrevet over. Eksponeringen som oppstår, er lik beløpet av den kontantsikkerheten som reinvesteres.

13. Avtaler om innlån av verdipapirer: Et AIF som inngår en avtale om lån av verdipapirer, vil låne et verdipapir fra en motpart som låner ut verdipapiret for et avtalt honorar. AIF-et vil så selge verdipapiret på markedet. AIF-et vil da være i en shortposisjon. Dersom AIF-et reinvesterer kontantprovenyet fra salget, vil dette øke AIF-ets eksponering tilsvarende. Eksponeringen er altså markedsverdien av de solgte verdipapirene pluss beløpet av kontantsikkerheten som er reinvestert.

14. Kredittapsbytteavtaler: En kredittapsbytteavtale (CDS) er et kredittderivat som gir kjøperen beskyttelse (vanligvis full tilbakebetaling av skyldige beløp) dersom referanseenheten misligholder eller utsettes for en kreditthendelse. Til gjengjeld mottar selgeren fra kjøperen av CDS-en regelmessig en avgift, en såkalt kjøpskurs-salgskurs- differanse. For selgeren av beskyttelsen er eksponeringen den høyeste verdien av markedsverdien av de underliggende referanseeiendelene og CDS-ens nominelle verdi. For kjøperen av beskyttelsen er eksponeringen markedsverdien av de underliggende referanseeiendelene.

VEDLEGG II

Konverteringsmetoder for derivater

1. Følgende konverteringsmetoder får anvendelse på nedenstående standardderivater (listen er ikke uttømmende):

a) Futurekontrakter

— Obligasjoner: Xxxxxx kontrakter * nominell kontraktsstørrelse * markedspris for den referanseobligasjonen som er billigst å levere

— Renteterminkontrakter: Xxxxxx kontrakter * nominell kontraktsstørrelse

— Valutaterminkontrakter: Xxxxxx kontrakter * nominell kontraktsstørrelse

— Aksjeterminkontrakter: Xxxxxx kontrakter * nominell kontraktsstørrelse * markedspris for den underliggende aksjen

— Indeksfuturekontrakter: Xxxxxx kontrakter * nominell kontraktsstørrelse * indeksnivå

b) Ordinære opsjoner (kjøpte/solgte salgs- og kjøpsopsjoner)

— Ordinære obligasjonsopsjoner: Xxxxxxxx kontraktsverdi * markedsverdi for den underliggende referanseobligasjonen * delta

— Ordinære aksjeopsjoner: Xxxxxx kontrakter * nominell kontraktsstørrelse * markedsverdien for den underliggende aksjen * delta

— Ordinære renteopsjoner: Xxxxxxxx kontraktsverdi * delta

— Ordinære valutaopsjoner: Nominell kontraktsverdi av valutaelement(ene) * delta

— Ordinære indeksopsjoner: Xxxxxx kontrakter * nominell kontraktsstørrelse * indeksnivå * delta

— Ordinære opsjoner på futurekontrakter: Xxxxxx kontrakter * nominell kontraktsstørrelse * markedsverdi for den underliggende eiendelen * delta

— Ordinære opsjoner på bytteavtaler («swaptions»): Konverteringsbeløp for referanseverdien for bytteavtaler i henhold til forpliktelsesmetoden * delta

— Verdipapirer med kjøpsrett og tegningsretter: Xxxxxx xxxxxx/obligasjoner * markedsverdien for det underliggende referanseinstrumentet * delta

c) Bytteavtaler

— Ordinære rentebytteavtaler med fast/flytende rente og inflasjonsbytteavtaler: nominell kontraktsverdi

— Valutabytteavtaler: Nominell kontraktsverdi av valutaelementene(er)

— Rentebytteavtaler i flere enn én valuta: Nominell kontraktsverdi av valutaelementene(er)

— Regulære totalavkastningsbytteavtaler: Underliggende markedsverdi for referanseeiendelen(e)

— Irregulære totalavkastningsbytteavtaler: Kumulativ underliggende markedsverdi for begge elementene i totalavkastningsbytteavtalen

— CDS med én referanseobligasjon: Selgeren av beskyttelsen — Den høyeste verdien av markedsverdien av de underliggende referanseeiendelene og CDS-ens nominelle verdi.

Kjøperen av beskyttelsen — Markedsverdien av den underliggende referanseeiendelen

— Differansekontrakter: Xxxxxx xxxxxx/obligasjoner * markedsverdien for det underliggende referanse- instrumentet

d) Forwardkontrakter

— Valutaterminkontrakt: Nominell verdi av valutaelement(ene)

— Framtidig renteavtale: Nominell verdi

e) Eksponering mot indekser med innebygd finansiell giring

Et derivat som har giret eksponering mot en underliggende indeks, eller indekser som omfatter giret eksponering mot egen portefølje, skal anvende den ordinært anvendelige forpliktelsesmetoden for de berørte eiendelene.

2. Følgende konverteringsmetoder får anvendelse på nedenstående finansinstrumenter som inneholder innebygde derivater (listen er ikke uttømmende):

— Konvertible obligasjoner: Antall referanseaksjer * markedsverdi for de underliggende referanseaksjene * delta

— Kredittilknyttede verdipapirer: Markedsverdi for underliggende referanseeiendeler

— Delvis innbetalte verdipapirer: Xxxxxx xxxxxx/obligasjoner * markedsverdi for underliggende referanse- instrumenter

— Verdipapirer med kjøpsrett og tegningsretter: Xxxxxx xxxxxx/obligasjoner * markedsverdi for det underliggende referanseinstrumentet * delta

3. Liste over eksempler på ikke-standardderivater og tilhørende forpliktelsesmetode som er brukt:

— Variansbytteavtaler: Variansbytteavtaler er kontrakter som gir investorene mulighet til å oppnå eksponering mot variansen (kvadratet av volatilitet) for en underliggende eiendel, og særlig til å handle med framtidig realisert (eller historisk) volatilitet mot gjeldende implisitt volatilitet. Ifølge markedspraksis defineres tilslagspris og nominell varians som volatilitet. For nominell varians gir dette

nominell varians =

nominell vega 2 × tilslagspris

Xxxxxxxx xxxx gir et teoretisk mål på overskudd eller tap etter en endring i volatilitet på 1 %.

Ettersom realisert volatilitet ikke kan være mindre enn null, er det største tapet for lange posisjoner i bytteavtaler kjent. Største tap på en kort posisjon blir ofte begrenset gjennom en øvre grense for volatiliteten. Uten en øvre grense er det potensielle tapet for korte posisjoner i bytteavtaler derimot ubegrenset.

Følgende konverteringsmetode skal benyttes for en gitt kontrakt på tidspunkt t: Nominell varians * (gjeldende) varianst (uten øvre volatilitetsgrense)

Nominell varians * min. [(gjeldende) varianst øvre volatilitetsgrense2] (med øvre volatilitetsgrense)

der (gjeldende) varianst er en funksjon av kvadratet av realisert og implisitt volatilitet, nærmere bestemt

(gjeldende) varianst =

t

× realisert volatilitet (0,t)2 +

T – t

× implisitt volatilitet (t,T)2

T T

— Volatilitetsbytteavtaler:

I analogi med variansbytteavtaler skal følgende konverteringsformler anvendes på volatilitetsbytteavtaler:

— Nominell vega * (gjeldende) volatilitett (uten øvre volatilitetsgrense)

— Nominell vega * min [(gjeldende) volatilitett; øvre volatilitetsgrense] (med øvre volatilitetsgrense) der (gjeldende) volatilitet t er en funksjon av realisert og implisitt volatilitet.

4. Terskelopsjoner («knock-in knock-out»)

Antall kontrakter * nominell kontraktsstørrelse * markedsverdi for den underliggende eiendelen * delta

VEDLEGG III

Regler for avregning av løpetid

1. Et rentederivat skal konverteres til sin tilsvarende underliggende eiendelsposisjon og avregnes i samsvar med følgende metode:

Den tilsvarende underliggende eiendelsposisjonen for hvert rentederivat skal beregnes ved å dividere dets løpetid med AIF-ets løpetidsmål og deretter multiplisere med den tilsvarende underliggende eiendelsposisjonen, der

Tilsvarende underliggende eiendelsposisjon =

løpetidFDI løpetidmål

× CVderivat

der

— løpetidFDI er rentederivatets løpetid (hvor følsomt finansderivatets markedsverdi er for rentebevegelser),

— løpetidmål er i tråd med investeringsstrategien, posisjonenes retning og forventet risikonivå på et hvilket som helst tidspunkt, og reguleres på annen måte. Dette er også i tråd med porteføljens løpetid under normale markedsforhold,

— XXxxxxxxx er derivatposisjonens konverterte xxxxx i henhold til vedlegg II.

2. Tilsvarende underliggende eiendelsposisjoner beregnet i samsvar med nr. 1 skal avregnes som følger:

a) Hvert rentederivat skal tilknyttes den relevante forfallskategorien i følgende forfallsbaserte stige: Forfallskategori

1. 0-2 år

2. 2-7 år

3. 7-15 år

4. > 15 år

b) De lange og korte tilsvarende underliggende eiendelsposisjonene skal avregnes innenfor hver forfallskategori. Avregnet beløp for hver forfallskategori oppnås ved å avregne beløpet for lange posisjoner mot beløpet for korte posisjoner i den enkelte forfallskategorien.

c) Med utgangspunkt i den korteste forfallskategorien beregnes de avregnede beløpene mellom to tilgrensende forfallskategorier ved å avregne den gjenstående uavregnede lange (eller korte) posisjonen i den aktuelle forfallskategorien (i) mot beløpet for den gjenstående uavregnede korte (lange) posisjonen i forfallskategorien (i + 1).

d) Med utgangspunkt i den korteste forfallskategorien beregnes de avregnede beløpene mellom to forfalls- kategorier som er atskilt med en annen forfallskategori, ved å avregne den gjenstående uavregnede lange (eller korte) posisjonen i den aktuelle forfallskategorien (i) mot beløpet for den gjenstående uavregnede korte (lange) posisjonen i forfallskategorien (i + 2).

e) Det avregnede beløpet skal beregnes mellom de gjenstående uavregnede lange og korte posisjonene i de forfallskategoriene som ligger lengst fra hverandre.

3. AIF-et skal beregne sin eksponering som summen av absolutte verdier:

— 0 % av avregnet beløp for hver forfallskategori,

— 40 % av avregnet beløp mellom to tilgrensende forfallskategorier (i) og (i + 1),

— 75 % av avregnet beløp mellom to forfallskategorier som er atskilt med en annen forfallskategori, dvs. forfallskategoriene (i) og (i + 2),

— 100 % av avregnet beløp mellom de forfallskategoriene som ligger lengst fra hverandre, og

— 100 % av gjenstående uavregnede posisjoner.

18.1.2018

VEDLEGG IV

Rapporteringsmaler: AIF-forvalteren

(Artikkel 3 nr. 3 bokstav d) og artikkel 24 i direktiv 2011/61/EU)

Opplysninger som skal innrapporteres om AIF-forvalteren

(Artikkel 3 nr. 3 bokstav d) og artikkel 24 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU)

		Viktigste marked/instrument	Nest viktigste marked/instrument	Tredje viktigste marked/instrument	Fjerde viktigste marked/instrument	Femte viktigste marked/instrument
1	Viktigste markeder der AIF-forvalteren handler på vegne av de AIF-ene den forvalter
2	Viktigste instrumenter AIF-forvalteren handler med på vegne av de AIF-ene den forvalter
3	Verdiene av forvaltningskapitalen for alle forvaltede AIF-er, beregnet i samsvar med artikkel 2	I basisvalutaen (dersom den er den samme for alle AIF-er)			I euro
	Angi markedenes offisielle navn, etableringssted og jurisdiksjon

Full fortegnelse over alle AIF-er som AIF-forvalteren forvalter

skal sendes inn på anmodning på slutten av hvert kvartal (Artikkel 24 nr. 3 i direktiv 2011/61/EU)

AIF-ets navn
Fondets identifikasjonskode
Startdato Type AIF (Hedgefond, aktive eierfond, eiendomsfond, fond i fond, annet(*))
NAV
AIF etablert i EU: ja/nei

Nr. 4/273

(*) Angi den strategien som best beskriver typen AIF.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Økonomiske verdier bør rapporteres i AIF-ets basisvaluta.

Rapporteringsmaler: AIF

(Artikkel 3 nr. 3 bokstav d) og artikkel 24 i direktiv 2011/61/EU)

Opplysninger som skal innrapporteres om AIF-et

(Artikkel 3 nr. 3 bokstav d) og artikkel 24 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU)

Type opplysninger

Rapporterte opplysninger

Nr. 4/274

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

Identifikasjon av AIF-et

1	AIF-ets navn		AIF etablert i EU: ja/nei
2	Fondsforvalter (Firma og eventuell standardkode)		AIF-forvalter etablert i EU: ja/nei
3	Fondets identifikasjonskoder dersom det er relevant
4	AIF-ets startdato
5	AIF-ets hjemsted
6	Identifikasjon av AIF-ets primærmegler(e) (Firma og eventuell standardkode)
7	AIF-ets basisvaluta i henhold til ISO 4217 og forvaltningskapital beregnet i henhold til artikkel 2		Valuta	Sum forvaltnings- kapital
8	Jurisdiksjoner for de tre største finansieringskildene (bortsett fra andeler og aksjer i AIF-et kjøpt av investorer)
9	Dominerende type AIF (velg ett av følgende alternativer)		Hedgefond Aktivt eierfond Eiendomsfond Fond i fond Annet Ikke relevant
10	Nærmere opplysninger om investeringsstrategiene (Sett opp en oversikt over AIF-ets investeringsstrategier etter dominerende type AIF som angitt i spørsmål 1. Se retningslinjene for nærmere opplysninger om hvordan dette spørsmålet skal besvares.)

Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
		Xxxx den strategien som best beskriver AIF-ets virksomhet	Andel av NAV %)
	a) Hedgefondstrategier Fyll ut dette feltet dersom du har valgt «hedgefond» som dominerende type AIF i spørsmål 1.
	Angi de hedgefondstrategiene som best beskriver AIF-ets strategier Aksjer: Netto mer lange enn korte Aksjer: Lange/korte Aksjer: Markedsnøytrale Aksjer: Netto mer korte enn lange Relativ verdi: Rentearbitrasje Relativ verdi: Arbitrasje på konvertible obligasjoner Relativ verdi: Arbitrasje på volatilitet Hendelsesdrevet: Krisesituasjoner/omstrukturering Hendelsesdrevet: Risikoarbitrasje/fusjonsarbitrasje Hendelsesdrevet: Aksjer, særlige situasjoner Kreditt, lang/kort Kreditt, eiendelsbaserte utlån Makro Forvaltede futurekontrakter/CTA: Grunnleggende analyser Forvaltede futurekontrakter/CTA: Kvantitativ analyse Hedgefond med flere strategier Annen hedgefondstrategi
	b) Strategier for aktive eierfond Fyll ut dette feltet dersom du har valgt «aktivt eierfond» som dominerende type AIF i spørsmål 1.
	Angi de strategiene for aktive eierfond som best beskriver AIF-ets strategier Risikokapital Vekstkapital Mezzaninkapital Aktivt eierfond med flere strategier Aktivt eierfond med annen strategi

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/275

Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
	c) Eiendomsfondstrategier Fyll ut dette feltet dersom du har valgt «eiendomsfond» som dominerende type AIF i spørsmål 1.
	Angi de eiendomsfondstrategiene som best beskriver AIF-ets strategier Boligeiendommer Næringseiendommer Industrieiendommer Eiendomsfond med flere strategier Annen eiendomsfondstrategi
	d) Fond-i-fond-strategier Fyll ut dette feltet dersom du har valgt «fond i fond» som dominerende type AIF i spørsmål 1.
	Angi de «fond-i-fond»-strategiene som best beskriver AIF-ets strategier Fond av hedgefond Aktivt eierfond Annet fond i fond
	e) Andre strategier Fyll ut dette feltet dersom du har valgt «annet» som dominerende type AIF i spørsmål 1.
	Angi den «andre» strategien som best beskriver AIF-ets strategier Råvarefond Aksjefond Rentefond Infrastrukturfond Annet

Nr. 4/276

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

Type opplysninger				Rapporterte opplysninger
	Største eksponeringer og viktigste konsentrasjoner
11	Viktigste instrumenter som AIF-et handler med
		Type instrument/instrumentkode	Verdi (beregnet i henhold til artikkel 3 i direktivet om AIF-forvaltere)	Lang/kort posisjon
	Viktigste instrument
	Nest viktigste instrument
	Tredje viktigste instrument
	Fjerde viktigste instrument
	Femte viktigste instrument
12	Geografisk tyngdepunkt
	Angi geografisk fordeling av AIF-ets investeringer i prosent av AIF-ets samlede netto andelsverdi			% av NAV
	Afrika
	Asia og Stillehavet (Midtøsten ikke inkludert)
	Europa (EØS)
	Europa (utenom EØS)
	Midtøsten
	Nord-Amerika
	Sør-Amerika
	Overstatlig/flere regioner

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/277

Type opplysninger							Rapporterte opplysninger
13	AIF-ets ti største eksponeringer per rapporteringsdato (mest verdifulle eksponeringer i absolutte tall):
		Type eiendeler/forpliktelser	Navn/beskrivelse av den aktuelle eiendelen/forpliktelsen	Xxxxx (beregnet i henhold til artikkel 3)	% av brutto markeds- verdi	Lang/kort posisjon	Motpart (dersom det er relevant)
	1.
	2.
	3.
	4.
	5.
	6.
	7.
	8.
	9.
	10.
14	De fem største porteføljekonsentrasjonene:
		Type eiendeler/forpliktelser	Navn/beskrivelse av markedet	Eksponeringenes samlede verdi (beregnet i henhold til artikkel 3)	% av brutto markeds- verdi	Lang/kort posisjon	Motpart (dersom det er relevant)
	1.
	2.
	3.
	4.
	5.

Nr. 4/278

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
15	Typisk transaksjons-/posisjonsstørrelse Fyll ut dette feltet dersom du har valgt «aktivt eierfond» som dominerende type AIF i spørsmål 1.	[Velg ett av følgende alternativer]
		Svært liten Liten I underkant av markedsgjennomsnitt I overkant av markedsgjennomsnitt Stor Svært stor
16	De viktigste markedene som AIF-et handler i
	Oppgi navn og eventuell identifikasjon (f.eks. MIC-kode) for markedet med høyest eksponering
	Oppgi navn og eventuell identifikasjon (f.eks. MIC-kode) for markedet med nest høyest eksponering
	Oppgi navn og eventuell identifikasjon (f.eks. MIC-kode) for markedet med tredje høyest eksponering
17	Investorkonsentrasjon
	Angi omtrentlig prosentandel av AIF-ets aksjer som eies av de fem reelle eierne som har størst eierandel i AIF-et (i prosent av AIF-ets utestående andeler/aksjer; angi fortrinnsvis de reelle eierne dersom de er kjent eller kan identifiseres)
	Konsentrasjon etter investortype (i mangel av nøyaktige opplysninger gis anslag):	%
	— Profesjonelle kunder (som definert i direktiv 2004/39/EF (MiFID-direktivet): — Ikke-profesjonelle investorer:

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/279

Økonomiske verdier bør rapporteres i AIF-ets basisvaluta.

Nr. 4/280

Opplysninger som skal innrapporteres om AIF-et til vedkommende myndigheter

(Artikkel 24 nr. 2 i direktiv 2011/61/EU)

Type opplysninger Rapporterte opplysninger

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Identifikasjon av AIF-et

1	AIF-ets navn		AIF etablert i EU: ja/nei
2	Fondsforvalter		AIF-forvalter etablert i EU: ja/nei
1	AIF-ets navn
2	Fondsforvalter
3	Fondets identifikasjonskoder, dersom det er relevant
4	AIF-ets startdato
5	AIF-ets basisvaluta i henhold til ISO 4217 og forvaltningskapital beregnet i henhold til artikkel 2		Valuta	Sum forvaltnings- kapital
6	Identifikasjon av AIF-ets primærmegler(e)
7	Jurisdiksjoner for de tre største finansieringskildene

18.1.2018

Instrumenter som handles, og enkelteksponeringer

8	Enkelteksponeringer som AIF-et handler med, og de viktigste eiendelskategoriene AIF-et har investert i per rapporteringsdato:
	a) Verdipapirer		Lang verdi (kjøpsposisjoner)	Kort verdi (salgsposisjoner)
	Kontanter og kontantekvivalenter
	hvorav:	Innskuddsbevis
		Rentebærende markedspapirer
		Andre innskudd
		Andre kontanter og kontantekvivalenter (unntatt statspapirer)
	Børsnoterte aksjer
	hvorav:	Utstedt av finansinstitusjoner
		Xxxxx xxxxxxxxxxx aksjer
	Ikke-børsnoterte aksjer
	Foretaksobligasjoner som ikke er utstedt av finansinstitusjoner
	hvorav:	Lav til moderat risiko

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
		Høy risiko
	Foretaksobligasjoner utstedt av finansinstitusjoner
	hvorav:	Lav til moderat risiko
		Høy risiko
	Statsobligasjoner
	hvorav:	EU-obligasjoner med forfall innen 0-1 år
		EU-obligasjoner med forfall innen 1 + år
		Ikke G10-obligasjoner med forfall innen 0-1 år
		Ikke-G10-obligasjoner med forfall innen 1 + år
	Konvertible obligasjoner som ikke er utstedt av finansinstitusjoner
	hvorav:	Lav til moderat risiko
		Høy risiko
	Konvertible obligasjoner utstedt av finansinstitusjoner
	hvorav:	Lav til moderat risiko
		Høy risiko

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/281

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
	Lån
	hvorav:	Girede lån
		Xxxxx lån
	Strukturerte/verdipapiriserte produkter
	hvorav:	ABS
		RMBS
		CMBS
		Agency MBS
		ABCP
		CDO/CLO
		Strukturerte sertifikater
		ETP
		Annet
	b) Derivater		Lang verdi (kjøpsposisjoner)	Kort verdi (salgsposisjoner)
	Aksjederivater
	hvorav:	Knyttet til finansinstitusjoner
		Andre aksjederivater

Nr. 4/282

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
	Fixed income derivatives
	CDS
	hvorav:	CDS med én forpliktelse
		CDS for statsobligasjoner med én utsteder
		Andre CDS-er med én forpliktelse
		Indekserte CDS-er
		Eksotiske produkter (herunder transjeoppdelte kredittbytteavtaler)
			Bruttoverdi
	Valutaderivater (for investeringsformål)
	Rentederivater
			Lang verdi (kjøpsposisjoner)	Kort verdi (salgsposisjoner)
	Råvarederivater
	hvorav:	Energi
		hvorav:
		— Råolje
		— Naturgass
		— Kraft
		Edle metaller
		hvorav: Gull
		Andre råvarer
		hvorav:
		— Industrimetaller
		— Kveg

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/283

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
		— Landbruksvarer
	Andre derivater
	c) Fysiske eiendeler (realeiendeler / materielle eiendeler)		Lang verdi (kjøpsposisjoner)
	Fysiske eiendeler: Fast eiendom
	hvorav:	Boligeiendommer
		Næringseiendommer
	Fysiske eiendeler: Råvarer
	Fysiske eiendeler: Tømmer
	Fysiske eiendeler: Kunst og samleobjekter
	Fysiske eiendeler: Transportmidler
	Fysiske eiendeler: Annet
	d) Innretninger for kollektiv investering		Lang verdi (kjøpsposisjoner)
	Investeringer i innretninger for kollektiv investering som drives/forvaltes av AIF-forvalteren
	hvorav:	Pengemarkedsfond og innretninger for kollektiv investering i likviditetsstyring
		Fond omsatt på et regulert marked
		Andre innretninger for kollektiv investering
	Investeringer i innretninger for kollektiv investering som ikke drives/forvaltes av AIF-forvalteren
	hvorav:	Pengemarkedsfond og innretninger for kollektiv investering i likviditetsstyring
		Fond omsatt på et regulert marked

Nr. 4/284

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
		Xxxxx innretninger for kollektiv investering
	e) Investeringer i andre eiendelsklasser		Lang verdi (kjøpsposisjoner)	Kort verdi (salgsposisjoner)
	Sum andre
9	Omsetning i hver eiendelsklasse i rapporteringsmånedene
	a) Verdipapirer		Markedsverdi
	Kontanter og kontantekvivalenter
	Børsnoterte aksjer
	Ikke-børsnoterte aksjer
	Foretaksobligasjoner som ikke er utstedt av finansinstitusjoner
	hvorav:	Lav til moderat risiko
		Høy risiko
	Foretaksobligasjoner utstedt av finansinstitusjoner
	Statsobligasjoner
	hvorav:	Obligasjoner utstedt av EU-medlemsstater
		Obligasjoner utstedt av stater utenfor EU
	Konvertible obligasjoner:
	Lån
	Strukturerte/verdipapiriserte produkter

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/285

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
	b) Derivater		Nominell verdi	Markedsverdi
	Aksjederivater
	Fixed income derivatives
	CDS
	Valutaderivater (for investeringsformål)
	Rentederivater
	Råvarederivater
	Andre derivater
	c) Fysiske eiendeler (realeiendeler / materielle eiendeler)		Markedsverdi
	Fysiske eiendeler: Råvarer
	Fysiske eiendeler: Fast eiendom
	Fysiske eiendeler: Tømmer
	Fysiske eiendeler: Kunst og samleobjekter
	Fysiske eiendeler: Transportmidler
	Fysiske eiendeler: Annet
	d) Innretninger for kollektiv investering
	e) Andre eiendelsklasser
	Eksponeringenes valuta

Nr. 4/286

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
10	Sum av verdiene av lange og korte eksponeringer (før valutasikring) etter følgende valutagrupper:		Lang verdi (kjøpsposisjoner)	Kort verdi (salgsposisjoner)
	AUD
	CAD
	CHF
	EUR
	GBP
	HKD
	JPY
	USD
	Annet
11	Typisk transaksjons-/posisjonsstørrelse Fyll ut dette feltet dersom du har valgt «aktivt eierfond» som dominerende type AIF over.		[Velg ett av følgende alternativer] Svært liten < 5 millioner euro) Liten 5 millioner euro til < 25 millioner euro) I underkant av markedsgjennomsnitt 25 millioner euro til < 150 millioner euro) I overkant av markeds- gjennomsnitt (150 millioner euro til 500 millioner euro) Stor 500 millioner euro til 1 milliard euro) Svært stor 1 milliard euro og større)

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/287

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
12	Dominerende innflytelse (se artikkel 1 i rådsdirektiv 83/349/EØF (EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1)) Fyll ut dette feltet dersom du har valgt «aktivt eierfond» som dominerende type AIF over. Feltet skal fylles ut for hvert foretak som AIF-et har en dominerende innflytelse over (i motsatt fall skal dette feltet ikke fylles ut) i henhold til artikkel 1 i direktiv 83/349/EØF)	Navn	% av stemmerettene	Transaksjonstype

Nr. 4/288

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

AIF-ets risikoprofil

	1. Markedsrisikoprofil
13	Forventet årlig avkastning av investeringene / internrente under normale markedsforhold (i %)
	Netto deltaverdi på egenkapitalen
	Netto DV01:
	Netto CS01:
	2. Motpartsrisikoprofil
14	Handels- og clearingordninger
	a) Anslått % (i markedsverdi) verdipapirhandler: (la stå tomt derom det ikke har vært handlet med verdipapirer)		%
	På et regulert marked
	Utenom et regulert marked
	b) Anslått % (i handelsvolum) derivathandler: (la stå tomt dersom det ikke har foregått handel med derivater)		%
	På et regulert marked
	Utenom et regulert marked

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
	c) Anslått % (i handelsvolum) clearede derivattransaksjoner: (la stå tomt dersom det ikke har foregått handel med derivater)		%
	Av en sentral motpart
	Bilateralt
	d) Anslått % (i markedsverdi) clearede gjenkjøpshandler: (la stå tomt om det ikke har foregått handel med gjenkjøpsavtaler)		%
	Av en sentral motpart
	Bilateralt
	Med tre parter
15	Verdi av sikkerhet og annen kredittstøtte som AIF-et har stilt til alle motparter
	a) Xxxxx av sikkerhet stilt i form av kontanter og kontantekvivalenter
	b) Xxxxx av sikkerhet stilt i form av andre verdipapirer (bortsett fra kontanter og kontantekvivalenter)
	c) Xxxxx av annen sikkerhet og kredittstøtte som er stilt (herunder nominelt beløp på rembursbrev og lignende kredittstøtte fra tredjeparter)
16	Av beløp stilt som sikkerhet og annen kredittstøtte som det rapporterende fondet har gitt motparter: Hvor stor prosentandel har blitt pantsatt på nytt av motpartene?
17	De fem største motpartseksponeringene (sentrale motparter ikke medregnet)
	a) Angi de fem motpartene som AIF-et har størst motpartseksponering mot, i nettomarkedsverdi, i % av AIF-ets NAV		Navn	Samlet eksponering
	Motpart 1

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/289

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
	Motpart 2
	Motpart 3
	Motpart 4
	Motpart 5
	b) Angi de fem motpartene som har størst motpartseksponering mot AIF-et, i nettomarkedsverdi, i % av AIF-ets NAV		Navn	Samlet eksponering
	Motpart 1
	Motpart 2
	Motpart 3
	Motpart 4
	Motpart 5
18	Direkte clearing gjennom sentrale motparter (CCP)
	a) Har AIF-et i rapporteringsperioden clearet noen transaksjoner direkte gjennom en CCP?		Ja Nei (hvis ikke, hopp over resten av spørsmålet og gå til spørsmål 21)
	b) Dersom du har svart «ja» på spørsmål 18 a), angi de tre største sentrale motpartene etter netto kreditteksponering		Navn	Verdi
	CCP 1 (la feltet stå tomt dersom det ikke er relevant)
	CCP 2 (la feltet stå tomt dersom det ikke er relevant)
	CCP 3 (la feltet stå tomt dersom det ikke er relevant)
	3. Likviditetsprofil
	Porteføljens likviditetsprofil

Nr. 4/290

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

	Type opplysninger						Rapporterte opplysninger
19	Investorenes likviditetsprofil Prosent av porteføljen som kan realiseres innen:
	1 dag eller mindre	2-7 dager	8-30 dager	31-90 dager	91-180 dager	181-365 dager	mer enn 365 dager
20	Verdien av ubeheftede kontante midler
	Investorenes likviditetsprofil
21	Investorenes likviditetsprofil Prosentandel av investorenes andel i fondet (i % av AIF-ets NAV) som kan innløses i løpet av
	1 dag eller mindre	2-7 dager	8-30 dager	31-90 dager	91-180 dager	181-365 dager	mer enn 365 dager
22	Investorenes innløsninger
	a) Gir AIF-et investorene vanligvis oppsigelses-/innløsningsrett?						Ja	Nei
	b) Hvor ofte kan investorer foreta innløsning (ved flere aksje- eller andelsklasser, angi den største etter NAV)						[Velg ett av følgende alternativer] hver dag hver uke hver 14. dag hver måned hvert kvartal hvert halvår hvert år annet ikke relevant
	c) Hva er oppsigelsesfristen ved innløsninger? (ved flere aksje- eller andelsklasser, angi oppsigelsesfrist vektet etter eiendeler)

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/291

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
	d) Hvor lang bindingstid (i dager) har investorene (ved flere aksje- eller andelsklasser, angi oppsigelsesfrist vektet etter eiendeler)
23	Særlige ordninger og særbehandling
	a) Per rapporteringsdato, hvor stor prosentandel av AIF-ets NAV er gjenstand for følgende ordninger:		% av NAV
	Sidelommer
	Begrenset innløsning
	Suspensjon av handel
	Xxxxx ordninger for å håndtere illikvide eiendeler (angi nærmere)		[Type]	[%]
	b) Hvilken prosentandel av AIF-ets eiendeler, i netto andelsverdi, er for tiden gjenstand for særlige ordninger på grunn av sin ikke-likvide art i henhold til artikkel 23 nr. 4 bokstav a) i direktivet om AIF-forvaltere?
	Særlige ordninger i % av NAV
	c) Er det noen investorer som får særbehandling eller rett til særbehandling (f.eks. gjennom en tilleggsavtale), og som investorer i AIF-et derfor må underrettes om i henhold til artikkel 23 nr. 1 bokstav j) i direktivet om AIF-forvaltere?		(Ja eller nei)
	d) Har du svart ja på spørsmål c), angi alle relevante former for særbehandling:
	med hensyn til opplysninger/rapportering til investorer
	med hensyn til likviditetskrav til investorer
	med hensyn til gebyrvilkår for investorer
	Xxxxx særbehandling

Nr. 4/292

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

	Type opplysninger						Rapporterte opplysninger
24	Angi hvordan eiendomsretten til andelene i AIF-et fordeler seg på investorgruppene (i prosent av AIF-ets NAV; de reelle eierne oppgis dersom de er kjent eller kan identifiseres)
25	Finansieringslikviditet
	a) Angi samlet beløp av innlån og kontantfinansiering som er tilgjengelig for AIF-et (inklusive alle utnyttede og uutnyttede, forpliktede og uforpliktede kredittlinjer og tidsbegrenset finansiering)
	b) Hvordan fordeler beløpet angitt under a) seg på periodene nedenfor, basert på den lengste perioden som kredittgiver ved avtale har forpliktet seg til å yte finansiering i:
	1 dag eller mindre	2-7 dager	8-30 dager	31-90 dager	91-180 dager	181-365 dager	mer enn 365 dager
	4. Innlåns- og eksponeringsrisiko
26	Verdi av kontantlån eller verdipapirlån bestående av
	Kontantlån uten sikkerhet:
	Kontantlån med sikkerhet — via primærmegler:
	Kontantlån med sikkerhet — via (omvendt) gjenkjøp:
	Kontantlån med sikkerhet — via annet:
27	Verdi av innlån innebygd i finansielle instrumenter
	Børsomsatte derivater: Bruttoeksponering fratrukket innbetalt margin
	OTC-derivater: Bruttoeksponering fratrukket innbetalt margin

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/293

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
28	Xxxxx av verdipapirer innlånt for korte posisjoner
29	Bruttoeksponering for finansielle og/eller juridiske strukturer som kontrolleres av AIF-et i henhold til betraktning 78 i direktivet om AIF-forvaltere
	Finansiell og/eller juridisk struktur
	Finansiell og/eller juridisk struktur
	Finansiell og/eller juridisk struktur
	…
30	AIF-ets finansielle giring
	a) beregnet i henhold til bruttometoden
	b) beregnet i henhold til forpliktelsesmetoden
	5. Operasjonell og annen risiko
31	Totalt antall åpne posisjoner
32	Historisk risikoprofil
	a) AIF-ets brutto investeringsavkastning eller internrente i rapporteringsperioden (i %, forvaltningsgebyrer og resultatavhengige gebyrer ikke fratrukket)
	Første måned i rapporteringsperioden
	Andre måned i rapporteringsperioden
	…
	…
	Siste måned i rapporteringsperioden
	b) AIF-ets netto investeringsavkastning eller internrente i rapporteringsperioden (i %, forvaltningsgebyrer og resultatavhengige gebyrer fratrukket)
	Første måned i rapporteringsperioden

Nr. 4/294

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

18.1.2018

	Type opplysninger		Rapporterte opplysninger
	Xxxxx måned i rapporteringsperioden
	…
	…
	Siste måned i rapporteringsperioden
	c) Endringer i AIF-ets netto andelsverdi i løpet av rapporteringsperioden (i %, innvirkningen av tegninger og innløsninger inkludert)
	Første måned i rapporteringsperioden
	Andre måned i rapporteringsperioden
	…
	…
	Siste måned i rapporteringsperioden
	d) Tegninger i rapporteringsperioden
	Første måned i rapporteringsperioden
	Andre måned i rapporteringsperioden
	…
	…
	Siste måned i rapporteringsperioden
	e) Innløsninger i rapporteringsperioden
	Første måned i rapporteringsperioden
	Andre måned i rapporteringsperioden
	…
	…
	Siste måned i rapporteringsperioden

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/295

Økonomiske verdier bør rapporteres i AIF-ets basisvaluta.

Resultater av stresstester

Angi resultatene av stresstestene utført i samsvar med bokstav b) i artikkel 15 nr. 3 i direktiv 2011/61/EU [risikoene knyttet til hver investeringsposisjon i AIF-et og deres generelle innvirkning på AIF-ets portefølje kan fortløpende identifiseres, måles, styres og overvåkes på forsvarlig måte, herunder ved bruk av hensiktsmessige framgangsmåter for stresstesting] (fritekst)

Nr. 4/296

Økonomiske verdier bør rapporteres i AIF-ets basisvaluta.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Angi resultatene av stresstestene utført i samsvar med artikkel 16 nr. 1 annet ledd i direktiv 2011/61/EU. [AIF-forvalterne skal regelmessig gjennomføre stresstester under normale og ekstraordinære likviditetsforhold, som vil gjøre det mulig for dem å vurdere og overvåke AIF-enes likviditetsrisiko i samsvar med resultatene av disse.] (fritekst)

Økonomiske verdier bør rapporteres i AIF-ets basisvaluta.

Opplysninger om AIF-fond som skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter

18.1.2018

(Artikkel 24 nr. 4 i direktiv 2011/61/EU)

	Type opplysninger	Rapporterte opplysninger
1	Av beløp stilt som sikkerhet og annen kredittstøtte som det rapporterende AIF-fondet har gitt motparter: Hvor stor prosentandel har blitt pantsatt på nytt av motpartene?
	Innlåns- og eksponeringsrisiko
2	Verdi av kontantlån eller verdipapirlån bestående av
	Kontantlån uten sikkerhet:
	Kontantlån med sikkerhet — via primærmegler:
	Kontantlån med sikkerhet — via (omvendt) gjenkjøp:
	Kontantlån med sikkerhet — via annet:
3	Verdi av innlån innebygd i finansielle instrumenter
	Børsomsatte derivater: Bruttoeksponering fratrukket innbetalt margin

	Type opplysninger	Rapporterte opplysninger
	OTC-derivater: Bruttoeksponering fratrukket innbetalt margin
4	De fem største kildene til kontant- eller verdipapirlån (korte posisjoner):
	Største:
	Nest største:
	Tredje største:
	Fjerde største:
	Femte største:
5	Xxxxx av verdipapirer innlånt for korte posisjoner
6	Bruttoeksponering for finansielle og/eller juridiske strukturer som kontrolleres av AIF-et i henhold til betraktning 78 i direktivet om AIF-forvaltere
	Finansiell og/eller juridisk struktur
	Finansiell og/eller juridisk struktur
	Finansiell og/eller juridisk struktur
	…
7	AIF-ets finansielle giring:
	a) Bruttometoden
	b) Forpliktelsesmetoden

18.1.2018

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Nr. 4/297

Økonomiske verdier bør rapporteres i AIF-ets basisvaluta.