DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2023/2486
DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2023/2486
av 27. juni 2023
om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 ved fastsettelse av de tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, til omstilling til en sirkulær økonomi, til forebygging og begrensning av forurensning, eller til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene, og om endring av delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178 med hensyn til særskilte opplysninger som skal offentliggjøres for slike økonomiske aktiviteter
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 om etablering av et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer og om endring av forordning (EU) 2019/2088(1), særlig artikkel 8 nr. 4, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 og artikkel 15 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I forordning (EU) 2020/852 fastsettes det generelle rammeverket for å fastslå om det er slik at en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig, med det formål å fastslå i hvilken grad en investering er miljømessig bærekraftig. Den nevnte forordningen får anvendelse på tiltak truffet av Unionen eller medlemsstatene som angir krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere med hensyn til finansielle produkter eller foretaksobligasjoner som tilbys som miljømessig bærekraftige, til finansmarkedsdeltakere som tilbyr finansielle produkter, og til foretak som er omfattet av plikten til å offentliggjøre en ikke-finansiell erklæring i henhold til artikkel 19a i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU(2) eller en konsolidert ikke-finansiell erklæring i henhold til artikkel 29a i det nevnte direktivet. Markedsdeltakere eller offentlige myndigheter som ikke er omfattet av forordning (EU) 2020/852, kan også frivillig anvende den nevnte forordningen.
2) I henhold til artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 og artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 skal Kommisjonen vedta delegerte rettsakter som fastsetter de tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en bestemt økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til henholdsvis bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, til omstilling til en sirkulær økonomi, til forebygging og begrensning av forurensning eller til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer, og skal for hvert relevant miljømål fastsatt i artikkel 9 i den nevnte forordningen fastsette tekniske screeningkriterier for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for et eller flere av disse miljømålene.
3) I kommisjonsmelding av 6. juli 2021 om en strategi for å finansiere omstillingen til en bærekraftig økonomi («Strategy for Financing the Transition to a Sustainable Economy»)(3) ble det kunngjort at tekniske screeningkriterier skulle fastsettes for miljømål som omfatter bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging og begrensning av forurensning og beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer. Disse tekniske screeningkriteriene bør vedtas i tillegg til de tekniske screeningkriteriene som er fastsatt i delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2139(4).
(1) EUT L 198 av 22.6.2020, s. 13.
(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsernregnskaper og tilhørende rapporter for visse typer foretak, om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF (EUT L 182 av 29.6.2013, s. 19).
(3) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om en strategi for å finansiere omstillingen til en bærekraftig økonomi («Strategy for Financing the Transition to a Sustainable Economy»), (COM(2021) 390 final).
(4) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2139 av 4. juni 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 ved fastsettelse av de tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene (EUT L 442 av 9.12.2021, s. 1).
4) De tekniske screeningkriteriene for miljømål som omfatter bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging og begrensning av forurensning og beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer, bør, i likhet med de tekniske screeningkriteriene som er fastsatt i delegert forordning (EU) 2021/2139, om mulig følge klassifiseringen av økonomiske aktiviteter fastsatt i næringsgrupperingen NACE Revisjon 2 innført ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006(1). For å gjøre det lettere for foretak og finansmarkedsdeltakere å identifisere de relevante økonomiske aktivitetene som det bør fastsettes tekniske screeningkriterier for, bør den særlige beskrivelsen av en økonomisk aktivitet også omfatte veiledende henvisninger til NACE-koder som kan knyttes til denne aktiviteten. Disse henvisningene bør forstås som veiledende og bør ikke ha forrang for den spesifikke definisjonen av den økonomiske aktiviteten som er gitt i beskrivelsen av denne.
5) De tekniske screeningkriteriene for økonomiske aktiviteter som bidrar vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, til omstilling til en sirkulær økonomi, til forebygging og begrensning av forurensning, og til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer, bør sikre at den aktuelle økonomiske aktiviteten har en positiv innvirkning på et av disse målene. Disse tekniske screeningkriteriene bør derfor vise til terskelverdier eller prestasjonsnivåer som den økonomiske aktiviteten bør oppnå for å kunne anses å bidra vesentlig til et av disse målene. De tekniske screeningkriteriene for prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («do no significant harm», DNSH) bør sikre at den økonomiske aktiviteten ikke har noen betydelige negative miljøvirkninger, herunder klimarelaterte virkninger. Disse tekniske screeningkriteriene bør derfor angi minstekravene som den økonomiske aktiviteten bør oppfylle for å anses som miljømessig bærekraftig.
6) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå om en økonomisk aktivitet bidrar vesentlig til et av miljømålene fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, og om det er slik at den ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene, bør, der det er relevant, bygge på eksisterende unionsrett, beste praksis, standarder og metoder, samt på veletablerte standarder, framgangsmåter og metoder utviklet av internasjonalt anerkjente offentlige organer. Dersom disse standardene, framgangsmåtene og metodene ikke finnes for et bestemt politikkområde, bør de tekniske screeningkriteriene bygge på veletablerte standarder som er utarbeidet av internasjonalt anerkjente private organer.
7) I henhold til artikkel 19 nr. 1 bokstav h) i forordning (EU) 2020/852 bør de tekniske screeningkriteriene ta hensyn til den økonomiske aktivitetens og den aktuelle sektorens art og omfang, samt hvorvidt den økonomiske aktiviteten er en muliggjørende aktivitet som omhandlet i artikkel 16 i den nevnte forordningen. For at de tekniske screeningkriteriene skal oppfylle kravene i artikkel 19 i forordning (EU) 2020/852 på en effektiv og balansert måte, bør disse tekniske screeningkriteriene fastsettes som en kvantitativ terskelverdi eller et minstekrav, en relativ forbedring, kvalitative prestasjonskrav, prosess- eller praksisbaserte krav eller en nøyaktig beskrivelse av arten av selve den økonomiske aktiviteten, dersom denne aktiviteten på grunn av sin art kan bidra vesentlig til miljømålene.
(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om innføring av en standard for næringsgruppering NACE Revisjon 2, og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3037/90 og visse EF-forordninger innenfor særlige statistikkområder (EUT L 393 av 30.12.2006, s. 1).
8) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, bør gjenspeile behovet for å oppnå en god tilstand for alle vannforekomster og en god miljøtilstand for havområder, og for å forhindre forringelse av vannforekomster som allerede har en god tilstand, eller havområder som allerede har en god miljøtilstand. Det er derfor hensiktsmessig først å fokusere på de økonomiske aktivitetene og sektorene som har størst potensial til å bidra mest til disse målene.
9) Unionens rammeverk for beskyttelse av vann(1) sikrer en integrert strategi for vannforvaltning som respekterer integriteten til hele økosystemet. De tekniske screeningkriteriene bør derfor ta sikte på å håndtere de negative virkningene av utslipp av avløpsvann fra byområder og spillvann fra industrien, beskytte menneskers helse mot de negative konsekvensene av forurensning av drikkevann, forbedre forvaltningen og utnyttelsen av vann, sikre bærekraftig bruk av økosystemtjenester fra havet, bidra til en god miljøtilstand for havområder og til generelt å oppnå og opprettholde en god tilstand eller et godt potensial i vannforekomster, herunder i forekomster av overflatevann og grunnvann. Tekniske screeningkriterier for rensing av avløpsvann fra byområder som en aktivitet som bidrar vesentlig til et eller flere miljømål, bør gjennomgås og om nødvendig revideres, idet det tas hensyn til relevant unionsrett, herunder rådsdirektiv 91/271/EØF(2).
10) Når det gjelder løsninger som er inspirert og støttet av naturen, og som gir miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler og bidrar til å bygge opp motstandsdyktighet, bør de tekniske screeningkriteriene ta sikte på å forebygge og beskytte mot flom eller tørke, samtidig som de forbedrer vannets naturlige retensjonsevne, det biologiske mangfoldet og vannkvaliteten.
11) Omstillingen til en sirkulær økonomi fungerer som en katalysator for miljømessig bærekraft som gir betydelige fordeler for bærekraftig forvaltning av vann, beskyttelse og bevaring av biologisk mangfold, forebygging og begrensning av forurensning samt begrensning av klimaendringer. Den sirkulære økonomien gjenspeiler behovet for økonomiske aktiviteter for å fremme effektiv ressursbruk gjennom hensiktsmessig ombruk og gjenvinning av ressurser. De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til omstillingen til en sirkulær økonomi, bør derfor sikre at aktivitetsutøveren i utformings- og produksjonsfasen tar hensyn til produktets langsiktige verdibevaring og avfallsreduksjon i løpet av dets livssyklus. I bruksfasen bør produktet vedlikeholdes for å forlenge levetiden, samtidig som avfallsmengden reduseres. Produktet bør demonteres eller behandles etter bruk for å sikre at det kan ombrukes eller gjenvinnes for produksjon av et annet produkt. Denne strategien kan begrense unionsøkonomiens avhengighet av materialer importert fra tredjeland, noe som er særlig viktig når det gjelder kritiske råvarer. Det er derfor hensiktsmessig først å fokusere på de økonomiske aktivitetene og sektorene som har størst potensial til å bidra mest til disse målene.
(1) Særlig europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området vannpolitikk (EFT L 327 av 22.12.2000, s. 1), europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/105/EF av 16. desember 2008 om miljøkvalitetsstandarder på området vannpolitikk og om endring og senere oppheving av rådsdirektiv 82/176/EØF, 83/513/EØF, 84/156/EØF, 84/491/EØF, 86/280/EØF og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF (EUT L 348 av 24.12.2008, s. 84), europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/118/EF av 12. desember 2006 om vern av grunnvann mot forurensning og forringelse (EUT L 372 av 27.12.2006, s. 19), rådsdirektiv 91/271/EØF av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder (EFT L 135 av 30.5.1991, s. 40), europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2020/2184 av 16. desember 2020 om kvaliteten på drikkevann (EUT L 435 av 23.12.2020), s. 1), europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/56/EF av 17. juni 2008 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området havmiljøpolitikk (havstrategidirektivet) (EUT L 164 av 25.6.2008, s. 19), europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/7/EF av 15. februar 2006 om styring av badevannets kvalitet og om oppheving av direktiv 76/160/EØF (EUT L 64 av 4.3.2006, s. 37) og rådsdirektiv 91/676/EØF av 12. desember 1991 om beskyttelse av vann mot forurensning forårsaket av nitrater fra landbruket (EFT L 375 av 31.12.1991, s. 1).
(2) Rådsdirektiv 91/271/EØF av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder (EFT L 135 av 30.5.1991, s. 40).
12) Når det gjelder et produkts sirkularitet, er utformings- og produksjonsfasene avgjørende for å sikre holdbarhet og potensiell ombruk av produktet og for at det skal kunne gjenvinnes. Disse fasene er også nødvendige for å redusere innholdet av farlige stoffer og erstatte stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring, i materialer og produkter gjennom hele deres livssyklus. De tekniske screeningkriteriene for produksjonsaktiviteter som i vesentlig grad bidrar til omstillingen til sirkulær økonomi, bør derfor fastsette krav til utforming med hensyn til produkters levetid, reparasjonsmuligheter og ombruk, samt krav til bruk av materialer, stoffer og prosesser som sikrer en kvalitetsmessig gjenvinning av produktet. Bruken av farlige stoffer bør reduseres. Når det er mulig, bør kriteriene også inneholde krav om at det skal brukes materialgjenvunne råvarer for framstilling av selve produktet.
13) I forbindelse med oppfølging av kommisjonsmelding av 11. desember 2019 om den europeiske grønne given(1), kommisjonsmelding av 11. mars 2020 om en ny handlingsplan for den sirkulære økonomien(2), kommisjonsmelding av
16. januar 2018 om en europeisk strategi for plast(3) og kommisjonsmelding av 30. november 2022 om EUs politiske ramme for biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast(4) bør de tekniske screeningkriteriene for produksjon av plastemballasje suppleres, gjennomgås og om nødvendig revideres, idet det tas hensyn til relevant unionsrett, herunder europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF(5) og framtidige revisjoner av dette direktivet.
14) Ettersom det ikke foreligger juridisk bindende bærekraftskriterier for biomassens rolle i plastemballasje, fokuserer de tekniske screeningkriteriene for produksjon av plastemballasje, som yter et vesentlig bidrag til omstillingen til en sirkulær økonomi, på bruk av bioavfall som råvare. Når det tas hensyn til den framtidige tekniske og politiske utviklingen, herunder revisjonen av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001(6), samt mulige bidrag til andre miljømål, kan det være nødvendig å revidere disse kriteriene.
15) God avfallshåndtering er en byggestein i den sirkulære økonomien og bidrar til å forhindre at avfall har en negativ innvirkning på miljøet og menneskers helse. Unionens avfallsregelverk(7) forbedrer avfallshåndteringen ved å fastsette et
«avfallshierarki» der forebygging av avfall, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning er de foretrukne løsningene, etterfulgt av annen gjenvinning, herunder energiutnytting, og bare som en siste utvei, sluttbehandling som forbrenning uten energiutnytting eller deponering. De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en bestemt økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til omstillingen til en sirkulær økonomi, bør derfor ha som mål å forebygge eller redusere avfallsgenerering, øke forberedelsen til ombruk og materialgjenvinning av avfall og dermed unngå at bare en del av avfallet gjenvinnes, eller at det sluttbehandles. Med hensyn til at materialer som egner seg for å bli gjeninnført i den sirkulære økonomien, som for eksempel metaller og uorganiske salter, kan gjenvinnes fra forbrenningsprodukter, særlig fra bunnaske fra forbrenning av ikke-farlig avfall, bør det vurderes å fastsette tekniske screeningkriterier for denne materialgjenvinningsaktiviteten.
(1) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Det europeiske råd, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om den europeiske grønne given («The European Green Deal»), (COM(2019) 640 final).
(2) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om en ny handlingsplan for den sirkulære økonomien – for et renere og mer konkurransedyktig Europa («A new Circular Economy Action Plan – For a cleaner and more competitive Europe») (COM(2020) 98 final).
(3) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om en europeisk strategi for plast i en sirkulær økonomi («A European Strategy for Plastics in a Circular Economy»), (COM(2018) 28 final).
(4) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om EUs politiske ramme for biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast («EU policy framework on biobased, biodegradable and compostable plastics») (COM(2022) 682 final).
(5) Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall (EFT L 365 av 31.12.1994, s. 10).
(6) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001 av 11. desember 2018 om å fremme bruk av energi fra fornybare kilder (EUT L 328 av 21.12.2018, s. 82).
(7) Se særlig artikkel 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3).
16) Bygge- og rivingsarbeid står for 37 % av avfallet i Unionen(1). Sikring av at de materialene som brukes i konstruksjons- og vedlikeholdsprosessen av bygninger og andre bygge- og anleggsarbeider, hovedsakelig kommer fra ombrukte eller materialgjenvunne råvarer (sekundære råvarer) og deretter forberedes til ombruk eller for materialgjenvinning når det bygde anlegget rives, kan derfor spille en viktig rolle i omstillingen til en sirkulær økonomi. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for oppføring av nye bygninger, renovering av eksisterende bygninger, riving av bygninger og andre anlegg, vedlikehold av veier og motorveier og for bruk av betong i bygge- og anleggsprosjekter. Det skal tas hensyn til sirkulariteten til materialene og det bygde anlegget fra utformingsfasen til demonteringsfasen. De tekniske screeningkriteriene bør derfor følge prinsippene om sirkulær utforming og produksjon av det bygde anlegget, samt en sirkulær bruk av materialer som brukes til å produsere dette anlegget.
17) En hel rekke nye bærekraftige tjenester, «produkt som en tjeneste»-forretningsmodeller og digitale løsninger fører til bedre livskvalitet, innovative jobber og bedre kunnskap og ferdigheter. I tråd med meldingen om en ny handlingsplan for den sirkulære økonomien – for et renere og mer konkurransedyktig Europa tilbyr den sirkulære økonomien funksjonelle og sikre produkter av høy kvalitet som er effektive og overkommelige, har lengre levetid og er utformet med henblikk på ombruk, reparasjon og materialgjenvinning av høy kvalitet. De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at innovative bærekraftige tjenester skal anses å bidra vesentlig til omstillingen til en sirkulær økonomi, bør derfor fastsettes for aktiviteter som bidrar til å forlenge produkters levetid.
18) Digitale løsninger, herunder bruken av digitale produktpass, kan gi sanntidsdata om et produkts plassering, tilstand og tilgjengelighet samt øke sporbarheten av materialer, og på den måten øke verdibevaringen i forbindelse med alle utformings-, produksjons- og forbrukerrelaterte beslutninger. Dette gjør det igjen mulig for markedsdeltakere å gå over til sirkulære forretningsmodeller, herunder forretningsmodeller for «produkt som en tjeneste», som til slutt kopler økonomiske aktiviteter fra bruken av naturressurser og forbedrer en økonomisk aktivitets miljøvirkninger. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for nye digitale løsninger som kan forbedre gjennomsiktigheten og effektiviteten av miljøovervåking og håndheving av lovgivningen, herunder beslutningstaking innenfor integrert forvaltning av vannressurser.
19) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til forebygging og begrensning av forurensning, bør gjenspeile behovet for å eliminere forurensning av luft, vann, jord, levende organismer og næringsmiddelressurser. Forurensning kan forårsake sykdommer og følgelig føre til for tidlig død. De mest skadelige virkningene av forurensning på menneskers helse rammer oftest de mest sårbare gruppene(2). Forurensning truer også det biologiske mangfoldet og bidrar til masseutryddelse av arter. Slik det er beskrevet i kommisjonsmelding av 12. mai 2021 om veien til en sunn planet for alle – EU-handlingsplan («Pathway to a Healthy Planet for All EU Action Plan»): Mot nullforurensning for luft, vann og jord («Towards Zero Pollution for Air, Water and Soil)»(3) er de økonomiske fordelene ved å bekjempe forurensning betydelige, og fordelene for samfunnet oppveier klart de nødvendige kostnadene.
20) I henhold til ambisjonen i kommisjonsmelding av 14. oktober 2020 om en kjemikaliestrategi for en bærekraftig utvikling
– På vei mot et giftfritt miljø («Chemicals Strategy for Sustainability Towards a Toxic-Free Environment»(4), om å bidra til å forebygge og begrense forurensning, er det særlig viktig at de mest skadelige stoffene fra produkter som er beregnet brukt av forbrukere eller yrkesbrukere, gradvis fases ut, med mindre bruken av dem har vist seg å være avgjørende for samfunnet, og å erstatte eller minimere produksjonen og bruken av stoffer som gir grunn til bekymring, så langt det er mulig.
(1) Eurostats database som inneholder opplysninger innsamlet i henhold til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 av 25. november 2002 om avfallsstatistikk (EFT L 332 av 9.12.2002, s. 1).
(2) Det europeiske miljøbyråets rapport nr. 22/2018, «Unequal exposure and unequal impacts: social vulnerability to air pollution, noise and extreme temperatures in Europe».
(3) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om veien til en sunn planet for alle – EU-handlingsplan («Pathway to a Healthy Planet for All EU Action Plan»): Mot nullforurensning for luft, vann og jord («Towards Zero Pollution for Air, Water and Soil)», (COM(2021) 400 final).
(4) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om en kjemikalies- trategi for en bærekraftig utvikling – På vei mot et giftfritt miljø («Chemicals Strategy for Sustainability Towards a Toxic-Free Environ- ment»), (COM(2020) 667 final).
21) Forurensning forårsaket av visse legemiddelbestanddeler kan utgjøre en risiko for miljøet og for menneskers helse som beskrevet i kommisjonsmelding av 11. mars 2019 («European Union Strategic Approach to Pharmaceuticals in the Environment»)(1). Tekniske screeningkriterier for produksjon av aktive legemiddelbestanddeler eller aktive stoffer og for produksjon av legemidler bør derfor ta sikte på å fremme produksjon og bruk av bestanddeler som er naturlig forekommende stoffer eller er klassifisert som lett biologisk nedbrytbare.
22) Forebygging og reduksjon av utslipp av forurensende stoffer i produkters sluttbehandlingsfase og opprydding av eksisterende forurensning, har et betydelig potensial til å beskytte miljøet mot forurensning og forbedre miljøsituasjonen. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for innsamling, transport og behandling av farlig avfall som utgjør en større risiko for miljøet og menneskers helse enn ikke-farlig avfall, samt for opprydding av deponier som ikke overholder kravene, og forlatte eller ulovlige avfallsdeponier og forurensede plasser og områder.
24) Bevaring av biologisk mangfold har direkte økonomiske fordeler for mange økonomiske sektorer. De tekniske screeningkriteriene bør derfor ta sikte på å opprettholde eller forbedre tilstanden og utviklingen for habitater på land, i ferskvanns- og havområder, økosystemer og populasjoner av beslektede dyre- og plantearter.
25) Verdien av biologisk mangfold og av de tilknyttede tjenestene som tilbys av sunne økosystemer, er viktig for turismen, ettersom den bidrar vesentlig til turistmålenes tiltrekningskraft og kvalitet, og dermed til deres konkurranseevne. Det bør derfor fastsettes tekniske screeningkriterier for overnattingsvirksomhet for turister, og de bør ha til formål å sikre at slik virksomhet følger egnede prinsipper og minstekrav for å beskytte og opprettholde det biologiske mangfoldet og økosystemene, samt bidra til å bevare dem.
26) De tekniske screeningkriteriene for å fastslå om det er slik at de økonomiske aktivitetene som bidrar vesentlig til et av miljømålene, ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene, bør ha som mål å sikre at bidrag til et av miljømålene ikke gis på bekostning av andre miljømål. Kriteriene for ikke å gjøre betydelig skade spiller derfor en viktig rolle for å sikre den miljømessige integriteten til klassifiseringen av miljømessig bærekraftige aktiviteter. Kriteriene for ikke å gjøre betydelig skade for et gitt miljømål bør spesifiseres for de aktivitetene som utgjør en risiko for å være til betydelig skade for det aktuelle målet. Disse kriteriene bør ta hensyn til og bygge på de relevante kravene i gjeldende unionsrett.
27) De tekniske screeningkriteriene for å sikre at aktiviteter som bidrar vesentlig til et av miljømålene, ikke er til betydelig skade for begrensning av klimaendringer, bør sikre at økonomiske aktiviteter som har potensial til å bidra vesentlig til andre miljømål enn begrensning av klimaendringer, ikke fører til betydelige klimagassutslipp.
28) Klimaendringer vil sannsynligvis påvirke alle sektorer i økonomien. De tekniske screeningkriteriene for å sikre at økonomiske aktiviteter som bidrar vesentlig til et av klimamålene, ikke er til betydelig skade for tilpasning til klimaendringer, bør derfor få anvendelse på alle disse økonomiske aktivitetene. Disse kriteriene bør sikre at eksisterende og framtidige risikoer som er av avgjørende betydning for den økonomiske aktiviteten, identifiseres, og at tilpasningsløsninger gjennomføres for å minimere eller unngå eventuelle tap eller konsekvenser for driftskontinuiteten.
(1) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet og Den europeiske økonomiske og sosiale komité om Den europeiske unions strategi om legemidler i miljøet («European Union Strategic Approach to Pharmaceuticals in the Environment»), (COM(2019) 128 final).
(2) Verdens økonomiske forum (2020), «The Global Risks Report 2020».
29) De tekniske screeningkriteriene for ikke å gjøre betydelig skade for bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser bør spesifiseres for alle aktiviteter som kan hemme slik bærekraftig bruk og beskyttelse. Disse kriteriene bør ta sikte på å unngå at økonomiske aktiviteter er til skade for den gode tilstanden eller det gode økologiske potensialet i vannforekomster, herunder overflatevann og grunnvann, eller for den gode miljøtilstanden for havområder, ved å kreve at risikoene for miljøforringelse identifiseres og håndteres i samsvar med en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann eller med medlemsstatenes havstrategier.
30) De tekniske screeningkriteriene for ikke å gjøre betydelig skade for omstilling til en sirkulær økonomi bør tilpasses de enkelte økonomiske aktivitetene for å sikre at de aktuelle økonomiske aktivitetene ikke fører til ineffektiv bruk av ressurser eller innlåsing i lineære produksjonsmodeller, at avfall unngås eller reduseres, og, når det ikke kan unngås, håndteres i samsvar med avfallshierarkiet. Disse kriteriene bør også sikre at økonomiske aktiviteter ikke undergraver målet om omstilling til en sirkulær økonomi.
32) Kriteriene for ikke å gjøre betydelig skade for beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer bør spesifiseres for alle aktiviteter som kan utgjøre en risiko for habitaters, arters eller økosystemers status eller tilstand, og bør, der det er relevant, kreve at det foretas miljøkonsekvensutredninger eller andre hensiktsmessige vurderinger, og at konklusjonene fra slike vurderinger gjennomføres. Disse kriteriene bør sikre at selv om det ikke er krav om å foreta en miljøkonsekvensutredning eller en annen hensiktsmessig vurdering, vil ikke aktivitetene føre til at rettslig beskyttede arter forstyrres, fanges eller drepes, eller til at rettslig beskyttede habitater forringes.
33) Ettersom klimaendringer sannsynligvis vil få innvirkning på alle sektorer i økonomien, vil alle sektorer i økonomien måtte tilpasse seg til de negative virkningene av det nåværende klimaet og det forventede framtidige klimaet. Det skal derfor i framtiden fastsettes tekniske screeningkriterier for et vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer for alle sektorer og økonomiske aktiviteter som er omfattet av de tekniske screeningkriteriene for et vesentlig bidrag til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, til omstilling til en sirkulær økonomi, til forebygging og begrensning av forurensning eller til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer som er fastsatt i denne forordningen.
34) Inkluderingen av nye økonomiske aktiviteter som bidrar til miljømål i henhold til artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 og artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852, vil utvide anvendelsesområdet for de opplysningene som skal legges fram i henhold til artikkel 8 i den nevnte forordningen. Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178(2), som ble vedtatt på grunnlag av artikkel 8 nr. 4 i forordning (EU) 2020/852, bør derfor endres for å gjenspeile det utvidede anvendelsesområdet. For å håndtere visse tekniske og rettslige uoverensstemmelser som er identifisert siden anvendelsen av delegert forordning (EU) 2021/2178, bør det også innføres målrettede endringer av den nevnte forordningen.
35) Delegert forordning (EU) 2021/2178 bør derfor endres.
(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (EUT L 334 av 17.12.2010, s. 17).
(2) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178 av 6. juli 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 ved å presisere innholdet i og presentasjonen av opplysninger som skal gis av foretak som er omfattet av artikkel 19a eller 29a i direktiv 2013/34/EU med hensyn til miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, og ved å fastsette metoden som skal anvendes for å overholde denne opplysningsplikten (EUT L 443 av 10.12.2021, s. 9).
36) De fire miljømålene som er nevnt i artikkel 9 bokstav c)–f) i forordning (EU) 2020/852 og i artikkel 12, 13, 14 og 15 i den nevnte forordningen, er nært knyttet sammen med hensyn til hvordan et mål nås, og de fordelene som oppfyllelsen av et av målene kan ha for andre mål. Bestemmelsene som avgjør om det er slik at en økonomisk aktivitet bidrar vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, til omstilling til en sirkulær økonomi, til forebygging og begrensning av forurensning eller til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer, er derfor nært forbundet med og er nært knyttet til behovet for å utvide den opplysningsplikten som er fastsatt i delegert forordning (EU) 2021/2178. For å sikre sammenheng mellom disse bestemmelsene, som bør tre i kraft samtidig, gjøre det lettere å få et samlet overblikk over de rettslige rammene for berørte parter og gjøre det lettere å anvende forordning (EU) 2020/852, er det nødvendig å samle disse bestemmelsene i én enkelt forordning.
37) For å sikre at anvendelsen av forordning (EU) 2020/852 utvikler seg i takt med den vitenskapelige, tekniske, markedsmessige og politiske utviklingen, bør denne forordningen regelmessig gjennomgås og eventuelt endres med hensyn til de aktivitetene som anses å bidra vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, til omstilling til en sirkulær økonomi, til forebygging og begrensning av forurensning, til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer, samt med hensyn til de tilsvarende tekniske screeningkriteriene.
38) Denne forordningen er i samsvar med det målet om klimanøytralitet som er fastsatt i artikkel 2 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1119(1), og sikrer framskritt med hensyn til tilpasningen nevnt i artikkel 5 i den nevnte forordningen. Kommisjonen vurderte samsvaret mellom de tekniske screeningkriteriene for å sikre at økonomiske aktiviteter som bidrar vesentlig til et av miljømålene, ikke er til betydelig skade for begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer og målene i forordning (EU) 2021/1119 i henhold til kravene i artikkel 6 nr. 4 i den nevnte forordningen.
39) Det er nødvendig å gi finansforetak og ikke-finansielle foretak tilstrekkelig tid til å vurdere om deres økonomiske aktiviteter oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i denne forordningen, og til å rapportere på grunnlag av denne vurderingen i samsvar med delegert forordning (EU) 2021/2178. Anvendelsesdatoen for denne forordningen bør derfor utsettes, mens endringene av delegert forordning (EU) 2021/2178 bør sikre at finansforetak og ikke-finansielle foretak har tilstrekkelig tid til å oppfylle sine rapporteringskrav i henhold til den nevnte forordningen.
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
Artikkel 1
Tekniske screeningkriterier for bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, er angitt i vedlegg I til denne forordningen.
Artikkel 2
Tekniske screeningkriterier for omstilling til en sirkulær økonomi
De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til omstilling til en sirkulær økonomi, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, er angitt i vedlegg II til denne forordningen.
(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1119 av 30. juni 2021 om fastsettelse av en ramme for å oppnå klimanøytralitet og om endring av forordning (EF) nr. 401/2009 og (EU) 2018/1999 («den europeiske klimaloven») (EUT L 243 av 9.7.2021, s. 1).
Artikkel 3
Tekniske screeningkriterier for forebygging og begrensning av forurensning
De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til forebygging og begrensning av forurensning, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, er angitt i vedlegg III til denne forordningen.
Artikkel 4
Tekniske screeningkriterier for beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
De tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene fastsatt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, er angitt i vedlegg IV til denne forordningen.
Artikkel 5
Endringer av delegert forordning (EU) 2021/2178
I delegert forordning (EU) 2021/2178 gjøres følgende endringer:
1) I artikkel 8 utgår nr. 5.
2) I artikkel 10 skal nytt nr. 6 og 7 lyde:
«6. Fra og med 1. januar 2024 til og med 31. desember 2024 skal ikke-finansielle foretak bare offentliggjøre opplysninger om hvor stor andel av deres samlede omsetning og investerings- og driftsutgifter som utgjøres av økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, og av økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i henhold til delegert forordning (EU) 2023/2486 og avsnitt 3.18–3.21, avsnitt 6.18–6.20 i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2139 og avsnitt 5.13, 7.8, 8.4, 9.3, 14.1 og 14.2 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2021/2139, og de kvalitative opplysningene nevnt i avsnitt 1.2 i vedlegg I som er relevante for denne offentliggjøringen.
Fra og med 1. januar 2025 skal ikke-finansielle foretaks nøkkelindikatorer («Key Performance Indicators», KPI-er) omfatte de økonomiske aktivitetene som er fastsatt i delegert forordning (EU) 2023/2486 og avsnitt 3.18–3.21, avsnitt 6.18–6.20 i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2139 og avsnitt 5.13, 7.8, 8.4, 9.3, 14.1 og 14.2 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2021/2139.
7. Fra og med 1. januar 2024 til og med 31. desember 2025 skal finansforetak bare offentliggjøre opplysninger om
a) andelen av deres dekkede eiendeler av eksponeringer mot økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og av økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, i henhold til delegert forordning (EU) 2023/2486 og avsnitt 3.18–3.21, avsnitt 6.18–6.20 i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2139 og avsnitt 5.13, 7.8, 8.4, 9.3, 14.1 og 14.2 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2021/2139,
b) de kvalitative opplysningene nevnt i vedlegg XI om økonomiske aktiviteter nevnt i bokstav a).
Fra og med 1. januar 2026 skal finansforetaks nøkkelindikatorer omfatte de økonomiske aktivitetene som er fastsatt i delegert forordning (EU) 2023/2486 og avsnitt 3.18–3.21, avsnitt 6.18–6.20 i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2139 og avsnitt 5.13, 7.8, 8.4, 9.3, 14.1 og 14.2 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2021/2139.»
3) Vedlegg I, II, III, IV, V, VII, IX og X endres i samsvar med vedlegg V til denne forordningen.
4) Vedlegg VI erstattes med teksten i vedlegg VI til denne forordningen.
5) Vedlegg VIII erstattes med teksten i vedlegg VII til denne forordningen.
Artikkel 6
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2024.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 27. juni 2023.
For Kommisjonen
Xxxxxx XXX XXX XXXXX
President
VEDLEGG I
Tekniske screeningkriterier for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene
Innholdsfortegnelse
Side
1. Produksjon 11
1.1. Produksjon, installasjon og tilknyttede tjenester med henblikk på teknikker for lekkasjekontroll som gjør det mulig å redusere og forebygge lekkasje i vannforsyningssystemer 11
2. Vannforsyning, rensing av avløpsvann, avfallshåndtering og oppryddingsaktiviteter 12
2.1. Vannforsyning 12
2.2. Rensing av avløpsvann fra byområder 15
2.3. Bærekraftige bydreneringssystemer (SUDS) 16
3. Håndtering av katastroferisiko 18
3.1. Naturbaserte løsninger for forebygging av og beskyttelse mot flom og tørke 18
4. Informasjon og kommunikasjon 21
4.1. Levering av datadrevne IT-/OT-løsninger for lekkasjereduksjon 21
1. Produksjon
1.1. Produksjon, installasjon og tilknyttede tjenester med henblikk på teknikker for lekkasjekontroll som gjør det mulig å redusere og forebygge lekkasje i vannforsyningssystemer
Beskrivelse av aktiviteten
Den økonomiske aktiviteten innebærer produksjon, installering eller levering av tilknyttede tjenester med henblikk på teknikker for lekkasjekontroll som gjør det mulig å redusere og forebygge lekkasje i vannforsyningssystemer.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E36 og F42.99, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en muliggjørende aktivitet i samsvar med artikkel 12 nr. 1 bokstav e) i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser |
1. Aktiviteten produserer, installerer eller tilbyr vedlikehold, reparasjoner eller profesjonelle tjenester med henblikk på teknikker for lekkasjekontroll i nye eller eksisterende vannforsyningssystemer som har til formål å holde trykket i vannforsyningssystemets områder med målt vannforbruk (DMA - «district metered areas») på et minstetrykk. Teknikkene for lekkasjekontroll omfatter spesielt trykkreguleringsventiler, trykktransmittere, strømningsmålere og kommunikasjonsutstyr samt særlige anleggsarbeider, herunder mannhull for å vedlikeholde trykkreguleringsventilene. |
2. Risikoer for miljøforringelse knyttet til å bevare vannkvaliteten og unngå vannstress skal identifiseres og håndteres med sikte på å oppnå en god vanntilstand og et godt økologisk potensial som definert i artikkel 2 nr. 22 og 23 i forordning (EU) 2020/852, i samsvar med direktiv 2000/60/EF(1) og i henhold til en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i henhold til det nevnte direktivet, for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, i samråd med relevante berørte parter.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
Dersom en miljøkonsekvensutredning gjennomføres i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/92/EU(2), og dersom denne utredningen inneholder en vurdering av vannpåvirkningen i samsvar med direktiv 2000/60/EF, kreves ingen ytterligere vurdering av vannpåvirkningen, forutsatt at de identifiserte risikoene er håndtert.
1) Begrensning av klimaendringer | Ikke relevant |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
4) Omstilling til en sirkulær økonomi | I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av – og, når det er mulig, anvendes det – teknikker som støtter a) ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter i framstilte produkter, b) utforming med tanke på høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, lett demontering og tilpasningsevne hos framstilte produkter, c) avfallshåndtering som prioriterer materialgjenvinning framfor sluttbehandling, i produksjonsprosessen, d) opplysninger om og sporbarhet av stoffer som gir grunn til bekymring, gjennom hele livssyklusen til de produserte produktene. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
2. Vannforsyning, rensing av avløpsvann, avfallshåndtering og oppryddingsaktiviteter
2.1. Vannforsyning
Beskrivelse av aktiviteten
Bygging, utvidelse, drift og fornyelse av systemer for oppsamling, rensing og forsyning av drikkevann som bygger på uttak av naturlige vannressurser fra overflate- eller grunnvannskilder.
(1) For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som har likeverdige mål om god vanntilstand og et godt økologisk potensial, gjennom likeverdige prosedyreregler og materielle regler, det vil si en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i samråd med relevante berørte parter, og som sikrer at 1) aktivitetenes innvirkning på den identifiserte tilstanden eller det identifiserte økologiske potensialet for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, vurderes, og 2) at forringelse eller forhindring av god tilstand / et godt økologisk potensial unngås.
(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/92/EU av 13. desember 2011 om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger (EUT L 26 av 28.1.2012, s. 1).
Den økonomiske aktiviteten omfatter uttak av vannressursen, nødvendig behandling for å bringe vannkvaliteten i samsvar med gjeldende lovgivning og distribusjon til befolkningen og driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i vannrørsystemer.
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke vanning og uttak av vannressurser for avsalting av sjø- eller brakkvann.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E36.00 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser |
1. Ved drift av et eksisterende vannforsyningssystem som sikrer forbrukerne vann av tilstrekkelig og sunn kvalitet og bidrar til en effektiv bruk av vannressursene, oppfyller aktiviteten følgende kriterier: a) Vannforsyningssystemet oppfyller kravene i direktiv (EU) 2020/2184, i kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/679(1) og i delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til det nevnte direktivet. b) Systemets lekkasjenivå beregnes enten ved hjelp av vurderingsmetoden for infrastrukturlekkasjeindeksen (ILI – «Infrastructure Leakage Index»)(2), og terskelverdien er lik eller lavere enn 2,0, eller beregnes ved hjelp av en annen egnet metode, og terskelverdien fastsettes i samsvar med artikkel 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2020/2184. Denne beregningen skal anvendes på en bestemt del av vannforsyningsnettet (distribusjonsnettet), det vil si for vannforsyningssoner, områder med målt vannforbruk (DMA «district metered areas») eller områder med trykkregulering (PMA – «pressure managed areas»). c) Vannforsyningssystemene omfatter måling på forbrukernivå, der vann leveres til et kontraktbestemt leveringssted i forbrukerens eget distribusjonssystem for drikkevann. 2. For bygging og drift av et nytt vannforsyningssystem, eller en utvidelse av et eksisterende vannforsyningssystem som leverer vann til nye områder eller forbedrer denne vannforsyningen til eksisterende områder, oppfyller aktiviteten følgende kriterier: a) Vannforsyningssystemet oppfyller kravene i direktiv (EU) 2020/2184, herunder kravene i artikkel 13 nr. 8 i det nevnte direktivet, i gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/679 og i delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til det nevnte direktivet. b) Lekkasjenivået i det nye eller utvidede systemet beregnes enten ved hjelp av vurderingsmetoden for infrastrukturlekkasjeindeksen (ILI), og terskelverdien er lik eller lavere enn 1,5, eller det beregnes ved hjelp av en annen egnet metode, og terskelverdien er fastsatt i samsvar med artikkel 4 i direktiv (EU) 2020/2184. Denne beregningen skal anvendes på hele den berørte og bestemte delen av vannforsyningsnettet (distribusjonsnettet) der arbeidet utføres, det vil si for vannforsyningssoner, områder med målt vannforbruk (DMA-er) eller områder med trykkregulering (PMA-er). c) Vannforsyningssystemet omfatter måling på forbrukernivå, der vann leveres til et kontraktbestemt leveringssted i forbrukernes eget distribusjonssystem for drikkevann. 3. Ved fornyelse av eksisterende vannforsyningssystemer oppfyller aktiviteten følgende kriterier: |
(1) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/679 av 19. januar 2022 om opprettelse av en overvåkingsliste over stoffer forbindelser som gir bekymring for drikkevann i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2020/2184 (EUT L 124 av 27.4.2022, s. 41).
(2) ILI beregnes som nåværende årlige reelle tap (CARL – «current annual real losses») / uunngåelige årlige reelle tap (UARL – «unavoidable annual real losses»). De nåværende årlige reelle tapene (CARL) utgjør den mengden vann som faktisk går tapt fra distribusjonsnettet (det vil si leveres ikke til sluttbrukerne). De uunngåelige årlige reelle tapene (UARL) tar hensyn til at det alltid vil være en viss lekkasje i et vanndistribusjonsnett. UARL beregnes på grunnlag av faktorer som nettets lengde, antall stikkledninger og det trykket som nettet opererer ved.
a) Aktiviteten reduserer forskjellen med minst 20 % enten mellom det nåværende lekkasjenivået som et gjennomsnitt over tre år, beregnet ved hjelp av vurderingsmetoden for infrastrukturlekkasjeindeksen (ILI) og en ILI på 1,5, eller mellom det nåværende lekkasjenivået som et gjennomsnitt over tre år, beregnet ved hjelp av en annen egnet metode og den terskelverdien som er fastsatt i samsvar med artikkel 4 i direktiv (EU) 2020/2184. Det nåværende lekkasjenivået som et gjennomsnitt over tre år beregnes for hele den berørte og bestemte delen av vannforsyningsnettet (distribusjonsnettet) der arbeidet utføres, det vil si for det fornyede vannforsyningsnettet (distribusjonsnettet) på områder med målt vannforbruk (DMA-er) eller områder med trykkregulering (PMA-er).
b) En plan med mål og tidsfrister for gjennomføringen av måling på forbrukernivå utstedes av vannleverandøren og godkjennes av de vedkommende myndighetene.
4. Vannforsyningssystemet har fått de nødvendige tillatelsene til vannuttak. Disse uttakene inngår i registeret for vannuttak i samsvar med direktiv 2000/60/EF. En vurdering av det faktiske uttakspotensialet er foretatt for å sikre at den tilgjengelige grunnvannsressursen ikke overstiges av det langsiktige gjennomsnittlige uttaksnivået per år, eller at forekomsten av overflatevann som vannet tas ut fra, ikke forhindres i å oppnå god økologisk tilstand og et godt økologisk potensial, og at uttaket ikke forringes av disse vannforekomstenes tilstand eller potensial.
Opplysninger om uttak, registeret over uttak, vannforekomsters tilstand samt belastninger og innvirkninger på disse inngår i en forvaltningsplan for nedbørfelter eller, når det gjelder aktiviteter i tredjeland, i en tilsvarende forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann.
Aktiviteten omfatter ikke bygging av nye forsyningssystemer eller utvidelser av eksisterende forsyningssystemer dersom de potensielt berører en eller flere vannforekomster som ikke har en god tilstand eller et godt potensial på grunn av vannmengden.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1) Begrensning av klimaendringer | Ikke relevant |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
4) Omstilling til en sirkulær økonomi | Ikke relevant |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Ikke relevant |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
(1) For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som har likeverdige mål om god vanntilstand og et godt økologisk potensial, gjennom likeverdige prosedyreregler og materielle regler, det vil si en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i samråd med relevante berørte parter, og som sikrer at 1) aktivitetenes innvirkning på den identifiserte tilstanden eller det identifiserte økologiske potensialet for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, vurderes, og 2) at forringelse eller forhindring av god tilstand / et godt økologisk potensial unngås.
2.2. Rensing av avløpsvann fra byområder
Beskrivelse av aktiviteten
Bygging, utvidelse, oppgradering, drift og fornyelse av infrastruktur for avløpsvann fra byområder, herunder renseanlegg, avløpsnett, anlegg for håndtering av overvann, sammenkoplinger med infrastrukturen for avløpsvann, desentraliserte renseanlegg for avløpsvann, herunder individuelle og andre egnede systemer, samt strukturer for utslipp av renset avløpsvann. Aktiviteten kan omfatte innovativ og avansert rensing, herunder fjerning av mikroforurensende stoffer.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E37.00 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | |
Opplysninger om vannforekomsters tilstand, om de aktivitetene som kan påvirke tilstanden, og om de tiltakene som er truffet for å unngå eller begrense slike virkninger, inngår i en forvaltningsplan for nedbørfelter eller, for aktiviteter i tredjeland, i en tilsvarende forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann. Renseanlegget for avløpsvann oppfyller utslippskravene som er fastsatt av de vedkommende lokale myndighetene. Renseanlegget for avløpsvann bidrar også til å oppnå eller opprettholde god miljøtilstand for havområder i samsvar med direktiv 2008/56/EF, der dette er relevant. 2. Renseanlegget for avløpsvann har et oppsamlingssystem og sikrer sekundær rensing. Renseanlegget oppfyller de relevante, størrelsesspesifikke kravene til utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder fastsatt i direktiv 91/271/EØF, særlig artikkel 3–8 og artikkel 13 i det nevnte direktivet og vedlegg I til det nevnte direktivet. 3. Dersom renseanlegget har en kapasitet på 100 000 personekvivalenter (pe)(2) eller mer, eller en daglig tilstrømning med et biokjemisk oksygenforbruk (BOD5) på over 6 000 kg i løpet av fem døgn, bruker det en slambehandling som for eksempel anaerob nedbryting eller en teknikk med samme eller et lavere netto energibehov (samtidig som det tas hensyn til både energiproduksjon og energiforbruk), for å stabilisere slammet. | |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») | |
1) Begrensning av klimaendringer | For anaerob nedbryting av avløpsslam finnes det en overvåkingsplan for metanlekkasje på anlegget. |
(1) For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som har likeverdige mål om god vanntilstand og et godt økologisk potensial, gjennom likeverdige prosedyreregler og materielle regler, det vil si en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i samråd med relevante berørte parter, og som sikrer at 1) aktivitetenes innvirkning på den identifiserte tilstanden eller det identifiserte økologiske potensialet for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, vurderes, og 2) at forringelse eller forhindring av god tilstand / et godt økologisk potensial unngås.
(2) Med personekvivalent (pe) menes den organiske biologisk nedbrytbare belastningen som har et biokjemisk oksygenforbruk (BOD5) på 60 g oksygen per døgn i løpet av fem døgn.
(3) For eksempel i tråd med IPCCs retningslinjer for nasjonale klimagassregnskap for rensing av avløpsvann, utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxxx-xxxxx.xxxx.xx.xx/xxxxxx/0000xx/xxx/0_Xxxxxx0/00X_X0_0_Xx00_Xxxxxxxxxx.xxx.
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
4) Omstilling til en sirkulær økonomi | Ikke relevant |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Utslipp til resipient oppfyller kravene fastsatt i direktiv 91/271/EØF eller i nasjonale bestemmelser om høyeste tillatte forurensningsnivå fra utslipp til resipient. Det er iverksatt tiltak for å unngå og redusere skadelige overløpsutslipp fra oppsamlingssystemet for avløpsvann, som kan omfatte naturbaserte løsninger, separate oppsamlingssystemer for overvann, fordrøyningsmagasiner og rensing av den første spylingen. Slam fra renseanlegg brukes i samsvar med rådsdirektiv 86/278/EØF(1) eller i samsvar med nasjonal lovgivning om spredning av slam på jord eller annen bruk av slam på og i jord. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
2.3. Bærekraftige bydreneringssystemer (SUDS)
Beskrivelse av aktiviteten
Bygging, utvidelse, drift og fornyelse av bydreneringssystemer reduserer risikoen for forurensning og flom som følge av avrenning fra byområder og forbedrer kvaliteten på og mengden av vann i byområder ved å utnytte naturlige prosesser, som for eksempel infiltrasjon og retensjon.
Aktiviteten omfatter ikke naturbaserte løsninger for forebygging av og beskyttelse mot flom og tørke utenfor bymiljøet (se avsnitt
3.1 i dette vedlegget).
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E36.00, E37.00 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
(1) Rådsdirektiv 86/278/EØF av 12. juni 1986 om vern av miljøet, særlig jord, ved bruk av slam fra renseanlegg i landbruket (EFT L 181 av 4.7.1986, s. 6).
(2) Som definert i dokumentet fra Det felles forskningssenter (JRC) – «Best Environmental Management Practice for the Public Administration Sector» (xxxxxx.xx).
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
Aktiviteten fører til oppsamling av regnvann i et bestemt område eller til forbedring av vannkvaliteten ved å oppfylle følgende kriterier:
b) Det gis opplysninger om den prosentdelen av et bestemt område, for eksempel et bolig- eller næringsområde, der regnvann ikke dreneres direkte, men samles opp på området.
c) Utformingen av det bærekraftige bydreneringssystemet gir minst én av følgende virkninger:
i) En kvantifisert prosentdel av regnvann i nedbørfeltet til dreneringssystemet beholdes og slippes ut med en forskjøvet forsinkelse til de mottakende vannforekomstene.
ii) En kvantifisert prosentdel av forurensende stoffer, herunder olje, tungmetaller, farlige kjemikalier og mikroplast, fjernes fra avrenning fra byområder før utslipp til de mottakende vannforekomstene.
iii) Avrenningens høyeste strøm, med en returperiode som er i samsvar med kravene i planen for håndtering av flomrisiko eller andre gjeldende lokale bestemmelser, reduseres med en kvantifisert prosentdel.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1) Begrensning av klimaendringer | Ikke relevant |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
4) Omstilling til en sirkulær økonomi | Ikke relevant |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Avhengig av opprinnelsen til det mottatte vannet og den ulike forurensningsbelastningen, for eksempel regnvann, avrenning fra tak, avrenning fra veier eller overvann, behandles disse vanntypene ved hjelp av bærekraftige bydreneringssystemer (SUDS) før vannet slippes ut eller infiltreres i andre miljøområder. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
(1) For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som har likeverdige mål om god vanntilstand og et godt økologisk potensial, gjennom likeverdige prosedyreregler og materielle regler, det vil si en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i samråd med relevante berørte parter, og som sikrer at 1) aktivitetenes innvirkning på den identifiserte tilstanden eller det identifiserte økologiske potensialet for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, vurderes, og 2) at forringelse eller forhindring av god tilstand / et godt økologisk potensial unngås.
(2) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1143/2014 av 22. oktober 2014 om forebygging og håndtering av innføring og spredning av invaderende fremmede arter (EUT L 317 av 4.11.2014, s. 35).
3. Håndtering av katastroferisiko
3.1. Naturbaserte løsninger for forebygging av og beskyttelse mot flom og tørke
Beskrivelse av aktiviteten
Planlegging, bygging, utvidelse og drift av omfattende naturbaserte tiltak for håndtering av flom eller tørke og for restaurering av akvatiske økosystemer i kystområder, overgangsområder eller innlandsområder som bidrar til å forebygge og beskytte mot flom eller tørke, samt forbedre vannets naturlige retensjonsevne, det biologiske mangfoldet og vannkvaliteten.
Disse omfattende naturbaserte tiltakene for håndtering av flom eller tørke brukes i bynære områder, landdistrikter og kystområder og koordineres for det enkelte nedbørfeltet, på regionalt eller lokalt plan, for eksempel på kommunalt plan.
Den økonomiske aktiviteten omfatter
a) tiltak for elver eller innsjøer, herunder
i) utvikling av vegetasjon langs breddene ved vannløp eller på flomsletter eller restaurering av flomsletter, herunder gjenoppretting av sammenløpet til en elv eller innsjø med dens flomslette eller forbedring av avløpskanaler / laterale forbindelser for å gjenopprette flomslettens retensjonskapasitet og dens økosystemfunksjon,
ii) gjenoppretting av elveløp ved å skape en ny meander eller ved å gjenopprette forbindelsen mellom isolerte meandere eller ved å gjenopprette forbindelsen mellom en innsjø eller en gruppe av innsjøer og en elv,
iii) restaurering av det langsgående løpet og sideløpet til en elv (herunder kroksjøer) ved å fjerne foreldede hindre, herunder demninger og overløpskanaler eller små hindre på tvers av eller langs elven,
iv) erstatning av kunstig beskyttelse langs elvebredder eller langs innsjøer med naturbaserte løsninger for stabilisering av elvebredder eller -leier som tiltak for restaurering av elver eller innsjøer,
v) tiltak som har til formål å forbedre diversifiseringen av elvens eller innsjøens dybde og bredde for å øke variasjonen av habitater,
b) tiltak for våtmarker, herunder
i) anleggelse av grøfter for gjenfukting, fjerning av dreneringsanlegg, utskifting med anlegg som regulerer avrenningen, eller tilbakeføring av diker for å åpne for oversvømmelse,
ii) anleggelse av våtmarker for å holde tilbake og rense vann, både på land og langs vannområder uten vegetasjon, i landdistrikter og byområder,
iii) fordrøyningsbassenger og reguleringsdammer,
c) kystnære tiltak, herunder
i) bevaring eller restaurering av kystnære våtmarker, herunder mangroveskoger eller sjøgressenger, som fungerer som et naturlig hinder,
ii) tiltak som består av morfologiske endringer og fjerning av hindre for å minimere behovet for kunstig kystfôring og forbedre forholdene for kystøkosystemer, som begrunnes på grunnlag av en undersøkelse av sedimentbalansen,
iii) forsterking og restaurering av sanddyner, herunder planting av sanddynevegetasjon,
iv) bevaring eller restaurering av kystrev,
v) sandfôring i kystsonen,
d) forvaltningstiltak som omfatter hele nedbørfeltet, herunder
i) arealforvaltningstiltak, herunder nyplanting av skog ved reservoarer i nedbørfelter, beskyttelsesområder for kilder eller brønnhoder og de øvre delene av nedbørfeltet generelt,
ii) gjenoppretting av naturlig infiltrasjon for grunnvannsdannelse ved å legge til rette for eller øke jordbunnens retensjonskapasitet og infiltrasjon,
iii) styrt gjenoppfylling av grunnvannsmagasiner («managed aquifer recharge», MAR)(1).
(1) Styrt gjenoppfylling av grunnvannsmagasiner er «prosessen med bevisst å øke tilførselen av overflatevann fra et annet sted til et grunnvannsmagasin med henblikk på etterfølgende gjenvinning eller for å oppnå miljømessige fordeler».
Aktiviteten omfatter ikke småskala naturbaserte løsninger for å redusere flom og tørke, herunder grønne og blå løsninger som brukes i byområder, som for eksempel grønne tak, myrdrag, permeabelt dekke og infiltrasjonsbassenger for anlegg for håndtering av overvann fra byområder eller bærekraftige bydreneringssystemer (se avsnitt 2.3 i dette vedlegget).
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode F42.91 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser |
1. Aktiviteten er et kvantifiserbart og tidsbegrenset tiltak for å nå målene for reduksjon av flomrisiko i samsvar med en samordnet plan for håndtering av flomrisiko som er koordinert for det enkelte nedbørfeltet, og er utarbeidet i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/60/EF(1). Når det gjelder reduksjon av risikoen for tørke, er aktiviteten et kvantifiserbart og tidsbegrenset tiltak med henblikk på å nå målene i direktiv 2000/60/EF i samsvar med en forvaltningsplan for nedbørfelter, eller en plan for håndtering av tørke som inngår i en forvaltningsplan for nedbørfelter. For aktiviteter i tredjeland er aktiviteten identifisert som et tiltak for å redusere flomrisiko eller et tiltak for å redusere tørkerisiko, enten i en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann for det enkelte nedbørfeltet eller i en integrert forvaltningsplan for kystsoner langs en kyst. Disse planene har til hensikt å nå målene for håndtering av flomrisiko og tørkerisiko for eventuelt å redusere negative konsekvenser for menneskers helse, miljøet, kulturarven og den økonomiske aktiviteten. 2. Risikoer for miljøforringelse knyttet til å bevare vannkvaliteten og unngå vannstress samt forhindre forringelse av de berørte vannforekomstenes tilstand skal identifiseres og håndteres med sikte på å oppnå god vanntilstand og et godt økologisk potensial som definert i artikkel 2 nr. 22 og 23 i forordning (EU) 2020/852, i samsvar med direktiv 2000/60/EF, og i henhold til en forvaltningsplan for nedbørfelter som er utarbeidet i henhold til dette for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, i samråd med relevante berørte parter. Risikoer for miljøforringelse knyttet til å bevare havmiljøet skal identifiseres og håndteres med sikte på å oppnå eller opprettholde en god miljøtilstand som definert i artikkel 3 nr. 5 i direktiv 2008/56/EF. 3. Aktiviteten omfatter tiltak for restaurering eller bevaring av naturen som medfører andre særskilte fordeler for økosystemet, og som bidrar til å oppnå god vanntilstand eller et godt vannpotensial i samsvar med direktiv 2000/60/EF, god miljøtilstand i samsvar med direktiv 2008/56/EF og de målene for restaurering og bevaring av naturen som er angitt i kommisjonsmelding av 20. mai 2020 om EUs strategi for biologisk mangfold for 2030 («EU Biodiversity Strategy for 2030»)(2). Aktiviteten inneholder klare og bindende mål for restaurering eller bevaring av naturen innenfor en klart definert tidsramme og beskriver tiltak for å nå disse målene. Lokale berørte parter involveres allerede fra starten av i planleggings- og utformingsfasen. Aktiviteten bygger på prinsippene i IUCNs globale standard for naturbaserte løsninger. For aktiviteter i tredjeland skal aktiviteten ta hensyn til nasjonale strategier og handlingsplaner med hensyn til biologisk mangfold for å fastsette mål for bevaring og restaurering av naturen og for å beskrive de tiltakene som skal treffes for å nå disse målene. 4. Det er innført et overvåkingsprogram for å vurdere hvor effektiv et system med naturbaserte løsninger er for å forbedre tilstanden til den berørte vannforekomsten, nå målene for bevaring og restaurering og tilpasse seg endrede klimaforhold. Programmet gjennomgås i henhold til den periodiske strategien for forvaltningsplanene for nedbørfelter (herunder planer for håndtering av tørke, dersom det er relevant) og planen for håndtering av flomrisiko. |
(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/60/EF av 23. oktober 2007 om vurdering og håndtering av risiko for oversvømmelse (EUT L 288 av 6.11.2007, s. 27).
(2) Kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om EUs strategi for biologisk mangfold for 2030 – Gi naturen større plass i våre liv («EU Biodiversity Strategy for 2030 – Bringing nature back into our lives», COM(2020) 380 final).
For aktiviteter i tredjeland skal programmet gjennomgås minst én gang per programperiode og under alle omstendigheter hvert tiende år. Programmet overholder og er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og er tydelig på hvor det rettslige ansvaret og de rettslige forpliktelsene ligger. Programmet engasjerer aktivt lokalsamfunn og andre berørte parter.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
(1) Med «areal med stort karbonlager» menes våtmarker, herunder torvmyrer, og sammenhengende skogkledde områder i betydningen angitt i artikkel 29 nr. 4 bokstav a), b) og c) i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001 av 11. desember 2018 om å fremme bruk av energi fra fornybare kilder (EUT L 328 av 21.12.2018, s. 82).
(2) «EU Construction & Demolition Waste Management Protocol», september 2016: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxxxx/00000/.
(3) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/128/EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak for å oppnå bærekraftig bruk av pesticider (EUT L 309 av 24.11.2009, s. 71).
(4) Rådsdirektiv 92/43/EØF av 21. mai 1992 om vern av habitater og ville dyr og planter (EFT L 206 av 22.7.1992, s. 7).
b) I EU, i alle områder: Aktiviteten er ikke til skade for gjenoppretting eller opprettholdelse av en gunstig bevaringsstatus for de populasjonene av arter som er beskyttet i henhold til direktiv 92/43/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/147/EF(1). Aktiviteten er heller ikke til skade for gjenoppretting eller opprettholdelse av en gunstig bevaringsstatus for de aktuelle habitattypene som er beskyttet i henhold til direktiv 92/43/EØF.
c) I EU forhindres innføringen av fremmede skadelige arter eller spredningen av dem håndteres i samsvar med forordning (EU) nr. 1143/2014.
d) Utenfor EU utøves aktivitetene i samsvar med gjeldende rett knyttet til bevaring av habitater, arter og håndtering av fremmede skadelige arter.
4. Informasjon og kommunikasjon
4.1. Levering av datadrevne IT-/OT-løsninger for lekkasjereduksjon
Beskrivelse av aktiviteten
Aktiviteten innebærer produksjon, utvikling, installering, gjennomføring, vedlikehold, reparasjon eller levering av profesjonelle tjenester, herunder teknisk rådgivning i forbindelse med utforming eller overvåking, med henblikk på datadrevne løsninger basert på informasjonsteknologi (IT) eller operativ teknologi (OT)(2) for å kontrollere, håndtere, redusere og begrense lekkasje i vannforsyningssystemer.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E36, F42.99 og J62, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en muliggjørende aktivitet i samsvar med artikkel 12 nr. 1 bokstav e) i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser |
1. Den økonomiske aktiviteten innebærer produksjon, utvikling, installering, gjennomføring, vedlikehold, reparasjon eller levering av profesjonelle tjenester, herunder teknisk rådgivning i forbindelse med utforming eller overvåking, til en eller flere av følgende datadrevne IT-/OT-løsninger for å kontrollere, håndtere, redusere og begrense lekkasje i de nye eller eksisterende vannforsyningssystemene: a) Overvåkingssystemer, herunder helhetlige IT-/OT-programvarepakker/-verktøyer, eller tillegg til / utvidelser av slike verktøyer som sikrer identifisering, lokalisering og sporing av vannlekkasje. b) IT-/OT-løsninger, eller tillegg til / utvidelser av slike verktøyer, som sikrer kontroll, håndtering og begrensning av vannlekkasje. c) IT-/OT-løsninger, eller tillegg til /utvidelser av slike verktøyer, som sikrer interoperabilitet mellom systemene i områder med målt forbruk, når nye overvåkingssystemer eller IT-/OT-løsninger installeres. |
(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/147/EF av 30. november 2009 om vern av viltlevende fugler (EUT L 20 av 26.1.2010, s. 7).
(2) «Datadrevne IT- eller OT-løsninger» omfatter produkter, sensorer, analyser og annen programvare som kan koples sammen, samt informas- jons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) med henblikk på overføring, lagring og visning av data og systemstyring.
2. Risikoer for miljøforringelse knyttet til å bevare vannkvaliteten og unngå vannstress skal identifiseres og håndteres med sikte på å oppnå god vanntilstand og et godt økologisk potensial som definert i artikkel 2 nr. 22 og 23 i forordning (EU) 2020/852, i samsvar med direktiv 2000/60/EF(1) og i henhold til en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i henhold til dette for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, i samråd med relevante berørte parter.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1) Begrensning av klimaendringer | Ikke relevant |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
4) Omstilling til en sirkulær økonomi | Det er innført tiltak for håndtering og gjenvinning av avfall ved endt levetid, herunder gjennom avtaler om skroting med leverandører av materialgjenvinningstjenester, integrering i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdokumentasjon. Disse tiltakene sikrer at komponenter og materialer sorteres og behandles for å maksimere materialgjenvinningen og ombruken i samsvar med avfallshierarkiet, prinsippene i EUs avfallsregelverk og gjeldende bestemmelser, særlig gjennom ombruk og materialgjenvinning av batterier og elektronikk og av kritiske råvarer som inngår i disse. Disse tiltakene omfatter også kontroll med og håndtering av farlige materialer. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Utstyret som brukes, oppfyller kravene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF(3) for servere og datalagringsprodukter. Utstyret som brukes, inneholder ikke de stoffene som er underlagt begrensninger, og som er oppført i vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/65/EU(4), med mindre konsentrasjonsverdiene i vektprosent i homogene materialer ikke overskrider maksimumsverdiene oppført i det nevnte vedlegget. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
(1) For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som har likeverdige mål om god vanntilstand og et godt økologisk potensial, gjennom likeverdige prosedyreregler og materielle regler, det vil si en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i samråd med relevante berørte parter, og som sikrer at 1) aktivitetenes innvirkning på den identifiserte tilstanden eller det identifiserte økologiske potensialet for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, vurderes, og 2) at forringelse eller forhin- dring av god tilstand / et godt økologisk potensial unngås.
(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/19/EU av 4. juli 2012 om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) (EUT L 197 av 24.7.2012, s. 38).
(3) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig ut- forming av energirelaterte produkter (EUT L 285 av 31.10.2009, s. 10).
(4) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/65/EU av 8. juni 2011 om begrensning av bruken av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr (EUT L 174 av 1.7.2011, s. 88).
Tillegg A
Generiske kriterier for anvendelse av prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier) for tilpasning til klimaendringer
I. Kriterier
De fysiske klimarisikoene som er vesentlige for aktiviteten, er identifisert ut fra dem som er oppført i tabellen i avsnitt II i dette tillegget, ved å utføre en robust klimarisiko- og sårbarhetsvurdering med følgende trinn:
a) Screening av aktiviteten for å identifisere hvilke fysiske klimarisikoer fra listen i avsnitt II i dette tillegget som kan påvirke den økonomiske aktivitetens prestasjon i dens forventede levetid.
b) Dersom aktiviteten vurderes å være utsatt for en eller flere av de fysiske klimarisikoene som er oppført i avsnitt II i dette tillegget, en klimarisiko- og sårbarhetsvurdering for å vurdere hvor vesentlige de fysiske klimarisikoene er for den økonomiske aktiviteten.
c) En vurdering av tilpasningsløsninger som kan redusere den identifiserte fysiske klimarisikoen.
Klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen står i forhold til aktivitetens omfang og forventede levetid, slik at
a) vurderingen av aktiviteter med en forventet levetid på mindre enn ti år som et minimum utføres ved å bruke klimaframskrivninger i minste hensiktsmessige skala,
b) vurderingen av alle andre aktiviteter utføres ved hjelp av avanserte klimaframskrivninger med høyest tilgjengelig oppløsning på tvers av alle eksisterende framtidige scenarioer(1), som er i samsvar med aktivitetens forventede levetid, herunder klimaframskrivningsscenarioer på minst 10–30 år for større investeringer.
Klimaframskrivningene og vurderingen av virkninger er basert på beste praksis og tilgjengelig veiledning og tar hensyn til den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyser og relaterte metoder i tråd med de nyeste rapportene fra FNs klimapanel(2), fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og modeller som bruker åpen kildekode(3), eller betalingsmodeller.
For eksisterende aktiviteter og nye aktiviteter som bruker eksisterende fysiske eiendeler, gjennomfører markedsdeltakeren fysiske og ikke-fysiske løsninger («tilpasningsløsninger») over et tidsrom på inntil fem år, som reduserer de viktigste identifiserte fysiske klimarisikoene som er vesentlige for denne aktiviteten. En tilpasningsplan for gjennomføringen av disse løsningene utarbeides i samsvar med dette.
For nye aktiviteter og eksisterende aktiviteter som bruker nybygde fysiske eiendeler, integrerer markedsdeltakeren tilpasningsløsningene som reduserer de viktigste identifiserte fysiske klimarisikoene som er vesentlige for denne aktiviteten, på tidspunktet for utforming og bygging, og har gjennomført dem før driften igangsettes.
De gjennomførte tilpasningsløsningene har ingen negativ innvirkning på tilpasningstiltakene eller motstandsdyktigheten mot fysiske klimarisikoer hos andre mennesker, naturen, kulturarv, eiendeler og andre økonomiske aktiviteter, er i samsvar med lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsstrategier og -planer, og vurderer bruken av naturbaserte løsninger(4) eller støtter seg på blå eller grønn infrastruktur(5) i den grad det er mulig.
(1) Framtidige scenarioer omfatter FNs klimapanels (IPCC) representative utslippsbaner («Representative Concentration Pathways» – RCP) RCP2.6, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5.
(2) «Assessment Reports on Climate Change: «Impacts, Adaptation and Vulnerability», utgis regelmessig av FNs klimapanel (IPCC), FNs organ for vurdering av vitenskap knyttet til klimaendringer, xxxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/.
(3) Som for eksempel Copernicus-programmet som forvaltes av Europakommisjonen.
(4) Naturbaserte løsninger er definert som «løsninger som er inspirert og støttet av naturen, som er kostnadseffektive, som gir samtidige miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler, og som bidrar til å bygge opp motstandsdyktighet. Slike løsninger bringer mer natur og flere naturlige funksjoner og prosesser med større mangfold inn i byer, landskap og havområder gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep.» Naturbaserte løsninger er derfor til fordel for det biologiske mangfoldet og støtter en rekke økosystemtjenester (utgave av 27.6. 2023: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxxx/xxxxx.xxx?xxxxxx).
(5) Se kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om grønn infrastruktur (GI) – styrking av Europas naturkapital («Green Infrastructure (GI) – Enhancing Europe’s Natural Capital», (COM(2013) 249 final).
II. Klassifisering av klimarelaterte farer(1)
Temperaturrelatert | Vindrelatert | Vannrelatert | Relatert til fast masse | |
Kronisk | Endringer i temperatur (luft, ferskvann, sjøvann) | Endringer i vindmønstre | Endringer i nedbørsmønstre og -typer (regn, hagl, snø/is) | Kysterosjon |
Varmestress | Nedbørsmessige eller hydrologiske variasjoner | Jordforringelse | ||
Temperaturvariasjoner | Havforsuring | Jorderosjon | ||
Tinende permafrost | Saltvannsinntrengning | Jordsig | ||
Havnivåstigning | ||||
Vannstress | ||||
Akutt | Varmebølge | Syklon, orkan, tyfon | Tørke | Snøskred |
Kuldebølge/frost | Storm (herunder snø-, støv- og sandstormer) | Kraftig nedbør (regn, hagl, snø/is) | Jordskred | |
Skog- og utmarksbrann | Tornado | Flom (kystvann, fluvial, pluvial, grunnvann) | Innsynkning | |
Jøkullaup |
(1) Listen over klimarelaterte farer i denne tabellen er ikke uttømmende og utgjør bare en veiledende liste over de mest utbredte farene som det minst skal tas hensyn til i klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen.
Tillegg C
Generiske DNSH-kriterier for forebygging og begrensning av forurensning med hensyn til bruk og forekomst av kjemikalier
Aktiviteten fører ikke til at følgende stoffer produseres, bringes i omsetning eller brukes:
a) Stoffer for seg, i stoffblandinger eller i et produkt, som er oppført i vedlegg I eller II til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1021(1), med unntak av stoffer som forekommer som utilsiktede sporforurensninger.
d) Xxxxxxx for seg, i stoffblandinger eller i et produkt, som er oppført i vedlegg II til direktiv 2011/65/EU, med mindre artikkel 4 nr. 1 i det nevnte direktivet overholdes fullt ut.
e) Stoffer for seg, i stoffblandinger eller i et produkt, som er oppført i vedlegg XVII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) 1907/2006(4), med mindre vilkårene angitt i det nevnte vedlegget oppfylles fullt ut.
(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1021 av 20. juni 2019 om persistente organiske forurensende stoffer (EUT L 169 av 25.6.2019, s. 45).
(2) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/852 av 17. mai 2017 om kvikksølv og om oppheving av forordning (EF) nr. 1102/2008 (EUT L 137 av 24.5.2017, s. 1).
(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1005/2009 av 16. september 2009 om stoffer som bryter ned ozonlaget (EUT L 286 av 31.10.2009, s. 1).
(4) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 av 18. desember 2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH), om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå, om endring av direktiv 1999/45/EF og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 793/93 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1488/94 samt rådsdirektiv 76/769/EØF og kommisjonsdirektiv 91/155/EØF, 93/67/EØF, 93/105/EF og 2000/21/EF (EUT L 396 av 30.12.2006, s. 1).
(5) Kommisjonen vil gjennomgå unntakene fra forbudet mot å produsere, bringe i omsetning eller bruke stoffene nevnt i bokstav f) når den har offentliggjort horisontale prinsipper om vesentlig anvendelse av kjemikalier.
(6) Kommisjonen vil gjennomgå unntakene fra forbudet mot produksjon, forekomst i sluttproduktet eller sluttresultatet, eller omsetning av stoffene nevnt i dette punktet når den har offentliggjort horisontale prinsipper om vesentlig anvendelse av kjemikalier.
Tillegg D
Generiske DNSH-kriterier for beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
En miljøkonsekvensutredning eller screening(1) er utført i samsvar med direktiv 2011/92/EU(2).
Når det er gjennomført en miljøkonsekvensutredning, gjennomføres de nødvendige avbøtende tiltakene og kompensasjonstiltakene for å beskytte miljøet.
For anleggssteder/prosjekter som ligger i eller i nærheten av områder med sårbart biologisk mangfold (herunder Natura 2000- nettverket av beskyttede områder, UNESCOs verdensarvsteder og viktige områder for biologisk mangfold, samt andre beskyttede områder), er det foretatt en hensiktsmessig vurdering(3), der det er relevant, og på grunnlag av konklusjonene i denne er nødvendige avbøtende tiltak(4) gjennomført.
(1) Framgangsmåter som den vedkommende myndigheten skal følge for å avgjøre om prosjekter oppført i vedlegg II til direktiv 2011/92/EU skal gjennomgå en miljøkonsekvensutredning (som nevnt i artikkel 4 nr. 2 i det nevnte direktivet).
(2) For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med tilsvarende gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som krever gjennomføring av en miljøkonsekvensutredning eller screening, for eksempel «IFC Performance Standard 1: Assessment and Management of Environmental and Social Risks».
(3) I samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/147/EF av 30. november 2009 om vern av viltlevende fugler (EUT L 20 av 26.1.2010,
s. 7) og rådsdirektiv 92/43/EØF av 21. mai 1992 om vern av habitater og ville dyr og planter (EFT L 206 av 22.7.1992, s. 7). For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med tilsvarende gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som har som mål å bevare habitater, ville dyr og ville planter, og som krever at det gjennomføres 1) en screeningprosedyre for å fastslå hvorvidt det for en gitt aktivitet er nødvendig med en hensiktsmessig vurdering av mulige konsekvenser for beskyttede habitater og arter, 2) en slik hensiktsmessig vurdering dersom screeningen fastslår at det er nødvendig, for eksempel «IFC Performance Standard 6: Biodiversity Conservation and Sustainable Management of Living Natural Resources».
(4) Disse tiltakene er blitt identifisert for å sikre at prosjektet, planen eller aktiviteten ikke har noen vesentlig innvirkning på bevaringsmålene for det beskyttede området.
VEDLEGG II
Tekniske screeningkriterier for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til omstillingen til en sirkulær økonomi, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene
Innholdsfortegnelse
Side
1. Produksjon 28
1.1. Produksjon av plastemballasje 28
1.2. Produksjon av elektrisk og elektroniske utstyr 32
2. Vannforsyning, rensing av avløpsvann, avfallshåndtering og oppryddingsaktiviteter 39
2.1. Gjenvinning av fosfor fra spillvann 39
2.2. Produksjon av alternative vannressurser til andre formål enn drikkevann 40
2.3. Innsamling og transport av ikke-farlig og farlig avfall 42
2.4. Behandling av farlig avfall 44
2.5. Gjenvinning av bioavfall via anaerob nedbryting eller kompostering 46
2.6. Rensing og demontering av kasserte produkter 47
2.7. Sortering og materialutnytting av ikke-farlig avfall 49
3. Bygge- og anleggsvirksomhet og fast eiendom 51
3.1. Oppføring av nye bygninger 51
3.2. Renovering av eksisterende bygninger 55
3.3. Riving av bygninger og andre anlegg 59
3.4. Vedlikehold av veier og motorveier 61
3.5. Bruk av betong i bygge- og anleggsarbeider 63
4. Informasjon og kommunikasjon 67
4.1. Levering av datadrevne IT-/OT-løsninger 67
5. Tjenester 71
5.1. Reparasjon, renovering og refabrikasjon 71
5.2. Salg av reservedeler 73
5.3. Forberedelse til ombruk av kasserte produkter og produktkomponenter 74
5.4. Salg av brukte varer 76
5.5. «Produkt som en tjeneste» og andre sirkulære bruks- og resultatorienterte tjenestemodeller 79
5.6. Markedsplass for handel med brukte varer for ombruk 81
1. Produksjon
1.1. Produksjon av plastemballasje
Beskrivelse av aktiviteten
Produksjon av plastemballasje.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C22.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier: a) Bruk av sirkulære råvarer: Fram til 2028 skal minst 35 % av emballasjeproduktets vekt bestå av materialgjenvunne råvarer etter forbrukerleddet for ikke-kontaktsensitiv emballasje og minst 10 % for kontaktsensitiv emballasje(1). Fra 2028 består minst 65 % av emballasjeproduktets vekt av materialgjenvunne råvarer etter forbrukerleddet for ikke-kontaktsensitiv emballasje og minst 50 % for kontaktsensitiv emballasje. b) Utforming med tanke på ombruk: Emballasjeproduktet er utformet for å kunne ombrukes i et ombrukssystem(2) og oppfyller kravene til bruk av sirkulære råvarer som fastsatt i nr. 1 bokstav a) med mål på 35 % og 10 % for materialgjenvunne råvarer som gjelder fra 2028, og med mål på 65 % og 50 % som gjelder fra 2032. Systemet for ombruk er innrettet på en måte som sikrer muligheten for ombruk i et lukket eller åpent kretsløp som i) sikrer en definert styringsstruktur og fører register over antall fyllinger, ombruk, kasserte produkter, innsamlingsgrad, mengden av emballasje som kan ombrukes, og som er bragt i omsetning, samt salgsenheter eller tilsvarende enheter, ii) inneholder regler om produktomfang og emballasjeformater samt om innsamling av ombruksemballasje, herunder insentiver for forbrukerne, |
(1) Med «kontaktsensitiv emballasje» menes emballasje som er beregnet for bruk til emballasje som omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29), europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler og om oppheving av direktiv 80/590/EØF og 89/109/EØF (EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4), europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om omsetning og bruk av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt kommisjonsvedtak 2004/217/EF (EUT L 229 av 1.9.2009, s. 1), europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1223/2009 av 30. november 2009 om kosmetiske produkter (EUT L 342 av 22.12.2009, s. 59), europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/745 av 5. april 2017 om medisinsk utstyr, om endring av direktiv 2001/83/EF, forordning (EF) nr. 178/2002 og forordning (EF) nr. 1223/2009 samt om oppheving av rådsdirektiv 90/385/EØF og 93/42/EØF (EUT L 117 av 5.5.2017, s. 1), europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/746 av 5. april 2017 om medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk og om oppheving av direktiv 98/79/EF og kommisjonsbeslutning 2010/227/EU (EUT L 117 av 5.5.2017, s. 176), europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/4 av 11. desember 2018 om tilvirkning, omsetning og bruk av medisinfôr, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 og oppheving av rådsdirektiv 90/167/EØF (EUT L 4 av 7.1.2019, s. 1), europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 av
11. desember 2018 om legemidler til dyr og om oppheving av direktiv 2001/82/EF (EUT L 4 av 7.1.2019, s. 43), europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for legemidler for mennesker (EFT L 311 av 28.11.2001, s. 67) eller europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/68/EF av 24. september 2008 om innlands transport av farlig gods (EUT L 260 av 30.9.2008, s. 13).
(2) Begrepet «kan ombrukes» og «ombrukssystem» defineres og gjennomføres i samsvar med kravene til systemer for ombruk av emballasje i Unionens regelverk om emballasje og emballasjeavfall, herunder eventuelle standarder knyttet til antall sykluser i et ombrukssystem.
c) Bruk av bioavfall som råvare: minst 65 % av emballasjeproduktets vekt består av bioavfall som bærekraftig råvare(2). Bioavfall fra landbruket som brukes til produksjon av plastemballasje, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 2–5 i direktiv (EU) 2018/2001. Biomasse fra skog som brukes til produksjon av plastemballasje, oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 6 og 7 i det nevnte direktivet.
2.1. Emballasjeenheten(4) er utformet for å kunne gjenvinnes, slik at den kan sorteres og materialgjenvinnes når den er uttjent, og slik at den materialgjenvunne råvaren er av en slik kvalitet at den kan brukes på nytt til emballasjeformål. Farger, tilsetningsstoffer eller utformingselementer på emballasjen som forurenser gjenvinningsstrømmen når emballasjen blir til avfall, og i vesentlig grad reduserer kvaliteten på de materialgjenvunne råvarene, blir ikke brukt. I beste fall er emballasjen laget av samme materiale (oppløsning av ett enkelt materiale), men i det minste er de materialene som finnes i emballasjen, kompatible med de eksisterende gjenvinningsstrømmene og sorteringsprosessene. Dersom ingen av emballasjekomponentene er kompatible med de eksisterende materialgjenvinningsstrømmene og -prosessene, skal det være mulig å separere de komponentene som ikke kan gjenvinnes, enten manuelt av forbrukerne eller som ledd i de eksisterende sorterings- og materialgjenvinningsprosessene.
2.2. Dessuten vurderes emballasjen som gjenvinnbar i stor skala dersom den oppfyller et av følgende kriterier:
a) Innsamling, sortering og materialgjenvinning har vist seg å fungere i praksis og i stor skala: Plastemballasjematerialet i emballasjeenheten oppfyller målet for laveste materialgjenvinningsgrad(5) for plastemballasjeavfall som er fastsatt i direktiv 94/62/EF, enten i den nasjonale jurisdiksjonen der emballasjen bringes i omsetning, uavhengig av jurisdiksjonens størrelse, eller i medlemsstater som til sammen representerer minst 100 millioner innbyggere.
3. Når emballasjen produseres, skal følgende stoffer med de farlige egenskapene som er angitt nedenfor, ikke legges til råvaren:
a) Xxxxxxxx som oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 57, og er identifisert i samsvar med artikkel 59 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1907/2006.
c) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige i kategori 1 eller 2 i samsvar med forordning (EF) nr. 12722008.
(1) Kommisjonen vil revidere disse vilkårene når revisjonen av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall (EFT L 365 av 31.12.1994, s. 10) er blitt vedtatt.
(2) Bioavfall som bærekraftig råvare viser til industrielt bioavfall og kommunalt bioavfall, men ikke primær biomasse, ettersom det ikke foreligger juridisk bindende bærekraftskriterier.
(3) Kommisjonen vil revidere disse vilkårene når revisjonen av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall (EFT L 365 av 31.12.1994, s. 10) er blitt vedtatt.
(4) Med «emballasjeenhet» menes en hel enhet, herunder alle integrerte eller separate komponenter som sammen tjener et emballeringsformål, som for eksempel innpakking, beskyttelse, håndtering, levering, lagring, transport og presentasjon av produkter, og herunder uavhengige enheter av multiemballasje eller transportemballasje dersom de kasseres før de ankommer salgsstedet.
(5) Med «materialgjenvinningsgrad» menes andelen av generert avfall som materialgjenvinnes.
(6) ISO 16290:2013, Space systems – Definition of the Technology Readiness Levels (TRLs) and their criteria of assessment (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxx/xx/#xxx:xxx:xxx:00000:xx-0:x0:xx).
(7) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 av 16. desember 2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger, om endring og oppheving av direktiv 67/548/EØF og 1999/45/EF, og om endring av forordning (EF) nr. 1907/2006 (EUT L 353 av 31.12.2008, s. 1).
d) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som reproduksjonstoksiske i kategori 1 eller 2 i samsvar med forordning (EF) nr. 12722008. e) Stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som hormonforstyrrende for menneskers helse i kategori 1 eller som hormonforstyrrende for miljøet i kategori 1 i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008. f) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som persistente, bioakkumulerende og giftige i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008. g) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som svært persistente og svært bioakkumulerende i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008. h) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som persistente, mobile og giftige i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008. i) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som svært persistente og svært mobile i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008. j) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som luftveissensibiliserende i kategori 1 i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008. k) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som hudsensibiliserende i kategori 1 i samsvar med forordning (EF) nr. 12722008. l) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som farlige for vannmiljøet med kronisk fare i kategori 1, 2, 3 eller 4 i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008. m) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som farlige for ozonlaget i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008. n) Xxxxxxx som oppfyller kriteriene for klassifisering som stoffer med spesifikk målorgantoksisitet – gjentatt eksponering i kategori 1 eller 2 i samsvar med forordning (EF) nr. 12722008. o) Stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som stoffer med spesifikk målorgantoksisitet – enkeleksponering i kategori 1 eller 2 i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008. 4. Komposterbare plastmaterialer til emballasjeformål brukes bare til bæreposer i svært tynn plast, teposer, kaffeposer eller andre poser til drikkevarer, tekapsler, kaffekapsler eller andre kapsler til drikkevarer og selvklebende etiketter festet til frukt og grønnsaker. | |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») | |
1) Begrensning av klimaendringer | For plast som er framstilt av kjemisk materialgjenvunne råvarer, er livsløpsutslippene av klimagasser for den framstilte plasten, eksklusive eventuelt beregnet tilgodehavende fra produksjonen av brensler, lavere enn livsløpsutslippene av klimagasser for tilsvarende primærplast som er framstilt av fossile råvarer. Livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp kommisjonsrekommandasjon (EU) 2021/2279(1) eller alternativt ISO 14067:2018(2) eller ISO 14064-1:2018(3). Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart. |
(1) Kommisjonsrekommandasjon (EU) 2021/2279 av 15. desember 2021 om bruk av miljøavtrykkmetoder til å måle og formidle produkters og organisasjoners miljøprestasjon gjennom hele deres livssyklus (EUT L 471 av 30.12.2021, s.1).
(2) ISO-standard 14067:2018, «Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).
(3) ISO-standard 14064-1:2018, «Greenhouse gases – Part 1: Specification with guidance at the organisation level for quantification and report- ing of greenhouse gas emissions and removals (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).
Livsløpsutslipp av klimagasser for plast som er framstilt av bærekraftige råvarer fra bioavfall, er lavere enn livsløpsutslippene av klimagasser for tilsvarende primærplast som er framstilt av fossile råvarer. Livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp av kommisjonsrekommandasjon 2013/179/EU(1) eller alternativt ISO 14067:2018 eller ISO 14064-1:2018. Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart. | |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. For produkter som er framstilt av primærplastmaterialer, ligger utslippene fra produksjonen av disse plastmaterialene innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikkene (BAT-AEL), og som er angitt i de relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder a) konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner) for felles systemer for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor(2), når det gjelder utslipp til vann der relevante utslippsterskler får anvendelse, b) Konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner) for felles systemer for håndtering og rensing av avgasser i kjemisk sektor(3) for utslipp til luft fra nye anlegg (eller for eksisterende anlegg innen fire år etter offentliggjøring av BAT-konklusjonene) dersom relevante vilkår får anvendelse. c) Referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for produksjon av polymerer(4) for produksjonsprosesser på vilkår som ikke er omfattet av ovennevnte BAT-konklusjoner. |
(1) Kommisjonsrekommandasjon av 9. april 2013 om bruk av felles metoder for å måle og formidle opplysninger om produkters og organisas- joners miljøprestasjon over hele deres livssyklus (EUT L 124 av 4.5.2013, s. 1).
(2) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902 av 30. mai 2016 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for felles systemer for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU (EUT L 152 av 9.6.2016, s. 23).
(3) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/2427 av 6. desember 2022 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for felles systemer for håndtering og rensing av avgasser i kjemisk sektor i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp (EUT L 318 av 12.12.2022, s. 157).
(4) «The Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the Production of Polymers» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xx- xxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxx_xxxx_0000.xxx).
(5) «Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the Large Volumes Inorganic Chemicals – Solids and Others industry» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx-x_xxxx_0000.xxx).
(6) «The Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the manufacture of Large Volume Inorganic Chemicals – Ammonia, Acids and Fertilisers» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx_xxx.xxx).
Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. | |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
1.2. Produksjon av elektrisk og elektroniske utstyr
Beskrivelse av aktiviteten
Produksjon av elektrisk og elektronisk utstyr til industriell, profesjonell og privat bruk.
Denne aktiviteten omfatter produksjon av oppladbare og ikke-oppladbare bærbare batterier(3). Aktiviteten omfatter ikke produksjon av andre batterikategorier.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig C26 og C27, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Dersom den økonomiske aktiviteten innebærer produksjon av elektrisk og elektronisk utstyr som oppfyller alle kriteriene for EU-miljømerket, som gjelder for den bestemte produktkategorien i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010(4), skal aktivitetsutøveren legge fram bevis på at alle kravene som er oppført, oppfylles, i samsvar med verifiseringskriteriene fastsatt i kriteriene for EU-miljømerket. 2. Dersom det ikke finnes noen produktspesifikke kriterier for EU-miljømerket, eller dersom aktivitetsutøveren ikke har anvendt dem, oppfyller den økonomiske aktiviteten som produserer elektrisk og elektronisk utstyr, alle følgende kriterier som gjelder for et relevant produkt: 2.1. Utforming med tanke på lang levetid 2.1.1. Dersom produktet inneholder programvare som krever oppdateringer, gjøres alle versjoner av programvarekomponenter, programvarestøtte og programvare/fastvare, herunder oppdateringer, tilgjengelige for brukere i løpet av et produkts levetid som definert i direktiv 2009/125/EF og gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til det nevnte direktivet. Dersom tilgjengeligheten av programvareoppdateringer ikke er regulert, er tilgjengeligheten minst åtte år. Produktets funksjonalitet og levetid reduseres ikke gjennom programvareoppdateringer eller mangel på programvareoppdateringer. |
(1) «The Best Available Techniques Reference Document (BREF) for Manufacture of Organic Fine Chemicals» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxx_xxxx_0000.xxx).
(2) «The Best Available Techniques Reference Document (BREF) for the production of speciality inorganic chemicals (SIC)» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxxxx-xxxxxxxxx).
(3) Med «bærbart batteri» menes ethvert batteri som er forseglet og veier mindre enn eller høyst 5 kg, og som ikke er konstruert for industrielle formål. Et bærbart batteri er verken et elektrisk kjøretøybatteri eller et startbatteri.
(4) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010 av 25. november 2009 om EU-miljømerket (EUT L 27 av 30.1.2010, s. 1).
2.1.2. For produkter som inneholder bærbare batterier, sikres det at disse batteriene lett kan fjernes og byttes ut av sluttbrukeren når som helst i løpet av produktets levetid, uten at det kreves bruk av spesialverktøyer (med mindre verktøyene leveres gratis med produktet), proprietære verktøyer, termisk energi eller løsemidler til demontering, unntatt når batteriene er utformet på en slik måte at de bare kan fjernes og byttes av uavhengige fagfolk i følgende tilfeller:
a) Apparater som er spesielt utformet for primært å fungere i et miljø som regelmessig utsettes for vannsprøyt, vannstrømmer eller nedsenkning i vann, og som er beregnet på å kunne vaskes eller skylles, og der det er nødvendig for å garantere brukerens og apparatets sikkerhet.
b) Profesjonelt medisinsk bildebehandlings- og strålebehandlingsutstyr, som definert i artikkel 2 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/745(1), og medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk, som definert i artikkel 2 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/746(2).
c) Dersom kontinuerlig strømforsyning er nødvendig, og det kreves en permanent forbindelse mellom produktet og det respektive bærbare batteriet for å ivareta brukerens og apparatets sikkerhet, eller, for produkter hvis hovedoppgave er å samle inn og levere data, av hensyn til dataintegriteten.
2.1.3. Programvaren brukes ikke for å påvirke produktets sirkularitet negativt, herunder bytting av et bærbart batteri, og korrekt batteribytte forringer ikke produktets funksjon.
2.2. Utforming med tanke på reparasjon og garanti
2.2.2. Aktivitetsutøveren gir profesjonelle reparatører(4) tilgang til opplysninger i hele produktets levetid. Opplysningene skal, når det er relevant, inneholde følgende elementer:
a) En entydig identifisering av apparatet.
b) Et demonteringsskjema eller en tegning i uttrekksperspektiv.
c) En liste over nødvendig reparasjons- og prøvingsutstyr.
d) Tekniske opplysninger om komponenter og diagnostiseringsopplysninger, som for eksempel laveste og høyeste teoretiske verdier for målinger.
e) Kablings- og koplingsskjemaer.
f) Diagnostiske feilkoder, herunder produsentspesifikke koder.
g) Dataregister over rapporterte feilhendelser som er lagret på produktet.
h) Teknisk håndbok med instrukser for reparasjon av produktet, herunder enkle diagram over elektroniske kretskort, som omfatter merking av de enkelte trinnene.
i) Instrukser for programvare og fastvare, herunder tilbakestillingsprogramvare.
j) Opplysninger om hvordan det oppnås tilgang til dataregister over rapporterte feilhendelser som eventuelt er lagret på enheten, med unntak av identitetsopplysninger, som for eksempel opplysninger om brukeratferd og geografisk plassering.
(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/745 av 5. april 2017 om medisinsk utstyr (EUT L 117 av 5.5.2017, s. 1).
(2) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/746 av 5. april 2017 om medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk (EUT L 117 av 5.5.2017, s. 176).
(3) Med «reparasjonsklasse» menes en klasse som angir en vares mulighet for å bli reparert på grunnlag av en metode som er fastsatt i samsvar med unionsretten (artikkel 16 i forordning (EU) 2017/1369).
(4) Med «profesjonell reparatør» menes en aktør eller et foretak som tilbyr reparasjonstjenester og profesjonelt vedlikehold av produkter som er omfattet av denne aktiviteten.
2.2.3. Viktige reservedeler(1), enten nye eller brukte, som for eksempel motorer, batterier, kretskort og enhver del eller komponent som er nødvendig for at produktet skal fungere godt, er tilgjengelige for profesjonelle reparatører og sluttbrukere, etter at den siste enheten av modellen er bragt i omsetning, i ytterligere ett år sammenlignet med kravene til tilgangen til reservedeler i henhold til direktiv 2009/125/EF og gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til det nevnte direktivet. Dersom tilgangen til reservedeler for de relevante produktene ikke er regulert, er viktige reservedeler tilgjengelige i minst åtte år etter at den siste enheten av modellen er bragt i omsetning.
2.2.4. Dersom det ikke finnes noen vesentlig helse- og sikkerhetsrisiko forbundet med reparasjonen av produktet, gir aktivitetsutøveren tydelige instrukser om demontering og reparasjon, herunder gjennom papirkopi, digital kopi eller video, og gjør dem offentlig tilgjengelige i produktets levetid, slik at produktene kan demonteres uten å ødelegges når viktige komponenter eller deler skal skiftes ut i forbindelse med oppgradering eller reparasjon. Dersom det er alvorlige sikkerhetsproblemer knyttet til reparasjonen av produktet, sikrer aktivitetsutøveren at det er tilgang til uavhengige sertifiserte profesjonelle reparatører. På aktivitetsutøverens nettsted angis det hvordan profesjonelle reparatører kan registrere seg for å få tilgang til relevante opplysninger eller dele opplysningene på et offentlig tilgjengelig nettsted med fri tilgang.
2.2.5. For elektrisk og elektronisk utstyr som er utformet med henblikk på forbrukere, gir aktivitetsutøveren kommersiell garanti i minst 3 år og i henhold til kravene i artikkel 17 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/771(2) uten ekstra omkostninger.
2.3. Utforming med tanke på ombruk og refabrikasjon
2.3.1. Dersom produktene kan lagre data og disse dataene er kryptert, kreves det en programvarefunksjon som tilbakestiller enheten til sine fabrikkinnstillinger og automatisk sletter krypteringsnøkkelen.
2.3.2. Dersom produktene kan overføre lagrede data, kan disse lagrede dataene lett og fullt ut overføres til et annet produkt, noe som sikrer datavern og fortrolig behandling av dataene.
2.4. Utforming med tanke på demontering
2.4.1. Opplysninger om håndtering av uttjente produkter er offentlig tilgjengelige i produktets levetid, herunder alle opplysninger som kreves i henhold til direktiv 2012/19/EU. For hver ny produkttype som for første gang bringes i omsetning i Unionen, deler aktivitetsutøveren vederlagsfritt relevante opplysninger med sentre som foretar forberedelser med henblikk på ombruk, samt behandlings- og materialgjenvinningsanlegg, gjennom plattformen «Information for Recyclers»(3) eller gjennom en annen relevant kanal i samsvar med artikkel 15 nr. 1 i direktiv 2012/19/EU. Opplysningene om demontering viser rekkefølgen for de forskjellige trinnene ved demonteringen og hvilke verktøyer eller teknikker som kreves for å få tilgang til den aktuelle komponenten.
2.4.2. For elektrisk og elektronisk utstyr som inneholder kretskort, harddisker, elektriske motorer, permanentmagneter, batterier, fluorescerende pulver eller andre komponenter som i henhold til Unionens regelverk har et høyt potensial for gjenvinning av kritiske råvarer, skal de opplysningene om håndtering av uttjente produkter som er omhandlet i nr. 2.4.1, inneholde en angivelse av de kritiske råvarene(4) som vanligvis finnes i komponentene, opplysninger om plasseringen av disse komponentene og om de trinnene som er nødvendige for å fjerne dem separat.
(1) Viktige reservedeler er deler som brukes til reparasjon eller renovering av et defekt produkt. For produkter som er omfattet av krav om tilgang til reservedeler i henhold til direktiv 2009/125/EF og gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til det nevnte direktivet, anses viktige reservedeler å være dem som er oppført i vedlegget til den seneste gjennomføringsrettsakten for hver produktgruppe.
(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/771 av 20. mai 2019 om visse aspekter ved avtaler om salg av varer, om endring av forordning (EU) 2017/2394 og direktiv 2009/22/EF, og om oppheving av direktiv 1999/44/EF (EUT L 136 av 22.5.2019, s. 28).
(3) I4R Platform (utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://x0x-xxxxxxxx.xx/xxxxx/).
(4) Kritiske råvarer er definert som de elementene som er oppført på EUs liste over kritiske råvarer (opprettet gjennom kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om motstandsdyktighet for kritiske råvarer («Critical Raw Materials Resilience»): En kurs mot økt sikkerhet og bærekraft («Charting a Path towards greater Security and Sustainability», (COM(2020) 474 final)) eller annet relevant unionsregelverk.
2.4.3. Aktiviteten gir sporingsinformasjon om stoffer som er identifisert som stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring, og om stoffer som oppfyller kriteriene for stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring, ved å overholde minst én av de to rammene for offentliggjøring som er oppført nedenfor:
a) Produktinformasjon om stoffer er offentlig tilgjengelig, i SCIP-databasen(1) for produkter som inneholder > 0,1 vektprosent (w/w) av et identifisert stoff som gir svært alvorlig bekymring, eller i et spesifikt offentlig verktøy som stilles til rådighet av selskapet.
b) Produktinformasjon om stoffer er offentlig tilgjengelig i henhold til IEC62474(2) (for elektrisk og elektronisk utstyr) og det framtidige IEC82474-1(3) (prosjekt med dobbelt logo).
2.5. Utforming med tanke på gjenvinnbarhet
Den økonomiske aktiviteten innebærer framstilling av produkter med dokumentert bedre gjenvinnbarhet. Vurdering av gjenvinnbarhet bygger på EN 45555:2019(4) eller på enhver produktspesifikk EN-standard som bygger på EN 45555:2019. Den økonomiske aktiviteten oppfyller følgende krav:
a) Det anvendes én enkelt polymer eller polymerblandinger som kan gjenvinnes.
b) Plastkabinetter inneholder ikke innstøpt eller pålimt metall.
c) Materialer som ikke kan gjenvinnes sammen, er lett tilgjengelige og kan separeres.
d) Forbedring av gjenvinnbarheten skader ikke holdbarheten til selve systemet.
e) Deler av produktet som inneholder stoffer, stoffblandinger og komponenter som skal fjernes under rensingen, er enkle å identifisere, for eksempel gjennom sorteringsmerking fra produsenten, og er synlige på produktet.
f) Kretskort, harddisker, elektriske motorer, permanentmagneter, batterier, fluorescerende pulver eller andre komponenter som i henhold til Unionens regelverk har høyt potensial for gjenvinning av kritiske råvarer, er lette å få tilgang til og fjerne fra produktet.
g) Deler som reduserer gjenvinnbarheten i henhold til referansescenarioet for håndtering av uttjente produkter, som for eksempel plast ved bruk av visse fyllstoffer eller visse flammehemmere, er lette å få tilgang til og fjerne.
2.6. Proaktiv erstatning av farlige stoffer
2.6.1. Den økonomiske aktiviteten innebærer framstilling av produkter som påviser proaktiv erstatning av farlige stoffer.
2.6.2. Produktet inneholder ikke stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring, og som er oppført i vedlegg XIV til forordning (EF) nr. 1907/2006.
2.6.3. Unntak fra begrensninger av farlige stoffer er begrenset til følgende tilfeller:
a) Bly i loddematerialer med høy smeltetemperatur som er omfattet av unntaket i post 7 a) i vedlegg III til direktiv 2011/65/EU.
b) Elektriske og elektroniske komponenter som inneholder bly i glass eller keramikk, og som er omfattet av unntakene i post 7
c) i vedlegg III til direktiv 2011/65/EU.
(1) Utgave av 16. juni 2023. Tilgjengelig på: xxxxx://xxxx.xxxxxx.xx/xxxx-xxxxxxxx.
(2) IEC 62474 – «Material Declaration for Products of and for the Electrotechnical Industry».
(3) IEC 82474 – «Material declaration – Part 1»: Xxxxxxxxx xxxx
(4) EN 45555:2019 «General methods for assessing the recyclability and recoverability of energy-related products».
(5) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1542 av 12. juli 2023 om batterier og brukte batterier, om endring av direktiv 2008/98/EF og forordning (EU) 2019/1020 og om oppheving av direktiv 2006/66/EF (EUT L 191 av 28.7.2023, s. 1.).
2.6.4. De farlige stoffene som er oppført i tabellen nedenfor, skal verken tilsettes eller dannes i de spesifiserte delenhetene og komponentdelene i konsentrasjoner som tilsvarer eller overstiger den fastsatte konsentrasjonsgrensen.
Stoffgruppe | Begrensningens omfang | Konsentrasjonsgrenser (dersom dette er relevant) |
i) Polymerstabili satorer, fargestoffer og forurensende stoffer | Følgende organiske stabilisatorforbindelser med tinn inngår ikke i eksterne kabler: | Ikke relevant |
Dibutyltinnoksid | ||
Dibutyltinndiacetat | ||
Dibutyltinndilaurat | ||
Dibutyltinnmaleat | ||
Dioktyltinnoksid | ||
Dioktyltinndilaurat | ||
Det eksterne kabinettet inneholder ikke følgende fargestoffer: Azofargestoffer som kan spaltes til kreftframkallende aromatiske aminer oppført i tillegg 8 til forordning (EF) nr. 1907/2006, eller fargestofforbindelser som er oppført på listen IEC 62474 over stoffer som skal oppgis. | ||
ii) Polymerstabili satorer, fargestoffer og forurensende stoffer | Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-er) forekommer ikke i konsentrasjoner som er høyere enn eller lik enkeltstående eller samlede konsentrasjonsgrenser i eksterne overflater av plast eller syntetisk gummi. | De enkelte konsentrasjonsgrensene for PAH-er som er underlagt begrensninger i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006, er 1 mg/kg. Den samlede konsentrasjonsgrensen for de 18 oppførte PAH-ene skal ikke overstige 10 mg/kg. |
Forekomst og konsentrasjon av følgende PAH-er skal kontrolleres: | ||
PAH-er som er underlagt begrensninger i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006: | ||
Benzo[a]pyren Benzo[e]pyren | ||
Benzo[a]antracen | ||
Krysen | ||
Benzo(b)fluoranten | ||
Benzo[j]fluoranten | ||
Benzo[k]fluoranten | ||
Dibenzo[a,h]antracen | ||
Andre PAH-er som er underlagt begrensninger: | ||
Acenaften | ||
Acenaftylen | ||
Antracen | ||
Benzo[ghi]perylen | ||
Fluoranten | ||
Fluoren |
Indeno[1,2,3-cd]pyren Naftalen Fenantren Pyren | ||
iii) Biocidprodukter | Biocidprodukter som har en antibakteriell virkning Unntak for materialer som selges på sykehus, og for bruk i helsevesenet | Ikke relevant |
v) Midler til lutring av glass | Arsen og arsenforbindelser skal ikke brukes i produksjonen av glass til LCD-skjermer og dekkglass til skjermer. | 0,0050 vektprosent (w/w) |
vi) Klorbasert plast | Plastdeler > 25 g skal ikke inneholde klorerte polymerer. Merk: For dette spesifikke delkravet betraktes ikke plastdekket på kabler som en «plastdel». | Ikke relevant |
2.6.5. Produktene inneholder ikke halogen utover de grensene som kan påvises i samsvar med målingen spesifisert i eksisterende standarder for alle komponentene: kabler (EN IEC 60754-3), plastdeler (EN50642), elektroniske komponenter (EN IEC 61249- 2-21 eller JS709C), forbruksvarer (EN IEC 00000-0-00 og IPC J-STD-004B).
2.6.6. Produktene inneholder ikke fluorgass.
2.6.7. Bruk av tetrabromobisfenol A (TBBPA) er bare tillatt som en reaktiv komponent for kretskort.
2.7. Opplysninger til kunder:
2.7.1. Aktivitetsutøveren gir kundene opplysninger om alternativ bruk av produktet med henblikk på miljømessige fordeler, særlig forlengelse av levetiden til de produktene som er knyttet til produktets ulike tilstander.
2.7.2. Aktivitetsutøveren gir kundene opplysninger om gjenkjøps-, gjensalgs- og returalternativer for produktet, opplysninger om separat innsamling av og innsamlingssteder for avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE), samt opplysninger om ombruksalternativer. For bærbare batterier gis det opplysninger om separat innsamling av og innsamlingssteder for brukte batterier.
2.7.3. For elektrisk og elektronisk utstyr skal aktivitetsutøveren merke produktet på riktig måte med symbolet som angir separat innsamling av avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr som angitt i vedlegg IX til direktiv 2012/19/EU. Aktivitetsutøveren gir forbrukeren relevante opplysninger om kostnadene ved innsamling, behandling og sluttbehandling av produktet på en miljømessig forsvarlig måte som fastsatt i artikkel 14 nr. 1 i det nevnte direktivet.
2.8. Produsentansvar:
2.8.1. Når aktivitetsutøveren bringer elektrisk og elektronisk utstyr i omsetning i medlemsstatene, etablerer denne en individuell ordning for utvidet produsentansvar eller deltar i ordninger for kollektivt utvidet produsentansvar i alle medlemsstatene der produktet bringes i omsetning, i samsvar med direktiv 2012/19/EU. De økonomiske bidragene til de kollektive ordningene er basert på økomodulering og dekker kostnadene ved separat innsamling og behandling av avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE).
2.8.2. For bærbare batterier skal produsenten innføre retur- og innsamlingssystemer for uttjente bærbare batterier, som omfatter innsamlingssteder, i alle de medlemsstatene der produktet bringes i omsetning.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1) Begrensning av klimaendringer | Dersom det framstilte produktet inneholder kjølemidler, er det i samsvar med GWP-prestasjonen (globalt oppvarmingspotensial, GWP) fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 517/2014(1). Aktiviteten innebærer ikke framstilling av produkter som inneholder svovelheksafluorid (SF6). Når det er relevant, skal ikke det framstilte produktet plasseres lavere enn den tredje best utnyttede energieffektivitetsklassen(2) i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369(3) og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til den nevnte forordningen. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 517/2014 av 16. april 2014 om fluorholdige klimagasser og om oppheving av forordning (EF) nr. 842/2006 (EUT L 150 av 20.5.2014, s. 195).
(2) Kravet er rettet mot de tre høyeste utnyttede energieffektivitetsklassene, og der minst noen produkter finnes på markedet. For å forstå hvilke klasser som er de høyeste utnyttede klassene, og der minst noen produkter finnes på markedet, utarbeider den europeiske produktdatabasen for energimerking en oversikt over tilgjengelige produkter på markedet (basert på offisielle data).
(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 av 4. juli 2017 om fastsetjing av ei ramme for energimerking og om oppheving av direktiv 2010/30/EU (EUT L 198 av 28.7.2017, s. 1).
(4) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF av 6. september 2006 om batterier og akkumulatorer og brukte batterier og akkumulatorer, og om oppheving av direktiv 91/157/EØF (EUT L 266 av 26.9.2006, s. 1).
2. Vannforsyning, rensing av avløpsvann, avfallshåndtering og oppryddingsaktiviteter
2.1. Gjenvinning av fosfor fra spillvann
Beskrivelse av aktiviteten
Bygging, oppgradering, drift og fornyelse av anlegg for gjenvinning av fosfor fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder (vannfase og slam) og fra materialer (det vil si aske) etter termisk oksidasjon (det vil si forbrenning) av slam fra renseanlegg.
Den økonomiske aktiviteten omfatter bare de anleggene og prosessene som gjør det mulig å gjenvinne fosfor, ikke de foregående trinnene, som for eksempel anlegg for behandling av avløpsvann eller forbrenningsanlegg.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E37.00, E38.32 og F42.99, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi
1. For den prosessen som er integrert i renseanlegget, og som vanligvis omfatter fosforholdige salter som struvitt (magnesiumammoniumfosfat) (NH4MgPO4•6H2O), gjenvinnes minst 15 % av den tilførte fosforbelastningen i gjenvinningsprosessen. Bare det oppsamlede materialet, som for eksempel struvitt, medregnes ved beregningen av denne terskelverdien.
2. For gjenvinning i senere ledd etter termisk oksidasjon av avløpsslam med kjemisk fosforgjenvinning eller etter termisk oksidasjon av avløpsslam med termisk kjemisk fosforgjenvinning, gjenvinner prosessen minst 80 % av den tilførte fosforbelastningen fra det respektive innsatsmaterialet, som for eksempel aske av avløpsvann.
3. Den fosforen som utvinnes av systemet, brukes enten som komponentmateriale i en gjødselvare i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1009(1) eller nasjonal gjødsellovgivning, dersom den er strengere, eller på et annet bruksområde der gjenvunnet fosfor oppfyller bestemte funksjoner i samsvar med de respektive forordningene.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1) Begrensning av klimaendringer | Ikke relevant |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Viktige prestasjonsparametrer, herunder en materialbalanse for fosforpentoksid (P2O5) og viktige miljøparametrer med hensyn til de utslippene og avfallsstrømmene som genereres, overvåkes. |
(1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1009 av 5. juni 2019 om fastsettelse av regler for tilgjengeliggjøring på markedet av EU- gjødselvarer, om endring av forordning (EF) nr. 1069/2009 og (EF) nr. 1107/2009 og om oppheving av forordning (EF) nr. 2003/2003 (EUT L 170 av 25.6.2019, s. 1).
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
2.2. Produksjon av alternative vannressurser til andre formål enn drikkevann
Beskrivelse av aktiviteten
Bygging, utvidelse, drift og fornyelse av anlegg for produksjon av gjenvunnet vann(1), anlegg for oppsamling av regn- og overvann samt anlegg for oppsamling og behandling av gråvann(2).
Disse alternative vannressursene brukes til å erstatte vann fra uttak eller fra forsyningssystemene til drikkevann og kan brukes til grunnvannsdannelse, kunstig vanning, industriell ombruk, rekreasjon og annen kommunal anvendelse.
Den økonomiske aktiviteten omfatter bare de anleggene og prosessene som gjør det mulig å ombruke vannet, som for eksempel anlegg for gjenoppfylling av grunnvannsmagasiner eller oppbevaring av overflatevann, og omfatter ikke de foregående trinnene, som for eksempel primære og sekundære trinn i renseanlegget eller de påfølgende trinnene, som er nødvendige for endelig ombruk av disse alternative vannressursene, som for eksempel vanningssystemer.
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke avsalting (se avsnitt 5.13 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2021/2139). Denne økonomiske aktiviteten omfatter ikke vannforsyning til konsum (se avsnitt 2.1 i vedlegg I).
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E37.00 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Ved produksjon av gjenvunnet vann oppfyller aktiviteten følgende kriterier: a) Vannet som er gjenvunnet, er egnet for ombruk. Med henblikk på bruk i landbruket oppfyller gjenvunnet vann EU-kravene, for eksempel de som er fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/741(3) og nasjonal lovgivning. For annen anvendelse enn vanning i landbruket er den endelige kvaliteten på gjenvunnet vann egnet for formålet og i samsvar med eksisterende nasjonal lovgivning og standarder. b) Prosjektet for ombruk av vann er blitt godkjent av den vedkommende myndigheten innenfor rammen av en integrert vannforvaltning, og i samråd med myndighetene for vannforvaltning er det først og fremst tatt hensyn til en levedyktig forvaltning av vannetterspørselen og effektiviseringstiltak. Dette kan dokumenteres ved at det inngår i en vannforvaltningsplan eller en plan for håndtering av tørke. Med henblikk på ombruk i landbruket tas det fullt hensyn til vurderingene av miljørisikoen, herunder de som gjelder vannforekomsters kvantitative tilstand, i de risikohåndteringsplanene som kreves i henhold til forordning (EU) 2020/741. |
(1) Med «gjenvunnet vann» menes avløpsvann fra byområder som er behandlet i samsvar med kravene i direktiv 91/271/EØF, og som er et resultat av ytterligere behandling i et gjenvinningsanlegg.
(2) Med «gråvann» menes ubehandlet avløpsvann som ikke er forurenset i forbindelse med toalettutslipp. Gråvann omfatter avløpsvann fra badekar, dusjer, baderomsvasker, vaskemaskiner og vaskekummer i vaskerier.
(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/741 av 25. mai 2020 om minstekrav til ombruk av vann (EUT L 177 av 5.6.2020, s. 32).
2. For anlegg for oppsamling av regn- og overvann oppfyller aktiviteten følgende kriterier:
a) Ressursen (regn- eller overvann) er atskilt ved kilden og omfatter ikke avløpsvann.
b) Vannet er egnet for bruk etter korrekt behandling, avhengig av forurensningsnivået og påfølgende bruk.
c) Anlegget inngår i et instrument for byplanlegging eller innvilgelse av tillatelse, som for eksempel en kommuneplan eller en disposisjonsplan.
3. For anlegg for oppsamling og behandling av gråvann oppfyller aktiviteten følgende kriterier:
b) Vannet er egnet for ombruk etter korrekt behandling, avhengig av forurensningsnivået og påfølgende bruk.
c) Yteevnen er attestert ved en bygningssertifisering eller er tilgjengelig i de tekniske konstruksjonsdokumentene.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
a) Ressursen (gråvann) er atskilt ved kilden.
1) Begrensning av klimaendringer | Med henblikk på produksjon av gjenvunnet vann er det foretatt en vurdering av de direkte klimagassutslippene fra ombruksbehandlingen(1). Resultatene gis ut til investorer og kunder på anmodning. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | For de bruksområdene som er foreskrevet i EU-forordning (EU) 2020/741, er aktiviteten i samsvar med den nevnte forordningen eller med gjeldende nasjonal lovgivning, dersom den er strengere. Gjenoppfylling av grunnvannsmagasiner og infiltrering av avrenningsvann er i samsvar med direktiv 2006/118/EF eller med gjeldende nasjonal lovgivning dersom den det er strengere. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
(1) For eksempel ved å følge IPCCs retningslinjer for nasjonale klimagassregnskap for rensing av avløpsvann (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxxx-xxxxx.xxxx.xx.xx/xxxxxx/0000xx/xxx/0_Xxxxxx0/00X_X0_0_Xx00_Xxxxxxxxxx.xxx).
2.3. Innsamling og transport av ikke-farlig og farlig avfall
Beskrivelse av aktiviteten
Separat innsamling og transport av ikke-farlig og farlig(1) avfall med sikte på forberedelse til ombruk(2) eller materialgjenvinning(3), herunder bygging, drift og oppgradering av anlegg for innsamling og transport av slikt avfall, som for eksempel kommunale gjenvinningsstasjoner og stasjoner for overføring av avfall, som et middel for å utnytting av materialer.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E38.11, E38.12 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Alt separat innsamlet og transportert avfall som er sortert ved kilden, er beregnet på forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. 2. Kildesortert avfall som består av i) papir og papp, ii) tekstiler(4), iii) bioavfall, iv) tre, v) glass, vi) avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) eller vii) alle typer farlig avfall, samles inn separat (det vil si i enkeltfraksjoner) og blandes ikke med andre avfallsstrømmer. Ulike typer farlig avfall kan samles i en kasse for farlig avfall, et skap eller en lignende løsning under forutsetning av at hver avfallstype er forsvarlig pakket for å holde avfallet atskilt i boksen eller skapet, og at farlig avfall sorteres i avfallstyper etter innsamling fra husholdninger. 3. For kommunale avfallsstrømmer oppfyller aktiviteten et av følgende kriterier: a) Aktiviteten innebærer innsamling av kommunalt fast avfall hovedsakelig via innsamlingsordninger med avhenting ved husstanden eller på overvåkede innsamlingssteder for å sikre et høyt nivå av separat innsamling og lav forurensningsgrad. |
(1) Med «farlig avfall» menes avfall som har en eller flere av de farlige egenskapene som er oppført i vedlegg III til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3). Det omfatter strømmer som fraksjoner av farlig avfall som er generert av husholdninger, spilloljer, batterier, ikke-forurenset avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE), ikke-forurensede kasserte kjøretøyer, medisinsk avfall osv. En omfattende klassifisering av farlig avfall finnes i den europeiske listen over avfall (vedtak 2000/532/EF).
(2) Med «forberedelse til ombruk» menes gjenvinningstiltak som kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter av produkter som er blitt til avfall, forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling,
(3) Med «materialgjenvinning» menes all gjenvinning der avfallsmaterialer blir bearbeidet på nytt til produkter, materialer eller stoffer til enten det opprinnelige formålet eller til andre formål. Dette omfatter bearbeiding på nytt av organisk materiale, men omfatter ikke energiutnytting og ny bearbeiding til materialer som skal benyttes som brennstoff eller fyllmateriale.
(4) Dette omfatter tekstiler, klær/bekledningsartikler, fottøy og tilbehør, som for eksempel belter eller hatter.
(5) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3).
(6) Se Europakommisjonens veiledning for separat innsamling av kommunalt avfall («Guidance for separate collection of municipal waste»), avsnitt 3.1 om økonomiske insentiver («Economic incentives»), finnes på:xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxxx-xxxxxx/-/xxxxxxxxxxx/xx000000- 94bf-11ea-aac4-01aa75ed71a1.
c) Aktiviteten innebærer separat innsamling av avfall utenfor offentlig organiserte avfallshåndteringssystemer som anvender pant- og refusjonssystemer eller andre typer økonomiske virkemidler som direkte stimulerer til kildesortering.
4. Aktiviteten overvåker og vurderer kontinuerlig mengden og kvaliteten på innsamlet avfall basert på forhåndsdefinerte nøkkelindikatorer («Key Performance Indicators», KPI-er) for å oppfylle alle følgende kriterier:
a) Oppfyllelse av rapporteringsforpliktelser overfor relevante berørte parter, som for eksempel offentlige myndigheter, ordninger for utvidet produsentansvar (EPR).
c) Identifisering av behov for og innføring av korrigerende tiltak dersom KPI-ene avviker fra gjeldende mål eller referanseverdier, i samarbeid med relevante berørte parter, som for eksempel offentlige myndigheter, EPR-ordninger,
verdikjedepartnere.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
b) Regelmessig formidling av relevante opplysninger til avfallsprodusenter og allmennheten generelt, i samarbeid med relevante berørte parter, som for eksempel offentlige myndigheter, EPR-ordninger.
1) Begrensning av klimaendringer | Ikke relevant |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | 1. I aktiviteten benyttes søppelbiler som oppfyller minst Euro V-standarder(1). 2. Farlig avfall samles inn separat fra ikke-farlig avfall for å forhindre krysskontaminering. Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å sikre at farlig avfall i forbindelse med separat innsamling og transport ikke blir blandet med andre kategorier av farlig avfall, eller med annet avfall, andre stoffer eller andre materialer. Blanding omfatter fortynning av farlige stoffer. 3. Korrekt innsamling og håndtering forhindrer lekkasje av farlig avfall under innsamling, transport, lagring og levering til behandlingsanlegget som har tillatelse til å behandle farlig avfall. 4. Farlig avfall emballeres og merkes i samsvar med internasjonale standarder og EU- standarder i forbindelse med innsamling, transport og midlertidig lagring. 5. Den aktivitetsutøveren som samler inn farlig avfall, oppfyller dokumentasjonskravene, herunder med hensyn til mengde, art, opprinnelse, destinasjon, innsamlingshyppighet, transportmåte og behandlingsmetode, som fastsatt i gjeldende EU-lovgivning og nasjonal lovgivning 6. For avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE): a) De viktigste kategoriene av kasserte elektrisk og elektronisk utstyr som er angitt i vedlegg III til direktiv 2012/19/EU, samles inn separat. |
(1) I samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 av 30. mai 2018 om godkjenning av og markedstilsyn med motorvogner og deres tilhengere samt systemer, komponenter og separate tekniske enheter til slike motorvogner, om endring av forordning (EF) nr. 715/2007 og (EF) nr. 595/2009 og om oppheving av direktiv 2007/46/EF (EUT L 151 av 14.6.2018, s. 1).
b) Innsamling og transport sikrer at integriteten hos avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) bevares, og forhindrer lekkasje av farlige stoffer, som for eksempel stoffer som bryter ned ozonlaget, fluorholdige klimagasser eller kvikksølv i lysstoffrør. 7. Innsamlings- og logistikkoperatøren oppretter et ledelsessystem for å håndtere miljø-, helse- og sikkerhetsrisikoer. | |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
2.4. Behandling av farlig avfall
Beskrivelse av aktiviteten
Bygging, oppgradering og drift av særlige anlegg for behandling av farlig avfall som et middel for å utføre materialutnytting.
Denne økonomiske aktiviteten omfatter både materialutnytting in situ og ex situ av avfall som er klassifisert som farlig avfall i henhold til den europeiske listen over avfall, som opprettet ved kommisjonsvedtak 2000/532/EF(1) og i samsvar med vedlegg III til direktiv 2008/98/EF. Dette omfatter følgende strømmer:
a) Regenerering av løsemidler.
b) Regenerering av syrer eller baser.
c) Gjenvinning eller regenerering av andre uorganiske materialer enn metaller eller metallforbindelser.
d) Gjenvinning av bestanddeler som brukes til å fange opp forurensende stoffer.
e) Gjenvinning av komponenter fra katalysatorer.
f) Omraffinering av oljesmøremidler og andre spilloljer til industrielt bruk (unntatt bruk som brensel eller forbrenning).
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke ombruk av stoffer som ikke kan kvalifiseres som avfall, som for eksempel biprodukter eller restprodukter fra produksjonsaktiviteter, i samsvar med artikkel 5 i direktiv 2008/98/EF.
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke gjenvinning av materialer fra batterier, avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE), kasserte kjøretøyer, uorganiske materialer fra forbrenningsprosesser, som for eksempel aske, slagg eller støv. Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke behandling og gjenvinning av atomavfall.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E38.22, E28.32 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
(1) Kommisjonsvedtak 2000/532/EF av 3. mai 2000 om erstatning av kommisjonsvedtak 94/3/EF om utarbeiding av en liste over avfall i henhold til artikkel 1 bokstav a) i rådsdirektiv 75/442/EØF om avfall og rådsvedtak 94/904/EF om utarbeiding av en liste over farlig avfall i henhold til artikkel 1 nr. 4 i rådsdirektiv 91/689/EØF om farlig avfall (EFT L 226 av 6.9.2000, s. 3).
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi
3. De materialene som er nyttiggjort, er i samsvar med gjeldende industrispesifikasjoner, harmoniserte standarder eller kriterier for når avfallet opphører å være avfall, samt relevant gjeldende EU-lovgivning og nasjonal lovgivning.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1. Aktivitetene består av materialutnytting av sekundære råvarer (herunder kjemiske stoffer og kritiske råvarer) fra kildesortert farlig avfall.
1) Begrensning av klimaendringer | Aktiviteten, på livsløpsbasis, øker ikke klimagassutslippene sammenlignet med den produksjonen som er basert på den eller de tilsvarende primære råvarene. Livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp av rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018(2) eller ISO 14064-1:2018(3). Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Alle stoffer og stoffblandinger som gjenvinnes, overholder gjeldende relevant lovgivning, som forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EU) 2019/1021, forordning (EF) nr. 1272/2008 og direktiv 2008/98/EF. Aktiviteten benytter relevante teknikker for forebygging og begrensning av forurensning, som fastsatt i konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner) for avfallsbehandling(5). Aktiviteten oppfyller de relevante tilknyttede utslippsgrensene (BAT- AEL). |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
(1) Med «produksjonsprosesser» menes enhver form for økonomisk aktivitet som produserer et materiale, et produkt eller en eiendel. Med
«materialer som er nyttiggjort» menes resultatet av materialutnyttingsprosessen.
(2) ISO 14067:2018 EN, «Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxx/xx#xxx:xxx:xxx:00000:xx-0:x0:xx).
(3) ISO 14064-1:2018 EN, «Greenhouse gases – Part 1: Specification with guidance at the organisation level for quantification and reporting of greenhouse gas emissions and removals» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxx/xx/#xxx:xxx:xxx:00000:-0:xx).
(4) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147 av 10. august 2018 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner) for avfallsbehandling, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU (EUT L 208 av 17.8.2017, s. 38).
(5) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.
2.5. Gjenvinning av bioavfall via anaerob nedbryting eller kompostering
Beskrivelse av aktiviteten
Bygging og drift av anlegg for behandling av separat innsamlet bioavfall gjennom anaerob nedbryting eller kompostering, med etterfølgende produksjon og bruk av biogass, biometan, biorester, kompost eller kjemikalier.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E38.21 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi | |
2. I disse anleggene for anaerob nedbryting utgjør kildesortert bioavfall fra separat innsamling minst 70 % av innsatsmaterialet, målt i vekt, som et årlig gjennomsnitt. Samutråtning kan dekke opptil 30 % av innsatsmaterialene fra avanserte bioenergiråstoffer som oppført i vedlegg IX til direktiv (EU) 2018/2001, som ikke skal omfatte forurensede råvarer som stammer fra biomassefraksjon av blandet kommunalt og industrielt avfall. Innsatsmaterialene omfatter ikke råvarer som er utelukket i henhold til del II i vedlegg II til forordning (EU) 2019/1009, for komponentmaterialekategori (CMC) 3 (kompost) i samsvar med bokstav c) i denne kategorien og for komponentmaterialekategori (CMC) 5 (andre biorester enn biorester fra ferske avlinger) i samsvar med bokstav c) i denne kategorien. 3. I aktiviteten produseres en av følgende: a) Kompost eller biorester i samsvar med forordning (EU) 2019/1009, særlig i samsvar med kravene i vedlegg II om komponentmaterialekategorier (CMC), med henvisning særlig til CMC 3 (kompost) og CMC 5 (andre biorester enn biorester fra ferske avlinger) eller med nasjonale regler for gjødsel eller jordforbedringsmidler, med like eller strengere krav sammenlignet med kravene i forordning 2019/1009. b) Kjemikalier gjennom omdanning av organisk avfall til karboksylater, karboksylsyrer eller polymerer ved gjæring med blandede kulturer. 4. Kvalitetssikring av produksjonsprosessen utføres ved hjelp av modul D1 som fastsatt i forordning (EU) 2019/1009. 5. Kompost og biorester som er i samsvar med forordning (EU) 2019/1009 eller tilsvarende nasjonale regler, deponeres ikke. Biorester komposteres fortrinnsvis etter anaerob nedbryting for å maksimere fordelene for den jorden som de etterpå tilføres i, og minimerer visse potensielle landbruksmessige miljøproblemer som utslipp av ammoniakk og nitrater. 6. Dersom anaerob nedbryting blir installert, brukes den produserte biogassen direkte til produksjon av elektrisk kraft eller varme, oppgraderes den til biometan og brukes som brensel, ledes den direkte inn i gassnettet og brukes den videre til energiformål ved å erstatte naturgass, brukes den som industriråstoff for å produsere andre kjemikalier eller omdannes den til hydrogen og brukes som drivstoff. | |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») | |
1) Begrensning av klimaendringer | En overvåkings- og beredskapsplan er på plass for å minimere metanlekkasje på anlegget. |
(1) EN 13432:2000 «Packaging – Requirements for packaging recoverable through composting and biodegradation – Test scheme and evaluation criteria for the final acceptance of packaging».
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | For anlegg for anaerob nedbryting som behandler over 100 tonn per dag, og for komposteringsanlegg som behandler over 75 tonn per dag, er aktiviteten i samsvar med konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner) for avfallsbehandling(1) eller tilsvarende eller strengere nasjonal lovgivning med henblikk på å redusere utslipp til luft og forbedre den generelle miljøprestasjonen, samt for å velge det avfallet som tilføres, og for å overvåke eller kontrollere de viktigste avfalls- og prosessparametrene. For anaerob nedbryting skal nitrogeninnholdet i biorestene som brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel, meddeles kjøperen eller enheten som er ansvarlig for å ta ut biorestene, enten i samsvar med forordning (EU) 2019/1009 eller med en toleransegrense på ± 25 %. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
2.6. Rensing og demontering av kasserte produkter
Beskrivelse av aktiviteten
Bygging, drift og oppgradering av anlegg som demonterer og renser komplekse kasserte produkter, materielle eiendeler og deres komponenter for materialutnytting eller forberedelse til ombruk av komponenter.
Den økonomiske aktiviteten omfatter demontering av kasserte produkter og materielle eiendeler og deres komponenter av alle slag, som for eksempel biler, skip og elektrisk og elektronisk utstyr med henblikk på materialutnytting.
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke behandling av batterier som stammer fra separat innsamling, eller som fjernes under demontering og rensing, eller riving av bygninger og andre anlegg (se avsnitt 3.3 i dette vedlegget).
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E38.31, E38.32 og E42.99, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
(1) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.
(2) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi | |
1. Den økonomiske aktiviteten innebærer demontering og rensing av separat innsamlet avfall i avanserte anlegg fra komplekse kasserte produkter, som for eksempel biler, elektrisk og elektronisk utstyr eller skip, med henblikk på å a) samle inn deler og komponenter som egner seg til ombruk, b) atskille fraksjoner av ikke-farlig og farlig avfall som egner seg til materialutnytting, herunder utnytting av kritiske råvarer, c) fjerne farlige stoffer, stoffblandinger og komponenter, slik at disse inngår i en identifiserbar(1) strøm, eller er en identifiserbar del av en strøm i behandlingsprosessen, og sende dem til anlegg som er godkjent for korrekt behandling, herunder sluttbehandling av farlig avfall, d) vedlegge dokumentasjon på de materialene som sendes til videre behandling eller ombruk. 2. Den økonomiske aktiviteten i forbindelse med demontering og rensing av avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) oppfyller kravene i artikkel 8 i direktiv 2012/19/EU og i vedlegg VII og VIII til det nevnte direktivet. Den økonomiske aktiviteten i forbindelse med demontering og rensing av kasserte kjøretøyer oppfyller kravene fastsatt i artikkel 6 og 7 i direktiv 2000/53/EF og i vedlegg I til det nevnte direktivet. 3. Med henblikk på demontering og sanering av skip som skal hugges opp, er anlegget oppført på den europeiske listen over skipsgjenvinningsanlegg som fastsatt i kommisjonsbeslutning (EU) 2016/2323(2). Med henblikk på bygging av et nytt anlegg eller oppgradering av et eksisterende anlegg som ennå ikke er oppført på den europeiske listen over skipsgjenvinningsanlegg, oppfyller anlegget alle kravene i artikkel 13 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013(3) og har søkt om å bli oppført på den europeiske listen over skipsgjenvinningsanlegg. 4. Med henblikk på demontering og rensing av avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) og kasserte kjøretøyer, stammer avfallet fra innsamlingssteder som oppfyller de gjeldende kravene fastsatt i Unionens regelverk(4) og nasjonalt regelverk. | |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») | |
1) Begrensning av klimaendringer | Ikke relevant |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
(1) Et stoff, en stoffblanding eller en komponent er identifiserbar dersom det eller den kan kontrolleres for å bekrefte at behandlingen er miljømessig forsvarlig.
(2) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2323 av 19. desember 2016 om opprettelse av den europeiske listen over skipsgjenvinningsanlegg i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013 om gjenvinning av skip (EUT L 345 av 20.12.2016, s. 119).
(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013 av 20. november 2013 om gjenvinning av skip og om endring av forordning (EF) nr. 1013/2006 og direktiv 2009/16/EF (EUT L 330 av 10.12.2013, s. 1).
(4) På unionsplan er gjeldende krav for avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEE) fastsatt i direktiv 2012/19/EU og for kasserte kjøretøyer i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF av 18. september 2000 om kasserte kjøretøyer (EFT L 269 av 21.10.2000, s. 34).
5) Forebygging og begrensning av forurensning | 1. Anlegget er utstyrt for å håndtere og oppbevare farlige stoffer, stoffblandinger og komponenter som er fjernet under renseoperasjonene, på en sikker og miljømessig forsvarlig måte. 2. For kasserte kjøretøyer oppfyller anlegget kravene til anlegg for lagring og behandling samt rensings- og behandlingsprosesser som fastsatt i vedlegg I til direktiv 2000/53/EF. 3. For avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) oppfyller anlegget kravene til korrekt behandling som fastsatt i artikkel 8 i direktiv 2012/19/EU, særlig kravene til selektiv behandling av materialer og komponenter i WEEE som fastsatt i vedlegg VII til direktiv 2012/19/EU og for lagrings- og behandlingsprosesser som fastsatt i vedlegg VIII til direktiv 2012/19/EU. Anlegget oppfyller normative krav som er relevante for sine rensingsaktiviteter som fastsatt i standardene EN 50625-1:2014(1), EN 50625-2-1:2014(2), EN 50625-2-2:2015(3), EN 50625-2-3:2017(4) og EN 50625-2-4:2017(5). Gjennomføringen av slike tiltak kan også påvises ved overholdelse av lovgivningsmessige krav som er likeverdige med dem som er fastsatt i ovennevnte EN-standarder. 4. Med henblikk på skipsgjenvinning oppfyller anlegget kravene i artikkel 13 i forordning (EU) nr. 1257/2013 og er oppført på den europeiske listen over skipsgjenvinningsanlegg som er opprettet i henhold til den nevnte forordningen. Anlegget oppfyller kravene fastsatt i artikkel 7 i den nevnte forordningen med hensyn til utarbeidelse av en skipsspesifikk gjenvinningsplan før et skip gjenvinnes. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
2.7. Sortering og materialutnytting av ikke-farlig avfall
Beskrivelse av aktiviteten
Bygging, oppgradering og drift av anlegg for sortering eller gjenvinning av ikke-farlige avfallsstrømmer til sekundære råvarer av høy kvalitet ved hjelp av en mekanisk omdanningsprosess.
(1) EN 50625-1:2014 «Collection, logistics & Treatment requirements for WEEE – Part 1: General treatment requirements».
(2) EN 50625-2-1:2014 «Collection, logistics and treatment requirements for WEEE – Part 2-1: Treatment requirements for lamps».
(3) EN 50625-2-2:2015 «Collection, logistics & Treatment requirements for WEEE – Part 2-2: Treatment requirements for WEEE containing CRTs and flat panel displays».
(4) EN 50625-2-3:2017 «Collection, logistics & treatment requirements for WEEE – Part 2-3: Treatment requirements for temperature exchange equipment and other WEEE containing VFC and/or VHC».
(5) EN 50625-2-4:2017 «Collection, logistics & treatment requirements for WEEE – Part 2-4: Treatment requirements for photovoltaic panels».
(6) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke sortering og gjenvinning av brennbare fraksjoner fra blandet restavfall til produksjon av avfallsbasert brensel, som for eksempel i anlegg for mekanisk og biologisk behandling.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E38.32 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Råvarens opprinnelse Råvarer fra ikke-farlig avfall stammer fra en eller flere av følgende kilder: a) Separat innsamlet og transportert avfall, herunder i blandede fraksjoner(1). b) Ikke-farlige avfallsfraksjoner som stammer fra demontering og rensing av kasserte produkter. c) Bygge- og rivingsavfall fra selektiv riving eller som på annen måte er kildesortert. d) Ikke-farlige avfallsfraksjoner som stammer fra sortering av blandet avfall beregnet på gjenvinning dersom anlegget oppfyller et definert kvalitetskriterium med hensyn til yteevne, og avfallet kommer fra områder som oppfyller kravene til separat innsamling fastsatt i direktiv 2008/98/EF. 2. Materialutnytting Aktiviteten oppnår eller overskrider eksisterende anleggsspesifikke materialutnyttingsgrader som de vedkommende myndighetene har fastsatt i gjeldende avfallshåndteringsplaner, tillatelser eller kontrakter eller gjennom ordninger for utvidet produsentansvar. I anlegget innføres internt definerte nøkkelindikatorer (KPI-er) for å følge opp resultater eller oppnåelse av gjeldende utnyttingsgrader. For materialer for hvilke separat innsamling er obligatorisk, sikrer aktiviteten at minst 50 vektprosent av det bearbeidede, separat innsamlede ikke-farlige avfallet omdannes til sekundære råvarer som er egnede til å erstatte primære råvarer i produksjonsprosesser. 3. Korrekt håndtering av avfall a) En prosedyre for karakterisering av avfall og en streng prosedyre for mottak av avfall når det gjelder kvaliteten på innkommende avfall. b) Et system for sporing av og fortegnelse over avfall for å kunne spore plasseringen av og mengden avfall på anlegget. c) Et kvalitetsstyringssystem for det behandlede avfallet for å sikre at resultatet av avfallsbehandlingen er i henhold til gjeldende kvalitetskrav eller standarder, for eksempel ved bruk av eksisterende EN- eller ISO-standarder. d) De relevante tiltakene eller prosedyrene for avfallssortering for å sikre at avfallet, etter sorteringen, holdes atskilt på grunnlag av sine egenskaper, for å muliggjøre en enklere og mer miljømessig sikker lagring og forbrenning. |
(1) I samsvar med artikkel 10 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3) samt med nasjonal lovgivning og avfallshåndteringsplaner.
(2) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.
e) De relevante tiltakene for å sikre at forskjellige typer avfall er kompatible før de blandes.
f) Anlegget har installert teknikker og prosesser for sortering og materialutnytting for å oppfylle relevante tekniske spesifikasjoner, kvalitetsstandarder eller kriterier for når avfall opphører å være avfall. Aktiviteten bruker avanserte teknikker som passer til avfallsfraksjonene som behandles, herunder optisk separasjon, for eksempel ved hjelp av nærinfrarød spektroskopi eller røntgensystemer, separasjon ut fra tetthet, magnetisk separasjon eller separasjon ut fra størrelse.
4. Kvaliteten på sekundære råvarer
Aktiviteten omdanner eller tillater omdanning av avfall til sekundære råvarer, herunder kritiske råvarer, som er egnet til å erstatte primære råvarer i produksjonsprosesser.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1) Begrensning av klimaendringer | Ikke relevant |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | For aktiviteter som er omfattet av konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT- konklusjoner) for avfallsbehandling(1), gjennomfører aktiviteten relevante teknikker for forebygging og begrensning av forurensning og oppfyller de relevante tilknyttede utslippsnivåene (BAT-AEL). Gjenvinningsanlegg for plast har installert filtrering før utslipp av vaskevann som er i stand til å fjerne minst 75 % av mikroplast > 5 μm. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
3. Bygge- og anleggsvirksomhet og fast eiendom
3.1. Oppføring av nye bygninger
Beskrivelse av aktiviteten
Utvikling av byggeprosjekter for boliger og andre bygninger ved å samle økonomiske, tekniske og fysiske midler med henblikk på å selge byggeprosjektene ved levering eller på et senere tidspunkt, samt oppføring av komplette boliger eller andre bygninger for egen regning med henblikk på salg eller på honorar- eller kontraktbasis.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig F41.1, F41.2 og F43, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
(1) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1147.
Tekniske screeningkriterier
(1) «EU Construction and Demolition Waste Management Protocol», vedlegg F (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxx- ments/20509/).
(2) Med «forberedelse til ombruk» menes gjenvinningstiltak som kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter av produkter som er blitt til avfall, forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling, Dette omfatter for eksempel forberedelse til ombruk av visse bygningsdeler som takelementer, vinduer, dører, murstein, steiner eller betongelementer. En forutsetning for forberedelse til ombruk av bygningsdeler er vanligvis selektiv nedriving av bygninger eller andre anlegg.
(3) Med «materialgjenvinning» menes all gjenvinning der avfallsmaterialer blir bearbeidet på nytt til produkter, materialer eller stoffer til enten det opprinnelige formålet eller til andre formål. Dette omfatter bearbeiding på nytt av organisk materiale, men omfatter ikke energiutnytting og ny bearbeiding til materialer som skal benyttes som brennstoff eller fyllmateriale.
(4) Med «utfylling» menes alle former for utnytting der egnet ikke-farlig avfall brukes til restaureringsformål i utgravde områder eller til anleggstekniske formål ved landskapsutforming. Avfall som brukes til utfylling, skal erstatte materialer som ikke er avfall, være egnet til ovennevnte formål og begrenses til den mengden som er strengt nødvendig for å oppnå disse formålene.
(5) Se Level(s)-indikator 2.2: «Construction and demolition waste and materials, user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave 1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx//xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000- 01/UM3_Indicator_2.2_v1.1_40pp.pdf. Excel-regnearket på Kommisjonens nettsted skal benyttes til rapportering: «Construction and Dem- olition Waste (CDW) and materials Excel template: for estimating (Level 2) and recording (Level 3) amounts and types of CDW and their final destinations» (utgave 1.1), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx/xxxxxxx-xxxxxx/000/xxxxxxxxx.
(6) GWP oppgis som en numerisk indikator for hvert livsløpsstadium, uttrykt som kgCO 2e/m2 (av innendørs bruksareal) beregnet som et gjennomsnitt for ett år i en referanseperiode på 50 år. Datautvelgelse, definisjon av scenarioer og beregninger utføres i samsvar med EN 15978 (BS EN 15978:2011). Anvendelsesområdet for bygningselementer og teknisk utstyr er definert i det felles EU-rammeverket Level(s) for indikator 1.2. I henhold til rapporteringsformatet Level(s)-indikator 1.2 meddeles indikatoren som GWP for fossile brensler, GWP for biogen, GWP for arealbruk og arealbruksendring, samt summen av disse (GWP samlet). Dersom det finnes et nasjonalt beregningsverktøy, eller dersom det kreves for å legge fram opplysninger eller innhente byggetillatelser, kan det aktuelle verktøyet brukes til å legge fram de nødvendige opplysningene. Andre beregningsverktøyer kan brukes dersom de oppfyller minstekriteriene fastsatt i det felles EU-rammeverket Level(s), se Level(s)-indikator 1.2: «Lifecycle Global Warming Potential (GWP)», user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave 1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000- 01/UM3_Indicator_1.2_v1.1_37pp.pdf.
(7) Se Level(s)-indikator 2.3: «Design for adaptability and renovation, user manual: introductory briefing, instruction and guidance» (utgave 1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx//xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/XX0_Xxxxxxxxx_0.0_x0.0_00xx.xxx.
(8) Se Level(s)-indikator 2.4: «Design for deconstruction, user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave 1.1 av pub- likasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/XX0_Xxxxxxxxx_0.0_x0.0_00xx.xxx.
4. Bruken av primære råvarer ved oppføring av bygningen minimeres ved bruk av sekundære råvarer(1). Aktivitetsutøveren sikrer at de tre tyngste materialekategoriene som brukes ved oppføring av bygningen, målt i masse i kilo, overholder følgende høyeste samlede mengder av den primære råvaren som brukes:
a) For den samlede mengden betong(2), naturstein eller agglomerert stein kommer høyst 70 % av materialet fra primære råvarer.
b) For den samlede mengden murstein, takstein eller keramikk kommer høyst 70 % av materialet fra primære råvarer.
c) For biobaserte materialer(3) kommer høyst 80 % av det samlede materialet fra primære råvarer.
d) For den samlede mengden glass og mineralsk isolering kommer høyst 70 % av det samlede materialet fra primære råvarer.
e) For ikke-biobasert plast kommer høyst 50 % av det samlede materialet fra primære råvarer.
f) For metaller kommer høyst 30 % av det samlede materialet fra primære råvarer.
g) For gips kommer høyst 65 % av materialet fra primære råvarer.
5. Aktivitetsutøveren bruker elektroniske verktøyer for å beskrive bygningens egenskaper, slik den er oppført, herunder de materialene og komponentene som er brukt, med henblikk på framtidig vedlikehold, gjenvinning og ombruk, for eksempel ved hjelp av EN ISO 22057:2022 for å legge fram miljøvaredeklarasjoner(5). Opplysningene lagres i et digitalt format og gjøres tilgjengelige for investorer og kunder på anmodning. Dessuten sikrer aktivitetsutøveren langsiktig oppbevaring av disse opplysningene utover bygningens levetid ved hjelp av de systemene for informasjonshåndtering som stilles til rådighet gjennom nasjonale verktøyer, som for eksempel matrikkel eller offentlig register.
(1) I den delegerte rettsakten menes med «sekundære råvarer» materialer som er forberedt til ombruk eller materialgjenvinning i samsvar med artikkel 3 i rammedirektivet om avfall, og som har opphørt å være avfall i henhold til artikkel 6 i det nevnte direktivet.
(2) Dette gjelder materialet betong, herunder dets bestanddeler (for eksempel steinmaterialer). Enhver stålarmering er utelukket ettersom dette er et annet materiale som kan regnes som metall.
(3) Biobaserte materialer produseres ved hjelp av biologiske ressurser (dyr, planter, mikroorganismer og avledet biomasse, herunder organisk avfall), som definert i COM(2018) 673. De omfatter konvensjonelle biobaserte materialer som tradisjonelt er produsert av biomasse (som for eksempel tre, kork, naturgummi, papir, tekstiler og byggematerialer av tre) og materialer som er utviklet i nyere tid, som for eksempel biobaserte kjemikalier eller biobasert plast.
(4) Se Level(s)-indikator 2.1: «Bill of Quantities, materials and lifespans, user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave
1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx//xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/XX0_Xxxxxxxxx_0.0_x0.0_00xx.xxx. Ex- cel-regnearket på Kommisjonens nettsted skal benyttes til rapportering: «Bill of Quantities, materials and lifespans, Excel template: for estimating (Level 2) and recording (Level 3) purchases of material quantities and costs» (utgave 1.2), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxx- uct-bureau/product-groups/412/documents.
(5) ISO-standard 22057:2022, «Sustainability in buildings and civil engineering works – Data templates for the use of environmental product declarations (EPDs) for construction products in building information modelling (BIM)» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxx- ard/72463.html).
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1) Begrensning klimaendringer | av | Bygningen er ikke beregnet på utvinning, lagring, transport eller produksjon av fossilt brensel. Primærenergibehovet(1) som angir energiytelsen til den bygningen som oppføres, overstiger ikke terskelverdien fastsatt for kravene til nesten null-energibygninger («nearly zero-energy building» – NZEB) i nasjonale tiltak som gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU(2). Energiytelsen sertifiseres ved hjelp av et energisertifikat. | ||
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. | |||
3) Bærekraftig beskyttelse havressurser | av | bruk vann- | og og | Når følgende vannapparater er installert, unntatt installasjoner i boliger, attesteres den angitte vannbruken ved hjelp av produktdatablader, en bygningssertifisering eller et eksisterende produktmerke i Unionen, i samsvar med de tekniske spesifikasjonene som er fastsatt i tillegg E til vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2139: a) Håndvaskkraner og kjøkkenkraner har en høyeste vanngjennomstrømning på 6 liter/min. b) Dusjer har en høyeste vanngjennomstrømning på 8 liter/min. c) Toaletter, herunder skåler og spylesisterner, har et fullt spylevolum på høyst 6 liter og et høyeste gjennomsnittlig spylevolum på 3,5 liter. d) Urinaler bruker høyst 2 liter/skål/time. Urinaler med spyling har et høyeste fullt spylevolum på 1 liter. For å unngå påvirkning fra byggeplassen oppfyller aktiviteten de kriteriene som er fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Bygningskomponenter og -materialer som brukes under oppføringen, oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Bygningskomponenter og -materialer som brukes under oppføringen, og som kan komme i kontakt med beboere(3), avgir mindre enn 0,06 mg formaldehyd per m3 luft i prøvingskammeret ved prøving i samsvar med vilkårene angitt i vedlegg XVII til forordning (EF) nr. 1907/2006 og mindre enn 0,001 mg av andre kreftframkallende flyktige organiske forbindelser i kategori 1A og 1B per m3 luft i prøvingskammeret ved prøving i samsvar med CEN/EN 16516(4) eller ISO 16000-3:2011(5) eller andre tilsvarende standardiserte prøvingsforhold og bestemmelsesmetoder(6). | |||
(1) Den beregnede mengden energi som er nødvendig for å dekke energibehovet knyttet til den vanlige bruken av en bygning, uttrykt ved en numerisk indikator for samlet primærenergibruk i kWh/m2 per år og basert på den relevante nasjonale beregningsmetoden, og som vist på energisertifikatet.
(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU av 19. mai 2010 om bygningers energiytelse (EUT L 153 av 18.6.2010, s. 13).
(3) Gjelder for maling og lakk, takplater, gulvbelegg, herunder tilhørende klebemidler og tetningsmasser, innvendig isolasjon og innvendig overflatebehandling, for eksempel behandling av fuktighet og mugg.
(4) CEN/TS 16516: 2013, «Construction products - Assessment of release of dangerous substances - Determination of emissions into indoor air».
(5) ISO 16000-3:2011, «Indoor air – Part 3: Determination of formaldehyde and other carbonyl compounds in indoor air and test chamber air – Active sampling method».
(6) Grenseverdiene for utslipp av kreftframkallende flyktige organiske forbindelser gjelder for en prøvingsperiode på 28 dager.
Det treffes tiltak for å redusere utslipp av støy, støv og forurensende stoffer under bygge- eller vedlikeholdsarbeider. | |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. Nybygget er ikke oppført på noen av følgende områder: b) Ubebygde arealer med anerkjent høy verdi for biologisk mangfold og arealer som fungerer som habitat for utryddelsestruede arter (flora og fauna), som er oppført på den europeiske rødlisten(3) eller IUCNs rødliste(4). |
3.2. Renovering av eksisterende bygninger
Beskrivelse av aktiviteten
Bygge- og anleggsarbeider eller forberedelse av disse.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig F41 og F43, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
(1) ISO 18400-serien om jordkvalitet – prøvetaking.
(2) JRC XXXXX, XXXXX: «Land Use and Coverage Area frame Survey» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxx).
(3) IUCN, «The IUCN European Red List of Threatened Species» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxxx.xxx/xxxxxxx/xxxxxx/xxx-xxxx/xxxxx- versity-conservation/european-red-list-threatened-species).
(4) IUCN, «The IUCN Red List of Threatened Species» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xxx).
(5) Arealer på over 0,5 hektar med trær som er over fem meter høye og har en trekronedekning på over 10 % av arealet, eller med trær som kan nå disse verdiene på stedet. Definisjonen omfatter ikke arealer som i hovedsak brukes til landbruksrelaterte eller byrelaterte formål. «FAO Global Resources Assessment 2020. Terms and definitions» (utgave av 27.6.2023: xxxx://xxx.xxx.xxx/0/X0000XX/x0000xx.xxx).
Tekniske screeningkriterier
(1) «EU Construction and Demolition Waste Management Protocol», vedlegg F (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxx- ments/20509/).
(2) Med «forberedelse til ombruk» menes gjenvinningstiltak som kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter av produkter som er blitt til avfall, forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling, Dette omfatter for eksempel forberedelse til ombruk av visse bygningsdeler som takelementer, vinduer, dører, murstein, steiner eller betongelementer. En forutsetning for forberedelse til ombruk av bygningsdeler er vanligvis selektiv nedriving av bygninger eller andre anlegg.
(3) Med «materialgjenvinning» menes all gjenvinning der avfallsmaterialer blir bearbeidet på nytt til produkter, materialer eller stoffer til enten det opprinnelige formålet eller til andre formål. Dette omfatter bearbeiding på nytt av organisk materiale, men omfatter ikke energiutnytting og ny bearbeiding til materialer som skal benyttes som brennstoff eller fyllmateriale.
(4) Med «utfylling» menes alle former for utnytting der egnet ikke-farlig avfall brukes til restaureringsformål i utgravde områder eller til anleggstekniske formål ved landskapsutforming. Avfall som brukes til utfylling, skal erstatte materialer som ikke er avfall, være egnet til ovennevnte formål og begrenses til den mengden som er strengt nødvendig for å oppnå disse formålene.
(5) Se Level(s)-indikator 2.2: «Construction and demolition waste and materials, user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave 1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx//xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000- 01/UM3_Indicator_2.2_v1.1_40pp.pdf. Excel-regnearket på Kommisjonens nettsted skal benyttes til rapportering: «Construction and Dem- olition Waste (CDW) and materials Excel template: for estimating (Level 2) and recording (Level 3) amounts and types of CDW and their final destinations» (utgave 1.1), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx/xxxxxxx-xxxxxx/000/xxxxxxxxx.
(6) GWP oppgis som en numerisk indikator for hvert livsløpsstadium, uttrykt som kgCO 2e/m2 (av innendørs bruksareal) beregnet som et gjennomsnitt for ett år i en referanseperiode på 50 år. Datautvelgelse, definisjon av scenarioer og beregninger utføres i samsvar med EN 15978 (BS EN 15978:2011. «Sustainability of construction works. Assessment of environmental performance of buildings. Calculation method)». Anvendelsesområdet for bygningselementer og teknisk utstyr er definert i det felles EU-rammeverket Level(s) for indikator 1.2. Dersom det finnes et nasjonalt beregningsverktøy, eller dersom det kreves for å gi opplysninger eller innhente byggetillatelser, kan det aktuelle verktøyet brukes til å gi de nødvendige opplysningene. Andre beregningsverktøyer kan brukes dersom de oppfyller minstekriteriene fastsatt i det felles EU-rammeverket Level(s), se Level(s)-indikator 1.2: «Lifecycle Global Warming Potential (GWP)», user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave 1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx- bureau/sites/default/files/2021-01/UM3_Indicator_1.2_v1.1_37pp.pdf.
(7) Se Level(s)-indikator 2.3: «Design for adaptability and renovation, user manual: introductory briefing, instruction and guidance» (utgave 1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx//xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/XX0_Xxxxxxxxx_0.0_x0.0_00xx.xxx.
(8) Se Level(s)-indikator 2.4: «Design for deconstruction, user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave 1.1 av pub- likasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/XX0_Xxxxxxxxx_0.0_x0.0_00xx.xxx.
5. Bruken av primære råvarer ved renovering av bygningen minimeres ved bruk av sekundære råvarer(2). Aktivitetsutøveren sikrer at de tre tyngste materialekategoriene som nylig er lagt til bygningen i forbindelse med renoveringen av bygningen, målt i masse i kilo, overholder følgende terskelverdier for den høyeste mengden av den primær råvaren som brukes:
a) For den samlede mengden betong(3), naturstein eller agglomerert stein kommer høyst 85 % av materialet fra primære råvarer.
b) For den samlede mengden murstein, takstein eller keramikk kommer høyst 85 % av materialet fra primære råvarer.
c) For biobaserte materialer(4) kommer høyst 90 % av materialet fra primære råvarer.
d) For den samlede mengden glass og mineralsk isolering kommer høyst 85 % av materialet fra primære råvarer.
e) For ikke-biobasert plast kommer høyst 75 % av materialet fra primære råvarer.
f) For metaller kommer høyst 65 % av materialet fra primære råvarer.
g) For gips kommer høyst 83 % av materialet fra primære råvarer.
(1) «International Property Measurement Standards: All Buildings». Utgitt av «International Property Measurement Standards Volatilitet (IPMSC)», xxxxx://xxxxx.xxx/.
(2) I den delegerte rettsakten menes med «sekundære råvarer» materialer som er forberedt til ombruk eller materialgjenvinning i samsvar med artikkel 3 i rammedirektivet om avfall, og som har opphørt å være avfall i henhold til artikkel 6 i det nevnte direktivet.
(3) Dette gjelder materialet betong, herunder dets bestanddeler (for eksempel steinmaterialer). Enhver stålarmering er utelukket ettersom dette er et annet materiale som kan regnes som metall.
(4) Biobaserte materialer produseres ved hjelp av biologiske ressurser (dyr, planter, mikroorganismer og avledet biomasse, herunder organisk avfall), som definert i COM(2018) 673. De omfatter konvensjonelle biobaserte materialer som tradisjonelt er produsert av biomasse (som for eksempel tre, kork, naturgummi, papir, tekstiler og byggematerialer av tre) og materialer som er utviklet i nyere tid, som for eksempel biobaserte kjemikalier eller biobasert plast.
(5) Se Level(s)-indikator 2.1: «Bill of Quantities, materials and lifespans, user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave
1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx//xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/XX0_Xxxxxxxxx_0.0_x0.0_00xx.xxx. Ex- cel-regnearket på Kommisjonens nettsted skal benyttes til rapportering: «Bill of Quantities, materials and lifespans, Excel template: for estimating (Level 2) and recording (Level 3) purchases of material quantities and costs» (utgave 1.2), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxx- uct-bureau/product-groups/412/documents.
6. Aktivitetsutøveren bruker elektroniske verktøyer for å beskrive bygningens egenskaper, slik den er oppført, herunder de materialene og komponentene som er brukt, med henblikk på framtidig vedlikehold, gjenvinning og ombruk, for eksempel ved hjelp av EN ISO 22057:2022 for å legge fram miljøvaredeklarasjoner(1). Opplysningene lagres i et digitalt format og gjøres tilgjengelige for investorer og kunder på anmodning. Dessuten sikrer aktivitetsutøveren langsiktig oppbevaring av disse opplysningene utover bygningens levetid ved hjelp av de systemene for informasjonshåndtering som stilles til rådighet gjennom nasjonale verktøyer, som for eksempel matrikkel eller offentlig register.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1) Begrensning klimaendringer | av | Bygningen er ikke beregnet på utvinning, lagring, transport eller produksjon av fossilt brensel. | ||
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. | |||
3) Bærekraftig beskyttelse havressurser | av | bruk vann- | og og | Når følgende vannapparater er installert som en del av renoveringsarbeidene, unntatt renoveringsarbeider i boliger, attesteres den angitte vannbruken ved hjelp av produktdatablader, en bygningssertifisering eller et eksisterende produktmerke i Unionen, i samsvar med de tekniske spesifikasjonene fastsatt i tillegg E til vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2139: a) Håndvaskkraner og kjøkkenkraner har en høyeste vanngjennomstrømning på 6 liter/min. b) Dusjer har en høyeste vanngjennomstrømning på 8 liter/min. c) Toaletter, herunder skåler og spylesisterner, har et fullt spylevolum på høyst 6 liter og et høyeste gjennomsnittlig spylevolum på 3,5 liter. d) Urinaler bruker maksimalt 2 liter/skål/time. Urinaler med spyling har et høyeste fullt spylevolum på 1 liter. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Bygningskomponenter og -materialer som brukes under oppføringen, oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Bygningskomponenter og -materialer som brukes under oppføringen, og som kan komme i kontakt med beboere(2), avgir mindre enn 0,06 mg formaldehyd per m3 luft i prøvingskammeret ved prøving i samsvar med vilkårene angitt i vedlegg XVII til forordning (EF) nr. 1907/2006 og mindre enn 0,001 mg av andre kreftframkallende flyktige organiske forbindelser i kategori 1A og 1B per m3 luft i prøvingskammeret ved prøving i samsvar med EN 16516 eller ISO 16000-3:2011(3) eller andre tilsvarende standardiserte prøvingsforhold og bestemmelsesmetoder. Det treffes tiltak for å redusere utslipp av støy, støv og forurensende stoffer under bygge- eller vedlikeholdsarbeider. | |||
(1) ISO-standard 22057:2022, «Sustainability in buildings and civil engineering works – Data templates for the use of environmental product declarations (EPDs) for construction products in building information modelling (BIM)» (utgave av april 2022), xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxx- ard/72463.html.
(2) Gjelder for maling og lakk, takplater, gulvbelegg (herunder tilhørende klebemidler og tetningsmasser), innvendig isolasjon og innvendig overflatebehandling, for eksempel behandling av fuktighet og mugg.
(3) ISO 16000-3:2011, «Indoor air – Part 3: Determination of formaldehyde and other carbonyl compounds in indoor air and test chamber air – Active sampling method» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
3.3. Riving av bygninger og andre anlegg
Beskrivelse av aktiviteten
For prosjekter i forbindelse med aktivitetene «Oppføring av nye bygninger» eller «Renovering av eksisterende bygninger» (se avsnitt 3.1 og 3.2 i dette vedlegget), der riving og oppføring eller renovering inngår i kjøpet i henhold til samme kontrakt, får de tekniske screeningkriteriene for bygge- eller renoveringsaktiviteter anvendelse.
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke riving av bygninger og andre anlegg som utføres som ledd i aktiviteten «Opprydding av forurensede områder og arealer» (se avsnitt 2.4 i vedlegg III).
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode F43.1 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Før rivingen starter skal minst følgende aspekter på sjekklisten for utformingskonseptet Level 1 for Level(s)-indikator 2.2(2) diskuteres med og godkjennes av kunden: a) Definisjon av nøkkelindikatorer og målambisjonsnivå. b) Identifisering av prosjektspesifikke begrensninger som kan bringe målambisjonsnivået (som for eksempel tid, arbeidskraft og plass) i fare, og hvordan disse begrensningene kan minimeres. c) Nærmere opplysninger om prosedyren med kontroll før riving. d) En oversiktlig avfallshåndteringsplan som prioriterer selektiv riving, dekontaminering og kildesortering av avfallsstrømmer. Dersom disse tiltakene ikke prioriteres, gis det en forklaring på hvorfor selektiv riving, dekontaminering eller kildesortering av avfallsstrømmer ikke er teknisk mulig for prosjektet. Kostnadsrelaterte eller økonomiske hensyn er ikke en akseptabel grunn for ikke å oppfylle dette kravet. |
(1) Se de aktivitetene som er oppført i den internasjonale standarden for kostnadsstyring («International Cost Management Standard») i ICMS (EN): «Global Consistency in Presenting Construction Life Cycle Costs and Carbon Emissions 3rd edition», Table 1: ICMS Projects with their corresponding codes», xxxxx://xxxxxxxxx.xxxxx.xxxxxxxxx.xxx/0000/00/xxxx_0xx_xxxxxxx_xxxxx.xxx.
(2) Se Level(s)-indikator 2.2: «Construction and Demolition waste and materials», user manual: introductory briefing, instructions and guid- ance» (utgave 1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx//xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000- 01/UM3_Indicator_2.2_v1.1_40pp.pdf.
4. Forberedelse til ombruk(3) eller materialgjenvinning(4) av det ikke-farlige bygge- og rivingsavfallet som genereres på byggeplassen, er minst 90 % (i masse i kilo), unntatt utfylling(5). Dette utelukker naturlig forekommende materiale som omhandlet i kategori 17 05 04 i den europeiske listen over avfall opprettet ved vedtak 2000/532/EF. Aktivitetsutøveren viser at terskelverdien på 90 % er overholdt ved å rapportere om Level(s)-indikator 2.2(6) ved hjelp av Level 3-rapporteringsformatet for forskjellige avfallsstrømmer. Alternativt samles minst 95 % av mineralfraksjonen(7) og 70 % av den ikke-mineralske fraksjonen av ikke-farlig rivingsavfall inn separat og forberedes til ombruk eller materialgjenvinning. |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») |
(1) «Guidelines for the waste audits before demolition and renovation works of buildings». «EU Construction and Demolition Waste Manage- ment», mai 2018: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxxxx/00000/xxxxxxxxxxx/0/xxxxxxxxxxxx/xx/xxxxxxxxxx/xxxxxx. Excel-regnearket på Kommisjonens nettsted skal benyttes til rapportering av anslag over rivingsavfall i henhold til Level 2: «Construction and Demolition Waste (CDW) and materials Excel template: for estimating (Level 2) and recording (Level 3) amounts and types of CDW and their final destina- tions» (utgave 1.1), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx/xxxxxxx-xxxxxx/000/xxxxxxxxx.
(2) «Guidelines for the waste audits before demolition and renovation works of buildings». «EU Construction and Demolition Waste Manage- ment», mai 2018: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxxxx/00000/xxxxxxxxxxx/0/xxxxxxxxxxxx/xx/xxxxxxxxxx/xxxxxx. Excel-regnearket på Kommisjonens nettsted skal benyttes til rapportering av anslag over bygge- og rivingsavfall i henhold til Level 3: «Construction and Demo- lition Waste (CDW) and materials Excel template: for estimating (Level 2) and recording (Level 3) amounts and types of CDW and their final destinations» (utgave 1.1), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx/xxxxxxx-xxxxxx/000/xxxxxxxxx. For dette formålet merkes hver type rivingsavfall med den aktuelle sekssifrede koden fra den europeiske listen over avfall som er opprettet ved vedtak 2000/532/EF. Når typen av avfallsbehandling tas med i Excel-regnearket (det vil si forberedelse til ombruk, materialgjenvinning, materialutnytting, energiutnytting eller sluttbehandling), dokumenteres det at de markedsdeltakerne som mottar avfallet, har teknisk kapasitet til å gjennomføre denne behandlingen. En slik dokumentasjon kan bestå av en lenke til selskapets nettsider der dette er dokumentert, eller en underskrevet erklæring fra en representant for selskapet. Dersom behandlingen finner sted på rivingsstedet, for eksempel ved ombruk eller materialgjenvinning på stedet, kan akseptabel dokumentasjon bestå av en underskrevet erklæring fra en representant for selskapet.
(3) Med «forberedelse til ombruk» menes gjenvinningstiltak som kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter av produkter som er blitt til avfall, forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling, Dette omfatter for eksempel forberedelse til ombruk av visse bygningsdeler som takelementer, vinduer, dører, murstein, steiner eller betongelementer. En forutsetning for forberedelse til ombruk av bygningsdeler er vanligvis selektiv nedriving av bygninger eller andre anlegg.
(4) Med «materialgjenvinning» menes all gjenvinning der avfallsmaterialer blir bearbeidet på nytt til produkter, materialer eller stoffer til enten det opprinnelige formålet eller til andre formål. Dette omfatter bearbeiding på nytt av organisk materiale, men omfatter ikke energiutnytting og ny bearbeiding til materialer som skal benyttes som brennstoff eller fyllmateriale.
(5) Med «utfylling» menes alle former for utnytting der egnet ikke-farlig avfall brukes til restaureringsformål i utgravde områder eller til anleggstekniske formål ved landskapsutforming. Avfall som brukes til utfylling, skal erstatte materialer som ikke er avfall, være egnet til ovennevnte formål og begrenses til den mengden som er strengt nødvendig for å oppnå disse formålene.
(6) Se Level(s)-indikator 2.2: «Construction and demolition waste and materials, user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave 1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx//xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000- 01/UM3_Indicator_2.2_v1.1_40pp.pdf.
(7) Se vedlegg III til kommisjonsforordning (EU) nr. 849/2010 for en kategorisering av mineralsk ikke-farlig bygge- og rivingsavfall, xxxxx://xxx- xxx.xxxxxx.xx/xxxxx-xxxxxxx/XX/XXX/XXX/?xxxxXXXXX:00000X0000&xxxxxXX.
1) Begrensning av klimaendringer | Eiere av bygninger og entreprenører skal sikre at utslipp i størst mulig grad unngås i forbindelse med renoverings-, oppussings- eller rivingsaktiviteter som innebærer fjerning av skumplater eller laminatplater installert i hulrom eller påbygde konstruksjoner, som inneholder skum med fluorholdige klimagasser, mettede og umettede hydrofluorkarboner og stoffer som bryter ned ozonlaget, som definert i forordning (EU) nr. 517/2014 og i forordning (EU) nr. 1005/2009, ved å håndtere skum eller gasser i skum på en måte som sikrer ombruk eller destruksjon av skumplatene eller gassene i skummet. Gjenvinningen av de gassene som inngår i skummet, utføres av behørig opplært personell. Dersom det ikke er teknisk mulig å gjenvinne disse skumtypene, skal aktivitetsutøveren utarbeide dokumentasjon som viser at det ikke er mulig å gjenvinne disse skumtypene i det konkrete tilfellet. Slik dokumentasjon oppbevares i fem år og gjøres tilgjengelig på forespørsel. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Det treffes tiltak for å redusere utslipp av støy, støv og forurensende stoffer i forbindelse med rivingsarbeider. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
3.4. Vedlikehold av veier og motorveier
Beskrivelse av aktiviteten
Vedlikehold av gater, veier og motorveier, andre kjøreveier og gangstier, overflatearbeid på gater, veier, motorveier, broer, tunneler, rullebaner på flyplasser, taksebaner og oppstillingsplasser, definert som alle tiltak som er truffet for å opprettholde og gjenopprette veienes funksjonsdyktighet(1) og servicenivå(2). For broer og tunneler omfatter den økonomiske aktiviteten bare vedlikehold av den veien som ligger på broen eller går gjennom tunnelen. Det omfatter ikke vedlikehold av selve broen eller tunnelen.
Den økonomiske aktiviteten omfatter rutinemessig vedlikehold, som kan planlegges regelmessig. Den økonomiske aktiviteten omfatter også forebyggende vedlikehold og rehabilitering som er definert som arbeid utført for å bevare eller gjenopprette funksjonsdyktighet, og for å forlenge levetiden(3) til en eksisterende vei. Vedlikehold omfatter hovedsakelig vedlikehold av veidekket og gjelder bare følgende viktigste veielementer: bindelag, slitelag og betongplater. De veiene som er omfattet av denne økonomiske aktiviteten, består av asfalt, betong eller en kombinasjon av disse.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode F42.11 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
(1) Med «funksjonsdyktighet» menes de forholdene under hvilke et bygd anlegg fortsatt anses som trygt å bruke.
(2) Med «servicenivå» menes et kvalitativt eller kvantitativt mål for å vurdere infrastrukturens evne til å imøtekomme de trafikale kravene som stilles til den.
(3) Med «levetid» menes den perioden da veien er i bruk, det vil si fra byggedatoen til datoen for ombygging eller riving.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi | |
1. Dersom de viktigste veielementene (bindelag, slitelag eller betongplater) rives eller fjernes, er forberedelsen til ombruk(1) eller materialgjenvinning(2) av det ikke-farlige avfallet som genereres på stedet, 100 % (i masse i kilo), unntatt utfylling(3). Dette utelukker naturlig forekommende materiale som omhandlet i kategori 17 05 04 i den europeiske listen over avfall opprettet ved vedtak 2000/532/EF. 2. Dersom veielementene (bindelag, slitelag og betongplater) er nyinstallerte etter riving eller fjerning, herunder veier som er bygget midlertidig for å utføre vedlikeholdsarbeider, utgjør minst 50 % (i masse i kilo) av de veikomponentene som brukes, av ombrukte eller materialgjenvunne råvarer eller av ikke-farlige industrielle biprodukter. 3. Ombrukte eller materialgjenvunne råvarer transporteres ikke over avstander som er mer enn 2,5 ganger avstanden mellom byggeplassen og nærmeste produksjonsanlegg for tilsvarende primære råvarer, for å unngå at bruken av ombrukte eller materialgjenvunne råvarer fører til høyere CO2-utslipp enn bruken av primære råvarer. 4. Dersom bindelaget er nyinstallert, har det en levetid på minst 20 år(4). 5. Bruken av primære råvarer for veiutrustning minimeres ved bruk av sekundære råvarer(5). Aktivitetsutøveren sikrer at høyst 30 % av materialet kommer fra primære råvarer når det gjelder metaller, for eksempel stålsikringssystemer. Terskelverdien beregnes ved å trekke den sekundære råvaren fra den samlede mengden av hver materialekategori som brukes i arbeidet, målt i masse i kilo. Dersom det ikke foreligger opplysninger om materialgjenvunnet innhold i byggevaren, skal det medregnes som innhold som består av 100 % primære råvarer. For å respektere avfallshierarkiet og dermed favorisere ombruk framfor materialgjenvinning, skal ombrukte byggevarer, herunder de som inneholder materialer som ikke er avfall, og som bearbeides på nytt på stedet, medregnes som byggevarer som består av 0 % primære råvarer. | |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») | |
1) Begrensning av klimaendringer | Det skal legges fram en plan for trafikkbegrensning som skal gjennomføres under vedlikeholdsarbeidet. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
(1) Med «forberedelse til ombruk» menes gjenvinningstiltak som kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter av produkter som er blitt til avfall, forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling, Dette omfatter for eksempel forberedelse til ombruk av visse bygningsdeler som takelementer, vinduer, dører, murstein, steiner eller betongelementer. En forutsetning for forberedelse til ombruk av bygningsdeler er vanligvis selektiv nedriving av bygninger eller andre anlegg.
(2) Med «materialgjenvinning» menes all gjenvinning der avfallsmaterialer blir bearbeidet på nytt til produkter, materialer eller stoffer til enten det opprinnelige formålet eller til andre formål. Dette omfatter bearbeiding på nytt av organisk materiale, men omfatter ikke energiutnytting og ny bearbeiding til materialer som skal benyttes som brennstoff eller fyllmateriale.
(3) Med «utfylling» menes alle former for utnytting der egnet ikke-farlig avfall brukes til restaureringsformål i utgravde områder eller til anleggstekniske formål ved landskapsutforming. Avfall som brukes til utfylling, skal erstatte materialer som ikke er avfall, være egnet til ovennevnte formål og begrenses til den mengden som er strengt nødvendig for å oppnå disse formålene.
(4) Kommisjonens arbeidsdokument. «EU Green Public Procurement Criteria for Road Design, Construction and Maintenance» (SWD(2016) 203), 2016, s. 17, kolonnen «comprehensive criteria», (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx- ment/gpp/pdf/toolkit/roads/EN.pdf).
(5) I den delegerte rettsakten menes med «sekundære råvarer» materialer som er forberedt til ombruk eller materialgjenvinning i samsvar med artikkel 3 i rammedirektivet om avfall, og som har opphørt å være avfall i henhold til artikkel 6 i det nevnte direktivet.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Det treffes tiltak for å redusere utslipp av støy, vibrasjoner, støv og forurensende stoffer under bygge- og vedlikeholdsarbeider. Ved valg av type veidekke foretrekkes støysvakt veidekke i samsvar med det overgripende kriteriet B7 «minimum requirements for low-noise pavement design» (minstekrav til utforming av støysvakt veidekke) i «EU Green Public Procurement Criteria for Road Design, Construction and Maintenance» (EUs kriterier for grønne offentlige innkjøp for utforming, bygging og vedlikehold av veier)(1), og med tanke på at støysvakt veidekke betraktes som en prioritet for alle veier som er omfattet av direktiv 2002/49/EF. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
3.5. Bruk av betong i bygge- og anleggsarbeider
Beskrivelse av aktiviteten
Bruk av betong til nybygg, ombygging eller vedlikehold(2) av bygge- og anleggsarbeider, unntatt veidekke av betong på følgende elementer: gater, motorveier, andre kjøreveier og gangstier, broer, tunneler og rullebaner på flyplasser, taksebaner og oppstillingsplasser som er omfattet av den økonomiske aktiviteten «Vedlikehold av veier og motorveier» (se avsnitt 3.4 i dette vedlegget).
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig F42.12, F42.13, F42.2 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
(1) Kommisjonens arbeidsdokument. «EU Green Public Procurement Criteria for Road Design, Construction and Maintenance» (SWD(2016) 203), 2016, s. 15, kolonnen «comprehensive criteria», (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx- ment/gpp/pdf/toolkit/roads/EN.pdf).
(2) Med «vedlikehold av bygge- og anleggsarbeider» menes alle tiltak som treffes for å opprettholde og gjenopprette veienes funksjonsdyktighet og servicenivå.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Alt bygge- og rivingsavfall som genereres, behandles i samsvar med EUs avfallsregelverk og den fullstendige sjekklisten i EUs protokoll om håndtering av bygge- og rivingsavfall, særlig ved å innføre sorteringssystemer(1). Forberedelse til ombruk(2) eller materialgjenvinning(3) av det ikke-farlige bygge- og rivingsavfallet som genereres på byggeplassen, er minst 90 % (i masse i kilo), unntatt utfylling(4). Dette utelukker naturlig forekommende materiale som omhandlet i kategori 17 05 04 i den europeiske listen over avfall opprettet ved vedtak 2000/532/EF. Aktivitetsutøveren viser at terskelverdien på 90 % er overholdt ved å rapportere om Level(s)-indikator 2.2 ved hjelp av Level 2-rapporteringsformatet for forskjellige avfallsstrømmer. 2. Byggetegninger og -teknikker støtter sirkularitet ved å integrere utformingskonsepter for tilpasning og nedmontering i henhold til henholdsvis Level(s)-indikator 2.3 og 2.4. Overholdelse av dette kravet vises ved å rapportere om Level(s)-indikator 2.3(5) og 2.4(6) i Level 2. 3. Bruken av primære råvarer minimeres ved bruk av sekundære råvarer(7). For betong kommer høyst 70 % av materialet fra primære råvarer. Dette kriteriet gjelder for betong som støpes på stedet, ferdigstøpte produkter og alle bestanddeler, herunder eventuell armering. Terskelverdien beregnes ved å trekke den sekundære råvaren fra den samlede mengden av materialet som brukes, målt i masse i kilo. Dersom det ikke foreligger opplysninger om materialgjenvunnet innhold i byggevaren, skal det medregnes som innhold som består av 100 % primære råvarer. For å respektere avfallshierarkiet og dermed favorisere ombruk framfor materialgjenvinning, skal ombrukte byggevarer, herunder de som inneholder materialer som ikke er avfall, og som bearbeides på nytt på stedet, medregnes som byggevarer som består av 0 % primære råvarer. 4. De sekundære råvarene transporteres over avstander som er mer enn 2,5 ganger avstanden mellom byggeplassen og nærmeste produksjonsanlegg for tilsvarende primære råvarer, for å unngå at bruken av ombrukte eller materialgjenvunne råvarer fører til høyere CO2-utslipp enn bruken av primære råvarer. |
(1) «EU Construction and Demolition Waste Management Protocol», vedlegg F (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxx- ments/20509/).
(2) Med «forberedelse til ombruk» menes gjenvinningstiltak som kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter av produkter som er blitt til avfall, forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling, Dette omfatter for eksempel forberedelse til ombruk av visse bygningsdeler som takelementer, vinduer, dører, murstein, steiner eller betongelementer. En forutsetning for forberedelse til ombruk av bygningsdeler er vanligvis selektiv nedriving av bygninger eller andre anlegg.
(3) Med «materialgjenvinning» menes all gjenvinning der avfallsmaterialer blir bearbeidet på nytt til produkter, materialer eller stoffer til enten det opprinnelige formålet eller til andre formål. Dette omfatter bearbeiding på nytt av organisk materiale, men omfatter ikke energiutnytting og ny bearbeiding til materialer som skal benyttes som brennstoff eller fyllmateriale.
(4) Med «utfylling» menes alle former for utnytting der egnet ikke-farlig avfall brukes til restaureringsformål i utgravde områder eller til anleggstekniske formål ved landskapsutforming. Avfall som brukes til utfylling, skal erstatte materialer som ikke er avfall, være egnet til ovennevnte formål og begrenses til den mengden som er strengt nødvendig for å oppnå disse formålene.
(5) Se Level(s)-indikator 2.3: «Design for adaptability and renovation, user manual: introductory briefing, instruction and guidance» (utgave 1.1 av publikasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx//xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/XX0_Xxxxxxxxx_0.0_x0.0_00xx.xxx.
(6) Se Level(s)-indikator 2.4: «Design for deconstruction, user manual: introductory briefing, instructions and guidance» (utgave 1.1 av pub- likasjonen), xxxxx://xxxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxx-xxxxxx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/XX0_Xxxxxxxxx_0.0_x0.0_00xx.xxx.
(7) I den delegerte rettsakten menes med «sekundære råvarer» materialer som er forberedt til ombruk eller materialgjenvinning i samsvar med artikkel 3 i rammedirektivet om avfall, og som har opphørt å være avfall i henhold til artikkel 6 i det nevnte direktivet.
6. Broer, tunneler, diker og sluser inspiseres regelmessig av en nasjonalt godkjent inspektør, og opplysningene brukes til å
forutsi vedlikeholdsbehov.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
(1) ISO-standard 22057:2022, «Sustainability in buildings and civil engineering works – Data templates for the use of environmental product declarations (EPDs) for construction products in building information modelling (BIM)» (utgave av april 2022), xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxx- ard/72463.html.
(2) Beregnet i samsvar med forordning (EU) 2019/331.
(3) Gjenspeiler medianverdien av anleggene i 2016 og 2017 (t CO2-ekvivalenter/t) av dataene samlet inn i forbindelse med fastsettelsen av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/447, bestemt på grunnlag av verifiserte opplysninger om anleggenes klimagasseffek- tivitet rapportert i henhold til artikkel 11 i direktiv 2003/87/EF.
(4) Gjenspeiler medianverdien av anleggene i 2016 og 2017 (t CO2 -ekvivalenter/t) av dataene som er samlet inn for grå sementklinker i forb- indelse med fastsettelsen av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/447, multiplisert med forholdet mellom klinker og sement (0,65), bestemt på grunnlag av verifiserte opplysninger om anleggenes klimagasseffektivitet rapportert i henhold til artikkel 11 i direktiv 2003/87/EF.
5. Aktivitetsutøveren bruker elektroniske verktøyer for å beskrive bygningens egenskaper, slik den er oppført, herunder de materialene og komponentene som er brukt, med henblikk på framtidig vedlikehold, gjenvinning og ombruk, for eksempel ved hjelp av EN ISO 22057:2022 for å legge fram miljøvaredeklarasjoner(1). Opplysningene lagres i et digitalt format og gjøres tilgjengelige for investorer og kunder på anmodning. Dessuten sikrer aktivitetsutøveren langsiktig oppbevaring av disse opplysningene utover bygningens levetid ved hjelp av de systemene for informasjonshåndtering som stilles til rådighet gjennom nasjonale verktøyer, som for eksempel matrikkel eller offentlig register.
1) Begrensning av klimaendringer | Det bygde anlegget er ikke beregnet på utvinning, lagring, transport eller produksjon av fossilt brensel. For sement som brukes i denne aktiviteten, er klimagassutslippene(2) fra produksjonsprosessene som følger: a) For grå sementklinker, lavere enn 0,816(3) tCO2e per tonn grå sementklinker. b) For sement fra grå klinker eller alternativt hydraulisk bindemiddel, lavere enn 0,530(4) tCO2e per tonn framstilt sement eller alternativt bindemiddel. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Komponenter og materialer som brukes i konstruksjonen, oppfyller kriteriene angitt i tillegg C til dette vedlegget. Bygningskomponenter og -materialer som brukes under oppføringen, og som kan komme i kontakt med beboere(1), avgir mindre enn 0,06 mg formaldehyd per m3 luft i prøvingskammeret ved prøving i samsvar med vilkårene angitt i vedlegg XVII til forordning (EF) nr. 1907/2006 og mindre enn 0,001 mg av andre kreftframkallende flyktige organiske forbindelser i kategori 1A og 1B per m3 luft i prøvingskammeret ved prøving i samsvar med CEN/EN 16516(2) eller ISO 16000-3:2011(3) eller andre tilsvarende standardiserte prøvingsforhold og bestemmelsesmetoder(4). Dersom nybygget befinner seg på et potensielt forurenset område (eksisterende industriareal), har området vært gjenstand for en undersøkelse for potensielle forurensninger, for eksempel ved bruk av standard ISO 18400. Det treffes tiltak for å redusere utslipp av støy, vibrasjoner, støv og forurensende stoffer under bygge- og vedlikeholdsarbeider. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. Dessuten kreves følgende: a) I EU, når det gjelder Natura 2000-områder: Aktiviteten har ingen vesentlig innvirkning på Natura 2000-områder med tanke på deres bevaringsmål på grunnlag av en hensiktsmessig vurdering foretatt i samsvar med artikkel 6 nr. 3 i direktiv 92/43/EØF. b) I EU, i alle områder: Aktiviteten er ikke til skade for gjenoppretting eller opprettholdelse av en gunstig bevaringsstatus for de populasjonene av arter som er beskyttet i henhold til direktiv 92/43/EØF og direktiv 2009/147/EF. Aktiviteten er heller ikke til skade for gjenoppretting eller opprettholdelse av en gunstig bevaringsstatus for de aktuelle habitattypene som er beskyttet i henhold til direktiv 92/43/EØF. c) Utenfor EU utøves aktivitetene i samsvar med gjeldende rett knyttet til bevaring av habitater og arter. |
(1) Gjelder for maling og lakk, takplater, gulvbelegg, herunder tilhørende klebemidler og tetningsmasser, innvendig isolasjon og innvendig overflatebehandling, for eksempel behandling av fuktighet og mugg.
(2) CEN/TS 16516: 2013, «Construction products - Assessment of release of dangerous substances - Determination of emissions into indoor air».
(3) ISO 16000-3:2011, «Indoor air – Part 3: Determination of formaldehyde and other carbonyl compounds in indoor air and test chamber air – Active sampling method».
(4) Grenseverdiene for utslipp av kreftframkallende flyktige organiske forbindelser gjelder for en prøvingsperiode på 28 dager.
(5) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og håndtering av ekstern støy – Erklæring fra Kommisjonen i Forlikskomiteen om direktivet om vurdering og håndtering av ekstern støy (EFT L 189 av 18.7.2002, s. 12).
4. Informasjon og kommunikasjon
4.1. Levering av datadrevne IT-/OT-løsninger
Beskrivelse av aktiviteten
Aktiviteten innebærer produksjon, utvikling, installering, gjennomføring, vedlikehold, reparasjon eller levering av profesjonelle tjenester, herunder teknisk rådgivning i forbindelse med utforming eller overvåking av
a) programvare-(1) og informasjonsteknologisystemer (IT) eller operative teknologisystemer (OT)(2), herunder løsninger basert på kunstig intelligens (KI), som for eksempel til automatisert maskinlæring, som er utviklet med henblikk på fjernovervåking og forebyggende vedlikehold, herunder systemer for
i) fjerninnsamling, behandling, overføring og lagring av data fra utstyr, produkter eller infrastruktur når de er i bruk eller drift,
ii) analyse av dataene og generering av innsikt om utstyrets, produktets eller infrastrukturens driftsytelse og tilstand,
iii) levering av fjernvedlikehold og anbefalinger om tiltak som kreves for å unngå driftsavbrudd og opprettholde utstyret, produktet eller infrastrukturen i en optimal driftstilstand, og forlenge deres levetid samt redusere ressursbruk og avfall,
b) programvare for sporing og IT- eller OT-systemer som er bygget med henblikk på identifisering, sporing av materialer, produkter og eiendeler gjennom deres respektive verdikjeder (herunder digitalt materiale og produktpass) der det fremste målet er å støtte sirkulariteten hos materialstrømmer og produkter eller andre mål som er fastsatt i forordning (EU) 2020/852,
c) programvare for livsløpsvurdering som støtter livsløpsvurderingen og tilhørende rapportering for produkter, utstyr eller infrastruktur,
d) programvare for konstruksjon og teknikk som støtter miljøvennlig utforming av produkter, utstyr og infrastruktur, herunder avfallshåndtering og ressurseffektivitet,
e) programvare for leverandørhåndtering som støtter grønne innkjøp av materialer, produkter og tjenester med liten miljøvirkning, men som utelukker drift av markedsplasser som støtter handel med slike varer,
f) programvare for håndtering av yteevne i hele livsløpet som støtter overvåking og vurdering av produkters, utstyrs eller infrastrukturers yteevne med hensyn til sirkularitet.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig C26, C27, J58.29, J61, J62 og J63.1, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en muliggjørende aktivitet i samsvar med artikkel 13 nr. 1 bokstav l) i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.
(1) Med «programvare» menes programvare på stedet og skybasert programvare.
(2) «IT- eller OT-systemer» omfatter produkter, sensorer, analyser og annen programvare som kan koples sammen, samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) med henblikk på overføring, lagring og visning av data og systemhåndtering.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Den økonomiske aktiviteten innebærer produksjon, utvikling, installering, gjennomføring, vedlikehold, reparasjon eller levering av profesjonelle tjenester, herunder teknisk rådgivning i forbindelse med utforming eller overvåking, til en eller flere av følgende datadrevne IT-/OT-løsninger som leverer den kapasiteten som er oppført på listen nedenfor. Slike datadrevne IT-/OT- løsninger omfatter sensorer (som for eksempel strøm, temperatur, vibrasjon, video, lyd, viskositet), datainnsamlings- og kommunikasjonsutstyr, databaser (Edge eller Cloud) og programvare. Dersom disse funksjonene er en del av et bredere programvare- eller IT-/OT-tilbud, er det bare spesifikke programvaretillegg som gjennomfører disse funksjonene, som kan komme i betraktning. 2. For fjernovervåkingssystemer og forebyggende vedlikeholdssystemer oppfylles minst to av følgende funksjoner spesifisert i bokstav a)–d) fullt og helt: a) Varsle brukeren om unormale sensorverdier og vurdere statusen til produktet, utstyret eller infrastrukturen, oppdage slitasje eller elektriske problemer og trekke konklusjoner om unormale driftsforholds eksakte karakter ved hjelp av avanserte analysemetoder. b) Forutsi den forventede gjenværende levetiden til et produkt, utstyr eller infrastruktur og anbefale tiltak for å forlenge den gjenværende levetiden. c) Forutsi en kommende feil på et produkt, utstyr eller infrastruktur og anbefale tiltak for å forhindre en slik svikt. d) Gi anbefalinger om neste brukssyklus med høyeste verdi, som for eksempel ombruk, gjenvinning av komponenter gjennom innsamling av deler med henblikk på refabrikasjon eller materialgjenvinning, idet det tas hensyn til en kombinasjon av faktorer med hensyn til produktets tilstand. IT-/OT-systemer som brukes til i) overvåking med henblikk på utskifting av forbruksvarer(1), som for eksempel blekk til skriver, ii) fjernovervåking og fjernvedlikehold av kraftverk som er mer klimagassintensive enn 100 gCO 2e/kWh, eller iii) overvåking og fjernstyring av alle typer motorer som bruker fossile brensler, kan ikke komme i betraktning. 3. For programvare for sporing og IT-/OT-systemer oppfylles minst én av følgende funksjoner spesifisert i bokstav a)–d) fullt og helt: a) Identifisering, sporing av materialer, produkter og eiendeler gjennom verdikjeder for å gjøre strukturerte data tilgjengelige (som for eksempel materialinnhold, stoffer, miljøinformasjon) som kreves for livsløpsvurderinger eller materialdeklarasjoner i henhold til relevante standarder, som for eksempel rekommandasjon (EU) 2021/2279, ISO 14067:2018(2) eller ISO 14040:2006(3), samt deling av slike data med verdikjedepartnere, forbrukere og andre markedsdeltakere i samsvar med relevante standarder om datamodellering, interoperabilitet, datavern og datasikkerhet. b) Levering og deling av dokumenter og data som direkte støtter reparasjon og vedlikehold av produkter og utstyr, som for eksempel reparasjonsinstrukser, prøvingsutstyr, kablings- og koplingsskjemaer, diagnostiske feilkoder og demonteringsinstrukser. c) Støtte omvendt logistikk, herunder retur av produkter med henblikk på refabrikasjon, renovering eller materialgjenvinning, ved å styre trinn og transaksjoner i returprosessen, som for eksempel henting av ordre, sporing av salgstransaksjoner, nedbryting av produkter i materialer som skal tilbakeføres i sirkulære materialstrømmer, samt ved å optimalisere beslutninger for å forhindre nedbryting og maksimere ressursgjenvinningen. Digitale produktpass som oppfyller minstekravene i unionsretten, anses ikke å være taksonomiforenlige. |
(1) Med «forbruksvarer» menes ikke-varige varer som skal brukes, brukes opp eller skiftes ut. De kan være nødvendige for at et konsumgode skal fungere, eller brukes til produksjon uten å inngå i det ferdige produktet.
(2) ISO-standard 14067:2018, «Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).
(3) ISO-standard 14040:2006, «Environmental management – Life cycle assessment – Principles and framework» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).
d) Støtte optimalisering og intensivering av bruken av produkter gjennom sirkulære forretningsmodeller som levering av produkter som en tjeneste eller kunnskapsdeling.
4. For programvare for livsløpsvurdering oppfylles minst én av følgende funksjoner spesifisert i bokstav a)–c) fullt og helt:
a) Støtte livsløpsvurdering av produkter, utstyr eller infrastruktur med programvarebaserte metoder og algoritmer i henhold til relevante standarder som for eksempel rekommandasjon (EU) 2021/2279, ISO 14067:2018(1) eller ISO 14040:2006(2).
b) Legge fram de opplysningene som kreves for livsløpsanalyser, som for eksempel standardverdier for karbonutslipp og andre miljøvirkninger for produkter og materialer som brukes hyppig, eller produksjonstrinn.
c) Gi anbefalinger for å forbedre utformingen av et produkt, utstyr eller infrastruktur for å minimere deres material- og karbonavtrykk.
5. For programvare for konstruksjon og teknikk oppfylles minst én av følgende funksjoner spesifisert i bokstav a)–e) fullt og helt:
a) Støtte til brukere for å formulere, dokumentere og håndtere produktspesifikk sirkularitet samt andre mål og krav til miljødesign, som for eksempel utforming som sikrer at produktet kan refabrikkeres, utforming med henblikk på funksjonsdyktighet, minimal miljøvirkning fra bruk eller drift av produktet, minimalt med avfall i forbindelse med produksjon eller konstruksjon og skreddersydd produksjon med henblikk på å eliminere overspesifisering og redusere innsatsmateriale.
b) Støtte til brukere for å utforske produktdesign med henblikk på å vurdere og optimalisere produktdesign i forhold til spesifikke mål for sirkularitet eller andre miljømål, eller finne det beste kompromisset mellom motstridende designmål, som for eksempel robusthet sammenlignet med materialbruk, grønnere materialer sammenlignet med kostnader eller installasjon av tidsplaner eller kostnader til ombruks- og gjenvinningssystemer i senere ledd.
c) Validering av et design gjennom analyse og simulering i forhold til spesifisert sirkularitet og andre mål og krav til miljødesign.
d) Støtte datastøttet produktdesign – herunder mekanisk, elektrisk og elektronisk design eller oppskriftsdesign – med data og opplysninger om innvirkningen av design- og konstruksjonsbeslutninger på sirkularitet og miljøprestasjoner.
e) Støtte utvelgelsen av materialer og komponenter med liten miljøvirkning ved å legge fram data om materialer og komponenter som er tilgjengelige på markedet, og kostnadene ved dem.
6. For programvare til leverandørhåndtering oppfylles minst én av følgende funksjoner spesifisert i bokstav a)–e) fullt og helt:
b) Støtte til forvaltning og overvåking av leverandørers overholdelse av standarder og sertifiseringer i forbindelse med levering av slike materialer, produkter og komponenter.
c) Støtte utvekslingen med leverandører av de opplysningene som kreves for å kontrollere de leverte materialenes, produktenes og komponentenes miljøprestasjoner.
d) Støtte handel og matching mellom leverandører og kjøpere av sirkulære produkter, materialer og komponenter med miljøvennlig design, eller som på annen måte er miljøvennlige.
(1) ISO-standard 14067:2018, «Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).
(2) ISO-standard 14040:2006, «Environmental management – Life cycle assessment – Principles and framework» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).
(3) Minsteopplysningene omfatter krav til energimerking i henhold til Unionens rammeforordning om energimerking, opplysninger som er omfattet av forordning (EF) nr. 1272/2008, opplysninger om stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring i varer som sådan, eller i komplekse gjenstander (produkter) som fastsatt i henhold til direktiv 2008/98/EF, eller opplysninger om sikkerhet eller garanti.
e) Støtte omvendt logistikk. 7. Når det gjelder programvare for håndtering av yteevne i hele livsløpet, oppfylles minst én av følgende funksjoner spesifisert i bokstav a)–e) fullt og helt: a) Støtte overvåkingen og vurderingen av produkters, utstyrs eller infrastrukturers yteevne med hensyn til sirkularitet(1) i hele livsløpet. b) Sammenligne yteevne med hensyn til sirkularitet med opprinnelige sirkularitetsrelaterte designmål, analysere avvik og deres grunnleggende årsaker. c) Støtte planlegging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendige for å forlenge levetiden til produktet, utstyret eller infrastrukturen, som for eksempel vedlikehold, ettermontering eller andre tjenester. d) Støtte konsekvensvurderingen av slike tiltak vedrørende yteevne med hensyn til sirkularitet. e) Gi brukeren de opplysningene som er nødvendige for å treffe beslutninger om framtidig bruk av produktet, utstyret eller infrastrukturen, som for eksempel ettermontering, bruksendring, skroting og gjenvinning. 8. Alle datadrevne IT-/OT-løsninger bør oppfylle følgende kriterier: a) Det anvendes teknikker som støtter ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter, og løsningene er utformet med henblikk på høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, lett demontering, tilpasningsevne og mulighet for oppgradering. b) Det er innført tiltak for håndtering og gjenvinning av avfall ved endt levetid, herunder gjennom avtaler om skroting med leverandører av materialgjenvinningstjenester, integrering i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdokumentasjon. Disse tiltakene sikrer at komponenter og materialer sorteres og behandles for å maksimere materialgjenvinningen og ombruken i samsvar med avfallshierarkiet, prinsippene i EUs avfallsregelverk og gjeldende bestemmelser, særlig gjennom ombruk og materialgjenvinning av batterier og elektronikk og av kritiske råvarer som inngår i disse. Disse tiltakene omfatter også kontroll med og håndtering av farlige materialer. c) Forberedelse til ombruk, utnytting eller materialgjenvinning, eller korrekt behandling, herunder uttak av alle væsker og selektiv behandling, utføres i samsvar med vedlegg VII til direktiv 2012/19/EU(). | |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») | |
1) Begrensning av klimaendringer | Ikke relevant |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
(1) «Yteevne med hensyn til sirkularitet» skal vurderes på grunnlag av i) produktets holdbarhet, pålitelighet, muligheten for ombruk, oppgradering og reparasjon, enkelt vedlikehold og renovering, ii) forekomst av stoffer som hemmer sirkulariteten hos produkter og materialer, iii) produkters energibruk eller energieffektivitet, iv) produkters ressursbruk eller ressurseffektivitet, v) innhold av materialgjenvunne råvarer i produkter, vi) lett demontering, refabrikasjon og gjenvinning av produkter og materialer, vii) produkters miljøvirkning gjennom hele produktets livsløp, herunder karbon- og miljøavtrykk, viii) forebygging og reduksjon av avfall, herunder emballasjeavfall.
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Utstyret som brukes til drift av programvaren, oppfyller kravene i direktiv 2009/125/EF for servere og datalagringsprodukter. Utstyret som brukes, inneholder ikke de stoffene som er underlagt begrensninger, og som er oppført i vedlegg II til direktiv 2011/65/EU, med mindre konsentrasjonsverdiene i vektprosent i homogene materialer ikke overskrider maksimumsverdiene oppført i det nevnte vedlegget. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
5. Tjenester
5.1. Reparasjon, renovering og refabrikasjon
Beskrivelse av aktiviteten
Reparasjon(1), renovering(2) og refabrikasjon(3) av varer som en kunde (fysisk person eller juridisk person) tidligere har brukt til sitt tiltenkte bruksområde.
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke utskifting av forbruksvarer(4), som for eksempel blekk, tonerkassetter, smøremidler for bevegelige deler eller batterier.
Den økonomiske aktiviteten gjelder produkter som er framstilt av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kodene C13 Produksjon av tekstiler, C14 Produksjon av klær, C15 Produksjon av lær og lærvarer, C16 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, C22 Produksjon av gummi- og plastprodukter, C23.3 Produksjon av byggevarer av brent leire, C23.4 Produksjon av andre porselensprodukter og keramiske produkter, C25.1 Produksjon av metallkonstruksjoner, C25.2 Produksjon av tanker, sisterner og andre beholdere av metall, C25.7 Produksjon av kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper, håndverktøy og andre jernvarer, C25.9 Produksjon av andre metallprodukter, C26 Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter, C27 Produksjon av elektrisk utstyr, C28.22 Produksjon av løfte- og håndteringsutstyr, C28.23 Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr), C28.24 Produksjon av motordrevet håndverktøy, C28.25 Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbruk, C28.93 Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustri, C28.94 Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustri, C28.95 Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustri, C28.96 Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustri, C31 Produksjon av møbler og C32 Annen industriproduksjon.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien har ingen bestemte NACE-koder som omhandlet i standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
(1) Med «reparasjon» menes den prosessen der et defekt produkt bringes tilbake til en tilstand der det kan oppfylle sitt tiltenkte bruksområde, enten som en tjeneste eller med henblikk på senere videresalg av det reparerte produktet.
(2) Med «renovering» menes prøving og om nødvendig reparasjon, rengjøring eller endring av et brukt produkt for å øke eller gjenopprette dets yteevne eller funksjonsdyktighet eller for å oppfylle gjeldende tekniske standarder eller lovgivningsmessige krav, med det resultatet at et fullt funksjonelt produkt som skal brukes til et formål som minst er det som opprinnelig var tiltenkt, og for å opprettholde samsvaret med gjeldende tekniske standarder eller lovgivningsmessige krav som opprinnelig ble utformet på konstruksjonsstadiet.
(3) Med «refabrikasjon» menes en standardisert industriprosess som finner sted i industri- eller fabrikkmiljøer, der produktene gjenopprettes til sin opprinnelige tilstand og yteevne som nye produkter eller bedre, og som vanligvis bringes i omsetning med en kommersiell garanti.
(4) Varer, komponenter eller materialer som skal skiftes ut regelmessig fordi de enten slites ut eller brukes opp.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi
1. Den økonomiske aktiviteten består i å forlenge produkters levetid ved å reparere, renovere eller refabrikkere produkter som en kunde (fysisk person eller juridisk person) allerede har brukt til sitt tiltenkte bruksområde.
a) De erstattede delene, de renoverte produktene eller de refabrikkerte produktene er omfattet av en salgsavtale dersom det er relevant og i samsvar med bestemmelser om produktets samsvar, selgerens ansvar(1) (herunder muligheten for en kortere ansvarsperiode eller foreldelsesfrist for brukte produkter), bevisbyrde, klagemuligheter ved manglende samsvar, reglene for utøvelse av disse klagemulighetene, reparasjon eller erstatning av varer samt kommersielle garantier.
b) Den økonomiske aktiviteten gjennomfører en avfallshåndteringsplan som sikrer at produktets materialer, særlig kritiske råvarer og komponenter som ikke er blitt ombrukt i samme produkt, ombrukes andre steder, eller, bare dersom ombruk ikke er mulig (på grunn av skader, forringelse eller farlige stoffer), gjenvinnes, eller, bare dersom ombruk og materialgjenvinning ikke lar seg gjennomføre, sluttbehandles i samsvar med gjeldende unionsrett og nasjonal rett. Når det gjelder refabrikasjon, er avfallshåndteringsplanen tilgjengelig for allmennheten.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
2. Den økonomiske aktiviteten oppfyller følgende kriterier:
1) Begrensning av klimaendringer | Dersom aktiviteten omfatter produksjon av varme/kjøling eller kraftvarmeproduksjon, herunder elektrisitet, er de direkte klimagassutslippene fra aktiviteten lavere enn 270 gCO2e/kWh. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. For reparasjons- eller renoveringsaktiviteter får ikke disse kravene anvendelse på de originale komponentene som er bevart i produktet. For anlegg som er omfattet av direktiv 2010/75/EU, ligger utslippene innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikkene (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT- konklusjoner), og sikrer samtidig at det ikke forekommer noen betydelige tverrgående miljøvirkninger. |
(1) Produktets samsvar og selgerens ansvarsperiode er fastsatt i samsvar med de relevante bestemmelsene i direktiv (EU) 2019/771.
(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/ 2102 av 15. november 2017 om endring av direktiv 2011/65/EU om begrensning av bruken av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr (EUT L 305 av 21.11.2017, s. 8).
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
5.2. Salg av reservedeler
Beskrivelse av aktiviteten
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke utskifting av forbruksvarer, som for eksempel blekk, tonerkassetter, smøremidler for bevegelige deler eller batterier og vedlikehold.
Den økonomiske aktiviteten gjelder reservedeler som brukes i produkter som er framstilt av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kodene C26 Produksjon av datamaskiner, elektroniske og optiske produkter, C27 Produksjon av elektrisk utstyr, C28.22 Produksjon av løfte- og håndteringsutstyr, C28.23 Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr), C28.24 Produksjon av motordrevet håndverktøy og C31 Produksjon av møbler.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig G46 og G47, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Den økonomiske aktiviteten består av salg av reservedeler som går utover de rettslige forpliktelsene. 2. Den økonomiske aktiviteten oppfyller følgende kriterier: a) Hver solgt reservedel er omfattet av en salgsavtale dersom det er relevant og i samsvar med bestemmelser om produktets samsvar, selgerens ansvar(2) (herunder muligheten for en kortere ansvarsperiode eller foreldelsesfrist for brukte produkter), bevisbyrde, klagemuligheter ved manglende samsvar, reglene for utøvelse av disse klagemulighetene, reparasjon eller erstatning av varene samt kommersielle garantier. b) Hver solgt reservedel for et produkt erstatter, eller har til hensikt å erstatte i framtiden, en eksisterende del for å gjenopprette eller oppgradere produktets funksjonsdyktighet, særlig i tilfeller der den eksisterende delen er ødelagt. 3. Dersom den økonomiske aktiviteten omfatter levering av emballerte produkter til kunder (fysisk person eller juridisk person), herunder når aktiviteten utøves som e-handel(3), oppfyller produktets primær- og sekundæremballasje et av følgende kriterier: |
(1) Med «reservedel» menes en separat del av et produkt som kan erstatte en del av et produkt med samme eller lignende funksjon Produktet kan ikke fungere etter hensikten uten den nevnte delen av produktet. Et produkts funksjonsdyktighet gjenopprettes eller forbedres når delen erstattes med en reservedel i samsvar med direktiv 2011/65/EU. Reservedeler kan være brukte deler.
(2) Produktets samsvar og selgerens ansvarsperiode er fastsatt i samsvar med de relevante bestemmelsene i direktiv (EU) 2019/771.
(3) «E-handel» kan generelt defineres som salg eller kjøp av varer eller tjenester, enten mellom foretak, husholdninger, enkeltpersoner eller private organisasjoner, ved hjelp av elektroniske transaksjoner som gjennomføres via internett eller andre datamaskinbaserte nettverk (nettbasert kommunikasjon), se Eurostats «Statistics Explained Glossary», finnes på: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxx- explained/index.php?title=Category:Glossary.
a) Emballasjen består av minst 65 % materialgjenvunne råvarer. Dersom emballasjen er produsert av papir eller papp, er de gjenværende primære råvarene sertifisert av «Forest Stewardship Council» (FSC), «Programme for the Endorsement of Forest Certification Schemes» (PEFC International) eller tilsvarende anerkjente ordninger. Belegg med plast eller metaller brukes ikke. Til plastemballasje brukes bare enkeltmaterialer uten belegg, halogenholdige polymerer brukes ikke. Det skal legges fram en samsvarserklæring med opplysninger om emballasjematerialets sammensetning og andelen av materialgjenvunne råvarer og primære råvarer.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
b) Emballasjen er utformet for å kunne ombrukes i et ombrukssystem(1). Systemet for ombruk er innrettet på en måte som sikrer muligheten for ombruk i et lukket eller åpent kretsløp.
1) Begrensning av klimaendringer | Dersom aktiviteten omfatter produksjon av varme/kjøling eller kraftvarmeproduksjon, herunder elektrisitet, er de direkte klimagassutslippene fra aktiviteten lavere enn 270 gCO2e/kWh. Aktiviteten utvikler en strategi for å ta høyde for og redusere klimagassutslippene fra transport i hele verdikjeden, herunder frakt og retur, i den utstrekning disse kan spores. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Solgte reservedeler som er i samsvar med alle relevante EU-regler om begrensning av bruken av farlige stoffer av generisk art eller med særlig relevans for denne produktkategorien, som for eksempel forordning (EF) nr. 1907/2006, direktiv 2011/65/EU og direktiv (EU) 2017/2102. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
5.3. Forberedelse til ombruk av kasserte produkter og produktkomponenter
Beskrivelse av aktiviteten
Forberedelse til ombruk av produkter og komponenter når de er uttjente(2).
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke reparasjonsaktiviteter som utføres i produktets bruksfase.
(1) Begrepet «kan ombrukes» og «ombrukssystem» defineres og gjennomføres i samsvar med kravene til systemer for ombruk av emballasje i Unionens regelverk om emballasje og emballasjeavfall, herunder eventuelle standarder knyttet til antall sykluser i et ombrukssystem.
(2) Forberedelse til ombruk utgjør en prosess eller en rekke prosesser der produkter eller komponenter av produkter som er blitt til avfall, forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling. Det er det høyeste alternativet for avfallshåndtering i avfallshierarkiet (etter forebygging av avfall).
Den økonomiske aktiviteten gjelder produkter og deres komponenter som er framstilt av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kodene C13 Produksjon av tekstiler, C14 Produksjon av klær, C15 Produksjon av lær og lærvarer, C16 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak, C22 Produksjon av gummi- og plastprodukter, C23.3 Produksjon av byggevarer av brent leire, C23.4 Produksjon av andre porselensprodukter og keramiske produkter, C25.1 Produksjon av metallkonstruksjoner, C25.2 Produksjon av tanker, sisterner og andre beholdere av metall, C25.7 Produksjon av kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper, håndverktøy og andre jernvarer, C25.9 Produksjon av andre metallprodukter, C26 Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter, C27 Produksjon av elektrisk utstyr, C28.22 Produksjon av løfte- og håndteringsutstyr, C28.23 Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr), C28.24 Produksjon av motordrevet håndverktøy, C28.25 Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbruk, C28.93 Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustri, C28.94 Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustri, C28.95 Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustri, C28.96 Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustri, C29 Produksjon av motorvogner og tilhengere, C30.1 Bygging av skip og båter, C30.2 Produksjon av lokomotiver og annet rullende materiell til jernbane og sporvei, C30.3 Produksjon av luftfartøyer og romfartøyer og lignende utstyr, C30.9 Produksjon av transportmidler ikke nevnt annet sted, C31 Produksjon av møbler og C32 Annen industriproduksjon.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien har ingen bestemt NACE-kode som omhandlet i standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Aktiviteten innebærer forberedelse til ombruk av produkter eller komponenter av produkter som er blitt til avfall, slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling. 3. Aktiviteten har gjennomført godkjennings-, sikkerhets- og inspeksjonsprosedyrer som oppfyller følgende kriterier: a) Det er innført en prosedyre for å kontrollere egnetheten med henblikk på forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, og av at aktiviteten gjennomfører en offentlig tilgjengelig avfallshåndteringsplan, som sikrer at kasserte uttjente produkter som ikke er egnet til ombruk (på grunn av skader, forringelse eller farlige stoffer), sendes til materialgjenvinning eller, bare dersom ombruk og materialgjenvinning ikke lar seg gjennomføre, sluttbehandles. b) Den prosedyren som kan baseres på visuell eller manuell ekstern inspeksjon ut fra forhåndsfastsatte kriterier, passer til kategorien av kasserte uttjente produkter, som forberedes til ombruk. c) Det tilbys egnet opplæring, og det sikres at ombruksaktørene er kvalifisert for forberedelse til ombruk av de aktuelle kasserte uttjente produktene. 4. Aktiviteten innebærer bruk av verktøyer og utstyr som er egnet til forberedelse til ombruk av kasserte uttjente produkter. 5. Aktiviteten har et system for rapportering av utnyttingsgrad og, når det er aktuelt, mål for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning som fastsatt i unionsretten eller nasjonal rett. |
(1) I Unionen er aktiviteten i samsvar med artikkel 10 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3) eller med sektorspesifikt unionsregelverk om avfall samt nasjonal lovgivning og avfallshåndteringsplaner.
6. Aktiviteten oppfyller følgende kriterier:
a) Resultatet av aktiviteten er produkter eller komponenter av produkter som er egnet for ombruk uten annen behandling.
7. Med henblikk på forberedelse til ombruk av avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) har den økonomiske aktiviteten tillatelse til å behandle avfall og gjennomføre en miljøstyringsordning ved hjelp av ISO 14001:2015(2), fellesskapsordningen for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2009(3) eller
tilsvarende og et kvalitetsstyringssystem ved hjelp av ISO 9001:2015(4).
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
5.4. Salg av brukte varer
b) Solgte varer er omfattet av en salgsavtale dersom det er relevant og i samsvar med bestemmelser om produktets samsvar, selgerens ansvar(1) (herunder muligheten for en kortere ansvarsperiode eller foreldelsesfrist for brukte produkter), bevisbyrde, klagemuligheter ved manglende samsvar, reglene for utøvelse av disse klagemulighetene, reparasjon eller erstatning av varene samt kommersielle garantier.
1) Begrensning av klimaendringer | Dersom aktiviteten omfatter produksjon av varme/kjøling eller kraftvarmeproduksjon, herunder elektrisitet, er de direkte klimagassutslippene fra aktiviteten lavere enn 270 gCO2e/kWh. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Aktiviteten gjennomfører sikkerhetsprosedyrer som er nødvendige for å beskytte helse og sikkerhet for de arbeidstakere som utfører forberedelser til ombruk. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
Beskrivelse av aktiviteten
Salg av brukte varer som en kunde (fysisk person eller juridisk person) tidligere har brukt til sitt tiltenkte bruksområde, eventuelt etter reparasjon, renovering eller refabrikasjon.
(1) Produktets samsvar og selgerens ansvarsperiode er fastsatt i samsvar med de relevante bestemmelsene i direktiv (EU) 2019/771.
(2) ISO 14001:2015, «Environmental management systems – Requirements with guidance for use» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).
(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2009 av 25. november 2009 om frivillig deltaking for organisasjonar i ei fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS), og om oppheving av forordning (EF) nr. 761/2001 og kommisjonsvedtak 2001/681/EF og 2006/193/EF (EUT L 342 av 22.12.2009, s. 1).
(4) ISO 9001:2015, «Quality management systems – Requirements» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx).
Den økonomiske aktiviteten gjelder produkter som er framstilt av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kodene C13 Produksjon av tekstiler, C14 Produksjon av klær, C15 Produksjon av lær og lærvarer, C16 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak, C22 Produksjon av gummi- og plastprodukter, C23.3 Produksjon av byggevarer av brent leire, C23.4 Produksjon av andre porselensprodukter og keramiske produkter, C25.1 Produksjon av metallkonstruksjoner, C25.2 Produksjon av tanker, sisterner og andre beholdere av metall, C25.7 Produksjon av kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper, håndverktøy og andre jernvarer, C25.9 Produksjon av andre metallprodukter, C26 Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter, C27 Produksjon av elektrisk utstyr, C28.22 Produksjon av løfte- og håndteringsutstyr, C28.23 Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr), C28.24 Produksjon av motordrevet håndverktøy, C28.25 Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbruk, C28.93 Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustri, C28.94 Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustri, C28.95 Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustri, C28.96 Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustri, C29 Produksjon av motorvogner og tilhengere, C31 Produksjon av møbler og C32 Annen industriproduksjon.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig G46 og G47, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Den økonomiske aktiviteten består i å selge et brukt produkt som en kunde (fysisk person eller juridisk person) har brukt til sitt tiltenkte formål, eventuelt etter at det først er rengjort, reparert, renovert eller refabrikkert. 2. Det solgte produktet er omfattet av en salgsavtale dersom det er relevant og i samsvar med bestemmelser om produktets samsvar, selgerens ansvar(1) (herunder muligheten for en kortere ansvarsperiode eller foreldelsesfrist for brukte produkter), bevisbyrde, klagemuligheter ved manglende samsvar, reglene for utøvelse av disse klagemulighetene, reparasjon eller erstatning av varene samt kommersielle garantier. 3. Dersom produktet er blitt reparert, renovert eller refabrikkert før videresalg, gjennomfører aktiviteten en avfallshåndteringsplan som sikrer at produktets materialer og komponenter som ikke er blitt ombrukt i samme produkt, blir ombrukt andre steder, eller dersom ombruk ikke er mulig (for eksempel på grunn av skade, forringelse eller farlige stoffer), blir gjenvunnet, eller, bare dersom ombruk og materialgjenvinning ikke lar seg gjennomføre, blir sluttbehandlet. Når det gjelder refabrikasjon, er avfallshåndteringsplanen tilgjengelig for allmennheten. 4. Dersom den økonomiske aktiviteten omfatter levering av emballerte produkter til kunder (fysisk person eller juridisk person), herunder når aktiviteten utøves som e-handel(2), oppfyller produktets primær- og sekundæremballasje et av følgende kriterier: a) Emballasjen består av minst 65 % materialgjenvunne råvarer. Dersom emballasjen er produsert av papir eller papp, er de gjenværende primære råvarene sertifisert av «Forest Stewardship Council» (FSC), «Programme for the Endorsement of Forest Certification Schemes» (PEFC International) eller tilsvarende anerkjente ordninger. Belegg med plast eller metaller brukes ikke. Til plastemballasje brukes bare enkeltmaterialer uten belegg, halogenholdige polymerer brukes ikke. Det skal legges fram en samsvarserklæring med opplysninger om emballasjematerialets sammensetning og andelen av materialgjenvunne råvarer og primære råvarer. |
(1) Produktets samsvar og selgerens ansvarsperiode er fastsatt i samsvar med de relevante bestemmelsene i direktiv (EU) 2019/771.
(2) «E-handel» kan generelt defineres som salg eller kjøp av varer eller tjenester, enten mellom foretak, husholdninger, enkeltpersoner eller private organisasjoner, ved hjelp av elektroniske transaksjoner som gjennomføres via internett eller andre datamaskinbaserte nettverk (nettbasert kommunikasjon), se Eurostats «Statistics Explained Glossary», finnes på: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxx- explained/index.php?title=Category:Glossary.
b) Emballasjen er utformet for å kunne ombrukes i et ombrukssystem(1). Systemet for ombruk er innrettet på en måte som sikrer muligheten for ombruk i et lukket eller åpent kretsløp. | |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») | |
1) Begrensning av klimaendringer | Dersom aktiviteten omfatter produksjon av varme/kjøling eller kraftvarmeproduksjon, herunder elektrisitet, er de direkte klimagassutslippene fra aktiviteten lavere enn 270 gCO2e/kWh. Aktiviteten utvikler en strategi for å ta høyde for og redusere klimagassutslippene fra transport i hele verdikjeden, herunder frakt og retur, i den utstrekning disse kan spores. Dersom det solgte produktet opprinnelig er produsert av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kode C29, og er et kjøretøy, en mobil komponent, et system, en separat teknisk enhet, en del eller en reservedel som definert i forordning (EU) 2018/858, får følgende kriterier anvendelse når det selges på annenhåndsmarkedet etter 2025 og før 2030: a) Kjøretøyer i gruppe M1 og N1, klassifisert som lette kjøretøyer, overholder grenseverdier for spesifikke CO₂-utslipp, som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav h) i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/631(2), og som er lavere enn 50 gCO2/km (lette lav- og nullutslippskjøretøyer). b) Kjøretøykjøretøyer i gruppe L(3) med CO2-utslipp fra eksos som er lik 0 g CO2e/km, beregnet i samsvar med utslippsprøvingen fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 168/2013(4). c) Kjøretøyer i gruppe N2 og N3 samt N1, klassifisert som tunge kjøretøyer, som ikke er beregnet på transport av fossile brensler, med en største teknisk tillatte totalmasse på høyst 7,5 tonn, og som er «tunge nullutslippskjøretøyer» som definert i artikkel 3 nr. 11 i forordning (EU) 2019/1242. d) Kjøretøyer i gruppe N2 og N3 som ikke er beregnet på transport av fossile brensler, med en største teknisk tillatte totalmasse på over 7,5 tonn, og som er «tunge nullutslippskjøretøyer» som definert i artikkel 3 nr. 11 i forordning (EU) 2019/1242, eller «tunge lavutslippskjøretøyer» som definert i artikkel 3 nr. 12 i den nevnte forordningen. Dersom produktet opprinnelig er produsert av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kode C29, og er et kjøretøy, en mobil komponent, et system, en separat teknisk enhet, en del eller en reservedel som definert i forordning (EU) 2018/858, selges på annenhåndsmarkedet etter 2030, er de spesifikke CO2-utslippene som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav h) i forordning (EU) 2019/631 lik null. |
(1) Begrepet «kan ombrukes» og «ombrukssystem» defineres og gjennomføres i samsvar med kravene til systemer for ombruk av emballasje i Unionens regelverk om emballasje og emballasjeavfall, herunder eventuelle standarder knyttet til antall sykluser i et ombrukssystem.
(2) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/631 av 17. april 2019 om fastsettelse av CO2-utslippsstandarder for nye personbiler og nye lette nyttekjøretøyer og om oppheving av forordning (EF) nr. 443/2009 og (EU) nr. 510/2011 (EUT L 111 av 25.4.2019, s. 13).
(3) Som definert i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 168/2013 av 15. januar 2013 om godkjenning av og markedstilsyn for to- eller trehjuls kjøretøyer og firehjuls motorsykler (EUT L 60 av 2.3.2013, s. 52).
(4) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 168/2013 av 15. januar 2013 om godkjenning av og markedstilsyn for to- eller trehjuls kjøretøyer og firehjuls motorsykler (EUT L 60 av 2.3.2013, s. 52).
Dersom det solgte produktet opprinnelig er produsert av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kode C26 eller C27, er produktet i samsvar med direktiv 2009/125/EF og de gjennomføringsforordningene som er vedtatt i henhold til det nevnte direktivet. | |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Dersom det solgte produktet opprinnelig er produsert av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kode C29, og er et kjøretøy, en mobil komponent, et system, en separat teknisk enhet, en del eller en reservedel som definert i forordning (EU) 2018/858, oppfyller det kravene i det seneste gjeldende trinnet i Euro VI-typegodkjenningen med hensyn til utslipp fra tunge kjøretøyer fastsatt i samsvar med forordning (EF) nr. 595/2009 eller kravene i det seneste gjeldende trinnet i Euro 6-typegodkjenningen med hensyn til utslipp fra lette kjøretøyer fastsatt i samsvar med forordning (EF) nr. 715/2007 eller den lovgivningen som har erstattet disse. For veigående kjøretøyer i gruppe M og N oppfyller dekkene, med unntak av regummierte dekk, kravene til ekstern rullestøy i den høyeste utnyttede klassen og med en rullemotstandskoeffisient (som påvirker kjøretøyets energieffektivitet) i de to høyeste utnyttede klassene som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/740, og som kan verifiseres i den europeiske produktdatabasen for energimerking (EPREL), dersom det relevant. Dekkene skal oppfylle kravene i den lovgivningen som erstatter forordning (EF) nr. 715/2007 og forordning (EF) nr. 595/2009. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
5.5. «Produkt som en tjeneste» og andre sirkulære bruks- og resultatorienterte tjenestemodeller
Beskrivelse av aktiviteten
Aktiviteten gir kunder (fysisk person eller juridisk person) tilgang til produkter gjennom tjenestemodeller som enten er bruksorienterte tjenester, der produktet fortsatt er sentralt, men fortsatt eies av leverandøren, og produktet leases, deles, leies eller samles; eller resultatorientert, der betalingen er forhåndsdefinert og det avtalte resultatet (det vil si betaling per tjenesteenhet) leveres.
Den økonomiske aktiviteten gjelder produkter som er framstilt av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kodene C13 Produksjon av tekstiler, C14 Produksjon av klær, C15 Produksjon av lær og lærvarer, C16 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, C22 Produksjon av gummi- og plastprodukter, C23.3 Produksjon av byggevarer av brent leire, C23.4 Produksjon av andre porselensprodukter og keramiske produkter, C25.1 Produksjon av metallkonstruksjoner, C25.2 Produksjon av tanker, sisterner og andre beholdere av metall, C25.7 Produksjon av kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper, håndverktøy og andre jernvarer, C25.9 Produksjon av andre metallprodukter, C26 Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter, C27 Produksjon av elektrisk utstyr, C28.22 Produksjon av løfte- og håndteringsutstyr, C28.23 Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr), C28.24 Produksjon av motordrevet håndverktøy, C28.25 Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbruk, C28.93 Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustri, C28.94 Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og
lærvareindustri, C28.95 Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustri, C28.96 Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustri, C31 Produksjon av møbler og C32 Annen industriproduksjon.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig G46, G47 og N.77, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi |
1. Aktiviteten gir kunden (fysiske eller juridiske personer) tilgang til og bruk av produkt(er), samtidig som det sikres at eierskapet forblir hos det selskapet som leverer denne tjenesten, for eksempel en produsent, spesialist eller detaljist. Avtalevilkårene sikrer at alle følgende underkriterier er oppfylt: a) Tjenesteleverandøren er forpliktet til å ta tilbake det brukte produktet når avtalen utløper. b) Kunden er forpliktet til å levere tilbake det brukte produktet når avtalen utløper. c) Tjenesteleverandøren forblir eier av produktet. d) Kunden betaler for tilgang til og bruk av produktet, eller for resultatet av tilgangen til og bruken av dette produktet. 2. Aktiviteten fører til forlenget levetid eller økt bruksintensitet for produktet i praksis. 3. Dersom den økonomiske aktiviteten omfatter levering av emballerte produkter til kunder (fysisk person eller juridisk person), herunder når aktiviteten utøves som e-handel(1), oppfyller produktets primær- og sekundæremballasje et av følgende kriterier: a) Emballasjen består av minst 65 % materialgjenvunne råvarer. Dersom emballasjen er produsert av papir eller papp, er de gjenværende primære råvarene sertifisert av «Forest Stewardship Council» (FSC), «Programme for the Endorsement of Forest Certification Schemes» (PEFC International) eller tilsvarende anerkjente ordninger. Belegg med plast eller metaller brukes ikke. Til plastemballasje brukes bare enkeltmaterialer uten belegg, halogenholdige polymerer brukes ikke. Det skal legges fram en samsvarserklæring med opplysninger om emballasjematerialets sammensetning og andelen av materialgjenvunne råvarer og primære råvarer. b) Emballasjen er utformet for å kunne ombrukes i et ombrukssystem(2). Systemet for ombruk er innrettet på en måte som sikrer muligheten for ombruk i et lukket eller åpent kretsløp. 4. Når det gjelder klær, der den økonomiske aktiviteten innebærer klesvask og rensing av brukte klær, er aktiviteten forenlig med et miljømerke av ISO type 1 eller tilsvarende. |
(1) «E-handel» kan generelt defineres som salg eller kjøp av varer eller tjenester, enten mellom foretak, husholdninger, enkeltpersoner eller private organisasjoner, ved hjelp av elektroniske transaksjoner som gjennomføres via internett eller andre datamaskinbaserte nettverk (nettbasert kommunikasjon), se Eurostats «Statistics Explained Glossary», finnes på: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxx- explained/index.php?title=Category:Glossary.
(2) Begrepet «kan ombrukes» og «ombrukssystem» defineres og gjennomføres i samsvar med kravene til systemer for ombruk av emballasje i Unionens regelverk om emballasje og emballasjeavfall, herunder eventuelle standarder knyttet til antall sykluser i et ombrukssystem.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
1) Begrensning av klimaendringer | Dersom aktiviteten omfatter produksjon av varme/kjøling eller kraftvarmeproduksjon, herunder elektrisitet, er de direkte klimagassutslippene fra aktiviteten lavere enn 270 gCO2e/kWh. Aktiviteten utvikler en strategi som skal ta høyde for og redusere klimagassutslippene fra tjenester i leverandørleddet og de etterfølgende leddene i verdikjeden, herunder følgende: a) Mellomprodukter og råvarer. b) Transport i hele verdikjeden, herunder frakt og retur. c) Vedlikehold og drift, herunder klesvask og rengjøring. d) Uttjente produkter, herunder avfallshåndtering. |
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
5.6. Markedsplass for handel med brukte varer for ombruk
Beskrivelse av aktiviteten
Utvikling og drift av markedsplasser(1) og annonseportaler(2) for handel (salg eller bytte) med brukte produkter, materialer eller komponenter for ombruk, der markedsplassene og annonseportalene fungerer som et mellomledd for å sette kjøpere som søker en tjeneste eller et produkt, i forbindelse med selgere eller leverandører av disse produktene eller tjenestene.
Den økonomiske aktiviteten omfatter markedsplasser og annonseportaler som støtter B2B-, B2C-salg og kunde til kunde-salg (C2C). Aktiviteten omfatter tjenester som å sette kjøper og selger i forbindelse med hverandre, betalings- eller leveringstjenester.
Den økonomiske aktiviteten omfatter ikke engros- eller detaljhandel med brukte varer.
Den økonomiske aktiviteten gjelder produkter som er framstilt av næringsgrener som klassifiseres i henhold til NACE-kodene C10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler, C11 Produksjon av drikkevarer, C13 Produksjon av tekstiler, C14 Produksjon av klær, C15 Produksjon av lær og lærvarer, C16 Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, C17 Produksjon av papir og papirvarer, C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak, C22 Produksjon av gummi- og plastprodukter, C23.3 Produksjon av byggevarer av brent leire, C23.4 Produksjon av andre porselensprodukter og keramiske produkter, C24 Produksjon av metaller, C25.1 Produksjon av metallkonstruksjoner, C25.2 Produksjon av tanker, sisterner og andre beholdere av metall, C25.7 Produksjon av kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper, håndverktøy og andre jernvarer, C25.9 Produksjon av andre metallprodukter, C26 Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter, C27 Produksjon av elektrisk utstyr, C28.22 Produksjon av løfte- og håndteringsutstyr, C28.23 Produksjon av kontormaskiner og utstyr
(1) Med «markedsplasser» menes plattformer som setter kjøpere i forbindelse med selgere og letter transaksjoner via støtteteknologi eller tjenester, som for eksempel betalingsportaler eller logistikktjenester.
(2) Med «annonseportaler» menes plattformer som setter kjøpere i forbindelse med selgere.
(unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr), C28.24 Produksjon av motordrevet håndverktøy, C28.25 Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbruk, C28.93 Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustri, C28.94 Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustri, C28.95 Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustri, C28.96 Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og gummiindustri, C31 Produksjon av møbler og C32 Annen industriproduksjon.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig J58.29, J61, J62 og J63.1, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en muliggjørende aktivitet i samsvar med artikkel 13 nr. 1 bokstav l) i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til omstilling til en sirkulær økonomi | |
1. Den økonomiske aktiviteten består i å utvikle og drive markedsplasser eller annonseportaler for å støtte salg eller ombruk av brukte produkter, komponenter eller materialer. Aktiviteten muliggjør handel (salg eller bytte) med henblikk på ombruk av brukte varer som angitt i aktivitetsbeskrivelsen, og som en forbruker eller en organisasjon allerede har brukt til sitt tiltenkte bruksområde, med eller uten reparasjon. 2. Dersom det brukes servere og datalagringsprodukter: a) Det utstyret som brukes, oppfyller kravene til servere og datalagringsprodukter i samsvar med direktiv 2009/125/EF. b) Det utstyret som brukes, inneholder ikke de stoffene som er underlagt begrensninger, og som er oppført i vedlegg II til direktiv 2011/65/EU, med mindre konsentrasjonsverdiene i vektprosent i homogene materialer ikke overskrider verdiene oppført i det nevnte vedlegget. c) Det er utarbeidet en avfallshåndteringsplan for å prioritere ombruk og materialgjenvinning når elektrisk og elektronisk utstyr er uttjent, som for eksempel avtaler med materialgjenvinningspartnere. d) Når utstyret er uttjent, forberedes det til ombruk, utnytting eller materialgjenvinning, eller korrekt behandling, herunder uttak av alle væsker og selektiv behandling i samsvar med vedlegg VII til direktiv 2012/19/EU. | |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») | |
1) Begrensning av klimaendringer | Når det anvendes og drives datasentraler, framgår det av aktiviteten at man har gjort en stor innsats for å gjennomføre den relevante praksisen som er oppført som «forventet praksis» i den seneste versjonen av den europeiske atferdskodeksen for energieffektivitet i datasentraler eller i CEN-CENELEC-dokument CLC TR50600-99-1 «Data centre facilities and infrastructure - Part 99-1: Recommended practices for energy management»(1), og man har gjennomført all forventet praksis som er tildelt maksimumsverdien 5 i henhold til den seneste versjonen av den europeiske atferdskodeksen for energieffektivitet i datasentraler. |
(1) Utstedt 1. juli 2019 av Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) og Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CENELEC) (utgave av 27.6.2023:
xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxx/xxx/x?xx000:000:000000000000000::::XXX_XXX_XX,XXX_XXXXXXX,XXX_XXXX_XX:0000000,00000,00).
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. |
5) Forebygging og begrensning av forurensning | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Ikke relevant |
Tillegg A
Generiske kriterier for anvendelse av prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier) for tilpasning til klimaendringer
I. Kriterier
De fysiske klimarisikoene som er vesentlige for aktiviteten, er identifisert ut fra dem som er oppført i tabellen i avsnitt II i dette tillegget, ved å utføre en robust klimarisiko- og sårbarhetsvurdering med følgende trinn:
a) Screening av aktiviteten for å identifisere hvilke fysiske klimarisikoer fra listen i avsnitt II i dette tillegget som kan påvirke den økonomiske aktivitetens prestasjon i dens forventede levetid.
b) Dersom aktiviteten vurderes å være utsatt for en eller flere av de fysiske klimarisikoene som er oppført i avsnitt II i dette tillegget, en klimarisiko- og sårbarhetsvurdering for å vurdere hvor vesentlige de fysiske klimarisikoene er for den økonomiske aktiviteten.
c) En vurdering av tilpasningsløsninger som kan redusere den identifiserte fysiske klimarisikoen.
Klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen står i forhold til aktivitetens omfang og forventede levetid, slik at
a) vurderingen av aktiviteter med en forventet levetid på mindre enn ti år som et minimum utføres ved å bruke klimaframskrivninger i minste hensiktsmessige skala,
b) vurderingen av alle andre aktiviteter utføres ved hjelp av avanserte klimaframskrivninger med høyest tilgjengelig oppløsning på tvers av alle eksisterende framtidige scenarioer(1), som er i samsvar med aktivitetens forventede levetid, herunder klimaframskrivningsscenarioer på minst 10–30 år for større investeringer.
Klimaframskrivningene og vurderingen av virkninger er basert på beste praksis og tilgjengelig veiledning og tar hensyn til den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyser og relaterte metoder i tråd med de nyeste rapportene fra FNs klimapanel(2), fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og modeller som bruker åpen kildekode(3), eller betalingsmodeller.
For eksisterende aktiviteter og nye aktiviteter som bruker eksisterende fysiske eiendeler, gjennomfører markedsdeltakeren fysiske og ikke-fysiske løsninger («tilpasningsløsninger») over et tidsrom på inntil fem år, som reduserer de viktigste identifiserte fysiske klimarisikoene som er vesentlige for denne aktiviteten. En tilpasningsplan for gjennomføringen av disse løsningene utarbeides i samsvar med dette.
For nye aktiviteter og eksisterende aktiviteter som bruker nybygde fysiske eiendeler, integrerer markedsdeltakeren tilpasningsløsningene som reduserer de viktigste identifiserte fysiske klimarisikoene som er vesentlige for denne aktiviteten, på tidspunktet for utforming og bygging, og har gjennomført dem før driften igangsettes.
De gjennomførte tilpasningsløsningene har ingen negativ innvirkning på tilpasningstiltakene eller motstandsdyktigheten mot fysiske klimarisikoer hos andre mennesker, naturen, kulturarv, eiendeler og andre økonomiske aktiviteter, er i samsvar med lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsstrategier og -planer, og vurderer bruken av naturbaserte løsninger(4) eller støtter seg på blå eller grønn infrastruktur(5) i den grad det er mulig.
(1) Framtidige scenarioer omfatter FNs klimapanels (IPCC) representative utslippsbaner («Representative Concentration Pathways» – RCP) RCP2.6, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5.
(2) Vurderingsrapporter om klimaendringer: «Impacts, Adaptation and Vulnerability», utgis regelmessig av FNs klimapanel (IPCC), FNs organ for vurdering av vitenskap knyttet til klimaendringer, xxxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/.
(3) Som for eksempel Copernicus-programmet som forvaltes av Europakommisjonen.
(4) Naturbaserte løsninger er definert som «løsninger som er inspirert og støttet av naturen, som er kostnadseffektive, som gir samtidige miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler, og som bidrar til å bygge opp motstandsdyktighet. Slike løsninger bringer mer natur og flere naturlige funksjoner og prosesser med større mangfold inn i byer, landskap og havområder gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep.» Naturbaserte løsninger er derfor til fordel for det biologiske mangfoldet og støtter en rekke økosystemtjenester (utgave av 27.6. 2023: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxx/xxxxxxxxxxx/xxxxx.xxx?xxxxxx).
(5) Se kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om grønn infrastruktur (GI) – styrking av Europas naturkapital («Green Infrastructure (GI) – Enhancing Europe’s Natural Capital», (COM(2013) 249 final).
II. Klassifisering av klimarelaterte farer(1)
Temperaturrelatert | Vindrelatert | Vannrelatert | Relatert til fast masse | |
Kronisk | Endringer i temperatur (luft, ferskvann, sjøvann) | Endringer i vindmønstre | Endringer i nedbørsmønstre og -typer (regn, hagl, snø/is) | Kysterosjon |
Varmestress | Nedbørsmessige eller hydrologiske variasjoner | Jordforringelse | ||
Temperaturvariasjoner | Havforsuring | Jorderosjon | ||
Tinende permafrost | Saltvannsinntrengning | Jordsig | ||
Havnivåstigning | ||||
Vannstress | ||||
Akutt | Varmebølge | Syklon, orkan, tyfon | Tørke | Snøskred |
Kuldebølge/frost | Storm (herunder snø-, støv- og sandstormer) | Kraftig nedbør (regn, hagl, snø/is) | Jordskred | |
Skog- og utmarksbrann | Tornado | Flom (kystvann, fluvial, pluvial, grunnvann) | Innsynkning | |
Jøkullaup |
(1) Listen over klimarelaterte farer i denne tabellen er ikke uttømmende og utgjør bare en veiledende liste over de mest utbredte farene som det minst skal tas hensyn til i klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen.
Tillegg B
Generiske DNSH-kriterier for bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
Risikoer for miljøforringelse knyttet til å bevare vannkvaliteten og unngå vannstress skal identifiseres og håndteres med sikte på å oppnå god vanntilstand og et godt økologisk potensial som definert i artikkel 2 nr. 22 og 23 i forordning (EU) 2020/852, i samsvar med direktiv 2000/60/EF(1) og i henhold til en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i henhold til dette for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, i samråd med relevante berørte parter.
Dersom en miljøkonsekvensutredning gjennomføres i samsvar med direktiv 2011/92/EU og omfatter en vurdering av vannpåvirkningen i samsvar med direktiv 2000/60/EF, kreves ingen ytterligere vurdering av vannpåvirkning, forutsatt at de identifiserte risikoene er håndtert.
Aktiviteten forhindrer ikke oppnåelsen av god miljøtilstand for havområder eller forringer ikke havområder som allerede har en god miljøtilstand som definert i artikkel 3 nr. 5 i direktiv 2008/56/EF(2), idet det tas hensyn til kommisjonsbeslutning (EU) 2017/848 i forbindelse med de relevante kriteriene og metodestandardene for disse deskriptorene.
(1) For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som har likeverdige mål om god vanntilstand og et godt økologisk potensial, gjennom likeverdige prosedyreregler og materielle regler, det vil si en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i samråd med relevante berørte parter, og som sikrer at 1) aktivitetenes innvirkning på den identifiserte tilstanden eller det identifiserte økologiske potensialet for den eller de vannforekomstene som kan bli berørt, vurderes, og 2) at forringelse eller forhindring av god tilstand / et godt økologisk potensial unngås eller, dersom dette ikke er mulig, 3) begrunnes med mangel på bedre miljøalternativer som ikke er uforholdsmessig kostnadskrevende / teknisk ugjennomførlige, og alle praktisk mulige tiltak treffes for å redusere de negative virkningene på vannforekomstens tilstand.
(2) I henhold til definisjonen i artikkel 3 nr. 5 i direktiv 2008/56/EF skal god miljøtilstand fastsettes på grunnlag av de kvalitative deskriptorene fastsatt i vedlegg I til det nevnte direktivet.
Tillegg C
Generiske DNSH-kriterier for forebygging og begrensning av forurensning med hensyn til bruk og forekomst av kjemikalier
Aktiviteten fører ikke til at følgende stoffer produseres, bringes i omsetning eller brukes:
a) Stoffer for seg, i stoffblandinger eller i et produkt, som er oppført i vedlegg I eller II til forordning (EU) 2019/1021, med unntak av stoffer som forekommer som utilsiktede sporforurensninger.
b) Kvikksølv og kvikksølvforbindelser, deres stoffblandinger og produkter tilsatt kvikksølv som definert i artikkel 2 i forordning (EU) 2017/852.
c) Stoffer for seg, i stoffblandinger eller i et produkt, som er oppført i vedlegg I eller II til forordning (EF) nr. 1005/2009.
d) Xxxxxxx for seg, i stoffblandinger eller i et produkt, som er oppført i vedlegg II til direktiv 2011/65/EU, med mindre artikkel 4 nr. 1 i det nevnte direktivet overholdes fullt ut.
e) Stoffer for seg, i stoffblandinger eller i et produkt, som er oppført i vedlegg XVII til forordning (EF) 1907/2006, med mindre vilkårene angitt i det nevnte vedlegget oppfylles fullt ut.
(1) Kommisjonen vil gjennomgå unntakene fra forbudet mot å produsere, bringe i omsetning eller bruke stoffene nevnt i bokstav f) når den har offentliggjort horisontale prinsipper om vesentlig anvendelse av kjemikalier.
(2) Kommisjonen vil gjennomgå unntakene fra forbudet mot produksjon, forekomst i sluttproduktet eller sluttresultatet, eller omsetning av stoffene nevnt i dette punktet når den har offentliggjort horisontale prinsipper om vesentlig anvendelse av kjemikalier.
Tillegg D
Generiske DNSH-kriterier for beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
En miljøkonsekvensutredning eller screening(1) er utført i samsvar med direktiv 2011/92/EU(2).
Når det er gjennomført en miljøkonsekvensutredning, gjennomføres de nødvendige avbøtende tiltakene og kompensasjonstiltakene for å beskytte miljøet.
For anleggssteder/prosjekter som ligger i eller i nærheten av områder med sårbart biologisk mangfold (herunder Natura 2000- nettverket av beskyttede områder, UNESCOs verdensarvsteder og viktige områder for biologisk mangfold, samt andre beskyttede områder), er det foretatt en hensiktsmessig vurdering(3), der det er relevant, og på grunnlag av konklusjonene i denne er nødvendige avbøtende tiltak(4) gjennomført.
(1) Framgangsmåter som den vedkommende myndigheten skal følge for å avgjøre om prosjekter oppført i vedlegg II til direktiv 2011/92/EU skal gjennomgå en miljøkonsekvensutredning (som nevnt i artikkel 4 nr. 2 i det nevnte direktivet).
(2) For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med tilsvarende gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som krever gjennomføring av en miljøkonsekvensutredning eller screening, for eksempel «IFC Performance Standard 1: Assessment and Management of Environmental and Social Risks».
(3) I samsvar med direktiv 2009/147/EF og 92/43/EØF. For aktiviteter i tredjeland, i samsvar med tilsvarende gjeldende nasjonal rett eller internasjonale standarder som har som mål å bevare habitater, ville dyr og ville planter, og som krever at det gjennomføres 1) en screeningprosedyre for å fastslå hvorvidt det for en gitt aktivitet er nødvendig med en hensiktsmessig vurdering av mulige konsekvenser for beskyttede habitater og arter, 2) en slik hensiktsmessig vurdering dersom screeningen fastslår at det er nødvendig, for eksempel «IFC Performance Standard 6: Biodiversity Conservation and Sustainable Management of Living Natural Resources».
(4) Disse tiltakene er blitt identifisert for å sikre at prosjektet, planen eller aktiviteten ikke har noen vesentlig innvirkning på bevaringsmålene for det beskyttede området.
VEDLEGG III
Tekniske screeningkriterier for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til forebygging og begrensning av forurensning, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene
Innholdsfortegnelse
Side
1. Produksjon 89
1.1. Produksjon av aktive legemiddelbestanddeler (API) eller aktive stoffer 89
1.2. Produksjon av legemidler 94
2. Vannforsyning, rensing av avløpsvann, avfallshåndtering og oppryddingsaktiviteter 99
2.1. Innsamling og transport av farlig avfall 99
2.2. Behandling av farlig avfall 101
2.3. Opprydding av deponier som ikke overholder de rettslige kravene, og forlatte eller ulovlige avfallsdeponier 104
2.4. Opprydding av forurensede områder og arealer 108
1. Produksjon
1.1. Produksjon av aktive legemiddelbestanddeler (API) eller aktive stoffer
Beskrivelse av aktiviteten
Produksjon av aktive legemiddelbestanddeler (API) eller aktive stoffer.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C21.1 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til forebygging og begrensning av forurensning |
1. Aktiviteten oppfyller alle de kravene som er angitt nedenfor i forbindelse med erstatning av produkter. 1.1. Den aktive legemiddelbestanddelen oppfyller et av følgende krav: a) De aktive legemiddelbestanddelene er naturlig forekommende stoffer, som for eksempel vitaminer, elektrolytter, aminosyrer, peptider, proteiner, nukleotider, karbohydrater og lipider, og i henhold til Det europeiske legemiddelbyrås retningslinjer om miljørisikovurdering av legemidler for mennesker(1) anses de generelt for å være nedbrytbare i miljøet(2). |
(1) «European Medicines Agency Guidelines on the environmental risk assessment of medicinal products for human use», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxxxxx-xxxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxxxx-xxxxxxxx-xxxxx-xxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxxxx.
(2) Viktige metabolitter er humane metabolitter som sannsynligvis vil bli utskilt i miljøet. Disse metabolittene er identifisert i (ikke-)kliniske studier av legemidlers metabolisme som er tilgjengelige i søknadene om markedsføringstillatelse. Slike metabolitter skal identifiseres i henhold til EMA/CPMP/ICH/286/1995, side 8. Viktige omdanningsprodukter for disse viktige humane metabolittene av opprinnelige forbindelser (den aktive legemiddelbestanddelen) er de som overstiger 10 % av oppløst organisk karbon (DOC) eller totalt organisk karbon (TOC) i den opprinnelige forbindelsen.
b) Dersom de aktive legemiddelbestanddelene ikke oppfyller kravene angitt i bokstav a), oppfyller de aktive legemiddelbestanddelene, deres viktigste humane metabolitter og deres viktigste omdanningsprodukter i miljøet et av følgende:
i) De er klassifisert som lett biologisk nedbrytbare på grunnlag av minst én av testmetodene i OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test 301 (A–F), lett biologisk nedbrytbarhet(1), i samsvar med den godkjente verdien for lett biologisk nedbrytbarhet som definert i de nevnte retningslinjene.
ii) Det kan konstateres at de er mineralisert på grunnlag av en spesifikk test nr. 308: Aerob og anaerob omdanning i akvatiske sedimentsystemer (OECD 308(2) i OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier(3) sammenlignet med persistenskriterier som definert i Det europeiske legemiddelbyrås retningslinjer om miljørisikovurdering av legemidler for mennesker.
1.2. Den aktive legemiddelbestanddelen kan betraktes som en passende erstatning for en annen aktiv legemiddelbestanddel innenfor samme terapeutiske område eller stoffgruppe, som er tilgjengelig på markedet eller var tilgjengelig i løpet av de siste 5 årene, og som ikke oppfyller kravene i nr. 1.1.
Overholdelse av dette kravet vises gjennom en offentlig tilgjengelig analyse som er verifisert av en uavhengig tredjepart.
2. Aktiviteten oppfyller følgende krav til utslipp av forurensende stoffer:
2.1. Dersom aktiviteten er omfattet av dens virkeområde, skal utslippsgrenseverdiene være lavere enn midtpunktet for de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikkene (BAT-AEL)(5), og som er fastsatt i følgende:
b) Referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for produksjon av organiske finkjemikalier (OFC)(7) for produksjonsaktiviteten på vilkår som ikke er omfattet av ovennevnte BAT-konklusjoner.
(1) «OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, Test 301 (A-F), Ready Biodegradability», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxxx.xxx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxx-xxxxxxxxxx/0000000.xxx. OECD-test nr. 301 (A–F) brukes til å identifisere stoffer som antas å være lett biologisk nedbrytbare og biologisk nedbrytbare på lang sikt, det vil si som mineraliseres under aerobe miljøforhold.
(2) Studier på høyere nivå (OECD 308) gir resultater med såkalte halveringstider som viser når det er oppnådd 50 % biologisk nedbryting av den aktive legemiddelbestanddelen. Det er de halveringstidene som er akseptable for å påvise en tilstrekkelig rask biologisk nedbryting, det vil si ikke-persistens, i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006, vedlegg XIII, og som også er nevnt i Det europeiske legemiddelbyrås retningslinjer om miljørisikovurdering av legemidler for mennesker.
(3) «OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, Test No 308: Aerobic and Anaerobic Transformation in Aquatic Sediment Systems», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxxx-xxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxxx/xxxx-xx-000-xxxxxxx-xxx-xxxxxxxxx-xxxxxxxxxxxxxx-xx-xxxxxxx- sediment-systems_9789264070523-en.
(4) Kommisjonen vil gjennomgå unntakene fra forbudet mot å produsere, bringe i omsetning eller bruke stoffene nevnt i bokstav f) og g) når den har offentliggjort horisontale prinsipper om vesentlig anvendelse av kjemikalier.
(5) Kravene i dette nummeret gjelder de forurensende stoffene som er identifisert i de viktigste miljøspørsmålene i hvert referansedokument om beste tilgjengelige teknikker (BREF), eller de utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) i de relevante BAT-konklusjonene i Kommisjonens gjennomføringsbeslutninger. Dersom utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), skiller mellom «eksisterende» og «nye anlegg», viser aktivitetsutøverne at utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), følges for nye anlegg. Når det ikke finnes et intervall for utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), men én enkelt verdi, ligger utslippsnivåene under denne verdien. Når intervallet for utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), uttrykkes på følgende måte: «<x-y-enhet» (det vil si at intervallets nedre grense uttrykkes som «lavere enn»), beregnes midtpunktet ved hjelp av x og y. Gjennomsnittsperiodene er de samme som i utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) i referansedokumentene om beste tilgjengelige teknikker (BREF) som er beskrevet ovenfor.
(6) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/2427 av 6. desember 2022 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for felles systemer for håndtering og rensing av avgasser i kjemisk sektor i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU om industriutslipp (EUT L 318 av 12.12.2022, s. 157).
(7) Referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for produksjon av organiske finkjemikalier, finnes på: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxx_xxxx_0000.xxx.
f) Referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for produksjon av uorganiske spesialkjemikalier (SIC)(4) for produksjonsaktiviteten på vilkår som ikke er omfattet av ovennevnte BAT-konklusjoner.
Anlegg som ligger innenfor de intervallene for utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som beveger seg mot midtpunktsambisjonen, utløser ikke noen betydelige tverrgående miljøvirkninger. Anlegg som har fått unntak i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 15 nr. 4 i direktiv 2010/75/EU, anses ikke å oppfylle de tekniske screeningkriteriene for unntaksperioden.
2.2. Dersom det finnes en metode for kontinuerlig måling av et bestemt forurensende stoff, bruker aktivitetsutøveren systemer for kontinuerlig overvåking av utslipp (CEMS), systemer for kontinuerlig kvalitetsovervåking av utslipp (CEQMS) og andre tiltak som sikrer regelmessig kontroll av at miljøet ikke forringes.
2.3. Aktivitetsutøveren anvender separering av løsemiddelavfall for gjenvinning av løsemidler fra konsentrerte avfallsstrømmer, dersom det er teknisk mulig.
Det høyeste tapet av løsemidler fra den samlede innsatsmengden skal ikke overstige et tap på 3 %. Den samlede gjenvinningsgraden for flyktige organiske forbindelser (VOC) er minst 99 %.
Aktivitetsutøveren kontrollerer at det ikke forekommer diffuse utslipp av flyktige organiske forbindelser utover de kriteriene som er spesifisert nedenfor med hensyn til volumetriske terskelverdier (ppmv) ved å utføre kampanjer for lekkasjedeteksjon og reparasjon (LDAR), minst hvert tredje år. Investeringer i bruk av utstyr med høy integritet anbefales, forutsatt at de installeres i eksisterende anlegg i de tilfellene som er nevnt i BAT 23 bokstav b) for konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT- konklusjoner) for felles systemer for håndtering og rensing av avgasser i kjemisk sektor, mens trykkterskelen heves til 200 bar. Den minimale verifiseringsplanen kan reduseres i tilfeller der de samlede utslippene av flyktige organiske forbindelser (VOC) regelmessig kvantifiseres med sporstoffkorrelasjon (TC) eller med teknikker basert på optisk absorpsjon, som for eksempel DIAL («Differential Absorption Light Detection and Ranging») eller SOF («Solar Occultation Flux») eller andre målinger med tilsvarende yteevne.
(1) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902 av 30. mai 2016 om fastsettelse av konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for felles systemer for rensing/håndtering av spillvann og avgasser i kjemisk sektor i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU (EUT L 152 av 9.6.2016, s. 23).
(2) «The Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the Large Volumes Inorganic Chemicals – Solids and Others industry» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx-x_xxxx_0000.xxx).
(3) «The Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the manufacture of Large Volume Inorganic Chemicals – Ammonia, Acids and Fertilisers» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx_xxx.xxx).
(4) «The Best Available Techniques Reference Document (BREF) for the production of speciality inorganic chemicals (SIC)» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxxxx-xxxxxxxxx).
(5) Det europeiske legemiddelbyrå, «ICH guideline Q3C (R8) on impurities: guideline for residual solvents. Step 5, 2022», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxxx-xxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxxxxxxxx-xxxxxxxxx-xxxxxxxxxxxx- registration-pharmaceuticals-human-use_en-33.pdf.
(6) Dersom unntaket i henhold til kriterium 1.3 får anvendelse.
2.4. Avløpsvann, søppel og annet avfall (herunder faste stoffer, væsker eller gassformige biprodukter fra produksjonen) sluttbehandles på en sikker, rettidig og hygienisk måte. Beholdere eller rør for avfallsmaterialer er tydelig merket. Analysedata
som viser omdanningen av disse stoffene og deres rester til ufarlige avfallsmaterialer, er tilgjengelige på anlegget og oppdateres.
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)
LDAR-kampanjene har de egenskapene som er beskrevet i BAT19 i konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT- konklusjoner) for felles systemer for håndtering og rensing av avgasser i kjemisk sektor, blant annet deteksjon, reparasjon og vedlikehold av lekkasjer innen 30 dager etter deteksjon og en lekkasjeterskel som er lavere enn eller lik 5 000 ppmv for andre stoffer eller stoffblandinger enn de som er klassifisert som CMR 1A eller 1B, og som gjennomgås og oppdateres med henblikk på kontinuerlig forbedring av installasjonen. Tapet av løsemidler og gjenvinningsgraden for flyktig organisk forbindelse overvåkes på grunnlag av en plan for håndtering av løsemidler ved hjelp av en massebalanse for kontroll av samsvar, i henhold til kapittel V i direktiv 2010/75/EU.
1) Begrensning klimaendringer | av | Dersom aktiviteten omfatter produksjon av varme/kjøling eller kraftvarmeproduksjon, herunder elektrisitet, er de direkte klimagassutslippene fra aktiviteten lavere enn 270 gCO2e/kWh. | |
Med hensyn til terskelverdien for kjølemiddel overstiger ikke potensialet for global oppvarming 150 ved avkjøling av stoffet. | |||
Når aktive legemiddelbestanddeler eller aktive stoffer er produsert av stoffer oppført i avsnitt 3.10–3.16 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2021/2139, overskrider ikke klimagassutslippene de grensene som er fastsatt i deres respektive DNSH-kriterier for begrensning av klimaendringer. | |||
Erstatningen fører ikke til en økning av livsløpsutslipp av klimagasser. Livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp av rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018(1) eller ISO 14064-1:2018(2). Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart. | |||
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. | ||
3) Bærekraftig beskyttelse av havressurser | bruk vann- | og og | 1. Rensing av avløpsvann Utførelsen av prosesser for rensing av avløpsvann som er utført av eller på vegne av produksjonsanlegget, fører ikke til noen forringelse av vannforekomster og havressurser. |
Når aktiviteter er omfattet av deres virkeområde, oppfyller de kravene i direktiv 91/271/EØF, 2008/105/EF, 2006/118/EF, 2010/75/EU, 2000/60/EF, (EU) 2020/2184, 76/160/EØF, 2008/56/EF og 2011/92/EU. | |||
(1) ISO-standard 14067:2018, «Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx
(2) ISO-standard 14064-1:2018, «Greenhouse gases – Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and report- ing of greenhouse gas emissions and removals», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx.
Dersom rensing av avløpsvann utføres av et renseanlegg for avløpsvann fra byområder på vegne av produksjonsanlegget, skal det sikres at a) mengden av forurensende stoffer som slippes ut av produksjonsanlegget, ikke har noen negativ innvirkning på renseprosessen i renseanlegget for avløpsvann fra byområder, b) mengden av og egenskapene til forurensende stoffer ikke utgjør noen risiko for eller skade på helsen til det personalet som arbeider på renseanlegg, c) renseanlegget for avløpsvann fra byområder er konstruert og utstyrt på en slik måte at det kan redusere utslippet av de forurensende stoffene, d) den samlede belastningen av de aktuelle forurensende stoffene som slippes ut til vannforekomsten, ikke økes sammenlignet med den situasjonen der utslippene fra det aktuelle anlegget fortsatt overholder de utslippsgrenseverdiene som er fastsatt for direkte utslipp, e) anvendeligheten for avløpsslam med henblikk på gjenvinning av næringsstoffer ikke påvirkes. For anlegg der ytterligere grenseverdier for forurensende stoffer eller strengere vilkår inngår i deres miljøtillatelse sammenlignet med kravene i lovgivningen nevnt ovenfor, gjelder disse strengere vilkårene. 2. Beskyttelse av jord og grunnvann Det er truffet hensiktsmessige tiltak for å forebygge utslipp til jord, og det foretas regelmessig overvåking for å unngå lekkasjer, utslipp, hendelser eller ulykker som oppstår i forbindelse med bruken av utstyret og under lagring. 3. Vannforbruk Aktivitetsutøvere vurderer de kjemiske produksjonsprosessenes vannavtrykk i henhold til ISO 14046:2014(2) og sikrer at de ikke bidrar til vannmangel. På grunnlag av denne vurderingen avgir aktivitetsutøverne en erklæring om at de ikke bidrar til vannmangel, hvilket verifiseres av en uavhengig tredjepart. 4. Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. | |
4) Omstilling til en sirkulær økonomi | I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av – og, når det er mulig, anvendes det – teknikker som støtter a) ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter i framstilte produkter, b) utforming med tanke på høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, lett demontering og tilpasningsevne hos framstilte produkter, |
(1) «Joint Research Centre, Best Environmental Management Practice for the Public Administration Sector», 2019, utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxxx-xxxxxx/-/xxxxxxxxxxx/0000x000-0000-00x0-0x00-00xx00xx00x0/xxxxxxxx-xx.
(2) «ISO 14046:2014 «Environmental management – Water footprint – Principles, requirements and guidelines», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx.
c) avfallshåndtering som prioriterer materialgjenvinning framfor sluttbehandling, i produksjonsprosessen, d) opplysninger om produktets bestanddeler i forsyningskjeden. | |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
1.2. Produksjon av legemidler
Beskrivelse av aktiviteten
Produksjon av legemidler.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode C21.2 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til forebygging og begrensning av forurensning |
1. Aktiviteten oppfyller et av følgende sett med krav fastsatt i nr. 1.1 eller 1.2 i forbindelse med erstatning av produkter. Under alle omstendigheter oppfyller aktiviteten kravene fastsatt i nr. 1.3. 1.1. Legemiddelet oppfyller følgende krav som er fastsatt i nr. 1.1.1 og 1.1.2: 1.1.1. Legemiddelet oppfyller et av følgende krav: a) De bestanddelene som utgjør sammensetningen av legemiddelet, er naturlig forekommende stoffer som for eksempel vitaminer, elektrolytter, aminosyrer, peptider, proteiner, nukleotider, karbohydrater og lipider, og i henhold til Det europeiske legemiddelbyrås retningslinjer om miljørisikovurdering av legemidler for mennesker(1), anses de generelt for å være nedbrytbare i miljøet(2). b) Dersom bestanddelene som utgjør sammensetningen av legemiddelet, ikke oppfyller kravene angitt i bokstav a), oppfyller disse bestanddelene, deres viktigste humane metabolitter og deres viktigste omdanningsprodukter i miljøet et av følgende: i) De er klassifisert som lett biologisk nedbrytbare på grunnlag av minst én av testmetodene i OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test 301 (A–F), lett biologisk nedbrytbarhet(3), i samsvar med den godkjente verdien for lett biologisk nedbrytbarhet som definert i de nevnte retningslinjene. |
(1) «European Medicines Agency Guidelines on the environmental risk assessment of medicinal products for human use», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxxxxx-xxxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxxxx-xxxxxxxx-xxxxx-xxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxxxx.
(2) Viktige metabolitter er humane metabolitter som sannsynligvis vil bli utskilt i miljøet. Disse metabolittene er identifisert i (ikke-)kliniske studier av legemidlers metabolisme som er tilgjengelige i søknadene om markedsføringstillatelse. Slike metabolitter skal identifiseres i henhold til EMA/CPMP/ICH/286/1995, side 8. Viktige omdanningsprodukter for disse viktige humane metabolittene av opprinnelige forbindelser (den aktive legemiddelbestanddelen) er de som overstiger 10 % av oppløst organisk karbon (DOC) eller totalt organisk karbon (TOC) i den opprinnelige forbindelsen.
(3) «OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, Test 301 (A-F), Ready Biodegradability», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxxx.xxx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxx-xxxxxxxxxx/0000000.xxx. OECD-test nr. 301 (A-F) brukes til å identifisere stoffer som antas å være lett biologisk nedbrytbare og biologisk nedbrytbare på lang sikt, det vil si som mineraliseres under aerobe miljøforhold.
ii) Det kan konstateres at de er mineralisert på grunnlag av en spesifikk test nr. 308: Aerob og anaerob omdanning i akvatiske sedimentsystemer (OECD 308)(1) i OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier(2) sammenlignet med persistenskriterier som definert i Det europeiske legemiddelbyrås retningslinjer om miljørisikovurdering av legemidler for mennesker.
1.1.2. Legemiddelet kan betraktes som en passende erstatning for et annet legemiddel innenfor samme terapeutiske område eller stoffgruppe, som er tilgjengelig på markedet eller var tilgjengelig i løpet av de siste 5 årene, og som ikke oppfyller kravene i nr. 1.1.
Overholdelse av dette kravet vises gjennom en offentlig tilgjengelig analyse som er verifisert av en uavhengig tredjepart.
1.2. Produsenten godtgjør at det ikke finnes noen bestanddeler for å produsere et alternativt legemiddel som kan betraktes som en passende erstatning innenfor samme terapeutiske område eller stoffgruppe, og som oppfyller kravene i nr. 1.1.1. Aktiviteten oppfyller alle kravene i nr. 1.2.1–1.2.6.
1.2.1. Produsenten foretar en analyse som viser at det ikke finnes noen egnet erstatning for det produserte legemiddelet, offentliggjør de viktigste resultatene av denne analysen og viser at de har tatt initiativ til å utvikle dette alternativet.
1.2.2. I tråd med Det europeiske legemiddelbyrås retningslinjer om miljørisikovurdering av legemidler for mennesker ligger forholdet mellom den beregnede miljøkonsentrasjonen (PEC) og den beregnede konsentrasjonen uten virkning (PNEC) for legemiddelet, som er oppnådd i miljørisikovurderingen, under 1.
1.2.3. Emballerings- og distribusjonssystemer gjør det mulig å tilpasse den solgte mengden til den mengden som kreves til behandlingen(e), idet det tas hensyn til gjeldende nasjonal lovgivning.
1.2.4. Det stilles offentlige opplysninger til rådighet, som for eksempel brosjyrer eller nettsteder, som er oppdatert i henhold til det nåværende utviklingstrinnet i teknikken, om dose og doseringsmetode for å minimere overskuddet av den doserte aktive legemiddelbestanddelen.
1.2.5. Emballerings- og distribusjonssystemer gjør det mulig å bruke det mest effektive doseringssystemet som er tilgjengelig i henhold til det nåværende utviklingstrinnet i teknikken, og med tanke på type administrasjon, for eksempel av helsepersonell eller husholdninger. Produsenten offentliggjør de viktigste resultatene av denne analysen.
1.2.6. Produsenten bidrar til å redusere miljøvirkningene av feilaktig sluttbehandling av ubrukte legemidler, blant annet ved å gi brukerne i de etterfølgende leddene relevante opplysninger om hensiktsmessig sluttbehandling av ubrukte legemidler.
2. Aktiviteten oppfyller følgende krav til utslipp av forurensende stoffer:
(1) Studier på høyere nivå (OECD 308) gir resultater med såkalte halveringstider som viser når det er oppnådd 50 % biologisk nedbryting av den aktive legemiddelbestanddelen. Det er de halveringstidene som er akseptable for å påvise en tilstrekkelig rask biologisk nedbryting, det vil si ikke-persistens, i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006, vedlegg XIII, og som også er nevnt i Det europeiske legemiddelbyrås retningslinjer om miljørisikovurdering av legemidler for mennesker.
(2) «OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, Test No 308: Aerobic and Anaerobic Transformation in Aquatic Sediment Systems», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxxx-xxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxxx/xxxx-xx-000-xxxxxxx-xxx-xxxxxxxxx-xxxxxxxxxxxxxx-xx-xxxxxxx- sediment-systems_9789264070523-en.
(3) Kommisjonen vil gjennomgå unntakene fra forbudet mot å produsere, bringe i omsetning eller bruke stoffene nevnt i bokstav f) og g) når den har offentliggjort horisontale prinsipper om vesentlig anvendelse av kjemikalier.
2.1. Dersom aktiviteten er omfattet av dens virkeområde, skal utslippsgrenseverdiene være lavere enn midtpunktet for de utslippsnivåene som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikkene (BAT-AEL)(1), og som er fastsatt i:
a) Konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner) for felles systemer for håndtering og rensing av avgasser i kjemisk sektor(2) for utslipp til luft fra nye anlegg (eller for eksisterende anlegg innen fire år etter offentliggjøring av BAT- konklusjonene) dersom relevante vilkår får anvendelse.
b) Referansedokumentet om beste tilgjengelige teknikker (BREF) for produksjon av organiske finkjemikalier (OFC)(3) for produksjonsaktiviteten på vilkår som ikke er omfattet av ovennevnte BAT-konklusjoner.
Anlegg som ligger innenfor de intervallene for utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som beveger seg mot midtpunktsambisjonen, utløser ikke noen betydelige tverrgående miljøvirkninger.
Anlegg som har fått unntak i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 15 nr. 4 i direktiv 2010/75/EU, anses ikke å oppfylle de tekniske screeningkriteriene for unntaksperioden.
2.2. Dersom det finnes en metode for kontinuerlig måling av et bestemt forurensende stoff, bruker aktivitetsutøveren systemer for kontinuerlig overvåking av utslipp (CEMS), systemer for kontinuerlig kvalitetsovervåking av utslipp (CEQMS) og andre tiltak som sikrer regelmessig kontroll av at miljøet ikke forringes.
2.3. Aktivitetsutøveren anvender separering av løsemiddelavfall for gjenvinning av løsemidler fra konsentrerte avfallsstrømmer, dersom det er teknisk mulig.
Løsemidler som er oppført i tabell 1 i Det europeiske legemiddelbyrås retningslinjer for Q3C (R8) om urenheter, som angitt i retningslinjene for løsemiddelrester(8), skal unngås i legemidler.
(1) Kravene i dette nummeret gjelder de forurensende stoffene som er identifisert i de viktigste miljøspørsmålene i hvert referansedokument om beste tilgjengelige teknikker (BREF), eller de utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) i de relevante BAT-konklusjonene i Kommisjonens gjennomføringsbeslutninger. Dersom utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), skiller mellom «eksisterende» og «nye anlegg», viser aktivitetsutøverne at utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), følges for nye anlegg. Når det ikke finnes et intervall for utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), men én enkelt verdi, ligger utslippsnivåene under denne verdien. Når intervallet for utslippsnivåer som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), uttrykkes på følgende måte: «<x-y-enhet» (det vil si at intervallets nedre grense uttrykkes som «lavere enn»), beregnes midtpunktet ved hjelp av x og y. Gjennomsnittsperiodene er de samme som i utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) i referansedokumentene om beste tilgjengelige teknikker (BREF) som er beskrevet ovenfor.
(2) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/2427.
(3) «The Best Available Techniques Reference Document (BREF) for Manufacture of Organic Fine Chemicals» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxx_xxxx_0000.xxx).
(4) Gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/902.
(5) «The Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the Large Volumes Inorganic Chemicals – Solids and Others industry» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx-x_xxxx_0000.xxx).
(6) «The Best Available Techniques (BAT) Reference Document for the manufacture of Large Volume Inorganic Chemicals – Ammonia, Acids and Fertilisers» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/0000-00/xxxx_xxx.xxx).
(7) «The Best Available Techniques Reference Document (BREF) for the production of speciality inorganic chemicals (SIC)» (utgave av 27.6.2023: xxxxx://xxxxxx.xxx.xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxxxx-xxxxxxxxx).
(8) Det europeiske legemiddelbyrå, «ICH guideline Q3C (R8) on impurities: guideline for residual solvents. Step 5, 2022» (utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxxx-xxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxx-xxxxxxxxxx-xxxxxxxxxxxxx-xxxxxxxxx-xxxxxxxxxxxx- registration-pharmaceuticals-human-use_en-33.pdf).
Det høyeste tapet av løsemidler fra den samlede innsatsmengden skal ikke overstige et tap på 3 %. Den samlede gjenvinningsgraden for flyktige organiske forbindelser (VOC) er minst 99 %. Aktivitetsutøveren kontrollerer at det ikke forekommer diffuse utslipp av flyktige organiske forbindelser utover de kriteriene som er spesifisert nedenfor med hensyn til volumetriske terskelverdier (ppmv) ved å utføre kampanjer for lekkasjedeteksjon og reparasjon (LDAR), minst hvert tredje år. Investeringer i bruk av utstyr med høy integritet anbefales, forutsatt at de installeres i eksisterende anlegg i de tilfellene som er nevnt i BAT 23 bokstav b) for konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for felles systemer for håndtering og rensing av avgasser i kjemisk sektor, mens trykkterskelen heves til 200 bar. Den minimale verifiseringsplanen kan reduseres i tilfeller der de samlede utslippene av flyktige organiske forbindelser (VOC) regelmessig kvantifiseres med sporstoffkorrelasjon (TC) eller med teknikker basert på optisk absorpsjon, som for eksempel DIAL («Differential Absorption Light Detection and Ranging») eller SOF («Solar Occultation Flux») eller andre målinger med tilsvarende yteevne. LDAR-kampanjene har de egenskapene som er beskrevet i BAT19 i konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT- konklusjoner) for felles systemer for håndtering og rensing av avgasser i kjemisk sektor, blant annet deteksjon, reparasjon og vedlikehold av lekkasjer innen 30 dager etter deteksjon og en lekkasjeterskel som er lavere enn eller lik 5 000 ppmv for andre stoffer eller stoffblandinger enn de som er klassifisert som CMR 1A eller 1B, og som gjennomgås og oppdateres med henblikk på kontinuerlig forbedring av installasjonen. Tapet av løsemidler og gjenvinningsgraden for flyktig organisk forbindelse overvåkes på grunnlag av en plan for håndtering av løsemidler ved hjelp av en massebalanse for kontroll av samsvar, i henhold til kapittel V i direktiv 2010/75/EU. 2.4. Avløpsvann, søppel og annet avfall (herunder faste stoffer, væsker eller gassformige biprodukter fra produksjonen) sluttbehandles på en sikker, rettidig og hygienisk måte. Beholdere eller rør for avfallsmaterialer er tydelig merket. Analysedata som viser omdanningen av disse stoffene og deres rester til ufarlige avfallsmaterialer, er tilgjengelige på anlegget og oppdateres. | |
Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH») | |
1) Begrensning av klimaendringer | Dersom aktiviteten omfatter produksjon av varme/kjøling eller kraftvarmeproduksjon, herunder elektrisitet, er de direkte klimagassutslippene fra aktiviteten lavere enn 270 gCO2e/kWh. Med hensyn til terskelverdien for kjølemiddel overstiger ikke potensialet for global oppvarming 150 ved avkjøling av stoffet. Dersom legemidler er produsert av stoffer oppført i avsnitt 3.10–3.16 i vedlegg II til delegert forordning (EU) 2021/2139, overskrider ikke klimagassutslippene de grensene som er fastsatt i deres respektive tekniske screeningkriterier for ikke å gjøre betydelig skade for begrensning av klimaendringer. Erstatningen fører ikke til en økning av livsløpsutslipp av klimagasser. Livsløpsutslipp av klimagasser beregnes ved hjelp av rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018(2) eller ISO 14064-1:2018(3). Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser verifiseres av en uavhengig tredjepart. |
(1) Dersom unntaket i henhold til kriterium 1.3 får anvendelse.
(2) ISO-standard 14067:2018, «Greenhouse gases — Carbon footprint of products — Requirements and guidelines for quantification», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx
(3) ISO-standard 14064-1:2018, «Greenhouse gases – Part 1: Specification with guidance at the organization level for quantification and report- ing of greenhouse gas emissions and removals», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx.
2) Tilpasning til klimaendringer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget. |
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser | 1. Rensing av avløpsvann Utførelsen av prosesser for rensing av avløpsvann som er utført av eller på vegne av produksjonsanlegget, fører ikke til noen forringelse av vannforekomster og havressurser. Når aktiviteter er omfattet av deres virkeområde, oppfyller de kravene i direktiv 91/271/EØF, 2008/105/EF, 2006/118/EF, 2010/75/EU, 2000/60/EF, (EU) 2020/2184, 76/160/EØF, 2008/56/EF og 2011/92/EU. Dersom rensing av avløpsvann utføres av et renseanlegg for avløpsvann fra byområder på vegne av produksjonsanlegget, skal det sikres at a) mengden av forurensende stoffer som slippes ut av produksjonsanlegget, ikke har noen negativ innvirkning på renseprosessen i renseanlegget for avløpsvann fra byområder, b) mengden av og egenskapene til forurensende stoffer ikke utgjør noen risiko for eller skade på helsen til det personalet som arbeider på renseanlegg, c) renseanlegget for avløpsvann fra byområder er konstruert og utstyrt på en slik måte at det kan redusere utslippet av de forurensende stoffene, d) den samlede belastningen av de aktuelle forurensende stoffene som slippes ut til vannforekomsten, ikke økes sammenlignet med den situasjonen der utslippene fra det aktuelle anlegget fortsatt overholder de utslippsgrenseverdiene som er fastsatt for direkte utslipp, e) anvendeligheten for avløpsslam med henblikk på gjenvinning av næringsstoffer ikke påvirkes. For anlegg der ytterligere grenseverdier for forurensende stoffer eller strengere vilkår inngår i deres miljøtillatelse sammenlignet med kravene i lovgivningen nevnt ovenfor, gjelder disse strengere vilkårene. 2. Beskyttelse av jord og grunnvann Det er truffet hensiktsmessige tiltak for å forebygge utslipp til jord, og det foretas regelmessig overvåking for å unngå lekkasjer, utslipp, hendelser eller ulykker som oppstår i forbindelse med bruken av utstyret og under lagring. 3. Vannforbruk Aktivitetsutøvere vurderer de kjemiske produksjonsprosessenes vannavtrykk i henhold til ISO 14046:2014(2) og sikrer at de ikke bidrar til vannmangel. På grunnlag av denne vurderingen avgir aktivitetsutøverne en erklæring om at de ikke bidrar til vannmangel, hvilket verifiseres av en uavhengig tredjepart. |
(1) «Joint Research Centre, Best Environmental Management Practice for the Public Administration Sector», 2019, utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxxx-xxxxxx/-/xxxxxxxxxxx/0000x000-0000-00x0-0x00-00xx00xx00x0/xxxxxxxx-xx.
(2) «ISO 14046:2014 «Environmental management – Water footprint – Principles, requirements and guidelines», utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxx.xxx.xxx/xxxxxxxx/00000.xxxx.
4. Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget. | |
4) Omstilling til en sirkulær økonomi | I forbindelse med aktiviteten foretar man en vurdering av tilgjengeligheten av – og, når det er mulig, anvendes det – teknikker som støtter a) ombruk og bruk av sekundære råvarer og ombrukte komponenter i framstilte produkter, b) utforming med tanke på høy holdbarhet, gjenvinnbarhet, lett demontering og tilpasningsevne hos framstilte produkter, c) avfallshåndtering som prioriterer materialgjenvinning framfor sluttbehandling, i produksjonsprosessen, d) opplysninger om produktets bestanddeler i forsyningskjeden. |
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer | Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget. |
2. Vannforsyning, rensing av avløpsvann, avfallshåndtering og oppryddingsaktiviteter
2.1. Innsamling og transport av farlig avfall
Beskrivelse av aktiviteten
Separat innsamling og transport av farlig avfall(1) før behandling, materialutnytting eller sluttbehandling, herunder bygging, drift og oppgradering av anlegg for innsamling og transport av slikt avfall, som for eksempel stasjoner for overføring av farlig avfall, som et middel for å utføre en korrekt behandling.
De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig E38.12 og F42.9, i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.
Tekniske screeningkriterier
Vesentlig bidrag til forebygging og begrensning av forurensning |
1. Farlig avfall kildesorteres og samles inn separat fra ikke-farlig avfall for å forhindre krysskontaminering. Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å sikre at farlig avfall i forbindelse med separat innsamling og transport ikke blir blandet eller fortynnet med andre kategorier av farlig avfall, eller med annet avfall, andre stoffer eller andre materialer. 2. Korrekt innsamling og håndtering forhindrer lekkasje av farlig avfall under innsamling, transport, lagring og levering til det behandlingsanlegget som i henhold til nasjonal lovgivning har tillatelse til å behandle farlig avfall. 3. Dersom en bestemt type avfall som er klassifisert som farlig, også i forbindelse med transport har status som farlig gods i henhold til Den europeiske avtale om internasjonal veitransport av farlig gods (ADR)2), oppfyller transporten de relevante kravene fastsatt i ADR. |
(1) Med «farlig avfall» menes avfall som har en eller flere av de farlige egenskapene som er oppført i vedlegg III til direktiv 2008/98/EF. Det omfatter strømmer som fraksjoner av farlig avfall som er generert av husholdninger, spilloljer, batterier, ikke-forurenset avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEE), ikke-forurensede kasserte kjøretøyer, avfall fra helsesektoren, som for eksempel smittefarlig og cytotoksisk avfall osv. En omfattende klassifisering av farlig avfall finnes i den europeiske listen over avfall (opprettet ved kommisjonsvedtak 2000/532/EF).
(2) Utgave av 27.6.2023, finnes på: xxxxx://xxxxx.xxx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxx-xxxxx/xxx-0000-xxxxxxxxx-xxxxxxxxxx- international-carriage.