Del I
Del I
Spørsmål 1. Drøft og avgjør om GAS er bundet av avtalen om kjøp av bygården.
Xxxxx, Xxxx og Xxx er sammen deleiere av et AS. Dette eierskapet er delt opp i tre deles hvor én del utgjør 50 % og de to andre delene er på hendholdsvis 35 % og 15 %. Selskapet skal i følge sine vedtekter drive «entreprenørvirksomhet innen bygg og anlegg», men har fremtil nå konsentrert seg om grunnarbeid, og ikke eiendomsspekulasjon og utbygging. Xxxxx har i sin stilling som dagelig leder luftet ideen om å kjøpe opp billige bygårder for Xxxx og Xxx, men de hadde en rekke motforestillinger mot utvidelsen av selskapets mandat. Det blir bestemt at saken skal drøftes og avgjøres ved neste generalforsamling. Før de kommer så langt velger Xxxxx å kjøpe en eiendom på vegne av GAS, uten å ha fått beskjed om at dette er OK for de andre medlemmene i styret. De hevder at kjøpet er ugyldig, og at GAS ikke er bundet til avtalen.
Som dagelig leder har Xxxxx valgt å handle utenfor sitt gitte mandat. Han er deleier i et AS, men har ikke majoriteten av aksjerne. I henhold til aksjeloven 1997 (asl), kap 4 §4-1 har ikke Xxxxx sine 50 % eierandel noen mer betydning enn Xxxx og Xxxx andel på til sammen 50 % ettersom det ikke står skrevet noe om dette i selsapets vedtekter. Han har altså ikke lov til å overgå styrets begrensning på det grunnlag av at han eier flesteparten av aksjerne i selskapet. Ved en disput mellom Xxxxx som ønsker å utvide selskapets mandat på den ene siden, og Xxxx og Xxx som ønsker å beholde selskapet slik det er på den andre, er det i hendhold til asl kapittel 5, §5-11 på generalforsamlingen at Xxxxx vil å rett til å argumentere for sin sak, og det var dette som ble avtalt mellom styrets medlemmer i forkant av dette kjøpet som Xxxxx gjorde. En avgjøre om hvorvidt selskapet skal utvide sitt mandat ville på generalforsamlingen krevd en flertallsbesluttning på generalforsamlingen, og ettersom Xxxxx virker å være alene om å ønske å utvide driften hadde han trengt å overbevise ett av styrets to andre medlemmer for GAS kan si å ha vedtatt en utvidelse inn i eiendomsspekulering og bygårdsutbyggelse.
Xxxxx har også brutt asl, kap 6, del 2 §6-14 (1) hvor det står: «Dagelig leder står for den daglige driften av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt». Dette punket har ikke blitt fulgt ettersom Xxxxx har gått bak ryggen på styret og gjort noe som styret har bestemt skal bli diskutert ved en senere anledning.
Xxxxx snakket med Xxxx og Xxx om å utvide bedriften, noe som be bestemt om å diskuteres nærmere ved neste generalforsamling. Xxxxx kunne ha krev fortgang i saken med hjemmel i asl, kap 6, del 2
§6-19, men dette ble ikke gjort og Xxxxx foretok en besluttning på vegne av selskapet uten at dette var blitt behandlet av styret. Asl, kap 6, del 3, §6-33 sier:
«Har noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§6-30 til 6-32 ved disposisjon på selskapets vegne gått utover sin myndighet, er disposisjonene ikke bindende for selskapet når selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stide mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.»
Så med hjemmel i nevnte paragrafer i aksjeloven 1997 konkluderer jeg med at avtalen om kjøp av bygården er ugyldig, ettersom aksjonær og styreleder Xxxxx har handlet utenfor sin rett som styreleder og uten tillatelse fra styret, og dermed at GAS ikke er bundet av avtalen.
Spørsmål 2: Drøft og avgjør om avtalene kan settes helt eller delvis til side som ugyldige etter avtl.
§36
Det kommer fremt i teksten at Xxxxx er «svært beruset» og at han «klarer likevel snøvlende å få frem». Dette tolker jeg til å tro at Xxxxx er overstadig beruset. Avtaleloven §36 sier: «En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende». Den sier også at ved avgjørelsen så vil
«omstendigheter forøvrig» også spille inn.
Teksten får det til å virke som at Xxxxx var beruset når han ankom S&S, og at de forsatte å servere han alkohol. Alkoholserveringens omfang er i strid med alkohollovgivningens bestemmelser, så klubben opererer altså utenfor loven. Det kommer også frem at betalingsterminalen blir flyttet fra der hvor den sto til nærmere Xxxxx, noe som vil gjøre det lettere for han å betale. Xxxxx er på en klubb hvor det koster kr 500 pr dans. Ved å anta at én dans varer i tre minutter, noe som er en typisk spilletid for en sang, vil det å ha en danser til å hanse for seg non-stop i én time beløpe seg på kr 500 ganger 20 (3min x20=60 min) noe som ville ha kostet kr 10.000. Xxxxx er på denne klubben i 4 timer, noe som vil si at «dans» alene vil kunne påløpe seg et beløp på 40.000 kroner. Det vil si at Peder da har brukt 60.000 kroner på andre ting, og ettersom det eneste de solgte var alkohol og dans, har altså klubben tatt betalt 60.000 kr for alkoholen til Xxxxx.
Maktforholdet mellom Xxxxx som kunde, og S&S som bedrift er også ugjevnt, hvor Xxxxx er den svake parten. S&S vil etter xxx mening ha hatt en forpliktelse til å sette en stopper for Xxxxxx alkoholinntak, selv om Xxxxx selv er ansvarlig for hans eget økonomiske forbruk.
S&S mener Xxxxx må stå for sine handlinger, mens Xxxxx på sin side mener han bør slippe å betale, og at avtalen helt eller delvis må settes til side. Ved kun å forholde meg til avtl §36, og ettersom Xxxxx selv sier at avtalen må settes helt eller delvis til side, velger jeg i denne saken å gi Xxxxx delvis medhold. S&S har en forpliktelse ovenfor sine kunder og norsk lovgivning som avgjort er blitt brutt, og Xxxxx har oppført seg som en idiot. Derfor mener jeg at det vil stride mot god forretningsskikk å gjøre avtalen helt gjeldende, og konkluderer med at Xxxxx må betale S&S kr
50.000. Dette innebærer et tap for S&S på tilsvarende beløp som Xxxxx må ut med, og er etter min mening og avtaleloven § 36 rimelig for begge parter.
Del II
Insolvenspresumsjon: Dette betyr at noen mener at noen er insolvente, dvs, ikke i stand til å kunne gjøre opp for seg selv. Eksempelvis vil en kreditor kunne slå en debitor konkurs hvis debitor ikke betaler regningene sine til kreditor og kreditor etter en stund begynner å tro at debitor ikke er i stand til å ville kunne betale disse regningene i nær fremtid. Konkursloven, kap 8, §61 sier: «Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle side forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten ,å antas å være forbigående.»
Arbeidsgivers styringsrett: Dette er retten en arbeidsgiver har til å holde kontroll på egen virksomhet og ansatte. Eksempelvis i henhold til arbeidsmiljøloven, kap 2, §2-2(1)A skal arbeidsgiver:
«sørge for at egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret er fullt forsvarlig arbiedsmiljø». Mandater
utformet av arbeidsgiver for å oppnå et slikt resultat vil gå inn under hans styringsrett.