Konkurransen er ikke lenger mellom identiske produkter og tjenester.
Konkurransen er ikke lenger mellom identiske produkter og tjenester.
Den er mellom navn. Spesialisert navnutvikling er vårt kjerneområde.
Tel: 00000000/00000000
Nytt navn?
e-læring: Ressursbesparende og fleksibel opplæring
Besøk M2S hjemmeside: xxx.x0x.xx
Tel: x00 00 00 00 00 • Fax: x00 00 00 00 00
xxx.x0x.xx • xxxxxx.xxxxxxxxx@x0x.xx
på en effektiv måte!
invester i kunnskap
A-BLAD
NR 30 2002
15. ÅRGANG LØSSALG KR 25,-
30. AUGUST
&POLITIKK
SAMFUNN
Velger barna – taper nær
20 mill.
Xxxxxxxx Xxxxxx (bildet), konsernsjef i Nordea, trakk seg fra stillingen denne uken for å få mer tid sammen med sine tre barn. I løpet av de nes- te seks-syv årene vil han tape cirka 2 millioner kroner på valget han har foretatt.
– Mannlige ledere xxxxxx seg for å trekke seg fra toppjobber. De frykter å bli stemplet som tapere. Kvinnelige ledere tenker annerledes, sier direk- xxx Xxxx Xxxxxxx i Administrativt Forskningsfond.
SE SIDE 20
Svak statlig styring
– Sykehusøkonomien kan bli styrt fra spørretimen på Stortinget, advarer Xxx Xxxxx. Helseforetakene har bedt helseministeren om nesten åtte milliarder kroner ekstra. SIDE 6
&BEDRIFT
ARBEIDSLIV
(Foto: Xxxx X. Xxxxxxx/Scanpix)
Når lederen blir slakter
Det er ikke morsomt å være sjef for oppsigelser og nedbemanninger. Be- driften er full av følelser som lederen må ta hen- syn til. SIDE 12-13
LEDELSE
&PERSONAL
Ledelse på museum
Museumsleder Xxxxxx Xxxx forargrer folk. Hun vil gi private ansvar for kulturminner, hun ville stille ut Xxxxxxxx og hun vil bygge ei splitter ny luk- sushytte. SIDE 26-27
Rett person til rett jobb
Adecco er verdens største bemanningsselskap. I Norge er vi landsdekkende med over 50 kontorer.
Foto Xxx Xxxxx
Vi formidler midlertidig ansatte til alle deler av norsk næringsliv og offentlige virksomheter.
Selskapet har spisskompetanse på andre HR-funksjoner, som rekruttering av ledere og spesialister til faste stillinger, rådgivning i omstillingsprosesser samt outsourcing av sikkerhetstjenester.
Ring 815 22 300 og du vil komme til ditt nærmeste kontor eller besøk oss på xxxxxx.xx
2 FREDAG 30. AUGUST 2002
PÅ LEDERPLA S S Xxxxx Xxxx
red@uk e a vis xx.xx
K
Minister mot styre
ulturminister Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx er i sin fulle rett til å si nei til at NRKs distriktskontorer i Finnmark og Sogn og Fjordane legges ned. Om det er lurt, er en annen sak. Denne typen politisk innblan- ding må man regne med i et selskap som staten eier 100 prosent, hvor Stortinget hvert år fastsetter lisen- sens størrelse og der store deler av befolkningen (vel- gerne) mener seg meningsberettiget om det NRK skal tilby. Fra et forretningsmessig ståsted, er det selvsagt bak mål at eieren på denne måten griper inn i forhold til styret. Men NRK er politikk, aller minst butikk. Det
burde Xxxx X. Xxxxxxxxx vite.
Representanter fra medier og næringsliv har tatt av- stand fra kulturministerens inngripen mot NRK-styret. Underlig. I næringslivet er man da vel kjent med at ei- erne utøver makt. Når kulturministeren har valgt å utø- ver sin eiermakt, forplikter det til å utøve et aktivt eie- ransvar i samarbeid med styret. Hun kan ikke nøye seg med bare å si nei. Hun må på banen og gi signaler om hvordan hun forventer at NRKs økonomi skal bringes under kontroll. Det NRK-styret foreslår er antagelig det mest fornuftige bedriftsøkonomisk sett. Men nå er det politisk umulig. Xxxxxxxx Xxxxxxxx åpner for at spørs-
målet tas opp igjen neste år. Det er klart det finnes an- dre muligheter for å spare penger enn å slå sammen
distriktskontorer.
Som politiker xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx seg over den aksjeloven Xxxx X. Xxxxxxxxx forsøker å binde henne til.
(Foto: Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx/Scanpix)
Xxxx X. Xxxxxxxxx spiller et høyt spill. Han har kjent til kulturministerens motstand mot å nedlegge dis- triktskontorene. Med solid støtte i ledergruppen i NRK har han bedt styret om støtte i kampen mot å få tatt ut en rasjonaliseringsgevinst på minst 10 millioner kro- ner. Det virker nesten som om han hadde regnet med at Xxxxxxxx Xxxxxxxx ville gi seg. I alle fall hadde han ikke regnet med at hun samme dag, og nærmest på sparket med full mediedekning, skulle
vende tommelen ned for styrets vedtak.
Dette handler ikke om formaliteter, men realiteter. Kul- turministeren kjenner saken godt nok til å uttale seg som hun gjør, før hun har lest et styredokument.
NRK-ledelsen får det ikke som de vil. Xxxxxxxx Xxxx- land kan ikke gjøre retrett i denne saken. Hvis NRK-le- delsen setter hardt mot hardt, vil nok kulturministeren forsøke å finne fram til et kompromiss. Det er lite lyste- lig å komme i en situasjon der man på nytt må oppnev- ne et styre og begynne å lete etter ny
kringkastingssjef.
Såret Jagland med sviktende dømmekraft
Xxxxxxxxx Xxxxxxx har all mulig grunn til å være så- ret og føle seg urettferdig behandlet. Både pressen og hans egne har plaget ham unødvendig. Nå koker han over av bitterhet og vonde følelser. Etter det oppsikt-
Xxxxxxx Xxxxxxxx er en dreven politi- ker. I denne saken vet hun hva hun gjør. Hun rykket ut mot NRK-styret uten å sikre seg skikkelig ryggdekning i regje- ringen. Hadde hun ventet, måtte hun regnet med at politikere fra Høyre ville støtte NRK-styret. Nå ble regjeringen nærmest tatt på sengen og delvis bonde- fanget. Xxxxxxxx Xxxxxxxx vil ha en hånd på rattet når det gjelder utviklingen i NRK. Aktivt eierskap er bedre enn so- vende eierskap. Kulturministeren må få sjansen til å vise hva hun duger til som NRK-strateg.
Kulturministeren har tatt kritikk ved å
I næringslivet er man da vel kjent med at eierne utøver makt. Xxxx
X. Xxxxxxxxx og Xxx Xxxxxx Xxxxx, har lidd et alvorlig nederlag. Men de bør kunne bære det.
Xxxx X. Xxxxxxxxx og Xxx Xxxxxx Xx- num, som i første rekke har ansvaret for kontakten med kulturministeren, har lidd et alvorlig nederlag. Men de bør kun- ne bære det. De vet at neste gang de kommer med et omstridt forlag til ned- skjæring, vil Xxxxxxxx Xxxxxxxx ha bety- delig større vanskeligheter med å vende tommelen ned. Da må de bare pakke sammen og overlate ledelsen av NRK til andre.
NRK-ledelsen har lært en lekse. Poli- tisk kontroversielle beslutninger må sel- ges inn hos kulturministeren på for- hånd. I denne saken har NRK-ledelsen
svekkende TV-intervjuet, der han framhevet seg selv på bekostning av Xxxx Xxxxxxxxxxx, bedyret han at han på ingen måte ville kritisere Xxxxxxxxxxx. Han ville ta et oppgjør med en kultur for å hjelpe Stolten- berg, påsto han. To dager seinere anklager han Stol- tenberg for å ha brutt en avtale om at han skulle være leder for partiet fram til 2004. Dette er et knyttene- veslag mot Stoltenberg. Å ta et oppgjør på denne må- ten nå, kan bare forklares med at Jagland nå er mer opptatt av egne følelser og meninger enn det som tje- ner partiet. Vi har ingen tro på at han klarer å rydde opp i en ukultur i partiet ved å komme med denne ty- pen utspill.
Xxxxxxx er en dyktig ideolog og en dreven politiker. Etter å ha vært utsatt for press i årevis, er hans døm- mekraft svekket. Han roter det hele til for seg selv og partiet. Den typen oppgjør som han nå tar, hører
si at hun var i kjappeste laget. Det kan så være. Men dette er neppe en selvkritikk som stikker særlig dypt. Som politiker hever hun seg over den aksjeloven Xxxx
X. Xxxxxxxxx forsøker å binde henne til. Han klager over at ministeren ikke har tatt seg tid til å lese styredo- kumenter før hun rykker ut med klare konklusjoner.
bedrevet et dårlig politisk håndverk.
Det er komplisert å lede NRK, tydeligvis mer kom- plisert enn Xxxx Xxxxxxx Xxxxx og Xxxxx X. Xxxxxx- der hadde regnet med. Men umulig er det ikke. Så al- vorlig er ikke denne saken.
hjemme i de memoarene vi håper han er i ferd med å skrive.
Redaksjon:
Telefon: 22 31 2 1
Telefaks: 22 31 2 15
Abonnement kl. 9-15:
Telefon: 22 31 3 6
Telefaks: 22 31 3 5
Annonse:
Telefon: 22 31 2 1
Telefaks: 22 31 2 15
Postadresse:
Postboks 118 Sentrum
0107 Oslo
E-post: xxx@xxxxxxxxx.xx E-post: xxx@xxxxxxxxx.xx E-post: xxx@xxxxxxxxx.xx
Besøksadresse:
Xxxxxxx xxxx 00, Xxxx
Utgiver:
Næringslivets Forlag AS PRIS: 865 kr. pr. år (45 utg.) T
Opplag: 14 000
Xxxxx Xxxx 22 31 03 22, xxx@xxxxxxxxx.xx
Xxx Xxxxx Xxxxxxxx 22 31 02 14, xxx@xxxxxxxxx.xx
Xxxxx Xxxxxxxx 22 31 02 19, xx@xxxxxxxxx.xx
Xxxxx Xxxxxxxxxxxx 22 31 02 16, xx@xxxxxxxxx.xx
Xxxxxx Xxxxxxxxxxx 22 31 02 50
Xxxxx Xxxx
Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx
22 31 02 84, xxxxxxx@xxxxxxxxx.xx
RYKKERI: Orkla-Trykk
Xxxx Xxxxxxx Xxxx Xxxxxx
22 31 02 06, xxxx@xxxxxxxxx.xx
Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx
Xxxx Xxxx Xxxxxx 22 31 02 10, xxx@xxxxxxxxx.xx
■ ■ Ukeavisen Ledelse og Næringsliv forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.
Sekretær:
Desk:
Journalist/Redaksjonssjef web:
Redaksjonssjef:
Annonser:
Salgssjef Opplag:
Journalister:
Ansv. red./Daglig leder:
UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV
FREDAG 30. AUGUST 2002
MENINGER
3
UKENS GJE S T
Xxxxxxxx Xxxxx en
sigbjorn.johns en@Fm-He .s t a t .no
Overlever vår tradisjonelle industri ?
J
eg har tenkt å fortsette der jeg slapp i min siste artik- kel før ferien (Ukeavisen
nr. 24, fredag 21. juni 2002). Den siste tiden har vi også fått en fornyet diskusjon om den konkurranseutsatte industri- en. Særlig har pengepolitikken og Norges Bank fått unngjel- de. Den kritikken som kom- mer frem, reiser flere interes- sante spørsmål. Jeg har ikke tenkt å gå særlig inn på ret- ningslinjen for pengepolitik- ken av 29. mars 2001, men bare vise til at den fikk bred til- slutning da den ble fremmet. Forut for forslaget hadde det vært en bred debatt om bruken av oljepenger i økonomien. Mange var også opptatt av at Norge burde ha en retnings- linje for pengepolitikken mer på linje med den i våre viktig- ste konkurrent land.
«Devalueringsnasjon»
Utviklingen i valutakursen og renter handler som oftest om tillit til den økonomiske poli- tikken og den økonomiske ut- viklingen. Det tar lang tid å
SNAR VISITTE N
Xxxxxxxxx ytringer fra kjentfolk til ledere og næringsliv
(Foto: Scanpix)
Toppen Bech
Programleder i NRK, journalist og forfatter
Et godt råd
– Donér en skikkelig porsjon penger til aksjonen Barnelandet, som i disse dager gjennomføres av Røde Kors.
Ved å gi, kan du sørge for at noen av de 400 000 foreldrelø- se barna i Rwanda får en mor- gendag.
En advarsel
– Ikke la deg styre av dagens ego- og forbrukskultur.
bygge opp en slik tillit i marke- dene. Vi kan like det som skjer i «markedet» eller ikke like det, men dette er en virkelig-
Norges Bank har fått unngjelde i debatten om den konkurranseutsatte industrien. Utviklingen i valutakurser og renter handler som oftest om tillit til den økonomiske politikken. (Foto: Xxx Xxxxxxxxx/Scanpix)
Et ønske
– Jeg skulle ønske at folk ville bry seg litt mer om hverandre,
het vi må forholde oss til. Den- ne tilliten er som regel knyttet til vår evne til å håndtere kost- nadene og inflasjonen. Gjennom 80-tallet fikk vi en slik tillitssvikt, noe som både førte til tapt konkurranseevne og en sterk nedgang i arbeids- plasser i industrien. I første halvdel av 80-tallet brukte en også kronejusteringer (devalu- eringer) for å styrke konkur- ranseevnen. Siste gangen kro- nen ble devaluert var i mai 1986. Likevel måtte vi i mange
år etterpå «slite med» vårt dår-
akkurat det, men det ble lagt merke til hva vi gjorde og fikk til.
Forutsigbarhet og tillit
Det har kommet mye vann i havet siden den gang og vi kan diskutere hva som har skjedd og hvorfor. Det som likevel overrasker meg er hvor fort viktig lærdom og sammen- henger i økonomi og politikk går tapt. Der-
som det virkelig er slik at rik-
dommen «skyg-
debatten nå er farlig nær tan- ken om en slags «devalue- ring». Siden en direkte krone- justering er utelukket, så må da renten nyttes for å få krone- verdien ned. Sterk krone fører blant annet til at norske varer blir dyrere i utlandet og uten- landske varer billigere i Norge. For tiden bidrar kronekursen til at prisstigningen i Norge er lavere enn den ellers ville vært.
Prisstigningen på norskprodu- serte varer og
tjenester er om
dom, når vi på nytt må gå løs på oppgaven med å «ta vare på og å utvikle industrien».
Kostnadsproblem
Vi må erkjenne at vi har et kostnadsproblem. Lønnsvek- sten per time er om lag dob- belt så høy i Norge som hos våre viktigste handelspartnere. Denne utviklingen skjøt for al- vor fart igjen i 1997 og ser ut til å vare ved. Forskjellen i ren- te mellom Norge og utlandet speiler ulik kostnadsutvikling.
Denne forskjellen gjør det
slik at verden ble et fredligere sted.
En sprø idé
– Flytt det planlagte operahuset til Bygdøy – til området mellom Oscarshall og Bygdø Kongs- gård.
En blomst
– Den vil jeg gi til underhold- ningssjefen i NRK, Xxxxxx Xx- xxxxxxxx, fordi hun satser på damer i sin beste alder.
lige rykte som «devaluerings- nasjon». Det har derfor vært bred enighet siden om at kro- nejusteringer ikke er veien å gå. Vi måtte isteden angripe de grunnleggende årsaker til at vi kom ut av kurs i forhold til de land vi konkurrerte med. Dette var noe av bakgrunnen for Sysselsettingskommisjonen og det som senere kom til å hete «Solidaritetsalternativet». Jeg husker fortsatt godt et
ger for» tidli- gere tiders lær- dom og kunn- skap, da er vi ille ute. Det blir også for enkelt å angripe penge- politikken og
«glemme» hva som var bak- grunn og be- grunnelse for retningslinjen
Både bedrifter og
markedsaktørene må kunne stole på at spillereglene ikke endres, brått og uventet.
lag 4 prosent, noe som gjen- speiler den høye aktiviteten og kostnadspresset i den innen- landske økono- mien. En bety- delig og rask nedgang i kro- nekursen, vil derfor føre til en økning i pris-
interessant for utlendinger å plassere penger i Norge, noe som i sin tur igjen styrker kro- nen.
Stille opp for industrien
Bærebjelken i «Solidaritetsal- ternativet» var at en i resten av arbeidslivet og gjennom den økonomiske politikken skulle stille opp for industrien. Dette er ingen gammeldags og av- leggs måte å tenke og å handle
En kaktus
– Den går til journalisten som har utsatt meg for en slik en- quête.
aM
møte jeg hadde med mine kol- legaer i EU midt på 90-tallet der jeg snakket nettopp om dette og de resultater vi i felles- skap hadde fått til i Norge. Et-
av mars 2001. Forutsigbarhet og tillit henger også nøye sam- men. Både bedrifter og «mar- kedsaktørene» må kunne stole på at spillereglene ikke endres,
stigningen. Sjøl om en svakere krone på kort sikt kunne gi in- dustrien et pusterom, så vil en økt prisstigning raskt kunne
«spise opp» denne virkningen.
på. Vi trenger denne holdning- en minst like mye i dag som for ti år siden. Og industrien har ikke mer tid å miste.
ter innlegget utbrøt min nederlandske kollega: «Oh,
brått og uventet. Dette var også en viktig begrunnelse for å leg-
Slik sett vil vi være tilbake til 80-tallets problemer. Derfor
you must be talking about paradise!». Nå var vi vel ikke
ge til side devalueringer som virkemiddel. Enkelte innlegg i
vil det ikke skade å hente in- spirasjon i tidligere tiders lær-
Xxxxxxxx Xxxxxxx er fylkesmann i Hedmark.
4 FREDAG 30. AUGUST 2002
&POLITIKK
SAMFUNN
Maktkamp om kvalitetskontroll
Inspirasjon
Det som kanskje mest inspirerer en som kommer utenfra, er beslutnings- evnen i regjering og
OFFENTLIGE
T JENE S TE R
Offentlige ledere må tåle mer kontroll av kvaliteten på sine tjenester. Det kan vekke motstand fordi det betyr at lederne må gi fra seg makt til brukerne, me- ner Xxxx Xxxxxxx.
Av Xxxxx Xxxxxxxxxxxx
Debatten om kvalitet på offentli- ge tjenester har blusset opp, spesielt med utdanningsminis- ter Xxxxxxx Xxxxxxx fokus på kvalitet i skolen med innflytelse fra elevene og bonusordninger til skoler som gjør det bra. Tidli- gere Ap-statsråd Xxxx Xxxxxxx mener det er nødvendig å flytte makt for å få til en nødvendig og omfattende kvalitetskontroll med jobben som gjøres i det of- fentlige.
– Jeg betrakter behovet som stort for mer fokus på kvaliteten på tjenestene for å sikre at bru- kerne får det de trenger og har krav på, sier Xxxxxxx til Uke- avisen.
– Begrunnelsen er at det i of- fentlig sektor er sterk tradisjon for bare å måle kvaliteten i form av hvor mange penger vi bruker. Pengebruk er ikke nødvendigvis ensbetydende med kvalitet, og her ligger det til rette for betyde-
Fylkesrådmann Xxxx Xxxxxxx reg- ner med at en rekke offentlige le- dere vil finne det ubehagelig å bli kikket systematisk etter i kortene.
(Foto: Xxxxx Xxxxxxxxx/Scanpix)
lige reformer, mener han.
Xxxxxxx har høstet erfaring med offentlige tjenester gjennom mange år. Siviløkono- men er i dag fylkesrådmann i Buskerud og har vært både råd- mann og kommunaldirektør i en rekke kommuner. Han er kanskje mest kjent som tidli- gere statsråd i barne- og familie- departementet. Han var etter dette ansatt i informasjonsfir- maet Geelmyden-Kiese som rådgiver. Xxxxxxx er kjent som en aktiv foredragsholder og skri- bent og har hatt en lang rekke tillitsverv i norske organisasjo- ner, institusjoner og bedrifter.
– Xxxxxxx oppfatter du viljen til reform blant lederne i offentlig sektor?
– Veldig forskjellig. De siste årene har jeg merket en endret holdning til dette. For eksempel lanserte vi i Buskerud et opp- legg om å legge barnevernstje- nester ut på anbud. Hensikten var lettere å kunne spesifisere kvaliteten på tjenestene. De fles- te syntes dette virket fornuftig, mens en slik idé ville ført til ra- maskrik for ti år siden.
– Skal vi få fokus på kvalite- ten, må vi endre spillereglene. På den måten kan debatten om kvalitet blir mer målbar. Proble- met med å måle kvaliteten har kanskje vært størst i skolene.
Rundskrivkultur
– På hvilken måte?
– Skolen har vært preget av en rundskrivkultur: Kvalitet er ensbetydende med at man gjør det man får beskjed om. Vi har en lang vei å gå med å få til en reell måling av utviklingen på en skole. Noe har vi fått til, som at brukerundersøkelser er blitt mer vanlig de siste ti årene.
– Xxxxxxx er å overlate en del av makten til brukerne. På den måten får vi en reell kontroll med kvaliteten. En funksjons- hemmet skal selv få avgjøre hvem som skal få jobben som hans eller hennes personlige as- sistent. Eller elevene ved de videregående skolene må få re- ell innflytelse. Det samme gjel- der elever og foreldre på grunn-
skoleplanet. Alle disse partene er opptatt av kvaliteten på tje- nestene, men i de fleste kom- muner har de veldig lite de skal ha sagt. Vi kan se på de videre- gående skolene for å illustrere hvor galt det er fatt: Flere av ele- vene er blitt så gamle at de har stemmerett ved valg, men de har ikke noe å si ved sin skole, påpeker fylkesrådmannen.
– Dette handler om et klas- sisk tema; maktfordeling. Når den som bruker en tjeneste får makt over hvordan den utføres, er det en kvalitetsgaranti, po- engterer han.
Selvstendig
I Sandmans fylke Buskerud job- ber han for å omorganisere de videregående skolene til selv- stendige foretak etter modell av de statlige helseforetakene, som du kunne lese i forrige utgave av Ukeavisen. Motivet er mer kontroll med kvaliteten.
– En rekke offentlige virk- somheter bør bli selvstendige foretak. Da tvinges den politiske og administrative ledelsen i en kommune til å bli klarere i be- stillingen av hva den enkelte virksomhet skal levere. Det er i disse bestillingene du kan legge inn kvalitetskravene. I tillegg får brukerne, som skoleelever, inn- flytelse gjennom plass i styret, forklarer Xxxx Xxxxxxx.
– Kan dette overføres til andre virksomheter, som et sosialkontor?
– Det er intet i veien for å få til mer innflytelse fra brukerne
storting.
Xxxxxx X. Xxxxxx i Dagens Næringsliv
– Vanskelig å finne gode målemetoder
Kvalitet på offentlige tjenester er vanskelig å måle og kan ikke sammenlignes med produksjon i privat sektor, advarer Kommu- nenes Sentralforbund (KS).
– Kommunene og KS er sterkt opptatt av kvalitetsutvikling av de kommunale tjenestene, sier assisterende direktør May-Xxxxx Xxxxxx ved Interessepolitisk av- deling hos KS og tilbakeviser holdningene til Excellence.
– Et effektiviseringsnettverk for kommunesektoren er satt i gang med flere enn 100 kom- muner det første året. Her skal kommunene sammenligne sine tjenester innenfor i hoved- sak skole og eldreomsorg for å finne «best practise» – den bes- te løsningen. I tillegg er vi i startgropa med regjeringens
oppfølging av Eldreplanen, der fokus settes på kvalitet og le- delse innenfor eldreomsorg, ly- der Nordlis motargumenter.
– Vi legger stor vekt på å job- be med holdninger og forholdet mellom leverandør og bruker – og ikke finne svaret gjennom forskrifter, legger hun til.
Komplisert
Arbeidet preges også av inspira- sjon utenfra, i følge Xxxxxx.
– Mye læring skjer på nor- disk plan og i resten av Europa. Det drives rapportering mellom landene, og det viser seg at vennskapssamarbeid mellom kommuner på tvers av lande- grensene gir impulser om hvor- dan man jobber andre steder, sier direktøren.
– Det er også et ønske om at folk har mer kompetanse, så
mange kommuner bruker mye penger på etter- og videreutdan- ning av medarbeidere.
– Hvordan måles effekten av slik opplæring?
– Å evaluere slike effekter er komplisert, og jeg kjenner ikke til at det er gjort noe systematisk på det. Jeg tror det er vanskelig å finne gode målemetoder, svarer Xxxxxx.
– Tannkrem
Excellence mener det er mye å hente på å bruke internasjonale metoder for en helhetlig pro- sess gjennom organisasjonen for å kontrollere kvaliteten.
– Å sammenligne den offent- lige tjenesteproduksjonen med å lage en tube tannkrem blir for enkelt. Det er ikke gitt at indus- triens kvalitetsmål passer i of- fentlig tjenesteproduksjon. Vi
ønsker å utvikle organisasjone- ne og kvalitetskontrollen, og vi er åpne for nye metoder og nye måter å tenke på. Derimot er det neppe industriens ISO-sys- temer som er svaret, mener KS- direktøren.
Hun legger imidlertid ikke skjul på at lederne innen offent- lig sektor har et stykke igjen til å tenke kvalitet på brukernes pre- misser.
– Det gjenstår en del å utvikle lederne, og det kan gjelde spesi- elt innenfor skoleverket. Evnen til å tenke nytt og endre det be- stående må være forankret i top- pen. Her er det ikke alle, blant for eksempel rektorene, som vil takle den nye lederrollen. Her snakker vi om å være i stand til å ta et ansvar for å endre både kultur og arbeidsmåte, sier Xxx-Xxxxx Xxxxxx.
FREDAG 30. AUGUST 2002
&POLITIKK
SAMFUNN
5
Skal en rektor gi fra seg beslutningsmyndighet til skoleelevene og foreldrene? Xxxx Xxxxxxx er redd ledere i offentlig sektor kommer til å lete etter alle mulige unnskyldninger for å unngå det.
(Foto: Xxx X. Xxxxxxx/Scanpix)
også her. Et sosialkontor organi- sert som et foretak, kan få inn representanter for brukerne i styret.
Offentlige sjefer skal på lederskole
Motkrefter
– Er lederne i offentlig sektor rede til en slik omstilling?
– Noen er det. Derfor vil det nok settes i verk mange mot- krefter som opptrer med mange vikarierende argumenter for å beholde ting som de er i dag. Å endre spillereglene for å fordele makten er en forutsetning for å øke kvalitetskontrollen. Og når spillereglene endres, vil det møte mange motforestillinger, tror Xxxxxxx.
Til høsten sender sosialminister Xxxxxxx Xxxxx (H) samtlige sjefer i pleie- og om- sorgssektoren på lederskole.
– God organisering har alt å si. Her er for- bedringspotensialet stort mange steder, sier Schou i et intervju med Dagbladet. Hun har selv sett det: To avdelinger som har nøyaktig samme rammebudsjett, lik kompetanse og likt antall ansatte, men hvor kvaliteten på omsorgen og arbeidsmiljøet likevel er vel- dig forskjellig.
– Da handler det om forskjeller i organi- seringen, som er et lederansvar. Selv om alt ikke er svart og ille, er det absolutt rom for
forbedringer. Lederne både trenger og øn- sker mer faglig påfyll. Det skal vi nå bidra til, sier de eldres statsråd Xxxxxxx Xxxxx.
I samarbeid med Sosial- og helsedirekto- ratet og KS setter Sosialdepartementet til høsten i gang et fireårig lederskapspro- gram. Lederne som skal i skole, omfatter både pleie- og omsorgssjefer, avdelingssy- kepleiere, gruppeledere og institusjonssje- fer ved de enkelte sykehjemmene.
Lederskapsprogrammet skal hjelpe de drøyt 6000 personene, som i dag styrer over landets 90 000 pleiere, til å bli bedre sjefer med tiltak som kunnskapsøkning, nettverk for kunnskapsutveksling og veiled- ning i situasjoner de møter som leder.
– Et godt miljø har mye å si for arbeids- plassens renommé. Jeg opplevde selv da jeg jobbet på Langhus sykehjem, at de ansatte la stor vekt på nærhet til ledelsen, og at le- derne ønsket å utvikle medarbeidere og dele erfaringer med dem. Her har mange noe å lære, påpeker Schou.
Rådgiver Xxxxx Xxxxxx i Kommunenes Sentralforbund synes departementets le- derskapsprogram høres lovende ut og av- venter en avklaring om samarbeidsforhol- det og økonomien. Norsk Sykepleierfor- bund mener derimot at sosialministeren fraskriver seg ansvar ved å organisere seg bort fra ressursknappheten i pleie- og om- sorgssektoren.
Sammen- ligner sykehus og Elkjøp
– Når du forlater sykehuset, får du ikke ett spørsmål om du er fornøyd eller ikke. Det får du på Elkjøp.
Utspillet kommer fra seniorråd- giver Xxx Xxxx Xxxxxxxx hos kvalitetsorganisasjonen Excel- lence Norway. Der har man tatt flere initiativ for å få satt kvali- tetsarbeidet i offentlig sektor i system, men Fløgstad mener at det er vanskelig å nå frem.
– Ved en lærerhøyskole var
Hvorfor kan ikke sykehusene gjøre det samme som Elkjøp? spør rådgi- ver Xxx Xxxx Xxxxxxxx.
strykprosenten på et kull på over 80 prosent i mattefaget. Dette burde skolen ha funnet ut før og ikke på slutten av skoleå- ret. Avviket registreres for sent eller ikke i det hele tatt. Tilsva- rende ser vi med leseferdigheter
i norsk skole. De registreres ved hjelp av sporadiske undersø- kelser. Avviket blir registrert først når eleven går ut av skolen. Vi kan sammenligne med en bedrift: Hvis den finner en svikt først når produktet forlater fa- brikken, hadde virksomheten gått konkurs, sier Fløgstad.
– Jeg har selv jobbet i offent- lig sektor og vet at det også fin- nes veldig mye bra arbeid, men det finnes lite dokumentasjon på det. Skolene dokumenterer bygningsmassens elendige for- fatning, men har lite å vise til hva gjelder elevene, poengterer han.
Lunken interesse
– Vi har forsøkt å få Kommu- nenes Sentralforbund og Læ- ringssenteret med på et syste- matisk kvalitetsarbeid, men mø- ter lunken interesse. Interessen for kvalitet er stor, men det vir- ker som om alle parter er inter-
xxxxxx i å finne opp kruttet på nytt fremfor å trekke veksler på de erfaringer som andre har gjort. I Norge er bruk av helhet- lige ledelsesmodeller lite ut- bredt i offentlig sektor. I Eng- land har for eksempel hele poli- tietaten tatt i bruk EFQM, en internasjonal modell for å se helhet i kvalitetsutvikling, pro- sesser, lederskap og bruk av medarbeidere. Det finnes mye erfaringsgrunnlag å benytte, men det er det liten kultur for i norsk offentlig sektor, mener Fløgstad.
Gulrot
Gulroten hans er store innspa- ringer.
– Vi har sett at helhetlig kvali- tetsarbeid i en organisasjon kan gi så mye som 15 prosent i inn- sparingsgevinst. Hvis vi ser nøkternt på det og regner tre prosents budsjettgevinst på kommunale tjenester, snakker
vi om en besparelse på syv milli- arder kroner for et Kommune- Norge. Det er mye man kan bruke de pengene på. Vi gikk også gjennom byggesaksbe- handlingen i en kommune. Bare ved å se på hvor papirene gikk hen og komme frem til mer rasjonelle metoder for å unngå dobbeltarbeid, fikk vi ned behandlingstiden med 14 dager. Det ga en besparelse på et helt årsverk som kan benyttes til å få ned behandlingstiden yt- terligere, illustrerer seniorrådgi- veren.
Konferanse
Første skritt mot et samarbeid om kvalitetsutvikling i skolen er en landskonferanse i høst, der Excellence trekker inn fore- dragsholdere fra England og Sverige, samt bidrag fra erfa- ringer med en mer moderne kvalitetskontroll i Norge.
Advarer mot norske tilstander
En dansk professor i helseøkonomi advarer Danmark mot å følge Norges eksempel med å samle helsevesenet i storregio- ner.
– En ren panikkbeslutning, mener Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx. Han er leder for et utvalg som nå vurderer ulike muligheter for helsevesenets framtid i Danmark. De danske amtene, tilsva- rende våre fylker, kan komme til å bli nedlagt, og da må helse- vesenet organiseres på nytt.
– Den norske beslutningen var preget av panikk og troen på at alt annet ville være bedre enn det eksisterende systemet, mener professoren.
– Det helt sentrale spørsmålet er om sykehusvesenet blir bedre når det er drevet som en bedrift, og det er det intet grunnlag for å si noe om – ei heller det motsatte, sier Xxxxxx Xxxxxxxx til den danske avisa Berlingske Tidende.
Sykehusreform med milliarder i underskudd
HELS E
Sykehusene ber ministeren om hjelp til mer enn syv milliarder kroner i økte lønns- og driftsutgifter.
«Sykehusarkitekt» Xxx Xxxxx mener dette er et tegn på at staten ikke helt vet hvordan man ønsker å styre sykehusene og adva- rer mot en økonomi styrt av spørretimen på Stortinget.
Av Xxxxx Xxxxxxxxxxxx
I et notat til helseministeren bringer styrelederne for de fem statlige helseregionene en over- sikt over de store ekstrakostna-
delingen, mener Xxx Xxxxx.
– Dagens regioner har et par år på seg til å vise om de i stand til å gi de enkelte foretakene noen merverdi, legger han til.
Pengemangel
– Dagens vanskeligheter heng- er også sammen med uklarhe- ter i hvordan sykehusenes drift og investeringer finansieres. Systemet med halvparten av pengene gjennom rammetil- skudd og halvparten gjennom refusjonsordninger skaper ufor- utsigbare rammer for foreta- kene. Dagens stykkprisrefusjon gir underfinansiering av høy- spesialiserte tilbud, og her har ikke staten laget gode nok finan- sieringsordninger. Finansie- ringsordningene er heller ikke gode nok for å ta unna presset på nyinvesteringer, mener Xxx Xxxxx.
– En slik underfinansiering
dene som påløper i løpet av året og neste år. I følge Bergens Ti- dende vil driftsunderskudd
Prorektor Xxx Xxxxx ved Handelshøyskolen BI mener dagens regionale styring av sykehusene skaper uklare kom- mandolinjer og forhindrer en effektiv bruk av ressursene. (Foto: Xxxxx Xxxxxx/Scanpix)
må klarlegges med dialog og enighet mellom staten og regio- nene, og ikke med så mye spill
samt ekstra lønnsutgifter og pensjonskostnader beløpe seg til 7,7 milliarder kroner for 2002 og 2003. I tillegg mener regionene at det er nødvendig å bevilge 4,9 milliarder kroner hvert år til nyinvesteringer og bygninger for at sykehusene ikke skal spare seg til fant. Det er 1,8 milliarder kroner mer enn årets bevilgning over stats- budsjettet.
Kabal
Da den forrige regjeringen satte i gang med overtagelsen av sy- kehusene fra fylkeskommune- ne, var gjennomgangsmelodien at kontrollen med drift og utgif- ter skulle bli bedre. Og det skul- le ikke mangle på penger, bare staten fikk kontrollen. Nå er ro- pene om hjelp til mer penger
ganske lik de man hørte i gang- ene på fylkeshuset tidligere. For statsråd Xxxxxxx Xxxxxxxxx be- tyr de økonomiske kravene en utfordring foran høstens bud- sjettkabal. Skattelettelsene er brukt opp, opposisjonen vil tvinge gjennom billigere barne- hager, mens regjeringens egen politikk er alt annet enn en yt- terligere økning i de offentlige utgiftene.
Rop
– Rop om mer penger vil du få uansett organisering. Ingen land har klart å organisere seg til et helt velfungerende helse- apparat. Det som imidlertid må til, er en bedre dialog mellom staten og de regionale enhetene, mener Xxx Xxxxx. Han er pro- rektor ved BI og spesialist på
området offentlige styringssy- stemer. Denne uken deltar han i en nordisk sykehusdebatt i Dan- mark, hvor man i følge Grund har klart å få til et bedre sam- spill mellom regionale og lokale myndigheter i styrig av offentlig sektor, inkludert sykehusene, enn vi har klart i Norge. Han deltok i Hellandsvik-utvalget, og var med i den fraksjonen som foreslo statlig drift av sykehu- sene. Ideen var å samle sekto- ransvar, finansieringsansvar og eierskap på én hånd, hos staten, og samtidig utskille sykehusene fra forvaltningen i egne foretak. Tanken var å lage en modell der man kombinerte en nasjonal konsernledelse med fem «små» regionale enheter, og hvert fore- tak skulle ha stor frihet.
– Nå har myndighetene inn-
ført en modell der regionene er blitt vesentlig større enn vi fore- slo. Det er en tendens til at de regionale enhetene kan utvikle seg til å bli tunge byråkratiske mellomledd mellom den nasjo- nale sykehuspolitikken og de enkelte foretakene. På samme måte som ved den fylkeskom- munale organiseringen, ligger problemet kanskje først og fremst hos staten. Staten har ikke vært god nok til å utforme spillereglene for den utøvende helsetjenesten, slår Grund fast.
Fusjon
Etter hans mening er det uhel- dig at sykehusene i hovedstads- området ligger i hver sin helse- region. Regionene skal ikke vir- ke begrensende for en samlet utnyttelse av ressursene.
Lei av telefonmøter med dårlig lyd ?
Prøv en Eclipse,
den nye norske og unike konferansetelefonen
GRATIS I TO UKER !!
Ta kontakt med: Ascom Telecom Norway AS Tlf 00 000 000, Fax 00 000 000
xxx.xxxxx.xx – xxxxx@xxxxx.xx
– Nå ser vi i stedet at med en inndeling i Helse Sør og Helse Øst, sitter vi med to spesialiser- te sykehus – et nybygd Rikshos- pital og Ullevål Sykehus – i samme by, men hvor det er van- skelig på få til en samordning fordi de er knyttet til hver sin re- gion. Skal de klare å drive syke- husvesenet på en mer kostnads- effektiv måte, må det utvikles mekanismer for å samordne ressursbruken i disse to regio- nene. Kanskje Helseregion Øst og Sør bør slås sammen? I alle fall er det viktig å foreta en lø- pende vurdering av regionsinn-
som vi ser i dag. Når helsemi- nisteren får et krav på flere mil- liarder i fanget, varer det nok ikke lenge før Frps Xxxx Xxx- heim er på banen – og sykehus- økonomien kan bli en unødven- dig dragkamp i Stortinget, slik at du får en spørretimestyring av sykehusene. Da vil den nåvæ- rende modellen få store vanske- ligheter med å fungere, tror han.
Kultur
Den nye bedriftskulturen er langt ifra på plass, og det har også påvirket utviklingen til nå.
– Det tar tid å få en mer ma- nagement- og ansvarsorientert kultur på plass i sykehusene og på avdelingene. Husk at syke- hus er noe av de mest kompli- serte organisasjoner som fin- nes, sier Grund.
– Det enkleste virkemiddelet for politikerne er å pøse inn mer penger, slik Labour-regjeringen gjør i England. Her har statsmi- nister Xxxx Xxxxx innsett at han ikke klarer å mette etterspørse- len og velger å kjøpe seg fri ved å kjøre inn store beløp i helseve- senet. Handlingen er forståelig, men det kan føre til at dagens organisering av sektoren blir vanskeligere å endre, og det gir liten inspirasjon til å foreta en- dringer son kan gi en bedre ut- nyttelse av ressursene, sier Xxx Xxxxx.
PentaMark
Et produkt fra DaimlerChrysler
CHRYSLER GRAND VOYAGER
Med DVD-anlegg ombord kan baksetepassasjerene nyte en film mens du selv lytter til nyhetene. Med trådløse hodetelefoner og tilkoblingsmulighet for spillmaskiner, går det mange mil før du får klager fra baksetet. Grand Voyager kan leveres med el-drevne sidedører, individuelle kapteinstoler og flyttbar midtkonsoll med kjøler. Så hvorfor gå på kino?
Voyager varebil fra kr 249.000,- Grand Voyager Kombi fra kr 363.600,- Voyager personbil fra kr 455.400,-
Veil. pris levert Xxxxxx US Import AS. Frakt, årsavgift, samt 4.900,- i leveringsomkostninger kommer i tillegg. Drivstofforbruk fra 0,77-1,27 l/mil og Co2 utslipp fra 203-297 g/km ved blandet kjøring. På xxx.xxxxxxxx.xx kan du bygge din egen Chrysler og finne nærmeste forhandler. Avbildet modell kan avvike fra tilbudet.
En tigger i sentrum av Bejing. I Kinas storbyer lever trolig mer enn 50 millioner mennesker under fattigdomsgrensen – det utgjør fem prosent av verdens fattige. En fremtidig økonomisk vekst kan redusere den globale fattigdommen, men vi er også nødt til å gjøre noe med det enorme forbruket i de rike landene, mener Verdensbanken. (Foto: Chien-xxx Xxxxx/AP/Scanpix)
Kan vi takle vår rikdom?
GL OB A L ØK ONOM I
De nærmeste 5 årene kan verdensøkonomien bli fire- doblet i forhold til i dag.
Riktig håndtert kan veksten redusere verdens fattig-
dom, sier Verdensbanken.
bo i byer. Det aller meste av den enorme folkeveksten vil komme i de fattige landene.
Utfordringen blir derfor å la de fattige ta del i det Verdens- banken mener vil bli en fire ganger større global økonomi i 2050, i forhold til i dag.
– En verden om femti års tid
xxxx ved en politikk som medfø- rer økte miljøskader. De anmo- der verdens ledere om resolutt handling på miljøtoppmøtet som åpnet i Johannesburg den- ne uken. Der må de ifølge Ver- densbanken komme til enighet om skritt som sikrer at en vekst
som bekjemper fattigdom, ikke
I sin årlige utviklingsrapport peker Verdensbanken på flere nøkkelspørsmål i løpet av de neste to til fem tiårene:
■ Vil de raskt voksende byene i
utviklingslandene leve opp til potensialet de har til å bli dyna- miske motorer for vekst og so- sial modernisering, eller vil de synke ned i en myr av fattig-
strategier som kan dra i riktig retning. Den gjentar at de rike landene må kutte sine land- brukssubsidier og åpne marke- dene for varer fra sør, og ber samtidig om at de rike landene kutter de fattige landenes gjeld, samt øker sin bistand og overfø- ring av medisiner og teknologi til utviklingslandene. Verdens-
Xxxx Xxx Xxxx
Verdensbanken la nylig fram sin årlige utviklingsrapport. Der velger den utskjelte banken å
med 140 billio- ner dollar i sam- let nasjonalpro- dukt, kan ganske enkelt ikke være bærekraftig ba- sert på dagens produksjons- og forbruksmøn-
– Vi må bruke den sterke økonomiske veksten til kraftfulle investeringer i sør.
skjer gjennom store kostnader for framtidige ge- nerasjoner.
Utfordringene er enorme. I dag er gjennomsnitt- sinntekten i ver- dens 20 rikeste
dom, forurensing, overbefolk- ning og kriminalitet?
■ Vil fornybare ressurser som
skog, jord, vann, biodiversitet og fiskerier bli tynnet ut, eller vil de bli forvaltet som uendelige, bærekraftige kilder til liv og vel- stand.
■ Vil fattige land klare å øke sin
banken ser en mulighet til å bruke den sterke økonomiske veksten til kraftfulle investe- ringer som bedrer boforhold og annen infrastruktur i byene i sør, dit flyttestrømmen vil bli sterkest. Det forutsetter at vi ikke ødelegger kritiske naturres- surser og undergraver nødven-
legge optimismen til grunn, når den sier at de globale fattig- domsproblemene kan bli ve- sentlig redusert innen 2050. Det forutsetter imidlertid rask handling fra verdens ledere, for å forhindre den økende risikoen for dyp sosial uro og ubotelige skader på miljøet.
Ni milliarder
I 2050 er jordens befolkning økt fra dagens seks milliarder mennesker til anslagsvis ni mil- liarder. To tredjedeler av oss vil
stre. En nødvendig omvelting – som må starte i de rike landene
– er nødvendig for å sikre at fat- tige mennesker får en mulighet til å delta,og at miljøet ikke øde- legges på en måte som under- graver deres muligheter i fram- tiden, sier Xxxxxxxx Xxxxx, sjef- økonom og senior visepresident i Verdensbanken.
Handling
I årets utviklingsrapport bruker Xxxxx og hans medarbeidere mye plass på å understreke fa-
land allerede 37 ganger høyere enn i de 20 fattigste. Til tross for enorm global økonomisk vekst de siste 40 årene, er dette gapet mellom de rikeste og fattigste fordoblet i samme periode. Og selv om antallet som lever i eks- trem fattigdom ifølge Verdens- bankens tall sank med 200 mil- lioner fra 1980 til 1998, lever fortsatt 1,2 milliarder mennes- ker for under én dollar om da- gen. Opp mot tre milliarder mennesker har under to dollar dagen å rutte med.
egen vekst uten destabilise- rende sosiale og miljømessige skadevirkninger? Vil en verden med et samlet brutto nasjonal- produkt på 140 billioner dollar i 2050 skape færre miljømessige og sosiale skadevirkninger enn det dagens verden med en mye mindre økonomi medfører?
Riktig retning
Verdensbanken erkjenner at den ikke kan gi noe absolutt svar på disse utfordringene. Rapporten peker imidlertid på
dige sosiale verdier, som for ek- sempel tillit – slik Enron-skan- dalen er et skrekkeksempel på. Makter vi disse utfordringene, kan verden om 50 år være et bedre sted å leve for flere av klo- dens innbyggere. I så fall er de langsiktige perspektivene gode, ettersom det er ventet at folke- veksten vil bremse og klodens befolkning stabilisere seg rundt ti milliarder mennesker ved neste århundreskifte.
xxxxxxx.xx
Unngå fellene når du skal ut og erobre nye markeder
10.-11. sept. 2002
Det finnes utallige nye muligheter for norsk næringsliv i utlandet. Dessverre finnes det også mange feller
å gå i. Forskjellig forretningsskikk, lovgivning og språkbarrierer, for å nevne noe. Norges Eksportråd har 39 kontorer over hele verden som står til din disposisjon. De kjenner godt til markedsmulighetene,
forretningskulturen, byråkratiet, samt skrevne og uskrevne regler i markedene.
På Eksportmøtene 10. og 11. sept. kan du gratis og helt uforpliktende få personlige møter med våre representanter i de markedene du selv er mest interessert i. Du får også tilbud om å delta på eksportseminarer om Asia
i Sandefjord, og Baltikum i Oslo.
Eksportmøtene kan gjøre din utenlandssatsning tryggere, og veien til suksess kortere.
For mer info, program og påmelding: xxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxx
Vi styrker norsk næringsliv i utlandet
10
&POLITIKK
SAMFUNN
FREDAG 30. AUGUST 2002
Kollisjon på toppnivå i NRK
Av Xxxxx Xxxxxxxxxxxx
SISTE UKE
KRINGKA S TING
NRKs styreleder Xxxx Xxxxxx Xxxxx og kringkastingssjef Xxxx X. Xxxxxxxxx ble overkjørt av kulturminister Valgerd Svar- stad Haugland (KrF) etter sty- rets vedtak om ny inndeling av distriktskontorene.
I lang tid har ledelsen på Ma- rienlyst jobbet med en ny inn- deling av distriktskontorene for å få pengene til å strekke bedre til. I hovedsak dreier det seg om slå sammen administrasjonen i henholdsvis Troms/Finnmark, Sogn og Fjordane/Hordaland, samt Buskerud, Vestfold og Telemark. Fra før er Hedmark og Oppland fusjonert – det samme gjelder Nord- og Sør- Trøndelag. Både i vest og lengst nord har planene vakt sterk motstand, hos såvel ansatte og
rene – bortsett fra Sogn og Fjordane og Finnmark – pro- testbrev til kulturministeren for hennes inngripen. De mener kringkastingssjefen selv må få disponere over sine redaksjo- nelle ressurser.
Folkeopprøret har ført frem. Som NRKs generalforsamling valgte kulturministeren å gripe inn og stanse planene umiddel- bart etter at styreleder Xxxxx hadde lagt frem styrets vedtak. Statsråden hadde faktisk be- stemt seg før styret sa sitt. Svar- stad Haugland er i sin fulle rett til å gripe inn i en så omfattende endring som ny inndeling av distriktskontorene. På den an- nen side skal NRK være en fri- stilt organisasjon og skal i teori- en ha hatt rikelig med tid til å utvikle sin uavhengighet, etter at forvaltningsbedriften ble fri- stilt for mer enn ti år siden.
Imidlertid har politiske myn- digheter grepet inn i NRKs dis- posisjoner flere ganger. Fylkes- benkene til Nordland og Østfold
blandingen av institusjonell fri- het og politisk instruksjon har blant annet ført til at NRK- ledelsen nå har satset på å slå sammen en rekke distriktskon- torer, men valgt å gi etter for presset og opprette egne TV- sendinger i Nordland og Øst- fold fra neste år. Flere ganger har Stortinget gitt NRK føringer om å satse på disse to kon- torene, men styret fulgte ikke opp.
Xxxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx har også gitt etter for press. Kristelig Folkeparti rea- gerte ikke på sammenslåing av Hedmark/Oppland og de to trøndelagsfylkene. Men på Vest- landet ble fusjonen en het potet i partiet, i tillegg til at lokale ord- førere stilte mannssterke med lange underskriftslister med klare protester. Her har regje- ringen nok et internt samord- ningsproblem, ettersom Høyre mener NRKs styre selv skal kunne fatte beslutninger av denne typen.
Stemningen er ikke den beste mellom NRK-sjef Xxxx X. Xxxxxxxxx og kultur- minister Xxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx etter at statsråden satte styrets vedtak til side før det var fattet. (Foto: Xxx Xxxxxx Xxxxx/Scanpix)
lokalbefolkning som innad i
KrF. Ansatte frykter for job- bene sine, mens lytterne frykter dårligere journalistisk dekning av sine hjemtrakter. Xxxxxxxxx har forsvart sammenslåingene med at hensikten er å få bedre regional radio og TV enn noen gang før.
Denne uken sendte samtlige redaktører ved distriktskonto-
har jobbet iherdig for at NRK
skal etablere egne regionale TV- sendinger for de to fylkene. I dag sender de i samarbeid med nabofylker. NRK har på sin side gjort grep for å tilpasse seg mar- kedet, som å etablere musikka- nalen NRK MP3 i radio. På Stor- tinget ble denne bruken av res- susrene oppfattet som å gå i mot Stortingets vilje. Denne
Finansavisens redaktør Tryg-
ve Hegnar anbefaler både styre og kringkastingssjef å gå av. NRKs frihet er i praksis så inn- skrenket at det ikke vil være overraskende om Xxxxx og Xxxxxxxxx velger å si takk for seg. Dette ser imidlertid ikke ut til å være et tema for noen av dem, foreløpig. Nå skal den for- melle saksbehandlingen skje
ved at styre og ledelse legger
frem sin anbefaling for general- forsamlingen, det vil si kultur- ministeren. I praksis betyr det at Tanum og Xxxxxxxxx står fast på planene om å slå sammen kontorer i nord og vest. Hvis Xxxxxxxx Xxxxxxxx sier nei også i dette formelle forumet, kan det bety at NRKs ledelse føler sin selvstendighet så begrenset
at toppene velger å finne noe
annet å gjøre.
Resultatet av fredagens møte kan bli at kulturministeren ikke sier konsekvent nei, men at hun først vil se hvilke erfaringer man gjør seg med sammenslå- ingene i Hedmark/Oppland og i Trøndelag. Det betyr i praksis en utsettelse av de øvrige fusjo- nene på flere måneder.
Kaffe-skatt skal redde industriarbeidsplassene
Av Xxxxx Xxxxxxxxxxxx
SISTE UKE
ARBEID SKR AFT
Parlamentarisk leder i Arbeider- partiet, Xxxx Xxxxxxxxxxx, fore- slår å skatte ihjel kaffebarer for å frigjøre arbeidskraft til offent- lig sektor. Ideen kan lett oppfat- tes som en spinnvill tankerekke fra erkesosialistisk hold.
Problemet er alvorlig nok. Man snakker om en nedbyg- ging av industrien, mens offent- lig sektor vokser seg stadig ster- kere. Stadig flere offentlige tje- nester krever mer arbeidskraft, og den hentes fra privat sektor gjennom rammebetingelser som kveler konkurranseutsatte næringer.
For å klare begge deler – økt sysselsetting i det offentlige og konkurransedyktig industri – kommer Xxxxxxxxxxx med sitt oppsiktsvekkende forslag. Det går ut på at industrien får bedre rammebetingelser, som bedre avskrivningsmuligheter, mens tjenesteytende næringer må
lederen at industrien vil klare seg bedre, mens ansatte i kaffe- barer og lignende bransjer vil miste jobben og må søke seg til ledige stillinger i det offentlige serviceapparatet.
Det hører med til helhetsbil- det at Stoltenberg også er på leit etter tiltak som kan få flere av de ikke-arbeidende ut i jobb: Eldre arbeidsføre, langtidssykemeld- te, og innvandrere.
Forslagspakken har resultert i noen syrlige kom- mentarer på avis- ers lederplass, men i det politiske miljøet har reak- sjonene vært små. Det virker som om utspillet fra Stol- tenberg ikke er blitt tatt helt alvor- lig. Det vil i så til- felle ikke være så merkelig. Statis- tikk fra Teknologi- bedriftenes Lands- forening viser at to tusen arbeidsplas- ser ryker ut hver måned, og sentral-
60 000 færre stillinger i norsk industri i løpet av dette tiåret. Da er det langt mer umiddel- bare virkemidler mot høy rente og kronekurs som blir etterlyst av arbeidslivet. Xxxxxxxxxxx får imidlertid støtte fra Statistisk Sentralbyrå, der xxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx mener opp- merksomheten er for ensidig rettet mot en problemstilling
der det offentlige tapper privat sektor for arbeidskraft.
En slik statlig styrt flytting av arbeidskraft kan kanskje fun- gere i større byer, hvor valgmu- lighetene er til stede. Ute i dis- triktene vil det imidlertid være vanskeligere å finne en
«match» mellom en sparket kaffebartender og en ledig stil- ling på sykehjemmet.
Xxxxxxxx Xxxxxxx har bekreftet at pensjonskommisjonen vurderer de rause pensjonsordningene i stat- og kommune. (Foto: Xxxxx Xxxx/Scanpix)
Truer stat- og kommune- pensjonene
De rause pensjonsordningene i stat og kommune kan bli histo- rie. Pensjonskommisjonen dis- kuterer om ordningene bør for- andres, men hva forandringene eventuelt vil bestå i er ikke ennå klart. Det spekuleres imidlertid i om kommisjonen vil gjøre da- gens offentlige bruttoordning om til en nettoordning.
I dag har stat- og kommune- ansatte en avtale som gir dem 66 prosent av lønnen i pensjon, uavhengig av svingninger i Fol- ketrygden.
Ifølge Xxxxxx Næringsliv vil imidlertid fagforeningene i of- fentlig sektor kjempe hardt for
leve med dagens stramme grep.
Da mener den kommende Ap-
banksjefens prog-
noser teller opp
Ikke alle har klart å ta Xxxx Xxxxxxxxxxxx traktetips for bedre sysselsetting helt alvorlig.
(Foto: Xxxxxx Xxxxxx/Scanpix)
at ingen rører ved pensjonsord- ningene deres. AM
INNLE GG
Åsmund L unde
Pensjonsmirakel i finsk arbeidsliv
FREDAG 30. AUGUST 2002
&POLITIKK
SAMFUNN
11
Finnene har klart det norske og an- dre vestlige politikere burde jobbe skjorta av seg for å få til: Å øke den gjennomsnittlige reelle pensjonsal- deren. Finnenes suksess gir viktige innspill både til vårt eget arbeid med Nasjonalt krafttak for seniorer i arbeidslivet, Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og Pensjonskommisjonen.
Det fireårige finske Åldersprogrammet har på samme måten som Nasjonalt krafttak for seniorer i arbeidslivet og In- tensjonsavtalen om et inkluderende ar- beidsliv, hatt som hovedmål å heve den gjennomsnittlige reelle pensjonsalde- ren. Og ved veis ende, i mars 2002, taler tallene for seg selv: I perioden 1998 til 2002 har våre naboer i øst ikke bare maktet å demme opp for tendensen til å kvitte seg med stadig yngre aldersgrup- per fra arbeidslivet. Fra bunnivået 58 år i 1998, kan finnene i dag dokumentere at gjennomsnittlig reell pensjonsalder har plassert seg på et nivå som ligger 1,2 år høyere. Det er selvsagt fristende å tilskri- ve utviklingen de økonomiske oppgangs- tidene anført av elektronikkgiganten No- kia. Men også i andre land enn Finland har det vært gode tider, uten at det har slått ut på tidspunktet for når folk blir pensjonister. Det må jo innebære at fin- nene har gjort noe som ingen andre har gjort.
Ville kvitte seg med seniorer
Høy aktivitet mellom sengestolpene et- ter andre verdenskrig førte finnene opp i det europeiske toppsjiktet når det gjelder barnefødsler i perioden
1945-50. Nabofolket i øst
har åpenbart vært få incentiver for å be- holde seniorene. At selv små endringer av pensjonsordningene kan ha effekt, har finnene allerede erfart etter at de på nittitallet hevet aldersgrensen for å kom- binere arbeidsinntekt med trygd fra 56- 58 år. Kombiløsningen ble rett og slett for populær.
Endevender pensjonssystemet
Finske myndigheter legger nå opp til en reform som endevender incentivstruktu- ren i pensjonssystemet. Henvender man seg til Pensionsskyddcentralen (PSC), kontrollorganet for det finske pensjons- systemet og en viktig partner for myn- dighetene i det forberedende reformar- beidet, er signalene entydige: Finske virksomheter må i fremtiden bære en
mye større andel av kost- nadene ved å skvise senio-
Når finnene har hatt suksess på et felt der andre vestlige nasjoner sliter, må for- klaringene søkes utenfor rammen av nær fortid. For noen tiår tilbake sto Juha- ni Ilmarinen i bresjen for å utvikle en egen indeks for måling av arbeidsevne (Work Ability Index). Indeksen som har vært utprøvd ved flere tusentalls bedrif- ter, er blitt en viktig eksportvare for Insti- tute of Occupational Health, som ble eta- blert etter andre verdenskrig med hjelp av midler fra The Rockefeller Foundati- on for å få fortgang i arbeidet med å re- habilitere krigsskadde. Instituttet har i dag hele 800 ansatte, og har utviklet Work Ability Index til et instrument som skal kunne fange opp både arbeidstake- res og lederes funksjonsevne og helse- ressurser (fysiske, mentale og sosiale) ar- beidets organisering og andre faktorer som fremmer eller står i veien for mulig-
Den finske suksessen knyttes ofte til Nokia, industrigiganten som produserer mobiltele- foner, papir, gummi- fottøy (bildet) og bil- dekk. Finnene har også fått til en god seniorpolitikk i ar- beidslivet. Nå strøm- linjeformes pensjons- systemet for å bidra til å øke den faktiske pensjonsalderen med ytterligere et par år.
(Foto:
Xxx Xxxxx/Scanpix)
det vesle kommunikasjonsbyrået Viest- intä Viisikko har de finske myndighe- tene pepret den finske befolkningen med opplysninger om at høy alder ikke behøver å stå i veien for et langt og utvik- lende arbeidsliv. Informasjonsarbeidet har både skjedd gjennom regionale ar- beidskraftmyndigheter som har det langt videre mandat til å bidra til næringsut- vikling enn vår hjemmelige parallell, Ae- tat. I tillegg har byrået stått bak informa- sjonskampanjer i media der de gode ek- semplene fra finske næringsliv har vært trukket frem. Ledere har vært en av de viktigste målgruppene for informasjo- nen. Bakgrunnen er blant annet finsk forskning som tyder på at ledelse av seni- orer (agemanagement) er den faktoren i arbeidslivet som har mest innflytelse på arbeidsevnen. Desto viktigere er det at le- derne får tilført nødvendig kompetanse.
lot det imidlertid gå lang tid før de erkjente at baby- boomen kunne koste dyrt om de ikke tok bedre vare på sine eldre arbeidsta- kere. På midten av nittital- let var ledigheten oppe i nærmere 20 prosent. I lø- pet av fireårsperioden 1990-94 økte ledigheten med hele 13 prosentpo- eng. Arbeidslivet sto i fare
«Ledelse av seniorer er den faktoren i arbeidslivet som har mest innflytelse på arbeidsevnen.»
xxxx ut av arbeidslivet. Pensjonssystemet strøm- linjeformes for å bidra til å øke den faktiske pen- sjonsalderen med ytterli- gere et par år fra dagens nivå. Både systemet for arbeidsledighetstrygd og førtidspensjonssystemet vil bli forandret. En sen- tral faktor er også planen om å innføre sterk juridis-
hetene for å utføre arbeidsoppgaver. På grunnlag av målingene vil man, ifølge indeksens far, få vite hvor skoen trykker og hvilke forbedringstiltak som er aktu- elle. I indeksen ligger det en innebygget en forpliktelse ikke bare til å avdekke ar- beidsmiljøskapende faktorer, men også til å fjerne dem. Indeksens gjennom- slagskraft i det finske arbeidslivet blir brukt til å forklare hvorfor finnene etter hvert er blitt flinkere til å forutsi hva som fører til ustøting fra arbeidslivet.
Flere og flere finske ledere har fått øyne- ne opp for at det lønner seg med alders- mangfold. I takt med en stadig aldrende arbeidsstyrke skal bedriftene sakte, men sikkert innse at måten å behandle senio- rene på, kan være avgjørende for hvilke image de får utad. Et tilsvarende pro- gram er mangelvare i Norge.
Inspirasjon for Norge?
Spørsmålet er så om norske myndighe- ter og arbeidslivsledere villige til å la seg
for å bli fullstendig drenert for alders-
gruppen 50+. Å kvitte seg med seniorene var i en periode en del av en bevisst finsk strategi for øke produktiviteten i næ- ringslivet. Velutdannede unge skulle er- statte eldre med lav utdannelse.
Det finske pensjonssystemet bygget opp under utviklingen med en incentiv- struktur som bidro til utstøting: Arbeids- givere kunne uten store problemer, sluse seniorer ned til 53 år gjennom en ”tun- nel” ut av arbeidslivet. Tunnelen gikk via ulike førtidspensjonsordninger frem til ordinær alderspensjon på 65 år. Riktig- nok har systemet vært justert, men det
ke forpliktelser for bedriftene til å bære
det økonomiske ansvaret for yrkesrettet attføring. Arbeidstakere som skranter, får lovfestet rett til attføring på arbeids- plassen hvis det avdekkes forhold som disponerer for uførhet. Ansvaret for å en- dre faktorer som støter folk ut fra ar- beidslivet, vil altså bli plassert midt i fanget på bedriftene selv. Norske virk- somheter er ikke i nærheten av å ha de samme forpliktelsene. Her på berget kan man i stor utstrekning hvile seg på at systemet med uføretrygd tar støyten også for sykdomsskapende faktorer i arbeids- livet.
Professor Xxxxxxxxx har ved flere an-
ledninger vært brukt av EU-systemet for å utrede konsekvensene av Europas al- dersutfordringer og har fremstått som en sentral pådriver i kampen for å snu utviklingen mot tidlig utstøting. Han understreker betydningen av at flere de- partementer i forbindelse med Ålders- programmet har vært villige til å definere sin del av ansvaret for et problemområde som krysser både fag- og samfunnsom- råder.
En informasjonskampanje har vært utpekt som en viktig del av Ålderspro- grammets samlede strategi. Gjennom
inspirere av miraklet fra øst. Den demo-
grafiske utviklingen i Norge skiller seg lite fra den finske: Fra 2000 til 2010 øker antall nordmenn i gruppen 55-59 år med 25 prosent, og i gruppen 60-64 med 58 prosent (SSB). Å forebygge for tidlig ut- støting blant disse aldersgruppene utfor- drer oss til nytenkning.
Xxxxxx Xxxxx er direktør ved Senter for seniorpolitikk
12 FREDAG 30. AUGUST 2002
ARBEIDSLIV
Ikke lett å være sje
Norske bedrifter flagger ut i økende grad. Eierne forlanger bedre resultater, ofte uavhengig av om bedriften går godt eller dårlig i utgangspunktet.
&BEDRIFT
I fabrikkhallene står oppsagte ansatte med gråten i halsen. Men heller ikke lederne som settes til å gjennomføre nedbemanningene, opplever nødvendigvis situasjonen som enkel. Hvis de er saklig ue- nige med sine styrer, er de avskåret fra å si det høyt. Ofte finner de seg selv i situasjoner hvor de må veksle fra å være slaktere i det ene øyeblikket og sosialkuratorer for nedbrutte medarbeidere i det nes- te.
Av Xxx Xxxxx Xxxxxxxx
Sjef og sosialkurator
Får fortsette
som nå?
Grådighet eller mangel på radioerfaring er gjennom- gående i søkermassen. Re- sultatet kan derfor like gjerne bli at uregjerlige P4 får fortsette som nå, bare kanalen lover å oppføre seg litt penere. Da slipper i hvert fall myndighetene en proteststorm fra en million
lyttere.
Xxxxxxx Xxxxxxx til Økonomisk Rapport
– Dette er krevende, både faglig og menneskelig. Jeg har drevet med nedbemanninger på Ring- nes i fire år, og var ikke forbe- redt på å skulle gjøre det her også, sier organisasjonssjef Ey- vind Alnæs
(bildet) i Jordan- konsernet.
Den typiske ansatte på
Xxxxxx er kvinne, 45 år og ufaglært
og har vært ved bedriften 15 til 20 år. Hun stiller ikke først i køen når arbeidsmarkedet tetter seg til.
– Nedbemanningen skal selvsagt gjøres faglig og ryddig slik lovverket bestemmer, men det er ikke det vanskeligste. Når du står i fabrikkhallen sammen med en som opplever at verden raser sammen, da kan du ikke bare beinfly inn i neste møte. Da må du ta deg tid til å være so- sialkurator også.
Navnelister
Xxxxxx er innstilt på å hjelpe de ansatte med å skaffe seg nye jobber, og man er fullt klar over at dette er vanskeligere i en liten kommune som Åsnes enn i en større by, understreker Alnæs.
– Vi har ikke kommet så langt at vi har bestemt hva slags sluttpakker de overtallige vil bli tilbudt. Vi har også et stykke igjen før vi er ferdig med det al- ler viktigste, å bestemme hvem som må slutte og hvem som skal få bli. Vi skal først lage en innstilling basert på folks kom-
– Det er ett av flere kriterier. Vi er avhengig av ansatte som er på jobb. Ingen bli oppsagt fordi de har vært borte noen uker med beinbrudd, men det er klart at folk som har hatt et høyt fravær uten noen utsikt til bed- ring vil stille svakere enn andre. Alnæs håper å ha alle navne- lister klare innen månedskiftet oktober/november. I utgangs- punktet er det svært få som kan
føle seg trygge.
– To måneder i uvisshet er lang tid?
– Det er veldig lenge. Det vil bare være av det gode hvis vi rekker å bli ferdig før. Men dette er ikke en oppgave vi kan tillate oss å slurve med.
Xxxxxx xxxx
Hele nedbemanningen vil ikke være overstått før en gang rundt neste sommer. Det betyr at an- satte som må ut, og ansatte som får lov til å fortsette, skal stå side om side ved maskinene i gan- ske mange måneder.
– Det blir slitsomt også for dem som får beholde jobben, konstaterer Alnæs.
– Mange vil ta kollegenes sorg svært alvorlig, de får tanker om andre som har det verre enn dem selv økonomisk, og de kan få dårlig samvittighet for at de selv har jobb. Slike følelser blir lett demotiverende, og vil gå ut over bedriften og produktivite- ten.
– Jordan er ingen underskudds- bedrift, og oppsigelsene skjer fordi eiere som tjener mye penger ønsker å tjene mer. Møter du forståelse for dette blant de ansatte?
– Folk er fulle av følelser nå, og det er ikke naturlig å forvente at alle skjønner alle tall og analy-
Jordans tannbørster flytter til England. Det blir verst for de oppsagte på Flisa (bildet),
(Foto: Xxxxx Xxxxxxx / Scanpix)
Blir børstet ut
Jordan-konsernet har vedtatt å legge ned hele sin norske tann-
børsteproduksjon. Den skal samles ved ett anlegg i Cambrid- ge i England. Det betyr at ca.130 av 230 ansatte ved fabrikken på Flisa i Åsnes kommune mister jobben, sammen med inntil 10 av de om lag ett hundre ved konsernets hovedkontor i Oslo. Bedriften på Flisa skal fortsatt lage en del andre børste- produkter.
Jordan er en familieeid bedrift som kan føre sin historie tilbake til Xxxxxxx Xxxxxx, en danske som flyttet til Norge i 1837. Jor- dan produserer i dag hovedsakelig tannbørster og andre munnhygieneprodukter, opvaskbørster og malerpensler. Be- driften driver produksjon i Norge, England, Skottland og Sveri- ge. Konsernet gikk med et overskudd på 70 millioner kroner i 2001, og eierne tok ut 15 millioner i utbytte.
petanse, ansiennitet og sykefra-
vær. Deretter skal vi gjennomfø- re de lovpålagte samtalene med fagforeningene og med hver en- kelt, og så skal de endelige lis- tene utarbeides.
– Blir sykefravær tillagt stor vekt?
ser umiddelbart.
– Dere sier dere vil sette i gang tiltak for å hjelpe de overtallige med å få nytt arbeid. Vil dere også gi etterlønn ut over oppsigelsesti- den?
– Etterlønn er et tiltak jeg har svært lite sans for. Slike utbeta-
xxxxxx blir veid opp mot ytelsene
fra det offentlige, så resultatet blir en slags sponsing av A-etat som jeg ikke ser noen hensikt i. Dessuten vet vi at de som har det vanskeligst på jobbmarkedet er de som har gått hjemme med en sluttpakke til pengene er
brukt opp. Vi skal bruke våre
penger på målrettede tiltak i den hensikt å skaffe flest mulig av de oppsagte nye jobber. Det er den beste hjelpen vi kan gi, fastslår Xxxxxx Xxxxx.
FREDAG 30. AUGUST 2002
&BEDRIFT
ARBEIDSLIV
13
fen som må legge ned
– Litt for mye erfaring
men heller ikke lederne har noen grunn til å feire. (Foto: Xxxxx Xxxxxxx/Scanpix)
Vi i Norway Foods har dessverre mer erfaring i å legge ned fabrik- ker enn vi setter pris på, sier di- rektør Xxxx-
Xxxx Xxxxx (bildet).
– I 2001
satt vi igjen med fem p r o d u k - sjonsenhe- ter. Vi kon- kluderte
med at også dette var for mye. Vi brukte et halvt år, fra januar til juni i år, på å arbeide oss frem til en innstilling til styret. I dette utredningsarbeidet var re- presentanter for de ansatte i alle enhetene med. Det vi kom frem til var en struktur til beste for bedriften, noe også de ansattes tillitsvalgte var enige med oss i.
– 50 ansatte mister jobbene i Fusa og 20 i Stavanger. Hva gjør dere for dem?
Den siste olje
Norway Foods ble til i
1981 etter en større re- strukturering av norsk sardinindustri. 11 sel- skaper med i alt 16 pro- duksjonssteder gikk sammen i ett selskap. Be-
driften ble overtatt av Rieber & Søn i 1996.
I dag er bare tre av de 16 norske sardinfabrikkene tilbake. De ligger i Stavanger, i
Eikelandsosen i Fusa kommune og i Davanger på Askøy.
Snart får den siste sardin iden siste olje både i Fusa og i Stavanger. 70 arbeidsplasser forsvinner. 15 av disse flyttes til Askøy, mens 55 flyttes til Polen.
Da er det bare et drøyt år siden forrige gang. 50 mistet jobben da Norway Foods la ned fabrik- ken i Skånevik i Sunnhordland i mars ifjor.
Etter dette vil Norway Foods ha tre fabrikker som produserer hermetisk sjømat. Foruten fabrik- ken i Askøy og fabrikken i Polen har selskapet en fabrikk i Svolvær som ikke blir berørt av de en- dringene som nå gjøres.
– For det første får de tilbud om jobb ved bedriften i Askøy. Vi kommer til å betale en flytte- godtgjørelse til de som vil være med oss videre, eventuelt en
støtte til pendling i en periode.
Både i Stavanger og i Fusa vil bedriften yte aktiv hjelp til jobb- søking. Begge steder blir A-etat involvert, og i Stavanger vil Nor- way Foods også leie inn et kon- sulentselskap. I Fusa skal job- bjakten være et samarbeid mellom A-etat og kommunen.
– De to bedriftene skal inn- stille i løpet av første halvår 2003, og vi er fortsatt relativt tidlig i den konkrete avviklings- prosessen. Aller først må vi kartlegge hva hver enkelt vil. Vi antar at noen vil ta videreutdan- ning, noen vil jakte på jobb lo- kalt, noen vil forhåpentligvis flytte til Askøy og noen vil anta- kelig pensjonere seg. Hver en- kelt sluttpakke vil avhenge av hva hver enkelt vil. Vi diskuterer prosessen fortløpende med de tillitsvalgte, vi har hatt møter med dem om lag hver annen uke.
– Hvor mye er bedriften villig til å bruke på sluttpakkene?
– Avviklingen vil koste oss 12,6 millioner. Da er avskriv- ninger og fysisk flytting av en del produksjonsutstyr inklu- dert. Hvor mye som er satt av til oppfølging av de ansatte ønsker jeg ikke å si.
– Er det noen opplagte feller som dere aktivt har jobbet for å unngå?
– Vi ønsker å behandle de an- satte med åpenhet og respekt. Det har vært viktig for oss at de ikke skal få noen ubehagelige nyheter gjennom media. Alt som sies utad skal være kjent internt først. Ellers er det selv- sagt viktig for folk at den hjel- pen de får til å skaffe jobb er mest mulig effektiv. Vi har dess- verre eksempler på at vi ikke har vært flinke nok til dette tidli- gere. Vi har et oppriktig ønske om å gjøre det bedre denne gangen sier Xxxx-Xxxx Xxxxx.
Har fulgt boka
Xxx Xxx er tillitsvalgt i Norsk nærings- og Nytelsesmiddelar- beiderforbund ved fabrikken i Eikelandsosen i Fusa. Hun er enig i at ledelsen i Norway Fo- ods har gjort et anstendig arbeid i forbindelse med nedleg- gelsene.
– Prosessen har vært god. Så langt. Det som vil telle i den sto-
re sammenhengen er hvor mye ressurser bedriften legger ned i arbeidet med å skaffe folk jobb. Vi var ikke fornøyd med det som ble gjort da fabrikken i Skå- nevik ble lagt ned.
– Hva var galt der?
– Det gikk på hvor mye be- driften la ned i jobbsøk-prosjek- tene i forhold til hva folk mente de var blitt lovet. Det ble for lite oppfølging av hver enkelt på det menneskelige plan. Jeg tror både bedriften og vi fagorgani- serte har tatt lærdom av de fei- lene som ble gjort da.
Derfor er de ansatte ved de to fabrikkene i Fusa og Stavanger svært opptatt av hvordan oppføl- gingen blir denne gangen, hvor mye penger bedriften akter å bruke, hva som skal gjøres og hvem som skal gjøre det.
– Bedriftsledelsen har sine tanker, vi har våre, men for- handlingene er ikke kommet skikkelig i gang. Vi er imidlertid enige om målene. Alle skal få hjelp, økonomisk rådgivning, praktisk hjelp med søknader, slike ting.
– Har de ansatte forståelse for at bedriften ser seg nødt til å samle produksjonen på færre steder?
– Jeg skjønner hvordan mar- kedsmekanismene fungerer, og jeg ser ikke bort fra at jeg hadde tenkt på samme måte selv hvis hadde jeg sittet som eier. Men, det er så mange «men». Jeg har neppe alle med meg når jeg sier dette. Folk er så opprørte at det kanskje ikke er naturlig med så stor forståelse, og jeg er jo enig i at det er alt for lett å bare flagge ut.
– Vil mange flytte med bedrif- ten til Askøy?
– Vi har en relativt stor grup- pe vietnamesere. Mange av dem vurderer å flytte samlet. I Fusa er det ikke så mange jobber å få. Det er fem mil fra Eikelandso- sen til Bergen og litt kortere til Os, så mange håper vel på å få seg noe nærmere byen. Men veien kan bli lang, for våre an- satte kommer fra et stort om- land om mange har et godt styk- ke vei til jobben som det er, sier Xxx Xxx.
Medarbeidertilfredshet - Klimaundersøkelser - Miljøundersøkelser - Lederundersøkelser
BaneTele - Trafikketaten Hands - InterConsult Elixia - LeasePlan WM-data - Aon-Grieg
... satser på sine ansatte.
Løsningen er fra Master.
Hva med dere?
xxx.xxxxxx.xx 932 09 111
Gjenoppstått etter sterk turbulens
Exellence Norway, det tidligere Forum for Kvalitet og Lederskap som skiftet navn i fjor, har lagt bak seg en periode med sterk turbulens.
Av Xxx Xxxxx Xxxxxxxx
Exellence Norway er en frittstå- ende medlemsorganisasjon som har som målsetting å være Norges fremste kompetanse- senter for kontinuerlig forbe- dring og økt konkurranseevne både i privat og offentlig sektor. I fjor gikk foreningen igjennom en stormfull omstillingspro- sess, og den fremstår i dag med en slankere stab, en annen struktur og med en helt annen ledelse enn tidligere.
Tidligere NSB-direktør og da- værende styreformann i Exel- lence, Xxxxxx Xxxxxx, frontet
Xxxxxx Xxxxxx fikk mye kjeft for sin ledelse av Exellence Norway, men ble hyllet som seierherre da han gikk av som styreleder.
(Foto: Xxxxx Xxxxxxxxx/ Scanpix)
en omstilling som fikk en god del medieoppmerksomhet vå- ren 2001. Xxxxxx kvittet seg
blant annet med tidligere admi- nistrerende direktør Xxxx Xxxxx- Xxxx. Men samtidig ville, i følge Dagens Næringsliv, sterke kref- ter i foreningens styre kvitte seg med Xxxxxx i stedet. LOs repre- sentant i det daværende styret, Xxxxxxxx Xxxxxxx, beskyldte blant annet Xxxxxx for dårlig saksbehandling, for å foreslå til- tak som foreningen ikke hadde økonomisk dekning for og for å opptre i strid med vedtektene. Hun hevdet å ha støtte for sitt syn fra blant annet representan- ter fra både KS og NHO. Xxxxxx ble også beskyldt for å behandle de ansatte dårlig. Xxxxxx gikk et medlem i foreningen som i et leserbrev i Dagens Næringsliv beskyldte styreformannen for å
«drive foreningen som en ar- gentinsk militærjunta».
Xxxxxx Xxxxxx vant imid- lertid den interne striden i for- eningen, noe som ikke på langt
nær fikk like mye oppmerksom- het. Xxxxxx Xxxxxx, med fortid i blant annet ABB og Feedback Research, ble ansatt som ny ad- ministrerende direktør i juli i fjor. Hun mener at Uelands inn- sats var helt avgjørende for at foreningen skulle kunne fort- sette å eksistere. I en artikkel i medlemsbladet Exellence slår hun fast at foreningen hadde vært preget av mangel på forny- else, at den gjennom de siste årene hadde mistet mange medlemmer og at omstillings- prosessen var helt nødvendig for å klare å snu denne trenden. I år lanserte foreningen en ny handlingsplan for perioden 2002 til 2005. Foreningen sat- ser på å fornye sine kursproduk- ter, og vil dessuten rette seg mot en del andre målgrupper enn tidligere. Også organisasjonen er endret. Foreningen hadde ni regioner som alle var egne juri-
diske enheter, og en del av stri- den i 2001 gikk på hvorvidt ho- vedstyret kunne disponere regi- onstyrenes penger. Regionene er der fortsatt, men i dag er or- ganisasjonen én juridisk enhet med én strategi og én økonomi. Videre står bare et par av de 14 ansatte som arbeidet under den forrige ledelsen fortsatt på løn- ningslisten. I tiden fremover vil staben bare være om lag halv- parten så stor som den var for et drøyt år tilbake.
Xxxxxx Xxxxxx ble både hyllet og takket da han gikk av som styreleder på årsmøtet i Trondheim i april i år. Hans etterfølger er Xxxx Xxxxxxxx, for tiden administrerende direktør ved Helseregion Vest i Bergen. Visepresident ble Xxxxxx Xxxxx, direktør for sikkerhet, kvalitet og miljø i Luftfartsverket og tid- ligere direktør i Statens Jernba- netilsyn.
B ARE SPØR om arbeidsr e t t
Xxxxx X . Xxxxxx d
Ad vo k at i A d v o k a t e ne Haa v ind V islie D A
Bedriftslegens rolle
Jeg er nyvalgt verneombud ved en bedrift. Bedriften tilhører en av de bransjene som ved for- skrift er pålagt å ha bedriftshel- setjeneste. Slik praksis fungerer, er det mer snakk om en perso- nallege som folk oppsøker når de ikke følger seg bra. Slik jeg leser reglene om bedriftshelse- tjeneste i arbeidsmiljølovens paragraf 30 og forskriften, er dette ikke det primære formål med bedriftshelsetjeneste. Har jeg rett i dette?
Bekymret verneombud
Svar: De har nok rett i dette. Det er intet i veien for at en be- driftslege med arbeidsgivers samtykke tilbyr arbeidstakerne helsetjenester, for eksempel i form av undersøkelser, reseptut- stedelser, etc. Slike tilleggstje- nester er imidlertid ikke be- driftshelsetjeneste i egentlig for- stand. I forskriften om verne- og helsepersonale er det fastsatt i paragraf 1 at kontroll av arbeids- takernes helse og kurativ virk- somhet som ikke har sammen- heng med arbeidstakernes ar- beidssituasjon, ikke innbefattes av forskriften. Det bedrifts-hel- setjenestearbeidet går ut på, er å overvåke arbeidsmiljøet for å unngå at arbeidstakerne blir ut- satt for uakseptable helserisiki.
folks arbeidsstilling, etc.
Forhandlinger – antall rådgivere
Jeg er daglig leder i en liten be- drift. I forbindelse med at jeg sa opp en arbeidstaker, varslet han krav om forhandlinger. Han øn- sket å ha med seg hele klubbsty- ret i fagforeningen han er med- lem av til forhandlingene. Jeg fø- ler at dette blir vel mange men- nesker på en gang, og ønsker å si nei til at han får ha med seg hele klubbstyret. Kan jeg det?
Daglig leder
Svar: Ja, dette kan De nok nek- te arbeidstakeren å gjennomfø- re. Reglene om forhandlinger i følge av en oppsigelse fra ar- beidsgivers side fremgår av ar- beidsmiljølovens paragraf 61. Av bestemmelsen fremgår det at arbeidstaker har krav på å ha med seg rådgiver. Bestem- melsen skal forstås slik at det neppe er krav om at han kan ha med seg flere rådgivere. Vi ville ikke sette dette på spissen hvis det dreier seg om et par stykker, men møter det for eksempel 5-6 mennesker, bør De neppe finne Dem i dette.
For lang arbeidstid
beidsuke i strid med arbeidsmil- jø-loven? Arbeidstaker
Svar: Ikke uten videre, hvis den arbeidstiden De beskriver inklu- derer spisepauser. Spise-pauser regnes nemlig ikke som en del av arbeidstiden. Det er imidlertid et vilkår at arbeidstaker kan dis- ponere pausetiden selv, for ek- sempel forlate arbeidsstedet.
Dersom arbeidstaker må holde seg i beredskap eller ikke kan for- late arbeidsstedet i pauser, reg- nes også pausene som en del av arbeidstiden. Dette fremgår av arbeidsmiljø-lovens paragraf 51.
Attest
En av mine kolleger ble knepet i tyveri på arbeidsplassen og ble avskjediget på flekken. Da han senere kontaktet arbeidsgiver og varslet at han ikke ville forføl- ge avskjeden rettslig, men sam- tidig ønsket attest, ble han nek- tet dette. Har ikke også avskje- digede arbeidstakere krav på at- test for sitt ansettelsesforhold?
Kollega
Svar: Arbeidstaker har nok rett til dette. Samtidig har arbeidsgi- ver full anledning til å la det fremgå av attesten at arbeidsta- keren ble avskjediget. Dette fremgår av arbeidsmiljø-lovens paragraf 68, tredje ledd. De bør gjøre Deres arbeidsgiver opp- merksom på dette slik at spørs-
jeg kan se sliter økonomisk. Namsmannen har fastsatt tre lønnstrekk på medarbeideren. Jeg har forstått det slik at et fjer- de er på vei, og i tillegg er jeg pålagt å trekke ham for barnebi- drag. Den ansatte har tatt opp situasjonen med meg, og hev- der at jeg som arbeidsgiver ikke har lov til å akseptere så mange lønnstrekk på ham. Har han rett i dette? I så fall – hvordan hånd- terer jeg situasjonen?
Daglig leder
Svar: Arbeidstakeren har nok et lite poeng. Etter lov om for- dringshaveres dekningsrett (også kalt «dekningsloven») skal utlegg i lønnskrav begren- ses slik at arbeidstaker får be- holde det som vedkommende med rimelighet trenger til underhold for seg og sin hus- stand. Dette fremgår av lovens paragraf 2-7. Det er ikke antallet lønnstrekk som skal reguleres, men beløpet i kroner. Når De får henvendelse fra namsmannen, ta det opp med ham og diskuter hva som trekket maksimalt kan utgjøre samlet.
Syk og permittert?
Jeg er avdelingsleder i en bedrift som nylig sendte ut varsel om permitteringer. En av de ansatte sendte inn en sykmelding noen
andre. En sykmelding endrer ikke utgangspunktet. Derimot kan det bli aktuelt å betale syke- penger i de tre første dagene av permitteringen og i varslingspe- rioden istedenfor lønn.
Språkform på advarsel
Jeg har ansatt en del utlending- er. Noen av disse snakker for- holdsvis dårlig norsk, derimot går det greit med engelsk. Da jeg skulle gi en av disse skriftlig advarsel forleden, tok tillitsman- nen opp spørsmålet om jeg egentlig burde forfatte advarse- len på engelsk. Må jeg det?
Arbeidsgiver
Svar: Neppe uten videre. Hva slags arbeidsspråk man benyt- ter på bedriften, er det nok opp til arbeidsgiver å avgjøre. Såle- des kan De godt forfatte både ansettelsesavtaler og oppsi- gelser og disiplinærforføyninger på norsk. Har De imidlertid en begrunnet mistanke om at en arbeidstaker vil forstå advarse- len dårlig, er det kanskje ikke spesielt hensiktsmessig, da bør De heller ta Dem bryet med å få utformet den på et språk ved- kommende forstår.
På mange kontorarbeidsplasser er det faktisk neppe nødvendig
Jeg er nyansatt i en bedrift som ikke er bundet av noen tariffav-
målet blir håndtert riktig.
dager etter at varsel om permit- tering var gitt. Betyr det at han
å ha en lege til å forestå denne tjenesten en gang – mange ganger ville en fysioterapeut gjøre vel så stor nytte ved å kun- ne analysere belysningsforhold,
tale. Da jeg begynte arbeidet, re- agerte jeg litt på at arbeidsuken ble veldig lang. Inkludert lunsj- pausene er arbeidsuken nemlig 42 timer. Er ikke en så lang ar-
Flere lønnstrekk
Jeg har en ansatt som etter det
ikke kan permitteres?
Mellomleder
Svar: Nei. En sykmeldt kan og skal permitteres på linje med de
Har du spørsmål om arbeidsrett?
Send ditt spørsmål til Ukeavisen Ledelse og Næringsliv, Postboks 0000 Xxxxxxx, 0000 Xxxx.
Den første skissen
Lowe
Sensasjonell ytelse.
Nye Saab 9-3 Sport Sedan
Forestill deg dette. Se for deg den perfekte sportssedan. De rene, moderne linjene avspeiler skandinaviske prinsipper for design. Den veinære, aerodynamiske profilen forteller at dette er en bil som er sterk, sporty og rett og slett morsom å kjøre.
Bilen vises i et omfattende 16 siders bilag i et utvalg magasiner. Der finner du utfyl- lende informasjon om Nye Saab 9-3 Sport Sedan. Bilaget blir distribuert gjennom følgende blader; Bonytt nr. 10, Shape Up nr. 7, Økonomisk Rapport nr. 13, Mann nr. 9, Jakt nr. 6, Alt om Fiske nr. 6, Villmarksliv nr. 9, Vi Menn Bil nr. 5, Vi Menn
Båt nr. 5, Hytteliv nr. 7, Kampanje nr. 8, Seilas nr. 7 og Henne nr. 10. Du kan også oppleve bilen på bilmessen 4-8 september, Lillestrøm.
"Sporty - Artig - Aggressiv"
ADRESSEAVISEN
"Saabla fin bil"
"...Det virker som om alle komponenter og all elektronikk er godt konstruert og sammensatt i den nye Saab 9-3 Sport Sedan. Søta bror, med Uncle Xxx
i ryggen, har all grunn til å være fornøyd..."
FINANSAVISEN
"Saabs viktigste og beste bil noensinne"
DAGENS NÆRINGSLIV
"Grattis, Sverige!"
"...Først kom smilet, så latteren. Og til slutt hyllings- ropene til General Motors som reddet Saab fra den sikre død..."
VERDENS GANG
Drivstofforbruk for nye Saab 9-3 Sport Sedan 1.8t (150 hk) – liter/100km*: 11,5/6,5/8,3. CO 2-utslipp gr/km*: 276/157/199.*By, landevei og blandet kjøring iflg. EC direktivet 1999/100.
16
&BEDRIFT
ARBEIDSLIV
FREDAG 30. AUGUST 2002
Vrien start på ny moderasjonslinje
Av Xxxxx Xxxxxxxxxxxx
SISTE UKE
LØNNSOPPGJØR
grunnlag for senke renten. Ber- gesen mener at anslagene for lønnsvekst som gis i dag blir oppfattet av arbeidstakerorgani- sasjonene som et minimums- nivå. Hans idé er at partene blir enige om et tak på lønnsvek-
Landsorganisasjonens (LO) le- der Xxxx-Xxx Xxxxx ber Næringsli- vets Hovedorganisasjon (NHO) om å fryse lederlønningene. An- modningen kommer som et innspill til det kommende «kri- semøtet» mellom statsministe- ren og partene i arbeidslivet 9. september. Bakgrunnen for sammenkomsten er det kostbare lønnsoppgjøret denne våren. Til- leggene i år koster konkurran- seutsatte næringer dyrt, og kraf- tigere blir det når lønnshoppene slår til for fullt neste år. Sammen med høy rente og en stigende kronekurs svekker lønnsnivået
sten og la hver bedrift forhand- le lokalt oppunder den grensen
– tilpasset virksomhetens lønn- somhet. LO foretrekker at løn- nede arbeidstakere står i samlet flokk og forhandler sentralt el- ler forbundsvis. En ytterligere utfordring for arbeidstakernes vilkår er arbeidsminister Xxxxxx Xxxxxxx forslag om å lette på begrensningene i bruk av over- tid. Valla har mye å forsvare i ti- den fremover.
Med stadig økende fokuse- ring på lønnsnivået blant ledere i norske storbedrifter, har NHO problemer med å vinne gehør
Statsminister Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx (i midten) skal få brynet sine forsonende evner i moderasjonsmøtet med LO-leder Xxxx-Xxx Xxxxx og NHO-sjef Xxxx Xxxxxxxx xx. (Foto: Xxxx Xxxxxxxxx/Scanpix)
konkurransekraften i norsk in- dustri. Flere bedrifter flagger ut til England og Baltikum til fordel for et lønnsnivå som ligger på en brøkdel av det norske.
NHO-leder Xxxx Xxxxxxxx xx. ønsker at partene kan bli enige om grunnlaget for et inntekts- politisk samarbeid for å dempe lønnsveksten og dermed gi sen- tralbanken et signal om det er
blant vanlig ansatte. Xxxxx ber NHO mane sjefene til å fryse lønningene sine for å vise de ansatte at også sjefene og be- driftseierne går inn for en mo- derasjonslinje. NHOs svar er at organisasjonen ikke har noen myndighet til å instruere leder- ne i privat sektor om lønnsnivå- et til sjefene. Det er helt og hol- dent opp til bedriftens styrer å
avgjøre et slikt spørsmål. Med andre ord blir det opp til hver enkelt bedrift eventuelt å vise at ledelsen spiller på lag med fag- foreningene.
For at NHO skal vurdere et samarbeid om en moderat linje, krever organisasjonen at regje- ringen legger opp til et stramt statsbudsjett. Begrunnelsen er ikke å øke de offentlige utgif-
tene. Xxxxx svarer med at folk må få de offentlige tjenester som de trenger, og at de offentlig ansatte må ha en anstendig lønn.
Xxxxxx partene å komme frem til enighet om en modera- sjonslinje som på dugnads vis demper presset i økonomien og på den måten bedrer konkur- ranseevnen? NHO tar ikke an- svar for ledernes lønnsnivå. Vi
risikerer dermed at LO ikke er så lystne på å vise moderasjon. Regjeringen har ymtet om et stramt budsjett, men er under sterkt press fra opposisjonen om å øke utgiftene, og fra egne rekker om å senke skattene. Statsminister Xxxxxxxx skal få brynet sine forsonende evner i løpet av det fire timer lange mø- tet om en drøy xxx.
Knute på bredbåndene
Av Xxxxx Xxxxxxxx
SISTE UKE
BREDBÅND
Bredbåndsutbyggingen går tregt. En av grunnene til dette er at bredbåndsselskapene har økonomiske problemer.
Det har vært politisk enighet om at det gjelder å få Norge på bredt nett raskt. Bedre kapasitet
på IT-veien betyr at større infor- masjonsmengder kan forflyttes raskere enn i dag. Det betyr igjen nye muligheter blant an- net for e-handel, undervisning og effektivisering i det offentli- ge. Det viser seg imidlertid at det tar tid å få opp farten, og få tror på forhenværende næringsmi- nister Xxxxxx Xxxxxxxx mål om bredbånd til alle innen 2004.
Utbyggerne Song Networks og UPC Norge tapte ifølge Af- tenposten rundt halv milliard
kroner hver i fjor. Bredbåndsfa- brikken har sluttet å bygge ut et- ter at de slapp opp for penger, og gjør nå kun det aller nødven- digste for å betjene sine 2000 kunder. Utbyggerne Smartcall og Nextgentel har tapt store penger, og også Telenor taper penger på sin ADSL utbygging. Bransjeorganisasjonen IKT Norge har leid konsulenter til å utrede situasjonen. Et av forsla- gene i konsulentrapporten er å samle telenettene som eies av BaneTele og energiverkene i et nøytralt nett, som blir en kon- kurrent til Telenor. Rapporten foreslår også å skille ut Nork- ring, som er TV-bakkenettet som Telenor har overtatt. Dette kunne blitt et nærmest lands- dekkende nett, og IKT Norge ser for seg et system der nettet er tjenestenøytralt. Det vil si at nettkapasitet leies ut til teleope- ratører som igjen selger tjenes- ter til kundene. Styret i IKT-Nor-
Tillitsvalgt Xxxxx Xxxxx kjemper for å redde Hurum Fabrikker. Denne uken var han og bobestyreren i møte med Miljøverndepartementet. Målet er å få fjer- net en miljøavgift som har tynget fabrikken. (Foto: Xxxx Xxxxxxxxx, Scanpix)
Hurum-ansatte håper på staten
Bredbåndsutbyggerne sliter økonomisk. Det betyr at bredbåndene lar vente på seg og det vil ta tid før alle norske databrukere kan hente og sende lyd, bilder og levende bilder i et anstendig tempo. (Foto: Scanpix)
ge har ikke behandlet konsu- lent-rapporten, men rapporten er allerede sendt til Nærings- departementet.
Det har vært bred politisk enighet om at bredbåndsutbyg- gingen skal tas hånd om av markedet, men den politiske diskusjonen som nå bør gjen- opptas er klassisk: Når bør mar- kedet og når bør staten ha an- svar for utbygging? Er kombina- sjoner mulig? Markedenes bredbånd ser ut til å ha slått knute på seg. Spørsmålet er om markedet klarer å løse floken alene.
100 ansatte ved Hurum Fabrik- ker ble nylig oppsagt. Hurum Fabrikker resirkulerer drikke- kartonger, og nå kjempes det in- tenst for å bli kvitt en miljøavgift som har forverret bedriftens økonomiske situasjon. Politi- kere, ansatte og byråkrater job- ber for å redde bedriften, og ny- lig satt de sammen i et møte i Miljøverndepartementet.
– Vi jobber for å fjerne den miljøavgiften som fabrikken har slitt med, men en endelig avgjø- relse kan først komme i forbin- delse med statsbudsjettet se- nere i høst, sier statssekretær
Xxxxx Xxxxxxx til Drammes Ti- dende. Hurum Fabrikker har imidlertid dårlig tid. Den siste maskinen vil bli stanset i løpet av september om ingenting en- drer seg. Spørsmålet er om av- giften skal beregnes ut fra mengde utslipp istedenfor ut fra antall tonn som fraktes inn i bedriften, slik det gjøres i dag. Blir avgiftssystemet endret, vil bedriften spare mye penger.
Ifølge bobestyreren vil ikke en avgiftslettelse alene være nok til å snu underskudd til overskudd. Det vil imidlertid gjøre det langt lettere å lete etter frisk kapital.
Informasjonskiosker
InfoStation (IS-600)
IS-600 er en tidl👉s kiosk i moderne design som passer i de fleste interi👉rer. Den enkle, elegante utformingen gj👉r kiosken godt egnet for hoteller og restauranter. Leveres med ber👉ringsskjerm eller tastatur og kortleser.
InfoStation (IS-700T)
IS-700T er lik IS-700, men leveres med tastatur. Tastaturet er spesiallaget for informasjonskiosker. Norske taster og styrekule som fungerer som mus. Separat knapp for venstre musetast. Tastatur i aluminium.
Skolekiosken
Et rimelig alternativ for deg som
👉nsker en enkel kiosk med CRT- skjerm. Kan leveres med tastatur og styrekule samt stereoh👉ytalere.
Seeing is believing!
Vi vil gjerne vise deg hva vi kan.
Ta kontakt med oss for mer informasjon
eller en demonstrasjon.
InfoStation (IS-700)
En elegant kiosk som monteres rett på veggen. PC-en er en desktopmodell som plasseres bak skjermen. For oppdatering eller service åpnes skjermen som en skapd👉r. Dette gir enkel tilgang til PC-en, ber👉ringsskjermen og h👉yttalerne.
Sykehuskiosken
Kiosken er beregnet til bruk i offentlige milj👉er. Det nye Rikshospitalet har 25 kiosker utplassert. Her kan bes👉kende og pasienter få informasjon om alt fra åpningstider til tilbud som bibliotek, kantine, postkontor og banktjenester. For pasientene er det lagt inn omfattende informasjon om sykdommer og behandlingstilbud.
Tippekiosken
Tippekiosken er en usedvanlig robust og tidl👉s kiosk som egner seg godt på museer, sykehus og skoler. Xxxxxxx til at vi kaller den Tippekiosken er at Norsk Tipping har kj👉pt et antall for utplassering hos sine kommisjonærer.
Open Human Digital AS
P.B. 32 – Vinderen, 0319 Oslo
Tlf. 00 00 00 00, Faks. 22 56 55 66
(Foto: Xxx Xxxxx Xxxxxxxx)
&PERSONAL
LEDELSE
18 FREDAG 30. AUGUST 2002
Kort tid på toppen
Det er flere årsaker til at administrerende direktørs
«levetid» på toppen redu- seres. Den viktigste er sannsynligvis at eiermak- ten er tilbake i styrene mer direkte, og verdiskapning for eierne står enda høyere på dagsordenen. Dette kan føre til at man hurtigere faller for fristelsen å prøve
en ny toppleder.
Xxxxxxx X. Xxxxxxx til
Dagens Næringsliv
Xxxxxxxx Xxxxx (52) Stilling: Direktør ved Ringerike Fengsel. Født: Kirkenes. Xxxxxx: Åmot Familie: Gift, to barn, to barnebarn. Karriere: Butikkekspeditør, sjømann, fengselsskolen i 1972/73. Betjent , førstebetjent og deretter inspektør ved Ullersmo fra 1973 til 1984. Sjef ved fengselet i Skien, og i Larvik, Justisdepartementet fra 1989 til 1992. Tilbake til Skien som inspektør og sjef i 1993, og fikk direktørjobben ved Ringerike noen måneder et- ter åpningen i 1997. Hobby: Xxxxxxxxxx, i tillegg til at jeg prøver å holde meg i form. Nå har jeg fått arbeidsuka ned fra 70 til 50 timer, og den ekstra tiden bruker jeg på familien. Tøft image: Hvis piggsveisen får meg til å se tøff ut, er det er resultat av at kort hår er rent selvforsvar når luggen blir tynn.
UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV
FREDAG 30. AUGUST 2002
&PERSONAL
LEDELSE
19
Har gått gradene bak murene
Fengselsdirektører pleier å være jurister, pedagoger eller sosionomer som har fått toppjobben etter en periode som mellomleder. Xxxxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxx i er den første som har blitt direktør ved en større norsk anstalt etter å ha jobbet seg opp fra menig betjent.
– Selvfølgelig er det en fordel, jeg kan jo fengselsvesenet og fengselsfaget bak og frem etter 30 år. Men like selvfølgelig er det en ulempe, jeg må holde meg selv i tøylene for ikke å begynne å bli for detalj- styrende. Sjefen skal ikke gå rundt og pirke i sine underordnedes daglige jobb og si at «sånn ville jeg selv ha gjort det».
En velpleid uniform og en millimeter- kort grå piggsveis får Xxxxxxxx Xxxxx til å se ut som en førtidspensjonert marine- soldat. Det blir ikke bedre av at han til- står at han både bruker sykkel og løfter vekter for å holde magen inne. Men vi antar det er greit å utstråle en viss auto- ritet når man er sjef for godt over 300 mennesker, noenlunde likt fordelt mellom ansatte og innsatte.
Da det var nytt, ble Ringerike fengsel omtalt som så overdådig at mange men- te det burde vært forbeholdt pensjonister og ikke kriminelle. Ringerike skal per de- finisjon være landets sikreste fengsel, og
«opptakskravet» er normalt en dom på
minimum to og et halvt år.
delse er det dermed ikke snakk om hvor- dan vi avskaffer all rus i fengselet, men hvordan vi reduserer problemet til et nivå vi kan leve med.
Lite fleksibel bedrift
Høy sikkerhet gjør også anstalten til en lite fleksibel bedrift. Ved Ringerike skal ikke innsatte kunne ha kontakt på tvers av de fire avdelingene.
– Det har med sikkerhet å gjøre. Inn- satte skal ikke kunne bygge store nett- verk eller formidle trusler, og en innsatt som har problemer i avdeling B skal kunne leve trygt i avdeling D. Har vi folk fra A-gjengen inne, bør de ikke få anled- ning til å starte en krig mot B-gjengen. Bandidos skal ikke kunne slåss med Hells Angels. Men dette styrer en del valg. Vil du spille fotball på bedriftslaget, må du sitte i avdeling C. Da kan du ikke samtidig jobbe på snekkerverkstedet. Vil du begynne på skole, må du si farvel til kompisene dine
fra det mekaniske
ler for at mennesker skal kunne leve her.
– Du snakker om å gå på akkord med sikkerheten?
– Jeg snakker om å gi innsatte erfa- ringer som de vil trenge senere i livet. Mange har aldri klart å strukturere sine liv, det er derfor de er her. Vi skal hindre dem i å rømme, vi skal hindre dem i å ruse seg, vi skal oppbevare dem i en in- stitusjon samtidig som vi skal lære dem å mestre livet utenfor institusjonen. Mot- setningene står i lange køer. Vi snakker om mennesker med til dels elendig livs- mestring, mennesker som i hele sitt liv knapt nok har vært inne på et postkontor uten å ha med seg pistol.
Involverer familiene
– Er det mulig å drive noen form for rehabi- litering i en offentlig etat som alltid snakker om underbemanning?
– Vi har én type tiltak her ved Ringeri- ke som ikke gjøres andre steder, og det er
at vi involverer fa-
miliene. En som
– Etaten har rekrutteringsproblemer generelt, og hos oss har de vært ekstra store fordi vi ligger langt fra andre an- xxxxxxx. Folk som lokkes til yrket fordi de er oppvokst nær Ullersmo for eksempel, vil jo gjerne tilbake dit. En fordel med å jobbe her er at det er lettere å gjøre karri- ere på et nytt sted hvor organisasjonen ikke har satt seg ordentlig.
– Er det en belastning å være sjef for noe media har betegnet som en «luksuskoloni»?
– Mange nye fengsler opplever belas- tende medieomtale i starten. I alle nye bedrifter oppstår det barnesykdommer. Du har ledere som aldri har ledet før, læ- rere og sykepleiere som aldri har vært i et fengsel før. Du får en periode hvor en del ting ikke fungerer. Våre problemer blir plukket opp av innsatte som er misforn- øyd med å være i fengsel, de går til advo- kater som ikke er innstilt på å være tål- modige, og vi får alle våre negative for- hold eksponert i pressen.
– En fersk betjent eller direktør blir vel
også lett en rigid regelrytter for å ha ryggen
– Fengselsvesenet har et innebygget dilemma, forklarer Xxxxx.
– Vi skal gi samfunnet en trygghet for at kriminelle får sin straff, men samtidig skal vi forberede den innsatte på et liv i frihet. Det er to hensyn som står rakt mot hverandre. Mye av det vi kan gjøre for å styrke det ene hensynet, vil hemme arbeidet med det andre.
Rus eller ikke rus
Et godt eksempel på denne balansegang- en er problematikken omkring rusmis- bruk i fengslene. For en utenforstående virker det meningsløst at innsatte skal kunne bruke narkotika og opparbeide
verkstedet.
Et fengsel er et samfunn med svært mange fag- grupper - foruten de uniformerte betjentene er det en arbeidsplass for kjøkkenperso- nale, helseperso- nale, pedagoger, sosionomer, me- kanikere, snek- kere og prester, for å nevne noen.
– Det er en vik-
Lederspeilet
– Vi snakker om mennesker med elendig livsmestring, mennesker som knapt nok har vært inne på et postkontor uten å ha med seg pistol.
xxxxxx på soning kan komme på omvisning sam- men med kone og barn. For bar- na er det godt å få se pappas celle, godt å vite at han ikke sitter lenket til veggen som i Xxxxxx. Vi invite- rer også par til samlivskurs, både underveis i so- ningen og før løs- latelse. Noen par
fri hvis noe uforutsett skjer?
– Det har sikkert forekommet her også. Vi må ha forståelse for at mennes- ker i en helt ny jobbsituasjon trenger tid før de xxx xxxxx fullt ut på sin egen vurde- ringsevne. Dessuten er ikke jobben lett, og mange betjenter sliter. Det er ikke ver- dens festligste arbeid å skulle undersøke om en innsatt som kommer fra permi- sjon har limt fast narkotika mellom skin- kene eller bak pungen.
Huske menneskene
– Hvordan er din funksjon som rådgiver for dine ansatte? Det finnes feller en fengselsbet- jent åpenbart bør unngå å tråkke i?
seg gjeld mens de sitter inne. Men så hevdes det at dersom fengslene skulle lukkes hermetisk for stoff, så ville so- ningsforholdene bli så utålelige at ulem- pene ville oppveie fordelene.
– Det er en riktig beskrivelse, mener Xxxxxxxx Xxxxx.
– Ulempene med rus er åpenbare, og det verste er at fangene blir sittende med gjeld. Har du kjøpt narkotika for 10 000 kroner kan du få beskjed om å betale 50 000 tilbake når du slipper ut eller får permisjon. Her snakker vi om kreditorer som ikke følger rentesatsene fra Norges Bank. Da tvinges folk ut i ny krimina- litet.
– Likevel kan dere ikke stanse all narkoti- kaimport?
– Narkotika smugles inn i kroppens hulrom. Skulle vi undersøke de besø- kende så grundig at vi fant alt, ville ingen innsatte få besøk. Da bidrar vi til å øde- legge deres nettverk utenfor murene, det viktigste av alle de enkeltelementene som må være på plass for at innsatte skal ha håp om en rehabilitering. En slik poli- tikk vil virke mot sin hensikt. Samfunnet vil ikke tjene på det. For en fengselsle-
tig oppgave for en ledelse å få disse grup- pene til å trekke sammen til tross for at hverdagen er full av muligheter vi ikke kan utnytte. Jeg er leder for en institu- sjon som har lov til å bruke tvang. Det er fengselsvesenet og politiet omtrent alene om i Norge, og det er vel det mest spesi- elle ved min lederjobb.
Følges eller avskaffes
– Det er vel en tvang du må bruke ofte. Er det problematisk for deg å styre hverdagen til voksne mennesker som må følge relativt strenge interne regler?
– Ja, særlig på grunn av konflikten mellom sikkerhet og rehabilitering. Der- for er det viktig at alle regler har en kon- kret hensikt. Vi skal ikke ha sovende paragrafer, en regel skal være presis og den skal enten følges eller fjernes. Vi re- viderer reglene våre hvis det er formåls- tjenlig. Riktignok har Stortinget sagt at samfunnets trygghet skal gå foran alle andre hensyn, men det er heller ikke så lett. Samfunnets trygghet her og nå og samfunnets trygghet på sikt, er heller ikke forhold som automatisk overlapper. Resultatet er at vi må svelge noen kame-
finner en felles måte å takle en vond situ- asjon på, andre finner ut at de må bryte. Det er ikke bra når en innsatt kommer hjem til sin partner med store forvent- ninger, uforberedt på at hun har foran- dret seg etter å ha levd uten ham i årevis. Ringerike har prioritert en tett oppføl- ging av de innsatte i avdelingene. Når de innsatte er ute av sine egne rom, inne i fellesområdene, skal det være betjenter
tilstede til enhver tid.
– Departementet vil ha det slik, men som enhver annen regel tolkes denne ulikt på ulike anstalter. Jeg mener at vi bruker dette virkemidlet mer bevisst enn mange andre. Betjeningen skal bli kjent med de innsatte, et nært kjennskap min- sker mulighetene for fysiske angrep. Dessuten er det viktig å kunne slå ned på avvikende oppførsel tidlig. Skal du klare det, må du kjenne normaladferden. Kanskje vil dette irritere noen innsatte, men mange andre igjen føler en trygg- het. Vi skal ikke bare beskytte samfunnet mot de innsatte, en del av dem må også beskyttes mot aggressive «kolleger».
– Er det populært å være ved et nytt og fint fengsel?
– Det er viktig at en fengselsbetjent beholder objektiviteten i sin omgang med innsatte. Du må holde en mental avstand. Tipper du over til det private, finnes det alltid innsatte på jakt etter for- deler som vil utnytte deg.
– Hva slags sjef er du?
– Jeg er en resultatorientert sjef som ser problemene raskt, og som vet hva jeg vil ha av tiltak. Samtidig er jeg en sjef som jobber med seg selv for ikke å glem- me menneskene rundt meg når proble- mene skal løses. Jeg har slitt for å klare å lene meg tilbake og ikke ta styringen i enhver situasjon, og derfor har jeg laget meg noen private regler. Jeg skal ikke lede ledermøtene her, og jeg skal ikke si hva jeg mener om en sak før de andre har lagt frem sine syn. En arbeidsplass skal fungere også når sjefen ikke er til stede, det er noe jeg må minne meg selv om av og til.
Av Xxx Xxxxx Xxxxxxxx
Redd for taper- stempelet
Mannlige ledere xxxxxx seg for å trekke seg frivillig fra toppjobber. De frykter å bli stemplet som tapere, tror adminis- trerende direktør Xxxx Xxxxxxx ved AFF, Administrativt forskningsfond ved Nor- ges Handelshøyskole.
– Våre lederundersøkelser viser at kvinner og menn ikke tenker likt. En ting er at det er færre kvinnelige ledere, en annen ting er at kvinner ikke sitter like lenge i jobbene.
Når de trekker seg er det gjerne fordi de ikke synes job- ben er verd alt slitet og de forsakelsene som følger med.
– Slik tenker ikke menn?
– Jeg tror det er
mye mindre utbredt blant menn å gå fra lederjobber fordi de
(Foto: Xxxxxxxx Xx- genes/Scanpix)
opplever at jobben virker inn på privat- – Men mange leker likevel med tan- livet. De er redde for at miljøene rundt ken på å slutte, mener Xxxxxxx.
dem skal tro at de er presset ut. Vi ser – Mange sitter nok der og føler ube- ofte at dersom en leder trekker seg og haget, smaker på tanken om å gjøre oppgir private grunner, så kommer spe- noe annet, veier for og imot. Likevel kulasjonene om han egentlig er blitt konkluderer de aller fleste «imot». presset vekk eller regelrett sparket på – Vil Thorleif Xxxxxxx begrunnelse for å grunn av forhold som ikke er offentlig slutte i jobben ha noen signaleffekt inn i kjent. Mange menn er redde for å få et norske ledermiljøer?
slikt rykte på seg, mener Xxxxxxx. – Xxxxxxx sett tror jeg ikke det. Vi vil Derfor blir holdningen en helt an- ikke få en bølge av folk som trekker seg
nen. Man skal stå på, holde ut, jobbe fordi han har gjort det. Det sitter så hardt, gi alt til krampa tar. Terskelen for dypt hos mange menn at makt er noe å si at «dette gidder jeg ikke» er svært man skaffer seg, ikke noe man frivillig høy, også blant ledere som oppnår så gir fra seg. Men med årene kan vi opp- gode resultater at de vanskelig kan be- leve at flere konkluderer med at livet skyldes for å ha mislyktes. har mer å by, tror Xxxx Xxxxxxx i AFF.
Xxxxxxxx Xxxxxx, ytterst til høyre, har hatt hele Norden som arbeidsfelt. Nå skal han jobbe i Danmark og konsentrere seg om å være far for sine barn. (Foto: Keld Navntoft/Scanpix)
Direktøren som vil være far
TID SKLEMM A
Xxxxxxxx Xxxxxx, konsernsjef i Nordea som den norske Kreditkassen nylig ble en
som arbeidsfelt. Maksimalt én dag i uka har blitt tilbrakt i Kø- benhavn.
– Nå ønsker jeg en jobb som gjør det mulig å ha en annen fa- miliesituasjon. Jobben som
kroner. Han går nå over i en an- nen direktørstilling, med kontor i København, hvor han verdset- tes til 3,9 millio-
ner. Dermed hev- der han seg fort-
verte et relativt middelmådig halvårsresultat bare et par dager før sjefens avgang ble offentlig-
gjort. Før dette var Xxxxxx blant annet blitt kriti-
at heller ikke direktører er mer enn mennesker.
Xxxxxx var den høyest plas- serte danske næringslivsleder utenfor hjemlandet. Børsen konstaterer på kommentarplass
del av, trakk seg fra jobben denne uken. Begrunnelsen var at han ville tilbringe mer tid sammen med sine tre barn.
Av Xxx Xxxxx Xxxxxxxx
konsernsjef har hatt en alt for
negativ innvirkning på min fa- milie, sier han til dansk presse.
– Det har ikke vært mulig for meg å være i en jobb som krever to hundre prosent, og samtidig leve opp til mine familieforplik- telser. Jeg gleder meg til å holde alle de avtalene jeg i mange år har vært nødt til å bryte.
satt godt blant de
høyest lønnede i dansk næringsliv. Mest merkbar er kanskje reduksjo- nen i etterlønns- avtalen. Skulle han slutte i kon- sernet får han åtte millioner kroner.
«Jeg håper faktisk jeg kan bidra til å vinne aksept for at heller ikke direktører er mer enn mennesker.»
sert for ikke å ha
vært klar nok i sine priorite- ringer.
– Jeg er ikke blitt presset ut, og jeg trekker meg ikke på grunn av kritikk, understreker
at det ikke er noen nyhet at han
er et følsomt menneske som har blitt påvirket av sin skilsmis- se og som oppriktig har savnet sine barn. Dessuten har heller ikke jobben i Stockholm vært udelt behagelig i seg selv.
«Svensk presse har ikke bare kritisert ham for hans forret- ningsmessige resultater. De har
Xxxxxx, som fylle 50 år onsdag, ble skilt tidligere i år. Som Nord- ea-sjef har han hatt base i Stock- holm, men hatt hele Norden
Xxxxxxxx Xxxxxx har delt for- eldrerett med sin fraskilte kone. Alle de tre barna er i tenårene, og den yngste er 13.
I Nordea har Krarup hevet en årslønn på syv millioner danske
Den gamle avta- len ville gitt ham 24 millioner.
Dansk presse startet umid- delbart spekulasjoner i om han var tvunget til å gå av. Nordea le-
han overfor den danske finans- avisen Børsen.
– Jeg har tenkt på dette siden årsskiftet. Jeg håper faktisk jeg kan bidra til å vinne aksept for
også kritisert hans personlige lederstil, som ikke er overdrevet svensk. Akkurat det er en rela- tivt kritisk konklusjon når den kommer fra en svenske», kon- staterer avisen syrlig.
Bli mer effektiv, bruk håndholdt PC!
Kjempeutvalg av maskiner og tilbehør. Kontakt oss og vi hjelper deg gjerne.
Compaq iPAQ
3870
Knallpris
Pris: 4590,- eks.mva
(5692,-inkl.mva)
Compaq iPAQ
3970
Nyhet
Pris: 6490,- eks.mva
(8048,-inkl.mva)
HP Jornada 728
Forhåndsbestill NÅ
Pris: 8490,- eks.mva
(10528,-inkl.mva)
Fujitsu Siemens
Pocket LOOX
600
Nå på lager
Pris: 5490,- eks.mva
(6808,-inkl.mva)
Toshiba Pocket
PC
e740
Innebygget WLAN
Pris: 6490,- eks.mva
(8048,-inkl.mva)
Sony Clie NR70V
Ny pris
Pris: 5690,- eks.mva
(7056,-inkl.mva)
Palm m515
PRISBOMBE
Pris: 2990,- eks.mva
(3708,-inkl.mva)
Palm m500
Tilbud
Pris: 2149,- eks.mva
(2665,-inkl.mva)
Palm m130
Tilbud
Pris: 2149,- eks.mva
(2665,-inkl.mva)
Palm m105
Knall
Tilbud
Pris: 890,- eks.mva
(1104,-inkl.mva)
Documents to go
Word & Excel på Palm
Pris: 629,- eks.mva
(780,-inkl.mva)
Ericsson T68i
Pris: 4390,- eks.mva
(5444,-inkl.mva)
Vi har varer på lager, bestiller du før kl:15.00 har du varen dagen etter i Østlandsområdet
Business solutions for Handhelds
Ta kontroll over
e-posten
– Hvordan ser innboksen din ut?
– Full og kaotisk?
Da har du det akkurat som ledere flest.
Av Xxxxx Xxxxxxxx
Hver eneste dag renner e-posten inn: Rap- porter, beskjeder, forespørsler, møteplaner, reklame, nyheter, bilder og filmsnutter. Det er ikke rart det ender med kaos.
– I gjennomsnitt har folk liggende mellom 200 og 300 beskjeder i innbok- sen sin, sier bedriftsrådgi- ver Xxxx Xxxx (bildet) i IBT.
IBT (Institute for busi- ness technology) har lenge undervist folk i et person-
lig planleggings- og effektivitetsprogram der hensikten er å få ryddet opp i rutiner og papirer på kontorer og i arkiver. Nå er det elektroniske kaoset blitt en vesentlig del av ryddejobben.
dessuten lenke opp mot den elektroniske kalenderen i e-post-systemet. Du kan da også be om å få beskjed den dagen oppga- ven skal utføres. Men husk, det finnes en slette-tast. Du trenger ikke å ta vare på alt, sier Xxxx.
Automatisk filtrering
Ledere får ekstra mye e-post, ikke minst for- di de ofte får kopier av rapporter og mel- dinger ansatte sender seg imellom. Rygg an- befaler å bruke filterfunksjonen på e-post- programmet slik at alle kopier havner i en egen kopi-mappe. Den kan du så sjekke spo- radisk, en til to ganger i uken.
– Noe av hovedfilosofien med å endre ar- beidsrutinene, er at du skal jobbe i blokker. Det stjeler fort mye tid hvis du skal lese e- post hver gang det plinger. Lag deg heller noen rutiner for når du skal lese e-post, slik at du for eksempel leser post klokken åtte, ti, tolv og to. Hvis dette er rutine i bedriften, vet alle at beskjeden blir lest i løpet av to timer.
Og hver gang du leser, bør du ta en be- slutning: Xxxxxx? Behandles nå? Behandles siden? Og når skal jeg eventuelt løse denne oppgaven?
– Du bør aldri ha post i
Tidstyv
– Vi har kommet til folk som sitter med mellom 1000 og 1500 mail som de til stadig- het klikker seg inn i og ut fra. Da sier det seg selv at dette blir en av de virkelige store
«Husk, det finnes en slette-tast.
Du trenger ikke å ta vare på alt.»
innboksen som er mer enn to-tre dager gammel, sier Xxxx.
Endret adferd
– Hva gjør man med alt man har planer om å lese igjennom?
– Det legger du i en egen
tidstyvene på jobben, sier Xxxx.
Når alle ansatte i en virksomhet sitter med like stor mengde e-post på maskinene sine, går det på it-kapasiteten løs, men det hemmer også effektiviteten.
Lyd og blinkende bokstaver forteller deg jo til stadighet at du har fått e-post, og selv- følgelig må du med én gang inn for å se hva du har fått. Dermed blir arbeidsdagen stapp- full av forstyrrende avbrytelser.
Kast og sortér
Skal du få orden på en kaotisk innboks, må du begynne med en ryddesjau.
Først lager du en mappestruktur som passer din jobbhverdag, med mapper for på- gående arbeid og for arbeid som skal gjøres senere. Deretter er det bare å sette i gang. Og husk – ett av hovedpoengene med rydde- sjauen er at du skal ta beslutninger:
Hva slags e-post-melding er dette? Treng- er jeg å beholde den eller er dette informa- sjon det er mulig å få tak i andre steder ved behov? Hvis jeg trenger denne meldingen, betyr det at jeg skal gjøre noe med den nå el- ler siden? Hvis det er så at jeg skal gjøre noe med den senere, må jeg finne et tidspunkt for når jeg skal løse oppgaven.
– Oppgaver du skal gjøre senere, kan du
mappe som heter lesing. Men da må du også sette av tid, for eksempel en halvtime eller en time hver mandag eller fredag, hvor du faktisk setter deg ned og leser, sier rådgi- veren.
Xxxx Xxxx sier det handler om xxxxxxx og at det tar tid å endre adferd. Når han er inne som konsulent i en virksomhet, jobber han med effektivitetsprogrammet over fire må- neder.
Husregler
– I bedrifter lager vi ofte kontrakter hvor del- takerne forplikter seg til å følge noen felles regler. Det kan for eksempel være at man vanligvis skal gi respons på post i løpet av en til to dager. Det mange faktisk gjør, er å ta seg av hasteposten, mens de lar resten ligge. Rygg mener at mange virksomheter også har mye å hente gjennom å innføre bedre rutiner og gjennom å bruke de funksjonene som finnes i e-post-programmene mer ef-
fektivt.
– Det finnes mange eksempler på bedrif- ter som har kommet seg ut av e-post-tyran- niet. Et par bedrifter i Danmark har til og med innført e-post-frie dager. De har rett og slett sagt at på fredag er systemet nede, for da skal folk jobbe.
Mange føler at innkurven i e-postleseren helt tar over- hånd – særlig nå etter feri- en. Men du kan ta styringen selv – både over din egen innkurv og rutinene i din egen bedrift.
(Foto: Scanpix)
UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIV
FREDAG 30. AUGUST 2002
&PERSONAL
LEDELSE
23
Tips for en enklere
e-hverdag
■ Skru av varselsignalet for inn- gående meldinger.
■ Ikke les e-posten hver gang det kommer en ny melding. Bestem deg for noen faste lese-tidspunk- ter, f.eks. kl. 8, 10, 12 og 14. Lag husregler for dette.
■ Tenk deg om. Mange sender kopier til «alle» fordi de vil synlig- gjøre hva de gjør. Trenger motta- keren virkelig informasjonen du sender?
■ Skriv kort, gjerne i stikkords- form.
■ Angi tema i overskriften.
■ Skriv kun om ett tema per mel- ding. Da blir det lettere å behand- le og sortere posten.
■ Ikke gjør det til en vane å sende e-post til kollegaen som sitter fem meter unna. Gå i ste- det bort til ham eller henne av og til.
■ Lange tekster legges ved som filer eller linker til intranett.
■ Lag et kodesystem for interne meldinger. For eksempel: IK = info & kast, IL = info & lagres, HS
= handling & svar. Ikke overdriv flagging (merkingen for «has- ter»).
■ Send unødvendig informasjon tilbake til avsenderen, gjerne ulest. Det kan være en vekker. (Bør ikke gjøres overfor kunder!)
■ Ikke skriv ut all e-post for å kunne kose deg med enda en pa- pirhaug på skrivebordet.
■ Tøm innboksen hver dag. For hver melding du har lest – ta en avgjørelse: Slett meldingen NÅ, eller ta vare på den i midlertidige mapper. Skill mellom virkelige oppgaver, nødvendig informasjon og «kjekt-å-ha»-fellen.
■ Legg inn en automatisk svar- melding når du er på ferie som forteller når du er tilbake. Gi be- skjed om at posten automatisk blir videresendt til en kollega som vil ta kontakt hvis nødvendig.
Vendte vonde vaner
Xxxx Xxxx Xxxxx, regiondirek- tør i Bravida, forteller at de har effektivisert bedriften ved å endre arbeidsvaner.
Herunder også e-postvanene.
– Det var veldig mye e-post og så m a n g e oppgaver som skulle løses i løpet av en dag, ikke minst
blant lederne. Da vi effektivi- serte administrasjonen, fikk vi også mer tid til å lede, sier Xxxxx, som tror at noe av det viktigste var at prosjektet ble gjennomført over tid. De hadde en konsulent fra IBT inne i bedriften, og det var mange vonde, inngrodde va-
ner som skulle vendes.
– De fleste lederne fikk 30- 40 meldinger på e-post hver dag, og en del av effektivitets- gevinsten kom ved at vi fikk ned antallet meldinger oss imellom. Før sendte vi ofte kopier til alle, nå tenker vi mer gjennom hvem som trenger informasjonen. Vi har også laget et fellesområ- de hvor vi legger informasjo- nen alle ledere skal ha til- gang til. Her ligger alt fra ru- tinebeskrivelser til kontrak- ter og avtaler.
– En annen viktig bit, er at vi nå merker meldinger som det haster å få gjort noe med. Hvis du skal prioritere blant 90 meldinger, er det viktig å vite hvor du skal begynne. Vi har også laget noen regler for hvordan annen post skal merkes.
Sjefer leser ansattes e-post
Hver fjerde sjef kikker i de ansattes private e-post. Det kom- mer frem i en undersøkelse gjort av Ledernes Hovedorganisa- sjon i Danmark.
Xxxxx Xxxxxxxxx i Ledernes Hovedorganisasjon sier til Jyl- landsposten at mange av sjefene svarer at de ikke visste at det var ulovlig å lese den private e-posten. 54 prosent av le- derne betraktet dessuten all e-post som ble sendt til bedriften som bedriftens eiendom.
Det er ikke gjort noen tilsvarende undersøkelse i Norge, men ledere bør være oppmerksomme på at det også her hjemme går et viktig skille mellom privat og virksomhetsrela- tert e-post.
Ifølge Datatilsynet har ikke arbeidsgiver adgang til å lese ansattes private e-post uten at de ansatte har samtykket. Ar- beidsgiveren har imidlertid rett til innsyn i virksomhetsrelatert post. Arbeidsgiver kan i kraft av sin styringsrett imidlertid be- stemme at det ikke er lov å sende og motta privat e-post på jobben.
Litt nettikette:
Tenk igjennom nyansene i det du skriver. E-post skrives gjerne i et muntlig språk, men siden ordene her ikke følges av kroppsspråk, ansiktsuttrykk etc, er det lett å misforstå e-post meldinger. Derfor: Ikke vær for rask når du sender e-post, ikke send meldinger når du er hissig, vær høflig, ha respekt for mottakeren, formuler deg godt og konsist.
E-post som lederverktøy
VELEGNET TIL:
IKKE egnet til:
Informasjon
Positive tilbakemeldinger Xxxxxx møter
Konfliktløsning
Negative tilbakemeldinger Lønnsforhandlinger
Tansø FirmaProfilering og Gaver
Postboks 189, 3251 Larvik
Skreddersydde løsninger for bedriftene:
Firmagaver, kundegaver, profileringsgaver osv.
Vi tilbyr også ferdige forslag til for eksempel
salgskonkurranser med premiering.
Vi forhandler kun gode merkevarer som folk spør etter. Kontakt oss for mer opplysninger.
Tlf. 00 00 00 00 • Mob. 90 78 57 08 • E-post: xxxxxxxx@xxx.xxx • Xxx.xx. 984 719 981
I løpet av ett minutt kan deres muligheter være endret.
Ring 820 43 013 og
gi 100 kroner!
38 12 75 00 \\ str xxxxxxxxxxxxxx.xx \\ postkrs@str xxxx.xxx
Blåser støvet av museumsledelsen
Xxxxxx Xxxx er en ny type museumsleder: Levende, energisk og kontroversiell.
Av Xxxxx Xxxxxxxx
Det startet med at de ansatte ved Telemark Museum ikke ville ha Xxxxxx Xxxx som sjef. De skrev brev til styret og ytret sin mis- nøye, men til lite nytte. I 1995 kom Xxxxxx Xxxx likevel.
I syv år har hun gledet og for- arget Skiens befolkning, og fra
1. januar 2003 får hun som en konsekvens av den nasjonale museumsreformen, ansvar for hele ni museer i Telemark.
Nye krav
Reformen innebærer at det skal stilles krav til museene. Resulta- tene skal nå fram i lyset.
– Det er jammen på tide at det stilles noen krav. Det ligger en særskilt etikk i å dette. Vi bruker tross alt av folks skatte- penger, sier Xxxxxx Xxxx.
Museumsreformen innebæ- rer sterk samordningene
– Hva møtte deg da du kom til Telemark Museum i 1yy5?
– Et gammelt skap der likene bare datt ut. Det var en dårlig bedriftskultur med gamle skil- ler mellom håndverkere som jobbet ute og akademikere som jobbet inne. Det tok et helt år å bygge bro mellom inne- og ute- kulturen.
Hun forteller at broen ble bygget gjennom møter, disku- sjonsrunder, kommunikasjon og visjon. Hvorfor har vi muse- er?
– Vi skal tjene samfunnet, skape debatt, nysgjerrighet og forargelse, og vi skal bevege folk. Og det gjør vi gjennom å tilby opplevelser.
Erotikk ga glød
De ansatte tilbrakte tid sammen og de snakket sammen. Xxxxxx Xxxxx latter triller plutselig og hjertelig gjennom rommet.
– Vi dro på tur til Danmark, på erotisk museum. Det glem- mer de aldri. Vi måtte se noe helt annet, og hva kunne provo- sere mer enn et erotisk mu- seum? Opplevelsen ga både ny
Ved siden av en gammel mynt, henger Xxxxx Xxxx Xxxxx. Poenget er å utfor- dre ungdom i utstillingen «Fra runer til e-mail». Hva slags verdier representerer Røkke? Er verdiene nye?
Hva slags sjef er en museumsleder som vil sende Xxxxxx mø- bler ut av Xxxxx-byen Skien? Og hva tenker hun på når hun vil overlate vernverdige hus til rike privatpersoner?
Lederutfordringen
mellom museer og ambisjoner om bedre tilgjengelighet og kva- litet. Museene skal formidle opplevelser og skape verdier. Xxxx har stor tro på reformen, men vet også at hun må kjempe mot inngrodde holdninger og knappe budsjetter.
Frir til markedet
Hvem husker ikke en gjes- pende skoleklasse på museum? På vandring i tømrede hus stappfulle av gamle ting. Xxxx vil riste liv i museene.
– Museer har vært så forutsig- bare. Hadde du sett ett museum,
glød og ny giv til organisasjo- nen.
Planene og ideene fantes i or- ganisasjonen, men ifølge Xxxx hadde ikke organisasjonen tro på seg selv. Planene støvet ned i skuffene, for de kom jo aldri til å få penger til å gjennomføre noe likevel.
Sutrekultur
Innføring av konkrete, tidsav- grensede prosjekter har imid- lertid gjort jakten på støtte og penger lettere.
– Det var en sånn sutrekul- tur her. Ikke hadde vi penger,
Året etter kom utstillingen
«68-er – soss og freak» Mohr ville med denne utstillingen vise at museet snakker med folk, og hun valgte å lage den selv. Hun er etnolog og har sine åtte år på universitetet, men hun følte hun måtte vise sine ansatte at hun dugde faglig.
Resultatet ble moter, smyk- ker, møbler, musikk og avis- klipp fra årene 1965-1975. Det var beige møbler med armlener i skai, negerdokker og tredelte lamper. Syttitallets brune kord- fløyel ble akkom-
pagnert av oran- sje, stormønstre- te gardiner og fra
nelt står lavt i kurs i museene.
– Men det finnes ikke noe mer materialistisk enn museer. Gjenstander går foran mennes- ker, og kunder er noe mange ikke vil ha. De sliter ned dør- stokkene.
Xxxx mener dessuten at alle er like viktige.
– Hvis ikke toalettene er rene, får ikke folk noen positiv opplevelse av museet. Renhol- deren og vaktmesteren er like betydningsfulle som konserva- toren og arkeologen, sier hun
og kaller det per- sonaletikk.
De ansatte skal ha omsorg for
hadde du sett dem alle. På folke- munne er mu- seum ensbety- dende med noe kjedelig. Men vi er selv kollegialt ansvarlige for at det er blitt sånn. Vi har vært noen lukkede institu- sjoner, sier Xxxx.
«Når krybben er tom bites hestene. Min jobb blir å få hestene til å slutte å bite. »
og ikke hadde vi folk nok. Det ingen tenkte på var om museets aktiviteter var le- gitime ute blant folk. Det er jo dem - folk flest, politikere og næringsliv - vi lever av.
Mohr ville at
høytalerne lød Rolling Stones.
– Alle kjente seg igjen, men da de kom ut sa de: Hjelp, jeg er kommet på mu- seum. Det viser igjen at folk er ikke vant til at museum hand- ler om dem og
«Det finnes ikke noe mer materialistisk enn museer.»
hverandre og re- spektere ulikhe- ter. Alle har an- svar for helheten og alle må ha tillit til hverandre. Får du til dette, har du limet i organi- sasjonen.
Stiller ut Røkke
Xxxxxx Xxxx lå-
Xxxxxx Xxxx, museumsleder i Telemark Museum,
rom ligger en skitten, «narko- man» dukke på gulvet.
– Et museum skal være et sted der folk finner verdier. Vi er litt som den norske kirke. Vi skal gi nære opplevelser og si
Museer bevarte og produser-
te kunnskap, men Xxxx er mest opptatt av at kunnskapen skal formidles.
– Det snakkes om publikum, men jeg sier konsekvent kunder, selv om det er «urent» i denne bransjen. Min ambisjon er at kunnskap må bety noe inne i hodene på folk, og da må du tenke marked.
museet skal bety noe også for
industrien i Grenland, og be- stemte seg for å lage utstilling- en «Bare plast».
– Jeg nærmest skrek meg til midler, og industrien gikk til slutt inn med 270 000 kroner slik at vi kunne få til utstilling- en. Men dette brøt med det folk forbandt med museumsdrift, og det ble en masse styr i media.
deres liv. Men vår oppgave er å
gi folk en opplevelse av utvik- lingen. Hvor går linjen mellom før og nå?
Renholderens renessanse
Xxxxxx Xxxx hadde ikke lang erfaring som leder da hun kom til Telemark Museum, men hun er glad i folk. Erfaringen hennes er imidlertid at «folk» tradisjo-
ser opp kjelleren til hovedbyg-
ningen i Brekkeparken. Denne utstillingen, «Fra runer til e- mail» skal skape debatt. Et bilde av Xxxxx Xxxx Xxxxx henger på en vegg. Hva slags verdier re- presenterer han i forhold til for- tiden? Litt lenger bort fyller et fremtidsbilde av ei ung innvan- drerjente med ordførerkjede om halsen en hel vegg. I et lite
noe om noe som er større enn
oss. Om kulturen og fellesska- pet. Det er ingen sakral opple- velse, men det skal være en medmenneskelig opplevelse. Hvorfor føres tradisjoner vi- dere? Hvilke tanker er nye?
Ny og kontroversiell
Mohr er kontroversiell. Hun har blant annet foreslått å flytte mu-
Sirkus, mente noen. Synliggjøring, mente Xxxxxx Xxxx, og kjøpte inn voks- dukker til det nyoppussede hovedhuset i Brekkeparken. Kjøkkenpiken ak- kompagneres av levendegjørende kjøkkenlyd, og snart kommer det også kjøkkenlukt. Fra boks.
Xxxxx møter
Man kan dele inn mennesker i to grupper – de som synes det er OK å gå på møter, og de som synes det er en pest og en plage. Om man føler at man ikke har tid, samtidig som møtet man sitter på drar ut i tid, kan til og med de mest vante møtemennes- ker bli frustrert.
Det finnes allikevel en del håndgrep man kan gjøre for å forbedre sine møter og be- driftens møtekultur. Xxxxxx Xxxxxxx på Arbeidslivsinstitu- tet i Sverige har skrevet en avhandling om arbeidsmø- ter, skriver Xxxxxxx.xx. Xxxxxxx mener at det er viktig at den som kaller inn til møtet også trekker opp retningslinjene, mens at det deretter er opp til deltakerne å være aktive og lytte til hverandre.
Man bør også i forveien bestemme hvor lange mø- tene skal være. Man orker ikke være effektiv lenger enn 2 timer.
Iblant kan e-post erstatte møter, mener Xxxxxx Xxxx- løv. – I enkelte tilfeller kan det være vel så greit, sier hun. – Men man mister en dimensjon i samtalen – det å se ansiktsuttrykket på den man prater med, og å se hvordan de reagerer.
(Kilde: Chef)
vil ha liv og verdidebatter inn i museene. (Foto: Xxxxx Xxxxxxxx)
– Dette er betent, og her møt- te vi en kulturkollisjon. Folk mener at museet skal vise vår stolte fortid, ikke skape debatt. Jeg mener at du må debattere bort noen verdier for å finne noen verdier, men har likevel valgt å ta hensyn til folks fø- lelser.
Inspirér og engasjér! Overrask dine deltagere. Motivér dine selgere. Glem kjedelig og sterile kurslokaler! Velg et utradisjonelt sted å holde ditt arrangement. I våre unike lokaler kan vi tilrettelegge de fleste typer arrangementer. Benytt oss på dagtid eller kombiner med en Wallmans aften fylt med god mat og et utrolig show! | |
Les mer om showet, menyene og våre tilbud på: xxx.xxxxxxxx.xx Booking på tlf. 00 00 00 00 | |
Julebord? Bestill nå for de beste datoene. | |
Hestene bites
Omsetningen ved Telemark Museum har økt under Xxxxx ledelse, og i 2003 får hun en ny, stor utfordring. Da blir hun ut- viklingsleder for ni museer, 27 personer og 153 bygninger i Telemark.
– Jeg må prøve å gi tillit og frihet, men samtidig få alle til å tenke helhet. Vi har knappe budsjetter, og det gjelder å unne kollegane midler. Når krybben er tom bites hestene. Min jobb blir å få hestene til å slutte å bite.
Hensikten med museumsre- formen er forbedring og effekti- visering. Norge har nesten 800
seets Xxxxx-samling til Oslo, og sånt blir det bråk av. Xxxx me- ner at tingene Xxxxx hadde i Oslo, kommer best til sin rett når de står i en sammenheng i Oslo. Det førte til en ømtålig de- batt.
Videre provoserte hun da hun ville at pengesterke private skulle ta vare på kulturminner.
– Hva gjør det om private tar vare på kulturminner så lenge det offentlige ikke har nok mid- ler? Gå 150 år tilbake. Da var det private som tok vare på kultur- arven.
Museumslederen har dessu-
ten inngått en omdiskutert sponsoravtale, men på sikt vil Xxxx ha flere slike avtaler. Næ- ringslivet kan i bytte få bruke museet til lukkede selskaper, markedsføring og omvisninger. Hun ønsker dessuten å føre opp en splitter ny stormannshytte på området. Til utleiebruk. Det- te er også svært omdiskutert.
Den siste kontroversielle de- batten har handlet om Xxxxx ønske om en Quisling-utstil- ling. Hun vil tvinge folk til å ta stilling, men har måttet legge ideen på is på grunn av reaksjo- ner fra krigsgenerasjonen.
museer, og mange av dem er små. Xxxx tror det er mye å hente ved å slå sammen til stør- re enheter, og tror på bedre inn- kjøpsbetingelser, billigere for- sikringer og større muligheter til å utvikle kompetanse.
– Vi er ved et paradigmeskif- te i museumsnæringen, men vi må ile langsomt. Vi har med mennesker å gjøre, og det vil ta minst fem-seks år å få ryddet opp i og forbedret virksomhe- tene. Men det kan ikke bli noe annet enn bedre, mener Xxxx.
LIV OG LEDERSKAP
Irmelin Dr ak e
Xxxxx – en morgendagens kvinne
Jeg skulle lage en reportasjeserie om nettverking, og ville intervjue en ung kvinne fra den oppvoksende generasjon. Det ble like mye en samtale om lederskap; og ikke minst om viljen til å lede.
Møt Xxxxx; 16 år, fra Ålesund, bevisst, veltalende, høy- reist og sporty.
– Jeg vil mye heller styre andre enn å bli styrt selv, sier hun.
– Xx xxxxxx meg for lille-mamma for jeg styrer fælt over søsknene mine, (det er tre av dem i alderen tre til fjorten år). Det gjelder å få folk til å gjøre det de blir for- talt, men det er
– Med gutta er det mer en kompisgreie. De er lettere å ha med å gjøre. Med jenter blir det litt mye intriger og sånt.
viktig med mot- stand fra dem du skal sjefe over, el- lers kan det bli feil. Jeg vil mye heller bli leder selv, enn å bli en ansatt. Tenk å bli satt under en gammel mann på femti som kanskje bare har fått job- ben fordi han kjente de rette menneskene, det hadde vært utøft, det!
Og mens Xxxxx fortsetter å mene noe om kvotering, rekruttering, kvinnelige ledere og nettverk, ten- ker jeg at jeg hå- per hun beholder
den selvfølgelige holdningen til å ha meninger om alt, og at hun klarer å motstå alle dem som vil komme til å synes at hun tar for stor plass, eller at hun er for pågå- ende. Men også dette har hun tenkt på.
– Du må tørre å ta plass, ta kontroll, og takle å få dritt fra andre. På skolen har det skjedd mange ganger når jeg har tatt styringen over ting. Men egentlig synes
Det skullel ha vært et helt vanlig intervju om nettverking, og ble et sterkt møte med en ung kvinne. (Foto: Xxxxxxx Xxxxx)
jeg de takler det ganske bra at jeg stikker hodet frem.
Jeg har ikke fått så mange kommentarer. Du må uan- sett tåle det hvis du vil bli leder.
Bestevenninner og kompisgreier
Som nevnt, det var ikke lederambisjoner jeg opprinne- lig hadde ønsket å samtale med Xxxxx om. Utgangs- punktet var å utforske hvorvidt hun, som en oppegå- ende representant for morgendagens kvinner har et mer eller mindre bevisst forhold til temaet nettverk. Og joda. Selv om Xxxxx ikke helt identifiserer seg med ordet, hun foretrekker å snakke om venner og kjente, har hun mange klare tanker om hvordan nettverk byg- ges og hva slags betydning det kan ha.
– Først er det de aller nærmeste. Det kan være tre- fire stykker. Men de fleste jenter har en bestevenninne som de deler alt med, de er veldig like hverandre og forstår hverandre helt. Sånn har ikke jeg det. Min bes- te venninne og jeg er veldig forskjellige og krangler fælt, men det synes jeg er bare positivt. Sier Xxxxx, og jeg undrer meg på om hun vet hvor politisk korrekt hun faktisk er med den uttalelsen. Med alt fokuset på å unngå likhet og homogenitet i ledergrupper, og i ste- det søke etter forskjellighet.
– Er det noen jenter som er bestevenner med gutter, lurer jeg.
– Da er det annerledes, fastslår Xxxxx.
– Med gutta er det mer en kompisgreie. De er let-
tere å ha med å gjøre. Med jenter blir det litt mye intri- ger og sånt.
I løpet av samtalen kommer hun flere ganger inn på at relasjonen til gutter er mindre komplisert enn jenter imellom, og at jenter kan være mer fiendtlig innstilt overfor hverandre. Igjen slår det meg hvor tids- riktig kommentarene hennes er, særlig sett i lys av Xxxxxxxx Xxxxx omtalte film «Kroppen min», og hen- nes skyts mot kvinners kritiske holdning til hverandre.
Jobb gjennom mamma
– Har du noen erfaringer i forhold til det å dra nytte av nettverk? spør jeg.
– Xxxxx hjalp meg å få jobben på «Let’s eat deli» Hun hadde vært stamgjest og kjente innehaveren. Så da var det greit for henne å spørre om jeg kunne få jobbe der.
Når jeg sjekker med mamma Xxxx, mener hun at be- kjentskapet ikke hadde så stor betydning for at Xxxxx fikk den jobben, men bekrefter likevel sammenhen- gen mellom nettverk og jobbmuligheter, ikke minst for å få innpass i arbeidsmarkedet.
– Nå skal Xxxxx prøve å ordne en venninne jobb der, forteller hun.
At familie og venner hjelper hverandre i jobbmarke- det, er et utbredt fenomen. Samme dag har jeg lest om
mamma Xxxxxxx Xxxxxxx som har tatt en telefon til sin
«venninne» Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxxx for å skaffe datte- ren Chelsea sommerjobb. Det er lett å være kritisk til kjente mennesker som bruker sine nettverk til å skaffe seg og sine familiemedlemmer fordeler, men de er ikke alene. Spørsmålet er kanskje om ikke kjente men- nesker burde ha de samme rettighetene til å bruke sine nettverk som oss vanlige dødelige.
Det står jeg for
To dager senere. Vi har vært og tatt bilder av Xxxxx mens hun spiller strandvolleyball, og hun har vært like full av innlevelse og entusiasme som ellers i mine mø- ter med henne.
– Har du fått det du skal? Er det noe mer du treng- er? Xxxxx følger meg opp etter beste evne. Jeg bekref- ter at hun har levert langt over forventning. Og så, like før jeg er på vei ut av døren.
– Kan jeg få lese det du har skrevet, spør hun. Det burde jeg vært forberedt på. Av et sjefsemne som hen- ne. Så selv om jeg så vidt har begynt å skrible ned noe av det som skal bli resultatet av våre samtaler, lar jeg henne lese notatene.
– Det der står jeg for. Hun nikker bestemt.
– Det kan du bare skrive, sier hun fornøyd.
Xxxxxxx Xxxxx er selvstendig næringsdrivende rådgiver, forsker og foredragsholder.
Kapteinen hos invasjonshæren
Xxx Xxxxxx xxxxxx seg Colonial- major. Det bør gjøre sønnen Xxx Xxxxxx til Colonialkaptein. Som sjef x Xxxxxx Xxxxxx styrer junior en hær av colonialløytnanter og colonialsersjanter som nå har be- stemt seg for å invadere Sverige. Som trønder burde det ligget hans hjerte nærmest å gjenerobre Jemtland og Härjedalen, men et- tersom den nye jobben har gjort søring av ham, så har han be- stemt seg for å begynne i traktene ved Strømstad.
Ukens navn
Navn: Xxx Xxxxxx Xxxxxx
Alder: 30 år
Stilling: Colonialkaptein Aktuell: Vil ha sin del av Xxxxx- pengene som nordmenn legger igjen ved Svinesund
av Xxx Xxxxx Xxxxxxxx
xxx overtok Narvesen
Den første leiekontrakten er signert og i mars neste år åpner den første Rema 1000 butikken ved Svinesund. Målet er å ta 20 prosent av Svinesund- markedet på 800 millioner kroner i året, kan Dagens Næringsliv fortelle.
– Denne gangen har vi de rette fol- kene og de rette lokalene forsikrer han avisen, som minner lesere og intervju-
med xxx og hår, og Narvesen-sjef Xxxxxx Xxxxxx fant ut at det ikke var så gøy å være sjef i en familiebedrift hvor man selv ikke til- hørte familien. Nå be- styrer Xxx Xxxxxx
14.000 ansatte i Rema
Ler av konkurrentene? Colonialkapteinen og hans far majoren fotografert på en god dag.
(Foto: Xxxx Xxxxx/Scanpix)
objekt om at Xxxxxx-klanen har forsøkt seg i Sverige før - uten hell.
– Klarer vi det i Svinesund kan vi klare det overalt i Sverige sier Xxxxxx xx- xxxx, en bevisst, eller kanskje ubevisst, omskrivning av en strofe som opp- rinnelig er skrevet om New York.
Xxx Xxxxxx Xxxxxx har bosatt seg på Nesøya i Asker, han har trøndersk kone og tre barn pent plassert i ett av de de- sidert bedre boligområdene nær hoved- staden. Han fikk kapteins grad da Rei-
1000, Narvesen, 7-Eleven og en del an- dre tilliggende herligheter. I Sverige er gruppen også kjent fra før, gjennom ki- osk-kjeden Pressbyrån.
Det stopper neppe med de 14.000. Rema 1000 vokser i omsetning med ti prosent i året og har øker raskest av alle de store kjedene. Nå får de ekstra tv-reklame også, for Rosenborg med Rema 1000-logo på trøyene har net- topp slått Brøndby og kvalifisert seg til Champions League. Om dette vil øke
omsetningen i de 88 butikkene i Xxx- xxxx gjenstår å se. Uansett hvor bitre og innesluttet danskene måtte ha blitt sist onsdag, så er ambisjonen å øke dette tallet til 100 i løpet av året. Xxx Xxxxxx Xxxxxxx mål er å bli sjef for Nor- dens største handelshus.
Denne uken har avisene dessuten fortalt oss at han har kjøpt seg pendler- leilighet i hjembyen. Feltet heter Nidel- ven Terrasse, utsikten er over elven og mot Nidarosdomen, og prisen er i følge
DN fire millioner kroner. I Oslo ville det akkurat vært nok til at leiligheten på Grünerløkka hadde innedo, og på Nes- øya ville det ikke en gang ha holdt til ny garasje. Men i Trondheim, hvor de sin- dige Xxxxxxxxx har tråkket sine barnes- ko, er fire millioner helt i pristoppen.
Det er godt for oss alle å vite at det ikke bare er på Rema det er mulig å gjø- re et røverkjøp.
Ledere i farten
Xxxxxxxxx Xxxxxxx,
avtroppende leder i Arbeiderpartiet, ris- ter støvet av sanda- lene før han går av som partileder.
Han gir den på- troppende lederen, Xxxx Xxxxxxxxxxx, mye av skylden for problemene partiet er havnet i. Xxxxxxx er også krystallklar på at han hadde vunnet en eventuell åpen kampvotering mot Xxxxxxxxxxx.
Xxxx Xxxxx,
Statoil-sjef, innrømmer at smøring er et økende problem
ved selskapets virk- somheter i utlan- det. Inntil ondet er utryddet, vil Statoil- sjefen bokføre det i regnskapene. Inn- rømmelsene kom i rapporten «Bære- kraftig utvikling» som ble offentlig- gjort tidligere i uken. Rapporten utgis i forbindelse med Statoils 30-
årsjubileum neste måned.
Xxxxx Xxxx,
tidligere teatersjef, kulturminister og nå ordførerkandi- dat i Oslo, vil ha flere kvinner inn i Arbeiderpartiets le- delse. For å få til det vil hun utvide ledelsen fra fire til fem personer og få plass til lederen for kvinnepolitisk sty- re.
– Kvinnerepresen- tasjon er veldig vik- tig.
Xxxxxx Xxxxxxxx,
toppsjef i Norges største reklamebyrå, Xxx Xxxxxxx, lider ingen nød selv om re- klamebyrået må få 55 millioner kroner i krisehjelp fra sine amerikanske eiere. En avtale mellom det daværende pr-byrået Woldsdal&Partnere og Xxx Xxxxxxx-grup- pen i 1998, sikrer Xxxxxx Xxxxxxxx store inntekter uansett. I fjor hadde han en skattelignet inntekt på syv millioner kro- ner.
Xxxxxx Xxxxx,
konsernsjef i NorgesGruppen, har sikret seg en solid fallskjerm dersom han ufri- villig må forlate stillingen. Ifølge Xxxxxx Næringsliv skal han i så fall ha tre årsløn- ner, det vil si en nåverdi på 7,3 millioner kroner.
Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx,
Ap-xxxxxxxx x Xxxxx kommune i Akers- hus, er villig til å gå fengsel som en pro- test mot statlige avgifter. Ni kommuner, blant dem Sørum, Fredrikstad, Løren- skog og Rælingen, boikotter flere statlige pålegg og nekter å betale inn pensjons- pengene til lærerne og arbeidsgiverav- gift. Kommunene svarer ikke på statlige høringsrunder og nekter å sende inn uli- ke statistikker. – Vi har opplevd en dra- matisk forverring i kommuneøkonomi- en. Nå vil vi ikke mer, sier ordfører Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx til Klassekampen.
Xxx Xxxx,
daglig leder i Ruud&Rye, må gi seg. Det gikk ikke å kjempe mot bar- ber-giganten Gillet- te. – Å starte opp en bedrift som skal selge raskt omset- telige forbruksva- rer, er vanskelig.
Ekstremt vanskelig, innrømmer Ruud overfor Dagens Næringsliv.
Xxxxxxx Xxxxxx,
biskop i Sør-Hålogaland, går i kloster neste år. Han skal ha tre måneders per- misjon for å skrive prekentekster og lok- kes til Løgum kloster i Danmark for insti- tusjonens gode bibliotek.
Xxxxxxxx Xxxxxx,
xxxxxxxxxx, er dritt lei rykteflom om in- vestorers økonomiske falitter i kjølvannet av børsfallet. Xxxxxx mener meglerhu- sene sprer usann informasjon om blant andre xxxx xxxx Xxxxxxx Xxxxxx.
Xxxx Xxxx
måtte tåle redusert resultat for sitt eiendomsselskap i fjor. Imidlertid drei- er det seg ikke om en større nedgang enn åtte millioner til 62,5 millioner kroner før skatt.
Netto sitter Thon igjen med 46 milli- oner kroner mot fjorårets 51,5 millio- ner kroner. Fortje- neste per aksje falt
fra 4,66 kroner til 4,29 kroner.
Xxxx Xxxxx Xxxxx,
medierådgiver og NRK-veteran, krever folkeavstemming om golfbane på Lier- moen i hjemkommunen Kongsvinger. Han mener skogsområdet egner seg best til tradisjonelle friluftsaktiviteter og har tidligere fått ti prosent av kommu- nens innbyggere med på en underskrifts- kampanje mot planene.
Bedriftsforbundet:
IKKE BARE RENTEN ER PROBLEMET
Spar næringslivet for kortsiktige «grep» i høst! Vi savner kort og godt en større forståelse for at det er regjeringens samlede politikk som avgjør næringslivets rammevilkår, ikke bare næringspolitikken i snever forstand. Vi må få tilbake forståelsen for at næringslivet skaper verdiene og velferden her i landet. Og det skal næringslivet gjøre også etter at oljekildene er tomme, sier Bedriftsforbundets administrerende direktør Xxx Xxxxxxx. Han etterlyser en langsiktig næringspolitikk.
– På kort sikt er vi avhengig av et stramt statsbudsjett til høsten. Det verste som kan skje er at vi bruker enda flere olje- penger til å løse offentlige oppgaver til fortrengsel for industri og konkurran- seutsatt næringsliv. Næringslivet er dømt til å tape mot en stat som konkur- rerer med oljemilliarder om den begren- sede tilgang til arbeidskraft, sier han.
BYGGET NED NÆRINGSLIVET
Xxxxxxx påpeker at vi møysomlig har bygget ned industri og næringsliv de siste 20 årene her i landet. Vi har latt store oljeinntekter fortrenge nærings- livet. I praksis har Finansdepartementet bestemt næringspolitikken, ikke Næringsdepartementet. Det har rett og slett ikke vært nødvendig å ta hensyn til næringslivet når de politiske valgene har blitt tatt, og valgene har stort sett gått ut på å bygge ut offentlig sektor.
Vår konkurranseevne har blitt svekket i like mange år. Næringspolitikken har skaffet arbeidsplasser, ikke her i landet, men i utlandet. 100 000 arbeidsplasser påstås det at vi har hjulpet våre kon- kurrenter med.
HAR VIRKEMIDLENE
– Og partene i arbeidslivet har ikke bremset på utviklingen. Vi har bak oss et lønnsoppgjør som førte til høyere lønnstillegg enn våre konkurrenter.
Renten har vært rekordhøy lenge. Noe som selvfølgelig er et resultat av lav arbeidsløshet, sterk vekst i offentlige utgifter og økt kjøpekraft hos forbru- kerne. Den norske kronen har steget jevnt og trutt i verdi, i alle fall siste halve året.
– Jeg er enig i at det var riktig av politi- kerne på Stortinget å gi fra seg makt og gi sentralbanksjefen fullmakter over pengepolitikken. Men når glasset ren- ner over fordi det er fullt, er det ikke sikkert det er siste dråpens skyld. Jeg tror ikke det hadde vært bedre om ren- ten var politisk satt. Konklusjonene vi kan trekke av utviklingen de siste 20 årene, er at politikerne har nok virke- midler til å gjøre nødvendige endringer for næringslivet. De har bare ikke villet bruke virkemidlene, sier Xxxxxxx.
Adm. dir. Xxx Xxxxxxx: – Politikerne har virkemidlene, men bruker dem ikke.
Sjekkliste ved oppsigelse på grunn av arbeids- takers forhold
– Bedriften må kunne dokumentere oppsigelses- grunnen
– Det bør være gitt skriftlige tilbakemeldinger til den ansatte på forholdene tidligere
– Etter loven skal en arbeidsgiver drøfte en eventuell oppsigelse med arbeidstaker før beslut- ning tas. Xxxxx referat fra dette møtet slik at det som er sagt kan dokumenteres.
– En oppsigelse må inne- holde informasjon om arbeidstakers rett til for- handlinger, søksmåls- frister og rett til å stå i stil- ling. Medlemmer kan få mal for dette ved å kon- takte Bedriftsforbundet.
Er du i tvil? Bedriftsforbun- dets advokater gir gratis hjelp til medlemsbedriftene. Ta kontakt på tlf 00000000 for råd og veiledning.
Dyre oppsigelser
Statsgarantier avvikles
Alt for mange oppsigelser på grunn av ansat- tes forhold, ender med at bedriften må betale en kompensasjon til den ansatte. Bedrifts- forbundet oppfordrer arbeidsgivere til å ha
is i magen ved slike arbeidskonflikter. Noe annet kan fort bli en dyrkjøpt erfaring.
– Vi oppfordrer våre medlemsbedrifter til å være tydelige i sin dialog med ansatte. Si klart hvilke krav som forventes og gi kon- struktive tilbakemeldinger underveis. Dette er viktig med tanke på å forebygge konflik-
ter, og samtidig danner det grunnlaget for en korrekt oppsigelse, hvis ting skulle skjære seg. I alt for mange tilfeller bygger det seg opp en frustrasjon på begge sider, uten at man har en dialog. Det ender gjerne med en unødig konflikt, sier Xxx Xxxxxxxxx, advo- katfullmektig i Bedriftsforbundet.
SKRIFTLIGHET
Arbeidsmiljølovgivningen er lagt opp slik at det er bedriften som anses som den profesjo- nelle part. Ved oppsigelse er det bedriften
som må bevise at arbeidstakeren ikke har fungert i arbeidsforholdet.
– Viktige tilbakemeldinger bør all- tid gis skriftlig. Det er helt greit å skrive at slik oppførsel ikke tolere- res eller at arbeidsoppgaver må utføres bedre og at det vil medføre oppsigelse dersom forholdene ikke bedrer seg. Den ansatte bør da ha forstått hva bedriften krever og at manglende forbedring kan få kon- sekvenser. Ved manglende bevis for oppsigelsesgrunn og tilbake- melding underveis, blir bedriften normalt erstatningspliktig i en eventuell arbeidsrettssak, sier Fagerhaug.
– Husk at en eventuell oppsigelse kan være en stor belastning for den enkelte arbeidstaker, og opple- ves som et personangrep. Prøv der- for så langt det er mulig å komme frem til andre løsninger sammen med den ansatte, sier han.
Bedriftsforbundet støtter fullt ut Arbeids- og adminis- trasjonsdepartementets foreslag om at statsforetak ikke lenger skal unntas for åpning av gjeldsforhandling eller konkurs, og at staten ikke lenger skal ha ubegrenset ansvar for kreditorenes forpliktelser ved oppløsning av statsforetak.
– Dagens ordninger innebærer at statsforetak får bedre låne- og gjeldsvilkår enn private virksomheter. Dette medvirker til ubalanse i konkurransesituasjonen mellom statsforetak og private virksomheter og strider med EØS avtalens bestemmelser om statsstøtte, sier advokat Xxxxxx Xxxxxxx i Bedriftsforbundet.
Hun påpeker at Bedriftsforbundet lenge har arbeidet for at statlige selskaper ikke skal ha særordninger som fører til konkurransevridning i markedet. For å ivareta kreditorenes interesser, bør staten fortsatt ha ansvaret for kortsiktig, mindre varegjeld stiftet frem til endring- ene trer i kraft ved årsskiftet, skriver hun i Bedriftsfor- bundets høringsuttalelse til departementet.
Møt politikere på Gjøvik 4. september
Bedriftsforbundet inviterer til debatt mellom lokale bedriftsledere og stortingspolitikere om:
Hvordan kan bedriftenes hverdag bli mer forutsigbar?
Møt på Strand hotell på Gjøvik 4. september kl. 18.00–20.00. Gratis entre. Enkel servering.
Påmelding til regionskoordinator Xxxxx Xxxx, e-post: xxxx@xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx, tlf. 23 35
70 19.
C. J. Hambros plass 5, 0164 Oslo, telefon 00 00 00 00, telefax 23 35 70 11, e-post xxxx@xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx, xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx
FA GLIG INNSPILL
P er K J e til P arr
per@eb s .no
Næringslivets dyreste feilprioritering
Norske konkurranseutsatte bedrifter står foran tøffe tider. Klare faktorer, som en sterk krone og et dyrt lønnsoppgjør som har ført til økte renter, forsterker dette. Norske bedrifter er ulike i mange hense- ender, men lønnsomhet er et fellestrekk. Lønnsomhet er avgjørende for å lykkes i konkurransen, både nå og i fremtiden. Norske bedrifter besitter et enormt po- tensiale for lønnsomhetsforbedring, som kan utløses ved enkle ompriorite- ringer av eksisterende ressurser. Bedrif- ter som har tatt disse grepene sitter i dag og utnytter de som ikke har gjort det, ek- sempelvis gjennom rimelige oppkjøp.
Hvor genereres pengene? Et banalt, men litt for sjeldent stilt spørsmål. Ser vi bort fra finansinntekter, lever de aller fleste bedrifter av å selge ett eller annet. Det være seg varer eller tjenester; uansett er det selgerne som bringer inn kapital og likviditet til selskapet. Dette er et fak- tum som få bestrider. Likevel er det sjel- den salgsavdelingen prioriteres. Så kan man kan lure på hvem som innehar den mest virksomhetskritiske stillingen i be- driften? Er det salgssjefen? Markedssje- fen? Eller adm. direktør?
Gjennom vårt arbeid erfarer vi at prio-
Er det ikke slik at markedsaktivitetene er blitt til en uklar suppe av lønnsomme og ulønnsomme vaner? (Foto: Xxxxx X. Xxxxxx/Scanpix)
riteringene disse tre personene gjør, er svært avgjørende for om selskapet leve- rer et godt eller dårlig resultat. Ofte kos- ter det opp mot 30 prosent av bedriftens omsetning og dessverre er det mange som prioriterer «feil».
God selger – dårlig sjef?
Xxxxxxxxxxxx ansvar er å lede salgsavde- lingen og å påse at denne opererer opti- malt. Salgssjefen er i svært mange sel- skaper ansvarlig for opptil 90 prosent av alle genererte inntekter. Salgsavdelingen er involvert gjennom direkte selgeriniti- ert salg – fra dag til dag, år etter år. Noe salg kommer i stand på
ligst skolert. Samtidig har han/hun et svært stort og viktig ansvar som leder for den avdelingen som genererer bedrif- tens inntekter. Det paradoksale er at salgssjefen sjelden har myndighet som svarer til dette ansvaret. Salgssjefen har nesten aldri ressurser å anvende på egenutvikling og opplæring av seg selv eller staben av selgere.
En uklar suppe
Markedssjefen råder over de største bud- sjettene. Penger brukes ukritisk på kam- panjer og markedsaktiviteter i øst og vest. Her spares det sjeldent på kruttet,
og mange av disse akti-
uklar suppe av lønnsomme og ulønn- somme vaner?
Eller er det slik at man kjører mar- kedsløpet slik tradisjonen tilsier?
Hvilket ansvar påligger markedsavde- lingen? Etter vårt skjønn er det i bunn og grunn å påvirke markedet til å ta kontakt med bedriften for å kjøpe en vare eller tjeneste. Og om noen bestemmer seg for å ta kontakt, er det salgsavdelingen som overtar ansvaret. Den opplæringen sel- gerne får er stort sett avgrenset til å dreie seg om produktinformasjon og informa- sjon om hvilke kampanjer som kjøres nå og da. Når en kunde tar kontakt med be- driften har trolig bedriften allerede brukt
Det er ytterst få norske bedrifter som bruker penger på opplæring og profesjo- nalisering av salgsavdelingen. Ledelsen avser lite eller ingenting i opplæring og kvalitetsheving av selgerne, mens millio- nene ruller like ufortrødent til markeds- føring som man sjelden vet resultatet av. En salgsavdeling med 15 personer koster i gjennomsnitt ca. 7 millioner kroner år- lig, men man bruker lite eller ingen mid- ler på utvikling av denne. Hvor er logik- ken?
Feilprioritering
Salg er tilsynelatende enkelt. Du må ha følgende tre elementer:
grunn av ramme- og inn- kjøpsavtaler, som kanskje er av flerårig karakter, men selgeren tar også imot nye kunder, kanskje henvendelser rettet på bakgrunn av markedsakti- viteter og markedskam- panjer selskapet nylig har utført. Den enkelte selger er den som sluttfører sal- get i de fleste tilfeller. Hvem er så salgssjefen? Jo, ofte er det den beste selgeren som blir forfrem- met til salgssjef. Da har man som kjent mistet den beste selgeren og fått en
«Man kan lure på
hvem som innehar den mest virksomhetskritiske stillingen i bedriften? Er det salgssjefen?
Markedssjefen?
Eller adm. direktør?»
vitetene er vanskelige å måle resultatet av. Det he- tes at halvparten av all markedsføring ikke fun- gerer. Problemet er bare at man ikke vet hvilken halvpart. Hvor ofte gjennomfører markedsav- delingen undersøkelser for å finne ut i hvilken grad TV-reklamen faktisk utløser salg? En vanlig unnskyldning for å fort- sette med markedsakti- vitetene som før er at vi bygger merkevare og brander selskapet. Da er det ikke så viktig om det
2000 kroner på ham/henne i form av markedskampanjer/aktiviteter. Det på- hviler selgeren et stort ansvar for å ikke skusle bort disse pengene.
Myndighet til å delegere
Administrerende direktør har svært mange fokus og må dele sin tid på hele bedriften. Derfor er det er lett å unnskyl- de direktøren for å mangle innsikt og forståelse i selskapets to kjerneområder, marked og salg. Det er derimot neppe lønnsomt å akseptere det. Man kan spør- re seg om en administrerende direktør kan ha spisskompetanse på alle selska- pets områder som eksempelvis service, økonomi, logistikk, distribusjon, marked og salg? Svaret er selvsagt nei. Men di-
1. Kvalifiserte kunder
2. Selgers kvalitet og ferdighet i møte med kunden
3. Kvantitet, altså tilstrekkelig med kun- dedialoger
Potensialet for lønnsomhetsforbed- ring er størst i punkt 2 og 3. Profesjonell opplæring og trening av salgsavdelingen vil kunne heve salget voldsomt. Det er nærliggende å foreslå at bedriftene bør kutte litt i markedsbudsjettet til fordel for opplæring av selgerne og salgsle- delsen. Deretter må kundeserviceavde- lingen læres opp slik at kundene faktisk ønsker å foreta gjenkjøp i bedriften. En bedrift med 100 millioner i omsetning vil kunne øke omsetningen med millio- ner ved litt justering og profesjonell opp-
dårlig sjef. Salgssjefer skal ha mange an-
dre egenskaper enn å kunne selge. Han skal motivere, være en visjonær pådriver og se fremover. Vi har vært med i flere prosesser der det å skifte ut en lite kom- petent salgssjef har ført til at omsetning- en umiddelbart har økt med 30 prosent. For en bedrift med 100 millioner kroner i omsetning, utgjør dette svært mye
selges noe. Markedsaktivitetene er svært
synlige, de er ukompliserte å gjennomfø- re, og kanskje er det derfor bedrifter bru- ker så mye penger på dette. Det er lett å la seg sjarmere, eksempelvis til å tapet- sere en buss med egen logo for å kunne si «der har vi bussen vår!»
Jeg skulle gjerne likt å møte den mar- kedssjefen som med hånden på hjertet
rektøren har myndighet til å delegere. Til
å fordele ansvar og myndighet til de per- sonene som best kan det de er satt til å gjøre. Men ved utøvelse av lederskap og fordeling av budsjettposter må direktø- ren være klar over hvilken funksjon/av- deling som er den mest virksomhetskri- tiske - eller lønnsomhetskritiske. Salgs- sjefen bærer uten tvil det største ansvaret
læring av salgsavdelingen. For de neste 5
år utgjør dette 100 millioner, kroner ikke helt uvesentlig i denne tid, skulle vi tro.
Så hvem er det som foretar næringsli- vets dyreste feilprioritering? Det er deg, dersom du besitter en av disse tre stil- lingene og velger ikke å gjøre noe med situasjonen.
penger. Sammenlignet med administre-
kan peke på hele sitt budsjett og si at dis-
for selskapets inntekter. Står salgssjefens
rende direktør eller markedssjefen, er salgssjefen den som nesten alltid er dår-
se kronene vil uavkortet utløse salg. Er det ikke slik at aktivitetene er blitt til en
budsjetter i samsvar med xxxx/hennes ansvar?
Xxx Xxxxxx Xxxx er partner og markedsdirektør ved Euro Business School AS.
Redaksjon og Annonse:
Telefon: 00 00 00 00
Telefaks: 22 31 02 15
Abonnement:
Telefon: 00 00 00 00
Telefaks: 22 31 03 05
SE OG HØR MEG
1. Xxxx Xxxxxxxx, dyreminister og elfantvenn.
– Vi må slute å oppføre oss som dumme sauer mot elefan- tene.
2. Xxxxx Xxxx Xxxxx, rød og omvendt Madonna-
SKEPTIKER.
– Palestinere og Madonna er bra.
3. Xxxxx Xxxxxxx, redaktør med tilbud om naken kvinnekropp.
– Som redaktør er det jeg som bestemmer hvilke kvinner som får kle av seg i spaltene.
Skilsmisse via SMS
(Foto: Xxx Xxxxxxxxxxx/Scanpix)
Dårlig glid
Xxxxx i ørkenen gikk på
Xxxx Xxxxxxxx, sirkuselefantenes beste venn.
(Foto: Xxxxxxxxx Xxxxx/Scanpix)
VG kan nå gi oss forklaringen på hvorfor om lag halvparten av ekteskapene ryker. Før trodde vi det var på grunn av dårlig kommunikasjon, at man vok- ste fra hverandre, kranglet for mye eller rett og slett er blitt lei hverandre. Nå viser det seg at det er mobiltelefonen som har skylden. I en overskrift gjør VG
det klart at «SMS fører til at folk skilles». I følge VG er det blitt vanskeligere å holde utro- skapen skjult når folk sender tekstmeldinger i hytt og vær. Har man ikke mobiltelefon, skulle mulighetene altså være større for å bli lenger i ekteska- pet.
ski, sand mellom tærne og dårlig glid, heter det i et barnerim.
En det har glidd særs dårlig for i den senere tid er kringkastingssjef Xxxx Xxx- xxxxxx. Politikerne vil at han skal spare, men når han bestemmer seg for hvordan, så får han ikke lov likevel. Gretten er han blitt, og sur.
Hva gjør så Xxxxxxxxx
Xxxxxxxx passer på sirkuselefantene
Skilsmisse via Madonna
Tidligere kulturredaktør i Dagsavisen, Xxxxxxxx Xxxxxx,
med det? Han begynner å agere Xxxxx. VG skriver at kringkastingssjefen opptrer som jødefolkets rednings-
Saue- og landsbruksminister Xxxx Xxxxxxxx vil at alle skal ha det godt her i landet, både mennesker, sauer og andre dyr. Nå vil han gripe inn for å gjøre hverdagen litt lysere for en håndfull elefanter som tusler rundt i by og land. Problemet er at de ikke får tusle rundt på egenhånd. De blir kjørt fra sted til sted, i gjennomsnitt 30 mil hver dag i en sirkusvogn. Det har de ikke godt av, mener Xxxxxxxx.
Et forbud mot å flytte rundt på elefanter er like truende for sirkusbransjen som kronekur- sen er for eksportindustrien. Uten elefanter, intet sirkus, sier Miranodirektøren. Så nå må Xxxxxxxx vite hva han gjør.
Fremskrittspartiet har nese for gode saker. Xxxxxxx Xxxxxxxx bebuder at han vil kjempe for elefantene og retten til brød og sirkus her i landet.
Det er mulig Xxxxxxxx har rett. Men det er et forhold han også må ta hensyn til. Hvordan vil de etablerte sirkuselefan- tene like at de ikke lenger får vist kunstene sine for noen? Vil ikke de lett føle seg vraket på samme måte som eldre over 45 år i arbeidslivet?
Om ti år vil sauebonde Xxxxxxxx bli husket for den som mente det var xxxxx å handle i Sverige og som har an- svaret for at vi kun har loppesir- kus i landet.
lever lykkelig sammen med venstresidens ustoppelige As- xxx Xxxx Xxxx. SMS har så langt ikke skapt problemer i deres ekteskap. Men da Aslak påsto at Madonna var oppskrytt, ble Cathrine sint.
– Det traff meg på et sårt og ømt punkt i magen og det ble nesten skillsmisse, forteller hun til Dagbladet.
– Jeg sa til ham at det er noen grunnpilarer vi må ha i ekteskapet vårt. Vi er for Pales- tina, vi er i mot Verdenbanken og vi synes ikke Xxxxxxx er oppskrytt.
Det endte med at Aslak ble kastet på gulvet og måtte be tu- sen ganger om unnskyldning.
Vi tror så absolutt dette ekte- skapet kan gå bra. Det er bedre
Xxxxx Xxxx Xxxxx er tvunget til å bygger ekteskapet på at Madonna er bra.
å ha noen saker man virkelig er uenige om enn å ha et grunn- lag a la Semerklæringen som det viser seg at man allikevel ikke er helt enige om. Men kanskje ville forholdet vært noe sterkere om de også bestemte seg for å være i mot Xxxx X. Ha- gen som en fundamental verdi.
mann i en reklamesnutt for NRKs nye distriktssending- er i Østfold. Miraklet han utfører er ikke lite, han går ned til stranda og deler Os- lofjorden i to.
En mann som kan gjøre såpass er ikke grei å ha som fiende. Som kjent har Ber- nander fått NRK-styret med seg på å slå sammen admi- nistrasjonen i en rekke av institusjonens distriktskon- torer. Det gjelder Troms og Finnmark, videre Sogn og Fjordane og Hordaland samt Telemark, Vestfold og Buskerud. Så sa Valgjerd nei, og så var spetakkelet i gang.
Nå venter vi at Bernan- der, stadig i egenskap av
Xxxxx, nedkaller de syv lan-
Passord som blir husket
Naken kvinne på forsiden
deplager over alle som går ham imot. Distriktssjefen i
GRATIS NLP-FOREDRAG «Skap det liv du ønsker» og «Utnytt dine skjulte ressurser» Oslo: 2. og 19. september Stavanger: 4. september og 7. oktober Bergen: 5. september Tønsberg: 16. oktober |
Kommunikasjon • Coaching • Pers.utvikling |
NLP UTDANNELSE – utvidet og modulbasert Du kan utdanne deg til NLP Practitioner, Business Practitioner eller Enneagram Practitioner i Oslo og Stavanger. Opplysninger om sted, tidspunkt m.m. på: xxx.xxxxxxxx.xx telefon 00 00 00 00 eller xxxxxx@xxxxxxxx.xx |
Det kan fort gå i surr med alle passord og koder vi må huske for å ta oss velberget gjennom et normal dag. Forsikringssel- skapet If ligger helt i tet når det gjelder å gi folk passord som de husker. Telemarkavisa forteller
at en leser fikk ”trrekukk” som passord fra selskapet. Slikt gjør inntrykk. Selskapet beklager og unnskylder seg med at dette var en ”maskinell lapsus”. Men passordet er på ingen måte glemt.
Xxxxxxxx Xxxx har etter det vi forstår en kropp som kvinner flest. Den har hun nå laget en dokumentarfilm om. At det er en aktuell film og at Olin er modig, er det ingen tvil om. Olin greide å sette den tidligere modellen, nåværende sjefre- daktør i Henne, Xxxxx Xxxxxxx, i en kattepine. Ikke nok med at Olin vil vise sin nakne kropp fram på film, hun forlangte å få stå naken på forsiden av Xxxxx dersom hun skulle la seg inter- vjue i bladet.
- Det ville vært et politisk sta- tement for Henne å ha en usty- let, naken kvinne på coveret, med kjønnshår og brystvorter og en fødsel rett bak forrige sving. Det kunne vært et PR- stunt fra en filmprodusent, men det var ikke det. Det var ærlig ment, sier Xxxx til Dag- bladet.
Det ble selvsagt ikke noe intervju i Henne. En redaktør
Xxxxx Xxxxxxx sier nei til naken kvinnekropp.
kan selvsagt ikke love bort før- stesiden til et intervjuobjekt. Og Xxxxx kan selvsagt ikke ha en kvinne med en helt stan- dard kropp på forsiden. Og selvsagt er ikke Xxxx helt bort- reist når det gjelder å skaffe seg oppmerksomhet omkring fil- men hun har laget.
ML
Sogn og Fjordane truer med å slutte i protest. Hun bor på landet og eier sikkert noen sauer. De kommer til å sulte i hjel. Kulturminister Xxxxxxx kommer til å opple- ve at pegoniaene i hagen hennes i Xxxxx blir spist av gresshopper. Lederen i NRKs journalistlag, Sig- xxxx Xxxxxx, som åpen- lyst triumferte da ministe- ren ga de ansatte medhold, kan bare ringe sin fastlege først som sist. Han vil nå bli rammet av pest.
Dette er, etter hva vi kan gjenkalle fra skoletiden, tre av landeplagene. Xxxxxxxxx er sørlending og får sikkert hjelp av fagfolk til å komme på de fire siste. De kan være gode å ha som trusler i bakhånd, for eksempel til bruk ved de neste lokale lønnsforhandlingene.
DHH