Samarbeidsavtale mellom Gudbrandsdalstinget og Høgskolen i Innlandet (HINN) - forslag
Samarbeidsavtale mellom Gudbrandsdalstinget og Høgskolen i Innlandet (HINN) - forslag
1. Innledning
Målet med denne avtalen er et tettere og mer formalisert samarbeid mellom kommunene og HINN innenfor relevant utdanning/opplæring, forsknings- og utviklingsarbeid. Avtalen er en oppfølging av intensjonsavtalen som ble inngått på Gudbrandsdalstingets ordførermøte på Hundorp 11. april 2018, og bygger på samarbeidet i Byregionprogrammet i perioden 2014-2018.
Hovedmålsettinger for samarbeidsavtalen er samarbeid om samfunnsutvikling:
• Bidra til å styrke utviklingskraften i Gudbrandsdalen
• Sikre tilgang til relevant og oppdatert kunnskap og kompetanse som lokalsamfunnet og Høgskolen trenger, gjennom forpliktende og langsiktig samarbeid
• Initiere relevante forskning- og utviklingsprosjekter med kommunene som aktive bidragsytere
• Gjøre relevant høyere utdanning tilgjengelig på alle nivåer gjennom fleksible studiemodeller
• Utvikle og etablere samarbeidsmodeller som bidrar til forenkling, tillitt og forutsigbarhet
2. Samarbeidsområder
Innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling er hovedtema og overordnet perspektiv for samarbeidet. Med utgangspunkt i tidligere vedtak i kommunestyrer og fylkesutvalg, intensjonsavtalen, spørreundersøkelse blant rådmenn og Høgskolens samlede kompetansemiljøer og satsinger, framstår følgende tematiserte hovedområder som særlig aktuelle for samarbeid mellom partene:
1. Innovasjon og ledelse
2. Utmark, reiseliv, næringsutvikling
3. Helse, sosial- integrering
4. Skole og oppvekst
5. Plan, politikk, demokrati
Innenfor alle disse områdene kan det være aktuelt å samarbeide om forskning og utviklingsarbeid, grunn-, etter- og videreutdanning, og studentprosjekter som f.eks. bachelor- og masteroppgaver og praksisplasser.
Innenfor hvert av de 5 temaområdene skisseres mulige fleksible studietilbud og forsknings- og utviklingsprosjekter som kan være relevante samarbeidsområder.
Avtalen tar høyde for at utfordringer og kompetansebehov kan forandre seg innenfor tidsrammen av avtalen. De konkrete samarbeidsprosjekter skal være resultat av en tett og kontinuerlig samhandling og med tydelig prioritering fra begge partene.
2.1 Innovasjon og ledelse
Virksomheter i offentlig sektor står overfor store omstillings- og innovasjonsutfordringer for å tilpasse seg endrede rammebetingelser, flere og nye oppgaver og mer ansvar. Arbeidet med disse utfordringene krever god lederkompetanse. Ved høgskolen er det etablert Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) som har som mål å fremme innovasjon og bistå kommuner, fylkeskommuner og statlig sektor i å utvikle bedre tjenester. KOI skal være en brobygger og tilrettelegger for innovasjons- og ledelsesprosesser i kommunene. Senteret skal bistå kommunene i systematisk arbeid med tjenesteinnovasjon, kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling og delta i praksisnære forsknings- og utviklingsarbeid sammen med kommunene.
Mulige samarbeidsområder er:
a) Fleksible studietilbud
- Tilpasset variant av den nasjonale innovasjonsskolen for kommunesektoren med utgangspunkt i erfaringer fra Byregionprogrammet
- Brukerorientert kommunal tjenesteinnovasjon med teoretisk og praktisk innføring i samskaping, tjenestedesign og digitalisering
- Innovasjonsopplæring for kommunepolitikere
- Innovasjonsledelse
- Lederutviklingsprogrammer
b) Forsknings- og utviklingsprosjekter
- Kommunal tjenesteinnovasjon, innbyggerinvolvering og sosial innovasjon
- Digitalisering, organisering og utvikling av kompetanse i kommunesektoren
- Samarbeidsdrevet innovasjon og innovative offentlige anskaffelser.
- Utvikling av samarbeidsmodeller og innovasjonspartnerskap, offentlig/privat samarbeid,
2.2 Utmark, reiseliv, næringsutvikling
Gudbrandsdalssamfunnet er preget av utviklingsarbeid innen utmark, reiseliv og næringsutvikling. Kommunale, fylkeskommunale og statlige planer signaliserer en vilje til å forsterke utviklingsarbeidet. Det er et mål at det offentlige - næringslivet – kulturlivet m.fl. og HINN samarbeider enda tettere og mer tillitsfullt med hverandre.
Mulige samarbeidsområder er:
a) Fleksible studietilbud
- Kommunal planlegging med bl.a. arealplanlegging, utmarks- og eiendomsforvaltning
- Reiseliv - opplevelsesnæringer
- Entreprenørskap
- Digitaliseringsskolen for næringslivet
b) Forsknings- og utviklingsprosjekter
- Forvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fjellområder (Fjell-forsk-nett)
- Bærekraftige opplevelser i reiselivet
- Bærekraftige og attraktive helårsdestinasjoner
2.3 Helse, sosial- integrering
Demografiske utfordringer og samfunnsutviklingen for øvrig øker forventninger til tjenestetilbud og kvalitet og utfordrer dagens måter å organisere tjenestene på. Fremtidens omsorgsutfordringer krever en omstilling av den politiske og faglige virksomheten i kommunene med bl.a. større vekt på nettverkssamarbeid, tverrfaglig samarbeid, forebygging, rehabilitering, og helthetlige og koordinerte tjenestetilbud på tvers av ulike tjenesteområder.
Samhandlingsreformen har gitt kommunene en utvidet rolle i å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen med bl.a. oppgaveoverføringen fra spesialisthelsetjenestene til kommunene.
Mulige samarbeidsområder er:
a) Fleksible studietilbud
- Lederopplæring (styring, ledelse og organisering)
- Utvikling av en desentralisert vernepleierutdanning for hele Innlandet
- Tverrfaglig samarbeid
- Frivillighet og sosialt entreprenørskap
- Kompetanseutvikling knyttet til velferdsteknologi/digitalisering i helsesektoren
b) Forsknings- og utviklingsprosjekter
- Samarbeid og tilrettelegge for undersøkelser og forskning i primærhelsetjenesten
- Helthetlig tjenestetilbud og integrerte pasient- og brukerforløp, deriblant bedre sammenheng mellom spesialisthelsetjenesten- primærhelsetjenesten
- Vertikalt og horisontalt samspill
- Tjenesteinnovasjon og implementering
- Arbeidsinkludering og integrering
- Teknologi og digitalisering
2.4 Skole og oppvekst
Dette omhandler tjenester til barn og unge, herunder barnehage, skole, PPT, barnevern. Nasjonale føringer peker på betydningen av forebygging og tidlig intervensjon, medvirkning og samarbeid, folkehelse, livsmestring, aktiv deltakelse, trygge læringsmiljø samt nulltoleranse for mobbing og krenkelser.
Feltet styres i stor grad av nasjonale føringer fra Utdanningsdirektoratet gjennom sentrale programmer som desentralisert kompetanseutvikling for grunnskolen (dekomp), og regional kompetanseutvikling for barnehagene (rekomp).
Innenfor disse områdene er det allerede et bredt samarbeid mellom HINN og flere av kommunene i dag. Fokuset her vil i stor grad handle om å gjøre tilbudene /prosjektene bedre kjent, utvide nedslagsfeltet/involvere flere kommuner.
Mulige samarbeidsområder er:
a) Fleksible studietilbud
-Nettkurs om skolemiljø og krenkelser
-Nettkurs om barnehagemiljø og krenkelser barnevern
-Kompetanseheving for pedagogiske ledere i barnehager
-Regional ordning for kompetanseutvikling for ansatte i barnehagene (rekomp)
-Desentral etterutdanning lærere i grunnskolen (dekomp)
b) Forsknings- og utviklingsprosjekter
- Senter for entreprenørskap i grunnopplæringen (under etablering)
- Hvordan nye medier påvirker oppdragelse og sosialisering
- Program for folkehelsearbeid i kommunene
- Partnerskoler og universitetskoler - kvalitet i praksisopplæringen
2.5 Plan, politikk og demokrati
Byregionprogrammet1 og gjeldende kommunale og regional planer markerer et behov for bedre og mer samordnet planlegging i og for Gudbrandsdalssamfunnet. Det er allerede besluttet å samarbeide om planstrategi for neste periode.
Hovedformålet med slike planstrategiprosesser er å komme fram til hva som er kommunenes hovedutfordringer og hva slags planlegging som trengs. Målgruppe er både politikere og ansatte. En
1 xxxxx://xxxxxxxxxx.xxxxxxxxx.xxx/xx-xxxxxxxxxxxxxxxxxx/
sentral problemstilling vil være deltidsinnbyggernes plass i et lokalt og regionalt demokrati, og i plan- og utviklingsprosesser i kommunen.
Mulige samarbeidsområder er:
a) Fleksible studietilbud
- Planleggingsemne med bl. a. tjenesteyting, demokrati og bosettingsattraktivitet
- Folkevalgtopplæring og politisk innovasjon (fysiske samlinger/møter og nettbaserte tilbud)
- Ordførerskolen i Gudbrandsdalen
b) Forsknings- og utviklingsprosjekter
- Utvikle opplegg for det kommunale planstrategiarbeidet og følgeforske tiltaket
- Utvikle opplegg for å etablere og sette i drift, kommunale og regionale råd for deltidsinnbyggere og følgeforske dette
- Politikerrollen - et utviklingsarbeid for å styrke rollen som lokalpolitiker mht. å involvere og samhandle med innbyggerne, inkludert deltidsinnbyggerne, å delta i innovasjonsprosesser, å styre og lede an i plan- og utviklingsprosesser
- Utvikle nye metoder for politikkutvikling, planlegging og utviklingsarbeid
2.6 Tverrgående samarbeidsområder (som gjelder alle temaområdene 2.1 - 2.5)
• Studentoppgaver/prosjekter med utgangspunkt i sentrale kommunale problemstillinger
o Etablere hensiktsmessige rutiner og dialog mellom HINN og kommunene for å bidra til at studentoppgaver/prosjekter tar for seg aktuelle og relevante tema i kommunene
o Utvikling av ulike fysiske og digitale treffpunkt (eks. portal) for å koble studenter/kommuner
• Kommunene som læringsarena - relevante praksisplasser og utdanning
o Formalisering av langsiktige praksisavtaler/internship mellom fagmiljøene og kommunene
o Sikre et godt mottakerapparat i kommunene og god veiledningsbistand fra HINN
o Sikre at utdanningen i større grad fremstår som oppdaterte og relevante gjennom god kontakt med praksisfeltet
• Utvikle søknadskompetanse
o Samarbeide om utvikling av søknader til større FOU prosjekter
▪ Etablere/rigge tverrfaglige søknadsteam for å jobbe mer strategisk og proaktivt med søknadsarbeid, holde hverandre oppdatert på aktuelle utlysninger
▪ Arrangere søknadsseminarer – etablere et årshjul
o Deltagelse i internasjonale samarbeidsprosjekter
▪ Som Interreg/EØS/EU-programmer
• Utvikling av fleksible og tilrettelagte/desentraliserte studietilbud
o Med fokus på regionale/lokale læringsmiljø der studentene treffer andre studenter i samme studiesituasjon, organisere kollokvier, veiledning over nett, m.m.
3. Tidsramme
Samarbeidsavtalen har en varighet på 4 år, fra x.y.2019 til x.y.2023. Avtalen og samarbeidet skal evalueres etter to år og resultater av arbeidet legges fram for Gudbrandsdalstinget og styrende organer i HINN. Videreføring av avtalen skal avklares innen x.y.2022.
4. Organisering
Samarbeidet mellom HINN og Gudbrandsdalstinget organiseres som et prosjekt. Det nedsettes en styringsgruppe for prosjektet med representanter fra kommunene (Gudbrandsdalstingets arbeidsutvalg) og fra HINN (prorektor for samfunnskontakt + dekaner). Styringsgruppen ledes på omgang.
Sekretariatsansvar er lagt til ledelsen for styringsgruppen.
SG får ansvaret for å utvikle årlige handlingsprogram med konkretisering av de ulike aktivitetene/prosjektene. Programmene må ses i sammenheng med kommunenes årlige budsjettprosesser. Det kan settes ned arbeidsgrupper/delprosjektledere knyttet til de ulike prosjektene i samarbeidet.
Det tas videre sike på å etableres et kommuneforum, en årlig møteplass for HINN og kommunene der ulike temaer kan settes på dagsorden. Innretning og form utvikles i samarbeid med kommunene. I tillegg vil det utarbeides en digital oversikt (portal) over pågående samarbeidsprosjekter mellom HINN og kommunene, og der resultater og informasjon om prosjektene publiseres.
5. Finansiering
Kommunene og HINN setter av egne midler/ressurser til samarbeidet. I tillegg må partnerne i felleskap arbeide aktivt sammen for at det tilføres eksterne midler knyttet til prioriterte prosjekter/tiltak. Finansiering må ses innenfor 2 områder:
1) Finansiering av rammeverket for samarbeidet- samarbeidskonstellasjonen
- Prosjektstyring – sekretariat
- Utvikling av handlingsprogram
- Søknadsarbeid
- Kommunikasjon, formidling
Partene forplikter seg, der annet ikke er avtalt, til å dele på kostnadene likt, men i felleskap søke tilleggsfinansiering der det er mulig (eks gjennom Norges Forskningsråd, fylkeskommunen). Ved signering av avtalen skal partnere prioritere å få på plass denne rammefinansieringen.
2) Finansiering av de ulike delprosjektene
Finansiering av de enkelte prosjektene i samarbeidet rettes mot etablerte programmer og utlysninger. Eventuell egeninnsats avklares mellom de deltakende partene.
Vedlegg:
Gudbrandsdalstinget
Kommunene i Lillehammer og Gudbrandsdalen har siden 2012 hatt et formelt samarbeid gjennom sin deltakelse i Byregionprogrammet2(2013-2017) med prosjektene «gode i hop- samspill mellom Lillehammer og omland, og By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping. Fritidsboliger og deltidsinnbyggere har hatt et spesielt fokus i disse prosjektene der også kompetansemiljøene Østlandsforskning og HINN har vært koblet på.
Som en videreføring og oppfølging av samarbeidet ble Gudbrandsdalstinget etablert i 2018, som et samarbeidsorgan og politisk møteplass for kommunene i Gudbrandsdalen og Lillehammer3, og politisk ledelse i fylkeskommunen. Formålet er å styrke samarbeidet på tvers av eksisterende regioner og kommunegrenser med et mål om å bruke ressursene på en bedre måte og styrke samfunnsutviklingen i hele regionen. Gudbrandsdalspraksis skal være en samlebetegnelse på tiltak og aktivitetene som partene løfter frem og samarbeider om. Et tettere og bedre samarbeid med forsknings og utviklingsmiljøene er et av flere prioriterte områder.
Gudbrandsdalstinget vedtok 2. november 2019 mandat. Dette ligger på nettsiden xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx
Høgskolen i Innlandet (HINN)
HINN ble etablert 1. januar 2017 etter Kongelig resolusjon om å fusjonere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Målet med fusjonen var å bli sterkere sammen; både som høgskole, og i samarbeid med regionen, samt kvalifisere til universitetsstatus. Høgskolen er en viktig kompetanseinstitusjon i regionen med 1200 ansatte og over 14000 studenter og har organisert den faglige virksomheten i følgende seks fakulteter:
• Fakultet for helse- og sosialvitenskap
• Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk
• Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi
• Handelshøgskolen Innlandet - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
• Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi
• Den norske filmskolen
HINN tilbyr mer enn 100 studier og utdanninger på de ulike studiestedene og som fleksible utdanningstilbud. I tillegg til gradsstudiene på bachelor- og master- og phd-nivå har høgskolen et bredt tilbud av årsstudier og kortere kurs som svarer på samfunnets behov for livslang læring. I januar 2019 ble Østlandsforskning (ØF) en del av HINN.
HINN har en rekke kompetansemiljøer/nettverk som kan være relevante å trekke veksler på i dette samarbeidet, eksempelvis; Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI), Senter for reiselivsforskning, Senter for livslang læring (SELL), Senter for praksisrettet idrettsvitenskap (SPINN), Senter for entreprenørskap i grunnopplæringen (SEG). HINN er også delaktig i kunnskapsklynger HelseInn, NCE Heidner Biocluster, Norwegian Wood Cluster, Euromontana/Mountain Research Initiative, Park-VR-klyngen, mm.
2 xxxxx://xxxxxxxxxx.xxxxxxxxx.xxx/xx-xxxxxxxxxxxxxxxxxx/
3 Lillehammer kommune, Øyer kommune, Gausdal kommune, Ringebu kommune, Sør-Fron kommune, Nord- Fron kommune, Sel kommune, Dovre kommune, Lesja kommune, Vågå kommune, Lom kommune, Skjåk kommune