Leder

Utgitt av Oslo grafiske fagforening Nummer 2 ⚫ Juni 2019 ⚫ 104. årgang

Leder

#flere faste jobber

Bedriftsdemokrati

Avklaring om innsyn

i lønnsforhold i de gra- fiske overenskomstene,

Fellesforbundet dro i gang Facebook-kampanjen #flerefastejobber i mai, for å synligjøre viktigheten av et fortsatt seriøst arbeidsliv. Innleide arbeids- takere er definert som løsarbeidere, og bemanningsforetakene vokser seg stadig større og sterkere. Andelen innleide arbeidstakere vokser i hele den vestlige verden, de mangler trygghet for arbeid og inntekt. Løsarbeiderens liv består av utrygghet og stress. Fritiden brukes på å skrive søknader, fylle ut skjemaer eller reise til steder hvor det er mulig å få sesong- eller enga- sjementsarbeid. Har man ikke fast jobb, får man heller ikke lån til å kjøpe egen bolig. I et arbeidsliv med flere midlertidig ansatte og løsere ansettel- sesformer blir det færre som er organisert. Med færre fagorganiserte og tariffavtaler øker omfanget av løsarbeidere og bemanningsforetak.

Derfor er det viktig at man velger side til høstens kommune- og fylkes- tingsvalg hvis man vil ha et arbeidsliv med #flere faste jobber og en hverdag med mindre og ikke større forskjeller. Den regjeringen vi har nå øker forskjellene, og her er noen eksempler som bidrar til dette: • Skatt på kostgodtgjørelse • Skatt på tjenestereiser • Skatt på pendleropphold

• Skatt på tariffestede sluttvederlag • Skatt på kost og losji for arbeidstakere på jobbreise • Avkortning av dagpenger • Avkortning av uføretrygden

• Avkortning av etterlattepensjonen • Avkortning på arbeidsavklarings- penger • Avkortning på sluttvederlag • Egenandel for fysioterapi for kroniske sykdommer • Kraftig underregulerte løpende pensjoner og realinntektsnedgang for alderspensjonister • Kutt i fri rettshjelp • Skatt og arbeidsgiveravgift på tips • Mer enn 30 prosent økning i elavgiften • Økt avgift på kollektivtransport • Økt avgift på kinobilletter, fotballkamper etc.

• Kutt i bostøtte • Kutt i barnetillegget for uføre • Kutt i støtten til gluten- allergikere • Kutt i stipendordningen for studenter • Laveste lønnsvekst siden krigen • Økt egenandel hos legen • Økt makspris i barnehagen

• Fjerning av skolefrukten • Kutt i bilordningen for bevegelseshemmede

• Sentralisert politiet og lagt ned 126 lensmannskontor • Tvangssammen- slåing av fylker.

Mange av disse eksemplene er det mye viktigere å protestere mot enn at man må betale litt mer i bompenger. Mange har reallønnsnedgang og pensjonene er kraftig underregulert og har vært det i mange år. Arbeids- avklaringspenger uteblir, uten at man blir varslet om dette på forhånd. Da får man et samfunn med økte forskjeller som er verst for de fattigste. God sommer og godt valg i september.

XXXXXXX XXXXXXX XXXXX

Redaktør – xxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xxx

HJEMMESIDE

xxx.xxx.xx

Medlemsblad for Fellesforbundet avd. 850, Oslo grafiske fagforening, Utkom første gang i 1876.

XXX-XXXX XXXXXXXX

LO Media – xxx.xxxx@xxxxxxx.xx

FACEBOOK

xxx.xxxxxxxx.xxx/xxxxxxxxxxx

XXXXXX XXXXXXXXXXX-XXXXX

xxxxxxxx@xxxxx.xxx

TRYKK

Xxxxxxx Xxxxxxx AS

Ansvarlig utgiver: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

XXXXXXX XXXXX XXXXXXXX

xxxxxxx.xxxxx.xxxxxxxx@xxxxxxxxxxxxxxx.xxx

Når det gjelder gjenbruk av artikler og andre henvendelser vedrørende Tgm, ta kontakt med redaktøren.

Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

I fjor gjennomførte Fellesfor-

bundet 4.000 bedriftsbesøk.

I 39 prosent av bedriftene møtes tillitsvalgte og ledelsen veldig sjelden. Dette er en stor utfordring for bedriftsdemo- kratiet.

Tekst: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

I praksis betyr dette at svært mange til- litsvalgte ikke har den retten de skal ha til medvirkning etter Hovedavtalen, som er arbeidslivets «grunnlov». Der står det blant annet følgende i §9-1:

LO og NHO er enige om nødvendighe- ten av at det legges til rette for et godt og tillitsfullt forhold mellom arbeidstakerne, deres tillitsvalgte og ledelsen i enkelts- elskaper og i konsern. De ansatte og deres tillitsvalgte skal ha reell medinnflytelse og gjennom samarbeid, informasjon og drøf- telse bidra til økt verdiskaping og produk- tivitet og derved til de økonomiske forut- setninger for bedriftens fortsatte utvikling og trygge og gode arbeidsplasser.

Denne medvirkningen forsvinner, når man så og si ikke har møter i bedriften. Det er stor forskjell på hvor mye kontakt det er, og størrelse på bedriften og bransje har en stor betydning. Bedriftsbesøkene viste tydelig at det er mer orden på partssamar- beidet i de store bedriftene. Men godt over halvparten av de bedriftene som har min- dre enn 10 ansatte sliter imidlertid med lite formell kontakt. Det er her mange av våre bedrifter i grafisk bransje hører hjemme.

Ikke lyttet til ved endringer

Det er noen varsellamper som blinker, og mange bedrifter burde styrke kontakten og involveringen av tillitsvalgte. Vi ser flere tilfeller hvor bedriftene misbruker sty- ringsretten, og vedtar endringer i bedrif- ten uten å ha snakket med eller involvert de tillitsvalgte først. Når de blir tatt med i endringsprosesser blir man ikke lyttet til.

Det står faktisk i Hovedavtalen at

«ledelsen skal så tidlig som mulig drøfte med de tillitsvalgte omlegginger av vik- tighet for arbeidstakerne og deres arbeids- forhold, herunder viktige endringer i pro- duksjonsopplegg og metoder».

Men ute på bedriftene ser vi at det slett ikke alltid etterleves. Mange av klubbene sier at de aldri eller sjelden blir tatt med på

råd i viktige saker som for eksempel inves-

teringer og nytt produksjonsutstyr.

Det er bedre og mer effektivt for bedrif- tene og ha et godt partssamarbeid. Konflik- ter reguleres og dempes, produktiviteten økes når arbeidstakerne og arbeidsgiverne sammen kan finne gode løsninger, både når tidene er gode og dårlige. Men da må partene ha tillit til hverandre.

Mange ansatte i vår bransje er utsatt for oppdeling av bedriften til flere enheter. Dette skaper mindre virksomheter målt i antall ansatte. Samtidig som disse bedrif- tene samles i store konserner, hvor beslut- ninger dermed gjerne tas langt unna de ansatte og deres tillitsvalgte. Dersom kon- sernet er internasjonalt, kan det også være dårligere forståelse for det norske prinsip- pet om medvirkning.

«Nødvendig tid»

For at de tillitsvalgte skal gjøre en best mulig jobb, må de ha nødvendig tid til tillitsvalgtarbeid. Noen prøver å få til en avtale med bedriften på dette, men blir ikke hørt. Mange får heldigvis bruke den tiden man trenger til dette. Men de aller fleste bruker mye av fritiden sin på dette viktige arbeidet, og det er det vanskelig å få tak i tillitsvalgte, da det krever ekstra mye av den enkelte.

Hovedavtalen legger til rette for at du som tillitsvalgt kan gjøre en god jobb. Der heter det at tillitsvalgte skal få «nødven- dig tid» til å utføre sine oppgaver. Dette er selvsagt et skjønnsspørsmål, og vil variere fra bedrift til bedrift. Flere ting avhenger av dette, som antall medlemmer, antall avdelinger i virksomheten, hvor geografisk spredt de ansatte er, og hvor arbeidskre- vende oppgavene er. For eksempel kan store omstillinger i virksomheten gjøre det nødvendig med mer tid. Hovedavtalene i privat sektor slår fast at dersom en av par- tene ønsker det, kan en gjennom lokale forhandlinger avtale en tidsramme.

Vi får flere ganger spørsmål om man har rett til fri for å delta på kurs og kon- feranser som forbundet arrangerer. I Hovedavtalen står det at tillitsvalgte ikke skal nektes tjenestefri uten tvingende grunn når de innkalles til møter og for- handlinger av sin organisasjon, skal delta i fagkurs, faglig opplysningsvirksomhet, i faglige delegasjoner, eller nyttes som fore- leser/kursleder i organisasjonens faglige kurs for tillitsvalgte.

protokolltilførsel 2

Det har vært forhandlin- ger mellom LO og NHO om protokolltilførsel i overens- komsten for trykkerier og grafiske bedrifter. Det ble seier i vår favør.

Overenskomst for trykkerier og gra- fiske bedrifter, overenskomst for bok- bindere og overenskomst for serigra- fiske bedrifter har i protokolltilførsel 2, Lokale forhandlinger, en bestemmelse der det blant annet står: «Til de lokale forhandlingene skal tillitsvalgte ha rett til å få opplysninger om fortjenestenivå for alle som arbeider på overenskom- stens virkeområde.»

På en bedrift omfattet av overens- komst for trykkerier og grafiske bedrif- ter oppstod det en tvist om forståelsen av denne bestemmelsen.

Etter forhandlinger mellom LO og NHO 11. desember 2018 er det kom- met til enighet om følgende:

Tvisten gjelder forståelsen av siste avsnitt i protokolltilførsel 2 til Overens- komst for trykkerier og grafiske bedrif- ter:

«Til de lokale forhandlingene skal til- litsvalgte ha rett til å få opplysninger om fortjenestenivå for alle som arbeider på overenskomstens virkeområde.»

Partene er enige om at protokolltil- førsel 2 til Overenskomst for trykkerier og grafiske bedrifter gir de tillitsvalgte rett til å få individuelle lønnsopplys- ninger for alle som kommer inn under overenskomstens omfangsbestem- melse, både egne medlemmer og øvrige arbeidstakere innenfor overenskom- stens virkeområde.

Denne saken har tatt lang tid, men ble kronet med seier til slutt.

Dabladet-saken

Våre medlemmer tapte i tingretten, men saken er nå anket. Det er uvisst når saken blir berammet og vi støtter våre to medlemmer som gikk til sak mot Aller-konsernet. Det er tungt å stå midt i denne kampen, og vi er stolt av at våre medlemmer fortsetter å kjempe.

INNHOLD

Side

Nr. 2 - 2019

2:

3:

4-5:

6-7:

8-9

10:

11:

12-13:

14-17:

18-19:

19:

20-21:

22-23:

22-23:

24:

25:

26-27:

27:

28:

Leder Bedriftsdemokrati Svennebrevmedalje

Velkommen til Transport Kvinnenettverk Landsmøte Mellomoppgjøret

Får du riktig pensjon? Er du registrert riktig?

Java programmering Aviskonferansen Frilanser eller selvstendig

1. mai i Oslo EGIN-konferanse

Møte med HK og 3F Sommerfest Historiespalte Jubilanter

Møtedager for pensjonistforeningen

Landstrykkerstevnet

Forsiden:

Fanene er et

flott skue, og repre- senterer fagene og laugene. Foto: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 3

Svennebrevmedalje

Fra venstre: Xxxxxx Xxxxx, Fagansvarlig design hos Geelmuyden Kiese, medaljevinneren Xxxxx Xxxx Xxxxxxxx og Xxxxx Xxxxxxxx, styreleder i Oslo Håndverks- og Industriforening.

Det er alltid en flott ramme rundt fag- og svennebrev utdelingene i Oslo Rådhus.

I år var det 365 lærlinger som takket ja til å motta beviset på endt læretid.

Tekst og foto: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

Seremonien er veldig høytidelig, og startet med en fanfare av X. Xxxxxxxxx «Til hånd- verkets pris» spilt av Xxx Xxxx Xxxxxxx fra Norske gardeveteraners drillkontingent.

Vi måtte alle sette oss ned før Kronprins Xxxxxx kom inn i Rådhuset og skulle overvære fag- og svennebrevutdelingen. Det blir selvsagt ekstra høytidelig når kronprinsen er tilstede, og det så ut som han koste seg gjennom hele seremonien.

Jeg ble nesten litt rørt over det hele, da den ene etter den andre kom opp og mot- tok utmerkelsen for endt læretid. Det var mange fargerike drakter fra alle verdens- deler og svært glade og fornøyde lærlinger. Ordføreren i Oslo, Xxxxxxxx Xxxxxx, ønsket velkommen på vegne av Oslo kom- mune. Xxxxxxx X. Xxxxx, styremedlem i Svenssonstiftelsen og yrkesfagentusiast holdt dagens tale. De trakk begge frem at alle lærlingene skulle være stolte av faget sitt. Kunnskapen deres brukes til noe vik- tig og nyttig, uten fagarbeiderne stopper Norge. Utdelingen av fag- og svennebre- vene var det nestleder i Yrkesopplærings- nemnda i Oslo, Xxxxxx Xxxxxxxx som sto for. Musikkunderholdningen var det elever fra Foss videregående skole som sto for og blomsterdekorasjonene var laget av elever/praksiskandidater ved Blomsterde-

koratørenes opplæringskontor.

Så til det store øyeblikket da det skulle deles ut en svenneprøvemedalje til Xxxxx i mediegrafikerfaget, Xxxxx Xxxx Xxxxxxxx.

Talen til Esben

Utdelingen av svenneprøvemedaljen var det Xxxxx Xxxxxxxx, styreleder i Oslo Håndverks- og Industriforening som sto for. Med tillatelse fra Lynghaug får vi lov til å gjengi talen her.

Deres kongelige høyhet, Ordfører, nye fagarbeidere, kjære alle sammen!

Gode håndverkstradisjoner har aldri stått som en motsetning til utvikling, nyskaping og endring, tvert imot. Nye

verktøy, materialer og metoder tas i bruk. Tidene forandrer seg, og yrkesfagene for- andrer seg. Men, det gode håndverket består, uavhengig av tid, det kan alltid gjenkjennes og det vil alltid anerkjennes.

Det har i år blitt avlagt en svenneprøve som av prøvenemnda i faget er ansett til å være av så høy kvalitet at det i kveld vil bli utdelt en svenneprøvemedalje. Det er prøvenemnda som innstiller til medalje, og styret i Oslo Håndverk- og Indus- triforening som godkjenner søknaden. I tillegg til medalje og diplom gis det og et stipend fra Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxx

X. Xxxxxxxxx og hustrus legat, på kroner 10.000,-. Svenneprøvemedaljen henger meget høyt, og det kan gå flere år mellom hver gang den deles ut. For å bli nominert til medalje må svenneprøven være vurdert som langt over gjennomsnittet i sitt fag. Alle fire delene i prøven må være bestått meget godt, kandidaten må vise en svært god og helhetlig kompetanse i faget.

I prøvenemndas begrunnelse heter det:

Kandidaten utviser en modenhet og selvinnsikt som vi sjelden ser fra personer med så kort yrkeserfaring. Det benyttes metoder og verktøy som man normalt kun finner på et faglig og strategisk nivå lang over det man kan forvente på en svenne- prøve. Prøvenemnda opplever at vi gjen- nom vurdering av denne besvarelsen selv lærer nye metoder og prosesser. Fra plan- legging, via gjennomføring, dokumenta- sjon og vurdering fremstår arbeidet som grundig, men likevel uanstrengt. Opp- gaven besto i å finne navn, marked og mål- gruppe samt grafisk profil til en ny aktør i markedet for elbilladere.

– Med en slik begrunnelse fra prøve- nemnda er det meg en stor glede å tildele svenneprøvemedaljen til Xxxxx i Medie- grafikerfaget, Xxxxx Xxxx Xxxxxxxx.

Det var en glad og stolt vinner som mottok svennebrevmedaljen. Xxxxxx Xxxxx, som er fagansvarlig i design hos Geelmuyden Kiese og Xxxxxx læremester var også veldig stolt. Det er andre gang på tre år at en lærling derfra mottar Xxxxxx- brevmedalje. Vi er også stolte og imponert over hva Esben og bedriften har fått til. Det er ekstra fint at han er medlem i Ogf.

Litt om medaljevinneren

Jeg er oppvokst sammen med mor, far og to eldre søstre på Nesbru i Asker, og gikk

på Mellom-Nes barneskole, Landøya Ung- domsskole og Rosenvilde videregående skole. Jeg skjønte tidlig at jeg var flink til å tegne, så jeg var ganske sikker på at jeg hadde valgt riktig da jeg startet på studie- spesialisering med formgivning på Rosen- vilde. Der fikk jeg kreativ utfoldelse og ble introdusert for malerkunst, arkitektur, trykkteknikker og fotografi.

Etter videregående søkte jeg meg inn til Kunstakademiet i Oslo. Da jeg dessverre ikke fikk plass, selv om jeg selv mente at opptaksprøvene var svært godt besvart, søkte jeg på Oslo fotokunstskole og star- tet der i 2011. Det er en to-årig fotofaglig utdannelse med hovedfokus på analog fotografi og jobbe i mørkerom med tra- disjonelle fotografiske teknikker. Der fikk jeg også mye lærdom i komposisjon, far- gebruk og kunsthistorie.

Deretter startet jeg på en Bachelorut- dannelse i grafisk design på Westerdals som jeg fullførte i 2016. Samtidig som jeg jobbet med magasinet KOTE høsten 2016, fikk jeg en mail fra en lærer jeg hadde på Westerdals. Ved en tilfeldighet ble jeg med i LAB3, et initiativ for å få nyutdannede designere ut i arbeid. Gjennom LAB3 startet jeg derfor på engasjement i Geel- muyden Kiese i 2017. Etter noen måneder ble jeg tilbudt et lærlingløp i der som jeg gladelig takket ja til. X Xxxxxxxxxx Xxxxx fikk jeg virkelig prøvd kunnskapen og fer- dighetene mine. Det jeg nok har lært mest av, er at jeg ikke har fått spesialbehandling som lærling. X Xxxxxxxxxx Xxxxx har jeg blitt gitt stor tillit fra første stund, og fått tildelt oppgaver og ansvar som jeg først har lurt på om jeg i det hele tatt skal klare! Men med god oppfølging og mentorering fra fagleder har jeg kommet ut på andre siden som en dyktigere, mer kompetent og en tryggere designer.

Jeg ble fast ansatt x Xxxxxxxxxx Xxxxx i januar i år, og nyter en svært spennende og variert arbeidshverdag. Vi jobber på tvers av alle kommunikasjonsdisipliner, og det at så mye kunnskap er representert under et tak er utrolig spennende. Jeg jobber med alt fra rene designoppdrag som visuelle identiteter til mer redaksjonell design og produksjon.

Jeg bor nå på Bøler sammen med kjæ- resten min Thea, og vår datter som ble syv måneder i mai. Jeg må innrømme at selv om jobbhverdagen byr på spennende

Ordfører i Oslo: Xxxxxxxx Xxxxxx (SV).

Selebert besøk: Hans kongelige høyhet Kronprins Xxxxxx.

Rådhuset: Oslo viste seg fra sin beste side.

utfordringer, er det beste med dagen å komme hjem igjen og være sammen de få timene jeg får sammen med min lille familie på ettermiddagen. Nå gleder jeg meg over å ha blitt tildelt svennemedaljen, og den skal henges opp et fint sted i leilig- heten.

Fakta om Geelmuyden Kiese: Geelmuyden Kiese er Skandinavias stør- ste kommunikasjonsbyrå med kontorer i København, Oslo, Stockholm, og Bergen. Selskapet teller 150 ansatte, og ble etablert i 1989.

4 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 5

Norsk Transportarbeiderforbund blir en del av Fellesforbundet

Velkommen

Ringen er slutta for meg

– kampen må trappes opp

Sammenslåingen av de to forbundene vil formelt skje 1. juni 2019.

Norsk Transportarbeiderfor- bund vedtok på sitt ekstra- ordinære landsmøte 8. mai, å slå seg sammen med Fellesforbundet.

Dermed blir Fellesforbundet det desidert største fagforbundet i privat sektor, med

160.000 medlemmer.

– Vi har historie som strekker seg til- bake til 1896, så det er selvsagt litt vemo- dig, samtidig vil sammenslåingen gi nor- ske transportarbeidere en kraft som få kan måle seg med, sier Xxxx Xxxxxxx i Trans- portarbeiderforbundet.

en rekke møter i hele landet for å få inn- spill og for at forbundene skulle blir bedre kjent med hverandre.

– Det har vært en veldig god stemning ute. Det er godt å se at dette gjenspeiles i dagens vedtak, sier Xxxxxxx.

I Fellesforbundet gleder man seg over vedtaket:

– Jeg tør påstå at det ikke er noen andre grupper som passer bedre inn i vårt for- bund enn transportarbeidere. Sammen- slåingen vil gi 160 000 medlemmer en forhandlingsstyrke og politisk kraft som få kan måle seg med. Vi er rett og slett ster- kere sammen, sier Fellesforbundets leder

Da det ekstraordinære lands- møtet i Transportarbeider- forbundet 8. mai vedtok med stort flertall å gå sammen med Fellesforbundet ble ringen slutta for mitt vedkommende.

Tekst: Xxxxxx Xxxx

Foto: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

Det har seg slik: Jeg meldte meg inn i mitt første LO-forbund i 1965. Norsk bokbin- der- og kartonasjearbeiderforbund (jeg er nemlig fagutdanna bokbinder) slo seg

Xxxxxx Xxxx holder en av sine mange appeller i forbindelse med konflikten i Oslo Havn. Her foran Yilports lokaler i mars 2015.

I forkant av landsmøtet er det avholdt

Xxxx Xxxxx.

sammen med Typografforbundet og Lito- grafforbundet i 1967 og ble til Norsk Gra-

større, både menneskelig og økonomisk, sak som ble overlatt til jusen og som fikk i et stort forbund enn i et lite. Mye vil store konsekvenser for arbeiderne.

En pakkers betraktninger

fisk Forbund. Grafisk gikk inn i Fellesfor- bundet 1. januar 2006.

I 1979, da jeg begynte å jobbe som trans-

sikkert bli bedre på stell. Blir kampkrafta større? Vil jusen bli mindre avgjørende i et stort fagforbund?

Den tredje saka er helt fersk. Klubblede- ren på lageret til Apotek 1 forteller til Fri- fagbevegelse hvordan bedriften og Virke

1. januar 2011 tok vi, avis- pakkerne, med oss pakkeri- overenskomsten over til Fellesforbundet og våre venner i Grafisk bransje.

Det virket logisk og riktig den gang og det er fremdeles til fordel for våre medlemmer og oss tillitsvalgte.

Tekst: Xxxx Xxxxxxxxxxxx

Jeg forlot den gang mange gode kamera- ter og når muligheten bød seg til å være tilskuer på ekstraordinært landsmøte i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), der forbundet skulle vedta nedlegging og overgang til Fellesforbundet, måtte jeg gripe sjansen.

8.mai fikk jeg derfor bivåne en vemo- dig, men spennende, landsmøtedag i NTF. Det ble et veldig hyggelig møte med kame- rater jeg ikke har sett på lenge og jeg ble ønsket velkommen som om jeg var en av dem fremdeles. Selv om jeg satt på bak- erste benk og måtte holde på hendene for ikke å engasjere meg

Nå er jeg det. Igjen.

En av dem.

Og de er mange av oss. Det siste er en god følelse.

Jeg noterte meg dog at de kun valgte én vara til sine representanter i Forbunds- styret og repskapet i Fellesforbundet. Det blir siste gang for å si det sånn. Vi opererer med intet mindre enn tre vara til alle verv i Fellesforbundet. Det er puslespill, det. Nå er dere advart før høstens landsmøte.

God men vemodig avgjørelse Dette var en god avgjørelse, men allikevel er det vemodig når Norsk Transportarbei- derforbund går inn i tiden. For alle som har en historie i forbundet dukker det opp mange minner og mye moro. Aksjoner som ikke førte fram, aksjoner som nettopp førte fram.

Jeg husker vi dro på utflukt til Aalborg for å støtte en streik der bedriften allerede hadde sagt opp de ansatte og erstattet dem med utlendinger. Et i utgangspunktet håp- løst prosjekt. Etter at vi hadde vært der, jeg sa ikke fordi, ga ledelsen etter og de fikk jobbene tilbake, samt tariffavtale. Den historien kommer jeg aldri til å glemme. Aksjonisme nytter. Og jo flere som deltar, jo større gjennomslag. Jeg er helt sikker på at den styrken transportarbeiderne tar med seg inn i FF, vil gjøre oss sterkere og kan avgjøre flere konflikter til vår fordel.

Jeg har også mange gode minner som ikke egner seg for offentligheten, så de beholder jeg for meg sjøl og tar fram ved behov.

Et gammelt og tradisjonsrikt forbund er snart borte, men hva er et forbund? Det er en overbygning der medlemmer og til- litsvalgte får muligheter til å være med og skape et godt arbeidsliv for alle, og med det, en bedre verden.

Forbundet er borte, men medlemmene og engasjementet er definitivt ikke borte. De kommer til oss og skal være med å gjøre Fellesforbundet bedre. Jeg gledes.

Og mulighetene er der. Fellesforbundet er også bare summen av medlemmene og vi er mange nok til å sikre at det alltid vil være sånn. Redet er lagt og dere er vel- kommen inn til å fylle det med innhold.

Sammen igjen

Norsk Transportarbeiderforbund er snart historie, men det er definitivt ikke med- lemmene. Vi møtes til høsten med mer mot enn noen gang.

Til slutt, vær så snill (fjorten ganger) å ta med dere de kule slagordene. Fellesfor- bundet slagord er så slående at de passer på gamlehjem. Jeg vil ha deres!!!

Takk NTF for alt du har betydd for meg. Det er ikke lite. Men vent, det er ikke for- bundet som har hatt betydning, men men- neskene. Og nå er de sammen med meg igjen.

Dette kan ikke bli annet enn bra.

portarbeider meldte jeg overgang til Norsk Transportarbeiderforbundet (NTF). Fra 1. juni er jeg igjen organisert i samme fag- forbund som de jeg var sammen med fra starten.

Stemte for under tvil

Som delegat på NTFs landsmøte stemte jeg for sammenslutning. Riktignok under tvil, men ikke fordi det er noe galt med Fellesforbundet eller at det ikke er et bra fagforbund. Først og fremst har jeg vært i tvil fordi jeg mener det beste hadde vært å samle arbeidsfolk i hele samferdselssek- toren. Da hadde alle typer transportarbei- dere fått en faglig organisasjon som offen- sivt kunne drive fram felles krav og kamp. Ikke minst hadde LO trengt et enhetlig og sterkt fagforbund av transportarbeidere. Men sånn ble det ikke.

UTGIVELSER 2019:

Nr. 1: Frist 21. mars. Trykk 1. april. Posten uke 15.

Nr. 2: Frist 23. mai. Trykk 3. juni. Posten uke 24.

Nr. 3: Frist 12. september. Trykk 23. september. Posten uke 40.

Nr. 4: Frist 14. november. Trykk 25. november. Posten uke 49.

Det viktigste argumentet for sammen- slåing har vært at et lite forbund som NTF er sårbart, og vil stå bedre rusta i en større sammenslutning. Sjølsagt er ressursene

Jusen har overtatt

Tre kamper medlemmer i NTF har stått i kan vise oss noen av problemene fagbeve- gelsen har.

De fagorganiserte i Elkjøp kjempa gjen- nom tariffavtale på sommeren i fjor, de streika i en snau uke. Tariffavtalen var for dyr, ifølge ledelsen i det store konsernet, og de la ned hele virksomheten. De ansatte mista jobben. 10-15 stabeiser (om lag 30 har slutta) ga seg ikke og gikk til sak mot bedriften. Xxxxx hadde overtatt. Tingretten har behandla saka, og dom ventes i begyn- nelsen av juni.

Etter en fem år lang kamp har havnear- beiderne i Mosjøen inngått et forlik med bedriften som satte dem på porten 8. mai 2014. Siden maidagen for fem år sida har havnearbeiderne vært uten jobb, og reiste sak med store erstatningskrav. Siden forli- ket er hemmelig kjenner vi ikke innholdet, men det vi veit er at ingen av de 17 ute- stengte har fått jobben sin tilbake. Nok en

saboterer kravet om tariffavtale for deler av lageret. For 2 ½ år ble tre avdelinger slått sammen til ett lager. De ansatte i det ene (om lag 100 av 300 arbeidere) lageret var før sammenslåinga organisert i Negotia, men ved sammenslåinga gikk de fleste over til NTF og krevde den samme grossistavtalen som resten. I to og et halvt år har bedriften trenert saken og hevder at det er forskjellig type arbeid. Virkeligheten er at NTFs gros- sistoverenskomst har bedre vilkår. Lagerar- beiderne er lei, og i dag er bare 30 (av 100) fortsatt medlemmer i transport. Saken ser ut til å havne i arbeidsretten, jusen har over- tatt og de organiserte satt sjakk matt.

Dette er tre ulike saker med samme innhold: Arbeidskjøpere og deres organi- sasjoner som saboterer, trenerer og angri- per faglige rettigheter. Metoden er jus.

Angrepene på fagbevegelsen er mange, og fagforeningsknusing har blitt et fag også her i «utaforlandet». Det er ikke avgjø- rende om et forbund er stort eller lite, det handler om evne og kampvilje.

6 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 7

Kvinnene i forbundet fosser fram

Kvinnene i Fellesforbundet er på hugget igjen. I byggfagene har jentene flere steder

i landet organisert seg, både for å få flere jenter til sin bransje og sine fag og for å få ordna forhold for de kvinnene som allerede jobber i bygg.

Kvinnene i grafisk hadde tidligere vårt eget nettverk, som vi forsøkte å videreføre

i Fellesforbundet – den gangen viste det seg å være lettere sagt enn gjort.

Tekst: Xxx-Xxxx Xxxxxxxx

Hvorfor trenger kvinnene eget nettverk, lurer du kanskje? I Fellesforbundet er det stort flertall menn i alle bransjer unntatt hotell- og restaurant. Kvinnene kan ha nytte og glede av et eget forum der vi kan støtte hverandre, lære av hverandres erfa- ringer og legge opp felles strategi for å syn-

liggjøre kvinnene bedre – både i foreninger og forbund og i bransjene vi organiserer.

Først litt historie

I 1981 startet Xxxxx Xxxxxxxx fra typo- grafforeningen, Xxxxxx Xxxx fra lito- grafforeningen og Xxxx Xxxxxx fra bok- binderforeningen, alle med bakgrunn i kvinnebevegelsen, et arbeid med å overta og videreutvikle de kvinneorganiserin- gene som fantes i Grafisk. Fra da og fram til Grafisk forbund gikk inn i Fellesforbun- det, eksisterte denne særegne organise- ringa – Grafiske kvinners landssammen- slutning (GKL).

Mindretall på alle nivåer

I 1996 var det 11 prosent kvinner i Felles- forbundet, i 2013 var andelen økt til 16, trulig særlig på grunn av hotell og restau- rantarbeidernes inntog i forbundet. I år kan vi ønske Transport velkommen som en del av forbundet, uten at det gjør noe særlig med kjønnssammensetninga.

Både lokalt og sentralt er altså kvinnene som oftest i mindretall i forbundet. Det

fører ikke nødvendigvis til at vi alltid blir stemt ned og bort, men det fører til at våre krav og våre kandidater ofte ikke kommer på topp når det skal prioriteres. Det er én viktig grunn til at kvinnene trenger en egen organisering.

Kanskje møtene holdes på tider som gjør det vanskelig for kvinner å være med? Kanskje er det ikke så lett å reise bort hele helga hvis du har ansvar for unger? Sånne praktiske spørsmål kan være en annen viktig grunn for å organisere kvinnene sammen. Kanskje har du ikke ordentlige dusj- og garderobeforhold på jobb eller kanskje får du bare for store vernesko? Når kvinnene kan samle seg og dele erfaringer, er vi plutselig ikke sære og rare, men helt alminnelige… og tanker du har hatt aleine kan plutselig bli et forslag fra flere.

Hvis alt er OK – hvorfor er arbeidsmarkedet så delt?

At kvinnene kan ha glede av å samrå seg og dele erfaringer er ikke mer «hokus pokus» enn at ungdommen gjør det – eller at arbeiderne i verfts- eller oljeindustrien

gjør det. Og like lite som ungdomme anklager de voksne og de eldre for å ikk være unge lenger, like lite anklager v menn for å være menn – eller for å vær i flertall. Men vår egen erfaring med kvin- neorganisering i vårt gamle forbund, var god. Vi så hverandre bedre og vi ble også mer synlige i forening og forbund. Vi ble sterkere sammen, rett og slett.

n e i e

Nå ser vi at jentene i de mest typiske mannsyrkene i forbundet både ønsker å bli synlige for hverandre og å rekruttere flere kvinner til sine yrker. Denne synlig- gjøringa av yrkene og av kvinnene som jobber i dem er positiv både for yrkene og for kvinnene i forbundet. Hvordan skal unge jenter velge å bli malere, rørleggere og murere eller for å holde oss til vår bran- sje – trykkere – hvis de aldri har sett en kvinne gjøre jobben? Yrkesvalg har alltid vært avhengig av forbilder, enten de har vært i familien eller i mediene.

Styrker du kvinnene, styrker du forbundet

Gjennom kvinnegruppa i grafisk blei mange jenter i vår forening mer aktive. Fellesskapet med andre jenter førte til ønske om å delta og lyst og motivasjon til å bli mer aktive, ta på seg verv, gå på kurs og bli tillitsvalgte. Dette var hovedgrunnen til at vår forening foreslo kvinneorganisering i Fellesforbundet for 12 år siden.

Landsmøtet i 2007 ga grønt lys for å opprette et kvinnenettverk, men ville ikke at nettverket skulle ha noen organi- satoriske rettigheter, som for eksempel forslagsrett til landsmøte og tariffoppgjør. Vedtaket ble altså gjort, slik faksimilene av Magasinet for fagorganiserte viser, men ble i ettertid omtolket til stor forbitrelse for noen av oss…

Foreslår kvinnenettverk på nytt Oslo grafiske fagforening har tørka støv av forslaget fra 2007 og bestemt seg for å fremme det igjen på årets landsmøte. Kan- skje blåser det nye vinder? Kanskje er tida endelig moden for at kvinner i Fellesfor- bundet kan få mulighet til å møtes i orga- niserte og lovlige former på tvers av bran- sjeskiller og geografi?

Som gammelt medlem av Grafiske kvinners landssammenslutning må jeg si jeg krysser fingra. Slipp jentene inn og fram!

8 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 9

Landsmøteforslag

Mellomoppgjøret

Oslo grafiske fagforening inviterte medlemmene til landsmøtedebatt en lørdag i april.

Tekst: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

Fellesforbundet har mye makt, men er ingenting uten medlemmene. Derfor var det bra at noen medlemmer var med på å utarbeide noen av forslagene som ble sendt inn til forbundet i april.

Her er et utdrag av de forslagene som ble sendt inn fra vår avdeling.

Forslag 1:

På veg mot nok et løsarbeidersamfunn

Vi opplever stadig at bedrifter som dri- ver grafisk produksjon uthuler den norske modellen når det gjelder ansettelsesvilkår og arbeidstid.

Graden av midlertidighet øker og bruk av frilansere normaliseres. Dette fører til flere midlertidige ansettelser og usikre arbeidsforhold.

Arbeidstider blir «fleksible» og umulig- gjør krav om godtgjøring for overtidsar- beid og ugunstige arbeidstider.

Videre er det slik at mange voksne, høyt utdannede fra NTNU Gjøvik, blir ansatt som lærlinger med tilsvarende lave lønnsvilkår, mens de av bedriftene utad profileres som grafiske designere. En lær- lingekontrakt er midlertidig og bedrif- ten «slipper» å ansette disse fast. Dette er en form for sosial dumping som sparer bedriftene for store lønnsutgifter, utsetter faste ansettelser og uthuler lærlingebegre- pet, slik det er ment og tenkt.

Mye av dette gjør seg også gjeldende i mange andre bransjer. Vi ser en uthuling av de begrepene som skaper et trygt arbeidsliv i Norge

Landsmøtet i Fellesforbundet krever at faste ansettelser og anstendige vilkår når det gjelder lønn og arbeidstid igjen blir en norm. Den usikkerheten utrygge vil- kår skaper, er uheldig for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. Gi oss tryggheten i arbeidslivet tilbake!

Forslag 2:

Overheng og lønnsglidning i lokale for- handlinger

Våre medlemmer er lei av den tåkeleg- ginga som begrepene lønnsglidning og

overheng skaper. Disse begrepene er opp- funnet på vegne av arbeidsgiverne, for å slippe reelle tillegg i lønnsforhandlingene. Når disse begrepene blir tatt fram i lokale forhandlinger, kan man mistenke at dette kun er for å forvirre motparten og gi

et feilaktig inntrykk av utviklinga.

Hvor mange ganger skal vi forhandle om de samme pengene?

Landsmøtet i Fellesforbundet krever at begreper som lønnsglidning og overheng ikke blir brukt i lokale forhandlinger.

Forslag 3:

Nei til nasjonal minstelønn

Landsmøtet i Fellesforbundet sier et høyt og sterkt NEI til nasjonal minstelønn i Norge. Blir en slik minstelønn innført, vil dette bli brukt som et tak i avlønninga i utsatte bransjer.

Allmenngjøring av tariæestemmel- sene i utsatte bransjer, er et mye bedre vir- kemiddel for å heve lønninger i bransjer der betalingsviljen for lønn er omvendt proporsjonal med inntjeninga.

Fellesforbundet sier nei til minstelønn, ja til allmenngjøring.

Forslag 4:

Styrk stillingsvernet

Fellesforbundet skal jobbe for at stil- lingsvernet må styrkes slik at organiserte ansatte og særlig de tillitsvalgte ikke er de første som må gå.

Vi er i en tid der noen opplever at det å være tillitsvalgt ikke er et vern mot oppsi- gelse, men tvert om. Statsministeren taler for retten til å være uorganisert. Det å være tillitsvalgt bør gi ett sterkere stillingsvern enn bare at det skal tas hensyn til den til- litsvalgtes spesielle stilling (HA§5-11.2).

Vi begrunner dette med at mens det tidligere ble ansett som tryggest å være organisert, er det nå i store deler av arbeidslivet en utfordring å organisere seg, og arbeidsgivere, med støtte fra arbeidsgi- verorganisasjonene, gjør ofte alt de kan for å kvitte seg med organiserte arbeidstakere

– for å slippe tariffavtale. I dagens situa- sjon, med en regjering som eksplisitt sier de vil beskytte det uorganiserte arbeids- livet, er dette særlig viktig, men uansett regjering vil en sikring av rettighetene til de som fagorganiserer seg være et gode både for de ansatte, for fagbevegelsen og for arbeidslivet.

Å være organisert bør alltid være en fordel ved oppsigelser.

Forslag 5:

Lavlønnstillegget virker ikke Fellesforbundet må få endret hvor-

dan lavlønnstillegget blir fordelt. Det slår skjevt ut hver gang og det er mange som burde få det som ikke gjør det. Ordningen treffer ikke og det er de samme som ikke får noe de har krav på år etter år.

LO har startet et arbeid for å finne nye måter å fordele tilleggene til lavlønte. Det er satt ned et utvalg som skal legge fram nye forslag til å håndtere lavlønnstillegget. Det er veldig viktig at denne arbeids- gruppa kommer med noe konkret, som gir en bedre fordeling og treffer de som virke- lig trenger det. Vi kan ikke ha det slik at de som har høyest lønn stadig drar ifra de med lavest lønn, og som virkelig trenger

lavlønnstillegget.

Vi foreslår derfor at man må gi lavlønn- stillegget på bedriftsnivå i stedet for bran- sjenivå.

Forslag 6:

Betydningen av det organiserte arbeidsli- vet

Fagbevegelsen sammen og forbundene hver for seg, må ha en landsomfattende kampanje for å få frem betydningen av det organiserte arbeidslivet. Eksempler på gode saker som fører frem kan ikke tas frem ofte nok. Vi må bli enda flinkere og tydeligere på dette. Det må settes mer fokus på å få frem saker der det har hjulpet og være organisert.

Forslag 7:

Styrk Arbeidstilsynet

Gjennom mange år har Arbeidstilsynet fått et mer brutalt og komplisert arbeidsliv å overvåke. Samtidig har etaten blitt utsatt for de samme «ostehøvel»-kuttene som resten av offentlig sektor. Dette kan vi ikke akseptere.

Før neste Stortingsvalg må kravet om en betydelig økning av Arbeidstilsynet, både økonomisk og bemanningsmessig, bli tydelig kommunisert til våre samar- beidspartier på Stortinget, Ap, SV, Sp og Rødt.

Forslagstiller: Fellesforbundet avd. 850, Oslo grafiske fagforening.

Her er hva det ble enighet om i mellomoppgjøret 2019.

Tekst: Fellesforbundet

Alle tillegg gjøres gjeldende med virkning fra 1. april 2019. Lønnsforhøyelsen gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som har sluttet i bedriften før vedtakelsen. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg mv for arbeid utført før vedtakelsen. Vedtakelsesdato er 23. april.

Overenskomst for trykkerier og grafiske bedrifter, bokbindere og serigrafiske bedrifter

Det gis et generelt tillegg på kr. 93,75 pr. uke (kr. 2,50 pr. time) til alle.

Overenskomst for Bokbindere

Det gis et generelt tillegg på kr. 168,75 pr. uke (kr. 4,50 pr time) til alle.

Nye minstelønnssatser:

Faglærte og grafiske designere, lønn per uke kr. 6.608,-. Ikke faglærte med inntil ett års relevant erfaring i bransjen, lønn per uke kr. 5.898,-. Ikke faglærte med mellom ett og to års relevant erfaring i bransjen, lønn per uke kr. 5.984,-. Ikke faglærte med mer enn to års relevant erfaring i bransjen, lønn per uke kr. 6.092,-

Overenskomst for serigrafiske bedrifter Faglærte og grafiske designere, lønn per uke kr. 6.701,-. Ikke faglærte med inntil ett års relevant erfaring i bransjen, lønn per uke kr. 5.991,-. Ikke faglærte med mellom ett og to års relevant erfaring i bransjen, lønn per uke kr. 6.077,-. Ikke faglærte med mer enn to års relevant erfaring i bransjen, lønn per uke kr. 6.158,-

Overenskomst for Bokbindere

Faglærte og grafiske designere, lønn per uke kr. 6.832,-. Ikke faglærte med inntil ett års relevant erfaring i bransjen, lønn per uke kr. 6.122,-. Ikke faglærte med mellom ett og to års relevant erfaring i bransjen, lønn per uke kr. 6.218,-. Ikke faglærte med mer enn to års relevant erfaring i bransjen, lønn per uke kr. 6.316,-.

Skiftsatser

Overenskomstens skiftsatser økes tilsva- rende økningen i den gjennomsnittlige

lønnsøkningen for industriarbeidere i NHO

– LO området i 2018. Økningen er 2,2 %. Økningen gis virkning fra 1. april 2019. De nye skiftsatsene er: Kr. 39,03 per arbeidet time mellom kl. 16.00-24.00. Kr. 64,97 per arbeidet time mellom kl. 24.00-07.00.

Kartonasjeoverenskomsten

Det gis et generelt tillegg på kr. 93,75 pr. uke (kr. 2,50 pr. time) til alle.

Nye minstelønnssatser: Faglærte, kr. 6 293,- per uke. Ikke faglærte uten ansienni- tet, kr. 5.907,- per uke. Ikke faglærte med to års ansiennitet kr. 6.003,- per uke.

Skift- og kompensasjonstillegg Overenskomstens skiftsatser og kompen- sasjonstillegg økes med 2,2 % med virk- ning fra 1. april 2019. De nye satsene er, kompensasjonstillegg: For skift-/nattar- beid som iverksettes i henhold til denne bestemmelse, betales det for arbeid mel- lom kl. 24.00 og kl. 07.00, kr. 61,33 i tillegg per arbeidet time.

Betaling for skiftarbeid

For skiftarbeid betales følgende tillegg:

Fra kl. 16.00 til kl. 24.00: kr. 36,09 per arbeidet time. Fra kl. 24.00 til kl. 07.00: kr. 43,53 per arbeidet time. På dager før søn- og helligdager fra kl. 14.00 og fram til søn- eller siste helligdag kl. 24.00: kr. 98,61 per arbeidet time.

Mellomoppgjøret 2019 overenskomst for avis, avistrykkerier og pakkerier

Det gis et generelt tillegg på kroner 406,- per måned (kr 2,50 pr. time) for alle som er omfattet av overenskomsten.

De nye minstelønnssatsene, § 6.1.1:

For faglærte, annonselayoutmedarbei- dere, tegnere i annonseproduksjonen og arbeidstakere som har anledning til å utføre fagarbeid etter denne overenskomst: kr 34.315 per mnd. For ikke faglærte per- foratører, bildebehandlere/fotoassistenter, hjelpearbeidere, maskin-/rotasjonsassis- tenter, korrekturlesere/ansatte i tekstkon- troll innen redaksjonell stoffproduksjon og arkivarer over 18 år kr 31.734 per mnd.

§ 6.1.2: For arbeidende formenn, pak- kerioperatører, sjåfører og bilhjelpere etter fylte 18 år: a. Ufaglærte: kr 31.734 per mnd. b. Faglærte med relevant fagbrev: kr 34.315 per mnd. De nye minstelønns-

satsene inkluderer det generelle tillegget på kr 406 per måned (kr 2,50 per time).

De nye skiftsatsene blir som følger,

§ 7.1.1: 1. For skiftarbeid i tiden etter kl.

16.00 og fram til kl. 07.00 betales følgende skifttillegg per time innenfor de enkelte tidsintervaller: Fra kl. 16.00 til kl. 24.00 kr. 48,62 per arbeidet time. Fra kl. 24.00 til kl. 07.00 kr. 69,73 per arbeidet time. 2. For skiftarbeid på dager før søn- og hellig- dager etter kl. 14.00 og fram til søn- eller siste helligdag kl. 24.00 betales kr. 125,36 pr. time. 3. For bedrifter bundet av ATF/ NGF-overenskomsten pr. 31.12.1999, jfr. bilag 7, gjelder følgende bestemmelser: For arbeidsskift som avsluttes mellom kl. 18.00 og 24.00, eller som påbegynnes fra og med kl. 05.00 til 07.00, betales et skifttillegg på kr. 1 535,- pr. uke. For arbeidsskift som avsluttes etter kl. 24.00, eller som påbegyn- nes før kl. 05.00, eller hvor arbeidsskift må foregå på søn-, hellig- eller høytidsdager, betales et skifttillegg på kr. 2 003,- pr. uke.

§ 7.1.2. a: For arbeidsskift som avslut- tes mellom kl. 1800 og kl. 24.00 eller som påbegynnes mellom kl. 0600 og kl. 0700 morgen, betales følgende tillegg: Hel uke: kr 1.297,-. b: For arbeidsskift som avsluttes etter kl. 2400 eller påbegynnes før kl. 0600 morgen eller hvor arbeidsskiftet må foregå også søn-, helligdager eller høytidsdag kved etter kl. 1800, betales følgende tillegg: Hel uke: kr 1 957,-.

I tillegg er det viktig å passe på lavlønnsga- rantien, slik at lønnsnivået er riktig innen- for enhver lønnstakergruppe.

Lavlønnsgarantien

Ut fra sist kjente kvartalsstatistikk skal det i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg per 1. januar hvert år slik at timefortjenesten for voksne arbeidere i enhver bedrift (enhver lønnstakergruppe) bringes opp på 85% av gjennomsnittsfortjenesten for voksne arbeidere eksklusive tillegg i industrien.

Dette er nå: Per 31. desember 2018 var beregningsgrunnlaget, ifølge lønnsstatis- tikk fra LO – NHO, kr 229,70 per time, 85%-satsen er dermed kr 195,25 per time. For våre overenskomster blir 85%-sat- sene følgende: Per uke: Kr 195,25 x 37,5 timer = kr 7.322. Per måned: Kr 195,25 x

37,5 timer x 4,33 = kr 31 704

10 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 11

Xxxxxx arbeidsgiver pensjon for deg?

Hvor jobber du, og

Alle som er ansatt i minst 20% stilling og fylt 20 år skal

som viser at av 197.000 bedrifter, er det

77.000 av disse som ikke betaler inn pen-

sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Kilde: NRK.

hvor er du ansatt?

få opptjening av pensjon fra arbeidsgiver, slår Folketrygd- loven fast. Likevel er det ikke alltid arbeidsgiver faktisk betaler inn pensjon. Det kan bli dyrt, men heldigvis kan du selv sjekke om arbeidsgiver betaler inn til pensjons- sparingen din.

Tekst: Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Illustrasjoner: Norsk Pensjon

NRK viser til tall fra SSB og Finans Norge

sjon, men det finnes unntak som gjør at

ikke alle disse 77.000 er pliktig å betale inn. Arbeidsgiver skal sette inn minst to prosent av lønnen din til pensjon, dersom en av de tre vilkårene nedenfor er oppfylt:

⚫ det er minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stil- ling,

⚫ minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller

⚫ personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 pro- sent eller mer av full stilling, og som til

Heldigvis kan man selv sjekke om arbeids-

giver betaler inn pensjon for deg.

Ved å klikke inn på www.norskpensjon. no kan du enkelt undersøke om nåvæ- rende og tidligere arbeidsgiver har betalt inn pensjon til deg.

Ikke glem Avtalefestet pensjon En veldig viktig del av pensjonen, og en av de beste grunnene til å verve kolleger og kreve tariffavtale, er pensjonsordningen som følger med. Med tariffavtale får du nemlig avtalefestet pensjon (AFP). Betyd- ningen av dette kan du også se på www. xxxxxxxxxx.xx ved å trykke «Beregn min pensjon».

Hvor man jobber er for de

fleste et greit spørsmål å be- svare; man går jo tross alt inn på arbeidsplassen sin hver arbeidsdag. Men hvor en ar- beidstaker er ansatt kan være vanskeligere å besvare. Og med hvor en arbeidstaker er ansatt følger også spørsmålet om det er opprettet tariffav- tale i akkurat den bedriften.

Tekst: Xxxxx Xxxxxx Xxxxx

Alle bedrifter i Norge er registrert i Enhetsregisteret (Brønnøysund). Når arbeidsgivere registrerer seg i Enhetsre- gisteret, blir de tildelt et organisasjons- nummer. Organisasjonsnummeret er unikt og brukes til å identifisere foretaket. I tillegg får arbeidsgiveren tildelt ett eller flere organisasjonsnummer for virksom- heter (underenheter). For eksempel vil et foretak som driver to butikker få tildelt to organisasjonsnummer for virksomheter.

ger i forbindelse med deres oppgaveløs-

ning som offentlig myndighet. Dette kan for eksempel være å gi NAV opplysninger om en søkers arbeidsevne i vurderingen av en trygdeytelse. Veldig nærliggende er det her å tenke på AFP-rettigheter. Når Fellesordningen for AFP mottar en søknad om AFP er det i AA-registeret de sjekker om søkeren har sine rettigheter i orden.

Viktig for tariffavtalen

Når Fellesforbundet oppretter en tariff- avtale med en bedrift er det virksomhets- nummeret (eller bedriftsnummeret som vi gjerne kaller det) avtalen opprettes på. Det betyr at en bedrift kan ha tariff- avtale på noen virksomheter, men ikke på andre. I de fleste bedrifter er det ikke noen tvil, de har en bedrift og ett bedrifts- nummer. Da skal alle arbeidstakere være registrert på dette bedriftsnummeret.

Ett eller flere bedriftsnummer Et godt eksempel er en avis, der det er et salig virvar av avdelinger og redaksjoner, desk, annonseavdeling, nettredaksjon,

Figur 1: Logg inn med BankID eller lignende, og du kommer til listen med dine avtaler.

Figur 2: Her kan du også se detaljer om beholdningen din. Dersom du ønsker å se opplysninger fra NAV, kan du enkelt klikke deg videre, og du er automatisk innlogget på XXX.xx også.

Figur 3: Ved å sette inn din årslønn, og alder du ønsker å gå av med pensjon, kan du se hva AFP-delen vil utgjøre.

Figur 4: I dette eksempelet, med en årslønn på 450 000, utgjør AFP faktisk hele 46 000 kroner per år. For de fleste betyr det veldig mye penger, og altså viktig å få med seg hvis det er mulig. Faktisk betaler arbeidsgiver inn 2,5% av lønnen din til AFP-ordningen.

Det er mer enn kontingenten koster, og bør være et godt argument for å få kollegene dine med på å jobbe frem tariffavtale også på din arbeidsplass.

De ansatte registreres på den underenhe- ten som tilhører den butikken de jobber i. Organisasjonsnummer for virksomheter er nødvendig for å registrere ansatte og alle arbeidsgivere må ha minst ett i tillegg til det juridiske organisasjonsnummeret.

Virksomhetsnummer

Alle arbeidstakere skal registreres på et virksomhetsnummer, i det som heter AA-registeret (Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret). AA-registeret er et offentlig register der arbeidsforhold skal registreres. Det er kun arbeidstakere som skal stå registrert i AA-registeret. Xxxxxxxxxx/oppdragstakere og selvsten- dig næringsdrivende er ikke å regne som arbeidstakere og skal derfor ikke stå registrert her. Alle arbeidsgivere plikter å registrere sine ansatte i AA-registeret når arbeidstakeren gjennomsnittlig arbeider mer enn fire timer i uken og når arbeids- forholdet har en varighet på mere enn syv dager.

AA-registeret

Formålet med registeret er å tjene offent- lige myndigheters behov for opplysnin-

magasinredaksjon, og så videre; og i hver av disse er det en sjef og noen ansatte. Så lenge det hele er registrert som ett AS med ett bedriftsnummer, så er alt sammen en bedrift og er det opprettet tariffavtale, så gjelder den hele bedriften. Andre bedrifter kan være noe mer kompliserte. En konkret bedrift er ett aksjeselskap med 23 underavdelinger rundt i byen og på ulike steder i landet. Noen av disse underavdelingene har Fel- lesforbundet tariffavtale med, men langt fra alle. Da gjelder avtalen (og dermed AFP-ordningen) kun på de avdelingene

der det er opprettet tariffavtale.

Enhetsregisteret

Hvordan bedriften er registrert lar seg sjekke i Enhetsregisteret (www.brreg. no). Når en søker opp en virksomhet får en opp Nøkkelopplysninger fra Enhets- registeret og helt nederst på den siden står det Virksomhet(er): Oversikt over registrerte virksomheter og det er ved å klikke på den som alle avdelingene som er registrert på foretaket kommer opp. Hos skatteetaten kan den enkelte finne ut hvilke arbeidsgivere en er registrert hos.

Tusenvis svindles for pensjon

I en artikkel i Klassekampen kan man lese om en ny utregning, som anslår at over 200.000 arbeidstakere blir snytt for pensjonen de har krav på. For å få en oversikt over det totale omfanget av lovbruddene har representantene for Uropatruljen i Trondheim og Fair Play Bygg Oslo og omegn gjort en utreg- ning basert på offentlig statistikk.

Resultatet tyder på at hundretuse- ner av arbeidstakere blir snytt for pen- sjon de har krav på. Xxxx Xxxxx og Xxxxx Xxxxxx er byggebransjens egne arbeidskrimdetektiver i Trondheim og Oslo, og de kommer stadig over til- feller der det ikke betales inn pensjon.

– Mange av arbeidstakerne jeg kommer i kontakt med, er helt ukjente med pensjonslovgivningen og rettig- hetene sine. Jeg har hjulpet noen inn på nettsida Norsk pensjon for å se om de har noen pensjonsavtaler, og da ser vi ofte at arbeidsgiveren ikke har opp- rettet pensjonssparing, sier Xxxxx.

Selv om de fleste har rett på tjenes- tepensjon, inneholder loven smutt- hull. Det er ikke krav om å spare pensjon for arbeidstakere under 20 år, og for arbeidstakere med arbeidstid under 20 prosent av en full stilling.

Svært små bedrifter som ikke har to ansatte med en lønn og arbeidstid som til sammen utgjør 75 prosent av en full stilling, slipper også kravet.

I loven står det at tjenestepensjo- nen minst må være på 2 prosent av inntekt mellom 1 til 12 av grunnbelø- pet i folketrygden. Men det er ingen informasjon på lønnsslippen eller i arbeidskontraktene om hva det utgjør.

– Det er lite oppmerksomhet om at juks med pensjonsinnbetalinger kan brukes som sosial dumping, og man har til nå sett mest på lønn, arbeidstid og boforhold. Etter at vi ble klar over at dette er et problem, tok vi det opp med Oslo kommune, og de har nå gjort pensjon til en del av Oslo-mo- dellen. Så vidt jeg vet, er de den eneste som har dette kravet, sier Xxxxx.

12 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 13

Java for ikke-programmerere

#java #intro #backend #utvikler #programmering

Favorittfilmen min fra 90-tallet er The Matrix. Hovedkarakteren Xxx, jobber som hacker for å tjene ekstra penger og så oppdager han at den verdenen han trodde på bare var en illusjon.

Programmerere flytte seg oppover i verdikje- den og det var ekstra kult å kunne data og ko- ding. Det å kunne koding er enda mer relevant i 2019.

Tekst: Xxxxxx Xxxxxxxxxxx-Xxxxx

Foto: Xxxxxx Xxxxxxxxxxx-Xxxxx, World wide web og matbilder fra Unsplash – Xxxx Xxxxxxx, Xxx Xxxxxxxxxx og Xxxxx Xxxxx

Programvare ligger bak alt vi gjør om dagen. Om du sjekker Facebook, slår på lyset, sender blodprøver til laboratoriet eller velger barnehage for barna. For at du skal kunne overføre 100 kroner via en mobilbank-app, ligger mye komplek- sitet bak det, som systemer, registre og databaser. Jeg er teamleder for Javautvi- klere i konsulentselskapet Ciber og du kommer til å bli kjent med:

Xxxxxx er sjefskonsu-

C# med Microsoft som offisiell støtte og som kan levere samme funksjonalitet som Java. C#-investeringer kom på 2000-tallet og er brukt for eksempel i Helsedirektoratet, Statkraft, Statnett og mange kommersielle selskap.

Hvorfor er Java så stor i dag?

1. Java har en offisiell organisasjon – Oracle, som vedlikeholder språket og stadig kommer med nye oppdateringer, slik at Java er i sync med moderne teknologier.

2. Java er stort. Det finnes millioner av java kodelinjer som tren- ger vedlikehold.

3. Java er et stabil. Serverne krasjer sjelden.

4. Bra programmeringsopplevelse. Med Java venter programme- reren 1 sekund før man kan se effekten av endringne sine, mens du med for eksempel C# fort kan vente i et minutt eller mer.

Hvis Java var mat,

hva slags matrett hadde det vært?

Ifølge Xxxxxxxx Xxxxxxxx kan man sammenligne Python med en gourmetrett, JavaScript med fancy bryllupskake, mens Java og C# er catering – serverer mange og fort.

på web og melding blir sendt til andre systemer, uten bruk av gamle papirskjema. Xxxx beskriver applikasjonen som «Spring Boot-ap- plikasjon som kjører på Java 8 og Tomcat, har database-integrasjon og en frontend».

#Java 8 #OpenSHift #Consul #Tomcat #Spring Boot #Frontend #OSB

Xxxx-Xxxxxx jobber som senior java konsulent hos NAV. Han lager et system som utveksler sosial sikkerhetsinforma- sjon mellom NAV og EU. Spør du ham, så sier Xxxx-Xxxxxx: «Jeg jobber med EESSI-basis som er et sett av mikrotje- nester i Spring Boot som kjører på Kubernetes cluster.»

#Agile Automation #Kubernetes #Docker #Microservices #Spring Boot #Jenkins 2 #EESSI

Xxxx Xxx er Java-fagleder i Ciber og job- ber som senior utvikler hos Eika ban- kene. Cato utvikler et system der bruke- ren kan søke lån eller kredittkort. Cato, som de fleste Java-utviklere jobber på

lent og teamleder i Ciber Experis. Blog:

xxxx.xxxxxxxxxx.xxx

◼ Hva er Java

◼ Hvem er en typisk Javautvikler

◼ Hva lages med Java

◼ Hvordan føles det å kode i Java

Python JavaScript Java/C#

server-siden (backend). Kort forklart:

#Java8 #Micro Services #Open Shift #Liquibase #Jersey #Automation #BankID #Legacy

Artikkel er en blanding av egen rese- arch, eksempler fra java-teamet mitt i Ciber og et helt magisk intervju med java-guru Xxxxxxxx Xxxxxxxx.

Xxxxxxxx Xxxxxxxx, Principal Engi- neer i Sopra Steria, Norgeskjent Java- guru og grunnlegger av Mobile Era, Smi- digkonferansen og XP meetup. Xxxxxxxx har vært nominert til årets konsulent av Konsulentguiden 2019.

Hva er Java?

Java er et programmeringsspråk som kom på 1990-tallet og kom til bli. Det kom som en forbedring av et annet programmerings- språk som heter C++ men der utviklere kvittet seg med 50 pro- sent av «bugs».

Java kan «kjøre» på forskjellige plattformer og er objekto- rientert. Java ble brukt for å lage programvare for små enheter som TV og brødrister. På slutten av 90-tallet var Java det desi- derte beste valget da mange norske selskap valgte å utvikle sine tjenester og produkter. Java brukes mye av blant annet NAV, Skatt, Telenor, Norwegian, Sparebank1 og DNB. Litt senere kom

Hva er laget med Java?

Jeg vil dele noen eksempler fra kolle- gene mine i Ciber.

Xxxxx Xxxxxxx jobber som java kon- sulent hos i forvaltning hos Statens Vegvesen (SVV). Han vedlikeholder flere systemer. Et av systemene heter Vegsak. Der kan brukerne søke om til- latelse å kjøre med tung, bred eller høy last og saksbehandler hos SVV kan

besvare forespørselen. Transportmidler som får tillatelse får et spesial-skilt.

#Java 8 #Spring #Hibernate #JSP #Soap Web Services #Stackoverflow #Main- tenance

Xxxx Xx er seniorkonsulent i Ciber og utvikler blant annet Meldingsformidling for Statens Vegvesen. Denne applikasjon brukes for eksempel ved eierskifte av kjø- retøy, hvor kunden selv registrerer dette

Hva er en typisk Java-utvikler?

I følge Xxxxxxxx Xxxxxxxx finnes det en stereotypi som er sann: En mannlig backendutvikler er ubarbert, mens en frontend utvikler har fint skjegg eller bart. Kvinnelige frontendutviklere har bluse, mens backendutviklere har genser. Skal utvikleren på jobb og vil unngå å gå i møter, så tar de på seg sort t-skjorte fra utviklerkon- feranse eller en hoody. Skal man på møte den dagen, så bruker man farget skjorte. Har en utvikler fine bukser eller jakke – er det et faresignal om at han eller hun har begynt å jobbe alt for mye med management og ikke er så god til å programmere lenger.

Hva motiverer en utvikler?

1. Fullføre piece of code

2. Lære nye ting

3. Føle mestring

Hvilke personegenskaper bør en utvikler ha?

▶

1. Forståelsen av at man ikke er dum bare fordi man ikke kla- rer å løse en oppgave og ikke gi opp. Det kan ofte skje at du sitter med en kode som ikke funker. Og du vet ikke hvorfor. Etter flere timer med frustrasjon finner du ut at det var bare

14 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 15

Java på topp av viktige statistikker:

1. Nummer en på liste i perioden 1999-2019 ifølge TIOBE index (hits per search query). Det betyr at Java viser seg å være stabilt over tid (20 år).

2. Første plass (16.005%) på TIOBE index liste i 2019.

3. 41.1% av 90 000

respondenter av Stackoverflow undersøkelsen bruker Java.

Stackoverflow er populær teknologi-web- side med 500 milioner besøk per måned).

4. Xxxxx xxxxx (20.25%) på plass på Popularity of programming language index liste. Index- tallene kommer fra mest søkte opplærings- videoer på Google via Google Trends.

▶

en ekstra parentes som satt i koden. Med tiden lærer man å løse enkle problemer, men man kommer opp i mer komplekse problemstillinger. Derfor er det smart for en utvikler å dele opp oppgavene slik at man kan oppnå noe til tross for at man ikke oppnår alt.

2. En god utvikler trenger oppmerksomhet for detaljer. Maskinen gjør eksakt det den er bedt om å gjøre, selv om det ikke var det man mente å be den om.

3. Tålmodighet til å koble mentale biter sammen.

Hvordan ser en dårlig kode ut?

Man sier at all kode som man ikke har skrevet selv, er en stygg kode. Og det er ofte sant. Men det finnes noen karakteristiske trekk som gjenspeiler en dårlig kode:

1. Koden kan være rett og slett slurvete (dårlig formatert).

2. Det kan være for mange koder der det er ikke nødvending.

3. Dårlig organisert og dårlig implementert kode.

Slurvete kode er enklere å se og lett å fikse, mens dårlig struktur er veldig tidkrevende.

Hvordan vet man at noen er en god programmerer?

Ifølge Xxxxxxxx kan du ikke vite det hvis du ikke forstår koding. Du kan be noen å parprogrammere, og så høre med vedkom- mende om hvordan det gikk.

Hva er Java programmeringsopplevelse?

«Backend runs on the servers, frontend runs on the browser. I work on the server side.»

Man sitter ofte foran flere store sorte skjermer, med favoritt-tas- taturet. Java er backend og det som lages er ikke direkte synlig for brukere, men når browseren kommer opp i bildet er den hvit. Og det er bedre for øynene å sitte foran hvit skjerm.

Arbeidsverktøy

For å komme i gang med Java, så må man laste ned JDK (Java development kit). JDK kommer med 25 000 classes (extensive libraries). Man bruker ofte IntelliJ for å lage java kode. Eclipse er i følge Xxxxxxxx et enda bedre editeringsverktøy, men det er ikke så mange som bruker det. Man kan også editere i TextPad, NotePad, Visual Studio, VS Code m.m.

Til venstre ser man Project Explorer i IntelliJ med mappestruktur, til høyre skriver man kode, nede ser man hvordan koden kjøres. Her lages .java filen og konverteres til .class fil.

På PC har man Command Line Window (Terminal på MAC) som kjører .class fil.

Systemet på bildet er brukt til internt vedlikehold i rednings- systemer i Norge. Til venstre ser vi JavaScript i en Chrome brow- ser. Det er frontend men det er tydelig ikke berørt av en designer. Til høyre ser man Chrome debugging tools.

Når jeg ber Xxxxxxxx å utdype hva systemet gjør så sier han: «You can see network requests that are used by the client (written in JavaScript) to fetch data from the server (written in Java)» Xxx insisterer på at det ikke går an å si dette på en mer allment forstå- elig måte, så jeg må nøye meg med den forklaringen.

Syntax

Java, som alle programmeringsspråk har sine regler. Blå er såkallte nøkkelord som utgjøre hovedgramatikken. Det finnes også data typer, operators, variable, kommentarer og flere konstruksjoner.

Her ser man et program som søker etter ordet «Cat».

La oss se på elementtypen «Comments». Xxxxxxxx forteller at det finnes 3 måter å kommentere på i Java.

// Kommentar på en linje. Xxxxxx for korte kommentarer, ofte TODO huskepunkter

/*

Kommentar på flere linjer. Brukes ofte for å beholde en kopi av gammel kode, eller alternativ variant av kode, eller tanker man hadde da man skrev kode.

*/

/**

* Såkalt javadoc. Det er dokumentasjonskommentar

* en linje eller flere. Verktøy omformer kommentaren

* til dokumentasjon på websider

*/

Xxxxxxxx påpeker at hvis man ikke er flink til å skrive en god kode, så er man like dårlig til å skrive gode kommentarer.

In the zone

Du sitter konsentrert med en kode og er «in the zone». Så kom- mer det verste som kan skje – distraksjon. Som utvikler så må du enten ha god korttidshukommelse eller bygge en struktur som du lett kan navigere i. For å håndtere distraksjoner bedre, må man dele opp oppgavene i mindre biter.

Parprogrammering

Det eksisterer et ordtak, «Det én programmer kan gjøre på 1 måned, kan to programmere gjøre på 2 måneder». Det kan være sant, men unntaket er parprogrammering. Parprogrammering er en teknikk der to programmerere sitter ved siden av hverandre og jobber med en kode sammen på samme maskin. Men hvorfor er to som parprogrammerer bedre enn to som sitter og koder separat? Det er enklere å håndtere distraksjoner når man jobber sammen på den måten – man må tenke høyt når man koder og man lager en slags mental «tråd» som hjelper en å komme tilbake til kontekst. Dessuten, når man har preprogrammert så har man to personer som kan endre kode eller fikse problemer når noe går galt.

Fira Code Font

Visste du at det finnes font for programmerere? Fonten er ikke Java-spesifikk, men er likevel en morsom severdighet. Fira Code Font brukes for å formatere «operators» til å være av mer lesbare og hjelper utviklere å navigere i koden.

For å forstå en programmerer må man kunne programmere. Vet du hva det egentlig betyr når en utvikler sier «We need to rewrite the monolith with Spring Boot in Kafha in order to support Microservice architecture on Kubernetes with event streams»? Det kan faktisk bety «Vi vet ikke hva brukeren tren- ger, så vi skal leke med teknologien og bygge opp CV-ene våre istedenfor».

En du ikke så god på design, kan du klare å gjøre en design- jobb uten mye opplæring. Men kan du ikke kode, så har du ingen sjanse å lage noe som helst. Du bare sitter og stirrer på skjermen foran deg. Ifølge Xxxxxxxx, tar det en livstid å lære seg Java. Så det er bare å begynne nå. Java er spennende og gøy.

«I didn›t say it would be easy. Just said it would be the truth.» Morpheus, The Matrix

16 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 17

Aviskonferansen

Årets aviskonferanse var

i Oslo. Det var klubbene i VG og Aftenposten som var arrangører.

Tekst og foto: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

Det var satt sammen et godt program og det var til sammen 38 påmeldte til kon- feransen. Grunnet flystreik ble det noen færre deltakere, men de fleste kom seg til Oslo. Fredagen startet med innledninger fra Xxxx Xxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxx Xxxx, så man kan godt si at dette var arbeidsgiver-

Frilanser eller selvstendig næringsdrivende?

Selv om vi i fagbevegelsen kjemper for faste ansettelser, er det mange som velger eller tvinges til å jobbe frilans eller selvstendig, men hva inne- bærer det egentlig?

Tekst: Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx

nes dag.

Papiravisens fremtid

Xxxx Xxxxxx, ansvarlig redaktør i VG, holdt en innledning om papiravisens fremtid. – Vi har tenkt å holde på med papiravis så lenge det lar seg gjøre. Men det er ikke vi alene som kan bestemme dette, sa Steiro.

– Mange har spådd at VG på papir snart er borte, forsker mente den skal være borte i 2020. Xxxxx Xxxxxxxx spådde den skulle vært borte i 2017-18. Nå har VG pusset opp hele papiravisen, og god design ga prisdryss til VG. VG har aldri hatt flere papirprodukter enn i dag. Vi har en veldig bra produktutvikling, med mange bilag og titler, sier Xxxxxx videre.

Xxxxxxx Xxxxxx Xxxx, CEO Schibsted, startet sin innledning med å snakke om Schibsted konsernets historie. Det har vært 180 år med endring, og konsernet har hele tiden vært flinke til å tenke på utvik- ling og teknologi.

– Det var veldig inspirerende å komme tilbake til Schibsted etter 9 år, og det er flott å se hvordan de har taklet det å følge med i utviklingen. Vi bruker hele systemet slik at man får forskjellige kontaktpunkter til kundene våre. Schibsted har digitale medier i verdensklasse og store abonne- mentsbaser med gode publiseringsverktøy. Konsernet har Norges hurtigste og hyppig- ste massedistribusjon, en stor vekstmulig- het. Dette er noe av det mest spennende vi ser, og kan holde liv i konsernet lenger. Det er en motivasjon, sier Skogen Lund.

En veldig positiv driver til å holde på med papiravisen lenger. Innovasjon hol- der distribusjonen flyvende. Man distribu- erer i dag 6,4 millioner pakker. Dette skal kjøres sammen med Xxxx.xx, det er store utviklingsmuligheter her.

Papiravisen har klart seg bedre enn alle andre spådommer, og er fremdeles en svært viktig del av vår «mediehus-øko- nomi». Hvis en aktør bestemmer seg for å

gjøre endringer, får dette store ringvirk- ninger. Vi kommer til å utgi journalistikk på papir så lenge det er lønnsomt. Skogen Xxxx avsluttet med å skryte av de ansatte i avisene, som har vært med på en formi- dabel omstilling, og gjort en kjempejobb. Dette har holdt papiravisene og inntektene oppe i mange år.

Xxxxxxxx har vært sin egen verste fiende, og snakket ned papirproduktene. Det var positivt å høre fra lederne at man trekker frem papirproduktene som et sats- ningsområde. Men er det for sent?

Rapporter fra klubbene

Flere avisklubber syntes det ser lysere ut enn på lenge, og at det ikke er snakk om nedbemanninger i redaksjonene i år. Enkelte steder var det en utfordring å få skiftene til å gå opp, de trenger flere folk.

Problemet er at de ikke vil ansette noen av våre faglærte medlemmer. I stedet bru- ker man vikarer og innleie i noen redak-

sjoner. Paradokset er at man aldri har tjent så mye penger på papir som nå.

I trykkeriene og på annonseproduk- sjon er situasjonen en annen, der står man foran store nedbemanninger. Det er en tøffere hverdag, og noen steder kutter man så drastisk i bemanningen at man må si nei til flere oppdrag. Enkelte steder er det så ille at folk gruer seg til å gå på jobb.

Det er en tøff jobb for de tillitsvalgte, da forhandlingsklimaet har endret seg og man møter advokater i tillegg til ledelsen på den andre siden av bordet.

De konserntillitsvalgte i Schibsted og Amedia hadde også korte innledninger hvor de fortalte om situasjonen der.

Er det liv laga?

Det var et av spørsmålene jeg fikk til inn- ledningen jeg holdt på lørdagen. Et spørs- mål som selvsagt er vanskelig å svare på. Jeg trakk frem viktigheten av skolering, og ta sin plass i redaksjonen. Grafisk arbeid er fortsatt etterspurt, det er dessverre slik at de ansetter andre enn våre folk i redaksjonene.

Xxxxx Xxxxx, Fellesforbundet, trakk frem at det er viktig å få kontroll på hvilke fir- maer som jobber i tilknytning til bedrif- ten. Det kan være andre enn våre fagfolk som kan ta over jobbene i fremtiden.

Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx snakket om mulighetene som medigrafikerne har. Han trakk frem eksempler på flinke mediegra- fikere i bransjen, og hva man må kunne. Det er flott å se hva unge grafikere kan.

Til slutt var det Xxxx Xxxxxxxx Xxx- xxx-Xxxxxx fra Distribusjon NEXT, som hadde en innledning om mulighetene man har med felles distribusjonsløsninger.

Det var en flott konferanse, hvor man

Illustrasjon: Adobe Stock

Som frilans eller selvstendig næringsdri- vende er man løst tilknyttet flere arbeids- og oppdragsgivere. Mange jobber frilans en periode, er selvstendig næringsdri- vende neste periode, og kanskje har man i tillegg en 20% fast stilling i en bedrift. Det er uansett noen viktige forskjeller på det å være frilans og selvstendig nærings- drivende.

Xxxx ansatt

Som frilanser er man ikke ansatt, men mottar likevel lønn for et oppdrag. Man jobber gjerne på timesbasis og får lønn som arbeidsgiver trekker skatt av og betaler arbeidsgiveravgift for. Folke- trygdloven definerer frilanser slik: «Med frilanser menes i denne loven enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdri- vende»

Selvstendig næringsdrivende er der- imot definert slik: «Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt.». Man dri- ver altså en virksomhet, i prinsippet på samme måte som et lite aksjeselskap.

Vanskelig å påvirke prisen Skillet på disse to kan likevel noen ganger være vanskelig å se, og noen ganger har ikke den selvstendig næringsdrivende mulighet til å påvirke egen hverdag fordi maktbalansen opp mot oppdragsgiver er for skjevt. For grafikere kan dette gi seg

bokomslag stort sett har stått stille siden 1994. Forlagene er rett og slett så sterke at grafikere og illustratører ikke har mulig- het til å påvirke prisen i noen særlig grad. Forsøk på å gå sammen for å påvirke dette har ikke nådd frem, fordi konkurranselo- ven slår ned på prissamarbeid. Frilansere har normalt heller ikke vært dekket av avtaler som regulerer minstelønn eller andre forhold ved jobben. Lønnsnivået har derfor vært svært vanskelig å påvirke for noen av gruppene.

Faget vårt undergraves

I praksis fører dette til at frilansere og selvstendige ikke uten videre vet hva som er anstendige lønns- og honorarvilkår. Det betyr at de ikke får nyte godt av ver- dien de skaper for oppdragsgiver, men snarer blir sittende igjen med et mini- mum, og får store vanskeligheter når de for eksempel skal søke om å få boliglån. At verdien av faget vårt undergraves på denne måten kan vi ikke tillate at fort- setter, og jobber derfor med å finne løs- ninger som kan bedre vilkårene til frilan- sere og selvstendig næringsdrivende. LO selvstendig ble lansert i fjor høst, og har gitt oss en plattform å jobbe videre med. Dersom du har spørsmål eller innspill, ta kontakt med oss for å bidra til å løse noen av problemene frilansere og selv-

Xxxx Xxxxxx, ansvarlig redaktør i VG. Xxxxxxx Xxxxxx Xxxx, CEO Schibsted.

møter engasjerte og sosiale mennesker.

utslag for eksempel ved at honorar for

stendige møter.

18 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 19

Alle tiders 1. mai i Oslo

Det var rekordoppslutning på

1. mai-arrangementet i Oslo med 10.600 deltakere.

Tekst og foto: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

Dagen startet med frokost i Folkets hus

sammen med avdelingene til Fellesfor- bundet i Oslo og Akershus med supert program.

Det var et flott program på frokosten, og leder i Oslo Bygningsarbeiderforening, Xxxxxx Xxxxxxxx, var konferansier. Kjar- xxx Xxxxxxxx holdt en super 1. mai appell,

som gjengis med hans tillatelse nederst på sidene. Xxxx Xxxxxxx sto for det musikal- ske innslaget og spilte fantastisk.

Antallet som gikk i de faglige seksjo- nene i år var 5.420 av i alt 10.600. Det var nesten 2.000 flere enn i fjor. Flyverstreik, kamp mot privatisering, sosial dumping

og kommunevalget var noen av de viktige parolene i toget. Stadig flere aksjonist- grupper deltar, og i år var sykeshusaksjo- nene og boligopprøret blant de som samlet mange.

Vi hadde god oppslutning bak våre paroler og fikk applaus underveis.

Xxxx Xxxxxxx. Xxxxx Xxxxxxx og Xxxxxx Xxxxxx bærer den ene av våre to paroler. Xxxx Xxxxxxxxx og Xxxxx Xxxxxxxx bærer den andre. Xxxxxxx Xxxxxxxx.

Xxxxxxx Xxxxxxxxx 1. mai-appell

I romanen 25. septemberplassen frå 1974 gir forfattaren Xxx Xxxxxxx ei fin skildring av den djupt konservative xxxxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxxx. Som innbitt motstandar av alt som smakar av sosialisme, for ikkje å snakka om kommunisme er Xxxx Xxxxxx i romanen framstilt som ein solid sosial- demokrat, i dag liknar han nok endå meir på ein klassisk Frp-ar. Likevel, fortel Sol- stad, når Xxxx Xxxxxx sit i tøfler, i godsto- len, på laurdags ettermiddagen, framfor den engelske tippekampen på TV, som han elskar, når han høyrer at ein bil står og harkar og ikkje får starta eller spinn på hålka utanfor, ja, kva gjer Xxxx Xxxxxx då? Då sprett han opp frå sofaen, stormar ut av stua i bare tøflene, for å ta i eit tak og gi ei handsrekning. Og sjølv om det engelske favorittlaget hans spelar skjebnekamp om ligagull eller nedrykk, og er i angrep mot storfavoritten, midt under tippekampen, som Xxxx Xxxxxx elskar, ja, så er han med og dyttar på bilen bortover Blokkvegen så lenge bilføraren ønsker og treng hjelp for å komma seg vidare. Utan å nøla ofrar Xxxx Xxxxxx alt dette, som han elskar, for å kunna vera med og hjelpa ein vilt framand person, utan tanke på seg sjølv.

Av romanen går det ikkje fram om det var Liverpool som var Egil Nylands favo-

rittklubb, men på Egil Xxxxxxx tid hadde Liverpool FC ein manager ved namn Xxxx Xxxxxxx. I trenargjerninga si hadde Xxxx- xxx eit klårt verdigrunnlag, som han for- mulerte slik: «Den sosialismen eg trur på, er ikkje eigentleg politikk. Det er ein måte å leva på. Det er det menneskelege. Eg trur at den einaste måten å leva og blomstra på er gjennom kollektiv innsats, der alle arbeider for kvarandre, der alle hjelper kvarandre, og der alle får si belønning når dagen er slutt. Dette kan vera å kreva ein god del, men det er slik eg ser fotball, det er slik eg ser livet.» Så la Shankly til: «Tren på rette måten. Hjelp kvarandre. Det er ei form for sosialisme utan politikken.»

Ein annan som såg fotball på same vis som Xxxxxxx, var forsvarsstjerna Xxxxxx Xxxxxxx frå Inter Milan. Eigentleg var Zanetti argentinar, frå hamnestrøket Dock Sud i Buenos Aires, og ein som klarte å halda fast ved dei solidariske erfaringane frå oppveksten gjennom eit langt liv som profesjonell fotballspelar på høgaste nivå. Det same gjeld Xxxxx Xxxxx, som mange huskar som superspiss på Barcelona og Spania, og som aldri gløymde utgangs- punktet sitt frå gruvedistriktet Langreo i Asturias i Nord-Spania. Når Xxxxx Xxxxx hadde scora viktige mål, vrengde han av

seg klubbtrøya, slik at undertrøya kom til syne under flomlyset, på TV-skjermen. Kva sto det på undertrøya til superspissen Xxxxx Xxxxx? Der sto det: «Eg krev offisiell anerkjenning av det asturianske språket!» Bable! Etter å ha scora mål dreiv målscora- ren passande nok målstrid på banen.

Det gjorde han, sjølv om han blei straffa med gule kort.

Sosialisme er politikk, men det er også meir enn politikk, mykje meir, og det har opphavet sitt i folkespråket og i erfaringa frå arbeidsfelleskapet, der det i lengda er viktigare å stå skulder ved skulder enn å stå på skuldrene til kvarandre. Sagt på ein annan måte: Det er viktigare å vera med i Xxxx og Xxxxxx enn å vera sin eigen lykkes smed.

Sosialismen har altså opphavet sitt i den kollektive erfaringa, av arbeidslaget, av å stå saman, i direkte fysisk forstand. I dagens arbeidsliv blir denne grunnerfa- ringa sjeldnare og sjeldnare. For ein gene- rasjon sidan sto vi to og to side om side inne i støv og røyk og gass på smelteverket og lasta 30 kilos metallklumpar med berre nevane. I dag gjer ein maskin med laste- skuffe det same arbeidet unna på tiande- parten av tida, og det er eit stort framsteg. Samtidig har maskinkjøraren ikkje direkte

arbeidskameratar, berre direkte kontakt med transportsentralen gjennom intern- radioen. Slik blir det vanskelegare å forstå at også alle maskinkjørarar likevel har fel- les interesser.

Etter å ha arbeidd i tungindustrien i ungdommen har også eg ei grunnleg- gande kroppsleg erfaring av arbeidsfelles- skapet. I våre dagar er denne kollektive erfaringa sjeldnare å oppleva. Men den finst framleis, og den kan vera å finna og blir spelt ut i uventa samanhengar. Gleda over å spela i band, samspelet på scenen minner om samarbeidet i arbeidslaget, og livet på bakrommet før konsert minner om 5 minutt med kvil og røyk i arbeids- livet. I infanterilaget i det militæret kunne vi oppleva det same. Og ikkje minst i idret- ten, særleg fotballen, som er den sporten eg kjenner best. Samspelet på banen, sjølv på lågt nivå, blå tær og støle musklar og lukta av sveitte og tigerbalsam i gardero- ben er eit slitesterkt kroppsleg minne om andre former for samspel, samvere, sam- virke, samhald.

I Norge har vi framleis sterke fagfore- ningar og ein godt organisert arbeidar- klasse. Vi har hatt statsministrar som har vore vegarbeidarar, elektrikarar og taktek- karar. Vi har skrivande bønder og arbei-

darlitteratur. Hos oss har den proletariske eller solidariske etos vore vel kjend og respektert. I dei fleste andre land er det ein uoverstigeleg avstand mellom dei intellek- tuelle og arbeidsfolket. Det skandinaviske klasseforliket ligg på eit langt høgare nivå enn til dømes i England og Frankrike, for ikkje å snakka om USA. På dette grunnla- get utgjer den nordiske modellen eit meir sivilisert utgangspunkt for å snakka om sosiale motsetningar enn vi finn i meir råbarka klassesamfunn.

I alle år har uttrykk som proletarro- mantikk og arbeidarromantikk vore effek- tive skjellsord mot å læra av rikdommen og styrken i arbeidarkollektivet og i orga- nisering nedanfrå. I dag tyder alt på at det ikkje er for mykje, men altfor lite prole- tar- og arbeidarromantikk i samfunnet. Slik verda nå ser ut, er det meir enn nokon gong på sin plass å romantisera samar- beid, samfunn, samkjensle, samspel. Her gjeld det å ikkje la seg lura verken av lett høgreeorinterte sentrumvenstre eller lett venstreorienterte sentrumhøgre tenketan- kar til å tenka nyliberale tenketanktankar om innskrenking og outsourcing og trickle down økonomi.

Sosialisme er meir enn politikk, mykje meir. Men det er også politikk. Vi veit at det

å omsetta Xxxx Xxxxxx, Xxxx Xxxxxxx, Xxxxxx Xxxxxxx og Xxxxx Xxxxxx praktiske sosia- lisme til kollektiv politisk handling byd på store utfordringar og større utfordringar i dag enn då arbeidslivet var industrielt kol- lektivt organisert. I dag ville idealet ikkje vera at Xxxx Xxxxxx skulle springa ut på tøflene midt under tippekampen og hjelpa bilen i gang, i dag heiar Xxxx Xxxxxxx og dei blåblå på at entreprenøren Xxxx Xxxxxx skal bli gründer og oppretta eit nettbasert firma for å selja diversifiserte sandpåstrø- ingstenester til blodpris gjennom spesi- aldesigna sandkassar som dei uheldige bilistane kan opna ved hjelp av ein app på mobilen.

Sosialisme er politikk og sosialisme er mykje meir enn politikk. Oppgåva er å ta alle dei solidariske erfaringane til Xxxx Xxxxxx frå Saugbruks i Halden, Xxxx Xxxxxxx frå Liverpool, Xxxxxx Xxxxxxx frå Dock Sud i Buenos Aires, Xxxxx Xxxxx frå Asturias, men også erfaringane som alle vi andre har frå arbeidsliv og privatliv, ta samspel og samarbeid og samvirke frå dagleglivet med oss, når politikken og sty- ringa av samfunnet skal utformast.

Stå på med det gode arbeidet!

Stå saman! Stå i forsvar, gå i angrep!

God 1. mai!

20 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 21

EGIN-konferansen

I april dro seks personer fra Norge for å delta på årskon- feransen til EGIN i København.

Tekst og foto: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

XXXX (European Graphic/Media Industry Network), er et europeisk nettverk som samarbeider om utdanning, opplæring, forskning, utvikling og arbeidsmarkeds- prosjekter, og som finnes i ni land. Dan- mark, Tyskland, Island, Nederland, Norge, Sverige, Spania, Sveits og Storbritannia er med i nettverket. Leder i XXXX, Xxxxxx Xxxxxxxxxx, ønsket velkommen og la

faglig utdanning. Det er fordi det har vært fokus på høyere utdanning. Så det finnes mange i Danmark med høyere utdanning, og mange unge mennesker dropper ut av skolen. De gjennomfører ikke skolen, og kan man ikke godt nok dansk, får man ikke fullført utdanningen.

Xxxxxxxxx Xxxxxx, nestleder i Xxxxxx (bransjeforeningen for grafisk kommu- nikasjon og medier i Danmark), snakket om bransjen i Danmark. De sliter med store kostnader på porto for distribusjon. Danmark er det landet som produserer mest etiketter og emballasje, på grunn av den store andelen farmasøytiske bedrifter

Intergraf, fortalte om EU-prosjektet «SPP- RING», skills for paper and print, Next generation. Prosjektet ble laget på seks forskjelligespråk, og er tilgjengelig fra april. Xxxxxx Xxxx, manager på St. Gallen i Sveits, snakket om hvordan vi kan inspi- rere og forberede studentene på fremtiden. Vi trenger å se utenfor boksen, løfte blikket og se fremover mente han. Motiverte men- nesker skaper flotte opplevelser, og finner muligheter. Det er mange samarbeidspro- sjekter innenfor EU, og flere eksempler på hvordan vi kan samarbeide på tvers av landegrensene. Hvordan skal vi forberede studentene til å studere i utenlandet?

De norske deltakerne: Foran fra venstre, Xxxxxxx Xxxxxx, Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxx og bak fra venstre står Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx og Xxxxx Xxxxx. Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx tok bildet.

frem årsberetningen. Xxxx Xxxx Xxx- ler ønsket oss velkommen til HK-huset i København, på vegne av HK i Danmark.

Xxxxxxxx Xxxxxxxx, fortalte om det danske utdanningssystemet. Det er i Dan- mark, som i Norge, altfor få som tar yrkes-

i landet. Inntaket av lærlinger er dessverre lavt, fordi antallet bedrifter synker.

Prosjekt-presentasjoner

Det var mange interessante innledninger og prosjekt-presentasjoner. Xxxxxx Xxxxx,

Diskusjoner og engasjement Den norske delegasjonen diskuterte hvor- dan vi kan få frem gode historier/eksempler på hvordan ting gjøres annerledes i forhold til utdanningsløp i Norge. For eksempel

prosjektet på Kimen, Hamar Katedralskole og andre steder her i landet. Sveits bruker EU-midler til utdanningsprosjekter, de er som Norge ikke medlem av EU. Hvordan kan man få til dette i Norge, og få flere muligheter, var også noe vi diskuterte. Det

var en engasjert gjeng fra Norge og vi lærte mye på de to dagene konferansen varte. Vi har mye vi kan ta med oss til utdannings- systemet her hjemme. Vil du vite mer om EGIN, og lese mer om konferansen gå inn på nettsiden, xxxx://xxx.xxxx.xx/

Møter med tillitsvalgte i 3F og HK i København

Vi hadde en flott dag sammen med 3F og HK i København, Xxxxxxx og jeg.

Tekst og foto: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

Dagen startet med møte i 3F hvor vi ble tatt imot av Xxxxxxx Xxxxxxx, konsulent i sekretariat for organisering og tillits- valgte. Temaene for møtene i København var organisering og rekruttering, og vi fikk et godt innblikk i hvordan de jobber med dette i 3F. Det 3F jobber mest med er å beholde medlemmene og være synlige på alle plattformer. Vi ble imponert over medlemsregisteret deres som var veldig

brukervennlig. Når du logger deg på om morgenen får du full oversikt over om det var noen nye innmeldinger, restanser og utmeldinger. Slik kan man på en god måte få full oversikt på medlemsmassen og hva som skal følges opp.

Når man skal ut å rekruttere må man finne en urettferdighet på arbeidsplassen, da er det lettere å mobilisere.

3F jobber mye med kampanjer, da vi var der hadde de en pågående aksjon ret- tet mot bussjåførene. De har veldig gode resultater på å jobbe på denne måten og har fått 660 nye medlemmer i denne yrkes- gruppen i Danmark. Xxxxxxx og jeg ble tatt med ut på en aksjon som skulle være i for-

xxxx av for handlinger mellom arbeidsgi- vere og tillitsvalgte i et busselskap. Det var 200 som deltok på markeringen, og vi ble sett og hørt.

HK København

Da aksjonen var ferdig dro vi videre for å møte HK og grafisk kommunikasjon, som er en bransjeforening i HK.

Der ble vi tatt imot av Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxx, leder i HK it, medie & industri Hovedstaden. Lederen av bransjeforenin- gen, en organisasjonsarbeider og en som er ansvarlig for organisering av frilansere og selvstendige næringsdrivende var også med på møtet. Det er flott å se hva de får

til, og det er stor aktivitet i bransjeforenin- gen for grafisk kommunikasjon. 14 pro- sent av medlemmene deltar på et arrange- ment hver måned. Disse arrangementene er i stor grad medlemsstyrt, og det er noen ildsjeler som drar det i gang.

De fleste medlemmene det her er snakk om ble medlemmer på grunn av kurstilbu- det de får, og de lager sin egen aktivitet.

Bransjeforeningen ble til da grafisk ble en del av HK for 19 år siden. Det skal være et møtested for å få et nettverk og skape akti- vitet. Det var veldig lærerikt å få møte så mange engasjerte mennesker. Xxxxxxx og jeg reiste hjem til Norge igjen med mye ny kunnskap. Takk for besøket og gjestfriheten.

«Tid til at trykke stop», slik at bussjåførene skal få tatt de pausene de har krav på. Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx følger engasjert med på forberedelsene til aksjonen.

22 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 23

Sommerfest

Bakom fanen

Sommerfesten i år måtte holdes innendørs, da det var litt utrygt vær i Sagveien.

Tekst og foto: Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

Vi var så heldige å få Xxxxxx Xxxxxxxx, leder av Oslo Bygningsarbeiderforening, som innleder i år også. 26 medlemmer hadde meldt seg på, og vi koste oss med gode his- torier fra industrien langs Akerselva.

Her kommer et lite utdrag fra innlegget til Vellesen:

Historie

De som har vært på Arbeidermuseet kan ikke unngå å ha sett Sagene Arbeider- samfunds fane, som står utstilt her. Det er et monstrum av en fane som det må ha vært en kraftkar av dimensjoner som

Missale Nidrosiense (til venstre) og Breviarium Nidrosiense (til høyre) utkom i 1519 og regnes som de første trykte bøkene i Norges bokhistorie. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebisko- pen i Nidaros, Xxxx Xxxxxxxxxx, og skulle dekke den katolske kirkens behov for en standardi- sert liturgi i Norge og erstatte alle de gamle håndskrevne bøkene som var vanskelige å lese og hadde foreldet innhold. Den ene boken er en enhetlig messebok for hele Norge (Missale Nidro- siense), mens den andre er en håndbok som den enkelte prest skulle forholde seg til når han gjennomførte de syv tidsbestemte liturgiske seremonier gjennom døgnet (Breviarium Nidrosi- ense). På denne måten hører de to bøkene sammen.

Boken i Norge er 500 år

har båret. Men fanen var vel ikke lagd for å bæres, men for å stå utstilt. Fanen er en

Deltakerne følger spent med når Xxxxxx Xxxxxxxx holder sin innledning.

gave fra brukseiere og andre forretnings- menn langs Akerselva til Sagene Arbei- dersamfund og er altså et eksempel på driftsherrenes velvillighet overfor «sine» arbeidere – det paternalistiske system. Sagene Arbeidersamfund var i seg selv ikke en klasseorganisasjon. Samfunnet ble stiftet av omtrent de samme som skjen- ket fanen og i det første styret av Sagenes Arbeidersamfund, stiftet 1881, var det én arbeider, mens de andre var verksmestere, sakførere og bedriftseiere.

Kontakt oss hvis det er noe du lurer på

Leder:

Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx Mobil: 000 00 000

kms@ xxxxxxxxxxxxxxx.xxx

Sekretær:

Xxxxxx Xxxxxx Telefon: 00 00 00 00

xxx000@xxxxxxxxxxxxxxx.xxx

Nestleder:

Xxxxx Xxxxxxx Mobil: 000 00 000

terje.fjellum@ xxxxxxxxxxxxxxx.xxx

Organisasjonsarbeider: Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxx: 000 00 000

xxxxxxx.xxxxx.hakonsen@ xxxxxxxxxxxxxxx.xxx

Fellesforbundet avd. 000, Xxxx grafiske fagforening, Xxxxxxxx 00, 0000 Xxxx – Telefon: 00 00 00 00

E-post: xxx000@xxxxxxxxxxxxxxx.xxx xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxx.000

Verdt å merke seg at eieren av Xxxxx- xxxxxx Seilduksfabrikk, Xxxxx Xxxxxxxxx, var svært aktiv i Arbeidersamfundet, Kristiania, riktignok, ikke Sagenes. Han var militær og kjent for å være en hard og

brutal arbeidsleder, men samtidig preget av et «moderne» europeisk syn på at man måtte gi arbeidskrafta noenlunde tilfreds- stillende vilkår. Dette stakk riktignok ikke dypere enn at han i 1884, samme år som fanen ble til, sto bak et lønnsnedslag på Aker Mekaniske. Foranledningen til lønn- snedslaget var at stemmeretten nettopp var utvidet til å gjelde alle menn som tjente over 800 kr i året. Lønnsnedslaget ville ta stemmeretten fra 400 arbeidere på Aker.

En usedvanlig vakker fane

Fanen er uansett usedvanlig vakker, «et lysende eksempel på førsteklasses kunstin- dustri». På den plommerøde silken er det malt symboler for brukene langs Akers-

elva, og langs kantene er brukenes navn i gullskrift: Kjelsaas, Nydalens Co, Chris- tiania Spigerværk, Bjørsheim, Havnen Værk, Sandager, Bentsebrug, Vøyen Tegl- værk, Labakken, Foss spinderi, Voghalsen, Christiania Seildugsfabrikk, Christiania Maskinværksted, Ringnes Bryggeri, Nords Ismagazin, Brække, Elendalen, Bakke, Bjølsen, Christiania mekanisk væveri, Lil- leborg, Myrens Værksted, Hjula, Vøyen spinderi, Foss Teglværk, Schultzehaugen, Bagaas, Nedre Foss, Sneldefabrikk og Vul- kan.

Det er dessverre ikke plass til å gjengi hele innlegget til Vellesen, men vi fikk mange gode historier fra brukene langs Akerselva.

I 2019 feirer Nasjonalbibliote- ket 500-årsjubileum for de før- ste to bøkene trykt for Norge.

Tekst og bilder: Nasjonalbiblioteket

I 1519 utkom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskop Xxxx Xxxxxx- dorf i Trondheim og laget spesielt til bruk i kirker og for prester i hele Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initia-

tiv, for norske penger og for det norske markedet, og altså er forlagt i Norge, regner vi bøkene som norske. Bøkene markerer starten på 500 år med trykte, norske bøker.

500-årsjubileet for boken i Norge i 2019 blir feiret i hele Norge gjennom et nasjonalt bokår. Internasjonalt løftes

Norge frem som hovedland under Bok- messen i Frankfurt. Ved Nasjonalbibliote- ket blir 2019 et bokhistorisk år: Det er satt i gang forskningsprosjekter og bibliogra- fiske satsinger og svært mye av den norske bokarven er allerede digitalisert. I løpet

av året blir det konferanser og seminarer,

utstillinger og nye utgivelser og lansering av bibliografien Norske bøker 1519–1850. På denne siden har vi samlet ressurser om den norske bokhistorien og oversikt over arrangementer og aktiviteter ved Nasjonalbiblioteket, samt andre relevante lenker.

Norsk bokhistorie

Hvis vi inkluderer håndskrevne bøker i den norske bokhistorien, kom boken med kristningen av Norge allerede på 1000-tal- let, med import og egenproduksjon av messebøker. Det er vanlig å henvise til Gammelnorsk homiliebok (ca. 1200)

som første norskspråklige bok. Hvis man begrenser bokhistorie kun til trykte bøker, forstår vi med norsk bokhistorie det materialet som nordmenn har fått trykt utenfor Norge fra og med 1519 (også kalt Norvegica extranea) og det som er trykt i Norge etter 1643, da det første trykkeriet omsider ble etablert i Christiania. Den første boken trykt i Norge var almanak- ken for 1644.

Norsk bokhistorie blir imidlertid mer helhetlig når den i unionstiden fram til 1814 sees som en del av den danske. I

tiden før Norge fikk egne trykkerier, var mange bøker som ble trykt i Danmark, f.eks. bibler og postiller, fellesbøker for befolkningen og forvaltningen i uni- onslandene. På grunn av foreningen med Danmark tok det lang tid før de første trykkeriene kom til Norge – det andre ble etablert i Bergen i 1721. I 1814 hadde Norge fortsatt bare 7 trykkerier.

Gjennom hele 1800-tallet ble mange norske bøker trykt i København. Først i 1925, gjennom det såkalte «hjemkjøpet» av det danske forlaget Gyldendals norske avdeling, ble store forfattere som Xxxxx- xxx, Xxxxx, Kielland og Lie utgitt i Norge etter mange år med danske forleggere.

Når vi i dag kan laste ned en norsk e-bok hvor som helst i verden, eller få dem på papir, trykt i Baltikum eller andre steder, så er det i god bokhistorisk tradisjon. His- torien om boken i Norge må dermed også omfatte norske bøker trykt i utlandet.

Dessuten har det alltid vært svært mange bøker som er blitt produsert i andre land og på andre språk, som ble – og blir – lest og brukt i Norge. Bokens historie

er dermed også alltid transnasjonal og internasjonal.

24 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 25

50 år: 23.03. Xxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxxxxxxx 30.03. Xxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxxx

12.01. Hagen Kari Monica Xxxxxxxxxxxx 00 0000 XXXXX I

Dramstadåsen 2 C 1812 ASKIM 3747 SKIEN VESTFOLD

19.01. Xxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx 26 30.03.Xxxxxxxx Xxxx Avlangruds vei

A 598 OSLO 12 1285 OSLO 75 år:

26.01. Xxxxx Xxxxxx Xxxxxx 31.03. Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx. 62 22.01. Xxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxx Xxxxx Korallsoppv. 6 C 1476 RASTA 1811 XXXXX Xxxxxxxx. 1071 1188 OSLO

09.02. Xxxx Xxx Xxxx Xxxxxxxxx 12 A 27.01. Xxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx. 2040 KLØFTA 70 år 17 2742 GRUA

04.03. Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxx 1 02.01. Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxx 02.02.38. Xxxxxxxx Xxxxxx

2016 FROGNER Carlsensgt 6 183 OSLO Strømsveien 55, Leilighet 301 2010

11.03. Xxxxxxxx Xxxx Xxx Xxxxxxxx V 2 04.01. Xxxxxxx Xxxx Nedre Prinsdals STRØMMEN

B 583 OSLO V 85 B 1263 OSLO 03.02. Xxxxxxxxx Xxxx Xxxxxx. 1 1481

11.03. Jakobsen Xxxx Xxxxxx 24.01. Xxxxxxxxxxx Xxx Xxxxxx XXXXX

Theresesgate 3 F 358 OSLO Xxxxxxxxxxxx 0 X, , Xx 67 151 04.02. Xxxxx Xxxx Xxxxxx Undsets vei 1

20.03. Xxxxx Xxxx Xxxxx. 20 D 870 Arvika, SVERIGE 953 OSLO 669 OSLO

OSLO 25.01. Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxx. 109 06.02. Xxxxxxxxxx Xxx Xxxxx Xxxxxx 683 OSLO Winthers V 22 1540 VESTBY

60 år: 29.01. Xxxxxxxx Xxxxx Xxxx Xxxxxxxx. 09.02. Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx. 17 B

17.01. Xxxxxxxxxxx Xxxx 11 B 953 OSLO 1254 OSLO

Bjørnsrudveien 17 2072 DAL 06.02. Xxxx Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx 13.02. Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxxx. 52

19.01. Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx 40 1820 SPYDEBERG 1472 FJELLHAMAR

Bekkefaret 4 1481 HAGAN 24.02. Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxx. 15.02. Xxxxxxxxxxx Xxxx

29.01. Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx 17 1476 RASTA Xxxxxxxxxxxxxxx 00 000 XXXX

V 5 B 1472 FJELLHAMAR 26.02. Xxxxx Xxx Landingsveien 114 18.05. Xxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx

26.01.53. Kallestad Xxxxx Xxxx 767 OSLO Amundsens G 7 2004 LILLESTRØM

Norderhovgt. 22 654 OSLO 03.03. Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxxxx 5 20.02.38. Xxxxxx Xxxx Xxxxx

05.02. Xxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxx 1832 ASKIM Lindebergåsen 18 A 1068 OSLO

Staaffs vei 46 665 OSLO 03.03. Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxxxxxx 20.02. Xxxxxxxx Xxxx Xxxx Xxxxxxxxx

11.02. Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxx 17 1940 BJØRKELANGEN 47 1453 BJØRNEMYR

Gurinestubben 7 584 OSLO 04.03. Dad Qadar Radarveien 49 1152 21.02. Xxxxxxxx Xxxx Xxxxxxx

21.02. Xxxxxx Xxxxx Xxxxxx OSLO Meinichs G 20 D 482 OSLO

Sverdrupsgt. 24 B 559 OSLO 06.03. Xxxxx Xxxx Mellomenga 22 27.02. Xxxxxxx Xxxx Xxxx Xxxxxxx. 26

07.03. Rode Per Remy Dragv. 36 B 3400 LIER 1450 NESODDTANGEN

1363 HØVIK 12.03. Xxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx 09.03.38. Xxxxxxx Xxxxxxx Xxx

10.03. Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxxxxx 6 B Hårfagres Vei 34 1412 SOFIEMYR Libakkvn 25 C 1184 OSLO

583 OSLO 24.03. Xxxxxx Xxxx Xxxx Xxxxxxxxxxxxx 10.03. Xxxxxxx Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx.

11.03. Xxxxxxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxx. 12 1405 LANGHUS 18 2004 LILLESTRØM

13 A 1415 OPPEGÅRD 30.03. Xxxxx Xxxx Xxxx Xxxxxxx 11.03. Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxx V 68

19.03. Nymann Bjørn Lampe Xxxxxxxxxxxxx 00 0000 000 XXXX

Xxxxxxxxxxxx 0 X 0000 XXXX SANDEFJORD 15.03. Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxx

21.03.53. Xxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxx. 14 Kirsebærhagan 29 A 3070 SANDE 2003 LILLESTRØM I VESTFOLD

50 år:

09.07. Xxxxx Xxxxxx, Xxxxxxxxxxxx 0, 0000 XXXX

01.08. Xxx Xxxx Xxxxxxxx, Møllev. 24, 1940 BJØRKELANGEN

03.08. Xxxxxx Xxxxxx, Xxxxxxxxxxx 00, 0000 XXXX

17.08. Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx, Siggerudveien 792, 1400 SKI

20.08. Xxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxxx, Xxxxxx Xxxxxx vei 1368, 1930 AURSKOG

60 år

05.07. Xxxxx Xxxxxxxx, Lensmann Klevs vei 103, 2019 SKEDSMOKORSET

25.07. Xxxxxx Xxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxxxxxxxxx 0 X, 0000 XXXX

28.07. Xxxxx Xxxxxx, Xxxxxxxxxxxx 00, 1475 FINSTADJORDET

30.08. Xxxxx Xxxxxxx, Skogerveien 3, 3041 DRAMMEN

30.08. Kaj-Xxxx Xxxxxx, Xxxxxxxxx 00X, 0000 XXXX

02.09. Xxxxxxx Xxxxxxxx, Gnisten 1, 1927 RÅNÅSFOSS

09.09. Xxxxx Xxxxx Xxxxx, Grønliveien 8, 2010 STRØMMEN

16.09. Xxxxx Xxxxxxx Xxxxx, Holtvegen

62, 2100 SKARNES

19.09. Xxx Xxxxx Xxxxx, Kroken 42 A, 2070 RÅHOLT

22.09. Xxxxxx Xxxxxxxx, Prost Stabels vei 167, 2019 SKEDSMOKORSET

70 år

13.07. Xxxx Xxxxx Xxxxx, Xxxxxxxxxxxxx 000, 0000 XXXX

15.07. Xxxxxx Xxxx, Bliksrudv. 30, 1484

HAKADAL

15.07. Xxxx Xxxxxxxxx, Nedre Toppenhaug 20, 1353 BÆRUMS VERK

17.07. Xxx Xxxxx Xxxxxxx, Torvet 1, 2000 LILLESTRØM

20.07. Xxxxxxx Xxxx, Riihimækiveien 17, 2013 SKJETTEN

24.07. Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxxx 00, 0000 XXXX

01.08. Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxxxxxxx, Underhaugsveien 18 B, 1358 JAR

02.08. Xxxx Xxxxxxx Xxxx, Xxxxx Xxxxxxxx V 218, 0973 OSLO

05.08. Xxxxx Xxxxxx, Slagterens Vei 8, 1540 VESTBY

09.08. Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx, Stigenga 296, 0979 OSLO

13.08. Xxxx Xxxxxxx, Xxxxxxxxxxxx 00 X, 0000 XXXX

20.08. Xxxxxx Xxxxxx, Buerveien 48, 1820 SPYDEBERG

29.08. Xxx Xxxxx Xxxx, Xxxxxxxxxxxxx 00, 0000 XXXX

05.09. Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Vevelstadåsen 47, 1405 LANGHUS

09.09. Xxxx Xxxxx, Schønings gt. 44, 0362 OSLO

75 år:

04.07. Xxx X. Xxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxx 0, 0000 XXXX

08.07. Xxxxx Xxxxx, Stasjonsv. 10, 2010 STRØMMEN

13.07. Xxxxx Xxx Xxxxx, Xxxxxxxxxxxx 0, 0000 XXXX

26.07. Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxxx 0, 0000 XXXX

30.07. Xxxx Xxxxxx Xxxx, Brandvoldg. 10 B, 2000 LILLESTRØM

09.08. Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, Fjordsvingen 7, 3427 GULLAUG

07.08. Xxxxx Xxxxxxxx, Flåtavikveien 45, 1628 ENGELSVIKEN

13.08. Xxx Xxxxxxxxx Xxxx, Olaf Bulls vei 17, 0765 OSLO

19.08. Xxxxxxxx Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxx 00 X, 0000 XXXX

12.08. Xxxx Xxxxx, Vestre Greverud

Terr 12 E, 1415 OPPEGÅRD

18.08. Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxx Xxxxxx V 25, 1470 LØRENSKOG

08.09. Xxxxxxx Xxxxxxxxx, Sparavollen 75, 3021 DRAMMEN

08.09. Xxxxxx Xxxxxxxxx, Xxxxxxx Xxxx 0, 0000 XXXX

19.09. Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxx, Sandstranda 34 C, 3055 KROKSTADELVA

26.08. Xxx Xxxxx Xxxxxxxx, Skoghusveien 14, 1400 SKI

28.09. Xxxxx Xxxx Xxxxxxx, Jacobine Xxxx X 00, 0000 XXXX

29.09. Xxxxx Xxxxxxx Xxxxx Xxxxx, Xxxxxxxxxxxxx 00 X, 0000 XXXX

29.09. Xxx Xxxx Xxxxxxxxx, St. Jørgens xxx 00, 0000 XXXX

30.09. Xxxxx Xxxx Xxxxxx, Xxxxx. 4 D, 0480 OSLO

80 år:

01.07. Xxxxx Xxxx, Sørligata 8 C, 0577

OSLO

01.07. Xxx Xxxxxxxx, Engav. 11 B, 2010

STRØMMEN

09.07. Xxxxxx Xxxxxxx, Fr Nansens V 25 A, 1472 FJELLHAMAR

11.07. Xxx Xxxx Xxxxxxx, Hyttengv. 34, 1404 SIGGERUD

15.07. Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxx, Xxxxx Xxxxxxxx X 0, 0000 XXXX

17.07. Xxx Xxxxxxxxx, Grefsenkollveien 5 A, 0490 OSLO

18.07. Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxx, Xxxx Xxxxx V 5, 0692 OSLO

19.07. Xxxx Xxxxxx, Økernv. 175, 0580

OSLO

31.07. Xxx Xxxx Xxx, Rudv. 22, 2005

RÆLINGEN

01.08. Xxxx Xxxxx Xx Xxxxxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxxx V 153, 1420 SVARTSKOG

02.08. Xxxx Xxxxxx, Xxxxxxxxxxxx 00, 0000 XXXX

07.08. Xxxx Xxxx Xxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxx 00 X, 0000 XXXX

23.08. Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxx, Xxxxxxxxxxx 00 X, 0000 XXXX

31.08. Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxx, Smedens Kjerr 1, 4760 BIRKELAND

04.09. Xxx Xxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx 0, 1481 HAGAN

Si ifra hvor du er!

Til alle medlemmer: Er du sikker på at vi har riktige opplysninger om deg. Det er spesielt riktig mobiltelefonnummer, e-post adresse, viktig for at du får den informasjonen du adresse og arbeidssted registrert hos oss? skal ha fra oss og at innboforsikringen din Hvis ikke må du ta kontakt slik at vi har skal gjelde på den adressen du bor på.

23.09. Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx, Xxxxxxxxx. 64, 0674 OSLO

85 år

07.07. Xxx Xxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxx 0, 1470 LØRENSKOG

26.07. Xxxxx Xxxxx, Brustadsletta 18 B, 2090 HURDAL

10.07. Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxx, Bringebærhagen 12, 1448 DRØBAK

29.07. Xxxxxx Xxxxxxxxxx, Morkelv. 5, 1476 RASTA

30.07. Xxxxxxxx Xxxxxxx Xxxx, Xx Xxxxx Xxxx 00 B, 2004 LILLESTRØM

09.08. Xxx Xxxxxxxx Xxxxxxxxx, Xxxx Xxxxx v 4, 0681 OSLO

18.08. Xxxx-Xxxx Xxxxxxx Xxxxxx, Vestav. 2, 1476 RASTA

01.09. Xxxx Xxxxxxxxxxx, Kurlandstien 00, 0000 XXXX

90 år:

23.07. Xxxx Xxxxx Xxxxxxx, Nordsetergrenda 1 A, 1161 OSLO

09.08. Xxxxx Xxxx Xxxxxxxx, Voll Terr 79, 1358 JAR

07.08. Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxxx, Granittvn. 5, 1158 OSLO

14.08. Xxxxx Xxxxxx, Xxxxxxxxxxx 0,

0689 OSLO

24.08. Xxx Xxxxx Xxxxxxxx, Rødbergv. 87, 0593 OSLO

29.08. Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx, Xxxxxxxxxxx 000, 0000 XXXX

31.08. Xxxx-Xxx Xxxxxxxx, Grensev. 23, 0575 OSLO

27.09. Xxxxxx Xxxxxxxx, Nåkkves Xxx 0, 0000 XXXX

95 år

08.08. Xxxxx Xxxxxx Xxx, Malmgatan 11, Se-66233 ÅMÅL, SVERIGE

30| TTGMGM– -JUNIJUNI20142013–-NRNR. 22

TTGMGM –- JUNIJUNI20142013–-NRNR. 22| 31

26 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 TGM – Juni 2019 – Nr. 2 27

Oslo grafiske fagforenings pensjonistforening

Møtedager 2019

Onsdager, kl. 12.00-14.00 i Oppsal samfunnshus, Xxxxxxxxxxxxx 00-000

19. juni

21. august

18. september

16. oktober

20. november

18. desember (julemøte)

Alle er velkommen!

Styret i Ogfs pensjonistforening.

Her kan du treffe gamle kjente/kolleger og bli kjent med nye. Vi tar opp aktuelle saker og har f.eks. sang/musikk, kåserier og lotteri. Det arrangeres også dags- og lengre turer.

Returadresse: Oslo grafiske fagforening, Xxxxxxxx 00, 0000 Xxxx. ISSN 0809-758

Trykkernes Landssammenslutning i Norge

i samarbeid med Østfold Grafiske Trykkerklubb

Velkommen til

LANDSTRYKKERSTEVNET

i Fredrikstad

30. august – 1. september 2019

Hotel Scandic City Fredrikstad

Fredag 30. august Innsjekking fra 15.00

18.00 Oppmøte i resepsjonen

Avgang til Havnelageret for organisert Ølsmaking

20.00 Bespisning på City Bar og Spiseri

Lørdag 31. september

Klokken 10.00 Landstrykkerstevnet åpner ved Xxxx Xxxxxxxx

10.15 Luthgruppen AS v/Xxxxxxxx Xxxxxxxx

11.00 Kaffepause

11.15 Foredrag kommer

12.00 Kaffepause

12.15 Opplæringskontoret v/Xxxx Xxxxxxxxx

13.00 Lunch

14.15 Fellesforbundet v/ Xxxxx Xxxxxx Xxxxx

15.00 Landstrykkerstevnet avslutter for dagen

19.00 Festmiddag

Søndag 1. september

11.00 Avreise med buss til Skjærhalden, Hvaler

13.00 Lunch med avslutning av Landstrykkerstevnet.

Retur til Scandic City Hotel etter avslutning

Priser 2019

Enkeltrom pr. person kr. 2.540,- Dobbeltrom pr. person kr. 1.930,-

Dagpakke Lørdag med lunch, ikke boende kr. 625,-

Dagpakke Lørdag med lunch

og festmiddag, ikke boende kr. 1.010,-

Påmelding til:

Xxxx Xxxxxx

tlf. 000 00 000

xxxx.xxxxxx@xxxxxxx.xx

Xxxx Xxxxxxxx tlf. 000 00 000

xxxx@xxx.xx

Xxxx Xxxxxxxxxxx tlf. 000 00 000

xxxx-xxx@xxxxxx.xx

Påmeldingsfrist: 30. juli 2019

Følg oss på xxx.xxx.xx