GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I)
GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I)
20221
Oppdatert 10. juni 2022
Norges Rytterforbund NRYF
INNHOLDSFORTEGNELSE
KAP 1 – INTRODUKSJON
§ 110 – Reglementets hensikt 3
§ 111 – Reglementets gyldighetsområde 3
§ 112 – Reglementets omfang 4
§ 113 – Reglementsfortolkninger, dispensasjoner 4
§ 114 – Normer for ryttersporten 5
§ 115 – Sikkerhet 5
§ 116 – Habilitet 6
§ 117 – NRYFs ansvar 7
KAP 2 – DEFINISJONER M V
§ 120 – Generelt 8
§ 121 – Definisjoner vedr. stevner 8
§ 122 – Ryttere inkl. aldersgrenser, amatørbestemmelser etc. 10
§ 123 – Hester og ponnier 11
§ 124 – Hesteeier 13
§ 125 – Ansvarlig person 13
§ 126 – Kvalifikasjon 14
§ 127 – Lagkonkurranser 15
KAP 3 – GENERELLE BESTEMMELSER
§ 130 – Rytteres deltagelse i stevner 16
§ 131 – Grønt kort og rytterlisens 17
§ 132 – Hesteregistrering, hestelisens, hestepass og ponnimålekort 198
§ 133 – Rytters plikter 210
§ 134 – Lagleder 21
§ 135 – Antrekk og utrustning 21
§ 136 – Bruk av oppvarmingsbanen 22
§ 137 – Hilsning 23
§ 138 – Vektbestemmelser og veiing 23
§ 139 – Reklame og produsentlogo 243
KAP 4 – STEVNER
§ 140 – Stevnekategorier og terminlister 265
§ 141 – Arrangørens ansvar og stevneorganisasjon 276
§ 142 – Sanitet 287
§ 143 – Stevneinvitasjoner, ryttermelding og program 298
§ 144 – Påmelding til stevner 332
§ 145 – Start 365
§ 146 – Gjennomføring av stevner 387
§ 147 – Plassering og premiering 4038
§ 148 – Resultatlister 421
§ 149 – Rytterrepresentant og stevnerapport 432
KAP 5 – MESTERSKAP OG CUPER
§ 150 – Generelle bestemmelser for Norgesmesterskap (NM) 453
§ 151 – Generelle best. for Innendørs norgesmesterskap og Hallmesterskap 464
§ 152 – Generelle bestemmelser for Landsmesterskap (LM) 4674
§ 153 – Generelle bestemmelser for Kretsmesterskap (KM) og regionale mesterskap 464
§ 154 – Medaljer og øvrige offisielle premier 475
§ 155 – Premieseremoni 475
§ 156 – Generelle bestemmelser for cuper 497
KAP 6 – OVERDOMMER/APPELLKOMITÉ, TEKNISK DELEGAT, DOMMERE,
BANEBYGGERE, XXXXXXXXX (Offisielle ledere)
§ 160 – Generelle bestemmelser 5048
§ 161 – Overdommer/appellkomité 5048
§ 162 – Teknisk delegat 5149
§ 163 – Dommere 5149
§ 164 – Banebyggere 520
§ 165 – Stewarder 520
§ 166 – Utgifter for teknisk personell og tilsvarende 531
§ 167 – Regler for autorisasjon av teknisk personell 542
KAP 7 – ELIMINERING, DISIPLINÆRE FORHOLD OG PROTESTER
§ 170 – Generelt 553
§ 171 – Behandling av saker om reglementsbrudd 553
§ 172 – Eliminering, advarsel og sanksjoner 564
§ 173 – Protester 586
§ 174 – Avstraffelse og ukorrekt håndtering av hest 597
§ 175 – Utilbørlig opptreden 597
§ 176 – Forbud mot doping – generelt 6058
§ 177 – Bestemmelser om medisinering og doping – hest 6058
§ 178 – Alkoholforbud på ridestevner og under trening 6058
KAP 8 – STEVNEPOENG OG CHAMPIONAT
§ 180 – Generelt 620
KAP 9 – VETERINÆRE FORHOLD, SMITTEVERN OG OPPSTALLING
§ 190 – Generelt om veterinærtjenester ved stevner 631
§ 191 – Bestemmelser om vaksinering mot hesteinfluensa (hestehoste) 653
§ 192 – Smittevern ved hestesportsarrangmenter 686
§ 193 – Oppstalling m.v. ved stevner 7068
§ 194 – Obligatorisk oppstalling 7169
§ 195 – Fasiliteter for dopingprøvetaking av hest 7169
Tillegg 1 Statutter for NM for fjordhest 720
Tillegg 2 Bestemmelser om konkurranseponnier og ponnimåling 777
Tillegg 3 Bestemmelser for klubbstevner og skolehestklasser 8080
Tillegg 4 Rytters høyde og vekt 822
Tillegg 5 Regler for autorisasjon av teknisk personell 855
Tillegg 6 Behandling av søknader om dispensasjon 1053
Tillegg 7 Beregning av bot etter § 172.4. 1064
Tillegg 8 Prosedyrer ved alkotester 1086
Tillegg 9 Generelt om protester, meldinger og anker (se også tillegg 10) 11008
Tillegg 10 Nærmere om protester, meldinger og anker
som skal behandles utenom stevneplassen (se også tillegg 9) 1120
KAP 1 – INTRODUKSJON
§ 110 – Reglementets hensikt
1. Konkurransereglementet (KR) er fastsatt av Norges Rytterforbund (NRYF) for å gjøre alle konkurranser så rettferdige og like som mulig og ivareta hensynet til hestevelferden og sikker- heten under NRYFs stevner og offisielle treninger, kurs og samlinger.
KR skal også fremme etisk og redelig opptreden hos alle som er knyttet til ryttersporten.
2. Hensikten med KR er ikke å regulere i detalj alt som har med konkurransevirksomhet å gjøre. Noe frihet overlates til sportsutvalgene og stevnearrangørene med hensyn til utforming av arrangementsbestemmelser og stevneinvitasjoner innenfor KRs rammer.
3. Nye reglement og endringer til reglementet er gyldige når de er offisielt bekjentgjort og fra den dato som er satt av NRYF. Samtidig oppheves tidligere utgaver av reglementet eller regelen som blir endret.
4. Ryttere, ansvarlig person med lisens (§ 125), autorisert teknisk personell og stevnearrangø- rer har plikt til å kjenne de relevante bestemmelsene i KR I (Generelt konkurransereglement) og de aktuelle grenreglementene. KR I og de aktuelle grenreglementene skal være tilgjengelig i sekretariatet under stevner. Det til enhver tid gjeldene reglement med siste reglementsend- ringer synlig ligger på NRYFs hjemmeside.
§ 111 – Reglementets gyldighetsområde
1. Når reglementet gjelder
a) KR gjelder for alle ryttergrener angitt i § 112 på alle stevner i Norge under NRYF. KR gjelder under hele stevnet og for alle aktiviteter som er knyttet til stevnet og omtalt i reglementet, både før stevnestart og etter stevnets avslutning.
b) Følgende bestemmelser gjelder også under offisielle treninger, kurs for teknisk personell og andre typer samlinger arrangert av NRYF der formålet er utdanning og utvikling av ferdigheter innen hold, stell og bruk av hest: KR I § 114 – Normer for ryttersporten, § 115 – Sikkerhet, § 117 – NRYFs ansvar, § 170 – Generelt, § 171 – Behandling av saker om reglementsbrudd, § 172 om sanksjoner, § 174 – Avstraffelse og ukorrekt behandling av hest, § 175 – Utilbørlig opptreden - §192 om smittevern og Tillegg 9 og 10 om protester, meldinger og anker mm. Enkelte andre bestemmelser gjelder også uavhengig av stevner, offisielle treninger, kurs og samlinger når der det er særskilt angitt (se særlig § 175 om utilbørlig opptreden). § 175 om utilbørlig opptreden gjelder også i utlandet.
c) Norges idrettsforbunds bestemmelser, herunder bestemmelser om barneidrett, gjelder direkte der det ikke er gitt bestemmelser om forholdet i KR.
2. Hvem reglementet gjelder for
Reglementet retter seg mot enhver som deltar i aktiviteter omtalt i § 111 i egenskap av rytter, medhjelper eller foresatt for rytter, hesteeier, ansvarlig person (§ 125), trener, offisiell leder (KR I Kap 6), stevneveterinær, stevneledelse, funksjonær, tillitsvalgt eller oppnevnt utvalgs- medlem. Reglementet retter seg også mot andre som overfor NRYF har forpliktet seg til å følge reglementet. På samme måte retter reglementet seg mot alle organisasjonsledd innenfor NRYF. Definisjonen i § 175 om utilbørlig opptreden gjelder for enhver.
3. Internasjonale stevner i Norge
a) FEI-stevner i Norge arrangeres etter FEIs reglement, se § 120. Skillet mellom nasjonale og internasjonale stevner er beskrevet i FEIs General Regulations Art. 101. Nasjonale klasser un- der FEI-stevner skal følge KR i hht FEIs General Regulations Art. 109. Det må også være ty- delig skille mellom de nasjonale og internasjonale klassene slik at det ikke er tvil om hvilken status de enkelte klassene har.
b) Internasjonale stevner i Mounted Games i Norge arrangeres etter gjeldene reglement for International Mounted Games Association (IMGA). IMGA følger FEIs antidopingreglement. I tillegg gjelder følgende deler av KR I: § 114 – Normer for ryttersporten, §115 – Sikkerhet, § 116 – Habilitet, § 122.1 og 2 – Ryttere inklusive aldersgrenser, mm, § 176 – Forbud mot doping
– generelt, § 177 – Bestemmelser om medisinering og doping – hest, § 178 – Alkoholforbud på ridestevner og under trening og Kapittel 9 om veterinære forhold, smittevern og oppstalling.
4. Oppvisning mv
Dersom det arrangeres oppvisning, showinnslag o.l. med hester i forbindelse med et stevne, må reglementets bestemmelser om sikkerhet, dyrevelferd og veterinære bestemmelser følges (spe- sielt §§ 114, 115, 122.9-11, 123.3, 125, 135.2-8, 174, og 190-193). Kravet om sikkerhetshjelm og fottøy gjelder dersom ikke oppvisningens karakter tilsier noe annet. Overdommer har myn- dighet også overfor slike innslag. Kap. 7 om disiplinære forhold kommer til anvendelse så langt de passer.
§ 112 – Reglementets omfang
1. Det samlede konkurransereglementet er delt i følgende delreglementer:
KR-nr.: | §§-nr.: | Betegnelse/gren: |
KR I | 100–199 | Generelt konkurransereglement |
KR II | 200–399 | Sprangridning |
KR IV | 400–499 | Dressurridning |
KR V | 500–599 | Feltritt |
KR VI | 600–699 | Mounted games |
KR VII | 700–799 | Voltige |
KR VIII | 800–899 | Distanseridning |
KR IX | 900–999 | Kjøring |
KR P | 10-36 | Para-ryttere |
2. Generelt konkurransereglement (KR I), inkludert de aktuelle tillegg, gjelder for alle grener. Grenreglementene gjelder bare for den aktuelle gren, dersom ikke annet er angitt i reglementet.
3. De til enhver tid gjeldende dressurprogram for de aktuelle grener er å regne som en del av reglementet og ligger på NRYFs hjemmeside.
§ 113 – Reglementsfortolkninger, dispensasjoner
1. Hvor godt man enn forsøker å utforme KR kan det aldri dekke alle mulige tilfeller. Om en oppstått situasjon ikke kan tolkes etter KRs bokstav, skal tolkningen skje i reglementets ånd og etter den mening som er lagt i den regel som kommer nærmest opp til situasjonen. I tvilstilfeller
skal det heller «frikjennes» enn «straffes». Følgende paragrafer må iakttas: § 114 – Normer for ryttersporten og § 115 – Sikkerhet. Ved fortolkning bør også FEIs reglement og veiledninger legges til grunn.
2. NRYF ved TKr kan gi dispensasjoner fra reglementet når dette er nødvendig. Hensynet til sikkerhet, hestevelferd og rettferdighet skal ivaretas. Jf KR I Tillegg 6. Alle innvilgede dispen- sasjoner skal kunngjøres på en slik måte at berørte ryttere og arrangører har muligheter til å få kjennskap til dem.
3. Ved eventuelle uklarheter i tolkning av stevneinvitasjoner har arrangøren ansvaret for å be om avklaring fra godkjennende instans før stevnet, fra overdommeren under stevnet og fra TKr etter stevnet.
§ 114 – Normer for ryttersporten
1. I all ryttersport skal hensynet til hesten ha høyeste prioritet og aldri måtte vike for konkur- ransehensyn eller kommersielle hensyn.
2. Under all trening og deltakelse i konkurranser skal hensynet til hestens velferd komme først. Dette gjelder bl.a. oppstalling, tilsyn og stell, hovstell, treningsmetoder, salutstyr og transport. Alt hold, trening og bruk av hest skal bygge på gjeldende kunnskap om hestens mentale og fysiske behov. Metoder som FEI, NRYF eller norsk lov ser på som dyremishandling, skal ikke forekomme. Misbruk av naturlige eller kunstige hjelpere (inkludert sporer, pisk, hjelpetøyler mm) er uakseptabelt.
3. Hester som trenes eller deltar i konkurranser, må være friske og skadefrie. Ulovlig bruk av medikamenter eller andre behandlingsmetoder må ikke forekomme. Drektige hopper i 5.-11. drektighetsmåned og hopper med føll yngre enn 6 måneder (egne og ammeføll) skal ikke kon- kurrere.
4. Hester og utøvere som deltar i konkurranser, skal være i god nok form og ha de nødvendige ferdigheter som konkurransen forutsetter.
5. Konkurransene må ikke utsette hester eller utøvere for unødige belastninger eller fare. Det må legges stor vekt på godt underlag og sikre baner (inkludert hindre), og sikker og egnet opp- stalling med god nok adgang til vann, fôr og strø. Det må tas hensyn til værforholdene.
6. All transport må foregå på en sikker og dyrevernmessig forsvarlig måte og i henhold til gjel- dende forskrifter om transport av dyr. Reisen skal være godt planlagt, og ventilasjon, hygiene, hvileperioder og tilgang til mat og vann må ivaretas. Hesten må være i form til å kunne gjen- nomføre hele reisen, både til og fra konkurranseplassen.
7. NRYF skal på alle nivå arbeide for at alle personer og organer under deres jurisdiksjon re- spekterer og arbeider for å ivareta hensynet til hestens velferd.
8. Prinsippene i denne paragrafen skal gjenspeiles og utdypes i NRYFs konkurransereglemen- ter.
§ 115 – Sikkerhet
1. Sikkerheten på stevneplassen for hester, ryttere med medhjelpere, funksjonærer og publi- kum skal settes i høysetet.
2. Arrangøren er ansvarlig for å legge de fysiske forhold omkring arrangementet best mulig til rette med tanke på sikkerhet:
a) Staller/bokser skal være store nok og slik utformet at hestene ikke kan skade seg (se § 192). All oppstalling av hingster skal skje i fast og solid boks med lukkeanordning. Xxxxxx skal ikke oppstalles ved siden av hingst. Arrangører som ikke kan tilby oppstallingsforhold etter disse regler, skal avvise hingster fra oppstalling. Uvedkommende skal ikke ha adgang til stallene. Hester får ikke bindes frittstående på konkurranseområdet uten kontinuerlig tilsyn.
b) Oppvarmingsbaner og konkurransebaner skal være best mulig avgrenset slik at sikkerheten for ekvipasjer og publikum kan ivaretas, om nødvendig med gjerder. Underlaget skal være av en slik beskaffenhet at hestene ikke kan komme til skade. Alt materiell skal være godt vedlike- holdt og i en slik stand at hestene ikke kan skade seg på det under normale forhold. Rideveier mellom parkeringsplass, staller, oppvarmingsbaner og konkurransebaner skal være best mulig skjermet mot publikum.
c) Banebygger, overdommer og teknisk delegat skal alltid sette hestenes og rytternes sikkerhet først.
d) Stewarder skal kontrollere at oppvarmingsbanene brukes forsvarlig og uten for mange ryttere av gangen (se også § 136 og KR II § 201).
e) Plass for avlasting og oppstilling av hestetransporter skal være slik organisert at opp- og avlasting av hester kan skje på en forsvarlig måte.
3. Rytteren og hans medhjelpere plikter å opptre på en slik måte at ikke egne eller andres hester eller andre personer kommer i fare for å bli skadet (se også § 147.3.a). Hester som vurderes å være til fare for seg selv eller sine omgivelser, kan vises bort fra stevneplassen av OD (§ 122.11 og § 123.3). Hingster skal leies i hodelag eller hingstebitt med kjettingleietau. Hingster skal alltid være merket med tydelig hingstemerke i oransje farge ca 80 mm i diameter på begge sider av hodelaget eller annen leieanordning så lenge de oppholder seg på stevneplassen.
Rytteren skal ikke ri hester eller delta i konkurranser han ikke er kompetent til å beherske. Det samme gjelder hans medhjelpere.
Rytterens beste forsikring mot uhell er rideferdighet og almen hestekunnskap, samt fornuftig vurdering av egne ferdigheter.
4. Alle som sitter på hesten på konkurranseområdet, skal benytte godkjent sikkerhetshjelm (med visse unntak for voltige – se KR VII § 725) og annet reglementert sikkerhetsutstyr (§§ 135, 256, 425, 525, 725, 816, 923).
5. Rytteren er ansvarlig for selv å kontrollere at alt saltøy, seler, vogner og annet utstyr er riktig tilpasset og i forsvarlig stand.
6. Det er forbudt å røyke på stevnets oppstallingsområde og ridebaner samt under all ridning, kjøring og håndtering av hester.
7. Det er båndtvang på hele stevneområdet.
§ 116 – Habilitet
1. Regler om habilitet
a) Hovedregel om habilitet
Som hovedregel skal ingen gjøre tjeneste som overdommer/appellkomite, dommer, chief steward eller stevneveterinær dersom vedkommende har en tilknytning som omtalt nedenfor til noen deltagende hest eller rytter i klassen (dommer) eller stevnet:
– eier av hest
– slektning av rytter i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinje så nær som søsken, og fosterfar, fostermor eller fosterbarn;
– ektefelle, forlovet eller samboer med rytter
– trener for rytter eller hest i løpet av de 3 siste måneder, uansett gren
– andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet; f.eks. nært vennskap, klientforhold
Under mesterskap skal ingen ha en slik funksjon.
For interne klubbstevner gjelder hovedregelen så langt det passer.
b) Unntak fra hovedregelen
Hovedregelen kan fravikes bare dersom det er strengt nødvendig av praktiske eller økono- miske grunner for å unngå at klassen eller stevnet ikke lar seg gjennomføre. Dette må i så fall godkjennes av rytterkretsen (D-stevner) eller NRYF sentralt (L- og E-stevner) før det den ak- tuelle klassen eller stevnet finner sted1.
Hovedregelen kan aldri fravikes ved mesterskap.
2. Deltagende rytter/kusk på stevnet kan aldri være overdommer/appellkomite, chief steward eller stevneveterinær. En rytter/kusk kan heller ikke være dommer i en klasse der han selv star- ter i.
Xxxxxx/kusk kan ikke være banebygger i mesterskapsklasser han starter i. Dette gjelder både sprang, feltritt og kjøring.
I mesterskap kan deltagende rytter i klassen ikke være sprangbanebygger eller feltbanebygger.
3. For L- og E-stevne gjelder: Overdommeren og Teknisk delegat bør ikke være medlem av arrangørklubben og kan ikke sitte i arrangementskomiteen eller stevneledelsen.
4. Kravet til habilitet gjelder hele den aktuelle aktiviteten vedkommende skal bedømme (f.eks. klasse, veterinærbesiktning) eller har myndighet til å regulere (f.eks. tilsyn under fremrid- ningen). Dersom vedkommende er inhabil i forhold til en hest eller rytter som starter én avde- ling eller klasse i en lagkonkurranse, er vedkommende inhabil i forhold til hele lagkonkurran- sen.
5. Ansvar for å vurdere egen habilitet og melde seg inhabil i hht til denne paragrafen ligger alltid på vedkommende selv. Arrangøren har også plikt til å ta hensyn til forhold arrangøren selv blir kjent med som tilsier at vedkommende vil være inhabil.
6. Dersom det etter at den aktuelle aktiviteten er slutt viser seg at vedkommende var inhabil, blir avgjørelser vedkommende har fattet, likevel stående dersom det ikke nedlegges protest.
§ 117 – NRYFs ansvar
Xxxxxx og forpliktelser gitt i dette reglement påhviler NRYF gjennom dets styre og styreopp- nevnte og tingvalgte komitéer og utvalg. NRYF frasier seg ethvert juridisk eller økonomisk ansvar som måtte oppstå ved praktisering av bestemmelser og anvisninger i reglementet, eller ved beslutninger gjort nødvendige av forhold NRYF ikke rår over (force majeure), som for eksempel smittsomme hestesykdommer, uvær etc.
1 «Kretsen» betyr her kretsstyret. «NRYF sentralt» betyr den aktuelle komite for teknisk personell. Myndigheten må fremgå av komiteenes mandat.
KAP 2 – DEFINISJONER mv
§ 120 – Generelt
1. Fédération Equestre Internationale (FEI) er den internasjonale ride- og kjøresportens ho- vedorganisasjon, og ivaretar sportens interesser på internasjonalt plan samt utferdiger reglement og bestemmelser for internasjonale stevner, mesterskap og olympiske leker. KR skal så langt det er mulig tilpasses FEIs bestemmelser.
2. Norges Rytterforbund (NRYF) er en sammenslutning av norske ride- og kjøreklubber og derfor en hovedorganisasjon for ryttersporten i Norge. NRYF ble stiftet 10. desember 1915 av delegater fra De Norske Officerers Rideklub, Drammens Rideklub, Kristiania Rideklub og Trondhjems Rideklub. NRYF er opptatt som særforbund i Norges Idrettsforbund (NIF). NRYF er medlem av Fédération Equestre Internationale (FEI), og var blant de 8 nasjonale forbund som stiftet FEI 24.–25. november 1921. I FEIs terminologi er NRYF NF (nasjonalt forbund) i Norge.
3. En rytterkrets er en sammenslutning av rideklubber i et geografisk område. En rytterkrets har tilhørighet til en eller flere idrettskretser. Rytterkretsen skal fungere som et bindeledd mel- lom sine klubber, og mellom klubbene og NRYF sentralt.
4. Med klubb menes en rideklubb (et idrettslag) tilsluttet NRYF, med rettigheter og plikter i henhold til NRYFs lov og dette reglementet, samt Norges Idrettsforbunds (NIFs) lover og be- stemmelser.
§ 121 – Definisjoner vedrørende stevner
1.a) Med stevne (også kalt «meeting») menes et arrangement med en eller flere klasser der ridesport utøves. Et stevne kan omfatte én eller flere kategorier av deltagere, og én eller flere grener.
b) Som stevne eller konkurranse regnes alle arrangementer som har ett eller flere av følgende kjennetegn:
- Navn eller beskrivelse som omfatter «stevne», «konkurranse», «klasse», «mesterskap» eller andre begrep som KR bruker om konkurranser.
- Bruk av resultatlister, premiering, premiesløyfer eller andre tegn som indikerer bedømming med rangering eller clear round.
- Resultater kan regnes som kvalifiserende til andre konkurranser
- Arrangementer der hesten spiller en helt passiv rolle, f.eks. pussekonkurranser, regnes ikke som stevne eller konkurranse.
- Arrangementer der utøveren presterer uten bruk av en levende hest, f.eks. kjepphestkonkur- ranse, regnes heller ikke som stevne. Unntak: Voltige med tønne.
c) Stevnet starter når sekretariatet trer i funksjon på stevneplassen (tidspunktet skal være opp- gitt i stevneinvitasjonen) og avsluttes etter at siste protestfrist er løpt ut.
2. Med stevneområde menes det totale geografiske området som stevnet involverer, herunder inkludert også f.eks. staller og områder som er stilt til rådighet av arrangøren, men ligger utenfor den «sammenhengende del» av konkurranseområdet. Stevnets dommerorganisasjon, jf. kap. 6, har myndighet under hele stevnet (pkt. 1 ovenfor) og i hele stevneområdet.
3. Med stevnekategori menes et stevne som skal ha klasser på et nærmere definert nivå i den aktuelle grenen. Jf. § 140.
4. Med stevnearrangør menes klubb, krets eller forbund som alene, eller i forpliktende sam- arbeid mellom slike organisasjonsenheter, er ansvarlig for arrangementet av stevner etter dette reglement.
5. Med gren (disiplin) menes en type konkurranse som det er fastsatt særskilt reglement for. Gre- ner i Norge med forkortelser: Sprangridning/Sprang/S; Dressurridning/ Dressur/D; Feltridning- Feltritt/Felt/F; Mounted Games/MG; Voltige/V; Distanseridning/Distanse/DI; Kjøring/K; Para- ryttere/Para.
6. Med kategori menes en avgrenset gruppe utøvere som det arrangeres særskilte klasser eller stevner for. Eksempler på rytterkategorier i Norge med forkortelser: Ponniryttere (P); Xxxxxxxx (J); Ungryttere (U); Seniorer (Sn). Eksempler på hestekategorier i Norge: Ponnier (P), Hester (H).
7. Med ekvipasje menes en rytter og en hest som en konkurrerende enhet. Begrepet omfatter også en kusk med én eller flere hester forspent vogn og det antall medhjelpere som § 924.3 omhandler, samt i voltige voltigør(er) med en hest og en longør.
8. Med spann menes én eller flere hester forspent vogn i kjørekonkurranse.
9. Med serie menes et antall påfølgende klasser som holdes på forskjellige stevner og der re- sultatene fører frem til en endelig premiering eller til en finaleklasse.
10. a) Med klasse menes den enkelte konkurranse hvor deltagerne konkurrerer om plassering og premier etter KRs bestemmelser. Klassen begynner i det første deltager i klassen får start- signal. Det kreves minst 3 startende i en klasse.
• I følgende klasser kreves det likevel bare 2 startende (med unntak for mesterskap): Distanseritt: Klasse Vanskelig B og Vanskelig A.
• I følgende klasser kreves det likevel bare 1 startende (med unntak for mesterskap): Distanseritt: Klasse Grand Prix.
Para-ryttere: Alle grener og klasser. Kjøring: Klasse VB og VA.
Alle grener: Klasser for unghester.
b) En klasse kan bestå av en eller flere omganger, eventuelt med omhopning/omridning. En omgang eller omhopning/omridning har ikke egen premiering.
c) Med klassenivå menes en viss vanskelighetsgrad, som er nærmere beskrevet i grenreglemen- tene. Klassenivåene deles inn i LD, LC, LB, LA, MC, MB, MA, VB og VA etter stigende vanskelighetsgrad. Innen hvert klassenivå kan det være ulike konkurranseformer, dressurpro- gram mv.
11. a) Med avdeling menes en delkonkurranse i en serie delkonkurranser i samme konkurranse, som leder mot en endelig rangering/plassering. Siste avdeling kan betegnes finale. En avdeling kan bestå av én eller flere selvstendig klasser, men behøver ikke være det. Dette må fremgå av stevneinvitasjonen eller statuttene for konkurransen.
b) Det må fremgå av stevneinvitasjonen eller statuttene for konkurransen hvilken effekt elimi- nering i en avdeling har for ekvipasjens videre deltakelse og plassering i konkurransen.
c) Alle avdelingene, inkludert eventuell finale og omhopning, skal gjennomføres før sluttresul- tatet for konkurransen beregnes, selv om bare første avdeling har det antall startende som kreves for en klasse, jf pkt 10.a.
12. Med prøve menes en særskilt type «konkurranse»/øvelse som ledd i en klasse som består av ulike elementer. F.eks.: I feltridningfeltritt: dressur-, terreng- og sprangprøve.
13. Med stevneinvitasjon menes en invitasjon til et nærmere angitt stevne med beskrivelse av arrangør, stevnested, klasser og andre forhold slik det er beskrevet i § 143, og som kunngjøres på NRYFs hjemmeside.
14. Med påmeldende klubb menes den klubb rytteren/ekvipasjen starter for. Påmeldende klubb har hjemmel til å nekte rytter/ekvipasje å starte dersom rytteren/ekvipasjen ikke er berettiget til start.
15. En ekvipasje regnes som startende når den har startet konkurransen som angitt i grenregle- mentene. I kombinerte konkurranser er ekvipasjen startende når den har startet i første delprøve. Vedrørende dopingkontroll, se § 177.
16. En ekvipasje har oppnådd godkjent resultat dersom den har gjennomført klassen/prøven uten å trekke seg, bli eliminert eller utelukket. I dressurridning, voltige og dressurkonkurranse i kjøring settes det dessuten krav til et minste oppnådd poeng- eller prosentresultat, se grenreg- lementene.
§ 122 – Ryttere inkl. aldersgrenser, amatørbestemmelser etc.
1. Ryttere omfatter både kvinnelige og mannlige utøvere, med mindre annet er angitt, og om- fatter kategorier i h.h.t. § 122. Begrepet rytter i KR omfatter også kusk, voltigør og longør i voltige. Ryttere må være medlem av klubb tilsluttet NRYF (eller tilsvarende NF i annet land) for å kunne melde seg på eller delta i stevne arrangert av organisasjonsledd under NRYF.
2. a) Barn omfatter aldersgruppen t.o.m. det kalenderåret rytteren fyller 12 år.
b) Nedre aldersgrenser for alle kategorier ryttere er:
• lokale konkurranser f.o.m. det kalenderåret rytteren fyller 6 år
• regionale konkurranser f.o.m. det kalenderåret rytteren fyller 9 år
• kretsmesterskap og landsmesterskap f.o.m. det kalenderår rytteren fyller 11 år
• norgesmesterskap og hallmesterskap f.o.m. det kalenderår rytteren fyller 13 år Jfr Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett.
3. Rytter kan konkurrere som Children til og med utgangen av det kalenderår vedkommende fyller 14 år.
4. Rytter kan konkurrere som ponnirytter (P) til og med utgangen av det kalenderår vedkom- mende fyller 16 år med ponni som nevnt i § 123.1.
5. Rytter kan konkurrere som junior (J) til og med utgangen av det kalenderåret vedkom- mende fyller 18 år.
6. Rytter kan konkurrere som ungrytter (U) fra og med det kalenderår vedkommende fyller 16 år til og med utgangen av det kalenderår vedkommende fyller 21 år.
7. Rytter kan delta i konkurranser for seniorer (Sn) fra og med det kalenderår de fyller 18 år; i dressur fra og med det kalenderår de fyller 16 år. Med seniorklasse menes klasse som i stev- neinvitasjon/statutter angis som seniorklasse, samt i sprangridning klasse VB for hest og høyere og i feltridningfeltritt klasse CCN3*-S for hest og høyere.
8. Andre aldersgrenser i tillegg til dem som er angitt i denne paragrafen, kan fastsettes i gren- reglementene. Det kan imidlertid ikke settes lavere laveste alder eller høyere høyeste alder enn dem som er angitt i pkt 2-6.
9. Det gis ikke dispensasjon fra bestemmelsene om aldersgrenser for rytter.
10. Rytters vekt og høyde. Overdommeren kan, eventuelt i samråd med veterinær, avvise en ekvipasje dersom han mener rytteren er for tung eller høy for hesten slik at det går ut over dyrevelferden. For kjøring gjelder bestemmelsen for samlet vekt av vognen og dem som er på vognen. Avvisningen gjelder all ridning eller kjøring på konkurranseområdet. Dommeren kan eliminere en slik ekvipasje fra konkurransen. Nærmere veiledning er gitt i Tillegg 4.
11. Rytter som ikke behersker hesten. Dommeren og overdommeren kan avbryte ritt, elimi- nere ekvipasje, nekte rytter eller andre å ri eller leie en hest på stevneområde, eller vise bort en hest fra stevneplassen dersom vedkommende behersker hesten så dårlig at det kan oppstå fare for vedkommende selv, hesten eller andre hester og personer. Jf § 123.3.c.
12. Amatør og profesjonell. Det skilles ikke mellom amatører og profesjonelle ryttere.
13. Voltigeutøvere: Se KR VII
§ 123 – Hester og ponnier
1. Hest og ponni
a) Betegnelsen hest omfatter både hester og ponnier hvor ikke annet er nevnt.
b) Betegnelsen ponni (P) omfatter i reglementets forstand hester med mankehøyde (stangmål)
t.o.m. 148 cm og som er målt i hht til dette reglementet, har gyldig norsk målekort og er
registrert som konkurranseponni. I ponnikonkurranser inndeles ponniene i disse kategorier:
• Kat. 4 t.o.m. 107 cm
• Kat. 3 t.o.m. 130 cm
• Kat. 2 t.o.m. 140 cm
• Kat. 1 t.o.m. 148 cm
For alle disse målene legges det til 1 cm hvis ponnien er skodd når den blir målt.
Frem til ponnien er sluttmålt, må den måles hvert år før den starter på sitt første stevne det året. Ponnien blir sluttmålt 8 år gammel.
Nærmere om ponnimåling – se KR I Tillegg 2.5.
c) Klasser for ponni er bare åpne for registrerte konkurranseponnier. Klasser for ponni og hest kan ikke slås sammen til én klasse. Dette gjelder ikke for kjørekonkurranser. Om separate klas- ser for ulike ponnikategorier, se grenreglementene.
d) Med unntak for feltritt (se KR V § 522.8) kan ponnier starte i alle stevner i klasser for hest. Ponnien regnes da som hest, uansett om den er registrert som konkurranseponni eller ikke, og ekvipasjen starter på hestens premisser og etter hestens reglement, dersom ikke noe annet er angitt i grenreglementet. Ponni kan ikke premieres separat i klasser for hest. Ulike ponnikate- gorier kan heller ikke premieres separat i en felles klasse for ponni.
e) I ponniridekonkurranser må konkurranseponni ris av ponnirytter (se § 122.4). Dersom ponnien ris av en annen enn deltageren på konkurranseområdet, må også denne fylle kravene til ponnirytter i § 122.4. I kjørekonkurranser er det ingen øvre aldersgrense for å kjøre pon- nier.
f) I klasser for children må alle som rir på hesten på konkurranseområdet, fylle kravene til children (se § 122.3).
2. Aldersgrenser
a) Hestens alder regnes fra 01.01 det året hesten er født, der ikke annet er sagt i reglement eller statutter. Aldersbestemmelsene gjelder også for start utenfor konkurranse.
b) Xxxxxx må være 4 år for å kunne starte noen form for konkurranse.
c) 4 år gamle hester kan starte klasse Lett C og lavere i sprang, dressur, feltritt og kjøring, klasse LD distanse, og i egne unghestklasser godkjent av NRYF. Grenreglementet kan sette den øvre grensen ett klassenivå høyere dersom det settes krav til kvalifisering eller andre tiltak som ivaretar hensynet til sikkerheten og hestevelferden på forsvarlig måte.
d) Xxxxxx må være minst 5 år for å delta i andre konkurranser. Høyere aldersgrenser kan være gitt i grenreglementene for ulike klassenivå.
3. Hestens helse og konkurransemessig stand
a) Egenerklæring og helseattest
Arrangøren kan etter egen vurdering kreve egenerklæring for hester som skal delta i stevne. I situasjoner med spesiell smittefare kan arrangøren kreve helseattest av hestene dersom myn- dighetene eller NRYF krever eller anbefaler det. Krav om egenerklæring og helseattest gjelder i slike tilfeller også deltakende hester som normalt står oppstallet på stevneområdet.
Ingen andre enn arrangøren kan kreve egenerklæring eller helseattest for å komme inn på eller bruke noen del av stevneområdet – jf § 121.2. Dette gjelder ikke for privat oppstalling eller annen bruk av fasiliteter som ikke inngår i stevneområdet.
b) Smittsom sykdom
Hester fra staller der det er påvist eller er mistanke om smittsom sykdom, og hester som har eller mistenkes å være smittet av smittsom sykdom, har ikke adgang til stevneområdet. Dersom en hest viser symptomer på slik sykdom under stevnet, skal OD underrettes. OD kan om nød- vendig pålegge arrangøren og ansvarlig person at hesten isoleres fra de andre hestene eller fjer- nes fra stevneområdet.
c) Konkurransemessig stand
Ansvarlig person har ansvaret for at hesten er i konkurransemessig stand når den fremstilles for veterinærbesiktigelse, forberedes til konkurranse og starter i konkurransen. Dette fritar ikke rytteren for medansvar.
Dersom hestens almentilstand, prestasjonsform, kondisjon eller helsetilstand gjør start i konkur- ranse uriktig ut fra hensynet til dyrevelferden eller sportens omdømme, skal overdommeren gi hesten startforbud eller eliminere hesten fra konkurransen. Beslutningen kan også gjelde annen ridning og bruk av hesten på konkurranseområdet. Overdommeren kan innhente råd fra stevne- veterinæren der det er aktuelt.
Overdommeren kan vise bort fra stevnet hester som oppfører seg slik at de kan skade seg selv, andre hester eller personer. Se også § 115.3, 122.11 og 190.2.c.
Dersom dommeren under konkurransen finner at hesten er tydelig halt, og det ikke kan oppfat- tes som en mer eller mindre tilfeldig urenhet i gangen, skal dommeren eliminere ekvipasjen. Det samme gjelder om hesten av annen grunn åpenbart ikke er i konkurransemessig stand, eller det er blod på hesten – se nærmere bestemmelser i grenreglementene.
En hest som er blitt syk eller skadd under stevnet, får ikke starte igjen i det samme stevnet uten tillatelse fra overdommeren. Bestemmelsene om medisinering og doping av hest må overhol- des.
Beslutninger overdommeren og dommeren fatter i hht til dette punktet, kan ikke ankes.
d) Prestasjonsnivå
Om en ekvipasje åpenbart ikke behersker klassens nivå, eller videre ritt er klart negativt for hestens velferd eller sportens anseelse, skal ekvipasjen elimineres. Jf § 122.11.
e) Følehår
Dersom følehår på hestens hode er klippet eller fjernet, kan hesten ikke starte i konkurranse før hårene er vokst ut til normal lengde. Forbudet gjelder ikke ved veterinærmedisinsk grunn do- kumentert med veterinærattest.
4. Drektig hoppe i 5.–11. måneden, hoppe med føll yngre enn 6 måneder (eget eller ammeføll) og hoppe som fortsatt ammer, får ikke delta i konkurranser.
Føll må ikke bringes med til stevnet, uansett alder.
5. Det gis ikke dispensasjon fra bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 124 – Hesteeier
1. Med hesteeier i relasjon til NRYFs reglement menes den som er registrert som hestens eier hos NRYF. Hesteeier har visse plikter og rettigheter i forhold til NRYF, som er nærmere angitt i reglementet. Betegnelsen innebærer ingen dokumentasjon på hvem som er hestens rette eier i juridisk forstand.
2. Om det er flere enn to hesteeiere (f.eks. kommandittselskap), skal det oppgis en felles be- nevnelse. Hvis hesteeieren er umyndig eller en juridisk person (f.eks. aksjeselskap), eller flere enkelt- eller juridiske personer, skal hesteeieren alltid melde til NRYF en representant, som må være en myndig fysisk person. Representanten bærer alltid personlig ansvar for eierforholdet overfor NRYF.
3. Hesteeieren er forpliktet til:
- å gi NRYF korrekte opplysninger om eierforholdet,
- å gi NRYF korrekte opplysninger om andre forhold i hht konkurransereglementet,
- å sørge for at hesten har hestelisens, hestepass og ponnimålekort i hht § 132,
- å melde fra til NRYF dersom lisensiert hest dør eller blir solgt til utlandet.
4. Hesteeieren skal alltid holde ansvarlig person informert om omstendigheter (f.eks. medisin- bruk, utdannelsesnivå, kondisjon) denne kjenner til som kan ha betydning for om hesten er i konkurransemessig stand (jf. §§ 123.3 og 133.6).
5. Hesteeieren kan nekte at hesten deltar på konkurranser eller treningssamlinger i regi av NRYF eller tilsluttede klubber, eller blir tatt ut til representasjonsoppgaver av NRYF, dersom ikke kontrakt mellom hesteeier og ansvarlig person (§ 125) sier noe annet.
§ 125 – Ansvarlig person
1.a) Enhver hest som er meldt til og deltar i et stevne, skal ha en ansvarlig person. Ansvarlig person må være myndig.
b) Hvis rytteren er myndig, er rytteren ansvarlig person. Hvis rytteren ikke er myndig, er hes- tens eier ansvarlige person. Hesteeieren kan oppnevne en annen ansvarlig person, som f.eks. kan være mor eller far til rytteren, lagleder eller en representant for rytterens klubb. Dersom ansvarlig person er en annen enn rytteren, skal navnet oppgis ved påmeldingen til stevnet.
c) For voltige er hesteeieren ansvarlig person, eller han kan oppnevne longøren eller en av vol- tigørene som ansvarlig person. Dersom ansvarlig person er en annen enn hesteeieren, skal nav- net oppgis ved på meldingen til stevnet.
2. Ansvarlig person bærer det fulle ansvar i henhold til KR for påmeldt hest. Vedkommende må ha nødvendig kunnskap om hesten og aktuelle bestemmelser i KR, og være til stede på stevneplassen under ekvipasjens start og forberedelse til start, samt ved alle kontroller av hesten (mønstring, dopingkontroll o.l.), og ellers være fysisk tilgjengelig på kort varsel så lenge hesten oppholder seg på stevnestedet, inkludert oppstallingen.
§ 126 – Kvalifikasjon
1. Med kvalifikasjon menes rytterens og/eller hestens rett til å delta i konkurranser ut fra bestemmelser gitt i dette reglementet, statutter og stevneinvitasjoner.
2. Resultater fra følgende stevner virker kvalifiserende:
a) E-, L- og D-stevner i Norge.
b) Tilsvarende nasjonale stevner i Danmark, Finland og Sverige.
c) Internasjonale stevner (etter FEIs reglement), inkludert EM, VM og OL.
d) Nasjonale klasser i land utenom de nordiske, etter NRYFs konkrete vurdering av dokumen- terte resultater.
e) Resultat fra klasse med for få startende til å regnes som offisiell klasse i hht § 121.10 regnes likevel som kvalifiserende forutsatt at klassen ble avviklet under samme betingelser som en offisiell klasse og resultatet kan dokumenteres.
3. Resultater fra følgende klasser virker ikke kvalifiserende:
a) Klasser/konkurransetyper som i reglementet er definert som ikke kvalifiserende.
b) Start utenfor konkurranse i hht § 145.2.
4. Ansvar for å være kvalifisert
a) Ansvaret for at rytteren er kvalifisert for konkurransen, ligger hos rytteren selv. Ansvaret for at hesten er kvalifisert, ligger hos ansvarlig person (se § 125). Dette gjelder uavhengig av hvil- ken informasjon som ligger i det elektroniske stevneprogrammet.
b) 5. For lagkonkurranser for klubblag har klubben deltagerne starter for, ansvaret for at ryt- terne og hestene på laget har kvalifiserende resultater og nødvendige lisenser.
65. En rytter kan ikke ved å avstå fra en premiering (plassering) som ekvipasjen resultatmessig er berettiget til, unndra ekvipasjen fra den startbegrensning som en plassering ville innebære.
76. Vedrørende kvalifiserende virkning av plasseringer oppnådd i ponniklasser for start i klasser for hest og omvendt, se grenreglementene.
87.a) Dokumentasjon av kvalifiserende stevneresultater (resultatliste) som ikke er tilgjeng- elig på NRYFs hjemmesider, eller gyldig vedtak om dispensasjon, skal alltid medbringes til stevneplassen og kunne legges frem på forespørsel. Ved NM og KM skal slik dokumentasjon alltid kontrolleres av arrangøren.
b) Dersom ekvipasje ikke kan fremlegge dokumentasjon, skal den nektes start og strykes fra startlisten av arrangøren, etter konferanse med OD. Med unntak for mesterskap kan OD tillate at ekvipasjen starter med pålegg om å fremlegge dokumentasjon for arrangøren eller OD innen en nærmere gitt frist.
98. Ekvipasje som har startet uten å ha dispensasjon eller gyldig kvalifisering i hht pkt 1, skal strykes fra start- og resultatlisten, uansett om OD har gitt tillatelse til start i hht pkt 8.
Henholdsvis ansvarlig person (avvik for hesten) eller rytteren (avvik for rytteren) ilegges sank- sjon etter alvoret i forholdet. For klubblag kan også lagets klubb ilegges sanksjon.
109. Dispensasjoner
Det gis ikke dispensasjoner fra kravene om kvalifiserende resultat for NM-J eller NM-P (her- under lagmesterskap) for noen gren. For andre alderskategorier og konkurranser kan grenreg- lementene gi bestemmelser om og forbud mot slike dispensasjoner.
§ 127 – Lagkonkurranser
1. Et lag består av 2 eller flere ekvipasjer som konkurrerer sammen mot andre lag. Hvert lag kan delta med en ekvipasje mer enn det antall ekvipasjer som teller i resultatberegningen. Antall ekvipasjer på laget skal fremgå av stevneinvitasjonen dersom det ikke fremgår i grenreglemen- tet eller egne statutter. Hver rytter/kusk kan starte bare en hest/ett spann og må ri/kjøre samme hest/spann gjennom hele konkurransen. Samme rytter kan bare meldes på og starte for ett lag i samme konkurranse. Det samme gjelder for hest.
2. Hvert lag skal ha en lagleder, som skal være angitt på påmeldingsblanketten. Laglederen er lagets talsperson og kontaktperson mellom arrangøren og laget. Se også § 134.
3. Ved offisielle mesterskap (Norgesmesterskap, Kretsmesterskap, Hallmesterskap) skal alle rytterne tilhøre samme klubb, og laget representerer klubben. Lagleder skal være oppnevnt av klubben. Ved Norgesmesterskap og Hallmesterskap skal lagleder være medlem av samme klubb som rytterne.
I andre lagkonkurranser kan rytterne og lagleder komme fra forskjellige klubber, og laget re- presenterer bare seg selv. Laget oppnevner selv sin lagleder, som ikke behøver å være medlem av noen klubb.
En klubb kan stille med flere lag, dersom det aktuelle grenreglement eller statuttene ikke sier noe annet.
4. I feltritt, distanseritt og kjøring kan det arrangeres lagkonkurranse og individuell konkurranse i samme klasse. I sprang og dressur er lagkonkurranser lukket for individuelle ryttere utenom lagene. Dersom laget som helhet ikke kommer til start, får da heller ikke de resterende deltagere på laget starte som individuelle utøvere.
5. Startrekkefølge: Se § 145. Laget har startet når første deltager på laget har startet i henhold til det aktuelle grenreglement.
6. Lagkonkurranser kan gå over en eller flere avdelinger. En rytter som trekker seg eller blir eliminert i en avdeling, kan starte i de(n) neste avdeling(er), så sant ikke hele laget er eliminert. En rytter som blir utelukket i en avdeling, er imidlertid utelukket fra hele konkurransen.
7. Det kan være individuell premiering i hver avdeling, men ikke sammenlagt. Lagene premie- res bare sammenlagt. Alle ryttere på laget skal premieres med unntak for ryttere som utgår før laget har startet, eller som blir utelukket. Se for øvrig det aktuelle grenreglement samt eventu- elle statutter om resultatberegningen.
8. For lagkonkurranse i Mounted Games se KR VI.
KAP 3 – GENERELLE BESTEMMELSER
§ 130 – Rytteres deltagelse i stevner
1. Adgang til stevner
a) Alle ryttere med gyldig medlemskap i en klubb tilsluttet NRYF, og norsk rytterlisens der dette kreves, har rett til å delta i alle typer konkurranser under NRYF så sant de oppfyller kra- vene i dette reglement og i stevneinvitasjonen og eventuelle statutter.
Lagleder, hesteeier, trener og medhjelper for deltagende ekvipasje har adgang til stevneplassen så sant ikke en utelukkelse fra NRYF eller NIF bestemmer noe annet.
b) Rytter som er medlem av en klubb tilsluttet NRYF, kan delta i ridekonkurranser i Norge bare hvis en organisasjon som er medlem av NRYF, er ansvarlig arrangør, eller stevnet er god- kjent av FEI. Begrensningen gjelder bare for grener som er beskrevet i NRYFs grenreglementer i hht § 112. Rideskoleelever kan likevel delta i interne konkurranser arrangert av rideskolen for egne elever på rideskolens hester.
c) Etter overenskomst mellom de nordiske lands ryttersportsforbund har ryttere med rytterli- sens i disse land (Danmark, Finland, Sverige og Norge) generell adgang til «nasjonale» stevner i de øvrige av nevnte land. Hesten må også ha hestelisens eller tilsvarende og eventuelt ponni- målekort etter det aktuelle landes regler. Arrangørklubb hvor slike ekvipasjer deltar, er forplik- tet til å kontrollere at rytterlisens, hestelisens, hestepass, ponnimålekort og vaksinasjonsattest foreligger.
d) Norsk rytter som er bosatt i utlandet og har norsk klubbmedlemskap og norsk rytterlisens, kan starte på inntil 3 nasjonale stevner i Norge årlig på utenlandsk eid hest. Hesten må ha norsk gjestelisens (KR I § 132.1).
e) Arrangøren kan gi inntil 15 individuelle ryttere fra inntil 4 nasjoner utenom Norge adgang til å delta på nasjonalt stevne uten å ha norsk lisens. Dette forutsetter en skriftlig tillatelse fra rytterens nasjonale forbund, som bekrefter at rytteren og hesten har gyldig lisens etter hjemlan- dets krav og ellers oppfyller de kraven til kvalifikasjoner som rytterens forbund setter for den aktuelle klassen. Ryttere fra de nordiske land skal prioriteres.
Ryxxxx xom anses å være bosatt i Norge, må alltid ha norsk rytterlisens for å kunne starte i norske nasjonale stevner. Se også FEIs General regulations Art 101.
For Mounted Games: Se egen tolking om ryttere fra andre nordiske land på xxx.xxxxxx.xx.
2. Sykdom og skade hos rytteren
a) Rytter som starter i konkurranse, har selv ansvaret for å være i konkurransemessig stand slik at sikkerheten for verken vedkommende selv eller andre, eller velferden for verken egen eller andre deltakende hester, settes i fare. For umyndige ryttere har rytterens foresatte dette ansvaret.
b) Om nødvendig kan overdommeren meddele startforbud for rytter han vurderer å være i ikke konkurransemessig stand. Om mulig skal forbudet bygge på råd fra lege eller førstehjelpsper- sonell.
c) En rytter som kommer til skade under en konkurranse eller oppvarmingen til konkurranse, kan ikke fortsette rittet eller starte i en senere konkurranse under samme stevne uten uttrykkelig tillatelse fra overdommeren i samråd med førstehjelpsansvarlig ved stevnet (§ 142). Om mulig skal overdommeren bygge på råd fra lege eller annet kvalifisert førstehjelpspersonell. Alle ska- der på ryttere oppstått under konkurranse skal meldes til NRYF på fastsatt skjema.
3. Representasjonsklubb
a) Et medlem kan til enhver tid representere bare én rideklubb sportslig (men kan være medlem av flere). Et medlem behøver ikke representere samme rideklubb sportslig og idrettsadministra- tivt. Klubbstevner, se Tillegg 3.
b) For sportslig representasjon kan overgang til annen klubb skje i et overgangsvindu f.o.m
1. november det ene året t.o.m. 28. (29.) februar året etter.
c) Alle endringer av sportslig representasjon skal meldes til NRYF med en skriftlig godkjen- ning fra den klubb rytteren forlater. Det er likevel ikke krav om skriftlig godkjenning fra en klubb som blir eller er blitt slettet.
d) Hvis rytteren bytter bosted slik at det ikke lenger er praktisk eller rimelig for vedkommende å måtte representere samme klubb, kan overgang til en annen klubb skje også utenom over- gangsvinduet. I slike tilfeller må melding om overgang i hht pkt 3.c følges av en redegjørelse for flyttingen og behovet for klubbskiftet. NRYF vurderer om betingelsene er oppfylt og kan eventuelt avvise klubbskiftet. Dersom det foreligger andre tungtveiende grunner, kan NRYF gi dispensasjon fra tidspunktet for overgang. Treningstilbud, muligheter for å ri på klubblag o.l. regnes ikke som tungtveiende grunn.
Før Norgesmesterskap, Landsmesterskap, Kretsmesterskap og Hallmesterskap gjelder uansett en karenstid på 30 dager fra ordinær overgang er meldt inn eller søknad om overgang er mottatt av NRYF. En rytter må representere samme klubb i alle typer Norgesmesterskap samme kalen- derår. Det gis ikke dispensasjon fra bestemmelsene i dette avsnittet.
Barn t.o.m. 12 år som melder overgang, har full rett til å delta aktivt i konkurranser for ny klubb straks overgangen er registrert, uansett grunn og tidspunkt på året.
e) Dersom rytterens klubb slettes i løpet av året, kan overgang til ny klubb skje når som helst i løpet av året. Dersom den nye klubben ennå ikke er formelt opptatt i NRYF, kan rytteren på samme måte melde midlertidig overgang til en annen klubb i NRYF. Når den nye klubben er formelt opptatt, kan rytteren straks gå over til å representere denne.
f) Dersom det opprettes en ny klubb, kan en rytter melde overgang til den nye klubben også utenom overgangsvinduet uten å søke dispensasjon fra NRYF, forutsatt at rytteren ikke har startet for sin gamle klubb etter overgangsvinduet etter at den nye klubben ble formelt tatt opp av NRYF.
g) Klubben en rytter går fra, kan bare nekte godkjenning av overgang dersom rytteren i egen- skap av sportsutøver har uoppgjorte økonomiske forpliktelser overfor klubben. Slike forpliktel- ser må være knyttet direkte til klubbmedlemskapet (medlemskontingent o.l.), eller stevnestart hos eller som representant for klubben (alle typer avgifter som angitt i § 144.3).
§ 131 - Grønt kort og rytterlisens
1. Grønt kort og rytterlisens skal sikre at konkurranseryttere har nødvendige basiskunnskaper om hest og sikkerhet og om konkurransereglementet. Rytterlisens skal dessuten ivareta sikker identifikasjon av konkurranseryttere.
2. Grønt kort består av:
1. Reglementskurs
2. Sikkerhets- og hestekunnskapskurs med praksis i stall
3. Praktisk test
Grønt kort-kurs arrangeres av rideklubbene etter regler nærmere fastsatt av NRYF.
3. Grønt kort kreves for ryttere som skal delta i utvidet klubbstevne i de konkurranseformene som er beskrevet i konkurransereglementene, eller skal løse rytterlisens for første gang. Se grenreglementene for særlige regler.
4. Rytterlisens
a) Det kreves rytterlisens for å delta på nasjonale stevner i alle klasser f.o.m. D-stevner. Samme krav gjelder for å delta på vegne av Norge i nasjonale stevner i andre land og i internasjonale konkurranser.
– Grunnlisens kreves på D- og L-stevner for alle klasser t.o.m. LB
– Hovedlisens kreves på D-, L- og E-stevner for alle klasser f.o.m. LA
– Tropplisens voltige kreves på D-, L- og E-stevner for alle klasser for tropp, lag og par Fra dette hovedsystemet finnes det enkelte unntak for noen grener – se grenreglementene.
b) For deltakelse på FEI stevner kreves Topplisens.
For deltakelse på andre stevner i utlandet kreves samme typer lisens som angitt i punkt a) for tilsvarende nasjonale stevner og klasser.
5. For å løse rytterlisens for første gang må man ha tatt Grønt kort.
6. Rytterlisens løses for det enkelte kalenderår. Prisen for rytterlisensene bestemmes og offent- liggjøres av NRYF. Avgiften tilfaller NRYF. Rytter som har lisens, kan løse høyere lisens i løpet av året ved å betale mellomlegget.
7. Lisens skal løses hos den klubb rytteren tilhører og skal starte for. Lisens kan ikke gis til rytter som ikke har sitt forhold til NRYF eller organisasjonsledd tilsluttet NRYF i orden mht. kontingent eller andre forpliktelser. Dersom disse forhold er i orden, alle opplysninger som kreves er gitt og riktig avgift er betalt, er lisensen gyldig.
8. Lisensnummeret skal oppgis ved påmelding til konkurranse der lisens kreves. Dokumenta- sjon på løst lisens skal også medbringes til konkurranseplassen og skal kunne forevises på for- langende og ved etterpåmelding til slike konkurranser.
9. Dersom det ikke kan dokumenteres på stevneplassen at rytteren har gyldig lisens der dette kreves, skal rytteren nektes start. Fast bot ved start uten gyldig rytterlisens settes til 3 B – se KR I Tillegg 7. TKr kan redusere eller frafalle boten i særlige tilfeller dersom boten etter en totalvurdering virker urimelig. Dersom rytteren har startet flere stevner uten gyldig lisens, kan botens størrelse økes. Oppnådde resultater på stevnet der mangelen ble oppdaget, skal strykes. TKr kan bestemme at også tidligere resultater uten gyldig lisens skal strykes. I voltige får avvik i hht dette pkt hos en voltigør/longør følger for hele troppen/paret.
10. Utstedt lisens kan inndras av NRYF på grunn av manglende oppfyllelse av økonomiske forpliktelser overfor NRYF, organisasjonsledd tilsluttet NRYF eller andre organisasjoner/myn- digheter NRYF har forbindelser med, og på bakgrunn av disiplinære forføyninger i henhold til KR. Mens lisensen er inndratt, har rytteren ikke adgang til å starte i noe stevne, i eller utenfor konkurranse. Overtredelse kan medføre skjerpede reaksjoner, se kap. 7.
§ 132 – Hesteregistrering, hestelisens, hestepass og ponnimålekort
1. Hesteregistrering og hestelisens
a) Alle hester som skal starte i stevner, må være førstegangsregistrert i NRYFs konkurranse- register. Registreringen skal ivxxxxx xxxxxx xdentifikasjon av konkurransehester i forhold til be- stemmelser i NRYFs reglement. For start i E-, L- og D-stevne i klasse Lett B og høyre kreves det i tillegg en årlig hestelisens.
b) Utenlandsk eid hest kan starte på inntil 3 stevner årlig med gjestelisens for hest, dersom den ris av norsk rytter bosatt i utlandet med norsk klubbmedlemskap og norsk rytterlisens. Første- gangsregistrering kreves da ikke.
c) Ved førstegangsregistrering skal informasjon om hesten registreres av eier i Norges rytter- forbunds digitale stevnesystem. Eierbrev blir da generert i stevnesystemet. Eierbrevet skal skri- ves ut og alltid ligge i hestepasset. FEI-pass må sendes inn til NRYF i original.
d) Nærmere om praktisk fremgangsmåte, pris for førstegangsregistrering, hestelisens, endring av eieropplysninger og påføring/endring av prefiks/suffiks bestemmes av NRYF og oppgis i NRYFs informasjonsorganer. Ved påføring/endring av prefiks/suffiks for hest med gyldig FEI- pass kommer avgift til FEI i tillegg.
e) Dersom det ikke kan dokumenteres på stevneplassen at hesten har gyldig hesteregistrering eller lisens der dette kreves, skal hesten nektes start. Fast bot ved start uten gyldig hesteregi- strering/hestelisens settes til 3 B – se KR I Tillegg 7. TKr kan redusere eller frafalle boten i særlige tilfeller dersom boten etter en totalvurdering virker urimelig. Dersom hesten har startet flere stevner uten gyldig lisens, kan botens størrelse økes. Oppnådde resultater på stevnet der mangelen ble oppdaget, skal strykes. TKr kan bestemme at også tidligere resultater uten gyldig hesteregistrering eller lisens skal strykes.
2. Hestepass2
a) For all start på stevner må hesten være registrert i godkjent norsk dyreregister og ha hestepass utstedt eller godkjent av dyreregisteret i hht norske myndigheters bestemmelser. Hestepasset må også oppfylle kravene til FEI og eventuelt tillegg i hht denne paragrafen. Hestepasset skal alltid medbringes til stevneplassen.
b) Hestepasset skal ha fullstendig identitetsbeskrivelse av hesten i tegning og tekst, eieropplys- ninger og vaksinasjonsdokumentasjon. Chipnummer skal være ført inn i passet.
c) Alle vaksinasjoner mot hesteinfluensa skal føres i hestepasset av veterinær med underskrift og stempel (§ 191). Dersom vaksinasjonssidene blir helt fulle, skal føring av vaksinasjoner skje i hht dyreregisterets bestemmelser2.
d) Hestepasset skal brukes som ponnimålekort hvis det finnes sider for dette.
e) Dersom hestepasset er ufullstendig utfylt, er eier ansvarlig for å få dette korrigert hos dyre- registeret2. Dersom hestepasset mangler sider for opplysninger som kreves av NRYF (f.eks. ponnimålekort og eierforhold), skal NRYF utstede et tilleggsdokument som knyttes til passet gjennom passnummeret.
f) Ved eierskifte skal ny eier føres inn i hestepasset på forskriftsmessig måte. Dersom eieropp- lysning står i tilleggsdokument i hht § 132.2.e, skal NRYF føre inn ny eier i dette, stemple og signere.
2 Se xxx.xxxxxx.xx, Forskrift 1999-01-13 nr 67 om godkjente dyr av hexxxxxxxxxxx xg Forskrift 28. april 2010 nr. 631 om identifikasjon av dyr av hestefamilien2022-04-07-637 «landdyrsporbarhetsforskriften» – xxx.xxxxxxx.xx
g) Eventuelle endringer av prefiks og suffiks til hestenavnet i hht pkt 1.d skal føres i hestepas- set av dyreregisteret2.
h) Dersom gyldig hestepass ikke kan fremvises på stevneplassen, skal hesten nektes start. Der- som hesten allerede har startet da mangelen ble oppdaget, skal ansvarlig person ilegges skriftlig irettesettelse. Ansvarlig person skal også gis en kort frist til å dokumentere at hesten hadde gyldig hestepass da den startet. Dersom ansvarlig person ikke kan legge frem slik dokumenta- sjon innen den fristen OD har satt, skal ansvarlig person ilegges en bot på 3 B, jf Tillegg 7.2. Oppnådde resultater på stevnet der mangelen ble oppdaget, skal strykes. TKr kan bestemme at også tidligere resultater uten gyldig hestepass skal strykes.
3. Ponnimålekort
a) For start i ponniklasser kreves gyldig ponnimålekort – se KR I § 123.1.b) og Tillegg 2.
b) Dersom gyldig ponnimålekort ikke kan fremvises på stevneplassen, skal ponnien nektes start i ponniklasser. Dersom ponnien allerede har startet ponniklasse da mangelen ble oppdaget, skal ansvarlig person ilegges skriftlig irettesettelse. Ansvarlig person skal også gis en kort frist til å dokumentere at ponnien hadde gyldig ponnimåling da den startet. Dersom ansvarlig person ikke kan legge frem slik dokumentasjon innen den fristen OD har satt, skal ansvarlig person ilegges en bot på 3B. Oppnådde resultater på stevnet der mangelen ble oppdaget, skal strykes. TKr kan bestemme at også tidligere resultater uten gyldig ponnimåling skal strykes.
4. Samlet oppstilling over generelle krav til rytter og hest i hht § 131 og § 132
Se også grenreglementene for mulige særkrav.
Klubb- klasse | Utvidet klubb | D-stevne | L-stevne | E-stevne | Nasjonalt i utlandet | FEI- stevne | |
Grønt kort | Nei | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja |
Rytter- lisens | Nei | Nei | Grunnlisens t.o.m LB Hoved- lisens f.o.m. LA | Grunnlisens t.o.m LB Hoved- lisens f.o.m. LA | Hoved- lisens f.o.m. LA | Som for stevner i Norge | Topp lisens |
Heste- pass | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja + FEI- omslag |
Heste- registre- ring | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja |
Heste- lisens | Nei | Nei | f.o.m. LB | f.o.m. LB | f.o.m. LB | f.o.m. LB | Ja |
Ponni- målekort | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja (sjekk landets krav) | Ja – FEI- måling |
Vaksine | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja | Ja – sjekk landets krav | Ja – FEIs krav |
§ 133 – Rytters plikter
Rytter som vil delta i konkurranse, plikter
1. før påmelding skjer å kontrollere at både rytteren og hesten er kvalifisert til å delta i kon- kurransen (§ 126). Dersom rytteren ikke er myndig, har ansvarlig person denne plikten vedrø- rende hesten (§ 126.4 og 5),
2. å oppfylle de forpliktelsene han pådrar seg ved å melde seg på en konkurranse, bl.a. å betale påmeldingsavgift, oppstalling, veterinæravgift etc.
3. å bringe med til stevneplassen:
– dokumentasjon på gyldig klubbmedlemskap
– gyldig Grønt kort og rytterlisenskort (§ 131)
– gyldig hestepass med hesteregistrering, hestelisens (§ 132) og gyldig vaksinasjonsattest (§ 191)
– gyldig målekort for konkurranseponni (KR I Tillegg 2.5) Disse skal forevises på forlangende og ved etterpåmelding,
4. å gjøre seg kjent med reglene for konkurransen og stevneledelsens bestemmelser og anvis- ninger.
5. å opptre på en måte som er i tråd med Norges rytterforbunds normer og verdier, både under konkurransen, på konkurranseområdet og i øvrige situasjoner som har med deltakelse i konkur- ranse å gjøre,
6. å kontrollere at hesten er i konkurransemessig stand før start i den aktuelle konkurransen.
7. å ikke inngå direkte sponsoravtale, men la NRYF inngå slik avtale på vegne av seg, jf. § 139.
8. å sende NRYF opplysninger om resultater oppnådd utenlands.
§ 134 – Lagleder
Ved nasjonal konkurranse hvor det forekommer noen som helst form for lagkonkurranse (in- kludert tropp- og parkonkurranse i voltige), skal hvert lag ha en lagleder, som er lagets talsper- son og skal ta hånd om starterklæringer samt lagets sammensetning og startrekkefølge. Selv om stevnet bare har klasser for individuelle ekvipasjer, kan det være en lagleder som representerer klubb(er) eller grupper av ryttere.
En person kan være lagleder uavhengig av om han deltar som konkurrent eller ikke. Laglederen må være myndig. Krav til laglederens medlemskap i klubb: Se § 127.
§ 135 – Antrekk og utrustning
1. Alle deltagere må være korrekt antrukket på konkurransebanen, også ved besiktigelse av banen og premieutdeling. Militære og politi kan ri i uniform, se likevel punkt 2. Nærmere be- stemmelser om antrekk og utrustning er gitt i grenreglementene. Se også § 115.4.
2. Ridehjelm av sikkerhetsgodkjent type, med hakebånd i funksjon, er påbudt i alle grener, med spesielle unntak i voltige, se KR VII § 725.4. Også utøvere som deltar på treninger/samlinger ar- rangert av klubber, kretser eller andre organer tilsluttet NRYF, og norske deltagere i utenlandske stevner, skal bruke sikkerhetshjelm som beskrevet over.
3. Sikkerhetsvest av sikkerhetsgodkjent type skal bæres i hht de krav grenreglementene setter.
4. Ved all ridning skal det brukes fottøy i form av ridestøvler eller jodpurstøvler/ridesko med hæl. Fottøy uten hæl kan bare brukes sammen med sikkerhetsstigbøyle. For kjøring og voltige jf. også grenreglementene.
5. Der sporer er tillatt, må de være slik konstruert at de ikke kan såre eller skade hesten. Det er gitt særskilte bestemmelser i grenreglementene.
6. Pisk må ikke ha noe ekstra tyngde i spissen. Én pisk inntil 75 cm lang er tillatt dersom grenreglementene ikke har andre bestemmelser.
7. Bestemmelsene om sikkerhetshjelm, fottøy, sporer og pisk gjelder hele stevneområdet, un- der hele stevnets varighet og uansett hvilken person som rir.
8. Saling og bisling er regulert i grenreglementene. Alt utstyr må være sikkert og egnet for den aktuelle konkurranseformen. Tøyler skal danne en sammenhengende løkke fra den en ene siden av bittet (eller tilsvarende) til den andre. Neserem, kinnkjede og annet utstyr på hestens hode må aldri være så stramme eller utformet slik at de kan påføre hesten skader eller ubehag.
9. Ved D-stevner og høyere skal hesten bære nummerlapp. Nummerlappen skal kunne identi- fiserer hesten og bæres synlig på hestens venstre side, fortrinnsvis festet i hodelaget, under all ridning/kjøring eller annen ferdsel på stevneplassen, uavhengig av om hest, rytter eller vogn også er merket på annen måte.
Ved klasser i terreng (tilsvarende) skal rytteren være utstyrt med «nummervest» med ekvipa- sjenummer på rytterens rygg og bryst. Voltigører skal være utstyrt med nummerlapp på armen eller benet. Alle nummerlapper/-vester skal holdes av rytteren selv, med spesielle unntak for voltige, jfr grenreglementet.
10. Skoing og beslag er nærmere omtalt i grenreglementene. Med boots menes belegg som dek- ker hovsålen og går opp langs hovveggen, og som kan tas av og på uten å bryte et fysisk feste til hovens horn (søm, lim mv).
11. Hester som sparker, skal ha rød sløyfe i halen.
12. Reaksjon ved overtredelser
a) Overtredelse vedrørende bestemmelsene om sikkerhetshjelm (på norske stevner), sporer, pisk og fottøy bør medføre sanksjon mot den som overtrer bestemmelsen. Dersom overtredelsen skjer under start i klasse, skal ekvipasjen dessuten elimineres. Dersom personen ikke starter hesten i kon- kurranse under stevnet og ikke er myndig, kan sanksjon ilegges den startende rytteren. Også over- tredelse av andre bestemmelser om antrekk og utstyr som har betydning for sikkerhet, hestevelferd eller rettferdighet, bør medføre sanksjon og eventuelt eliminering på samme måte.
b) Overtredelser uten betydning for sikkerhet, hestevelferd eller rettferdighet kan føre til sank- sjon, men ikke til eliminering.
c) Nærmere bestemmelser om sanksjon og eliminering er gitt i grenreglementene.
13. Kontroll
Det er ikke tillatt å endre noe ved ekvipasjens antrekk eller utstyr umiddelbart etter gjennomført ritt for å skjule avvik fra reglementets krav og unndra seg kontroll.
§ 136 – Bruk av oppvarmingsbanen
1.a) På oppvarmingsbanen skal rytteren og hans medhjelper(e) opptre slik at andre ryttere og hester ikke forstyrres i sine forberedelser. Ekvipasje som skritter, har alltid vikeplikt. Ved møte
forøvrig skal ekvipasjen holde til høyre. Oppvarmingsbanen skal ikke brukes som oppstillings- plass for ventende hester. Leiing av hester uten rytter er ikke tillatt mens oppvarmingen til en konkurranse foregår, med visse unntak for para-klasser.
b) Longering er bare tillatt på voltigestevne, dersom det ikke er avsatt en særskilt plass for longering.
c) Arrangøren kan om nødvendig begrense hvor mange ekvipasjer som kan være på oppvar- mingsbanen samtidig, eller hvor lenge hver ekvipasje kan være der, hvis det er nødvendig for å ivareta sikkerheten eller rettferdige forhold under oppvarmingen. Informasjon skal være oppgitt i stevneinvitasjonen eller ryttermeldingen.
2. Bare hester som deltar i stevnet, har adgang til oppvarmingsbanen så lenge det foregår opp- varming til stevnets klasser der.
3. Dersom det inntreffer fall eller styrt på oppvarmingsområdet, skal stewarden forvisse seg om at rytteren og/eller hesten er i helsemessig stand til å starte. Ved skade på rytteren skal stewarden tilkalle førstehjelpsansvarlig for stevnet. Ved skade på hesten skal han om nødvendig be arrangøren tilkalle veterinær. Stewarden har myndighet til å utsette ekvipasjens start til saken er klarlagt. Dette regnes ikke som et formelt vedtak. Beslutning om startnekt må tas av OD i form av et formelt vedtak. OD kan samrå seg med førstehjelpsansvarlig eller veterinær der det er aktuelt.
4. Et tilstrekkelig antall stewarder skal holde oppsyn med oppvarmingsbanen(e) så lenge det finnes ekvipasjer der. Hva som er tilstrekkelig, må chief steward vurdere i samråd med OD, ut fra antall ekvipasjer og hva slags aktivitet som foregår på oppvarmingsbanene – se også § 165.2.
§ 137 – Hilsning
Rytterne plikter å hilse til dommeren på den måten grenreglementene beskriver. Etter premieutdeling plikter de aktuelle rytterne å hilse til premieutdeleren.
§ 138 – Vektbestemmelser og veiing
1. I konkurranser der en bestemt vekt for rytter er foreskrevet, skal ut- og innveiing finne sted. Det vises til KR VIII. Om vekt av vogner se KR IX.
2. Ved utveiing, overvåket av vektkontrollør, veies rytteren, om nødvendig med hjelm og sal og tilbehør som hesten bærer, unntatt hodelag, benbeskyttelse og pisk. Rytteren skal på forhånd ha kontrollert sin vekt og eventuelt skaffet seg tilleggsvekt (bly). Å ikke møte til foreskrevet veiing før konkurransen medfører eliminasjon.
3. Ved innveiing etter konkurranse skal rytteren ri direkte til veieplassen og må ikke være i berøring med andre personer eller gjenstander enn sin hest, sal og rideutstyr. Publikum skal holdes borte fra veieplassen. Rytteren stiger først av hesten etter beskjed fra vektkontrolløren. Xxxxx på ovenstående bestemmelser medfører eliminasjon. Når rytteren har steget av hesten, skal hestepasser eller annen person – som rytteren har ansvar for er på plass like ved veieplassen
– holde hesten. Dersom hesten er halt, bør likevel rytteren stige av og selv leie den til veieplas- sen. Ved innveiingen, overvåket av vektkontrollør, veies rytteren som ved utveiingen. Vedrø- rende for lav vekt, se grenreglementene.
§ 139 – Reklame og produsentlogo
1. En utøver kan ikke inngå personlige markedsavtaler, jf. NIFs lov § 13-3. Dersom heste- eier/rytter ønsker å inngå markedsavtaler, skal NRYF eller klubb tilsluttet NRYF være part i avtalen på vegne av hesteeier/rytter. Det vises for øvrig til NRYFs markedsbestemmelser.
2. Utbetaling fra sponsor til hesteeier/rytter skal kun skje gjennom NRYF eller klubb tilsluttet NRYF.
3. Produsentmerke
På konkurransebanen og under premieutdelingen kan ekvipasjen bære merke med navn/logo fra produsent av klær og utstyr etter følgende regler:
– Det kan bare være ett merke med navn/logo for hver gjenstand.
– Merke(r) for klær og utstyr må ikke overskride 3 cm2.
– Merke(r) på vogn må ikke overskride 50 cm2 på hver side.
– Dersom produsent av klær eller utstyr opptrer som sponsor, gjelder reglene i pkt. 4.
4. Sponsormerke
a) På konkurransebanen og under premieutdelingen kan ekvipasjen bære merke med navn og/eller logo for individuelle og/eller lag-sponsorer på en overflate som ikke overskrider:
– 400 cm2 på hver side av vogn og voltigepad
– 200 cm2 på hver side av voilock o.l.
– 80 cm2 én gang på jakke eller annet ytterplagg på overkroppen på høyde med brystlommen, unntatt under feltrittets utholdenhetsterrengprøve og distanseritt
– 200 cm2 på armen på ytterplagg på overkroppen under feltrittets utholdenhetsterrengprøve og distanseritt
– 16 cm2 på begge sider av skjortekragen
– 100 cm2 én gang på voltigeutstyr
– 2520 cm2 på skvettbordet og på begge sider av vognen samt 1260 cm2 på ryggen av med- hjelperne under maraton i kjøring
b) Ryttere som går banen, kan bære sponsormerke som ikke overskrider 400 cm2 foran og bak på jakken, og som ikke overskrider 50 cm2 på hodeplagg.
c) På konkurransebanen og under premieutdelingen kan navn og/eller logo for sponsor for et stevne eller en klasse bæres av banepersonell og finnes på deltagernes nummerlapper/nummer- vester og på dekkener. Sponsormerker på nummerlapper/nummervester må ikke overskride 100 cm2.
5. Det må ikke forekomme noen annen form for reklame eller produsentmerker enn dem som er definert i pkt. 3 og 4 over, på noen konkurrenter, offisielle ledere, banepersonell, hester eller vogner på konkurransebanen eller under gjennomføringen av konkurransen.
6. Reklame kan forekomme på hindre og langs kanten av banen. Det er ikke tillatt med reklame på dressurrailen, og reklamesegl må være plassert og festet slik at de ikke kan forstyrre hestene eller hindre utsyn for dommerne.
7. Med kommersielt navn på hest menes prefix eller suffix som henspeiler på firma- eller pro- duktbetegnelse. Tilføying, endring eller fjerning av prefix eller suffix regnes som navneendring, se § 132. Hester som bærer slikt kommersielt navn, kan bare ris av konkurrenter som har inngått personlig sponsoravtale som nevnt under pkt. 1 over.
8. En rytter kan bare la sitt navn, sin person, sitt bilde eller sin hest bruke på noen måte i reklameøyemed dersom det er godkjent av NRYF, eller som en del av sponsoravtale godkjent av NRYF.
9. For bestemmelsene i denne paragraf inkluderer «konkurransebanen» alle områder hvor ek- vipasjen blir bedømt, eller hvor hesten gjennomgår veterinærkontroll eller besiktigelse. Opp- varmingsbaner er ikke inkludert, heller ikke obligatoriske hvileområder under distanseritt, eller under utholdenhetsprøven terrengprøven i feltritt og maraton i kjøring.
10. Bruk av sponsornavn tilknyttet mesterskapsnavn må skje på en måte som ikke skaper tvil om at det er NRYF som eier og har full kontroll over mesterskapets utforming og gjennomfø- ring.
KAP 4 – STEVNER
§ 140 – Stevnekategorier og terminlister
1. a) Norske stevnekategorier er Elite-, Lands- og Distriktsstevne (E-, L- og D-stevne) og klubbstevne. Klubbstevner omfatter utvidet klubbstevne (UK) og internt klubbstevne. I sprang arrangeres også Drive in-stevne (DI-stevne, se KR II § 310). Det kan ikke arrangeres andre stevnetyper enn dette, heller ikke «uoffisielle stevner».
b) Klubbstevner regnes som lokale konkurranser. Distriktsstevner regnes som regionale kon- kurranser. Jf. § 122.2 om barns deltakelse i stevner.
c) Det kan avholdes flere stevnekategorier under samme arrangement. Det kan ikke arrangeres mer enn to klubbklasser (intern eller UK) per dag i tilknytning til andre stevnekategorier. Klassene skal være tydelig merket med stevnekategori i stevneinvitasjonen og eventuelt stev- neprogram, og på startlister, resultatlister, banetegninger o.l. Stevnekategoriene bør være tyde- lig adskilt, i tid eller på ulike baner hvis det ligger praktisk til rette for dette. Det må fremheves tydelig fra speaker hvilken stevnekategori klassen tilhører.
d) Begrepet "Grand Prix" kan inngå i navnet til store og viktige stevner, f.eks. "Bergen Grand Prix", men betegner ikke et stevnenivå.
e) Kategoriene omfatter klasser innen følgende yttergrenser:
Gren | Laveste klasse | Høyeste klasse |
Sprang hest/ponni: Elitestevne | 1,20/LA p | 1,60/VA p |
Landsstevne | 1,10/LB p | 1,40/MA p |
Distriktsstevne | 0,60/LD p | 1,30/MB p |
Dressur hest *: Elitestevne | MB | Grand Prix |
Landsstevne | LA | VB |
Distriktsstevne | LC | MB |
* Unghestklasser kan bare legges til E- og L-stevner
Dressur ponni:
Elitestevne Landsstevne Distriktsstevne | MC-P (alle) LA LC | MC-P (alle) MC-P unntatt FEIs ind P LA |
Feltritt: Elitestevne | CCN4*-S | |
Landsstevne Distriktsstevne | CCN2*-S/CCNP2*-S H100/P90 | |
Mounted Games: Elitestevne | - | - |
Landsstevne | NM | NM |
Distriktsstevne | Rekruttklasse | Vanskelig |
Voltige:
Elitestevne C-program FEI-program
Landsstevne åpen FEI-program
Distriktsstevne åpen AC-program
Distanseridning:
Elitestevne Grand Prix
Landsstevne Vanskelig B
Distriktsstevne Lett A
Kjøring: type varighet høyeste klasse Elitestevne Fullt stevne (A+B+C) 2- og 3-dagers VA Landsstevne Fullt stevne (A+B+C) 2- og 3-dagers VB Distriktsstevne Fullt stevne/Delstevne 1-, 2- og 3-dagers VB
2. Klubbstevner. Internt klubbstevne er åpent bare for medlemmer av arrangørklubben. Utvi- det klubbstevne (UK) er åpent for medlemmer av maksimalt 6 navngitte klubber (inkludert ar- rangørklubben(e)). Det er ingen nedre grense for klassenivå i klubbstevner. Ved UK sprang er høyeste klasse 1,00/LC-P. Se for øvrig Tillegg 3.
3. For at et stevne skal kunne godkjennes som E- eller L-stevne må arrangøren kunne tilby muligheter for oppstalling på eller i rimelig nærhet av stevneplassen, og konkurranseforholdene må være godkjent av NRYF.
4. Xxxxx xxxxxx og konkurranseformer enn dem som er beskrevet i KR, kan bare arrangeres dersom hovedprinsippene i KR legges til grunn. Spesielt gjelder dette: § 114 (Normer for ryt- tersporten), § 115 (Sikkerhet), § 122 (Aldersbestemmelser m.m.), § 123 (Hester og ponnier),
§ 125 (Ansvarlig person), § 135 (Antrekk og utrustning – NB! Sikkerhetshjelm), § 136 (Bruk av oppvarmingsbanen), Kap. 6 (Xxxxxxxxxx, dommere m.m.), Kap. 7 (Disiplinære forhold, protester – NB! Avstraffelse og ukorrekt behandling av hest, doping), § 191 (Vaksinering) og § 192 (Smittevern). Stevnekategorien er da enten klubbstevne, utvidet klubbstevne eller nasjonalt stevne, avhengig av antall klubber arrangementet er åpent for. For utvidet klubbstevne skal rytterkretsen godkjenne stevneinvitasjonen, og for nasjonalt stevne NRYF sentralt.
5. Terminlister settes opp av NRYF sentralt, mest mulig i samråd med kretser og aktuelle klubber. Klubbene skal sende inn sine ønsker om å arrangere D-stevner (unntatt sprang og dres- sur), L-stevner og E-stevner for kommende år til NRYF sentralt innen 15. august. For D-stevner i sprang og dressur skal ønskene sendes til rytterkretsen innen 1. oktober. Tidspunkt og klasser, og ønsker om spesielle arrangementer, grener eller konkurranseformer, må oppgis.
§ 141 – Arrangørens ansvar og stevneorganisasjon
1. Arrangørens ansvar
Arrangøren har det overordnede ansvaret for at konkurranseområdet er utformet og vedlike- holdt slik at hestenes velferd blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Arrangøren må rette seg etter nødvendige pålegg fra Teknisk delegat og Overdommer.
2. Stevneorganisasjon
For hvert stevne skal stevnearrangøren ha en stevneorganisasjon. Organisasjonen skal bestå av offisielle ledere, administrative ledere og øvrige funksjonærer. Offisielle ledere er nærmere om- talt i kap. 6.
a) Offisielle ledere3
– Overdommer
– Dommer(e). Ved dressurklasser (og tilsvarende prøver i felt og kjøring) utnevnes én ho- veddommer i hver klasse.
– Banebygger(e) (hvor grenreglementet krever dette)
– Teknisk delegat (hvor grenreglementet krever dette)
– Chief steward, jf. § 165 og grenreglementer.
b) Administrative ledere
Med administrative ledere menes de som inngår i organisasjonskomiteen. De funksjoner som er nevnt med fet skrift er obligatoriske.
– Stevneleder
– Sekretariatsansvarlig
– Teknisk sjef eller banemester
Forøvrig skal følgende funksjoner dekkes:
– Oppstallingssjef
– Økonomisjef
– PR-/informasjonssjef
– Matsalgssjef
– Personellsjef
c) Øvrige funksjonærer
– skrivere for dommere
– banepersonell
– tidtagere
– speaker, ansvarlig for kommunikasjon og høyttalere.
d) Førstehjelpsansvarlig
e) Smittevernansvarlig (§ 192)
e) Stevneveterinær (Kap. 9)
f) Øvrig personell
- hovslager
- førstehjelpsveterinær – se § 190.
- øvrig funksjonærer etc. ut fra behovet. For kjørestevner, se KR IX Kap 7.
For feltrittstevner, se KR V Kap 4.
3. Teknisk personell som nevnt i § 141.1.a) Offisielle ledere og b) Administrative ledere, med unntak av Stevneveterinær, skal være medlem av klubb tilsluttet NRYF eller nasjonalt rytter- forbund tilsluttet FEI. Stevneleder skal være minst 18 år.
4. Offisielle ledere skal ha tydelig merke med navn. For andre funksjonærer brukes navneskilt i den grad det er naturlig. Førstehjelpsansvarlig skal være tydelig merket i hht § 142.1. Øvrige personer som skal ha særskilt adgang til stallområdet, må være tydelig merket.
§ 142 - Sanitet
1. Krav ved alle stevner
a) Det skal være oppnevnt en førstehjelpsansvarlig på stevnet. Førstehjelpsansvarlig og annet førstehjelpspersonell skal bære tydelig merke/vest som viser den funksjon vedkommende har.
3 Funksjonene skal bekles av autorisert personell (jf. reglene i Tillegg 5) og engasjeres ut fra listene over slike.
Vedkommende skal være utstyrt med mobiltelefon eller walkie talkie, og kontaktinformasjon til vedkommende skal være slått opp på stevneplassen
b) Vanlig førstehjelpsutstyr samt redningsbåre skal være tilgjengelig på stedet. Det skal også være utstyr til avskjerming av mennesker som er kommet til skade. Det skal foreligge en skriftlig plan for håndtering av skadetilfelle, inkludert tlf-nr til legevakt/lege.
c) OD har rett til å stoppe konkurransen dersom han finner at sanitetstjenesten ikke er forsvar- lig.
2. Forsterket sanitet
Behov for kvalifisert hjelpepersonell med nødvendig utstyr på stedet må vurderes i forhold den aktuelle gren og stevnets størrelse. Ridning/kjøring langs trafikkerte veier må tas med i vurde- ringen. Se nærmere krav i grenreglementene.
§ 143 – Stevneinvitasjon, ryttermelding og program
1. Generelt om stevneinvitasjoner
a) Med stevneinvitasjon menes den invitasjon til og beskrivelse av et stevne som kunngjøres for potensielle deltagere m.fl., og inneholder de aktuelle særlige bestemmelser for stevnet. Ved- rørende mesterskap (NM, KM mv.), se også kap. 5.
b) Et elektronisk stevnearrangørprogram godkjent av NRYF skal benyttes til alle stevnetyper som stevneprogrammet har en løsning for.
c) Stevneinvitasjoner og øvrige konkurransebestemmelser skal være tydelige og kortfattede og inneholde alt deltakerne og teknisk personell trenger å vite om stevnet og forhold i forbindelse med dette. Bestemmelser gitt i KR må ikke gjentas unødig. Statutter for cuper, mesterskap og andre spesielle konkurranser skal være vedlagt stevneinvitasjonen. Arrangøren står i stor grad fritt til å utforme stevneinvitasjonen, men bestemmelsene i KR og eventuelle statutter og be- tingelser fra godkjennende instans må etterleves. Stevneinvitasjonen bør ta hensyn til:
– at tidspunktet for ordinær påmeldingsfrist ikke settes tidligere enn høyst 21 dager før stevnets start, og fortrinnsvis settes til mandag i uken før den uken stevnet starter
– at klasser på lavt og middels nivå er skrevet ut slik at ekvipasjene kan konkurrere med andre på omtrent samme prestasjonsnivå ut fra tidligere plasseringer og/eller alder på hest eller rytter
– at klassene skrives ut slik at antall deltagere pr klasse og dag blir innenfor et nivå som gir tilfredsstillende forhold på konkurransebanen, fremridningsbaner, i staller og på stevneom- rådet ellers
– at det gis tilbud om klasser som kvalifiserer for aktuelle mesterskap
– at NIFs bestemmelser om barneidrett blir etterlevd
d) Stevneinvitasjonen skal bestå av minst 3 avdelinger, som benevnes:
– STEVNEPRESENTASJON (se pkt. 7 nedenfor)
– GENERELLE BESTEMMELSER (se pkt 8 nedenfor)
– KLASSENE (se pkt. 9 nedenfor)
samt eventuelt en 4. avdeling som benevnes:
– TIDSPROGRAM
2. Godkjenning og publisering
a) Alle stevneinvitasjoner f.o.m. utvidede klubbstevner skal godkjennes slik:
- Utvidet klubbstevne skal godkjennes av rytterkretsen.
- D-stevner i dressur og sprang skal godkjennes av rytterkretsen.
- Xxxxx X-xxxxxxx skal godkjennes av NRYF sentralt.
- L- og E-stevner skal godkjennes av NRYF sentralt.
- Dersom flere stevnekategorier skal arrangeres i samme stevne, skal hele stevnet godkjennes i tråd med kravet for den høyeste stevnekategorien.
Alle endringer av allerede godkjente stevneinvitasjoner skal godkjennes på samme måte.
b) Stevneinvitasjonene skal legges inn på det elektroniske stevnearrangørprogrammet for god- kjenning og publisering for de grener og stevnenivå der dette er mulig. For andre grener og stev- nenivå skal dette skje slik det aktuelle sportsutvalg/aktuell rytterkrets bestemmer.
c) Det skal fremgå av alle stevneinvitasjoner hvilken instans som har godkjent dem. Godkjenningen skal både omfatte kontroll av at bestemmelsene i KR og eventuelle statutter er overholdt, og en vurdering av stevnets klassetilbud og kvalitet i forhold til de overordnede målene vedkommende sportsutvalg eller rytterkrets har satt.
d) Følgende tidsfrister gjelder:
Fra arrangørklubben til det elektroniske stevnearrangørprogrammet (eller sportsutvalg/krets): se- nest 4 uker før første stevnedag. Sportsutvalget/kretsen kan akseptere en senere frist dersom tids- fristen for godkjenning og publisering av stevneinvitasjonen kan overholdes.
Godkjenning av stevneinvitasjonene: senest 14 dager før første stevnedag Publisering av stevneinvitasjonen: senest 14 dager før første stevnedag
3. Dispensasjoner
Om stevnearrangøren ønsker å fravike KR på en slik måte at dette fører til at kravene i visse konkurranser (klasser) blir vesentlig endret fra hva som er fastsatt i reglementet, skal stevnein- vitasjonen forelegges NRYF for eventuell godkjenning, samtidig som NRYF avgjør hvorvidt resultater oppnådd i konkurransen (klassen) skal medføre kvalifikasjon og poengberegning. Avgjørelsen om dette skal opplyses i stevneinvitasjonen. Også om stevnearrangøren ønsker å foreta andre avvik fra KR, skal stevneinvitasjonen/saken forelegges NRYF til avgjørelse.
4. Åpne og lukkede klasser
Ved lukket klasse skal det oppgis i stevneinvitasjonen hvilke ekvipasjer klassen er åpen for. Hvis startbegrensning ikke er angitt, er klassen åpen for alle. En klasse kan lukes ut fra kriterier som hestens eller rytterens alder, tidligere plasseringer, deltagelse i andre klasser på stevnet m.m.
5. Bedømmelsesmetoder og tempi
For sprangklasser og for hinderprøven i kjøreklasser – for den enkelte klasse, se pkt. 8 a) ne- denfor – angis dessuten bedømmelsesmetode. Tempo i sprangklasse angis bare hvis avvik fra reglementsbestemt minimumstempo.
6. Sammenslåing av klasser
Arrangøren kan i stevneinvitasjonen bestemme at nærmere angitte klasser slås sammen dersom noen av dem får for få startende til å regnes som en klasse i hht § 120.10. Klassene må ha samme klassenivå/dressurprogram/bedømmingsmetode. Dette kan ikke skje senere enn at alle berørte ekvipasjer kan forberede seg til start på vanlig måte. Se også § 123.1.d om konkurran- seponni og klasser for ulike ponnikategorier, og eventuelle unntak i grenreglementene.
7. Stevnepresentasjon
For stevner der det elektroniske stevnearrangørprogrammet ikke kan eller skal benyttes til stev- neinvitasjonen, skal følgende opplysninger presentere stevnet, i denne rekkefølge: Gren, stev- nekategori, evt. rytterkategori(er), evt. særskilt stevnenavn, arrangør, sted og datoer.
Eksempler:
1) STEVNEINVITASJON
DISTANSE, LANDSSTEVNE (ELDRIC) – MORSDALSRITTET –
Morsdalen Rideklubb, Tomter, 20. mai 1990.
2) STEVNEINVITASJON
SPRANG ELITE-STEVNE – «SANDNES GRAND PRIX»
Sandnes og Jæren Rideklubb, Sandnes, 27.–29. april 1990.
8. Stevneinvitasjonen – fast innhold
Avdeling 2 i stevneinvitasjonen skal omfatte de generelle bestemmelsene. De 13 første punk- tene skal alltid være med:
GENERELLE BESTEMMELSER
1. Stevnested med gateadresse.
2. Påmeldingsfrist.
3. Frister for bestilling og avbestilling av stallplass.
4. Om etterpåmelding godtas, og innen hvilken frist.
5. Hvilke avgifter som skal betales med informasjon om betalingsmåte.
6. Tidspunkt og e-mailadresse eller sted for starterklæring/negativ starterklæring.
7. Kriterier for avvisning av ekvipasjer ved for mange påmeldte (se § 144.1).
8. Tidspunkt for når sekretariatet offisielt åpner (stevnet starter - § 146.3).
7. Opplysninger om oppstallingsforhold (stevneoppstalling, mulighet for privat oppstalling, ingen oppstalling; type(r) oppstalling, sted(er), pris for fôr og flis mv).
8. Eventuelle krav om egenerklæring eller helseattest for hestene og andre smittehygieniske tiltak.
9. Innkvarteringsmuligheter for ryttere og andre (angi steder den enkelte kan kontakte; evt. angi «Ingen innkvartering forberedt for stevnet»), tilknytning til strøm på stevneplassen mv.
10. Smittevern for hest. Lenke til arrangørens plan for smitteforebygging.
11. Kontaktinformasjon til arrangøren (telefonnummer og evt. tidsrom).
12. Stevnetelefonnummer.
13. Opplysninger om baneforhold for konkurransene og for oppvarming (innendørs, utendørs, gress, grus, banestørrelse etc.).
14. Navn på stevneleder, banebygger, chief steward, teknisk delegat og overdommer. I tillegg kan det tas inn punkter med andre opplysninger av betydning for deltakerne.
9. Klassene
a) Klassene skal angis med dato, klassenummer og klassenivå, og eventuelt bedømmingsform, navn på dressurprogram og annen nødvendig informasjon om klassen eller konkurransen. Stev- nenivået skal fremgå av en bokstav foran klassenummeret (K, UK, D, L, E). Starttidspunktet for første klasse hver stevnedag og rekkefølgen mellom klassene skal opplyses senest i rytter- meldingen.i det elektroniske stevneprogrammet. De neste klassene avvikles etter hverandre med naturlige pauser dersom ikke starttidspunktet er oppgitt skriftlig, f.eks. i ryttermeldingen eller ved oppslag på stevneplassen. Eventuelle avvik fra det oppgitte tidsprogrammet skal med- deles rytterne og andre berørte i henhold til Jf § 146.
b) Startavgift og NRYF-avgift skal angis i parentes (S + NRYF), f.eks. (90+25), for hver klasse. Ved bruk av stevneavgift i stedet for startavgift for de enkelte klasser skal dette angis i Generelle bestemmelser, punkt 1. NRYF-avgiften nevnes alltid separat. Der ingen startavgift kre- ves, angis dette slik: (0+10).
c) Premieringen skal angis i parentes for hver klasse.
10. Tidsprogram
Dersom man finner det hensiktsmessig å presentere tidsprogram adskilt fra klassebeskrivelsene, gjøres dette i egen avdeling etter klassebeskrivelsene. Tidspunkter for eventuell veterinærbesik- tigelse/mønstring angis her eller i ryttermeldingen.
11. Premieseremoni
Tidspunkt for premieseremoni skal angis dersom den ikke foregår i tilslutning til den aktuelle klassen.
12. Ryttermelding
Ryttermelding skal ligge tilgjengelig på Internett senest 2 dager før stevnestarti det elektroniske stevneprogrammet så tidlig som mulig, og helst minst 2 dager før stevnestart. Endringer i rytter- meldingen må være tydelig merket.
Meldingen bør inneholde bl.a. alle nyttige opplysninger om følgende forhold (i den grad mo- mentene er relevante for vedkommende stevne):
1. Eventuelle endringer i den opprinnelige stevneinvitasjonen
2. Oppstalling (supplement til stevneinvitasjonen)
3. Bestemmelser om egenerklæring, helseattest, smittehygieniske tiltak o.l.
4. Passende overnattings-/spisesteder (supplement til stevneinvitasjonen)
5. Opplysning om aktuelle telefonnummer til stevnesekretær og oppstallingssjef
6. Opplysning om sekretariatets beliggenhet og i hvilke tidsrom det holdes åpent
7. Tidsprogram (korrigeringer og suppleringer til stevneinvitasjonen)
8. Antall påmeldte til de forskjellige klassene.
9. Opplysning om steder for de ulike konkurransene/delkonkurransene etc.
10. Særskilte bestemmelser om adgang til konkurransebaner etc.
11. Tid og sted for besiktigelse av hester
12. Xxxxxxxxxx, appellkomite, dommer(e) og banebygger(e)s navn
13. Parkering
14. Adgangskort m.v.
13. Program
Programmet kan gjøres så enkelt at det bare består av følgende:
– Fortegnelse over offisielle ledere, administrative ledere og andre sentrale funksjonærer (gruppert i denne rekkefølge)
– Deltakerlister
– Tidsprogram/starttider
– Alfabetisk register over påmeldte hester (med relevante opplysninger) Men helst bør også disse opplysninger tas med:
– Opplysning om premiering og spesielle premier
– Opplysning om sponsorer
– Veiledning for publikum om bedømmelsesregler (enkelt forklart)
– og øvrige forhold ut fra stevnets art og karakter.
14. Avlysning, endringer av stevneinvitasjonen og Force majeure
a) Force majeure
Ved force majeure forstås uvær, kulde eller hete, bunnforhold, smitte eller andre ytre omsten- digheter utenfor arrangørens kontroll som gjør det uforsvarlig å gjennomføre konkurransene i
tråd med stevneinvitasjonen. Lav deltakelse slik at det er åpenbart økonomisk uforsvarlig å gjennomføre hele eller deler av stevnet, regnes som force majeure.
b) Avlysning og endring av hensyn til hestevelferden
Dersom uvær, kulde eller hete, bunnforholdene eller andre omstendigheter på stevneområdet gjør det uforsvarlig av hensyn til hestevelferden å gjennomføre hele eller deler av stevnet, skal arrangøren avbryte, utsette eller avlyse den berørte delen av stevnet.
Overdommer eller Teknisk delegert skal gi arrangøren nødvendige pålegg om å endre eller ut- bedre forholdene, eller utsette eller avlyse den berørte delen av stevnet.
Rytteren har et selvstendig ansvar for å tilpasse sin gjennomføring av konkurransen etter for- holdene, og eventuelt trekke seg hvis det ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig å gjennomføre.
c) Endringer etter utgått påmeldingsfrist
Etter utgått påmeldingsfrist kan det ikke skje avlysning av klasser eller andre endringer av kon- kurranseforhold som er omtalt i stevneinvitasjonen, uten at det foreligger force majeure. Frem til stevnestart må tillatelse til slike endringer gis av godkjennende instans i hht § 143.2. Hvis endringen gjelder tekniske og faglige forhold ved konkurransebaner eller gjennomføring av konkurransen, må tillatelsen skje i samråd med Teknisk delegat. Under stevnet har overdom- meren ansvaret for eventuelle endringer. Berørte ryttere og offisielle ledere må informeres straks endringer er besluttet.
d) Tilbakebetaling av avgifter
Innbetalte avgifter skal tilbakebetales dersom en konkurranse (klasse) blir avlyst, eller rytteren ikke ønsker å starte som følge av andre endringer i konkurranseforhold beskrevet i stevneinvi- tasjonen. Det samme gjelder dersom rytteren trekker seg på grunn av at det ikke er dyrevel- ferdsmessig forsvarlig å starte eller fortsette, jf. punkt 14.b over.
§ 144 – Påmelding til stevner
1. Påmelding
a) Påmeldingsfristen skal som hovedregel være senest 1 time før klassen begynner. Det kan settes en tidligere frist i grenreglementene. Arrangøren kan i stevneinvitasjonen sette en tidli- gere frist enn reglementets minstefrist, og en tidligere frist for påmelding med oppstalling enn for påmelding uten oppstalling. Dersom det ikke er satt noen frist på bestilling eller avbestilling av oppstalling, er det påmeldingsfristen som gjelder. Påmeldingsfristen skal angis i stevneinvi- tasjonen og utgår kl. 18.00 på den fastsatte dagen hvis ikke annet er angitt.
b) Arrangøren kan i stevneinvitasjonen sette et tak for antall påmeldte til en klasse eller hele stevnet og på dette grunnlag avvise påmeldte selv om de er kvalifisert og har overholdt påmeldingsfristen. Arrangøren kan også setteStevneinvitasjonen må angi kriteriener for slik avvisningprioritering mellom ekvipasjer, f.eks. ut fra tidligere prestasjoner, tidligere avvis- ninger eller ekvipasjenes behov for kvalifisering til mesterskap e.l. Ekvipasjer som blir avvist, skal informeres senest når påmeldingsfristen utløperså raskt som mulig og settes på en vente- liste i tilfelle det likevel blir plass. Ved avvisning på med dette grunnlag i dette punktet frafalles faller alle krav om avgifter etter § 144.3 bort.
c) Påmelding gjennom det elektronisk stevnearrangørprogrammet godkjent av NRYF er hovedregelen. For de grenene der det finnes et slikt stevnearrangørprogram, skal påmeldingen skje gjennom dette programmet så langt det er mulig.
Hvis det ikke er mulig å melde seg på gjennom stevnearrangørprogrammet, skal påmeldingen sendes som e-mail, skriftlig eller på annen dokumenterbar måte til arrangøren. Klassene og fullt
navn på hesten med hesteregistreringsnummer, på rytteren med rytterlisensnummer og eventu- elt ansvarlig person (§ 125) må oppgis. Arrangøren må selv hente nødvendig informasjon fra NRYFs database og legge påmeldingen inn i stevnearrangørprogrammet. Det er ikke tillatt å legge inn påmeldingen hvis ekvipasjen ikke kan dokumentere gyldig hestepass, hesteregistre- ring, hestelisens, rytterlisens og eventuelt ponnimåling, eller ikke fyller eventuelle andre krav som ellers blir håndtert av stevnearrangørprogrammet. Arrangøren plikter å kontrollere at kra- vene er oppfylt før påmeldingen godtas. Uberettiget start etter mangelfull kontroll fra arrangø- rens side kan medføre at arrangøren ilegges bot. Dette fritar ikke rytteren og ansvarlig person fra deres ansvar, jf §§ 131 og 132.
d) For grener eller konkurranser uten et elektronisk stevnearrangørprogram godkjent av NRYF skal påmeldingen skje ved å fylle ut NRYFs blankett og sende den inn til arrangøren per e-mail. Arrangøren plikter å kontrollere at hest og rytter har gyldig hesteregistrering, hestelisens og rytterlisens og fyller eventuelle andre krav som ellers blir håndtert av stevnearrangørpro- grammet, før påmeldingen godtas. Uberettiget start pga manglende kontroll fra arrangørens side kan medføre at arrangøren ilegges bot. Dette fritar ikke rytteren og ansvarlig person fra deres ansvar, jf §§ 131 og 132.
e) Ved hver påmelding kan det kun meldes én rytter. Det kan meldes flere hester med samme rytter samtidig. Det kan også meldes til flere klasser samtidig.
f) For lagkonkurranser skal klubben (klubblag) eller laglederen (blandete lag) sørge for påmel- dingen. Det skal angis hvilke ekvipasjer som deltar på laget, og laglederens navn og lisensnum- mer (fødselsdato dersom laglederen ikke har lisens), e-mailadresse og mobiltelefonnummer. For klubblag skal klubbens navn, e-mailadresse og telefonnummer også være angitt.
g) Rytterlisensnummer og hestelisensnummer skal angis for konkurranser der dette kreves. Ryt- terens navn, e-mailadresse og telefonnummer (mobiltelefon om mulig), hestens registrerte navn og alder (fødselsår) og rytterens klubb skal angis. For ponniklasser skal ponniens kategori også angis. Ansvarlig person for hesten skal angis hvis rytteren er under 18 år. For para-rytter se også KR Para. Ufullstendig utfylt påmelding kan avvises av arrangøren.
h) Rytter kan melde seg på med flere alternative hester, selv om han bare skal starte en av dem. Det må gå tydelig frem av påmeldingen hvis rytteren bare skal starte med én hest. Innen en frist satt av arrangøren i stevneinvitasjonen må rytteren informere sekretariatet om hvilken hest han skal starte. Fristen må være før en eventuell veterinærbesiktigelse.
i) Xxxxxxxx har selv ansvaret for å kontrollere at påmeldingen er kommet frem innen tidsfristen. For rene klubblag er det klubben som har dette ansvaret. Arrangøren bør sende bekreftelse der- som påmeldingen er mottatt på andre måter enn gjennom stevnearrangørprogrammet.
2. Etterpåmelding
a) Med etterpåmelding menes påmelding etter at den ordinære påmeldingsfristen er utløpt. Et- terpåmelding kan bare skje dersom arrangøren ikke har reservert seg mot dette i stevneinvita- sjonen. Etterpåmelding skal skje innen starterklæringsfristen for den aktuelle klassen, dersom arrangøren ikke har satt en tidligere frist. Kriteriene for avvisning er de samme som for ordinær påmelding (§ 144.1.b).
b) Hvis det ikke er mulig å melde seg på gjennom stevnearrangørprogrammet, skal etterpåmel- dingen skje i tråd med pkt 1.c.Etterpåmelding skal teknisk sett skje på samme måte som ordinær påmelding.
3. Avgifter
a) Det skal betales startavgift til arrangørklubben for hver påmeldt ekvipasje i hver klasse. Dersom flere alternative hester er påmeldt til samme start, men bare en av dem starter, skal det betales startavgift for én ekvipasje.
I stedet for eller i tillegg til startavgift kan det for hver påmeldt hest kreves en stevneavgift som dekker et ubegrenset antall klasser. Eventuell startavgift betales da bare for klasser hesten star- terklæres til.
Det skal betales en avgift til NRYF («NRYF-avgift») for hver ekvipasje f.o.m. LB, unntatt klubb- klasser og Drive-In-Stevner (sprang). For D-stevner tilfaller avgiften arrangørklubbens rytterkrets (i flg. tingvedtak). Avgiftens størrelse bestemmes av NRYF og offentliggjøres i NRYFs informasjons- organer.
Administrasjonsavgiften knyttet til påmeldingen i stevnearrangørprogrammet skal være oppgitt. Av- giftens størrelse bestemmes av NRYF og offentliggjøres i NRYFs informasjonsorganer.
Kontrollavgift for ekvipasjer som blir påmeldt utenom stevneprogrammet, skal være oppgitt. Avgif- ten tilfaller arrangøren. Jf § 144.1.c-d og 2.b.
Oppstallingsavgift og eventuell veterinæravgift skal alltid oppgis separat og er ikke en del av startavgiften eller stevneavgiften. Arrangøren har ikke anledning til å beregne seg overskudd av opp- stallingsavgift eller veterinæravgift. Avgiftene er ment å dekke arrangørens reelle utgifter til oppstal- ling og veterinær knyttet til stevnet.
Arrangøren kan ikke ta betalt for anleggsleie. Dette må dekkes på annen måte enn gjennom avgif- tene.
b) Fastsatte avgifter i x.x.x. xxxxxxxxxxxxxxxxxx skal betales til arrangøren, samtidig med påmel- dingen eller senest under stevnet. Arrangøren betaler videre til eventuelle leverandører av tje- nester til stevnet (f.eks. oppstalling og veterinæravgift).
c) Påmelding til stevne er bindende. Bare hvis påmeldingen blir trukket tilbake i så god tid at meldingen er gitt til arrangøren før påmeldingsfristen utløper, fritas rytteren for å betale start- avgift/stevneavgift. Avgift til oppstalling og veterinærkontroll faller bort bare dersom rytteren mel- der avbud innen påmeldingsfristen, hvis ikke arrangøren har satt en annen frist i stevneinvitasjonen. NRYF-avgiften skal bare betales av ryttere som faktisk har startet (jf § 144.3.a).
Dersom en påmeldt rytter ikke har trukket påmeldingen innen fristen(e) gitt i KR og stevnein- vitasjonen, skal arrangøren innkreve avgiftene så raskt som mulig. Dersom rytteren ikke har gjort opp sine forpliktelser innen den frist arrangøren har satt i innkrevingen, skal arrangøren purre på betalingen med tillegg av et gebyr på 2 B (KR I Tillegg 7), med kopi til NRYFs admi- nistrasjon. Dersom betalingsplikten etter dette ikke blir overholdt, skal arrangøren rapportere forholdet til NRYFs administrasjon innen 6 måneder etter stevnets slutt for oppfølging.
4. Ansvar for påmelding og avgifter
Utøverne bærer det fulle ansvaret for at alle avgifter som er hjemlet i dette reglementet blir betalt, forutsatt at det ikke forekommer endringer, feil eller andre forhold fra arrangørens side som påvirker utøverens adgang til eller forutsetninger for å starte i stevnet.
Ved individuelle konkurranser er rytteren ansvarlig for påmeldingen og for at korrekte avgifter blir betalt. Dersom NRYF i henhold til pkt 3.c over får melding om at avgifter ikke blir betalt, kan NRYF kreve at rytterens klubb betaler avgiftene. Klubben kan kreve at rytteren dekker klubbens utlegg.
Ved lagkonkurranser for klubblag er lagets klubb direkte ansvarlig overfor arrangøren og NRYF for korrekt påmelding og innbetaling av avgifter. (Dette fratar ikke rytter/ansvarlig per- son det ansvar disse har.) Ved lagkonkurranser for blandete lag har laglederen dette ansvaret.
5. Bytte av hest og rytter, bytte av klasse
a) Rytter kan bytte ut en hest med en annen hest dersom begge hestene er påmeldt med ham selv til stevnet, uten at det regnes som etterpåmelding. Byttet må meldes til arrangøren før klas- sen starter og innen den fristen arrangøren setter.
b) Dersom rytteren har meldt på flere alternative hester (pkt 1.e), må han melde fra om hvilken hest han skal starte til arrangøren før klassen starter og innen den fristen arrangøren setter. Vol- tige: Se KR VII.
c) Hest påmeldt til klasse kan starterklæres med en annen rytter enn den hesten er påmeldt med, uten at det regnes som etterpåmelding. Byttet må meldes til arrangøren før klassen starter og innen den fristen arrangøren setter.
d) En ekvipasje som er starterklært til stevnet, kan flyttes fra en klasse til en annen klasse der- som arrangøren godtar det. Slik flytting regnes ikke som etterpåmelding.
§ 145 – Start
1. En ekvipasje har startet når den har startet konkurransen som angitt i grenreglementene. Se også § 121.15. Ryttere som ikke stiller til start uten å ha meldt fra innen starterklæringsfristens utløp i hht pkt 3 nedenfor, uten å ha gyldig grunn (som f.eks. sykdom/skade på hest/rytter), kan tildeles skriftlig irettesettelse i flg. § 172.
2. Startbegrensning i klassene – start utenfor konkurranse
a) Samme hest kan starte maksimalt tre ganger pr dag. I sprang og dressur kan samme hest starte inntil to ganger med ulike ryttere i samme klasse lavere enn LC. Fra og med LC kan samme hest ikke starte mer enn én gang i hver klasse, med visse unntak i voltige, kjøring og klubbklasser, se grenreglementene og Tillegg 3.4. Ryttere kan starte flere hester i samme klasse dersom stevneinvitasjonen eller reglementet ikke setter noen begrensning.
b) Rytter som rir to eller flere hester i samme klasse, skal ri hestene i den rekkefølgen de er oppført på startlisten. Den innbyrdes startrekkefølgen mellom hestene får altså ikke forandres.
c) Arrangør kan, med unntak for mesterskap, i samråd med OD tillate at ekvipasje starter uten- for konkurranse. Ekvipasjer som starter utenfor konkurranse, skal være kvalifisert i hht det ak- tuelle grenreglement og starte sist i klassen, og hesten kan ikke starte i konkurranse igjen i samme stevne. Start utenfor konkurranse medfører ikke plassering, premiering eller stevnepo- eng, og resultatet er ikke kvalifiserende og blir ikke registrert.
KR I Kap. 7 – Disiplinære forhold m.m. gjelder fullt ut. Videre må bestemmelsene i KR I §§ 114, 115, 122, 123, 124 og 125, KR I Kap. 3 med unntak av § 132.1 (hestelisens), samt alle bestemmelser som angår veterinære forhold og sikkerhet overholdes. Påmelding skal skje i hen- hold til § 144.
3. Starterklæring
a) Starterklæring innebærer at rytteren bekrefter at han kommer til start. Dersom en starterklært ekvipasje uten gyldig grunn ikke kommer til start, kan rytteren ilegges sanksjon.
b) Starterklæringsfristen til den enkelte klasse skal være før klassens start. En tidligere frist kan settes i grenreglementet. Arrangøren kan i stevneinvitasjonen sette en tidligere frist enn regle- mentets minstefrist.
c) Starterklæringsfristen skal praktiseres som tilbaketrekningsfrist («negativ starterklæring») dersom ikke annet er angitt i grenreglementet. «Negativ starterklæring» innebærer at ekvipasjer som ikke har meldt avbud innen tilbaketrekningsfristen, regnes som starterklærte. Nærmere bestemmelser om starterklæring, starterklæringsfrist m.v. fremgår av grenreglementene.
4. Startrekkefølge
a) Startrekkefølgen fastsettes etter at påmeldingsfristen er gått ut. Startrekkefølgen i hver klasse fastsettes av arrangøren ved loddtrekning. Etter at startlisten er kunngjort, kan endringer skje bare dersom ingen ekvipasje vinner eller taper på det.
Ryttere som i sprang og dressur rir 2 eller flere hester, skal så sant klassen er stor nok, gis slik startrekkefølge at minst 5 ekvipasjer skiller hans ulike startnummer, så sant det er mulig ut fra hensynet til tidsprogrammet.
Dersom flere voltigører/voltigepar/voltigetropper starter med samme hest i samme klasse, skal disse starte etter hverandre. Ut over dette skal det for voltigehest som starter flere ganger på samme dag, være så lang tid som mulig mellom disse startene.
b) Klasser i dressur, feltridningfeltritt og kjøring med 40 eller flere starterklærte skal deles i 2 eller flere nye klasser, unntatt i mesterskap og lagkonkurranser. Delingen foretas ut fra den opprinnelige oppsatte startliste, om mulig med likt antall (maks. 39) i hver av de nye klassene. Ved ulikt antall i de nye klassene, skal de(n) første avdelingen(e) ha en deltager mer.
c) Ved lagkonkurranse fastsettes lagenes rekkefølge ved loddtrekning. Laglederen skal be- stemme den innbyrdes startrekkefølge innen sitt lag og melde fra til sekretariatet senest 1 time før klassen starter, hvis ikke arrangøren har satt en annen frist. Den innbyrdes rekkefølgen innen laget er den samme gjennom hele konkurransen.
d) Lagkonkurranse med individuelle deltakere: I feltritt, distanseritt og kjøring kan det arrang- eres lagkonkurranse og individuell konkurranse i samme klasse. I sprang og dressur er lagkon- kurranser lukket for individuelle ryttere. I klasse som er både lagkonkurranse og individuell konkurranse, skal rytter som starter med én hest i og én hest utenfor lagkonkurranse, starte først med den hesten som deltar i lagkonkurransen. Forøvrig settes startrekkefølgen i klassen opp etter denne fremgangsmåte:
– Før lagrytterne starter ca. 1/3 av de individuelle ekvipasjene, men under enhver omstendig- het ikke ryttere som inngår i lag og rir mer enn 1 hest.
– Deretter starter 1. rytter i hvert av lagene etter lagtrekningen. Så starter 2. rytter i hvert av lagene. Dernest 3. rytter i hvert av lagene for de lag som har 4 ryttere i laget og til slutt siste rytter i hvert av lagene. Tilsvarende for lagkonkurranser med 2 eller 3 ekvipasjer på laget.
– Til slutt de resterende ca. 2/3 av de individuelle rytterne, her iblant alltid lagryttere med flere hester.
5. Startrekkefølge i konkurranse over flere avdelinger
a) Startrekkefølgen i avsluttende avdeling av konkurranser for individuelle ekvipasjer som går over flere avdelinger/omganger, fastsettes slik at den med dårligst sammenlagt resultat etter de foregående avdelinger starter først osv. og den med best sammenlagt resultat starter sist, hvis ikke annet er bestemt av arrangøren. Ekvipasjer med samme resultat (i poeng) starter i samme rekkefølge som i foregående avdeling/omgang. I voltige skal likevel utøver(ne) ha samme start- nummer i begge avdelinger.
b) Vedrørende startrekkefølgen i avsluttende avdeling i klasser med både lagdeltagere og in- dividuelle deltagere skal bestemmelsene under a) praktiseres slik at alle deltagerne i lagkon- kurransen starter før de som deltar på individuell basis, slik at dårligste lags første rytter starter først, deretter nest dårligste lags første rytter osv. til beste lags siste rytter starter til slutt.
c) I lagkonkurranser over flere avdelinger starter 1. rytter fra laget med dårligst sammenlagt resultat etter de foregående avdelinger først, deretter 1. rytter fra laget med nest dårligst sam- menlagt resultat osv. For Mounted Games se KR VI.
6. Startrekkefølge i omhopping mv
Startrekkefølge i omhopping omkjøring og annen omridning skal være som angitt i det aktuelle grenreglementet.
7. Startrekkefølge for etterpåmeldte ekvipasjer
a) Etterpåmeldt ekvipasje skal starte først. Når flere etterpåmeldinger foreligger, skal den sist påmeldte starte aller først, den nest siste starter nest først osv. Etterpåmeldt ekvipasje må ikke, med unntak av hva som kommer frem i neste avsnitt (b), plasseres på plass i startlisten som er blitt ledig på grunn av at annen hest er strøket.
b) Om samme rytter ved etterpåmelding starter to eller flere hester i sprang og dressur, har han ikke rett til å få bedre startrekkefølge enn at 5 startende ekvipasjer skiller hans ulike startnum- mer. Om det totale antall etterpåmeldte hester er færre enn 6, skal rytterens andre etterpåmeldte hest plasseres inn på første programplass som blir ledig ved strykning av annen hest. Har rytte- ren etterpåmeldt også en tredje hest, og det er færre enn 12 etterpåmeldte, får den plasseres inn på første ledige programplass etter andre strykning av hest som ligger minst 5 startnummer etter hans hest nr. 2, osv. Se også punkt 2 b) ovenfor.
Anm.: En følge av det som er nevnt ovenfor under a) og b), er at rytteren i mange tilfeller først kan få beskjed om sitt startnummer etter starterklæringsfristens utløp. Dersom etterpåmeldt vol- tigehest starter flere ganger samme dag, skal den tildeles et startnummer som gir så lang tid som mulig mellom disse startene.
8. Dispensasjoner
a) Overdommeren har adgang til – når tungtveiende grunner foreligger – å gi dispensasjoner for avvik fra reglene om startrekkefølge, med unntak for bestemmelsene i pkt. 2.c, og bestem- melsen i pkt 4.d om individuelle ryttere som også inngår i lag.
b) Om en rytter eller hest skulle være gitt et annet startnummer enn det som følger av denne paragrafens bestemmelser, og uten at overdommeren har samtykket i dette ut fra punkt 8.a, kan startnummeret korrigeres etter starterklæringsfristens utløp, også etter at klassen har startet.
9. Rullering av startrekkefølge
I spesielle tilfeller kan det praktiseres rullerende startrekkefølge gjennom klassene i sprangstev- ner, ut fra bestemmelsene i FEIs reglement.
§ 146 – Gjennomføring av stevner
1. Elektronisk stevneprogram, protokoller mm
Alle arrangører av D-, L- og E-stevner skal benytte seg av det elektroniske stevneprogrammet som til enhver tid er godkjent av NRYF for de grener der dette er mulig. NRYFs offisielle dommerprotokoller, skjema for veterinærbesiktigelse/mønstring og startkort skal benyttes.
2. Hensynet til publikum
Stevnearrangøren bør ta alle hensyn til publikums interesser. Hertil hører annonsering med opp- lysninger om stevnested/beliggenhet, dagsprogram der de klassene som er av størst interesse for publikum blir fremhevet, parkeringsmuligheter, spisemuligheter, toaletter osv. Publikum bør på forståelig måte holdes underrettet om bedømmelsesgrunnlaget, startende ekvipasje, opp- nådde resultater m.m. Startlister må være tilgjengelig. De mest publikumsvennlige klassene bør legges til et tidspunkt hvor en kan vente størst tilgang av publikum.
3. Stevnets start og slutt
Stevnet starter når sekretariatet offisielt åpner. Det må skje i så god tid før første klasse starter at stevneorganisasjonen er funksjonell med nødvendig personell i sekretariatet og chief steward
er på plass når det er naturlig at ekvipasjene ankommer og tar stevneområdet inkludert staller i bruk. Stevnet varer til siste protestfrist på stevneplassen er ute, eller så lenge det foregår aktivi- teter som har tilknytning til stevnet og dekkes av KR (f.eks. når hester eller ryttere som deltok i stevnet bruker stevnets baner.)
4. Tidsskjema
Så snart arrangøren har oversikt over antall påmeldte til de forskjellige klassene, må et realistisk tidsskjema med starttidspunkter for klassene legges ut i stevneprogrammet. Tidsskjemaet skal om nødvendig justeres både før og under stevnet, og det må fremgå om tidene er foreløpige eller endelige. Etter at endelige starttider er oppgitt, kan ikke starttider flyttes frem uten at ryt- terne det gjelder, har fått beskjed tidlig nok til å kunne innrette seg etter det. Berørte rytterne må også få informasjon om forsinkelser i rimelig tid. Berørte dommere og annet teknisk perso- nell må også få slik informasjon.
45. Oversikt over deltakere – startlister
a) Det skal settes opp startliste for hver klasse. Startlistene skal presentere klassen slik det er bestemt for stevneinvitasjoner (se § 143) og minst inneholde følgende informasjon:
- Definering av stevnet med dato, arrangør, gren og stevnenivå samt eventuelt stevnenavn.
- Klassebetegnelse (nivå, klassetype, dressurprogram o.l.) samt bedømmingsmetode.
- Klasser for ponni, unghester, aldersrelaterte klasser og klasser for para-ryttere skal være mar- kert.
- Startnummer, navn på rytter og hest og rytterens klubb. I unghestklasser skal dessuten infor- masjon om hestens avstamming, kjønn, fødselsår, oppdretter og eier være med dersom dette er kjent.
Oppdatert startliste bør være slått opp eller vises på en skjerm ved stevnesekretariatet, på opp- varmingsbanen og ved venteplassen («collecting ring»). Oppdatert startliste skal også legges ut på nettet. Informasjon om hestenes alder, avstamning, oppdretter og eier bør være med dersom dette er kjent.
b) Det skal settes opp en masterliste for stevnet over alle starterklærte hester med lisensnum- mer, og ryttere med lisensnummer og klubb. Informasjon om hestenes avstamming, kjønn, fød- selsår, oppdretter og eier skal være med dersom dette er kjent. Masterlisten skal være lett til- gjengelig for publikum, overdommer og stewarder.
c) Speaker skal gi tydelig informasjon om startnummer, navn på rytter og hest og rytterens klubb under konkurransens gang for hver enkelt ekvipasje.
5. Tidsskjema
Arrangøren må sette opp et realistisk tidsskjema for stevnet. Tidsskjemaet skal i størst mulig grad overholdes. Starttidspunktet for en ekvipasje kan ikke flyttes frem etter at et endelig tids- punkt er oppgitt uten at rytteren har fått beskjed i så god tid at han har mulighet for å innrette seg etter dette. Også forsinkelser må meddeles rytterne det gjelder i rimelig tid. Berørte dom- mere og annet teknisk personell må også få slik informasjon.
6. Uforutsette hendelser/omridning
a) Under stevnet kan uforutsette ting skje som virker inn på gjennomføringen eller resultatet av pågående ritt, uten at de(n) konkurrerende selv påvirker det. Dommeren kan i slike tilfeller la dem som ble påvirket, få mulighet til å starte igjen, enten ved å gjennomføre hele rittet en gang til, eller ved å ri på nytt fra det stedet hvor hendelsen inntraff. Beslutning om omridning kan også skje etter protest eller på initiativ av overdommeren. Ekvipasjen kan likevel ikke få starte
på nytt hvis vedkommende ble idømt fall eller styrt under det opprinnelige rittet og fall/styrt normalt fører til eliminering i hht det aktuelle grenreglement.
b) Oppnådde poeng og pådratte feil før det sted hendelsen inntraff i det opprinnelige rittet be- holdes. Det skal derimot ikke gis poeng eller belastes for feil som ekvipasjen pådrar seg på samme strekning ved eventuell omridning. Ekvipasjen skal likevel elimineres i tilfelle fall eller styrt på denne strekningen, dersom fall/styrt normalt fører til eliminering i hht det aktuelle gren- reglement. Det samme gjelder om ekvipasjen i sprangklasse/sprangprøve får 3 evt. 2 ulydighe- ter (§ 240.3) til sammen under det opprinnelige rittet og på den strekningen som ris om igjen.
c) Xxxxxx det ikke er mulig å gi ekvipasjen anledning til omridning etter betingelsene i denne paragrafen, skal avgifter knyttes til den aktuelle klassen tilbakebetales.
§ 147 – Plassering og premiering
1. Plassering
a) Resultater hvis dommer eller banebygger mangler tilstrekkelig autorisasjon
Resultat fra dommer som ikke har gyldig autorisasjon eller dispensasjon til å dømme på det aktuelle nivået, skal ikke regnes som et offisielt resultat. Dersom dommeren har dømt klassen alene, kan det søkes til TKr om at resultatet likevel skal godkjennes som offisielt.
Resultat fra klasse der banebyggeren ikke har gyldig autorisasjon eller dispensasjon for det aktuelle nivået, skal ikke regnes som et offisielt resultat. Det kan søkes til TKr om at resultatet likevel skal godkjennes som offisielt.
Slik godkjenning av resultater ved bruk av ikke høyt nok autorisert personell forutsetter at det faglige nivået på dømmingen eller banebyggingen er ivaretatt på en tilstrekkelig god måte i forhold til klassens viktighet. Dersom dommeren eller banebyggeren ikke har gyldig autorisa- sjon i det hele tatt, kan resultatene ikke godkjennes.
b) Antall plasserte
Et visst antall ekvipasjer eller lag i klassen regnes som plasserte. Antallet beregnes ut fra regelen om 1 plassert pr. påbegynt 4. startende. Antall startende delt på 4 og opphøyd til nærmeste hele tall er lik antall plasserte. Eks.: 13 startende: 4 = 3,25, dvs. 4 plasserte. Definisjon av startende se §121.15. Individuelle ekvipasjer og lag må ha gjennomført konkurransen uten å ha trukket seg eller blitt eliminert eller utelukket. I dressur må ekvipasjen ha oppnådd godkjent resultat i hht § 450.4.c for å bli plassert. Ved lagkonkurranser skal alle ekvipasjene på et plassert lag uansett regnes som plassert, så sant de ikke ble utelukket.
Dersom flere ekvipasjer/lag har samme resultat som siste plasserte ekvipasje/lag, regnes alle som plasserte selv om det blir flere plasserte i klassen enn hovedregelen skulle tilsi.
c) Antall plasserte i høye klasser
I Vanskelig A dressur, Vanskelig A sprang, CCN4*-S og CCN3*-S feltritt, Grand Prix og Vans- kelig dDistanseritt, Vanskelig voltige, samt Grand Prix og Vanskelig kjøring regnes 2. og 3. ekvipasje likevel alltid som plassert, uavhengig av antallet startende, forutsatt at de:
- i dressurkonkurranse er godkjent i hht § 450.4.c
- i sprang, felt, distanse og kjøring har fullført konkurransen uten å trekke seg, bli eliminert eller bli utelukket
- i voltige har oppnådd 5 poeng
d) Medaljefordeling i mesterskap skal være i hht § 154. Medaljetildeling regnes ikke som plassering i klasse.
e) Det skal gis premiesløyfe til samtlige plasserte ekvipasjer. Tradisjonelle farger på sløyfene er:
1. plass – nasjonalfarget, 2. plass – rød, 3. plass – blå, 4. plass – grønn, 5. og påfølgende plass- erte – gul. Arrangøren kan velge andre farger/fargekombinasjoner, men kan ikke bruke nasjo- nalfarget eller ren rød, blå, grønn eller gul farge på annen måte enn angitt i denne paragrafen.
f) Ved Clear round-bedømming er det ingen rangering og plassering av dem som gjennomfø- rer klassen innenfor kravet; se nærmere i grenreglementene. Alle som godkjennes, skal ha clear round-sløyfe. Enkle gavepremier med lik verdi til alle som godkjennes, er tillatt. Clear round- bedømming egner seg spesielt til rekrutteringsklasser og bør benyttes i stor utstrekning i klubb- konkurranser.
g) Klasser med barn (§ 122.2). I aldersbestemte klasser for barn skal det ikke være rangering og premiering, men alle startende skal motta deltakersløyfe. I andre klasser der barn kan delta, er det vanlig rangering og premiering, men alle barn skal i tillegg motta deltakersløyfe for hver klasse barnet deltar i, uavhengig av om barnet får godkjent resultat i klassen. Jf. Idrettens Barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett.
2. Premier
a) Det skal gis premier til samtlige plasserte i Elite-, Lands- og Distriktsstevner. Laveste premie skal ha en verdi på minst startavgiften for klassen. I klasser som nevnt under § 147.1.c, skal det likevel gis premier etter hovedregelen i § 147.1.b. Ved lagkonkurranser skal alle ekvipasjene på et plassert lag ha premiesløyfe, medalje m.m., selv om de ikke gjennomførte konkurransen, så sant de ikke ble utelukket.
b) Premienes type og verdi skal fremgå av stevneinvitasjonen. Gavekort og gjenstander må ha en relevant verdi for mottakeren. Arrangøren står fritt til å gi både høyere og flere premier enn minste- kravet, innenfor de rammene denne paragrafen setter.
Den enkelte premiens verdi må være tilpasset antallet premierte ekvipasjer. Førstepremien skal alltid være mest verd. Det skal også være et naturlig fall fra førstepremien og utover i premierekken. Pre- miene kan reduseres til 2/3 av utskrevet verdi ved færre enn 6 startende.
Som veiledning i klasser med 5 premierte gjelder: Andrepremien bør være verd ca 60% av første- premien, og tredjepremien bør være verd ca. 40% av førstepremien. Ut over dette kan premiene være på samme nivå. Eksempel: I en klasse med startavgift kr 200 kan premieringen være kr 1000 – kr 600 – kr 400 – kr 200 – kr 200. For klasser med færre eller flere premierte tilpasses dette så godt som mulig.
Premiesløfens verdi og eventuelle gavepremier og ærespremier kommer i tillegg.
c) Ærespremie er en gave (gjenstand eller penger) som kommer i tillegg til den ordinære pre- mieringen i hht egne statutter. Gavepremie er en gave (gjenstand eller penger) fra f.eks. spon- sor, som kommer i tillegg til den ordinære premien. Gjenstander som erstatning for eller i tillegg til penger som ordinær premie, regnes ikke som ærespremie eller gavepremie.
d) Deltakersløyfe e.l. kan tildeles flere enn de plasserte dersom det er angitt i stevneinvitasjo- nen eller grenreglementet krever det. Jf også § 147.1.g om barn.
e) Ved likeplassering, dvs. hvor sluttresultatene er identiske (poeng/tid), skjer loddtrekning om oppsatte gavepremier, dersom premien ikke kan deles eller annen gave av tilsvarende verdi deles ut. Ærespremier fordeles i hht statuttene for premien. Gjenstander som utgjør ordinære premier, fordeles etter verdi på samme måte som pengepremier.
For de aktuelle plasser, f.eks. 2 på delt 2. plass, legges pengepremiene for 2. og 3. plass sammen og deles likt på de likeplasserte, mens neste premie er for 4. plass.
Arrangøren plikter ikke å dele ut større premiesum enn den som er utskrevet i stevneinvitasjo- nen, selv om antall premierte ekvipasjer skulle overstige antall plasserte i henhold til pkt. 1 ovenfor. F.eks. i en klasse med 19 startende er det 5 plasserte. Hvis det i denne klassen skulle være 3 ekvipasjer på delt 4. plass, skal utskrevne pengepremier for 4. og 5. plass deles på 3. Ved flere ekvipasjer på delt siste plassering med premie, deles oppsatt premie for plasseringen likt på de likeplasserte.
f) Mottaker av premier mv
Premiesløyfer, mesterskapsbånd og, æresdekken og pengepremie tilfaller hestens eier, bortsett fra ved ryttertester, der dette tilfaller rytteren, eller hvis statutter for konkurransen bestemmer noe annet.
I individuelle konkurranser tilfaller ærespremie rytteren, og ved lagkonkurranser (rene klubb- lag) den klubben laget kommer, fra dersom ikke statuttene bestemmer noe annet. Medaljer i mesterskap tilfaller rytteren.
Pengepremier bør arrangøren motregne mot ekvipasjens skyldige stevneavgifter før utbetaling, uavhengig av eierforhold for hesten. Utbetaling av pengepremier skjer mot kvittering, til hes- teeieren eller til den han eventuelt har gitt fullmakt.
3. Premieutdeling
a) Som hovedregel skal alle plasserte ryttere møte til premieutdeling. Arrangøren kan i samråd med OD bestemme hvor mange som skal stille til premieutdelingen. Alle ryttere som innkalles til premieutdeling, plikter å møte og i korrekt antrekk, se §§ 135 og 139. Arrangøren bestemmer om premieutdelingen foregår til hest eller til fots, hvis ikke annet fremgår av grenreglementet. Det skal uansett gjøres ære på både hest og rytter.
Ved premieutdeling til hest må rytteren melde fra på forhånd til arrangøren eller OD hvis ryt- teren ønsker å møte til fots av hensyn til sikkerheten.
Rytteren må innhente tillatelse fra OD dersom han ønsker fritak fra å møte til premieutdelingen, eller fritak fra å møte til hest av andre grunner enn hensynet til sikkerhet i hht forrige ledd. Utøver som ikke møter til premieutdeling uten slik tillatelse og uten annen gyldig grunn, kan ilegges skriftlig irettesettelse.
b) Premiesløyfer bør henges på hestene før innridningen til premieutdeling. Premieseremoni: Se § 155.
c) Ved premieutdeling til hest må hensynet til rytternes og hestenes sikkerhet ivaretas. Ryttere og hestepassere må opptre ansvarsbevisst, slik at hestene ikke skader hverandre. Skjødesløs eller uansvarlig oppførsel kan føre til sanksjoner.
§ 148 – Resultatlister
1.a) Det skal settes opp resultatlister egnet for utskrift fra alle konkurranser. Dette skjer auto- matisk i det elektroniske stevnearrangørprogrammet. Oppdatert resultatliste skal slås opp eller vises på en skjerm ved stevnesekretariatet og eventuell informasjonstavle.
b) Arrangørklubben har ansvaret for at resultatlistene er fullstendige og korrekte. Stevnene skal presenteres som bestemt for stevneinvitasjoner (se § 143), og resultatlistene skal inneholde føl- gende informasjon:
- Klart og tydelig definering av stevnet med dato, arrangør, gren og stevnenivå samt eventuelt stevnenavn.
- Klassebetegnelse (nivå, klassetype, dressurprogram) og bedømmingsmetode skal være angitt.
- Klasser for ponni, unghester, aldersrelaterte klasser og klasser for para-ryttere skal være mar- kert.
- Alle startende i klassen med sluttresultat og plassering, og markering av alle plasserte. Ekvi- pasjer som er trukket eller eliminert, rangeres likt og etter alle som har gjennomført klassen.
«Trukket» skal likevel stå før «eliminert» i resultatlisten. Ekvipasjer som er utelukket, rangeres til slutt.
- Navn, lisensnummer (der dette kreves) for hver enkelt rytter og hest, samt hvilken klubb ryt- teren starter for. Hestens avstamming, kjønn og fødselsår skal angis så langt det er kjent. Ved flerspann i kjøring angis dette på vedlegg til resultatlisten
c) Alle resultater skal angis fullstendig og slik det er relevant for den aktuelle gren (f.eks. poeng, prosent, feil, tid). Alle delresultater som inngår i sluttresultatet, herunder delprøver, avdelinger, omganger og omhopninger skal være med.
d) Dommernes navn, og for dressurprøver (dressur, feltritt og kjøring) og voltige deres plasse- ring, skal være angitt.
2. Resultatlister fra E-, L- og D-stevner, utformet i hht pkt 1, skal lastes opp på det elektroniske stevnearrangørprogrammet innen 48 timer for de grener der denne løsningen finnes. For Moun- ted games skal resultatlistene være NRYFs administrasjon i hende senest 7 dager etter avsluttet stevne og offentliggjøres av NRYF forutsatt at fristen for innsending er overholdt. Klubbstev- ner: Se Tillegg 3.7.c.
3. Arrangørklubben har plikt til å oppbevare grunnlaget for resultatlistene (dommerprotokoller
o.l. i original eller kopi) i 14 dager for å ivareta protestretten i hht § 173.1. Stevnefiler i det elekt- roniske stevnearrangørprogrammet skal oppbevares trygt de neste to kalenderår. Se også bestem- melser i grenreglementene.
4. Arrangørklubber som ikke oppfyller kravene i pkt. 2 og 3, kan ilegges sanksjoner i flg. §172. Ved mangelfull rapportering blir resultatene ikke registrert, og stevnepoeng ikke beregnet.
5. I NRYFs informasjonsorganer skal det årlig tas inn en liste over plasserte ekvipasjers cham- pionatpoeng for de grener der dette er relevant.
6. Dersom resultatlistene ikke allerede er lagt ut elektronisk, har ryttere rett til å få utdelt fra arrangøren offisiell resultatliste i skriftlig form fra klasser de har deltatt i senest 7 dager etter avsluttet stevne dersom de ber om det. Samme rett gjelder for ansvarlig person, hesteeier, lag- leder og klubb for klasser der de har hatt med hester eller ryttere. Overdommer, appellkomité, teknisk delegat, dommere og banebyggere har rett til å få utdelt resultatliste i skriftlig form straks de er klare, for klasser der de har hatt en offisiell funksjon.
§ 149 - Rytterrepresentant og stevnerapporter
1. Rytterrepresentant
a) Ved alle E-, L- og X-xxxxxxx skal OD oppnevne en rytterrepresentant (RR). Rytterrepresen- tantens navn skal være slått opp på informasjonstavlen på stevneområdet fra stevnets start.
b) RR skal være en rytter som deltar på stevnet og er fylt 16 år. Dersom det ikke finnes en egnet rytter som er gammel nok, kan en representant for en rytter under 18 år oppnevnes. RR bør ha erfaring fra stevner i den aktuelle grenen og skal representere alle rytterne på stevnet.
c) RR skal fungere som rytternes kontakt mot arrangøren og OD/TD/appellkomite og skal holde seg orientert om konkurranseforholdene og andre forhold av betydning for rytterne på stevne- plassen. RR har rett til å delta som observatør ved appellkomiteens møter, dersom dette er mulig uten forsinkelse for komiteens arbeid.
d) RR skal fylle ut del 4 isin del av stevnerapporten, på en saklig og objektiv måte.
2. Stevnerapport
Ved alle E-, L- og D-stevner skal det skrives digital stevnerapport på fastsatt skjema i NRYFstevne. Rapporten består av flere deler,: som skal fylles ut av hhv stevneleder/arrangør, Del 1 utfylles av OD/TD, RR, del 2 av stevneleder, del 3 av banebygger, del 4 av RR og del 5 av cChief steward og banebygger. Alle delene skal være fylt ut og blitt endelig godkjenn av OD/TD senest 7 dager etter avsluttet stevne. Godkjente stevnerapporter fra D-stevner gjøres tilgjengelig for rytterkretsen der stevnet ble arrangert, og for andre relevante aktører.
OD/TD har ansvar for at stevnerapporten med alle dommerrapporter, advarselkort, og skriftlige irettesettelser og skademeldingsskjema blir sendest inn til NRYFs sekretariat administrasjon per post eller e-post senest 7 dager etter avsluttet stevne. NRYFs sekretariat gjør stevnerappor- ter fra D-stevner tilgjengelig for kretsen stevnet arrangeres i.
KAP 5 – MESTERSKAP OG CUPER
§ 150 – Generelle bestemmelser for Norgesmesterskap (NM)
1. Alle norgesmesterskap er åpne for norske statsborgere med norsk rytterlisens på hester med norsk hesteregistrering og -lisens. Mesterskapene er dessuten åpne for utenlandske statsborgere som anses å være bosatt i Norge, og som har hatt norsk rytterlisens i foregående og inneværende år. Rytter eller hest som starter i et annet lands nasjonale mesterskap, kan ikke samme år starte i NM i noen gren.
2. Ekvipasjene skal minst ha gjennomført kravet til kvalifiserende prestasjon på et nasjonalt eller internasjonalt stevne i løpet av de to siste kalenderår før inneværende år og senest før start i 1. avdeling av mesterskapsklassen. Det er ikke mulig å gi dispensasjon fra dette minstekravet. Strengere kvalifiseringskrav kan gis i grenreglementene eller egne NM-statutter. Mulighet for dispensasjon fra grenspesifikke krav er omtalt i grenreglementene. Dokumentasjon på kvalifi- serende resultat(er) skal vedlegges påmeldingen eller forevises arrangøren innen 1. avdeling starter.
3. Rytter kan melde og starterklære flere hester i hht § 144.1.h), men bare starte én hest i samme mesterskap. I mesterskap for unghest kan rytteren likevel starte flere hester. Samme hest kan bare starte med én rytter i samme mesterskap. I kjøring kan kusk melde og starterklære flere spann, men bare starte ett.
4. Det kan arrangeres individuelle NM i alle grener, for seniorer, unge ryttere, juniorer og ponni kat. 1, 2 og 3. Det kan også arrangeres NM for klubblag innen de samme alders- og ponnikate- gorier. To eller flere alderskategorier og to eller flere ponnikategorier kan slås sammen i både individuelle mesterskap og i lagmesterskap.
5. a) Rytter kan bare starte i ett individuelt NM i samme gren det enkelte år (dvs. enten NM for ponnier i kat. II eller kat. I eller NM for juniorer eller NM for ungryttere eller NM (for seniorer) i den enkelte gren). På samme måte kan den enkelte ponni eller hest bare starte i ett individuelt NM i samme gren det enkelte år.
b) På samme måte kan rytter eller ponni/hest bare starte i ett NM for klubblag i samme gren det enkelte år.
c) Bestemmelsene under a) og b) gjelder tilsvarende for kretsmesterskap og Innendørs norges- mesterskap. For klubbmesterskap – se KR I Tillegg 3.8. Mesterskapene for lag, tropp, par og individuelle deltakere skal imidlertid ses uavhengig av hverandre.
d) I kjøring kan en kusk kan ikke starte i mer enn ett individuelt NM-K samme år. Hester kan starte i flere individuelle NM-K, forutsatt at disse ikke arrangeres i samme stevne.
I voltige kan flere utøvere bruke samme hest i henhold til § 714.4.
6. I NM for lag kan det kun delta rene klubblag. Hver klubb kan stille med flere lag. Samme rytter kan bare meldes på og starte for ett lag i samme mesterskap. Det samme gjelder for hest.
7. I alle Norgesmesterskap kreves minst 3 startende. I Norgesmesterskap for lag må det være minst 3 startende lag fra 3 ulike klubber.
8. I grenreglementene er fastsatt de særlige bestemmelser om det/de respektive mesterskap innen grenen.
9. Det skal i alle typer mesterskap alltid kunne kåres bare én vinner av gull- sølv- og bronse- medaljen. Nærmere bestemmelser er gitt i grenreglementene.
10. Det kan arrangeres egne Norgesmesterskap for f.eks. spesielle raser etter godkjenning av NRYF. Det fastsettes særlige bestemmelser for slike mesterskap.
11. Oppstalling og veterinærbesiktigelse: Se § 190, § 193 og § 194.
§ 151 – Generelle bestemmelser for Innendørs Norgesmesterskap og Hallmesterskap
1. Innendørs NM (INM)
a) Det kan arrangeres Innendørs NM i alle grener etter godkjenning av NRYFs forbundsstyre, men ikke både HM og INM i samme gren. INM kan arrangeres individuelt og for lag, for se- niorer, ungryttere, juniorer, ponni kat. 1, 2 og 3 og para-ryttere. To eller flere alderskategorier og to eller flere ponnikategorier kan slås sammen i både individuelle mesterskap og i lagmes- terskap.
b) De generelle bestemmelsene for NM i § 150 legges til grunn. Grenreglementene fastsetter de særlige bestemmelser for den aktuelle gren.
2. Hallmesterskap (HM)
a) Det kan arrangeres Hallmesterskap i alle grener, men ikke både HM og INM i samme gren. HM kan arrangeres for seniorer, ungryttere, juniorer, ponni kat. 1, 2 og 3 (der to eller flere alderskategorier og to eller flere ponnikategorier kan slås sammen), para-ryttere og unghest, eller for ulike klassenivå på tvers av alderskategorier. Hallmesterskap har ikke status som nor- gesmesterskap.
b) HM er åpent for norske statsborgere med norsk rytterlisens på hester med norsk hesteregi- strering og -lisens. Mesterskapene er dessuten åpne for utenlandske statsborgere som anses å være bosatt i Norge, og som har hatt norsk rytterlisens i foregående og inneværende år. De ge- nerelle bestemmelsene i § 150.1, 2, 6, 7 og 9 legges til grunn. Grenreglementene fastsetter de særlige bestemmelser for den aktuelle gren.
§ 152 – Generelle bestemmelser for Landsmesterskap (LM)
1. Det kan arrangeres Landsmesterskap i alle grener for hest og ponni. Mesterskapene ar- rangeres på ulike klassenivå på tvers av alderskategorier. LM er et tilbud til ekvipasjer som konkurrerer på lavere nivå enn NM. Statuttene kan begrense deltakelsen ytterligere ut fra tid- ligere resultater. LM har ikke status som norgesmesterskap.
2. LM er åpent for ryttere med norsk rytterlisens på hester med norsk hesteregistering- og li- sens. Hver rytter kan starte på flere klassenivå dersom ikke statuttene sier noe annet.
3. Sportsutvalget fastsetter statutter for den aktuelle gren.
§ 153 – Generelle bestemmelser for Kretsmesterskap (KM) og regionale mesterskap
1. Statuttene for Kretsmesterskap og regionale mesterskap skal være i hht maler fastsatt av NRYF. Kretsstyret skal fastsette de aktuelle statutter for sin rytterkrets. NRYF skal godkjenne statuttene for grener der maler ikke finnes. Hovedprinsippene for NM (§ 150) skal legges til
grunn med en naturlig tilpasning. Alle endringer i statuttene skal bekjentgjøres på NRYFs hjem- meside senest 01.04 det år mesterskapet arrangeres. Stevneinvitasjonen skal godkjennes av sty- ret i de(n) aktuelle krets(er).
2. Kretsmesterskap og regionale mesterskap er kun åpne for ekvipasjer tilsluttet klubber i respektive krets(er). Rytterne må være norske statsborgere med norsk rytterlisens og ri hester med norsk hestelisens. Mesterskapene er dessuten åpne for utenlandske statsborgere som anses å være bosatt i Norge, og som har hatt norsk rytterlisens i foregående og inneværende år.
3. Kvalifikasjonskravet skal være oppfylt i løpet av de to siste kalenderår før inneværende og senest før start i 1. avdeling av mesterskapsklassen. Dersom mesterskapet går på D-stevne, skal ekvipasjen samlet minst ha gjennomført høyeste klasse mesterskapet går i én gang med god- kjent resultat. Dersom mesterskapet går på L- eller E-stevne, skal hest og rytter minst ha gjen- nomført grunnkravet for start i klassen og stevnenivået, hvorav minst én gang samlet. Strengere krav kan settes i statuttene.
4. I alle mesterskap kreves minst 3 startende. I mesterskap for lag må det være minst 3 startende lag fra minst 2 klubber. Strengere krav kan settes i statuttene.
5. Kretsmesterskap og regionale mesterskap kan omfatte alle grener. Det kan arrangeres mes- terskap for senior, ungryttere, junior og ponni, både for individuelle ekvipasjer og for klubblag. Statuttene må angi tydelig hvilke kategorier ekvipasjer mesterskapene omfatter. Ulike alders- kategorier kan samles i ett mesterskap, med unntak for ponni. Hvilke kategorier og klasser de respektive mesterskap går i, bestemmes av rytterkretsen(e).
6. Premiering og premieseremoni tilpasses § 154 og § 155.
§ 154 – Medaljer og øvrige offisielle premier
1. I alle mesterskap deles ut 3 medaljer (gull, sølv og bronse). Alle ekvipasjene på laget skal ha medalje, selv om de ikke gjennomførte hele konkurransen, så sant de ikke ble utelukket. Medaljene i NM deles ut av NRYF.
2. NRYF bestemmer hvert år i hvilken gren (individuelle Norgesmesterskap) H.M. Kongens Pokal skal settes opp, ut fra NIF statutter. I øvrige Norgesmesterskap tildeles vinneren/vinner- laget NRYFs pokal. I andre typer mesterskap deles det ut pokal eller plakett.
3. Vinner av mesterskap må alltid kunne kåres, se nærmere bestemmelser i grenreglementene.
4. Tilsvarende bestemmelser for mesterskap på lavere nivå skal fremgå av de respektive sta- tutter.
§ 155 – Premieseremoni
1. Generelt
a) Bestemmelsene i denne paragraf skal legges til grunn ved alle mesterskap og bør praktiseres ved andre stevner så langt de passer. Nærmere bestemmelser kan settes i grenreglementene.
b) Det skal legges vekt på at ekvipasjen samlet (både hest og rytter) hedres.
c) Premieseremoni ledes av stevnets speaker i samarbeid med stevneleder og/eller særskilt se- remonimester. Den aktuelle prosedyre må være grundig gjennomgått og klarlagt på forhånd.
d) Medaljeutdeling, premieutdeling, sløyfeplassering etc. skal som hovedregel skje fra hestens venstre side.
e) Ved konkurranser over flere avdelinger foretas eventuell premiering i avdelingen/klassen umiddelbart etter klassens avslutning og før premieringen/medaljeutdelingen for konkurransens
sluttresultat. Eventuell premiering av delprøver i feltridningfeltritt og kjøring foretas etter del- prøven eller etter at siste prøve er gjennomført, men før klassepremieringen.
f) Dersom en premievinner ikke deltar på en premieseremoni uten gyldig grunn, kan overdom- mer bestemme at premien til den rytteren dette angår, holdes tilbake.
g) Med unntak av dekken gitt av klassesponsor/arrangør, skal tepper/dekken ikke brukes under premieseremonier. Overdommer kan under spesielle forhold se bort fra denne regelen.
2. Premiering i avdeling i mesterskap
a) I mesterskap i flere avdelinger over flere dager foretas eventuell premiering i avde- lingen/klassen umiddelbart etter klassens avslutning.
b) Eventuell premiering av prøvene separat i feltridningfeltritt og kjøring skal foretas etter at siste prøve er gjennomført – men før premieringen/medaljeutdelingen i mesterskapet (klassen).
c) Etter fullført premieutdeling hilser rytterne til dommer og publikum, rir æresrunde og rir ut.
3. Medaljeutdeling som separat seremoni
a) Medaljeutdeling skal finne sted på et på forhånd fastsatt sted, hvor publikum best mulig kan følge med i seremonien. Ved lagkonkurranser står laglederne sammen med sitt lag. Premiebor- det med medaljer, pokaler eller plaketter, sløyfer etc. skal være oppsatt på forhånd.
b) Følgende personer skal om mulig være tilstede, oppstilt ved premiebordet:
– NRYFs president eller den som på NRYFs vegne skal dele ut medaljene,
– teknisk delegat (TD) ved stevnet,
– appellkomité/overdommer
– personer som skal assistere ved premieutdelingen. Følgende bør om mulig være til stede:
- Dommer(e)
– Stevneleder
- Banebygger(e)
- Representant for sponsor
De som er med skal være antrukket ved seremonien overensstemmende med de krav som stilles til rytterne.
c) Hvis dekkener e.l. skal tildeles hestene eller vinnende hest(er), skal slike være lagt på før innridningen. Det samme skal være gjort med evt. nasjonalfarget bånd om halsen på vinnende hest(er).
d) Xxxxxxxxxx av medaljevinnerne, gullmedaljevinner(ne) til høyre for de øvrige (sett fra ryt- ter).
e) Som alternativ til medaljeutdeling til hest, kan det brukes podium for rytterne som mottar gul, sølv og bronse. Rytter(ne) stiger da av sin(e) hest(er) etter opprop og entrer podiet. Heste- passerne holder hestene på seremoniplass.
f) Bronsemedalje deles ut først, deretter sølvmedalje og til slutt gullmedalje og Kongepokalen eller NRYFs pokal eller plakett.
g) Ved Norgesmesterskap (inkludert INM) spilles nasjonalsangen når alle medaljene og poka- ler/plaketter er delt ut.
h) Deretter utdeles ekstra gavepremier, blomster etc. til medaljevinnerne.
i) De offisielle ledere som ikke har deltatt i premieutdelingen, går frem og gratulerer og går tilbake på plass. Deretter hilser rytterne til dommere.
j) Til slutt gjennomføres æresrunde.
§ 156 – Generelle bestemmelser om cuper
1. En cup består av en serie med enkeltkonkurranser, på samme eller forskjellige stevner, der resultatene fører frem til en endelig premiering eller en finaleklasse. Hver enkeltkonkurranse er en egen klasse med vanlig premiering.
2. Nærmere bestemmelser for cupen skal fremgå av egne statutter. Statuttene må være utformet i tråd med KR og godt tilrettelagt for stevnearrangørprogrammet. Statuttene skal godkjennes av samme instans som skal godkjenne stevneinvitasjoner i hht § 143.2.a. Det skal fremgå av sta- tuttene hvem som har godkjent dem. Tidsfrist for godkjenning og endringer skal fremgå av statuttene. Statuttene må være godkjent før stevneinvitasjonen til første klasse i cupen legges til godkjenning. Godkjente statutter kan ikke endres senere enn påmeldingsfristen for første klasse i cupen.
3. Statuttene må gi entydige regler for klasser, klassenivåer, bedømming, startberettigelse, kva- lifisering, antall enkeltkonkurranser i cupen, hvordan resultatet fra hver klasse tas med videre, hvordan sluttresultatet skal regnes ut, og for premieringen i enkeltkonkurransene og cupen sam- menlagt. Det må også være regler for hva som skal skje dersom ikke alle enkeltkonkurranser i cupen kan gjennomføres:
- om cupen skal avlyses, eller
- om det skal regnes ut et sluttresultat basert på resultatene fra gjennomførte enkeltkonkurran- ser, og om hvordan utregningen i så fall skal skje.
4. Statuttene må angi hvem (f.eks. arrangøren, rytterkretsen, Norges rytterforbund) som er an- svarlig for premieringen både i enkeltkonkurransene og av cupen sammenlagt.
KAP 6 – OVERDOMMER, APPELLKOMITÉ, TEKNISK DELEGAT, DOMMERE, BANEBYGGERE, STEWARDER
(Offisielle ledere)
§ 160 – Generelle bestemmelser
1. Ved alle stevner skal det brukes overdommer (ev appellkomite), teknisk delegat, dommere, banebyggere og stewarder med gyldig autorisasjon av riktig grad i hht. bestemmelsene i dette kapittelet, KR I Tillegg 5 om autorisasjon av teknisk personell, og særlige bestemmelser i gren- reglementer og statutter. Arrangørklubben har ansvaret for å oppnevne nødvendig teknisk per- sonell, dersom ikke sportsutvalget eller en komite for teknisk personell er tillagt denne oppga- ven. I slike tilfeller skal arrangørklubben bruke tildelt personell, forutsatt at kravene om gyldig autorisasjon er oppfylt og behovet for personellet ikke faller bort. Tildelt personell skal aldri måtte vike for personell arrangøren selv velger.
2. Teknisk personell har selv ansvaret for at de har gyldig autorisasjon når de påtar seg opp- drag. Brudd mot denne bestemmelsen kan medføre sanksjon og/eller inndragning eller nedgra- dering av autorisasjonen.
3. Arrangørklubber og andre som oppnevner eller engasjerer teknisk personell til stevner, har et medansvar for at personellet har gyldig autorisasjon. Disse kan ilegges sanksjon dersom de grovt uaktsomt eller med vilje bruker teknisk personell uten gyldig autorisasjon.
§ 161 – Overdommer/appellkomité
1. Ved alle E-, L- og D-stevner skal det være oppnevnt en overdommer (OD). I feltritt fungerer TD normalt også som OD. OD må alltid ha norsk autorisasjon. Krav til autorisasjon for OD: se pkt 4-6 nedenfor og Tillegg 5. OD har sin funksjon og myndighet under hele stevnet (jfr. § 121.1) og i hele stevneområdet (jfr. § 121.2).
2. a) OD er stevnets øverste myndighet mht håndheving av reglementet. OD har et særlig ansvar for å håndheve regler som angår hestenes velferd.
b) OD skal tilse at konkurransene blir korrekt og rettferdig avviklet, og slik at hensynet til sikkerhet og dyrevelferd blir ivaretatt. OD kan gi veiledning og pålegg om nødvendige tiltak eller endringer overfor alle på stevneplassen som reglementet gjelder for (§ 111.2). OD må holde god kontakt med stevnelederen, sekretariatet, xxxxxxxxx, dommere og rytterrepresentant under stevnet.
3. Overdommerens funksjon må være dekket på stevneplassen under hele stevnet. Overdom- meren bør være fysisk tilstede fra første konkurranse starter og til siste protestfrist er gått ut. Fysisk tilstedeværelse kan for en kortere periode erstattes av telefonisk kontakt dersom det er helt nødvendig og en annen dommer på stedet utpekes av OD som stedfortreder.
4. Myndighet til å fatte vedtak
Overdommerens myndighet omfatter:
a) å fatte vedtak om sanksjoner ved reglementsbrudd. Se Kap. 7
b) å behandle og avgjøre protester mot dommeravgjørelser (se § 173)
c) å behandle og avgjøre andre klager under arrangementet
d) å treffe avgjørelse i andre særlige tilfeller som forøvrig måtte inntreffe
Alle vedtak om sanksjon (pkt a) og alle beslutninger som gir noen en rettighet eller plikt (pkt b-d), regnes som vedtak i førsteinstans.
Xxxxxxxxx av konkurransen eller andre tiltak og beslutninger dommeren, steward eller annet teknisk personell tar, regnes ikke som vedtak. Det kan innlegges protest til OD mot bedømming og beslutninger i tråd med § 161.2 og § 173.
5. OD skal skrive stevnerapport og sende den til NRYF innen 1 uke sammen med rapporten fra chief steward og rytterrepresentanten, dommerrapporter i hht § 170 og andre relevante til- legg. OD bør gjennomgå rapportene med arrangøren.
6. Ved nasjonale mesterskap i sprang, feltritt og kjøring skal OD-funksjonen dekkes av en appellkomité bestående av oppnevnt OD som leder og to øvrige medlemmer. De to medlem- mene skal være godt kvalifisert, og minst ett av dem skal være autorisert som minst dommer II, for feltritt TD, eller ha hatt slik autorisasjon.
7. Ved nasjonale mesterskap i dressur skal OD minst være autorisert DDIII. Ved NM i voltige
skal OD minst være autorisert VDI. OD bør ikke sitte i dommerpanelet.
8. Ved andre mesterskap eller andre stevner av stor betydning kan det oppnevnes appellkomité i stedet for OD. Kvalifikasjonskravene i punkt 4 og 5 gjelder, tilpasset stevnets kategori.
9. Ved E- og L-stevner samt alle typer NM oppnevnes OD av NRYF. Ved D-stevner oppnev- nes OD av rytterkretsen.
§ 162 – Teknisk delegat
1. Ved alle E-, L- og D-stevner skal det være en teknisk delegat (TD), oppnevnt av NRYF (for D-stevner av rytterkretsen). Funksjonen tillegges i sprang, dressur, feltritt, distanse, voltige og kjøring normalt stevnets overdommer/formann i appellkomiteen. Krav til autorisasjon som TD i visse grener, se Tillegg 5.
2. TD har det overordnede ansvar for at de tekniske forutsetninger for konkurransene (baner, sekretariatets organisering m.m.) er slik KR forutsetter og god praksis tilsier. TD skal før stev- nets (klassens, prøvens) start, forvisse seg om at stevneorganisasjonen og konkurranseforhol- dene er i overensstemmelse med reglementets bestemmelser og kan om nødvendig pålegge endringer. Han skal spesielt se til at sikkerheten er ivaretatt. Påleggene regnes som vedtak bare dersom TD gir dem i rollen som OD. Stevnearrangøren bør konferere med TD under forbere- delsene angående arrangementstekniske spørsmål.
3. Under pågående stevne (klasse, prøve) skal TD ved behov assistere stevneledelsen. I visse grener er TD tillagt særskilte oppgaver spesifisert i grenreglementene. Stevnearrangøren er på- lagt å etterkomme de beslutninger TD tar.
§ 163 – Dommere
1. Ved alle stevner skal det være autorisert dommer i hht kravene i KR I Xxxxxxx 5. For klubb- stevner – se også Tillegg 3.7. Ingen kan dømme i klasse der han selv er deltaker, eller under stevnet ri/kjøre hest som skal delta i klasse han skal dømme.
2. Dommere (D) har som hovedoppgave å dømme i konkurransene. Dommeren er ansvarlig for at poeng, tider etc. han selv har ansvar for, blir korrekt registrert.
3. Dommeren skal kontrollere at funksjonærene i selve konkurransen er fullt innforstått med sine oppgaver.
4. Dommere i grenene sprang, felt, distanse og kjøring skal gjøre seg kjent med baner, hindre og øvrige konkurranseforhold som er relevant for deres dømming (sml. §§ 160–161). Se også grenreglementene.
5. Ved konkurranser/prøver som gjennomføres på uoversiktlig bane/område, skal dommeren oppholde seg der hans nærvær er mest nødvendig. Dersom det ved slike konkurranser/prøver oppstår tvil om en bedømmelse, skal dommeren avgjøre bedømmelsen. Dersom det under dis- tanseritt er flere dommere i funksjon, bør én av dem alltid oppholde seg i sekretariatet/kommu- nikasjonssenteret. Forøvrig vises til grenreglementene.
6. I de tilfeller hvor overdommer ikke er oppnevnt, skal dommeren i klassen utføre de oppga- ver OD er tillagt ifølge (§ 161).
7. Hoveddommeren i dressurprøver og voltige har særlige plikter som er nærmere beskrevet i grenreglementet.
8. Ved Dersom dommeren (hoveddommeren i dressurprøver alle grener og i voltige) observerer brudd på § 174 om avstraffelse og ukorrekt håndtering av hest under mens ekvipasjen gjennom- fører selve konkurransensitt ritt i konkurransen, kan dommeren (hoveddommeren i dressur alle grener og voltige) ilegge rytteren skriftlig irettesettelse. Overdommeren må informeres så raskt som mulig. Dersom dommeren mener skriftlig irettesettelse ikke er tilstrekkelig, skal han in- formere OD om dette.
§ 164 – Banebyggere
Ved alle stevner i sprang, feltritt og kjøring (unntatt ved kun dressurprøve) skal det være til- strekkelig autorisert banebygger i funksjon. Banebyggeren skal konstruere de banene og even- tuelt klargjøre de løypene etc. som inngår i konkurransen, ut fra KRs bestemmelser og god praksis. Banebyggeren skal være til stede under hele konkurransen.
Stevnearrangøren skal stille nødvendig mannskap under ledelse av banemesteren til banebyg- gerens disposisjon.
§ 165 – Stewarder
1. Oppgaver
Stewardene skal støtte dommernes og overdommerens oppgaver på stevneplassen utenom selve konkurransen. Den viktigste oppgaver er å ivareta velferden for hestene og sikkerheten for hes- ter og folk. Hvis stewardene oppdager avvik fra reglementet ved rytterens antrekk eller hestenes utstyr, skal de påpeke dette overfor rytteren. Stewardene skal veilede rytterne om reglementets krav om slike forhold når de blir spurt om det, eller hvis de mener det er nødvendig. Det er likevel rytteren selv som er ansvarlig for korrekt antrekk og utstyr.
2. Oppnevning
a) Ved alle stevner ut over klubbstevne skal det være oppnevnt en chief steward (CS) og even- tuelt et antall stewarder (SI-SII) og/eller stewardassistenter (SA), ut fra stevnets art (stevneka- tegori, reglementsfestede oppgaver) og behov (antall og typer klasser, antall oppvarmingsbaner, stevneplassens oversiktlighet). Det skal være mange nok stewarder til at ingen må gjøre tjeneste mer enn 10 timer per stevnedag.
b) På klubbstevner skal det være minst en SA, som oppnevnes av arrangøren.
Ved D-stevner oppnevnes CS av rytterkretsen. Ved alle høyere stevner oppnevne CS av NRYF. Oppnevningen skal skje i samarbeid med arrangøren. Arrangøren oppnevner det nødvendige antall stewarder/stewardassistenter etter avtale med Chief steward.
3. Ingen kan være deltaker i klasse eller på annen måte ri/kjøre hest eller ha andre oppgaver mens han fungerer som Chief steward. Se også § 116 om habilitet.
4. CS har ansvaret for stewardene og stewardassistentenes virksomhet og skal sette steward- assistentene inn i deres arbeidsoppgaver.
5. Hver oppvarmingsbane skal overvåkes av minst én steward når den er i bruk. Samme stew- ard kan overvåke flere oppvarmingsbaner samtidig dersom stewarden kan se banene samtidig, og risikobildet tilser at det er forsvarlig. Stewarden har ansvaret for konstruksjon og bruk av hindre på oppvarmingsbanen i de grener der det er relevant, eventuelt i samarbeid med bane- byggeren.
6. Stewardene har til oppgave å bistå arrangøren og OD samt å veilede rytterne og deres med- hjelpere om deres rettigheter og plikter i forbindelse med all ridning og håndtering av hestene på stevneplassen. Formålet er at hensynet til hestevelferd, smittehygiene, sikkerhet og rettfer- dighet i tråd med reglementets bestemmelser blir ivaretatt på oppvarmingsbanen, i stevnestal- lene og på konkurranseområdet forøvrig. KR I § 174 om avstraffelse og ukorrekt håndtering av hest og § 192.1 om forsvarlig oppstalling er særlig viktige. Stewardene skal videre forvisse seg om at kravene i § 136.3 om fall/styrt på oppvarmingsbanen blir fulgt. Stewardene kan også ha til oppgave å kontrollere og veilede mht. ekvipasjenes utrustning og antrekk og andre regle- mentsbestemmelser etter ODs eller CSs anvisning.
7. Ved veterinærbesiktigelse i henhold til § 190.3 skal CS eller en steward bistå arrangøren og stevneveterinæren med den praktiske gjennomføringen.
8. Stewarden(e) skal samarbeide med arrangøren og OD/appellkomiteen og rapportere til sist- nevnte om reglementsbrudd. Stewardene har et selvstendig ansvar for å søke å avverge og om nødvendig gripe inn ved brudd på reglementet. Anvisninger fra stewarder skal følges. Ved på- tale av reglementsbrudd kan stewarden bruke skriftlig advarsel i hht § 172.2.
9. CS og stewarder må bære armbind eller annet tydelig merke som tilkjennegir den funksjon vedkommende har.
10. Chief steward og stewarder skal være autorisert og har kompetanse i henhold til KR I Til- legg 5.12.
§ 166 – Utgifter for teknisk personell og tilsvarende
1. Enhver som på anmodning av stevnearrangør eller annen oppdragsgiver gjør tjeneste som overdommer, teknisk delegat, appellkomite, dommer, chief steward, banebygger eller tilsva- rende på et stevne, skal ha sine utgifter dekket av arrangøren/oppdragsgiveren som angitt ne- denfor. Reise fra og til hjemstedet dekkes hvis ikke noe annet er avtalt med arrangøren.
a) For bruk av egen bil: Dekning etter Skatteetatens sats for skattefri km-godtgjørelse for liten bil (inkludert el-bil). For passasjer som ellers ville vært berettiget til reisegodtgjørelse, betales i tillegg godtgjørelse etter Skatteetatens sats pr. passasjer pr. km.
b) For bompenger og fergeutgifter i hht til faktiske utlegg
c) For bruk av offentlig kommunikasjon: Dekning av billigste reisemåte dersom ikke annet er avtalt.
d) Overnatting på stevnestedet, enten privat eller hotell, dekkes etter avtale.
e) Utgifter til bespisning dekkes etter regning og etter avtale, i den grad bespisning ikke be- sørges av arrangøren.
2. Det utbetales godtgjørelse til teknisk personell som medvirker ved stevnearrangementer. Godtgjørelsens størrelse bestemmes av NRYF og offentliggjøres på xxx.xxxxxx.xx. For utbe- taling av godtgjørelse vises det til skatteetatens rettledning ”Skatt for frivillige og ideelle orga- nisasjoner”.
3. Regning for utgifter og godtgjørelse skal gjøres opp på stevneplassen eller til konto innen to uker etter avsluttet stevne/oppdrag. Den som gjør tjeneste, kan på eget initiativ frafalle kravet om dekning av utgifter og godtgjørelse.
§ 167 – Regler for autorisasjon av teknisk personell
Dommere, banebyggere og stewarder i de aktuelle grener autoriseres av NRYF ut fra regler som er tatt inn som Tillegg 5. Stevnearrangører må engasjerekan bare bruke personell med nødvendig autorisasjonert personell til stevnene.
KAP 7 – ELIMINERING, DISIPLINÆRE FORHOLD OG PROTESTER
§ 170 – Generelt
1. Bestemmelsene i dette kapittelet er en spesialisering av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov § 11-1 om Alminnelige disiplinærforføyninger og § 11-2 om Sanksjon etter kamp- og konkurranseregler.
2. Ved behandling av protester, disiplinære forhold og meldinger om reglementsbrudd skal det utvises nøyaktighet med hensyn til å klarlegge hva som faktisk har skjedd. Det dommeren (§ 163.8) eller OD personlig har sett, skal han bedømme ut fra reglene.
3. Forhold som innrapporteres, må undersøkes nærmere. Den forholdet angår, samt vitner bør høres. Beskrivelser fra dommer, steward og annet teknisk personell skal tillegges stor vekt. Forholdet må beskrives skriftlig, eventuelt bekreftet med underskrifter. Faktum må være så godt opplyst som mulig før en avgjørelse fattes.
4. Ved avgjørelser i slike saker skal det kun tas hensyn til KRs bestemmelser og hensikt, og hva som tjener sporten.
5. Alle vedtak om sanksjon og behandlinger av protest på stevne skal OD beskrive i DOMMERRAPPORT på fastsatt skjema. Alle bilag skal legges ved. Avgjørelsen og grunnlaget for den etter KR skal fremgå av selve rapporten. Den en sanksjon retter seg mot, den som har protestert og den en protest angår, skal få en kopi av avgjørelsen, så vidt mulig på stedet (evt. ved kopi av Dommerrapporten). Det skal anmerkes på rapporten at skriftlig meddelelse om avgjørelsen (kopi) er gitt, og om håndtering av protestgebyr.
Dommerrapporter fra alle stevnekategorier skal sendes NRYF innen tidsfristen gitt i § 161.2.f og § 171.4. som vedlegg til stevnerapporten. Ved utdeling av advarselkort og skriftlig iretteset- telse skal OD også sende kopi av disse til NRYF. Tidsfrist se § 161.2.f.
6. Dom og sanksjoner fattet av FEI gjelder automatisk også for nasjonale konkurranser i Norge og for norske rytteres deltagelse i konkurranser i utlandet. Dom og sanksjoner mot norsk ekvi- pasje på nasjonale stevner i Sverige, Danmark og Finland gjelder også i Norge.
§ 171 – Behandling av saker om reglementsbrudd
1. Melding om brudd mot konkurransereglementets bestemmelser (herunder avstraffelse av hest eller utilbørlig opptreden etc.), som er av en slik art at det bør reageres, gis snarest mulig til stev- nets overdommer, direkte eller via steward eller stevnesekretariatet.
2. Overdommeren må straks igangsette nødvendig klarlegging av de faktiske forhold. Uttalelse fra den forholdet angår, skal om mulig innhentes. Aktuelle vitner eller andre som kan belyse saken, skal også innkalles. Det som fremkommer av vesentlige opplysninger, skal skrives ned i DOMMERRAPPORT eller vedlegg til denne og eventuelt på skjema for skriftlig irettesettelse (se § 172.4).
3. Overdommerens avgjørelse meddeles rette vedkommende skriftlig med angivelse av regle- mentsgrunnlag. Dersom utelukkelse blir utfallet, bør utelukkelsen iverksettes umiddelbart.
4. Tilfellet rapporteres til NRYF som bestemt i § 170.5. Saker hvor utelukkelse er idømt, skal innrapporteres til NRYF 1. dag etter stevnets avslutning.
5. FinnerOD at forgåelsen er så alvorlig at en sanksjon innenfor hans kompetanseområde ikke er tilstrekkelig, kan han gi utelukkelse for resten av stevnet og rapportere saken til NRYF for videre oppfølging.
6. OD skal gjøre den som blir ilagt sanksjon, oppmerksom på retten til å anke. Nærmere be- stemmelser om ankefrist mv. er gitt i Tillegg 10.
§ 172 – Eliminering, advarsel og sanksjoner
1. Eliminering
a) Om ikke annet sies i KR eller i særskilte bestemmelser for en konkurranse, er en eliminering en dommeravgjørelse på grunnlag av at reglementets krav ikke er oppfylt. Blir ekvipasjen eli- minert før klassen, får den ikke starte. Blir den eliminert under en klasse, får den ikke fortsette i konkurransen dersom ikke annet er sagt i grenreglementet. Blir den eliminert etter en klasse, blir oppnådd resultat strøket dersom ikke annet er sagt i grenreglementet.
b) Dersom det er tvil om hvorvidt elimineringen er korrekt, og det ikke går ut over sikkerhet eller hestevelferd, skal ekvipasjen få fullføre rittet før det tas en beslutning om eliminering. Dette for å sikre muligheten for et gyldig resultat dersom en protest mot elimineringen blir tatt til følge.
c) Eliminering er ingen sanksjon eller straff. Start eller videre ritt i konkurransen på tross av eliminering medfører imidlertid sanksjon, med mindre spesiell tillatelse til videre ritt er gitt av (hoved)dommer eller OD, eller er tillatt i flg KR.
2. Skriftlig advarsel (advarselkort)
Dersom en steward, innenfor sitt ansvarsområde, påtaler reglementsbrudd overfor noen på stevneplassen, kan stewarden gi vedkommende en skriftlig advarsel (advarselkort). Advarse- len skal ha en henvisning til overtrådt reglementsbestemmelse og en kort beskrivelse av for- holdet. Skriftlig advarsel skal særlig brukes ved alvorlige eller gjentatte reglementsbrudd for å dokumentere hendelsen og at steward har påtalt den. Skriftlig advarsel er ingen sanksjon.
Advarselkortet skal leveres til OD, som skal vurdere om hendelsen bør medføre eliminering eller en sanksjon. Advarselkortet skal uansett følge dommerrapporten.
3. Sanksjon
a) Hvis noen bryter konkurransereglementets bestemmelser (jf § 111) eller bryter med aner- kjente normer for tilbørlig opptreden, kan vedkommende ilegges sanksjon. Forhold som kan gå ut over hestevelferd, sikkerhet eller rettferdighet skal tillegges særlig vekt.
b) En sanksjon er en reaksjonsform som ligner på straff, men begrepet omfatter ikke straffere- aksjoner pga. brudd mot NRYFs eller NIFs lover, jf Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov Kapittel 11 nr I - Sanksjoner som ikke er straff. Straff er regulert av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov Kapittel 11 nr II – Straff, og reguleres ikke av KR I.
c) Samme person kan bare ilegges én sanksjon for ett og samme reglementsbrudd. Det kan ikke ilegges både sanksjon og straff for samme forhold.
d) Dom eller sanksjon fra FEI, Sverige, Danmark og Finland omgjøres til den sanksjonsform som ligger nærmest det som er beskrevet i § 172.4
4. Typer sanksjon
a) Skriftlig irettesettelse anvendes ved reglementsbrudd som er av mindre alvorlig karakter, men likevel såpass alvorlig at sanksjon anses nødvendig. Ved tildeling av skriftlig irettesettelse fyller OD ut et standardskjema med henvisning til overtrådt reglementsbestemmelse samt en
kort beskrivelse av forholdet. Original av skjemaet sendes NRYF innen tidsfristen gitt i § 171.4. Rytter eller foresatt for umyndig rytter får om mulig overlevert kopi på stevneplassen, ellers sendes kopi per post.
For rytter som tildeles irettesettelse nr 2 for brudd på § 174 og/eller § 175 i løpet av et tidsrom på 12 måneder, inndras automatisk rytterlisensen/nedlegges det startforbud for et tidsrom på 3 måneder. For teknisk personell (dommer/banebygger/steward) inndras autorisasjonen for 3 må- neder. For andre medfører irettesettelse nr 2 videre behandling iflg. KR I Tillegg 9 III.
Ved tildeling av 2 eller flere irettesettelser, der ikke begge gjelder brudd på § 174 og/eller § 175, fastsetter NRYF i det enkelte tilfelle hvilken sanksjon som skal anvendes. Skriftlig irette- settelse som er mer enn 12 måneder gammel, skal slettes.
Tilsvarende sanksjon ilagt på nasjonalt stevne i Sverige, Danmark og Finland regnes med.
b) Bot anvendes ved mer alvorlige reglementsbrudd. Det skilles mellom:
- «alminnelige disiplinærforføyninger» ved brudd på idrettens regelverk, vedtak eller alminne- lig god oppførsel, og
- «sanksjon etter konkurransereglementet».
Beløpsgrensene for bøter er angitt i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske ko- mités lov § 11-1.1.b og § 11-2-1-b. For enkelte overtredelser er det angitt et fast beløp for botens størrelse i KR.
Bøter for reglementsbrudd under stevne der botens størrelse er angitt i KR, kan ilegges av stev- nets OD eller av TKr. Bøter for andre reglementsbrudd ilegges av TKr, eventuelt etter innstil- ling fra OD der det er aktuelt. Bøter bør ikke ilegges personer under 18 år.
Ilagt bot tilfaller NRYF. Boten innkreves av NRYF og forfaller 10 dager etter at kravet er mot- tatt av vedkommende person.
Bot som ikke er betalt innen fristen, fører til inndragning av rytterlisens eller utelukkelse til boten er betalt. Ved bot som er ilagt ansvarlig person som ikke selv er hestens rytter, inndras hestelisensen på samme måte. Ved eventuelt medhold i anke over ilagt bot, betales boten tilbake innen 10 dager etter at anken er avgjort.
Nærmere regler for beregning av bot er gitt i KR I Tillegg 7.
c) Utelukkelse (diskvalifikasjon) anvendes ved de alvorligste formene for reglementsbrudd. Spesielt gjelder dette brudd mot § 174 (Avstraffelse og ukorrekt behandling av hest) og § 175 (Utilbørlig opptreden). Utelukkelse innebærer at vedkommende person og eventuelt hest(er) ikke kan delta i de aktiviteter eller utføre de verv som utelukkelsen omfatter. Utelukkelse inne- bærer også tap av eventuelle plasseringer og premier fra det tidspunkt utelukkelsen gjelder og så lenge den varer.
Utelukkelse kan ilegges tidligst fra det tidspunkt reglementsbruddet inntraff og i et nærmere angitt tidsrom på inntil 3 måneder. Utelukkelsen kan også gjelde vedkommendes hest(er). OD kan ilegge utelukkelse maksimum for resten av det aktuelle stevnet.
5. Barn under 13 år skal bare unntaksvis ilegges sanksjon, og da bare ved brudd mot § 174 – Avstraffelse og ukorrekt behandling av hest. Ved reglementsbrudd bør OD gjennom en samtale med barnet og foresatte, eventuelt trener, forklare hvilke(n) bestemmelse(r) som gjelder.
6. Saksbehandling og offentliggjøring, se KR I Tillegg 9
§ 173 – Protester
1. a) Følgende personer har rett til å legge inn protest mot forhold som gjelder et stevne eller en konkurranse: rytter, hesteeier, ansvarlig person, lagleder og talsmann for mindreårig rytter. Protesten må angå forhold ved stevnet som berører rytteren, hesten eller laget, eller angå klassen som rytteren, hesten eller laget starter i. Protesten skal være skriftlig og leveres til overdomme- ren eller via stevnesekretariatet og skal følges av kr. 100,–.
b) Protestfristen er:
• Om rytters eller hests rett til å starte: innen 1/2 time etter kunngjort resultat for klassen.
• Om konkurranseforhold: umiddelbart etter den offisielle visningen av banen eller senest før første start i klassen, avdelingen eller delprøven. Dersom det skjer noe under konkurransen som påvirker konkurranseforholdene på en urettferdig måte, må protest legges inn så snart som mu- lig og senest innen 15 minutter etter at siste ekvipasje har avsluttet sitt ritt i klassen, avdelingen eller delprøven.
• Om dommeravgjørelser: Forhold som gjelder klassen/avdelingen/delprøven: innen en 1/2 time etter kunngjort resultat for klassen/avdelingen/delprøven.
Forhold som gjelder sluttresultatet i sammensatte konkurranser: innen 1/2 time etter kunngjort sluttresultat for hele klassen.
• Om regnefeil: Innen tre døgn etter offentliggjort resultat, unntatt for mesterskap, der fristen er 7 døgn.
2. Den som legger inn protesten, har selv ansvaret for å beskrive forholdet, og hvilket tiltak han mener protesten bør føre til. Han bør vise til relevante bestemmelser i KR, statutter eller stevneinvitasjonen. Hvis protesten blir levert på stevneplassen, skal overdommeren straks gå i gang med å vurdere forholdet, jf. §§ 170 og 171.2.
3. Avgjørelsen skal meddeles skriftlig til den som har innlagt protest, og til alle andre som blir berørt, se § 170.5. Hvis protesten tas til følge, skal protestgebyret betales tilbake. Hvis protesten avvises, skal protestgebyret tilfalle arrangøren. Dersom overdommeren finner at det var god grunn til å innlevere protest, kan han bestemme at gebyret betales tilbake selv om protesten ikke ble tatt til følge. Innbetaling og eventuell tilbakebetaling av protestgebyret skal være beskrevet i dommerrapporten.
4. Det er ikke adgang til å legge inn protest mot dommernes karakterer i voltige eller dressur- prøver. Det er heller ikke adgang til å legge inn protest mot dommerens eller stevneveterinærens avgjørelser om hvorvidt en hest er halt eller på annen måte i ikke konkurransemessig stand. Grenreglementene kan også ha enkelte andre unntak fra adgangen til å legge inn protest.
5. Dersom omstendighetene har gjort det umulig å legge inn protest innen de fristene som er angitt i punkt 1 i denne paragrafen, kan protesten sendes til NRYF innen 7 dager etter stevnets avslutning. Nærmere bestemmelser er gitt i Tillegg 10.
6. OD skal gjøre den som har innlagt protest, og alle andre som blir berørt av avgjørelsen, oppmerksom på retten til å anke ODs vedtak. Nærmere bestemmelser om ankefrist mv er gitt i Tillegg 10.
§ 174 – Avstraffelse og ukorrekt håndtering av hest
1. Enhver form for barring er forbudt. Ingen person får holde eller berøre noen del av et hinder under spranget. Se KR II. Rytter som ignorerer forbudet, blir utelukket fra resten av stevnet. Det samme gjelder hesten som ble barret. Medhjelpere kan også ilegges samme sanksjon. Stren- gere reaksjon kan besluttes av NRYF. Bruk av skarpe gjenstander i bandasjer eller andre meto- der for å gjøre hesten øm på bena regnes som barring.
2. Rytter eller eventuell medhjelper får ikke benytte andre hinder eller hinderdeler for oppvar- ming enn dem som er stilt til disposisjon av stevneledelsen. Den som bryter noen av disse på- bud, kan ilegges bot. Se nærmere bestemmelser i grenreglementene.
3. Ved bruk av skarpe gjenstander i bandasjer o.l., som kan påføre hesten smerte eller ubehag ved trykk eller slag mot bena, benyttes samme sanksjoner som for barring. OD kan bestemme at det skal utføres bandasjekontroll under stevnet, både som rutinemessige stikkprøver, og ved mistanke om brudd på denne bestemmelsen.
4. Den som gjør seg skyldig i noe slag av avstraffelse eller for øvrig opptrer ukorrekt mot hest under stevnet, skal ilegges sanksjon. Utelukkelse fra klassen eller for resten av stevnet skal brukes ved klare overtredelser. ODs vedtak om sanksjon på dette grunnlag kan ikke ankes. Strengere reaksjon kan senere besluttes av NRYF, se § 171.5.
5. Pisk må ikke brukes til avstraffelse, bare for rettledning. Pisken kan bare brukes til et lett slag på bogen eller bakom salen. Hva gjelder «tipping», kan dette brukes høyst et par ganger i løpet av rittet ved at rytteren «tipper» hesten gjennom et lett slag på bogen eller bak salen. For kjørekonkurranser, se KR IX § 982.3.
6. All oppførsel som kan medføre smerte eller unødig ubehag for en hest, regnes som ukorrekt behandling håndtering av hest. Eksemplene nedenfor er viktige, men ikke uttømmende:
– Rykk i tøylene
– Gjentatte kraftige sjenkelslag
– Overdreven sporebruk
– Harde piskeslag
– Å ri med oppvinklet pisk (feil vei i hånden)
– Skrik, banning eller andre upassende uttrykk under ridning og håndtering av hest
– Gjentatt hopping over hinder etter rittet
– Andre tilfeller som har form av avstraffelse, f.eks. elektriske sjokk, blistrende bandasjer, smørelser etc.
– Konkurrering med eller arbeid av tydelig halt, syk, utslitt eller skadet hest
− Konkurrering med eller arbeid av hest som er eliminert/nektet start ved veterinærbesikti- gelse eller av dommer/OD pga at hesten er i ikke konkurransemessig stand, uten at slik tillatelse uttrykkelig er gitt av OD.
Forbudet mot ukorrekt behandling håndtering av hest gjelder både på konkurransebanen og på stevneområdet for øvrig (jf. § 121.2) så lenge stevnet varer, døgnet rundt.
§ 175 – Utilbørlig opptreden
Som utilbørlig opptreden regnes enhver handling eller uttalelse som strider mot god skikk og bruk eller kan skade sportens omdømme. Dette gjelder også om handlingen eller uttalelsen ikke faller inn under hovedregelen i § 111.1 om når reglementet gjelder.
Eksempler på utilbørlig opptreden er bl.a.
– ukorrekt oppførsel eller upassende/støtende uttalelse til eller om stevneledelsen, offisiell leder eller funksjonær ved stevnet, om andre forhold ved arrangementet, eller til/om kon- kurrenter, deres medhjelpere mv
– seksuell trakassering og seksuelle overgrep
– ukorrekt oppførsel eller upassende/støtende uttalelse til eller om klubb, krets eller NRYF, eller om tillitsvalgte og ansatte hos disse
– enhver handling eller uttalelse forøvrig som kan skade ryttersportens anseelse og gode om- dømme.
§ 176 – Forbud mot doping – generelt
1. De til enhver tid av NIF vedtatte bestemmelser gjelder. NIFs straffebestemmelser og doping- bestemmelser er å finne i NIFs lov kap. 12. Videre har NIF vedtatt prosedyrer for dopingkon- troll og en dopingliste for humane utøvere og for hest. Generell hjemmel for å kreve doping- kontroll av hest og rytter er gitt i NIFs lov § 12.2, mens hjemmel for å straffe overtredelser av dopingbestemmelsene finnes i § 11.2.f. (De aktuelle bestemmelser er samlet i NIFs brosjyre
«Doping».)
2. Ved regelbrudd for rytter vises til NIFs lov § 12.7 Automatisk tap av premier, mesterskap og resultat.
§ 177 – Bestemmelser om medisinering og doping – hest
1. Bestemmelser om medisinering og doping av hest er gitt i gjeldende norsk forskrift om do- ping og i NIFs lov og reglement.
2. NIFs reglement om doping av hest er å finne på NRYFs hjemmeside.
3. Ved erklært positiv dopingprøve, manipulasjon av dopingprøve, unnlatelse av å møte til eller hindring av avleggelse av dopingprøve og ved brudd på karensbestemmelsene, skal ekvipasjen, uten påvisning av eventuell skyld og uten domsbehandling, automatisk utelukkes fra det aktu- elle stevnet. Alle resultater fra stevnet strykes straks forholdet er kjent, og ekvipasjen fratas eventuelle plasseringer, medaljer og premier.
4. Det gis ingen dispensasjoner fra bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 178 – Alkoholforbud på ridestevner og under trening
1. Det er forbudt for rytter, trener, lagleder eller ansvarlig person (jf. § 125) samt stevneorga- nisasjons ledere og funksjonærer (jf. § 141) å være påvirket av alkohol (ikke edru) på et stevne og/eller under trening arrangert av klubber, kretser eller utvalg tilsluttet NRYF. Forbudet gjel- der på stevneplassen fra 1 time før første start til 1/2 time etter siste start under stevnet. Ved trening gjelder forbudet på hele treningsområdet i den perioden praktisk eller teoretisk under- visning skjer. Har vedkommende en større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille, reg- nes han i alle tilfelle for påvirket av alkohol i forhold til bestemmelsene i denne paragraf. Vill- farelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for reaksjoner.
2. Blir overdommer på et stevne kjent med at noen av de personer som er nevnt under pkt. 1 kan være påvirket av alkohol, skal han undersøke forholdet slik som angitt i § 171.2, jf. § 170. Viser undersøkelsene at vedkommende åpenbart er påvirket av alkohol, skal overdommer straks beslutte utelukkelse for den resterende del av stevnet, og saken meldes inn til NRYFs admini- strasjon for videre behandling (KR I Tillegg 9.1).
3. NRYF (FS eller AU) kan, med eller uten forhåndsvarsel, beslutte at alle eller en del av de personer som er nevnt under pkt. 1, på et stevne eller i forbindelse med trening skal pålegges å fremstille seg for alkotest ved utåndingsprøve. NRYF (FS eller AU) fastsetter de nærmere be- stemmelser om hvem som skal pålegges å fremstille seg for prøve. Forbundsstyret fastsetter regler for hvem som kan ta prøven og prosedyren for avleggelse av slik prøve. (KR I Tillegg 8) Ved positiv prøve på et stevne skal overdommer i alle tilfelle straks beslutte utelukkelse for den resterende del av stevnet.
Dersom utåndingsprøven viser en høyere alkoholkonsentrasjon enn 0,5 promille, skal overdom- mer straks beslutte utelukkelse for den resterende del av stevnet, og saken oversendes NRYFs administrasjon for videre behandling (KR I Tillegg 9.1).
4. Unnlatelse av å møte eller medvirke til prøve blir vurdert på samme måte som en positiv prøve, med mindre det foreligger gyldig forfall. Det samme gjelder forsøk på å unndra seg kontroll på annen måte.
Den som på en eller annen måte forfalsker, forbytter eller ødelegger prøven i den hensikt å unndra seg kontroll, blir vurdert på samme måte som om det var avlagt positiv prøve.
5. Forbudet i pkt. nr. 1 gjelder også rytter, trener, ansvarlig person eller stevneorganisasjonens ledere og funksjonærer som ikke er medlemmer av NRYF, herunder utenlandske ryttere som starter eller trener i Norge.
KAP 8 – STEVNEPOENG OG CHAMPIONAT
§ 180 – Generelt
Bestemmelser om championat eller lignende for å kåre årets beste rytter/hest/ekvipasje – se grenreglementene.
KAP 9 – VETERINÆRE FORHOLD, SMITTEVERN OG OPPSTALLING
§ 190 – Generelt om veterinærtjenester ved stevner
1. a) Veterinærtjenesten ved nasjonale stevner omfatter:
– stevneveterinær
– førstehjelpsveterinær
Disse funksjonene kan dekkes av forskjellige eller samme veterinær. I distanseritt utfører veterinærer dessuten funksjoner som dommer.
b) Personell for uttak av dopingprøver oppnevnes av Antidoping Norge.
c) Offentlig veterinær har myndighet i henhold til «Matloven» og «Dyrevelferdsloven» og even- tuelle andre offentlige bestemmelser. Denne virksomheten reguleres ikke av KR.
2. Stevneveterinær (SV)
a) Stevneveterinæren skal være hestekyndig. Arrangøren må sørge for at stevneveterinæren har nødvendig kjennskap til KR. Overdommer er ansvarlig for at KR er fulgt.
b) Stevneveterinærens myndighet etter dette reglementet omfatter alle hester som er meldt til stevnet og oppholder seg innenfor stevneområdet på stevnedagen(e). Stevneveterinæren har rett til å ferdes på de steder og i de lokaler på stevneområdet han finner nødvendig for å utføre oppdraget. Stevneveterinæren skal kunne utføre arbeidet uforstyrret og treffe sine avgjørelser uten innblanding av uvedkommende. Stevneveterinæren skal til enhver tid holde Mattilsynet orientert om forhold som det er av betydning for tilsynet å kjenne til.
c) Stevneveterinæren kan vise bort hest som viser slik oppførsel at den kan skade seg selv, andre hester eller personer på stevnestedet.
d) Stevneveterinæren skal holde stevnelederen og overdommeren, evt. Teknisk delegat, orien- tert om sine disposisjoner. Alle forhold av betydning skal overdommer notere i Stevnerappor- ten.
e) Avgjørelser stevneveterinæren fatter med hjemmel i KR er endelige.
3. Veterinærbesiktigelse og mønstring
a) Obligatorisk veterinærbesiktigelse og mønstring
Alle hester som skal delta i et Norgesmesterskap, Innendørs Norgesmesterskap eller Hallmes- terskap, skal gjennomgå veterinærbesiktigelse og mønstring før start i første avdeling i mester- skapet.
For feltritt, distanseritt og kjøring gjelder egne regler for besiktigelse og veterinærkontroller, som står i grenreglementene. Prinsippene i denne paragrafen skal likevel legges til grunn.
Det kan også settes krav om veterinærbesiktigelse og mønstring i stevneinvitasjonen for andre typer stevner eller klasser.
Tidspunkter for mønstring/besiktigelse skal oppgis i stevneinvitasjonen eller ryttermeldingen. Resultatet av veterinærbesiktigelse og mønstring skal føres på NRYFs offisielle skjema, som skal underskrives av OD og SV og leveres til sekretariatet.
b) Hensikten med veterinærbesiktigelse og mønstring
Hensikten med besiktigelse og mønstring er å fastslå hestens identitet, om den den fyller for- melle veterinærfaglige krav til å starte, og om den er i konkurransemessig stand. Formelle ve- terinærfaglige krav omfatter vaksinasjon, ponnimålekort og eventuell egenerklæring eller hel- seattest.
c) Gjennomføring av veterinærbesiktigelse og mønstring
En første kontroll av hestens identitet og hestepass, vaksinasjonsattest og eventuell egenerklæ- ring eller helseattest kan utføres ved ankomst til stevnestedet av steward eller en annen person arrangøren oppnevner.
Besiktigelse og mønstring utføres av stevneveterinæren (SV) med OD til stede. OD har ansvaret for at besiktigelse og mønstring skjer i henhold til reglementet, og skal ta avgjørelser i henhold til reglementet. OD skal følge SVs veterinærfaglige anbefalinger, og beslutninger tatt i henhold til disse, kan ikke ankes. OD har plikt til å oppgi grunnen til at hesten eventuelt nektes å starte.
Mønstringen skal skje på et plant og fast underlag over en strekning på 30–50 m. Området skal være skjermet for forstyrrende trafikk og publikums sikkerhet ivaretatt. SV skal ha en assistent til rådighet.
Hestepass og eventuelt målekort skal forevises uoppfordret. Hesten skal vises for hånd, med hodelag påført nummerlapp. Istedenfor nummerlapp kan den som mønstrer, bruke nummervest. Annet utstyr på hesten er ikke tillatt. Hesten kan ikke vises med beslag e.l. som skåner høvene, hvis den ikke skal bruke dette under konkurransen.
Den som mønstrer hesten, har ansvaret for at hesten lar seg besiktige og mønstre på en forsvarlig måte. SV kan avvise hester som er til fare for seg selv eller omgivelsene, eller hvis det ikke er mulig å ta stilling til om hesten er i konkurransemessig forsvarlig stand.
SV skal foreta en rask visuell vurdering av hestens allmenntilstand. Ved behov kan slimhinner og lymfeknuter kontrolleres. SV skal se etter sår og andre skader samt tydelig mangelfull be- skjæring og skoing. Hesten skal mønstres i holdt, trav og eventuelt skritt fra og mot SV. SV skal ikke gjøre mer spesielle undersøkelser, som bøyeprøver e.l., og har ikke som oppgave å stille diagnoser eller utføre behandling.
d) Tiltak dersom hesten ikke oppfyller kravene
Alle hester som ikke anses skikket til å delta på grunn av halthet, sykdom, skader eller dårlig kondisjon (§ 123.3), skal gis startnekt eller elimineres fra all start under resten av stevnet. I tvilstilfelle kan SV bestemme at hesten skal besiktiges/mønstres på nytt på et senere tidspunkt for en endelig avgjørelse. For hester som er avvist, kan SV tilby at hesten besiktiges/mønstres på nytt senere under stevnet, for eventuelt likevel å gi starttillatelse. All besiktigelse/mønstring må uansett skje før hesten starter i klassen.
Dersom hestepass ikke kan fremvises, skal hesten gis startnekt eller elimineres. Ved annen tvil om hestens identitet avgjøres hestens rett til å starte av OD, jf § 132.2.h. Mangler ved vaksina- sjonsattesten håndteres etter §191, og mangler ved ponnimålekort etter § 132.3.
43. Førstehjelp til hester
a) Førstehjelpsveterinæren skal gi førstehjelp ved skader og sykdom som måtte oppstå under stevnet. Førstehjelpsveterinæren skal ha tilstrekkelig kompetanse og medbringe nødvendig ut- styr til å yte førstehjelp.
b) Minstekrav til førstehjelpsveterinær er avtale med vakthavende veterinær i området om førstehjelp i tilfelle skader o.l. Ved alle større stevner bør det være førstehjelpsveterinær til stede under konkurransene.
c) Ved terrengprøven i feltritt, maraton i kjøring og under distanseritt skal det være første- hjelpsveterinær til stede på stevneplassen så lenge det foregår konkurranser.
Under NM i sprang og Innendørs norgesmesterskap i sprang skal det minst kunne være første- hjelpsveterinær tilgjengelig på stevneplassen innen 30 minutter. Under NM i dressur, voltige og Mounted games er det tilstrekkelig at førstehjelpsveterinær er tilgjengelig innen rimelig tid.
d) Utstyr til å skjerme skadde hester skal være tilgjengelig på stevneplassen.
§ 191 – Bestemmelser om vaksinering mot hesteinfluensa (hestehoste)
1. Krav til vaksinasjon og start etter vaksinering4
a) Vaksinasjonsattest
Hester som deltar i konkurranser, treninger eller samlinger arrangert av klubber, kretser eller utvalg tilsluttet NRYF, eller oppholder seg på stevneområdet, skal ha gyldig vaksinasjonsattest for hesteinfluensa. Alle vaksinasjonene skal være ført inn i hestens pass, og dokumentert med dato, vaksinenavn og veterinærens underskrift og stempel. Attesten skal være ført av en veteri- nær som ikke er eier av hesten.
b) Grunnvaksinering før 01.01.2020
For hest som er dokumentert ferdig grunnvaksinert før 01.01.2020, består grunnvaksinasjonen av 2 vaksiner med minimum 21 og maksimum 92 dagers mellomrom.
c) Grunnvaksinering f.o.m. 01.01.2020
For hest som blir ferdig grunnvaksinert f.o.m. 01.01.2020, består grunnvaksinasjonen av 3 vak- siner:
• 2 vaksiner med minimum 21 og maksimum 92 dagers mellomrom
• 1 booster-vaksine senest 7 måneder etter vaksine nr 2 (det er ingen nedre grense for når denne vaksinen kan tas – følg veterinærens anbefaling). Hesten kan likevel starte fra 7 da- ger etter vaksine nr 2 og frem til fristen for booster-vaksinen utløper.
d) Revaksinering
Hesten må være revaksinert årlig med maksimum 12 måneders mellomrom etter siste vaksina- sjon i grunnimmuniseringen.
e) Ny grunnvaksinering
Hester som har dokumentert gyldig grunnvaksine, men har vaksinasjonsintervall på mer enn 12 måneder, må grunnvaksineres på nytt etter reglene i pkt 1.c.
Hester som mangler dokumentert gyldig grunnvaksine, må grunnvaksineres på nytt etter rege- len i pkt 1.c.
f) Start etter vaksinering
Det må gå minst 7 dager fra siste vaksinasjon før hesten kan starte i konkurranse, eller har adgang til oppstallingsområdet og konkurranseområdet eller stedet der samlingen/treningen fo- regår.
4 Bestemmelsene er minstekrav. Vaksineprodusentens anbefalinger bør følges dersom de er strengere enn kravene i dette reglement. Ved start i FEI-stevner gjelder strengere regler – se FEIs Veterinary regulations Art. 1002-1003 FEI Veterinary Rules | FEI.
2. Kontroll av vaksinasjonsattesten
Vaksinasjonsattesten skal vises frem for arrangøren før hesten blir satt inn på konkurransestal- len eller får adgang til oppvarmingsbanen eller konkurransebanen. Minst ¼ av attestene skal kontrolleres av OD eller arrangøren. Vaksinasjonsattesten skal alltid kontrolleres ved veteri- nærbesiktigelse. OD skal ha melding om alle avvik fra vaksinasjonsbestemmelsene.
3. Reaksjoner ved avvik fra bestemmelsene
a) Xxxxxx skal avvises fra konkurransen og stevneområdet inkludert oppstallingen, og treninger og samlinger dersom:
– gyldig vaksinasjonsattest ikke kan vises frem
– gyldig grunnimmunisering mangler (se unntak mellom vaksine 2 og 3 i grunnvaksinen i hht pkt 1.c)
– siste vaksine er gitt for mindre enn 7 dager siden
– fristen for revaksinering er overskredet med mer enn 1 måned en eller flere ganger, eller
– siste vaksine er gitt for mer enn 12 mnd siden.
b) Dersom ekvipasjen likevel har startet, skal ansvarlig person ilegges bot, og oppnådde re- sultater fra konkurransen skal strykes.
c) Følgende unntak fra 3.a-b gjelder:
Dersom det ikke kan legges frem gyldig vaksinasjonsattest på stedet, som viser at alle kravene til vaksinasjon er oppfylt, kan overdommeren likevel la hesten starte dersom det kan legges frem kopi av passet eller veterinærjournal som dokumenterer at hesten er vaksinert i hht til regelverket. Dersom hesten allerede har startet, må dokumentasjonen legges frem før stevnet er slutt. Oppnådde resultater blir da stående, men ansvarlig person skal ilegges skriftlig iretteset- telse.
d) Dersom det eneste avviket fra kravene i pkt 1 er at fristen for revaksinering er overskredet med opptil 1 måned en eller flere ganger før siste vaksinering, får hesten starte på det aktuelle stevnet. Dersom hesten starter, skal imidlertid ansvarlig person ilegges skriftlig irettesettelse.
4. Ved alle typer avvikt fra kravene i pkt 1 skal overdommeren ilegge hesten startnekt for nye stevner inntil vaksinasjonsattesten i passet dokumenterer at kravene er oppfylt. Overdommeren skal beskrive avviket på vaksinasjonsattesten i passet, med henvisning til den aktuelle bestem- melsen i § 191.
f) Sammendrag av bestemmelsene i pkt. 3
Xxxxxxx ved vaksineringen | Xxxxxx har ikke startet | Xxxxxx har startet | Kommende stevner | Anmerkning |
Gyldig vaksina- | Xxxxxx får | Resultater | Hesten får | |
sjonsattest i pass | startnekt og | strykes | startnekt inntil | |
mangler | avvises fra kon- | Bot | gyldig vaksina- | |
kurransestedet | sjonsattest kan | |||
legges frem | ||||
Gyldig vaksina- | Xxxxxx får starte | Resultater | Xxxxxx får | Dokumentasjon må |
sjonsattest i pass | Skriftlig | beholdes | startnekt inntil | legges frem før |
mangler – kopi | irettesettelse | Skriftlig | gyldig vaksina- | stevnet er slutt |
av passet eller | irettesettelse | sjonsattest kan | ||
veterinærattest | legges frem | |||
finnes | ||||
Gyldig grunn- | Hesten får | Resultater | Xxxxxx får | Xxxxxx kan starte fra |
vaksinering | startnekt og | strykes | startnekt inntil | 7 d etter vaksine 2 i |
mangler | avvises fra kon- | Bot | gyldig attest på | grunnvaksineringen |
kurransestedet | grunnvaksinering | og frem til fristen | ||
kan legges frem | for booster-vaksinen | |||
utløper | ||||
Siste vaksine er | Hesten får | Resultater | Hesten får | |
gitt for mindre | startnekt og | strykes | startnekt til det er | |
enn 7 dager | avvises fra kon- | Bot | gått 7 dager etter | |
siden | kurransestedet | siste vaksine | ||
Fristen for re- | Hesten får starte | Resultater | Xxxxxx får | Xxxxxx kan starte fra |
vaksinering er | Skriftlig | beholdes | startnekt inntil | 7 d etter vaksine 2 i |
overskredet med | irettesettelse | Skriftlig | gyldig attest på ny | grunnvaksineringen |
mindre enn 1 | irettesettelse | grunnvaksinering | og frem til fristen | |
mnd en eller | kan legges frem | for booster-vaksinen | ||
flere ganger før | utløper | |||
siste vaksinering | ||||
Fristen for re- | Hesten får | Resultater | Xxxxxx får | Xxxxxx kan starte fra |
vaksinering er | startnekt og | strykes | startnekt inntil | 7 d etter vaksine 2 i |
overskredet med | avvises fra kon- | Bot | gyldig attest på ny | grunnvaksineringen |
mer enn 1 mnd | kurransestedet | grunnvaksinering | og frem til fristen | |
en eller flere | kan legges frem | for booster-vaksinen | ||
ganger før siste | utløper | |||
vaksinering | ||||
Siste vaksine er | Xxxxxx får | Resultater | Xxxxxx får | Xxxxxx kan starte fra |
gitt for mer enn | startnekt og | strykes | startnekt inntil | 7 d etter vaksine 2 i |
12 mnd siden | avvises fra kon- | Bot | gyldig attest på ny | grunnvaksineringen |
kurransestedet | grunnvaksinering | og frem til fristen | ||
kan legges frem | for booster-vaksinen | |||
utløper | ||||
Overdommeren skal alltid beskrive avviket og startnekten på vaksinasjonsattesten i passet, eller på eget dokument dersom passet mangler | ||||
§ 192 – Smittevern for hest ved hestesportsarrangementer
1. Generelt
a) Hestesportsarrangementer er å regne som dyreansamlinger.
Ifølge dyrehelseforskriften5 kreves det melding til Mattilsynet og smittevernplan ved stevner med tilreisende hester. Beredskapsplanen ved smittsom sykdom er et tillegg til smittevernpla- nen. Maler for slike meldinger og planer ligger i NRYFs skjemabank. Kravene i denne para- grafen gjelder også for treninger og samlinger i regi av NRYF dersom tilreisende hester opp- stalles under arrangementet.
b) Oppstalling
Arrangøren skal tildele hver hest som har bestilt oppstalling, en fast oppstallingsplass. Hestens navn og kontaktinformasjon til ansvarlig person for hesten skal være slått opp på oppstallings- plassen. Arrangøren skal ha en skisse over oppstallingen som viser plassen for hver enkelt hest.
Tilreisende hester skal så langt det er mulig, holdes atskilt fra hester som er oppstallet perma- nent på stevnestedet. Dersom dette ikke er mulig, skal tilreisende hester stå mest mulig atskilt fra de andre hestene i stallen. Bare hester og personer som har direkte tilknytning til hestene eller arrangementet, skal ha adgang til stevnestallen, se § 193.6. Staller for permanent oppstal- ling av stedets egne hester bør være stengt for tilreisende personer så langt det er mulig.
Det skal være muligheter for å isolere hester med mistanke om smittsom sykdom. Antallet iso- latplasser er avhengig av antall hester som forventes til stevnet.
c) Hygiene i stevnestallen
Stevneboksene skal være rene og desinfisert før stevnehestene blir satt inn, og rengjøres og desinfiseres når stevnet er slutt. All hestemøkk og brukt flis skal fjernes og håndteres på en smittemessig forsvarlig måte. Rengjørings- og desinfeksjonsmidler skal være tilgjengelig ved behov.
d) Ferdsel og hygiene på stevneområdet
Områdene stevnehestene kan ferdes på, skal være merket, helst både på kart over området og med skilting.
Hestemøkk skal så godt som mulig fjernes fra ridebanene og alle områdene der hestene ferdes, og håndteres på en smittemessig forsvarlig måte. God skilting og tilgang til trillebårer, greip og lagerplass er viktig.
e) Håndhygiene
Alle som kommer i direkte eller indirekte kontakt med hestene, skal utvise god håndhygiene. Det skal være enkel adgang til å vaske hendene med varmt vann og såpe for alle som oppholder seg på stevneplassen. Stewarder og andre som kommer i direkte kontakt med spytt, neseflod, gjødsel og urin fra hestene, skal være særlig varsomme.
2. Arrangørens ansvar
a) Arrangøren har ansvar for god hygiene og godt smittevern på hele stevneområdet, inkludert konkurransebaner, fremridningsbaner, område for på- og avlasting av hester og parkering av hestetransporter, stevnestaller og stevneområdet ellers.
Smitteverntiltakene skal fremgå av stevneinvitasjonen.
Telefonnummer til Mattilsynet skal være slått opp på stevneplassen (22 40 00 00 hele døgnet).
5 FOR-2022-04-06-631 forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyrdyrehelse § 28 – www.lov- xxxx.xx
Stevneområdet skal ha tydelig skilting som regulerer ferdsel for hester og personer, om hånd- tering av gjødsel og om adgang til håndvask.
b) Smittevernansvarlig
Arrangøren skal oppnevne en smittevernansvarlig for stevnet. Navn og kontaktinformasjon skal være slått opp på stevneplassen. Vedkommende skal ha god kontakt med chief steward og vite hvordan Mattilsynet skal varsles ved mistanke om smittsom sykdom. Smittevernansvarlig skal kunne sette i verk nødvendige tiltak for å stoppe aktiviteten på stevneplassen, inkludert flytting av hester inn og ut fra stevneområdet, etter råd fra stevneveterinæren, Mattilsynet eller NRYF sentralt.
c) Melding til Mattilsynet
Arrangøren skal sende melding til Mattilsynet (xxxxxxxxxx@xxxxxxxxxxx.xx) om planlagte stev- ner med tilreisende hester senest 7 dager før stevnet starter. Det kan sendes én felles melding for flere stevner. Meldingen skal inneholde arrangørens navn og kontaktinformasjon, stevne- type, datoer for stevnet, fysisk adresse til stevnestedet, ca forventet antall hester, lenke til stev- neinvitasjonen i NRYF stevne og lenke til smittevernplanen.
d) Smittevernplan
Arrangøren skal ha en plan for forebyggende tiltak for å unngå smitteoverføring mellom hester under stevnet. Det skal ligge lenke til smittevernplanen i stevneinvitasjonen, og planen skal være vedlagt meldingen til Mattilsynet. Planen skal inneholde punkter om håndhygiene, opp- stalling, begrensing av adgang til permanent stall på stevnestedet, ferdsel av stevnehester på stevneområdet, håndtering av hestemøkk, rengjøring og desinfeksjon av stevnebokser, skisse over oppstalling og isolatplasser, og en beredskapsplan for smittsom sykdom.
e) Beredskapsplan
Arrangøren skal ha en plan for hvordan mistanke om smittsom hestesykdom som oppdages under stevnet, skal håndteres. Planen skal inneholde kontaktinformasjon til smittevernansvar- lig, oppstallingsansvarlig, stevneveterinæren og Mattilsynet. Den skal også ha oversikt over rengjørings- og desinfeksjonsmidler, liste over oppstallede hester, og skisse over oppstallingen og isolatplassene.
3. Deltakernes ansvar
a) Ansvarlig person, rytter og rytterens medhjelpere er ansvarlige for å opptre smittemessig forsvarlig på stevneplassen. Hester med tegn på smittsom sykdom skal ikke tas med på stevne- plassen. Hester fra staller som er pålagt restriksjoner, og fra staller med mistanke om smittsom sykdom, skal heller ikke tas med på stevneplassen. Hester som nevnt foran skal heller ikke fjernes fra stevneplassen uten at Mattilsynet, arrangøren eller stevneveterinæren har gitt tilla- telse til det. All mistanke om smittsom sykdom hos egen eller andres hester på stevneplassen skal meldes til arrangøren.
b) Alle hester skal bruke tildelt stallplass. All skifte av plass må være avtalt med arrangøren.
c) Direkte og indirekte kontakt med andre hester på stevneplassen skal begrenses mest mulig. Det gjelder særlig direkte kontakt mellom hester, og bruk av drikkebøtter, fôrbøtter og utstyr som kommer i direkte kontakt med hestene.
d) Hestemøkk fra egen hest skal fjernes så godt som mulig, og i tråd med anvisningene fra stevnearrangøren.
e) Deltakerne må rette seg etter pålegg arrangøren, TD og stewarden gir for å xxxxxxx xxxxxxxxx- net.
§ 193 – Oppstalling mv. ved stevner – hestevelferd og sikkerhet
1.a) Arrangøren har ansvaret for at hestenes sikkerhet, ro og orden på stevneplassen blir ivare- tatt. Det skal være mulig å gi hestene nødvendig ly, hvile, stell, fôr og vann. Arrangør skal tilby forsvarlig oppstalling i hensiktsmessig avstand fra konkurranseområdet og i det omfang som er nødvendig ut fra stevnets type og varighet. Oppfølging av sikkerhet på stallen er en viktig opp- gave for chief steward, som om nødvendig skal be OD eller TD gi pålegg til arrangøren om nødvendige tiltak. Se § 115.2 om sikkerhet. Dette fratar likevel ikke den enkelte rytter, hesteeier og ansvarlig person ansvaret for å ivareta sikkerheten til egne hester og melde fra til stewarden eller arrangøren om uforsvarlige forhold.
b) Det er ikke tillatt for deltakere å sette opp egne bokser, paddocker eller andre installasjoner for oppstalling på stevneområdet.
2. Det skal være bokser av hensiktsmessig størrelse. Disse skal være rengjort og desinfisert før hestene ankommer (§ 192.1). Innredning skal være slik at hestene ikke kan skades eller skade hverandre. Det skal være gode lysforhold og ventilasjon. Det skal være tilgang på vann og strø, og avfall og gjødsel skal håndteres forsvarlig. Det skal tas nødvendige forholdsregler mot brann og være planer for evakuering av hestene. Det bør være nattlys for å sikre forsvarlig tilsyn. Arrangøren kan istedenfor bokser tilby oppstalling i paddock til deltakere som ønsker det, for- utsatt at sikkerhet, hestevelferd og hygiene kan ivaretas på tilfredsstillende måte.
3. Boksen eller paddocken skal være tydelig merket med hestens navn/nummer og ansvarlig person.
4. Det skal være avsatt plass til eventuell veterinær- og hovslagertjeneste og til uttak av do- pingprøver.
5. Det er forbudt å røyke i stallområdet.
6. Adgang til stallen
a) Bare følgende personer har adgang til stallen/stallområdet:
- Rytter, medhjelper, ansvarlig person, hesteeier, trener, talsmann for mindreårig og lagleder tilknyttet hest oppstallet i den aktuelle stallen.
- OD, TD, dommere, Chief steward og stewards på stevnet.
- Stevneleder, oppstallingssjef, smittevernansvarlig, stallpersonell, stallvakter, hovslager, førs- tehjelpsansvarlig, stevneveterinær og førstehjelpsveterinær på stevnet.
- Andre personer kan om nødvendig gis adgang etter nærmere vurdering av stevneleder og OD/TD.
Adgangsbegrensningen skal være bekjentgjort ved oppslag ved inngangene til stallen/stallom- rådet og ved sekretariatet. Stevneleder, oppstallingssjef, smittevernansvarlig, OD/TD, dom- mere, Chief steward og stewards kan be enhver som oppholder seg i stallen/stallområdet om å dokumentere at de har lovlig adgang, og vise bort uvedkommende.
b) Ved NM, Innendørsmesterskap og Hallmesterskap skal alle med lovlig adgang til stallen ha adgangstegn som bæres lett synlig. Også ved andre stevner kan det brukes adgangstegn etter behov. Sekretariatet har ansvar for administreringen av adgangstegnene.
7. Vakthold
Det skal være forsvarlig vakthold i stallene i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta hestenes sikkerhet og velferd. Utenom dagtid (eks. mellom 2200 og 0600) skal stallen/stallom-
rådet være stengt. Det skal i denne perioden ikke være noe trafikk inn og ut av stallen/stallom- rådet ut over helt nødvendige ærender. Bestemmelser om stenging med kontaktinformasjon om stallvakt skal være slått opp ved inngangene til stallen.
§ 194 – Obligatorisk oppstalling
1. Alle hester som skal delta i et Norgesmesterskap, Innendørs norgesmesterskap eller Hall- mesterskap, skal stalles opp på stevnets oppstallingsområde(r). Hesten skal oppholde seg på stev- neområdet fra den ankommer til den har fullført siste mesterskapsklasse den starter i. Stevne- områdets avgrensning skal være tydelig beskrevet med tekst og/eller tegning på oppslag ved sekretariatet, stallen og andre egnede steder.
2. Mesterskapshestene kan stå på flere atskilte staller, men skal holdes adskilt fra hester som ikke deltar på stevnet. Alle hester som oppstalles sammen med mesterskapshester, omfattes av sikkerhetsbestemmelsene og smittevernbestemmelsene for den aktuelle stallen.
3. Teknisk delegat skal godkjenne opplegget for oppstalling.
§ 195 – Fasiliteter for dopingprøvetaking av hest
1. Arrangør skal stille til disposisjon to dopingsprøvebokser. For distanseritt kan små utendørs paddocker på størrelse med en boks aksepteres. Boksene /paddockene bør være minst 9 m2.
2. Andre hester kan midlertidig være oppstallet i dopingprøveboksene under forutsetning av at boksen kan frigjøres på meget kort varsel. Dersom dopingprøveboksen midlertidig er brukt av andre hester, sørger arrangør rengjøringen.
3. Boksene skal være sikre, godt ventilert og mest mulig skjermet for støy og uro, i rimelig nærhet til målområdet, og slik at uvedkommende kan holdes borte fra boksene. Det samme gjelder paddockene så langt det passer.
4. Boksene skal være rengjort og forsynt med ren strø; paddockene skal være rengjort. Rent strø og utstyr for fjerning av gjødsel og fôrrester må være tilgjengelig i nærheten av boksene / paddockene.
5. Det må være mulighet for forsvarlig oppbinding av hesten. Hesten må kunne observeres fra utsiden uten at den forstyrres.
6. Arbeidsområdet for prøvepersonellet må være rett utenfor boksene/paddockene, skjermet for vær og vind, og med tilgang på bord, stoler og avfallsbøtte.
7. Hestedopingkontrolløren (HDK) skal godkjenne dopingprøveboksene/paddockene og kan kreve nødvendige endringer. HDK kan også bestemme at dopingprøvene skal tas i hestens egen boks eller utendørs dersom forholdene eller konkurranseformen tilsier det.
Tillegg 1 - Statutter for NM for fjordhest
Inkludert statutter for grenmesterskap i dressur, sprang og kjøring for fjordhest Statuttene for NM for Fjordhest er utarbeidet av Norges Fjordhestlag i samråd med NRYF med grunnlag i KR§ 150.10. Statuttene revideres hvert annet år innen 31. desember og endringene offentliggjøres av NRYF.
§ 1 – Formål
NM for Fjordhest er en kombinert konkurranse der formålet er å fremme allsidig bruk av fjordhesten. Konkurransen består av ulike ride- og kjøreøvelser, tilpasset fjordhestens egenart, slik at ekvipasjens allsidige ferdigheter blir vektlagt.
Grenmesterskapene er tilrettelagt for ekvipasjer som er spesielt gode i enkeltdisipliner. Gren- mesterskapene har ikke NM-status, men følger de samme reglene som for NM.
Beste unge fjordhest (BUF) er tilrettelagt for unghester i alderen 4, 5 og 6 år.
§ 2 – Generelt
1. Stevnet er åpent for ryttere som er medlem av klubb tilsluttet NRYF. Stevnet er også åpent for utenlandske ryttere i henhold til KR I § 130.1. NM-klassene er åpne for ryttere og hester som fyller kravene i § 150.1. Ryttere/kusker mpå i tillegg være medlem av Norges Fjordhestlag.
2. Stevnet er åpent for Fjordhest av ren rase. Norskfødte hester skal ha rødt eller blått pass utstedt av Norsk Hestesenter. Hester med blått pass skal ha kåret far. Utenlandskfødte hester skal ha pass fra fødelandet med opplysninger om rase og avstamning, alternativt pass fra Norsk Hestesenter, forøvrig gjelder regler som for norskfødte hester.
3. NM for Fjordhest defineres som et Landsstevne, og stevneinvitasjon, overdommer, Chief Steward og teknisk delegat skal godkjennes av NRYF. Stevnet teller likevel som D-stevne når det gjelder kvalifisering til andre konkurranser enn det som omtales i KR I Tillegg 1. Med enkelte unntak, som spesifisert i disse statutter, følger NM for Fjordhest og grenmesterskapene det konkurransereglement (KR) som til enhver tid gjelder i NRYF.
4. I kjøredelen kan det inngå en, to eller tre to enkeltkonkurranser (A, B og/eller C)
§ 3 – Kvalifisering og påmelding
1. a) Norgesmesterskapene
• NM Senior er åpent for alle ryttere
• NM UR er åpent for juniorryttere og ungryttere
• NM J er åpent for juniorryttere
b) Generelle aldersgrenser for rytter/kusk er i hht KR IV § 122 og grenreglementene.
2. Hver hest kan starte maksimum to klasser daglig.
3.a) All kvalifisering til NM og grenmesterskapene må ha skjedd i løpet av de to siste kalen- derår før inneværende og senest før start i første klasse under mesterskapet, på Distriktstevne eller høyere. Der ikke annet er nevnt, gjelder kvalifisering i henhold til KR.
b) For åpne klasser se punkt 6 nedenfor.
c) For å delta i B-konkurranse i kjøring klassenivå Middels må ekvipasjen ha fullført en kom- binert konkurranse (A-, B og C-konkurranse) på klassenivå Middels med godkjent resultat.
4. Kvalifisering til NM
a) For å delta i NM Junior, NM Ungrytter og Senior må ekvipasjen
- i dressur ha oppnådd minst 558 % på det aktuelle nivå
- i sprang ha fullført på det aktuelle nivået med maks 12 feilpoeng
- i kjøring ha fullført C-konkurranse på det aktuelle nivået med godkjent resultat:maks 9 feil Juniorer: C-konkurranse
Ungryttere og seniorer: kombinert konkurranse A+B+C
b) For å delta i NM Lag må den enkelte ekvipasje være kvalifisert etter samme krav som for åpne klasser i dressur og sprang. I kjøring må ekvipasjen ha fullført på det aktuelle nivået i C- konkurranse med maks 9 feil. godkjent resultat på det aktuelle klassenivået.
5. Kvalifisering til grenmesterskapene
- For dressur: Minst oppnådd minst 60% 2 ganger i minst LA.
- For sprang: 2 grunnomganger 0,90 m-hopping med maks 8 feilpoeng til sammen.
- For kjøring: I klassenivå Middels ha oppnådd minst 50% i A-konkurranse og gjennomført B- og C-konkurranse uten å ha blitt eliminert eller utelukket.
6. I alle åpne klasser må kvalifiseringen ha skjedd i løpet av inneværende år.
I dressur må ekvipasjen minst ha oppnådd 55 % på samme klassenivå for LC og LB. For LA og høyere må ekvipasjen minst ha oppnådd 58% to ganger.
I sprang må ekvipasjen minst ha oppnådd godkjent resultat på samme klassenivå. For 60 cm og 70 cm kan denne kvalifiseringen skje på utvidet klubbstevne.
For kjøring gjelder kvalifisering i hht KR IX.
7. Kvalifisering til BUF
Samme kvalifikasjonskrav som for åpne klasser gjelder, bortsett fra i dressur, der kravet er minst 50%. (Det henvises til egne statutter for BUF, som kommer i tillegg til statuttene for NM.)
8. Dokumentasjon på kvalifisering sendes sammen med påmeldingen, eller leveres arrangø- ren senest før start i første klasse i mesterskapet (Se KR I § 126).
For lagmesterskapene er den klubb ekvipasjene er påmeldt gjennom, ansvarlig for korrekt på- melding og startberettigelse for ekvipasjene (KR 1 § 144.1.f) Lagsammensetningen må fremgå av påmeldingen og kan ikke endres etter starterklæringsfristen.
§ 4 – Dommere og banebyggere
1. Dressurklassene som inngår i NM, skal dømmes av 3 dommere, hvorav hoveddommer skal være minst DDII og de to andre minst DDI. De andre klassene skal dømmes av dommere med autorisasjonsgrad minst DDI (dressur), KDI (kjøring) og SDI (sprang). Dressurklasser som ikke inngår i NM, skal dømmes av minst 2 dommere.
2. Det oppnevnes en Overdommer og Teknisk delegat for hele stevnet, se KR1§§ 160-162. OD og TD kan være samme person hvis vedkommende er minst DII i en eller flere av de aktuelle grener. OD og/eller TD bør ha kompetanse i kjøring. Ved behov kan det oppnevnes egen TD for en eller flere grener.
For dressurklassene som inngår i NM, utgjør hoveddommer og overdommer appellkomite, som skal behandle forhold som angår selve dressurkonkurransen.
3. Banebygger i sprang skal være minst SBI. Banebygger i kjøring skal være minst KBI.
§ 5 – Undersøkelse og besiktigelse av hestene. Oppstalling
Undersøkelse og besiktigelse av hester som skal delta i NM, NM lag eller grenmesterskap skal skje som angitt i KR1 § 190.3 og KR IX § 926.1, 2, 5-8. Første undersøkelse og første besikti- gelse skal skje før første gang den aktuelle hest starter.
Oppstalling: Se KR I §§ 192 og 193.
§ 6 – Stevnets klasser
a) Klassene under pkt d nedenfor skal arrangeres. Rekkefølgen på klasser og stevnedager kan omrokkeres, men hensynet til hestene skal alltid tas i betraktning ved programoppsettet. I tillegg kan arrangøren gjerne sette opp andre klasser og utvide til flere dager; i samråd med Norges Fjordhestlag v/Aktivitetsutvalget. Hvis arrangøren velger å arrangere Knøttecup, bør denne være over én dag for å unngå konflikt med regelen om maks 2 starter per dag.
b) For å starte B-konkurranse Utdanning eller Lett må ekvipasjen starte klasse 5 eller 6 i tillegg. Unntaket er NM ungrytter som er forhåndskvalifisert på det aktuelle nivået.
c) Dersom arrangører ikke har tilgang til 20x60m bane for dressurridning, kan dispensasjon gis av Norges Fjordhestlag v/Aktivitetsutvalget til å bruke program på samme klassenivå som går på 20x40m bane.
d) Klassene
Dag 1
Klasse 1: Dressurridning LC:3
Med innlagt BUF 4-års
Åpen for ekvipasjer som ikke har startet LA eller høyere eller starter klasse 3 eller 4. Klasse 2: Dressurridning LB:5
Med innlagt NM for Junior avd. 1 og BUF 5-års.
Klasse 3: Dressurridning LA:2
Med innlagt NM for Ungrytter avd. 1, NM for Senior avd.1, NM lag avd. 1, Gren- mesterskap for dressur avd. 1 og BUF 6-års.
Klasse 4a: Dressurridning MC:2 Ponni
Med finale i Grenmesterskap dressur innlagt Klasse 4b: Dressurridning LA:5
Med innlagt trøsteklasse for Grenmesterskapet i dressur
Dag 2
Klasse 5: A-konkurranse kjøring Utdanning
Klasse 6: A-konkurranse kjøring Lett Klasse 7: A-konkurranse kjøring Middels
Med innlagt Grenmesterskap for kjøring avd. 1.
Dag 3
Klasse 8: B-konkurranse kjøring Utdanning Klasse 9: B-konkurranse kjøring Lett
Med innlagt NM for Ungrytter avd. 2 Klasse 10: B-konkurranse kjøring Middels
Med innlagt NM for Senior avd. 2, NM lag avd. 2 og Grenmesterskap kjøring avd. 2.
Dag 4
Klasse 11: C-konkurranse kjøring Utdanning
Med innlagt BUF 4-års Klasse 12: C-konkurranse kjøring Lett
Med innlagt NM for Junior avd. 2 og BUF 5- og 6-års. Klasse 13: C-konkurranse kjøring Middels
Med innlagt Grenmesterskap kjøring avd. 3.
Klasse 14: Sprangridning 0,80m
Med innlagt Grenmesterskap sprang avd. 1.
Dag 5
Klasse 15: Sprangridning 0,60m
Med innlagt BUF 4-års Klasse 16: Sprangridning 0,70m
Med innlagt BUF 5-års Klasse 17: Sprangridning 0,80m
Med innlagt NM for Junior avd. 3 og BUF 6-års.
Klasse 18: Sprangridning 0,80 m
Med innlagt NM for ungrytter avd. 3, NM for senior avd. 3 og NM lag avd. 3 . Klasse 19: Sprangridning 0,90 m
Med innlagt Grenmesterskap sprang avd. 2.
Oversikt over mesterskapsstevnets klasser finnes på xxxxxxxxx.xxx.
§ 7 - NM individuell, NM Lag og Grenmesterskapene
Oversikt over mesterskapene finnes under statutter på xxxxxxxxx.xxx.
1. De individuelle mesterskapene består av:
NM - Junior individuell: sammendrag av klassene 2, 12 og 17. NM - Ungrytter individuell: sammendrag av klassene 3, 9 og 18 NM - Senior individuell: sammendrag av klassene 3, 10 og 18.
2. For hver NM-klasse der en NM-avdeling individuelt inngår, settes det opp en egen resultat- liste for NM-deltagerne. Deltagerne rangeres så ved å legge sammen oppnådde konkurransepo- eng fra hver avdeling etter tabellen i § 10. Norgesmester blir ekvipasjen som har høyest antall konkurransepoeng sammenlagt.
3. Ved poenglikhet på medaljeplass bestemmes rekkefølgen av plasseringen i kjøring (C-kon- kurranse (j) eller B-konkurranse (ur, sr)), deretter plasseringen i dressur og til sist plasseringen i sprang.
§ 8 - NM lag
1. NM lag går i klasse 3, 10 og 18.
2. Et lag består av tre ekvipasjer, som alle teller i sammendraget. Hver hest og hver rytter/kusk kan bare starte én gang på laget, og kan bare inngå i ett lag. Lagene skal være rene klubblag. Hver klubb kan starte med flere lag. I slike tilfeller kalles lagene 1. lag, 2. lag osv. Se ellers
§127.
Ekvipasje 1 starter dressurridning, ekvipasje 2 starter B-konkurranse i kjøring, og ekvipasje 3 starter sprang.
Hvert lag kan melde på 1 reservehest, som kan erstatte hest som må utgå av veterinærmedisinsk årsak. Skiftet kan skje senest før start av den aktuelle klasse. Se også § 144.5.
3. For hver klasse der en NM-avdeling for lag inngår, settes det opp en egen resultatliste for NM-deltagerne. Lagene rangeres så ved å legge sammen oppnådde konkurransepoeng fra hver avdeling etter tabellen i § 10. Norgesmester Xxx blir det laget som har høyest antall konkurran- sepoeng sammenlagt.
4. Ved poenglikhet på medaljeplass bestemmes rekkefølgen av plasseringen i B-konkurranse kjøring, deretter plasseringen i dressur og til sist plasseringen i sprang.
§ 9 – Grenmesterskap
1. Grenmesterskap dressur
Grenmesterskapet i dressur består av: Klasse 3 og klasse 4a/4b.
Bare dersom minst 6 ekvipasjer oppnår 60% eller mer i klasse 3, går 2. omgang i hhv klasse 4a
– MC:2 Ponni (finale), og klasse 4b - LA:4 (trøsteklasse). Bare ekvipasjer med minst 60% i klasse 3 går videre til klasse 4a, og maksimalt de 12 beste ekvipasjene fra klasse 3. De reste- rende ekvipasjene går videre til klasse 4b.
Dersom færre enn 6 ekvipasjer oppnår 60% eller mer i klasse 3, går alle ekvipasjene fra klasse 3 til finale i klasse 4b.
2. Grenmesterskapet i sprang
Grenmesterskap sprang består av: Klasse 14 og klasse 19.
3. Grenmesterskapet i kjøring
Grenmesterskap kjøring består av: klasse 7 – A-konkurranse (dressur)
klasse 10 – B-konkurranse (maraton) og
klasse 13 – C-konkurranse (presisjon)
§ 810 – Resultatberegning
1. Klassevinnere blir kåret etter vanlig utregning av poeng.
2. For NM omregnes resultatene fra hver avdeling til konkurransepoeng etter følgende tabell, etter at klassens resultat er utregnet på vanlig måte, og det er satt opp en egen rangering for deltagerne i det aktuelle mesterskap. N = antall deltagere i mesterskapsavdelingen.
Plassering: 1 Konkurransepoeng: N + 5
2 N + 2
3 N
4 N – 2
5 N – 3
6 N – 4
osv helt til siste ekvipasje som har gjennomført får 2 p.
Ekvipasjer som er eliminert eller har trukket seg får 0 p.
Ved lik plassering, f.eks. to på 3. plass, blir poengene for 3. og 4. plass lagt sammen og delt på antallet likt plasserte.
3. I NM individuelt summeres antall konkurransepoeng fra hver av de tre avdelingene, og ekvi- pasjen med høyest antall poengsum er vinner.
4. I NM for lag summeres antall konkurransepoeng fra hver av de tre avdelingene for alle ekvi- pasjene som inngår på laget, og laget med høyest poengsum er vinner.
5. IFor grenmesterskapene: utregnes resultatene slik:se xxxxxxxx.xxx.
Dressur: Bare ekvipasjer som har startet finalen, rangeres i grenmesterskapet. Prosentresulta- tene fra hver av de to avdelingene legges sammen, og ekvipasjen med høyest samlet poengsum er vinner osv. Ved lik plassering er resultatet fra 2. avdeling gjeldende. Startende i trøsteklassen rangeres på samme måte, men rangeres ikke i grenmesterskapet.
Xxxxxx: Xxxxxx feilpoeng fra de to grunnomgangene legges sammen, og ekvipasjen med lavest samlet antall feil er vinner osv. Ved likt antall feil på medaljeplass legges resultatet fra 2. avde- ling til grunn, deretter resultatet fra 1. avdeling. Dersom noen fortsatt er likeplasserte på 1.-, 2.- og 3.- plass, avgjøres plasseringen gjennom omhopping over samme omhoppingsbane som for Klasse 20.
Kjøring: Resultatet etter de tre enkeltkonkurransene regnes ut på vanlig måte. Ved lik plassering se KR IX § 913.2.
6. Eliminering og utelukkelse
a) Xxxxxxxxx som trekker seg fra en klasse som teller med i sammendraget, har rett til å starte resterende klasser den er meldt til, og skal regnes med i sammendraget.
b) Hest som elimineres pga. veterinære forhold, og ekvipasje som utelukkes fra en klasse, er utelukket fra hele mesterskapet. For ekvipasje som elimineres av andre grunner, avgjør OD om ekvipasjen får starte i resterende klasser. Ekvipasjen skal i så fall regnes med i sammendraget.
c) Dersom en eliminert eller utelukket hest starter med 2 ryttere, avgjør OD om elimine- ringen/utelukkelsen skal gjelde også for start med den andre rytteren.
d) Ekvipasje som er eliminert, har trukket seg eller ikke oppnådd godkjent resultat i en eller flere klasser, kan i sammendraget ikke rangeres foran en deltager som har fullført alle avde- linger, uansett oppnådde konkurransepoeng. Ekvipasje som er utelukket fra en avdeling, er ute- lukket fra hele mesterskapet.
§ 911 – Premiering
1. I hver enkelt klasse er det vanlig individuell premiering.
Deltakerne i NM Junior, NM Ungrytter og NM Senior og Grenmesterskapene rangeres i egne resultatlister, men premieres ikke særskilt ut over det som fremgår av pkt 2 nedenfor.
2. I hvert av Norgesmesterskapene individuelt og lag deles det ut medaljer (gull, sølv og bronse). Medaljer deles bare ut til ekvipasjer som har godkjent resultat i alle tre deløvelser.
I NM Junior, NM Ungrytter og NM Senior deles det ut pokaler til nr 1, 2 og 3. Medaljer og pokaler settes opp av Norges Fjordhestlag.
Medaljevinnere får også gavepremier og eventuelle pengepremier av arrangøren. Pengepremiene spesifiseres i stevneinvitasjonen (KR 1 § 147). Øvrige plasserte i sammendraget premieres etter vanlig premiering.
3. Premiering av i Grenmesterskapene:
Plasserte i Grenmesterskapene premieres etter vanlig individuell premiering.
§ 120 - Spesifisering av klassene
Dressurridning
Det skal brukes de til enhver tid gjeldende dressurprogram fra NRYF.
A-konkurranse kjøring (Dressurkjøring) Bane 40x80
Det skal brukes de til enhver tid gjeldende dressurkjøreprogram for det aktuelle nivå.
B-konkurranse kjøring (Maraton)
Klassene følger bestemmelsene i KR IX for ponni kat I
C-konkurranse kjøring (Presisjon) Utdanning: Bed. A 0
Klassene følger bestemmelsene i KR IX for ponni kat I
Lett: Bed. A0
Klassene følger bestemmelsene i KR IX for ponni kat I
Middels Bed. A1A
Klassene følger bestemmelsene i KR IX for ponni kat I
Sprangridning
Banelengdene skal tilpasses som for ponni kat I Kombinasjoner: etter tabell for ponni kat I
Sprang 0,60m. Bed 280 Feil og Stil
Banen følger bestemmelser for Lett D ponni kat I. Bygges som for 4-åringer.
Sprang 0,70m. Bed 280 Feil og Stil
Banen følger bestemmelser for Lett C ponni kat I. Bygges som for 5-åringer.
Sprang 0,80m. Bed 238.2.2 (klasse 17)
Banen følger bestemmelser for LC ponni kat I. Bygges som for 6-åringer, ingen kombinasjoner.
Sprang 0,80m. Bed 238.2.2 (klasse 14 og 18) Banen følger bestemmelser for LB ponni kat I
Sprang 0,90m. Bed 238.1.2
Banen følger bestemmelser for LA ponni kat I
§ 131 - Fremtidige endringer
Statuttene kan endres hvert annet år. Nyreviderte Gjeldende statutter kunngjøres av NRYF, i Fjordhesten og på www.fjordhest.noet.
Tillegg 2 – Bestemmelser om konkurranseponnier og ponnimåling
1. Generelt
Ponniridning er etablert som egen kategori for å gi et særlig tilbud til barn og ungdom på «små hester». Hensikten er videre at deltagerne gjennom denne kategorien tidligere kan få konkur- ranseerfaring med sikte på senere overgang til «stor hest». Disse bestemmelser gir anvisninger om hva som skal gjelde spesielt for ponniklasser/-stevner utover KR I og grenreglementene.
2. Ponni er definert i KR I § 123.
3. Ponnirytter er definert i KR I § 122.4. Om startforbud for tung eller for stor ponnirytter, se
§ 122.10.
4. Utstyr og antrekk
Det er ingen spesialregler for ponni eller ponnirytter med unntak av bestemmelser for sporer, se KR I § 135, og bisling, se grenreglementene. OBS – På konkurranseområdet skal sikkerhets- hjelm av godkjent type alltid bæres av den som rir. Se § 135.2 og nærmere bestemmelser i gren- reglementene.
5. Målereglement for konkurranseponnier
a) Konkurranseponni med rytter med norsk rytterlisens skal ha norsk måledokument. FEI- målekort som er gyldig i hht. FEIs regelverk 01.01.20206, godtas på lik linje med norsk måle- dokument for ponni kat. 1. Ponni som er født i 1997 eller tidligere og er sluttmålt etter det gjeldende reglement på det aktuelle tidspunkt, godkjennes som sluttmålt, og måledokumentet er fortsatt gyldig. Ponni med rytter fra Finland, Sverige eller Danmark kan starte på norske nasjonale stevner med det aktuelle lands måledokument. For deltakelse i internasjonale stevner gjelder FEIs bestemmelser for ponnimåling.
b) Mankehøyden skal måles årlig på ponni som skal delta i ponnistevne/ponniklasse til og med det året ponnien fyller 8 år. Ponnien skal måles før første gang den starter på et stevne det aktuelle kalenderår. Ponni som har gjennomgått operasjon i manken som endrer mankens øvre kontur, kan ikke måles. Ponni som er operert før sluttmåling, blir dermed ikke lenger godkjent som ponni. Ponni som er operert etter sluttmåling, beholder sin ponnistatus, forutsatt at måle- dokumentene finnes i orden.
c) Målingen skal foretas av en veterinær med autorisasjon fra NRYF som ponnimåler. NRYF setter hvert år opp en liste over godkjente ponnimålerveterinærer. Ingen kan måle en ponni som tilhører en selv eller nærmeste familie.
d) Xxxxx som skal måles, må ha ferdig utfylt hestepass (§ 132.2). Dersom ponnien måles til å ligge innenfor øvre grense for ponni, føres måleresultatet inn i hestepasset eller tilleggsdoku- ment utstedt av NRYF (§ 132.3) og underskrives av måleveterinæren. Høyden oppgis som lik eller innenfor grensene for den aktuelle ponnikategori. Måledokumentet må registreres i det elektroniske stevnesystemet på ponniens profil for godkjenning. Måledokumentet er ikke gyl- dig før måleavgiften er betalt.
e) Måleavgiften fastsettes hvert år av NRYF og offentliggjøres i NRYFs informasjonsorganer. Ved samtidig utstedelse av hestelisens og registrering av ponnimåling måling betales bare for hestelisensen. Veterinærens honorar kommer i tillegg og er NRYF uvedkommende.
6 2020 Veterinary Regulations 14th Edition 2018, effective 1 January 2020, Chapter IX FEI Veterinary Rules
f) Gjennomføring av målingen:
1. Det er ponniens eier som fremstiller ponnien for måling. Eieren skal være til stede ved må- lingen. Dersom eieren ikke er myndig, må en foresatt være til stede. Eieren eller den foresatte kan gi en annen myndig person fullmakt til å representere seg ved målingen.
2. Den som fremstiller ponnien for måling, skal sørge for at det er til rådighet et område på minst 1 x 3 m med plant og jevnt underlag. Underlaget skal være så hardt at hoven ikke gir avtrykk.
3. Ponniens eier eller dennes foresatte har ansvaret for at ponnien er grei å håndtere, aksepterer målestaven og kan godkjennes for måling. Ponnien må presenteres av en person som kan hånd- tere ponnien og følge veterinærens anvisninger på en god måte.
4. Ponnien skal ha anledning til å roe seg før målingen. Eieren eller eierens representant skal så godt som mulig sørge for at måleplassen er uten forstyrrelser eller annet som kan uroe ponnien.
5. Ponnien skal måles helt uten sko eller med alle 4 sko på. Hvis ponnien er uskodd, skal høvene være korrekt beskåret med hovveggen i nivå med sålens bærerand. Hvis ponnien er skodd, trek- kes 1 cm fra målt mankehøyde.
6. Veterinæren skal kontrollere ponniens identitet mot hestepasset, at den er korrekt beskåret og eventuelt korrekt skodd, at den er frisk og ikke synlig påvirket av beroligende eller avslap- pende midler eller metoder.
7. Ponnien skal stilles opp med vekten på alle 4 ben. Forbena skal være parallelle og loddrette. Bakbena skal være så loddrette som mulig med høyst 15 cm avstand i lengderetning mellom tåspissene på bakhøvene. Ponnien skal holde hodet i en naturlig løftet stilling.
8. Høyden måles på mankens høyeste punkt, som om nødvendig identifiseres med fingrene og merkes før målingen. Desimaler rundes av nedover. Det betyr f.eks. at alle resultater f.o.m. 148,0 cm t.o.m. 148,9 cm settes lik 148 cm.
9. Det skal kun anvendes måleutstyr som er godkjent av NRYF.
10. Hvis måleveterinæren finner at ponnien ikke er rolig nok eller ikke lar seg stille korrekt opp til måling, eller at forholdene på eller rundt måleplassen ikke er akseptable, skal ponnien avvi- ses. Hvis veterinæren ikke kan godkjenne ponniens identitet, helsestatus eller beskjæring/sko- ing, eller hvis han finner tegn til påvirkning av avslappende eller beroligende midler eller me- toder, skal den likeledes avvises. Disse avgjørelsene kan ikke ankes.
6. Kontrollmåling
a) Xxxxxxxx eier eller dennes foresatte kan kreve kontrollmåling dersom han mener at ponnien er plassert i feil kategori i måledokumentet.
b) Norges Rytterforbund kan foreta kontrollmåling dersom NRYF har grunn til å tro at en ponni er for høy i forhold til angitt kategori i måledokumentet. Kontrollmåling kan besluttes av NRYFs øverste administrative leder for sport i samråd med NRYFs Kontaktveterinær.
c) Kontrollmålingen skal utføres av to godkjente ponnimålerveterinær i hht KR I Tillegg 2 pkt
5. Grensene angitt i KR I § 123.1 gjelder. Ponnimåleveterinærene som skal utføre kontrollmå- lingen, oppnevnes av NRYFs Kontaktveterinær og kan ikke ha målt ponnien tidligere. De to måleveterinærene skal være til stede samtidig, men gjennomføre hver sin måling uten å obser- vere hverandres måling. For at ponnien skal bli værende i angitt kategori, må minst én av måle- veterinærene måle ponnien til maksimalt øvre grense for den aktuelle kategori, og den andre ikke mer enn 1 cm høyere enn den øvre grensen. Det laveste resultatet gjelder.
d) Resultatet av kontrollmålingen skal føres inn i måledokumentet i hht pkt 5.d over og påføres ”kontrollmåling”. Dersom kontrollmålingen viser at ponnien er høyere enn øvre grense for ponni, føres også dette inn med påskriften: «Kontrollmåling utført (dato) viser at hesten er for høy til å regnes som ponni i hht NRYFs reglement.» Begge måleveterinærene skal underskrive og stemple måleresultatet. Måledokumentet må registreres i det elektroniske stevnesystemet på ponniens profil for godkjenning. Etter gjennomført kontrollmåling er tidligere målinger av pon- nien ugyldige, og ponnien kan ikke starte i ponniklasse igjen før kontrollresultat som viser riktig ponnikategori, er registrert hos NRYF. Måleveterinærene skal sende en rapport til Kontaktve- terinæren med angivelse av måleresultatet.
e) Dersom kontrollmåling viser at ponnien er høyere enn øvre grense for kategorien den er plassert i, blir eventuelle resultater strøket fra deltagelse i ponniklasser i feil kategori fra det tidspunkt eier ble gjort kjent med at kontrollmåling ville bli foretatt.
f) Resultatet av en kontrollmåling regnes som et vedtak. Vedtaket kan ikke ankes. For ponnier under 8 år er kontrollmålingen endelig frem til neste års ordinære måling. For sluttmålte ponnier (8 år og eldre) er kontrollmålingen endelig.
g) Utgiftene til kontrollmåling i hht pkt 6.a må ponniens eier betale. Utgiftene til kontrollmåling i hht pkt 6.b betales av NRYF. Dersom ponnien finnes for høy til å regnes som ponni kat 1, kan NRYF kreve utgiftene tilbake av ponniens eier.
7. Ponni som er målt for høy av FEI ved stevnemåling
a) Ponni som er konstatert for høy av FEI etter gjennomført FEI stevnemåling med anke og FEI kontrollmåling, kan ikke godkjennes som norsk konkurranseponni.
b) Utenlandsk ponni som er funnet for høy ved FEI stevnemåling uten at resultatet er an- ket til FEI, kan godkjennes som norsk konkurranseponni for start på nasjonale stevner i Norge dersom den fyller kravene til konkurranseponni ved standard måling i hht KR I §
123.1.b og Tillegg 2.5.
c) Norskregistrert konkurranseponni som blir funnet for høy ved FEI stevnemåling uten at resultatet er anket til FEI, må gjennomgå kontrollmåling i hht pkt 6 før den igjen kan starte som konkurranseponni. Resultatet gjelder bare for nasjonale konkurranser i Norge.
Tillegg 3 - Bestemmelser for klubbstevner og skolehestklasser
1. Generelt
Disse bestemmelser angir om hva som skal gjelde utover KR I og grenreglementene for klubb- stevner, klubbklasser og skolehestklasser. Formålet er at ryttere og hester også ved slike kon- kurranser skal få konkurrere under mest mulig like forhold og bedømmes etter samme normer.
2. Definisjoner
Klubbklasse/-stevne: Hver(t) klasse/stevne som ikke er E-, L-, D-stevne, eller «drive in»-stevne ifølge KR I § 140.1. Omfatter utvidet klubbstevne (UK) og internt klubbstevne - se § 140.2.
Skolehestklasse: Klasse som bare er åpen for skolehester.
Skolehest: Hest som i løpet av de 2 siste måneder (sommerferie i skolevirksomhet regnes ikke) regelmessig er blitt anvendt i skolevirksomhet ved regulær rideskole i minst 40 timer pr. måned og med forskjellige ryttere.
3. Ryttere
a) Medlemskap, representasjon og Grønt kort
Xxxxxxxx må ha gyldig medlemskort i den klubben han starter for. Dersom rytteren er medlem av flere klubber, kan han starte på interne klubbstevner for begge (alle) klubbene uavhengig av bestemmelsen i § 130.3. Ved utvidede klubbstevner kan rytteren bare representere én klubb innen samme konkurranseområde samme år (men ikke nødvendigvis den samme som ved D- stevne og høyere). Den enkelte klubb kan ha strengere regler som krever at rytteren bare repre- senterer denne klubben i mesterskap eller i all konkurransesammenheng.
Rytterlisens og hestelisens forlanges ikke, men for å delta i utvidet klubbstevne må rytteren ha
Grønt kort. Medlemskort og Grønt kort skal ved anmodning fremvises på konkurranseplassen.
b) Aldersgrenser er regulert i KR I § 122. Rytter kan delta i klubbmesterskap fra det år han fyller 11 år.
c) Antrekk og utstyr
Rytterne skal benytte hensiktsmessig, sikkert og pent antrekk. Det skal brukes sko/støvler som dekker ankelen og har hæl. I stedet for ridejakke kan ettersittende genser eller skjorte brukes.
I dressurklasse er vanter/hansker og sporer frivillig uansett klasse. Pisk er tillatt etter reglene i
§ 410.7.e og § 425.3 uansett klasse. Ponni kan bruke halerem, også i klasser for hest. Sikkerhetshjelm av godkjent type skal alltid brukes, se KR I § 135.2 og grenreglementene. Sik- kerhetsvest av godkjent type skal brukes i hht KR I § 135.3 og grenreglementene.
4. Hester
a) Hest kan starte 2 ganger i samme klasse med forskjellige ryttere i sprang Lett C og lavere. I dressur kan hesten starte 2 ganger med forskjellige ryttere i samme klasse uansett klassenivå. Samme hest kan ikke starte mer enn totalt 3 ganger samme dag, i 1 eller flere grener. Dersom hesten bare starter klasser lavere enn LC, kan den likevel starte inntil 4 ganger samme dag.
b) Skolehest i skolehestklasse kan starte 2 ganger i samme klasse med forskjellige ryttere uan- sett klassenivå, men kan ikke starte mer enn totalt 3 ganger samme dag.
c) Resultat fra skolehestklasse virker ikke kvalifiserende for andre typer konkurranser.
d) Ponniekvipasjers adgang til å starte i hesteklasser er regulert i KR I § 123.1.
e) Klasser for para-ryttere: Se KR Para.
f) Voltige: Se KR VII § 714.3.
5. Terminliste og stevneinvitasjon
a) Tidspunkt for utvidede klubbstevner skal godkjennes av vedkommende rytterkrets.
b) Stevneinvitasjoner for utvidede klubbstevner sendes til kretsstyret for godkjenning senest en måned før stevnet. Det skal fremgå av stevneinvitasjonen hvilke klubber som er invitert (maks 6 klubber totalt i stevnet – se § 140.2).
c) Ved avlysning av stevne (klasse), endring av stevneinvitasjon eller utskriving av nye stev- neinvitasjoner må bestemmelsene i KR I § 143.13 følges. Dog overtar rytterkretsen NRYFs rolle.
6. Konkurranseformer
a) Hensikten med klubbkonkurranser og skolehestklasser er å legge til rette for rekruttering, og å utdanne og forberede ryttere, hester, teknisk personell og arrangører for deltagelse på og arrangementer av D-stevner og høyere.
b) I tillegg til de tradisjonelle grenene som reguleres i KR II-IX, kan det med fordel legges til rette for konkurranseformer som kombinerer ferdigheter i flere grener på grunnleggende nivå, og alternative konkurranseformer der utøverne kan testes i generelle rideferdigheter og heste- kunnskap.
c) Bruk av clear round-bedømming og deltagersløyfer bør vektlegges.
d) Ved Utvidet klubbstevne i sprang er høyeste klasse 1,00/LC-P. Dette for å ivareta sikkerhe- ten i en stevneform som ofte samler mange urutinerte ekvipasjer.
7. Arrangementsbestemmelser
a) For de konkurranseformene som er beskrevet i grenreglementene, skal det benyttes dom- mere og banebyggere autorisert av NRYF, også ved lavere klassenivå enn dem reglementeten beskriver. For andre konkurranseformer skal det benyttes dommere mm med tilstrekkelig kunn- skap om den aktuelle konkurranseformen og KR I til å kunne ivareta sikkerhet, hestevelferd og rettferdighet – se spesielt § 114 (Normer for ryttersporten), § 115 (Sikkerhet), § 122 (Aldersbe- stemmelser m.m.), § 123 (Hester og ponnier), § 125 (Ansvarlig person), § 135 (Antrekk og utrustning, oppvarmingsbanen – NB! Sikkerhetshjelm og sikkerhetsvest), Kap. 7 (Disiplinære forhold, protester – NB! Avstraffelse og ukorrekt behandling av hest) og § 191 (Vaksinering). Kap 6 om Overdommer, dommer mm gjelder så langt det passer.
b) Brudd mot konkurransereglementets bestemmelser er regulert i KR I kapittel 7. Merk spe- sielt kravet om å sende dommerrapport/skriftlig advarsel/skriftlig irettesettelse til NRYF. Pre- miering bør gis i h.h.t. KR I § 147. Forholdet mellom startavgift og premienes størrelse må iakttas, se KR I § 147.2.
c) Resultatene fra utvidede klubbstevner sendes til rytterkretsen senest 7 dager etter avsluttet stevne. Om ryttere fra flere kretser har deltatt, skal resultatet sendes til samtlige berørte kretser. Rytterkretsen må oppbevare resultatene i minst 3 år. For interne klubbstevner skal arrangør- klubben oppbevare resultatene i minst 1 år.
8. Klubbmesterskap
a) Det kan arrangeres klubbmesterskap inndelt etter alderskategori (§ 122) eller etter klasse- nivå. Klubben må ha statutter for klubbmesterskapet.
b) En rytter kan ikke starte i flere klubbmesterskap i samme gren innen samme klubb samme år. Hest kan starte i flere klubbmesterskap i samme gren samme år med ulike ryttere.
En rytter kan starte internt klubbmesterskap samme år i alle klubber han er medlem av, uansett gren.
Tillegg 4 – Rytters høyde og vekt
Veiledning til § 122.10
Hva som er forsvarlig øvre høyde og vekt for en rytter, må vurderes ut fra rytterens rideferdig- heter, hestens mankehøyde, kroppsbygning og prestasjonsnivå, og konkurranses form og fy- siske utfordringer. Det er derfor ikke hensiktsmessig å angi eksakte grenser for rytterens høyde og vekt.
Figurene på de neste sidene beskriver normer for maksimal høyde og vekt på rytteren i forhold til rytterens rideferdigheter og hestens mankehøyde og kroppsbygning. Figurene er utarbeidet for Mounted Games, men skal legges til grunn for overdommerens utøvelse av skjønn i alle grener unntatt voltige og kjøring. For feltritt bør øvre grense for rytterens høyde og vekt være 10 % lavere enn det disse kurvene viser.
En rytter med gode rideferdigheter vil være i bedre balanse med hesten og dermed belaste den mindre enn en like stor/tung rytter med dårligere rideferdigheter. Rytterens rideferdigheter (angitt på kurvene som erfaren, middels erfaren og uerfaren rytter) må vurderes i det enkelte tilfelle uavhengig av klassenivå.
En godt utdannet hest i god fysisk form vil være i bedre stand til å bære en høy eller tung rytter enn en mindre utdannet hest i dårligere form.
Kurvene må tolkes strengere i konkurranseformer som innebærer fart eller forsering av forhind- ringer. Det samme gjelder for høyere klasser uansett konkurranseform.
Figurene omfatter bare hester opp til 155 cm mankehøyde. Utfordringene med for store og tunge ryttere oppstår oftest med ponnier og små hester. Figurene kan likevel brukes veiledende for skjønnsutøvelsen også ved større hester ved å forlenge kurvene i tråd med figurene.
Uansett må også hestens reaksjoner tillegges vekt. Tegn på en for tung rytter kan være at hesten blir fort svett og sliten, strever for å bære vekten eller holde balansen, eller får kortere og flatere steg.
Det er viktig å huske at en rytter kan være for tung for hesten sin uten å være overvektig. Det er uansett nødvendig å være varsom i sin ordbruk overfor både ryttere og andre, for å unngå stigmatisering og sårende bemerkninger.
Hestene er inndelt etter følgende karakteristika:
Kraftig: | Godt muskelsatt og bredbrystet hest. F.eks. Welsh type C / D |
Normal: | Normalt bygd og muskelsatt hest. |
Lettbygd: | Smal og/eller lite muskelsatt hest. Fullblods-typer. Unge hester. |
a) Maksimal høyde på rytteren i forhold til hestens mankehøyde
For å være ansett som forsvarlig må kombinasjonen av hest og rytter være i det grønne området. Hvilken av kurvene som skal benyttes, avhenger av rytterens rideferdigheter og hvor kraftig hesten er (lettbygd, normal eller kraftig).
For eksempel vil en 175 cm høy middels øvet rytter på en normalt bygd hest (kurve 3) kunne ri en hest med mankehøyde på 138 cm eller mer.
b) Xxxxxxxx vekt på rytter i forhold til hestens mankehøyde
For å være ansett som forsvarlig må kombinasjonen av hest og rytter være i det grønne området. Hvilken av kurvene som skal benyttes, avhenger av rytterens rideferdigheter og hvor kraftig hesten er (lettbygd, normal eller kraftig).
For eksempel vil en 75 kg tung, middels øvet rytter på en normalt bygd hest (kurve 3) kunne ri en hest med høyde på 142 cm eller mer.
Tillegg 5 - Regler for autorisasjon av teknisk personell
1. Generelle bestemmelser
1.1 Autorisasjonsmyndighet
NRYF oppnevner autorisasjonsmyndighet. Autorisasjonsmyndigheten autoriserer teknisk per- sonell innen sitt ansvarsområde og avgjør spørsmål om dispensasjon som gjelder autorisasjon og bruk av teknisk personell. Eventuell anke over avgjørelse truffet av autorisasjonsmyndighet behandles av Teknisk Komité reglement (TKr).
1.2 Medlemskap, lisens og autorisasjon
Teknisk personell må ha gyldig medlemskap i klubb tilsluttet NRYF.
Teknisk personell som ikke har rytterlisens, tildeles lisens kostnadsfritt. Slik lisens gjelder ikke som rytterlisens i hht § 131.4.
Autorisasjon og endring av autorisasjonsgrad skjer enten
- på bakgrunn av innstilling fra kurslærer,
- på bakgrunn av søknad fra vedkommende selv, eller
- etter initiativ fra autorisasjonsmyndigheten.
Det må foreligge relevante, bekreftede opplysninger om vedkommendes kompetanse og egnet- het. Kravene som er angitt i Tillegg 5 for den aktuelle gruppe teknisk personell, må være opp- fylt.
1.3 Registrering av autorisasjoner, kurs og praksis
Autorisasjoner av teknisk personell registreres i NRYFs arkivsystem med følgende opplys- ninger:
a) fødselsdato, navn, autorisasjonsgrad og kontaktinformasjon
b) deltagelse i kompetansegivende kurs
c) dato for autorisering og autorisasjonsgrad
d) dato for innsending av praksiskort
Listen over autorisert teknisk personell med autorisasjonsgrad og kontaktinformasjon offent- liggjøres i NRYFs informasjonsorganer.
Autorisert teknisk personell må selv føre et praksiskort med oversikt over praksis og obligato- riske kurs og sende det inn til NRYF årlig innen den datoen NRYF setter.
Ved kurs holdt i Norge skal den ansvarlige for kurset rapportere til autorisasjonsmyndigheten, NRYFs administrasjon og eventuelt rytterkretsen om kursets status, deltakere og resultater med anbefalinger om autorisasjon.
1.4 Bortfall av autorisasjon m.v.
Mangelfull praksis eller kursdeltagelse i henhold til kravene for autorisasjonsgraden kan med- føre at vedkommende settes ned i grad eller at autorisasjonen oppheves. Autorisasjonsmyndig- heten kan også beslutte degradering eller oppheve autorisasjon ved for svake faglige ferdigheter eller manglende skikkethet.
Dersom praksiskort ikke er sendt inn til NRYF ved årets slutt, strykes personellet automatisk av listen over autorisert personell. Autorisasjonsmyndigheten beslutter om vedkommende kan føres opp på listen igjen når tilfredsstillende praksis og kursdeltakelse er dokumentert.
1.5. Aldersgrenser
Nedre aldersgrense for autorisasjon som teknisk personell er fylte 18 år. For dommer/banebyg- geraspiranter er grensen 16 år, med unntak for stewards, dressur og kjøring der aldersgrensen er 18 år. Øvre aldersgrense er ved utgangen av kalenderåret vedkommende fyller 72 år. Teknisk personell med autorisasjon fra FEI beholder likevel sin nasjonale autorisasjon også etter denne aldersgrensen, forutsatt at vedkommende ikke viser åpenbart for svake faglige ferdigheter eller manglende skikkethet. Det kan ikke gis dispensasjon fra aldersgrensene, men etter oppnådd aldersgrense kan personell fortsatt benyttes som medlem i appellkomité til utgangen av kalen- deråret vedkommende fyller 80 år.
1.6 Lojalitet
Teknisk personell autorisert av NRYF kan ikke bidra som teknisk personell ved stevner/kon- kurranser som er beskrevet i KR, hvis arrangøren ikke er en organisasjonsenhet under NRYF. Teknisk personell autorisert av NRYF kan ikke bidra som teknisk personell ved stevner/kon- kurranser som ikke faller inn under definisjonen i § 121.1 og § 140, selv om arrangøren er en organisasjonsenhet under NRYF.
1.57. Arrangering av kurs
Kompetansegivende kurs og konferanser arrangeres av NRYF ved autorisasjonsmyndigheten og rytterkretsene. Autorisasjonsmyndigheten for den enkelte gren autoriserer kurslærere innen sin gren. Kurslærere skal ha minst samme autorisasjon som kravet for det klassenivå vedkom- mende skal undervise i. Kurslærere skal ha lang og variert praksis innen den aktuelle grenen og ha vist seg særlig egnet som teknisk personell, ha gode pedagogiske evner og ellers oppfylle kravene i KRI Tillegg 5. Det enkelte sportsutvalg kan i enkelttilfeller gi dispensasjon fra kravet om øvre aldersgrense gitt i pkt 1.6.
I alle kompetansegivende kurs under NRYF skal NRYFs grunnverdier og det tekniske perso- nellets rolle fremheves. Det skal undervises i det generelle reglementet og det aktuelle grenreg- lement. På sprang- og dressurdommerkurs og sprangbanebyggerkurs skal det også undervises i forhold som er spesielle for feltridningfeltritt (dressur- og sprangprøven). Det skal legges stor vekt på forhold som gjelder hestevelferd, sikkerhet og rettferdige konkurranser.
Den aktuelle komite for teknisk personell er ansvarlig for kursbeskrivelser, som kurslærerne må følge. Kandidater som ønsker ny eller høyere autorisasjon, må gjennomgå praktisk og even- tuelt teoretisk eksamen, i tilknytning til kurset eller på stevne. Kurslæreren vurderer om eksa- men er bestått og om kandidaten er egnet for rollen som teknisk personell, og sender sin inn- stilling til autorisasjonsmyndigheten med kopi til NRYFs administrasjon og eventuelt rytter- kretsen.
Også kurs i utlandet kan være kompetansegivende, men vurderes i det enkelte tilfelle av auto- risasjonsmyndigheten på bakgrunn av tilfredsstillende dokumentasjon.
1.6. Aldersgrenser
Nedre aldersgrense for autorisasjon som teknisk personell er fylte 18 år. For dommer/banebyg- geraspiranter er grensen 16 år, med unntak for stewards, dressur og kjøring der aldersgrensen er 18 år. Øvre aldersgrense er ved utgangen av kalenderåret vedkommende fyller 72 år. Det kan
ikke gis dispensasjon fra aldersgrensene, men etter oppnådd aldersgrense kan personell fortsatt benyttes som medlem i appellkomité til utgangen av kalenderåret vedkommende fyller 80 år.
1.7 Lojalitet
Teknisk personell autorisert av NRYF kan ikke bidra som teknisk personell ved stevner/kon- kurranser som er beskrevet i KR, hvis arrangøren ikke er en organisasjonsenhet under NRYF. Teknisk personell autorisert av NRYF kan ikke bidra som teknisk personell ved stevner/kon- kurranser som ikke faller inn under definisjonen i § 121.1 og § 140, selv om arrangøren er en organisasjonsenhet under NRYF.
2. Sprangdommere (SD)
2.1. Betegnelse (grader) Kompetanse (til og med) Sprangdommeraspirant (SDA) D-stevner Sprangdommer I (SD I) L-stevner
Sprangdommer II (SD II) E-stevner
Sprangdommer III (SD III) E-stevner
FEI Level 1 Internasjonale stevner etter FEIs
FEI Level 2 reglement (FEI autoriserer) FEI Level 3
FEI Level 4
Krav til overdommer
D-stevne: Minst SD I
L- og E-stevne: Minst SD II Norgesmesterskap: Minst SD III
2.2. Krav for å oppnå de enkelte gradene
SDA:
Alt 1: deltatt i sprangdommeraspirantkurs (SDAK) med godkjent resultat. Alt 2:
1. gjennomført e-kurs med bestått eksamen
2. deltatt i digitalt møte med kurslærer
3. dømt ved 2 D-stevner under to forskjellige SDI eller høyere
SD I:
1. bestått SDIK
2. deltatt i teoridelen av SBAK eller gjennomført praksisstevne med SB II eller høyere.
SD II:
1. bestått SDIIK
2. omfattende og tilfredsstillende relevant praksis som SD I
3. gjennomført og bestått praktisk dømming med ulike SD II eller SD III i hht nærmere bestemmelser.
SD III:
1. ha bestått SDIIIK
2. omfattende og tilfredsstillende relevant praksis som SD II
3. gjennomført og bestått praktisk dømming med ulike SD III i hht nærmere bestemmelser.
2.3 Krav for å opprettholde autorisasjonen
SDA: Dømme ved minst 3 klubbstevner årlig.
SDI: Dømme ved minst 2 D-stevner årlig og delta på minst 1 dommerkonferanse i løpet av de 3 foregående år.
SDII og høyere: Dømme ved minst 4 stevner (D eller høyere) årlig og delta på minst 1 dom- merkonferanse i løpet av de 3 foregående år.
2.b Sprangstildommer (SSD)
2.b.1. Betegnelse (grader) Kompetanse (til og med)
Sprangstildommeraspirant (SSDA) Utvidet klubbstevne
D-stevne hvis 2 sammen
Sprangstildommer (SSD) E-stevner
I NM og nasjonale cuper minst 2 SSD sammen.
2.b.2. Krav for å oppnå de enkelte gradene
SSDA:
deltatt i sprangstildommerkurs (SSDK) med godkjent resultat.
SSD:
1. deltatt på nytt sprangstildommerkurs (SSDK) med godkjent resultat.
2. omfattende og tilfredsstillende relevant praksis som SSDA.
3. gjennomført og bestått praktisk dømming med oppnevnt sensor.
2.b.3 Krav for å opprettholde autorisasjonen
SSDA: Dømme ved minst 3 klubbstevner innen en 2-års periode.
SSD: Dømme ved minst 4 stevner årlig og delta på minst en stildommerkonferanse i løpet av de to tre foregående år.
3. Sprangbanebyggere (SB)
3.1. Betegnelse (grader) Kompetanse (til og med) Sprangbanebyggeraspirant (SBA) Klubbstevner Sprangbanebygger I (SB I) D-stevner
Sprangbanebygger II (SB II) E-stevner (unntatt NM sprang) Sprangbanebygger III (SB III) NM-stevner
FEI Level 1 Internasjonale stevner etter FEIs
FEI Level 2 reglement (FEI autoriserer) FEI Level 3
FEI Level 4
3.2. Krav for å oppnå de enkelte gradene
SBA:
Bestått SBA-kurs og deretter bygd to stevner under en SBI eller høyere.
SB I:
Mye praksis fra D- og L-stevner under en SBI, bestått SBI-kurs og deretter bygd to stevner under en SBI eller høyere.
SB II:
Mye praksis fra L- og E-stevner under en SBII, bestått SBII-kurs og deretter bygd to stevner under SBII eller høyere.
Deretter godkjenning av sprangbanebyggerkomiteen.
SB III:
Gjennomført SBIII-kurs med godkjent resultat.
3.3 Krav for å opprettholde autorisasjonen
SBA: Praktisere som SBA ved minst 2 stevner årlig.
SBI: Praktisere som SBI ved minst 2 stevner årlig og minst delta på 1 sprangbanebyggerkon- feranse hvert 3. år.
SBII: Praktisere som SBII ved minst 2 stevner årlig, hvorav minst 1 L- eller E-stevne, og minst delta på 1 sprangbanebyggerkonferanse hvert 3. år .
SBIII: Praktisere ved minst 2 L- eller E-stevner årlig, og minst delta på 1 sprangbanebygger- konferanse hvert 3. år.
3.4 Krav til kurslærere
Kurs for SBA og SBI holdes av kurslærer godkjent av sprangbanebyggerkomiteen. Kurs for høyere kategorier holdes sprangbanebyggerkomiteen.
4. Dressurdommere (DD)
4.1. Kompetansegrenser
Dommerbetegnelse Kompetansegrense (til og med)
Dressurdommeraspirant DDA1) Klubbstevner t.o.m. LA (ikke ved mesterskap)
D-stevner t.o.m. LB (ikke ved mesterskap)
Dressurdommer I | DDI1) | D-stevner t.o.m. LA (ikke unghestklasser) |
Dressurdommer II | DDII | E-stevner t.o.m. MB12) |
Dressurdommer III | DDIII | Alle stevner t.o.m. VB |
Dressurdommer IV | DDIV | Alle klasser på alle nasjonale stevner |
FEI-dressurdommer | Internasjonale stevner etter FEIs | |
reglement (FEI autoriserer) |
1) DDII må ha dømt minst 2 klasser med til sammen 10 ekvipasjer i MB på D-stevne for å kunne dømme MB på L- og E-stevne.
4.2 Krav ved spesielle konkurranseformer/klasser
1) Dommer i uUnghestklasser: Dommer t.o.m. MB må minst være DDII.
2) DDII må ha dømt minst 2 klasser med til sammen 10 ekvipasjer i MB på D-stevne for å kunne dømme MB på L- og E-stevne.
Ryttertestklasser: DDA kan dømme ryttertestklasse LD. DDI og høyere kan dømme ryttertester på det klassenivå de er autorisert for.
Feltrittets dressurprøve: DDI og høyere kan dømme alle stevnenivå på det klassenivå de er autorisert for.
For pPara-klasser: Sse også KR Para.
4.3 Krav til overdommer/teknisk delegat
D-stevne: Minst DDI
L-stevne: Minst DDII
E-stevne: Minst DDIII
4.4 Årlig kursplan
Hvert år skal autorisasjonsmyndigheten publisere en kursplan for neste år. Av kursplanen skal det fremgå hvilke kurs som settes opp, og for hvilke dommernivå kursene er kompetansegi- vende, både som repetisjon og for oppgradering. Med kurs menes både kurs og konferanser. FEIs FEIs dressurdommerkurs er alltid kompetansegivende. Andre dressurdommerkurs i utlan- det må godkjennes på forhånd av autorisasjonsmyndigheten for å være kompetansegivende.
4.5 Bisitting, og skyggedømming og rideferdighet
BMed bisitting menes innebærer at kandidaten sitter sammen med en dommer i klassen for å lære av dennes dømming.
SMed skyggedømming menes innebærer at kandidaten på egenhånd dømmer en klasse uten å være tellende dommer. Skyggedømmingen skal være avtalt med arrangøren og minst en dom- mer i klassen på forhånd og foregå under så like forhold som mulig som for de ordinære dom- merne i klassen.