Contract
Samarbeidsavtale mellom Akershus universitetssykehus HF og Oslo kommune, ved bydelene Alna, Grorud og Stovner, om pasientforløp for personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern døgn og overgangen til dom tvungent psykisk helsevern uten døgn
Behandlet og godkjent av: | Dato: | Xxxxxxx: |
Arbeidsutvalget (AU) | 28.11.2023 | Innstilling til vedtak |
Helsefellesskapet for Ahus og bydelene | 13.12.2023 | Vedtak |
Dokumentinformasjon: | |
Versjon: | 1 |
Eier og revisjonsansvarlig: | Helsefellesskapet for Ahus og bydelene |
Gyldig fra dato: | 13.12.2023 |
1 Parter: Avtalen gjelder for Akershus Universitetssykehus HF og Oslo kommune ved bydelene Alna, Grorud og Stovner.
2. Omfatter: Alle henvendelser/søknader for pasienter/brukere som er dømt til tvungent psykisk helsevern etter kapittel 12 i straffeloven. Samarbeidsavtalen regulerer pasientforløp under dom tvungent psykisk helsevern døgn, og overgangen til dom tvungent psykisk helsevern uten døgn. Avtalen omhandler pasienter med tidsbestemt eller tidsubestemt strafferettslig særreaksjon.
3 Formål: Samarbeidsavtalen skal regulere og legge til rette for samarbeid mellom Ahus og Oslo kommune ved bydelene Alna, Grorud og Stovner for å ivareta pasientsikkerheten og samfunnsvernet for pasienter som blir utskrevet fra dom tvungent psykisk helsevern døgn til dom tvungent psykisk helsevern uten døgn.
Samarbeidsavtalen skal sikre tidlig igangsettelse av samarbeid, felles forståelse av ansvar- og oppgavefordeling, legge til rette for god faglig praksis, involvering av bruker/pasient og pårørende samt ivareta lovpålagte oppgaver.
4 Bakgrunn: Økende antall personer blir dømt til tvungent psykisk helsevern, og stadig flere overføres fra dom tvungent psykisk helsevern døgn til dom tvungent psykisk helsevern uten døgn.
Nasjonale tilsynsrapporter viser at det er behov for å sikre gode rutiner for samarbeid og dialog mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for personer som blir utskrevet fra dom tvungent psykisk helsevern døgn til dom tvungent psykisk helsevern uten døgn (Helsetilsynet 2021, Sifer 2020). Rapportene viser at det er behov for samarbeidsavtaler for felles forståelse og rutiner for å ivareta:
Samfunnsvern, samfunnsvernplan og kriseplan
Felles forståelse av spesialisthelsetjenestens og fagansvarliges rolle og oppgaver overfor pasienten og pårørende, og deling av nødvendig informasjon med kommunen
Felles forståelse av kommunens ansvar for å yte kommunale tjenester, og for å dele nødvendig informasjon med spesialisthelsetjeneste og pårørende
Bruk av tvangsmidler og administrering av medisin
Gjensidig veiledningsplikt
Foreliggende samarbeidsavtale bygger på allerede eksisterende samarbeidsavtaler:
Samarbeidsavtale del 1 (2012): regulerer samarbeid dersom det oppstår uenighet mellom partene
Samarbeidsavtale del 2, tjenesteavtale 2 (2012): beskriver informasjonsflyt og ansvar for tjenestetilbud.
Retningslinje for helhetlige pasientforløp (2013): omhandler brukermedvirkning, taushetsplikt, vilkår for at en pasient er utskrivningsklar, samarbeid mellom partene i forbindelse med utskrivning og melding om utskrivningsklar pasient med forventet utskrivningstidspunkt.
Rutine for melding av utskrivningsklare pasienter som har eller som er i behov av kommunale tjenester (2018): beskriver rutine for melding av utskrivningsklare pasienter, kommunikasjon og samarbeid om pasientene
Underavtale psykisk helse og rus (2019): sikre ivaretakelse av, og helhetlige pasientforløp for pasienter med psykiske lidelser og rus-/avhengighetslidelser
5 Håndtering av uenighet i saker omtales i samarbeidsavtale del 1:
«Saken forutsettes behandlet på direktørnivå om den ikke løses på lavere nivå. Oppnås ikke enighet, kan partene bringe saken inn for Tvistenemnda. Partene er enige om å følge de beslutninger tvistenemnda kommer fram til».
Dette er i tråd med føringer fra Helsedirektoratet der det fremgår at:
«Dersom det psykiske helsevernet og kommunen ikke blir enig om ansvarsfordelingen, kan saken forelegges fylkesmannen for råd eller tvisteløsningsnemda for vurdering» (Helsedirektoratet 2015)
6 Avtalen har sitt rettsgrunnlag i:
Lov om spesialisthelsetjeneste m.m. (sphl)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (hol)
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl)
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (phvl)
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pbrl)
Lov om helsepersonell (hpl)
Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (forskrift phv)
7 Ansvar og samarbeid
Samarbeid, gjensidig veiledningsplikt, taushets- og opplysningsplikt
Ved utskrivning fra døgn til tvungent vern uten døgnopphold (TUD) plikter kommunen og spesialisthelsetjenesten å samarbeide om nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester jf. HOL § 3-4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1. Ifølge forskrift phv. § 32 skal spesialisthelsetjenesten etablere samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten om å lage et opplegg for vernet av pasienter som er under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon. Et slikt samarbeid skal nedfelles i pasientens individuelle plan (jf. phbl. § 2-5).
Gjensidig veiledningsplikt innebærer felles ansvar for samarbeid og samtidighet i tjenesteutøvelsen. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for råd og veiledning for opplegg for den enkelte pasient/bruker, generelle råd og veiledning samt samarbeid om utredning, tilrettelegging og gjennomføring av tilbudet til den enkelte (sphl § 6-3). Dette inkluderer å motta og gi informasjon som ligger til grunn for samfunnsvernplan og voldsrisikovurderinger. Kommunalt ansatte skal gi spesialisthelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver (jf hol § 5-11).
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for utabeidelse av samfunnsvernsplan og voldsrisikovurderinger. Kommunen skal være delaktig i planarbeidet som foregår i forkant av utskrivning, sammen med spesialisthelsetjeneste, politi og pasient/bruker (jf. hol kap 6, spesialisthelsetjenesteloven §2-1e, samt Samarbeidsavtaler mellom Oslo kommune og HF).
For å sikre en faglig god oppfølging gjennom hele forløpet er det vesentlig at nødvendig informasjon dokumenteres og formidles til relevante aktører (hpl §17), innenfor reglene for journalføring (hpl kap 18), taushetsplikt og opplysningsplikt.
Faglig ansvarlig i spesialisthelsetjenesten skal sikre at all nødvendig informasjon som er relevant for behandling og samfunnsvern blir formidlet videre ved overføring av pasienten mellom psykisk helseverninstitusjoner og ved overføring av pasient til tvang uten døgnopphold (TUD). Informasjon må gis til helsepersonell som skal yte helsehjelp både i institusjon, i kommunen og til lokalt politi (jf hpl § § 25 og 45). Pasienten skal så langt det er mulig være kjent med at det utleveres opplysninger til samarbeidende personell.
Når pasient/bruker er under dom tvungent psykisk helsevern uten døgn, forplikter partene å ha jevnlige samarbeidsmøter for å sikre at nødvendig informasjon utveksles. Ved en eventuell forverring av pasient/brukers livssituasjon og/eller høyere voldsrisiko, skal partene ved behov samarbeide om tilbakeføring til døgn. Dette kan både være for å sikre samfunnsvern eller for å sikre pasient/bruker nødvendige tjenester.
Dersom pasienten motsetter seg at informasjon deles, må faglig ansvarlig informere pasienten om at dette er en nødvendig forutsetning for en overføring til et lavere sikkerhetsnivå (Nasjonale anbefalinger, råd og pakkeforløp Helsedirektoratet). Dersom pasienten motsetter seg informasjonsutveksling, kan unntaket fra taushetsplikten gi hjemmel for å dele opplysninger (hpl § 23 nr. 4). Denne bestemmelsen er også aktuell for å formidle opplysninger til politiet. Dette unntaket sier at opplysninger kan gis videre når «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre». Det må gjøres en konkret interesseavveining, og det er i lovforarbeidene uttalt at de vurderinger helsepersonell skal foreta langt på vei er sammenfallende med de vurderinger som foretas i nødretts- og nødvergesituasjoner (ibid). Politiet skal varsles dersom det er nødvendig for å avverge skade (jf hpl §23, første ledd nr 4).
Utskrivning fra dom psykisk helsevern døgn til dom psykisk helsevern uten døgn
Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter omfatter pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern, herunder personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, jf. forskriftens § 5. I forskrift om utskrivningsklare pasienter § 9 andre ledd fremgår at tvangstiltak og bruk av tvangsmidler som ikke kan videreføres i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være avsluttet før pasienten kan meldes som utskrivningsklar. Dersom fagansvarlig vurderer at det er behov for tvangstiltak i form av for eksempel kontroll og overvåking av pasienten eller andre tvangstiltak for å ivareta samfunnsvernet når pasienten er utskrevet til dom uten døgnopphold, har spesialisthelsetjenesten ansvar for gjennomføring av tvangstiltak (brev fra Helsedirektoratet til Oslo kommune av 09.05.2022).
I brev fra Helsedirektoratet av 24.4.2019 fremgår at: «en pasient som hovedregel ikke lovlig kan bes om å samtykke til restriktive tiltak som for eksempel fotfølging eller kontroll- og overvåkingstiltak, som en forutsetning for å være under tvungent vern uten døgnopphold. I disse tilfellene vil pasienten, som beskrevet over, mest sannsynlig ikke kunne ansees som utskrivningsklar fra spesialisthelsetjenesten.».
Ved vurdering av om pasienten er utskrivningsklar skal fagansvarlig også vurdere om samfunnsvernet ivaretas ved overføring. Påtalemyndighetene har kontrollfunksjon med hensyn til samfunnsvernet, og har rett til å overprøve vedtaket.
Behandling med legemidler
Under forutsetning av faglig forsvarlig tilsyn og veiledning, kan den praktiske gjennomføringen av behandling med legemidler etter avtale med den ansvarlige institusjon som har truffet vedtaket, overlates til helsepersonell utenfor det psykiske helsevernet (jf forskrift phv § 22). Dette kan kun skje med samtykke fra pasienten. Ansvar og forutsetninger bør i så fall nedfelles som en del av pasientens/brukerens individuelle plan. Pasienten skal ikke tilføres legemidler uten å bli informert (jf. pbrl § 3-2).
Bosted og tjenestetilbud utenfor Oslo kommune
Dersom pasienten får tjenestetilbud og bosted utenfor Oslo kommune etter utskrivning til dom psykisk helsevern uten døgn som er planlagt å ha varighet utover seks måneder, har bydel fremdeles ansvar for oppfølging og kommunale tjenester. Lokalt DPS der det er planlagt at pasienten skal oppholde seg, får overført faglig ansvaret. I slike saker vil det være ønskelig at faglig ansvarlig fra døgninstitusjon, bydel og ny faglig ansvarlig fra DPS avholder overføringsmøte.
Spesialisthelsetjenestens særskilte ansvar
Det skal utpekes en faglig ansvarlig i spesialisthelsetjenesten som endelig beslutter hvordan særreaksjonen skal gjennomføres (phv § 5-3, forskrift phv §2). Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til behandling av den domfelte og på behovet for å beskytte samfunnet mot faren for nye lovbrudd. I særreaksjonsperioden har spesialisthelsetjenesten ansvaret for behandlingen og forhindre ny alvorlig kriminalitet og dermed ivareta samfunnsvernet (Retningslinje for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. Str § 62, jf
§ 20, Nasjonal koordinerngsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern). Samfunnsvernet kommer foran pasientenes behov for rehabilitering og medbestemmelse dersom det oppstår en konflikt mellom disse formålene (Helsetilsynet 2022).
Under forutsetning av at pasienten ikke motsetter seg det, skal spesialisthelsetjenesten søke å etablere et samarbeid med pasientens pårørende (jf. forskrift phv § 33).
Hovedansvaret for gjennomføring av dom til tvungent vern ligger hos faglig ansvarlig. Det vil si ansvar for både behandlingen og samfunnsvernet. Dette innebærer ansvar for å forebygge nye lovbrudd (phvl. § 5-3 annet ledd). Ved overføring av pasient til tvang uten døgnopphold, overføres ofte ansvaret for pasienten fra en faglig ansvarlig på døgninstitusjon til en ny faglig ansvarlig ved et DPS/poliklinikk/ambulerende sikkerhetsteam. Det er den til enhver tid faglig ansvarlige som har nevnte ansvar.
Kommunens særskilte ansvar
Kommunen er forpliktet til å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen (jf hol kap 3, pbrl § 2-1 a annet ledd) og bistå vanskeligstilte på boligmarkedet (sotjl
§15). Alle tjenester kommunen tilbyr er basert på frivillighet og medvirkning (pbrl § 3-1). Kommunens tjenester omfatter blant annet å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring, fremme sosial trygghet og bedre levekår og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Tjenestene kan ytes av kommunen eller private aktører kommunen har avtale med.
Kommunen/bydel foretar en selvstendig vurdering av behov for kommunale tjenester. Spesialisthelsetjenesten skal bidra med informasjon som er nødvendig for at kommunen skal kunne
gjøre nødvendig kartlegging som forutsetning for gode vurderinger. «Det er opp til kommunen å vurdere hvilke tilbud og hvilket omfang tilbudet til pasienten skal ha etter utskrivning» (jf prosedyre for samhandling ved utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale tjenester pkt 4-3). Det må vurderes om bruker kan skrives ut til egen bolig, kommunal bolig med oppfølging fra bydelen eller bolig med bemanning (internt/eksternt). De kommunale tjenestene inngår som en del av samfunnsvernplanen som spesialisthelsetjenesten skal utforme.