Selskapets rett til å kreve uferdig levering ved leverandørens forsinkelse etter NF 07 art. 24.3

Selskapets rett til å kreve uferdig levering ved leverandørens forsinkelse etter NF 07 art. 24.3

Kandidatnummer: 631

Leveringsfrist: 25. april 2014

Antall ord: 17 089

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING 1

1.1 Avhandlingens tema 1

1.2 Kort om Norsk Fabrikasjonskontrakt 2007 2

1.3 Tolkning og bakgrunnsrett 4

1.4 Nødvendige begrepsavklaringer, samt oversikt over den videre fremstilling 7

2 NÆRMERE OM FORSINKELSE OG FORSINKELSESBEGREPET I NF 07 9

3 KORT OM ORDINÆR LEVERING ETTER NF 07 12

3.1 Innledning 12

3.2 Levering ved en formalisert prosedyre: Leveringsprotokoll 13

3.3 Vilkår for opprettelse av leveringsprotokoll 15

3.3.1 «Leveringsdato[en] er nådd» 15

3.3.2 Kontraktsgjenstanden er «ferdig, […] og er klar for levering» 15

3.3.3 Leverandøren har «anmodet» om å få levere 17

4 SELSKAPETS RETT TIL Å KREVE UFERDIG LEVERING ETTER NF 07 ART. 24.3 19

4.1 Innledning 19

4.2 Hensyn og begrunnelser 20

4.3 Nærmere om selskapets rett til å kreve uferdig levering 21

4.3.1 Begrepet «Kontraktsgjenstanden» 21

4.3.2 Vilkåret om at kontraktsgjenstanden «ikke [er] klar for levering» 24

4.3.3 Vilkåret om at kontraktsgjenstanden ikke oppfyller kontraktens krav «på Leveringsdato» 28

4.3.4 Er det et vilkår at uferdig levering skjer «for ferdigstillelse ved hjelp av en annen leverandør»? 31

4.4 Uferdig levering ved en formalisert prosedyre: Leveringsprotokoll 32

4.5 Virkninger av uferdig levering 34

4.5.1 Innledning 34

4.5.2 Selskapets rett til å kreve dagmulkt for den inntrådte xxxxxxxxxxxx 35

i

4.5.3 Selskapets rett til å fremme andre krav på grunn av forsinkelse av den del av arbeidet som ikke er utført av leverandøren 38

4.5.4 Utstedelse av ferdigattest 40

4.5.5 Økonomiske konsekvenser 41

4.5.6 Sammenligning og avsluttende bemerkninger 42

5 NÆRMERE OM BEHOVET FOR NF 07 ART. 24.3, BELYST VED FORHOLDET TIL SELSKAPETS HEVINGSRETT 44

5.1 Innledning 44

5.2 Kort om vilkårene for å heve, herunder om forholdet til vilkårene for å kreve uferdig levering 45

5.3 Virkninger av å heve, sammenlignet med virkninger av uferdig levering 46

5.4 Kort om forholdet mellom NF 07 art. 24.3 og virkningene av hevingsretten under den øvrige kontraktsrett 49

5.5 Avsluttende vurderinger om behovet for NF 07 art. 24.3 50

6 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER 52

7 KILDER OG LITTERATURLISTE 53

ii

1 Innledning

1.1 Avhandlingens tema

Et overordnet hensyn ved fabrikasjonskontrakter1 på norsk kontinentalsokkel er at operatøren2 skal få levert det bestilte byggeobjekt til avtalt tidspunkt.3 Norsk Fabrikasjonskontrakt har gitt operatøren en rekke virkemidler som skal sikre slik rettidig levering. I det følgende vil jeg redegjøre for ett av disse. Avhandlingens tema er følgelig den rett operatøren har etter Norsk Fabrikasjonskontrakt 2007 art. 24.3, til å kreve kontraktsgjenstanden levert ved inntrådt leve- ringsdato, selv om denne ikke skulle være ferdig. Retten til å kreve slik levering skiller seg fra det som antas å være den deklaratoriske regel for kontraktsretten generelt og tilvirkningskont- rakter spesielt, der leverandøren vil kunne velge mellom å levere mangelfullt eller forsinket.4 Som avhandlingen vil vise, begrunnes bestemmelsen særlig med operatørens grunnleggende behov for rettidig levering.

Bakgrunnen for operatørens særskilte behov for rettidig levering er sammensatt. En sentral faktor er de parallelle og gjensidig avhengige bestillinger operatøren foretar under feltutbyg- gingen.5 Et annet viktig moment er utfordringer som oppstår i forbindelse med arbeidsforhol- dene offshore. Vanskelige værforhold medfører begrensninger for når transport av utstyr og utbygging kan foregå, og installasjonsarbeider på norsk sokkel vil kun være gjennomførbart i et lite værvindu i løpet av vår- og sommerhalvåret.6 Dersom det aktuelle byggeobjektet ikke er klart ved planlagt utskiping og påfølgende montering, kan dette medføre store forsinkelser for hele prosjektet.7 I tilknytning til dette kan også nevnes det økonomiske aspektet. Ettersom

1 Med fabrikasjonskontrakt menes en avtale mellom en operatør og en leverandør om tilvirkning av et bestemt byggeobjekt, typisk en del av en oljeplattform, til petroleumssektoren, jf. Askheim (1983) s. 75

2 Med operatør menes selskapet som opptrer utad på vegne av rettighetshavergruppen, se NF 07 art. 1.22 og petroleumsloven (l. nr. 72/1996) § 1-6 (k) jf. § 3-7. Rettighetshavergruppen er den/de som i hht. petrl. har fått tillatelse til utbygging og utvinning av det aktuelle oljefeltet, se NF 07 art. 1.21 og petrl. § 1-6 (j) jf § 3-3

3 Kaasen (2006) s. 577, Askheim (1983) s. 77

4 Kaasen (2006) s. 623

5 Askheim (1983) s. 77

6 Oljedirektoratet (2013)

7 Askheim (1983) s. 77

én leverandørs forsinkelse kan resultere i utsettelse av prosjektets oppstart og produksjon, risikerer rettighetshavergruppen et vesentlig inntektstap. I enkelte tilfeller vil det imidlertid være mulig å fullføre arbeidet offshore, men dette vil kunne medføre en betydelig kostnads- økning.8

1.2 Kort om Norsk Fabrikasjonskontrakt 2007

Norsk Fabrikasjonskontrakt 2007 (heretter «NF 07» eller «fabrikasjonskontrakten») er en standardkontrakt9 for tilvirkningsprosjekter til norsk sokkel. Den første versjonen av Norsk Fabrikasjonskontrakt ble i 1987 fremforhandlet og inngått mellom oljeselskapene Statoil ASA og Norsk Hydro ASA10 på den ene siden, og leverandørindustrien representert ved arbeidsgi- verorganisasjonen Norsk Industri (NI) på den andre. NF 07 representerer standardkontraktens sist reviderte versjon.

Kontraktsvilkårene i NF 07 er et resultat av partenes forhandlinger, samarbeid og kompromis- ser. Ved kontraktsparter representert både ved operatør- og leverandørindustri, klassifiseres NF 07 følgelig som avtalte standardvilkår («agreed documents»).11 Som en konsekvens av denne kontraktsformen er partene som skal benytte NF 07 som kontraktsgrunnlag, i stor grad bundet av kontraktens hovedstruktur. Begrunnelsen for dette er at justeringer vil kunne for- rykke dens fremforhandlede balanse.12 Kontrakten fastsetter imidlertid at det kan foretas «in- dividuelle tilpasninger som er hensiktsmessige under hensyntagen til forholdene ved den enkelte kontrakt», likevel ikke slik at dette innebærer «grunnleggende forandringer av reglene i DEL IV [endringer, avbestilling og innstilling], V [levering og betaling], VI [kontraktsbrudd], IX [ansvarsbegrensning og ansvarsfraskrivelse]».13

8 Kaasen (1997) s. 607

9 Med standardkontrakt menes en forhåndsfastsatt avtale som benyttes som grunnlag for fremtidige kontraktsinngåelser, jf. Xxxxxxxx (2006) s. 52

10 Oljeselskapene fusjonerte til StatoilHydro i 2007. Selskapet endret i 2009 navn til Statoil, jf. Statoil (2012)

11 Kaasen (2006) s. 19. Avtalte vilkår, i motsetning til ensidig fastsatte standardvilkår utarbeidet av den ene part

12 Falkanger (1997) s. 290 fotnote 4

13 NF 07 sin Protokoll av 25. september 2007 pkt. 6. Partene som benytter norsk bygge- og anleggskontrakt som kontraktsgrunnlag har en tilsvarende begrensning jf. Forordet til NS 8405:2008

Ved henvisningen til en rekke av kontraktens sentrale bestemmelser, ser man at den praktiske justeringsadgangen er snever. Redegjørelsen i avsnitt 1.3 vil vise at denne begrensningen også har betydning for hvordan kontrakten skal tolkes.

Gjennom vedtakelsen av NF 07, forpliktet Statoil og NI-bedriftene seg til å benytte fabrika- sjonskontrakten for alle fremtidige kontrakter vedrørende «større oppdrag om fabrikasjon for leveranser til norsk kontinentalsokkel».14 Dette innebærer at for tilvirkningskontrakter av en viss størrelse, inngått mellom Statoil og en av Norsk Industri sine medlemsbedrifter, plikter partene i utgangspunktet å legge avtalen til grunn.15

Den foreliggende kontrakt er foreløpig siste ledd i en standardiseringsprosess av byggekont- rakter til norsk sokkel som har pågått i vel fire tiår. Denne prosessen har resultert i en kontrakt med teknisk gode og balanserte vilkår. Dette har medført at andre operatører på norsk sokkel i økende grad benytter kontrakter basert på fabrikasjonskontraktens materielle og strukturelle system.16 NF 07 har etablert et utgangspunkt for standardisering og utvikling av tilvirknings- kontrakter også utenfor petroleumsindustriens område.17 Denne standardiseringspraksisen har fått en relativt stor utbredelse og aksept. Som redegjørelsen i avsnitt 1.3 vil vise, bidrar den etter hvert omfattende praksisen til at man ved tolkningen av NF 07 kan benytte lignende standardkontrakter som sammenligningsgrunnlag og tolkningsfaktor.

14 NF 07 Protokoll pkt. 1

15 Likevel ikke slik at kontrakten oppstiller sanksjoner dersom plikten ikke følges. Utover lojalitets- og ryddighetshensyn kan således pliktens praktiske konsekvens og omfang diskuteres, jf. Kaasen (2006) s. 33

16 Kaasen (2006) s. 43

17 Kaasen (2006) s. 45-49. Se avsnitt 1.3 for eksempler på hvilke kontrakter dette gjelder

1.3 Tolkning og bakgrunnsrett

Særskilte spørsmål som oppstår i tilknytning til fabrikasjonskontraktens tolkning og bak- grunnsrett krever en kort gjennomgang. Hva gjelder tolkningsspørsmålet, fastsetter NF 07 art. 37.1 at kontrakten skal «fortolkes i samsvar med norsk rett».18 Bestemmelsene må således leses med bakgrunn i norske prinsipper for kontraktstolkning, og følgelig med utgangspunkt i ordlydens objektive og naturlige språklige forståelse.19 Dersom partene har en eksplisitt eller forutsetningsvis felles forståelse av kontraktens ordlyd, vil denne likevel tillegges vesentlig vekt.20 Den foreliggende kontrakt er som nevnt i avsnitt 1.2, et resultat av avveininger og fremforhandlede kompromisser. Som en konsekvens av dette må den enkelte bestemmelse vurderes i lys av de øvrige bestemmelser og den helhetlige kontekst.21

På samme måte som for tolkningsspørsmålet, fastslår NF 07 art. 37.1 at kontrakten skal være

«undergitt […] norsk rett». Det er således klart at norsk rett er relevant bakgrunnsrett for kontrakten. Spørsmålet er imidlertid hvilke regler i bakgrunnsretten det siktes til. Det vises her til diskusjonen i teorien om hvorvidt kontrakten faller under kjøpslovens regler.22 Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette spørsmålet, men lar det stå åpent av tre grunner.23 For det første begrenser kontraktens omfattende karakter det praktiske behovet for utfylling. Dette argumen- tet er imidlertid ikke teoretisk tilfredsstillende, da det alltid vil kunne være et visst behov for utfyllende tolkning. Dernest er kjøpsloven deklaratorisk, jf. dens § 3 som fastsetter at loven kan fravikes til fordel for avtale. Endelig er kjøpsloven i stor grad et utslag av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper,24 og vil av denne grunn under enhver omstendighet være rele- vant som et uttrykk for den alminnelige kontraktsrett, og således den relevante bakgrunns-

18 Se også Kaasen (2009) s. 471 om at utvinningstillatelsene gitt i medhold av petroleumsloven krever at virksomhet som drives på bakgrunn av dem skal være undergitt norsk rett, herunder norske tolkningsprinsipper

19 Se bl.x. Xxxxxxxx (2011) s. 43, av nyere rettsavgjørelser se for eksempel Rt 2012 s. 1729

20 Xxxxxxxx (2011) s. 43, Kaasen (2006) s. 45, Falkanger (1997) s. 292, Rt 1991 s. 719

21 Kaasen (2006) s. 50 i petit

22 (l. nr. 27/1988). Kaasen (2006) s. 52 og Mestad (1999) s. 276 antar at kjl. i det vesentlige gjelder som bakgrunnsrett, mens Xxxxxxx (1983) s. 82-83 samt Xxxxxxxxxxx (1989) s. 14 konkluderer med at kjl. ikke er direkte anvendelig, men at den kan brukes der den gir uttrykk for alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper

23 Sammenlign med momentene brukt i begrunnelsen til Xxxxxx (2006) s. 52-53 og Mestad (1999) s. 276

24 Se generelt om dette i Xxxxxxxx (2011) s. 70-77

rett.25 Jeg legger til grunn at kjøpsloven gjelder som bakgrunnsrett, og vil følgelig benytte den som henvisningskilde og tolkningsfaktor i det følgende.

Det er særlig den begrensede tilgjengeligheten til andre rettskildefaktorer som reiser metodis- ke og praktiske utfordringer ved tolkningen av NF 07. Antall rettsavgjørelser og publiserte voldgiftsdommer avsagt i forbindelse med NF 07 generelt og avhandlingens tema spesielt, er begrenset. Hva gjelder kontraktens forarbeider foreligger det enkelte møtereferater etc., men hensett til hva som er nedskrevet, i kombinasjon med at referatene verken er publisert eller allment tilgjengelige, danner dette et magert rettskildegrunnlag.26 Juridisk litteratur fremstår dermed som den mest anvendelige rettskilden på fabrikasjonskontraktens område. Den be- grensede mengde teori skrevet om temaet vil følgelig benyttes aktivt som henvisningskilde og tolkningsfaktor i den foreliggende avhandling.

Der det fremstår hensiktsmessig vil jeg i det følgende også henvise til og foreta sammenlig- ninger med tilvirkningskontrakter fra landentreprise (Norsk Standard 8405:2008 (NS 8405)) og skipsbygging (Norsk Standard Skipsbyggingskontrakt (Skip 2000)). Begrunnelsen for det- te er at disse kontraktene kan, på samme måte som fabrikasjonskontrakten, kategoriseres som avtalte standardvilkår innenfor rammen av komplekse tilvirkningskontrakter. Til tross for at kontraktene regulerer ulike former for tilvirkning, vil flere av de samme problemstillingene kunne oppstå ved tolkningen av samtlige kontrakter. Det innebærer at kontraktene kan benyt- tes som sammenligningsgrunnlag og tolkningsfaktor ved den nærmere analyse av NF 07.27

Landentreprisekontrakten NS 8405 regulerer utførelsen av større bygg- og anleggsarbeider i profesjonelle forhold.28 Denne standarden har utviklet seg etter inspirasjon fra fabrikasjons- kontrakten,29 og det kan således være naturlig å se hen til NS 8405 ved tolkningen av NF 07.

25 Håndverkertjenesteloven (l. nr. 63/1989) og avhendingslova (l. nr. 93/1992), regulerer hhv. forbrukerforhold (jf. hvtlj §§ 1 jf 2) og fast eiendom (jf. avhl §1-1), og kan følgelig ikke benyttes direkte, men bidrar sammen med kjøpsloven til å klargjøre den alminnelige kontraktsrett og vil av denne grunn kunne ha relevans for tolkningen, jf. Kaasen (2006) s. 50 i petit og Kaasen (1997) s. 608

26 Kaasen (2006) s. 55-56

27 Se generelt om bakgrunnen for dette i avsnitt 1.2

28 Forordet til NS 8405

29 Xxxxxxxx (2011) s. 47 i petit, Kaasen (2006) s. 47

Skipsbyggingskontrakten Skip 2000 inngås mellom verksted og rederi for bygging av skip. Kontrakten fremstår noe enklere enn landentreprise- og fabrikasjonskontrakten, men er like fullt et interessant sammenligningsgrunnlag.

Felles for landentreprise-, skipsbyggings- og fabrikasjonskontrakten er at samtlige kontrakter regulerer komplekse byggearbeider der tilvirkeren skal produsere et objekt særskilt tilpasset bestillerens spesifikasjoner, kontraktsperioden er ofte langsiktig og det er store økonomiske verdier involvert.30 Kontraktene har betydelige strukturelle og materielle likhetstrekk, og man ser at juridiske forfattere i vesentlig grad benytter kontraktene for sammenlignende vurdering- er og analyser.31 Kontraktenes lignende reguleringer og sammenlignbare bestemmelser med- fører at også rettsavgjørelser avsagt i forbindelse med de øvrige kontrakter vil kunne ha rele- vans for tolkningen av NF 07. Dette vil kunne bøte på det spede avgjørelsesgrunnlaget fabri- kasjonskontrakten selv besitter.

Når det gjelder offshorekontraktene er både Norsk Totalkontrakt (NTK 07) og Norwegian Subsea Contract (NSC 05) fremforhandlet med utgangspunkt i fabrikasjonskontakten, og ut- gjør sammen med NF 07 rammeverket for byggekontrakter til norsk kontinentalsokkel. NTK 07 og NF 07 er inngått mellom de samme parter, og har for det vesentlige et overlap- pende virkeområde. Det som skiller kontraktene er prosjekteringsansvaret, som under fabrika- sjonskontrakten er underlagt selskapet, mens totalkontrakten har overlatt ansvaret til leveran- døren.32 NSC 05 regulerer installasjons- og konstruksjonsarbeid foretatt under vann.33 Med unntak av noen få avvikende bestemmelser er ordlyden i NF 07, NTK 07 og NSC 05 for det vesentlige lik. Dette innebærer at det er særlig den avvikende ordlyden i de to øvrige kontrak- ter som vil kunne ha relevans for tolkningen av NF 07. Kontraktenes teori og praksis vil også kunne være relevant for fabrikasjonskontraktens tolkning. På bakgrunn av dette, vil jeg også henvise til disse kontraktene i den løpende drøftelsen der det fremstår hensiktsmessig.

30 Kaasen (2006) s. 45-49, Askheim (1983) s. 83-84

31 Se f.eks. Tørum, Sammenlignende analyser av fabrikasjon og entreprise (2010). Mestad, Om force majeure og risikofordeling i kontrakt (1991), som der foretar en sammenligning av reglene i de tre tilvirkningskontraktene. Men også kommentar skrevet utelukkende til den enkelte kontrakt sammenligner ofte bestemmelsene med de øvrige kontrakter. Se f.eks Kaasen (2006) s. 591 fotnote 19 og s. 599 fotnote 40

32 NTK 07 er en EPC(I)-kontrakt (Engineering, Procurement, Construction (Installation)) jf. NTK 07 Protokoll

33 NSC 05 «Introduction» fastsetter at kontrakten skal benyttes både for installasjoner og EPCI-kontrakter

1.4 Nødvendige begrepsavklaringer, samt oversikt over den videre fremstilling

Betegnelsen uferdig levering vil i oppgaven bli brukt om den rett selskapet har til å kreve le- vering i samsvar med NF 07 art. 24.3. Selv om begrepet ikke fremgår direkte av bestemmel- sen selv,34 benyttes det konsekvent i Xxxx Xxxxxx sin kommentar til NF 05.35 Xxx Xxxxxx beskriver leveringen etter NF 07 art. 24.3 som ekstraordinær.36 Begge termene er beskrivende for bestemmelsen, men av hensyn til en konsekvent og oversiktlig fremstilling finner jeg det hensiktsmessig å legge begrepet uferdig levering til grunn i den videre avhandling.

Fabrikasjonskontrakten betegner partene som inngår en kontrakt på grunnlag av NF 07, som

«Selskapet» (art. 1.22) og «Leverandøren» (art. 1.14). Heretter vil jeg følgelig anvende beteg- nelsen selskapet om operatøren37 og betegnelsen leverandøren om den som skal tilvirke kont- raktsgjenstanden.

«Leveringsdato» defineres i NF 07 art. 1.16 som datoen fastsatt for levering av kontraktsgjen- standen. Retten til å kreve uferdig levering knytter seg til kontraktsgjenstandens forhold på den avtalte leveringsdato. Når jeg i det følgende benytter begrepet leveringsdato, er det følge- lig det avtalte, ikke det faktiske, tidspunktet for levering det siktes til.

Retten til å kreve levering etter NF 07 art. 24.3 er en beføyelse selskapet kan gjøre gjeldende mot leverandørens forsinkelse, og jeg finner det således nødvendig å redegjøre nærmere for kontraktens regler om forsinkelse og forsinkelsesbegrepet i kapittel 2. Som avhandlingen vil vise, har retten til å kreve levering i henhold til NF 07 art. 24.3 en sammenheng med ordinær levering etter NF 07 art. 19. Bestemmelsene har tildels overlappende vilkår, og mange av de samme virkninger inntrer. Jeg finner det av denne grunn hensiktsmessig å presentere systemet for ordinær levering (art. 19) i kapittel 3, før jeg vil analysere selskapets rett til å kreve uferdig levering (art. 24.3) i kapittel 4. Avslutningsvis vil jeg drøfte forholdet mellom retten til ufer-

34 Det eneste tilfellet NF 07 art. 24.3 bruker ordet «uferdig» er i sammenheng med leveringsprotokollen bestemmelsens bokstav c, se nærmere om dette i avsnitt 4.3

35 Kaasen (2006) bl.a. s. 623

36 Mestad (1991) s. 254

37 Se om operatørbegrepet i avsnitt 1.1 fotnote 2

dig levering (art. 24.3) og selskapets hevingsrett (art. 26). Som redegjørelsen i kapittel 5 viser, har disse bestemmelsene betydelige likhetstrekk, og hevingsbestemmelsen vil således kunne si noe om det praktiske behovet for retten til å kreve uferdig levering etter art. 24.3. Jeg fore- tar enkelte avgrensninger underveis i oppgaven,38 da jeg finner at det fremstår mer oversikte- lig å knytte disse mot de relevante drøftelsene.

38 Se bl.a. på s. 11 i kapittel 2 og fotnote 179 i kapittel 5

2 Nærmere om forsinkelse og forsinkelsesbegrepet i NF 07

Det er et generelt utgangspunkt at kontraktsforpliktelser skal oppfylles til avtalt tid. Forsinkel- se vil etter alminnelige kontraktsrettslige regler foreligge der debitor ikke oppfyller til slikt avtalt tidspunkt, forutsatt at avviket ikke skyldes forhold kreditor har risikoen for.39 Forsinkel- sesvurderingen knyttes i alminnelighet utelukkende opp mot det avtalte tidspunktet for leve- ring. Denne vurderingen er annerledes i NF 07 og enkelte andre større tilvirkningskontrakter som, i tillegg til den avtalte leveringsdatoen, normalt også opererer med en forsinkelsesvurde- ring knyttet til løpende milepæler fastsatt i kontrakten.40 Milepæler er sentrale dator for fer- digstillelse og utførelse av enkeltaktiviteter underveis i kontraktsperioden.

NF 07 art. 24.1 jf. art. 11 fastsetter at leverandøren vil være forsinket dersom arbeidet41 ikke er utført slik milepælene i fremdriftsplanen (Vedlegg C) forutsetter. Fremdriftsplanen er et verktøy som benyttes for å styre prosjektet tidsmessig, og utgangspunktet er at leverandøren plikter å utføre arbeidet i samsvar med denne, jf. NF 07 art. 11.1 første ledd. Fremdriftsplanen angir kontraktsgjenstandens leveringsdato, samt kontraktens øvrige milepæler.42 Angivelsen av slike milepæler begrunnes særlig i selskapets behov for rettidig levering, samt kontraktens varighet, som ofte kan strekke seg over en periode på flere år. Gjennom milepælene kan sel- skapet føre løpende kontroll med prosjektets fremdrift, og om nødvendig pålegge leverandø- ren å utføre tiltak for å unngå eller innhente påløpt forsinkelse,43 og således aktivt øke sjanse- ne for rettidig levering.

Som beskrevet foran er forsinkelsesbegrepet i fabrikasjonskontrakten vidt definert. NF 07 art. 24.1 gjør imidlertid et skille mellom forsinkelse ved ordinære milepæler og forsinkelse ved dagmulktssanksjonerte milepæler. Sistnevnte er knyttet til en snevrere form for forsinkel-

39 Xxxxxxxx (2009) s. 285, s. 305. Se også kjl§ 22 og avhl § 4-1

40 Skip 2000 art. IV (1a) knytter imidlertid forsinkelsesvurderingen utelukkende til skipets leveringsdato

41 Med «Arbeidet» menes alt leverandøren skal utføre, eller besørge utført i hht. kontrakten jf. NF 07 art. 1.1

42 Se hhv. NF 07 art. 1.17 og art. 11.1, jf art. 2.1

43 NF 07 art. 11.4

se, og de dagmulktssanksjonerte milepæler er følgelig angitt kun for særlig viktige tidspunk- ter.44 Dersom leverandøren ikke har utført arbeidet på tidspunktet for en dagmulktssanksjonert milepæl, gir NF 07 art. 24 selskapet rett til å fremme krav om dagmulkt45 for hver dag mile- pælen overtres. Forholdet mellom forsinkelse knyttet til ordinære milepæler og forsinkelse knyttet til dagmulktssanksjonerte milepæler blir i juridisk teori betegnet som forsinkelsesbe- grepets to elementer.46

Verken forsinkelsesbegrepet knyttet til de ordinære milepæler (art. 11) eller til de dagmulkts- sanksjonerte milepæler (art. 24), sier noe om hvor stort eller lite et eventuelt avvik må være for at arbeidet kan sies ikke å være utført i samsvar med det som følger av fremdriftsplanen. Forsinkelse foreligger således i alle situasjoner der det kan konstateres et objektivt avvik mel- lom den faktiske fremdrift og den planlagte fremdrift fastsatt ved milepælene i fremdriftspla- nen.47 Forsinkelsesbegrepets tilknytning til leverandørens fremdrift medfører at forsinkelse og dens tilhørende beføyelser kan aktualiseres underveis i kontraktsforløpet, og således foreligge før inntrådt leveringsdato. NF 07 trekker dermed begrepet lenger enn den alminnelige kont- raktsrett, der forsinkelsesvurderingen, som nevnt foran, i utgangspunktet utelukkende knyttes til det avtalte tidspunkt for levering. Fabrikasjonskontraktens løpende forsinkelsesvurdering må ses som et utslag av selskapets grunnleggende behov for levering av en kontraktsmessig gjenstand til avtalt tid. Landentreprisekontrakten har en tilsvarende regulering ved at den knytter entreprenørens forsinkelse til løpende dagmulktssanksjonerte frister,48 samtidig som entreprenøren plikter å holde byggherren løpende oppdatert på fremdriften, samt avvik av betydning for fremdriftsplanen.49 Man ser følgelig at både fabrikasjons- og entreprisekontrak- ten vurderer selskapets/byggherrens medvirkning og kontrollmuligheter som viktige. Bak- grunnen for dette antas å være tilvirkningsprosjektenes langvarige kontraktsperiode, herunder koordineringsbehovet som oppstår som følge av at selskapet/byggherren ofte inngår parallelle og gjensidig avhengige kontrakter med ulike leverandører/entreprenører.50

44 Kaasen (2006) s. 224 fotnote 5

45 Se mer om dagmulkt i avsnitt 4.5.2

46 Kaasen (2006) s. 224

47 Kaasen (2006) s. 224

48 NS 8405 pkt. 34

49 NS 8405 pkt. 18

50 Sml avsnitt 1.1

Som redegjørelsen i avsnitt 4.3.3 vil vise, er selskapets rett til å kreve uferdig levering etter NF 07 art. 24.3 utelukkende knyttet til forhold på det avtalte tidspunkt for levering fastsatt i fremdriftsplanen («Leveringsdato»). Det er på dette tidspunktet kontraktsgjenstanden skal være ferdig, og leveringsdatoen representerer således kontraktens endelige milepæl.51 Det er i utgangpunktet den samme objektive forsinkelsesvurderingen som legges til grunn her, som ved kontraktens øvrige milepæler. Det innebærer at forsinkelse foreligger når det på den av- talte leveringsdato kan konstateres et avvik mellom den foreliggende kontraktsgjenstand og den gjenstand leverandøren etter kontrakten skal levere. Det som særlig skiller leveringsdato- en fra de øvrige milepæler er forholdet til leveringen. Det er tidspunktet for levering som av- bryter et eventuelt forsinkelsesansvar, og i motsetning til de øvrige milepæler, der forsinkel- sesansvaret avbrytes på bakgrunn av en faktisk vurdering, vil det avgjørende for leveringsda- toen være den formelle leveringen. Denne leveringen skjer ved opprettelse av leveringsproto- koll i henhold til reglene fastsatt i NF 07 art. 19 (se om dette i kapittel 3).

Reguleringen av fremdrift og forsinkelse i NF 07 er kompleks. Dette medfører visse utford- ringer ved en avhandling begrenset til et relativt snevert tema. For å kunne vurdere om det foreligger en forsinkelse, må for eksempel endringsordrereglene52 og leverandørens vars- lingsplikter53 tas i betraktning. Endringsreglene gir selskapet en ensidig og omfattende rett til å endre arbeidets utførelse og resultat.54 Slike endringer kan innebære en direkte justering av fremdrift og fremdriftsplan, og dermed vurderingen av hvorvidt det foreligger en forsinkel- se.55 Varslingsreglene avgjør hvorvidt leverandøren kan holdes skadesløs gjennom å kreve justering av fremdriftsplanen og/eller kontraktsprisen ved selskapets uberettigede pålegg,56 samt ved det som i utgangspunktet er selskapets mislighold.57 Da slike problemstillinger faller på siden av oppgavens tema, vil jeg ikke gå inn på noen nærmere drøftelse av disse reglene.

51 «Leveringsdato» jf NF 07 art. 1.17, er vanligvis dagmulktssanksjonert jf. Kaasen (2006) s. 614

52 NF 07 art. 12-16. Se Kaasen (2006) s. 267 flg. for en detaljert beskrivelse av kontraktens endringsordreregler

53 Leverandøren har en rekke varslingsplikter etter kontrakten, men relevant i forsinkelsessammenheng er særlig NF 07 art. 27 om leverandørens varslingsplikt for selskapets mislighold (sml. også art. 28 for force majeure)

54 For omfanget av selskapets endringsadgang se NF 07 art. 12.1, jf. Kaasen (2006) s. 331-339

55 Kaasen (1997) s. 610. Fremdriftsplanen, herunder leveringsdato, kan justeres i samsvar med endringsreglene, se hhv. NF 07 art. 2.1 og 1.17, jf 2.2 med videre henvisning til art. 12-16

56 NF 07 art. 16.1

57 NF 07 art. 27.1 jf. 27.2

3 Kort om ordinær levering etter NF 07

3.1 Innledning

For fremdriftsplanens endelige milepæl, «Leveringsdato[en]», er det som nevnt i kapittel 2, levering av kontraktsgjenstanden som avbryter leverandørens eventuelle forsinkelse. Reglene for ordinær levering er fastsatt i NF 07 art. 19. Leveringen har flere ulike rettsvirkninger,58 men sentralt i denne sammenheng er at den definerer skjæringspunktet mellom leverandørens forsinkelsesansvar og mangelsansvar. Det er således viktig at reglene for levering er klart de- finert i kontrakten. Levering av en løsøregjenstand foreligger etter alminnelige kontraktsrett når kreditor får besittelse av ytelsen.59 Det er med andre ord den fysiske levering som i ut- gangspunktet utgjør det avgjørende skjæringspunkt mellom debitors forsinkelses- og mangel- sansvar. Kontraktsgjenstanden tilvirket under NF 07 er også en løsøregjenstand som forutset- tes fysisk overlevert til selskapet.60 Likevel er det den formaliserte prosedyre foretatt i sam- svar med art. 19 som i utgangspunktet angir leveringstidspunktet, og som dermed avbryter leverandørens eventuelle forsinkelse.61 Denne prosedyren foregår ved at partene på visse vil- kår oppretter et dokument – en leveringsprotokoll.62

Selskapets rett til å kreve uferdig levering i samsvar med NF 07 art. 24.3, er et prinsipielt unn- tak fra ordinær levering foretatt etter art. 19. Som kapittel 4 vil vise, har imidlertid vilkårene for, og virkningene av de to leveringsformene betydelige likhetstrekk. Jeg finner det således hensiktsmessig å foreta en kort gjennomgang av reglene for ordinær levering, før jeg i neste kapittel skal redegjøre nærmere for selskapets rett til å kreve uferdig levering.

58 Kaasen (2006) s. 485. Se avsnitt 4.5.6. Sml. for alminnelig kontraktsrett i Hagstrøm (2011) s. 197

59 Xxxxxxxx (2011) s. 197, sml. kjl § 6 (2) og hvtjl § 20 (1)

60 Kaasen (2006) s. 485

61 Kaasen (2006) s. 486-487

62 NF 07 art. 1.16 jf 19

3.2 Levering ved en formalisert prosedyre: Leveringsprotokoll

Opprettelse av leveringsprotokoll er en formalisert prosedyre som definerer kontraktsgjen- standens leveringstidspunkt, og dermed skjæringspunktet for samtlige av leveringens virk- ninger. Som tidligere beskrevet, er det særlig viktig at tidspunktet er klart definert fordi sel- skapet i utgangspunktet er avskåret fra å kreve forsinkelsesbeføyelser etter leveringen.63 Det er på dette tidspunktet leverandørens mangelsansvaret aktualiseres. Bakgrunnen for nødven- digheten av en slik formell leveringsprosedyre, er for det første partenes nære samarbeid un- der kontrakten, der selskapet blant annet står for prosjekteringen og ofte også en stor del av leveransene. Et annet viktig moment er NF 07 art. 22.1 som fastsetter at selskapet suksessivt blir eier av kontraktsgjenstanden.64 Begge de forannevnte momentene innebærer at det uten et formalisert leveringstidspunkt, ville kunne oppstå usikkerhet rundt tidspunktet for leveringen. Et lignende formelt leveringssystem finnes også i landentreprisekontrakten som fastsetter at

«overtakelsesforretningen» utgjør tidspunktet for levering.65 På samme måte som under NF 07, overtar byggherren kontraktsgjenstanden etter hvert som den utføres,66 men fordi gjen- standen tilvirkes på byggherrens eiendom, vil den fysiske leveringen være enda mindre fremtredende enn under fabrikasjonskontrakten. Verkstedets levering av skipet under skips- byggingskontrakten skjer imidlertid også ved opprettelse av «leveringsprotokoll».67 Man ser således at den formelle leveringsprosedyren er fremtredende ved de tre tilvirkningskontrakte- ne, noe som indikerer at samtlige kontrakter har vurdert etterprøvbarheten av leveringstids- punktet som viktig.

Den formelle leveringen innebærer at potensielle tvister reduseres fordi tidspunktet for leve- ring enkelt kan etterprøves. Som eksempel68 kan nevnes situasjonen dersom det etter leve- ringen oppdages mangler ved kontraktsgjenstanden. Forutsatt at disse manglene forelå på le- veringstidspunktet, ville dette i utgangspunktet gitt selskapet rett til å nekte levering.69 På

63 Se imidlertid avsnitt 4.5.2 om NF 07 art. 24.3 annet ledd som gir selskapet rett til dagmulkt etter levering

64 Se nærmere om NF 07 art. 22.1 i avsnitt 4.2

65 NS 8405 pkt. 32

66 NS 8405 pkt. 40.1

67 Skip 2000 art. VIII

68 Eksempelet er hentet fra Askheim (1983) s. 174

69 Se om bakgrunn for dette i tilknytning til leveringsvilkårene i avsnitt 3.3.2

grunn av momentene nevnt foran, vil selskapet, uten en formalisert leveringsprosedyre, i disse tilfeller enklere kunne hevde at det ikke mente at levering skulle skje før etter at mangelen er utbedret, og således kunne kreve dagmulkt for den påståtte forsinkelse. Opprettelsen av leve- ringsprotokoll reduserer leverandørens risiko for å bli utsatt for slike krav.

Den fysiske levering av kontraktsgjenstanden skjer normalt i forbindelse med opprettelse av leveringsprotokollen.70 Et spørsmål som oppstår i relasjon til dette, er imidlertid hvilken be- tydning det vil ha dersom den faktiske leveringen skjer før den formelle, herunder om dette vil ha noen konsekvenser for forsinkelsesvurderingen. Ordlyden i NF 07 art. 19.1 er klar:

«[l]evering av Kontraktsgjenstanden skjer ved at partene i fellesskap […] oppretter Leve- ringsprotokoll». Det er således i utgangspunktet irrelevant for forsinkelsesvurderingen dersom den faktiske leveringen skulle skje ved et annet tidspunkt. Dette støttes også av formålet bak den formaliserte leveringen, som blant annet er å skape etterprøvbarhet gjennom et klart defi- nert leveringstidspunkt.71 Det hevdes imidlertid i juridisk teori at dersom kontraktsgjenstan- den faktisk blir levert, uavhengig av om vilkårene i NF 07 art. 19.1 foreligger, avbrytes leve- randørens forsinkelse.72 Denne oppfatningen støttes av rimelighetshensyn. Det fremstår uri- melig dersom selskapet aksepterer fysisk levering og således kan ta i bruk kontraktsgjenstan- den, samtidig som det har anledning til å gjøre gjeldende forsinkelsesbeføyelser fordi leve- ringsprotokollen ikke er opprettet. Dersom en slik faktisk levering skal avbryte selskapets forsinkelsesbeføyelser, bør imidlertid kontraktsgjenstanden være tilnærmet ferdig. Dersom det gjenstår store arbeider, fremstår det lite rimelig at selskapet skal være avskåret fra å gjøre gjeldende forsinkelsesbeføyelser. Dette synspunktet har kommet frem i juridisk litteratur til- knyttet landentreprisekontrakten. På samme måte som under NF 07 er utgangspunktet under NS 8405 også formell overtakelse, men det antas at byggherrens faktiske bruk tett opp mot ferdigstillelse kan innebære at bygget anses overtatt, til tross for at formell overtakelse ikke har funnet sted.73 Dersom slik faktisk levering aksepteres under fabrikasjonskontrakten, bør partene av hensyn til etterprøvbarheten likevel opprette leveringsprotokoll snarest mulig.

70 Xxxxxxxxxxx (1989) s. 116

71 Askheim (1983) s. 170-171

72 Kaasen (2006) s. 488

73 Marthinussen (2010) s. 502-503

3.3 Vilkår for opprettelse av leveringsprotokoll

3.3.1 «Leveringsdato[en] er nådd»

For at leveringsprotokollen skal kunne opprettes, forutsetter NF 07 art. 19 tre kumulative vil- kår oppfylt. For det første er det et vilkår at «Leveringsdato[en] er nådd». Leveringsdatoen er den dato som i fremdriftsplanen er fastsatt for levering av kontraktsgjenstanden, jf NF 07 art. 1.17. Før dette tidspunktet har leverandøren verken rett eller plikt til å levere.74 Som av- handlingen vil vise, er inntrådt leveringsdato også et vilkår for retten til å kreve uferdig leve- ring etter art. 24.3 (se om dette i avsnitt 4.3.3).

3.3.2 Kontraktsgjenstanden er «ferdig, […] og er klar for levering»

Det neste vilkåret som må være oppfylt for at leveringsprotokoll skal kunne opprettes, er at kontraktsgjenstanden er «ferdig, […] og er klar for levering», herunder at den har gjennom- gått de tester kontrakten forutsetter.75 For at gjenstanden skal være «ferdig» må den samsvare kvalitativt og kvantitativt med kontraktens krav.76 Dette innebærer at kontraktsgjenstanden må være fullført og kontraktsmessig. Dersom kontraktsgjenstanden ikke tilfredsstiller kont- raktens krav på leveringstidspunktet, foreligger det per definisjon en mangel.77 Dette kan imidlertid innebære at deler av kontraktsgjenstanden er uferdig (herunder ikke utført) og/eller at deler av gjenstanden er utilfredsstillende utført (det foreligger en egentlig mangel).78 Begge forhold gir selskapet en rett til å nekte å godta leverandørens leveringstilbud, men de etterføl- gende konsekvensene er ulike.

Grensedragningen mellom arbeid som er uferdig (herunder ikke utført) og arbeid som er util- fredsstillende utført (egentlige mangler) er uklar, og fremstår som en av kontraktens utford- ringer. Et klassisk eksempel som illustrerer ordlydens praktiske utfordring, er tilfellet der en kontrakt fastsetter at en komponent krever to strøk maling, mens det ved leveringsdato bare er

74 Kaasen (2006) s. 487

75 Sml. forutsetningsvis i NS 8405 pkt. 32.2, Skip 2000 art. VIII (1)

76 Kaasen (2006) s. 487. Sml. for alminnelig kontraktsett i Xxxxxxxx (2009) s. 287

77 NF 07 art. 23 jf. Kaasen (2006) s. 631

78 Kaasen (2006) s. 488-491

malt ett strøk.79 I denne situasjonen er kontraktsgjenstanden uferdig, men da leveringsdato har inntrådt, antas det likevel at arbeidet er mangelfullt.80 En slik uklar grense kan være uheldig fordi selskapets etterfølgende krav knytter seg til dette skillet. Grensedragningen er relevant også for behandlingen av NF 07 art. 24.3. Jeg vil følgelig komme tilbake til problemstillingen senere i avhandlingen,81 men av hensyn til oppgavens oversikt, finner jeg det imidlertid hen- siktsmessig å forklare hovedtrekkene under dette avsnittet.

Som nevnt foran, skal leveringsprotokoll ved ordinær levering opprettes når kontraktsgjen- standen er «ferdig». Dersom leverandøren ved inntrådt leveringsdato tilbyr selskapet en gjen- stand som ikke er «ferdig», har selskapet to valg. Selskapet kan enten godta leverandørens tilbud om levering, eller det kan avvise leveringstilbudet.

Dersom selskapet godtar leverandørens tilbud om levering, mottar selskapet forutsetningsvis en gjenstand som ikke tilfredsstiller kontraktens krav på leveringstidspunket. Det foreligger således en mangel, og spørsmålet herunder er om arbeidet er utilfredsstillende utført (egentli- ge mangler) eller om arbeidet er uferdig (herunder ikke utført). Det arbeid som ved levering er utilfredsstillende utført (egentlige mangler) omfattes under enhver omstendighet av leve- randørens mangelsansvar under NF 07 art. 25. Arbeid som ved levering er uferdig (herunder ikke utført) er som nevnt foran per definisjon mangelfullt.82 Det har i teorien blitt stilt spørs- mål ved om slikt uferdig arbeid omfattes av leverandørens mangelsansvar under kontrakten. Både Xxx Xxxxxx og Xxxx Xxxxxx konkluderer med at uferdig arbeid er en mangel i forhold til mangelsdefinisjonen (art. 23), men at det ikke omfattes av kontraktens mangelsansvar (art. 25).83 Fullførelsen av dette arbeidet kan selskapet således velge å frafalle (mot reduksjon i kontraktsprisen), alternativt kan selskapet kreve at arbeidet skal fullføres, og dermed at leve- ringen oppdeles.84

79 Eksempelet er hentet fra Kaasen (2006) s. 488

80 Se Kaasen (2006) s. 488

81 Se særlig avsnitt 4.3.2, 4.4 og 4.5.3

82 NF 07 art. 23, jf. Kaasen (2006) s. 489

83 Kaasen (2006) s. 489 og Mestad (1999) s. 282

84 Det faller utenfor oppgaven å gå nærmere inn på dette. For en ytterligere redegjørelse vises det derfor til Xxxxxx (2006) s. 488-490

Alternativt kan selskapet velge å avvise leverandørens tilbud om levering. I disse tilfeller plik- ter leverandøren, i samsvar med alminnelige kontraktsrettslige regler, å yte kontraktsmessig, det vil si rette og fullføre kontraktsgjenstanden.85 Dersom selskapet velger å avvise leverings- tilbudet, vil leverandøren være i forsinkelse frem til gjenstanden er kontraktsmessig, og sel- skapet vil følgelig ha krav på forsinkelsesbeføyelser i denne perioden.

Selskapet plikter imidlertid unntaksvis å motta levering dersom det gjenstår «mindre deler» av arbeidet, forutsatt at det gjenstående ikke har «praktisk betydning» for bruken eller for senere tilvirkningsarbeider som skal utføres av andre leverandører, jf. NF 07 art. 19 annet ledd.86 Det leverte må dermed fortsatt tilfredsstille selskapets behov, og kun dersom det gjør det, er det rimelig at gjenstanden leveres.

At gjenstanden må være «klar for levering» er ikke nødvendigvis ensbetydende med at den er ferdig. En naturlig forståelse av ordlyden er at det stilles krav til leveringsdyktighet, og såle- des at alle forhold rundt den faktiske gjenstand er i orden.

3.3.3 Leverandøren har «anmodet» om å få levere

Det tredje vilkåret som må være oppfylt for at leveringsprotokoll skal kunne opprettes, er at leverandøren må ha «anmodet» om å få levere tidligst 28 dager og senest 14 dager før endelig levering finner sted, se NF 07 art. 19.2 jf art. 19.1.87 Bakgrunnen for denne fristen er å gi sel- skapet anledning til å undersøke gjenstanden og innordne seg på at levering skal skje før leve- ringen finner sted.88 Gjennom anmodningsvilkåret er ordinær levering følgelig betinget av at leverandøren fremsetter et leveringstilbud. Dette innebærer at dersom leverandøren ser at gjenstanden ikke vil bli klar på den avtalte leveringsdatoen, kan han som utgangspunkt, og i

85 Kaasen (2006) s. 631

86 Sml. Askheim (1983) s. 171-173. Tilsvarende gir NS 8405 pkt. 32.5 byggherren rett til å nekte overtakelse dersom manglene eller utbedringen «vil hindre den forutsatte bruken av kontraktsarbeidet»

87 Sml. NS 8405 pkt. 32.2 som krever at byggherren innkalles til overtakelsesforretning «i rimelig tid» før kontraktsarbeidet er ferdig. Dette må vurderes konkret, men bestemmelsens ordlyd antar uttrykkelig fristen til å være rundt 14 dager. Se Skip 2000 art. III (3) jf. Meland (2006) s. 128 om hvorfor et slik anmodningskrav ikke er angitt i leveringsbestemmelsen under skipsbyggingskontrakten

88 Kaasen (2006) s. 497

samsvar med alminnelig kontraktsrett, velge mellom å pådra seg et forsinkelses- eller mangel- sansvar. I juridisk teori er det antatt at dersom leverandøren unnlater å anmode, vil selskapet likevel kunne kreve levering i samsvar med NF 07 art. 24.3.89 Det vises imidlertid her til av- snitt 4.3.2, hvor det diskuteres hvorvidt denne påstanden kan forankres i art. 24.3 sin ordlyd.

NF 07 art. 24.1 annet ledd har en særskilt regulering som fastsetter at i relasjon til forsinkel- sesreglene, skal levering anses for å ha skjedd på tidspunktet da leveringsprotokollen «oppret- tes eller skulle ha vært opprettet» i henhold til de materielle og prosessuelle reglene i NF 07 art. 19. Det er dermed ikke bare den faktiske opprettelsen som avbryter leverandørens forsin- kelsesansvar, men også tidspunktet da protokollen skulle ha vært opprettet, forutsatt at de fo- ran nevnte vilkår er oppfylt. En slik situasjon kan tenkes der en av partene hindrer opprettelse av protokollen. Dersom det senere viser seg at dette var urettmessig, er det tidspunktet for da protokollen «skulle ha vært opprettet» som legges til grunn.90

89 Kaasen (2006) s. 487. Selskapet kan også unntaksvis kreve leveringsprotokoll opprettet i henhold til NF 07 art.

17.5, 26.2 jf. 24.3 eller 28.4 jf. 17.5

90 Sml Kaasen s. 499-500

4 Selskapets rett til å kreve uferdig levering etter NF 07 art. 24.3

4.1 Innledning

Som nevnt i kapittel 2, sørger fremdriftsplanens milepæler for en fortløpende evaluering av aktuelle tidsfrister gjennom kontraktsperioden. På bakgrunn av dette øker sjansene for at leve- ring skjer i henhold til det avtalte. Det kan imidlertid, her som i andre kontraktsforhold, fore- komme at kontraktsgjenstanden ikke er klar for levering på avtalt leveringsdato. Som en kon- sekvens av slik forsinkelse, vil selskapet ha en rekke krav etter kontrakten. Ett av disse regule- res av NF 07 art. 24.3, som gir selskapet rett til å kreve levering ved inntrådt leveringsdato, men før kontraktsgjenstanden er ferdig. Retten kan følgelig benyttes i den særskilte situasjon hvor selskapet finner det hensiktsmessig å kreve levering, til tross for at kontraktsgjenstanden er uferdig. Dette kan være ønskelig i en situasjon hvor den uferdige gjenstanden kan fullføres av en annen leverandør, for eksempel offshore. Gjennom å kreve slik levering vil utskipingen kunne utføres som planlagt, og selskapet har således en mulighet til å redusere konsekvensene av leverandørens forsinkelse.

NF 07 art. 24.3 første ledd første punktum lyder slik:

«Er Kontraktsgjenstanden ikke klar for levering på Leveringsdato, kan Selskapet kreve levering av Kontraktsgjenstanden for ferdigstillelse ved hjelp av en annen leverandør».

Siden retten til å kreve levering etter NF 07 art. 24.3 er en beføyelse selskapet kan gjøre gjel- dende mot leverandørens forsinkelse, må vilkårene for å gjøre retten gjeldende leses i sam- menheng med kontraktens generelle forsinkelsesbegrep. Som redegjørelsen i kapittel 2 viser, opererer NF 07 med et bredt forsinkelsesbegrep som knytter forsinkelsen til leverandørens fremdrift, det vil si mot samtlige milepæler fastsatt i fremdriftsplanen. Som nevnt i forbindel- se med gjennomgangen av kontraktens forsinkelsesbegrep, vil imidlertid enkelte misligholdsbeføyelser være eksklusivt knyttet til den snevrere form for forsinkelse. Retten til å kreve uferdig levering etter art. 24.3 er en slik beføyelse, da det følger av ordlyden at retten knytter seg til fremdriftsplanens endelige milepæl: «Leveringsdato[en]».

4.2 Hensyn og begrunnelser

Som redegjørelsen i det foreliggende kapittelet vil vise, gir NF 07 art. 24.3 selskapet en til- nærmet ubetinget rett til å kreve levering av kontraktsgjenstanden ved inntrådt leveringsdato. En slik rett har jeg ikke funnet i verken den alminnelige kontraktsrett, eller i landentreprise- og skipsbyggingskontrakten. Før jeg skal gå nærmere inn på det materielle innholdet av rege- len i NF 07 art. 24.3, finner jeg det hensiktsmessig å redegjøre for hvilke hensyn som ligger bak og hva som begrunner denne retten til å kreve uferdig levering ved inntrådt leveringsdato.

Begrunnelsen for selskapets rett til å kreve uferdig levering under fabrikasjonskontrakten er sammensatt, men bestemmelsen er først og fremst et utslag av selskapets grunnleggende be- hov for rettidig levering (se avsnitt 1.1). På grunn av utfordringene med arbeidsforholdene offshore, og da særlig værvinduet på norsk sokkel, er rettidig levering avgjørende for prosjek- tets gjennomføring.91 Gjennom NF 07 art. 24.3 er selskapet dermed gitt en mulighet til å kre- ve levering, i stedet for passivt avvente leverandørens leveringstilbud.

Et annet viktig moment er leverandørens begrensede forsinkelsesansvar. Som påpekt i avsnitt 1.3, må den enkelte bestemmelse vurderes i lys av den helhetlige kontekst, et tolkningskrav som fremstår viktig for forståelsen av NF 07 art. 24.3. Retten til å kreve uferdig levering må således ses på bakgrunn av blant annet art. 24.4, som utelukker alminnelig erstatning som en alternativ beføyelse mot leverandørens forsinkelse. Bestemmelsen er et utslag av det vesentli- ge inntektstapet rettighetshavergruppen vil kunne påføres som følge av leverandørens forsin- kelse,92 kombinert med partenes vesensforskjellige økonomiske situasjon. For å skåne leve- randøren, har partene således funnet det nødvendig med en ansvarsbegrensning. Som et kompromiss til leverandørens ansvarsbegrensning, har selskapet fått en i utgangspunktet ube- tinget rett til levering på leveringsdato. På bakgrunn av dette må det antas at selskapet vurde- rer rettidig levering som viktigere enn en eventuell økonomisk kompensasjon. Sett i sammen- heng med leverandørens begrensede økonomiske ansvar under kontrakten, er det rimelig at selskapet har en slik omfattende rett til å kreve levering ved inntrådt leveringsdato.

91 Se avsnitt 1.1

92 Se avsnitt 1.1

Retten til å kreve uferdig levering må også ses på bakgrunn av NF 07 art. 22.1, som fastsetter at selskapet blir «eier» av kontraktsgjenstanden suksessivt med dens tilblivelse.93 En konse- kvens av dette er for det første at leverandøren aldri vil eie «kontraktsgjenstanden». For det andre vil leverandøren etter avtalt leveringsdato, ikke ha noen kontraktsmessig rett til å be- holde gjenstanden.94 Dette medfører at i de tilfeller der kontraktsforholdet avsluttes før arbei- det er ferdig, er det naturlig at gjenstanden overtas av selskapet, fordi det allerede er «eier».95 En slik leverig skjer etter kontrakten både ved levering etter art. 24.3 og heving i samsvar med art. 26.96

4.3 Nærmere om selskapets rett til å kreve uferdig levering

4.3.1 Begrepet «Kontraktsgjenstanden»

Selskapets rett til å kreve levering etter NF 07 art. 24.3 avhenger av at «Kontraktsgjenstan- den» ikke er klar for levering ved inntrådt leveringsdato, og det er denne selskapet kan kreve levert. Begrepet nødvendiggjør således en redegjørelse. Hva «Kontraktsgjenstanden» utgjør vil normalt ikke volde særlig tvil, og begrepet defineres følgelig som den «gjenstand […] samt dens enkelte deler» som leverandøren etter kontrakten plikter å levere.97 Ordlyden anty- der at begrepet omfatter den fysiske modul, samt materielle enheter tilknyttet denne.

4.3.1.1 Bør begrepet «Kontraktsgjenstanden» tolkes slik at dette også omfatter dokumentasjonen leverandøren skal levere etter kontrakten?

Det er i juridisk teori antatt at også dokumentasjon som manualer, testrapporter, sertifikater etc. inngår i definisjonen.98 Begrunnelsen for en slik tolkning er dokumentasjonens nødven-

93 Kaasen (2006) s. 624. Hovedformålet med denne bestemmelsen er imidlertid ikke å angi partenes rettigheter i forhold til hverandre, men å klargjøre overgangen av eiendsomsretten i forhold til tredjemenn, xx Xxxxxx (2006) s. 534. Det er således fortsatt nødvendig å foreta levering i samsvar med kontraktens bestemmelser

94 Kaasen (2006) s. 624

95 Kaasen (2006) s. 540

96 Se om forholdet mellom NF 07 art. 24.3 og art. 26 i kapittel 5

97 NF 07 art.1.12. Kontraktsgjenstanden defineres ut fra det som skal leveres i henhold til «Kontrakten», og kravet kan således justeres løpende gjennom endringsordresystemet, se art. 1.11 jf art. 12-16 (se kapittel 2)

98 Kaasen (2006) s. 77

dighet for bruken av kontraktsgjenstanden, og at det således ville være urimelig å utelukke selskapets ubetingede krav på slike dokumenter.99 En slik tolkning innebærer at selskapets rett til å kreve levering etter NF 07 art. 24.3 inntrer dersom kontraktsgjenstanden, samt dens nød- vendige dokumentasjon, ikke er klar for levering på leveringsdato. Et spørsmål som oppstår i relasjon til dette, er likevel hvorvidt begrepet «Kontraktsgjenstanden» i art. 24.3, bør tolkes slik at dette også omfatter dokumentasjonen leverandøren skal levere i henhold til kontrakten.

Som redegjørelsen i avsnitt 5.3 vil vise, gir bestemmelsen som regulerer selskapets rett til heving (art. 26), selskapet en rett til i slike situasjoner blant annet å overta «Kontraktsgjen- standen» samt «dokumenter og andre rettigheter». Det kan således stilles spørsmål ved hvor- for dette er uttrykkelig regulert i ordlyden i art. 26, dersom det er meningen at slik dokumen- tasjon allerede inngår i begrepet «Kontraktsgjenstanden».

Et annet argument mot den forståelsen som er lagt til grunn i teorien, fremgår ved en sammen- ligning med løsningen valgt i NTK 07 art. 24.3. Selskapets rett til å kreve levering etter NTK 07 art. 24.3 inntrer på samme måte som i NF 07, altså når «Kontraktsgjenstanden»100 ikke er klar for levering på den avtalte leveringsdato. Bakgrunnen for motargumentet finner jeg ved å lese vilkåret i sammenheng med virkningen av at selskapet utnytter sin rett etter NTK 07 art. 24.3. Dersom kontraktsgjenstanden ikke er klar for levering, kan selskapet kreve levering av «Kontraktsgjenstanden og det som ellers skal inngå i Leveransen».101 Leveransen defineres i NTK 07 art. 1.14 som «Kontraktsgjenstanden samt all dokumentasjon som etter Kontrakten skal leveres av Leverandøren».102 Virkningen av at selskapet utnytter sin rett etter NTK 07 art. 24.3, er således at det har krav på levering av kontraktsgjenstanden samt all do- kumentasjon. Man ser dermed at bestemmelsen uttrykkelig har tatt inn dokumentasjonen leve- randøren skal levere på virkningssiden, mens det er utelatt på vilkårsiden. Dette medfører at selve begrepet «Kontraktsgjenstanden» under NTK 07 art. 24.3, ikke kan tolkes slik at det også omfatter dokumentasjonen leverandøren skal levere.

99 Kaasen (2006) s. 77

100 «Kontraktsgjenstanden» defineres likt etter NTK 07 art. 1.12 som den gjør etter NF 07 art. 1.12

101 Mine kursiveringer

102 Mine kursiveringer

Leveransebegrepet benyttes ikke i NF 07.103 En konsekvens av dette er at virkningen av ufer- dig levering foretatt i samsvar med NF 07 art. 24.3, er selskapets isolerte krav på «Kontrakts- gjenstanden». Utover dette er bestemmelsen taus.104 For å unngå at ett begrep tolkes ulikt i samme bestemmelse, bør således en enhetlig tolkning av «Kontraktsgjenstanden» fortrinnsvis legges til grunn både for virknings- og vilkårsiden. Det har følgelig betydning for tolkningen hvilket begrep som er mest hensiktsmessig hensett til begge relasjoner. En snever tolkning i samsvar med NTK 07 art. 24.3, medfører at selskapet etter NF 07 art. 24.3 ikke vil ha et ube- tinget krav på levering av dokumentasjon. En slik snever tolkning vil imidlertid medføre at leverandøren gjennom sitt eget mislighold vil kunne motsette seg å levere dokumentasjonen sammen med den fysiske modulen, en dokumentasjon som etter all sannsynlighet vil være nødvendig for ferdigstillelse ved en annen leverandør. For å unngå en slik situasjon bør be- grepet «Kontraktsgjenstanden» i NF 07 art. 24.3 tolkes slik at det også omfatter dokumenta- sjonen leverandøren skal levere. En vid tolkning, i samsvar med den foretatt i juridisk teori,105 bør således legges til grunn. Det foreligger heller ingen gode grunner for at selskapets rett etter NF 07 art. 24.3 skal være snevrere enn etter NTK 07 art. 24.3. Jeg ser imidlertid heller ikke hvordan forskjellene i retten til å kreve uferdig levering (NF 07 art. 24.3) og hevingsret- ten (NF 07 art. 26) begrunner ulik ordlyd, og finner følgelig at en løsning tilsvarende NTK 07 art. 24.3 og NF 07 art. 26 ville virket oppklarende. Jeg finner etter dette at det mest fornuftige er å innfortolke dokumentasjonen leverandøren skal levere i begrepet «Kontraktsgjenstan- den».

103 Det innebærer at der NF 07 henviser til «Kontraktsgjenstanden», henviser NTK 07 i stor utstrekning til

«Leveransen». For eksempel i forbindelse med eiendomsretten art. 22, garanti art. 23 og heving art. 26

104 Med unntak av de øvrige virkninger leveringen har for kontraktsprisen mv., se om virkningene av uferdig levering i avsnitt 4.5

105 Kaasen (2006) s. 77

4.3.2 Vilkåret om at kontraktsgjenstanden «ikke [er] klar for levering»

Retten til å kreve levering etter NF 07 art. 24.3 avhenger av at kontraktsgjenstanden «ikke [er] klar for levering» på leveringsdato. Motsetningsvis er det som nevnt i avsnitt 3.3.2, et vilkår for ordinær levering etter NF 07 art. 19 at kontraktsgjenstanden er «ferdig, […] og er klar for levering». Det første som må fastlegges i relasjon til vilkåret etter NF 07 art. 24.3, er hva som skal til for at kontraktsgjenstanden «ikke [er] klar». Deretter må det vurderes om kontrakts- gjenstanden «ikke [er] klar for levering».106 Oppdelingen finnes hensiktsmessig fordi en gjen- stand som ikke er klar vil forutsetningsvis oppfylle vilkåret, og således ikke være klar for le- vering.

4.3.2.1 Kontraktsgjenstanden er «ikke klar»

Det første spørsmålet er hva som menes med at kontraktsgjenstanden «ikke [er] klar». En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at gjenstanden er uferdig. At gjenstanden «ikke [er] klar», innebærer imidlertid at den ikke tilfredsstiller kontraktens krav til kontraktsmessig opp- fyllelse på leveringsdatoen, og det foreligger per definisjon en mangel.107 Som beskrevet i forbindelse med ordinær levering i avsnitt 3.3.2, skiller mangelsbegrepet etter kontrakten imidlertid mellom arbeid som uferdig (herunder ikke utført) og arbeid som er utilfredsstillende utført (egentlige mangler).108 Her ser man således igjen nødvendigheten av den utfordrende grensedragningen.

Er arbeidet uferdig (herunder ikke utført), er kontraktsgjenstanden «ikke klar». Denne tolk- ningen støttes av bestemmelsen lest i sammenheng, ettersom annet ledd knytter virkningene av levering etter NF 07 art. 24.3 til «den del av arbeidet som ikke er utført».109 Det er således på det rene at arbeid som er uferdig (herunder ikke utført), fører til selskapets rett til å kreve levering i henhold til NF 07 art. 24.3. Spørsmålet er imidlertid om selskapets rett til å kreve levering etter NF 07 art. 24.3 inntrer ved utilfredsstillende utført arbeid (egentlige mangler).

106 Mine kursiveringer

107 NF 07 art. 23. Se Kaasen (2006) s. 631. For alminnelig kontraktsrett se Xxxxxxxx (2009) s. 287, sml. kjl. § 17

108 Kaasen (2006) s. 631-632

109 Mine kursiveringer

Som beskrevet foran er en utilfredsstillende utført kontraktsgjenstand etter en ordlydsfortolk- ning «ikke klar», og gir således i utgangspunktet selskapet rett til å kreve levering i henhold til NF 07 art. 24.3. Denne tolkningen samsvarer også med tolkningen foretatt i forbindelse med ordinær levering etter art. 19. Som redegjørelsen av vilkårene for ordinær levering i avsnitt

3.3 viser, er skillet mellom arbeid som er uferdig (herunder ikke utført) og arbeid som er util- fredsstillende utført (egentlige mangler), irrelevant for selskapets rett til å avvise levering. Det er kun i forbindelse med de påfølgende virkninger, at denne grensedragningen har betydning.

Mot en slik forståelse kan det hevdes at gjennom å klassifisere bestemmelsen som en forsin- kelsesbeføyelse, har det ikke vært meningen at denne retten skal omfatte situasjoner der gjen- standen kun er mangelfull (det vil si utilfredsstillende utført). I samme retning taler bestem- melsens annet ledd som utelukkende regulerer konsekvensene for den delen av arbeidet som

«ikke er utført» (uferdig). På den annen side må bestemmelsen ses som et utslag av selskapets overordnede behov for rettidig levering. Dette behovet vil ikke være mindre selv om de gjen- stående deler klassifiseres som mangelfulle (utilfredsstillende) i stedet for ikke-utførte (ufer- dige).

Ordinær levering etter NF 07 art. 19 er avhengig av leverandørens leveringstilbud. Skulle le- verandøren ikke ønske å levere til avtalt tid, men heller utbedre manglene og levere forsinket, er kontraktens art. 24.3 således selskapets eneste alternativ for å fremtvinge levering. Det fremstår urimelig å frata selskapet denne retten fordi arbeidet fremstår utelukkende som mangelfullt (det vil si utilfredsstillende utført). Sammen med

bestemmelsens klare ordlyd, xxxxxxx disse forholdene at selskapets rett til å påberope seg leve- ring etter NF 07 art. 24.3, er uavhengig av om arbeidet er uferdig (herunder ikke utført) eller om det er utilfredsstillende utført (egentlige mangler).110 Denne grensen må imidlertid trekkes i forbindelse med opprettelse av leveringsprotokoll, jf. NF 07 art. 24.3 første ledd bokstav c (se avsnitt 4.4) og i forbindelse med virkningene av uferdig levering, jf. art.24.3 annet ledd (se avsnitt 4.5).

110 I samme retning tolker jeg også Kaasen (2006) s. 623

Bestemmelsen legger ikke opp til noen skjønnsmessig vurdering, og levering etter NF 07 art. 24.3 vil således i utgangspunktet kunne kreves uavhengig av hvor stor eller liten del av kontraktsgjenstanden som «ikke [er] klar».111 Forutsatt at det foreligger et objektivt avvik mel- lom den foreliggende kontraktsgjenstand og kontraktens krav, er kontraktsgjenstanden «ikke klar».

4.3.2.2 Kontraktsgjenstanden er «ikke klar for levering»

Dersom kontraktsgjenstanden fremstår som klar, vil det neste spørsmålet være om den er

«klar for levering».112 Det er dermed ikke tilstrekkelig at gjenstanden er ferdig, den må også være i en slik forfatning at den fremgår leveringsdyktig, eksempelvis klar for montering eller utskiping. Dersom den ikke er det, har selskapet rett til å kreve levering i samsvar med NF 07 art. 24.3. Vilkåret har en parallell til ordinær levering også her, det vises i denne sammenheng til at art. 19 krever at kontraktsgjenstanden må være ferdig, herunder «klar for levering», jf. avsnitt 3.3.2.

Av juridisk teori fremgår at kontraktsgjenstanden «ikke [er] klar for levering» dersom leve- randøren ikke har anmodet om å få levere.113 Som beskrevet i avsnitt 3.3.1, er leverandørens anmodning et av vilkårene for ordinær levering i samsvar med art. 19. Dersom leverandøren ikke har anmodet om å få levere, vil ordinær levering etter art. 19 i utgangspunktet være ute- lukket, og levering vil dermed bare kunne skje etter NF 07 art. 24.3.114 Jeg er enig i resonne- mentet som begrunner synspunktet om at selskapet bare vil kunne kreve levering etter denne bestemmelsen, men finner det vanskelig å se at denne tolkningen kan forankres i NF 07 art.

24.3 sin ordlyd.

Vilkåret i NF 07 art. 24.3 er at «Kontraktsgjenstanden ikke [er] klar for levering».115 Som redegjørelsen i avsnitt 4.3.1 viser, er begrepet «Kontraktsgjenstanden» en henvisning til den fysiske modul samt dens enkelte deler, og eventuell nødvendig dokumentasjon. En naturlig

111 Kaasen (2006) s. 624

112 Mine kursiveringer

113 Kaasen (2006) s. 624

114 Kaasen (2006) s. 624, alternativ vil selskapet måtte heve (NF 07 art. 26) eller avbestille (NF 07 art. 17)

115 Min kursivering

forståelse er således at det er selve kontraktsgjenstanden som er relevant når graden av ferdig- stillelse skal bedømmes. Leverandørens unnlatte anmodning har følgelig ingen direkte inn- virkning på den vurdering ordlyden i NF 07 art. 24.3 legger opp til.

Et synspunkt som er i overensstemmelse med juridisk teori, er at det er kontraktens egne be- stemmelser som avgjør når «Kontraktsgjenstanden» er klar for levering, og at dette ikke er før samtlige av vilkårene for ordinær levering etter art. 19 foreligger. En slik tolkning forutsetter at bestemmelsene i kontrakten leses i sammenheng, og at begrepet «Kontraktsgjenstanden» ikke tolkes isolert i samsvar med hva en naturlig språklig forståelse tilsier. På bakgrunn av en nærmere vurdering av de enkelte vilkårene for ordinær levering i NF 07 art. 19 sammenlignet med vilkåret i art. 24.3, finner jeg det likevel vanskelig å kunne legge en slik tolkning til grunn.

Som beskrevet i avsnitt 3.3, forutsetter ordinær levering (NF 07 art. 19) at tre kumulative vil- kår er oppfylt, hvorav ett av dem er at «Kontraktsgjenstanden er ferdig, […] og er klar for levering».116 Det aktuelle vilkåret under NF 07 art. 24.3 er at «Kontraktsgjenstanden ikke [er] klar for levering».117 Ved å sammenligne vilkårene for ordinær levering (art. 19) og uferdig levering (art. 24.3), ser man således at begge leveringsalternativene stiller krav til graden av ferdigstillelse av kontraktsgjenstanden som skal leveres, og at begge vilkårene har tilnærmet lik ordlyd. Et annet vilkår for ordinær levering etter art. 19, er at leverandøren må anmode om å få levere minst to uker før leveringsprotokollen opprettes. Dette er et vesensforskjellig vil- kår fra kravet til at kontraktsgjenstanden må være ferdig, og således uten sammenheng for øvrig. Det fremstår for meg dermed noe vidtgående å skulle tolke anmodningsvilkåret inn i tilsynelatende tilsvarende ordlyd i NF 07 art. 24.3.

Spørsmålet er så hvilken praktisk betydning det har dersom man legger en slik tolkning til grunn, altså at anmodningsvilkåret ikke tolkes inn i ordlyden i art. 24.3. Selv om anmodning i utgangspunktet er et vilkår etter NF 07 art. 19, er dette et vilkår selskapet kan unnlate å påbe- rope seg. Det innebærer at dersom leverandøren fremlegger et slikt leveringstilbud for sent, kan selskapet akseptere dette og levering kan foregå som normalt. Anmodningsvilkåret er som

116 Min kursivering

117 Min kursivering

nevnt i avsnitt 3.3.3, hovedsakelig begrunnet i hensynet til selskapets mulighet til å foreta undersøkelser og innordne seg for at levering skal skje. Den praktiske konsekvens av forsin- ket anmodning er følgelig at selskapet ikke får like lang tid på disse forberedelsene. I disse tilfellene vil det derfor ikke være nødvendig for selskapet å påberope en eventuell rett til leve- ring etter art. 24.3.

Problemet vil imidlertid kunne oppstå dersom leverandøren mot formodning ikke ønsker å levere den fullførte kontraktsgjenstanden på tidspunktet for den avtalte leveringsdato. Ved en streng ordlydsfortolkning av både NF 07 art. 19 og art. 24.3, vil selskapet i disse tilfellene kunne risikere å komme i den situasjon hvor ordinær levering er utelukket etter art. 19, samti- dig som vilkårene for å kreve levering etter art. 24.3 ikke vil være oppfylt. En slik løsning vil være uheldig. Alternativt må man falle ned på en løsning der anmodningskravet i NF 07 art. 19 ikke tolkes absolutt, slik at levering kan skje etter de ordinære regler selv om leveran- døren ikke har anmodet om å få levere For å sikre selskapets behov for å kunne overta kont- raktsgjenstanden på avtalt leveringstidspunkt og dermed oppfylle NF 07 art. 24.3 sitt formål, kan det på bakgrunn av dette være nødvendig å tolke art. 24.3 slik det er blitt gjort i juridisk teori,118 selv om en slik tolkning etter mitt syn er å strekke ordlyden for langt. Situasjonen fremstår noe teoretisk, men for en kontraktsteknisk bedre og klarere bestemmelse, mener jeg at partene bør vurdere revisjon her.

4.3.3 Vilkåret om at kontraktsgjenstanden ikke oppfyller kontraktens krav

«på Leveringsdato»

Det er videre et vilkår for selskapets rett til å kreve uferdig levering etter NF 07 art. 24.3, at kontraktsgjenstanden ikke oppfyller kontraktens krav «på Leveringsdato». Som beskrevet i forbindelse med vilkårene for ordinær levering i avsnitt 3.3, er «Leveringsdatoen» den dato som i fremdriftsplanen er fastsatt for levering av kontraktsgjenstanden, jf art. 1.17. Vilkåret retter seg således til kontraktsgjenstandens tilstand på det avtalte tidspunkt for levering. For å kunne vurdere kontraktsgjenstandens tilstand «på Leveringsdato», må datoen ha inntruffet. En konsekvens av dette er at selskapets rett til å kreve uferdig levering først inntrer når det avtalte tidspunkt for levering er nådd.

118 Kaasen (2006) s. 624

Et spørsmål i relasjon til dette er imidlertid hvordan vilkåret skal bedømmes dersom leve- ringsdatoen ikke er definert i fremdriftsplanen. Dersom leveringsdatoen ikke er forhåndsfast- satt, bestemmer NS 8405 pkt. 34.1 at sluttfristen skal fastsettes basert på at entreprenøren

«gjennomfører arbeidet rasjonelt og uten unødvendig opphold». Kjøpsloven § 9 bestemmer tilsvarende at gjenstanden skal leveres «innen rimelig tid».119 En slik regulering finnes ikke i NF 07. På bakgrunn av viktigheten av rettidig levering, er trolig det praktiske behovet begren- set, men skulle problemet oppstå, antar jeg at det løses tilsvarende som de foran nevnte be- stemmelser.

Det at retten til å kreve uferdig levering etter NF 07 art. 24.3 inntrer samtidig med inntrådt leveringsdato, reflekterer den avgjørende betydning rettidig levering kan ha for selskapet, og hvilke situasjoner bestemmelsen skal beskytte mot. En annen konsekvens av at vurderingen knyttes til forholdene «på Leveringsdato», er at selskapets rett til å kreve levering i henhold til art. 24.3, ikke vil inntre før leveringsdatoen. Her må selskapet benytte seg av andre beføyel- ser, eksempelvis avbestille etter art. 17 eller heve etter art. 26 (se om forholdet mellom art. 24.3 og selskapets hevingsrett i kapittel 5).

Et annet spørsmål som oppstår i tilknytning til vilkåret om inntrådt leveringsdato, er om sel- skapet har rett til å kreve levering etter denne datoen. Bestemmelsen er taus vedrørende tids- punktet for selskapets begjæring. Av ordlyden følger det således ingen preklusiv frist for fremsettelse av begjæringen, og selskapet vil i utgangspunktet ha retten i behold frem til kont- raktsgjenstanden er levert. Spørsmålet er imidlertid om det likevel bør tolkes inn en relativ frist for når begjæringen må være fremsatt for at kravet ikke skal gå tapt. Ingen av kontraktens øvrige bestemmelser knyttet til selskapets krav ved leverandørens forsinkelser,120 oppstiller en slik frist. Fristen må dermed eventuelt utledes fra alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Etter norsk kontraktsrett vil kreditors krav i anledning debitors mislighold, kunne falle bort basert på alminnelige reklamasjons- og passivitetsprinsipper.121 Begge prinsippene er utslag av det alminnelige kravet om lojalitet i kontraktsforhold, og vil i utgangspunktet kunne tenkes

119 Jf også hvtjl. §10 (1)

120 Se NF 07 art. 11.4, 24.2, 26

121 Xxxxxxxx (2011) s. 352, s. 366, Hagstrøm (2009) s. 328-331

brukt her.122 Uten konkrete holdepunkter i kontrakten, skal det likevel meget til for at selska- pets rett til å kreve levering som følge av leverandørens mislighold, faller bort på bakgrunn av de nevnte prinsipper. Bestemmelsen er en misligholdsbeføyelse mot leverandørens kontrakts- brudd, og jo lenger tid som går, desto mer alvorlig er kontraktsbruddet. Dette tilsier at det ikke kan innfortolkes en slik relativ frist.

Etter NS 8405 har byggherren ingen rett til å kreve uferdig levering, men i forbindelse med entreprenørens forsinkelse fastsetter kontrakten at byggherren taper sin rett til dagmulkt der- som han ikke «uten ugrunnet opphold» på entreprenørens forespørsel, opplyser at han vil kreve dagmulkt.123 En lignende regulering kunne vært hensiktsmessig under NF 07 art. 24.3. Ikke nødvendigvis en like streng plikt, men på leverandørens forespørsel bør selskapet inngå en dialog med leverandøren om hva han ønsker å foreta seg. Dette er for eksempel aktuelt dersom leverandøren på tidspunktet rundt leveringsdato er avhengig av å inngå nye kontrakter med underleverandører etc. for å forsøke å begrense ytterligere forsinkelser. Dersom selskapet uansett har tenkt til å kreve levering er det, til tross for at forsinkelsen er leverandørens risiko og ansvar, rimelig at leverandøren på forespørsel får et relativt raskt svar om hva selskapet ønsker å gjøre.124 Det kan imidlertid anføres at et slikt prinsipp uansett følger av den alminne- lige lojalitetsplikt i kontraktsforhold, og at en uttrykkelig regulering derfor vil være overflø- dig.

122 Xxxxxxxx (2009) s. 329-330

123 NS 8405 pkt. 34.3

124 Dette hensynet er særlig fremtredende dersom forsinkelsen i utgangspunktet var forårsaket av forhold på selskapets side eller alternativt force majeure, men på grunn av leverandørens manglende varsel har risikoen gått over på leverandøren (se kapittel 2)

4.3.4 Er det et vilkår at uferdig levering skjer «for ferdigstillelse ved hjelp av en annen leverandør»?

NF 07 art. 24.3 fastsetter selskapets rett til å kreve levering av kontraktsgjenstanden «for fer- digstillelse ved hjelp av en annen leverandør». Etter ordlyden avhenger således selskapets rett til uferdig levering av at gjenstanden fullføres ved en annen leverandør. Legges en slik streng ordlydsfortolkning til grunn, vil selskapet ikke kunne kreve levering dersom det har til hensikt å fullføre selv, eller eventuelt unnlate å fullføre kontraktsgjenstanden. Spørsmålet er om dette utgangspunktet kan opprettholdes, eller om selskapet bør ha rett til å kreve levering etter NF 07 art. 24.3 uavhengig av hva det senere ønsker å gjøre med den uferdige kontraktsgjen- standen.

Retten til uferdig levering er en beføyelse mot leverandørens mislighold, og det kan virke urimelig dersom selskapets mulighet til å kreve levering etter NF 07 art. 24.3 skal begrenses av et slikt vilkår. På den annen side taler en klar ordlyd for at vilkåret bør opprettholdes. I forbindelse med dette kan nevnes endringer i bestemmelsens ordlyd foretatt i den foreliggen- de utgaven. NF 07 art. 24.3 gir selskapet rett til å kreve levering for ferdigstillelse «ved hjelp av» en annen leverandør,125 mens NF 05 art. 24.3 ga tilsvarende rett for ferdigstillelse «ved» en annen leverandør. Noen stor praktisk betydning har endringen trolig ikke. Det som imidler- tid er bemerkelsesverdig er at bestemmelsens ordlyd er endret uten at man har valgt å endre selve vilkåret om ferdigstillelse ved hjelp av en annen leverandør, selv om spørsmålet har blitt reist flere ganger i juridisk teori.126 Dette kan tale for at det har vært tilsiktet å opprettholde vilkåret og således at ordlyden skal leses i tråd med dens objektive forståelse. Det antas like- vel i teorien at selskapets rett til uferdig levering ikke avhenger av ferdigstillelse ved hjelp av en annen leverandør.127 Ut fra rimelighetshensyn er jeg enig i tolkningen foretatt i juridisk teori, men jeg finner det vanskelig å se at en slik tolkning kan forankres i bestemmelsens ord- lyd. Den praktiske betydningen av tolkningsutfallet er likevel begrenset, da selskapet normalt ikke vil ha verken organisasjon eller ekspertise til å ferdigstille selv.

125 Sml. Norsk Totalkontrakt som fikk en slik ordlyd allerede i 2005-versjonen, jf NTK 05 art. 24.3

126 Se for eksempel Kaasen (2006) s. 625

127 Kaasen (2006) s. 625, Xxxxxxxxxxx (1989) s. 131

Et annet spørsmål som oppstår i tilknytning til dette er om selskapet kan kreve at leverandøren fullfører gjenstanden, selv om levering er foretatt i henhold til NF 07 art. 24.3. Dette må i ut- gangspunktet besvares benektende. Som avsnitt 4.5.3 vil vise, er konsekvensen av levering foretatt i samsvar med art. 24.3, at leverandøren ikke har plikt til å fullføre gjenstanden.128 Det er selvsagt ikke noe i veien for at partene i etterkant inngår en ny avtale om slikt arbeid.

4.4 Uferdig levering ved en formalisert prosedyre: Leveringsprotokoll

På samme måte som ved ordinær levering, krever NF 07 art. 24.3 at uferdig levering foregår ved opprettelse av leveringsprotokoll.129 Det er således den formelle leveringen som definerer leveringstidspunktet også i disse tilfellene.

Bestemmelsens første ledd annet punktum bokstav a til d fastsetter hvilke opplysninger leve- ringsprotokollen skal inneholde.130 I henhold til bokstav a skal protokollen angi at kontrakts- gjenstanden etter selskapets mening ikke var ferdig på leveringsdato. Bestemmelsens ordlyd krever ikke at selskapet begrunner påstanden, og kravet fremstår følgelig som en ren formell erklæring. En annen formalitet følger av bestemmelsens bokstav d som fastsetter at levering- ens dato og tidspunkt skal angis i protokollen, og som dermed fastslår når risikoen går over på selskapet. Gjennom fastsettelsen av slike opplysninger vil imidlertid potensielle tvister redu- seres fordi tidspunktet for levering enkelt kan etterprøves.

Bokstav b krever at leveringsprotokollen angir begge parters oppfatning av hvor stor del av kontraktsgjenstanden som er «ferdig og kontraktsmessig utført» ved leveringsdato. En natur- lig forståelse av ordlyden tilsier at de to begrepene overlapper hverandre. En «ferdig» gjen- stand vil således være kontraktsmessig utført, mens en «kontraktsmessig utført» gjenstand vil være ferdig. Det kan likevel stilles spørsmål ved om det er forhold som gjør det mulig og nødvendig å skille en «ferdig» kontraktsgjenstand fra en «kontraktsmessig utført» kontrakts- gjenstand.

128 Se i forbindelse med dette Kaasen (2006) s. 643

129 Se i kapittel 3 om opprettelse av leveringsprotokoll i forbindelse med ordinær levering

130 Sml. art. 19.2 annet og tredje ledd for innholdskravene til leveringsprotokoll opprettet ved ordinær levering

For å forstå bakgrunnen for ordlydsvalget må man se hen til bokstav c som skiller mellom hvilke deler av kontraktsgjenstanden som er «uferdig» og «utilfredsstillende utført». Er kont- raktsgjenstanden «ferdig», er den ikke «uferdig», noe som innebærer at denne delen skal ha ordinære leveringsvirkninger (se avsnitt 4.5.3). En «ferdig» gjenstand kan imidlertid være

«utilfredsstillende utført», men dette er noe som eventuelt løses etter mangelsreglene i art. 25 (se generelt om dette i avsnitt 3.3.2). En «kontraktsmessig utført» gjenstand er ikke «utilfreds- stillende utført» og vil således i utgangspunktet ikke ha mangler. Skulle den gjenstand som på leveringstidspunktet anses å være «kontraktsmessig utført» likevel ved et senere tidspunkt vise seg å ha mangler, er dette ikke til hinder for at mangelsinnsigelser gjøres gjeldende.131 Ved å fastsette hvilke deler som er «ferdig og kontraktsmessig utført» i leveringsprotokollen, identifiseres hvilke arbeider som vil ha ordinære leveringsvirkninger (se avsnitt 4.5.3).

Videre fastsetter bokstav b at den delen av kontraktsgjenstanden som er «ferdig og kont- raktsmessig» skal angis som prosent beregnet etter «de prinsipper for fremdriftsberegninger som er fastsatt i Kontrakten». Spørsmålet er hvilke prinsipper det siktes til her. Dette fremgår ikke av kontraktsvilkårene, men av vedleggene til NF 07. Grunnlaget for en slik beregning er kontraktens mer detaljerte planer, og utgangspunktet må tas i fremdriftsplanen, eventuelt sup- plert med leverandørens mer detaljerte planer.132 Fremdriftsplanen inneholder en grafisk over- sikt over tidspunkter for utførelse av kontraktarbeidets enkeltaktiviteter, og den beregnede progresjon vises som prosenter av ferdigstillelse.133 Ved å sammenholde den foreliggende kontraktsgjenstanden mot disse planene, vil man kunne beregne hvor stor del av kontrakts- gjenstanden som er «ferdig og kontraktsmessig utført» ved leveringen.

Xxxxxxx c krever at begge parters oppfatning om hvilke deler av kontraktsgjenstanden som er

«uferdig og utilfredsstillende utført» fastlegges.134 Det vises her til drøftelsen foretatt i avsnitt

3.3.2. Her skal bare nevnes noen hovedpunkter. En naturlig forståelse av «uferdig» tilsier at de aktuelle deler er påbegynt, men ikke fullført. Det antas imidlertid at også de deler av kont-

131 Kaasen (2006) s. 498-499

132 Kaasen (2006) s. 220

133 Kaasen (2006) s. 221

134 Sml. art. 19.2 (2) som ved ordinær levering bestemmer at det skal opplyses om arbeidets «gjenstående deler». Som påpekt av Xxxxxx (2006) s. 498 ville det også i tilknytning til ordinær levering vært hensiktsmessig med en oversikt over hvilke deler som ikke er utført og hvilke som er mangelfullt utført

raktsgjenstanden som overhodet ikke er påbegynt, det vil si de delene som ikke er utført, om- fattes av ordlyden «uferdig».135 Arbeid som ikke er utført (uferdig), omfattes i utgangspunktet ikke av leverandørens mangelsansvar,136 og skal således tas ut av kontrakten i henhold til art. 24.3 annet ledd.137 De delene som er «utilfredsstillende utført» på leveringstidspunktet tilfredsstiller ikke kontraktens krav, og det foreligger dermed en egentlig mangel. Dette arbei- det vil leverandøren være ansvarlig for i henhold til kontraktens mangelbestemmelser.138

Gjennom leveringsprotokollen tvinges partene til å ta stilling til og identifisere hvilket arbeid som skal tas ut av kontrakten (uferdig arbeid), og hvilket arbeid partene mener omfattes av leverandørens mangelsansvar etter NF 07 art. 25 (utilfredsstillende arbeid). Som nevnt i pkt

3.3.2 vil det i praksis være en glidende overgang mellom uferdig og utilfredsstillende utført kontraktsarbeid, og grensedragningen vil som nevnt kunne være problematisk. Det faller imidlertid utenfor oppgaven å gå nærmere inn på dette.

4.5 Virkninger av uferdig levering

4.5.1 Innledning

Virkningen av levering foretatt i samsvar med NF 07 art. 24.3 er først og fremst at selskapet overtar «Kontraktsgjenstanden»139, og er dermed i utgangspunktet den samme som ved ordi- nær levering foretatt etter NF 07 art. 19 (se kapittel 3). Ved levering i samsvar med art. 24.3 er imidlertid kontraktsgjenstanden forutsetningsvis ikke ferdig. Dette innebærer at det gjenstår nødvendig arbeid som må utføres etter leveringen. I avsnitt 4.5.2 vil jeg først se på spørsmålet om hvordan levering i samsvar med art. 24.3 påvirker selskapets rett til å fremme erstatnings- krav i form av dagmulkt for forsinkelsen som oppstår. I avsnitt 4.5.3, vil jeg drøfte selskapets mulighet til å fremme andre krav på grunn av forsinkelse av den del av arbeidet som ikke er utført av leverandøren, samt leverandørens mangelsansvar for den delen som er blitt levert.

135 Kaasen (2006) s. 488

136 NF 07 art. 25, se om redegjørelsen for dette i avsnitt 3.3

137 Se mer om dette i avsnitt 4.5.3

138 NF 07 art. 23 jf art. 25

139 Se avsnitt 4.3.1 for en nærmere redegjørelse av hva som inngår i begrepet «Kontraktsgjenstanden»

Avslutningsvis skal det redegjøres kort for reglene om utstedelse av ferdigattest (avsnitt 4.5.4) og øvrige økonomiske konsekvenser (4.5.5).

4.5.2 Selskapets rett til å kreve dagmulkt for den inntrådte xxxxxxxxxxxx

Spørsmålet om hvilke øvrige misligholdsbeføyelser selskapet beholder dersom det krever uferdig levering etter NF 07 art. 24.3 er regulert i annet ledd. Bestemmelsen gir selskapet en viss rett til dagmulkt. Dagmulkt er et forhåndsfastsatt beløp som påløper hver dag den dag- mulktsfastsatte milepæl, herunder leveringsdato, overskrides. Retten til dagmulkt inntrer uav- hengig av skyld eller faktisk tap, og kan således klassifiseres som et objektivt erstatningsan- svar for forsinkelse.140 At beløpet er forhåndsfastsatt, innebærer en forenkling av utmålingen og en begrensning av hvilken ansvarseksponering leverandøren har etter kontrakten, da det setter restriksjoner for størrelsen på tapet selskapet kan kreve dekket.

Retten til dagmulkt er en alminnelig beføyelse ved forsinkelse i tilvirkningskontrakter, og man finner følgelig en tilsvarende rett i NS 8405 pkt. 34. Skipsbyggingskontrakten art. IV gir kjøper en i praksis tilsvarende rett, men da kun i forhold til leveringsdato, og slik at kravet er formulert som en fradragsreduksjon i kontraktsprisen. Bakgrunnen for avvikende ordlyd er det nære forholdet til den engelske jurisdiksjon som ikke anerkjenner privatrettslige bøter med et pønalt preg, og således ville den engelske oversettelsen av dagmulkt - «liquidated dama- ges» - skapt problemer.141 Til tross for at partene under NF 07 ofte benytter seg av den eng- elske versjonen142, og denne oversettelsen uttrykkelig fremgår av kontraktens engelske ver- sjon, har man ikke funnet grunn til en tilsvarende tilpasning til ordlyden her. Begrunnelsen for dette er hovedsakelig fordi kontrakten er underlagt norsk rett, jf NF 07 art. 37.

140 Hagstrøm (2011) s. 671

141 Se mer om dette i Meland (2006) s. 24-25 og s. 71-75

142 NF 07 har en identisk engelsk versjon

NF 07 art. 24.3 jf. 24.2 fastslår at selskapet kan kreve dagmulkt «beregnet på grunnlag av det antall Dager som Leveringsdato143 ville ha vært oversittet dersom Leverandøren skulle ha fullført Kontraktsgjenstanden.» Dette innebærer at selskapet kan kreve dagmulkt for alle da- ger beregnet fra kontraktsgjenstandens opprinnelige leveringsdato, til en hypotetisk dato for ferdigstillelse. Med den hypotetiske datoen for ferdigstillelse menes den datoen den opprinne- lige leverandøren antas å ville ha fullført kontraktsgjenstanden, dersom selskapet ikke hadde krevd levering i samsvar med art. 24.3. Gjennom å gi selskapet rett til dagmulkt for den delen som ikke er utført, pålegger kontrakten leverandøren et forsinkelsesansvar etter levering.144 Dette er interessant fordi den generelle hovedregelen etter norsk kontraktsrett er at leveringen utgjør skjæringspunktet mellom forsinkelses- og mangelsansvaret,145 noe som i utgangspunk- tet skulle utelukke leverandørens dagmulktsansvar etter levering. Bestemmelsens avvikende regulering må trolig ses som et utslag av kontraktens spesielle ansvarssystem for forsinkelser. Ettersom leveringsdatoen allerede er inntrådt i de tilfeller hvor art. 24.3 er aktuell, vil selska- pet trolig være i en situasjon hvor det påføres tap som følge av den forsinkede ferdigstillelsen. Kreditor vil etter alminnelig kontraktsrett kunne kreve erstatning for debitors forsinkelse.146 Men som jeg vil komme inn på i avsnitt 4.5.3, vil levering etter art. 24.3 utelukke selskapets rett til ordinær erstatning som følge av leverandørens forsinkelse. Dagmulkt vil dermed være den eneste måten selskapet vil kunne få kompensasjon fra leverandøren for ulempene en for- sinkelse vil medføre, samtidig som leverandørens ansvar begrenses gjennom de fastsatte sat- sene.

Dagmulkten beregnes som nevnt på grunnlag av det antall dager147 som leveringsdato «ville ha vært oversittet dersom Leverandøren skulle ha fullført Kontraktsgjenstanden».148 Av ord-

143 Beregningen knyttes i NTK 07 art. 24.3 ikke opp mot leveringsdatoen, men mot datoen for «Mekanisk Ferdigstillelse», jf NTK art. 1.20. Dette er en særskilt milepæl som er innført i totalkontrakten på bakgrunn av at selskapet ofte tester kontraktsgjenstanden før formell levering, jf Kaasen (2006) s. 609

144 Kaasen (2006) s. 627

145 Se om dette i kapittel 3

146 Xxxxxxxx (2011) s. 466 flg, jf kjl § 27

147 «Dag» defineres i art. 1.3 som løpende kalenderdag

148 Mine kursiveringer. NF 05 art. 24.3 har ordlyden «må antas å ville vært oversittet». En ordlyd som etter min mening passer bedre, men uten at dette har noen praktiske konsekvenser ettersom en slik vurdering uansett må bero på antakelser

lyden kan det trekkes to konklusjoner. For det første følger det av ordene ville og skulle, at det ikke er en faktisk, men en hypotetisk forsinkelsesvurdering som må legges til grunn for dag- mulktsberegningene. For det andre slår ordlyden fast at det er den opprinnelige leverandørens forutsetninger den hypotetiske forsinkelsen skal vurderes opp mot. Det avgjørende vil være hvor lang tid denne leverandøren eventuelt ville ha brukt på å fullføre kontraktsgjenstanden. Bestemmelsen gir ingen anvisninger på hvordan denne beregningen skal skje, men jeg finner det naturlig å ta utgangspunkt i kontraktens prinsipper for fremdriftsberegninger (se om disse i avsnitt 4.4). I utgangspunktet er den nye leverandørens forhold irrelevant for vurderingen, herunder om denne bruker lenger eller kortere tid enn det antas at den opprinnelige leverandø- ren ville brukt, samt eventuelle forsinkelser som vil kunne medgå på grunn av leverandørbyt- tet. Den etterfølgende fullføringen ved en annen leverandør vil likevel kunne gi en indikasjon på hvor lang tid den opprinnelige leverandør ville ha brukt på arbeidet.149

Bestemmelsens ordlyd gir en viss anvisning på hvordan dagmulkten skal beregnes, men er taus vedrørende øvrige beregnings- og begrensningsregler. Her er man således henvist til den alminnelige dagmulktsregelen i NF 07 art. 24.2. Bestemmelsen fastsetter at dagmulkten be- regnes av «kontraktsverdien […] av det Arbeid som skulle vært ferdig […] ved Leveringsda- to». Dagmulkten beregnes dermed på grunnlag av den totale kontraktsverdien slik denne skul- le vært på tidspunktet for den avtalte leveringsdato. Det fradraget som senere skal gjøres i kontraktsprisen (og som dermed reduserer kontraktsverdien) i henhold til art. 24.3 (2) første punktum er således irrelevant i denne sammenheng.150 Av art. 24.2 annet ledd følger at den prosentvise dagmulkten beregnes til 0,15 %, og videre fastsetter tredje ledd en begrensning i det totale dagmulktsansvar beregnet til 10 % av kontraktsprisen.

NF 07 art. 24.3 gir selskapet rett til å «kreve» dagmulkt som følge av at kontraktsgjenstanden ikke ble ferdig på den avtalte leveringsdato. Etter ordlyden er leverandørens plikt til å betale dagmulkt således betinget av at selskapet gjør retten gjeldende.151 Et slikt krav må etter kont- rakten fremsettes skriftlig jf art. 36.1. Bestemmelsen oppstiller ingen tidsfrist for når kravet

149 Kaasen (2006) s. 628

150 Kaasen (2006) s. 627 begrunner dette med reelle hensyn. Jeg mener at det følger direkte av ordlyden

151 Av ordlyden i NF 07 art. 24.2 følger det at ved forsinkelse «skal Leverandøren betale» dagmulkt. Det er likevel antatt at selskapet plikter å gjøre kravet gjeldende, retten inntrer følgelig ikke automatisk jf Kaasen (2006) s. 616

må fremsettes, og uten andre holdepunkter antas det at kravet kan gjøres gjeldende frem til det eventuelt avbrytes av oppgjørsprosessens preklusive frister.152

4.5.3 Selskapets rett til å fremme andre krav på grunn av forsinkelse av den del av arbeidet som ikke er utført av leverandøren

Fabrikasjonskontraktens art. 24.3 annet ledd siste punktum slår fast at utover dagmulkten har selskapet «ingen andre krav» på grunn av forsinkelsen av den del av arbeidet som ikke er ut- ført av leverandøren. Reguleringen innebærer en begrensning av leverandørens ansvar etter kontrakten, i et tilfelle hvor selskapet har krevd levering etter art. 24.3. I det følgende vil jeg gi en redegjørelse for hva dette innebærer, inkludert hvorvidt selskapets rett til å kreve erstat- ning må anses bortfalt i ethvert tilfelle.

Bestemmelsen utelukker kun selskapets krav for arbeid som «ikke er utført». Ansvarsbe- grensningen nødvendiggjør således et skille mellom det arbeid som ikke er utført (herunder uferdig arbeid), og det arbeid som er utilfredsstillende utført (egentlige mangler). Se om den- ne grensedragningen i avsnitt 3.3.2. For den kontraktsgjenstanden som leveres i samsvar med art. 24.3 har selskapet et alminnelig kontraktsansvar. Det leverte skal således tilfredsstille kontraktens krav. Dersom det foreligger utilfredsstillende utført arbeid på leveringstidspunk- tet, vil leverandørens mangelsansvar aktualiseres.153 For den kontraktsgjenstand som faktisk leveres vil således leveringen utgjøre skjæringspunktet mellom leverandørens forsinkelses- og mangelsansvar, slik det også gjør ved ordinær levering (se kapittel 3).

For den del som ikke er utført (uferdig) avskjærer NF 07 art. 24.3 annet ledd selskapet fra å gjøre gjeldende «andre krav» enn dagmulkt på grunn av forsinkelsen (se avsnitt 4.5.2). Dette medfører blant annet at selskapet ikke har krav på at leverandøren fullfører gjenstanden etter levering.154 Selskapet kan følgelig ikke kreve levering etter art. 24.3, for så å kreve at leveran- døren fullfører arbeidet. Dersom selskapet ønsker at leverandøren skal fullføre kontraktsgjen-

152 Se NF 07 art. 20.4 jf art. 24.2 (4). Kaasen (2006) s. 616. Byggherrens rett til dagmulkt vil kunne gå tapt i samsvar med NS 8405 pkt. 34.4, men en slik bestemmelse finnes ikke i NF 07

153 NF 07 art. 25 jf art. 23.1, Kaasen (2006) s. 631

154 Kaasen (2006) s. 627

standen, må levering skje gjennom den ordinære leveringsbestemmelsen (art. 19). Som rede- gjørelsen i avsnitt 3.3.1 viser, avhenger slik levering av leverandørens leveringstilbud (an- modning).

NF 07 art. 24.3 annet ledd jf. art. 24.4 fastslår at selskapet er avskåret fra å gjøre «andre krav» enn dagmulkt gjeldende mot leverandørens forsinkelse. En konsekvens av dette er blant annet at selskapet er avskåret fra å kreve full erstatning dersom selskapets tap som følge av forsin- kelsen, overstiger den begrensningen som settes gjennom dagmulktssatsene.155 Spørsmålet er imidlertid om selskapet i visse situasjoner likevel vil kunne ha rett til å kreve erstatning utover dagmulkten, altså om bestemmelsen kan tilsidesettes med hjemmel i kontraktsrettens generel- le sensurregler, avtaleloven § 36 eller NL 5-1-2. Denne problemstillingen faller litt på siden av oppgaven, men jeg finner det likevel hensiktsmessig å kort behandle noen hovedpunkter.

Ansvarsbegrensningen i NF 07 art. 24.3 annet ledd har en klar ordlyd. Denne ordlyden har vært tilnærmet identisk siden 1987, altså gjennom samtlige revisjoner av fabrikasjonskontrak- ten. Bestemmelsen er fastsatt mellom profesjonelle parter og må leses i sammenheng med kontraktens øvrige ansvarsregulering.156 På bakgrunn av de foran nevnte momenter, kreves det således klare holdepunkter for en eventuell tilsidesettelse av leverandørens ansvarsbe- grensning under art. 24.3. Problemstillingen har blitt drøftet i teorien, og det antas der at sel- skapet vil kunne kreve erstatning for leverandørens kvalifisert klanderverdige adferd.157 Leve- randørens mislighold må med andre ord være bevisst, og leverandøren må kunne bebreides de foreliggende forhold.158 Hvorvidt bestemmelsen kan tilsidesettes i det enkelte tilfellet, beror på en konkret og sammensatt rimelighetsvurdering.159 Dette innebærer at selskapet i disse tilfellene vil kunne kreve for eksempel erstatning for de merutgifter det har som følge av at noen andre må ferdigstille kontraktsgjenstanden, samt eventuelt indirekte tap.160 Dette syns-

155 Leverandørens forsinkelsesansvar er begrenset til 10% av kontraktsprisen jf. NF 07 art. 24.2 (3), sml NS 8405

pkt. 34.3

156 Kaasen (2005) s. 247

157 Se om dette i Kaasen (2006) s. 597-609.

158 Kaasen (2005) s. 248

159 Kaasen (2005) s. 258

160 Ansvar for indirekte tap er fraskrevet under NF 07 art. 32.1

punktet er i samsvar med den alminnelige oppfatning i teorien om at man ikke kan fraskrive seg ansvar for eget forsett og eventuelt grove uaktsomhet.161

Regelen er kommet til uttrykk i NS 8405 pkt. 34.1 som fastsetter at byggherren i utgangs- punktet ikke kan kreve erstatning i stedet for dagmulkt for overskridelse av dagmulktsbelagte frister. Denne ansvarsbegrensningen gjelder likevel ikke dersom entreprenøren har utvist

«forsett eller grov uaktsomhet». For å klargjøre forholdet burde denne presiseringen etter min mening også vært gjort i NF 07 art. 24.3.

4.5.4 Utstedelse av ferdigattest

Det følger av NF 07 art. 24.3 siste ledd at selskapet skal utstede ferdigattest som reflekterer leveringsprotokollen. Med ferdigattest menes det dokument selskapet skal utstede for å for- melt definere at «Arbeidet med unntak av garantiarbeider er utført».162 Med garantiarbeider menes arbeid som er utilfredsstillende utført, og som leverandøren således pålegges å utbedre gjennom kontraktens regler om mangelsansvar.163 Dersom leverandøren ved ordinær levering har utført arbeidet, med unntak av garantiarbeider, utstedes ferdigattesten samtidig med leve- ringsprotokollen, se NF 07 art. 19.3 jf 19.4.

Opprettelsen av ferdigattest forutsetter at arbeidet «utført». Dette innebærer dermed at det arbeidet som ikke er utført (uferdig)164 må fullføres før ferdigattesten kan opprettes. Her ser man således igjen nødvendigheten av å skille mellom det arbeid som ikke er utført (uferdig) og arbeid som er utilfredsstillende (egentlige mangler), slik leveringsprotokollen krever (se avsnitt 4.4 jf avsnitt 3.3.2). En konsekvens av dette er at ferdigattest i utgangspunktet ikke vil kunne opprettes i forbindelse med uferdig levering.

161 Se om gydigheten av ansvarsfraskrivelser i Hagstrøm (2011) s. 644-670. Det avgrenses mot diskusjonen i teorien om hvorvidt det er adgang til å fraskrive seg ansvar for grov uaktsomhet.

162 NF 07 art. 1.7. Kaasen (2006) s. 500

163 NF 07 art. 23 jf art. 25. Kaasen (2006) s. 500

164 Se om skillet mellom utilfredsstillende (egentlige mangler) og arbeid som uferdig (herunder ikke utført) i avsnitt 3.3.2

Som beskrevet i avsnitt 4.5.3, har selskapet ved uferdig levering etter art. 24.3, ikke lenger krav på at leverandøren fullfører kontraktsgjenstanden. For at ferdigattest skal kunne oppret- tes, bestemmer således art. 24.3 tredje ledd at selskapet skal utstede en attest som reflekterer leveringsprotokollen. Ferdigattest utstedt etter art. 24.3 har de samme virkninger som ferdig- attest utstedt ved ordinær levering, og reglene i art. 19 er følgelig gitt tilsvarende anvendelse. Opprettelsen medfører således at leverandørens garantiansvar reduseres og oppgjørsprosessen med dens preklusive frister påbegynnes (se avsnitt 4.5.5).165

4.5.5 Økonomiske konsekvenser

NF 07 art. 24.3 annet ledd fastslår at kontraktsprisen skal reduseres med den delen av arbeidet som ikke er utført. Som beskrevet foran har ikke selskapet krav på at leverandøren ferdigstil- ler arbeidet. En naturlig konsekvens av dette er at leverandøren ikke har krav på vederlag for det arbeid han ikke utfører. Bestemmelsen legger ikke opp til noen skjønnsmessig vurdering, og selskapet har således en i utgangspunktet ubetinget rett på fradrag i kontraktsprisen.

Et aktuelt spørsmål er hvilke deler av kontraktsarbeidet som «ikke er utført». Som beskrevet i avsnitt 3.3.2 anses den delen av arbeidet som ikke er utført som uferdig arbeid, i motsetning til mangelfullt utført arbeid. Leveringsprotokollen skal angi partenes «oppfatning» av hvilke deler som er uferdige, og hvilke som er mangelfulle (se avsnitt 4.4). Det er således partenes forståelse av leverandørens mislighold som skal legges til grunn. Dette er en subjektiv oppfat- ning som det vil kunne være uenighet om. En slik uenighet løses i forbindelse med det endeli- ge oppgjøret, og kan eventuelt ende med søksmål.166 I denne sammenheng ser man således igjen konsekvensen av en uklar grense mellom disse tilfellene,167 ettersom uferdig arbeid skal føre til en reduksjon i kontraktsprisen etter NF 07 art. 24.3 annet ledd, mens mangelfullt ar- beid reguleres av bestemmelsene for leverandørens mangelsansvar.

Av bestemmelsen fremgår at prisen skal reduseres med «den del av Kontraktsprisen» som angår «den del av Arbeidet» som ikke er utført. Utover dette er ordlyden taus vedrørende den

165 Se hhv. NF 07 art. 21.2 og 20.4. Kaasen (2006) s. 500

166 NF 07 art. 20.4 jf 37.2

167 Se generelt om dette i avsnitt 3.3.2

økonomiske beregningen av en slik reduksjon. Spørsmålet er om kontraktens ordlyd likevel kan antyde noe om hvordan fradraget skal gjøres. Med «Arbeidet» menes alt arbeidet leve- randøren plikter å utføre etter kontrakten, og fremgår således dels av kontraktsvilkårene og dels av kontraktens vedlegg.168 Det er særlig gjennom Vedlegg A leverandørens arbeidsopp- gaver defineres og fastlegges ut fra en oversiktlig fremstilling knyttet til kontraktens øvrige mer detaljerte vedlegg.169 Kontraktsprisen defineres i art. 1.13 som det beløpet selskapet skal betale til leverandøren i henhold til Vedlegg B. Vedlegg B (vederlag) inneholder en oversikt over kontraktens priser angitt som enkeltsummer og rater knyttet opp mot arbeidsbeskrivelsen i Vedlegg A.170 Ved at prisene i Vedlegg B samsvarer med arbeidsbeskrivelsen i Vedlegg A, gir kontrakten således en oversiktlig fremstilling som forenkler beregningen av fradraget.

Utover dette har levering etter NF 07 art. 24.3 de samme økonomiske virkninger som ordinær levering. Opprettelsen av ferdigattest medfører således at sluttoppgjøret skal fremlegges og de tilknyttede preklusive frister inntrer, jf. NF 07 art. 20.4. Sluttoppgjøret er det endelige veder- lag som skal betales. Det vil si kontraktsprisen redusert med leverandørens krav og selskapets fradrag, herunder reduksjon på grunn av uferdig levering og tidligere opptjent dagmulkt.171

4.5.6 Sammenligning og avsluttende bemerkninger

Som beskrevet foran avviker levering etter NF 07 art. 24.3 noe fra ordinær levering foretatt i henhold til art. 19. For det første gir NF 07 art. 24.3 selskapet rett til å gjøre gjeldende et for- sinkelsesansvar i form av dagmulkt også etter at kontraktsgjenstanden er levert. Etter reglene om ordinær levering (art. 19), og i samsvar med alminnelig kontraktsrett, medfører levering at leverandørens forsinkelsesansvar avbrytes og mangelsansvaret inntrer.172 For det andre skal ikke leverandøren etter NF 07 art. 24.3 fullføre den del av kontraktsgjenstanden som var ufer- dig på leveringstidspunktet. Dersom deler av arbeidet gjenstår ved ordinær levering (art. 19),

168 NF 07 art. 1.1 jf art. 2.1 og art. 1.11 som definerer kontrakten som kontraktsvilkårene med vedlegg

169 Kaasen (2006) s. 75, s. 84

170 Kaasen (2006) s. 85

171 NF 07 art. 20.4 jf art. 24.2 (4)

172 Se kapittel 3

plikter derimot leverandøren som utgangspunkt å fullføre disse etter at kontraktsgjenstanden er levert.173

Levering foretatt etter NF 07 art. 24.3 har imidlertid mange av de samme virkninger som or- dinær levering foretatt etter NF 07 art. 19. For det første avbrytes selskapets rett til å pålegge endringer (art. 12.1).174 Videre overtar selskapet risikoen for kontraktsgjenstanden (art. 29.1).175 Endelig medfører opprettelsen av ferdigattest, på samme måte som ved ordinær leve- ring, at leverandørens garantiansvar reduseres (art. 21.2) og at sluttoppgjøret skal påbegynnes (art. 20.4).

173 NF 07 art. 19.2 (2). Likevel slik at selskapet kan frafalle enkelte krav og således ta disse ut av kontrakten, se om dette i Xxxxxx (2006) s. 498-499

174 Kaasen (2006) s. 626. Det fremkommer ikke klart av kontrakten, men det er likevel på det rene at endringer kun kan pålegges i kontraktsperioden, se om begrunnelsen for dette i Kaasen (2006) s. 338

175 Kaasen (2006) s. 626

5 Nærmere om behovet for NF 07 art. 24.3, belyst ved forholdet til selskapets hevingsrett

5.1 Innledning

Som redegjørelsen i kapittel 4 viser, gir NF 07 art. 24.3 selskapet en vidtgående rett til å kreve uferdig levering av kontraktsgjenstanden ved inntrådt leveringsdato. I den forbindelse ble det nevnt at verken den alminnelige kontraktsrett, eller landentreprise- og skipsbyggingskontrak- ten, har en slik regulering. Retten til å kreve uferdig levering ved inntrådt leveringsdato kan således betegnes som en særskilt misligholdsbeføyelse, eksklusivt knyttet til tilvirkningskont- rakter på norsk sokkel. I relasjon til dette er imidlertid forholdet til selskapets hevingsrett in- teressant.176

Heving er en alminnelig misligholdsbeføyelse i norsk kontraktsrett. Beføyelsen gir kreditor, på bakgrunn av debitors vesentlige kontraktsbrudd, anledning til å oppheve partenes gjensidi- ge ytelsesplikt og – rett.177 For at kreditor skal kunne gjøre hevingsbeføyelsen gjeldende, stil- les følgelig et krav til debitors kvalifiserte kontraktsbrudd. Bakgrunnen for det strenge vilkå- ret er at hevingsbeføyelsen rammer debitor hardt, og ethvert mislighold bør dermed ikke gi kreditor en slik omfattende rett.178

NF 07 art. 26.1 gir, på visse vilkår, selskapet rett til å heve kontrakten som følge av leveran- dørens forsinkelse (se avsnitt 5.2). Som redegjørelsen i avsnitt 5.3 viser, har virkningene av levering foretatt i samsvar med NF 07 art. 24.3 betydelige likhetstrekk, og er til dels overlap- pende med virkningen av at selskapet hever i henhold til art. 26. Særlig interessant i denne sammenheng er at hevingsbestemmelsen gir selskapet en rett til levering av den uferdige kont- raktsgjenstand.179 NF 07 art. 26 vil dermed kunne si noe om det praktiske behovet for regule- ringen i art. 24.3.

176 Sml Kaasen (2006) s. 623-624

177 Xxxxxxxx (2011) s. 425-426, Xxxxxxxx (2009) s. 282. Sml. kjl. §§ 25 og 26. Sml NS 8405 pkt. 39.1

178 Xxxxxxxx (2011) s. 426

179 Avbestilling gir også selskapet en rett til levering av den uferdige kontraktsgjenstand, jf NF 07 art. 17.5. En slik rett til å kreve levering har selskapet også dersom det foreligger force majeure på den avtalte

5.2 Kort om vilkårene for å heve, herunder om forholdet til vilkårene for å kreve uferdig levering

NF 07 art. 26.1 gir selskapet rett til å heve kontrakten med øyeblikkelig virkning som følge av leverandørens mislighold i fem ulike situasjoner. To av alternativene knytter seg uttrykkelig til leverandørens forsinkelse.180

Selskapet har for det første anledning til å heve kontrakten dersom det har rett til «maksimal dagmulkt», jf. NF 07 art. 26.1 bokstav a.181 Retten til å heve kontrakten inntrer dermed der dagmulktsansvaret stopper. Dagmulkten er i henhold til art. 24.2 begrenset til 10% av kont- raktsprisen. Selskapets hevingsrett avhenger følgelig av et objektivt konstaterbart vilkår.182 Dersom vilkåret er oppfylt har selskapet en ubetinget rett til å heve, til tross for at leverandø- ren mener det kan hente inn forsinkelsen og levere tidsnok.183

NF 07 art. 26.1 bokstav b gir selskapet hevingsrett dersom det er «klart at levering av Kont- raktsgjenstanden vil bli forsinket» med mer enn 15% eller 120 dager fra arbeidets start til le- veringsdato.184 Det avtalte tidspunkt for levering har i disse tilfeller ikke inntrådt, men selska- pet kan likevel heve som følge av en forventet (antesipert) forsinkelse.185 Det følger av ordly- den «klart» at kravet stilles høyt og man må således ha relativt sikre holdepunkter for at en slik forsinkelse vil inntre. Utover dette må forholdet vurderes konkret ved å sammenholde den faktiske fremdriften med fremdriftsplanen i Vedlegg C.

leveringsdato, jf art. 28.5. Da oppgaven dreier seg om uferdig levering etter NF 07 art. 24.3 på grunn av leverandørens forsinkelse, avgrenses det her mot uferdig levering på bakgrunn av disse bestemmelsene

180 Bokstav c «vesentlig kontraktsbrudd» fra leverandørens side kunne i prinsippet også vært aktuell, men det antas i teorien at bokstav a og b uttømmende angir hevingsadgangen som følge av forsinkelse, og jeg legger følgelig også dette til grunn, xx Xxxxxx (2006) s. 673-674, sml. Xxxxxxxxxxx (1989) s. 150

181 NS 8405 pkt. 34.3 gjør en tilsvarende begrensning (10%) i dagmulktsansvaret, men har ikke knyttet byggherrens hevingsrett uttrykkelig opp mot dette.

182 Sml Skip 2000 art. IV 1b, som gir kjøperen hevingsrett ved en forsinkelse som foreligger «uttover 180 dager»

183 Kaasen (2006) s. 671

184 Mine kursiveringer

185 Sml kjl § 62 og avhl §6-2, xx Xxxxxxxx (2011) s. 612-616. Sml også NS 8405 pkt. 39.1. Skip 2000 art. 1d gir en tilsvarende hevingsrett dersom det er «klart utover enhver rimelig tvil» at skipet vil bli forsinket med mer enn 180 dager etter avtalt leveringsdato, og stiller således et strengere krav enn NF 07

Ved å sammenligne redegjørelsen foran med redegjørelsen i avsnitt 4.3, kan man konkludere at misligholdsbeføyelsene etter NF 07 art. 24.3 og art. 26 retter seg til ulike tidspunkter av kontraktsforholdet. Heving baseres på leverandørens langvarige forsinkelse, eventuelt en slik forventet forsinkelse, og kan i prinsippet inntre når som helst i kontraktsforløpet. Dette skiller seg fra selskapets rett til uferdig levering etter art. 24.3, som utelukkende kan kreves etter inntrådt leveringsdato og uavhengig av eventuell foregående forsinkelse.

Vilkårene for selskapets hevingsrett kan imidlertid foreligge på leveringsdato. Dette innebæ- rer at det kan inntre situasjoner der selskapet har valget mellom å kreve levering etter art. 24.3 eller heve etter art. 26.186 Spørsmålet er således hva selskapet i slike situasjoner bør velge. For å kunne vurdere dette må virkningene av å heve (art. 26) sammenlignes med virkningene av uferdig levering (art. 24.3).

5.3 Virkninger av å heve, sammenlignet med virkninger av uferdig levering

Det følger av NF 07 art. 26.2 at selskapet ved heving har rett til å overta «Kontraktsgjenstan- den, Materialer, Selskapets Leveranser, Underleveranser, dokumenter og andre rettigheter som er nødvendige for å sette Selskapet i stand til å fullføre Kontraktsgjenstanden selv eller ved hjelp av andre».187 Heving foretatt i henhold til art. 26 har med andre ord kun virkning fremover i tid (ex nunc), og det skal således ikke skje noen restitusjon av partenes ytelser.188 Man ser dermed at selskapet gjennom hevingsretten har rett til å overta en uferdig kontrakts- gjenstand. Virkningen er således i det vesentlige den samme som uferdig levering foretatt i henhold til art. 24.3. Det er likevel særlig to forhold som utmerker seg for levering etter art. 26, sammenlignet med virkningene av uferdig levering (art. 24.3).

186 Kaasen (2006) s. 667

187 Mine kursiveringer

188 Kaasen (2006) s. 676. Dette innebærer at partenes ytelser ikke skal restitueres og at leverandøren har rett til betaling for det utførte arbeid xx Xxxxxxxx (2011) s. 453, motsatt er der heving skjer ex tunc, det vil si at de utførte ytelser tilbakeføres

For det første gir NF 07 art. 26 selskapet en uttrykkelig og omfattende rett til overtakelse av

«Kontraktsgjenstanden» samt «dokumenter og andre rettigheter», mens ordlyden i art. 24.3 begrenser selskapets rett til en levering av «Kontraktsgjenstanden». På bakgrunn av dette ble det under avsnitt 4.3.1 drøftet hvorvidt begrepet «Kontraktsgjenstanden» kunne tolkes slik at det også omfatter dokumentasjonen tilknyttet denne. Drøftelsen konkluderte med at et slikt krav bør tolkes inn i begrepet, men hensett til ordlyden i art. 26.2 ble det stilt spørsmålstegn ved en slik utvidende tolkning av bestemmelsens ordlyd.

På samme måte som for NF 07 art. 24.3, fremgår det forutsetningsvis av hevingsbestemmel- sen at leverandøren ikke skal fullføre kontraktsgjenstanden etter levering. I relasjon til dette ble det under avsnitt 4.3.4 drøftet om «for ferdigstillelse ved hjelp av en annen leverandør», kunne anses som et vilkår for retten til å kreve levering etter art. 24.3. Dette fremgår noe kla- rere av hevingsbestemmelsen som gir selskapet en i utgangspunktet ubetinget rett til å overta kontraktsgjenstanden, samt tilknyttet dokumentasjon, jf art. 26.2. Overtakelsen av enkelte rettigheter er imidlertid betinget av deres nødvendighet for selskapets mulighet til å fullføre kontraktsgjenstanden «selv eller ved hjelp av andre». Utover dette setter hevingsbestemmel- sen ingen vilkår for at kontraktsgjenstanden faktisk må fullføres, og skulle selskapet velge å la kontraktsgjenstanden stå uferdig, har det således anledning til det. På bakgrunn av de foran nevnte forhold finner jeg på disse punktene hevingsbestemmelsen noe mer utførlig og gjen- nomtenkt enn retten til å kreve uferdig levering etter art. 24.3. Mange av de spørsmålene som oppstår i forbindelse med NF 07 art. 24.3 er følgelig løst i ordlyden i art. 26, og på grunn av den nære sammenheng beføyelsene har, kan dette ha innvirkning på tolkningen av retten til å kreve levering etter art. 24.3.

Hva gjelder konsekvensene for vederlaget har de to beføyelsene også betydelige likhetstrekk. NF 07 art. 26.2 tredje ledd fastsetter at dersom selskapet hever kontrakten skal det betale leve- randøren for det arbeid som «er utført» og for tingene de eventuelt måtte overta i henhold til art. 26.2 første ledd. Dette er i praksis ikke noe annet enn det som følger av art. 24.3 (2), der selskapet skal betale kontraktsprisen med unntak av det arbeid som «ikke er utført». Dette fremstår som en kontraktsteknisk ulikhet som kan begrunnes i utregningshensyn. Ettersom det antas at man ved heving ikke har fullført like mye som ved levering etter art. 24.3, vil det være lettere å summere det som er utført, snarere enn å trekke fra det som ikke er utført.

Hva gjelder spørsmålet om hvordan hevingen påvirker selskapets øvrige krav, fastsettes dette uttømmende i NF 07 art. 26.3 jf. 24.4. I henhold til bokstav a, som regulerer heving foretatt på grunn av forsinkelse, har selskapet rett til dagmulkt etter art. 24.2 beregnet på grunnlag av det antall dager leveringsdatoen antas å ville vært oversittet dersom leverandøren skulle ha full- ført kontraktsgjenstanden. Selskapets rett til dagmulkt er med andre ord tilsvarende som ved levering foretatt i henhold til art. 24.3.

Som beskrevet foran gir NF 07 art. 26.2 første ledd selskapet en omfattende rett til å overta kontraktsgjenstanden og dens tilknyttede deler og dokumenter. Utover dette følger det eneste praktiske skillet mellom virkningen av levering foretatt i samsvar med art. 24.3 og heving foretatt i samsvar med art. 26, av hevingsbestemmelsens annet ledd.189 På visse vilkår gir be- stemmelsen selskapet en ustrakt rett til å benytte seg av leverandørens «Byggeplass(er) og utstyr, verktøy, tegninger osv.» som er nødvendig for å fullføre kontraktsgjenstanden. En slik rett har selskapet ikke ved levering foretatt i henhold til art. 24.3. Begrunnelsen for at selska- pet er gitt en slik rett etter art. 26, men ikke etter art. 24.3, fremstår for meg noe uklar. Én for- klaring kan være graden av mislighold. Som redegjørelsen foran har vist, inntrer hevingsretten som følge av langvarig forsinkelse, mens retten til uferdig levering etter art. 24.3 inntrer ute- lukkende på leveringsdato. Leverandøren er således ansvarlig for et grovere kontraktsbrudd dersom selskapet har fått hevingsrett, og bør således måtte finne seg i mer. Dersom selskapet velger å kreve uferdig levering vil kontraktsgjenstanden i mange tilfeller imidlertid være til- nærmet ferdig. Samtidig har leveringsdatoen inntrådt, og hensett til selskapets behov for retti- dig levering, vil tidsbruken i perioden fra levering til kontraktsgjenstanden er ferdig være kri- tisk. Dette tilsier at selskapet bør ha en slik rett også ved uferdig levering. På den annen side kan graden av ferdigstillelse tilsi at behovet ikke er like trengende for den siste delen av ar- beidet. Jeg finner likevel at hensett til bestemmelsens formål, er det ikke noen grunn for at selskapet ikke burde kunne ha en slik rett også ved uferdig levering i henhold til NF 07 art. 24.3.

189 Sml Kaasen (2006) i petit s. 627

5.4 Kort om forholdet mellom NF 07 art. 24.3 og virkningene av hevingsretten under den øvrige kontraktsrett

Som nevnt foran, har jeg ikke funnet noen prinsipper i den alminnelige kontraktsrett eller be- stemmelser i landentreprise- og skipsbyggingskontrakten, som uttrykkelig gir kreditor en rett til å kreve uferdig levering ved inntrådt leveringsdato. Kreditor vil under disse kontraktene i utgangspunktet kunne nekte å godta debitors uferdige leveringstilbud,190 men ikke aktivt kre- ve levering.

I relasjon til dette er imidlertid drøftelsen vedrørende forholdet mellom NF 07 art. 24.3 og selskapets hevingsrett (art. 26) interessant. Avsnitt 5.2 viser at mens heving krever langvarig forsinkelse, er forsinkelse på leveringsdatoen tilstrekkelig for å kunne gjøre retten etter art. 24.3 gjeldende. Det interessante i denne sammenheng er imidlertid at de to beføyelsene under kontrakten har tilnærmet identiske virkninger. I den forbindelse kan det stilles spørsmål ved om hevingsretten i den alminnelige kontraktsrett, eller i landentreprise- og skipsbyg- gingskontrakten, vil kunne tjene noe av det samme formål som NF 07 art. 24.3. Det vil si om kreditor gjennom hevingsbeføyelsen vil kunne kreve uferdig levering av kontraktsgjenstan- den, og dersom spørsmålet besvares bekreftende, om det i disse tilfeller bør gis anledning til å kreve slik uferdig levering på leveringsdato.

For alminnelige kjøpskontrakter, herunder visse tilvirkningskjøp, samt skipsbyggingskontrak- ten, er hovedregelen at kontrakten heves med tilbakevirkende kraft (ex tunc).191 Det vil si at det eventuelt oppfylte skal restitueres, og debitor (herunder verkstedet) beholder dermed den uferdige kontraktsgjenstanden. I disse kontrakter har hevingsretten følgelig få likhetstrekk med retten til uferdig levering etter NF 07 art. 24.3.

For kontrakter som heves ex nunc, det vil si med virkning kun for fremtidige ytelser, vil imid- lertid hevingsretten kunne tjene noe av det samme formålet som selskapets rett til uferdig le- vering under NF 07 art. 24.3. Byggherrens heving under NS 8405 pkt. 39 har lignende virk- ning som selskapets heving under NF 07 art. 26. Dette innebærer at entreprenøren fratas retten

190 Xxxxxxxx (2011) s. 379-383 jf kjl§ 23 og hvtjl § 14. Skip 2000 art. VIII jf Meland (2006) s. 137. NS 8405

pkt. 32.5

191 Xxxxxxxx (2011) s. 453 jf. kjl § 64. Sml Skip 2000 art. XII jf. Meland (2006) s. 181

til å fullføre arbeidet, men har krav på vederlag for det kontraktsmessig utførte arbeidet, mens byggherren skal overta den uferdige kontraktsgjenstand etc.192 Denne retten har, på samme måte som under fabrikasjonskontrakten, sammenheng med eiendomsrettens løpende over- gang.193

Spørsmålet er så om det ville vært hensiktsmessig med en regulering tilsvarende NF 07 art. 24.3, i entreprisekontrakten. Altså om byggherren bør gis anledning til å kreve slik uferdig levering på leveringsdato, og ikke bare som følge av at entreprenøren «vesentlig mislighol- der» sine forpliktelser.194 Dette faller litt på siden av oppgaven, men her skal bare nevnes noen hovedpunkter. Som nevnt i avsnitt 4.2, er retten til å kreve uferdig levering etter NF 07 art. 24.3 blant annet begrunnet i kontraktens grunnleggende ansvarsbegrensning og tidspunk- tet for kontraktsgjenstandens eiendomsovergang. Disse momentene fremstår som viktige også under landentreprisekontrakten. Den viktigste begrunnelsen for selskapets rett til å kreve leve- ring etter NF 07 art. 24.3, er imidlertid selskapets særskilte behov for rettidig levering. Bak- grunnen for dette ble redegjort for i avsnitt 1.1, og her fremstår værvinduet som det mest sent- rale. Et slikt grunnleggende behov for rettidig levering finner man ikke igjen under landentre- prisekontrakten.

5.5 Avsluttende vurderinger om behovet for NF 07 art. 24.3

NF 07 art. 24.3 vil være særlig anvendelig ved mindre forsinkelser. Det vil si der kontrakts- gjenstanden på det avtalte leveringstidspunkt avviker i liten grad fra en kontraktsmessig gjen- stand. Ved slike forsinkelser vil rettidig levering kunne fremstå viktigere enn en fullført gjen- stand. For eksempel fordi gjenstanden da vil kunne skipes ut som planlagt, og eventuelle et- terarbeider vil kunne gjøres offshore. Dette medfører at operatørens behov for en kontrakts- messig gjenstand til avtalt tid blir tilnærmet oppfylt, og NF 07 art. 24.3 fremstår følgelig som et svært praktisk verktøy som selskapet kan benytte for å imøtekomme dette behovet. Dette

192 Xxxxxxxx (2011) s. 454. NS 8405 pkt. 39

193 NS 8405 pkt. 40, se avsnitt 4.4.2 om eiendomsrettens løpende overgang i NF 07 art. 22.1

194 NS 8405 pkt. 39

må også ses på bakgrunn av at selv om kontraktsgjenstanden formelt leveres til selskapet, er det reelt ofte en ny ferdigstillings- eller installasjonsleverandør som overtar arbeidet.195

Dersom det inntrer forhold som forårsaker forsinkelse tett opp mot leveringsdato, er NF 07 art. 24.3 også en verdifull misligholdsbeføyelse. Bestemmelsen gir selskapet rett til å kreve umiddelbar levering på leveringsdatoen, til tross for at forsinkelsen ikke har pågått over leng- re tid. Dette vil kunne være praktisk for eksempel der dersom kontraktsgjenstanden kan full- føres offshore, men værvinduet nødvendiggjør umiddelbar transport.

Selskapets rett til å kreve uferdig levering avhenger av at kontraktsgjenstanden ikke er klar for levering på den avtalte leveringsdatoen (se avsnitt 4.3.3). Ved større og langvarige forsinkel- ser, vil det på tidspunktet da gjenstanden skulle vært ferdig, forutsetningsvis foreligge relativt store avvik mellom den faktiske og den kontraktsmessige kontraktsgjenstand. Det kan være vanskelig å finne tilgjengelige leverandører med tilstrekkelig kompetanse og ekspertise til å fullføre kontraktsgjenstanden, og det vil kunne være tidkrevende å fremforhandle en slik kontrakt. Det vil således kunne ta lang tid før gjenstanden er kontraktsmessig, og selskapets formål om en kontraktsmessig gjenstand til avtalt tid, vil dermed ikke kunne søkes oppfylt gjennom bestemmelsen.

Her ser man tydelig betydningen av fremdrifts- og hevingsbestemmelsen. Kapittel 5 viser at retten til å kreve uferdig levering etter NF 07 art. 24.3, må leses i sammenheng med selskapets hevingsrett (art. 26). Bestemmelsen må imidlertid også vurderes mot kontraktens generelle fremdriftsbestemmelse (art. 11). Sammenhengen er interessant fordi disse bestemmelsene sier noe om det praktiske behovet for art. 24.3. Gjennom disse reglene vil selskapet preventivt kunne begrense ytterligere forsinkelse, og således aktivt øke sjansene for at det foreligger en kontraktsmessig gjenstand på den avtalte leveringsdato. Dette kan enten gjøres ved å pålegge leverandøren løpende tiltak gjennom NF 07 art. 11, alternativt kan selskapet gjennom he- vingsbestemmelsen (art. 26) bringe inn en annen leverandør på et tidligere stadium.

195 Mestad (1999) s. 273

6 Avsluttende bemerkninger

Fabrikasjonskontrakten har en rekke verktøy som skal sikre at operatørens overordnede for- mål og behov for levering av en kontraktsmessig gjenstand til avtalt tid oppfylles. NF 07 art. 24.3 gir selskapet rett til levering til avtalt tidspunkt, men bestemmelsen sikrer ikke sel- skapet en kontraktsmessig gjenstand til dette tidspunktet. Tvert imot forutsetter slik levering at gjenstanden ikke er klar. Bestemmelsen ligger dermed i ytterkant av rekken av regler som skal sikre selskapet riktig ting til riktig tid.

Kontraktsteknisk har bestemmelsen vist seg å ha enkelte praktiske utfordringer. For det første forutsetter bestemmelsen et skille mellom de deler av kontraktsgjenstanden som er uferdig (herunder ikke utført) og arbeid som er utilfredsstillende (egentlige mangler). Som avhand- lingen viser, er dette skillet både teknisk og praktisk utfordrende. En mer konsekvent ordlyd kunne bidratt til å forenkle denne grensedragningen. En annen svakhet som har vist seg, er at bestemmelsens vilkår fremstår noe uklare lest i sammenheng med kontraktens øvrige regler, og da særlig i forhold til bestemmelsen om ordinær levering (art. 19). NF 07 art. 24.3 fremstår ikke like gjennomført som kontraktens øvrige bestemmelser. Bakgrunnen for dette kan kan- skje være at ingen av de andre standardkontraktene har en slik bestemmelse, og at det således ikke har blitt stilt like mange spørsmål ved bestemmelsens utforming.

Avhandlingen har vist at NF 07 art. 24.3 kan gjøres gjeldende på bakgrunn av faktisk konsta- terbare vilkår. Dette innebærer at beslutningen om å kreve uferdig levering ved inntrådt leve- ringsdato kan treffes og gjennomføres relativt raskt, og dersom de objektive vilkårene er opp- fylt, har selskapet en i utgangspunktet ubetinget rett til uferdig levering. Hensett til at margi- nene for leveringstidspunket ofte er små eller tilnærmet ikke-eksisterende,196 fremstår NF 07 art. 24.3 følgelig som et nyttig verktøy for å oppfylle selskapets behov for rettidig levering.

196 Askheim (1983) s. 77

7 Kilder og litteraturliste

Lover

1988	Lov om kjøp (kjøpsloven) av 13. mai 1988 nr. 27
1989	Lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere (håndverkertjenesteloven) av 16. juni 1989 nr. 63
1992	Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova) av 3. juli 1992 nr. 93
1996	Lov om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) av 29. november 1996 nr. 72

Kontrakter

Norsk Fabrikasjonskontrakt 2007 (NF 07)

Norsk Standard NS 8405:2008, Norsk bygge- og anleggskontrakt (NS 8405) Norsk Standard Skipsbyggingskontrakt (Skip 2000)

Norsk Totalkontrakt 2007 (NTK 07)

Norwegian Subsea Contract 05 (NSC 05)

Rettsavgjørelser

Rt 2012 s. 1729

Rt 1991 s. 719

Litteratur

Xxxxxxx, Xxx Xxxx, Xxxxxx Xxxxxxx og Xxx Xxxxx Xxxxxx. Kontrakter i petroleumsvirksomhe- ten. Oslo: Sjørettsfondet, 1983

Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxx Xxxxxx. Norsk Fabrikasjonskontrakt 1987 – en kommentar. Oslo, 1989.

I: MarIus nr. 172

Xxxxxxxxx, Xxxx. Tolkning av sjørettslige standardkontrakter – særlig om betydningen av for- arbeider. I: Ånd og rett – Festskrift til Xxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx s. 289 – (FEST-1997- bl-289) (Sitert fra Xxxxxxx.xx)

Xxxxxxxx, Xxxxx. Obligasjonsrett. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2011

Xxxxxxxx, Xxxxx. Alminnelig obligasjonsrett. I: Xxxxxx oversikt over Norges rett. 13.utg.

Oslo: Universitetsforlaget, 2009, s. 278-333

Xxxxxx, Xxxx. Petroleumsretten. I: Xxxxxx oversikt over Norges rett. 13.utg. Oslo: Universi- tetsforlaget, 2009, s. 460-472

Xxxxxx, Xxxx. Petroleumskontrakter med kommentarer til NF 05 og NTK 05. Oslo: Universi- tetsforlaget, 2006

Xxxxxx, Xxxx. Ansvarsbegrensning i fabrikasjonskontrakter. I: Industribygging og rettsutvik- ling. Juridisk festskrift i anledning Hydros 100-årsjubileum 2005 s. 233-258 – (FEST- 2005-hydro-233) (Sitert fra Xxxxxxx.xx)

Xxxxxx, Xxxx. Tidsproblemet i tilvirkning. I: Ånd og rett – festskrift til Xxxxxx Xxxxxxxx Las- sen s. 607 – (FEST-1997-bl-607) (Sitert fra Xxxxxxx.xx)

Xxxxxxxxxxxx, Xxxx, Xxxxxx Xxxxxxxxx, Xxxx-Xxxxxx Xxxxxxx. NS 8405 med kommentarer.

3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010

Xxxxxx, Xxxxxxx. Kommentar til Norsk Standard Skipsbyggingskontrakt. Bergen: Bodoni for- lag, 2006

Xxxxxx, Xxx. Mangelsreguleringa i norsk fabrikasjonskontrakt 1992 (NF92). I: Jussens Ven- ner 1999 s. 272 – (JV-1999-272) (Sitert fra Xxxxxxx.xx)

Xxxxxx, Xxx. Om force majeure og risikofordeling i kontrakt. Oslo: Universitetsforlaget, 1991

Xxxxxx, Xxxxxx. Kontraktsrettens rettskildelære. I: Xxxxxx oversikt over Norges rett. 13.utg.

Oslo: Universitetsforlaget, 2009, s. 247-278

Xxxxx, Xxxxx Bjøranger. Sammenlignende analyser av fabrikasjon og entreprise – illustrert med endrings- og varslingsreglene og arbeidsplikten. I: Tidsskrift for forretningsjus 2010 s. 147 (Sitert fra Xxxxxxxxx.xx)

Xxxxxxxx, Xxxx. Avtalerett. 6.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006

Nettsider

Oljedirektoratet. Gjennomføring av offshore olje/gassprosjekter (2013) xxxx://xxx.xxx.xx/Xxxxxxxxxxxxx/Xxxxxxxxx/Xxxxxxxxx-xx-xxxxxxxxxxxx-xxxxxxxxxx- pa-norsk-sokkel/3-Gjennomforing-av-offshore-oljegassprosjekter/ [sitert 02.04.2014]

Statoil. Vår historie (2012) xxxx://xxx.xxxxxxx.xxx/xx/Xxxxx/Xxxxxxx/Xxxxx/XxxXxxxxxx.xxxx [sitert 15.04.2014]