HJELPETILTAK SOM HJELPER 8 HJELPETILTAK BYGD PÅ KUNNSKAP FRA BARN

HJELPETILTAK SOM HJELPER 8 HJELPETILTAK BYGD PÅ KUNNSKAP FRA BARN

Innholdsfortegnelse

Introduksjon s. 2

Del 1:

Barns prosessuelle rettigheter………………………………………………………………...s. 2 Del 2:

Samtaler med barn……………………………………………………………………………………………….s. 4

Del 3: De 8 hjelpetiltakene

1 FintSammen….…………………………………………………………………………………………………………s. 5

2 HjelpeForOss…………….…………………………………………………………………………………………….s. 7

3 KidzSupport…………..………………………………………………………………………………………………….s. 8

4 GiMening.………….………………………………………………………………………………………………………….s. 10

5 VeienUt……………..…………………………………………………………………………………………………………….s. 12

6 FamilieSnakk.……………………………………………………………………….………………………………….s. 15

7 FølelseSnakk …………………………………………………………………………………………………………..s. 17

8 TryggPerson.……………………………………………………………………………………………..……………..s. 20

Del 4: Beskrivelser av god praksis

Planlegging av hjelpetiltak…………………………………………………………………………...s. 22 Oppfølging av hjelpetiltak……………………………………………………….……………………..s. 22 Evaluering av hjelpetiltak………………………………………………………….………………….…s. 23 Avslutning av hjelpetiltak…………………………………………………………………………………s. 24

Introduksjon

72% av barn som får hjelp av barnevernet, mottar hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan gjøre en stor og viktig forskjell for barn og foreldre, når hjelpen oppleves nyttig for dem.

Forandringsfabrikken Kunnskapssenter har de siste årene hentet inn erfaringer og råd fra barn og unge som får tiltak hjemme. Xxxxxxxxxxxxxxx som presenteres her bygger på den oppsummerte kunnskapen fra disse undersøkelsene. Et hovedsvar fra barn er at de trenger å bli samarbeidet med i hele prosessen.

Bufdir utvikler nå en grunnmodell for hjelpetiltak. Tiltak prøves ut i ulike barneverntjenester. Proffer fra Forandringsfabrikken har gitt innspill og er spente på resultatet. De vet samtidig at grunnmodellen utvikles av voksne. Derfor kom de med et sterkt ønske om å få bidra til å supplere grunnmodellen, med noen hjelpetiltak utviklet og bestemt av unge. Hjelpetiltakene kan inkluderes i grunnmodellen for hjelpetiltak,

For å bestemme tema for og skrive ut hjelpetiltakene, inviterte FF proffer rundt i landet, til å være med. På samlinger fikk de i oppdrag å beskrive hva innholdet i hjelpetiltakene skulle være, hvordan det skulle gjøres, hvem som skulle gjøre det og hva de skulle hete. Bygd på svar fra samlingene, kunnskapen fra FFs undersøkelser, barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon og beskrivelser for god praksis, ble hjelpetiltakene til. Ungdommene som bidro var frivillige i Forandringsfabrikken og kom fra Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo.

I dette dokumentet presenteres:

Del 1: Barns prosessuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon Del 2: Råd til trygge og nyttige samtaler med barn

Del 3: Åtte hjelpetiltak bygd på kunnskap fra barn

Del 4: Beskrivelser av god praksis i arbeid med hjelpetiltak

Del 1: Barns prosessuelle rettigheter

Barns prosessuelle rettigheter er tydeligere beskrevet i ny barnevernlov. De prosessuelle rettighetene beskriver hvordan barn skal bli møtt i alle handlinger og avgjørelser som angår dem og de er juridisk avhengige av hverandre. Dette gjelder retten til informasjon, til å uttale seg fritt, til respekt for sitt privatliv og til å vurdere barnets beste. I loven står det at barnets mening skal være et sentralt moment i vurderinger av hva som er til barnets beste. Disse prosessuelle rettighetene er forsøkt sikret i de åtte hjelpetiltakene og i beskrivelsene for god praksis.

Disse rettighetene gjelder uavhengig av partsrettigheter og samtykkekompetanse, og gjenspeiles nå i ny barnevernslov §§ 1-3 og 1-4. Barnevernloven gir følgelig barn rett til å bli samarbeidet med, når hjelpetiltak skal bestemmes, gjennomføres og evalueres.

§ 1-3 Barnets beste

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barnevernets tiltak skal være til barnets beste. Hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

§ 1-4 Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Xxxxxx har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Det betyr at det IKKE kan gjøres handlinger eller tas avgjørelser, uten at barns rett til informasjon, å uttale seg fritt og å få vite det før noe fortelles videre, først er sikret. Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

Hensynet til barnets beste er avgjørende for hvordan man skal gå frem og derfor et mål i seg selv.

Jfr. barnevernloven § 1-4 første ledd, innebærer barnets rett til medvirkning at barnet får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, har rett til å fritt gi uttrykk for sine meninger. og sikres respekt for sitt privatliv, Dette siste gjøres gjennom at barnet informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene, og at barnet får uttale seg før det bestemmes at opplysninger skal deles, jf. barnevernloven § 1-4 annet ledd.

Jf. barnevernloven § 1-4 tredje ledd kan et barn i møter med barnevernet, mulighet til å ha med seg en person det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. I disse beskrivelsene kalles tillitspersoner for trygghetspersoner.

Definisjon på trygghetsperson

Trygghetsperson er en voksen barnet peker ut som kan være med i alle samtaler barnevernet har med barnet. Barn har rett på en trygghetsperson, og det er derfor viktig at barnevernet spør alle barn om de har en voksen som de har ekstra tillit til, som de ønsker å ha med seg i samtalene med barnevernet. Det er en voksen som barnet selv har valgt.

Tillitsperson er ordet som er brukt i barnevernloven, men barn ønsker at det kalles trygghetsperson fordi det er mer forståelig. Derfor brukes ordet trygghetsperson under.

Del 2: Samtaler med barn

Her er råd til hvordan barnevernsarbeidere kan få til trygge og nyttige samtaler med barn, bygd på råd fra barn. Rådene bidrar også til å sikre barns rett til informasjon, til å få uttale seg fritt og barns rett til privatliv

Starten av samtalen

● Forklar barnet at det kan ha med en trygghetsperson. Xxxxxxx hva en trygghetsperson er og hvem som kan være trygghetsperson

● Spør barnet om det ønsker å ha med en trygghetsperson

● Spør barnet hvor den vil ha en samtale og gi noen ulike forslag

● Gi informasjon om at den voksne ikke forteller noe av det barnet har sagt videre, uten at barnet har fått informasjon om dette og fått uttalt seg

● Gi informasjon om at barnet har rett til å uttale seg fritt, som betyr at barnet kan si det barnet selv vil og trenger ikke å ta hensyn til hva foreldrene, barnevernet eller andre har ønsker om at barnet skal si

● Gi informasjon om at den voksne kommer til å skrive ned noe av det som er blitt snakket om i samtalen og hvem som etterpå kan se dette

● Den voksne gir informasjon om det den tenker at skal skje fremover og det som skal bestemmes og begrunnelsene for det

● Xxxxxx får uttale seg om det den voksne tenker at skal skje fremover og det som skal bestemmes

● Når den voksne skal vurdere hva den skal gjøre videre, er barnets mening sentral i vurderingen

● Etter at vurderingen til barnets beste er gjort, får barnet informasjon om hva som ble bestemt, hvordan den har tatt med det barnet har sagt i vurderingen og

Slutten av samtalen

● Xxxxxx den voksne tenker at de må fortelle noe av det barnet har fortalt videre, gi barnet informasjon om hva den voksne tenker de må fortelle og til hvem, og forklar barnet hvorfor

● Xxxxxx får uttale seg fritt om det den voksne tenker å fortelle videre

● Xxxxxx barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal fortelles videre, må barnet få uttale seg fritt om hvorfor

● Dersom barnet ikke ønsker at dette skal fortelles videre, vurderer den voksne barnets rettigheter opp mot den lovhjemmelen de har for å dele informasjonen

● Hvis den voksne vurderer at det er nødvendig og at de har hjemmel for å fortelle noe videre, informeres barnet om hva som skal deles, hvorfor og til hvem

● Gi informasjon om hva som blir skrevet ned fra samtalen

● Xxxxxx får uttale seg fritt om det den voksne tenker å skrive ned

● Xxxxxx barnet ikke ønsker at noe eller deler av det barnet har fortalt skal bli skrevet ned, må barnet få uttale seg fritt om hvorfor.

Del 3: 8 hjelpetiltak, bygd på kunnskap fra barn

1 FintSammen

Før gjennomføring av FintSammen bruk “samtaler med barnet”

Forslag til varighet: 6-12 måneder

Introduksjon:

FintSammen handler om å få hjelp til å prioritere og sette av tid til å skape gode minner og skape trygge møtepunkter. Det er viktig for familier å prioritere og sette av tid til å gjøre hyggelige ting sammen, som legger opp til gode samtaler. Dette bidrar til å styrke forholdet mellom barn og foreldre og skaper arenaer hvor de kan dele hyggelige opplevelser og øyeblikk sammen

Mål:

Skape positive og minneverdige opplevelser sammen, som kan styrke båndene mellom barnet og foreldrene.

Hvem skal gjennomføre dette:

Kontaktperson eller veileder. Barnets trygghetsperson inviteres med i prater med barnet, dersom barnet ønsker det

Gjennomføring:

Prat med barnet og foreldrene for seg:

● Avtal hva målet med fellespraten er og hva er som er greit å snakke om

● Snakk om hva som skal til for at de skal klare å ha det fint og hyggelig sammen

● Spør barnet om hva barnet vil at familien skal gjøre sammen

○ Det kan være å finne aktiviteter eller steder å være

○ Hvis barnet synes det er vanskelig kan barnet få i oppgave å gjøre litt research på hva som finnes av muligheter der de bor eller i nærheten

● Spør barnet om hvem barnet ønsker å gjøre hyggelige ting sammen med, det kan være hele familien sammen, et barn og en forelder osv.

● Snakk med barnet om hvordan aktivitetene barnet har funnet kan presenteres for foreldrene

Prat med barn og foreldre sammen:

● Xxxx barnet om å fortelle om tanker til hva familien kan gjøre først

● Xxxx barnet og foreldrene om hva som er viktig og hva de kan gjøre sammen for å få til dette

○ Xxxx mest vekt på forslag og tanker fra barnet, og ha med foreldres tanker om hvordan det kan gjennomføres

● Lag en plan sammen med familien for hva de skal gjøre sammen, og hva alle i familien må gjøre for at det skal bli trygt og fint

● Snakk med familien om at det er viktig å ha fokus på at det skal være hyggelig å gjøre aktivitetene sammen,og at familien prøver å snakke åpent med hverandre

● Xxxxxx/familien skriver alle aktivitetene på en lapp som legges i et glass/eske

For hver aktivitet:

● Be barnet ta en lapp før hver gang det skal være aktivitet

● Be familien ta en kjapp oppsummering av to ting som var bra og en ting som kan bli annerledes til neste gang etter hver aktivitet

Se “planlegging av hjelpetiltak”, “oppfølging av hjelpetiltak”, “evaluering av hjelpetiltak” og “avslutning av hjelpetiltaket”

2 HjelpeForOss

Før gjennomføring av HjelpeForOss se “samtaler med barnet”

Forslag til varighet: 6-12 måneder

Introduksjon: HjelpeForOss handler om at barnet gis muligheten til å gi innspill til veiledning som foreldre får. Barnet blir spurt om hva innholdet i veiledningen bør være. Veiledning som gis til foreldre er basert på innspill fra barnet og foreldrene til hvordan foreldrene kan bli bedre foreldre for barna sine. Veiledningen settes i gang etterpå basert på både barnets og foreldrenes ønsker

Mål:

At barnet skal få det bedre inni seg og at barnet får hjelp med det den trenger for å få det bedre hjemme. At foreldrene får hjelp til å bli bedre foreldre for barna sine

Hvem skal gjennomføre dette:

Kontaktperson eller veileder. Barnets trygghetsperson inviteres med i pratene med barnet, dersom barnet ønsker det

Gjennomføring:

I praten med barnet:

● Gi barnet nok informasjon om hva veiledning er før veiledningen starter

○ Hva kan veiledningen hjelpe med og hva som skal skje i veiledning

○ Forklar hvorfor veiledningen gis

○ Xxxxxxx at poenget med veiledningen er at det skal bli bedre for barnet

● Spør om det er noe barnet lurer på rundt veiledningen

● Spør barnet hva barnet tenker foreldrene er gode på og hva de kan bli bedre på

● Spør barnet hva den synes foreldrene trenger hjelp med og hva slags råd de bør få for å bli bedre

● Spør barnet hva barnet trenger for at det skal bli bedre hjemme

● Spør barnet om hvordan veiledningen bør gis

● Spør barnet om hvordan det barnet har sagt om hvilken hjelp foreldrene bør få skal sies videre til foreldrene og hva som ikke skal sies videre av det barnet har fortalt

● Xxxxxxx baserer seg på hva barnet trenger og hva foreldrene trenger, med mål om at foreldrene skal bli bedre for barna sine

I prat med foreldrene:

● Xxxxxxx til foreldrene det som den voksne og barnet har blitt enige om at kan sies til foreldrene og hvordan:

○ hva barnet tenker foreldrene burde bli bedre på

○ råd til hva de burde gjøre annerledes

● Spør foreldrene hva de tenker de får til godt hjemme med barna og hva de kan bli bedre på

Se “planlegging av hjelpetiltak”, “oppfølging av hjelpetiltak”, “evaluering av hjelpetiltak” og “avslutning av hjelpetiltaket”

3 KidzSupport

Før gjennomføring av KidzSupport se “samtaler med barnet”

Forslag til varighet: 6-12 måneder, med mulighet for forlengelse dersom barnet ønsker det

Introduksjon:

KidzSupport er en ny type støttekontaktordning som er en person barnet kan snakke med og gjøre hyggelige og meningsfulle aktiviteter med. Her kan barnet velge en de kjenner fra før av. Barnet er med å skrive annonsen og har første samtale med personen for å velge sin KidzSupport

Mål:

At barnet har noen som de kan snakke med og gjøre hyggelige ting sammen med. At barnet har en de kan snakke med om ting som er vanskelig, en person som kan gi barnet verdifulle råd og støtte, og som kan hjelpe til med å finne løsninger på problemer som oppstår

Hvem skal gjennomføre dette:

Kontaktperson og KidzSupport som velges av barnet og barnevernet

Gjennomføring:

Prat med barnet:

● Gi barnet informasjon om hva KidzSupport kan gjøre og hjelpe med å finne ut hvem som kan være KidzSupport (noen barnet kjenner eller noen som barnet ikke kjenner)

● Spør barnet hva den tenker målet med å ha KidzSupport må være

● Spør barnet om hva den tenker at den trenger fra KidzSupport

● Spør om barnet vil at KidzSupport skal være noen den kjenner eller noen den ikke kjenner

● Spør barnet hva som er viktig for at KidzSupport skal være en trygg person det går an å snakke med og gjøre hyggelige aktiviteter med

Hvordan velge hvem som skal være KidzSupport:

● Spør barnet om hva som er viktig for at barnet skal få tillit til KidzSupport

● Be barnet om innspill til annonsen for KidzSupport om:

○ det er noe som er viktig at KidzSupport er glad i/liker å gjøre på fritiden

○ hvilken alder og kjønn KidzSupport bør være

○ 3-4 spørsmål barnet ville stilt KidzSupport for å finne ut om de er riktig person for barnet

○ hvor ofte og hvor lenge barnet skal møte KidzSupport

● Inviter barnet til å møte KidzSupport før det bestemmes endelig hvem som skal være barnets KidzSupport

Prat med KidzSupport og barnet:

● Spør barnet om hvilke aktiviteter barnet ønsker å drive med

● Xxxx en plan for aktiviteter fremover

○ gi flere eksempler på hva slags aktiviteter som kan gjennomføres som f.eks bowling, fjellklatring, gokart, kino, filmkveld, paintball, kamper, gåtur, kjøretur, kafé og mer

● Spør barnet om hva som skal til for å få snakke om viktige og vanskelige ting med KidzSupport

Se “planlegging av hjelpetiltak”, “oppfølging av hjelpetiltak”, “evaluering av hjelpetiltak” og “avslutning av hjelpetiltaket”

4 GiMening

Før gjennomføring av GiMening se “samtaler med barnet”

Forslag til varighet: 6 måneder, med mulighet for forlengelse dersom barnet ønsker det.

Introduksjon:

Når ungdom strever med rus er det i hovedsak to ting de trenger. De trenger at voksne forstår at det er en grunn til at ungdommen ruser seg. For å hjelpe ungdommen trengs det at det tas tak i årsakene til at ungdommen ruser seg. De trenger også noe meningsfylt i livet sitt for å ikke ruse seg. Dette kan være hobbyer, interesser, eller drømmer og mål som ungdommen har. Det å ha en trygg og støttende person som kan hjelpe ungdommen gjennom dette er viktig.

Mål:

Hovedmålet er at ungdommen skal slutte å ruse seg. For å oppnå dette er det viktig å gi ungdommen mulighet til å snakke om årsaken til at ungdommen ruser seg. Videre er et nødvendig delmål å hjelpe ungdommen med å finne noe viktig og meningsfylt som kan fylle dagene og gi ungdommen en positiv og givende hverdag.

Hvem skal gjennomføre dette:

En kontaktperson eller en veileder vil være ansvarlig. Det kan være en voksen med tidligere erfaring med rus, eller en voksen som har mot til å åpne opp og snakke ærlig om rus. Personen kan jobbe utenfor barnevernet og rekrutteres gjennom f.eks. en frivillig organisasjon. Ungdommen gis mulighet til å velge om den vil ha en voksen med erfaring med rus eller ikke, og det bør også være mulig å bytte voksen hvis det skulle være nødvendig.

Hvorfor ungdom må kunne velge en med egen erfaring med rus:

Disse voksne har førstehåndserfaring med situasjonen og kan lettere forstå ungdommens miljø og hvor vanskelig det kan være å slutte med rus. Gjennom å lytte til disse voksnes personlige historier om hvordan de klarte å komme seg forbi livet med rus, kan ungdommen få økt håp og føle seg forstått og akseptert. Tillit er avgjørende for å få hjelp til å bli rusfri, og ungdommer som sliter med rusmisbruk har ofte lite tillit til voksne. Derfor er det større sannsynlighet for at ungdommen vil stole på voksne med egen erfaring, som har en bedre forståelse for ungdommens situasjon og som kan tåle å høre mer detaljert om ungdommens problemer. Dette kan gjøre det lettere for dem å finne ut hvordan de kan gi best mulig hjelp.

Gjennomføring:

Den voksne og ungdommen finner ut hvor ofte de skal møtes og hvor tett oppfølging ungdommen skal få.

Den voksne tar tak i årsaken til rusen sammen med ungdommen:

● Forklar for ungdommen

○ at den voksne vet at ungdommen ruser seg av en grunn

○ at den voksne forstår at ungdommen får noe ut av å ruse seg

○ at den voksne ikke er redd for å snakke om det

● Snakk med ungdommen om hva rusen gjør med ungdommen

○ Både gode og dårlige sider ved rusen

● Snakk med ungdommen hvordan den voksne selv ble rusfri

● Den voksne setter ord på egne følelser og snakker med ungdommen om hvilke følelser de kjenner på når det kommer til hvorfor de ruset seg og det å bli rusfri

Vær tilgjengelig for ungdommen, også på kvelds- og nattetid:

● Snakk om hvordan ungdommen kan ta kontakt hvis ungdommen får trang til å ruse seg

○ Kontakt på tlf, sms, annet

● Snakk om hvordan ungdommen kan gi beskjed om at ting er vanskelig

● Spør ungdommen om hva slags ting som kan bli vanskelig (vonde følelser, trang til å ruse seg, hvis ungdommen sprekker, være med venner som strever med rus)

● Hvis ungdommen sprekker, vis ungdommen støtte. Snakk med ungdommen og spør hvorfor den sprakk. Fortsett å snakke med ungdommen og gi motivasjon og tro på at den fortsatt kan bli rusfri

● Spør ungdommen om hvordan den ønsker å bli møtt, hva den voksne bør gjøre når ungdommen tar kontakt fordi ting er vanskelig

Xxxxx noe meningsfylt å erstatte rusen med:

● Snakk med ungdommen om hva ungdommen kan tenke seg å fylle dagene med. Det kan være en aktivitet, hobby, jobb eller noe annet som ungdommen synes er meningsfylt og gir mestring

○ Eksempler på aktiviteter som ungdommen kan inviteres til: temakvelder, filmkvelder, minigolf, xxxxxx, bowling, pizzakveld

● Snakk med ungdommen om å finne et trygt og rusfritt miljø med andre ungdommer

● Snakk med ungdommen om hva du kan gjøre, hva ungdommen kan gjøre og hva dere kan gjøre sammen

Se “planlegging av hjelpetiltak”, “oppfølging av hjelpetiltak”, “evaluering av hjelpetiltak” og “avslutning av hjelpetiltaket”.

5 VeienUt

Før gjennomføring av VeienUt se “samtaler med barnet”

Forslag til varighet: 3-6 måneder

Introduksjon:

VeienUt handler om hvordan foreldre som strever med rus skal slutte med rus og ha motivasjon til å forbli rusfri for å kunne bli bedre foreldre for barna sine. Dette er for foreldre som sier at de strever med rus og ønsker å bli rusfri. Tiltaket er ikke ment som rusbehandling for forelderen/e, men kan brukes sammen med tiltak direkte rettet mot forelderen/es rusproblem eller som motivasjon til dette.

Mål:

Målet er å hjelpe forelderen/e med å bli motivert til å bli og forbli xxxxxxx og bli tryggere foreldre for barna sine,

Hvem skal gjennomføre dette:

En kontaktperson eller veileder i barnevernet. Barnets trygghetsperson inviteres med i pratene med barnet, dersom barnet ønsker det. Den som skal gjennomføre tiltaket må være god til å gjøre det trygt for både barnet og forelderen/e til å snakke om rus.

Den må også være komfortabel til å snakke om rus selv og dømmer ikke forelderen/e for at de bruker rus, men forstår at det ligger noe bak.

Gjennomføring:

Den voksne starter med å ha egne prater med barnet og egne prater med foreldrene

Prat med barnet:

● Xxxxxxx at målet med dette tiltaket er å få forelderen/e til å forstå hvordan det at de ruser seg kjennes for barnet og at det er for å motivere forelderen/e til å bli rusfrie

● Snakk ærlig med barnet om at forelderen/e ruser seg, hva rus er og hvordan forelderen/e kan oppføre seg når de ruser seg

● Spør barnet om hvordan det oppleves at forelderen/e ruser seg, hvilke tanker og følelser barnet kjenner på

● Spør barnet hvordan forelderen/e er når de ruser seg og når de ikke gjør det

● Spør barnet om de viktigste grunnene til hvorfor barnet vil at forelderen/e skal slutte å ruse seg

● Xxxxxxx hvem barnet kan ta kontakt med og hvem barnet kan få tak i på kort varsel. Gi eksempler på hvem det kan være og spør barnet om det kjenner noen som de kan få tak i fort. Det innebærer også på kveldstid og i helger hvis forelderen/e begynner å ruse seg eller oppfører seg skummelt

● Gi informasjon om hva som kan skje hvis barnet sier ifra

Forberede fellesprat med barnet:

● Spør barnet om hva som skal til for at barnet kan tørre å forklare dette ærlig til forelderen/e

● Spør barnet hvordan den vil forklare det til forelderen/e

● Spør barnet om hvilke spørsmål som kan stilles og tema som kan tas opp, og hvilke spørsmål som ikke kan stilles og tema som ikke skal tas opp

● Spør barnet om barnet vil si alt selv til forelderen/e eller om det er noen ting barnet ønsker at den voksne skal si til forelderen/e på vegne av barnet. Avtal hvordan barnet kan si ifra om at den vil ta pause eller avlsutte fellespraten

Xxxx med forelderen/e:

● Xxxxxxx at målet med dette tiltaket er at forelderen/e vet hvordan det at de ruser seg kjennes for barna sine og at de skal bli motivert til å bli rusfrie

● Xxxx forelderen/e om hvorfor de ruser seg, hva det handler om

● Xxxx forelderen/e om hvordan de tenker at det at de ruser seg påvirker barna deres

Forberede fellesprat med forelderen/e:

● Spør forelderen/e om hva de tenker skal til for å få snakket ærlig

● Spør forelderen/e om hva de kan si i fellespraten om hva rusen handler om

● Spør forelderen/e om hva som skal til for at de skal få til å ta imot det barnet sier på en god måte

● Spør forelderen/e om hva de tror blir vanskelig i fellespraten, og hva de kan gjøre og hva den voksne som leder praten kan gjøre for at det skal bli trygt nok

● Avtal hvordan forelderen/e kan be om pause eller avlsutte fellespraten

Prat med barn og foreldre sammen:

I praten med familien sammen er det viktig at den voksne passer på at det blir trygt

● Spør barnet og forelderen/e om hva som er viktig for at det skal bli trygt å snakke åpent og ærlig

● Spør barnet om hva det gjør med barnet når forelderen/e ruser seg og hvorfor barnet ønsker at forelderen/e skal bli rusfrie

● Spør forelderen/e om hva det gjør med dem å høre det barnet forteller

● Spør forelderen/e om grunnene til rusen, hva som ligger bak

● Spør forelderen/e om hva slags hjelp de tenker at de trenger for å bli rusfrie

● Snakk om ulike muligheter for at forelderen/e kan få hjelp

● Spør forelderen/e om hva de tenker om det

● Spør barnet om hva barnet tenker om det

Oppfølgingsprat med barnet:

● Spør barnet om forelderen/e har klart å holde seg rusfrie

● Forklar barnet hva slags hjelp forelderen/e får

● Spør barnet om hvordan barnet tenker at det går med hjelpen forelderen/e får, hva som har blitt bedre, ikke har blitt bedre og blitt verre

● Xxxxxxx ærlig hvordan den voksne/de som hjelper forelderen/e føler at det går med hjelpa

● Gjenta hvem barnet kan ta kontakt med og hvem barnet kan få tak i på kort varsel også på kvelden og i helger hvis forelderen/e begynner å ruse seg eller oppfører seg skummelt og hva som kan skje hvis barnet sier ifra

● Spør barnet hvor ofte barnet tenker at dere bør ha oppfølginsprater

Xxxx med forelderen/e:

● Forelderen/e får hjelp med å finne en de kan snakke med om hva som er grunnen til at de ruser seg

● Lag en plan med forelderen/e med mål for å hjelpe forelderen/e til å bli rusfrie

○ I planen kan det stå mål og hva man skal gjøre fremover, de neste dagene, ukene og månedene for å holde seg rusfrie og hva de kan gjøre hvis de merker at de ønsker å ruse seg

Se “planlegging av hjelpetiltak”, “oppfølging av hjelpetiltak”, “evaluering av hjelpetiltak” og “avslutning av hjelpetiltaket”.

6 FamilieSnakk

Før gjennomføring av FamilieSnakk se “samtaler med barnet”

Forslag til varighet: 3-6 måneder

Introduksjon:

FamilieSnakk handler om hvordan barnet og familien kan snakke sammen og løse konflikter og lære å snakke om dette som en familie. Dette kan brukes når familien strever med å kommunisere og det er konflikt. Tiltaket skal bidra til at familien har klare forventninger og ønsker til hverandre som de selv er med på å lage. Dette hjelpetiltaket kan settes inn sammen med FølelsesSnakk.

Mål:

Gjøre det trygt å snakke sammen som en familie og at det blir færre konflikter.

Hvem skal gjennomføre dette:

Kontaktperson eller veileder. Barnets trygghetsperson er med i pratene, dersom barnet ønsker det. Den voksne må være flink til å lytte og til å skape et trygt rom så barn og foreldre kan ha en god samtale. Den voksne må være komfortabel med å snakke om vanskelige situasjoner som kan oppstå i familier.

Gjennomføring:

Den voksne starter med å ha egne prater med barnet og egne prater med foreldrene

Prat med barnet:

● Spør barnet om hva som er viktig for barnet for å få snakket ærlig om familien

● Xxxx barnet om hva foreldrene er gode på, hva de kan bli bedre på

● Spør barnet om hva som skal til for at barnet skal kjenne at det er trygt å fortelle hvordan den har det og hva som skjer i livet deres, til foreldrene

● Spør barnet om hva barnet vil at familien skal bestemme sammen

○ Hvilke avtaler som skal lages og hva barnet ønsker rundt f. eks. hvordan de skal være mot hverandre hjemme, aktiviteter, husarbeid, skolearbeid, være med venner m.m

○ Hva som er viktig for barnet når avtalene skal lages

Forberede fellesprat med barnet:

● Avtal med barnet hvordan det barnet har fortalt om i praten med barnet, kan tas opp i fellespraten

● Spør barnet hvor barnet ønsker at fellespraten skal skje

● Snakk om hvordan det skal bli trygt nok for barnet å snakke i fellespraten

● Avtal hvordan barnet kan si ifra til den voksne at barnet vil ta pause eller avlsutte fellespraten

Xxxx med foreldrene:

● Xxxx foreldrene om hva de tenker skal til for å få snakket ærlig

● Spør foreldrene hva de tenker de er gode til hjemme med barna, og hva de kan bli bedre på

● Forberede foreldrene på at fellespraten har som mål at det som er viktig for barnet blir ivaretatt, og at det som avtales og bestemmes tar utgangspunkt i barnets ønsker

● Spør foreldrene om hva det er viktig å lage avtaler med barnet om, f. eks. hvordan de skal være mot hverandre hjemme, aktiviteter, husarbeid, skolearbeid, være med venner m.m

● Avtal med foreldre hvordan det de har snakket om skal tas opp i fellespraten

● Snakk om hvordan det skal bli trygt nok for foreldrene å snakke i fellespraten

● Avtal hvordan foreldrene kan si ifra til den voksne at de vil ta pause eller avlsutte fellespraten

Fellesprat med barn og foreldre:

I praten med familien sammen er det viktig at den voksne passer på at det blir trygt både for barnet og foreldrene. Hvis det blir utrygt for barnet i praten, kan det være at det barnet forteller ikke er det viktigste barnet ville/trengte å fortelle. Når praten ikke blir ærlig så blir den lite nyttig.

● Spør barnet om hva som er viktig for barnet å få snakket ærlig med familien

● Xxxx foreldrene om hva som skal til for å få snakket ærlig

● Spør barnet og foreldrene om hva de kan gjøre for å få snakket mer ærlig sammen

● Spør barnet om hva som skal til for at barnet skal kjenne at det er trygt å fortelle hvordan den har det og hva som skjer i livet deres til foreldrene

● Spør foreldrene hvordan de kan gjøre det tryggere for barnet å fortelle

● Spør barnet om hva barnet vil at familien skal lage avtaler om. Ta et tema om gangen og legg til rette for at barnet og foreldrene sammen blir enige og forstår hverandres synspunkter. Vektlegg det som er viktig for barnet når det diskuteres. Det de skal bli enige om er f.eks: hvordan de skal være mot hverandre hjemme, aktiviteter, husarbeid, skolearbeid, være med venner m.m

● Xxxx barnet og foreldre om hvordan familien selv kan ha ærlige prater og bli enige uten at det skaper dårlig stemning

Se “planlegging av hjelpetiltak”, “oppfølging av hjelpetiltak”, “evaluering av hjelpetiltak” og “avslutning av hjelpetiltaket”.

7 FølelseSnakk

Før gjennomføring av FølelseSnakk se “samtaler med barnet”

Forslag til varighet: 3-6 måneder

Introduksjon:

FølelseSnakk handler om å lære om følelser, slik at det blir lettere å sette ord på følelser og snakke om dem. Dette kan bidra til å løse mange konflikter, krangler og misforståelser. Det kan være at familier ikke er vandt til å snakke om og sette ord på følelser. Når man ikke snakker om følelser så bygger de seg opp, vokser og kan skape større konflikter og krangler. Derfor er det viktig å ha et tiltak som går ut på å sette av tid til å snakke om og anerkjenne følelser. Et tiltak som inviterer alle deltakere til et «trygt rom» hvor det er både tid og tålmodighet til å ta imot hverandres følelser. FølelseSnakk er et tiltak som kan brukes for å kunne ta tak i problemer som oppstår når følelser og kommunikasjon blir vanskelig.

Mål:

Familien kan sette ord på og snakke om følelser. Foreldre vet hvordan de tar i mot barnas følelser på en god måte og at kommunikasjonen i familien blir bedre og fører til mindre konflikt og dårlig stemning.

Hvem skal gjennomføre dette:

Kontaktperson eller veileder. Barnets trygghetsperson er med i samtalene, dersom barnet ønsker det. Den voksne som skal gjennomføre tiltaket må være god til å lytte. Den voksne må være vant til, og komfortabel med å snakke om følelser med foreldre og barn. De må også kunne sette ord på egne følelser.

Gjennomføring:

Den voksne starter med å ha egne prater med barnet og egne prater med foreldrene

Prat med barnet:

● Forklar at ingen følelser er feil, og at noen følelser kan kjennes gode, lette, hyggelige, og andre følelser kan kjennes vanskelige eller vonde - og at det finnes følelser som er midt i mellom

● Xxxx tid på å forklare forskjellige følelser

I praten veksler den voksne mellom å spørre barnet og å forklare egne følelser

● Spør barnet for hver følelse (forslag til spørsmål som kan stilles):

○ Når kjenner du at du er f.eks. lei deg, sint, glad, redd osv.?

○ Hvordan ser du ut når du er f.eks. lei deg, sint, glad, redd osv.?

○ Hvordan kjennes det inni deg når du kjenner at du er f.eks. lei deg, sint, glad, redd osv.?

○ Kan du forklare det?

Xxxx med foreldrene:

● Forklar at ingen følelser er feil, og at noen følelser kan kjennes gode, lette, hyggelige, og andre følelser kan kjennes vanskelig eller vonde - og at det finnes følelser som er midt i mellom

● Xxxx tid på å forklare forskjellige følelser

I praten veksler den voksne mellom å spørre foreldrene og å forklare egne følelser

● Spør foreldrene for hver følelse (forslag til spørsmål som kan stilles):

○ Når kjenner du at du er f.eks. lei deg, sint, glad, redd osv. ?

○ Hvordan kan du se ut når du er f.eks. lei deg, sint, glad, redd osv.?

○ Hvordan kjennes det inni deg når du kjenner at du er f.eks. lei deg, sint, glad, redd osv.?

○ Kan du forklare det?

Avklar om det kan gjennomføres fellesprat:

● I egne prater med foreldre og barnet hver for seg, spør barnet og foreldrene om de er klare for å ha en fellesprat

● Snakk med dem om hvordan fellespraten kan gjennomføres, hva det skal snakkes om og hva som skal til for at den gjennomføres på en trygg måte

● Hvis en av dem ikke ønsker, blir det utsatt til når alle er klare og det avtales flere prater alene

Forbered fellesprat ved å ha egne samtaler med barnet og foreldrene:

● Snakk om hvordan det kan være vanskelig å sette ord på, kjenne på, og håndtere vonde følelser i fellespraten

● Snakk om hvordan det skal bli trygt nok til å anerkjenne og håndtere hverandres følelser som kan komme frem i fellespraten

● Gå gjennom spørsmålene under “i praten med familien sammen”

● Avtal hvordan barnet og foreldrene kan si ifra at de vil ta pause eller avslutte fellespraten

● Spør barnet om hva barnet kjenner seg trygg på å fortelle og at blir fortalt til foreldrene

● Avtal med barnet en måte barnet kan si ifra til den voksne om noe kjennes utrygt

Prat med barn og familie sammen:

● Xxxx barnet om hvilke følelser barnet selv og foreldrene får til å vise på en god måte

● Spør barnet om hvilke følelser barnet synes det er vanskelig å vise og sette ord på

● Spør barnet om hvilke situasjoner barnet selv og foreldrene får til å vise følelser og det går fint

● Spør barnet om hvilke situasjoner barnet selv synes det er vanskelig å vise og sette ord på følelsene barnet kjenner på

● Spør foreldrene om hvilke følelser de selv synes det er vanskelig å vise og sette ord på

● Xxxx foreldrene om hvilke situasjoner de selv synes det er vanskelig å vise og sette ord på følelsene de kjenner på

● Spør barnet om hvordan barnet vil bli møtt når barnet kjenner på de forskjellige følelsene glad/sint/redd/lei seg/m.m

○ F.eks. når du er redd hvordan vil du bli møtt da

○ Spør foreldrene hva de tenker om å møte barnet på den måten

● Spør barnet om hvilke situasjoner barnet blir usikker på foreldrene sine

○ Spør barnet om hva foreldrene burde gjort når barnet kjenner på denne følelsen i ulike situasjoner

○ Spør foreldrene hva de tenker om det barnet tenker og foreslår

● Spør barnet og foreldrene om hvordan de på en fin måte kan minne hverandre i hverdagen om det som de har snakket om

I praten med familien sammen er det viktig at den voksne passer på at det blir trygt både for barnet og foreldrene. Hvis det blir utrygt for barnet i praten, kan det være at det barnet forteller ikke er det viktigste barnet ville/trengte å fortelle. Når praten ikke blir ærlig så blir den lite nyttig.

Se “planlegging av hjelpetiltak”, “oppfølging av hjelpetiltak”, “evaluering av hjelpetiltak” og “avslutning av hjelpetiltaket”.

8 TryggPerson

Før gjennomføring av TryggPerson se “samtaler med barnet”

Forslag til varighet: 3-6 måneder, med mulighet for forlengelse dersom barnet ønsker det.

Introduksjon:

Xxxxxx har muligheten til å besøke en varm og XxxxxXxxxxx når barnet trenger en pause fra familien.

Mål:

Barnet skal få en pause, få ro og kan komme seg unna konflikter hjemme når barnet trenger det. Dette skal bidra til at det ikke blir større konflikter i hjemmet og at barnet kan få ro og samle krefter,

Hvem kan gjennomføre dette:

Kontaktperson og TryggPersonen

Hvem kan være TryggPerson:

Utgangspunktet er at TryggPersonen er en voksen som barnet kan være hos og sove over hos. Det bør være en som barnet kjenner og stoler på. Xxxxxx skal kunne velge sin egen TryggPerson. Det kan være foreldre til venner, slektninger, nabo, lærer, trener m.m.

Avtale med barnet, foreldre og XxxxxXxxxxx/er:

Kan gjøres når barnet og foreldre synes det er greit at TryggPersonen/e vet at de har hjelp fra barnevernet

● Spør barnet om hvem den tenker kan være XxxxxXxxxxxxx/er og gi eksempler på hvem det kan være

● Spør barnet om hvor ofte barnet tenker at barnet trenger å være hos XxxxxXxxxxxxx/e og når

Lag en avtale mellom den enkelte TryggPersonen og familien (kan være flere TryggPersoner)

● Foreldrene gir da tillatelse til at barna kan være hos XxxxxXxxxxx iht. avtalen

● Avtalen er fleksibel og kan endres underveis I avtalen bestemmes det:

● At den er fleksibel og kan endres underveis

● Planlagte overnattinger, besøk eller helgebesøk

● Hvor mye TryggPersonen kan være tilgjengelig utover avtalte besøk

● Hvilken mulighet barnet har til å dra til XxxxxXxxxxxxx på kort varsel ved behov

● At barnet ved behov kan ta direkte kontakt med TryggPersonen for å avklare om det passer eller ikke når barnet trenger en pause

● Xxxxxxx foreldrene får vite at barnet er hos XxxxxXxxxxxxx, når det ikke er planlagt

● Hvordan barnet kan ta kontakt hvis barnet trenger det, og at det er åpent for at XxxxxXxxxxxxx kan si om det passer eller ikke

● Om barneverntjenesten gir støtte til XxxxxXxxxxxxx for å å gjøre hyggelige aktiviteter med barnet

Xxxxxx og foreldrene blir enige seg imellom:

Kan gjøres når barnet og foreldrene ikke ønsker at TryggPersonen/e skal vite at de får hjelp fra barnevernet. Da lages det en muntlig avtale mellom barnet og foreldrene som barnevernet er med å tilrettelegge for. Dette kan sammenlignes med når barnet/foreldrene regelmessig avtaler besøk eller overnatting med familie eller andre de har i nettverket sitt.

● Spør barnet om hvem barnet tenker kan være XxxxxXxxxxx/er og gi eksempler på hvem det kan være

● Xxxxxx blir spurt om hvor ofte barnet tenker at barnet trenger å være hos XxxxxXxxxxxxx/er og når

Xxxxxx og foreldrene lager en muntlig avtale der de blir enige om:

● Hvem TryggPersonen/er skal være

● Når XxxxxXxxxxxxx/er skal brukes

● Hvor ofte barnet kan dra på overnattingsbesøk eller besøk hos TryggPersonen/e

● Om barnet selv kan ta direkte kontakt med XxxxxXxxxxxxx/e for å avklare om det passer å dra til XxxxxXxxxxxxx/e

● Om barnet eller foreldre skal ta kontakt med XxxxxXxxxxxxx/e for å avtale besøk og overnattinger

Barnet eller foreldrene kan ta opp med barnevernet underveis om de har behov for å endre eller snakke om avtalen

Se “planlegging av hjelpetiltak”, “oppfølging av hjelpetiltak”, “evaluering av hjelpetiltak” og “avslutning av hjelpetiltaket”.

Del 4

Beskrivelser av god praksis i arbeidet med hjelpetiltak, sett fra barn og unge

Bakgrunn for beskrivelsene:

Mer enn 150 barnevernstjenester samarbeidet med barnevernproffene i fagutviklingsarbeidet “MITT LIV barnevern”. Det ble laget “Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge” sammen med mer enn 150 barneverntjenester. Anbefalingene ble overlevert til Bufdir.

Med utgangspunkt i anbefalingene, ble det senere laget beskrivelser for god praksis i barnevernet. I disse beskrivelsene er barns prosessuelle rettigheter etter barnekonvensjonen sikret, så godt vi har fått det til.

Planlegging av hjelpetiltak

● Forklar barnet grundig hva hjelpetiltak er og hvorfor de settes inn, at det lages en plan for hjelpetiltaket og hvorfor den skal lages, hva planen bør inneholde og hvem som får se den når den er ferdig

● Informer barnet om hvilke hjelpetiltak som finnes

● Spør barnet om hva det tenker om hva slags tiltak barnet og/eller foreldrene får

● Snakk med barnet om hvordan dette kan forklares foreldrene: om hva som skal sies videre og ikke og om barnet vil si det selv eller om den voksne skal si det

Etter hjelpetiltak er valgt:

● Forklar hvor lenge den voksne tenker at hjelpetiltaket skal vare og at den voksne vil snakke med barnet jevnlig om hvordan hjelpetiltaket oppleves for barnet

● Forklar hva planen kan innholdet, knyttet til dette hjelpetiltaket

● Gi barnet mulighet til å uttale seg fritt om hva barnet tenker skal stå i planen, hvordan tiltaket skal gjennomføres, følges opp og hvordan det skal evalueres.

● Vurder konkret hva som skal med i planen for hjelpetiltaket. Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, en sentral plass. Vurderingen begrunnes og dokumenteres

● Xxxxxx barnets uttalelse ikke tillegges avgjørende vekt må den voksne begrunne og dokumentere hvorfor den bestemmer som den gjør og hvordan den voksne tenker at det som blir bestemt vil veie opp for ulempene med å handle i strid med barnets synspunkter

● Vis barnet den ferdige planen og si hvordan den voksne har vektlagt barnets ønsker. Xxxxxx får uttale seg fritt om planen som er lagd og barnets uttalelser dokumenteres

Oppfølging av hjelpetiltak

● Snakk med barnet om hvor mange sjekkpunkt det skal være underveis mens hjelpetiltaket pågår, som gjør det mulig å avslutte/endre tiltaket. Dette bør gjøres min. hver andre måned

● Ta utgangspunkt i barnets ønsker for hvor ofte den voksne skal snakke med barnet

Oppfølgingsprat:

● Samtalen med barnet må være det sentrale i oppfølgingen av hjelpetiltak. Uten å snakke med barnet kan ikke barnevernet vite at tiltaket hjelper for barnet.

● Minn barnet på at den voksne ikke kommer til å fortelle noe videre uten at barnet først har fått informasjon og fått uttale seg fritt først. Dette gjelder også hvis det har blitt verre eller ikke blitt bedre hjemme

● Snakk med barnet om hvordan det er hjemme nå, og hva som har blitt bedre el verre

● Hvis barnet ikke får det bedre, og sier at det er verre, spør barnet om innspill til endring av tiltak eller om tiltaket skal avsluttes og hvorfor

● La barnets mening være et sentralt moment i beslutningen om å endre eller avslutte tiltaket

● Spør barnet om tips til hvordan det kan sies til foreldrene at tiltak endres/avsluttes og hvorfor

Evaluering av hjelpetiltak

● Xxxx barnet på at den voksne ikke kommer til å fortelle noe videre, uten at barnet har fått informasjon om dette og fått uttalt seg fritt først. Dette gjelder også hvis det har blitt verre eller ikke blitt bedre hjemme

● Spør barnet om de mener hjelpetiltaket hjelper. Blir det bedre hjemme? Får barnet det bedre? Må noe endres? Bør tiltaket fortsette eller avsluttes?

● Gi informasjon om at det finnes andre hjelpetiltak som kan vurderes, hvis det som gjennomføres ikke fungerer. Gi barnet informasjon om de ulike mulighetene

● Når et barn har flere hjelpetiltak, forklarer barnevernet at dette er ulike tiltak, som ikke er avhengig av hverandre. Tiltakene evalueres hver for seg og barnet får uttale seg fritt

● Vurder konkret hva som er til barnets beste i denne handlingen eller avgjørelsen. Barnets uttalelser får, så langt det er mulig, avgjørende betydning. Vurderingen begrunnes og dokumenteres.

● Dersom barnets uttalelse om hjelpetiltakene ikke tillegges avgjørende vekt må den voksne konkret begrunne og dokumentere hvorfor de som de gjør og hvordan den voksne tenker det som blir bestemt vil veie opp for ulempene med å handle i strid med barnets synspunkter.

● Hvis hjelpetiltaket er blitt justert og barnet fortsatt ikke får det bedre avslutter den voksne tiltaket og det settes evt. inn et nytt

Avslutning av hjelpetiltaket

● Snakk med barnet alene og forklar grundig hvorfor den voksne vil avslutte hjelpetiltaket. Gi barnet informasjon om hva som skrives ned fra samtalen.

● Xxxxxxx barnet at foreldrene kan få vite det barnet sier

● La barnet få uttale seg om hva de tenker om at hjelpetiltaket avsluttes

● La barnet få uttale seg om det som den voksne tenker å skrive ned.

● Dersom barnet ikke ønsker at noe / deler ikke skal bli skrevet ned, må den voksne prøve å forstå hvorfor og deretter vurdere om det i denne situasjonen er nødvendig og til barnets beste å dele

● Lag en trygghetsplan sammen med barnet om hvem ringe/gå til, hvis noe blir vanskelig

● Be barnet om en anonym tilbakemelding om hva som barnet opplever har vært nyttig i møte med barnevernet, og hva som kunne vært gjort bedre

● Xxxxxxx barnet at den voksne kommer igjen om 1-2 mnd, for å høre hvordan det har gått etter at tiltakene ble avsluttet og om barnet ønsker mer hjelp fra barnevernet. Foreldrene informeres om at hjelpetiltaket avsluttes