Fosterhjemsavtalen
Fosterhjemsavtalen
Fosterhjemsavtalen er en viktig avtale for fosterforeldre. Dette er det rettslige forpliktende grunnlaget for fosterhjemsoppdraget. I det følgende går jeg inn på enkelte punkter i avtalen mellom den kommunale barnevernstjenesten (omsorgskommunen) og fosterforeldrene, fosterhjemsavtalen (fra 2010) og betydningen for fosterforeldre.
Formålet med avtalen Formålet med fosterhjemsavtalen er å bidra til å avklare roller, rettig- heter og plikter for fosterforeldre
og det kommunale barnevernet. Ved inngåelse av fosterhjemsavtalen påtar fosterforeldrene seg oppdraget med å gi fosterbarnet et trygt og godt hjem og ivareta fosterbarnets behov for daglig omsorg. Dette oppdraget utføres på vegne av barnevernstjenesten.
Fosterhjemsavtalen er en såkalt standard- avtale, med like vilkår som er ment å
skulle anvendes på alle typer fosterhjems- plasseringer for kommunale fosterhjem. Barnevernstjenesten er forpliktet til å bruke dette avtaledokumentet ved foster- hjemsplassering etter omsorgsovertagelse, jf fosterhjemsforskriften § 6. Ved frivillig plassering skal den benyttes så langt den passer. Til standardavtalen skal det ligge vedlegg som er individuelt tilpasset: i form av en individuell avtale om avtalt fosterhjemsgodtgjøring og evt avtale om forsterkingstiltak, den fastsatte samværs- avtale, og planen for barnets omsorgssi- tuasjon. Som vedlegg til avtalen skal det også ligge en generell oversikt over foster- foreldrenes arbeidsrettslige stilling og deres sosiale rettigheter. Dette for å gi fosterforeldrene informasjon om hva det innebærer å inngå en avtale om et foster- hjemsoppdrag. Sentralt er at avtalen mellom barnevernstjenesten og xxxxxx- hjemmet fastsetter at fosterforeldrene er å anse som oppdragstaker og ikke arbeids- taker jf avtalens pkt 5.1. Idet man ikke har et ansettelsesforhold iht arbeidsmiljø-
lovens regler, men kun en kontrakt med
barnevernstje-
nesten står man uten en del viktige rettigheter og vern som arbeidstakere nyter godt av. Dette gjelder blant annet krav på tjenestepensjonsordning, syke- penger fra første dag, yrkesskadedekning, vern mot usaklig oppsigelse.
Avtaleinngåelse
Av fosterhjemsforskriften fremgår at av- talen om mulig skal inngås før barnet plasseres i fosterhjemmet. Det er viktig at fosterforeldre forbereder seg godt i forhold til inngåelse av en slik avtale, og at dette skjer før avtalen inngås og før barnet plasseres. Da er fosterhjem- met fortsatt i en posisjon hvor man kan sette betingelser for det å ta oppdraget.
Det er viktig å tenke igjennom hva man trenger for å kunne gjennomføre oppdraget som fosterhjem, samtidig vet man ikke nødvendigvis hva man trenger å avtale på dette tidspunktet.
Det er viktig å avtalefeste gode ord- ninger med hensyn til veiledning og av- lastning etc som gjør at man tar vare på overskudd og hensyn til de andre i foster- hjemmet. Det er viktig å vite hva som skal til for at man ikke taper økonomisk på å påta seg en slik oppgave. Praksis viser at det er stor ulikhet mellom individuelle betingelser som gis av de ulike barne- vernstjenester for samme type oppdrag.
Før avtalen undertegnes skal barne- vernstjenesten blant annet ha gått gjen- nom avtalen og dens vedlegg med foster- foreldrene og redegjort for hva hvert enkelt punkt betyr. Barnevernstjenesten skal ta seg god tid til dette og forsikre seg om at partene er enige om punktene i avtalen før avtalen signeres. Fosterforeld- rene skal ha mottatt og gjort seg kjent
med innholdet i retningslinjer for foster- hjem jf avtalens pkt 2.
Ofte vil man på dette stadiet ikke kunne se helt for seg alt man vil komme til å trenge, og dette vil bli tydelig etter hvert. Det fremgår derfor av avtalen at denne skal gjennomgås årlig og barne- vernstjenesten er forpliktet til å ta stilling til ekstraressurser eller forsterkingstiltak.
Avtalens innhold Fosterhjemsavtalen er delt i to. En del regulerer barnevernstjenestens forpliktel- ser og en del fosterforeldrenes. Xxxxxx- hjemsavtalen omhandler deretter opp- hørsgrunner og virkning av dette på avtalen. Her omtales enkelte av avtalens punkter, som erfaringsmessig kommer inn til rådgivningstjenesten i Norsk Fosterhjemsforening.
Økonomi – utgifter som ikke dekkes av standardsatsen for utgifter Barnevernstjenesten plikter å betale av- talt fosterhjemsgodtgjøring, samt dekke alle nødvendige utgifter forbundet med fosterhjemsplasseringen, jf avtalens pkt 6. Med hensyn til utgifter som ikke dekkes av det månedlige standardbeløpet, gir avtalens pkt 6.3.3 en detaljert oversikt over eksempler på typer nødvendige ut- gifter barnevernstjenesten skal dekke i tillegg til de standardiserte satsene for utgiftsdekning. Her fremgår blant annet typiske utgiftsposter som tapt arbeidsfor- tjeneste i forbindelse med avtalte møter, kurs veiledning og lignende, dekning av reiseutgifter, utgifter til konfirmasjon mm.
Slike utgifter dekkes etter søknad fra fosterforeldre som må dokumentere utgiften.
Dette er Fosterhjemskontakts juridiske spalte der advokat Xxxxxxxx Xxxxxxxx tar opp barnevernfaglige spørsmål. Xxxxxxxx Xxxxxxxx er ansatt i Norsk Fosterhjemsforening som advokat og faglig ansvarlig.
Xxxxxxxx
58 Fosterhjemskontakt 5/17
Oftedahl
Juridisk spalte
Informasjon til fosterforeldre
Det fremgår av avtalens pkt 4.1.1. at fosterforeldrene ved fosterhjemsplasse- ringen skal få alle opplysninger om foster- barnet som er nødvendig for at fosterfor- eldrene skal kunne ivareta omsorgen for fosterbarnet, herunder opplysninger om barnets forhistorie, helseopplysninger, tidligere hjelpetiltak, tilhørighet, spesi- elle problemer, ressurser og interesser.
Det fremgår at vesentlige opplysninger skal forelegges skriftlig for fosterforel- drene, og at barnevernstjenesten snarlig skal informere fosterforeldrene dersom det inntreffer nye forhold knyttet til barnet eller barnets familie som xxxxxx- foreldrene bør kjenne til. En rekke foster- foreldre erfarer dessverre å ikke ha blitt informert tilstrekkelig i forhold til fosterbarnets problematikk.
Opplæring, og veiledning
Av avtalens pkt 4.3.1. fremgår barne- vernstjenestens plikt til å sørge for at fosterhjemmet får den opplæring og vei- ledning som er nødvendig ut ifra foster-
barnets behov. I samråd med fosterfor- eldrene, skal barnevernstjenesten finne frem til hvordan behovet for opplæring og veiledning best kan dekkes.
Oppfølging og kontroll Barnevernstjenesten skal være tilgjenge- lig for fosterforeldrene og gi nødvendig veiledning.
Samlivsbrudd
Dersom fosterforeldrene bryter opp sam- livet vil forutsetningen for fosterhjems- avtalen forrykkes. Avtalens pkt 5.9 fastsetter at den faller bort men hen- viser til pkt 7.1 om oppsigelsesadgang, som betyr at de vanlige regler for opp- sigelser gjelder. Det betyr blant annet tre måneders oppsigelse. Barnevernstje- nesten kan inngå ny avtale om plasse- ring med en av fosterforeldrene dersom det anses som barnets beste.
Samvær
Det fremgår av pkt 4.4.2 at avtalen skal angi tid og sted og hyppighet av sam-
vær med foreldre eller øvrig familie, og samværsavtalen skal evalueres jevnlig med alle berørte parter. Samværsavtal- en skal være vedlagt fosterhjemsavtalen. Utvidelse av samværet eller andre vesent- lige endringer skal ikke skje uten at det er drøftet med barnet og fosterforeldrene.
Tvister med barneverns- tjenesten om avtalens fortolking og gjennomføring
Fosterhjemsavtalen er rettslig forplik- tende for så vel fosterforeldre som barnevernstjenesten.
Fosterhjemsavtalen er en avtale av såkalt privatrettslig karakter. Innholdet i denne er ikke ansett som enkeltvedtak fattet av offentlig myndighet, og kan så- ledes ikke påklages til fylkesmannen. Det fremgår av avtalens pkt 8 at ved uenighet som partene ikke greier å løse, kan foster-
Fosterhjemskontakt 5/17 59
foreldre xxxxxxxx seg til fylkesmannen og be om hjelp til å løse konflikten. Fylkes- mannen kan imidlertid kun gi en anbefal- ing, og har ikke hjemmel til å avgjøre tvist om hvordan avtalen skal forstås.
Bufdir har imidlertid i et brev til fylkes- mannsembetene av 18.10.2016 om foster- hjemsavtalen og fylkesmennenes tilsyns- ansvar, understreket at fylkesmennene i noen tilfeller likevel kan åpne tilsynssak ved enkelte konflikter som springer ut av fosterhjemsavtalen. Dette gjelder spesielt punkter som gjelder barnevernstjenestens plikt å utarbeide omsorgsplan, plikt til i god tid å planlegge tiltak etter 18 år, plikt til opplæring, veiledning, oppfølging, kon- troll og tilsyn. Disse pliktene følger av barnevernloven og fosterhjemsforskriften og gjelder uavhengig av fosterhjemsav- talen. Dersom ikke barnevernstjenesten følger opp forpliktelsene på dette området, og fosterforeldre kontakter fylkesmannen, vil fylkesmannen kunne åpne tilsynssak.
Xxxxxxxxxx blir det mht konflikter om
økonomiske forhold som hviler på avtale- bestemmelsene. Imidlertid anser Bufdir at også konflikter om økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan være av en slik karakter at det blir spørsmål om barnevernstjenes- ten ivaretar forsvarlighetskravet i barne- vernloven, jf barnevernloven § 1–4. Det vises til at det kan være uenighet om be- hov for forsterkingstiltak i form av frikjøp eller avlastning. Dersom fosterforeldre henvender seg til fylkesmannen i forbin- delse med slike konflikter, kan det vur- deres om det er i strid med forsvarlighets- kravet ikke å iverksette den forsterknin- gen fosterforeldre anser nødvendig. Brev- et fra Bufdir bør fosterforeldre henvise til når man kontakter fylkesmannen og har gående en tvist. Du kan se brevet ved å logge deg inn på våre medlemssider.
Dersom fosterforeldre ikke får løst
tvisten, vil de være henvist til å løse kon- flikten gjennom rettsapparatet. Det er ofte både tid- og kostnadskrevende. Man kan også benytte oppsigelsesklausulen i fosterhjemsavtalens pkt 7. Det å benytte
seg av oppsigelsesklausulen er for mange fosterforeldre siste utvei, og noe man meget nødig vil gjøre.
Oppsigelse av avtalen Fosterhjemsavtalen kan opphøre av ulike grunner. Som følge av vedtak om at barnet skal tilbakeføres til sine foreldre, som følge av at barnet blir 18 år, som følge av at barnet blir adoptert av fosterforeldrene.
Det å si opp en fosterhjemsavtale med den følge at barnet må flytte til et annet fosterhjem, sitter langt inne for mange fosterforeldre. For barnet er det også ofte en stor påkjenning. Gode barneverntje- nester ser det som aller siste utvei igjen å flytte barnet.
Fosterforeldre har krav på ordinær arbeidsgodtgjøring og evt forsterket arbeidsgodtgjøring i oppsigelsestiden, jf pkt 7.1. annet ledd. Ordinær utgifts- dekning og utgiftsdekning som et forsterkningstiltak opphører fra dagen barnet flytter ut. Det fremgår at dersom fosterforeldrene krever at barnet flytter ut før oppsigelsestidens utløp, og dette ikke skyldes forhold knyttet til barnet,
stanser all fosterhjemsgodtgjøring i det barnet flytter ut.
Av pkt 7 fremgår at fosterforeldrene og barnevernstjenesten med gjensidig frist på tre måneder skriftlig kan si opp foster- hjemsavtalen. Fosterforeldre har fri ad- gang til å si opp fosterhjemsavtalen. Barne- vernstjenestens adgang til å si opp foster- hjemsavtalen er ikke like fri. For at barne- vernstjenesten skal kunne si opp foster- hjemsavtalen, i tilfeller hvor man ønsker å flytte barnet til et annet fosterhjem, må vilkår i barnevernloven § 4–17 være opp- fylt, og det må treffes et eget vedtak om flytting. Vilkår for barnevernstjenestens ad- gang til oppsigelse på dette grunnlag er at det har inntrådt «nye omstendigheter», eller at «hensynet til barnets beste» tilsier det.
Mange fosterforeldre er ikke klar over at en oppsigelse fra barnevernstjenestens side kan bestrides ved at man kan søke om å få partsrettigheter og klage til fylkes- nemnda. I vurdering av om man er å anse som part og har klagerett på flyttevedta- ket, vil fylkesnemnda vurdere bla tilknyt- ningen mellom barnet og fosterforeldrene og varigheten av plasseringen.