Hovedavtalen 1.1.2024 - 31.12.2025

B-rundskriv nr.:	B/1-2024
Dokument nr.:	23/03817-21
Arkivkode:	512
Dato:	15.01.2024
Saksbehandler:	Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx

Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten/E- verket

Hovedavtalen 1.1.2024 - 31.12.2025

Det vises til A-rundskriv 5/2023. Det anbefalte forslaget til Hoved- avtale for perioden 01.01.2024 – 31.12.2025 er vedtatt ved ur- avstemning, og akseptert av arbeidstakerorganisasjonene.

Hovedavtalen vedlagt forhandlingsprotokoll og dette rundskrivet vil bli inntatt i den trykte versjonen av avtalen, som vil bli sendt til medlemmene så snart som mulig. Hovedavtalen finnes også på xx.xx.

Generelt

Dette rundskrivet gir viktig veiledning til sentrale bestemmelser i Hovedavtalen. De sentrale parter er enige om forståelsen og anbe- falt praktisering av avtalen slik det fremkommer nedenfor. Det gjøres særskilt oppmerksom på at forhandlingsprotokollen peker på enkelte tema som også inngår i partssamarbeidet. Hovedavtalen, forhandlingsprotokollen (se vedlegg til Hovedavtalen og/eller A- rundskriv 5/2023) og rundskrivet må derfor leses i sammenheng.

Dette rundskrivet supplerer tidligere B-rundskriv om Hovedavtalen.

For ytterligere veiledning viser vi til Hovedavtaleveilederen som finnes her: xxxxx://xxx.xx.xx/xxxxxxxxxx/xxxx-xx- tariff/hovedavtalen/hovedavtaleveileder/

Hovedavtalens formål og intensjoner

De sentrale parter har inngått Hovedavtalen for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Avtalen viderefører prinsippet om at arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for medbestemmelse gjennom ordningen med tillitsvalgte. Dette under- strekes i formålet til Hovedavtalen. Det fastslås at en positiv videre- utvikling av kvalitativt gode tjenester forutsetter samarbeid mellom arbeidsgiver, de tilsatte og deres organisasjoner. De sentrale parter peker særlig på betydningen av partssamarbeid gjennom gode prosesser for medvirkning for de ansatte gjennom ordningen med de tillitsvalgte. De øvrige bestemmelsene i Hovedavtalen må leses og forstås i lys av formålet og intensjonene i avtalen.

Hovedavtalen Del B

Hovedavtalen del B §§ 1-4-1, 1-4-2 og 3-1 - Informasjon og drøfting Drøftingsplikten etter Hovedavtalen bygger på prinsippet om at de tillitsvalgte, som representanter for de ansatte, gjennom drøftinger skal kunne påvirke beslutninger før arbeidsgiver treffer avgjørelse. Det er arbeidsgiver som har ansvar for at slike drøftinger skjer tidligst mulig, før endelig beslutning fattes. Informasjonsmøter, deltakelse i utvalg/arbeidsgrupper/ad-hoc grupper eller høringer erstatter ikke drøftingsretten etter Hovedavtalen.

Partene er enige om at drøftinger skal skje i møte med arbeidsgivers representant og ha et innhold og en form som gjør at de tillitsvalgtes syn kommer frem.

Fremmes det benkeforslag i et politisk organ, vil drøftingsplikten inntre umiddelbart deretter, jf. Arbeidsrettens dom ARD 2008-10. I dommen bemerkes dessuten følgende "Ut fra omstendighetene i saken finner Arbeidsretten grunn til å føye til at det vil være i strid med hovedavtalens § 3-4 bokstav b) dersom det legges opp til å treffe et vedtak på grunnlag av benkeforslag, dersom formålet er å omgå bestemmelsene om drøftingsplikt." (någjeldende del B § 3-1 bokstav c).

De sentrale parter viser blant annet til at kommuner/fylkeskom- muner med månedlige informasjons- og/eller drøftingsmøter jf. Hovedavtalen del B § 3-1 b), har god erfaring med det. Det samme gjelder ved desentralisert fullmaktsnivå. Bestemmelsen gir forbund som kun er representert ved tillitsvalgt (som ikke fyller vilkårene for å ha hovedtillitsvalgt) en rett til å delta i denne type møter.

En annen organisering av virksomheten medfører ikke at drøftings- plikten bortfaller.

Ved vurdering av eventuell konkurranseutsetting skal arbeidstaker- organisasjonene eller forhandlingssammenslutningene være repre- sentert i administrative ad hoc-grupper. Før vedtak om å konkur- ranseutsette en eller flere tjenester, skal den enkelte arbeidstaker- organisasjon/forhandlingssammenslutning gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ.

For øvrig har bestemmelsen om konkurranseutsetting en henvisning til lov om offentlige anskaffelser og ILO-konvensjon nr. 94. Solidar- ansvar innebærer at oppdragsgivere som driver næringsvirksomhet kan stilles ansvarlig for de forpliktelsene oppdragstakerne nedover i en kontraktkjede har til å betale lønn og feriepenger. Solidaransvar er en del av arbeidet mot sosial dumping og skal bidra til økt seriøsitet i bransjer omfattet av allmenngjøring av tariffavtale

Hovedavtalen del B § 1-4-3 - Kommunal samhandling/inter- kommunalt samarbeid

Bestemmelsen, som må leses i sammenheng med pkt. 4 i forhand- lingsprotokoll fra forhandlingene om Hovedavtalen 01.01.2014 - 31.12.2015 (se Hovedavtalen 01.01.2016 - 31.12.2017, s. 49),

fastslår prinsippet om at det skal være arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt som finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for medbestemmelse gjennom ordningen med tillits- valgte. Dette gjelder uavhengig av kommunens/fylkeskommunens valg av organisasjonsform eller ved samarbeid på tvers av kommuner. Samarbeid og medbestemmelse skal ivaretas både ved nasjonale satsinger og ved samarbeid på tvers av kommuner/fylkes- kommuner/virksomheter. Bestemmelsen er særlig relevant i for-

bindelse med etablering av prosesser/prosjekter i arbeidet med ny kommunestruktur.

Kommuner og fylkeskommuner har lange tradisjoner med å sam- arbeide om oppgaveløsning, og det finnes en rekke ulike samhand- lingsarenaer mellom kommuner/fylkeskommuner. Interkommunalt samarbeid/samhandling organiseres på ulikt vis og skjer på både administrativt og politisk nivå. Regionråd kan være et slikt inter- kommunalt samarbeidsorgan.

Formålet med bestemmelsen er å sikre tillitsvalgtes medbestemm- else i de tilfeller oppgaver vurderes utført gjennom kommunal sam- handling og/eller interkommunalt samarbeid. Som det framgår av bestemmelsen, skal tillitsvalgtordningen tidligst mulig drøftes i slike tilfeller. Eksisterende ordninger i de samarbeidende kommunene/- fylkeskommunene vil kunne være et naturlig utgangspunkt når det skal drøftes hvordan medbestemmelse og tillitsvalgtordning kan ivaretas i samsvar med Hovedavtalens formål.

Hovedavtalen del B § 1-5 – Oppfølging og opplæring

Bestemmelsen presiserer at lokal skolering er et godt virkemiddel og at det er de lokale parter som bør drøfte behovet for slik skolering. Slik det er presisert i bestemmelsen skal ledere og tillitsvalgte på alle nivåer delta i oppfølgingen og opplæringen.

I henhold til bestemmelsen skal det holdes årlige evalueringsmøter om Hovedavtalen, hvor de lokale partene evaluerer og drøfter erfaringer knyttet til partssamarbeidet.

Kommunedirektør deltar på evalueringsmøtene. Det vil være opp til de lokale parter selv å foreslå relevante drøftingstemaer. Eksempel- vis kan rutiner for informasjon og drøftinger med tillitsvalgte, vurderinger om hensiktsmessige tillitsvalgtordninger, samt repre- sentasjon ved lokale forhandlinger være naturlig å ta opp til diskusjon.

De sentrale parter er enige om at en gjennomgang av hvordan Hovedavtalen del B § 3 etterleves og forstås lokalt, er relevant å drøfte i evalueringsmøtet. Det skrives referat fra møtene.

Hovedavtalen del B § 3-3 - Tillitsvalgtordning, herunder struktur og frikjøp

Utforming av lokal tillitsvalgtordning skal skje gjennom reelle drøftinger basert på lokale behov og det drøftingsgrunnlag som særlig fremkommer av Hovedavtalen del B § 3-3 a) og b). Se også forhandlingsprotokollen, pkt. 3, hvor drøftingsgrunnlaget er tydeliggjort. Lokal tillitsvalgtordning nedfelles skriftlig. Som minimum bør ordningene omtale (se også Hovedavtaleveilederen):

• Det fastsatte antall tillitsvalgte, jf. definisjonene i del B §§ 2-2 og 2-3,

• hvor i kommuneorganisasjonen disse skal utøve sin virksomhet som tillitsvalgt,

• formelle møtepunkter mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte,

• eventuell frikjøpsordning.

De sentrale parter er enige om at undervisningspersonalet har rett til å velge tillitsvalgt på arbeidsplassen etter drøftingsgrunnlaget i Hovedavtalen del B § 3-3 a) og b) når en arbeidstakerorganisasjon har flere enn ett medlem på arbeidsplassen, jf. Hovedavtalen del B

§ 2-2, se også forhandlingsprotokollen pkt. 5.

Som det fremgår av forhandlingsprotokollens pkt. 3, skal det til- strebes enighet om behovet for antall tillitsvalgte og frikjøps- ressurser. Pr. 1.1.2024 er det inntatt en presisering i § 3-3 c) om at behovet for frikjøp skal drøftes først. Det er ikke slik at partene skal starte drøftingene om frikjøp basert på antall medlemmer og norm- tallene. Normtallene (375/275/200) for frikjøpsressursen gjelder ved uenighet om frikjøpsressursen. Ved færre medlemmer enn normtall- ene på henholdsvis 375/275/200, tildeles tillitsvalgtressursen forholdsmessig, dersom det ikke er enighet om annet.

Arbeidstakerorganisasjoner/forhandlingssammenslutninger med frikjøpsressurser fordeler sine tildelte frikjøpsressurser etter drøft-

xxxxx med arbeidsgiver. I forbindelse med større omstillinger/- prosjekter drøftes behov for ytterligere frikjøp, jf. Hovedavtalen del B § 3-3 j). Nye kommuner/fylkeskommuner som har blitt splittet, bør vurdere om det i omstillingsperioden er nødvendig og viktig å involvere tillitsvalgte ut over det som følger av en normalsituasjon. I slike tilfeller må arbeidsgiver gjøre en konkret vurdering av behovet for frikjøp.

Xxxxx former for interkommunalt samarbeid er andre eksempler på omstillingsprosesser der vurdering av utvidet frikjøp i henhold til

§ 3-3 j) kan være aktuelt.

Slike ordninger vil være tidsavgrenset der den/de tillitsvalgtes fri- kjøpsressurs og arbeidsområde blir knyttet direkte opp mot det partssamarbeidet som følger av omstillingen/prosjektet.

Hovedavtalen del B § 3-4 - Rett til fri fra ordinært arbeid Arbeidssituasjonen for tillitsvalgte som arbeider i turnus kan være annerledes enn tillitsvalgte som ivaretar vervet på ordinær dagtid. 4. ledd i bestemmelsen tydeliggjør at arbeidssituasjonen for tillits- valgte som jobber turnus, etter drøftinger tilrettelegges slik at de får samme arbeidsforhold og vilkår som tillitsvalgte som arbeider dagtid.

Hovedavtalen del B § 3-4, 5. ledd er en kompensasjonsbestemmelse. Bestemmelsen gjelder for tillitsvalgte (jf. hovedavtalens definisjon) når arbeidsgiver innkaller til møter og lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen som faller utenfor den tillitsvalgtes arbeidstid.

Det avklares med den enkelte tillitsvalgt om medgått tid skal kompenseres med timelønn eller avspasering.

Hovedavtalen del B §§ 2-4 og 3-3 c) - Fellestillitsvalgt og forhandlingssammenslutning

Alle organisasjonene innen en forhandlingssammenslutning kan lokalt velge å ha fellestillitsvalgt, jf. Hovedavtalen del B § 3-3 c). Den fellestillitsvalgte skal i henhold til Hovedavtalen del B § 2-4 ivareta det ansvar og de oppgaver som tilligger hovedtillitsvalgt.

Dersom en forhandlingssammenslutning lokalt velger fellestillits- valgt og/eller felles tillitsvalgtordning, er det viktig for berørte parter at dette nedfelles skriftlig mellom arbeidstakerorganisasjonene i forhandlingssammenslutningen og arbeidsgiver. Her bør det som minimum komme frem om ordningen gjelder kun fellestillitsvalgt eller en gjennomgående felles tillitsvalgtordning, herunder antall tillitsvalgte, eventuelle frikjøpsressurser og en avklaring av den fellestillitsvalgtes fullmakter og virkeområde. Det må framgå av full- makten at den gjelder Hovedavtalens medbestemmelsesordninger.

Det er ingen forutsetning at de organisasjonene som velger ordningen, med fellestillitsvalgt også opptrer som forhandlings- sammenslutning i lokale lønnsforhandlinger. Dersom de opptrer som forhandlingssammenslutning må dette komme frem av fullmakten.

Hovedavtalen del B § 3-3 k) – Tidsmessig kontorutstyr Bestemmelsen gir hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte med hel permi- sjon rett til tidsmessig kontorutstyr. Bestemmelsen åpner for skjønn, men det vil være rimelig at tillitsvalgte som omfattes av bestemm- elsen, får tilgang til samme type utstyr som arbeidsgiverrepresen- tantene de samarbeider med har.

Hovedavtalen del B §§ 3-5 og 3-6 – Permisjoner for organisasjonsverv og tillitsvalgtopplæring Permisjonsrettighetene etter Hovedavtalen skal ivaretas lokalt. I tilfeller med høyt sykefravær på arbeidsplassen eller ved andre ekstraordinære situasjoner der permisjoner vil føre til vesentlig

ulempe for arbeidets gang, bør permisjonene iverksettes på et tids- punkt og på en måte som sikrer forsvarlig drift. Partene mener det er spesielt viktig å ta hensyn til dette på arbeidsplasser med få ansatte.

Andre permisjoner Hovedavtalen del B § 3-5 Permisjonsbestemmelsene i Hovedavtalen del B § 3-5 gjelder den type organisasjonsoppdrag som er angitt i bestemmelsen.

Om Hovedavtalen del B § 3-5 c)

Rett til permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager gjelder arbeids- taker i kommunen/fylkeskommunen som er valgt som fast medlem i ett eller flere av en arbeidstakerorganisasjons styrende/øverste organ, slik disse er opplistet i bestemmelsen.

Lik rett til permisjon kan dessuten innvilges for:

Valgte, faste medlemmer i tilsvarende organer i en

forhandlingssammenslutning.

Valgte, faste medlemmer i tilsvarende organer i yrkes- organisasjoner organisert som juridiske enheter eller lands- foreninger/landsråd/yrkesfaglige seksjoner med minst 500 medlemmer. Dette gjelder fortsatt blant annet organisasjon- enes yrkesfaglige seksjoner, for eksempel Utdanningsfor-

bundets kontaktforum.

Arbeidsgiver kan innvilge ulønnet permisjon dersom organisasjons- verv beskrevet i Hovedavtalen del B § 3-5 c) første ledd innebærer ytterligere fravær enn 12 dager pr. år.

Om Hovedavtalen del B § 3-5 d)

Arbeidstaker har rett til permisjon uten lønn for å overta tillitsverv på hel- eller deltid i arbeidstakerorganisasjonen/forhandlings- sammenslutningen vedkommende er medlem av.

Ved delvis ulønnede permisjoner kan det inngås avtale lokalt mellom kommunen og arbeidstakerorganisasjonen om at kommunen foretar utbetaling av lønn og alle innbetalinger til pensjonskasse m.m. mot refusjon fra arbeidstakerorganisasjonen. Etter de sentrale parters oppfatning er det hensiktsmessig å gjøre det på denne måten.

Tillitsvalgtopplæring Hovedavtalen del B § 3-6

Partene skal sammen og hver for seg sørge for jevnlig oppfølging og opplæring av sine ledere og tillitsvalgte. Permisjonsbestemmelsene for tillitsvalgtopplæring følger av Hovedavtalen del B § 3-6, og

gjelder for tillitsvalgte i henhold til definisjonene i Hovedavtalen del B §§ 2-2, 2-3 og 2-4.

Tillitsvalgte har rett til opplæring i temaer av betydning for deres funksjon som tillitsvalgt. Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette, og tillitsvalgte bør derfor ha en dialog med leder/arbeidsgiver om dette. Tillitsvalgte skal, så langt det er mulig, være tidlig ute med permisjonssøknader slik at fraværet kan planlegges og volde minst mulig ulempe for arbeidets gang. Søknader dokumenteres med kursinnkalling/invitasjon og program.

Permisjoner for tillitsvalgtopplæring etter Hovedavtalen del B § 3-6 skal innvilges med hel eller delvis lønn. Hovedtillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn. Partene er enige om at det som hovedregel også for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med full lønn for opp- læring i Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen, og tilknyttede særavtaler og lovbestemmelser jf. protokollen pkt. 4. Med tilknyttede lov- bestemmelser menes bestemmelser som henger sammen med tariffbestemmelsene i vårt avtaleverk.

Hovedavtalen i seg selv har ingen bestemmelser om godtgjøring eller lignende for tillitsvalgtopplæring som faller på tillitsvalgtes fritid.

Hovedavtalen del B § 4 - Partssammensatt utvalg Partssamarbeidet i kommuner/fylkeskommuner ivaretas også gjennom bestemmelsen om partssammensatt utvalg i del B § 4.

Ansattrepresentantene i utvalget representerer alle ansatte, selv om de er utpekt/valgt av egen fagorganisasjon. Se Hovedavtaleveiled- eren for mere informasjon.

I tillegg til de faste ansattrepresentantene i partssammensatt utvalg har forhandlingssammenslutninger lokalt, som ikke er representert i utvalget, anledning til å delta med en fast observatør. Det er sammenslutningen selv som må meddele behovet for observatør- plass. Observatøren(e) har ikke stemmerett.

Forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 3, 4 og 5

De lokale parter har en gjensidig plikt, etter skriftlig krav, å gjennom- føre lokale lønnsforhandlinger hjemlet i Hovedtariffavtalen, jf.

Hovedtariffavtalen kap. 3, pkt. 3.2.4. Slike lønnsforhandlinger skal skje mellom lokale parter hvor henholdsvis kommunen/fylkes- kommunen/bedriften og den enkelte arbeidstakerorganisasjons (eller forhandlingssammenslutnings) lokale ledd ivaretar parts- forholdet, jf. Hovedavtalen del A § 4-7.

Ved deltakelse i, og nødvendige forberedelser til lokale lønnsfor- handlinger, innvilges permisjon med lønn, jf. Hovedavtalen del B § 3- 5 a). En vurdering av "nødvendige forberedelser" vil blant annet bero på forhandlingenes omfang og karakter, og i hvilket omfang arbeidstakerorganisasjonens medlemmer er omfattet av forhand- lingene.

Avklaring av delegasjonens størrelse og sammensetning gjøres lokalt. Det er god forhandlingsskikk at partene i lønnspolitisk drøftingsmøte (Hovedtariffavtalen vedlegg 3) gir gjensidig infor- masjon om forhandlingsdelegasjonenes størrelse og sammen- setning. I slike drøftingsmøter innkalles alle forhandlingsberettigede organisasjoner.

Dersom en arbeidstakerorganisasjon kun har ett medlem på for- handlingsstedet, utelukker dette ikke vedkommendes adgang til å la seg representere i lokale lønnsforhandlinger. I slike tilfeller kan organisasjonene i forhandlingssammenslutningen drøfte muligheten for å ivareta enkeltmedlemmers interesser. Dersom det ikke lar seg løse, har vedkommende organisasjon et ansvar for å foreslå en løsning som også arbeidsgiver kan akseptere. Fullmakter klargjøres for arbeidsgiver skriftlig før forhandlingene.

Xxxx Xxxxxxx

avdelingsdirektør Xxxxxxx X. Xxxxxxxxx spesialrådgiver