VEILEDENDE STILLINGSBESKRIVELSE FOR MUSIKKTERAPEUTER I SKOLEN

VEILEDENDE STILLINGSBESKRIVELSE FOR MUSIKKTERAPEUTER I SKOLEN

Stillingsbeskrivelsen er utarbeidet av Norsk Forening for Musikkterapi i samarbeid med musikkterapeuter i skolen. Beskrivelsen gjelder for musikkterapeuter i grunnskolen, på ungdomsskoler, i voksenopplæring og på spesialskoler, og er ment som et rådgivende dokument for arbeidsgivere som ønsker å ansette musikkterapeuter i skolen.

Ved spørsmål rundt stillingsbeskrivelsen eller musikkterapeuters arbeidsvilkår i skolen, ta kontakt med Norsk Forening for Musikkterapi: xxxxx@xxxxxxxxxxxx.xx. For mer informasjon om hvordan musikkterapeuter arbeider i skolen, besøk foreningens nettsider: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xx/

Stillingsbeskrivelse

Musikkterapeuter bruker stillingsbeskrivelsen musikkterapeut, eventuelt musikklærer eller

musikkpedagog der det er aktuelt å kombinere musikkterapistilling og undervisningsstilling.

Kompetansekrav

For å jobbe som musikkterapeut skal man ha godkjent utdanning: mastergrad i musikkterapi fra Norges Musikkhøgskole eller Universitetet i Bergen, tidligere toårig videreutdanning i musikkterapi fra Østlandets Musikkonservatorium, Norges Musikkhøgskole eller Høgskulen i Sogn og Fjordane, eller ekvivalensvurdert utdanning fra utlandet. Ved godkjent utdanning skal musikkterapeuter plasseres innunder stillingskode som musikkterapeut (se under).

Utfra opplæringens § 5-5 vil musikkterapeuter også uten pedagogisk utdanning kunne arbeide i skolen. Opplæringsloven sier:

§ 10-1 Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell

Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse.

§ 10-2 Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag

Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i.

§ 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav

Krav etter § 10-2 kan fråvikast i vedtak om spesialundervisning dersom ei konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt, tilseier det.

Stillingskode

Musikkterapeuter skal i hovedsak plasseres i stillingskode 7712 i kommunal sektor og 3108 i Oslo kommune. Andre stillingskoder på tilsvarende eller høyere lønnsnivå enn nevnte stillingskoder kan også være aktuelle, for eksempel for musikkterapeuter med pedagogutdanning, eller stillingskode 6814 i kommunal sektor.

Lønn

Per 01.01.2022 er startlønn for musikkterapeuter i stillingskodene nevnt ovenfor: 7712, kommunal sektor: 516 400.

3108, Oslo kommune: 504 900.

Organisatorisk plassering

Musikkterapeuter kan være ansatt på skoler, i grunnskoletjenesten eller i kommunen.

Musikkterapeuter kan jobbe ved flere av kommunens skoler. I slike situasjoner er det viktig at musikkterapeuten ikke spres på for mange skoler og for mange tilbud, da dette kan gå utover kontinuitet og gjøre at musikkterapitilbudene kan bli fragmenterte.

Musikkterapeuter kan arbeide som en del av tilpasset opplæring og utfra vedtak, på lik linje med spesialpedagoger. Musikkterapeuter plasseres som en del av skolens pedagogiske personale.

Mål for stillingen

Musikkterapeuter i skolen arbeider ressursorientert, og utvikler praksis utfra elevenes forutsetninger og motivasjon, behov og utfordringer.

I tråd med skolens mandat fra læreplanen, arbeider musikkterapeuter med å gi elevene mulighet for å tilegne seg kompetanse, kunnskap og ferdigheter som de trenger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i fellesskap i samfunnet. På et individuelt nivå, så jobber musikkterapeuter med elevens utvikling utfra både terapeutiske og spesialpedagogiske målsettinger.

I tillegg til individuelle timer, arbeider musikkterapeuter ofte i grupper. Disse gruppene kan gå på tvers av klasser, og samle elever med liknende behov og utfordringer. Musikkterapeutisk praksis kan også styrke det psykososiale miljøet blant elevene, bygge bro mellom individ og gruppe, og fremme innenforskap gjennom kreativ samhandling.

Den musikkterapeutiske praksisen kan for eksempel ha som mål å:

• Tilrettelegge for at eleven kan bruke og utvikle sine ressurser.

• Tilrettelegge for at eleven kan utfolde seg i og uttrykke seg gjennom musikken.

• Tilrettelegge for at eleven kan komponere og skape musikk.

• Tilrettelegge for samspill og kommunikasjon

• Utvikle språk, stemmebruk, begrepslære og munnmotorikk,

• Utvikle oppmerksomhetsevne, konsentrasjon og fokus over tid.

• Utvikle motorikk, for eksempel øye-hånd koordinasjon

• Utvikle sosiale ferdigheter, som å kunne innrette seg i en gruppe, lytte til andre og følge andres initiativ, samt bli lyttet til og lede i sosial samhandling. Dette kan også inkludere å utvikle toleranse og forståelse for egne og andres følelser.

• Utvikle identitet gjennom musikk.

• Utvikle tilhørighet og et inkluderende læringsmiljø gjennom å tilrettelegge for delte opplevelser i musikk.

• Bruke musikk til følelsesregulering og redusering av stress.

• Xxxxx musikk til å åpne for samtale og skape tillit og trygghet.

Arbeidsoppgaver og sidefunksjoner

Musikkterapeutens hovedoppgave er å ha faglig og administrativt ansvar for musikkterapitilbudet. Dette arbeidet kan utføres individuelt og/eller i grupper.

Musikkterapiarbeidet journalføres og blir kontinuerlig evaluert. Rapporteringen kan gjøres gjennom individuell opplæringsplan (IOP).

Arbeidsoppgaver og ansvarsområder bør utformes med arbeidsgiver gjennom en avtale. Utover denne bør musikkterapeuten ha mulighet til å påvirke og utforme sin egen timeplan, gjerne i samarbeid med andre kollegaer. Vi anbefaler at musikkterapeuten setter omtrentlig tid for egne sesjoner, og at musikkterapeut og arbeidsgiver avtaler hvilke møter musikkterapeuten skal ta del i.

Aktuelle sidefunksjoner kan være:

• Tilby opplæring, veiledning eller rådgivning til kollegaer, foreldre og ledere.

• Forskning- og utviklingsarbeid, for eksempel deltakelse på konferanser og nettverkssamlinger

• Være ansvarlig for kulturelle arrangementer på skolen

• Generell møtevirksomhet

• Kartlegging av elevens behov

• Innkjøp, registrering og vedlikehold av musikkutstyr

• Vakt / inspeksjon. Det er i så fall vår anbefaling at musikkterapeuten har samme vaktordning som lærere.

Mange musikkterapeuter opplever at mye tid går til arbeidsoppgaver som ikke er relevant for musikkterapeutisk arbeid. Dette er ikke automatisk negativt, da andre ansvarsoppgaver kan gjøre at man blir mer integrert i skolen, og at man får se elevene i andre sammenhenger.

Likevel opplever musikkterapeuter at andre arbeidsoppgaver gjør at man får lite tid til forberedelse, evaluering og faglig utvikling. En balanse mellom musikkterapeutisk arbeid og andre oppgaver bør derfor tilstrebes for at skolen best mulig skal kunne dra nytte av musikkterapeutens spisskompetanse innen musikk og helse.

Rammebetingelser

Musikkterapeuten bør, hvis mulig, ha et eget, lydisolert musikkrom med godt utstyr. Så fremst det er mulig bør mye av den musikkterapeutiske aktiviteten skje i rom som har fast utstyr stående, da det kan gå mye tid til flytting og omstrukturering mellom timer.

Det bør settes av én time til for- og etterarbeid per time med direkte musikkterapeutisk arbeid med eleven. Vi anbefaler at musikkterapeuter har komprimert arbeidsår på lik linje med lærere (43.5 time per uke og avspasering i skoleferiene).

Mange musikkterapeuter jobber alene som eneste av sitt yrke på arbeidsplassen. I slike situasjoner finner musikkterapeuter ofte nytte i å jobbe med andre yrkesgrupper, som spesialpedagoger, fysioterapeuter, idrettspedagoger og ergoterapeuter. Det anbefales derfor at musikkterapeuten har mulighet for tverrfaglig samarbeid.

Ved anvendelse av private instrumenter og utstyr, reguleres kompensasjon for dette i egen avtale.

Det anbefales at Creo sine yrkesetiske retningslinjer for musikkterapeuter gjøres gjeldende.