Contract

BKP- KOMMUNEGÅRDEN
KAP. C.03 KRAVSPESIFIKASJON VVS- OG KLIMATEKNISKE ANLEGG


02	Konkurransegrunnlag totalentreprise	01.03.19	PSD	TSL	OST
01	TFK	30.01.19	PSD
	Beskrivelse	Rev. Dato	Utarbeidet	Kontroll	Godkjent
		Fag: RIV	Kontrakt nr.: 012948	Dok nr.: C.03	Antall sider: 1 av 76

INNHOLDSFORTEGNELSE

3 VVS- OG KLIMATEKNISKE ANLEGG	4
30 Generelt	4
30.1 Orientering	4
30.2 Utførelse, anmeldelser, lover, forskrifter, standarder og kommunale regler	4
30.3 Omfang	5
30.4 Grensesnitt mot øvrige entrepriser	5
30.5 Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-tekniske installasjoner	5
30.6 Elektriske hjelpearbeider for VVS-tekniske installasjoner	6
30.7 Rengjøring	6
30.8 Krav til innvendig renhet i luftbehandlingsanlegg	6
30.9 Krav til renhet i rørsystemer og vannkvalitet	6
30.10 Lydkrav	6
30.11 Avstengingsguide	7
30.12 Prosjektavslutning	7
30.13 Overtakelse og prøvedrift	7
30.14 Systemutprøving og innregulering	8
30.15 Dokumentasjon	9
30.16 Prosjektering	10
30.17 Identifikasjonssystem, merking	12
30.18 Krav til inneklima	13
31 Sanitæranlegg	23
31.0 Generelt	23
31.1 Bunnledninger for sanitærinstallasjoner	24
31.2 Ledningsnett for sanitærinstallasjoner	25
31.3 Brannutstyr	26
31.4 Armaturer for sanitærinstallasjoner	27
31.5 Utstyr for sanitærinstallasjoner	27
31.6 Isolasjon for sanitærinstallasjoner	33
32 Varmeanlegg	33
32.0 Varmeinstallasjoner, generelt	33
32.2 Ledningsnett for varmeinstallasjoner	35
32.4 Armaturer for varmeinstallasjoner	36
32.5 Utstyr for varmeinstallasjoner	36
33 Brannslokkeanlegg	37
33.0 Brannslokking	37
33.2 Ledningsnett for brannslokking	39
33.4 Armaturer for brannslokking med sprinkler	39
33.5 Utstyr for brannslokking	39
33.6 Xxxxx xxxxxxxxxxxx	40
34 Trykkluftanlegg	42
35 Kuldeanlegg	42
35.0 Kuldeanlegg, generelt	42
36 Luftbehandlingsanlegg	42
36.0 Luftbehandlingsanlegg, generelt	42
36.2 Kanalnett for luftbehandling	45
36.4 Utstyr for luftfordeling	46
36.5 Utstyr for luftbehandling	48
36.6 Isolasjon av utstyr for luftbehandling	50
37 Komfortkjøling	50
37.0 Komfortkjøling, generelt	50

37.2 Ledningsnett for komfortkjøling	51
37.4 Armaturer for komfortkjøling	51
37.5 Utstyr for komfortkjøling	52
37.6 Isolasjon for komfortkjøling	52
56 BAS – byggautomatiseringssystem	53
56.1 Generelt	53
56.2 Tavler	55
56.3 BAS system	57
56.5 Funksjoner og systemer	70
56.6 Energimåling	73
65 Sentralstøvsugeranlegg	74
65.1 Sentralstøvsuger	74
73 Utvendige VVS- og VA-anlegg	75
73.1 Generelt	75
73.2 Spillvann	75
73.3 Overvann	75
73.4 Vann- og sprinklerinnlegg	75
73.5 Gatevarme - snøsmelteanlegg	75
73.6 Utvendige vanningsanlegg	76

3 VVS- OG KLIMATEKNISKE ANLEGG

30 Generelt

30.1 Orientering

For generell informasjon om prosjektet og overordnede krav, vises det til Bok 0 og bilag C.1.

I henhold til felles tilbuds- og kontraktsbestemmelser for det totale byggeprosjektet og denne ytelsesbeskrivelsen med vedlegg, skal det leveres et komplett VVS-teknisk anlegg. Det henvises også til BREEAM krav, energikrav, brannstrateginotat samt beskrivelser og tegninger for øvrige fag.

Alle tilbudsdokumentene, også beskrivelser for øvrige fag, må leses i sammenheng slik at det gis tilbud på et komplett anlegg som betjener alle deler av byggeprosjektet og oppfyller alle krav angitt i tilbuds- og kontraktsdokumentene.

Det skal leveres komplette, funksjonsdyktige anlegg inklusive prosjektering iht. PBL/TEK17.

Følgende VVS-tekniske anleggstyper inngår:

• Sanitæranlegg

• Varmeanlegg

• Brannslokkeanlegg

• Kuldeanlegg

• Trykkluftanlegg

• Luftbehandlingsanlegg

• Komfortkjøleanlegg

• BAS anlegg

• Utvendige VVS- og VA-anlegg For Breeam, energi- og miljøkrav se Bok 0

Tilbudet skal klart beskrive de foreslåtte tekniske systemløsninger.

Installasjonene vil dimensjoneres ut fra byggets behov og etterfølgende klimatabell og tabell for dimensjonerende laster.

Klima- og komfortkrav skal oppfylles ved en samordnet prosjektering og utførelse av de ulike tekniske anlegg, samt byggets konstruktive og arkitektoniske utforming.

30.2 Utførelse, anmeldelser, lover, forskrifter, standarder og kommunale regler De tekniske anlegg skal utføres i henhold til gjeldende statlige og kommunale lover, forskrifter, regler og standarder. VVS – tekniske installasjoner skal også tilfredsstille maskindirektivet, Forskrift om maskiner.

Betingelser i rammetillatelse fra lokal bygningsmyndighet skal oppfylles.

Totalentreprenøren (TE) skal gjøre alle nødvendige anmeldelser av VVS-tekniske anlegg til offentlige myndigheter.

Brannsikring og brannteknisk prosjektering skal være i henhold til Brannkonsept forprosjekt utarbeidet brannrådgiver.

Alt utstyr må tilfredsstille bygningsloven og krav fra Arbeidstilsynet vedrørende sikring, montasje og tilgjengelighet.

Totalentreprenøren skal levere produkter og løsninger med god kvalitet, som er egnet for, og tåler den belastningen som følger av byggets og rommenes planlagte bruk.

Valgte produkter skal fremlegges for godkjenning.

TE er ansvarlig for at de VVS-tekniske installasjoner utføres i henhold til kvalitetskrav og tekniske bestemmelser i NS 3420.

Dersom det velges annen løsning enn pre aksepterte løsninger, skal entreprenøren selv ta alle kostnader med 0.xxxxx kontroll for godkjenning av et uavhengig firma.

30.3 Omfang

Se også orientering i Bok 0 og C1.

VVS tekniske anlegg skal betjene ulike funksjoner som kontorer og møterom med tilhørende støttefunksjoner, kantine, storkjøkken, garderobeavdelinger, trimrom, parkering, etc.

Tekniske sentralanlegg er i hovedsak plassert i plan U2 og på tak.

Byggets energisentral er plassert på plan U2 og er tilknyttet fjernvarme og fjernkjøling fra

Oslofjord Varme AS.

Byggene skal fullsprinkles. Sprinklersentral er plassert i energisentral i plan U2. Eksisterende sprinklerinnlegg skal beholdes.

Utvendige VA-anlegg omfatter mindre tilpassinger av overvannshåndtering på utsiden av bygget og ett nytt overvannsuttrekk.

30.4 Grensesnitt mot øvrige entrepriser

Deler av rivearbeidene utføres i annen entreprise. Eksisterende vvs-anlegg i alle bruksarealer skal rives i denne entreprisen. Unntatt herfra er:

• Taknedløp.

Disse må rives og omlegges som en del av denne entreprisen.

• Installasjoner i energisentral.

Denne skal delvis ombygges som del av denne entreprisen.

• Trafoventilasjon

• Bunnledninger, vann og sprinklerinnlegg.

Supplering av bunnledninger skal inngå i denne entreprisen.

30.5 Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-tekniske installasjoner

Bygningsmessige hjelpearbeider skal inngå i totalentreprisen

30.6 Elektriske hjelpearbeider for VVS-tekniske installasjoner

Elektrotekniske hjelpearbeider skal inngå i totalentreprisen.

30.7 Rengjøring

Se Bok 0

Tiltakshaver legger stor vekt på at "ren byggeprosess" blir fulgt. Alle installasjoner og arbeider skal følge overordnet prosedyre for totalentreprisen.

Samtlige VVS-installasjoner og tekniske rom skal være rengjort og fri for skader før ferdigmelding og overlevering.

30.8 Krav til innvendig renhet i luftbehandlingsanlegg

Anleggene skal utformes med tanke på å oppnå god luftkvalitet og godt inneklima. Det settes derfor spesielt strenge krav til utførelse og de produkter som blir benyttet i anlegget. Entreprenøren må derfor planlegge utførelsen og fremdriften av anlegget slik at optimal renhet i anlegget oppnås.

Følgende generelle krav til renhet til innvendige luftberørte flater i ventilasjonsanlegget skal oppfylles.

- Overflater etter filter EU7 (aggregat og kanaler):

Støvdekkefaktor Maks. 5 %.

Støvdekkeprosenten måles i henhold til retningslinjer fra Nordisk Rengjøringsprosjekt¸med BM-Dust detector og gel-tape analyse.

30.9 Krav til renhet i rørsystemer og vannkvalitet

Ledningsnettet skal grundig rengjøres før permanent oppfylling. Det må medregnes

seksjonsvis rengjøring med nettvannsspyling og etterfølgende tømming, og at prosessen tidvis vil måtte utføres ved frostfare.

Vannet i lukkede rørsystemer skal behandles slik at vannets pH-verdi etter 3 måneders drift skal ligge mellom 8.5 og 9.0. Alkalitet 40 mg/l. Vannet skal kontinuerlig filtreres (delstrømsfiltrering). Partikkelkrav: < 40 μ.

30.10 Lydkrav

Som angitt i Premissdokument RIAKU.

30.11 Avstengingsguide

Det skal utarbeides en avstengningsguide for røranlegget. Guiden skal være todelt, hvor første del angir ventilene i numerisk orden, hvilket medium de stenger for, hvilket utstyr ventilene betjener, ventilens posisjon, samt eventuelle nødvendige tilleggsinformasjoner.

Den andre delen skal angi rommene i numerisk orden, hvilket medium som finnes i rommet, nummeret på den/de ventiler som stenger for rommet, ventilens posisjon, samt eventuelle nødvendige tilleggsinformasjoner.

Alle ventilposisjoner inntegnes på plantegninger, som innbindes etasjevis sammen med ventil- og rombetegnelsene i avstengningsguiden.

30.12 Prosjektavslutning

Se også Bok 0

Før overlevering skal TE oversende skriftlig ferdigmelding for sine arbeider. Dokumentasjon som skal følge ferdigmeldingen:

• Produktspesifikasjoner med oppgave over leverandører.

• Protokoll fra tetthetsprøving av luft- og vannsystemer.

• Protokoll fra innregulering av luft- og vannsystemer.

• Protokoll over kontroll av trykkforhold ved aggregater

• Protokoll for kontroll av SFP-faktor ventilasjonsaggregater

• Protokoll fra innregulering av automatikkanlegg.

• Protokoll fra igangkjøring og funksjonskontroll av alle VVS-tekniske anlegg inkl. automatikk og BAS-anlegg.

• Protokoll fra Lydmålinger.

• TV-kontroll av alle bunnledninger, nye og eksisterende for gjenbruk.

• Drifts- og vedlikeholdsinstruks inkl. avstengningsguide.

• Endelig effekt-, energi- og driftsbudsjett.

• Brannteknisk dokumentasjon.

• FDV-dokumentasjon, se også bok 0

• "Som bygget" tegninger inklusive oppdatert IFC modell

• Avstengningsguide

• Opplæringsplan

"Som bygget" tegninger skal foreligge for alle installasjoner i henhold til virkelig utførelse ved overleveringen. Se angitte krav i Bok 0.

30.13 Overtakelse og prøvedrift

Skal være i henhold til Bok 0 og NS 6450.

For vvs-tekniske anlegg gjelder også:

I prøvedriftsperioden skal TE ha ansvar for drift og vedlikehold av sin leveranse. BH vil imidlertid ha eget driftspersonell på bygget som i denne prøvedriftsperioden skal læres opp og høste erfaring etter kyndig rettledning av TE for de enkelte anleggene/funksjonene.

TE skal i prøveperioden føre loggbok og utarbeide statusrapporter for anleggene. Hver 14. dag i prøveperioden skal det oversendes måleprotokoller/ dokumentasjon fra kontrollmålingene til tiltakshaver.

TE utarbeider et dokument for prøvedriftsordning. Dokumentet skal godkjennes av BH. Prøvedriftsperioden har til hensikt å sikre at de tekniske anlegg fungerer i henhold til spesifikasjoner og gjeldende regler og standarder. Etter avsluttes prøvedriftperioden avholdes «overtakelsesforretning».

Alle anlegg/funksjoner skal minimum testes 1 gang i prøvedriftsperioden og i de respektive

/ulike årstidene

Under prøvedriftsperioden skal TE foreta målinger, evt. justering av parametere, og eventuelt foreta utbedringer. Alle justeringer av parametere må skje i samarbeid med BH/leietaker. Hver måned i prøvedriftsperioden skal TE oversende BH en funksjonsrapport, som skal inneholde:

 Målinger

 Justeringer/utbedringer

 Hvem som er informert om evt. endring

30.14 Systemutprøving og innregulering

Se også Bok 0.

1. Tetthetsprøving av rørnett.

Samtlige rørledninger skal tetthetsprøves i henhold til NS-EN 805:2000 og AMA VVS & KYL 12. For tetthetsprøver fremlegges protokoll iht. AMA VVS & KYL 12.

Rørledninger for sprinkleranlegg skal tetthetsprøves etter NS-EN 12845 19.1.1. Protokoll fra tetthetsprøving fremlegges.

2. Tetthetsprøving av kanalnett.

Entreprenøren skal utføre tetthetsprøving av kanalanlegg og aggregater. Alle anleggskomponenter med krav til tetthet skal trykkprøves etter at disse er ferdig montert. Prøvene skal utføres i henhold til NS 3420. Anlegget skal tilfredsstille tetthetsklasse B.

Protokoll fra tetthetsprøving av kanalanlegget fremlegges.

3. Rengjøring og innregulering av væskemengder i rørnett.

Før ledninger tas i bruk skal de renspyles. Dette skal entreprenøren presentere med prosedyrer i god tid før overtakelse, senest 3 måneder før.

Røranlegg skal utføres slik at enkel og nøyaktig innregulering kan gjennomføres. Strupeventiler skal være forsynt med faste måleuttak som muliggjør enkel etterkontroll av innregulerte mengder.

Innreguleringen av væskemengde skal utføres med toleransekrav +10 %, −0 % av beregnet verdi, inklusive målefeil. Etter ferdig innregulering skal alle strupeventiler låses og ventilposisjon angis i protokoll.

For innregulering fremlegges måleprotokoll.

4. Innregulering av ventilasjonsanlegg.

Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at anleggene enkelt og nøyaktig kan innreguleres. Rengjøring, igangkjøring, målinger og innregulering skal utføres i henhold til Sintef

Anvisning 16-7 Fellesnordiske målemetoder for luftmengder i ventilasjonsinstallasjoner og Byggforskserien 552.323, 324, 325 og 326 veiledere Behovsstyrt ventilasjon, DCV. Ved innregulering skal alle dører, vinduer, porter etc. være lukket.

Innregulering av luftmengder skal utføres med toleransekrav +10 %, −0 %.

Toleransene er oppgitt i forhold til prosjekterte verdier og er inkl. målefeil.

Etter at anlegget er ferdig innregulert skal alle reguleringsspjeld låses. Alle målepunkt skal nummereres og merkes på kanalnettet. Målepunkt anvises på tegninger og angis i måleprotokoll. Tegningene skal inngå i drifts- og vedlikeholdsinstruks sammen med protokoll i henhold til Sintefs VAV-kontrollskjema.

5. Kontrollmåling av SFP

Det skal gjennomføres kontrollmålinger på ventilasjonsanleggenes SFP ved nominell luftmengde uten reserve. I tillegg skal SFP dokumenters i henhold til dokumentasjonsluftmengde for passivhus NS 3701. Målingene skal gjennomføres iht. til metode beskrevet i Ventøk kap. 7.4. Dokumentasjon/rapportering skal være iht. Ventøk kap. 7.4.4.

6. Kontroll av trykkforhold rundt roterende gjenvinner

Det skal gjennomføres kontroll av trykkforholdene rundt de roterende gjenvinnere for å sikre at disse er iht. produsentens anvisninger for det aktuelle aggregat. At trykkforholdene rundt gjenvinneren er korrekt er en forutsetning for at varmegjenvinneren skal oppnå den temperaturvirkningsgrad som er oppgitt av produsent.

7. Lydmålinger.

Lydmåling utføres i henhold til NS 8175 tillegg B NS-EN-ISO-16032 for minimum 5 % av deler av bygningene som klassifiseres av en lydklasse. Målemetoder og gjennomføring i henhold til gjeldende norske standarder.

Protokoll over lydmålinger skal utarbeides og vedlegges drifts- og vedlikeholdsinstruks.

8. Innregulering av automatikkanlegg.

Entreprenøren skal igangkjøre, innregulere og funksjonskontrollere alle automatikksystemer.

Prøvene skal omfatte:

• Funksjonskontroll.

• Kontroll og dokumentasjon av alle innstilte verdier.

• Kontroll av motorvern.

For innregulering og prøving utarbeides protokoll i henhold til NVEF's norm for overleveringsrutiner.

30.15 Dokumentasjon

Dokumentasjon ved tilbud

Prisskjema, opsjonspriser og enhetspriser skal oppgis.

30.16 Prosjektering

1. Generelt

Se også Bok 0.

All detaljprosjektering skal inngå i totalentreprisen.

Tegninger som er vedlagt tilbudsforespørsel er foreløpig og av orienterende art. De dekker bare noen områder og er ikke komplette.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at de viste tekniske rom og sjakter kan ha andre areal krav for de løsninger som velges. Full koordinering og kontroll av disse er ikke gjennomført. Arealer for tekniske rom samt sjakter og føringsveger for tekniske anlegg skal kontrolleres av entreprenør og eventuelle arealøkninger eller reduksjoner skal oppgis i tilbudet, med mulighet for arkitekt at disse skal benyttes til andre funksjoner. Dersom ytterligere behov ikke er angitt, overtar entreprenøren ansvar for at de viste tekniske arealer er tilstrekkelig for entreprenørens montasje.

Prosjektering skal utføres av rådgivende ingeniørfirma VVS- og klimateknikk, heretter kalt RIV, med sentral godkjenning i henhold til Plan- og bygningsloven for dette prosjektets tiltaksklasser.

All tegningsproduksjon skal utføres i 3D og med filutveksling i Revit-, dwg-format og IFC- format. For byggherre utarbeides orienterende PDF-tegninger.

RIV skal til enhver tid ajourføre dimensjoneringsgrunnlaget i henhold til vedtatte bygningstekniske- og arkitektoniske utforminger, arealdisponeringer, tiltakshaverbeslutninger etc. og derav følgende belastninger.

Entreprenøren har, i samarbeid med RIV, det fulle ansvar for all nødvendig prosjektgranskning i prosjekterings- og byggefasen, og er videre ansvarlig for at de angitte klima-, komfort- og funksjonskrav overholdes i det ferdige bygg. Grensesnittmatrise skal utarbeides tidlig i prosjekteringsfasen og vedlikeholdes gjennom hele prosjektet.

Grensesnittmatrisen skal fremlegges for tiltakshaver.

Eventuelle endringer i byggeperioden som følge av tilleggs bestillinger, skal oppfylle rammebeskrivelsens krav.

Alt prosjekteringsmateriale, tegninger, tekniske spesifikasjoner skal oversendes tiltakshaver til orientering i god tid før materialet skal benyttes på byggeplass.

Dette forhold fritar ikke entreprenør/RIV fra å ha det totale og absolutte ansvar for prosjektering slik at myndighetskrav og angitte klima- og komfortkrav oppfylles.

Planleggingsarbeider skal følge totalentreprenørs fremdriftsplan.

RIV skal delta i følgende møter i det omfang tiltakshaver og totalentreprenør anser å være nødvendig:

• Prosjekteringsmøter.

• Tekniske prosjekteringsmøter.

• Koordineringsmøter.

• Møter med brukerorganisasjon.

• Møter med tiltakshaver og tiltakshavernes driftsorganisasjon.

2. Beregninger

Det skal utarbeides:

• Beregning av dimensjoner for sanitær- og overvannsanlegg.

• Varmebehovsberegninger som grunnlag for dimensjonering av installerte varmeeffekter, samt byggets totale varmebehov.

• Luftmengdeberegninger.

• Kjølebehovsberegninger som grunnlag for dimensjonering av installerte kjøleeffekter, samt byggets totale kjølebehov.

• Inneklimaberegninger med dynamisk beregningsmodell.

• Trykkfallsberegninger.

• Hydrauliske beregninger sprinkleranlegg.

• Lydberegninger for tekniske installasjoner med hensyn til innvendig og utvendig lydnivå.

• Standardiserte energiberegninger for evaluering mot energikravene i byggeforskriftene og energimerkeforskriften i samarbeid med RIByfys

• Standardisert energiberegning til dokumentasjon av prosjektets Breeamkrav i samarbeid med RIByfys.

• Beregning av forventet virkelig energi- og effektbudsjett for dimensjonering av energisentralen.

3. Tegninger

I prosjekteringen inngår utarbeidelse /utsendelse av plantegninger i målestokk 1:50. Tegninger av tekniske rom, føringssoner for rør og kanaler, sjakter etc. skal være i målestokk 1:50 eller 1:20. Snittegninger skal utarbeides over alt hvor plantegninger ikke gir et klart bilde av anleggets oppbygging. Det skal utarbeides flytskjemaer som viser anleggenes prinsipielle oppbygning og virkemåte, samt systemoppdeling med angivelse av hvilke arealer systemer betjener. Det skal utarbeides oppleggskjema for varme-, kjøle- og sanitæranlegg.

IFC-modeller skal være tilgjengelige for byggherre gjennom byggetiden.

Det skal utarbeides målsatte utsparingstegninger/ hulltakingstegninger for alle gjennomføringer i bærende konstruksjoner. Utsparinger / hull skal koordineres med øvrige prosjekterende og legges inn på en felles tegning.

For koordinering av prosjekteringsarbeidet skal entreprenøren snarest mulig etter mottatt tegningsgrunnlag oversende plantegninger, snitt og detaljtegninger hvor plassbehov i felles føringssoner fremgår.

Øvrige tegningsleveranser skal følge gjeldende fremdriftsplan for prosjekterings- og byggearbeider.

På tegningene skal angis:

• Systemnummer.

• Kanal-, rør- og utstyrsdimensjoner.

• Kapasiteter, luft- og væskemengder. (Angis på alle flytskjema og på plantegninger for hovedføringer på etasjeplan, i sjakt og i teknisk rom).

• Utstyrs- og komponentnummer i henhold til nummersystem, se 30.17.

4. Arbeidstegninger

Tegninger som skal benyttes som arbeidstegninger skal være gjennomgått kvalitetssikringsrutiner. Signerte og daterte tegninger skal betraktes som ferdige arbeidstegninger.

Tegninger skal oversendes tiltakshaver etter hvert som de utarbeides eller revideres.

5. Prosjektering automasjon

I prosjekteringen inngår utarbeidelse av topologiskjema, systemskjema, funksjonsbeskrivelse og funksjonstabell for alle systemer i automatikkleveransen. Det skal utarbeides topologiskjema for måleranlegg.

Følgende skal fremgå:

• Styrings-, regulerings-, alarm- og forriglingsfunksjoner.

• Komponentnummerering i henhold til definert, felles identifikasjonssystem.

• Målerangivelse med systemnummer, nummer fra energileverandører og betjeningsområde.

Automatikkentreprenøren skal sende fullstendige koblingsskjemaer til rådgivende ingeniør for elektrotekniske anlegg.

30.17 Identifikasjonssystem, merking

Generelt

Merking av VVS-anleggene utføres i henhold til Statsbyggs tverrfaglige merkesystem (TFM).

Identifikasjonssystem skal fremlegges for tiltakshaver og godkjennes før arbeidene igangsettes.

Merking

Hvert merkested skal i klartekst beskrive type komponent, eller destinasjon. Hvor det er nødvendig medtas også opplysninger om trykk, temperatur eller lignende

Alt utstyr og alle installasjoner med betydning for funksjon og drift av anleggene skal merkes.

Funksjonsskjema, systemskjema og plantegninger vil angi hvilke komponenter som skal merkes og angi sifferkode. På rør og kanaler anbringes merkene ved ventiler, avgreninger, gjennomganger i tak, gulv og vegg, ved teknisk utstyr, og ellers hvor det er nødvendig for å oppnå god oversikt over anlegget.

Hvor rør- og kanalanlegg er skjult bak himlinger eller inspeksjonsluker, skal det i tillegg til merking av skulte rør og ventiler, også påsettes merke under himling eller inspeksjonsluken, som angir hva som skjuler seg bak luken eller over himling.

Merking av anlegg og komponenter

Komponenter merkes med graverte skilt. Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for tiltakshaver før produksjon.

30.18 Krav til inneklima

1. Klima- og komfortkrav

I klima tabellen under, tabell 30.6. 1 er angitt krav til termisk inneklima og tillatt maksimalt lydnivå fra samtlige tekniske installasjoner.

De oppgitte ventilasjonsluftmengder er minimums friskluftmengder. Om nødvendig skal supplering ut over angitt minimumsmengde medregnes dersom dette er nødvendig for å tilfredsstille oppsatte klimakrav, dersom ikke kravene tilfredsstilles med andre klimainstallasjoner (kjøleelementer og lignende).

De oppsatte krav i klimatabellen 30.6. 1 skal kunne opprettholdes ut fra de forutsetninger som er gitt i etterfølgende forutsetninger, definisjoner og krav samt tabell 30.6.2.

De klimatekniske installasjonene skal i tillegg til å oppfylle kravene i PBL også oppfylle krav i Arbeidstilsynets veiledning nr. 444.

Tabellen omfatter de mest vanlige romtyper, men ikke alle rom. Der hvor det ikke er angitt bestemt krav, eller en enkelt romtype ikke er spesifisert, skal inneklima tilfredsstille myndighetens minimumskrav.

CO2 nivå i bruks og oppholdsrom skal ikke overstige 800 ppm.

2. Definisjoner og krav

Følgende definisjoner legges til grunn ved prosjektering, utførelse og etterkontroll: Operativ temperatur: Kravet til operativ temperatur gjelder i området som i henhold til

Byggforskserien 421.501 er definert som oppholdssone.

Oppholdssone: Defineres i henhold til Byggforskserien 421.501 Lufthastighet: Maks. krav gjelder lufthastighet i oppholdsrom.

Lufthastighet er definert som middelhastighet over en 3 minutters periode.

Lufthastigheten er oppgitt for maks. og min. operativ temperatur som øvre og nedre grense.

Maks. tillatte lufthastighet mellom disse yttertemperaturer defineres på en rett linje mellom angitte grenser.,

Friskluft: I tabell defineres minimums friskluftmengde som m3/h for henholdsvis pr. person pr. enhet eller pr. m2 gulvflate.

Byggeforskriftenes og Arbeidstilsynets krav til friskluftmengde skal alltid være ivaretatt.

Forurensnings-

konsentrasjon: Angir maksimal CO2-konsentrasjon i ppm.

Lydnivå: Angir maksimalt tillatt lydtrykknivå fra samtlige tekniske installasjoner i ulike typer rom/arealer.

Kravene gjelder i etterklangsfelter og for rommets virkelige utforming, men uten personer og innredning.

3. Dimensjonerende forhold.

Dimensjonerende utetilstand

Sommer: Som dimensjonerende utetilstand skal det regnes med 3 påfølgende døgn med skyfri himmel og følgende temperaturer.

Max. temperatur +27ᴼC (kl. 15.00) Relativ fuktighet 50 % RH Døgnmiddeltemperatur +20ᴼC

Vinter: Som dimensjonerende utetilstand skal regnes med 5 påfølgende døgn med følgende forhold.

Temperatur -20 ᴼC

Vind 3 m/s

4. Operativ temperatur

Sommer: Maks.-verdi angir tillatt maksimaltemperatur. Min.-verdi angir tillatt minimumstemperatur. Norm.-verdi angir normaltemperatur.

Tillatte glidning av maks.-temperatur: 0,5 °C økning av innetemperatur for hver 1 °C økning av utetemperatur, ved temperaturer høyere enn dimensjonerende utetilstand.

Krav til maksimumstemperatur kan overskrides opp til 50 timer i et normalår.

Vinter: Min.-verdi angir krav til min. temperatur som skal kunne holdes ved dimensjonerende utetemperatur og uten medregning av interne varmebelastninger. Maks-verdi angir maksimal verdi for reguleringsområdet.

5. Solavskjerming

Omfang av solavskjerming er angitt i arkitektens beskrivelse vedlegg C.2.1 kap. 1.23.7.

6. U-verdi verdier

Koordineres med prosjektets energikrav

7. Brukstid

Kontorarealer: Personbelastning: Kl. 08–18 Lys- og utstyrsbelastning: Kl. 08–18

Møtesenter etc. Personbelastning: Kl. 08–21 Lys- og utstyrsbelastning: Kl. 08–21

Bevertning og

kjøkken: Personbelastning: Kl. 09–21 Lys- og utstyrsbelastning: Kl. 09–21

8. Belastninger og krav

De oppsatte krav i Tabell 30.6. 1 krav til inneklima, skal kunne opprettholdes ut fra de forutsetninger som er gitt i tabell for internlaster Tabell 30.6. 2 og oppgitte dimensjonerende forhold.

Temperaturgradient: Skal ikke overskride 1,5 °C/m fra gulv til 1,2m over gulv. Strålingsasymmetri: Skal ikke overskride 6 °C.

Interne varmebelastninger

Det må tas hensyn til indre belastninger ut fra fleksibilitet, aktuell belysning og personbelastning, slik at angitte klimakrav overholdes. Byggherrens ønske om fleksibilitet for leietagere skal prioriteres.

Tabell 30.6. 1

Krav til inneklima

Romtype	Operativ temperatur					Lufthastighet		Luft fuktighet	Frisk lufts mengde	Anm.
	Sommer		Vinter
	min ᴼ C	maks ᴼ C	natt min ᴼ C	min ᴼ C	1) maks ᴼ C	20ᴼ C maks m/s	25ᴼ C maks m/s	min %RF	per m2 ,pers.,enh. m3/h
Plan 2 – 3 - 4
Arbeidssone	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Stille arbeidssone	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Stillerom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	15 per m2
Møterom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Prosjekt evt. møterom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Sosial sone	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Kommunikasjons- og gangsone	21	25	21	21	24	0,15	0,20	-	8 per m2
Locker/Garderobe	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Print	21	26	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Rekvisita	20	26	18	20	-	0,20	0,20	-	6 per m2

Plan 1
Selvhjelp	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Kaffebar og servering	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Innovasjonslab.	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Utvidelse innov. lab.	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Kantine	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Kantinekjøkken	21	26	18	21	24	0,20	0,25	-	45 per m2	4)
Aterie A	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	5 per m2	13)
Møterom (del av kantine akse H-J)	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Pauserom betjening	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Kursrom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Møterom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
FM servicedesk	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Postrom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Dia.rom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	15 per m2
Beh.rom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Ventesone	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Arb.sone/arb.plasser	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Akutt/spesialrom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Hvilerom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Medisinrom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Spesial-/beh.rom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Multirom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	15 per m2
Visningsareal	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	5 per m2	13)

Adkomst sentralhall	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	5 per m2	13)
Atrie B	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	5 per m2	13)

U 1 etg
Kursrom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Møterom M	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Møterom L	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Minglesone	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Telefonsentral	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	6 per m2	2)
Mobil	00	00	00	00	00	0,15	0,20	-	6 per m2	2)
Renholdssentral	21	26	18	21	24	0,15	0,20	-	15 per m2	3)
Anretningskjøkken	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2	4)14)
Dia.rom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	15 per m2
Ventesone	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
E.drift	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
HF tele/data	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	6 per m2	2)
Kunstlager	21	24	21	21	24	0,15	0,20	-	8 per m2	12)

U 2 etg
Treningssal	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	30 per m2
Treningsrom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	30 per m2
Garderobeanlegg	21	26	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2	5)
Dusj	22	26	18	21	24	0,15	0,20	-	100 per enh
Multirom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	15 per m2
Møterom L	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Prosjektrom	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2
Prosjektrom med kjøkken	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2	6)14)
Minglesone	21	25	18	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
Mellomlagring
Vaskespilt	21	26	18	21	24	0,15	0,20	-	15 per m2	3)
Garderobe trening	21	26	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2	5)
Garderobe drift	21	26	18	21	24	0,15	0,20	-	20 per m2	5)
Tørkerom	21	28	21	21	28	0,15	0,20	-	15 per m2	7)
Sykkelparkering	19		18	21	24	0,15	0,20	-	6 per m2
Sykkelvask og mek.	19		18	21	24	0,15	0,20	-	10 per m2
Avfallsrom	10	10	10		10					8)
Varelev.og mellomlagr	20	-	18	20	-	0,20	0,20	-	5 per m2

Generelle arealer/rom
WC	22	-	18	22	24	0,15	0,20	-	100 per enh.
HCWC	22	-	18	22	24	0,15	0,20	-	100 per enh.
Dusj	22	26	18	21	26	0,15	0,20	-	100 per enh
Forrom	21	28	21	21	24	0,15	0,20	-	11 per m2
BK	20	-	18	20	-	0,20	0,20	-	80 per enh.

Lager	20	-	18	20	-	0,20	0,20	-	5 per m2
Sluse	21	28	21	21	24	0,15	0,20	-	15 per m2
Gang	21	28	21	21	24	0,15	0,20	-	8 per m2
EF rom	21	24	18	20	24	0,20	0,30	-	6 per m2	2)
ENI grensesnittrom	21	24	18	20	24	0,20	0,30	-	6 per m2	2)
EL fordeling	20	27	15	20	27	0,20	0,30	-	6 per m2
Hovedtavle	20	27	15	20	27	0,20	0,30	-	8 per m2	9)
EL-kott og RIV	20	27	15	20	27	0,20	0,30	-	6 per m2
VVS-tekniske rom	15	-	15	15				-	5 pr. m2
Varmesentral	15	-	15	15				-	8 pr. m2
Trapp	21	-	15	22	-	0,20	0,20	-	10 per m2
Heis	20	26	15	20	26			-		10)
Parkeringsareal	19	-	18	8	19	-	-	-	6 per m2	11)

Anmerkninger til tabell 30.6.1:

1) For kjernerom tillates samme maksimaltemperatur vinter som sommer.

2) Tilleggskjøling med fan-coil

3) Tilpasses installasjoner levert av leietaker

4) Dimensjoneres i henhold til planer fra kjøkkenrådgiver

5) Garderobeskap tilkoples avtrekk

6) Eget spesialavtrekk ført opp i teknisk rom og over tak

7) Tilleggsvarme med aerotemper

8) Rommet ligger utenfor byggets kjeller. Kuldeinst. medtas i denne entreprise

9) I henhold til oppgave fra el.installatør

10) I henhold til oppgave fra heisleverandør

11) Alle sluser mot P-arealer og varemottak skal ha overtrykk

12) I henhold til krav fra leietaker

13) Atrier og sentralhall skal ha termisk sommerventilering

14) Separat kjøkkenavtrekk

Tabell 30.6.2

Interne varmebelastninger

Romtype	Lys	Personer	Maskiner ol (inkl. datautstyr)	Anm.
	W/m2	W/m2	W/m2
Plan 2 – 3 - 4
Arbeidssone	4	23	25
Stille arbeidssone	4	23	25
Stillerom	4	45	30
Møterom	4	45	30
Prosjekt evt. møterom	4	45	30
Sosial sone	4	23	25
Kommunikasjons- og gangsone	4	8	10
Locker/Garderobe	4	15	10
Print	4	10	50
Rekvisita	4	10	20

Plan 1
Selvhjelp	4	23	25
Kaffebar og servering	4	23	25
Innovasjonslab.	4	23	25
Utvidelse innov. lab.	4	23	25
Kantine	4	40	10
Kantinekjøkken	8	15	2)	1)
Aterie A	4	8	10
Møterom (del av kantine akse H-J)	4	45	30
Pauserom betjening	4	23	25
Kursrom	4	45	30
Møterom	4	45	30
FM servicedesk	4	23	25
Postrom	4	23	25
Dia.rom	4	45	30
Beh.rom	4	23	25
Ventesone	4	15	20
Arb.sone/arb.plasser	4	23	25
Akutt/spesialrom	4	23	25
Hvilerom	4	23	25
Medisinrom	4	23	25
Spesial-/beh.rom	4	20	25
Multirom	4	45	30

Visningsareal	4	10	10
Adkomst sentralhall	4	10	10
Atrie B	4	10	10

U 1 etg
Kursrom	4	45	30
Møterom M	4	45	30
Møterom L	4	45	30
Minglesone	4	23	25
Telefonsentral	4	8	135	4)
Mobil	4	8	1000	4)
Renholdssentral	8	10	50
Anretningskjøkken	8	15	2)
Dia.rom	4	45	30
Ventesone	4	15	20
E.drift	4	23	25
HF tele/data	4	8	335	5)
Kunstlager	4	10	10

U 2 etg
Treningssal	4	100	10
Treningsrom	4	40	10
Garderobeanlegg	4	40	10
Multirom	4	45	30
Møterom L	4	45	30
Prosjektrom	4	45	30
Prosjektrom med kjøkken	4	45	30
Minglesone	4	23	25
Mellomlagring	4	8	10
Vaskespilt	8	10	50
Garderobe trening	4	40	10
Garderobe drift	4	40	10
Tørkerom	4	10		6)
Sykkelparkering	4	8	8
Sykkelvask og mek.	4	10	10
Avfallsrom	4	8	8	7)
Varelev.og mellomlagr	4	8	10


Generelle arealer/rom
WC	4	20	-
HCWC	4	20	-
Dusj	4	20	-
Forrom	4	10	-
BK	4	20	-
Lager	4	8	10
Sluse	4	10
Gang	4	10	10
EF rom	4	8	335	3)
ENI grensesnittrom	4	8	250	2)
EL fordeling	4	10	20
Hovedtavle	4	10	20	8)
EL-kott og RIV	4	10	20
VVS-tekniske rom	4	10	10
Varmesentral	4	10	-
Trapp	4	10	-
Heis				9)
Parkeringsareal	4	10	-

Anmerkninger til tabell 30.6.2

1) Justeres i henhold til senere oppgave fra kjøkkenleverandør, fan-coil i oppvasksone

2) Tilleggskjøling med fan-coils, kjøleytelse 1,5 kW

3) Tilleggskjøling med fan-coils, kjøleytelse 2,0 kW

4) Tilleggskjøling med fan-coils, kjøleytelse 5,0 kW

5) Tilleggskjøling med fan-coils, kjøleytelse 2 x 5,0 kW

6) Tilleggsvarme, aerotemper

7) I kjølt avfallsrom inngår split kjøleenhet med kjøleytelse 8 kW

8) Belastning i henhold til oppgave fra el.installatør

9) Belastning i henhold til oppgave fra heisleverandør

30.19 Fleksibilitet, teknisk grid og fri høyde

Fleksibilitet:

Alle installasjoner skal generelt tilpasses og bestykkes for den romgrid som er angitt på egne gridtegninger (plan 2-4) og alle romplaner fra arkitekt.

Gridtegning angir mulig oppdeling i kontorer, kontorlandskap og møterom (plan 2-4).

For de øvrige planer blir grid lik romtegninger fra arkitekt. For åpne arealer i plan 1 forutsettes grid lik arbeidsområder i plan 2.

Innenfor den enkelte grid skal det bestykkes med tekniske installasjoner; sprinkler, ventilasjon (kombibaffler), lokal tilleggskjøling, radiator tilpasset rommets funksjon, temperatur- og CO2 føler samt tilstedeværelsesføler.

Hvert grid skal ha sekvensstyrt regulering mellom VAV, lokal kjøling og radiator (romregulator).

I øvrige underordnede arealer bestykkes i henhold til krav i klimatabell.

For personbelastning i forbindelse med grunninstallasjoner luftbehandling / kjøling regnes 1 arbeidsplass per 4,5 m2 i alle kontormoduler.

Lydkrav må kunne ivaretas innenfor hver enkelt modul. Alle gjennomføringer må være lyddempet slik at lydkrav til vegg ikke svekkes.

Alle overstrømningsenheter må være lyddempet slik at lydkrav til vegg ikke svekkes. Krav er fri høyde under himling er angitt i Bok 0.

31 Sanitæranlegg

31.0 Generelt

For utvendige anlegg se kap. 73.

Sanitæranlegget skal omfatte alle nødvendige installasjoner for å betjene arealene med sanitærutstyr slik det fremgår av arkitekttegningene og denne beskrivelse. Anlegget skal videre omfatte alle innvendige rørføringer for ivaretakelse av forbruksvann, spillvann og overvann. Eksisterende bunnledninger skal benyttes men det er behov for rehabilitering og utskifting av deler av rørstrekk. I tillegg må det etableres nye bunnledninger for nytt utstyr på plan U2. Eksisterende innlegg for forbruksvann skal også benyttes. Demontering og bortkjøring av eksisterende utstyr og forbruksvannsledninger i varmesentral/energisentral skal medtas i denne entreprisen. På vanninnlegg skal det etableres ny kum inntil kommunal kulvert. Her monteres vannmåler som sammen med innvendig måler på hovedinnlegg skal varsle om eventuell lekkasje på hovedinnlegget (differansemengdemåling). Etablering av kum må koordineres i TE. Alternativ kan måler plasseres direkte på avgrening i kulvert dersom Vann og avløp i kommunen tillater dette.

Avløpsledninger skal i størst mulig grad føres med selvfall ut av bygget. Pumping av avløpsvann begrenses i størst mulig grad. For avløp fra plan U2 samt avløp fra utstyr på plan 1 over tunell må pumping av spillvann forutsettes for enkelte installasjoner.

Løsninger skal vær i henhold til anbefalinger i Byggebransjens våtromsnorm. For avløp fra kantinekjøkken medregnes fettutskiller.

Videre medtas alle rørføringer, sluk og avløpspunkter samt utstyr slik det framgår av tegning og beskrivelse eller utstyrsliste fra kjøkkenleverandør. Se også kap. 31.5.

For avløp fra vaskeplass i P-areal medtas avløpsrenne og avløp ført til oljeutskiller. Videre skal det medtas sluk i P-arealer ført til oljeutskiller.

Alle takflater forsynes med nye overvannssluk og avløp fra disse. Eksisterende taknedløp skal demonteres. Det skal benyttes trykkløst overvannssystem for selvfall. Det skal minimum være 2 sluk pr takflate. Sluk skal tilpasses membranløsning. Antall overvannssluk avklares med TE. Sluk med avløp til kaldt rom skal leveres med varmeelement. Rør gjennom kalde rom utstyres med varmekabel.

Stigeledninger for vann og avløp plasseres i vertikale sjakter med god tilkomst for inspeksjon og servicearbeider.

Alle tekniske rom skal ha utslagsvask, vann, avløp og sluk med luktstopp.

Det skal medtas vannlås med "ping-pong"-avløp for kjølebatterier i ventilasjonsaggregatene.

Det skal installeres brannskap som skal dekke både bruksarealer, fellesarealer og utleiearealer. Brannskap skal være for innfelling. I alle tekniske rom medtas håndslukkere med minimum 6 kg ABC-pulver.

Varmt tappevann produseres i energisentral. Det skal etableres separate kurser for kantine og kjøkken, møtesenter og kontorarealer. For alle kurser medtas sirkulasjonsledninger med pumper for å sikre temperatur på varmt tappevann ved forbrukssted.

Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte – en veiledning fra Folkehelseinstituttet skal følges. "Portvakt-løsning" på vanninnlegg forutsettes. Det medregnes helautomatisk vannrensningsanlegg med UV – lys og klordioksid tilsetning. Styringsanlegg med

doseringsovervåkning skal inngå. Det monteres avstengbar by-pas ved sentralenhet. Vannbehandling skal kunne overvåkes fra BAS-anlegg.

Det skal medregnes utvendige spylekraner, montert i låsbart skap, med maks avstand mellom uttakene på 40 meter for vanning og spyling på utomhusarealer.

Det skal leveres og utføre melding / registrering av hovedvannmålere hos Vann- og avløp i kommunen. Målerne skal være utstyr med modul for M-bus kommunikasjon og avlesning i BAS-anlegg. For øvrige målere, se kapittel 56 for måleranlegg. Montasje av målere levert av annen leverandør medregnes.

Spesielle føringer:

Rørføringer for betjening av arealer i del B mellom akse 15 og 18 (alle etasjer) må legges gjennom plan 1 for å komme fram til arealene. Føringsvei må koordineres med øvrige prosjekterende i detaljprosjektet.

31.1 Bunnledninger for sanitærinstallasjoner

Generelt

Størst mulig del av spillvann og alt overvann skal føres ut av bygget i selvfallsledninger. De eksisterende bunnledninger skal benyttes men disse må suppleres for å betjene nytt utstyr på plan U2. I tillegg må noen deler av eksisterende bunnledningsstrekk utbedres ved pigging / saging av bunnplate og oppgraving samt utskifting av rørstrekk. Se også vedlagte rapport fra tidligere TV-kontroll og spyling.

Utskifting

Utskifting omfatter følgende rørstrekk:

• I posisjon eksisterende fettutskiller akse 2-3/E-F

• Diverse rørstrekk må skiftes. Det er foretatt en foreløpig TV-kontroll men på grunn av bruk av bygget måtte denne avbrytes. Det vil bli foretatt en ny kontroll nor bygget er fraflyttet. Rapport fra denne kontrollen ettersendes og skal være en del av tilbudsmaterialet.

Supplering for nytt utstyr og tilpassing til nye løsninger

Det medtas nye bunnledning for følgende posisjoner i plan U2:

• Omlegging av overvann og spillvannsledninger rundt ny heisgrube akse 8-9/E-F

• Justering av alle opplegg i forhold til ny sjaktposisjon ved alle trapperom samt garderobe akse C16

• Nye oppstikk for toalettavdeling akse 2-3/B-C

• Nye oppstikk for kjøkken akse 2-3/A-B, 3/E-F, 3/F-G

• Vaskeplass for bil med avløp til oljeutskiller

• Sluk i P-arealer med avløp til oljeutskiller

• Avløp fettutskillerrom akse 7-8/H-I

• Sluk / avløp for sykkelvaskeplass akse 4-5/H-I

• Nye oppstikk og sluk for ny garderobeavdeling og HCWC akse 5-7,5/F-H ført til ny pumpekum

• Nye oppstikk og sluk for ny garderobeavdeling og vaskerom akse 7-8/B-E

• Nye oppstikk og sluk for ny garderobeavdeling og HCWC akse 15-17/B-D

• Nye oppstikk for nye taknedløp

Det medtas nye bunnledninger for tilknytning til eksisterende uttrekksledning. For eksisterende uttrekk medtas TV-kontroll etter supplering og rehabilitering.

31.2 Ledningsnett for sanitærinstallasjoner

Generelt

Det skal medregnes alle nødvendige rørføringer over grunnen for:

• Kaldt- og varmt forbruksvann samt VV-sirk.til forbrukssteder kontorarealer.

• Kaldt- og varmt forbruksvann samt VV-sirk til forbrukssteder møtesenter.

• Kaldt- og varmt forbruksvann samt VV-sirk til forbrukssteder kontorarealer.

• Overvann.

• Spillvann fra alt sanitærutstyr, sluk og renner.

• Kondensvann fra aggregater og kjøleenheter

• Avløp fra vanningsanlegg grønne vegger

• Fettholdig spillvann

• Oljeholdig spillvann

• Lufte og tømmeledninger

• Tilførselsledning til brannskap.

• Tilførsel til innvendige (grønne vegger) og utvendige vanningsanlegg (se også kap. 73)

• Drikkevannsanlegg

Det skal benyttes vannskadesikrede løsninger i henhold til PBL/TEK 2017 og NBI- Håndbok nr. 42 "Rør og våtrom" og de anbefalte løsninger fra Byggebransjens våtromsnorm.

Varmt tappevann produseres i fjernvarmeveksler plassert i energisentral/ varmesentral plassert i Plan U2. Ledningsføring for varmt tappevann skal utstyres med sirkulasjonsledning fra toppen av alle opplegg med tilkopling under avgrening til siste utstyr, og slik at temperatur på varmt tappevann skal til enhver tid holdes på

+55 ºC +/- 5 ºC etter en første maksimal tappetid på 15 sekunder.

Sirkulasjonsledning skal ha strupeventil med måleuttak for hvert enkelt opplegg. Strupeventiler skal være tilgjengelige fra fellesarealer. Sirkulasjonsledninger legges helt fram til fordelerskap.

Alle innvendige forbruksvannledninger legges av Cu-rør.

Lufteledninger for spillvann føres opp over tak og med minimum 20 meters avstand til ventilasjonsanleggenes luftinntak. Bruk av vakuumventiler skal unngås.

Tømmeledning for olje- og fettutskillere skal utføres av minimum dimensjon DN 90 mm og det tillates ikke benyttelse av 90° bend. Rørkvalitet varmforsinket stålrør eller rustfritt, syrefast rør. Plassering av tilkoplingsarmatur for sugebil plasseres ved innkjøring port fra tunell (akse A). Endelig plassering skal godkjennes av byggherre.

I tekniske rom skal det medregnes nødvendige avløpsledninger fra aggregatdeler ført til sluk.

Kondensavløp fra fancoiler og kjølevifter skal utføres i stive 28 mm kobberrør, og som brutt avløp med trakt og vannlås.

For kantinekjøkken medregnes kjøkkenavløp fra kummer og håndvasker, kjøkkensluk og avløpsrenner som angitt på egen kjøkkentegning fra kjøkkenrådgiver. Avløp føres til fettutskiller.

For kaffebarer, minikjøkken og opplæringskjøkken medtas utstyrsforbindinger i henhold tegninger fra interiørarkitekt.

Sanitæranlegget skal være av høy standard og med skjulte rørføringer. Unntatt herfra er installasjoner i tekniske rom. For skjulte rørføringer for tappevann skal det benyttes VSK- sertifisert "rør i rør system". Det vil bli krevd kontroll som viser at rør skal kunne skiftes ut. Synlige føringer fra vegg til utstyr forkrommes.

Avløpsledninger over grunn skal utføres av MA-støpejernsrør. Spillvannsledninger fra kantinekjøkken skal utføres av Super MA-rør og deler ned til fettutskiller. Alle rørender skal males med to-komponent epoksymaling etter kapping, og rørdeler som er skadet må ikke installeres! Koblinger skal være syrefaste (AISI316/1.4401) med mansjett av nitrile eller annen oljebestandig naturgummi. Overvannsledninger skal utføres av MA-rør med forsterket kopling. Alle innvendige overvannsledninger skal primes og isoleres.

Eksisterende overvannsledninger skal demonteres og disse arbeidene inngår i denne entreprisen. Tidspunkt for demontering av de ulike oppleggene avtales med TE. Eventuelle provisorier i byggeperioden skal medregnes. For overvannsavløp fra nye glasstak skal det etableres nye lavpunktrenner med overvannssluk. Plassering koordineres med arkitekt, taktekker og leverandør av glasstakene. For disse avløpene må det medregnes egne, nye vertikalføringer ned til bunnledninger.

Vann- og avløpsrør i frostutsatte områder skal frostsikres, for eksempel med varmekabler.

Kjølt drikkevannsanlegg skal installeres for vann med og uten kullsyre. Både eventuell leieavtale og installasjon skal administreres av TE og UE rør.

Det medtas tilførselsledninger og tilkopling av sentralenheter for drikkevannsanlegg. Ledningstrasé for drikkevann koordineres med øvrige installasjoner og legges inn på VVS- tegninger etter underlag fra leverandør. Utsparinger legges inn på tegninger etter underlag fra leverandør. Tappesteder framgår av tegninger fra interiørarkitekt.

31.3 Brannutstyr

I entreprisen skal medregnes nødvendige antall brannposter i henhold til myndighetenes krav og i henhold til brannkonsept.

Brannskap skal fortrinnsvis felles inn i vegg. Plassering skal være i nærheten av utganger/rømningsveier. Plassering skal godkjennes av tiltakshaver og arkitekt.

Brannskap leveres med stengeventil, slangediameter 19mm, samt tilfredsstille NS-EN 671-1:2012.

Brannskap i brannklassifiserte vegger skal ha brannisolerte bakplater slik at veggens brannklasse ikke svekkes.

Det skal medtas 6 kg ABC brannslukningsapparater i alle tekniske rom. Apparatene skal tilfredsstille NS-EN 3.

31.4 Armaturer for sanitærinstallasjoner

Nye hovedvannmålere for forbruksvann med oppdeling i henhold til retningslinjer fra VA monteres i energisentral / varmesentral. Disse skal tilknyttes automatikkanlegget for videreformidling til BAS-anlegget (M-BUS).

Det skal levers reduksjonsventil og filter til vanninntak og portvakts løsning (se 31.0) for legionellasikring. På alle hovedkurser og opplegg samt fordelingskurser i etasjene, monteres avstengningsventiler. Ventiltype: Kuleventil med gir.

Alle kaldt- og varmtvannstilførsler (alle kurser) til utstyr skal utstyres med avstengningsventil (kuleventil m/hendel og kuleventil med gir for dimensjon større enn DN 20). Ventilene skal være lett tilgjengelige. Tilkomst skal være gjennom inspeksjonsluke ved innbygging eller i fordelerskap. Fordelerskap skal ikke monteres i vegger med brannklasse.

Foran hvert sanitærutstyr monteres avstengningsventiler. Ventiltype: Kuleventil, avstengbar.

Utstyr skal kunne avstenges og utskiftes ved fullt vanntrykk på anlegget.

Det medtas utvendige slangekraner med låsbart skap for utvendig vanning og spyling på alle utomhusarealer. Avstand mellom uttak skal være maks. 40 m. Tilførselsdimensjon til slangekran skal være min. 18 mm.

Det medtas innvendige slangekraner i tekniske rom, avfallsrom og fettutskillerrom. Blandebatterier etc. er medtatt under utstyr kap. 31.5

Tilbakeslagsventiler skal tilfredsstille krav i NS-EN 1717.

31.5 Utstyr for sanitærinstallasjoner

Sanitærutstyr skal leveres og monteres i henhold til arkitektens tegninger, utstyrsbeskrivelse og romskjema. Alt utstyr skal være av høy kvalitet og med serviceorganisasjon i området.

I tillegg til utstyr vist på tegninger skal det medregnes:

- Servant med berøringsfritt blandebatteri i alle behandlingsrom.

- Sluk, tappekran og utslagsvask i tekniske rom

- Sluk med vannlås og drenering fra alle luftinntak/luftavkast.

- Sluk ved ventilasjonsaggregater for bortledning av kondensvann

- Blandebatteri med slangekupling og spyleslange samt sluk i sykkelvask.

- Kaldt- og varmtvannskraner med slangekupling for tilkopling høytrykkspyler og spyleslange samt avløpsrenne i bilvask.

- Slangekraner samt blandebatterier med slangekuplinger samt avløpsrennner og lokasser i renholdssentral og vaskepilt.

- For kaffebarer, minikjøkken og opplæringskjøkken medregnes avløpsforbinding av kummer samt levering og montering av blandebatteri (med avstenging av tilførsel til oppvaskmaskin) og tilkobling til kaffemaskiner. Alle disse enhetene skal også ha framlagt tilførsel fra sentralt drikkevannsanlegg (med og uten kullsyre). I tillegg medtas lekkasjesikring (kv og vv) med waterstop og alarm.

- For kantinekjøkken medregnes avløpsforbinding av kummer samt levering og montering av blandebatterier i henhold til kjøkkentegning og utstyrsbeskrivelse. Håndvask skal ha berøringsfri armatur.

- Overvannsluk tilpasset membranløsning for de ulike dekker og tak.

Valg av utstyr forelegges TE og tiltakshaver for kontroll og godkjenning før bestilling fra underleverandør.

Generelt

Utslagsvask: Rustfrie utslagsvasker med bøtterist og blandebatteri med slange montert på vegg i alle tekniske rom. Rustfrie utslagsvasker med bøtterist og blandebatteri i alle bøttekott.

Sluk, gulvbrønner og renner:

Det medtas sluk i rustfritt stål i alle dusjer, tekniske rom, vaskerom, avfallsrom etc. Sluk, brønner og renner tilpasses valgt gulvbelegg. I hver garderobeavdeling monteres minimum 1 stk sluk med slangekran for løs nøkkel.

I ventilasjonsrom medregnes 1 sluk per ventilasjonsaggregat. Dersom avløpsrør fra aggregater ligger i gangsone eller servicesone skal de beskyttes med profil av varmforsinket stål.

Fordelerskap for rør i rør:

Fordelerskap med rørfordeler for kaldt- og varmtvann. Skapet skal være låsbart. Drenering fra skap avsluttes med sikle i rom med sluk, eller i utslagsvask der det ikke er et reelt behov for sluk. I alle fordelerskap skal det monteres vannmålere for kaldt og varmt forbruksvann.

Termometer: Det skal monteres termometere før og etter komponenter som medfører temperaturendring.

Lekkasjesikring:

Magnetventiler for avstenging monteres på vannforsyning inn til hvert enkelt toalettområde i bygningen. Bevegelssensorer monteres i hvert toalettområde slik at vannforsyning kun er åpen når det er personer til stede i toalettområdet. Installasjonen koordineres med automatikk- og el.installatør. Det monteres by-pas med egen avstengningsventil forbi magnetventilene. I tillegg skal alle toalettområder ha minimum et sluk og slangekran med løs nøkkel. I alle minikjøkken, benker o.l. montert i rom uten sluk skal i tillegg medtas lekkasjesikring (kv og vv) med waterstop og alarm.

Fettutskillere med pumpemodul leveres med automatikkskap og signalavganger til BAS- anlegg. Det medregnes utskiller hver med kapasitet på 10 l/s. Utskiller leveres med innebygd pumpemodul.

Fettutskiller monteres i eget rom med undertrykksventilasjon. Aktuelt areal er akse 5-6/ mot akse I. Plassering avklares med arkitekt i detaljprosjekt.

Fettutskillere skal ikke settes i bestilling før kapasitetsbehov er avklart med leietaker.

Oljeutskillere medtas for avløp fra vaskeplass i P-areal plan U2 samt for sluk i P-areal U1 og U2. det medregnes 2 stk utskillere. Utskillere leveres med innebygd pumpemodul.

Utskillere skal monteres under bunnplate i U2 og alle nødvendige bygningsmessige arbeider må koordineres med TE og medregnes i entreprisen.

Det skal medtas pumpestasjon for spillvann for avløp på Plan U2 i nytt garderobeområde. For denne skal det medregnes levering av lokal UPS for en driftstid på 30 minutter. UPS monteres i lokal vvs-tavle.

Pumpestasjoner (også i utskillere) skal ha utrustning og tilbehør som angitt under.

Det forutsettes benyttet prefabrikkert pumpestasjoner for montasje i gruber avsatt i bunnplate.

Det medtas styreskap /kontrollenhet og nivåfølere for nivåregulering. Nivå 1: pumpe stopper

Nivå 2: pumpe starter Nivå 3: høyvannsalarm

For alle pumpestasjoner, inkl. utskillere gjelder:

Pumpestasjonen inneholder to paralelloppstilte pumper, hver med kapasitet til å dekke tilført avløpsvannmengde.

Tilbehør:

- Styreskap med komplett el.utrustning for pumpedrift inkl. vendere(per pumpe), rekkefølgevender, timetellere, signallamper for drift/feil og høyvannsalarm.

-Kontrollenhet og elektroniske nivåfølere for nivåregulering. Nivå 1: begge pumper stopper

Nivå 2: starter pumpe 1

Nivå 3: høyvannsalarm

Nivå 4: starter pumpe 2

Separat giver for tømmesignal fettnivå i fettutskillere og oljenivå i oljeutskillere.

- Separate rørføringer (rustfritt, syrefast) fra hver enkelt pumpe. Tilbakeslagsventiler monteres over pumpe. Avstengingsventiler monteres på trykkledninger rett over pumpekum.

- Geiderør og luke for pumper

Grensesnitt mot BAS-anlegg: Drift/feil for hver pumpe samt signal for høyvannsalarm og høyt fettnivå / oljenivå skal ligge klart for tilkopling i styreskap.

Enkelte behandlingsrom ligger over veitunell. Disse rommene skal ha servantavløp og her må det medtas pumpeenhet innebygd i vegg for disse rommene. Det benyttes felles pumpe for to rom der servanter er plassert mot samme delevegg. Pumpene skal lydisoleres og det skal være lydisolert inspeksjonsluke foran pumpekummen. Pumpekummene skal ha feilsignal og høyvannsalarm til BAS-anlegg.

Toaletter, våtrom, kjøkken etc.

Klosett: Veggmontert klosett i hvitt porselen, type med innebygget frontbetjent sisterne og 2-trinns spylefunksjon med spylevolum på 3 og 6 liter.

Lekkasjesikker utførelse for sisterne. Hvitt hardplastsete med myktstengende lokk. Klosett med utheng 540mm.

Spyleknapp i krom for dobbeltspyling, rektangulær eller kvadratisk, maks størrelse 160x160mm.

HC-klosett:

Veggmontert klosett i hvitt porselen, type med

innebygget frontbetjent sisterne og 2-trinns spylefunksjon med spylevolum på 3 og 6 liter. Lekkasjesikker utførelse for sisterne.

Hvitt hardplastsete med myktstengende lokk. Klosett type HC

med utheng 700mm. Spyleknapp i krom for dobbeltspyling, rektangulær eller kvadratisk, maks størrelse 160x160mm.

Armstøtter(2stk), veggmonterte støttehåndtak i rustfritt stål.

Servant toalett avdelinger:

Hvite servanter i porselen. Alle servanter leveres med overløp.

Servant rektangulær form 600 x 350 mm, med veggfeste. Blandebatteri berøringsfritt, med sensor og batteri, forkrommet, sylindrisk form og tut- utheng ca.140mm. Innstilt for maksimal forbruk på 6 liter per minutt ved et vanntrykk på 0,3 MPa (3 bar). Pop-up bunnventil. Forkrommet vannlås og forkrommet avløpsrør inn til vegg.

Servant garderobe avdelinger:

Hvite servanter i porselen. Alle servanter leveres med overløp.

Servant 545 x 435 mm, nedfelt i benkeplate. Blandebatteri berøringsfritt, med sensor og batteri, forkrommet, sylindrisk form og tut-utheng ca.140mm. Innstilt for maksimal forbruk på 6 liter per minutt ved et vanntrykk på 0,3 MPa (3 bar). Pop-up bunnventil. Forkrommet vannlås og forkrommet avløpsrør inn til vegg.

HC-servant: Hvite servanter i porselen. Alle servanter leveres med overløp. Vannlås for HC-servant monteres til siden for servantens senter. Servant med frontinnsving størrelse 600 x 490 med innfelt veggstativ og boltefeste.

Blandebatteri berøringsfritt, med sensor og batteri, forkrommet, sylindrisk form og tut-utheng ca.140mm. Innstilt for maksimal forbruk på 6 liter per minutt ved et vanntrykk på 0,3 MPa (3 bar). Pop-up bunnventil.

Forkrommet vannlås og forkrommet avløpsrør inn til vegg..

Dusj: Dusjer utstyres med termostatbatterier med trykkutjevnende funksjon, samt dusjgarnityr. Alle dusjer skal ha et målt forbruk som ikke overstiger 9 liter

per minutt ved et vanntrykk på 0,3 MPa (3 bar), forutsatt en levert vanntemperatur på 37 ºC. Dusj, forkrommet, komplett med termostatbatteri, takdusj og hånddusj innstilt for 9 liter per minutt ved et vanntrykk på 0,3 MPa (3 bar).

Behandlingsrom:

Hvite servanter i porselen. Alle servanter leveres med overløp.

Servant sykehusmodell 600 x 460 mm med innfelt veggstativ og boltefeste. Servant skal fuges mot veggflaten. Blandebatteri berøringsfritt, med sensor og batteri, forkrommet, sylindrisk form og tut-utheng ca.140mm. Innstilt for maksimal forbruk på 6 liter per minutt ved et vanntrykk på 0,3 MPa (3 bar). Pop-up bunnventil. Forkrommet vannlås og forkrommet avløpsrør inn til vegg.

Minikjøkken:

For minikjøkken medregnes avløpsforbinding av kum samt levering og montering av blandebatteri (med avstenging av tilførsel til oppvaskmaskin), krom, sirkulær form med sentrisk plassert tut, tut utheng ca. 200mm, total batterihøyde ca. 420mm. Det medtas tilkopling av oppvaskmaskin og tilkobling til kaffemaskiner. Videre medtas koordinering av drikkevannsinstallasjon installasjon.

Kaffebar:

For kaffebar medregnes avløpsforbinding av kummer samt levering og montering av blandebatteri (med avstenging av tilførsel til oppvaskmaskin), krom, sirkulær form med sentrisk plassert tut, tut utheng ca. 200mm, total batterihøyde ca. 420mm. Det medtas tilkopling av oppvaskmaskin og tilkobling til kaffemaskiner. Videre medtas koordinering av drikkevannsinstallasjon installasjon.

Opplæringskjøkken:

For opplæringskjøkken medregnes avløpsforbinding av kum samt levering og montering av blandebatteri (med avstenging av tilførsel til oppvaskmaskin) krom, sirkulær form med sentrisk plassert tut, tut utheng ca. 200mm, total batterihøyde ca. 420mm. Det medtas tilkopling av oppvaskmaskin og tilkobling til kaffemaskiner. oppvaskmaskin.

Anretningskjøkken:

For anretningskjøkken medregnes vann- og avløpsforbindinger i henhold til pos.liste fra Norsk Storkjøkken AS. I tillegg medregnes håndvask i rustfritt stål med berøringsfritt blandebatteri.

Hovedkjøkken: For hovedkjøkken medregnes renner og sluk, vann- og avløpsforbindinger, utstyr og armatur i henhold til pos.liste fra Norsk Storkjøkken AS.

Sluk, gulvbrønner og renner:

Det medtas sluk i rustfritt stål i alle dusjer, tekniske rom, vaskerom, avfallsrom etc. Sluk, brønner og renner tilpasses valgt gulvbelegg. I garderobeavdelinger monteres minimum 1 stk sluk med slangekran for løs

nøkkel.

Sluk i P-areal: I P-areal er det store vanndammer i perioder med snø på biler. Det skal etablere sluk i disse arealene både i plan U1 og U2. Avløp fra sluk føres til oljeutskiller. Sluk skal ha kjøresterk rist.

Det medregnes sluk i etterfølgende posisjoner. U1:

• Akse 5/B+2 meter

• Akse 5/F+3,5 meter

• Akse 5+4,2 meter/B

• Akse 5+4,2 meter/C

• Akse 5+4,2 meter/C+6 meter

• Akse 5+4,2 meter/E+5 meter

• Akse 5+4,2 meter/F+6 meter

• Akse 8+3 meter/C+3,5 meter

• Akse 8+3 meter/D+3 meter

• Akse 8+3 meter/F+3 meter

• Akse 8+3 meter/G+3 meter

• Akse 10+1 meter/B+3 meter

• Akse 10+1 meter/D+3,5 meter

• Akse 11+2 meter/G+3,5 meter

• Akse 12/C+2,5 meter

• Akse 12/D+2 meter

• Akse 12/E+3 meter

U2:

• Akse 4/A+5 meter

• Akse 4/B+2 meter

• Akse 4/C

• Akse 4/C+3,5 meter

• Akse 5/B+3,5 meter

• Akse 5/D+3,5 meter

• Akse 9+4 meter/D

• Akse 9+2 meter/E+3 meter

• Akse 9+3,5 meter/F

• Akse 9+2 meter/H + 2 meter

• Akse 10/B + 2,5 meter

• Akse 10+3meter/G + 5,5 meter

Opsjonspris for redusert antall sluk skal oppgis.

Utstyr i renholdssentral:

3 stk 22mm kv og 3 stk 22mm vv ledninger ført ned på vegg og avsluttet med avstengningsventiler for tilkopling av 3 stk industrivaskemaskiner

3 stk utslagsvasker med innfellbar bøtterist og blandebatteri med kran min 50 cm over vask.

Uttrekkbart blandebatteri med spyleslange for påfylling vann rengjøringsmaskiner, plassert nært oppstillingsplass for rengjøringsmaskiner.

Veggstativ for spyleslange.

«Tappestasjon» -dosering av rengjøringsmiddel fra stasjonære gulvkanner til rengjøringsmaskiner.

Sluk med slukrist min 150 x 80 cm. Sluk må kunne avmonteres og rengjøres av én person alene. Må være godt fall mot sluk, ønsker å unngå vannsøl ved tømming av maskiner.

31.6 Isolasjon for sanitærinstallasjoner

Forbruksledninger for kaldt og varmt vann, samt rørledninger for overvann isoleres. Isolasjon skal tilfredsstille kravet til godt isolerte rør ved dokumentasjon i henhold til NS 3031. Isolasjon skal være halogenfri og uten bromerte flammehemmere.

Samtlige ledninger, ventiler, koplinger, flenser og utstyr for kaldt forbruksvann og overvann skal isoleres med diffusjonstett isolasjon. Isolasjon type Armaflex eller tilsvarende.

Ved gjennomføring i brannklassifiserte konstruksjoner skal alle plastrør brannsikres i henhold til forskriftskrav med rørmansjett i denne entreprisen.

Øvrig gjenstøping og branntetting av utsparinger og gjennomføringer koordineres med totalentreprenør.

32 Varmeanlegg

32.0 Varmeinstallasjoner, generelt

For utvendige anlegg se kap. 73

Energisentral / varmesentral skal fortsatt ligge i plan U2 i areal hvor eksisterende vekslersentral (varme og kjøling) er etablert.

Oppvarming av byggene skal baseres på fjernvarme. Det foreligger avtale med fjernvarmeleverandør og alle installasjoner skal være i henhold til veiledning og bestemmelser fra Oslofjord Varme AS.

Anleggene skal dekke alle transmisjonstap, varmebatterier i alle luftbehandlingsaggregater varmluftsporter, gulvvarme og gatevarme. Videre skal sentralen dekke all produksjon av varmt forbruksvann for den totale bygningsmassen.

Kapasitet på eksisterende veksler må avklares med fjernvarmeleverandør og om nødvendig må vekslerkapasitet utvides. Kostnader for dette må medtas i entreprisen.

Det skal leveres et komplett, mengderegulert anlegg med ledningsnett og utstyr.

Det skal installeres måleranlegg for all vannbåren varme, se eget kapittel for måleranlegg. Montasje av målere levert av annen leverandør medregnes.

Varmeanlegget skal dimensjoneres for følgende temperatursystemer:

• Ventilasjonskurs: 70/35 °C

• Radiatorkurser: 60/40 °C

• Varmlufts- apparater og porter: 70/35 °C

• Gulvvarmekurser: 35/30 °C

• Gatevarme / snøsmeltekurs: 35/20 °C

Alle kurser skal kunne utetemperaturkompenseres.

Varmeanlegget i sin helhet skal styres og overvåkes fra BAS-anlegget.

Det skal installeres måleranlegg for all vannbåren varme, se eget kapittel 56.6 for måleranlegg. Montasje av målere levert av annen leverandør medregnes.

Når entreprenørens flytskjema for bygningenes totale varmesystem foreligger, skal dette sendes tiltakshavers representant for uttalelse. Flytskjemaet skal suppleres med system- beskrivelse på hvordan energiproduksjon og distribusjonssystemet skal fungere med bl.a. plassering av konstanttrykkpunkt for pumperegulering og hvordan kobling av varmeavgivere / reguleringsventiler skal utføres.

Lokale varmekilder skal være radiatorer med plane rengjøringsvennlige sider og med mulighet til å velge flere farger. Radiatorer på brystningsfelt må ha maksimal høyde på 300mm. Ved lave glassfelt / glass til gulv benyttes gulvmonterte, lave radiatorer eller konvektorer med spesialfarge i henhold til oppgave fra arkitekt. For glassfelt over flere plan og i topp av lysgårder (sentralhall og atrier) monteres kaldrassikring med konvektorer eller radiatorer, også disse med spesialfarge. Plassering av varmeelementer skal koordineres med arkitekt og byggherre. Se også typeangivelser kap. 32.5.

Varmluftsgardiner medtas over inngangsdører. Det medregnes varmluftsgardiner (vann) for i alt 4 stk innganger, 2 stk på plan 1 og 2 stk på plan U2. I hovedinngang sentralhall (rondell) benyttes varmluftsgardin med el.varme.

Gulvvarmeanlegg skal installeres i følgende arealer:

• I dusj og garderobeavdeling samt tørkerom plan U2 akse 5-7/E-I

• I treningsgarderobe og dusj plan U2 akse 15,5-17/B-D

• Atrie A

• Atrie B

• Sentralhall akse 9-11/A-I

I rom med VAV-regulering av ventilasjonsluftmengder eller lokal tilleggskjøling, skal lokale varmekilder styres i sekvens med VAV-enheter og tilleggskjøling.

I noen utvendige arealer installeres gatevarmeanlegg. Se beskrivelse i kap 73.

Gulvvarmesløyfer styres av motorventil på utgående kurs fra fordelerskap, inklusive styringsenhet, romfølere og gulvfølere. Gulvvarme skal være på egne kurser fra varmesentralen.

Varmeanlegget i sin helhet skal styres og overvåkes fra SD-anlegget.

Ombygging i varmesentral

Eksisterende energisentral / varmesentral ligger i dag i plan U2 akse 7,5-8,5/C-G.

I riveentreprise er det ikke medtatt rivearbeider. Eksisterende rørføringer/rørgater er forutsatt demontert fram til veggliv. I denne totalentreprisen inngår ny heisgruppe som delvis kommer ned i eksisterende sentral og det skal også etableres korridorsone på tvers av sentralen. Dette medfører at deler av installasjoner/ funksjoner i dagens sentral må flyttes og installasjoner må tilpasses ny planløsning med todelt energisentral / varmesentral.

Plassering av selve vekslersentraler (kjøle og varme) forutsettes beholdt men øvrig utstyr og rørkurser må flyttes. Dette medfører også en del demontering og riving inne i sentralen både av rørføringer og utstyr. Alle rivearbeider inklusive bortkjøring og deponering skal medregnes i denne entreprisen.

32.2 Ledningsnett for varmeinstallasjoner

Komplett ledningsnett (stålrør) medregnes fra energisentral og frem til avgrening er i sjakter og andre forbrukssteder.

Følgende sekundærkurser forutsettes:

• Radiator-/ konvektor kurser.

• Kurser for gulvvarme.

• Ventilasjonskurs til varmebatterier i aggregater og varmluftsapparater /luftporter.

• Gatevarme / snøsmelt-kurser.

Det benyttes følgende rørmaterialer:

• Sveisede stålrør, NS 5585 / NS 5592-5598, ved dimensjoner fra og med DN65.

• Tynnveggede stålrør, DIN 2393-94, ved dimensjoner fra 12 mm til 54 mm. Rør og deler skal være i varmgalvanisert utførelse for skjøting med pressfittingssystem. Disse rørene benyttes ikke i sjakter, her benyttes sveisede stålrør.

Ledninger som eventuelt støpes inn skal være beskyttet mot korrosjon og ha mulighet for ekspansjon. Rør som er glykolfylte skal primes og isoleres med cellegummi.

Ved klamring skal det benyttes pendel/gjengestag og klammer med dempegummi. Det tillates ikke å benytte klammerbånd.

Rørene skal legges slik at rørforlengelser på grunn av temperaturvariasjoner kan utlignes. Alternativ må det medtas nødvendig antall kompensatorer og fastpunkter.

Prøvetrykk skal være 1,3 x sikkerhetsventilens blåstrykk. Det forutsettes at anvisningene i Prenøk 8.4 følges.

For radiatorkurser forutsettes horisontalføringer ut fra sjakter med oppstikk til radiatorer plassert i overliggende etasje. For hvert oppstikk legges det horisontalføring på brystning og det skal det maksimalt tilkoples 4 stk radiatorer på hver side av oppstikket.

32.4 Armaturer for varmeinstallasjoner

Alle hovedkurser, stigere i sjakter og fordelingsrør ut på etasjeplaner samt utstyr forsynes med avstengningsventiler og nødvendige innjusterings-/måleventiler. Videre skal anlegget utformes og utstyres med luftemuligheter på alle opplegg og utstyr, slik at enkel oppfylling og utlufting blir ivaretatt. Alle lavpunkter forsynes med uttak og stengeventil for avtapping.

Radiator- og varmluftportoppleggene utstyres med differansetrykkregulatorer. Stengeventiler: Spjeldventiler m/gjengede boltehull for innspenning mellom flenser (over dim. DN 50).

Kuleventiler (dim. DN 50 og mindre).

Differansetrykkregulatorer som holder konstant differansetrykk samt innjusterings-/ måleventiler.

Alle varmekurser i teknisk rom, for varmebatterier og vekslere forsynes med termometre i tur- og returledning.

Pumper, vekslere, filtere etc. utstyres med manometeruttak for avlesning av differansetrykk. Det skal benyttes kompensatorer mellom pumper og ledningsnett.

32.5 Utstyr for varmeinstallasjoner

1. Generelt

Alle nødvendige komponenter og utstyr for betjening av varmeanlegg medregnes. Pumper skal være i utførelse med tørre, helkapslede motorer.

Pumper skal kapasitetsreguleres med frekvensomformer, konf. krav til mengderegulerte anlegg.

Varmevekslere for gulvarmekurser og snøsmelteanlegg skal dimensjoneres for en turtemperatur på primærsiden på +38 ᴼC ved DUT vinter, slik at full effekt kan opprettholdes også i overgangsperioder der turtemperatur på varmepumpeanlegg er lavere enn maks.temp.

For hovedpumper skal det monteres to pumper i parallell. Begge pumpene skal dimensjoneres for full vannmengde og utstyres for tidsstyrt omkopling slik at driftstider for pumpene blir like. Alle pumper i energisentral/varmesentral skal være nye og tilpasset ny kapasitet og funksjon.

Pumper større enn DN50 skal ha maksimalt turtall 1500 o/min.

Luftutskillere av type vakuum avlufter skal innmonteres i varmeanlegget. Videre skal anlegget utformes og utstyres med luftemuligheter på alle opplegg og utstyr, slik at enkel oppfylling og utlufting blir ivaretatt.

Krav til vannkvaliteten i varmeanlegget er beskrevet i generell del. Det medtas vannbehandlingsanlegg (delstrøm) med kapasitet tilpasset anleggets sirkulasjonsmengde og volum.

Ekspansjonsanordninger skal være lukkede kar med nødvendig sikkerhetsutrustning. For glycolanlegg føres avløp til oppsamlingstank.

Det skal monteres termometere før og etter komponenter som medfører temperaturendring.

Utstyr med motordrift (pumper, varmepumper, kjølemaskiner og liknende) skal være vibrasjonsdempet (kompensatorer) mot rørnett.

Varmeelement forutsettes montert på brystning og veggfelt med veggfester. Der glassfelt går helt ned til gulv benyttes gulvbraketter. Radiatorer / konvektorer tilkoples med fleksibel kuplingslange. Radiatorer med plan, slett overflate og skjult ventilmontasje. Konvektorer med konvektorkasse, rist og skjult ventilmontasje. Radiatorer eller konvektorer mot glassfelt skal lakkeres i spesialfarge etter oppgave fra arkitekt.

Maksimal byggehøyde er 300mm.

Alle radiatorer / konvektorer som monteres på gulvbraketter mot glassfelt eller som kaldrassikring på glassfelt skal lakkeres i spesialfarge etter nærmere avtale med arkitekt.

Det monteres også varmeelementer under resepsjonsdisk.

32.6 Isolasjon av varmeinstallasjoner

Ledninger, ventiler og utstyr i varmeanlegget / energisentral isoleres med mineralull med aluminiumsfolie.. Isolasjonstykkelse skal dimensjoneres iht. NS-EN 12828. Isolasjon skal tilfredsstille kravet til godt isolerte rør ved dokumentasjon i henhold til NS 3031.

Isolering av synlige rørføringer og ventiler samt rørføringer og i energisentral skal mantles med aluminiumsmantel.

Rør, utstyr og armaturer i sentral for snøsmelteanlegget skal isoleres med neoprencellegummi, og tilfredsstille krav til isolering av kombirørsanlegget, se kap. 37.

Ved gjennomføring i brannklassifiserte konstruksjoner skal alle plastrør brannsikres i henhold til forskriftskrav med rørmansjetter i denne entreprise.

Isolasjon skal være halogenfri og uten bromerte flammehemmere.

Rørbeskyttelse før branntetting skal koordineres med totalentreprenør og utførende firma for branntetting.

33 Brannslokkeanlegg

33.0 Brannslokking

Sprinkleranlegg - generelt

Byggene skal fullsprinkles. Dette omfatter alle arealer slik det fremgår av arkitekttegningene og denne beskrivelse. Sprinklersentral plasseres i varmesentral/energisentral i plan U2 og tilknyttes eksisterende sprinkler innlegg. Det medregnes komplett ny sprinklersentral. Eksisterende sprinklersentral og føringer i

varmesentral/energisentral skal demonteres / rives. Alle rivearbeider inklusive bortkjøring og deponering skal medregnes i denne entreprisen.

Sprinkleranlegget skal prosjekteres og utføres i henhold til NS-EN 12845. Risikoklasser og brannklasser framgår av Brannkonsept forprosjekt.

Det skal minimum være egne, separate sprinklerventiler for:

• Plan U2 og U1

• Plan 1 og plan 1 næring

• Plan 2 tom tekniske rom på tak

Anlegget skal koordineres mot opplysninger og pålegg fra prosjektets brannrådgiver.

I arealer med himling skal det i tillegg til ordinær sprinkling også sprinkles over himling der dette er nødvendig i henhold til regelverket.

Entreprenør og utførende firmaer skal inneha FG-godkjenning for sine respektive områder.

Kjølerom og fryserom skal sprinkles med frostsikre løsninger.

Avløp må etableres for bortleding av vann fra vannmengdemålerutstyr. Sprinklerventiler tilknyttes byggets brannalarmsentral med egen nøkkelboks (eventuelt egen programmerbar styreenhet) for alarmprøving pr. sprinklerventil. Installasjon koordineres med elektriker.

Sprinklersentral skal tilknyttes byggets brannalarmanlegg / brannsentral og alle stengeventiler skal også overvåkes i BAS-anlegget. Brannsentral skal overføre alle signaler til BAS-anlegget.

Systemoppbygging skal framgå av tilbudet

Anlegget skal dokumenteres med fullstendige hydrauliske beregninger.

Tørropplegg for brannvesenet:

I alle trapperom A106, A 101 og K101 (rom nr. på plan1) skal det installeres tørropplegg og uttak for tilkopling av brannvesenet i alle etasjer også plan U1 og U2. Tilkoplingsskap plasseres innenfor inngangsdør i fasade. Uttaksskap plasseres på hovedrepos.

Stigeledninger legges av varmforsinkede stålrør.

Inntaksskap skal ha tilkopling med stengeventil (kuleventil) og ø100 mm NOR Lås 1 Uttaksskap skal ha 2 sett med stengeventil (kuleventil) og ø65 mm NOR Lås 1.

Brannvannskurs, tørropplegg gjennom bygget

For brannvesenets tilkopling i skal det monteres tilkoblingspunkt på byggets nordfasade, legges rørføring gjennom bygget og avsluttes med tilkoblingspunkt på byggets sydfasade.

Begge skap skal ha tilkopling med stengeventil (kuleventil) og ø100 mm NOR Lås 1.

På nordfasade monteres skapet ved trapp A106. Herfra føres ledning ned til U1, gjennom parkeringskjeller og fram til sydfasade. Her montres skap ved akse I-8. Stigeledninger legges av varmforsinkede stålrør.

Ledninger legges av DN 100 varmforsinket stålrør.

33.2 Ledningsnett for brannslokking

Generelt

Ledningsnett dimensjoneres i henhold til forskrifter.

Rørledninger utføres av sveisede normaltykke stålrør med gjengedeler eller rille-deler. Det er ikke tillatt å medregne bruk av rør med klemringskjøter.

Rørledninger, inkl. skjøter, ventiler, mv. skal min. tilfredsstille trykklasse PN16.

Sprinkleranlegget skal monteres slik at det kan tømmes fullstendig, og alle rør skal ha fall mot dreneringsventiler. I tillegg til hoveddreneringsventiler, skal anlegget forsynes med nødvendige dreneringsventiler med plugg. Dreneringsventiler skal fremgå av orienteringsplan. Våtrørsanlegg skal utføres med min. fall på 1:500.

Alle rør skal være grunnet og malt. Ubehandlede rør skal behandles på egnet måte rett etter montasje. Rør, flenser og lignende i sprinklersentralen skal være malt i samme farge som farge som på orienteringsplan. Det skal ikke være synlig korrosjon.

33.4 Armaturer for brannslokking med sprinkler

Sprinklerhoder skal være FG-godkjent og av type messing. I himling benyttes sprinklerhoder med todelte dekkskiver. Farge tilpasset farge i tak/himling skal medregnes.

Alle stengeventiler skal være med gir. Orienteringsplanen skal vise alle ventiler som er montert i anlegget.

Der hvor sprinklerhodene kan utsettes for mekanisk skade, skal de beskyttes med kraftige metallkurver.

Det skal leveres og monteres skap med påbudt antall reservesprinklerhoder, avhengig av anleggets størrelse og fareklasse. Skapet skal være utstyrt med påbudt verktøy, og skal monteres i sprinklersentral. Sprinklerstopper skal leveres.

Tilbakeslagsventiler før sprinklersentral skal tilfredsstille krav i NS-EN 1717.

33.5 Utstyr for brannslokking

Sprinkler

Sprinklerventiler skal være komplett med nødvendig armatur, manometre, prøvekran og avstengningsventil med indikator. Videre medtas pressostater for utgående signal til brannalarmanlegg, samt lavtrykkspressostat på vanntilførsel med utgang til BAS-anlegg.

Videre skal sentralen forsynes med hovedavstengningsventil med indikator og nødvendig prøvestasjon. Avløp tilknytes overvann.

Sprinkleranleggene skal kobles til brannalarmanlegget slik at utløst sprinklerventil varsler brann.

Alle avstengingsventiler som berører sprinkleranlegget og dets funksjoner skal kunne overvåkes i brannalarmanlegg og i BAS-anlegget.

For alle kursuttak på etasjeplaner medtas soneventil og signal samt testenhet for soneventil bestående av:

- Strømningsvakt med to signalutganger (brannsentral og BAS)

- Testpumpe med potensialfri start/stopp inngangssignal og potensialfri utgangssignal(feil), innebygd vern.

- Stengeventil med potensialfri signalutgang ved åpen ventil (dvs. signalutgang hvis ventilen ikke er i fullt åpen stilling)

- 2 stk. 25mm kuleventiler

- 1 stk. 25mm tilbakeslagsventil

- 1 stk. 25mm kuleventil for tapping til sluk/avløp, inkl. anborring.

Pumpekapasitet: 60 l/min

Pumpe skal ha overvåkning og testfunksjon fra BAS-anlegg. Alle vitale funksjoner skal overvåkes iht. NS-EN 12845.

33.6 Xxxxx xxxxxxxxxxxx

Aerosol slokkeanlegg

Det skal installeres aerosolslokkeanlegg i EF-rom, Radiorom og Driftsrom, til sammen 45 rom. Videre skal det installere aerosol slokkeanlegg i alle El-fordelinger, til sammen 43 stk.

Aerosolslokkeanlegget skal tilfredsstille NFPA 2010.

Det skal monteres "stand alone" enheter i hvert enkelt rom. Disse skal aktiveres termisk. Xxxxx entreprenør leverer brannmeldere i rommet tilknyttet brannvarslingsanlegget.

Standarder

Utstyr og installasjon av brannslokkesystem skal være i samsvar med gjeldende krav fastsatt i siste utgave av følgende koder og standarder som gjelder.

• NFPA 2010 Standard for Fixed aerosol fire- extinguishing systems Slokkesystemet skal ha relevante godkjenninger som f.eks:

• UL

Materiell og utstyr som skal inngå i leveransen:

Generelle krav:

1. Produsentens ID- og CE -merker som er relevante, skal være på alle hovedkomponenter.

2. Alle enheter, komponenter og utstyr skal leveres av samme produsent.

3. Alle enheter, komponenter og utstyr skal være nye, ikke resirkulert fra andre anlegg.

Beholdere for slokkemedium

Slokkemiddel skal lagres i beholdere konstruert for bruk i slokkesystemet.

Deteksjon og styring

Slokkesystemet leveres med egne "stand alone" enheter som ikke forliges til annet utstyr. Aerosolslokkerne skal aktiveres termisk.

Varsels- og informasjonsskilt

Skilting skal være i henhold til NFPA 2010.

Utforming og utseende på informasjonsskilt, driftsplakater, merkeskilt for beskyttet områder, dørskilt etc. skal utformes og plasseres i henhold til avtale med oppdragsgiver.

Gass-slokkeanlegg

Det skal installeres gasslokkeanlegg i følgende rom:

• BF-rom IKT

• Hovedtavlerom

Plassering av flaskebank koordineres med øvrige installasjoner i rommene.

Entreprenør i samråd med leverandør av gasslokkeanlegget har fullt ansvar for prosjektering og installering av leveransen.

Anleggene skal tilfredsstille EN-15004.

Gassen skal være ufarlig for mennesker og teknisk utstyr og skal være av kjemisk eller oksygenfortrengende type.

Følgende inngår i leveransen:

- Plassbehov for flaskebank må oppgis. Plassering koordineres med øvrige entreprenører

- Nødvendige komponenter, rack etc

- Nødvendig avlastningsspjeld

- Nødvendig stengespjeld til ventilasjonsanlegg

- Montering av stenge og avlastningsspjeld

- Komplett slokkesentral med alle nødvendige komponenter, akustisk- og lys alarm, iht.

EN-15004 og leverandørens spesifikasjoner

- Alle nødvendige rørføringer og rørdeler

- All intern kabling mellom eget utstyr skal medtas (spjeld og deteksjonsanlegg).

- Eget egnet deteksjonsanlegg skal inngå, dette kobles opp mot slokkesentralen

- Koordineringsansvar mot andre fag skal inngå

- Det skal kunne tas ut signaler fra slokkesentral og overføre til byggets brannalarmanlegg og BAS-anlegg.

Det skal gjennomføres trykktest/tetthetstest av aktuelle rom, rapport skal fremlegges.

Tilbudt leveranse skal kunne kommuniserer med det planlagte brannvarslingsanlegget i bygget.

Systemet skal være komplett med alle nødvendige komponenter.

I tilbudet skal det fremlegges dokumentasjon, med systemløsninger på komplett anlegg med godkjenninger iht. EN-15004.

Avtale for all nødvendig service og vedlikehold av anlegget over 3 år skal opprettes og inngå i tilbudet, komplett.

34 Trykkluftanlegg

Det skal installeres trykkluftanlegg for betjening av sykkelvask / sykkelverksted. Det medtas komplett kompressoranlegg med trykktank og styringsautomatikk. Felles feilmelding til BAS-anlegg.

Fra kompressor legges galvaniserte stålrør fram til 2stk uttakspunkter i sykkelvask / sykkelverksted. Uttakspunkt skal være med hurtigkupling for tilkopling av trykkluftslange, 2 meter slange og påfyllingsarmatur med pistolgrep, manometer og tilkopling til slangenippel.

Anlegget dimensjoneres også for å kunne benyttes ved tømming / renblåsning av utvendig vanningsanlegg.

35 Kuldeanlegg

35.0 Kuldeanlegg, generelt

Kjølt avfallsrom næring

For kjølt avfallsrom medtas komplett kjøleanlegg. Installasjonen dimensjoneres i henhold til de ulike romstørrelser og kjøleromstemperatur 10°C ±2°C.

Anlegget kan utføres med split kjølesystem med fordamper, kompressor og luftkjølt kondensator. Kondensator må plasseres i områder der varmebelastning ikke skaper driftsproblemer i arealet /området. Plassering skal godkjennes av byggherre.

Overvåking av temperatur og utstyr skal overføres til BAS-anlegg.

36 Luftbehandlingsanlegg

36.0 Luftbehandlingsanlegg, generelt

Luftbehandlingsanleggene skal dimensjoneres slik at klimakravene og energikravene tilfredsstilles. Anleggene skal omfatte alle nødvendige installasjoner for å betjene samtlige arealer som inngår i tilbudet angitt på tegningssett fra ARK. Anleggene utformes slik at oppgitt krav til fri romhøyde tilfredsstilles. Eventuelle avvik skal godkjennes av byggherre.

Luftbehandlingsanleggene deles opp i hensiktsmessige systemer, etter brukstid, virksomhet, klimasoner, betjeningsområder, brannseksjoner, etc.

Valg av luftmengder baseres på forskrifter, veiledninger og kravspesifikasjon. Alle areal skal ventileres. Alle anlegg har vannbårent varmebatteri og vannbårent kjølebatteri.

Det er i forprosjekt foreslått etterfølgende aggregatoppdeling. Betjeningsområdet omfatter angitt hovedområde og alle tilhørende bi-arealer. Alle arealer skal ventileres.

Dersom TE mener finner det hensiktsmessig kan de foreslå annen aggregatoppdeling/betjeningsarealer forutsatt at alle arealer er medtatt.

Xxxxx oppdeling gis som alternativ pris og alternativ oppdeling oppgis.

Aggregatoversikt

Aggregat	Betjener	Sjakt	Type	Filter	Plassering
360.001	Kontor plan 1-4	1	Roterende	1)2)	C-5001
360.002	Kontor plan 1-4	1	Roterende	1)2)	C-5001
360.003	Kontor plan U2-U1	1	Roterende	1)2)	C-5001
360.004	Kontor plan 1-4	2	Roterende	1)2)	C-5001
360.005	Kontor plan 1-4	2	Roterende	1)2)	C-5001/2
360.006	Kontor plan U2-U1	2	Roterende	1)2)	C-5001
360.007	Kantinekjøkken	3	Kryss	1)3)	D-5001
360.008	Kontor plan 1-4	5	Roterende	1)2)	D-5001
360.009	Kontor plan 1-4	5	Roterende	1)2)	D-5001
360.010	Kontor plan U2-U1	5	Roterende	1)2)	D-5001
360.011	Kontor plan 1-4	4	Roterende	1)2)	B-5001
360.012	Kontor plan 1-4	6	Roterende	1)2)	A-5001
360.013	Kontor plan 1-4	6	Roterende	1)2)	A-5001
360.014	Parkering plan U2-U1	6	Roterende	1)3)	A-5001
360.015	Kontor plan 1-4	7	Roterende	1)2)	H-5001
360.016	Kontor plan 1-4	7	Roterende	1)2)	H-5001
360.017	Parkering plan U2-U1	7	Roterende	1)3)	H-5001
360.018	Kontor plan 1-4	8	Roterende	1)2)	J-5001
360.019	Kontor plan 1-4	8	Roterende	1)2)	J-5001
360.020	Kontor plan U2-U1	8	Roterende	1)2)	J-5001
360.021	Kontor/trening plan U2-4	9	Roterende	1)2)	I-5001
360.022	Kontor plan 1-4	10	Roterende	1)2)	I-5001
360.023	Kontor plan 1-4	10	Roterende	1)2)	I-5001
360.024	Kontor/trening plan U2-4	10	Roterende	1)2)	I-5001
369.001	Avtrekksvifte fettutsk.rom	5			D-5001
369.002	Avtrekksvifte kjøk.pros.rom	1			C-5001
369.003	Avtrekksvifte kjøk.pros.rom	2			C-5002
369.004	Avtrekksvifte anretningskjø.	1			C-5001
369.005	Avtrekksvifte heis C 111	2			C-5002
369.006	Avtrekksvifte heis D 106	3			D-5001
369.007	Avtrekksvifte heis A 107				I vegg

1) Filter i aggregat, luftinntak: Grunnfilter G-4 og Partikkel- og molekylært filter ME 55% ved 0,4µm

2) Filter i aggregat, avtrekk: Filter EU F7

3) Filter i aggregat, avtrekk: Grunnfilter G-4 og kullfilter

Det etableres behovstyrt ventilasjon i alle arealer der personer oppholder seg, dersom ikke annet er angitt. Anleggene skal leveres med optimalisert kapasitetsstyring (VAV).

Luftmengdene reguleres etter romtemperatur, samt CO2-konsentrasjon og tilstedeværelse iht. klimakrav. Det skal være sekvensregulering mot øvrige klimainstallasjoner (kombibaffler, radiatorer, kjølekonvektorer, fan-coiler, etc.).

Lokal tilleggskjøling installeres i de rom eller soner der dette er nødvendig for å overholde temperaturkrav.

Det forutsettes sentralavtrekk i soner med kontorarealer.

Alle møterom, prosjektrom og kursrom ventileres med balansert ventilasjon og behovstyrt VAV-anlegg. Det samme gjelder serveringsområder.

I aterier og sentralhall benyttes lufteluker / røykluker til termisk tilleggs ventilering om sommeren. Lukeåpning (inntaksluker og lufteluker) skal da kunne styres i trinn styrt fra romfølere.

Lokal tilleggskjøling med romkjølere (fan-coils) skal monteres i spesialrom som angitt i klimatabell samt i kjøkkenarealer (oppvaskareal).

For å unngå røykspredning skal aggregatene gå ved brann. Alle VAV-enheter skal automatisk overstyres slik at spjeldposisjon er åpen (fullt pådrag) ved brann. Ved deteksjon av røyk i avtrekkskanal før aggregat skal avtrekksluften kopes i by-pas forbi filter og varmegjenvinner. Alle aggregater leveres med innbygd by-pas funksjon, se pkt. 36.5

For funksjoner og instrumentering av aggregatene henvises til kapitel 56.

Avkast fra spesialavtrekk næring føres over tak i tekniske rom plan 5. Luftinntak utføres slik at det ikke kommer snø eller fuktighet inn i ventilasjonsaggregatene. Det benyttes kombihetter med tilstrekkelig dimensjon for lave hastigheter uten medriving av snø.

Avkast fra varmmatsdel i kantinekjøkken føres i separate avkastkanaler opp til aggregat. Plassering av disse føringene må koordineres med arkitekt.

Ventilering av heis / heissjakter må for enkelte heiser utføres med egen, separat vifte per sjakt. Koordineres med totalentreprenør og heisleverandør.

I alle kontormoduler, dialogrom, stillerom, multirom, møterom, prosjektrom, dia.rom, behandlingsrom, kursrom, kantine og øvrige arealer med kjølebehov benyttes 2-rørs kombibaffler montert i himling med ventilasjonsluftmengde og lokal tilleggskjøling tilpasset behov. Rommene skal ha VAV-funksjon og styres etter tilstedeværelse, temperatur og CO2. Utstyr og kanaler i arealer uten himling og åpne føringer skal være lakkert i spesialfarge i henhold til oppgave fra arkitekt.

I kantinekjøkken medtas kjøkkenhetter tilpasset kjøkkeninnredning. Kjøkkenhetter utstyres med integrert UV-anlegg og tilhørende sikkerhetsutrustning, integrert slukkeanlegg ( wet chemical), fettfilter, belysning og styreluft samt tilluft. Det medtas også kjøkkenhetter i opplæringskjøkken (prosjektrom med kjøkken). Se også kap. 30.4

36.2 Kanalnett for luftbehandling

Generelt

Kanaler

Det legges frem kanalnett for betjening av samtlige arealer med krav til ventilasjon. Det skal benyttes sirkulære kanaler. Firkantkanaler kan benyttes for store dimensjoner i tekniske rom og vertikalsjakter.

Krav til frie høyder under ventilasjonskanalene fremgår av prosjektets krav til fri høyde.

Vedlagte eksempler på kanalføringer er veiledende og kanalanlegget utformes i detalj i samarbeide med arkitekt under detaljprosjekteringen. Det skal legges frem prinsippskisser som viser hovedføringer i tidlig fase av detaljprosjekteringen. Forslag oversendes byggherre. I enkelte områder i med møterom er fri høyde for føringer svært begrenset. Her må det benyttes spesialløsninger som utformes sammen med arkitekt. Kombibaffler av type med felles, 2-delt, tilluft- og avtrekksrist må forutsettes benyttet i deler av disse arealene.

Kanaler skal være rengjort for fett og olje etc. før de monteres. Samtlige kanaler skal være plombert under lagring på byggeplassen. Alle åpne kanallengder tildekkes straks etter montasje. Det vil ikke være tillatt å bruke vinkelkutter/-sliper for kutting av kanaler.

Montasjen utføres nøyaktig, slik at alle kanalstrekk er rette og parallelle og alle vertikale kanaler i lodd. Kanaler monteres hvor ikke annet er angitt, så tett opp til dekker og dragere som mulig.

Kanalene utføres etter NS-EN 1505 og 1506 og platetykkelse iht. NS 3420.

Kanalhastigheter

Maksimale tillatte hastigheter i kanalnettet er:

Kanaler i tekniske rom og sjakter 6,5 m/s Fordelingskanaler 5 m/s

Grenkanaler til rom / modul 3 m/s

Tetthet.

Alle kanaler, kammer, deler, aggregater etc. skal ha tetthet iht. NS 3420 tetthetsklasse B. Kanaler, detaljer og ventilasjonsutstyr skal trykkprøves. Trykkprøving må forutsettes seksjonsvis. Prøvinger utføres før isolasjonsarbeidene påbegynnes og før kanaler innkles i sjakter, himlinger etc. Entreprenøren varsler anleggsleder når trykkprøving kan foretas.

Fester og oppheng.

Opphengsanordninger, stativer, stålkonstruksjoner etc. skal være av galvanisert utførelse, og forelegges tiltakshaver til godkjennelse før montasjen. Patentbånd godkjennes ikke.

All opphenging av kanaler og utstyr i forbindelse med ventilasjonsanlegget utføres av ventilasjonsentreprenøren.

Lydfeller.

Kanaler utformes med nødvendige lyddempere for å tilfredsstille de definerte lydkrav. Lyddemperne skal være utført med lydabsorberende element av mineralull med fiberduk

som hindrer fiberslipp, samt kapsling av forsinket stål.

Ved hastigheter over 5 m/s skal lydfellene i tillegg ha perforert innerplate.

I plan U1 mellom akse 4 og 5 er kanaler til møterom ført i dobbeltvegg mellom P-areal og møterommene. Møteromsvegger må føres gjennom dette volumet for å hindre lydoverføring mellom rommene. Mot disse skilleveggene må det monteres lydfeller både på tillufts- og avtrekkskanaler.

Renseluker.

I kanalnettet monteres renseluker slik at kanalnettet inkl. ventiler kan rengjøres i hele sin lengde.

Renhet i kanalnettet.

Krav til renhet i luftbehandlingsanlegget er beskrevet i generell del. Krav gjelder både i byggeperioden og som sluttkrav til ferdig anlegg. Det vil bli utført støvdekkekontroller i byggeperioden.

Samtlige kanaler, deler og utstyr skal beskyttes mot tilsmussing både under lagring på byggeplassen og etter montasje. Alle åpninger i anlegget skal tildekkes straks etter montasje. Ventilasjonsentreprenøren er ansvarlig for å tilpasse sin framdrift slik at montasjen ikke foregår i områder hvor det samtidig utføres arbeid hvor det genereres støv.

Anlegget kan bli forlangt demontert og rengjort for ventilasjonsentreprenørens regning dersom dette ikke blir utført tilfredsstillende.

36.4 Utstyr for luftfordeling

Generelt

Luftinntak og avkast

Luftinntak skal utføres i henhold til krav i NS-EN 13779 og byggdetaljblad 552.360. Alle inntak og avkast skal plasseres på tak av tekniske rom.

Plassering og utforming skal godkjennes av arkitekt og tiltakshaver. Farge skal være i henhold til spesifikasjon fra ARK. Kostnad for spesialfarge skal inkluderes.

Luftinntak utføres slik at det ikke kommer snø eller fuktighet inn i ventilasjonsaggregatene. Luftinntaksåpning utføres slik at denne ikke kan ise eller tettes igjen av snø.

Luftinntak skal lyddempes slik at lydkrav overholdes (Premissdokument RIAKU).

Avkast må dimensjoneres og plasseres slik at støy (Premissdokument RIAKU) og lukt ikke påvirker luftinntak eller uteoppholdsarealer.

Tillufts- og avtrekksventiler

Ventilplassering skal tilpasses virksomheten i lokalene. Plassering og montasje må være koordinert med andre fag (arkitekt, bygg, elektro, mv.).

Det benyttes kombibaffeler med kjølebatteri montert i tak for alle bruksarealer (se kap. 36.0). For underordnede og supplering i noen spesialrom benyttes tilluftsdiffusorer med plenumskammer. Farge skal være den samme som himlingsfarge.

Alle ventiler skal kunne måles, låses og demonteres. For luftfordelingsutstyr skal det med tilbudet vedlegges komplett relevant teknisk dokumentasjon som dokumenterer kastelengder, sonelengder etc.

Alle ventiler skal ha lav nedsmussingsgrad og være lette å rengjøre.

Lydeffektnivået fra ventilene må tilpasses kravene til totalt støynivå i de enkelte rom. Samarbeid med himlingsmontør og tømrer, og justering før endelig plassering av ventiler i vegger og tak må medregnes.

Ventiler for omrøringsventilasjon inkl. kombibaffler

Spredningsmønster, sonelengder og kastelengder må tilpasses for de rom som ventilene skal monteres i.

Følgende tekniske minstekrav skal tilfredsstilles:

Ventilene skal ha automatisk innstilling slik at kastelenge opprettholdes ved ulike ventilasjonsluftmengder styrt fra VAV-enhet.

Ventilenes kastelengde (L0.2) skal være lik avstanden til motstående vegg(er). Maks. hastighet i oppholdssonen skal være 0,2 m/s ved en undertemperatur på tilluften på 10 °C. Maks. hastighet i oppholdssonen skal være 0,15 m/s ved en undertemperatur på tilluften på 6 °C.

Overstrømningsenheter i arealer med sentralavtrekk må være lyddempet slik at lydkrav til vegg eller skjørt ikke svekkes.

Sentralavtrekk i himling skal ha overliggende kammer for montasje av rist direkte mot plenumskammer, lydfelle og spjeld.

Sentralavtrekk plan 1, kaffebar; sentralavtrekk for området plasseres over kaffebar.

Sentralavtrekk i atrier og sentralhall plasseres i innvendig "fasadevegg" mot tekniske rom. Føring og kammer for disse må lydisolere og innebygges med gips mot teknisk rom slik at lydkrav ivaretas.

Garderobeskap i trimgarderobe og sentralt garderobeanlegg plan U2 skal tilkoples med avtrekksventilasjon.

Sentralavtrekk bilvask; sentralavtrekk for P-areal fordeles med sentralavtrekk i bilvaskeplass med min. 1200 m3/h.

Kontrollventiler

Kontrollventiler og avtrekksventiler skal leveres med ramme og pakning.

Spjeld

VAV-spjeld leveres komplett med lyddemper tilpasset VAV-enhetens lydkarakteristikk. VAV enhet og lyddemper skal være i mantlet utførelse. VAV-spjeld skal kunne avleses i BAS-anlegg med pådrag og luftmengde.

Reguleringsspjeld skal ha måleuttak. Bruk av reguleringsspjeld og eventuelt tilpasses den valgte systemløsning for VAV-regulering.

Eventuelle brannspjeld skal ha motordrift (forsterket motor for hyppig bruksfrekvens med test en gang per måned) og være overvåket fra BAS-anlegg. Testfunksjon skal kunne utføres fra BAS-anlegg.

Avtrekkshetter hovedkjøkken

Det medtas avtrekkshetter i kantinekjøkken tilpasset varmmatsproduserende utstyr inkludert gryter og kombidampere.

Hettene utføres av rustfrie, slipte stålplater. Høyde tilpasses innbygging av tilbehør og volumhøyde på minimum 400mm.

Alle hetter skal behovsstyres og det medregnes styringssystem type Marvel fra Halton eller tilsvarende.

Tilbehør:

1. Integrert UVC-belysning for forstøving av fett, inkl. styreskap, sikkerhetsutstyr og forrigling mot avtrekksvifte

2. Pendeloppheng

3. Innvendig belysning

4. Fettfilter m/ flammevern

5. Enheter for styreluft

6. Tilluft integrert i hette

7. Oppsamlingsrenne og tømmekopp for fett

8. Integrert slokkeanlegg (wet chemical) med styringsenhet for både automatisk og manuell utløsning.

Avtrekkshette anretningskjøkken

Det medtas avtrekkshette i rustfritt stål over en-kammer oppvaskmaskin. Utførelse som angitt for hovedkjøkken, tilbehør iht. pkt. 2 og 3. forsering over hette styres lokalt og samkjøres med avtrekk for grunnventilasjon i rommet.

Avtrekkshetter opplæringskjøkken

Det medtas hetter over komfyrer i 3 stk opplæringskjøkken plan U2. Hetter i børstet rustfritt stål, bredde 800mm, innkledning av avtrekkskanal ned til hette av i børstet rustfritt stål, integrert motorspjeld, komfyrvakt eller tilsvarende og med ekstern vifte.

Avtrekkskapasitet for hette 170 m3/h.

Eksterne vifter startes fra hettene og samkjøres med rommets avtrekk for grunnventilasjon.

36.5 Utstyr for luftbehandling

Luftbehandlingsaggregater generelt.

For sentral luftbehandling i tekniske rom(næring) skal det medregnes alt nødvendig utstyr. Aggregat oppdeling skal framgå av tilbudet. For store aggregater må det medregnes montasje på stedet. Aggregatkapasitet skal behovsstyres etter signal fra VAV-enheter og optimizer-anlegg.

Samtlige aggregater skal være i utførelse med integrert by-pas funksjon for avtrekksluft ved brann. By-pas del skal ligge på siden av aggregatet (motsatt side av inspeksjonsside), føre luftstrømmen forbi filtre og gjenvinner og være utstyrt med gass- og røyktette omkoplingsspjeld. Avtrekksvifte skal kunne driftes i min. 60 minutter med 70°C på avtrekkslufta.

Aggregater dimensjoneres for en samtidighet på tilstedeværelse på 80 % (nominell luftmengde) og tillegges en reservekapasitet på 10 %.

Luftbehandlingsaggregater skal tilfredsstille følgende generelle spesifikasjoner:

Aggregater oppbygget av rammeverk i valsede stålprofiler med brutt kuldebro og solide knekte hjørner uten skarpe kanter. Rammeverket kles med demonterbare paneler med tetting mot rammeverket med pakninger med doble lepper. Pakningen skal være mekanisk festet til panelene. Panelene skal være oppbygd med minimum 25 mm mineralull (50 kg/m3) og kledd med stålplater innvendig og utvendig med min. platetykkelse 0,7 mm. U- verdi min. 0,7 W/m2K. Midlere lydreduksjonstall Rwm = 37 dB.

Utvendige plater og rammeverk skal utføres i galvanisert stål. Innvendige flater skal utføres i galvanisert stål, og tettinger av huset skal utføres med permanent elastisk fugemasse.

Samtlige funksjonsdeler skal ha inspeksjonsdører. Alle inspeksjonsdører skal være utført med solid sidehengsling og inspeksjonsvindu. Lukke- og låse-systemene skal være justerbare for å oppnå maksimal tetting. Aggregatdelene skal ha innvendig belysning med ferdig lagt kabel frem til koplingsboks på utsiden av aggregatet. Batterier, filter, varmegjenvinnere og vifter skal være utdragbare på skinner.

Aggregatene skal utstyres med direktedrevne vifter drevet av EC-motorer. Viftene skal ha trinnløs elektronisk hastighetsregulering og trykkuttak for luftmengdemåling. Viften skal være vibrasjonsisolert fra viftehuset.

Alle aggregater skal være Eurovent-sertifiserte.

Filter skal være montert foran varmegjenvinner både på tilluftsiden og på avtrekkssiden. Filtrene dimensjoneres for maks. begynnelsesmotstand 80 Pa og sluttrykk 180 Pa. Filter i aggregat, luftinntak: Grunnfilter G-4 og F7 partikkel- og molekylært filter med glassfiber og aktivt kull, ME 55% ved 0,4µm i henhold til EN 779.

Filter i aggregat, avtrekk: Filter EU 7

Filter i aggregat kjøkken og parkering, avtrekk: Grunnfilter G-4 og kullfilter

Aggregatfilter av kassettype med engangsmedium, lang, inklusiv ett manometer per tilluft og avtrekks-filtre.

Roterende gjenvinner skal ha årsvirkningsgrad minimum 84 % ved dokumentasjonskravet til ventilasjonsluftmengde i NS 3031. Kryssveksler skal ha virkningsgrad minimum 75 %.

SFP for hvert system skal være maks. 1,5 kW/(m³/s) ved dokumentasjonskravet til ventilasjonsluftmengde i NS 3031. SFP skal være maks. 1,7 kW/(m³/s) ved nominell mengde.

Spjeld utføres i forsinket stål. Elektrisk styring. Stengespjeld skal ha motgående blad. Inntak og avkastspjeld skal ha tetthetsklasse 4 og fjærbelastet tilbaketrekk.

Luftbehandlingsaggregatene skal effektivt kunne rengjøres. Det skal installeres inspeksjonsdeler mellom batterier for rengjøring av disse.

Alle aggregater skal ha varmebatteri for vannbåret varmeanlegg og kjølebatteri for vannbåret kjøling

Ventilasjonsaggregater monteres på bunnramme høyde 15 cm o/gulv i galvanisert stål, vibrasjonsisolert fra gulv med fjærdempende maskinsko.

Aggregater tetthetsprøves ved et prøvetrykk på 400 Pa, tetthetsklasse B.

Avtrekksvifter for spesialrom skal ha frekvensomformer og kunne kapasitetsreguleres.

Avtrekksvifter for heissjakter skal være forriglet med brannalarmanlegg og forseres ved røykdeteksjon i heissjakt.

36.6 Isolasjon av utstyr for luftbehandling

Kanaler utføres med nødvendig isolasjon, slik at utvendig eller innvendig kondensdannelse ikke kan forekomme.

Alle tilluftskanaler i tekniske rom og i sjakter i etasjene skal isoleres med min. 30 mm lamellmatte av mineralull med aluminiumsfolie. Avkast- og inntakskanaler isoleres i sin helhet med 50 mm lamellmatte av mineralull med aluminiumsfolie. Tilluftskanaler i sjakter isoleres med min. 30 mm lamellmatte av mineralull med aluminiumsfolie.

Utvendig monterte kanaler isoleres med minimum 100 mm isolasjon, og mantles med aluminium/ alternativt kasses inn, avhengig av løsning. Kasser på tak skal isoleres, alternativt fylles med isolasjon samt tekkes. Mantling skal være værbestandig, samt ha tilstrekkelig styrke slik at ikke fugler klarer å skade mantling eller skjøter.

Kanaler for kjøkkenavtrekk brannisoleres i henhold til myndighetenes krav og brannstrateginotatet. Produktet skal være testet i henhold til NS-EN-1366-1.

Det presiseres at frittliggende mineralullisolasjon ikke tillates i noen områder, og krav til forsegling gjelder alle deler av anlegget. Dette gjelder også skjøter i isolasjonsmaterialet.

37 Komfortkjøling

37.0 Komfortkjøling, generelt

Energisentral / kjølesentral skal fortsatt ligge i plan U2 i areal hvor eksisterende vekslersentral (varme og kjøling) er etablert.

Kjøling av byggene skal baseres på fjernkjøling. Det foreligger avtale med fjernkjøleleverandør, og alle installasjoner skal være i henhold til veiledning og bestemmelser fra Oslofjord Varme AS.

Det skal leveres et komplett, mengderegulert anlegg med ledningsnett og utstyr.

Kapasitet på eksisterende veksler må avklares med fjernkjøleleverandør og om nødvendig må vekslerkapasitet utvides. Kostnader for dette må medtas i entreprisen.

Det skal installeres måleranlegg for all vannbåren kjøling, se eget kapittel for måleranlegg. Montasje av målere levert av annen leverandør medregnes.

Kjølesystemet er vist i prinsipp på systemskjema. Alle effekter og mengder må beregnes av tilbyderen i fase for detaljprosjektering. Vannbåren kjøling skal sørge for kjøling av ventilasjonsluft, teknisk kjøling og tilleggskjøling komfortkjøling.

Kjøleanlegget skal dimensjoneres for følgende temperatursystemer:

• Ventilasjonskurs: 9/17 °C

• Fancoilkurs: 9/17 °C °C

• Konvektorkurs: 15/17,5 °C

Kjøleanlegget skal omfatte kurser til alle ventilasjonsaggregater, konvektorkurser (kombibaffler) til alle bruksarealer samt fan-coilkurs til spesialrom. Kursene til kombibaffler medtas slik at disse dekker kjølebehov og montasjeomfang angitt i kapittel

30. Kursene for tilleggskjøling med fan-coils i spesialrom medregnes komplett inklusive forbinding av fancoil. Stigere for kjøling av spesialrom dimensjoneres for nødvendig behov for tilleggskjøling samt en avsatt reservekapasitet på 3 kW per etasje per for hver av de 8 stigesjaktene.

Det skal installeres måleranlegg for all vannbåren kjøling, se kap. 56 for måleranlegg. Montasje av målere levert av annen leverandør medregnes.

37.2 Ledningsnett for komfortkjøling

Kjølerørsanlegg for ventilasjonskjøling, komfortkjøling og fancoilkurs skal dimensjoneres for 80 % samtidighet for hovedkurser i sentrale sjakter. Distribusjonsnett på etasjeplaner dimensjoneres for 100 % samtidighet.

Rørdimensjoner fra 12 til 54 mm skal utføres av rørledninger for pressfittingsystem i rustfritt, syrefast stål, kvalitet AISI 316. Trykk-klasse PN12.

Større dimensjoner samt alle stigeledninger i sjakter legges av sømløse stålrør for sveising etter NS 582 og stålrørsdeler etter NS 989. Trykk-klasse PN12 Rilleskjøter tillates ikke benyttet på kjølerør.

For feste av rør skal det benyttes rørklammer som omslutter hele røret, med trykkbestandig og diffusjonstett isolasjonsmateriale mellom rør og klammer der røret skal isoleres.

Kurser skal spyles, renses og nøytraliseres før eventuell glykolblanding påfylles.

Prøvetrykk skal være 1,3 x sikkerhetsventilens blåstrykk. Det forutsettes at anvisningene i Prenøk 8.4 følges.

Det medregnes kurser for:

• Hovedkurser med fordeling i energisentral

• Kurs for ventilasjonskjøling til aggregater

• Fan-coilkurs til spesialrom

• Kjølekonvektorer i bruksarealer

37.4 Armaturer for komfortkjøling

Kurser og stigere i sjakter samt utstyr forsynes med avstengningsventiler og nødvendige innreguleringsventiler. Videre skal anlegget utformes og utstyres med luftemuligheter på

alle opplegg og utstyr, slik at enkel oppfylling og utlufting blir ivaretatt. Alle lavpunkter forsynes med uttak og stengeventil for avtapping.

Stengeventiler: Spjeldventiler m/gjengede boltehull for innspenning mellom flenser.

Dim. DN 50 og større.

Kuleventiler (dim. DN 50 og mindre).

Differansetrykkregulatorer som holder konstant differansetrykk samt innjusterings-/ måleventiler.

Alle kjølekurser og aggregatforbindinger forsynes med termometre og SD-følere i tur- og returledning, før og etter reguleringsventil.

Pumper utstyres med manometeruttak for avlesing av differansetrykk.

Følerlommer for regulerings- og overvåkningsutstyr skal tilpasses følerlengde/-dimensjon, strømningsforhold etc. Plassering koordineres med øvrige entreprenører/leverandører.

37.5 Utstyr for komfortkjøling

Pumper skal være i utførelse med tørre, helkapslede motorer. Mindre pumper kan være våtløpere.

Pumper som betjener kurser med varierende mengde skal kapasitetsreguleres med frekvensomformer. Pumper skal ha maksimalt turtall 1500 o/min. Maksimal SPP-faktor for hovedsirkulasjonspumper skal være 0,5 kW/(l/s). Differansetrykk for frekvensstyrte pumper skal kunne forstilles fra BAS-anlegget.

Luftutskillere av type vakuumavlufter skal medregnes i anlegget.

Krav til vannkvaliteten i varmeanlegget er beskrevet i generell del. Det medtas vannbehandlingsanlegg (delstrøm) med kapasitet tilpasset anleggets sirkulasjonsmengde og volum.

Ekspansjonsanordninger skal være lukkede kar med nødvendig sikkerhetsutrustning.

37.6 Isolasjon for komfortkjøling

Alle rørledninger, utstyr og armaturer i røranlegg som har lavere temperatur enn omgivelsene skal isoleres for å forebygge kondens.

Isolasjon skal være halogenfri og uten bromerte flammehemmere.

Isolasjonen skal limes med produsentens lim i alle skjøter og limes til underlaget ved avslutninger, samt ved flenser, ventiler, klammer etc. Slanger limes til underlaget for hver annen meter i hele rørets omkrets. Klammer skal være av preisolert type og skal overisoleres med plate i samme isolasjonstykkelse. Utvendig rørledninger mantles med aluminiumsmantel.

Samtlige ventiler, shuntventiler, filtre og pumpehus etc. skal isoleres.

All isolasjon med skjøter og tilpasninger skal være diffusjonstett utførelse, slik at kondens forhindres på alle installasjoner i anlegget.

Før rørisolasjon monteres, skal alle korrosjonsutsatte rør, utstyr og armaturer korrosjonsbeskyttes med grunnstrøk 40 μm TFT, mellomstrøk 60 μm TFT og toppstrøk 50

μm TFT. Som grunnstrøk og mellomstrøk skal det benyttes universal rust-stopp produkt. Toppstrøket males med 2-komponent epoxy produkt. Toppstrøket skal ha en annen farge enn grunn- og mellomstrøk. Det skal utføres en fullverdig korrosjonsbehandling under alle klammer. Alle utvendige flater skal korrosjonsbeskyttes. Tiltakshavers representant skal varsles når påføringen av hvert strøk er tørr, slik at det kan gjennomføres en kontroll/måling av malingens tykkelse.

56 BAS – byggautomatiseringssystem

56.1 Generelt

Nedenfor følger en kort beskrivelse av hva betydningen av de ulike begreper innen byggautomasjon for denne kravspesifikasjonen.

BAS: Omfatter all form for teknisk styring av bygg.

Automasjonsløsning: Samlebetegnelse for alt av undersentraler, IO, periferiutstyr,

kommunikasjonsutstyr etc.

Undersentral: Programmerbar enhet som ivaretar alle prosesstekniske funksjoner, tidkataloger, etc.

IO: Grensesnitt for konvensjonelle inn- og utgangssignaler (potensialfrie signaler, 0-10V, 4-20mA, etc.). IO står i direkte tilknytning til undersentral, enten som en del av undersentralen eller via en kort-distanse buss.

Periferiutstyr: Fellesbetegnelse på følere, aktuatorer, etc. som er plassert

utenfor automasjonstavlen.

Automasjonstavle: Også kalt 434-fordeling, elektrofordeling for bygningsdrift.

Leveres som en del av BAS-anlegget og inneholder undersentraler, IO, kommunikasjons-utstyr og annet elektroteknisk utstyr.

Kommunikasjonsutstyr: Med kommunikasjonsutstyr menes i denne beskrivelsen

nødvendige komponenter for å tilknytte seg bygningens IP- nettverk samt eventuelle komponenter for å integrere utstyr via andre protokoller (BACnet, Modbus, KNX, M-bus, etc.).

Smarthuskonsept. All automatikk og BAS-installasjon skal tilrettelegges for et

senere Smarthuskonsept. Krav til tilrettelegging framkommer av vedlegg F.9 Notat N-RIAUT -02. Dette notatet er en del av tilbudsunderlaget både for vvs- og el.tekniske anlegg.

Alt planleggingsarbeide skal utføres i nært samarbeide med prosjektets ITB- koordinator og IKT-koordinator. Se også vedlegg F.9 Notat N-RIAUT -02

Det skal leveres et komplett anlegg for alle beskrevne systemer. All koordinering og alle nødvendige arbeider og programmeringer for å etablere, igangkjøre og teste ut anlegg og kommunikasjonsgrensesnittet, skal være inkludert.

BAS-anlegg skal leveres med webserver slik at øvrig driftspersonell/brukere kan få tilgang fra standard nettleser og fra nettbrett og mobiltelefoner. Grensesnittet skal være

plattformuavhengig, og skal fungere på alle kjente plattformer som Microsoft Windows, Apple OSx, IOS, Android, Linux etc. Alle systemer, undersentraler og komponenter skal være tilknyttes BAS-anlegget for styring og overvåking. Dette gjelder også systemer for rom- og sonekontroll.

Alle installasjoner i forbindelse med maskiner skal utføres iht. maskindirektivet og automatikkleverandør skal medregne utarbeidelse av alle skjema for kablingsarbeider for vvs-tekniske anlegg, automatikk og BAS-anlegg.

Entreprisen omfatter levering og montering av komplett anlegg for følgende anleggskategorier VVS:

31 Sanitæranlegg

32 Varmeanlegg

33 Brannslukningsanlegg

35 Kuldeanlegg

36 Luftbehandlingsanlegg inkl. lukestyring for termisk ventilering

37 Komfortkjøleanlegg - kjølerørsanlegg

65 Avfall og sentralstøvsugeranlegg (opsjon)

73 Utvendige vvs-anlegg

I tillegg til vvs-tekniske anlegg skal det leveres signal, og kables til BAS-anlegget fra følgende komponenter:

• Brannsentral, signal på feil, brann, drift og forvarsel.

• Adgangskontrollanlegg, signal på alarm, feil og drift.

• Innbruddsalarm, signal på alarm, feil og drift.

• Effektbryter utløst, felles feilsignal fra hovedfordeling.

• Isolasjonsovervåkning hovedfordeling; drift, feil, alarm.

• Alle spesialrom, EF-rom og kjøle- og fryserom, temperaturovervåking.

• Heis, signal på feil fra hver heis

• Overspenningsvern

• KNX-anlegg; felles feil

• Multi- instrument i hovedtavele.

• Nød-/ledelys, signal på felles feil.

• Brannluker, signal på, drift og feil.

• Varmekabler; drift, feil, alarm

• Trykkgiver på sprinkelanlegg, signal på drift og feil

• UPS; drift, feil, alarm

• Reservekraftaggregat; drift, feil, alarm

• Solcelleanlegg; drift, feil, alarm

• BF-, EF-, ENI-, Mobil-rom; grenseverdialarm temp. og fuktføler med alarm

• Solskjerming, felles feil samt automatisk overstyring ved brann og manuell overstyring ved vindusvask

Se også kapittel C.04, C.05 og C.06 for utfyllende informasjon.

Alle systemer og komponenter som leveres med integrert automatikk skal integreres i BAS-anlegget på automasjonsnivå. Signalene skal overføres via BACnet til toppsystemet.

All tidsstyring skal betjenes fra toppsystemet via BACnet-objektene Schedule og Calendar.

Alt utstyr som leveres på BACnet skal være BTL-sertifisert.

56.2 Tavler

Entreprenøren skal levere komplette tavler med undersentraler, regulatorer, sikringer, automatikk etc. for alle anleggene. Etterfølgende krav gjelder også for tavler integrert i ventilasjonsaggregater. Tavlene i kapslet stålplateskap og med innvendig lys, skal utføres i henhold til krav og pålegg etter stedlig elektrisitetsverkregler og norske lover og elektriske forskrifter.

Underfordelinger i kontorbygget forsynes av hovedfordeling med spenningssystem 400V TN-S.

Leveransen skal omfatte utarbeidelse av alle nødvendige tegninger, skjemaer og beskrivelser for fabrikasjon av tavlen og for senere service og drift. Nødvendige underlag innhentes hos de aktuelle VVS-entreprenører. Dette gjelder også der hvor utrustning skal plasseres i tavle fra elektroinstallatør.

Tavlene bygges for å tåle de mekaniske, elektriske og termiske påkjenninger som kan oppstå.

Før ferdigbefaring skal skap og utstyr rengjøres/støvsuges.

Alle vvs-tavler og fordelinger skal ha egen el.måler (seriemåler) som kan hentes opp i BAS-anlegget. Alle kurser til utstyr skal gå fra el.fordeling som inneholder el.måler. Det skal medtas separate el.målere (seriemålere) for hovdpumper i varmeanlegg og kjøleanlegg.

Merking

På skapfront monteres gravert skilt som angir nummer på fordeling, spenningssystem og navn på forankoblet bryter.

Det skal påmonteres skilt som viser hvilke systemer fordelingen betjener.

Komponenter i fordelingene skal merkes på merkeskinne i henhold til avtalt merkesystem.

Oppdatert koblingsskjema og kursfortegnelse skal vedlegges hver tavle i fastmontert lomme. I kursfortegnelsen skal komponenter angis med merking i henhold til avtalt merkesystem.

Koblingsskjema skal inneholde kabeltype og merking av kabler.

Mal for /eksempel på tavleskjema skal oversendes byggherren for godkjenning i god tid før oppstart skjemaproduksjon.

Utførelse

Fordelingene skal ha kapsling minimum IP3XC frem til og med tilkobling på hovedbryter i fordelingen. Resten av fordelingen skal minimum ha kapslingsgrad IP2X.

Alle fordelinger skal i utgangspunktet utformes som gulvskap og leveres med sokkel og utføres av lakkerte stålplater. Mindre skap kan utformes som vegghengte skap eller skap integrert i ventilasjonsaggregater. Overordnede krav gjelder også for eventuelle skap integrert i ventilasjonsaggregater.

Tavlene skal leveres med grafisk betjeningstablå med berøringsskjerm montert i tavlefront.

Betjeningstablået skal være passordbelagt.

Fordelingenes fysiske mål skal være tilpasset montasjestedet og mulighet for inntransport.

Alle fordelinger skal dimensjoneres for en utvidelse på 25 % (mekanisk og effektmessig). Utvidelsen skal fortrinnsvis kunne skje til høyre for hver rekke med komponenter.

Betjeningskomponenter skal ikke monteres lavere enn 100 cm over gulv. Det skal leveres dørlås for hver fordeling. Type lås avtales med byggherren. Fordelinger skal organiseres enhetlig, feltvis og driftsmessig logisk.

Fordelingene skal konstrueres/bygges med tanke på å minimalisere lavfrekvente magnetiske felt.

Alle fordelingene skal arrangeres slik at de er tilgjengelige for termografering og feilsøking med strømtang.

Temperatur i fordelingene skal ikke overstige 40 °C ved full last og omgivelsestemperatur maks 30 °C.

Tilkobling

Rekkeklemmer på alle inn- og utgående kurser opp til 16 mm² skal fortrinnsvis monteres i tavletopp. Eventuelle unntak avklares i samråd med byggherren.

Fordelingene skal ha kabelfelt med tilstrekkelig plass slik at utgående kabler kan føres ut gjennom tavlens topp. Rekkeklemmelister skal monteres minimum 20 cm (avhengig av bredde på kabelfelt) fra topp av skap.

Alle utgående hovedstrømskabler til og med 16 mm2 og alle styre- og signalkabler skal tilkobles via rekkeklemmer. (Skruklemmer.) Etasjeklemmer tillates kun på signalkabler.

Det skal tilrettelegges for at inntakskabel kan legges utenom føringskanaler for utgående kurser.

Fordelingen skal leveres med tilstrekkelig nipler i tilstrekkelig antall og dimensjon. Kabelgjennomføring skal kunne utføres uten at IP-kravet blir brutt.

Fordelingene skal leveres med påsatte kabelgjennomføringer (PG- nipler) for alle kurser. De skal leveres med nipler i tilstrekkelig antall og dimensjon.

Kabelgjennomføring skal kunne utføres uten at IP-kravet blir brutt.

Vern

Alle fordelinger leveres med lastskillebryter på inngående stiger. Lastskillebryter skal ha synlig brudd og kunne låses med hengelås i åpen (”off”) posisjon.

Fordelinger skal dimensjoneres for inntil 25kA kortslutningsytelse. For høyere kortslutningsytelse tillates back up.

Oppstrømsvern i enten hovedtavle eller i avgangsboks på strømskinne vil være både kortslutningsvern og overbelastningsvern for fordelingene.

Alle overstrømsvern skal være av samme fabrikat.

Motorvern skal ha differensialutløsning. For sikring av alle sterkstrøms kurser, benyttes allpolede elementautomater til og med 32 A. For alle motorer og lignende skal det benyttes elementautomater med C-karakteristikk. For ohmske belastninger kan elementer med B- karakteristikk benyttes.

Motorvern med foranstående sikringer skal tilpasses og justeres etter motorleveransene. Alle sikringselementer dimensjoneres for maksimum 80 % belastning.

Effektbrytere skal leveres med elektroniske vern (LSI) for alle størrelser fra og med 63A. Unntaket fra regelen over er forsyning av kraftkrevende utstyr med høy startstrøm eller driftsstrømmer med høye strømtopper. For slikt utstyr benyttes elektronisk vern (LSI) selv for mindre vernstørrelser (30A<In<63A).

Effektbrytere/automatsikringer leveres som henholdsvis 2 polte eller 4 polte effektbrytere med 100 % vern i alle faser (gjelder kun anlegg med nøytralleder). For 3 fase forsyning skal det brukes 3 polte effektbrytere med 100 % vern i alle faser.

Alle vern skal være basert på True RMS måleverdier.

Alle fordelinger skal utstyres med belysning i topp og dobbel 2/16A stikkontakt med jord. Belysningen skal styres på/av fra mikrobryter i dør. Stikkontakt monteres på DIN-skinne

Betjeningsutstyr, kontrollutstyr og systemskjema innfelles i frontpanel.

Leveransen skal omfatte utarbeidelse av alle nødvendige tegninger, skjemaer og beskrivelser for fabrikasjon av tavlen og for senere service og drift. Nødvendige underlag innhentes hos de aktuelle VVS entreprenører. Dette gjelder også der hvor utrustning skal plasseres i tavle fra elektroinstallatør.

56.3 BAS system

Generelt

BAS-anlegget leveres komplett inklusiv alt utstyr, montering, testing, programmering og igangkjøring. Med programmering forstås arbeider forbundet med blant annet:

• oppsett av kommunikasjonsgrensesnitt

• oppsett av databaser

• utforming av statiske og dynamiske skjermbilder

• konfigurasjon av rapporter og tendenskurver

• alarmbehandling (presentasjon og -ruting

• konfigurasjon av brukere

• oppsett av skjema for tidstyring (standard ukeskjema for respektive anlegg)

Systembilder av romkontroll skal visualisere de ulike rommene med aktuelle verdier som temperatur, CO2, settpunkter, stilling på reguleringsventiler. Bildene legges fram for byggherre for kontroll i god tid.

Systemløsningen skal kunne ivareta fremtidige utvidelser og endringer. Både programvare og maskinvare skal kunne utvides / suppleres for minimum 50 % utvidelse uten at vesentlige deler av løsningen må skiftes. Serverinstallasjon skal koordineres med IT- avdelingen i Bærum kommune.

Lokal betjening via nettbrett, smarttelefon, o.l.

Driftspersonell skal kunne benytte nettbrett eller mobil for lokal betjening av systemer og komponenter. Brukergrensesnittet skal være tilrettelagt for slike enheter.

Bruker må logge seg inn med brukernavn og passord som ved stasjonær betjeningsterminal.

Bruker skal i utgangspunktet ha de samme innsyns- og betjeningsmuligheter av anleggene som for stasjonær terminal.

Minimum funksjonalitet:

• Innsyn og betjening via bilder

• Alarmbehandling

• Alarm- og hendelseslogg

• Tidstyring

• Tendenskurver

Fremtidige løsninger

Det skal legges opp til en fremtidig utvidelse av anlegget med skyløsninger og RESTful API mot BAS. Toppsystemet skal ha en åpen back-end som tilgjengeliggjør data via API mot et fremtidig frontend. Andre API enn REST må godkjennes av byggherren.

Dataomfanget skal være tilstrekkelig for å ivareta tiltakene som er nevnt i og N-RIAut-01 Smarthus-teknologi kapittel. 2.

Dataene kan enten være tilgjengelig via API tilknyttet systemet/komponenten eller via BAS-anleggets API.

En skybasert programvare skal kunne behandle dataene og påvirke styring og regulering i underliggende systemer for driftsoptimalisering.

Signalene fra den skybaserte løsningen må "kvalitetssikres" i lokal automatikk slik at det ikke oppstår uønskede driftstilstander.

For eksempel vil lokal overstyring av bruker ha høyrer prioritet enn signaler fra "skyen". Dette gjelder for eksempel ved motstridende styrekommandoer.

Krav til programvare i toppsystem

Toppsystemet skal være BACnet sertifisert og tilfredsstille BACnet Device Profile B-AWS (BACnet Advanced Operator Workstation), alternativt B-OWS (BACnet Operator Workstation).

BAS-anlegg, grunnprogram i undersentral samt applikasjonsprogram skal ha følgende program eller muligheter for programmering:

• Administrasjon av bruker og brukerrettigheter

• Navigering, Innsyn og betjening via dynamiske bilder

• Alarmbehandling

• Logging, trendmåling og måleverdiinnsamling med presentasjon grafisk og tabellform

• Driftslogg og hendelsesregistrering (historikk)

Alt av programvare for driftstekniske skal settes opp for VMware virtuelle instanser. IT- drift sørger for server og drift av denne.

Det skal oppgis minimumskrav på sikker lagring, lagringsbehov, serverintegrasjon forutsetninger/betingelser, f.eks. krav på databaseprogrammer og krav til programvare server.

Se påfølgende tekst for detaljer.

Lisenser

Tilbudet skal omfatte alle nødvendige lisenser for levert løsning, inklusiv 25 % reservekapasitet ved overtagelse.

Entreprenøren skal beskrive lisenskostnader og lisensstrukturen i tilbudet slik at kostnadene ved eventuell utvidelse av antall datapunkter, antall brukere og funksjonalitet kan estimeres.

Det skal leveres lisenser for minimum 2 samtidige brukere. Dersom det påløper årlige lisenskostnader skal lisens for minimum 5 år være inkludert i tilbudet.

Språk

All tekst som presenteres bruker på skjerm eller utskrift skal være på norsk. Unntak fra dette kravet gjelder kun systemtekniske (interne) feilmeldinger som normalt ikke skal oppstå og som må tolkes/analyseres av leverandørens serviceteknikere.

Alle brukermanualer skal være på norsk. Brukeradministrasjon og systemtilgang

Tilgang til BAS-anlegget skal kunne sikres med personlige brukernavn og passord.

Brukernavn skal tilordnes et tilgangsnivå. Det skal være minimum 4 tilgangsnivåer. Tilgangsnivåene begrenser brukerens tilgang til funksjoner i toppsystemet og prosessverdier / parametere. Det skal skilles mellom lese- og skrivetilgang.

Entreprenøren skal i samarbeid med byggherren/driftsavdelingen utarbeide retningslinjer for definisjon av tilgangsnivåene med tilhørende rettigheter.

Hvis BAS-anlegget ikke betjenes innen en fastsatt tid skal systemet sperres for innsyn og betjening. Sperren oppheves ved at innlogget bruker oppgir passordet på nytt.

Bakgrunnsprosesser (trending etc.) skal ikke berøres av at tilgangen er sperret. BAS-anlegget skal være tilrettelagt for betjening via VPN.

Generell visualisering og betjening av anlegg og prosessverdier

BAS-anlegget skal ha et moderne, betjeningsvennlig brukergrensesnitt og benytte betjeningsteknikker tilsvarende aktuelt operativ-system og MS Office-programmer.

Det skal være enkelt å søke / navigere frem til ønsket bilde eller ønsket objekt for betjening.

Systemet skal også gi brukeren god oversikt over hvor i bygget eller systemhierarkiet objektene i det aktuelle skjermbildet hører hjemme.

dialogvinduet for objektet. Operatør skal kunne definere grenseverdier og sette alarmfunksjon aktiv / passiv.

Grenseverdiene for analoge målinger kan være faste eller flytende. Flytende grenseverdier betyr at grenseverdiene gjøres avhengig av andre parametere i prosessen (f.eks. aktuelt settpunkt, aktuell luftmengde etc.).

Alle analoge verdier skal vises med riktig enhet og et antall desimaler som er tilpasset målenøyaktigheten.

Der heltallsverdier kan tilordnes klartekst skal klartekst vises hvis ikke verdien fremgår direkte av symbolet (form/farge). Eksempel: ukedager, statusmeldinger, etc.

Systemovervåking

Status på kommunikasjon med undersentral skal vises i et overordnet topologibilde.

Dersom toppsystemet mister kommunikasjon med en eller flere undersentraler skal det gis alarm.

Undersentralnummer og fysisk lokalisering av undersentralene skal fremgå, både i bilde og i alarmtekst.

Betjening via bilder

For betjening via bilder skilles det mellom navigasjonsbilder, systembilder (prosessbilder) og hjelpebilder.

Navigasjonsbilder er for det meste statiske bilder med knapper/symboler for å veksle til nytt bilde.

Systembilder eller prosessbilder viser systemskjema for prosessen med dynamiske/interaktive objekter for visualisering og betjening.

Hjelpebilder er bilder for mer detaljert informasjon og benyttes når det ikke er hensiktsmessig eller brukervennlig å legge informasjonen inn på systembildet. (Hjelpebildene kan være pop-opp bilder.)

Entreprenøren skal levere nødvendig antall bilder for å understøtte rasjonell drift. For store systemer kan det være aktuelt å fordele systemet på flere systembilder med et overordnet oversiktsbilde.

Det skal være mulig å navigere frem til ønsket objekt via 2 ulike metoder:

• via utforsker

• via bilder

Utforskeren skal gjenspeile den hierarkiske oppbyggingen av system- og komponentmerkingen i en trestruktur.

Via utforskeren skal brukeren få tilgang til alle prosessverdier i henhold til brukerens tilgangsnivå. (Med prosessverdier menes også interne parametere som setpunkter, grenseverdier, reguleringsparametere, parametere for tidsforsinkelser, etc.) Dette gjelder også verdier som ikke er konfigurert i bilder.

Entreprenøren skal utarbeide mal for oppbygging av bildene, inklusiv navigasjonsstruktur og symbolbibliotek med visualiserings- og betjeningskonsept. Malen skal også omfatte et ”felles” symbolbibliotek som skal benyttes ved bildetegning i samtlige prosessbilder.

Xxxxx skal legges frem for byggherren for godkjenning i god tid før produksjon av bilder begynner.

Det skal bygges navigasjonsbilder for 3 parallelle hierarkiske navigasjonsstrukturer:

• En struktur som følger systemmerking med 3-sifret systemkode på øverste nivå

• En struktur med automasjonstavler på øverste nivå og deretter tilknyttede systemer

• En struktur som zoomer inn på geografisk plassering (forenklede plantegninger)

Alle bilder skal bygges opp på en enhetlig måte.

Betjening av sammenliknbare komponenter/funksjoner skal være enhetlig i hele systemet.

Systembildene skal på enklest mulig måte illustrere anleggets funksjon. Alle komponenter som kan påvirke anleggets funksjon skal tegnes inn. For eksempel skal manuelle stengeventiler vises med statiske symboler. Innbyrdes plassering av komponenter, rørforgreninger etc. skal tilsvare fysisk installasjon. Rør og ventilasjonskanaler skal tegnes med færrest mulig bend og krysninger.

Systemnummer (i henhold til merkesystemet) og systemnavn skal angis på alle systembilder. Hvis et skjermbilde omfatter flere systemer skal systemgrensene fremgå tydelig.

Systembildene skal i utgangspunktet inneholde følgende informasjon:

• System-ID, systemnavn og informasjon om hva det betjener

• Komponentenes ID-kode (tverrfaglig merking)

• Systemets eller komponentens fysisk plassering/romnummer i klartekst

• Alle fysiske inn- og utgangssignaler

• Grenseverdier, settpunkter etc

• Driftstatus på systemet og komponenter (start, stopp, halv, hel etc.)

• Visualisering av alarmer på respektive komponent

• Manuelle overstyringer skal markeres i bildet

• Systemets (estimerte) energiforbruk (momentan effekt, energiforbruk siste døgn, siste uke og siste måned). Verdiene beregnes ut fra systemets tilgjengelige data.

Systemets (estimerte) energiforbruk (momentan effekt, energiforbruk siste døgn, siste uke og siste måned). Verdiene beregnes ut fra systemets tilgjengelige data.

Bruker skal kunne skru av/på detaljer i bildet. Med detaljer menes for eksempel manuelle avstengningsventiler, ID-kode (TFM), etc.

Pop-opp-bilder kan benyttes der dette forbedrer oversikt og betjeningsvennlighet.

Der rør eller kanaler fortsetter på et annet bilde skal det være objekt/link for direkte navigasjon mellom bildene.

Hvis rør/kanal går over til et annet system skal systemnummer (i henhold til merkesystemet) angis sammen med navigasjonsobjektet.

For ventilasjonsaggregater, vekslersentraler, etc. skal det i bildet fremgå hvilke arealer systemet betjener.

Bildene skal kunne skrives ut med visning av aktuelle verdier og uten bakgrunnsfarge.

Responstid

Tid fra et bilde åpnes til alle komponenter er oppdatert skal være mindre enn 2 sekunder.

Tid fra fysisk endring av en verdi til verdien oppdateres i skjermbildet skal være mindre enn 2 sekunder.

Tid fra manuell endring i skjermbildet til verdien er oppdatert i undersentral skal være mindre enn 2 sekunder.

Xxxxxxx overstyring

Alle systemer og komponenter skal kunne overstyres manuelt fra toppsystemet. Unntatt fra dette er systemer/komponenter som av sikkerhetsmessige hensyn er forriglet med andre systemer/komponenter. Alle manuelle overstyringer skal visualiseres tydelig i bildet.

Komponenter/objekter betjenes ved hjelp av egne dialogbokser. Dialogboksene åpnes ved å klikke på objektet. Dialogboksene skal samle all relevant informasjon tilhørende objektet for visualisering / endring av operatør.

Når muspekeren føres over betjenbare objekter skal objektet eller muspekeren endres visuelt slik at operatøren ser at objektet kan betjenes.

Alle manuelle overstyringer (også på IO-modul) skal vises i egen liste.

Betjening av tidskataloger

Tidsstyring skal baseres på BACnet-objektene "Calendar" og "Schedule".

Tidsstyring skal ligge lokalt på undersentralene, med mulighet for betjening fra toppsystemet.

Brukergrensesnittet for betjening/visualisering av kalender- og tidsskjemaer på toppsystemet skal være forhåndsdefinert og identisk for alle tilknyttede kalender- og skjemaer. Dette gjelder også for systemer med integrert automatikk, for eksempel kompaktaggregater.

Valg av riktig tidsskjema for betjening skal skje direkte fra prosessbildet eller via en liste/utforsker over tilgjengelige tidsskjemaer.

Det skal klart fremgå hvilke systemer som er tilknyttet respektive tidsskjemaer.

Alarmbehandling

Alarmer kan være av prosessteknisk eller systemteknisk art.

Prosesstekniske alarmer oppstår i anleggene som styres/overvåkes av automasjonssystemet. Systemtekniske alarmer er interne alarmer fra automasjonssystemet selv, for eksempel kommunikasjons feil, batterifeil, etc.

Innkommende alarmer skal i utgangspunktet vises i pop-opp vindu. Denne funksjonen skal kunne gjøres avhengig av alarmprioritet slik at bare alarmer med høy prioritet utløser et pop-opp vindu.

Et sammendrag av alarmstatus skal vises på en statuslinje som alltid er synlig for operatør.

Alle aktuelle alarmer (alarmstatus forskjellig fra normal) skal visualiseres på toppsystemet i tabellform. Alarmtabellen skal ha separate kolonner for minimum følgende informasjon:

dato/tid for statusendring, aktuell status, objekt-ID (komponentmerking i henhold til merkesystemet), klartekstbetegnelse på komponent, for kvitterte alarmer skal brukernavn på den som har kvittert angis.

Angivelse av dato/tid for statusendring skal komme fra undersentralen og er dermed uavhengig av når meldingen mottas i toppsystemet.

Alarmtabellen skal kunne sorteres etter minimum følgende kriterier:

• dato/tid

• komplett komponentmerking (i henhold til merkesystemet)

• prioritet

• status

Alarmtabellen skal kunne filtreres på minimum følgende kriterier:

• dato

• komponentmerking (i henhold til merkesystemet)

• prioritet

• status

Filterkriterium skal kunne angis med ett eller flere jokertegn.

F.eks: '*=360*' betyr alle ventilasjonsanlegg, '.PB* ' betyr alle alarmer fra Pir B Det skal være mulig å lagre filterkriterier for senere bruk.

Det skal være minimum 3 alarmprioriteter. Hver alarmkilde skal tilordnes en alarmprioritet.

Alarmstatus skal til enhver tid være oppdatert på alle betjeningsterminaler (både faste og mobile).

Det skal være mulig å navigere direkte fra alarmoversikten til prosessbildet der alarmkilden vises.

Det skal være mulig å navigere direkte fra alarmoversikten til objektet (alarmkilde) i utforsker.

Alarmprioritet for hver alarmkilde skal kunne endres av bruker.

Alarmstatus for et objekt kan være: Normal (ingen alarm), Alarm ukvittert, Alarm kvittert, Normal ukvittert (tidligere alarm gått over til normal uten kvittering fra bruker).

I alarmoversikten skal det skal være mulig å velge flere alarmer for felles kvittering.

Av sikkerhetshensyn skal enkelte komponenter manuelt tilbakestilles i tillegg til kvittering før alarmstatus kan gå tilbake til normal.

Rettighet for å kvittere alarmer skal være knyttet opp mot tilgangsnivået for respektive operatør.

Følgealarmer etter strømbrudd skal undertrykkes. (Gjelder kun alarmer som ikke representerer en reell alarmtilstand, strømbruddet tatt i betraktning.)

Ruting av alarmer

Alarmer skal kunne videresendes (rutes) via e-post og/eller SMS til forhåndsdefinerte mottakere.

Tekst i videresendte alarmmeldinger skal minimum inneholde:

• Dato/tid for statusendring

• ID for objektet i henhold til merkesystemet

• navn på objektet

• aktuell alarmstatus

Ved overskridelse av grenseverdier skal også grenseverdi angis. Ruting av alarmer skal styres av en egen rutingtabell.

Mottakere skal kunne velges ut fra alarmkilde, ukedager og tid på døgnet (intervall). Alarmkilde skal kunne spesifiseres med jokertegn. F.eks '+*=*360*' betyr alle ventilasjonsanlegg, '+SB* ' betyr alle alarmer fra sentralbygning nivå B.

Mottakere skal kunne settes opp i prioritert rekkefølge. Hvis alarm ikke kvitteres innen innstilt tid skal alarmen videresendes til neste mottaker på listen. (Tiden skal kunne endres av bruker).

Alarm- og hendelseslogg

Alle hendelser i systemet skal loggføres og visualiseres i en tabell. Med hendelser menes endring av alarmstatus, endring av verdier utført av operatør, systemtekniske hendelser som f.eks. kommunikasjonsfeil samt statusendringer på utvalgte komponenter/objekter.

Tabellen skal ha separate kolonner for minimum følgende informasjon:

dato/tid for hendelse, type hendelse, objekt-ID (komponentmerking i henhold til merkesystemet), opprinnelig verdi og ny verdi, hvem(brukernavn) eller hva (navn på applikasjon) som har utløst endring.

Loggtabellen skal kunne sorters minimum følgende kriterier: dato/tid, type hendelse, komponentmerking (i henhold til merkesystemet), opprinnelig verdi og ny verdi, hvem (brukernavn) eller hva (navn på applikasjon) som har utløst endring.

Loggtabellen skal kunne filtreres på minimum følgende kriterier:

dato/tid (intervall), type hendelse, komponentmerking (i henhold til merkesystemet), opprinnelig verdi, ny verdi, hvem (brukernavn) eller hva (navn på applikasjon) som har utløst endring.

Filterkriterium skal kunne angis med ett eller flere jokertegn.

F.eks: '*=360*' betyr alle ventilasjonsanlegg, '+TU* ' betyr alle alarmer fra sentralbygning vest.

Det skal være mulig å lagre filterkriterier for senere bruk. Hendelsesloggens skal kunne eksporteres til Excel.

Det skal være mulig å navigere direkte fra alarm- og hendelsesloggen til prosessbildet der alarmkilden/objektet vises.

Det skal være mulig å navigere direkte fra alarm- og hendelsesloggen til objektet (alarmkilde) i utforsker.

Tendenskurver og datalogging

Punkter som skal logges skal kunne velges fra utforsker og fra prosessbilder.

Loggeverdiene skal kunne bufres i undersentral slik at data ikke går tapt hvis kommunikasjonen brytes.

Dataloggingen skal støtte BACnet trendobjekter.

Historiske data skal registreres og bufres i undersentralene slik at data ikke går tapt hvis kommunikasjon mot SRO er nede.

Loggeverdier skal fremstilles grafisk i tendenskurver med tid på x-aksen og prosessverdi på y-aksen. Opptil 8 punkter (måleserier) skal kunne fremstilles i ett og samme diagram. Det skal være mulig å ha flere diagrammer oppe samtidig.

Hver punktserie skal kunne tilordnes en skala på y-aksen. Det skal være mulig med minst 4 ulike skalaer i diagrammet.

Bruker skal kunne zoome og forskyve hver av skalaene på y-akse individuelt.

Bruker skal enkelt kunne velge tidsrom for dataene som skal vises. Dette innebærer også skala på tids-aksen (zoom).

På kurvene skal det skal være mulig å differensiere målte verdier fra interpolerte verdier. De historiske verdiene skal kunne eksporteres til MS Excel.

Historiske trenddata skal generelt oppbevares i minimum seks måneder før de overskrives/slettes. Energimålinger og energiberegninger skal oppbevares i minimum to år før de overskrives/slettes.

Driftstidsregistrering

Driftstimer på alle roterende komponenter og varmekabler skal registreres og fremstilles samlet i en tabell.

Tabellen skal kunne sorteres og filtreres på komponent-ID (i henhold til merking) og antall driftstimer.

Tabellen skal kunne eksporteres til Excel.

Energioppfølging

Alle målere skal kunne leses i BAS anlegget. Dette omfatter alle vannmålere, alle målere for termisk energi og alle el.målere.

Dataloggere for betjening av energimålere monteres i automatikktavlene og i elektrofordelingene (disse leveres og monteres av UE elektro og skal inkluderes i

systemet). Leveranse av dataloggere for energi og strømmåling inkl. montasje og programmering skal medregnes, og spesifiseres i tilbudet.

Alle verdier med forbruk pr time/dag/uke/mnd/kvartal/år, oppdelt per enkelt måler, skal overføres til eksternt energioppfølgingssystem. Grensesnitt og overføringsformat skal tilpasses krav fra IT-avdelingen i Bærum kommune.

56.4 Utstyr for regulering og driftskontroll Generelt

Leverandøren skal dimensjonere automatikktavler, undersentraler og tilhørende IO med minimum 25% reservekapasitet for fremtidige endringer/utvidelser. Kravet til reservekapasitet omfatter alle begrensende faktorer (antall IO fordelt på type, internminne, prosessorkapasitet, etc.) Hele reservekapasiteten skal stå til disposisjon ved overtakelse.

Undersentraler og lokal automatisering skal være autonome. Dette innebærer at alle styrings- og reguleringsoppgaver skal ivaretas selv om kommunikasjonsforbindelsen til øvrige komponenter og systemer blir brutt.

Undersentralene skal være autonome og ivareta alle styrings- og reguleringstekniske funksjoner som er nødvendige for å ivareta en energioptimal, stabil og pålitelig drift av anleggene.

Alle prosesstekniske funksjoner skal konfigureres og prosesseres i undersentralene. Dette gjelder også tidsstyring.

BAS Hovedsentral skal kun benyttes for visualisering, betjening, lagring og analyse av historiske data etc. Dette gjelder også for alarmer og alarmstatus.

Automasjonsløsningen skal støtte integrasjon av tredjepartsutstyr på automasjonsnivå (i undersentraler).

Undersentralene skal kommunisere med toppsystemet via BACnet/IP og være BACnet sertifiserte og tilfredsstille BACnet Device Profile B-BC (BACnet Building Controller). BACnet PICS for aktuelle undersentraler skal vedlegges tilbudet.

Klokke i samtlige av undersentralene samt toppsystem skal være synkrone. Tidsavvik skal til enhver tid være mindre enn ett sekund.

Lokalt via US skal det være mulig å kommunisere med respektive system ved hjelp av integrert eller eksternt (fastmontert i tavle) operatørtablå.

Betjeningstastatur på operatørtablå skal gi tilgang til å betjene respektive system på en enkel og logisk måte uten noen form for koder, men via logiske tekster og tall/tallkombinasjoner for de enkelte punkt/objekt. Tekster i displayet skal kunne endres via programmering fra operatørtablå eller bærbar PC.

Følgende funksjoner skal inngå som minimum og være enkle og intuitive å betjene lokalt uten bruk av koder eller programmering:

• Avlesning og endring av settpunkt

• Avlesning og avstilling av alarmer

• Xxxxxxx overstyring av utganger

Undersentralene skal være selvovervåkende og diagnostiserende. Den skal gi melding til sentralutstyr ved enhver feil i enheten.

Ved brudd på kommunikasjon med BAS hovedsentral skal alarmer, historiske data, etc bufres i undersentralen og overføres umiddelbart etter at kommunikasjonen er gjenopprettet.

Undersentralene skal ha batteribackup som sikrer at internuret fortsetter og at alle prosessverdier er lagret i minimum 48 timer etter strømbrudd. Dette gjelder også historiske verdier.

Batterier skal kunne byttes uten at program går tapt. Batterier skal ha en levetid på minst 5 år.

Programvarene, inklusive konfigurasjonsparametere (settpunkter, grenseverdier, etc.) skal lagres i permanent minne, uavhengig av strømtilførsel fra internt batteri eller annen strømkilde.

Prosjektspesifikk programkode skal være byggherrens eiendom.

Romregulering

Generelt

Alle rom og soner skal ha individuell regulering av temperatur og luftmengde. Det vises til romdeling og romgrid angitt på arkitekttegninger og angivelse av rom og soner i kravspesifikasjonen.

All romregulering skal styre / regulere etter setpunkt for temperatur og CO2 samt tilstedeværelse. Er-verdier skal ikke kunne avleses direkte på romfølere men settpunkt skal lokalt kunne forstilles med ± 3 ºC.

Setpunktet på den enkelte føler skal enkelt, via interaktive plantegninger der alle regulatorer og givere er vist, og der klikk på rom, regulator eller giver gir oppsett på alle komponenter i reguleringsgruppen, master / slavefunksjoner, setpunkter, er-, bør- og skal- verdier, samt alle øvrige regulatorparametere. Fra dette grensesnittet skal også alle endringer av parametere utføres. Oversikt skal også opprettes via listefunksjoner eller liknende der flere rom, grupper, etasjer, lameller eller hele bygget kan markeres og endres samtidig, samt kunne overstyres fra det overordnede BAS anlegget, enkeltvis eller gruppevis. Fra BAS anlegget skal operatør ha full oversikt over alle følerne.

Radiatorer langs fasader med vinduer skal kunne programmeres for å hindre kaldras slik: Alle verdier skal enkelt kunne endres fra BAS anlegget av byggets operatør.

I områder med kjøling via VAV kombinert med lokal tilleggskjøling, skal det ved kjølebehov først tilføres mer luft før det åpnes for kjøling i kjølebaffel. Denne reguleringen

skal enkelt kunne endres slik at bafflenes kjøleregister kommer først i sekvensen, enkeltvis, gruppevis, etasjevis eller for hele bygget.

Alle verdier skal enkelt kunne endres fra BAS anlegget av byggets operatør.

I forbindelse med igangkjøring og senere service, skal operatør fra BAS anlegget med enkle grep kunne overstyre alle radiator- og VAV enheter enkeltvis eller gruppevis. I hvert enkelt plan skal det være 4 stk overtidsbryter for start av lokalt aggregat samt overstyring av nattsenkingsfunksjon utenom normal driftstid.

Dersom romreguleringsutstyr har behov for 24V spenning skal nødvendig antall trafo inngå i automatikkleveransen.

Sonekontroll

Automatiseringsanlegget skal kunne håndtere rom og sonekontroll.

Rom og sonekontroll skal inkludere ventilasjon, varme, kjøling, belysning, solavskjerming, etc. i det enkelte rom/rommodul, grid eller grupper av rom.

Det er viktig at sonesystemet bygges opp hierarkisk og strukturert.

All sonestyring og regulering skal kunne påvirkes på romnivå og gruppenivå fra BAS- anlegg, dvs. at alle ventiler skal kunne åpne/lukke, både vann og luft.

Sonekontrollsystemer skal være fullintegrert i automasjonsanlegget.

Alle måleverdier, settpunkt, lysstyring, tidsstyringer, pådragssignaler og innstillinger skal overføres til BAS-anlegget og være justerbare.

Sonekontrollerne plasseres fortrinnsvis over himling i umiddelbar nærhet av kabelbro ved aktuelt rom/område. Sonekontrollerne skal være lett tilgjengelige for service og vedlikehold.

Merking av plassering fremgå under himling.

Sonekontrollerne skal være autonome slik at lokal regulering skal fungere som normalt dersom kommunikasjon med overordnet nivå svikter.

Instrumentering

Alle anlegg skal ha rikelig instrumentering og signalomfang for å ivareta energioptimale styrings- og reguleringstekniske funksjoner samt å gi brukerne mulighet til å oppdage behov for vedlikehold og funksjonsfeil på hele eller deler av anleggene.

Tur- og returtemperatur skal måles på alle varme- og kjølekurser, både på primær- og sekundærside av samtlige reguleringspunkter.

Statisk trykk skal måles for samtlige kretser. Alarmsignal ved lavt trykk.

Differansetrykkgivere for frekvensregulerte pumper (plassert over tur/returrør dersom betydelige motstander bak pumpe). Settpunkt skal kunne forstilles fra BAS.

Pådrag i % skal vises på alle pådragsorganer.

Drift- og feilstatus skal vises på alle roterende komponenter. Luftmengde og pådrag skal vises for VAV-enheter.

Pumpestasjoner skal overføre drift- og feilsignal samt høyt nivå til BAS-anlegget.

Tilluft- og avtrekkstemperatur skal måles i soner med separate varme- og kjølebatterier. Alle skalverdier (også beregnede) skal vises på BAS-anlegget.

For ventilasjonsaggregater gjelder spesielt:

Virkningsgrad på varmegjenvinner skal beregnes og vises på BAS-anlegget. SFP-faktor skal beregnes og vises

Luftmengde skal vises på BAS-anlegget

Aggregater /aggregattavler og øvrige vvs-fordelinger integreres via busskommunikasjon for detaljert visning av driftsstatus, justering av settpunkt, etc.

Et hensiktsmessig antall nullsumskontroller skal beregnes og presenteres som prosentvise avvik på BAS-anlegget eller på EOS-anlegget. Kontroller inkluderer samtlige energimålere, både termiske og elektriske, for både varme- og kjøleanlegget, for de ulike driftsmodusene.

Givere skal ha en målenøyaktighet, stabilitet og tidskonstant som er tilstrekkelig for at det system som skal reguleres kan få en stabil og nøyaktig regulering. I tabellen nedenfor er det satt minimumskrav til måleområde og målenøyaktighet for givere/følere etc. Kravene gjelder også avlesning på BAS anlegg. (Tabellen kan inneholde givertyper som ikke inngår i leveranseomfanget.)

Reguleringsventiler skal tilfredsstille lekkasje rate A iht. EN 12266-1.

Tabell 56.1 Krav til instrumentering

Type	Måleområde			Målenøyaktighet
Type	min	maks	enh et	toleranse	enhet
Temperatur luft	−50	+50	⁰C	± 0,5	⁰C
Temperatur vann	0	+130	⁰C	± 1	⁰C
CO2	0	2000	pp m	± 50	ppm
Trykk	0	500	Pa	± 5	Pa
	0	3000	Pa	± 10	Pa
	0	1	bar	± 0,01	bar
	0	10	bar	± 0,1	bar
	0	30	bar	± 0,2	bar
	10	60	bar	± 0,5	bar
Trykkdifferanse	0	10	Pa	± 0,5	Pa
	0	100	Pa	± 2,0	Pa
	0	500	Pa	± 5	Pa
	0	3000	Pa	± 10	Pa
Relativ fuktighet i rom	10	95		± 5
Relativ fuktighet i luftstrøm	10	95		± 5
Absolutt fuktighet	0	20	g/k g luft	± 0,2	g/kg luft
Entalpi	0	100	kJ/k g	± 1	kJ/kg
Energimålere				Klasse 3 NS-EN 1434
Væskemålere	−20	6	m3/ h	± 2	m3/h
Lufthastighet	0,3	3	m/s	± 0,1	m/s
Lufthastighet	3	10	m/s	± 0,2	m/s

56.5 Funksjoner og systemer

Sentralanlegg

Pumper og vifter

Alle pumper og vifter med frekvensomformere skal ha bus-kommunikasjon. Det skal sikres at komponentene ikke stopper ved kommunikasjonsbrudd.

Kritiske komponenter skal i tillegg til bus-kommunikasjon kunne styres med elektriske signaler.

Følgende signaler skal hentes via bus- kommunikasjon:

Start/stopp Starte/stoppe motor fra BAS-anlegget

Børverdi frekv. Omstilling av børverdi for motorhastighet uttrykt i Hz.

Feil Alarm fra drivmotorer

Driftsmodus Driftstatus som viser om motor går eller står.

Kontrollmodus Alarmsignal dersom frekvensomformeren er styrt lokalt på

frekvensomformer

Kommunikasjonsbrudd Alarmsignal dersom undersentral ikke har kommunikasjon

med frekvensomformer.

Motorhastighet Motorhastighet i Hz.

Min og Maks hastighet Min- og maks begrensning av motorhastighet i Hz. Strøm Motorstrøm i A

Effektforbruk Motoreffekt i kW

Dersom rørsystemer har variabel vannmengde skal følgende leveres: Trykkdifferansegiver for styring av frekvensomformer pumpe.

Sikkerhetsbrytere

Signal fra sikkerhetsbrytere for kritiske komponenter som for eksempel pumpe for varmebatteri til ventilasjonsaggregat, pumpe i pumpekum, pumpe for dataromskjøling osv.

Normalt medtas ikke signal fra sikkerhetsbrytere for vifter, med unntak av vifter som må gå kontinuerlig, eller som en del av en sikkerhetsfunksjon (eksempel trykksetting- og røykgassvifter).

Varme- og kjølesystemer

Følgende informasjon avleses i BAS-anlegg:

Temperaturer, tur og retur på begge sider Alarmregistreringer

Børverdi

Børverdi forstilling

Instrumentering

Temperaturgivere der det vil kunne måles ulik temperatur (i både tur- og returrør). For aggregater både før og etter reguleringsventil for kjøle- og varmebatterier

Trykkgiver for statisk trykk, med alarmfunksjon. Utetemperaturgiver på nordfasade.

Kurser for radiator/konvektorer og gulvvarme skal ute kompenseres, og det skal være mulig å legge inn nattsenking og kaldrassikring.

Øvrige anlegg

Brannspjeld

Styresentral for eventuelle brannspjeld tilkoples brannalarm og endebrytere tilkobles BAS- anlegg for full overvåkning.

Vifter heissjakter og trapperom

Avtrekksvifter skal være forriglet med brannalarmanlegg og røykmeldere

Røykvifter

Røykvifter skal integreres i BAS-anlegg med drift- og feilsignaler for overvåkning.

Røykluker

Røyklukene skal i tillegg kunne benyttes for termisk ventilasjon. Xxxxxx skal kunne styres for trinnvis åpning. Lukene kobles mot værstasjon for lukking ved nedbør, vind og lignende. Røyklukestyringen integreres i BAS-anlegget for full betjening og mulighet til å endre børverdier. Xxxxxxx overstyring. Røyklukefunksjon skal overstyre klimafunksjon.

Sprinkleranlegg

Feil og status på stengeventiler visualiseres BAS anlegget (ikke felles feil, én pr punkt), det samme gjelder visning av trykk på vannforsyning.

Drift- og feilsignaler fra eventuelle trykkøkningspumper. Etasjevis overvåkning. Signal til BAS og brannvarslingsanlegg

Utløst brannalarmanlegg skal vises som alarm i BAS-anlegget, og være med i alle bilder.

Automatiske slokkeanlegg, inergen-anlegg og lignende, skal tilknyttes BAS-anlegget for overvåkning dersom dette leveres.

Vanninnlegg og tappevann

Overvåkingsenheter for lekkasjesikring, vannrensesystem og legionellasikring skal integreres i BAS-anlegg og verdier skal visualiseres i BAS.

Temperaturgivere for tappevannssystemer, kald og varm side.

Luftbehandlingsanlegg

Temperaturregulering; utekompensert tilluftstemperatur med tilleggs kompensering ved stigende avtrekkstemperatur eller ved summert VAV-pådrag over 80% av nominell luftmengde.

Optimert aggregat styring basert på tilfredsstillelse av ønsket luftmengde på alle VAV / CAV-enheter. Videre skal tilluftstemperatur være temperaturoptimert for å oppnå best mulig komfort i lokalene.

Drift ved brann:

Røykføler i tilluft stanser aggregat ved deteksjon av røyk.

Aggregater skal være i drift ved brann. Ved utløst brannalarm skal alle aggregater startes dersom det er utenfor normal driftsperiode. Alle VAV-enheter skal automatisk overstyres slik at spjeldposisjon er åpen (fullt pådrag). Dette gjelder både tilluft og avtrekk. Ved

deteksjon av røyk i avtrekkskanal skal avtrekksluften koples i by-pas forbi filter og varmegjenvinner. Spjeld for normalavtrekk stenger og by-pas spjeld åpner. By-pas spjeld skal ha endebrytere.

Ved brannalarm / drift ved brann skal ikke aggregat stoppe ved utløst frostvakt. Hvert aggregat skal kunne stoppes av brannvesenet fra egne nøkkelbrytere ved angrepsvei. Brytere monteres i eget skap innfelt i vegg.

56.6 Energimåling

Det skal leveres et komplett måleranlegg som måler strøm, termisk varme, termisk kjøling og varmt og kaldt forbruksvann.

Det skal utarbeides komplett topologiskjema for måleranlegg. Alle målere med målernummer skal fremgå av skjema.

Alle energimålere skal ha Norsk typegodkjenning (Justervesenet) og skal være godkjent i henhold til NS-EN-1434 og/eller MID (internasjonal standard "Measuring Instruments Directive"). Alle målere skal være med M-bus kommunikasjon.

Energimålerne (inkl. Alle elektromålere) skal knyttes opp mot BAS-anlegget og EOS program. Alle energimålere/måleverdier skal kunne avleses direkte på energimåler samt behandles BAS-anlegget.

Energimålere for termisk energi skal oppfylle følgende krav:

• Maks 12 kPa trykkfall.

• Display hvor akkumulert forbruk, momentaneffekt, vannmengde og tur/returtemperatur kan avleses direkte på måler.

• Verdiene skal overføres som dataprotokoll (ikke som puls), slik at verdier som til enhver til fremkommer på målerens display, samsvarer med de som fremkommer på BAS-anlegget.

• Målere skal ha permanent krafttilførsel med batteri som back-up Målere skal dekke etterfølgende fordelinger og kurser:

Målere for vann og termisk energi:

Forbruksvann

Måler på utvendig hovedinnlegg ved kulvert og måler etter innlegg i energisentral. Målere skal benyttes til lekkasevarsling på hovedinnlegg

Forbruksvann vanninnlegg (delte måler i henhold til anvisning VA) Forbruksvann, kaldt til varmtvannsproduksjon

Forbruksvann, kaldt (total mengde etter avgrening produksjon varmtvann)

Kaldt- og varmt forbruksvann til forbrukssteder garderobe og dusjavdelinger Kaldt- og varmt forbruksvann til forbrukssteder kantinekjøkken.

Kaldt- og varmt forbruksvann til øvrige arealer måles med varmt- og kaldtvannsmålere i alle fordelerskap.

Kaldtvannstilførsel til innvendige og utvendige vanningsanlegg (se også kap. 73)

Varmeanlegg

Hovedkurs i energisentral

Radiator-/ konvektor kurs, hovedkurs

Radiator-/ konvektor kurs, avgreninger per etasje Kurs for gulvvarme.

Ventilasjonskurs (hovedkurs) til varmebatterier i aggregater Kurs for gulvvarme

Kurs til varmluftapparater og varmlufsgardiner Kurs til gatevarme / snøsmelt

Varmebatterier i samtlige ventilasjonsaggregater.

Luftkjøleanlegg

Hovedkurser i energisentral Fan-coilkurs til spesialrom.

Kjølebaffelkurs, avgreninger per etasje

Kjølebatterier i samtlige ventilasjonsaggregater med vannbåret kjøling.

El. Målere

Abonnent målere (hovedmålere) i henhold til måleroppsett fra elektro Serie målere i henhold til måleroppsett fra elektro

Serie måler i hver enkelt vvs – fordeling

Serie måler for kurs til hovedpumpe varmeanlegg Serie måler for kurs til hovedpumpe kjøleanlegg

65 Sentralstøvsugeranlegg

65.1 Sentralstøvsuger

Opsjonspris

Det skal monteres komplett sentralstøvsugeranlegg av tørr type. Anlegge skal betjene alle arealer.

Sentralenhet dimensjoneres for samtidig bruk av 6 operatører. Nødvendige antall renblåsningsspjeld medregnes.

Sentralenhet skal ha tilknytning til BAS-anlegg for avlesning av drift/feil samt signal for tømming av oppsamlingspose.

Sugekontakter monteres slik at samtlige rom og arealer kan støvsuges med operatørsystem som har slangelengde på maksimalt 10meter.

Sugekontakter skal ha en min. luftmengde på 120 m3/h, være gulvmontert og i rustfri utførelse tilpasset det valgte gulvbelegg.

Xxxxxxxxx skal legges skjult, i sjakter og over himling. Brannmuffer monteres ved alle gjennomføringer i brannskiller, også ved sugekontakter.

Det medleveres 12 komplette sett av operatørutstyr med veggstativ for montasje/oppbevaring utenom brukstiden. Operatørutstyr monteres i underordnede rom som bøttekott ol. Endelig plassering avtales med byggherre.

73 Utvendige VVS- og VA-anlegg

73.1 Generelt

VA-anlegg

Utvendige VA- anlegg skal omfatte alle rørtekniske anlegg for:

- Overvann til kommunalt ledningsnett i to eksisterende uttrekk

- Overvann til nytt regnbed

Alle arbeider skal koordineres med totalentreprenør og øvrige tekniske entreprenører samt tegning / beskrivelse fra arkitekt og landskapsarkitekt.

Videre skal alle arbeider utføres i henhold til bestemmelser angitt i forhåndsuttalelse til rammesøknad fra Vann og avløp. Dersom det kommer endringer i forbindelse med behandling av rammesøknad i Plan- og bygningsetaten skal dette innarbeides i prosjektet.

73.2 Spillvann

Spillvann skal tilknyttes de to eksisterende spillvannsuttrekk

73.3 Overvann

Overvann fra nytt opparbeidet fortaus- og grøntareal mot Xxxxxx Xxxxxxxxxx Plass Skal samles i avløpsrenner og føres ned til nytt regnbed i areal ned mot Sandvikselva.

73.4 Vann- og sprinklerinnlegg

Eksisterende hovedvanninnlegg fra kommunal kulvert skal beholdes. Innlegget skal utstyres med målere for lekkasjevarsling.

73.5 Gatevarme - snøsmelteanlegg

Gatevarmekurs / snøsmelt for utvendige arealer medtas for:

Tilførsel fra kommunalt gatevarmeanlegg

• Nytt opparbeidet areal mot Xxxxxx Xxxxxxxxxx Plass. Dette arealet er tilkoplet kommunal snøsmelteanlegg i Sandvika. Det må forutsette at alle rørslynger må legge på nytt i dette arealet. Alle arbeider ved nyinstallasjoner her må koordineres med kommunens driftsorganisasjon for dette anlegget. Areal inklusive utvendig trapp ned til U2 er ca. 700m2.

Tilførsel fra byggets varmeanlegg

• Areal utenfor inngang plan U2, areal (fra trapp til inngang) ca. 80m2

• Areal ved ankomst sykler (plan U2) ca. 100m2

• Areal mot vest (eksisterende areal med gatevarme). Her medregnes nytt anlegg, areal ca. 150m2.

Legge metode, innfesting, isolasjonstykkelser og overdekning skal koordineres med øvrige entreprenører.

Anlegg fra byggets varmesentral leveres med komplett styringsautomatikk, vekslere, pumper, tilførselskurser, rørfordelere og rørsløyfer. Alle installasjoner skal ha nødvendig frostsikring.

73.6 Utvendige vanningsanlegg

Det skal medregnes dryppvanningssystem med jordfuktighets- og nedbørssensor og sonedelt styringssystem. Anlegget skal dekke grøntarealer på syd og vestsiden av bygget.

Vanningsanlegget skal bestå av vanningssentral, tilførselssystem og et skjult dryppvanningsanlegg. Anlegget skal deles i nødvendig antall kurser, med mulighet for individuell vanning av de enkelte kursene / områdene.

Posten omfatter komplett prosjektert og levert / montert vanningsanlegg, men følgende som anses aktuelt:

• Vanningssentral i låsbart skap.

• Vanningscomputer med jordføler og værstasjon for nødvendig antall kurser

• Følere

• Magnetventiler

• Vannmåler

• Filter

• Pumper

• Alle nødvendige rørføringer, armatur, manometere samt andre nødvendige deler

• Anlegget skal ha mulighet for nedtapping i forbindelse med frostsikring av utgående rør samt kompressor for renblåsning.

Tilførselssystemet skal bestå av utgående kurser fra vanningssentralen til de enkelte delene av dryppvanningsanlegget. Tilførselsrørene skal utendørs være av typen PE (polyetylen) med trykk-klasse 10 og dimensjon min Ø 25 mm. Rørføringer innvendig i bygg fra vanningssentralen til utvendig koblingskummer skal være av PE trykkrør og skal isoleres. Det forutsettes at alle kurser ledes opp til koblingskummer, og fordeles derfra.

I arealer for busker, trær og klatreplanter legges en dryppslange på hver side av plantene.

Document Metadata

Table of Contents

Contract

Document Metadata