OVERENSKOMST

§ 3.............................................................................................................................................................................. 132

§ 21............................................................................................................................................................................ 133

Protokoller 134

PROTOKOLL: Lønnsmessig kompensasjon for det tidsrom ansatte deltar i industrivernet 139

Avtale: Konserninternt arbeidsmarked 141

Fleksitidsløsning for administrativt ansatte 142

1. Vilkår 142

2. Kjernetid og ytre arbeidstid 142

3. Avregningsperiode 143

4. Tidsoverføring og avspasering av plusstimer 143

5. Varighet 144

Protokoll Fleksitidsordning verksteder 145

Utdrag fra protokoll fleksitid verksteder 146

Protokoll t-tabellsystemet trafikkbetjening og servicemedarbeidere 149

Protokoll t-tabellsystemet verksted og anlegg 150

Protokoll t-tabellsystemet trafikkbefal 152

Særavtale lønn signalmontører 155

Ny lønn signalmontører m/godkjent fagbrev 156

Særavtale installatøransvar 159

Særavtale tidsstempling verksted, renhold 162

OVERENSKOMSTENS A-DEL

MELLOM SPEKTER OG LO STAT

I Overenskomstens omfang

Partene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det samme gjelder partene der det forhandles om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10). Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgiveres representant i forhandlinger.

II Gjennomføring av de lokale forhandlingene

1. Generelt

Under forutsetning av at forbund/forening tilsluttet LO Stat tilfredsstiller vilkårene i hovedavtalens

§ 5, vil det kunne føres forhandlinger om opprettelse/revisjon av overenskomstens del B.

For forhandlingene i helseforetakene vises til ”Avtale om forhandlingssystem i overenskomstområde helseforetak”, datert 4. desember 2012.

2. De lokale forhandlingene

Lokale forhandlinger skal føres på grunnlag av det inntektspolitiske grunnlag for forhandlingene. Dessuten skal følgende kriterier legges til grunn:

• Virksomhetens økonomi.

• Produktivitet.

• Fremtidsutsikter.

• Konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpassing.

Partene er enige om at kriteriene er viktige føringer, og at de lokale partene aktivt skal bruke dem som grunnlag for den lokale lønnsdannelsen.

I helseforetakene vurderes behovet for kriterier senere i forhandlingene.

Partene skal ha tilgang til relevant informasjon/lønnsdata som understøtter forhandlinger basert på de avtalte kriteriene, herunder lønnsdata fordelt på kjønn. Det skal gis oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn. For de virksomheter i Spekter området som er omfattet av offentleglova, vises dessuten til denne.

Partene er videre enige om at partene i den enkelte virksomhet skal legge vekt på lavlønn/likestilling/likelønn og hensynet til langtidsutdannede i den virksomhetsvise lønnsfastsettelsen. Med lavlønte menes de som tjener 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn eller lavere.

Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon.

De sentrale parter konstaterer at spørsmål knyttet til tjenestepensjon kan bli forhandlingstema i B-dels- forhandlingene.

Dersom de lokale parter ikke blir enige i disse spørsmålene, vil dette bli behandlet i de avsluttende sentrale forhandlingene i henhold til Spekters forhandlingsmodell.

3. Andre forhold

En del av Spekters medlemsvirksomheter har offentlig tjenestepensjonsordning med tilknyttet AFP- ordning. Partene legger til grunn at de endringer som eventuelt blir gjort i disse ordningene, vil få virkning for de virksomhetene som når endringen vedtas, har slik ordning.

De lokale parter kan i del B av overenskomsten gjøre tariffavtaler fra andre sektorer gjeldende for spesielle grupper av arbeidstakere i henhold til hovedavtalens § 4. I så fall gjelder ikke de bestemmelser som de sentrale parter avtaler for arbeidstakere i Spekter-området for vedkommende gruppe arbeidstakere. Dette innebærer imidlertid ikke at hovedavtalen for vedkommende tariffavtale gjøres gjeldende.

III lønns- og arbeidsvilkår

1. Lærlingelønn

Følgende bestemmelser skal være sikret i overenskomstene:

Hovedmodellen for lærlingelønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 års læretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid. Det antas at verdiskapingsdelen er lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten. Lønnen for verdiskapingen blir derfor å fastsette på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50 % av nyutdannet fagarbeiders lønn i virksomheten.

Normalskalaen er:

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvår skole 30 40 50 80 %

Innenfor denne rammen kan det i den enkelte virksomhet avtales en annen skala.

Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapingstid i.h.t. godkjente fagplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling.

Ansatte som ønsker å avlegge fagprøve i henhold til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 3-5 i samsvar med virksomhetens behov, får rettigheter i h.h.t. hovedavtalen § 44.

For å sikre tilgang på lærlinger i virksomhetene anbefales det at de lokale parter drøfter tiltak som støtte til læremateriell, til oppholdsutgifter og til reise- og flytteutgifter.

Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften.

For lærlinger som ikke består ordinær fagprøve, kan ny fagprøve avlegges etter lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa § 3-4. Partene anmoder bedriftene om å inngå slik frivillig avtale mellom lærebedrift og lærling om forlenget læretid slik at ny prøve kan avlegges.

I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringslova.

2. Lønn ved sykdom, svangerskap, fødsel m.v.

Følgende skal legges til grunn som minstestandard som skal gjelde i overenskomstene:

a) Lønn ved sykdom mv.

Når en som er ansatt og har tiltrådt stilling i virksomheten er borte fra arbeidet med rett til sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, skal vedkommende være sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn i sin heltids- eller deltidsstilling, uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (G-begrensningen).

Dette gjelder også ved fravær med rett til sykepenger i forbindelse med kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.

Merknad: Denne bestemmelsen innebærer ikke endring av praksis når det gjelder opptjening av feriepenger under fravær som nevnt. Den innebærer heller ikke endring av praksis eller avtaler vedrørende opptjening av ansiennitet eller rettigheter under fraværet.

Når den ansatte i forbindelse med fødsel og adopsjon har forlenget permisjon og redusert ytelse i h.h.t. folketrygdloven, reduseres godtgjørelsen tilsvarende.

b) Lønn ved omsorgspermisjon

Arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens

§ 12-3 nr (1) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med lønn. Permisjonen avvikles normalt i løpet av de to første ukene etter hjemkomst.

c) Lønn ved fri til amming

Arbeidstaker som arbeider hel dag og som tar fri i henhold til arbeidsmiljølovens

§ 12-8 (amming) skal i barnets første leveår være sikret tjenestefri med lønn i inntil 2 timer pr. dag.

d) Lønn ved repetisjonsøvelse

Arbeidstaker med mer enn 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten, skal være sikret lønn under repetisjonsøvelse. Når repetisjonsøvelsen varer mer enn en uke (7 dager), skal det gjøres fradrag i den sivile lønn for lønn og annen godtgjørelse fra det offentlige.

e) Velferdspermisjoner

Praktisering av velferdspermisjoner fastsettes i den enkelte virksomhet.

3. Gruppelivsforsikring

Arbeidstaker skal være sikret medlemskap i en kollektiv gruppelivsforsikring.

4. Prøvetid og oppsigelse

Det kan ved ansettelsen avtales en prøvetid på 6 måneder. I prøvetiden gjelder normalt 1 måneds gjensidig oppsigelsestid.

For fast ansatte arbeidstakere skal den gjensidige oppsigelsesfristen være normalt minst 3 måneder.

IV Bestemmelser som skal gjelde for alle overenskomster (uavhengig av innholdet i virksomhetenes b-deler)

1. Avtalefestet pensjon (AFP).

Arbeidstakere som har fylt 62 år kan gå av med avtalefestet pensjon. For AFP i Spekter-området gjelder de vilkår som gjelder for fellesordningen for AFP i privat sektor.

Virksomhetene skal være tilsluttet denne ordningen med mindre de er eller blir tilsluttet en annen ordning som gir tilsvarende eller bedre vilkår.

2. Avtalefestet ferie

Partene har forskuttert den femte ferieuken, jfr. ferieloven § 15, slik at ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager. Av dette utgjør den avtalefestede ferien 5 virkedager. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jfr. ferieloven

§ 5 nr. 1 og 2.

Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jfr. ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å innføre den femte ferieuken i ferieloven, skal den avtalefestede ferien reduseres tilsvarende.

Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.

Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.

Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jfr. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Dette innebærer at en feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at restferie etter ferieloven, jfr.

§ 7 nr. 2, og avtalefestet ferie utgjør 2 perioder på 6 virkedager hver. Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxxx, påsken, jul- og nyttårshelgen.

Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

3. Fjernarbeid/hjemmekontor

Fjernarbeid/hjemmekontor skal være frivillig og avtales skriftlig. Partene forutsetter at forsikringsordninger rundt fjernarbeid/hjemmekontor avklares.

4. Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

Merknad: Med ”sosial dumping” er det i denne sammenheng ikke tenkt på arbeidsforhold hvor lønns- og arbeidsvilkår er regulert gjennom norske tariffavtaler.

4.1 Innleie av arbeidstakere

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.

4.1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter

Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.

Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.

4.1.3 Innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer (bemanningsvirksomheter) 4.1.3.1

Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven

§ 14-12.

4.1.3.2

Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML §14-12 a, (forslag i Prop 74L).

Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet.

4.1.3.3

Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av pkt 4.1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret.

På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.

4.1.3.4

Hovedavtalen kap X gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtaler med LO som part, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.

Dersom utleiebedriften ikke er bundet av slik Hovedavtale, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt 4.1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.

Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtsarbeid, jfr HA § 45.

Merknad:

Endringene i punktene 4.1.3.2, 4.1.3.3 og 4.1.3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jf. prop. 74 L (2011 – 2012).

4.2 Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.

Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i henhold til forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.

Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen overenskomstens virkeområde.

Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

4.3 Personvern og taushetsplikt

Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

4.4 Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandører som utfører oppdrag i Norge

Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillitsvalgte om hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som normalt brukes på oppdragsstedet.

4.5 Bruk av vikarer

Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

4.6 Andre forhold

I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i hovedavtalens kap. V, hovedavtalens § 36 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.

4.7 Ansatte i vikarbyråer

Spekters overenskomster kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under overenskomstens virkeområde. I slike tilfeller gjelder følgende:

Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.

Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.

Ved utleie til bedrift som er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften.

Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven.

Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.

5. Fagopplæring og etter- og videreutdanning

5.1 Kompetanseoverføring

For å sikre virksomhetens generelle kompetanse, er det viktig å stimulere til utveksling og overføring av kompetanse mellom ansatte.

5.2 Fag – og yrkesopplæring

Fag – og yrkesopplæringen er et viktig satsingsområde for myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene er enige om:

• at fag – og yrkesopplæringen bør utvikles slik at den er mest mulig i samsvar med virksomhetenes behov, blant annet ved at de aktuelle offentlige faglige rådene bidrar til at tilbudet innenfor fag – og yrkesopplæringen gjenspeiler endringer i arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v

• å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 i opplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden

• at virksomhet og tillitsvalgte hvert år drøfter om det er et kompetansegap i henhold til virksomhetens behov for kompetanse og hvordan det i så fall legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i virksomhetens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle virksomheter som oppfyller kravene for å være en opplæringsbedrift

• at partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.

5.3 Etter – og videreutdanning

Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov.

Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov.

De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

5.4 Realkompetanse

Den enkelte arbeidstaker har rett til å få sin realkompetanse vurdert og verdsatt inn mot videregående opplæring. Kartlegging av kompetansebehov, ref. hovedavtalens § 44, bør ses i sammenheng med behovene framover. Virksomhetene bør i samarbeid med de tillitsvalgte legge til rette for at dokumentasjon av realkompetanse gjøres på en mest mulig hensiktsmessig måte.

6. Likestilling, mangfold og livsfasebehov

Partene er enige om at det er viktig at virksomhetene arbeider med å tilrettelegge for likestilling, mangfold, integrering og livsfasebehov.

6.1 Likestilling mellom kjønnene

De lokale parter identifiserer eventuelle barrierer mot likestilling i virksomheten. Dette gjelder i forbindelse med bl.a. rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter, jf. likestillingsloven

§ 1a. Det skal planlegges og iverksettes tiltak for å fremme likestilling i virksomheten.

Felleserklæring om likestilling mellom kjønnene

Partene understreker at det i Norge er lik lønn for arbeid av lik verdi i samme virksomhet, slik likestillingsloven krever. Dette fremgår også av Likelønnskommisjonens utredning. Partene forutsetter at eventuelle avvik fra dette blir håndtert i den enkelte virksomhet. Prioritering av lønnsutvikling for kvinnedominerte yrkesgrupper er god likestillingspolitikk, men må gjennomføres innenfor rammen av lønnsoppgjøret.

Partene konstaterer at kvinner gjennomsnittlig har lavere inntekt enn menn i arbeidslivet som helhet. I følge Likelønnskommisjonen skyldes denne inntektsskjevheten det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvor kvinner velger andre yrker enn menn og hvor kvinner i mindre grad innehar lederstillinger. Kvinner arbeider dessuten i større grad deltid, noe som gir en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn det menn har.

Dette er uheldig ut i fra et likestillingssynspunkt og i forhold til tilgang på arbeidskraft i arbeidsmarkedet.

Partene ønsker å bidra til en utvikling som gir en stabil og varig utjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene, men innser samtidig at lønnsoppgjørene alene ikke kan fjerne det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Partene er derfor enige om at det må arbeides med tiltak på flere plan for å oppnå langsiktige, strukturelle endringer som vil gi en varig utjevning av inntektsforskjellene mellom kjønnene.

Som ledd i drøftelser om virksomhetens ordinære drift, jf. HA § 30, skal partene i virksomheten drøfte tiltak for å sikre at arbeidsplassen er godt tilrettelagt for begge kjønn. Videre skal virksomheten i rekrutteringsarbeidet ha fokus på kjønnsbalansen i arbeidstakergruppene.

Likelønnskommisjonen slo fast at inntektsforskjellene vokser i småbarnsfasen. For å bidra til en likere fordeling av omsorgsoppgavene, ser partene behov for å gi arbeidstakerne mulighet til å tilpasse arbeidssituasjon og familieliv på en bedre måte. Dette kan blant annet gjøres ved tilpassing av arbeidstidsordninger og bedre tilrettelegging for foreldre i småbarnsfasen.

Likelønnskommisjonen fastslo videre at langt flere menn enn kvinner innehar ledende

stillinger, og at dette har konsekvenser for lønnsforskjellene mellom kjønnene. Det er også et faktum at mange kvinnedominerte grupper ofte ledes av menn. Partene er enige om at det er viktig å legge til rette for at kvinner i større grad enn i dag stimuleres til å ta lederstillinger.

Partene vil derfor legge vekt på etter- og videreutdanningsprogrammer som kvalifiserer og motiverer kvinner for lederstillinger.

6.2 Seniorpolitikk

Med bakgrunn i stigende andel av eldre arbeidstakere og med bakgrunn i IA-avtalens vektlegging av å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeid, er det viktig at partene lokalt drøfter aktuelle virkemidler som vil bidra i denne forbindelse.

7. Reguleringsbestemmelse for annet avtaleår

Før utløpet av første avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Spekter og LO Stat om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Forhandlingene skal føres på grunnlag av kriteriene i pkt IV 2, og den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår.

Forhandlingene føres på grunnlag av reglene i hovedavtalen § 7.

Hvis de sentrale avtaleparter ikke blir enige ved forhandlingene, kan LO Stat innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet si opp overenskomstene med 14 dagers varsel.

LO Stats vedtaksføre organer og styret i Spekter skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller et meglingsforslag.

Merknad:

For overenskomstområde 5 Nettbuss gjøres den reguleringsbestemmelse gjeldende som fremgår av resultatet fra de forhandlinger som er ført i.h.t. protokoll datert 8. mars 2016.

8. Overenskomstenes ikrafttreden og varighet

Overenskomstene gjelder fra 1. april 2016 til og med 31. mars 2018, og videre for 1 – ett – år av gangen dersom ikke en av hovedorganisasjonene sier dem opp med 3 – tre – måneders varsel. Gyldig oppsigelse må omfatte samtlige overenskomster i overenskomstområdet.

I de tilfeller hvor det gjennomføres forhandlinger om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av hovedavtalens § 4 annet eller tredje ledd, kan det også forhandles om overenskomstens ikrafttreden og varighet. De sentrale parter vil på grunnlag av resultatet av disse forhandlingene fastsette ikrafttreden og varighet i de avsluttende forhandlingene.

OVERENSKOMSTENS B-DEL

MELLOM SPEKTER OG LO STAT

FELLESBESTEMMELSER

§ 1 OVERENSKOMSTENS OMFANG

Overenskomsten mellom Spekter og LO-stat gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold i Sporveien Oslo AS innbefattet Sporveien Trikken AS og Sporveien T-banen AS med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte tariffbestemmelser. For enkelthets skyld benyttes i det etterfølgende Sporveien Oslo AS for alle tre selskaper.

På grunn av navneendringer både på konsernet og de ulike datterselskaper, vil tidligere inngåtte avtaler gengis med de gjeldende navn på avtaletidspunktene.

Partene kan avtale at lønns- og arbeidsvilkår for bestemte grupper arbeidstakere skal fastsettes på annen måte.

§ 2 TILSETTING OG OPPSIGELSE

2.1 Tilsetting

2.11 Tilsetting skal foretas skriftlig

2.12 Tilsetting og opprykk

Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning) samt skikkethet for stillingen. Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert.

2.2 Midlertidig tilsatt

For arbeidstaker som har vært midlertidig tilsatt i minst 6 måneder kan vedkommende organisasjons tillitsvalgte kreve at Sporveien Oslo AS tar opp de spørsmål som knytter seg til den midlertidige tilsettingen.

Dette bør, med mindre spesielle forhold er til hinder for det, føre til ansettelse.

2.3 Oppsigelse

Oppsigelse skal foretas skriftlig.

2.33 Oppsigelse av tidsbegrensede arbeidsavtale er 1 måned.

Ved eventuell oppsigelse av tidsbegrensede arbeidsavtaler før utløpet

av det bestemte tidsrom eller før det bestemte arbeid er avsluttet, gjelder en gjensidig skriftlig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsesdagen.

For øvrig gjelder følgende skriftlige gjensidige oppsigelsesfrister:

2.34 Oppsigelse i prøvetiden

For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av ikke over 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

2.35 Hovedregel 3 måneder

For øvrige arbeidstakere gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

§ 3 FERIE

I tillegg til ferieloven gjelder:

Feriepengene til ansatte i Sporveien Oslo AS utbetales i mai måned i ferieåret, jf. ferieloven § 11 nr. 1. Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.

3.3

Den som utreder hovedytelsen betaler også feriepengene slik det fremgår av kildeprinsippet i ferielovens § 10 (4). Dette skal ikke gi dobbelt utbetaling av feriegodtgjøring til arbeidstakere for samme ytelse.

3.4

Når det gjelder fastsettelse av ferietid, søknad om ferie og oppsetting av ferie vises det til ferielovens § 5, 6 og 7

3.5

Tidligere bestemmelser om fravær i opptjeningsåret, jf. fellesbestemmelsenes § 3 pkt. 3.4 i overenskomsten for 1988-90, opprettholdes for arbeidstakere ansatt i Sporveien pr. 30.4.1990.

Fra overenskomst 1988 – 90: 3.4 Fravær i opptjeningsåret

«Arbeidstaker med minst 3 måneders forutgående opptjeningsplikt som i løpet av opptjeningsåret har hatt fravær på grunn av svangerskap eller verneplikt får for fraværets 4 første måneder beregnet ferielønn som om vedkommende hadde vært beskjeftiget til ordinær lønn inklusive faste årstillegg i denne tid.

Samme regel gjelder for andre fravær i opptjeningsåret hvor arbeidstakeren får beholde hel eller delvis lønn, dog slik at for fravær på grunn av sykdom gjelder regelen for fraværets 6 første måneder. Inntreffer flere av disse fraværsgrunner, skal det ikke beregnes ferielønn av mer enn 6 måneder til sammen.

Strekker fraværet seg over 2 opptjeningsår, medregnes også inntil 4 måneder av fraværet i det opptjeningsår arbeidet gjenopptas».

3.6

Lønn ved foreldrepermisjon gir rett til opptjening av feriepenger.

3.7 Verksted- og infrastrukturarbeidere

Feriefritid for arbeidstakere som arbeider skift/turnus etter tjenesteplan

Avvikling av Feriefritiden (5 uker = 25 dager) omregnes til x antall skift i forhold til turnusplanen på følgende måte:

Antall skift i turnusen deles på antall uker i turnusen som gir et gjennomsnitt av antall skift pr. uke.

Gjennomsnittstallet ganges med dagens antall pliktige ferieuker = 5 (6 for seniorer).

Eks.: Arbeidstaker med turnus à 25 skift / 5 ukers turnus *5= 25 ferieskift. (* 6 = 30 ferieskift).

Eks.: Arbeidstaker med turnus à 34 skift / 8 ukers turnus

*5 = 21,25 ~21 ferieskift. (* 6 = 25,5 ~26 ferieskift).

Eks.: Arbeidstaker med turnus à 39 skift / 10 ukers turnus *5 = 19,5

~20 ferieskift. (* 6 = 23,4 ~23 ferieskift). Avrundingsregel: Rundes opp til nærmeste hele dag.

Ved avvikling av ferie vil arbeidstaker da kun få trekk i feriekonto tilsvarende de antall skift vedkommende faktisk skulle ha tjenestegjort etter planen.

3.8 Trafikkbetjening, salg, service og befal T-dager for fridagsordning med helgearbeid

I tillegg to ekstra fridager pr. år (T-dager).

De to T-dagene plasseres fritt etter søknad såfremt

det ikke medfører inndragning av vogn, eller at andre må beordres til overtidskjøring for at søkere skal kunne gis fri.

T-dager prioriteres foran oppkjørte dager på helgedager i uken. T- dagsordningen gjøres opp hvert enkelt år slik at T-dager som ikke er tatt ut inneværende år, betales som ordinær tjenestedag.

§ 4 YTELSER UNDER SYKEFRAVÆR, SVANGERSKAP ELLER OMSORGSPERMISJON

4.1 Lønn under sykefravær

4.11 Arbeidstid 15 timer eller mer

Arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid på 15 timer eller mer, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng, dog ikke ut over det tidspunkt folketrygden refunderer sykepenger.

4.12

Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen.

4.13 Arbeidstid mindre enn 15 timer

Arbeidstaker med en ukentlig arbeidstid på mindre enn 15 timer, men med fast avtale om å møte bestemte dager i uken, har rett til lønn under sykdom i inntil 1 år i sammenheng etter 4 ukers tjeneste.

4.14 Begrensninger

Arbeidstaker som mottar fulle folketrygdytelser (uførepensjon) har ikke rett til sykelønn.

4.15 Søknad om ny sykelønn

Når arbeidstakeren har tjenestegjort sammenhengende i minst 1. måned etter 1. års sykefravær, kan vedkommende søke om lønn under sykdom i inntil 3. måneder forutsatt at det er sannsynlig at vedkommende kommer tilbake i arbeide innen rimelig tid”

4.18 Oppsigelse

Dersom man er syk/blir sykmeldt i oppsigelsestiden, bortfaller retten til lønn under sykdom ved arbeidsforholdets opphør.

For sesongarbeidere, ekstrahjelp og vikarer utløper retten til den tid det arbeid de var ansatt til opphører.

Forpliktelsene går fra nevnte tidspunkt over på folketrygden.

4.2 Omplassering

Arbeidstaker som på grunn av sykdom må gå over i lavere lønnet stilling, beholder sin tidligere stillings lønn, dersom vedkommende har minst 2 års forutgående tjeneste i den høyere stilling.

4.21

Sykefravær med lønn kan regnes med som tjenestegjøring i relasjon til kravet om 2 års tjeneste i den høyere stilling.

4.22

Arbeidstakeren beholder den høyere stillings automatiske opprykksregler samt personlige tillegg og fastlønnstillegg, som er pensjonsgivende. Derimot skal alle tillegg som er kompensasjon for spesielle ulemper, falle bort.

4.23 Omplassering til deltid/uførepensjon

Dersom en arbeidstaker på grunn av sykdom som nevnt foran går over i en deltidsstilling kombinert med delvis sykepensjon, skal vedkommende ha en forholdsmessig del av lønnen i sin tidligere stilling etter de forannevnte regler.

4.24

Differansen mellom uførepensjon/sykepensjon og stillingens lønn for den del av stillingen som vedkommende på grunn av sykdom ikke kan ivareta, skal ikke utbetales.

Det samme gjelder i de tilfeller hvor en arbeidstaker inntas igjen etter sykepensjonering.

4.25

Ved omplassering bibeholdes pensjonsgrunnlaget for så vidt angår regulativlønnen i den høyere stilling.

4.31 Sykepengeattest

Ved fravær over 16 dagers varighet skal det innhentes friskmelding/sykepengeattest for refusjon fra trygdekontoret. Dersom slik sykepengeattest ikke blir levert, utbetales det ikke lønn for dager som ikke er legitimert. Kfr. merknad til § 4 pkt. 4.11.

4.4 Fellesbestemmelser for punktene § 4 pkt. 4.1-4.3 og § 5.

4.41 Definisjon av xxxx

Med lønn forstås regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt. kfr. dog § 4 pkt. 4.2 og 4.22

Beregningsgrunnlaget settes som hovedregel til de 4 forutgående uker, eller tjenesteplan som er satt opp etter konferanse mellom administrasjonen og de tillitsvalgte.

4.42 Annet arbeid

En arbeidstaker som på grunn av sykdom ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, kan med legens tilslutning, i stedet for full sykepermisjon helt eller delvis gis annet arbeid med bibehold av den tidligere stillings lønn, dog ikke ut over de tidsrom som lønn kan gis etter § 4 pkt. 4.11, 4.13, § 5 pkt. 5.13, 5.14 og 5.15.

4.43 Ikke krav på sykelønn

Arbeidstaker som mot bedre vitende fortier eller gir uriktige opplysninger av betydning for rettigheter etter denne bestemmelse, har ikke krav på lønn under sykefraværet. Det samme gjelder dersom en arbeidstaker uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.

4.45 Arbeidsavklaringspenger aap

Arbeidstakeren skal søke (arbeidsavklaringspenger) aap når retten til sykepenger fra folketrygden opphører.

Syke- og uførepensjon

Kan arbeidstakeren ikke gis lønn etter § 4 pkt. 4.1-4.3 og § 5 og fortsatt er arbeidsufør, skal vedkommende søke sykepensjon og uførepensjon, såframt vedkommende ikke antas å kunne gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling innen rimelig tid.

4.46

Ved overgang til alders-, førtids- eller uførepensjon, løper lønnen til utgangen av vedkommende kalendermåned.

4.48

Sporveien Oslo AS har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn

m.v. under sykefravær gjeldende direkte mot skadevolder eller vedkommende forsikringsselskap.

4.49 Soning

Retten til sykelønn faller bort under soning også for arbeidsgiver- perioden, jf. bestemmelsen i lov om folketrygd. Dette gjelder også varetekt og sikring.

4.5-4.8 Rettigheter ved fødsels- og omsorgspermisjon

Bestemmelser i lov om folketrygd m/forskrifter og arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere dersom dette gir bedre ordning.

4.52 Tidspunkt

Tjenestefriheten skal legges til den tid det ytes kontantstønad foreldrepenger, jf. for øvrig bestemmelsene i lov om folketrygd. Lønn gis fra det tidspunkt hun slutter i arbeidet, dog høyst 12 uker før fødselen og minst 6 uker etter fødselen.

4.53 Bibehold av rettigheter

Arbeidstaker som har opparbeidet rett til lønn under svangerskap i offentlig tjeneste, beholder denne ved overgang til

stilling i Sporveien Oslo AS. Det forutsettes at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen.

4.55 Varsel om permisjon

Arbeidstaker skal i god tid varsle om når permisjonen tenkes avviklet, eventuelt levere legeerklæring med sannsynlig nedkomstdato.

4.56

Hvis tjenesten på grunn av svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, har administrasjonen rett til å ta opp drøftelser med vedkommende arbeidstaker og dennes tillitsvalgte om at inntil 1 1/2 måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen såframt omplassering ikke er mulig.

Arbeidstakerens ønske skal tillegges betydelig vekt.

4.57 Omplassering under svangerskap

Gravide arbeidstakere som blir omplassert til lavere lønnet stilling som følge av fare for fosterskade, beholder den høyere stillings regulativlønn, faste årlige lønnsmessige tillegg samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, herunder hjemmevakt.

Gravide arbeidstakere som etter lov eller forskrift må slutte i arbeidet pga. risikofylt arbeidsmiljø, og som ikke kan omplasseres, får en utvidet rett til lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og fram til fødselen. Svangerskapspengeperioden skal ikke berøre de lovfestede uker disse kvinnene har rett til som ordinær foreldrepermisjon.

4.60 Amming

Arbeidstaker som ammer sitt barn, gis tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. dag.

4.61 Omsorgspermisjon - faren

I forbindelse med farens rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel, jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, gis rett til lønn under permisjon dersom han overtar omsorgen for andre barn under 10 år eller tar hånd om moren og barnet etter sykehusoppholdet.

4.62

Permisjon med lønn gis i henhold til A-delens kapittel 2 Lønn ved sykdom, svangerskap, fødsel m.v.

4.63 Omsorgspermisjon for andre

Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen arbeidstaker som bistår moren under svangerskapet/fødselen.

4.64 Tjenestefrihet uten lønn

I tilknytning til den tjenestefrihet med lønn som gis etter § 4 pkt. 4.5, har hver av foreldrene ytterligere rett til inntil 1 års tjenestefrihet uten lønn. Farens permisjon etter § 4 pkt. 4.61, 4.62 og 4.63 kommer i tillegg.

4.65

Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for barnet.

4.66

Er betingelsene for å få lønn etter § 4 pkt. 4.51-4.58 og § 4 pkt. 4.61-

4.65 ikke til stede, gis tjenestefrihet uten lønn etter arbeidsmiljøloven § 12-5 andre ledd.

4.7 Adopsjon

Ved adopsjon av barn under 15 år, gis adoptivforeldre som har 6 måneders forutgående tjeneste, rett til permisjon med lønn for den periode som er hjemlet i lov om folketrygd, fra det tidspunkt de overtar omsorgen for barnet. Det forutsettes at begge foreldrene arbeider utenfor hjemmet og at den som gis permisjon tar omsorgen for barnet.

4.8 Syke barn

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til inntil 10 dagers permisjon med lønn pr. kalenderår for nødvendig tilsyn av barnet når det er sykt. Retten gjelder t.o.m. det året barnet fyller 12 år.

Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn under 12 år, har rett til lønn i inntil 20 kalenderdager pr. kalenderår for tilsyn av barnet når det er sykt.

Arbeidstaker som har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn, får en utvidet rett til lønn i inntil 20 dager evt. 40 dager dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for barnet.

For å få utvidet rett til permisjon med lønn på dette grunnlag, må saken forelegges NAV til forhåndsgodkjenning, jf. bestemmelsene i lov om folketrygd.

Aldersgrensen gjelder ikke for funksjonshemmede barn. Fraværet skal legitimeres som fastsatt under § 4 pkt. 4.3.

4.81 Langvarig syke/ funksjonshemmede barn

Arbeidstaker som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og som må delta i kurs eller opplæring på annen måte ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, har rett til lønn under slikt kurs- eller pplæringsfravær. Nødvendigheten av å delta i slikt kurs må legitimeres ved legeerklæring.

Arbeidstakere som har langvarig syke eller funksjonshemmede barn som må bo i institusjon, har rett til permisjon med lønn i inntil 10 dager pr. år for å kunne ha omsorg for barn i eget hjem.

Ved livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade for barn under 18 år vises til bestemmelsene i lov om folketrygd.

Lønn utbetales etter samme regler som ved egen sykdom, § 4 pkt. 4.1-4.3 og pkt. 4.4.

4.82

Lønn i forbindelse med nedkomst- og omsorgspermisjon utbetales etter § 4 pkt. 4.41.

4.83 Refusjon

Når Sporveien Oslo AS utbetaler lønn etter denne bestemmelse, kan den kreve utbetalt til seg kontantstønad foreldrepenger i henhold til bestemmelsene i lov om folketrygd.

§ 5 PERSONALFORSIKRINGER

Denne paragrafen omfatter alle personalforsikringer for ansatte i Sporveien Oslo AS. Dette er kollektive ordninger som den ansatte ikke kan reservere seg fra.

5.1 Ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom

5.11

Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som er godkjent av NAV som yrkesskade etter reglene i folketrygdlovens kap. 13.

Sporveien Oslo AS har tegnet forsikring for yrkesskade/yrkessykdom i henhold til tariffavtale og lov om yrkesskadeforsikring.

I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring ved erstatningsutmålingen medfører høyere erstatning enn etter reglene i denne tariffavtale, utbetales bare erstatning etter loven.

I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstatning etter det som følger i denne tariffavtale enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.

5.12

Xxxxxx en arbeidstaker av yrkesskade, skal Sporveien Oslo AS bære utgiftene ved sykebehandling i den utstrekning disse ikke dekkes av offentlige trygder.

5.13

Dersom arbeidstaker ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade godkjent av NAV, kan vedkommende søke om lønn under sykdom i inntil 2 år forutsatt at det er sannsynlig at vedkommende kommer tilbake i arbeide innen rimelig tid eller dersom det er særlige grunner til det.

5.14

Adm. direktør kan tilstå ytterligere tjenestefrihet med lønn hvis det er grunn til å anta at vedkommende innen rimelig tid kan gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling.

5.15

Ved overføring til annet arbeid beholder vedkommende sin tidligere stillings lønn såframt han/hun har minst 1 års forutgående tjeneste.

5.16

Ved ulykkesskader som fører til dødsfall eller 100% varig ervervsmessig uførhet, settes erstatningssummen for disse ytelsene til 15 G. Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

Øvrige ytelser etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales i henhold til loven.

Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

5.17

Ulykkesskader på direkte reise mellom hjem og arbeidssted/oppdragssted, likestilles med yrkesskade, og gir rett til ytelser i henhold til lov om yrkesskadeforsikring og ytelser som nevnt i pkt. 5.16.

5.2 Ytelser ved gruppelivsforsikring

5.21

For arbeidstakere som er ansatt i Sporveien Oslo AS, herunder arbeidstakere som går på arbeidsrelatert tiltak eller uførepensjon, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til etterlatte.

5.22

Beløpet fastsettes slik: Heltidsansatte:

Under 51 år: 10 G

51 år: 9,5 G

52 år: 9 G

53 år: 8,5 G

54 år: 8 G

55 år: 7,5 G

56 år: 7 G

57 år: 6,5 G

58 år: 6 G

59 år: 5,5 G

Over 59 år: 5 G

(G = grunnbeløpet i folketrygden)

5.23

For arbeidstakere med 32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. For deltidsansatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken - dog slik at minste utbetaling er 2 G.

Slik avkortning foretas ikke når arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-2 nr 4.

5.24

Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

a) Avdødes ektefelle, registrert partner eller heterofil/homofil samboer (se dog bokstav B)

b) Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 30% av erstatningen selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/partner eller samboer.

c) Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ytelse fra forsikringsordningen tilsvarende 1,5 G til dødsboet.

En person anses ikke som ektefelle/registrert partner når det på dødsfallstidspunktet er avsagt dom for, eller gitt bevilling til separasjon, skilsmisse eller oppløsning av partnerskap. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.

Som samboer regnes person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller

person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.

5.3

Samordning av erstatninger under 5.1 og 5.2 Forsikringene under 5.1 og 5.2, yrkesskadeforsikring og

gruppelivsforsikring, skal ved dødsfall samordnes, slik at den samlede erstatning ikke kan overstige 18 G.

5.4 Ytelser ved ulykkesforsikring – fritid

5.41

Ulykkesforsikring - fritid er tegnet av Sporveien Oslo AS på vegne av de ansatte. Arbeidstaker trekkes direkte i lønn for forsikringspremien.

5.42

Ulykkesforsikring – fritid dekker varig medisinsk invaliditet, dødsfall og behandlingsutgifter som følge av en ulykkesskade på fritid i henhold til inngått forsikringsavtale.

5.43

Ved 100% varig medisinsk invaliditet eller dødsfall skal det utbetales et beløp tilsvarende 15 G (15 ganger grunnbeløpet i folketrygden).

Ved delvis varig medisinsk invaliditet, utbetales et beløp i henhold til inngått forsikringsavtale.

5.44

Ved dødsfall utbetales forsikringssummen i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

Avdødes ektefelle, registrert partner eller heterofil/homofil samboer.

Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 30% av erstatningen selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/partner eller samboer.

Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales ingen ytelse fra forsikringsordningen.

Som samboer regnes person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.

§ 6 LØNN UNDER VERNEPLIKT

6.1 Førstegangstjeneste

Arbeidstaker får under avtjening av verneplikt ordinær lønn i inntil 18 måneder hvis vedkommende er forsørger, eller 1/3 lønn i samme tidsrom forutsatt at vedkommende ved vernepliktens begynnelse har 6 måneders sammenhengende tjeneste.

Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren enten forsørger barn under 17 år eller har ektefelle/samboer med lavere inntekt enn ltr. 5. Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren eller som kan dokumentere at samboerforholdet har bestått i de siste 2 år.

6.2 Repetisjonsøvelser o.l.

Under samme forutsetning gis ikke-forsørgere ordinær lønn ved repetisjonsøvelser, heimevernstjeneste o.l.

6.3

For kvinner som avtjener verneplikt i hht avtale mellom arbeidstakeren og forsvaret gis § 6 pkt. 6.1 og 6.2 tilsvarende anvendelse.

6.4 Trekk i lønn

Godtgjørelser som utbetales kontant av de militære myndigheter fratrekkes i Sporveien Oslo AS’s ytelser både for forsørgere og ikke- forsørgere. Dersom arbeidstakeren istedenfor kost får utbetalt innkommanderingstillegg, tjenestetillegg eller kosttillegg, trekkes dette ikke fra. Det samme gjelder også kvartersgodtgjørelse.

Dersom arbeidstaker ikke regnes som forsørger etter pkt. 6.1 og får utbetalt 1/3 sivil lønn, gjøres det ikke fradrag for eventuelt ektefelletillegg eller eventuelt botillegg.

§ 7 PENSJON

7.1 Pensjon

Arbeidstaker har rett til pensjon uten betaling av pensjonspremie etter de til enhver tid gjeldende pensjonsvedtekter.

7.11

Sporveien Oslo AS kan ikke foreta generelle endringer av vedtektene uten at det er ført drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene.

Det kan ikke foretas endringer i særaldersgrensene uten at det er ført forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene.

§ 9 ARBEIDSTID

9.0 Alle arbeidstakere

Denne paragraf gjelder bare for arbeidstakere i hovedstilling.

De ansatte skal i gjennomsnitt ha fri minst annenhver helge- og høytidsdag i løpet av året.

Det vises i tillegg til arbeidsmiljølovens kapittel 10.

9.1 Kontoradm.

Arbeidstakere i kontoradministrasjonen.

9.11 Ordinær arbeidstid

Den ordinære arbeidstid legges innen følgende ramme:

• Alle arbeidsdager fra kl. 08.00 til kl. 16.00 de 5 første dager i uken

• På samtlige dager skal det være en ubetalt spisepause på 30 minutter

• Jul- og nyttårsaften er fridager.

9.12 Unntak

Administrasjonen kan for enkelte organisasjonsenheter, og etter drøftinger med utvalget for tillitsvalgte, innen ovennevnte ramme fastsette andre arbeidstids- og fridagsordninger.

9.2 Forskjøvet arbeidstid - Hovedregel

Under særlige forhold for kortere tidsrom eller hvor arbeidet gjør det nødvendig, kan administrasjonen når tillitsvalgte er enige i det, forskyve arbeidstiden. Det betales da 50% tillegg for den tid som faller utenom den ordinære arbeidstid. Godtgjøring utbetales med de samme begrensninger som følger av fellesbestemmelsenes § 12, pkt.

12.28 og 12.29. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

9.21 Begrensning

Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter forhandlinger er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere. Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges administrerende direktør.

9.22 Varslingsfrist

Bestemmelsen om en dags varsel forstås for turnuspersonale slik at varsel skal gis senest kl. 12.00 i døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted.

o Tillegg for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktisk utførte (forskjøvede) arbeidstid.

o Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn.

o Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er lengere enn arbeidstiden etter turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid.

o Dersom forskyvning av flere arbeidsperioder (vakter) varsles samtidig, utbetales overtidsgodtgjøring etter 5. avsnitt først når summen av den utførte (forskjøvede) arbeidstid overskrider summen av den arbeidstid som skulle ha vært utført etter turnusplanen.

9.23 Fridag

Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag som er fridag i den opprinnelige turnusplan, dog slik at det alltid gis fridag i samsvar med arbeidsmiljøloven § 10-4 pkt.5

Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med fellesbestemmelsenes regler og begrensninger.

Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt i 2. avsnitt, vil fellesbestemmelsenes § 12 om overtid komme til anvendelse.

9.24 Avspasering

Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfeller er enige om at arbeidstakeren får fri hele eller deler av den arbeidstid som skulle ha vært utført, skal slik fritid regnes som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales for den avspaserte tid.

Dersom varsel gis umiddelbart etter frammøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart. Er arbeidet påbegynt, gis i tillegg kompensasjon som for delt dagsverk.

Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med fellesbestemmelsenes regler og begrensninger for dette under overtid.

9.3 Tilrettelegging for gravide (administrativt ansatte)

Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

9.4 Hjemmevakt

9.41 Plikt til å delta i hjemmevaktordning

En arbeidstaker plikter å delta i den vaktordning som blir etablert. Behovet for og omfanget av vaktordningen skal drøftes med arbeidstakerens tillitsvalgte før vaktordningen fastsettes.

Vaktordningen innarbeides i en plan. (Jf. AML § 10-3).

9.42 Definisjon av hjemmevakt

Med hjemmevakt forstås en vaktordning som består i at vedkommende holder seg hjemme slik at vedkommende kan varsles på den måte som Sporveien Oslo AS finner formålstjenlig.

Vakthavende må når som helst være disponibel for utrykning, men kan for øvrig innrette seg etter eget ønske med hensyn til privat arbeid hjemme, sengetid m.v. Vakthavende må dog sove på en plass hvor vedkommende uten vanskelighet kan vekkes ved fastsatt varsling.

Hjemmevakt omregnes til arbeidstid i henhold til arbeidsmiljølovens (AML) bestemmelser, ref. § 10-4, pkt. 3. Hver enkelt hjemmevaktordning skal vurderes av partene i forhold til hvor belastende den er sett opp mot beregning av arbeidstidsandel.

Ansatte som deltar i hjemmevaktordning med omregningsfaktor i henhold til arbeidsmiljølovens minstekrav utbetales et tillegg på kr. 10,- pr medgått klokketime på hjemmevakt.

9.43 Definisjon døgnvakt/ helgevakt

Ved døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dagen til arbeidstidens begynnelse neste dag.

Ved helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen.

9.44 Utrykning

Ved utrykninger på vakten betales vanlig overtidsgodtgjøring etter overtidsbestemmelsene, dog slik at det betales for faktisk medgått tid.

9.45 Diverse tillegg

Tillegg for kvelds- og nattjeneste samt lørdags-, søndags- og helgedagsgodtgjørelse betales i samsvar med fellesbestemmelsene, for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid. Tillegg for kvelds- og nattjeneste utbetales ikke til arbeidstaker som ikke tilkommer overtidsgodtgjørelse.

9.5 For turnus og helkontinuerlig skiftarbeid

De ansatte skal i gjennomsnitt ha fri minst annenhver helge- og høytidsdag i løpet av året.

9.51 35,5 timer

For følgende grupper skal ikke arbeidstiden overstige 35,5 timer pr. uke i gjennomsnitt:

Turnus

a. Arbeidstakere i turnustjeneste som omfatter tjeneste mellom kl.

20.00 og kl. 06.00.

b. Arbeidstakere med søndagstjeneste minst hver 3. søndag etter oppsatt turnusplan.

c. Arbeidstakere i fast nattjeneste samt arbeidstakere i fast kveldstjeneste som er en del av en turnusordning når deler av tjenesten faller i tidsrommet kl. 20.00-kl. 06.00.

9.13 33,6 timer

Ved helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbare turnusordninger skal arbeidstiden ikke overstige 33,6 timer pr. uke i gjennomsnitt.

9.14 Helkontinuerlig skift

Arbeidstidsordninger som pågår døgnet rundt og uken rundt og hvor arbeidet er fordelt likt på 2 dagskift og 1 nattskift.

9. 15 Turnusordninger som kan sammenlignes med helkontinuerlig skift

Med turnusarbeid som kan sammenlignes med helkontinuerlig skiftarbeid, forstås arbeid hvor den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan er henlagt til ulike tider av døgnet, slik at arbeidstiden for vedkommende omfatter minst 539 timer nattarbeid pr. år og minst 231 timer arbeid på søndager pr. år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse tidsrommet mellom kl. 20.00 og kl. 0600 og søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00.

Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de tall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende.

Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

§ 10 LØNN

10.1

Lønnsregulativet er følgende fra 1.4.2016:

LTR	BELØP	LTR	BELØP	LTR	BELØP
1	357 900	22	435 400	43	578 900
2	361 400	23	440 900	44	587 900
3	364 900	24	446 400	45	596 900
4	368 400	25	451 900	46	608 900
5	371 900	26	457 900	47	618 900
6	375 400	27	463 900	48	627 900
7	378 900	28	469 900	49	637 900
8	383 900	29	475 900	50	648 900
9	383 900	30	481 900	51	657 900
10	387 900	31	487 900	52	668 900
11	391 900	32	494 900	53	678 900
12	395 900	33	501 900	54	688 900
13	399 900	34	508 900	55	698 900
14	403 900	35	515 900	56	708 900
15	407 900	36	523 400	57	718 900
16	411 900	37	530 900	58	728 900
17	415 900	38	538 900	59	738 900
18	420 400	39	546 900	60	748 900
19	425 400	40	554 900	61	758 900
20	425 400	41	562 900	62	768 900
21	429 900	42	570 900	63	778 900

I henhold til Spekters avtale om OU-ordning trekkes alle ansatte etter fastsatt årlig sats. Lønnsøkning i forbindelse med OU-ordning og fast årlig trekk vil reguleres i forhold til gjeldende sats.

10.2 Diverse lønnsbestemmelser.

10.21 Over 18 år

Regulativets satser gjelder for arbeidstakere som er fylt 18 år, jf. dog § 10 pkt. 10.23.

10.22 Under 18 år

Unge arbeidstakere lønnes etter følgende skala: Inntil 16 1/2 år ....... 60% av ltr. 1

Mellom 16,5-17 år ...... 70% av ltr. 1

Mellom 17-17,5 år ...... 80% av ltr. 1

Mellom 17,5-18 år ...... 90% av ltr. 1

10.23 Lærlinger

Lønnsgrunnlag for lærlinger etter ny ordning er lønn for verdiskapningsdelen som en prosent av fagarbeiders grunnlønn, ltr. 17:

Lærlingavtale		1 år	1 1/2 år	2 år	2 1/2 år	3 år læretid
ÅRSLØNN	1. halvår	50,00 %	45,00 %	30,00%	30,00 %	0,00 %
	2. halvår	80,00 %	55,00 %	40,00%	35,00 %	15,00 %
	3. halvår		80,00 %	50,00%	40,00 %	25,00 %
	4. halvår			80,00%	65,00 %	35,00 %
	5. halvår				80,00 %	45,00 %
	6. halvår					80,00 %

Praktikanter

Praktikanter lønnes som unge arbeidstakere

10.24 Deltid

Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

10.25 Divisor for timelønn

Timelønnssatsen for arbeidstakere i kontoradministrasjonen og arbeidstakere med 37,5 timers uke utregnes etter 1950 timer pr. år og for arbeidstakere med 35,5 timers uke etter 1846 timer pr. år.

Timelønnssatsen for arbeidstakere med 33,6 timer pr. xxx utregnes etter 1747 timer pr. år. Se også fellesbestemmelsenes 12.12.

10.3 Godtgjørelse for skiftarbeid/turnusarbeid/arbeid etter tjenesteplan.

10.31 40% kvelds- og nattillegg

Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33,6 timers uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 0600 40% tillegg til ordinær lønn.

Begrensninger

Tillegget utbetales selv om det samtidig gis lørdags- og søndagstillegg. Tillegget utbetales ikke under forskjøvet arbeidstid og overtid.

Verksted- og infrastrukturarbeidere

Går kvelds- eller nattskiftene ut over disse tider betales tillegget med 25%.

Trafikkbetjening, salg, service og befal

Tillegg for nattskift ut over kl. 06.00 betales med 25%.

10.34

Overføres arbeidstaker med lørdagsfri til kontinuerlig skift, gis overtidsbetaling i den utstrekning den ordinære arbeidstid i overførings- eller tilbakeføringsuken overstiger 37,5 timer i uken regnet fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.

Faller overtidstimene etter lørdag kl. 13.00, gis 100% tillegg, ellers 50% tillegg. For øvrig gis ingen kompensasjon for eventuelle tapte frilørdager.

10.4 Lønnsutbetaling

10.41

Alle ansatte får sin lønn utbetalt den 21. i hver måned, eller siste virkedag foran denne dato hvis den faller på lør- eller søndag.

10.43 Månedlig utlønning

Sporveien Oslo AS foretar utlønning en gang pr. måned, og variable tillegg den påfølgende måned.

10.44 Bank/postgiro

Sporveien Oslo AS kan bestemme at utlønning skal skje gjennom bank eller over giro. Før dette gjennomføres skal det konfereres med vedkommende utvalg for tillitsvalgte.

10.5 Tidspunktet for opptjening av tjenestetillegg

10.51 Tidspunkt - opprykk

Arbeidstakere som fyller vilkårene for oppnåelse av tjenestetillegg i første halvdel av en lønningsperiode, regnes å ha opptjent tillegget fra begynnelsen av vedkommende periode. Arbeidstakere som fyller vilkårene i en lønningsperiodes annen halvdel, regnes først å ha opptjent tillegget fra begynnelsen av neste lønningsperiode.

Tilsvarende regel gjelder hvor arbeidstaker har krav på automatisk opprykk i lønnstrinn eller lignende. Regelen gjelder ikke for lærlinger, bud m.fl. med spesielle lønnsskalaer og hvor ansettelsestiden på lønnsskalaene er tidsbegrenset.

10.6 Trekk i lønn for fagforeningskontingent

10.61 Fagforeningskontingent

Det kan foretas trekk i lønn for fagforeningskontingent. Den enkelte organisasjon er selv ansvarlig overfor det enkelte medlem samt å melde lønnstrekket til virksomheten.

Sporveien Oslo AS er uten ansvar for medlemmenes innbetaling av fagforeningskontingent.

10.7 Renter ved forsinket betaling

10.71 Renter

Lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17.12.76 nr. 100 får ikke anvendelse på pengekrav i forbindelse med lønnsregulering, lønnsopprykk etc. Sporveien Oslo AS vil søke å gjennomføre slike utbetalinger så raskt som mulig.

§ 11 SØN- OG HELGEDAGER, PÅSKEAFTEN, 1. OG 17. MAI

11.1 Arbeidstakere som har fri søn- og helgedager

11.11 Påskeaften 1. og 17. mai

Påskeaften, 1. og 17. mai er fridager uten trekk i ordinær lønn. Pålegges arbeid på påskeaften, 1. og 17. mai, utbetales 1 1/3 timelønn i tillegg til den ordinære timelønn.

11.12 Ulegitimert fravær

Ulegitimert fravær dagen før eller etter betalt fridag medfører tap av lønnen for den forutgående eller etterfølgende fridag. Ulegitimert fravær både dagen før og dagen etter flere betalte fridager medfører tap av lønn for alle disse.

Permisjon uten lønn Permisjon uten lønn både før og etter betalte fridager medfører tap av lønn for disse dersom fraværet overstiger 14 kalenderdager.

11.13 Midlertidige tilsatte

Midlertidige tilsatte som er inntatt for høyst 12 ukers arbeid får ikke lønn for helgedager.

Sesongarbeidere

Sesongarbeidere får etter 12 ukers sammenhengende arbeid ordinær lønn på helgedager mellom søndager. Det samme gjelder fra sesongens begynnelse dersom de har arbeidet minst 12 uker i sammenheng en av de 2 siste sesonger.

11.2 Arbeidstaker som har ordinær tjeneste lørdager, søn- og helgedager

11.21 Lørdags- og søndagstillegg

Arbeidstaker med ordinær lørdags- og/eller søndagstjeneste får for perioden kl. 17.00 til kl. 06.00 et tillegg på kr. 20.00 pr. time. I perioden kl. 06.00 til kl. 17.00 gis et tillegg på kr. 68.00 pr. time

11.22 Under overtid

Tillegget utbetales ikke:

• Til arbeidstaker som tilkommer fast overtidsgodtgjørelse (årslønn fra og med 7,5 G).

• Til arbeidstaker som har ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, jf. Aml. § 10-12 (1) og (2).

• Til arbeidstaker som har en fast godtgjørelse for uregelmessig arbeidstid og/eller arbeid på lørdag/søndag.

• Under fravær av enhver art (jf. dog § 4 pkt. 4.41) iberegnet ferie og fridager (om feriegodtgjørelse, se fellesbestemmelsene § 3)

Ordinær arbeidstid

Arbeidstakere med ordinær arbeidstid på helge- og høytidsdager får 133,33% tillegg pr. time for ordinær tjeneste på helgedager mellom søndager, 1. og 2. juledag, nyttårsdag, påskeaften, 1. påskedag, 1.

pinsedag, 1. og 17. mai.

Tillegget utbetales iht. driftsdøgnet.

For jul-, nyttårs- og pinseaften utbetales tillegget i tiden fra kl. 12.00 til arbeidstidens slutt.

De som har hatt tjeneste etter kl. 18.00 eller som begynner senest kl.

23.59 julaften og nyttårsaften, får en fridag (rød dag) senere etter administrasjonens nærmere bestemmelse, med ordinær lønn. De som skal ha fridag etter tjenestegjøring julaften har fortrinnsrett til fri 1. juledag i den utstrekning fri kan gis denne dag.

Bestemmelsen gjelder også utrykning under hjemmevakt, men da bortfaller tidskompensasjonen (1/5).

. De som kjører kveldsvakt jul- og nyttårsaften alternerer hvert år, og ingen kan oppsettes igjen før hele

styrken har kjørt. Fortegnelse over hvem som står for tur, skal bekjentgjøres minst 8 dager i forveien.

Verksted- og infrastrukturarbeidere

Prosenttillegget som gis til vognvaskere for arbeid natt til 1. og 17. mai gis i stedet til den som arbeider natt til 2. og 18. mai.

Kompensasjon for planmessig fridag.

Arbeidstaker med 33,6, eventuelt 35,5 timers uke, som ikke har søn- og helgedagsfri får som kompensasjon

for planmessig fridag som faller på helge/høytidsdag mellom søndager 1,5/313 av årslønnen.

Felles: 133,33%: Overtidsarbeid i hele driftsdøgnet.

De som har ordinær fridag 1. og 17. mai, men utfører tjeneste, får foruten fridagsbetaling en fridag senere etter administrasjonens nærmere bestemmelse. Denne kan gis på ekstra helgedager.

For vognvaskere gjelder dette for 2. og 18. mai.

11.25

Tillegg etter § 11 pkt. 11.21 og 11.22 utbetales med de samme begrensninger som følger av fellesbestemmelsenes § 12, pkt. 12.28 og 12.29.

§ 12 OVERTID

Tariffavtalens regler om arbeidstid, hviletid, merarbeide og overtid gjelder felles for Sporveien Oslo AS. Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid for hel stilling er overtidsarbeid og skal innskrenkes mest mulig. Overtid skal ikke overstige 10 timer i en enkelt uke og ikke overstige 25 timer i 1 måned samt ikke overstige 200 timer i kalenderåret.

Gjeldene overtidsregler er :

Fagarbeidere, spesialarbeidere og hjelpearbeidere med dagarbeidstid og turnusarbeid	Maks 12,5 timer pr. uke Maks 36 timer pr. mnd Maks 321 timer pr. år
Administrativt ansatte med dagarbeidstid	Maks 12,5 timer pr. uke Maks 36 timer pr. mnd Maks 321 timer pr. år
Helkontinuerlig skiftarbeid	Maks 12,4 timer pr. uke Maks 35,6 timer pr. mnd Maks 316,1 timer pr. år
Stasjonsbetjenter, konduktører, vognførere (to manns) (Turnusarbeid)	Maks 13,2 timer pr.uke Maks 38,9 timer pr. mnd Maks 353,3 timer pr. år
Billettkontrollassistenter, billettekspeditører og kontrollører med turnustjeneste og fast kveldstjeneste	Maks 12,5 timer pr. uke Maks 36 timer pr. mnd Maks 321 timer pr. år
Togførere, sporvognsførere og bussførere (enmannsbetjent)	Maks 16,4 timer pr. uke Maks 53,16 timer pr. mnd Maks 509,76 timer pr. år
Trafikkbefal med dagarbeidstid	Maks 14,2 timer pr. uke Maks 43,5 timer pr. mnd Maks 403,3 timer pr. år
Trafikkledere ved trafikkledersentralen Oslo T-banedrift AS og TLS Oslo Sporvognsdrift AS med 33,6 timers uke	Maks 14,4 timer pr. uke Maks 44,3 timer pr. mnd Maks 413, timer pr. år

Det kan når spesielle forhold begrunner det inngås avtale mellom Fagforbundet/Yrkes-trafikkforbundet/Sammenslutningen av Akademikerforeninger i Spekter ved Sporveien Oslo AS og Sporveien Oslo AS om en tidsbegrenset periode å dispensere fra disse grensene.

Av hensyn til sikkerheten plikter den enkelte ansatte i sikkerhetstjeneste i Sporveien Oslo AS å innhente godkjennelse fra bedriften om eventuelle arbeidsforhold hos andre selskaper/arbeidsgivere enn det selskap vedkommende er ansatt i.

Organisasjonene skal underrettes om utfallet av bedriftens vurdering/godkjennelse.

REGLER FOR ANSATTES BIERVERV / ANSATTE SOM HAR FLERE ARBEIDSFORHOLD I ELLER UTENFOR SPORVEIEN OSLO AS

Arbeidstager må ikke uten skriftlig forhåndstillatelse fra Sporveien Oslo AS påta seg arbeide eller erverv (bistilling/bierverv og/eller hovedstilling/hovederverv) i eller utenfor Sporveien Oslo AS som kan hemme eller sinke arbeidstagers fullt forsvarlige arbeidsutførelse i Sporveien Oslo AS, og/eller som strider mot arbeidstagers lojalitets- og troskapsplikt overfor Sporveien Oslo AS.

Arbeidstaker med sikkerhetstjeneste (innehar arbeidsoppgaver som kommer inn under helsekravforskriften) plikter herunder også i relasjon til arbeide/erverv i eller utenfor Sporveien Oslo ASå påse at dette ikke kommer i konflikt med reglene om 11-timers opphold fra en tjenestes avslutning til neste dags tjeneste, maks. arbeidstid pr. døgn 14 timer og maks. 10 timers førertjeneste pr. dag.

Arbeidstager plikter å forhåndsinformere Sporveien Oslo AS skriftlig om arbeide eller erverv (bi-stilling/bierverv og/eller hovedstilling/hovederverv) i eller utenfor Sporveien Oslo AS. Arbeidstager plikter på forespørsel å legge frem for leder oversikt over annet utført arbeide eller erverv.

Pålagt overtidsarbeide Avspasering

Pålagt overtidsarbeide kan avspaseres hvis tjenestens tarv tillater det og administrasjonen og vedkommende arbeidstaker er enige om avspasering. Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales.

Innestående timer utover 70 timer utbetales løpende.

Avtalt bytte av tjenestedag.

Xxxxxxxxx tjenestegjøring på fridag mot avtalt fri en bestemt dag senere kan etter søknad tillates av bedriften. Ved slik tjenestegjøring skal time regnes mot time uten overtidstillegg og det er anledning til å arbeide flere deltjenester mot fri senere. Det kan ikke avtales mer enn 5 arbeidsdager fri i sammenheng.

12.1

Alle arbeidstakere

12.11

Når hensynet til Sporveien Oslo AS interesse krever det, kan overtidsarbeid pålegges utført.

Begrensning

Overtidsarbeidet skal innskrenkes mest mulig og ikke overdrives av eller overfor den enkelte arbeidstaker og skal begrenses i samsvar med bestemmelse i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø.

Varsel

Den enkelte arbeidstaker skal varsles i så god tid som mulig om overtidsarbeidet.

Fritak

Det vises til lov om arbeidervern og arbeidsmiljø § 10-6 om rett til å bli fritatt for overtidsarbeid.

12.12 50% 100%

A. Verksted- og infrastrukturarbeidere

50%:

Overtidsarbeid mellom kl. 07.00 til kl. 20.00.

100%:

Overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og kl. 07.00

Overtidsarbeid på lørdager og søndager, og på dager før helgedager etter ordinær arbeidstids slutt.

Overtidsarbeid på ukentlig fridag iht. turnusplan.

Overtidstillegget betales for hvert påbegynte kvarter.

Turnus/nattarbeid 35,5 timers uke

En arbeidstaker som pålegges overtidsarbeid umiddelbart

etter den ordinære arbeidstids slutt, får 50% tillegg for de første 3,5 timer, deretter 100% med mindre vedkommende alt etter hovedbestemmelsen foran skal ha 100%.

Helkontinuerlig skift 33,6 timers uke

Må en arbeidstaker i helkontinuerlig skift arbeide overtid

etter nattskift, i sammenheng eller innen utløpet av det etterfølgende skift, får vedkommende 100% tillegg.

Påbegynt time

Ved beregning av overtid avrundes oppad til nærmeste kvarte time. Forutsetningen er at samme beregning skal gjelde ved trekk

B. Trafikkbetjening, salg, service og befal

100%:

- Overtidsarbeid på søndager.

- Overtidsarbeid mellom kl. 01.00 og 05.00.

- Overtidsarbeid på dager før ordinære fridager og på dager før Skjærtorsdag og Kr.himmelfartsdag etter ordinærarbeidstids slutt.

- Overtidsarbeid på ukentlig fridag iht. turnusplan.

50%:

- Overtidsarbeid til alle andre tider i døgnet.

- Overtid på fridag som xxxxxx en planmessig tjeneste betales med minst 6 timer (35,5 t.) eller 5 timer (33,6 t.).

- For ikke planmessig tjeneste (møtetjeneste/tøddel) betales for tjenestens varighet, dog minst for 2 timer.

C. Kontoradministrasjonen

50%: Overtidsarbeid mellom kl. 08.00 og kl. 20.00

100%: Overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og kl. 08.00

Overtidsarbeid på lørdager og søndager, og på dager før helgedager etter ordinær arbeidstids slutt.

50%: Arbeidstakere med de første 4 timer etter ordinær arbeidstids fleksibel arbeidstid slutt.

D. Alle

Prosenttillegget beregnes av den ordinære lønn.

Bestemmelsene under § 12 pkt. 12.13 annet avsnitt og 12.14 gjelder ikke arbeidstakere i kontoradministrasjonen. Beregningsgrunnlag

For årslønnde arbeidstakere med 37,5 timers uke regner man med 1950 timer i året, for arbeidstakere ved kontoradministrasjonene med 1925 timer i året. For andre arbeidstakere vises det til par. 10.25 i fellesbestemmelsene.

12.13

2 timer: Arbeidstaker som etter tilsigelse møter opp til bestemt tid, men som må gå igjen fordi vedkommendes assistanse ikke trengs, får overtidsbetaling for 2 timer.

4 timer: Er arbeidet etter slik tilsigelse påbegynt, skal arbeidstakeren skaffes arbeid i inntil 4 timer eller lønnes for denne tid. Lønnes det etter dette for et tidsrom hvor det ikke arbeides, blir overtidstillegget å regne med den prosentsats som gjaldt ved arbeidets opphør. Kfr. dog

§ 12 pkt. 12.26.

12.14 Spisepause

Ved overtidsarbeid i umiddelbar fortsettelse av den ordinære arbeidstid betales ikke for tilsigelse eller frammøte, men en kortere spisepause regnes som løpende arbeidstid og det betales for denne og den tid overtidsarbeidet varer.

12.15 Hjemmevakt, hvilende vakt,

Overtid i forbindelse med hjemmevakt eller hvilende vakt på avdeling betales etter faktisk medgått tid.

12.16 Kostgodtgjørelse

Ved pålegg om overtidsarbeid umiddelbart etter arbeidstidens slutt og som varer lenger enn 2 timer, og som ikke er varslet senest dagen før, betales en kostgodtgjørelse på kr 80,-.

12.17 Forskjøvet arbeidstid

Ved overtid på forskjøvet arbeidstid forskyves tidspunktet for utbetaling av 100%-tillegget tilsvarende.

12.18 Reisegodtgjørelse

Arbeidstaker som møter fram til eller avslutter overtidsarbeid eller forskjøvet arbeidstid utenfor den alminnelige driftstid for byens kommunikasjonsmidler, får betalt reisegodtgjørelse med kr 70,-. Betalingen faller bort hvis administrasjonen holder transport (hertil regnes også tjenestebil), betaler transportutgifter eller holder tjenestebolig.

12.19 Deltid

Deltidsansatte har krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag).

Deltidsansatte har krav på overtidsgodtgjørelse i de tilfeller den ukentlige arbeidstid strekker seg utover normal arbeidsuke for arbeidstakere i hovedstilling.

12.2

Særbestemmelser for enkelte grupper

12.24

Må stadig tjenestegjørende arbeidstaker i fast nattjeneste (jf. § 10 pkt. 10.32) pålegges overtidsarbeid umiddelbart etter nattarbeidets avslutning, får vedkommende 50% tillegg for de første 3 1/2 timer, deretter 100% med mindre vedkommende alt etter § 12 pkt. 12.12 foran skal ha 100%.

12.26 Kontoradministrasjon

Ved forskjøvet arbeidstid ved kontoradministrasjonene betales 50%. (Se § 9 pkt. 9.31.)

12.28 Begrensning ltr/timer

Arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling (jf. aml.

§ 10-12 (1) og (2)), har ikke rett til overtidsgodtgjøring, jfr. fellesbestemmelsene § 17.5 og § 17.6.

12.29 Overtidsgodtgjøring for arbeidstakere med årslønn fra og med 7,5 G

For arbeidstakere med en årslønn fra og med 7,5 G består lønnen av to elementer: Lønn og fast avtalt overtid.

Avtalt fast overtidsgodtgjørelse dekker 100 overtidstimer. For pålagt overtidsarbeid for ansatte med en årslønn fra og med 7,5 G, der fast definerte overtidstimer er utført, betales det et tillegg til ordinær lønn på 40 % pr overtidstime. Overtidsarbeid er arbeid utover ordinær arbeidstid; jf. overenskomsten del B, § 9.21.

Fast avtalt overtidsgodtgjørelse er pensjonsgivende. Overtidstillegg pr time ut over fast overtidsgodtgjørelse betraktes på linje med annen overtidsgodtgjørelse og er ikke pensjonsgivende. Dette inngår ikke i beregning av andre godtgjørelser/tillegg.

All overtid skal være avtalt og utføres i forståelse med nærmeste leder. Det er ikke adgang til å føre overtidstimer uten at dette er klarert med nærmeste leder.

12.32 Kompensasjon

Arbeidstaker som etter sin arbeidsinstruks eller etter tilsettingsvilkårene har plikt til å møte i utvalg, herunder bydelsutvalg, utenom ordinær arbeidstid og som ikke har krav på overtidsbetaling eller tilstås møtegodtgjørelse på linje med ombudsmenn, tilstås inntil 7 fridager pr. år som kompensasjon for møtevirksomheten. Xxxxxxxxx skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie.

Reglene kan også komme til anvendelse i forbindelse med andre særlige belastninger utenom den ordinære arbeidstid.

12.33

Dager som er tilstått etter § 12 pkt. 12.32, kan alternativt tas ut i tilsvarende antall daglønner dersom det er enighet om det.

§ 13 LØNNSANSIENNITET

Ved tilsetting i stilling i Sporveien Oslo AS fastsettes lønnsansienniteten etter følgende regler:

13.11 Gjennomgående lønnsansiennitet

Arbeidstaker beholder sin lønnsansiennitet ved overgang fra en heldagsstilling til annen heldagsstilling i Sporveien Oslo AS. Det samme gjelder ved overgang fra deltidsstilling med minst 15 timer pr. uke til heldagsstilling og omvendt.

13.12 Godskrivning

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Praktikanttjeneste godskrives ikke.

Læretid m.v.

Ved overgang til stilling som fagarbeider/håndverker etter avlagt fagprøve medregnes 2 år av læretiden i lønnsansienniteten i fag med 3 års læretid og for fag med 4 års læretid medregnes 3 års lønnsansiennitet, kfr. dog § 13, pkt. 13.12, 1. ledd.

13.13 Hovedregel

All dokumentert yrkeserfaring, herunder dokumentert omsorgsarbeid som kvalifiserer til omsorgslønn godskrives fullt ut.

Bestemmelsen gjelder for nyansatte fra 01.08.2008

Videre opprykk på ansiennitetsskalaen skjer etter ordinære ansiennitetsregler.§ 13 pkt. 13.13 gjelder ikke lærlinger, unge arbeidstakere og praktikanter.

13.14 Verneplikt

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

13.18 Fravær

Fravær som regnes med i lønnsansienniteten:

1 Fravær med hel eller delvis lønn

2 Fravær ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og offentlig verv.

3 Permisjon uten lønn medregnes med inntil 1 år

13.19 Beregningsdato

Utgangspunktet for beregning av lønnsansienniteten er den 1. i måneden, slik at den som tiltrer i første halvdel av måneden får den 1. som utgangspunkt, og den som tiltrer etter den 15., får den 1. i påfølgende måned som utgangspunkt.

13.20 Mindre enn 1 måned

Arbeidsperioder av mindre enn 1 måneds varighet godskrives ikke.

§ 14 STEDFORTREDERTJENESTE

14.1 Beordring

Enhver arbeidstaker plikter etter beordring å utføre stedfortredertjeneste når den ordinære arbeidstid ikke derved vesentlig økes.

14.11 Beregning av godtgjørelse

Under slik tjenestegjøring i høyere lønnet stilling hvor vedkommende utfører det arbeid som ordinært er tillagt stillingen, utbetales etter 1 ukes forløp den lønn som hører til stillingen, beregnet som om vedkommende hadde rykket fast opp i stillingen. Når lønnen er disponibel, lønnes etter foranstående regel fra første dag, og det samme gjelder i tilfeller stillingsinnehaveren har utdannelsespermisjon med hel eller delvis lønn av minst 1 måneds varighet.

Det kan fastsettes dellønn ved beordring til delvis tjenestegjøring i høyere stilling.

14.12

Arbeidstakere som i løpet av de siste 12 måneder har tjenestegjort sammenlagt i 1 uke i høyere lønnstrinn, skal ved senere vikariat ha den høyere stillings lønn fra første tjenestedag i den høyere stilling.

14.14 Krisesituasjoner

Sporveien Oslo AS kan i krisesituasjoner i fredstid, som skyldes forhold Sporveien Oslo AS ikke har herredømme over, beordre arbeidstakere i Sporveien Oslo AStil annet arbeid eller arbeidssted i Sporveien Oslo AS’s tjeneste.

Underretning

Før Sporveien Oslo AS treffer slik bestemmelse skal arbeidstakerorganisasjonene underrettes.

Samme fagområde/art

Det arbeid vedkommende beordres til må ligge innenfor

det fagområde eller være av samme art som det vedkommende ellers ivaretar i Sporveien Oslo AS.

Kompensasjon

I den utstrekning beordringen fører til et mer krevende og kvalifisert arbeid enn det vedkommende ellers utfører, skal det gis kompensasjon for dette, eventuelt etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonen.

§ 15 DISIPLINÆRE FORFØYNINGER

15.11 Skriftlig påtale

Når en forseelse påtales skriftlig, kan utvalget for tillitsvalgte med vedkommende arbeidstakers samtykke underrettes ved gjenpart. Vedkommende kan selv eller ved den han/hun gir fullmakt kreve forhandlinger om saken med den som har gitt påtalen. Denne bestemmer deretter om påtale skal stå ved makt. Krav om forhandlinger må være framsatt innen 1 uke.

15.12 Etter 3 år

Skriftlig påtale kan ikke brukes til vedkommendes skade, når vedkommende i 3 år etter påtalen har vist korrekt forhold i tjenesten.

§ 16 VEDTAK OM LØNNSPLASSERING

16.11 Underretning om vedtak

De organisasjoner som ønsker det, vil bli underrettet om vedtak om plassering av stillinger.

16.12 Krav

Dersom vedkommende organisasjon er uenig i bedriftens plassering av stillingen, kan det framsettes krav om lønnplasseringen overfor administrerende direktør.

§ 17 JUSTERINGER/FORHANDLINGER

17.1 Justeringer 17.11

I tariffperioden kan det forhandles om endringer av de nåværende lønnsplasseringer. Den økonomiske ramme for forhandlingene samt virkningstidspunktet, avtales i forbindelse med revisjon av overenskomsten.

17.12

Dersom det under justeringsoppgjøret ikke oppnås enighet, skal saken legges fram for et ankeutvalg som avgjør tvisten med bindende virkning fra det avtalte tidspunktet og innenfor den avtalte økonomiske rammen.

17.2 Forhandlinger

17.21

Organisasjonene kan uavhengig av det som er nevnt under § 17 pkt.

17.1 fremme krav overfor administrerende direktør om endret plassering av enkeltstillinger og grupper av stillinger på regulativet når stillingens/stillingenes ansvars- og arbeidsområde er blitt vesentlig endret. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene, legges kravene fram for et ankeutvalg som avgjør kravene med bindende virkning.

17.3 Tvisteløsning

17.31 Ankeutvalg

Ankeutvalget (jf. § 17 pkt. 17.1 og 17.2) opprettes som et permanent utvalg bestående av 5 medlemmer, hvorav hver av partene velger 2 og det femte medlem -lederen - oppnevnes av Riksmeklingsmannen, dersom partene ikke blir enige om valget.

Ved behandlingen av justeringsoppgjør etter § 17 pkt. 17.1, oppnevner forhandlingssammenslutningen arbeidstakernes 2 medlemmer, og ved behandling av krav etter § 17 pkt. 17.2 oppnevnes de 2 medlemmer av vedkommendes organisasjon.

17.32

Utvalget avgjør tvister ved simpelt stemmeflertall. Det fastsetter selv reglene for saksbehandlingen.

17.33

Utvalget avgjør selv virkningstidspunktet for lønnsendringer etter § 17 pkt. 17.2.

Dersom Sporveien Oslo AS’s forberedelse av et krav har tatt urimelig lang tid, kan utvalget fastsette tilbakevirkning.

17.34

Partene dekker omkostningene ved det permanente utvalg med en halvdel hver.

17.4 Protokolltilførsel:

Har Sporveien Oslo ASsærlige vansker med å rekruttere eller beholde kvalifisert personale, kan Sporveien Oslo ASog vedkommende arbeidstakerorganisasjon inngå avtale om:

A endring av stillingskode/lønnsrammeplassering B endring av lønnstrinnsplassering

C spesiell avlønning som f.eks. bruk av kronetillegg som en personlig ordning.

Denne protokolltilførsel innebærer ikke endringer i den adgang Sporveien Oslo AS i henhold til tidligere praksis har til å gjennomføre lønnsmessige tiltak på egen hånd.

17.5 Xxxxxxxxxx som ikke omfattes av tariffavtalens lønnsbestemmelser.

Følgende stillinger omfattes ikke av tariffavtalens bestemmelser om lønn lønnsplassering/lønnsfastsettelse):

Konsernledelsen i Kollektivtransportproduksjon AS, stillinger som rapporterer til konsernledelsen og administrative lederstillinger som rapporterer til disse.

Stillingene som er unntatt fra tariffavtalens lønnsbestemmelser faller inn under reglene i Aml. § 10-12, pkt. 1 og 2.

17.6 Unntak av ansatt fom lønnstrinn 30 fra §§ 17-1 til 17-3

Personer plassert i stillinger som er lønnet f.o.m. lønnstrinn 30 som ikke er tatt ut av overenskomstene kan etter avtale med organisasjonene, tas ut av bestemmelsene i §§ 17.1 – 17.3 om lønnsplassering/ lønnsfastsettelse.

De personer som tas ut av ovennevnte bestemmelser plasseres på kronebeløp pr. år og ikke lønnstrinn. Generell tillegg som gis sentralt og lokalt gis ikke til disse personene.

Når det foreligger forhandlingsrett med utgangspunkt i sentrale protokoller skal rammen for disse stillingene forhandles på grunnlag av følgende kriterier

* virksomhetens økonomi

* produktivitet

* fremtidsutsikter

* konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpasning.

Rammen for de ansatte som i henhold til § 17.6 er unntatt fra §§ 17-1 til 17-3 skal være den samme som gjennomsnittsrammen for de ansatte som er plasserte på ltr. 1 – 29/rammen for hovedoppgjøret.

Det skal så foretas individuelle lønnsvurderinger basert på arbeids- og ansvarsområde, fastsatte mål og oppnådde resultater.

De individuelle lønnsvurderinger foretas av det enkelte selskap Sporveien Oslo ASSporveien Trikken AS og Sporveien T-banen AS innenfor avtalt ramme. Resultatet forelegges vedk. organisasjon til uttalelse før gjennomføring. Normalt skal tillegget ha virkning fra den

01.04. vedk. år.

Individuelle lønnsvurderinger kan foretas i tariffperioden av det enkelte selskap Sporveien Oslo AS,Sporveien T-banen AS og Sporveien Trikken AS. Lønnsendringer forelegges vedk. organisasjon til uttalelse før gjennomføring.

Ved nyansettelser av personer som plasseres fom lønnstrinn 30 avtales det med organisasjonene om vedkommende skal tas ut av bestemmelsene i §§ 17.1 – 17.3.

17.7 Økt anvendt kompetanse – formell kompetanse og realkompetanse

Dokumentert formell kompetanse på ett eller flere viktige områder som gjør vedkommende i stand til å utføre arbeidsoppgaver ut over de som tilligger stillingens primærfunksjon, kan gi et personlig tillegg.

Tillegg kan gis dersom den ansatte innehar realkompetanse på et bredere spekter av relevante arbeidsfelt enn det som normalt tilligger stillingens funksjoner og kompetansekrav.

Det kan tilstås inntil 6 000,- kr. pr. år i personlig tillegg.

Xxxxxxx som arbeidsgiver innstiller på forelegges berørt fagforening før de besluttes iverksatt. Berørt fagforening skal ha innsikt i vurderingene.

Det utarbeides nærmere kriterier i partssammensatt utvalg.

§ 18 TVIST OM OVERENSKOMSTENS FORSTÅELSE

18.11 Forhandlinger

Oppstår det tvist om forståelse av overenskomsten, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger, som skal finne sted snarest mulig, og ikke senere enn 14 dager etter at den er forlangt av en av partene.

Arbeidsrett Voldgift

Oppnås ikke enighet, avgjøres saken som arbeidsrettssak, for så vidt partene ikke blir enige om å henvise saken til avgjørelse av voldgiftsrett. Denne består av 3 medlemmer, hvorav arbeidstakerne velger 1 og Sporveien Oslo AS 1. Disse 2 velger i fellesskap oppmann. Oppnås ikke enighet om oppmannen, oppnevnes denne av Riksmeklingsmannen.

§ 19 IKRAFTTREDEN, VARIGHET OG ETTERBETALING

For detaljer om dette, se overenskomstens A-del.

GENERELLE SÆRBESTEMMELSER

1 Lønnsrammesystemet

Lønnsrammesystemet, herunder plassering i stillingsregisteret, inngår som en del av denne overenskomst.

2 Deltidsstillinger

Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde.

Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp

Lønnen fastsettes som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde.

Med mindre annet er fastsatt i fellesbestemmelsene eller særbestemmelsene, lønnes ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfeller kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.

Tillegg for kvelds- og nattarbeid (jf. § 10 pkt. 10.31), lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager (jf. § 11) utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang.

6 Baser

Administrasjonen avgjør når det blant ufaglærte arbeidstakere og spesialarbeidere skal anvendes bas. Bastillegget er kr. 7,- pr. time.

Regulativlønte håndverkere og fagarbeidere plikter uten ekstragodtgjørelse etter behov å fungere i basens sted og som førsteperson ved ledelse av mindre arbeidsstokker, dog utbetales bastillegg eller stedfortrederlønn hvis dette er hjemlet etter fellesbestemmelsenes §14.

8 Reisebestemmelser

Protokolltilførsler:

Årslønn over 7,5 G. Bestemmelsen om betaling for reisetid ved arbeidsplass utenfor bygrensen med/uten nattopphold gjelder ikke for arbeidstakere med årslønn over 7,5 G.

Særlige forhold

For arbeidssteder som ligger så langt fra offentlige kommunikasjonsmiddel eller hvor reiseutgiftene blir så store

at reglene om "Arbeidsplasser innenfor bygrensen" virker urimelig avgjør administrerende direktør etter at saken er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene.

I den utstrekning det er hensiktsmessig, skal administrasjonen påse at arbeidstakerne blir anvist arbeid på arbeidsplasser med kortest mulig reise.

10 Lærlinger

Lærlingordningen i Kollektivtransportproduksjon AS bygger på lov om fagopplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980.

For lærlinger fastsettes følgende regler for lønn:

Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden. Lønnen fastsettes som en prosentvis andel av begynnerlønnen for håndverker/fagarbeider eksklusive tillegg.

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn avtales innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor.

Fag som følger hovedmodellen har 2 år opplæring i skole

og 2 år i bedrift/virksomhet. Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50% opplæring og 50% verdiskaping

1 års læretid i virksomheten:

1. halvår: 50%

2. halvår: 80%

1 ½ års læretid i virksomheten:

1. halvår: 45%

2. halvår: 55%

3. halvår: 80%

2 års læretid i virksomheten:

1. halvår: 30%

2. halvår: 40%

3. halvår: 50%

4. halvår: 80%

2 ½ års læretid i virksomheten:

1. halvår: 30%

2. halvår: 35%

3. halvår: 40%

4. halvår: 65%

5. halvår: 80%

3 års læretid i virksomheten:

1. halvår: 0%

2. halvår: 15%

3. halvår: 25%

4. halvår: 35%

5. halvår: 45%

6. halvår: 80%

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn enn den som framgår av pkt. 3 avtales, innenfor den gitte totalramme for hvert enkelt lærlingeløp.

Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten:

Lærlinger uten grunnkurs (GK) og videregående kurs (VK1) i videregående skole etter Reform-94 skal ha en samlet lønn under læreperioden, som tilsvarer den totale lærlingelønn som følger hovedmodellen (1 årslønn)

Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring:

For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.

Ubekvemstillegg.

Lærlingen utbetales ubekvemstillegg etter fellesbestemmelsenes §§ 10 og 11.

Overtid:

Lærlinger under 18 år kan ikke pålegges overtidsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 38. Lærlinger over 18 år skal normalt ikke pålegges overtidsarbeid. Hvis lærlingen likevel pålegges overtidsarbeid utbetales lærlingen overtidsgodtgjøring etter fellesbestemmelsenes § 12 som for arbeidstakere i full stilling, med basis i grunnlønn for fagarbeidere.

Sykelønn og fødselspenger/adopsjonspenger

Lærlingen gis rett til sykelønn og fødsels-/adopsjonspenger etter fellesbestemmelsenes § 4 med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan medføre at læretiden forskyves.

Gruppelivsforsikring:

Lærlingen omfattes av gruppelivsforsikring i fellesbestemmelsenes § 8, med rettigheter som tilsvarer 50% av det beløp som fremgår av fellesbestemmelsenes § 8, pkt. 8.3 for heltidsansatte.

Diverse særbestemmelser

for arbeidstakere i Sporveien Oslo AS med LO Stat

Lønn

Lønnsregulativet og diverse lønnsbestemmelser for kontorpersonalet finner man under diverse bestemmelser for

arbeidstakere i Sporveien Oslo AS - generelle lønnsbestemmelser. Divisor for årstimeverk:

- 1950 for timelønn og

- 1925 for beregning av overtidsgodtgjørelse.

Diverse Protokoller

Med mindre annet er fastsatt kan hver enkelt protokoll (inklusive protokollene med referanse til særavtalene på side 159 - 184 i overenskomstheftet) sies opp med minst 3 måneders skriftlig varsel i tariffperioden regnet fra den

1. i måneden etter at oppsigelsen finner sted.

Dersom det ved forhandlinger om revisjon av protokoller ikke oppnås enighet, skal tvisten avgjøres ved

voldgift etter fellesbestemmelsenes § 18, annet ledd.

Sikkerhetstjeneste lengde

Bedriften og den enkelte arbeidstaker skal ved utførelse

av overtidsarbeid ta nødvendig hensyn til at tjenesten ikke blir så lang at sikkerheten trues. Mer enn 14 timer på en dag tillates ikke. Sammenhengende sikkerhetstjeneste må ikke finne sted utover 10 timer uten å ha vært avbrutt av en hvilepause på minst 3 timer.

Tjenestetid

Tjenestetiden regnes fra den dag vedkommende begynner i bedriftens tjeneste.

For trafikkpersonalet fratrekkes ikke fravær med bevilget sykelønn eller vartpenger i tjenestetiden (dette gjelder ikke lønnsansiennitet hvor disse fravær fratrekkes som tidligere).

Den sammenhengende tjenestetid skal ikke betraktes som avbrutt av arbeidsstans som har fremkommet ved lockout eller ved en streik som er besluttet eller god-

kjent av Landsorganisasjonens sekretariat, eller ved midlertidig ledighet som skyldes bedriftsmessige årsaker.

Midlertidige stillinger

Alle midlertidige stillinger som forutsettes å vare minst 2 måneder skal averteres ledig senest innen 14 dager. Dette gjelder ikke overføring av overtallige - heller ikke plassering av personale som på grunn av sykdom eller andre spesielle årsaker ikke kan fortsette sitt vanlige arbeid. Før plassering skjer skal det i hvert enkelt tilfelle

konfereres nærmere med utvalget for de tillitsvalgte, om så vel plassering som tidsrom.

Denne tjenestegjøring gir ikke vedkommende noe fortrinn i konkurranse med andre søkere. Sammenhengende vikartjeneste på kontoret med etterfølgende fast ansettelse medregnes i tjenestetiden.

Fri kjøring

Ektefelle/samboer A) Arbeidstaker (heltidsansatte, deltidsansatte og helgedagsbetjening) mottar etter 4 ukers ansettelse fribillett til seg selv og sin ektefelle gjeldende på AS Oslo Sporveiers linjer. Fribillett gis også til samboer når det fra Folkeregisteret foreligger en skriftlig erklæring om at bofellesskapet har vart i minst ett år.

B) Fribillettene er strengt personlige.

Barn C) Barn under 16 år får fri befordring (gjelder barn til arbeidstakere, heltidsansatte, deltidsansatte og helgedagsbetjening). Det samme gjelder samboers barn når det fra folkeregisteret foreligger en skriftlig erklæring om at bofellesskapet har vart i minst ett år.

Skolebarn som har lengre skolevei, kan etter søknad og etter spesielle regler få fri reise til og fra skolen”

D) Uniformert betjening reiser fritt på selskapets linjer.

Sesongarbeidere E) For sesongarbeidere og midlertidige arbeidere gjelder ikke

ovenstående regler i punktene a og c. Disse får fribillett for seg selv etter 4 ukers sammenhengende tjeneste.

Permisjon

Tillitsvalgte

a. Permisjon for arbeidstakernes tillitsvalgte gis på anmodning av organisasjonen (leder i foreningen eller

stedfortreder) i den utstrekning det er nødvendig og under hensyn til bedriftens tarv. Vedkommende beholder sine rettigheter som om han/hun fremdeles var i bedriften med den begrensning som fremgår av pensjonskassens vedtekter.

Lønn. Tillitsmannsutvalget

b. For møter i utvalget for de tillitsvalgte hvor bedriften er representert, og møter mellom bedriften og representanter for arbeidstakernes organisasjoner, trekkes ikke i lønn hvis møtet finner sted i vedkommendes arbeidstid.

Det betales ingen godtgjørelse hvis møtet er utenom vedkommendes arbeidstid.

For trafikkpersonalets vedkommende betales dog ordinær timelønn uten tillegg eller det gis tilsvarende fri time for time etter konferanse med vedkommende dersom møtet finner sted utenfor vedkommendes arbeidstid. For møter på fridag gis 100% tillegg for medgått antall timer, minst 2 timer.

Plankomitéen

c. For arbeid med gjennomgåelse av forslag til nye

Planer får plankomitéen fri med full lønn i fornøden utstrekning. For øvrig gjelder punkt b.

Kommunale og offentlige verv

d. Arbeidstaker kan tilstås permisjon av adm. direktør når

denne er pålagt å utføre kommunale og andre offentlige verv og borgerplikter (utenfor militærtjeneste) i

inntil 30 dager pr. kalenderår, uten at det gjøres fradrag i ferien. Omfatter permisjonen et sammenhengende tidsrom av mer enn én uke, blir spørsmålet om bibehold av lønn å forelegge adm. direktør til avgjørelse. Ellers bibeholdes lønnen.

Arbeidstakere av ikke europeisk herkomst

e. Arbeidstagere av ikke europeisk herkomst gis anledning til 4 ukers permisjon uten lønn hvert annet år til for bruk hjemreise i forbindelse med ferie.

Innkalling Lønn

Innkalling til bedriften skal så vidt mulig skje i vedkommendes arbeidstid. Dersom dette ikke er mulig betales overtid

med vanlig prosenttillegg. De samme bestemmelser gjelder også ved innkalling til politiet eller rettsforhør i tjenesteanliggender.

For fremmøte til rutineundersøkelser hos bedriftslegen betales 2 timer ordinær lønn såfremt fremmøtet ikke finner sted i betalt arbeidstid.

Ordningen gjelder ikke hvor innkallingen skyldes arbeidstakers eget forsømmelige forhold.

Inndragning av sertifikat Overføring til annet arbeid

Hvis en vognbetjening, uten at vedkommende selv har skyld i det, mister sitt offentlige kjøresertifikat for motorkjøretøyer, vil selskapet skaffe vedkommende stilling som stasjonsbetjent hvis vedkommende er egnet til dette arbeid. Hvis ikke, skal vedkommende om mulig søkes plassert i annen stilling ved bedriften. Ved overføring til annet arbeid beholder vedkommende lønnen for den tidligere stilling i 1 år, deretter i den utstrekning konsernsjefen bestemmer etter konferanse med Fagforbundet.

Vareklær/ uniform

Bestemmelsene om tildeling av vareklær er fastsatt i særavtale av 02.04.2002, og for den som er underlagt påbud om bruken av uniform er bestemmelser inntatt i deres respektive særbestemmelser.

Attester Sluttattest

Når en arbeidstaker forlater bedriften, enten dette skjer etter eget ønske eller han blir oppsagt, uansett av hvilken grunn, får denne en bevitnelse for hvor lenge man har arbeidet på stedet.

Bevitnelsen skal inneholde:

a. Navn, fødselsår og datum.

b. Når begynt ved bedriften.

c. Når sluttet (uten anførsel av årsak).

d. Fag.

e. Timelønn ved fratredelsen.

f. Tiden for siste ferie eller feriegodtgjørelse.

Utdeling av overenskomst

Selskapet tilstiler hver enkelt av sine arbeidstakere et trykt eksemplar av overenskomsten snarest etter tariffens vedtakelse.

Utenbys arbeid - nattopphold

KTP refunderer faktisk dokumenterte utgifter til overnatting og måltider, maksimalt opp til satsene i statens reiseregulativ.

Gjennomsnittsberegning av sykelønn

Ad. §§ 3, 4,5 og 6 i fellesbest.:

Vikarer for formenn, oppsynsmenn, baneformenn, billettekspeditører og kontorvikarer som har tjenestegjort i høyere lønnsklasser, får under sykefravær og militærtjeneste sin ordinære lønn beregnet etter den gjennomsnittlige, ordinære lønn de siste 4 uker før fraværet.

Protokolltilførsel

Partene gjennomgår i tariffperioden de foreliggende protokoller som er satt opp utenom tariffrevisjonene med sikte på å oppheve de bestemmelser det ikke lenger er rimelig grunnlag for å opprettholde.

Oppnås ikke enighet om opphevelse eller endring av bestemmelsene, henvises saken til avgjørelse ved voldgift etter fellesbestemmelsenes

§ 18.

Fratredelse med uførepensjon

Ansettelsesforholdet ved Sporveien Oslo AS opphører når arbeidstakeren blir tilstått 100% varig uførepensjon. Ved gradert uførepensjon (for eksempel 50%) opphører ansettelsesforholdet tilsvarende (for eksempel 50%) eventuelt full dersom arbeidstageren er ansatt som deltid/helgedagsbetjent og graden av uførepensjon tilsvarer stillingsbrøken.

Stipend – ordningen.

For Sporveien Oslo AS gjelder

”Avtale om opplysnings- og utviklingsordning i Spekter”

Sporveien Oslo AS sin stipendordning har en øvre ramme på 500.000 kr. pr. år.

Stipend – ordningen administreres av et partssammensatt styre hvor Sporveien Oslo ASoppnevner 5 representanter, Fagforbundet 3 representanter, Yrkestrafikkforbundet 1 representant og Sammenslutningen av Akademikerforeninger i Spekter (SAN) en representant. For hver representant oppnevnes en personlig vararepresentant.

Xxxxxxx – ordningens styre velger selv sin leder og nestleder, samt oppnevner sitt sekretariat. Statutter for OU-ordningen og retningslinjer for tildeling av stipend vedtas av OU-ordningens styre.

Stipendordningens årsrapport og regnskap vedlagt statutter og retningslinjer oversendes hvert år innen utgangen av januar adm. direktør i Sporveien Oslo ASsamt Fagforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Sammenslutningen av Akademikerforeninger i Spekter (SAN).

Ansatte f.o.m. fylte 60 år

Med utgangspunkt i kriteriene for seniortjeneste i driftsavdelingene i sporvogn og T-bane og bedriftens behov for å beholde nødvendig kompetanse kan ansatte, f.o.m. fylte 60 år, tilbys en time kortere arbeidstid pr dag med ordinær lønn

Særbestemmelse for vognbetjeningen

§ 1. Lønn (pr. 1.4.2014)

1.10 Lønn for vogn-togfører elev og stasjonsbetjenter

TABELL	10		01.04.2016
1254 STASJONSBETJENT
1251 VOGNFØRER ELEV
1252 TOGFØRER ELEV
LR = G-0603

ANSIENNITET	0 ÅR	5 ÅR	10 ÅR
LØNNSTRINN	6	8	12
ÅRSLØNN	375 400,00	383 900,00	395 900,00
MND.	31 283,33	31 991,67	32 991,67
PR. TIME 1747	214,88	219,75	226,62
PR. TIME 1846	203,36	207,96	214,46
PR. TIME 1950	192,51	196,87	203,03

1.11 Lønn for vognfører - togfører

TABELL	10		01.04.2016
1359 VOGNFØRER
1256 TOGFØRER
LR = G-2003

ANSIENNITET	0 ÅR	5 ÅR	10 ÅR
LØNNSTRINN	10	12	15
ÅRSLØNN	387 900,00	395 900,00	407 900,00
MND.	32 325,00	32 991,67	33 991,67
PR. TIME 1747	222,04	226,62	233,49
PR. TIME 1846	210,13	214,46	220,96
PR. TIME 1950	198,92	203,03	209,18

Xxxxxxxxx jobbinstruktører plasseres på tog- og vognførerstigen. Endringen trer i kraft 01.09.16.

Lønn for sikkerhetsvakter i Sporveien T-banen AS:

TABELL	10	01.04.2016
1270 TRAFIKKASSISTENT
1250 DRIFTSVAKT
LR =-5703

ANSIENNITET	0 ÅR
LØNNSTRINN	15
ÅRSLØNN	407 900,00
MND.	33 991,67
PR. TIME 1747	233,49
PR. TIME 1846	220,96
PR. TIME 1950	209,18

1.12 Divisor for timelønn pr. 1.1.1987

Timelønnet vognbetjening får sin timelønn beregnet etter årslønn dividert med 1846, enmannsbetjente sporvogner og buss med 1747. Stadig tjenestegjørende er sikret full dag på vilkår som for vognbetjeningen for øvrig.

1.13 Jobbinstruktur med elev

Fører/jobbinstruktør som har med seg elev får et tillegg på kr. 12,00 pr. påbegynt time. Endringen trer i kraft den 01.09.2016

Jobbinstruktør for stasjonsbetjenter, som har med seg aspiranter, får pr. påbegynte time. kr. 6,71

Diverse andre tillegg/trekk

1.23 Forsent fremmøte

Ved forsent fremmøte trekkes i lønn opp til nærmeste halvtime, selv om vedkommende ikke umiddelbart kan tilvises arbeid.

§ 2. Arbeidstid (justert pr. 1.1.1987)

(Erstatter fellesbest. § 9, pkt. 1 (11/17) som ikke gjelder trafikkpersonalet. Tall i parentes gjelder enmannsbetjente førertjenester.

2.12 Grupper

Den enkelte dagtjeneste i gruppen kan ha en lengde av inntil 8 timer og 8 minutter (7.t 40 min.).

2.13 Kveldstjeneste

På kveldstjeneste (som slutter etter kl. 19.00) og på lørdags- og søn- lørdag- og søndagstjenester kan det settes opp dagstjenestetjenester inntil 8 t. og 48 minutter (8 t. 21 min.)

2.14 6 ukers periode

Arbeidstiden for gruppene skal i en 6 ukers periode være 213 t. og 00 min. (201 t. og 36 min.)

Arbeidstiden kan utjevnes over en kortere periode enn 6 uker.

2.17

For betjening som ikke har uregelmessig tjeneste skal arbeidstiden være 37 t. og 30 min. pr. uke.

2.18 Ordinær arbeidstid

Tjenesten skal hvor det er mulig være sammenhengende. En tjeneste kan ikke bestå av mer enn ett ubetalt opphold. Så vidt mulig skal dagtjenesten være oppslått før kl. 12.00 to dager i forveien.

2.2 ANDRE ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER

2.20 Gjennomsnitt av dagtjeneste

For den vognbetjening som settes opp på dagtjenesten regnes gjennomsnittet av dagsverk pr. lønningsperiode. Dette gjennomsnittet skal så vidt mulig være 7 t. og 06 min. (6 t. 57min.) For det overskytende betales overtid.

Arbeidstiden på en dag må ikke overstige 8 t. og 8 min. (7 t. 40 min.) uten at det betales overtid. Unntatt herfra er kveldsvakter, lørdags- søndags- og helgedagstjenester som kan oppsettes inntil 8 t. og 48 min. (8 t. 21 min.)

2.21 Tjenestetyper

I tjenesteplanen benyttes normalt følgende tjeneste- typer:

Tj. type 01: Kveldstjeneste (ferdig etter kl. 1900) Tj. type 02: Sen dagtjeneste (ferdig før kl. 1900) Tj. type 03: Dagtjeneste

Tj. type 04: Morgentjeneste

Tj. type 05: Tidlig morgentjeneste (ferdig før kl. 1300)

Det utarbeides rangeringsplaner for alle aktuelle fridags- ordninger, jfr. §4. Hvilke tjenestetyper som inngår i de ulike rangeringsordningene, vil variere med og innen de ulike ordningene og vil kunne bli forandret ved planendringer.

I tjenesteplanen kan det på røde dager (helge- og høytidsdager inklusive nyttårsaften) settes opp følgende avvik:

Tj. type 05: Tidlig morgentjeneste (ferdig før kl. 1500)

2.24 Avvik fra ordinært

På spesielle dager, hvor det oppsettes særskilte

planer, skal vognbetjening som står på tjenesteoppsett gruppetjeneste påføres overtid for den lengre tjeneste de får på den særskilte planen. På dager hvor det kjøres utover ordinær driftstid om kvelden, skal vognbetjeningen kjøre den forlengede tiden mot vanlig overtidsbetaling.

Når en rute opprettes midlertidig eller oppdeles, f.eks. ved veiarbeid, vannledningsbrudd eller andre uforutsette årsaker, kan bedriften etter konferanse med plankomiteen fravike vanlig praksis når det gjelder planoppsetting og tjenestefordeling.

2.25 Midlertidig arbeid i gruppe

Vognbetjening som i minimum 5 dager er oppsatt i

en gruppe, må følge de tjenestlige bestemmelser som gjelder for gruppen uansett om han er fast eller reserve. Vognbetjening som blir vervet eller beordret til mer tjeneste enn den han/hun er oppsatt til for dagen, får denne tilleggstjeneste betalt som overtid.

2.28 Innstilt tjeneste

Ved oppmøte til planmessig tjeneste på ordinær tjenestedag hvor tjenesten helt eller delvis blir innstilt, skal lønn betales for tjenestens pålydende.

Møtetjeneste

Møtetjeneste betales med minst 2 timer. Ved delt møtetjeneste skal begge oppmøtetider angis samt avslutningen av første del. Betjening skal ikke oppsettes til planmessig møtetjeneste på fridag.

2.3 Spisepause

Følgende sammenhengende tjenester skal ha en spisepause på minimum 30 minutter.

2.31 Mandag-fredag

Tjenester mandag – fredag som er ferdig før kl. 2000: Etter 4 timer og 55 minutter (4 t. 35 min.)

Den lengste del av tjenesten

Ved oppsett av sammenhengende tjenester hvor den enkelte del av tjenesten nærmer seg maksimalstrekket, skal den engste delen - så langt det er mulig - ligge før spisepausen.

Lørdag- søn- og helgedager Kveldstjeneste etter kl. 2000. Xxxxx- og høytidsdager som faller på mandag - fredag, inklusive julaften og nyttårsaften.

Hele driftstiden lørdag, søn- og helgedager, helge- og høytidsdager, samt kveldstjeneste etter kl. 20.00.Xxxxx- og høytidsdager som faller på mandag - fredag, inklusive julaften og nyttårsaften:

Etter 5 timer og 15 minutter (4 t. 55 min.)

Det skal uansett pausens lengde trekkes 30 minutter.

Kortvakter

Det er anledning til å sette opp inntil 7 % av planens tjenester som tjenester inntil 5 timer og 15 minutter (4 t. 55 min.), ekskl. reisetid og tilleggsminutter, uten spisepause. Slike kortvakter kan kun benyttes på tidlig morgentjeneste (eller tilnærmet denne tjenestetypen i helgene). Kortvakter kan benyttes alle dagtyper;

xxxxxx-xxxxxx, lørdager, søndager og helligdager.

2.32 Tap av planmessig spisepause

Tap av planmessig spisepause erstattes med ordinær timelønn slik: Tap av inntil 5 min. erstattes ikke.

Tap av 6 min. tom. 24 min. erstattes med 3 ganger minutt-tapet. Tap av 25 - 30 min. erstattes med 1 1/2 time.

2.4 Diverse andre bestemmelser

2.40 Manglende

Blir vognbetjeningen ikke avløst til fastsatt tid, skal dette meldes til trafikkleder. Vognen må ikke forlates før avløsning finner sted.

2.41 Tjenesteopphold under 2 timer

Tjenesteopphold under 2 timer medregnes i arbeidstiden. Hvis planmessig reisetid bevirker at oppholdet blir mindre enn 2 timer betales tjenesten sammenhengende.

Fremmøte

Alle fremmøter til tjenester beregnes som minst 2 timers arbeidstid. Ev. reisetid legges inn i et slikt fremmøte.

2.42 Forsinkelser

Ved forsinkelser ved innkjøring eller avløsning, som skyldes trafikkforstyrrelser og som er på over 5 min., gis et tillegg tilsvarende forsinkelsens varighet, for så vidt ikke forsinkelsen går inn i ev. reguleringsopphold.

§ 2.43 Reisetid for vognførere og togførere

Reisetiden beregnes som virkelig kjøretid med tillegg av ventetid ved overgang underveis. Når avløsning eller innkjøring foregår på annet sted enn der tjenesten tar til, beregnes reisetid tilbake til utgangspunktet. Ved delt tjeneste der begge deler avsluttes et annet sted enn der de tar til, beregnes reisetid for begge deler av tjenesten. Reisetiden betales fortsatt, men medregnes ikke i arbeidstiden (gyldig fra 01.09.16).

2.45 Ut- og innkjøring

Ved utkjøring fra vognhall skal vognbetjeningen inntil videre møte 10 min. før rutinemessig avgang fra vognhall for å utføre det til enhver tid foreskrevne arbeide og foreta de foreskrevne tilsyn. Bedriften kan gjennomføre arbeids- og tidsstudier for å fastslå hvilken tid som medgår til det ovennevnte arbeide for førertjenesten og særskilt for de enkelte vognhaller. Fremmøtetiden endres i samsvar med arbeids- og

tidsstudieresultatene etter hvert som disse foreliggerfor de enkelte vognhaller. Arbeids- og tidsstudieresultatene kan ev. innankes

for konsernsjefen, jfr. pkt. 2.47.

For hvert fremmøte til avløsning i ruten skal vognbetjeningen møte 5 min. før avgangstid og får denne tid medregnet i arbeidstiden. Det betales ikke for fremmøte etter spisepause.

2.46 Uhellsrapport

Det betales 20 ordinære minutter for skriving av uhellsrapport. Betingelsen for betalingen er at rapporten skrives og sendes inn samme dag som uhellet er skjedd og at det er attestert av overordnet at rapporten er skrevet på egen tid. Etter avtale med overordnet kan man få utsatt skriving av rapport til dagen etter.

2.47 Turnustid

1. En rutes turnustid

En rutes turnustid består av kjøretid, vendtid, nødvendig tid for førerne til hvile og personlige gjøremål, samt reguleringstid for å ivareta behovet for regularitet og punktlighet. Dette kan være forskjellig til de forskjellige tider av dagen og forskjellig på helgedager og hverdager og fastsettes etter drøftinger mellom organisasjonen representert ved plankomiteen og det aktuelle driftsselskapet. Dersom en av partene krever det skal forutgående tidsstudier gjennomføres for de forskjellige vognstørrelser/toglengder og særskilt for tomanns- og enmannsbetjente vogner, idet forutsetningen er at ekspederingen på enmannsbetjente vogner skal skje under opphold på stoppestedene.

Omfanget av personlig tid på endeholdeplassene fastsettes etter overenskomst mellom partene.

Blir partene ikke enige, fastsettes turnustiden av konsernsjefen, etter at organisasjonen og det aktuelle driftsselskapet har hatt anledning til å legge frem sitt syn. I avgjørelsen skal det tas hensyn til trafikksikkerheten og førernes arbeidsmiljø.

2. Definisjoner – en rutes turnustid og reguleringstid.

Reguleringstid:

Er definert til å bestå av kjøretiden samt forhold som hittil har vært innbefattet i begrepet reguleringstid. Det legges til grunn at 12% regelen gjelder som minimumsbestemmelse forstått slik at den omfatter begrepet reguleringstid ”vendtid, nødvendig tid for førerne til hvile og personlige gjøremål, samt reguleringstid for å ivareta behovet for regularitet og punktlighet”. 12% regelen i forhold til en rutes

turnustid gjelder samlet for alle endeholdeplassene i turnusen og fordeles på alle endeholdeplassene.

3. Kriterier Vendetid

Det enkelte driftsselskap utfører nødvendige tidsstudier for den

enkelte endeholdeplass.

Tid til personlige behov(=hvile og personlige gjøremål)

Som en minimumsstandard settes tid til personlig behov lik 5 % av kjøretiden regnet samlet for alle endeholdeplassene avgrenset i turnusen/hele turnusen.

Personlig tid – som er tid til hvile fra spisepause og personlige gjøremål - bør samles i såpass bolker at den kan utnyttes. En bolk (på en av endeholdeplassene i turnusen) bør være på minimum 4. minutter (selv om kjøretiden er så kort at 5 % blir mindre enn 4. minutter). Gangtid hensyntas der hvor hvilerom/toalett ikke er på/ved plattformen. Personlig tid er betalt arbeidstid og arbeidstakeren er til arbeidsgivers disposisjon også i denne tiden. Det planlegges for en normaltilstand. Reguleringstid kommer normalt i tillegg, men tid til personlige behov og reguleringstid bør sees i sammenheng. Tid til personlige behov kan ivaretas ved hoppemann i tilfeller hvor en rutes turnustid er slik at det ikke er mulig å imøtekomme behovet for personlig tid (vognen/toget har ikke ”personlige behov” såfremt neste avgang kan kjøres uten å bli forsinket!)

Reguleringstid for å ivareta behovet for regularitet og punktlighet Reguleringstid for å ivareta regularitet og punktlighet fastsettes etter behov og kan være forskjellig til de forskjellige tider av dagen og forskjellig på helgedager og hverdager.

Reguleringstiden skal være tilstrekkelig til å ta inn mindre forsinkelser som normalt oppstår.

Tid til definerte oppgaver for fører på endestasjon/ endeholdeplass

Gjelder definerte oppgaver som bedriften har pålagt fører. Omfanget av slike oppgaver defineres og tidsstuderes av det enkelte driftsselskap. Det enkelte driftsselskap kan bestemme at alle eller noen av oppgavene kun skal utføres

dersom det er tid til dette uten at neste avgang blir forsinket fra endeholdeplass.

I såfall vil tid til definerte bedriftspålagte oppgaver for fører helt eller delvis kunne legges inn i reguleringstid for å ivareta behovet for regularitet og punktlighet. Det enkelte driftsselskap foretar en gjennomgang av dette.

Normaltilrettelegging knyttet til behovet for ivaretakelse av trafikal sikkerhet, HMS

Forholdet reguleres av gjeldende lovverk (jernbaneloven veitrafikkloven, arbeidsmiljøloven), HMS- og driftshåndbøker.

§ 3. Overtid

(Erstatter fellesbest. § 12, punktene 12, 13, 14, 15, 16, 17. og 18, som ikke gjelder for trafikkpersonalet).

3.3 Divisor for timelønn

Timelønn finnes ved å dividere årslønn med 1846 (tomannsbetjent) og 1747 timer (enmannsbetjent). Samme beregning for trekk og tillegg.

3.4 Kostpenger

Betjening som ikke får avløsning innen 2 timer etter avsluttet tjeneste, tilkommer kostpenger i henhold til fellesbestemmelsene, § 11, 16.

Denne gjøres gjeldende også for trafikkpersonalet. Det er et vilkår at overtidsarbeidet ikke er varslet senest dagen før.

3.5 Møtetjeneste

For møtetjenester som varer utover 8 t. betales det overskytende som overtid.

3.6 Vesketelling

Hvis det er nødvendig å utføre vesketelling på overtid, betales det med vanlig prosenttillegg, såfremt veskebeholdningen er i orden.

§ 4. Fridager

4.1 Fridagsordninger med helgearbeid

Vognbetjeningen som arbeider i helgene har normalt følgende fridagsordning:

Fri 4 av 6 helger (eller tilsvarende):

Det legges til grunn en struktur som bygger på mest mulig like tjenester i utstrekning og type mellom friperioder, samt på rene frihelger (4 frihelger i løpet av en 6 ukers periode, eller tilsvarende der annen utjevningsperiode benyttes).

Det skal ikke arbeides mer enn 5 sammenhengende arbeidsdager mellom friperioder (enkelte friperioder blir da på kun en fridag).

Andre fridagsordninger kan avtales mellom partene.

På T-banen gjelder en ordning som gir vognbetjeningen fri hver 4. dag (3 arbeidsdager og 1 fridag). Det gis tilleggsfri i helgen, slik at vognbetjeningen har fri 2 av 4 lør- og søndager. I løpet av 28 dager (4 uker) arbeides 19 dager, mens det gis 9 dager fri.

Mandag – fredag: 15 arbeidsdager, 5 xxxxxxxx Xxxxxx – søndag: 4 arbeidsdager, 4 fridager.

Det er enighet om at det utarbeides en prøveturnus for trikken med utgangspunkt i bestemmelsen om 4 ukers turnus på T-banen. Denne averteres og evalueres. Saken forelegges deretter de lokale partene.

4.2 Fridagsordninger med helgefri

I tillegg til fridagsordninger med arbeid i helgene, kan det settes opp grupper med fri hver lørdag, søndag og helge og høytidsdag.

Grupper med bare kveldsvakter skal alltid ha helgefri.

Grupper med helgefri kan i tillegg ha fri på hverdager dersom dette er nødvendig for at arbeidstiden skal være iht. punkt 2.14.

4.3 Gjennomsnittsberegning av arbeid på helge - og høytidsdager(generell bestemmelse)

De ansatte skal i gjennomsnitt ha fri minst annenhver helge-og høytidsdag i løpet av året.

4.4 Forskyvning av xxxxxxxx

Den som etter søknad får eller av bedriften oppsettes til tjeneste som forskyver fridager og så må vente mer enn 2 dager over ordinær tid før fridager kan tas, får i dette tilfelle godtgjort disse fridager. Slike fridager skal gis på ekstra helgedager som faller i uken eller på andre dager bedriften har overflødig mannskap.

4.5 Skyldige dager

Tjenestefri mot senere tjenestegjøring (skyldige dager) kan når det er mulig tillates av bedriften. Mer enn 10 skyldige timer tillates i alminnelighet ikke. Tjeneste i forbindelse med tilbakebetaling av slike skyldige dager, skal selv om dette skjer på fridag, avregnes time for time uten betaling av overtidstillegg. Det gis anledning til å ta fri en del av en tjeneste.

§ 5. Uniform

Uniformsplagg og effekter bestilles etter behov med godkjenning fra nærmeste overordnede. Endringer i uniformsplagg og effekter fastsettes etter drøftelser med organisasjonene. Bestilling og avhenting av uniform foretas utenom arbeidstiden.

§ 6. Tellepenger

6.1 Tellepenger

Som tellepenger gis 4 % av betjeningens salg. Om den praktiske gjennomføring skal det konfereres med organisasjonen.

Til orientering

Tellepenger for salg av kort og billetter ved servicepunktene i Oslo T- banedrift opphørte 1. januar 2012 i henhold til brev av 31. januar 2012 fra Oslo T-banedrift.

§ 9. Aspiranttid

9.1 Definisjon

Trafikkaspirantkurs defineres som tiden fra og med første kursdag og fram til dagen for tiltredelsen i selvstendig tjeneste som togfører/vognfører/stasjonsbetjent.

9.2 Oppsigelse

Dersom det under kurset oppstår saklig grunn for oppsigelse av aspiranter, eller aspiranten selv ønsker å si opp, kan oppsigelse skje med en dags frist regnet fra den dagen oppsigelsen er kommet frem til trafikkaspiranten eller bedriften. Kurstiden medregnes iprøvetiden

(jfr. fellesbest. § 2,34).

9.3 Lønn under læretiden

Trafikkaspiranten får lønn under læretiden som tilsvarer den regulativmessige lønnen for stasjonsbetjenter inklusive eventuelle tillegg for uregelmessig arbeidstid.

§ 10. Tjenesteplaner

10.1 Nyoppsetting, endring av planer

Ved nyoppsetting eller større endringer av tjenesteplanene, skal plankomiteen innkalles til konferanse,mens planene er under utarbeiding. Disse forelegges også plankomiteen før de settes i verk. Enkelte tjenester kan settes opp på dagstjenesten. Plankomiteens leder forelegges eventuelle mindre endringer. Plankomiteen består av 3 medlemmer, valgt av foreningens medlemmer. Komiteens funksjonstid er 3 år.

§ 11. Diverse

Disponibel dag etter fridag

De som har gruppe, men blir disponible dagen etter fridag, skal ha beskjed om hvilken tjeneste de skal ha denne dag før fridag.

Relasjoner til helgedagsbetjening - deltidsansatte

Partene er enige om at helgedagsbetjening og deltidsansatte ikke kan ansees som sammenlignbare i relasjon til trafikkbetjeningen.

Uhell - ulykke advokathjelp

Bedriften betaler etter nærmere regler som fastsettes administrativt nødvendig advokathjelp etter uhell/ulykke i tjeneste hvor betjeningen blir utsatt for straffeforfølgelse.

Særbestemmelser for salgsavdelingen i Oslo T-banedrift AS

Skiftordning.

Skiftplanen omfatter alle medarbeidere i salgsavdelingen. Arbeidstiden vil være 213 timer på 6 uker. Gjennomsnittlig arbeidstid pr. dag 7 t og 06 min., inklusive en ikke tidfestet spisepause.

All betjening forutsettes normalt å ha 30 min. spisepause i løpet av tjenesten. Betjeningen skal være tilgjengelig for arbeidsgiver i spisepausen.

All betjening som tjenestegjør etter turnusen over 6 uker, opparbeider to ekstra fridager pr. år (T-dager).

Reisetid, oppgjørstid og avløsningstid inngår som en del av normalarbeidstiden og kompenseres ikke særskilt.

Særbestemmelsene medfører at §§ 2.21, 2.3, 4.1 og 4.2 i tariffavtalens særbestemmelser for vognbetjening mellom KTP AS og Fagforbundet, samt henvisninger til disse i særbestemmelsene for servicemedarbeidere, helgedagsbetjening og trafikkbefal bortfaller.

For medarbeidere med barnehagetjeneste gjelder § 4.2 i tariffens særavtalen for vognbetjening, fortsatt.

Særbestemmelser om tilleggsminutter og spisepauser for togførere i Oslo T-banedrift AS.

Det vises til voldgiftsnemdens kjennelse av 9. Mai 1994 om tvist mellom mellom AS Oslo Sporveier og Oslo Sporveisbetjenings Forening om protokoller inneholdende bestemmelser om tilleggsminutter og forlengede spisepauser for togførere i banedivisjonen, som har følgende ordlyd i henholdsvis punkt 2 og 3:.

«2. For mulige forsinkelser ved avløsning ved Tøyen, Majorstuen og Avløs stasjoner, tillegges førertjenester 3 minutter pr. tjeneste over 5 timer og 0 minutter. Dette gjelder ikke pikettjenester.

3. På bakgrunn av innføring av pendeldrift, etablering T-banestandard og endringer i sikkerhetsrutinene, regler og bestemmelser som dette nødvendiggjør, tillegges førertjenester i banedivisjonen 3 minutter pr tjeneste over 5 timer og 0 minutter. Dette gjelder ikke pikettjenester."

Partene er enige om følgende: Alternativt til bestemmelsene i punktene 2 og 3 i voldgiftsnevndens kjennelse av 09.05.94 kan - etter AS Oslo Sporveiers beslutning og etter drøftelse med foreningen - 6 minutter p.r. tjeneste legges i allerede betalt tid i tjenestene ved spisepauser for togførere slik:

Mandag til fredag: Alle spisepauser på T-banen som er påbegynt før kl. 18.00, gis 40 minutters spisepause. Ved spisepauser som begynner kl. 18.00 eller etter kl. 18.00, gis 36 minutters pause.

Lørdager: Spisepauser som er påbegynt i tidsrommet mellom kl.

10.00 og 14.59, gis 40 minutters spisepause. Forøvrig gis det 36 minutter.

Søndager og øvrige helligdager og høytidsdager:

Hele driftsdøgnet gis det 36 minutters spisepause.

Alle dager hele driftsdøgnet:

De 3+3 = 6 minutter, som følger av voldgiftsdommen av 9. Mai 1994, inndras i sin helhet.

Når spisepausen reguleres av det foranstående, kan det ikke kreves tilleggsminutter eller kompensasjon for tilleggsminutter.

Særbestemmelse om redusert døgnhvile if.m vaktbytte for trafikkbetjening og trafikkbefal

Særbestemmelse om redusert døgnhvile ifm. vaktbytte for trafikkbetjening og trafikkbefal Trafikkbetjening og trafikkbefal kan i forbindelse med vaktbytte inntil 12 ganger pr. år fravike bestemmelsen om minst 11 timers arbeidsfri periode slik at den kan være ned til 8 timer (ikke kortere enn 8 timer). Dette gjelder når det arbeides ordinært (ikke overtid og/eller merarbeide) på begge sider av den arbeidsfrie periode.

Særbestemmelse for deltidsarbeidere i trafikktjeneste

Med deltidsarbeidere menes arbeidstakere som har en fast avtalt tje- neste på ukedagene mandag - fredag med en kortere arbeidstid enn 25 timer pr. uke (22 timer for enmannsbetjening).

I tillegg menes deltidsansatte som arbeider fast annen hver helg (lørdag og søndag) i henhold til ansettelseskontrakt. Disse har fri hver

2. uke (lørdag og søndag) uten lønn.

Følgende fellesbestemmelser gjøres gjeldende for deltidsarbeidere med en fast avtalt arbeidstid på minst 15 timer pr. uke:

- § 2 Inntagelse og oppsigelse

- §4 Ytelser under sykefravær, svangerskap eller ved omsorgspermisjon

- § 5 Lønn under verneplikt

- § 7 Lønn etter dødsfall

- § 10 Søn- og helgedager, påskeaften, 1. og 17. mai, Påskeaften, 1. og 17 mai er dog ikke fridager (uten trekk i ordinær lønn) når disse dager faller på lørdag eller søndag

- § 12 Lønnsansiennitet

- § 14 Disiplinære forføyninger

- Dessuten gjelder §§ 17, 19 og 20 tilsvarende.

§ 1. Lønn

Se under vognbetjening - § 1

1.12 Øvrige tillegg

Tillegg for øvrig utbetales som for heltidsansatt betjening bestemt.

1.13 Lønn lørdager og søndager

Når deltidsarbeidere unntaksvis gjør tjeneste på lørdager og søndager oppebærer de lønn som helgedagsbetjening.

Deltidsansatte som arbeider fast annen hver helg (lørdag og søndag) lønnes som helgedagsbetjening (etter § 3.1 i særbestemmelser for helgedagsbetjening) når de gjør tjeneste på lørdager og søndager.

Når deltidsansatte som arbeider annen hver lørdag og søndag (helg) unntaksvis tjenestegjør på vanlige hverdager, lønnes de som deltidsarbeidere som har en fast avtalt tjeneste på ukedagene mandag - fredag med en kortere arbeidstid enn 25 timer pr. uke (22 timer for enmannsbetjening).

1.14 Garantert lønn

Deltidsarbeidere med avtalt tjenestetid på minst 15 timer, skal garanteres lønn for det antall timer det er inngått avtale om.

1.15 Lønnsutbetaling

Lønn utbetales hver måned.

§ 2. Arbeidstid.

2.1 Diverse bestemmelser

Følgende punkter i § 2 i særbestemmelser for vognbetjeningen gjelder for deltidsarbeidere.

1.23 - 2.18 - 2.30 - 2.41 - 2.42 - 2.43 - 2.45 og 2.46

Ellers gjelder følgende:

1. Første fremmøte pr. dag betales med minst 3 t., så fremt tjenesten ikke er delt.

2. Når en arbeidstaker ikke blir avløst til fastsatt tid,

plikter vedkommende selv å melde dette til trafikkleder. Tjenesten må ikke forlates før avløsning har funnet sted.

(dette betales som overtid etter fellesbestemmelsenes § 12.12, pkt B (”Trafikkbetjening, salg, service og befal”).

3. Mer enn 14 t. tjeneste pr. dag tillates ikke. Samlet førertjeneste utover 10 t. må ikke finne sted, uten at tjenesten er avbrutt av en pause på 3 t.

4. Arbeidstakerne er pliktige til selv å lese tjeneste-

listen hver dag og selv skaffe seg andre kunngjøringer.

5. Ved overtallig styrke skal først de heltidsansatte og deltidsansatte med minst 15 timer avtalt tjeneste benyttes til tjeneste. Deltidsansatte med mindre enn 15 t. avtalt tjeneste settes overtallig uten lønn.

6. Deltidsansatte i trafikktjeneste som nyansettes etter 01.06.2016 som togførere og vognførere har rett og plikt til 4 ukers sammenhengende tjenestegjøring som sommervikar. Dette forutsatt at produksjonsbehov foreligger. Retten og plikten til 4 ukers sammenhengende tjenestegjøring som sommervikar gjelder i 10 år etter ansettelse i trafikktjeneste. Sommervikariat tildeles etter ansiennitet og kvalifikasjoner.

§ 5. Uniform.

For deltidsarbeidere gjelder § 5 i særbestemmelser for vognbetjeningen.

§ 6. Tellepenger

Deltidsarbeide går inn under bestemmelsene som gjelder for vognbetjeningen.

§ 8. Ytelser under sykefravær, svangerskap eller omsorgspermisjon.

For deltidsansatte gjelder fellesbest. § 4.

§ 9. Fri kjøring.

1. Arbeidstaker mottar etter 4 ukers ansettelse fribillett til seg og sin ektefelle gjeldende på AS Oslo Sporveiers

linjer. Fribillett gis også til samboer når det fra Folkeregisteret foreligger en skriftlig erklæring om at bofellesskapet har vart i minst ett år.

2. Ved fratreden samt ved militærtjeneste som varer mer enn 3 måneder eller permisjon som varer lenger enn 1 måned innleveres fribilletten til bedriften (vedkommendes personalstab).

§ 10. Kursgodtgjøring - aspiranttid.

For deltidsarbeidere gjelder de samme bestemmelser som for vognbetjeningen.

§ 11. Innkalling.

Arbeidstaker som på sin fritid blir innkalt til bedriften, til politiet eller til rettsmøte i tjenesteanliggende har krav på ordinær lønn for den tid som medgår. Fører slik innkalling til at den ukentlige avtalte tid overstiges, utbetales overtidstillegg overensstemmende med § 3.

Dette gjelder ikke hvis innkallelsen skyldes arbeidstakerens eget forsømmelige forhold.

§ 12. Oppsigelse.

1. Trafikkaspirantkurs defineres som tiden fra og med den første kursdagen fram til dagen for tiltredelse i selvstendig tjeneste som togfører/vognfører/bussfører. For oppsigelse under trafikkaspirantkurs gjelder de samme bestemmelser som for vognbetjeningen. (§ 9).

Document Metadata

Table of Contents

Free Standard Templates

OVERENSKOMST

Document Metadata