Reglement for finansforvaltning
Reglement for finansforvaltning
Hitra kommune
Utarbeidet ihht Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning
Vedtatt av Hitra kommunestyre den 14.04.16, sak 37/16. Gjelder fra 01.05.16.
Innhold
1. FINANSREGLEMENT FOR HITRA KOMMUNE 3
1.1 Formål og målsetning med kommunens finansforvaltning 3
1.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen 3
1.3 Budsjettdisposisjoner 4
1.4 Finansiell risiko og risikospredning 4
1.5 Rapportering 5
1.6 Ansvar og fullmakter 5
2 PLASSERING OG FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL 6
2.1 Formålet og målsetning med forvaltningen 6
2.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen 6
2.2.1 Innskudd i andre banker enn Hovedbank 6
2.2.2 Xxxxxxx i verdipapirfond 6
2.3 Finansiell risiko og risikospredning 6
3 FORVALTNING AV GJELDSPORTEFØLJEN OG ØVRIGE FINANSIERINGSAVTALER 7
3.1 Formål og målsetning med forvaltningen 7
3.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen 8
3.3 Rentereguleringsfond 8
3.4 Finansiell risiko og risikospredning 8
3.5 Metode og rutiner for opptak av lån 9
3.6 Ekstern forvaltning av låneporteføljen 9
3.7 Øvrige finansavtaler 9
4 LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA 9
4.1 Formålet og målsetning med forvaltningen 9
4.2 Bufferfond 10
4.3 Valg av forvaltere/rådgivere og etiske kriterier 10
5 VEDLEGG - DEFINISJONER 11
6 VEDLEGG – KOMMUNELOVENS § 50 OG FORSKRIFT OM KOMMUNERS OG FYLKESKOMMUNERS FINANSFORVALTNING 12
Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 13
1. Finansreglement for Hitra kommune
Kommunestyret gir, jmf Kommuneloven § 52 samt forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning regler for kommunens finansforvaltning herunder:
• Forvaltning og plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
• Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler
• Forvaltning og plassering av langsiktige finansielle aktiva
Reglementet gjelder for Hitra kommune, herunder virksomheter i kommunale foretak jmf Kommuneloven kap 11 og interkommunalt samarbeid jmf Kommuneloven § 27.
Ekstern kontroll av kommunens rutiner for finansforvaltning foretas av kommunens revisjon eller uavhengig instans med dokumentert kompetanse. Likeledes skal fremtidige nye finansreglement kvalitetssikres av nevnte organ før vedtak i Kommunestyret.
Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser for kommunes finansforvaltning.
1.1 Formål og målsetning med kommunens finansforvaltning
Hitra kommune har følgende formål med finansforvaltningen:
1. Over tid søke å oppnå ønsket netto finanskostnad1 til akseptabel risiko. Kommunen skal gjennom økonomiplanen definere ønsket netto finanskostnad
2. Søke å oppnå størst mulig grad av forutsigbarhet knyttet til netto finanskostnad
3. I økonomiplanperioden (2016-2019) unngå nominell økning av kommunens netto rente- og avdragskostnader ((avdrag på lån + rentekostnader på lån) - renteinntekter på innskudd/plasseringer)
Dette gjelder lån som har direkte innvirkning på det ordinære driftsbudsjettet, d.v.s. summen av alle lån minus lån til selvkostområdet og lån til videre utlån. Pr. 31.12.2015 er dette beregnet til å utgjøre kr 368 mill., og danner basis for bestemmelsen over (i økonomiplanperioden).
Kommunen har følgende målsetninger med finansforvaltningen:
1. Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser
2. På en definert del av ledig likviditet kan det søkes å oppnå inntil 0,5 % høyere avkastning enn på konsernkonto, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset
3. Ha et bevisst forhold til samsvar mellom løpetid på lån og avskrivningstiden på investeringer (slit og elde)
4. Søke å oppnå lavest mulig finansieringskostnad til akseptabel risiko
Bidrag fra finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig.
1.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen
Kommunens finansreglement gir generelle rammer og begrensninger for forvaltning av kommunens samlede finansportefølje, ref kapittel 2, 3 og 4.
Reglementet gir rammer og retningslinjer for kommunens samlede finansforvaltning. For hver enkelt forvaltningstype er det utarbeidet konkrete rammer og retningslinjer med bakgrunn i
1 Netto finanskostnad er samlet rentekostnad fratrukket samlet avkastning/renteinntekter på finansielle plasseringer
kommunens målsetninger for disse. Finansreglementet har både for samlet forvaltning og for hver enkelt forvaltningstype særlig fokus på tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. Finansreglementet er utarbeidet med bakgrunn i kommunens egen vurdering av vesentlig risiko og risikobærende evne.
1.3 Budsjettdisposisjoner
For å oppnå formål og målsetninger med finansforvaltningen er det for forvaltningstypene ref kapittel 3 (gjeldsporteføljen) og kapittel 4 (langsiktige finansielle aktiva) etablert målsetninger om bufferfond. Disse skal over tid øke forutsigbarheten i måloppnåelsen, samt sikre at kommunens tjenesteproduksjon blir mindre sårbar for svingninger i finansmarkedene, eksempelvis endring i rentenivå.
• For å øke stabilitet og forutsigbarhet i finansieringskostnadene skal kommunen videreføre og benytte et rentereguleringsfond. Fondets formål er å utjevne kommunens samlede finansieringskostnader over tid med bakgrunn i en langsiktig forventet rente
• For langsiktige finansielle aktiva skal kommunen søke å benytte utbytteprinsippet. Dette innebærer at midler skal være opptjent og balanseført før anvendelse. Administrasjonen skal i budsjettprosessen angi hva som ansees som forsvarlig uttaksnivå kommende år, basert på bufferkapitalens størrelse og samlet verdiøkning på kapitalen i foregående år
Fondene etableres som disposisjonsfond, og skal kun benyttes til de formål fondene er etablert. Formålene er nærmere beskrevet under kap. 3.3.
1.4 Finansiell risiko og risikospredning
Ved plassering og/ eller lån av midler skal risiko knyttet til dette være analysert og definert.
Finansforvaltningen skal ikke påføre kommunen vesentlig finansiell risiko verken i form av enkelplasseringer eller for kommunens samlede finansforvaltning, herunder:
Hitra kommunes grunnholdning
Type risiko 2 | Kortsiktig forvaltning | Gjelds- forvaltning | Langsiktig forvaltning |
Markedsrisiko, herunder | Ikke påvirkbar | Ikke påvirkbar | Ikke påvirkbar |
- Systematisk risiko i aksjemarkedet | Ingen | - | Minimal |
- Usystematisk risiko i aksjemarkedet | Ingen | - | Minimal |
Relativ risiko | Minimal | - | Minimal |
Kredittrisiko | Minimal | Minimal | Minimal |
Renterisiko | Definert | Definert | Minimal |
Likviditetsrisiko | Definert | Minimal | Minimal |
Valutarisiko | Ingen | Ingen | Minimal |
Administrasjonsrisiko | Minimal | Minimal | Minimal |
Med definert risikonivå menes at risikoelementet tillates i forvaltningen, men skal ikke sammen med øvrige risikoelementer avvike fra kommunens vurdering av vesentlig risiko.
Risikospredning skal oppnås ved å fordele plasseringer og lån på flere aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere. Dette reduserer den samlede finansielle risiko ved å gi en mer stabil og forutsigbar avkastning og finansieringskostnad over tid. Krav til risikospredning fremgår for de tre forvaltningstypene, ref kapittel 2, 3 og 4.
2 Se vedlegg for definisjoner
1.5 Rapportering
Rådmannen skal minst tre ganger pr år (inkl pr 31.12) rapportere status for Hitra kommunes finansforvaltning og gjeldsportefølje til Kommunestyret, kfr. Finansforskriftens §§ 6 og 7. Kortsiktig og langsiktig forvaltning (aktiva)
• Sammensetning
• Markedsverdi, fordelt på de ulike typer
• Vesentlige markedsendringer og endringer i risikoeksponering
• Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
• Markedsrenter og egne rentebetingelser
Gjeld (Passiva)
• Sammensetning og løpetid
• Xxxxx, samlet og fordelt på de ulike typer
• Vesentlige markedsendringer
• Endringer i risikoeksponering
• Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
• Markedsrenter og egne rentebetingelser
Ved vesentlige endringer skal Kommunestyret orienteres så raskt som mulig:
• Finansieringskostnad eller avkastning avviker negativt fra budsjett og en forventer ikke at dette rettes opp i løpet av budsjettåret.
• Det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og faktisk forvaltning av finanser og gjeld.
1.6 Ansvar og fullmakter
Kommunestyret er ansvarlig for kommunens finansforvaltning og fastsetter:
• Hitra kommunens formål og målsetninger for forvaltningen
• Finansforvaltningens sammenheng med kommunens øvrige aktivitet (økonomiplan)
• Hitra kommunes vurdering av vesentlig risiko
Kommunestyret delegerer til Rådmannen å utføre finansforvaltningen innenfor kommunens finansreglement, samt delegeringsreglementets regler pkt 20.1 og 20.2 for saker av ikke prinsipiell betydning. Rådmannen skal vurdere hvorvidt saker er å anse som prinsipielle ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen.
Rådmannen skal særlig legge vekt på at finansforvaltningen følger fastsatt formål, samt skjer innenfor gitte rammer og begrensninger i dette reglement. Ved eventuelle avvik mellom faktisk forvaltning og reglement, skal Rådmannen så raskt som mulig fremlegge en plan for håndtering av dette. Rådmannen skal løpende vurdere finansreglementes egnethet.
Det tilligger Rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglement. Bruk av eksterne rådgivere påvirker ikke ansvarsforholdene i kommunens finansforvaltning.
Rådmannen skal sørge for at kommunen har gode dokumentasjonsrutiner på vurderinger og avgjørelser som foretas rundt kommunens finansforvaltning.
2 Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Ledig likviditet er kommunens kontanter, bankinnskudd og verdipapirer, uavhengig av gjenstående løpetid. Midler spesifikt definert som langsiktig finansielle aktiva inngår ikke.
2.1 Formålet og målsetning med forvaltningen
For kommunen er kravet til lav finansiell risiko og god likviditet i plasseringene viktigere enn ønsket om høyere avkastning for midlene.
Kommunen har følgende målsetninger med plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål:
1. Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser3
2. På en definert del av ledig likviditet kan det søkes å oppnå inntil 0,5 % høyere avkastning enn på konsernkonto4, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset
Ved forvaltning av kommunens ledige likviditet for å dekke løpende forpliktelser skal Hovedbank benyttes. Rådmannen kan gjennom likviditetsstyring spesifisere nærmere fordelingen av kommunens ledige likviditet, herunder hvilke midler som er omfattet av målsetning nr 2 ovenfor.
2.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen
Vektet gjenværende løpetid for midlene skal tilpasses eventuelle forpliktelser for plasseringen, og skal i alle tilfeller totalt sett være inntil ett år. For midler som er omfattet av målsetning nr 2 i pkt 2.1 kan følgende aktivaklasser med rammer benyttes:
Aktivaklasse | Rammer |
2.2.1 Innskudd i andre banker enn Hovedbank | Spesifisert ledig likviditet |
2.2.2 Xxxxxxx i verdipapirfond | Spesifisert ledig likviditet |
2.2.1 Innskudd i andre banker enn Xxxxxxxxx
Kommunen kan plassere midler i banker som har filial og betydelig aktivitet i Norge. Det er ikke et absolutt krav at banken skal være norsk eid. Før innskudd skal kommunen så langt det lar seg gjøre vurdere bankens soliditet og underlagte garantiordninger for innskudd. For innskudd av større midler (NOK 25 mill) bør kommunen innhente rentetilbud fra flere banker5. Løpetiden for eventuelle tidsinnskudd i bank kan ikke overstige 12 måneder.
2.2.2 Xxxxxxx i verdipapirfond
Kommunen kan plassere midler i pengemarkedsfond med lav risiko notert i NOK.
2.3 Finansiell risiko og risikospredning
Før plasseringer gjennomføres skal risiko knyttet til disse være analysert og definert innenfor kommunens rammer og begrensninger for forvaltningen. Det skal legges vekt på at midlene forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet:
• Kredittrisiko, likviditetsrisiko og administrasjonsrisiko – Skal minimeres
3 Jmf Kommuneloven § 52
4 Langsiktig forventet avkastning i bank er 3,5 - 4 %. Reell avkastning kan forenklet tolkes som den til enhver tid gjeldende bankrenten +0,5 % - poeng
5 Ved identiske betingelser, samt ved ordinære innskudd av små midler, skal Hovedbank benyttes
• Renterisiko – Skal begrenses og tilpasses kommunens formål med plasseringen
• Xxxxxxxxxxxx – Ingen, alle investeringer foretas i NOK
For bankplassering ut over Hovedbank skal kommunen så langt som mulig søke å evaluere kredittrisiko forbundet med plasseringen. Størrelsen på kommunens innskudd skal vurderes i forhold til bankens størrelse6. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i valgte verdipapirfond, og fondene kan ha inntil BIS7 20 % kredittvekt. Løpetid på kredittrisiko skal ikke avvike betydelig fra løpetid på renterisiko. Kommunen skal aktivt søke å redusere den finansielle risiko en er eksponert mot, herunder:
• Innskudd i bank – Kommunen skal vurdere å benytte flere banker dersom samlet innskudd fra kommunen utgjør en vesentlig del av bankens og/ eller kommunens totale innskudd
• Andeler i verdipapirfond – Kommunen skal gjennomføre valg av forvaltere ref pkt 4.9. Valgte fond skal tilfredsstille kommunens behov for risikospredning
3 Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler
Finansreglementet fokuserer på generelle rammer for kommunens samlede gjeldsportefølje.
3.1 Formål og målsetning med forvaltningen
Kommunen skal gjennom forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler innenfor ønsket risikonivå skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, og skal:
1. Ha et bevisst forhold til samsvar mellom løpetid på lån og avskrivningstiden på investeringene (slit og elde)
2. Søke å oppnå lavest mulig finansieringskostnad til akseptabel risiko
Kommunen skal ved forvaltning av gjeldsporteføljen søke å oppnå stabilitet og forutsigbarhet i finansieringskostnadene for økonomiplanperioden, jfr. pkt 1.1. Vurderinger rundt porteføljens fordeling mellom fast og flytende rente gjøres med bakgrunn i dette, samt hensynet til pkt 3.3 nedenfor.
Kommunen skal etablere og opprettholde en finansiell struktur hvor den økonomiske levetiden på investeringer i størst mulig grad samsvarer med løpetiden på finansieringen. Lånenes avdragsprofil vil erfaringsmessig være lang siden eiendelene i all hovedsak har lang levetid. Avvik vil resultere i over/ underdekninger av lån i forhold til eiendeler, noe som blant annet vil ha likviditetsmessige og regnskapsmessige konsekvenser. Det skal søkes å unngå at langsiktige (kortsiktige) eiendeler er finansiert kortsiktig (langsiktig).
Kommunen skal gjennom økonomiplanen definere forventet finansieringskostnad for perioden, gitt lånevolum og betingelser på eksisterende låneportefølje. Det skal tas hensyn til nye låneopptak (lånebeløp og nedbetalingstid) vedtatt av Kommunestyret. Ved markante endringer i markedsrentene skal det fortas en vurdering av kommunens enkeltlån.
6 Det skal tas hensyn til at sikring av bankinnskudd i norske banker omfatter inntil NOK 2 mill pr. innskyter pr. bank.
7 BIS er et regelverk som brukes for å risikovekte balansen til eksempelvis norske pensjonskasser. 20 % BIS vekt tilsier at tillatte investeringer er verdipapirer utstedt av stat eller statsgaranterte selskaper, kommuner eller fylkeskommuner samt bank/ finans/ kredittinstitusjoner (obligasjoner med fortrinnsrett/ særskilt sikrete obligasjoner samt ”senior” sertifikat – og obligasjonslån)
3.2 Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen
Strategi for kommunens gjeldsportefølje er utformet som en prosentvis fordeling av lånene mellom ulike klasser med tilhørende tillatte rammer for avvik:
Porteføljeelementer | Strategi | Frihetsgrader / kommentar |
Lån i NOK | 100 % | Lån i annen valuta ikke tillatt |
Andel lån basert på flytende rente eller NIBOR inntil 6 mnd | 40 % - 60 % | |
Andel lån basert på fast rente | 40% – 60 % | Evt gjennom rentesikringsinstrumenter |
Rentereguleringsfond | Årlig | Jmf pkt 3.3. Justering av økonomiplan med fremtidig finansieringskostnad |
Avdragsprofil | Xxxxxxx | Ihht forskrift for låneformålet |
Utstedelse av sertifikat/ obligasjonslån | Tillatt | |
Nedbetalingsprofil på låneportefølje | Beregnes | Kalkulerte avvik tillatt8. Minimumsavdrag benyttes som utgangspunkt |
Bruk av renteinstrumenter som rentesikring | Tillatt for enkeltlån | F.R.A, renteswap og renteopsjoner tillatt innefor angitte grenser for andel fastrente. Knyttes kun mot underliggende lån innen VAR-sektoren |
Garantiansvar | Xxxxxxxx | Xxxxx som regnskapsnote |
3.3 Rente- og avdragsreguleringsfond
For å øke stabilitet og forutsigbarhet i finansieringskostnadene skal kommunen videreføre et rente- og avdragsreguleringsfond (bufferfond). Fondet skal bidra til å utjevne samlet finansieringskostnad over tid. Kommunen skal årlig justere økonomiplanen med fremtidig forventet finansieringskostnad. Ved årsregnskapet disponeres differansen mellom faktisk- og budsjettert finansieringskostnad for året:
• Dersom faktisk finansieringskostnad for året var lavere enn budsjettert finansieringskostnad for samme år, disponeres differansen i NOK til fondet
• Dersom faktisk finansieringskostnad for året var høyere enn budsjettert finansieringskostnad for samme år, kan differansen disponeres fra rentereguleringsfondet
Kommunens målsetting er at rente- og avdragsreguleringsfondet skal utgjøre 2 % av netto rentebærende gjeld. Dette for å ha en buffer som tåler 2 år på rad med 1 % høyere rente enn budsjettert9, eller for å kompensere for økning i renter og avdrag som følge av store utbyggingsprosjekter, slik at renter og avdrag ikke belaster driftsbudsjettet med mer enn 14
% av de samlede frie inntekter. Inntekter av utbyggingsprosjektene forutsettes redusere renter og avdragsutgiftene.
Rentebærende gjeld gjelder lån som har direkte innvirkning på driftsbudsjettet, det vil si summen av alle lån minus lån til selvkostområdet og lån til videre utlån. Pr. utgangen av 2015 er dette beregnet til å utgjøre kr 368 mill., og danner basis for bestemmelsen over (i økonomiplan-perioden).
3.4 Finansiell risiko og risikospredning
Kommunens gjeldsforvaltning skal ivaretas slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko gjennom bevisst valg av motparter. Kommunen skal ikke ta valutarisiko gjennom at alle innlån foretas i NOK.
8 Forutsetter at det er rom for dette ihht økonomisk levetid for eiendeler, samt at dette er i tråd med intensjonene i Kommuneloven 9 Pr. 2013 utgjør dette ca NOK 18,5 mill
Kommunen skal ha en nøytral holdning til renteendringer. En skal vurdere å samle lånene, men samtidig vurdere størrelsen på samlet lån hos en långiver. Det skal søkes og unngå at store deler av låneporteføljen forfaller et enkelt år.
Kommunen skal vurdere kortsiktige og langsiktige utfordringer i rentemarkedet ved nye låneopptak og/ eller ved rebalansering. Etter å ha innhentet tilbud fra minimum to aktører kan det benyttes risikoreduserende tiltak/ renteinstrumenter i sikringsøyemed, samt for å gjøre innlån mer fleksibel og kostnadseffektiv.
3.5 Metode og rutiner for opptak av lån
Opptak av lån skjer på bakgrunn av vedtatt lånefinansiering i Kommunestyret. Rådmannen har da fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder refinansiere eksisterende gjeld, samt godkjenne lånevilkårene. Låneopptaket (tidspunkt) vurderes mot likviditetsbehov og vedtatt investeringsbudsjett.
Tilbud innhentes fra minimum 2 aktører med sammenlignbar lånerente, rentemetode og kapitalisering. Unntak fra dette kan gjøres dersom kommunen utsteder sertifikat- eller obligasjonslån, eller ved låneopptak i statsbank (f eks startlån i Husbanken). Kommunen skal ha gode rutiner for oppbevaring av dokumentasjon knyttet til gjeldsporteføljen.
3.6 Ekstern forvaltning av låneporteføljen
Kommunen kan velge å benytte en ekstern forvaltningsløsning for hele eller deler av gjeldsporteføljen etter vurderinger på bakgrunn av pkt 3.4.
3.7 Øvrige finansavtaler
Kommunen kan inngå finansavtaler (eksempelvis leasing). Overordnet målsetning er at finansieringsavtaler samlet sett gir lavere kostnader over tid enn ved kommunalt eierskap.
4 Langsiktige finansielle aktiva
Kommunen skal ved forvaltning av slike midler fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal jmf pkt 1.4 ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig10.
Kommunens portefølje av langsiktige finansielle aktiva skal ved eventuelle plasseringer bestå av midler som har minimum 5 års tidshorisont.
Kommunen har langsiktige anleggsmidler gjennom aksjer i TrønderEnergi AS.
4.1 Formålet og målsetning med forvaltningen
Kommunens langsiktige finansielle aktiva skal forvaltes til beste både for dagens innbyggere og for kommende generasjoner. Kommunen skal gjennom forvaltningen håndtere de driftsøkonomiske utfordringene negative verdiendringer i porteføljen vil kunne gi på kort sikt.
Kommunens formål er å forvalte langsiktige finansielle aktiva slik at avkastningsmidler kan tilføres kommunen årlig. I forvaltningen skal det søkes etablert en stor grad av stabilitet og forutsigbarhet knyttet til størrelsen på beløpet som skal tilføres kommunen årlig.
10Jmf kommuneloven § 52 nr. 3
Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til forvaltning av langsiktige finansielle aktiva:
1. Opprettholde realverdi av langsiktige finansielle aktiva
2. Kunne foreta årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunn i rente- og avdragsfondets størrelse og samlet verdiøkning på kapitalen i foregående år
3. Opprettholde et tilstrekkelig rente- og avdragsfond for å ta høyde for svingninger i finansmarkedene
4. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,0 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko
Kommunens målsetning er å være tilnærmet driftsuavhengig av avkastningen fra langsiktig investert kapital. Uttak av midler skal fortrinnsvis skje uten at det reduserer inflasjonsjustert verdi.
Porteføljen vil kunne ha avvikende finansiell risiko i forhold til definert markedsrisiko dersom det enkelte investeringsobjekt har avvikende renterisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko, valutarisiko og administrasjonsrisiko. Kommunen skal ha et bevisst forhold til relativ risiko i de enkelte investeringene.
Relativ risiko uttrykker hvor mye de enkelte delporteføljene vil svinge i forhold til markedet/ referanseindeksene. For å redusere relativ risiko kan det benyttes indeksnær forvaltning. Ved bruk av aktive fond vil den relative risikoen øke.
4.2 Bufferfond – utbytte og renteinntekter
Det etablerte bufferfondet har en saldo pr. 31.12.2015 på kr 3,550 mill.
Bufferfondet skal beholdes med en størrelse som tilsvarer 25 pst. av økonomiplanperiodens budsjetterte inntekter/utbytte av aksjer (budsjettert med kr 5,4 mill). For perioden 2016 – 2018 utgjør dette kr 1,351 mill. Kr 1,699 mill. flyttes til Rente- og avdragsfondet.
4.3 Rente- og avdragsfond
Den samlede verdi av rente- og avdragsfond skal i økonomiplanperioden (2016 - 2019) være på minimum kr 5 mill. Pr. 31.12.15 har dette fondet en saldo på kr 15,7 mill.
4.4 Valg av forvaltere/rådgivere og etiske kriterier
Dersom kommunen velger å bruke eksterne forvaltere/rådgivere, er det er et krav at valgte forvaltere gir eksplisitt uttrykk for at de tar hensyn til menneskerettigheter, arbeidslivs- standarder, miljø og anti-korrupsjon i sine investeringsbeslutninger.
Forvaltere/rådgivere velges etter anbudsinnhenting.
***
5 VEDLEGG - definisjoner
Absolutt risiko
Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt uttrykt som et absolutt mål
Administrasjonsrisiko
Knyttet til rutiner internt/ hos motpart
Aksjeindeksobligasjon
Verdipapirprodukt hvor innskudd bindes en bestemt periode. Investor er garantert hele innskudd tilbake samt hele eller deler av aksjeavkastningen
Aksjer
Verdipapir utstedt fra private bedrifter eller offentlige institusjoner, hvor kjøp gir eierandel
Aktiv forvaltning
Forvalter velger selv verdipapirer til en portefølje på bakgrunn av egne analyser og vurderinger for derigjennom å oppnå høyere avkastning enn en sammenlignbar indeks
Aktivaklasser
Samlebetegnelse på ulike typer verdipapir som har de samme egenskapene, eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked
Allokering
Fordeling på ulike markeder og aktivaklasser
Avkastningskrav
Nedre grense for ønsket avkastning
Benchmark
Sammenlignbar portefølje, referanse/ målestokk
Durasjon
Et mål som uttrykker gjennomsnittlig løpetid for en obligasjon, definert som et vektet snitt av årlige rentekuponger og pålydende verdi. Begrepet uttrykker korrigert løpetid, og derigjennom obligasjonsprisens følsomhet for renteendringer
(Referanse) Indeks
Vektet verdi/ forholdstall for alle/ deler av eksempelvis aksjer på en børs. Indeksen angir en slags gjennomsnittlig avkastningen for de aktiva som inngår i indeksen
Inflasjon
Betegnelse som angir med hvilken prosent det generelle prisnivået på varer og tjenester øker i et år
Investeringsstrategi
Dokument som beskriver en rekke forhold omkring en investering, eksempelvis avkastnings- og risikovurderinger, landfordelinger og valutaforhold
Kredittrisiko
Risiko knyttet tap pga at utsteder av et verdipapir eller motpart ikke oppfyller sine forpliktelser
Likviditet/ likviditetsrisiko
Begrep som uttrykker grad av enkelhet og hurtighet et aktiva kan omsettes til kontanter
Markedsrisiko
Knyttet til tap som følge av kurssvingninger i de markedene investor er eksponert
Meravkastning/ differanseavkastning
Differansen mellom avkastning i en faktisk portefølje og avkastningen på en definert referanseportefølje
NOK
Norske kroner
Obligasjon
Rentepapir utstedt av private bedrifter/ offentlige inst. Utsteder forplikter seg til å betale bestemte årlige beløp (rente) samt pålydende tilbake ved forfall
Passiv forvaltning/ indeksforvaltning
Forvalter søker å oppnå avkastning og risiko som en sammenlignbar portefølje eller indeks
Pengemarked
Rentepapir som har forfall innen ett år. Kortsiktig aktiva med høy likviditet og kan ha relativt lav risiko
Relativ risiko
Utrykk for hvor mye en portefølje vil kunne svinge relativt til markedet/ referanseindeksene
Rentebærende papirer
Sertifikater (pengemarked) og obligasjoner
Rentekurve
Sammenligning av renter for ulike tidshorisonter. Danner utgangspunkt for prising av rentepapirer og påvirkes av forhold som forventninger, risiko knyttet til ulike tidshorisonter samt tilbud og etterspørsel i rentemarkedets ulike tidshorisonter
Renterisiko
Knyttet til at verdien av rentebærende verdipapirer endres dersom renten endres
Risikopremie
Avkastning ut over risikofritt alternativ
Standardavvik
Viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge i fremtiden, basert på målinger av observerte verdier. Uttrykker svingninger rundt et gjennomsnitt
Strategisk aktivaallokering
Fordeling av porteføljen mellom ulike aktivaklasser og representerer porteføljens normalposisjon
Transaksjonskostnad
Kostnader ifm kjøp/ salg av verdipapir/ fond
Valutarisiko
Oppstår som følge av kurssvingninger i valutamarkedet
Verdipapir
Betegnelse på ulike aktiva, eksempelvis aksje, obligasjon eller pengemarked
Verdipapirfond
Portefølje bestående av eksempelvis aksjer hvor flere investorer kan eie andeler
6 VEDLEGG – kommunelovens § 50 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning
Kommunelovens bestemmelser om låneopptak og finansforvaltning:
§50. Låneopptak.
1. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet.
2. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan videre tas opp lån dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar.
3. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning for egne ansatte når kommunen eller fylkeskommunen vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar 1998, og lånet må anses påkrevd.
4. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 § 46. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom lånet må anses påkrevd.
5. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet.
6. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for videre utlån. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer.
7. Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte:
a. | Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. |
b. | Mottatte avdrag på utlån eller refusjoner av gitte forskutteringer etter nr. 6, skal uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen eller fylkeskommunen. |
8. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder reglene i denne bestemmelse tilsvarende.
9. Vedtak om å ta opp lån sendes departementet til orientering. Kommunale og fylkeskommunale låneopptak skal godkjennes av departementet i de tilfeller som er omhandlet i § 60.
§ 52. Finansforvaltning.
1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning.
2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko.
3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.
Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 52 nr. 2.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet.
§ 2. Reglement for finansforvaltningen
Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning.
Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode.
§ 3. Rammer for reglementet
Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning.
Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet.
Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finansforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre.
§ 4. Innholdet i reglementet
Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld, herunder:
a) | Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. |
b) | Langsiktige finansielle aktiva. |
c) | Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. |
Reglementet skal minimum angi:
a) | Formålet med forvaltningen. |
b) | Hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. |
c) | Rammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. |
d) | Tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finansforvaltningen i tråd med § 6 og § 7. |
e) | Håndtering av avvik fra finansreglementet. |
§ 5. Kvalitetssikring av reglementet
Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget.
§ 6. Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget
Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning.
I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme.
§ 7. Innholdet i rapporteringen
Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av:
a) | Aktiva | |
- | Sammensetningen av aktiva | |
- | Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva | |
- | Vesentlige markedsendringer | |
- | Endringer i risikoeksponering | |
- | Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet | |
- | Markedsrenter og egne rentebetingelser | |
b) | Passiva | |
- | Sammensetning av passiva | |
- | Løpetid for passiva | |
- | Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva | |
- | Vesentlige markedsendringer | |
- | Endringer i risikoeksponering | |
- | Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet | |
- | Markedsrenter og egne rentebetingelser. | |
§ 8. Rutiner for finansforvaltningen
Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet.
Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene.
Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves.
§ 9. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2010.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning.