KONFLIKT - STREIK - LOCKOUT
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
KONFLIKT - STREIK - LOCKOUT
Tariffavtalene (overenskomstene) revideres hvert annet år av arbeidslivets parter, f.eks. av NNN og landsforeningene i NHO eller andre arbeidsgiverforeninger. Dersom partene i forbindel- se med slik revisjon ikke kommer til enighet og mekling har vært forsøkt uten resultat, – eller et forslag har vært til urav- stemming og blitt nedstemt, – kan medlemmene tas ut i streik.
Det kan gjelde alle eller grupper av medlemmer (punktstreik). Arbeidsgiverne kan varsle lock-out eller utestengning og må følge samme regler som ved streik. Dette er nedfelt i Arbeids- tvistloven. For øvrig reguleres håndtering av streik/konflikt av Hovedavtalens kap. III. (For mer informasjon: xxx.xx.xx)
I dette heftet vil vi orientere litt om generelle regler ved konfliktsituasjoner. For nærmere detaljer i aktuelle situasjoner, vil forbundet gi ytterligere informasjon til våre lokalledd og medlemmer gjennom våre ordinære kanaler. Sjekk også på vår hjemmeside xxx.xxx.xx.
Forberedelse og dispensasjoner
Hovedavtalen mellom LO/NHO pålegger de lokale parter å avtale en nedtrappingsplan i de 4 dagene fra plassfratredelse er varslet, og vi anbefaler at man samtidig diskuterer eventuell søknad om dispensasjon. Disse skal sendes til forbundet med anmerkning fra tillitsvalgte om søknaden er anbefalt eller ikke. De lokale klubbene har ikke anledning til å gi dispensasjoner. Forbundet er generelt restriktive når det gjelder innvilgelse av dispensasjonssøknader når en strategi er lagt, og det må derfor være begrunnet i mulige skader for liv og helse, eller i forhold til risiko for betydelige materielle skader som ikke kan forhindres før streiken iverksettes.
Det bør også avklares generelt om hvordan man skal opptre for
å unngå unødige konfrontasjoner med uorganiserte, kunder, eller
andre som har arbeidsplikt mens streiken pågår. Forbundet kan bestemme at enkelte medlemmer som skulle ha vært i streik mid- lertidig kan være i arbeid i visse situasjoner, men det må avklares i forkant. Det er videre lurt å avtale tilgang til klubbrom, kantine og eventuelt møterom mv. De fleste bedrifter ønsker å opptre på en slik måte at «krigen» ikke fortsetter etter at streiken er over.
Bruk av overtid
Vi vil gjøre oppmerksom på at man ikke må akseptere igang- setting av ekstraordinær produksjon eller overtid foran tariff- oppgjøret. Dette kan minke effekten av en eventuell streik. Jfr. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid.
Hvem omfattes av streiken?
Alle medlemmer omfattes av arbeidskonflikten unntatt lærlinger (se Hovedavtalens §3-2) og de som eventuelt får innvilget dispensasjon fra forbundet. Forbundet fastsetter etter samråd med forhandlingsutvalget hvordan streikeuttaket skal iverksettes, og varsler plassfratredelse/streik med 4 dagers varsel når mekling ikke har medført enighet. Det er vanlig at bare en del av medlemmene tas ut først, og at man planlegger opptrapping i tilfelle streiken blir langvarig. Vurderingene om hvem som tas ut først gjøres med utgangspunkt i at streiken skal bli kortest mulig, men likevel slik at ønsket resultat kan nås. Bedrifter med Erklæringsavtale (bedrifter som ikke er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon) kan også bli vurdert tatt ut i streik i hvert tilfelle (jfr. Hovedavtalen §3–1 nr. 4)
Lokal streikekomitè
På forhånd må det bestemmes hvem som skal være i streike- komiteen og hvilke oppgaver disse skal ha. Det viktigste i første omgang er å sette opp streikevakter og skaffe det nødvendige utstyr som trengs. Dere bør diskutere på forhånd hvordan dere skal takle eventuelle hendelser, for eksem- pel hvordan man møter sjåfører, kunder osv. som har lovlig (og evt. ulovlig) ærend.
Streikekomiteen skal sørge for å ha god kontakt med for- bundet fortløpende. Forbundets bransjesekretær og ledelse sammen med informasjonsansvarlig er ansvarlig for generell informasjon om streiken og må kontaktes i slike saker. Infor- masjon internt til medlemmer og til lokale media er viktig.
Blir streiken langvarig må det avholdes regelmessig medlems- møter. Det kan også være lurt å ha noen som er ansvarlig for å hjelpe medlemmer som trenger assistanse overfor myndig- heter, banker osv.
Materiell (armbind, vester, brosjyrer mv.) kan bestilles hos forbundet.
Streikebryteri
I mange tilfeller vil deler av bedriften fortsatt være i virk- somhet (på kontor/administrasjon). Dette kan også gjelde i områder der uorganiserte jobber i produksjonen. De har et- ter reglene anledning til å utføre den jobben de vanligvis har, men overhodet ikke lov til å overta jobber som de streikende ellers gjør. Dette gjelder også for arbeidsledere og vil i tilfelle bli ansett som streikebryteri.
Den eneste som kan utføre de streikendes arbeid,
er eier eller de som er ansvarlig i bedriften overfor eier (daglig leder). Streikevakter skal opptre med ro og verdighet og søke
å unngå tilspissede situasjoner.
03/14
Streikestønad
Forbundet har en god streikestønad. Xxxxxxxxxxxxx utbetales for faktisk tapte arbeidsdager. Forbundstyret kan øke stønaden et- ter særskilt vedtak i hvert tilfelle. Forbundstyret kan også fatte eventuelt vedtak om ekstrakontingent. Medlemmer som etter avtale tar annet arbeid under streiken, skal ikke ha stønad. Man må som hovedregel ha vært medlem i minst 8 uker før streiken for å få stønad. Stønaden utbetales av lokal avdeling. Forbun- det forskutterer. I tillegg kan det være en lokal streikekasse. Nærmere informasjon om størrelsen på streikestønaden fås hos tillitsvalgte eller ved henvendelse til forbundet.
Ferie
Avtalt ferie skal avvikles som bestemt og feriepenger utbetales. Er ferie ikke avtalt før plassoppsigelsen (brudd i forhandling/mekling), har man ikke krav på å avvikle den mens streiken pågår.
Sykemelding
Er man sykemeldt før streiken iverksettes får man sykelønn som vanlig. Blir man syk etter at streiken er et faktum har man ikke rett på sykepenger (men streikestønad). Ved delvis syke- melding utbetales forholdsmessig streikestønad.
Permittering
Arbeidstakere som ikke er omfattet av konflikt i egen bedrift kan permitteres etter Hovedavtalens §8–1, forutsatt at de ikke lenger kan sysselsettes på rasjonell måte. Det skal i så fall gis 14 dagers varsel. Konflikt i annen bedrift kan føre til slike
vanskeligheter at det kan gi saklig grunn til permittering etter Hovedavtalens §8–1. I slike tilfeller gjelder ikke regelen om 14 dagers varsel, men bedriften er forpliktet til å gi det varsel som er mulig. Lokal avdeling kan søke om økonomisk støtte til våre medlemmer i slike tilfeller.
Har du ytterligere spørsmål, så ta kontakt med lokal tillitsvalgt, bransjesekretær eller forbundet på telefon: 00 00 00 00 eller
e-post: xxxxxxxxx@xxx.xx xxx.xxx.xx
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Postboks 8719, Youngstorget
0028 Oslo