DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2022/1214

av 9. mars 2022

2024/EØS/37/34

om endring av delegert forordning (EU) 2021/2139 med hensyn til økonomiske aktiviteter i visse energisektorer og delegert forordning (EU) 2021/2178 med hensyn til særskilte opplysninger som skal offentliggjøres for slike økonomiske aktiviteter(*)

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 om etablering av et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer og om endring av forordning (EU) 2019/2088(1), særlig artikkel 8 nr. 4, artikkel 10 nr. 3 og artikkel 11 nr. 3, og

ut fra følgende betraktninger:

1) De tekniske screeningkriteriene fastsatt i delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2139(2) omfatter flere økonomiske sektorer og aktiviteter som har potensial til å bidra til Unionens mål om begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer. Disse økonomiske sektorene og aktivitetene er valgt på grunn av deres bidrag til de samlede klimagass- utslippene og deres dokumenterte potensial for å unngå produksjon av klimagassutslipp, redusere slike utslipp eller fjerne slike utslipp. Disse økonomiske sektorene og aktivitetene har dessuten et dokumentert potensial for å gjøre det mulig for andre økonomiske sektorer og aktiviteter å unngå, redusere og fjerne klimagassutslipp, eller for å sikre langtidslagring av slike utslipp for andre sektorer og aktiviteter.

2) Energiforbruket står samlet sett for om lag 75 % av de direkte klimagassutslippene i Unionen. Energisektoren spiller dermed en avgjørende rolle i arbeidet for fortsatt reduksjon av klimagassutslippene. De tekniske screeningkriteriene fastsatt i delegert forordning (EU) 2021/2139 dekker derfor et bredt spekter av økonomiske sektorer og aktiviteter knyttet til energiforsyningskjeden, fra produksjon av elektrisk kraft eller varme fra forskjellige kilder, via overførings- og distribusjonsnett til lagring, samt varmepumper og produksjon av biogass og biodrivstoff. Delegert forordning (EU) 2021/2139 inneholder imidlertid ikke tekniske screeningkriterier for økonomiske aktiviteter i sektorene for fossil gass og kjerneenergi, til tross for at de har potensial til å bidra til avkarboniseringen av Unionens økonomi.

3) Som fastsatt i kommisjonsmelding av 21. april 2021 («EU Taxonomy, Corporate Sustainability Reporting, Sustainability Preferences and Fiduciary Duties: Directing finance towards the European Green Deal») og i kommisjonsmelding av

6. juli 2021 («Strategy for Financing the Transition to a Sustainable Economy») ble fastsettelsen av tekniske screening- kriterier for produksjon av energi ved bruk av fossil gass utsatt på grunn av behovet for ytterligere tekniske vurderinger,

(*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 188 av 15.7.2022, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 160/2023 av 13. juni 2023 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 87 av 30.11.2023, s. 31.

(1) EUT L 198 av 22.6.2020, s. 13.

(2) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2139 av 4. juni 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 ved fastsettelse av de tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer, og for å fastslå om det er slik at den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene (EUT L 442 av 9.12.2021, s. 1).

særlig om den fossile gassens overgangsrolle i avkarboniseringen av økonomien(3). Fastsettelsen av tekniske screening- kriterier for aktiviteter knyttet til produksjon av kjerneenergi ble også utsatt i påvente av en grundig ekspertvurdering, som kom i gang i 2020, av om livssyklusen for kjernebrensel, og særlig for kjerneavfall, kan anses å være forenlig med kravet fastsatt i artikkel 17 i forordning (EU) 2020/852 om at en aktivitet ikke kan være til betydelig skade for andre miljømål. På bakgrunn av disse vurderingene er det nødvendig å erkjenne at aktiviteter knyttet til produksjon av fossil gass og kjerneenergi kan bidra til avkarboniseringen av Unionens økonomi.

4) I samsvar med artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 som omfatter økonomiske omstillingsaktiviteter, bør det fastsettes tekniske screeningkriterier for produksjon av elektrisk kraft, høyeffektiv kombinert produksjon av varme/ kjøling og elektrisk kraft samt produksjon av varme/kjøling i effektive fjernvarme- og fjernkjølingssystemer ved bruk av fossil gass, der klimagassutslippene fra fossil gass ligger under en egnet grenseverdi. Det bør i tillegg fastsettes tekniske screeningkriterier for bruk av fossil gass i produksjonen av elektrisk kraft, høyeffektiv kombinert produksjon av elektrisk kraft og varme/kjøling samt produksjon av varme/kjøling i effektive fjernvarme- og fjernkjølingssystemer, der slik produksjon av elektrisk kraft, høyeffektiv kombinert produksjon av elektrisk kraft og varme/kjøling samt produk- sjon av varme/kjøling i effektive fjernvarme- og fjernkjølingssystemer ennå ikke oppfyller den aktuelle grenseverdien, ettersom omstillingen, i tillegg til bruk av klimanøytral energi og økte investeringer i økonomiske aktiviteter og sektorer som allerede har lave utslipp, krever en vesentlig reduksjon i utslippene av klimagasser i andre økonomiske aktiviteter og sektorer der det ikke finnes teknisk og økonomisk gjennomførbare lavutslippsalternativer. Alle disse økonomiske aktivitetene bør klassifiseres som omstillingsaktiviteter i henhold til artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852, ettersom teknisk og økonomisk gjennomførbare lavutslippsalternativer kanskje ikke ennå er kommersielt tilgjengelige i tilstrekkelig omfang til løpende å dekke energibehovet på en pålitelig måte. Særlig for produksjonen av elektrisk kraft bør det fastsettes en alternativ metode til direkte begrensning av klimagassutslippene. Ifølge denne alternative metoden, som over en 20-årsperiode burde kunne gi tilsvarende resultater, kan anleggene oppnå slike resultater ved å begrense antallet driftstimer eller ved å framskynde overgangen til fornybare gasser eller lavutslippsgasser til en tidligere dato. De tekniske screeningkriteriene bør legge til rette for raskere utfasing av mer utslippsintensive energikilder, herunder faste fossile brensler. For å oppfylle kravene fastsatt i artikkel 10 nr. 2 første ledd bokstav a), b) og c) i forordning (EU) 2020/852 bør de tekniske screeningkriteriene for bruk av fossil gass dessuten også sikre at det foreligger solid dokumentasjon på at samme energikapasitet ikke kan produseres med fornybare kilder, og på at det for hvert anlegg er innført effektive planer, i tråd med de beste prestasjonene i sektoren, for en fullstendig overgang til fornybar energi eller til lavutslippsgasser innen en gitt dato. Endelig bør de tekniske screeningkriteriene fastsette en tidsbegrenset anerkjennelse av disse aktivitetenes bidrag til avkarboniseringen.

5) Fornybar energi vil spille en grunnleggende rolle i arbeidet for å nå Unionens klima- og miljømål. På denne bakgrunn må investeringene i fornybar energi økes for å oppfylle behovene på Unionens energimarked for mer fornybar og ren energi.

6) Kjerneenergirelaterte aktiviteter er aktiviteter med lave utslipp, de utgjør ikke energi fra fornybare kilder som definert i artikkel 2 andre ledd nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001(4) og som nevnt i artikkel 10 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2020/852, og de inngår ikke i de andre kategoriene av økonomiske aktiviteter som er oppført i bokstav b)–i) i den nevnte bestemmelsen. Så lenge teknisk og økonomisk gjennomførbare lavutslipps- alternativer ikke er tilgjengelige i tilstrekkelig omfang til løpende å dekke energibehovet på en pålitelig måte, bør slike kjerneenergirelaterte økonomiske aktiviteter klassifiseres i henhold til artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852. I sluttrapporten fra den tekniske ekspertgruppen for bærekraftig finansiering (TEG) fra mars 2020(5) ble det dessuten slått fast at produksjonen av kjerneenergi har nærmest null klimagassutslipp i energiproduksjonsfasen, og at det foreligger omfattende, klar dokumentasjon på kjerneenergiens potensielt vesentlige bidrag til målene om begrensning av klimaendringene. Videre omfatter planene i en rekke medlemsstater kjerneenergi sammen med fornybar energi blant de

(3) Kommisjonsmelding av 21. april 2021 til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen med tittelen «EU Taxonomy, Corporate Sustainability Reporting, Sustainability Preferences and Fiduciary Duties: Directing finance towards the European Green Deal» (COM(2021) 188 final) og kommisjonsmelding av 6. juli 2021 til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen med tittelen «Strategy for Financing the Transition to a Sustainable Economy» (COM(2021) 390 final).

(4) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001 av 11. desember 2018 om å fremme bruk av energi fra fornybare kilder (EUT L 328 av 21.12.2018, s. 82).

(5) Den tekniske ekspertgruppens rapport er tilgjengelig på: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxxx/xxxxxxx/xxxxx/xxxxxxxx_xxxxxxx_xxxx/ banking_and_finance/documents/200309-sustainable-finance-teg-final-report-taxonomy_en.pdf

energikildene som skal brukes til å oppfylle klimamålene, herunder avkarboniseringsmålet for 2050 som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1119(6). Ved å sørge for en stabil grunnlast i energiforsyningen legger kjerneenergi til rette for utbygging av intermitterende fornybare kilder uten å hemme utviklingen av dem, som fastsatt i artikkel 10 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) 2020/852. Kjerneenergirelaterte aktiviteter bør derfor anses å være i samsvar med artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852.

7) En vitenskapelig granskning utført av eksperter(7) konkluderte med at tekniske screeningkriterier for kjerneenergi- relaterte økonomiske aktiviteter bør sikre at de potensielle risikoene ved langtidslagring og sluttdeponering av kjerne- avfall ikke er til betydelig skade for andre miljømål. Disse tekniske screeningkriteriene bør derfor gjenspeile høyeste standard for atomsikkerhet, strålevern og håndtering av radioaktivt avfall og bygge på kravene fastsatt i traktaten om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap («Euratom-traktaten») og i regelverket vedtatt i henhold til den nevnte traktaten, særlig i rådsdirektiv 2009/71/Euratom(8). Det nevnte direktivet inneholder et mål om et høyt atomsikkerhetsnivå som omfatter alle stadier i livssyklusen til det enkelte atomanlegget, herunder plassering, utforming, bygging, igangkjøring, drift og nedlegging av slike anlegg. Særlig etterlyser det nevnte direktivet vesentlige forbed- ringer av sikkerheten i utformingen av nye reaktorer, herunder de såkalte «generasjon III+»-reaktorene, som bør baseres på den seneste kunnskapen og teknologien, og som bør ta hensyn til de nyeste internasjonale sikkerhetskravene. Disse kravene sikrer effektiv gjennomføring av målet om atomsikkerhet, herunder anvendelse av prinsippet om forsvar i dybden og en effektiv sikkerhetskultur. Disse kravene sikrer at virkningen av ekstreme menneskeskapte og natur- betingede farer, herunder jordskjelv og flom, minimeres, og at ulykker, unormal drift og havari eller tap av kontroll- systemer hindres, blant annet ved hjelp av beskyttende strukturer eller reservesystemer for kjøling og strømforsyning.

8) Ulykkestolerant brensel for kjernekraftverk, som gir ytterligere beskyttelse mot ulykker som følge av strukturelle skader på brensels- eller reaktorkomponenter, har blitt tilgjengelig på markedet. For å kunne ta hensyn til den seneste teknologiske utviklingen bør bruk av denne typen brensel fastsettes som et krav i de tekniske screeningkriteriene, i den utstrekning slikt brensel er tillatt i Unionen.

9) På verdensbasis pågår det en forsknings- og utviklingsinnsats for å utvikle nye kjernereaktorteknologier som blant annet bruker lukkede brenselsykluser eller prinsipper for formering av brensel og minimerer produksjonen av høyradioaktivt avfall («generasjon IV-reaktorer»). Selv om disse generasjon IV-reaktorene ennå ikke er kommersielt levedyktige, bør det fastsettes tekniske screeningkriterier for slike reaktorer i lys av deres potensielle bidrag til målet om avkarbonisering og minimering av radioaktivt avfall.

10) Kjerneenergi er en av de framtidige energikildene i en rekke medlemsstater og et ledd i deres avkarboniseringsinnsats. Scenarioene som Kommisjonen har vurdert, vil gi et avkarbonisert energisystem som i svært stor grad er basert på fornybar energi og kjerneenergi med en stabil installert kapasitet sammenlignet med dagens nivåer. Etter hvert som atomanleggene som nå er i drift, blir eldre, vil det kreves sikkerhetsoppgraderinger for å forlenge driftstiden samt nybygging av atomanlegg til erstatning for foreldede anlegg. Dette er en løpende prosess som bør sikre tilgang til den kapasiteten som er nødvendig for at energisystemet kan avkarboniseres innen 2050 og senere ved behov. Følgelig vil det være behov for betydelige investeringer i kjerneenergi i hele perioden fram til 2050 og i tiden deretter. Det må sikres at nye kjernekraftverk bruker de mest avanserte løsningene som den teknologiske utviklingen gir. De tekniske screening- kriteriene for slike nye kjernekraftverk bør derfor omfatte regelmessig gjennomgåelse av hvert investeringsprosjekt og tekniske parametrer som tilsvarer beste tilgjengelige teknologi på bakgrunn av resultatene av den vedvarende forsknings- og utviklingsinnsatsen og løpende teknologiske forbedringer. Det bør fastsettes konkrete datoer for å sikre innfasing av ny teknologi som er forenlig med bærekraftig avkarbonisering så snart slik teknologi blir tilgjengelig.

(6) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1119 av 30. juni 2021 om fastsettelse av en ramme for å oppnå klimanøytralitet og om endring av forordning (EF) nr. 401/2009 og (EU) 2018/1999 («den europeiske klimaforordningen») (EUT L 243 av 9.7.2021, s. 1).

(7) JRCs rapport: «Technical assessment of nuclear energy with respect to the “do no significant harm” criteria of Regulation (EU) 2020/852 (“Taxonomy Regulation”)», tilgjengelig på: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxx/000000-xxx-xxxxxx-xxxxxxx-xxxxxx-xxxxxxxxxx_xx

(8) Rådsdirektiv 2009/71/Euratom av 25. juni 2009 om fastsettelse av en fellesskapsramme for atomsikkerhet ved atomanlegg (EUT L 172 av 2.7.2009, s. 18).

11) Vedlegg II til Euratom-traktaten og rådsforordning (Euratom) nr. 2587/1999(9) fastsetter grenseverdier og andre krav om melding til Kommisjonen om investeringer i kjerneenergi. For å sikre at målene for taksonomien nås, og at det tas størst mulig hensyn til prinsippene og kravene i Euratom-regelverket, herunder målet om atomsikkerhet, bør slike investeringer være gjenstand for en uttalelse fra Kommisjonen, uavhengig av om det kreves melding i henhold til vedlegg II til Euratom-traktaten og forordning (Euratom) nr. 2587/1999 eller ikke. Av samme grunn bør alle spørsmål som gjelder anvendelsen av artikkel 10 nr. 2 og artikkel 17 i forordning (EU) 2020/852 og de tekniske screening- kriteriene som Kommisjonen har identifisert i sin uttalelse, håndteres på en tilfredsstillende måte.

12) Med tanke på de lange ledetidene for investeringer i ny kjernekraftkapasitet kan en forlengelse av driftstiden for utvalgte eksisterende atomanlegg bidra til avkarboniseringen av energisystemet på kort til mellomlang sikt. De tekniske screeningkriteriene for slik forlengelse bør imidlertid kreve endringer og sikkerhetsoppgraderinger for å sikre at disse atomanleggene oppfyller de høyest oppnåelige sikkerhetsstandardene og alle sikkerhetskrav fastsatt i regelverket som er vedtatt i henhold til Euratom-traktaten.

13) I lys av den forventede teknologiske og vitenskapelige utviklingen bør investeringer i bygging og sikker drift av nye atomanlegg som bruker den beste tilgjengelige teknologien og er godkjent innen en passende dato av medlemsstatenes vedkommende myndigheter i samsvar med gjeldende nasjonal rett, være underlagt tekniske screeningkriterier og tidsfrister som vil oppmuntre til utvikling og framtidig bruk av generasjon IV-reaktorer med lukket brenselsyklus eller formeringsreaktorer når de blir kommersielt tilgjengelige. På bakgrunn av framskrittene i utviklingen av slik teknologi bør det foretas en hensiktsmessig gjennomgåelse av disse fristene.

14) De tekniske screeningkriteriene knyttet til målene for begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer bør sikre at økonomiske aktiviteter ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene. For kjerneenergirelatert økonomisk aktivitet er det spesielt nødvendig å sikre at avfallshåndteringen på lang sikt ikke påfører miljøet betydelig og langsiktig skade, som nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav d) iii) i forordning (EU) 2020/852. I de tekniske screening- kriteriene bør det derfor fastsettes særlige krav om et fond for håndtering av radioaktivt avfall og et fond for nedlegging av atomanlegg, som kan kombineres, i samsvar med prinsippet om at avfallsprodusentene bør ha ansvar for kostnadene ved håndteringen av avfallet, og kreve at det finnes operative anlegg for sluttdeponering av alt radioaktivt avfall, som bør hindre all eksport av radioaktivt avfall for deponering i tredjeland. I flere medlemsstater deponeres for tiden lav- og mellomradioaktivt avfall allerede i overflatenære deponeringsanlegg, og mye erfaring og kunnskap om avfalls- håndtering er opparbeidet i løpet av tiårene med drift av overflatenære deponeringsanlegg. For høyradioaktivt avfall og brukt kjernebrensel utgjør geologisk dypdeponering den mest avanserte løsningen som er allment akseptert blant eksperter i hele verden som det sikreste og mest bærekraftige alternativet som endepunkt for håndteringen av høyradioaktivt avfall og brukt kjernebrensel som anses som avfall. Samtidig som medlemsstatene beholder ansvaret for sin politikk med hensyn til håndtering av brukt kjernebrensel og lav-, mellom- og høyradioaktivt avfall, bør de legge planlegging og gjennomføring av deponeringsalternativer inn i sine nasjonale retningslinjer, særlig innenfor rammene av de nasjonale programmene for håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall, som dekker alle typer brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall og alle stadier av håndteringen av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall, fra produksjon til sluttdeponering. Innholdet i de nasjonale programmene er angitt i rådsdirektiv 2011/70/Euratom(10) og omfatter nøkkeltallsindikatorer for å overvåke framdriften på en gjennomsiktig måte. Medlemsstatene skal regelmessig rapportere til Kommisjonen om framdriften i gjennomføringen av de nasjonale programmene. Medlemsstatenes rapporter fra 2021 viser at det er gjort betydelige framskritt i realiseringen av de første anleggene for geologisk dypdeponering på Unionens territorium. Realistiske løsninger vil bli tilgjengelige for medlemsstatene slik at de kan utvikle og drive slike anlegg innen utgangen av 2050. Innføringen av et tilsvarende krav i de tekniske screening- kriteriene vil derfor sikre at miljøet ikke påføres betydelig skade.

(9) Rådsforordning (Euratom) nr. 2587/1999 av 2. desember 1999 om fastsettelse av hvilke investeringsprosjekter som skal meddeles Kommisjonen i samsvar med artikkel 41 i traktaten om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap (EFT L 315 av 9.12.1999, s. 1).

(10) Rådsdirektiv 2011/70/Euratom av 19. juli 2011 om fastsettelse av en fellesskapsramme for ansvarlig og sikker håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall (EUT L 199 av 2.8.2011, s. 48).

15) Det er nødvendig at finansielle og ikke-finansielle foretak sikrer investorene en høy grad av gjennomsiktighet når det gjelder deres investeringer i aktiviteter knyttet til fossil gass og produksjon av kjerneenergi, som det bør fastsettes tekniske screeningkriterier for. For å sikre gjennomsiktighet bør det fastsettes særlige opplysningskrav for finansielle og ikke-finansielle foretak. For å sikre sammenlignbarhet for opplysningene som legges fram for investorene, bør opplysningene presenteres i en mal som klart angir andelen fossilgass- og kjerneenergiaktiviteter i nevneren og om relevant i telleren for disse foretakenes nøkkeltallsindikatorer. For å sikre en høy grad av gjennomsiktighet for investorer som investerer i de finansielle produktene nevnt i artikkel 5 og artikkel 6 i forordning (EU) 2020/852, med hensyn til eksponering mot fossilgass- og kjerneenergiaktiviteter som det er fastsatt tekniske screeningkriterier for, vil Kommisjonen endre eller foreslå å endre rammen for offentliggjøring når det gjelder disse finansielle produktene, alt etter hva som er relevant, for å sikre full gjennomsiktighet i hele levetiden til de finansielle produktene. For å sikre at disse opplysningene blir klart identifisert av sluttinvestorene, vil Kommisjonen vurdere å endre kravene om finans- og forsikringsrådgivning fra distributørene.

16) For å styrke investorenes tillit bør oppfyllelsen av de tekniske screeningkriteriene for fossilgassaktiviteter kontrolleres av en uavhengig tredjepart. For å sikre en upartisk og grundig kontroll av oppfyllelsen bør den uavhengige tredjeparten ha de ressursene og den ekspertisen som kreves for å utføre denne kontrollen, være uavhengig for å unngå interessekon- flikter med eieren eller bidragsyteren, og bør ikke være involvert i utviklingen eller driften av fossilgassaktiviteter. I tillegg til kontrollordningene kan finansielle og ikke-finansielle foretak være underlagt særlige kontrollkrav fastsatt i annet unionsregelverk om bærekraftig finansiering som omfatter oppfyllelse av de tekniske screeningkriteriene. I samsvar med artikkel 26 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2020/852 bør Kommisjonen gjennomgå de bestemmelsene som kreves for å opprette ordninger for å kontrollere at kriteriene fastsatt i den nevnte forordningen er oppfylt.

17) Sektorene for fossil gass og kjerneenergi er preget av rask teknologisk utvikling. Det er derfor nødvendig at de tekniske screeningkriteriene for aktiviteter knyttet til energiproduksjon i disse sektorene gjennomgås regelmessig, i samsvar med artikkel 19 nr. 5 i forordning (EU) 2020/852. På grunnlag av vilkårene fastsatt i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 bør en slik gjennomgåelse dessuten ta høyde for om de tidsfristene som er fastsatt i de tekniske screening- kriteriene, er hensiktsmessige.

18) Xxxxxxxx forordning (EU) 2021/2139 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178(11) bør derfor endres. Endringene i delegert forordning (EU) 2021/2139 og delegert forordning (EU) 2021/2178 innebærer ingen krav om investeringer, men er ment å bidra til at finansmarkedene og investorene kan identifisere, på grunnlag av strenge vilkår, relevante gass- og kjerneenergirelaterte aktiviteter som er nødvendige for omstillingen av medlemsstatenes energi- systemer til klimanøytralitet i tråd med Unionens klimamål og forpliktelser.

19) Endringene i delegert forordning (EU) 2021/2139 og delegert forordning (EU) 2021/2178 som er fastsatt i denne delegerte forordningen, er nært forbundet med hverandre. For å sikre sammenheng mellom disse bestemmelsene, som bør tre i kraft samtidig for å gjøre det lettere å få et samlet overblikk over de rettslige rammene for berørte parter og gjøre det lettere å anvende forordning (EU) 2020/852, er det nødvendig å samle disse bestemmelsene i én enkelt forordning.

20) Det er nødvendig å gi finansielle og ikke-finansielle foretak tilstrekkelig tid til å vurdere om deres økonomiske aktiviteter knyttet til fossil gass og kjerneenergi oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i denne forordningen, og til å rapportere på grunnlag av denne vurderingen i samsvar med delegert forordning (EU) 2021/2178. Anvendelses- datoen for denne forordningen bør derfor utsettes til 1. januar 2023.

(11) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178 av 6. juli 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 ved å presisere innholdet i og presentasjonen av opplysninger som skal gis av foretak som er omfattet av artikkel 19a eller 29a i direktiv 2013/34/EU med hensyn til miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, og ved å fastsette metoden som skal anvendes for å overholde denne opplysningsplikten (EUT L 443 av 10.12.2021, s. 9).

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Endringer av delegert forordning (EU) 2021/2139

I delegert forordning (EU) 2021/2139 gjøres følgende endringer:

1) Ny artikkel 2a skal lyde:

«Artikkel 2a

Revisjon

Når Kommisjonen foretar revisjonen nevnt i artikkel 19 nr. 5 i forordning (EU) 2020/852, skal den også gå gjennom og vurdere behovet for å endre datoene nevnt i vedlegg I avsnitt 4.27, avsnitt 4.28, avsnitt 4.29 nr. 1 bokstav b), avsnitt 4.30 nr. 1 bokstav b) og avsnitt 4.31 nr. 1 bokstav b).

Ved eventuell endring av datoen nevnt i vedlegg I avsnitt 4.27 nr. 2 og avsnitt 4.28 nr. 2 skal det tas hensyn til den tekniske utviklingen når det gjelder kommersialiseringen av ulykkestolerant brensel i Unionen og resten av verden.»

2) Xxxxxxx I endres i samsvar med vedlegg I til denne forordningen.

3) Vedlegg II endres i samsvar med vedlegg II til denne forordningen.

Artikkel 2

Endringer av delegert forordning (EU) 2021/2178

I delegert forordning (EU) 2021/2178 gjøres følgende endringer:

1) I artikkel 8 skal nytt nr. 6, 7 og 8 lyde:

«6. Finansforetak og ikke-finansielle foretak skal gi opplysninger om beløp og andel for

a) de taksonomiforenlige økonomiske aktivitetene nevnt i avsnitt 4.26, 4.27 og 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren og telleren for deres nøkkeltallsindikatorer,

b) de økonomiske aktivitetene som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, nevnt i avsnitt 4.26,

4.27 og 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for deres nøkkeltallsindikatorer,

c) de kjerneenergirelaterte aktivitetene som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for deres nøkkeltallsindikatorer.

7. Finansforetak og ikke-finansielle foretak skal gi opplysninger om beløp og andel for

a) de taksonomiforenlige økonomiske aktivitetene nevnt i avsnitt 4.29, 4.30 og 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren og telleren for deres nøkkeltallsindikatorer,

b) de økonomiske aktivitetene som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, nevnt i avsnitt 4.29,

4.30 og 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for deres nøkkeltallsindikatorer,

c) de fossilgassrelaterte aktivitetene som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for deres nøkkeltallsindikatorer.

8. Opplysningene nevnt i nr. 6 og 7 skal legges fram i tabellform ved hjelp av malene fastsatt i vedlegg XII til denne forordningen.»

2) Teksten i vedlegg III til denne forordningen settes inn som vedlegg XII.

Artikkel 3

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2023.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 9. mars 2022.

For Kommisjonen

Xxxxxx XXX XXX XXXXX

President

VEDLEGG I

I vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2139 skal nytt avsnitt 4.26, 4.27, 4.28, 4.29, 4.30 og 4.31 lyde:

«4.26. Førkommersielle stadier av avansert teknologi for produksjon av energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen

Beskrivelse av aktiviteten

Forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som er godkjent av medlemsstatenes vedkommende myndigheter i samsvar med gjeldende nasjonal rett, og som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen.

Aktiviteten er klassifisert under NACE-kode M72 og M72.1 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en aktivitet som nevnt i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.

Tekniske screeningkriterier

Generelle kriterier for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

1. Prosjektet knyttet til den økonomiske aktiviteten («prosjektet») ligger i en medlemsstat som oppfyller alle følgende krav:

a) Medlemsstaten har fullt ut innarbeidet rådsdirektiv 2009/71/Euratom(*1) og rådsdirektiv 2011/70/Euratom(*2).

b) Medlemsstaten overholder traktaten om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap («Euratom-traktaten») og regelverk vedtatt på grunnlag av denne, særlig direktiv 2009/71/Euratom, direktiv 2011/70/Euratom og rådsdirektiv 2013/59/Euratom(*3), samt gjeldende unionsregelverk på miljøområdet vedtatt i henhold til artikkel 192 i TEUV, særlig europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/92/EU(*4) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF(*5).

c) Medlemsstaten har på prosjektets godkjenningsdato et fond for håndtering av radioaktivt avfall og et fond for nedlegging av atomanlegg, som kan kombineres.

d) Medlemsstaten har vist at den ved utløpet av kjernekraftverkets forventede levetid vil ha midler tilgjengelig som tilsvarer de anslåtte kostnadene ved håndtering av det radioaktive avfallet og nedlegging, i samsvar med kommisjonsrekommandasjon 2006/851/Euratom(*6).

e) Medlemsstaten har operative anlegg for sluttdeponering av alt svært lavradioaktivt og lav- og mellomradioaktivt avfall som er meldt til Kommisjonen i henhold til artikkel 41 i Euratom-traktaten eller artikkel 1 nr. 4 i rådsforordning (Euratom) nr. 2587/1999, og som inngår i det nasjonale programmet som er oppdatert i henhold til direktiv 2011/70/Euratom.

f) Medlemsstaten har en dokumentert plan med detaljerte tiltak for å ha et anlegg for sluttdeponering av høyradioaktivt avfall i drift innen 2050, med beskrivelse av følgende:

i) Konsepter eller planer og tekniske løsninger for håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall, fra produksjon til sluttdeponering.

ii) Konsepter eller planer for etterdriftsfasen av et deponeringsanleggs levetid, herunder den perioden da hensiktsmessige kontroller opprettholdes, og metodene som skal brukes for å bevare kunnskap om anlegget på lang sikt.

iii) Ansvaret for gjennomføringen av planen og nøkkeltallsindikatorene for å overvåke framdriften.

iv) Kostnadsberegninger og finansieringsordninger.

Ved anvendelsen av bokstav f) kan medlemsstatene bruke planer som er utarbeidet som et ledd i det nasjonale programmet som kreves i henhold til artikkel 11 og 12 i direktiv 2011/70/Euratom.

2. Prosjektet inngår i et forskningsprogram finansiert av Unionen, eller prosjektet er meldt til Kommisjonen i samsvar med artikkel 41 i Euratom-traktaten eller artikkel 1 nr. 4 i rådsforordning (Euratom) nr. 2587/1999, dersom en av disse bestemmelsene får anvendelse, Kommisjonen har avgitt sin uttalelse om det i samsvar med artikkel 43 i Euratom-traktaten, og alle spørsmål som er tatt opp i uttalelsen, og som er relevante for anvendelsen av artikkel 10 nr. 2 og artikkel 17 i forordning (EU) 2020/852 og av de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet, er håndtert på en tilfredsstillende måte.

3. Den berørte medlemsstaten har forpliktet seg til å avgi rapport til Kommisjonen hvert femte år om følgende for hvert prosjekt:

a) I hvilken grad de samlede midlene nevnt i nr. 1 bokstav c) er tilstrekkelige.

b) Faktisk framdrift i gjennomføringen av planen nevnt i nr. 1 bokstav f).

På grunnlag av rapportene skal Kommisjonen foreta en vurdering av om de samlede midlene i fondet for håndtering av radioaktivt avfall og fondet for nedlegging av atomanlegg nevnt i nr. 1 bokstav c) er tilstrekkelige, og av framdriften i gjennomføringen av den dokumenterte planen nevnt i nr. 1 bokstav f), og den kan avgi en uttalelse til den berørte medlemsstaten.

4. Aktiviteten er i samsvar med nasjonal lovgivning som innarbeider regelverket nevnt i nr. 1 bokstav a) og b), herunder med hensyn til vurderingen, særlig gjennom stresstester, av motstandsdyktigheten til kjernekraftverk som ligger på Unionens territorium, mot ekstreme naturfarer, herunder jordskjelv. Aktiviteten finner følgelig sted på territoriet til en medlemsstat der operatøren av et atomanlegg

a) har framlagt dokumentasjon på atomsikkerheten av et omfang og med et detaljnivå som står i forhold til det potensielle omfanget og arten av risikoen knyttet til atomanlegget og anleggsstedet (artikkel 6 bokstav b) i direktiv 2009/71/Euratom),

b) har truffet dybdeforsvarstiltak for blant annet å sikre at virkningen av ekstreme eksterne naturbetingede og utilsiktede menneskeskapte farer minimeres (artikkel 8b nr. 1 bokstav a) i direktiv 2009/71/Euratom),

c) har gjennomført en hensiktsmessig vurdering av det aktuelle anleggsstedet og anlegget før den aktuelle operatøren søker om tillatelse til å bygge eller drive et kjernekraftverk (artikkel 8c bokstav a) i direktiv 2009/71/Euratom).

5. Aktiviteten oppfyller kravene i direktiv 2009/71/Euratom, understøttet av de seneste internasjonale retningslinjene fra Det internasjonale atomenergibyrå («IAEA») og den vesteuropeiske sammenslutningen av reguleringsmyndigheter for atom- sikkerhet (Western European Nuclear Regulator’s Association, «WENRA»), og bidrar til å øke nye og eksisterende kjernekraftverks motstandsdyktighet og evne til å tåle ekstreme naturfarer, herunder flom og ekstreme værforhold.

6. Radioaktivt avfall som nevnt i nr. 1 bokstav e) og f) deponeres i den medlemsstaten der det ble produsert, med mindre det foreligger en avtale mellom den berørte medlemsstaten og mottakermedlemsstaten, som fastsatt i direktiv 2011/70/Euratom. I dette tilfellet har mottakermedlemsstaten programmer for håndtering og deponering av radioaktivt avfall og et egnet deponeringsanlegg i drift i samsvar med kravene i direktiv 2011/70/Euratom.

Ytterligere kriterier for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten produserer eller tar sikte på å produsere elektrisk kraft ved bruk av kjerneenergi. Livsløpsutslippene av klimagasser fra produksjonen av elektrisk kraft ved bruk av kjerneenergi ligger under grenseverdien på 100 g CO2e/kWh.

Reduksjonen i livsløpsutslippene av klimagasser beregnes i henhold til kommisjonsrekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018 eller ISO 14064-1:2018.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser kontrolleres av en uavhengig tredjepart.

Ytterligere kriterier knyttet til prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

Aktiviteten oppfyller kravene fastsatt i artikkel 6 bokstav b), artikkel 8b nr. 1 bokstav

a) og artikkel 8c bokstav a) i direktiv 2009/71/Euratom.

Aktiviteten oppfyller kravene i direktiv 2009/71/Euratom, som er gjennomført i samsvar med internasjonale retningslinjer fra IAEA og WENRA om ekstreme naturfarer, herunder flom og ekstreme værforhold.

3) Bærekraftig bruk og

beskyttelse av vann- og havressurser

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

Risikoer for miljøforringelse knyttet til å bevare vannkvaliteten og unngå vannstress skal identifiseres og håndteres i samsvar med en forvaltningsplan for bruk og beskyttelse av vann som er utarbeidet i samråd med berørte parter.

For å begrense termiske anomalier i forbindelse med utslipp av spillvarme skal operatører for innlands kjernekraftverk som bruker vannkjøling med engangs- gjennomløp av vann som tas fra en elv eller en innsjø, kontrollere

a) maksimal temperatur i den mottakende ferskvannsforekomsten etter blanding, og

b) maksimal temperaturforskjell mellom det utslupne kjølevannet og den mottakende ferskvannsforekomsten.

Temperaturkontrollen gjennomføres i samsvar med de individuelle lisensvilkårene for den aktuelle virksomheten, dersom dette er relevant, eller grenseverdier i samsvar med unionsretten.

Aktiviteten er i samsvar med standardene til IFC (Industry Foundation Classes).

Kjernefysiske aktiviteter drives i samsvar med kravene til drikkevann i direktiv 2000/60/EF og direktiv 2013/51/Euratom om fastsettelse av krav til vern av folkehelsen med hensyn til radioaktive stoffer i drikkevann.

4) Omstilling til en sirkulær økonomi

En plan for håndtering av både radioaktivt og ikke-radioaktivt avfall er på plass og sikrer maksimal ombruk eller materialgjenvinning av slikt avfall ved slutten av levetiden i samsvar med avfallshierarkiet, herunder gjennom kontraktsfestede avtaler med avfallshåndteringspartnere, gjenspeiling i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdokumentasjon.

Under drift og nedlegging reduseres mengden radioaktivt avfall til et minimum, og mengden friklasset materiale maksimeres i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom og i samsvar med kravene til strålevern fastsatt i direktiv 2013/59/Euratom.

Det er innført en finansieringsordning for å sikre tilstrekkelig finansiering av alle nedleggingsaktiviteter og håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom og rekommandasjon 2006/851/Euratom.

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennom- føres.

Relevante deler av dette avsnittet er gjenstand for medlemsstatenes rapporter til Kommisjonen i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i direktiv 2011/70/Euratom.

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

Ikke-radioaktive utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i konklu- sjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner) for store forbrennings- anlegg. Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

For kjernekraftverk med en termisk effekt på over 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene for store forbrenningsanlegg, ligger utslippene under utslipps- grenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.

Radioaktive utslipp til luft, vann og jord oppfyller de individuelle lisensvilkårene for den aktuelle virksomheten dersom dette er relevant, eller nasjonale grenseverdier i samsvar med direktiv 2013/51/Euratom(*7) og direktiv 2013/59/Euratom.

Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall håndteres på en sikker og ansvarlig måte i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom og direktiv 2013/59/Euratom.

Tilstrekkelig kapasitet for mellomlagring er tilgjengelig for prosjektet, samtidig som det foreligger nasjonale planer for sluttdeponering for å minimere varigheten av mellomlagring i samsvar med bestemmelsen i direktiv 2011/70/Euratom, der lagring av radioaktivt avfall, også langtidslagring, anses som en midlertidig løsning, men ikke som et alternativ til sluttdeponering.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og øko- systemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennom- føres.

For anleggssteder/prosjekter som ligger i eller i nærheten av områder med sårbart biologisk mangfold, som sannsynligvis kommer til å få en vesentlig innvirkning på områder med sårbart biologisk mangfold (herunder Natura 2000-nettverket av beskyttede områder, UNESCOs verdensarvsteder og viktige områder for biologisk mangfold, samt andre beskyttede områder), er det foretatt en hensiktsmessig vurdering, der det er relevant, og på grunnlag av konklusjonene i denne er nødvendige avbøtende tiltak gjennomført.

Anleggsstedene/prosjektene skal ikke være til skade for bevaringsstatusen til noen av habitatene eller artene som finnes i beskyttede områder.

4.27. Bygging og sikker drift av nye kjernekraftverk for produksjon av elektrisk kraft eller varme, herunder for hydrogenproduksjon, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi

I dette avsnittet menes med beste tilgjengelige teknologi teknologi som fullt ut oppfyller kravene i direktiv 2009/71/Euratom og fullt ut overholder de seneste tekniske parametrene i IAEA-standardene og WENRAs sikkerhetsmål og referansenivåer.

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og sikker drift av nye atomanlegg der byggetillatelsen er utstedt før 2045 av medlemsstatenes vedkommende myndigheter, i samsvar med gjeldende nasjonal rett, for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon (nye atomanlegg), samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.

Aktiviteten er klassifisert under NACE-kode D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en aktivitet som nevnt i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.

Tekniske screeningkriterier

Generelle kriterier for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

1. Prosjektet knyttet til den økonomiske aktiviteten («prosjektet») ligger i en medlemsstat som oppfyller alle følgende krav:

a) Medlemsstaten har fullt ut innarbeidet rådsdirektiv 2009/71/Euratom og rådsdirektiv 2011/70/Euratom.

b) Medlemsstaten overholder Euratom-traktaten og regelverk vedtatt på grunnlag av denne, særlig direktiv 2009/71/Euratom, direktiv 2011/70/Euratom og direktiv 2013/59/Euratom, samt gjeldende unionsregelverk på miljøområdet vedtatt i henhold til artikkel 192 i TEUV, særlig direktiv 2011/92/EU og direktiv 2000/60/EF.

c) Medlemsstaten har på prosjektets godkjenningsdato et fond for håndtering av radioaktivt avfall og et fond for nedlegging av atomanlegg, som kan kombineres.

e) Medlemsstaten har operative anlegg for sluttdeponering av alt svært lavradioaktivt og lav- og mellomradioaktivt avfall som er meldt til Kommisjonen i henhold til artikkel 41 i Euratom-traktaten eller artikkel 1 nr. 4 i rådsforordning 2587/1999, og som inngår i det nasjonale programmet som er oppdatert i henhold til rådsdirektiv 2011/70/Euratom.

f) Medlemsstaten har en dokumentert plan med detaljerte tiltak for å ha et anlegg for sluttdeponering av høyradioaktivt avfall i drift innen 2050, med beskrivelse av følgende:

i) Konsepter eller planer og tekniske løsninger for håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall, fra produksjon til sluttdeponering.

ii) Konsepter eller planer for etterdriftsfasen av et deponeringsanleggs levetid, herunder den perioden da hensikts- messige kontroller opprettholdes, og metodene som skal brukes for å bevare kunnskap om anlegget på lang sikt.

iii) Ansvaret for gjennomføringen av planen og nøkkeltallsindikatorene for å overvåke framdriften.

iv) Kostnadsberegninger og finansieringsordninger.

Ved anvendelsen av bokstav f) kan medlemsstatene bruke planene som er utarbeidet som et ledd i det nasjonale programmet som kreves i henhold til artikkel 11 og 12 i direktiv 2011/70/Euratom.

2. Prosjektet anvender beste tilgjengelige teknologi fullt ut, og fra og med 2025 ulykkestolerant brensel. Teknologien er sertifisert og godkjent av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten.

3. Prosjektet er meldt til Kommisjonen i samsvar med artikkel 41 i Euratom-traktaten eller artikkel 1 nr. 4 i rådsforordning 2587/1999, dersom en av disse bestemmelsene får anvendelse, Kommisjonen har avgitt sin uttalelse om det i samsvar med artikkel 43 i Euratom-traktaten, og alle spørsmål som er tatt opp i uttalelsen, og som er relevante for anvendelsen av artikkel 10 nr. 2 og artikkel 17 i forordning (EU) 2020/852 og av de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet, er håndtert på en tilfredsstillende måte.

4. Den berørte medlemsstaten har forpliktet seg til å avgi rapport til Kommisjonen hvert femte år om følgende for hvert prosjekt:

a) I hvilken grad de samlede midlene nevnt i nr. 1 bokstav c) er tilstrekkelige.

b) Faktisk framdrift i gjennomføringen av planen nevnt i nr. 1 bokstav f).

5. Kommisjonen skal fra og med 2025 og minst hvert tiende år gjennomgå de tekniske parametrene som tilsvarer beste tilgjengelige teknologi, på grunnlag av vurderingen fra gruppen av europeiske atomsikkerhetsmyndigheter («ENSREG»).

6. Aktiviteten er i samsvar med nasjonal lovgivning som innarbeider regelverket nevnt i nr. 1 bokstav a) og b), herunder med hensyn til vurderingen, særlig gjennom stresstester, av motstandsdyktigheten til kjernekraftverk som ligger på Unionens territorium, mot ekstreme naturfarer, herunder jordskjelv. Aktiviteten finner følgelig sted på territoriet til en medlemsstat der operatøren av et atomanlegg

7. Aktiviteten oppfyller kravene i direktiv 2009/71/Euratom, understøttet av de seneste internasjonale retningslinjene fra IAEA og WENRA, og bidrar til å øke nye og eksisterende kjernekraftverks motstandsdyktighet og evne til å tåle ekstreme naturfarer, herunder flom og ekstreme værforhold.

8. Radioaktivt avfall som nevnt i nr. 1 bokstav e) og f) deponeres i den medlemsstaten der det ble produsert, med mindre det foreligger en avtale mellom den berørte medlemsstaten og mottakermedlemsstaten, som fastsatt i direktiv 2011/70/Euratom. I dette tilfellet har mottakermedlemsstaten programmer for håndtering og deponering av radioaktivt avfall og et egnet deponeringsanlegg i drift i samsvar med kravene i direktiv 2011/70/Euratom.

Ytterligere kriterier for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Aktiviteten produserer elektrisk kraft ved bruk av kjerneenergi. Livsløpsutslippene av klimagasser fra produksjonen av elektrisk kraft ved bruk av kjerneenergi ligger under grenseverdien på 100 g CO2e/kWh.

Reduksjonen i livsløpsutslippene av klimagasser beregnes i henhold til rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018 eller ISO 14064-1:2018.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser kontrolleres av en uavhengig tredjepart.

Ytterligere kriterier knyttet til prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

Aktiviteten oppfyller kravene fastsatt i artikkel 6 bokstav b), artikkel 8b nr. 1 bokstav

a) og artikkel 8c bokstav a) i direktiv 2009/71/Euratom.

Aktiviteten oppfyller kravene i direktiv 2009/71/Euratom som er gjennomført i samsvar med internasjonale retningslinjer fra IAEA og WENRA om ekstreme naturfarer, herunder flom og ekstreme værforhold.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

a) maksimal temperatur i den mottakende ferskvannsforekomsten etter blanding, og

b) maksimal temperaturforskjell mellom det utslupne kjølevannet og den mottakende ferskvannsforekomsten.

Temperaturkontrollen gjennomføres i samsvar med de individuelle lisensvilkårene for den aktuelle virksomheten, dersom dette er relevant, eller grenseverdier i samsvar med unionsretten.

Aktiviteten er i samsvar med standardene til IFC (Industry Foundation Classes).

4) Omstilling til en sirkulær økonomi

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennom- føres.

Relevante deler av dette avsnittet er gjenstand for medlemsstatenes rapporter til Kommisjonen i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i direktiv 2011/70/Euratom.

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall håndteres på en sikker og ansvarlig måte i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom og direktiv 2013/59/Euratom.

Tilstrekkelig kapasitet for mellomlagring er tilgjengelig for prosjektet, samtidig som det foreligger nasjonale planer for sluttdeponering for å minimere varigheten av mellomlagring i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom, der lagring av radioaktivt avfall, også langtidslagring, anses som en midlertidig løsning, men ikke som et alternativ til sluttdeponering.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og øko- systemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennom- føres.

Anleggsstedene/prosjektene skal ikke være til skade for bevaringsstatusen til noen av habitatene eller artene som finnes i beskyttede områder.

4.28. Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av kjerneenergi i eksisterende anlegg

Beskrivelse av aktiviteten

Endringer av eksisterende atomanlegg med sikte på forlengelse, godkjent av medlemsstatenes vedkommende myndigheter senest i 2040 i samsvar med gjeldende nasjonal rett, av driftstiden for atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller varme ved bruk av kjerneenergi («kjernekraftverk»).

Aktiviteten er klassifisert under NACE-kode D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en aktivitet som nevnt i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.

Tekniske screeningkriterier

Generelle kriterier for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

1. Prosjektet knyttet til den økonomiske aktiviteten («prosjektet») ligger i en medlemsstat som oppfyller alle følgende krav:

a) Medlemsstaten har fullt ut innarbeidet rådsdirektiv 2009/71/Euratom og rådsdirektiv 2011/70/Euratom.

c) Medlemsstaten har på prosjektets godkjenningsdato et fond for håndtering av radioaktivt avfall og et fond for nedlegging av atomanlegg, som kan kombineres.

e) Medlemsstaten har operative anlegg for sluttdeponering av alt svært lavradioaktivt og lav- og mellomradioaktivt avfall som er meldt til Kommisjonen i henhold til artikkel 41 i Euratom-traktaten eller artikkel 1 nr. 4 i rådsforordning 2587/1999, og som inngår i det nasjonale programmet som er oppdatert i henhold til rådsdirektiv 2011/70/Euratom.

f) For prosjekter som er godkjent etter 2025, har medlemsstaten en dokumentert plan med detaljerte tiltak for å ha et anlegg for sluttdeponering av høyradioaktivt avfall i drift innen 2050, med beskrivelse av følgende:

i) Konsepter eller planer og tekniske løsninger for håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall, fra produksjon til sluttdeponering.

iii) Ansvaret for gjennomføringen av planen og nøkkeltallsindikatorene for å overvåke framdriften.

iv) Kostnadsberegninger og finansieringsordninger.

Ved anvendelsen av bokstav f) kan medlemsstatene bruke planene som er utarbeidet som et ledd i det nasjonale programmet som kreves i henhold til artikkel 11 og 12 i direktiv 2011/70/Euratom.

2. I det oppgraderte prosjektet gjennomføres alle rimelig gjennomførbare sikkerhetsforbedringer, og fra og med 2025 brukes ulykkestolerant brensel. Teknologien er sertifisert og godkjent av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten.

4. Den berørte medlemsstaten har forpliktet seg til å avgi rapport til Kommisjonen hvert femte år om følgende for hvert prosjekt:

a) I hvilken grad de samlede midlene nevnt i nr. 1 bokstav c) er tilstrekkelige.

b) Faktisk framdrift i gjennomføringen av planen nevnt i nr. 1 bokstav f).

5. Aktiviteten er i samsvar med nasjonal lovgivning som innarbeider regelverket nevnt i nr. 1 bokstav a) og b), herunder med hensyn til vurderingen, særlig gjennom stresstester, av motstandsdyktigheten til Unionens kjernekraftverk mot ekstreme naturfarer, herunder jordskjelv. Aktiviteten finner følgelig sted på territoriet til en medlemsstat der operatøren av et atomanlegg

6. Aktiviteten oppfyller kravene i direktiv 2009/71/Euratom, understøttet av de seneste internasjonale retningslinjene fra IAEA og WENRA, og bidrar til å øke nye og eksisterende kjernekraftverks motstandsdyktighet og evne til å tåle ekstreme naturfarer, herunder flom og ekstreme værforhold.

7. Radioaktivt avfall som nevnt i nr. 1 bokstav e) og f) deponeres i den medlemsstaten der det ble produsert, med mindre det foreligger en avtale mellom den berørte medlemsstaten og mottakermedlemsstaten, som fastsatt i direktiv 2011/70/Euratom. I dette tilfellet har mottakermedlemsstaten programmer for håndtering og deponering av radioaktivt avfall og et egnet deponeringsanlegg i drift i samsvar med kravene i direktiv 2011/70/Euratom.

Ytterligere kriterier for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

Reduksjonen i livsløpsutslippene av klimagasser beregnes i henhold til rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018 eller ISO 14064-1:2018.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser kontrolleres av en uavhengig tredjepart.

Ytterligere kriterier knyttet til prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

Aktiviteten oppfyller kravene fastsatt i artikkel 6 bokstav b), artikkel 8b nr. 1 bokstav

a) og artikkel 8c bokstav a) i direktiv 2009/71/Euratom.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

a) maksimal temperatur i den mottakende ferskvannsforekomsten etter blanding, og

b) maksimal temperaturforskjell mellom det utslupne kjølevannet og den mottakende ferskvannsforekomsten.

Temperaturkontrollen gjennomføres i samsvar med de individuelle lisensvilkårene for den aktuelle virksomheten, dersom dette er relevant, eller grenseverdier i samsvar med unionsretten.

Aktiviteten er i samsvar med standardene til IFC (Industry Foundation Classes).

4) Omstilling til en sirkulær økonomi

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennomføres.

Relevante deler av dette avsnittet er gjenstand for medlemsstatenes rapporter til Kommisjonen i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i direktiv 2011/70/Euratom.

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall håndteres på en sikker og ansvarlig måte i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom og direktiv 2013/59/Euratom.

Tilstrekkelig kapasitet for mellomlagring er tilgjengelig for prosjektet, samtidig som det foreligger nasjonale planer for sluttdeponering for å minimere varigheten av mellomlagring i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom, der lagring av radioaktivt avfall, også langtidslagring, anses som en midlertidig løsning, men ikke som et alternativ til sluttdeponering.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og øko- systemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennom- føres.

Anleggsstedene/prosjektene skal ikke være til skade for bevaringsstatusen til noen av habitatene eller artene som finnes i beskyttede områder.

4.29. Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. Denne aktiviteten omfatter ikke produksjon av elektrisk kraft der det utelukkende brukes fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler som nevnt i avsnitt 4.7 i dette vedlegget, og biogass og flytende biobrensler som nevnt i avsnitt 4.8 i dette vedlegget.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

En økonomisk aktivitet i denne kategorien er en omstillingsaktivitet som nevnt i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 dersom den oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i dette avsnittet.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Livsløpsutslippene av klimagasser fra produksjonen av elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler er på under 100 g CO2e/kWh.

Livsløpsutslippene av klimagasser beregnes på grunnlag av prosjektspesifikke data der slike er tilgjengelige, i henhold til rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018 eller ISO 14064-1:2018.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser kontrolleres av en uavhengig tredjepart.

Dersom anleggene omfatter noen form for utslippsreduksjonssystem, herunder fangst av CO2 eller bruk av fornybare gasser eller lavutslippsgasser, oppfyller denne reduksjonsaktiviteten eventuelt kriteriene fastsatt i det relevante avsnittet i dette vedlegget.

Dersom CO2 som ellers ville blitt sluppet ut fra prosessen for produksjon av elektrisk kraft, fanges med sikte på geologisk lagring, transporteres og lagres CO2 geologisk i samsvar med de tekniske screeningkriteriene angitt i avsnitt

5.11 og 5.12 i dette vedlegget.

b) Anlegg som det er gitt byggetillatelse for før 31. desember 2030, oppfyller alle følgende krav:

i) Direkte klimagassutslipp fra aktiviteten er på under 270 g CO2e/kWh produsert energi, eller årlige direkte klimagassutslipp fra aktiviteten overstiger ikke et gjennomsnitt på 550 kg CO2e/kW av anleggets kapasitet over 20 år.

ii) Den elektriske kraften som skal erstattes, kan ikke produseres fra fornybare energikilder, basert på en sammenlignende vurdering med det mest kostnadseffektive og teknisk gjennomførbare fornybare alternativet for samme kapasitet. Resultatet av den sammenlignende vurderingen offentliggjøres og er gjenstand for samråd med berørte parter.

iii) Aktiviteten erstatter en eksisterende aktivitet for produksjon av elektrisk kraft med høye utslipp som bruker faste eller flytende fossile brensler.

iv) Den nyinstallerte produksjonskapasiteten overstiger ikke kapasiteten ved det erstattede anlegget med mer enn 15 %.

v) Anlegget er utformet og bygget for å bruke gassformige brensler som er fornybare og/eller gir lave CO2-utslipp, og overgangen til full bruk av gassformige brensler som er fornybare og/eller gir lave CO2-utslipp, finner sted innen 31. desember 2035, med en forpliktelse og en verifiserbar plan som er godkjent av foretakets ledelsesorgan.

vi) Erstatningen fører til en reduksjon i klimagassutslippene på minst 55 % i løpet av den nyinstallerte produksjons- kapasitetens levetid.

vii) Dersom aktiviteten finner sted på territoriet til en medlemsstat der kull brukes til energiproduksjon, har denne medlemsstaten forpliktet seg til å fase ut bruken av kull i energiproduksjonen, og har rapportert dette i sin integrerte nasjonale energi- og klimaplan nevnt i artikkel 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1999(*8) eller i et annet instrument.

En uavhengig tredjepart kontrollerer at kriteriene nevnt i nr. 1 bokstav b) er oppfylt. Den uavhengige tredjepartskontrolløren har de ressursene og den sakkunnskapen som er nødvendig for å utføre en slik kontroll. Den uavhengige tredjepartskontrolløren har ingen interessekonflikter med eieren eller bidragsyteren og er ikke involvert i utviklingen eller driften av aktiviteten. Den uavhengige tredjepartskontrolløren utfører en grundig kontroll av at de tekniske screeningkriteriene er oppfylt. Særlig offentliggjør den uavhengige tredjeparten hvert år en rapport som den oversender til Kommisjonen, der den

a) sertifiserer nivået på direkte klimagassutslipp som nevnt i nr. 1 bokstav b) i),

b) om relevant, vurderer om de årlige direkte klimagassutslippene fra aktiviteten følger en utviklingsbane som gjør det mulig å overholde den gjennomsnittlige grenseverdien over 20 år nevnt i nr. 1 bokstav b) i),

c) vurderer om aktiviteten følger en utviklingsbane som gjør det mulig å oppfylle kravene i nr. 1 bokstav b) v).

Når den uavhengige tredjepartskontrolløren foretar vurderingen nevnt i nr. 1 bokstav b), tar den særlig hensyn til de planlagte årlige direkte klimagassutslippene hvert år i utviklingsbanen, de faktiske årlige direkte klimagassutslippene, planlagte og faktiske driftstimer og planlagt og faktisk bruk av fornybare gasser eller lavutslippsgasser.

Kommisjonen kan på grunnlag av rapportene den får oversendt, avgi en uttalelse til de berørte operatørene. Kommisjonen skal ta hensyn til disse rapportene når den foretar revisjonen nevnt i artikkel 19 nr. 5 i forordning (EU) 2020/852.

2. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Ved bygging installeres måleutstyr for overvåking av fysiske utslipp, for eksempel metanlekkasje, eller det innføres et program for påvisning og reparasjon av lekkasjer.

b) Ved drift rapporteres fysisk måling av utslipp, og lekkasjer elimineres.

3. Dersom aktiviteten innebærer blanding av fossile gassformige brensler og gassformig eller flytende biobrensel, oppfyller biomassen fra landbruket som brukes i produksjonen av biodrivstoff, kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 2–5 i direktiv (EU) 2018/2001, mens biomasse fra skog oppfyller kriteriene fastsatt i artikkel 29 nr. 6 og 7 i samme direktiv.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

4) Omstilling til en sirkulær økonomi

Ikke relevant

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrenningsanlegg.

Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på over 1 MW, men under grenseverdi- ene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrenningsanlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og øko- systemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.30. Høyeffektiv kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. Denne aktiviteten omfatter ikke høyeffektiv kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft der det utelukkende brukes fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler som nevnt i avsnitt 4.19 i dette vedlegget, og biogass og flytende biobrensler som nevnt i avsnitt 4.20 i dette vedlegget.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.11 og D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Livsløpsutslippene av klimagasser fra den kombinerte produksjonen av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av gassformige brensler er på under 100 g CO2e per 1 kWh produsert energi fra den kombinerte produksjonen.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser kontrolleres av en uavhengig tredjepart.

Dersom anleggene omfatter noen form for utslippsreduksjonssystem, herunder fangst av CO2 eller bruk av fornybare gasser eller lavutslippsgasser, er denne reduksjonsaktiviteten i samsvar med de relevante avsnittene i dette vedlegget. Dersom utslippene av CO2 fra produksjonen av elektrisk kraft fanges, skal denne CO2 overholde utslippsgrensen fastsatt i nr. 1 i dette avsnittet, og den skal transporteres og lagres geologisk på en måte som oppfyller de tekniske screeningkriteriene for transport av CO2 og lagring av CO2 fastsatt i henholdsvis avsnitt 5.11 og 5.12 i dette vedlegget.

b) Anlegg som det er gitt byggetillatelse for før 31. desember 2030, oppfyller alle følgende krav:

i) Aktiviteten oppnår en primærenergiøkonomisering på minst 10 % sammenlignet med henvisningene til separat produksjon av varme og elektrisk kraft; primærenergiøkonomiseringen beregnes på grunnlag av formelen i direktiv 2012/27/EU.

ii) De direkte klimagassutslippene fra aktiviteten er på under 270 g CO2e/kWh produsert energi.

iii) Den elektriske kraften og/eller varmen/kjølingen som skal erstattes, kan ikke produseres fra fornybare energikilder, basert på en sammenlignende vurdering med det mest kostnadseffektive og teknisk gjennomførbare fornybare alternativet for samme kapasitet. Resultatet av denne sammenlignende vurderingen offentliggjøres og er gjenstand for samråd med berørte parter.

iv) Aktiviteten erstatter en eksisterende aktivitet med høye utslipp for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft, en separat aktivitet for produksjon av varme/kjøling eller en separat aktivitet for produksjon av elektrisk kraft som bruker faste eller flytende fossile brensler.

v) Den nyinstallerte produksjonskapasiteten overstiger ikke kapasiteten ved det erstattede anlegget.

vi) Anlegget er utformet og bygget for å bruke gassformige brensler som er fornybare og/eller gir lave CO2-utslipp, og overgangen til full bruk av gassformige brensler som er fornybare og/eller gir lave CO2-utslipp, finner sted innen 31. desember 2035, med en forpliktelse og en verifiserbar plan som er godkjent av foretakets ledelsesorgan.

vii) Erstatningen fører til en reduksjon i klimagassutslippene på minst 55 % per kWh produsert energi.

viii) Renoveringen av anlegget øker ikke anleggets produksjonskapasitet.

ix) Dersom aktiviteten finner sted på territoriet til en medlemsstat der kull brukes til energiproduksjon, har denne medlemsstaten forpliktet seg til å fase ut bruken av kull i energiproduksjonen, og har rapportert dette i sin integrerte nasjonale energi- og klimaplan nevnt i artikkel 3 i forordning (EU) 2018/1999 eller i et annet instrument.

a) sertifiserer nivået på direkte klimagassutslipp som nevnt i nr. 1 bokstav b) ii),

b) vurderer om aktiviteten følger en utviklingsbane som gjør det mulig å oppfylle kravene i nr. 1 bokstav b) vi). Kommisjonen kan på grunnlag av rapportene den får oversendt, avgi en uttalelse til de berørte operatørene. Kommisjonen skal ta hensyn til disse rapportene når den foretar revisjonen nevnt i artikkel 19 nr. 5 i forordning (EU) 2020/852.

2. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Ved bygging installeres måleutstyr for overvåking av fysiske utslipp, for eksempel metanlekkasje, eller det innføres et program for påvisning og reparasjon av lekkasjer.

b) Ved drift rapporteres fysisk måling av utslipp, og lekkasjer elimineres.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurens- ning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrennings- anlegg. Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på over 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings- anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.31. Produksjon av varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler i et effektivt fjernvarme- og fjernkjølings- system

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging, renovering og drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler, og som er koplet sammen med effektiv fjernvarme og fjernkjøling i henhold til artikkel 2 nr. 41 i direktiv 2012/27/EU. Denne aktiviteten omfatter ikke produksjon av varme/kjøling i et effektivt fjernvarmesystem der det utelukkende brukes fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler som nevnt i avsnitt 4.23 i dette vedlegget, og biogass og flytende biobrensler som nevnt i avsnitt 4.24 i dette vedlegget.

Aktiviteten er klassifisert under NACE-kode D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer

1. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Livsløpsutslippene av klimagasser fra produksjonen av varme/kjøling ved bruk av gassformige brensler er på under

100 g CO2e/kWh. Reduksjonen i livsløpsutslippene av klimagasser beregnes i henhold til rekommandasjon 2013/179/EU eller alternativt ISO 14067:2018 eller ISO 14064-1:2018.

Kvantifiserte livsløpsutslipp av klimagasser kontrolleres av en uavhengig tredjepart.

b) Anlegg som det er gitt byggetillatelse for før 31. desember 2030, oppfyller alle følgende krav:

i) Den termiske energien som produseres ved aktiviteten, brukes i et effektivt fjernvarme- og fjernkjølingssystem som definert i direktiv 2012/27/EU.

ii) De direkte klimagassutslippene fra aktiviteten er på under 270 g CO2e/kWh produsert energi.

iii) Den varmen/kjølingen som skal erstattes, kan ikke produseres fra fornybare energikilder, basert på en sammen- lignende vurdering med det mest kostnadseffektive og teknisk gjennomførbare fornybare alternativet for samme kapasitet. Resultatet av den sammenlignende vurderingen offentliggjøres og er gjenstand for samråd med berørte parter.

iv) Aktiviteten erstatter en eksisterende varme-/kjølingsaktivitet med høye utslipp som bruker faste eller flytende fossile brensler.

v) Den nyinstallerte produksjonskapasiteten overstiger ikke kapasiteten ved det erstattede anlegget.

vii) Erstatningen fører til en reduksjon i klimagassutslippene på minst 55 % per kWh produsert energi.

viii) Renoveringen av anlegget øker ikke anleggets produksjonskapasitet.

a) sertifiserer nivået på direkte klimagassutslipp som nevnt i nr. 1 bokstav b) ii),

b) vurderer om aktiviteten følger en utviklingsbane som gjør det mulig å oppfylle kravene i nr. 1 bokstav b) vi).

2. Aktiviteten oppfyller et av følgende kriterier:

a) Ved bygging installeres måleutstyr for overvåking av fysiske utslipp, for eksempel metanlekkasje, eller det innføres et program for påvisning og reparasjon av lekkasjer.

b) Ved drift rapporteres fysisk måling av utslipp, og lekkasjer elimineres.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

2) Tilpasning til klimaendringer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg A til dette vedlegget.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurens- ning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrennings- anlegg. Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på over 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings- anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

(*1) Rådsdirektiv 2009/71/Euratom av 25. juni 2009 om fastsettelse av en fellesskapsramme for atomsikkerhet ved atomanlegg (EUT L 172 av 2.7.2009, s. 18).

(*2) Rådsdirektiv 2011/70/Euratom av 19. juli 2011 om fastsettelse av en fellesskapsramme for ansvarlig og sikker håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall (EUT L 199 av 2.8.2011, s. 48).

(*3) Rådsdirektiv 2013/59/Euratom av 5. desember 2013 om fastsettelse av grunnleggende sikkerhetsstandarder for vern mot farene forbundet

med ioniserende stråling og om oppheving av direktiv 89/618/Euratom, 90/641/Euratom, 96/29/Euratom, 97/43/Euratom og 2003/122/Euratom (EUT L 13 av 17.1.2014, s. 1).

(*4) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/92/EU av 13. desember 2011 om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger (EUT L 26 av 28.1.2012, s. 1).

(*5) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området

vannpolitikk (EFT L 327 av 22.12.2000, s. 1).

(*6) Kommisjonsrekommandasjon 2006/851/Euratom av 24. oktober 2006 om forvaltningen av økonomiske midler til nedlegging av atomanlegg og håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall (EUT L 330 av 28.11.2006, s. 31).

(*7) Rådsdirektiv 2013/51/Euratom av 22. oktober 2013 om fastsettelse av krav til vern av folkehelsen med hensyn til radioaktive stoffer i

drikkevann (EUT L 296 av 7.11.2013, s. 12).

(*8) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1999 av 11. desember 2018 om styringen av energiunionen og klimatiltakene, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 663/2009 og (EF) nr. 715/2009, europaparlaments- og rådsdirektiv 94/22/EF, 98/70/EF, 2009/31/EF, 2009/73/EF, 2010/31/EU, 2012/27/EU og 2013/30/EU, rådsdirektiv 2009/119/EF og (EU) 2015/652, og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/2013 (EUT L 328 av 21.12.2018, s. 1).»

VEDLEGG II

I vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2139 skal nytt avsnitt 4.26, 4.27, 4.28, 4.29, 4.30 og 4.31 lyde:

«4.26. Førkommersielle stadier av avansert teknologi for produksjon av energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen

Beskrivelse av aktiviteten

Aktiviteten er klassifisert under NACE-kode M72 og M72.1 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer

1. I forbindelse med den økonomiske aktiviteten er det gjennomført fysiske og ikke-fysiske løsninger («tilpasningsløsninger») som i betydelig grad reduserer de viktigste fysiske klimarisikoene som er vesentlige for den aktiviteten.

2. De fysiske klimarisikoene som er vesentlige for aktiviteten, er identifisert ut fra dem som er oppført i tillegg A til dette vedlegget, ved at det er utført en robust klimarisiko- og sårbarhetsvurdering med følgende trinn:

a) Screening av aktiviteten for å identifisere hvilke fysiske klimarisikoer fra listen i tillegg A til dette vedlegget som kan påvirke den økonomiske aktivitetens prestasjon i dens forventede levetid.

b) Dersom aktiviteten er vurdert som utsatt for en eller flere av de fysiske klimarisikoene oppført i tillegg A til dette vedlegget, en klimarisiko- og sårbarhetsvurdering for å vurdere hvor vesentlige de fysiske klimarisikoene er for den økonomiske aktiviteten.

c) En vurdering av tilpasningsløsninger som kan redusere den identifiserte fysiske klimarisikoen.

Klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen står i forhold til aktivitetens omfang og forventede levetid, slik at

a) vurderingen av aktiviteter med en forventet levetid på mindre enn ti år utføres som minimum ved å bruke klima- framskrivninger i minste hensiktsmessige skala,

b) vurderingen av alle andre aktiviteter utføres ved hjelp av avanserte klimaframskrivninger med høyeste tilgjengelige oppløsning på tvers av alle eksisterende framtidige scenarioer(1), som er i samsvar med aktivitetens forventede levetid, herunder klimaframskrivningsscenarioer på minst 10–30 år for større investeringer.

3. Klimaframskrivningene og vurderingen av virkninger er basert på beste praksis og tilgjengelig veiledning og tar hensyn til den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyser og relaterte metoder i tråd med de nyeste rapportene fra FNs klimapanel(2), fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og modeller som bruker åpen kildekode(3) eller betalingsmodeller.

4. Tilpasningsløsningene som er gjennomført,

a) har ingen negativ innvirkning på tilpasningstiltakene eller motstandsdyktigheten mot fysiske klimarisikoer hos andre mennesker, naturen, kulturarv, eiendeler eller andre økonomiske aktiviteter,

(1) Framtidige scenarioer omfatter FNs klimapanels representative utslippsbaner (Representative Concentration Pathways – RCP) RCP2.6, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5.

(2) Assessments Reports on Climate Change: Impacts, Adaptation and Vulnerability, som utgis med jevne mellomrom av FNs klimapanel (IPCC), FNs organ for vurdering av forskning relatert til klimaendringer, xxxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/.

(3) Som for eksempel Copernicus-programmet som forvaltes av Europakommisjonen.

b) favoriserer naturbaserte løsninger(4) eller støtter seg på blå eller grønn infrastruktur(5) i den grad det er mulig,

c) er i samsvar med lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsplaner og -strategier,

d) overvåkes og måles opp mot forhåndsdefinerte indikatorer, og utbedringstiltak vurderes dersom disse indikatorene ikke oppfylles,

e) dersom den gjennomførte løsningen er fysisk og består av en aktivitet som det er angitt tekniske screeningkriterier for i dette vedlegget, oppfyller løsningen de tekniske screeningkriteriene om ikke å gjøre betydelig skade for den aktuelle aktiviteten.

5. Aktiviteten oppfyller bestemmelsene fastsatt i Euratom-traktaten og regelverket vedtatt på grunnlag av denne, særlig direktiv 2013/59/Euratom, direktiv 2009/71/Euratom og direktiv 2011/70/Euratom, samt gjeldende unionsregelverk på miljøområdet vedtatt i henhold til artikkel 192 i TEUV, særlig direktiv 2011/92/EU og direktiv 2000/60/EF.

6. Aktiviteten er i samsvar med nasjonal lovgivning som innarbeider direktiv 2009/71/Euratom, herunder med hensyn til vurderingen, gjennom stresstester, av motstandsdyktigheten til Unionens kjernekraftverk mot ekstreme naturfarer, herunder jordskjelv. Aktiviteten finner følgelig sted på territoriet til en medlemsstat der operatøren av et atomanlegg

Aktiviteten oppfyller kravene i direktiv 2009/71/Euratom, understøttet av de seneste internasjonale retningslinjene fra IAEA og WENRA, og bidrar til å øke nye og eksisterende kjernekraftverks motstandsdyktighet og evne til å tåle ekstreme naturfarer, herunder flom og ekstreme værforhold.

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

1) Begrensning av klimaendringer

De direkte klimagassutslippene fra aktiviteten er på under 270 g CO2e/kWh.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

a) maksimal temperatur i den mottakende ferskvannsforekomsten etter blanding, og

b) maksimal temperaturforskjell mellom det utslupne kjølevannet og den mottakende ferskvannsforekomsten.

(4) Naturbaserte løsninger defineres som «løsninger som er inspirert og støttet av naturen, som er kostnadseffektive, som gir samtidige miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler, og som bidrar til å bygge opp motstandsdyktighet. Slike løsninger bringer mer natur og flere naturlige funksjoner og prosesser med større mangfold inn i byer, landskap og havområder gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep.» Naturbaserte løsninger er derfor til fordel for det biologiske mangfoldet og støtter en rekke økosystemtjenester (utgave av [vedtaksdato]: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxxx/xxxxxxxxxxx/xxxxxx-xxxxx-xxxxxxxxx_xx/).

(5) Se kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «Green Infrastructure (GI) – Enhancing Europe 's Natural Capital» (COM/2013/249 final).

Temperaturkontrollen gjennomføres i samsvar med de individuelle lisensvilkå- rene for den aktuelle virksomheten, dersom dette er relevant, eller grenseverdier i samsvar med EUs rammeregler.

Aktiviteten er i samsvar med standardene til IFC (Industry Foundation Classes).

4) Omstilling til en sirkulær økonomi

En plan for håndtering av både radioaktivt og ikke-radioaktivt avfall er på plass og sikrer maksimal ombruk eller materialgjenvinning av slikt avfall ved slutten av levetiden i samsvar med avfallshierarkiet, herunder gjennom kontrakts- festede avtaler med avfallshåndteringspartnere, gjenspeiling i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdokumentasjon.

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennomføres.

Relevante deler av dette avsnittet er gjenstand for medlemsstatenes rapporter til Kommisjonen i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i direktiv 2011/70/Euratom.

5) Forebygging og begrensning av forurens- ning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Ikke- radioaktive utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner) for store forbrenningsanlegg. Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljø- virkninger.

For kjernekraftverk med en termisk effekt på over 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene for store forbrenningsanlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.

Radioaktive utslipp til luft, vann og jord oppfyller de individuelle lisensvilkå- rene for den aktuelle virksomheten dersom dette er relevant, og/eller nasjonale grenseverdier i samsvar med direktiv 2013/51/Euratom og direktiv 2013/59/Euratom.

Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall håndteres på en sikker og ansvarlig måte i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom og direktiv 2013/59/Euratom.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennomføres.

Anleggsstedene/prosjektene skal ikke være til skade for bevaringsstatusen til noen av habitatene eller artene som finnes i beskyttede områder.

4.27. Bygging og sikker drift av nye kjernekraftverk for produksjon av elektrisk kraft og/eller varme, herunder for hydrogenproduksjon, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging og sikker drift av nye atomanlegg der byggetillatelsen er utstedt før 2045 av medlemsstatenes vedkommende myndigheter i samsvar med gjeldende nasjonal rett, for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon (nye atomanlegg), samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.

Aktiviteten er klassifisert under NACE-kode D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer

c) En vurdering av tilpasningsløsninger som kan redusere den identifiserte fysiske klimarisikoen.

Klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen står i forhold til aktivitetens omfang og forventede levetid, slik at

a) vurderingen av aktiviteter med en forventet levetid på mindre enn ti år utføres som minimum ved å bruke klimaframskrivninger i minste hensiktsmessige skala,

b) vurderingen av alle andre aktiviteter utføres ved hjelp av avanserte klimaframskrivninger med høyeste tilgjengelige oppløsning på tvers av alle eksisterende framtidige scenarioer(6), som er i samsvar med aktivitetens forventede levetid, herunder klimaframskrivningsscenarioer på minst 10–30 år for større investeringer.

(6) Framtidige scenarioer omfatter FNs klimapanels representative utslippsbaner (Representative Concentration Pathways – RCP) RCP2.6, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5.

3. Klimaframskrivningene og vurderingen av virkninger er basert på beste praksis og tilgjengelig veiledning og tar hensyn til den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyser og relaterte metoder i tråd med de nyeste rapportene fra FNs klimapanel(7), fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og modeller som bruker åpen kildekode(8) eller betalingsmodeller.

4. Tilpasningsløsningene som er gjennomført,

a) har ingen negativ innvirkning på tilpasningstiltakene eller motstandsdyktigheten mot fysiske klimarisikoer hos andre mennesker, naturen, kulturarv, eiendeler eller andre økonomiske aktiviteter,

b) favoriserer naturbaserte løsninger(9) eller støtter seg på blå eller grønn infrastruktur(10) i den grad det er mulig,

c) er i samsvar med lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsplaner og -strategier,

d) overvåkes og måles opp mot forhåndsdefinerte indikatorer, og utbedringstiltak vurderes dersom disse indikatorene ikke oppfylles,

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

1) Begrensning av klimaendringer	De direkte klimagassutslippene fra aktiviteten er på under 270 g CO2e/kWh.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

(7) Assessments Reports on Climate Change: Impacts, Adaptation and Vulnerability, som utgis med jevne mellomrom av FNs klimapanel (IPCC), FNs organ for vurdering av forskning relatert til klimaendringer, xxxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/.

(8) Som for eksempel Copernicus-programmet som forvaltes av Europakommisjonen.

(9) Naturbaserte løsninger defineres som «løsninger som er inspirert og støttet av naturen, som er kostnadseffektive, som gir samtidige miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler, og som bidrar til å bygge opp motstandsdyktighet. Slike løsninger bringer mer natur og flere naturlige funksjoner og prosesser med større mangfold inn i byer, landskap og havområder gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep.» Naturbaserte løsninger er derfor til fordel for det biologiske mangfoldet og støtter en rekke økosystemtjenester (utgave av [vedtaksdato]: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxxx/xxxxxxxxxxx/xxxxxx-xxxxx-xxxxxxxxx_xx/).

(10) Se kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «Green Infrastructure (GI) – Enhancing Europe 's Natural Capital» (COM/2013/249 final).

For å begrense termiske anomalier i forbindelse med utslipp av spillvarme skal operatører for innlands kjernekraftverk som bruker vannkjøling med engangsgjennomløp av vann som tas fra en elv eller en innsjø, kontrollere

a) maksimal temperatur i den mottakende ferskvannsforekomsten etter blanding, og

b) maksimal temperaturforskjell mellom det utslupne kjølevannet og den mottakende ferskvannsforekomsten.

Temperaturkontrollen gjennomføres i samsvar med de individuelle lisensvilkå- rene for den aktuelle virksomheten, dersom dette er relevant, og/eller grenseverdier i samsvar med EUs rammeregler.

Aktiviteten er i samsvar med standardene til IFC (Industry Foundation Classes). Kjernefysiske aktiviteter drives i samsvar med kravene til drikkevann i direktiv 2000/60/EF og direktiv 2013/51/Euratom om fastsettelse av krav til vern av folkehelsen med hensyn til radioaktive stoffer i drikkevann.

4) Omstilling til en sirkulær økonomi

En plan for håndtering av både radioaktivt og ikke-radioaktivt avfall er på plass og sikrer maksimal ombruk eller materialgjenvinning av slikt avfall ved slutten av levetiden i samsvar med avfallshierarkiet, herunder gjennom kontrakts- festede avtaler med avfallshåndteringspartnere, gjenspeiling i økonomiske prognoser eller offisiell prosjektdokumentasjon.

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennomføres.

Relevante deler av dette avsnittet er gjenstand for medlemsstatenes rapporter til Kommisjonen i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i direktiv 2011/70/Euratom.

5) Forebygging og begrensning av forurens- ning

Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall håndteres på en sikker og ansvarlig måte i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom og direktiv 2013/59/Euratom.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennomføres.

For anleggssteder/prosjekter som ligger i eller i nærheten av områder med sårbart biologisk mangfold, som sannsynligvis kommer til å få en vesentlig innvirkning på områder med sårbart biologisk mangfold (herunder Natura 2000-nettverket av beskyttede områder, UNESCOs verdensarvsteder og viktige områder for biologisk mangfold, samt andre beskyttede områder), er det foretatt en hensiktsmessig vurdering, der det er relevant, og på grunnlag av konklu- sjonene i denne er nødvendige avbøtende tiltak gjennomført.

Anleggsstedene/prosjektene skal ikke være til skade for bevaringsstatusen til noen av habitatene eller artene som finnes i beskyttede områder.

4.28. Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av kjerneenergi i eksisterende anlegg

Beskrivelse av aktiviteten

Aktiviteten er klassifisert under NACE-kode D35.11 og F42.2 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer

c) En vurdering av tilpasningsløsninger som kan redusere den identifiserte fysiske klimarisikoen.

Klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen står i forhold til aktivitetens omfang og forventede levetid, slik at

a) vurderingen av aktiviteter med en forventet levetid på mindre enn ti år utføres som minimum ved å bruke klimaframskrivninger i minste hensiktsmessige skala,

b) vurderingen av alle andre aktiviteter utføres ved hjelp av avanserte klimaframskrivninger med høyeste tilgjengelige oppløsning på tvers av alle eksisterende framtidige scenarioer(11), som er i samsvar med aktivitetens forventede levetid, herunder klimaframskrivningsscenarioer på minst 10–30 år for større investeringer.

3. Klimaframskrivningene og vurderingen av virkninger er basert på beste praksis og tilgjengelig veiledning og tar hensyn til den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyser og relaterte metoder i tråd med de nyeste rapportene fra FNs klimapanel(12), fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og modeller som bruker åpen kildekode(13) eller betalingsmodeller.

4. Tilpasningsløsningene som er gjennomført,

a) har ingen negativ innvirkning på tilpasningstiltakene eller motstandsdyktigheten mot fysiske klimarisikoer hos andre mennesker, naturen, kulturarv, eiendeler eller andre økonomiske aktiviteter,

b) favoriserer naturbaserte løsninger(14) eller støtter seg på blå eller grønn infrastruktur(15) i den grad det er mulig,

c) er i samsvar med lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsplaner og -strategier,

d) overvåkes og måles opp mot forhåndsdefinerte indikatorer, og utbedringstiltak vurderes dersom disse indikatorene ikke oppfylles,

(11) Framtidige scenarioer omfatter FNs klimapanels representative utslippsbaner (Representative Concentration Pathways – RCP) RCP2.6, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5.

(12) Assessments Reports on Climate Change: Impacts, Adaptation and Vulnerability, som utgis med jevne mellomrom av FNs klimapanel (IPCC), FNs organ for vurdering av forskning relatert til klimaendringer, xxxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/.

(13) Som for eksempel Copernicus-programmet som forvaltes av Europakommisjonen.

(14) Naturbaserte løsninger defineres som «løsninger som er inspirert og støttet av naturen, som er kostnadseffektive, som gir samtidige miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler, og som bidrar til å bygge opp motstandsdyktighet. Slike løsninger bringer mer natur og flere naturlige funksjoner og prosesser med større mangfold inn i byer, landskap og havområder gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep.» Naturbaserte løsninger er derfor til fordel for det biologiske mangfoldet og støtter en rekke økosystemtjenester (utgave av [vedtaksdato]: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxxx/xxxxxxxxxxx/xxxxxx-xxxxx-xxxxxxxxx_xx/).

(15) Se kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «Green Infrastructure (GI) – Enhancing Europe 's Natural Capital» (COM/2013/249 final).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

1) Begrensning av klimaendringer

De direkte klimagassutslippene fra aktiviteten er på under 270 g CO2e/kWh.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

a) maksimal temperatur i den mottakende ferskvannsforekomsten etter blanding, og

b) maksimal temperaturforskjell mellom det utslupne kjølevannet og den mottakende ferskvannsforekomsten.

Temperaturkontrollen gjennomføres i samsvar med de individuelle lisensvilkå- rene for den aktuelle virksomheten, dersom dette er relevant, eller grenseverdier i samsvar med unionsretten.

4) Omstilling til en sirkulær økonomi

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennomføres.

Relevante deler av dette avsnittet er gjenstand for medlemsstatenes rapporter til Kommisjonen i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i direktiv 2011/70/Euratom.

5) Forebygging og begrensning av forurensning

Radioaktive utslipp til luft, vann og jord oppfyller de individuelle lisensvilkårene for den aktuelle virksomheten dersom dette er relevant, og/eller nasjonale grenseverdier i samsvar med direktiv 2013/51/Euratom og direktiv 2013/59/Euratom.

Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall håndteres på en sikker og ansvarlig måte i samsvar med direktiv 2011/70/Euratom og direktiv 2013/59/Euratom.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

En miljøkonsekvensutredning gjennomføres før et kjernekraftverk bygges, i samsvar med direktiv 2011/92/EU. Nødvendige avbøtende og kompenserende tiltak gjennomføres.

For anleggssteder/prosjekter som ligger i eller i nærheten av områder med sårbart biologisk mangfold, som sannsynligvis kommer til å få en vesentlig innvirkning på områder med sårbart biologisk mangfold (herunder Natura 2000-nettverket av beskyttede områder, UNESCOs verdensarvsteder og viktige områder for biologisk mangfold, samt andre beskyttede områder), er det foretatt en hensikts- messig vurdering, der det er relevant, og på grunnlag av konklusjonene i denne er nødvendige avbøtende tiltak gjennomført.

Anleggsstedene/prosjektene skal ikke være til skade for bevaringsstatusen til noen av habitatene eller artene som finnes i beskyttede områder.

4.29. Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler, og som oppfyller kriteriene i avsnitt 4.29 nr. 1 bokstav a) i vedlegg I. Denne aktiviteten omfatter ikke produksjon av elektrisk kraft der det utelukkende brukes fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler som nevnt i avsnitt 4.7 i vedlegg I, og biogass og flytende biobrensler som nevnt i avsnitt 4.8 i vedlegg I.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til flere NACE-koder, særlig D35.11 og F42.22 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer

c) En vurdering av tilpasningsløsninger som kan redusere den identifiserte fysiske klimarisikoen.

Klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen står i forhold til aktivitetens omfang og forventede levetid, slik at

a) vurderingen av aktiviteter med en forventet levetid på mindre enn ti år utføres som minimum ved å bruke klimafram- skrivninger i minste hensiktsmessige skala,

b) vurderingen av alle andre aktiviteter utføres ved hjelp av avanserte klimaframskrivninger med høyeste tilgjengelige oppløsning på tvers av alle eksisterende framtidige scenarioer(16), som er i samsvar med aktivitetens forventede levetid, herunder klimaframskrivningsscenarioer på minst 10–30 år for større investeringer.

3. Klimaframskrivningene og vurderingen av virkninger er basert på beste praksis og tilgjengelig veiledning og tar hensyn til den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyser og relaterte metoder i tråd med de nyeste rapportene fra FNs klimapanel(17), fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og modeller som bruker åpen kildekode(18) eller betalingsmodeller.

4. Tilpasningsløsningene som er gjennomført,

a) har ingen negativ innvirkning på tilpasningstiltakene eller motstandsdyktigheten mot fysiske klimarisikoer hos andre mennesker, naturen, kulturarv, eiendeler eller andre økonomiske aktiviteter,

b) favoriserer naturbaserte løsninger(19) eller støtter seg på blå eller grønn infrastruktur(20) i den grad det er mulig,

c) er i samsvar med lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsplaner og -strategier,

d) overvåkes og måles opp mot forhåndsdefinerte indikatorer, og utbedringstiltak vurderes dersom disse indikatorene ikke oppfylles,

(16) Framtidige scenarioer omfatter FNs klimapanels representative utslippsbaner (Representative Concentration Pathways – RCP) RCP2.6, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5.

(17) Assessments Reports on Climate Change: Impacts, Adaptation and Vulnerability, som utgis med jevne mellomrom av FNs klimapanel (IPCC), FNs organ for vurdering av forskning relatert til klimaendringer, xxxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/.

(18) Som for eksempel Copernicus-programmet som forvaltes av Europakommisjonen.

(19) Naturbaserte løsninger defineres som «løsninger som er inspirert og støttet av naturen, som er kostnadseffektive, som gir samtidige miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler, og som bidrar til å bygge opp motstandsdyktighet. Slike løsninger bringer mer natur og flere naturlige funksjoner og prosesser med større mangfold inn i byer, landskap og havområder gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep.» Naturbaserte løsninger er derfor til fordel for det biologiske mangfoldet og støtter en rekke økosystemtjenester (utgave av [vedtaksdato]: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxxx/xxxxxxxxxxx/xxxxxx-xxxxx-xxxxxxxxx_xx/).

(20) Se kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «Green Infrastructure (GI) – Enhancing Europe 's Natural Capital» (COM/2013/249 final).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

1) Begrensning av klimaendringer	De direkte klimagassutslippene fra aktiviteten er på under 270 g CO2e/kWh.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurens- ning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrennings- anlegg. Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på over 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings- anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

4.30. Høyeffektiv kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler som oppfyller kriteriene i avsnitt 4.30 nr. 1 bokstav a) i vedlegg I. Denne aktiviteten omfatter ikke høyeffektiv kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft der det utelukkende brukes fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler som nevnt i avsnitt 4.19 i vedlegg I, og biogass og flytende biobrensler som nevnt i avsnitt

4.20 i vedlegg I.

De økonomiske aktivitetene i denne kategorien kan knyttes til NACE-kode D35.11 og D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer

c) En vurdering av tilpasningsløsninger som kan redusere den identifiserte fysiske klimarisikoen.

Klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen står i forhold til aktivitetens omfang og forventede levetid, slik at

a) vurderingen av aktiviteter med en forventet levetid på mindre enn ti år utføres som minimum ved å bruke klima- framskrivninger i minste hensiktsmessige skala,

b) vurderingen av alle andre aktiviteter utføres ved hjelp av avanserte klimaframskrivninger med høyeste tilgjengelige oppløsning på tvers av alle eksisterende framtidige scenarioer(21), som er i samsvar med aktivitetens forventede levetid, herunder klimaframskrivningsscenarioer på minst 10–30 år for større investeringer.

3. Klimaframskrivningene og vurderingen av virkninger er basert på beste praksis og tilgjengelig veiledning og tar hensyn til den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyser og relaterte metoder i tråd med de nyeste rapportene fra FNs klimapanel(22), fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og modeller som bruker åpen kildekode(23) eller betalingsmodeller.

4. Tilpasningsløsningene som er gjennomført,

a) har ingen negativ innvirkning på tilpasningstiltakene eller motstandsdyktigheten mot fysiske klimarisikoer hos andre mennesker, naturen, kulturarv, eiendeler eller andre økonomiske aktiviteter,

b) favoriserer naturbaserte løsninger(24) eller støtter seg på blå eller grønn infrastruktur(25) i den grad det er mulig,

c) er i samsvar med lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsplaner og -strategier,

d) overvåkes og måles opp mot forhåndsdefinerte indikatorer, og utbedringstiltak vurderes dersom disse indikatorene ikke oppfylles,

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

1) Begrensning av klimaendringer

De direkte klimagassutslippene fra aktiviteten er på under 270 g CO2e/kWh.

3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.

4) Omstilling til en sirkulær økonomi

Ikke relevant

5) Forebygging og begrensning av forurens- ning

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget.

Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger.

For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på over 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings- anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.

6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer

Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.

(21) Framtidige scenarioer omfatter FNs klimapanels representative utslippsbaner (Representative Concentration Pathways – RCP) RCP2.6, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5.

(22) Assessments Reports on Climate Change: Impacts, Adaptation and Vulnerability, som utgis med jevne mellomrom av FNs klimapanel (IPCC), FNs organ for vurdering av forskning relatert til klimaendringer, xxxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/.

(23) Som for eksempel Copernicus-programmet som forvaltes av Europakommisjonen.

(24) Naturbaserte løsninger defineres som «løsninger som er inspirert og støttet av naturen, som er kostnadseffektive, som gir samtidige miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler, og som bidrar til å bygge opp motstandsdyktighet. Slike løsninger bringer mer natur og flere naturlige funksjoner og prosesser med større mangfold inn i byer, landskap og havområder gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep.» Naturbaserte løsninger er derfor til fordel for det biologiske mangfoldet og støtter en rekke økosystemtjenester (utgave av [vedtaksdato]: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxxx/xxxxxxxxxxx/xxxxxx-xxxxx-xxxxxxxxx_xx/).

(25) Se kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «Green Infrastructure (GI) – Enhancing Europe 's Natural Capital» (COM/2013/249 final).

4.31. Produksjon av varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler i et effektivt fjernvarme og fjernkjølings- system

Beskrivelse av aktiviteten

Bygging, renovering og drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler, og som er koplet sammen med effektiv fjernvarme og fjernkjøling i henhold til artikkel 2 nr. 41 i direktiv 2012/27/EU som oppfyller kriteriene i avsnitt 4.31 nr. 1 bokstav a) i vedlegg I. Denne aktiviteten omfatter ikke produksjon av varme/kjøling i et effektivt fjernvarmesystem der det utelukkende brukes fornybare ikke-fossile gassformige og flytende brensler som nevnt i avsnitt 4.23 i vedlegg I, og biogass og flytende biobrensler som nevnt i avsnitt 4.24 i vedlegg I.

Aktiviteten er klassifisert under NACE-kode D35.30 i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved forordning (EF) nr. 1893/2006.

Tekniske screeningkriterier

Vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer

c) En vurdering av tilpasningsløsninger som kan redusere den identifiserte fysiske klimarisikoen.

Klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen står i forhold til aktivitetens omfang og forventede levetid, slik at

a) vurderingen av aktiviteter med en forventet levetid på mindre enn ti år utføres som minimum ved å bruke klimaframskrivninger i minste hensiktsmessige skala,

b) vurderingen av alle andre aktiviteter utføres ved hjelp av avanserte klimaframskrivninger med høyeste tilgjengelige oppløsning på tvers av alle eksisterende framtidige scenarioer(26), som er i samsvar med aktivitetens forventede levetid, herunder klimaframskrivningsscenarioer på minst 10–30 år for større investeringer.

3. Klimaframskrivningene og vurderingen av virkninger er basert på beste praksis og tilgjengelig veiledning og tar hensyn til den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyser og relaterte metoder i tråd med de nyeste rapportene fra FNs klimapanel(27), fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og modeller som bruker åpen kildekode(28) eller betalingsmodeller.

4. Tilpasningsløsningene som er gjennomført,

a) har ingen negativ innvirkning på tilpasningstiltakene eller motstandsdyktigheten mot fysiske klimarisikoer hos andre mennesker, naturen, kulturarv, eiendeler eller andre økonomiske aktiviteter,

b) favoriserer naturbaserte løsninger(29) eller støtter seg på blå eller grønn infrastruktur(30) i den grad det er mulig,

c) er i samsvar med lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsplaner og -strategier,

d) overvåkes og måles opp mot forhåndsdefinerte indikatorer, og utbedringstiltak vurderes dersom disse indikatorene ikke oppfylles,

(26) Framtidige scenarioer omfatter FNs klimapanels representative utslippsbaner (Representative Concentration Pathways – RCP) RCP2.6, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5.

(27) Assessments Reports on Climate Change: Impacts, Adaptation and Vulnerability, som utgis med jevne mellomrom av FNs klimapanel (IPCC), FNs organ for vurdering av vitenskap knyttet til klimaendringer, xxxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/.

(28) Som for eksempel Copernicus-programmet som forvaltes av Europakommisjonen.

(29) Naturbaserte løsninger defineres som «løsninger som er inspirert og støttet av naturen, som er kostnadseffektive, som gir samtidige miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler, og som bidrar til å bygge opp motstandsdyktighet. Slike løsninger bringer mer natur og flere naturlige funksjoner og prosesser med større mangfold inn i byer, landskap og havområder gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep.» Naturbaserte løsninger er derfor til fordel for det biologiske mangfoldet og støtter en rekke økosystemtjenester (utgave av [vedtaksdato]: xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxx/xxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxxx/xxxxxxxxxxx/xxxxxx-xxxxx-xxxxxxxxx_xx/).

(30) Se kommisjonsmelding til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen: «Green Infrastructure (GI) – Enhancing Europe 's Natural Capital» (COM/2013/249 final).

Prinsippet om ikke å gjøre betydelig skade («DNSH»)

1) Begrensning av klimaendringer	De direkte klimagassutslippene fra aktiviteten er på under 270 g CO2e/kWh.
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg B til dette vedlegget.
4) Omstilling til en sirkulær økonomi	Ikke relevant
5) Forebygging og begrensning av forurensning	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg C til dette vedlegget. Utslipp ligger innenfor eller under de utslippsnivåene som er forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL), og som er angitt i de siste relevante konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner), herunder konklusjonene om beste tilgjengelige teknikker (BAT) for store forbrennings- anlegg. Det forekommer ingen signifikante tverrgående miljøvirkninger. For forbrenningsanlegg med en termisk effekt på over 1 MW, men under grenseverdiene for BAT-konklusjonene som gjelder for store forbrennings- anlegg, ligger utslippene under utslippsgrenseverdiene fastsatt i vedlegg II del 2 til direktiv (EU) 2015/2193.
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer	Aktiviteten oppfyller kriteriene fastsatt i tillegg D til dette vedlegget.»

VEDLEGG III

«VEDLEGG XII

Standardmaler for opplysningene nevnt i artikkel 8 nr. 6 og 7

Opplysningene nevnt i artikkel 8 nr. 6 og 7 skal framlegges på følgende måte for hver nøkkeltallsindikator (KPI) som er relevant: Mal 1 Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter

Rad	Kjerneenergirelaterte aktiviteter
1.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen.	JA/NEI
2.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	JA/NEI
3.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.	JA/NEI
	Fossilgassrelaterte aktiviteter
4.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	JA/NEI
5.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	JA/NEI
6.	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.	JA/NEI

Mal 2 Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (nevner)

Rad	Økonomiske aktiviteter	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
		Begrensning av klimaendringer + Tilpasning til klimaendringer		Begrensning av klimaendringer		Tilpasning til klimaendringer
		Beløp	%	Beløp	%	Beløp	%
1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren

2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
5.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
6.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
7.	Beløp og andel for andre taksonomi- forenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
8.	Sum for den relevante nøkkeltallsindi- katoren

Mal 3 Taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter (teller)

Rad	Økonomiske aktiviteter	Beløp og andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
		(Begrensning av klimaendringer + Tilpasning til klimaendringer)		Begrensning av klimaendringer		Tilpasning til klimaendringer
		Beløp	%	Beløp	%	Beløp	%
1.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren

2.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
3.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
4.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
5.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
6.	Beløp og andel for den taksonomiforenlige økonomiske aktiviteten nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
7.	Beløp og andel for andre taksonomi- forenlige økonomiske aktiviteter som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
8.	Samlet beløp og andel for taksonomi- forenlige økonomiske aktiviteter i telleren for den relevante nøkkeltallsindikatoren	100 %

Mal 4 Økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige

Rad	Økonomiske aktiviteter	Andel (opplysningene skal framlegges som pengebeløp og i prosent)
		(Begrensning av klimaendringer + Tilpasning til klimaendringer)		Begrensning av klimaendringer		Tilpasning til klimaendringer
		Beløp	%	Beløp	%	Beløp	%
1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi- katoren
2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi- katoren

3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi- katoren
4.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi- katoren
5.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi- katoren
6.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlig, som nevnt i avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindi- katoren
7.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som er omfattet av takson- omien, men som ikke er taksonomi- forenlige, og som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som er omfattet av takson- omien, men som ikke er taksonomi- forenlige, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren

Mal 5 Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien

Rad	Økonomiske aktiviteter	Beløp	Prosentdel
1.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 1 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.26 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
2.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 2 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.27 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
3.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 3 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.28 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
4.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 4 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.29 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
5.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 5 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.30 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
6.	Beløp og andel for den økonomiske aktiviteten nevnt i rad 6 i mal 1 som ikke er omfattet av taksonomien i samsvar med avsnitt 4.31 i vedlegg I og II til delegert forordning (EU) 2021/2139, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
7.	Beløp og andel for andre økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, og som ikke er nevnt i rad 1–6 over, i nevneren for den relevante nøkkeltallsindikatoren
8.	Samlet beløp og andel for økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i nevneren for den relevante nøkkel- tallsindikatoren»

Document Metadata

Table of Contents

DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2022/1214

Document Metadata