Hovedtariff- avtalen KS

01.05.2022 30.04.2024

FO er fagforeningen for sosialarbeidere. Vi organiserer barneverns- pedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

xx.xx

Hovedtariffavtalen

1.5.2022–30.4.2024

Forord

Til medlemmer og tillitsvalgte i FO

Hovedtariffoppgjøret i 2022 i KS gikk til mekling og meklingsløsning forelå 24. mai. Resultatet ble sendt på uravstemning, og FOs medlemmer stemte ja.

Det er gjennomført flere endringer av betydning i hovedtariffavtalen (HTA), spesielt i fellesbestemmelsene og i kapittel 4. Disse endringene er formidlet i nyhetssaker (xxx.xx.xx), nyhetsbrev, tariffnytt, uravstemningsdokument og rundskriv.

Hovedtariffavtalen er et godt og nødvendig redskap for ansatte og tillitsvalgte

i kommunene og fylkeskommunene. Gjør dere kjent med innholdet. Ha den alltid tilgjengelig i arbeidshverdagen. Ta den også med på kurs, konferanser og møter – bruk den aktivt!

Oslo juni 2022 Fellesorganisasjonen (FO)

Xxxxx Xxxxxxx Forbundsleder

4 Hovedtariffavtalen

Den enkelte arbeidstakerorganisasjon er part i Hovedtariffavtalen. Dette gjelder følgende arbeidstakerorganisasjoner:

LO Kommune

Creo

EL & IT forbundet Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen Skolenes landsforbund* Norsk Sjøoffisersforbund

YS Kommune (YS-K)

Delta Parat

Skolelederforbundet STAFO

Yrkestrafikkforbundet

Unio Akademikerforbundet Bibliotekarforbundet

Den norske kirkes presteforening Det Norske Diakonforbund

Det norske maskinistforbund Forskerforbundet

Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Radiografforbund Norsk Sykepleierforbund

Norsk Tannpleierforening Utdanningsforbundet*

Akademikerne kommune Arkitektenes Fagforbund Den norske jordmorforening Den norske legeforening Den norske tannlegeforening

Den norske veterinærforening Econa

Juristforbundet Krigsskoleutdannede Offiserers

Landsforening Naturviterne

NITO – Norges Ingeniør og teknologorganisasjon

Norges Farmaceutiske Forening Norsk Lektorlag*

Norsk psykologforening Samfunnsviterne Samfunnsøkonomene Tekna

Frittstående forbund Lederne Folkehøgskoleforbundet

* Hovedtariffavtalen for 2020–2022 gjelder på ettervirkning fram til resultatet av opp- gjøret for disse organisasjonene foreligger.

Innhold

Kapittel 0 Hovedavtalen del A 7

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 8

§ 1 Innledende bestemmelser 8

§ 2 Tilsetting 8

§ 3 Oppsigelse, omplassering 10

§ 4 Arbeidstid 11

§ 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m. 15

§ 6 Overtid – forskjøvet arbeidstid 19

§ 7 Ferie 22

§ 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon 24

§ 9 Lønn under avtjening av verneplikt 28

§ 10 Ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikringer 28

§ 11 Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom 30

§ 12 Ansiennitet og andre lønnsbestemmelser 31

§ 13 Stedfortredertjeneste/konstituering 33

§ 14 Permisjon 33

§ 15 Utlønningsform 34

Kapittel 2 Lærlinger 35

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 39

3.0 Bruttolønn 39

3.1 Endret innplassering i lønnskapittel 39

3.2 Lokal lønnspolitikk 39

3.3 Kompetanse – læring og utvikling 41

3.4 Ledere 42

3.5 Avlønning frikjøpt tillitsvalgt 44

3.6 Bonus (produktivitets-/effektivitetstiltak) 45

3.7 Tilleggslønn 45

6 Hovedtariffavtalen

Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser 46

4.0 Innledende merknader 46

4.1 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell pr. 1.5.2022 47

4.2 Forhandlingsbestemmelser 48

Kapittel 5 Lokale lønns- og stillingsbestemmelser 50

5.0 Innledende merknader 50

5.1 Årlig lønnsforhandling 50

5.2 Annen lønnsregulering 51

5.3 Prinsipper for lønnsfastsettelse 51

Kapittel 6 Varighet og regulering 2. avtaleår 52

Vedlegg 1 Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser, stillingsgruppe og merknader 53

Vedlegg 2 Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode 62

Vedlegg 3 Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk 65

Vedlegg 4 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak) 67

Vedlegg til protokoll Hovedtariffoppgjøret pr. 1.5.2022 69

B-rundskriv nr. 4-2022

Hovedtariffoppgjøret 2022 – iverksetting og kommentarer 79

Kapittel 0 Hovedavtalen del A

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

§ 1 Innledende bestemmelser

1.1 Hovedregel

Denne hovedtariffavtale gjelder for alle arbeidstakere i et fast, forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer.

1.2 Deltidsstillinger

Med deltidstilsatte forstås arbeidstakere som har et fast, forpliktende arbeids- forhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. i gjennomsnitt) pr. uke, som er mindre enn den som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Deltidstilsatte arbeidstakere har samme rettigheter etter Hovedtariffavtalen som heltidstilsatte dersom ikke annet framgår av den enkelte bestemmelse.

1.3 Ekstraordinært arbeid

Setter kommunen i gang ekstraordinære arbeider for å avhjelpe arbeidsløshet, skal det være adgang til å opprette egen tariffavtale for disse arbeider.

Merknad til § 1

Begrepet undervisningspersonale i HTA omfatter undervisningsstillinger og lederstillinger ved den enkelte skole som var på statlig avtaleområde pr. 30.4.2004.

§ 2 Tilsetting

2.1 Formkrav

Tilsetting skal skje skriftlig, jf. arbeidsmiljøloven.

2.2 Kvalifikasjoner

Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kva- lifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen).

Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt eller tilnærmet likt, kan søker hvis kjønn er underrepresentert foretrekkes når dette er i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven.

Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i kommunen.

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 9

2.3 Heltid/deltid/midlertidig tilsatt

2.3.1 Heltids-/deltidsstillinger

Det skal som hovedregel tilsettes i heltidsstilling. Unntak drøftes med de til- litsvalgte med mindre det er åpenbart unødvendig.

Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger.

Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning i kommunen/virk- somheten* tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.

Arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst én gang i året. Det skal utarbeides lokale retnings- linjer med formål om å øke antall heltidstilsatte. Retningslinjene bør blant annet inneholde elementer knyttet til bruk av fortrinnsrett, merarbeid, utlys- ning av stillinger og kompensasjonsordninger.

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune

2.3.2 Midlertidig tilsetting – innleie

Arbeidsgiver skal minst to ganger i året informere og drøfte prinsippene for bruk av oppdragstakere, innleid arbeidskraft og midlertidige tilsettinger iht. arbeidsmiljøloven § 14-9. Arbeidsmarkedstiltak forutsettes behandlet etter regler som gjelder for disse.

2.4 Åremålsstillinger

For stillinger der det med hjemmel i arbeidsmiljøloven, kommuneloven eller opplæringsloven tilsettes på åremål, gjelder nedenstående bestemmelser:

En åremålsperiode skal være minimum seks år. Arbeidstakere tilsatt i åre- målsstilling, skal underrettes om hvorvidt tilsettingen forlenges for en ny åremålsperiode senest ett år før tilsettingsforholdet opphører. Ved forlengelse kan ny åremålsperiode være kortere enn seks år.

Retrettstilling

Ved tilsetting i åremålsstilling bør det inngås avtale om retrettstilling ved åremålets utløp. Det skal framgå av arbeidsavtalen hvorvidt arbeidstakeren har krav på retrettstilling.

Dersom den tilsatte ved åremålsstillingens utløp har fylt 60 år, har stil- lingsinnehaveren krav på retrettstilling.

10 Hovedtariffavtalen

I de tilfeller det er knyttet retrettstilling til en åremålstilsetting, skal lønns- og arbeidsvilkår for retrettstillingen avtales så tidlig som mulig.

Lønnen i retrettstillingen skal stå i et rimelig forhold til lederstillingens lønn og skal ikke være lavere enn det som er normalt for tilsvarende stillinger i kommunen/fylkeskommunen/virksomheten.

Når retrettstilling benyttes og arbeidstaker er født 1962 eller tidligere og ved åremålets utløp er fylt 64 år, garanteres arbeidstaker tilsvarende pensjons- grunnlag som det vedkommende hadde i sin lederstilling ved åremålets utløp.

2.5 Tilsettingsforhold for undervisningspersonale regnes fra dato til dato, men likevel slik at et tilsettingsforhold som varer et skolehalvår, regnes fra 1.8. til 31.12., henholdsvis 1.1. til 31.7., og et tilsettingsforhold som varer et skoleår, regnes fra 1.8. til 31.7., inklusive lovbestemt feriefritid.

2.6 Helseopplysninger

Se arbeidsmiljøloven § 9-3.

§ 3 Oppsigelse, omplassering

3.1 Formkrav

Oppsigelse skal skje skriftlig, jf. arbeidsmiljøloven.

3.2 Oppsigelsesfrister

3.2.1 Hovedregel

Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestidspunktet.

Vedrørende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3).

3.2.2 Prøvetid m.m.

For arbeidstakere som er tilsatt med prøvetid på inntil 6 måneder, og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre et arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet, gjelder en oppsigelsesfrist på 14 dager.

3.2.3 Xxxxx xxxxxxx

Ved oppsigelse av arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9 før avtalens utløp, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 måned regnet fra oppsigelsestidspunktet.

3.3 Innskrenkning/rasjonalisering

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 11

Ved innskrenkning/rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsområde i kommunen/virksomheten* sies opp først, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 (2) og Hovedavtalen del B § 1-4-1 og del C § 3-1.

Undervisningspersonale med særskilt stillingsvern fra før 1.8.1999 iht. grunn- skoleloven eller rettsvilkårsavtalen omfattes ikke av bestemmelsen i første ledd om rangering etter tjenestetid.

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

3.4 Omplassering

3.4.1 Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme kommune/virk- somhet* pga. omorganisering, sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren be- holde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning.

3.4.2 Andre forhold

Arbeidstaker som etter avtale med kommunen/virksomheten* går over til lavere lønnet stilling i virksomheten, kan som en personlig ordning beholde inntil sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet når dette er en del av avtalen.

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

§ 4 Arbeidstid

4.1 Definisjon

Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. punkt 4.3.

For undervisningspersonale gjelder egne arbeidstidsbestemmelser.

4.2 37,5 timer pr. uke

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-4 og 10-12.

4.2.1 Kontoradministrasjon

Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte kommune, dog ikke ut over hva som følger av punkt 4.2.

12 Hovedtariffavtalen

Merknad

De lokale parter kan avtale at arbeidstiden for kontoradministrasjonen i stedet skal følge punkt 4.2 mot en økonomisk kompensasjon.

4.2.2 35,5 timer pr. uke

Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfeller:

1. I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 og/eller minst hver 3. søndag.

2. Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid.

4.2.3 33,6 timer pr. uke

Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved hel- kontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger.

4.2.4 Tredelt skift- og turnusarbeid

For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under punkt 4.2.3, og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden med utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke slik:

• Hver arbeidet time på søn- og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (1), regnes lik 1 time og 10 minutter.

• Hver arbeidet time om natten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), regnes lik 1 time og 15 minutter.

Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten eller på søn- og helgedag.

Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer i løpet av en uke og skal ikke overstige 35,5 timer pr. uke.

4.2.5 Kulturskole

Ansatte i kulturskole har et ordinært brutto årsverk på 1950 timer. Med min- dre annet avtales lokalt, gjelder som et utgangspunkt en planfestet arbeids- tid på 1300 timer. I denne tiden ligger et undervisningsomfang på inntil 741 klokketimer.

4.3 Vaktordninger

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 13

Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3.

Vaktplan

Vaktordningen skal innarbeides i en plan, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3, 10-4 og 10-5.

Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.

4.3.1 Vakt på vaktrom

4.3.1.1 Arbeidstid

Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Arbeidstiden regnes som 1:1.

Vakt på vaktrom skal innarbeides i en arbeidsplan og skal bygge på avtale mellom arbeidsgiveren og de tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3 og 10-5.

Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 (2), skal arbeidstids- ordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

4.3.1.2 Betalingsbestemmelse

Én time vakt på vaktrom skal betales med 1⁄3 timelønn. Betalingen for vakten reduseres ikke ved utrykning.

4.3.1.3 Utrykning

Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid pr. vakt avrundet til nærmeste halve time, 14 min. eller mindre pr. vakt strykes, 15 min. eller mer pr. vakt forhøyes til ½ time.

Ved utrykning på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt mellom kl. 12.00 og 24.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften, betales timelønn pluss 100 %.

4.3.2 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet (hjemmevakt)

Med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet forstås en vaktordning der arbeids- takeren er tilgjengelig og kan varsles på den måten som arbeidsgiver finner formålstjenlig. For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet gjelder arbeids- miljøloven § 10-4 (3). For øvrig vises til B-rundskriv nr. 59/92.

14 Hovedtariffavtalen

Ukevakt/døgnvakt/helgevakt

Med ukevakt forstås en vakt utenom den ordinære arbeidstid fra arbeids- tidens slutt på en ukedag til arbeidstidens begynnelse på tilsvarende dag i uken etter. Med døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dag til arbeidstidens begynnelse neste dag. Med helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen.

Vaktplan/sykdom

Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt beredskapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen.

Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav på å få fridagene erstattet.

Vaktplan/vikar

Vikar som går inn i oppsatt arbeidsplan, gis ubekvemstillegg og fritid etter samme regler som den arbeidstaker han erstatter.

4.3.2.1 Underordnet vakt

Tillegg for kvelds- og nattjeneste, jf. punkt 5.4, samt lørdags-, søndags- og helgedagsgodtgjøring, jf. punkt 5.2 og 5.3, betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid.

Utrykning

Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid, jf. punkt 6.5 og 6.6. Utgifter til reise ved utrykning på hjemmevakt godtgjøres etter kommunenes reiseregulativ.

4.3.2.2 Overordnet vakt

Deltakere i overordnet vakt utbetales ikke kvelds- og nattillegg, for øvrig som for underordnet vakt.

Utrykning

For utrykning og arbeid på overordnet vakt, jf. sentrale forbundsvise sær- avtaler. Utgifter til reise ved utrykning på hjemmevakt godtgjøres etter kom- munenes reiseregulativ.

4.4 Hvilepauser/spisepauser

Jf. arbeidsmiljøloven § 10-9.

4.5 Arbeidstidens inndeling

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 15

Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeids- tid, fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling.

4.6 Helgeaftener o.l.

Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.

Betalingsbestemmelse

Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til punkt 6.5.1. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte.

4.7 Tjenestereiser

Arbeidstakere som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid, inngår avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering av denne reisetiden.

§ 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m.

5.1 Innledning/avgrensninger

5.1.1 Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid, med unntak av smuss- tillegg.

5.1.2 Arbeid i ledende stilling/særskilt uavhengig stilling

Tilleggene kommer som hovedregel ikke til anvendelse for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling. Dette gjelder imidlertid ikke arbeidsledere eller andre i lignende stillinger som i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede. Styrere ved alders- og sykehjem, oversykepleiere og syke- pleiesjefer betales likevel tilleggene etter punkt 5.2, 5.3 og 5.4 når de utfører ordinært arbeid etter turnusplan.

5.2 Lørdags- og søndagstillegg Gjelder frem til 31.12.22:

5.2.1 Arbeidstaker som har sin arbeidstid regulert i sentrale særavtaler For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr 53,- pr. arbeidet time.

16 Hovedtariffavtalen

5.2.2 For arbeidstakere som ikke faller inn under 5.2.1

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på:

for timene	pr. arbeidet time
0–289*	minst kr 53,-
290 til 349*	minst kr 100,-
350* +	minst kr 150,-

* Antall timer pr. kalenderår

Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeids- belastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør inn- rettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/ virksomheten.*

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

5.2 Lørdags- og søndagstillegg Fra 1.1.2023 gjelder følgende: For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst 22 %. Tillegget skal ikke være lavere enn minst kr 70,- pr. arbeidet time.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/ virksomheten.*

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

5.3 Helge- og høytidstillegg

5.3.1 For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 og kl. 24.00 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl. 12.00 og kl. 24.00 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften betales et tillegg på 1 1⁄3 timelønn pr. arbeidet time.

5.3.2 Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godt- gjøring etter punkt 5.3.1 helt eller delvis gis 1 1⁄3 times fri pr. arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under punkt 5.3.1 og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet.

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 17

5.4 Kvelds- og nattillegg Gjelder frem til 31.12.22:

5.4.1 For arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke), betales et tillegg på minst kr 56,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- og nattjeneste.

Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr 30,-.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/ virksomheten.*

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

5.4.2 Arbeidstakere som ikke kommer inn under punkt 5.4.1, tilstås minst kr 28,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/ virksomheten.*

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

5.4 Kvelds- og nattillegg Fra 1.1.2023 gjelder følgende:

For ordinært arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 betales et tillegg på minst 25 % pr. arbeidet time. Tillegget skal ikke være lavere enn minst kr 70,- pr. arbeidet time.

Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- og nattjeneste.

Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr 32,-.

18 Hovedtariffavtalen

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/ virksomheten*.

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

5.4.2 Arbeidstakere som ikke kommer inn under punkt 5.4.1, tilstås minst kr 32,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/ virksomheten.*

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

5.5 Delt dagsverk

Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er nødvendig for å opprett- holde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er nødvendig, utbetales 1 timelønn pr. arbeidsdag.

Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgjørelsen ytterligere 1 ½ timelønn pr. arbeidsdag.

Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.

5.6 Erstatning av fridag

Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8) faller på helge- eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstatning for arbeid på søndag. Dette såframt ikke annet er konkret fastslått i turnusplanen. Til- svarende gjelder også for hjemmevakt der vakten er innarbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. § 4 punkt 4.3.

helgedager

Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. For undervisningspersonalet gjelder egne bestemmelser.

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

5.7

Dag- eller timelønte arbeidstakere som har fri søn-

5.7.1

Arbeidstakere med dag- eller timelønn som har minst 1 måneds sammen- hengende tjeneste, betales ordinær daglønn etter tariffen for helgedager som faller mellom søndager. Dette gjelder bare dersom arbeidstakeren ellers ville

5.7.2

vært i arbeid denne dagen.

Forsømmelse/fravær

Arbeidstaker taper retten til full lønn etter punkt 5.7.1 om han uten samt av arbeidsgiveren forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virk

etter slik helgedag. Dette gjelder likevel ikke når arbeidstakeren ved e

ykke edag gen-

5.8

melding eller attest fra lege godtgjør at fraværet skyldtes sykdom, ferie, til å ivareta offentlig ombud eller annen tvingende grunn.

Tilleggene betales for hele timer

Ved vakttjeneste betales tillegget for beregnet tid, jf. reglene i § 4 punkt og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid

vakten. Tiden for utbetaling av tilleggene legges sammen pr. oppgjørsper

plikt

4.3,

på iode

5.9

og avrundes slik at 30 min. eller mer forhøyes til hel time, mens 29 min. eller mindre faller bort.

Smusstillegg + lukt/støv

Hvis en arbeidstaker periodevis blir satt til å utføre arbeid som er spesielt ubehagelig, f.eks. på grunn av lukt, støv, varme eller håndtering av tilsmusset eller smittefarlig materiale, tilstås vedkommende smusstillegg på minst kr 1,50 pr. arbeidet time.

Nærmere om hvem som skal tilstås smusstillegg fastsettes etter drøftinger

§ 6

6.1

lokalt.

Merknad

Ansatte i branntjenesten på 2184 årstimer får tilleggsytelser godtgjort i henhold til fa utført arbeid som gir rett til tillegg. For deltidsmannskap ansatt på 2080 timer gjelder samme hva gjelder deltidsstillingen i branntjenesten.

Overtid – forskjøvet arbeidstid

Grunnlag for overtidsgodtgjøring

ktisk det

20 Hovedtariffavtalen

6.2 Avgrensning

Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.

Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke.

Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. punkt 6.8. For øvrig vises til punkt 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.

6.3 Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene

Paragraf 6 gjelder ikke for arbeidstakere som er omfattet av:

• Arbeidsmiljøloven § 10-12 og/eller

• HTA kap. 3 punkt 3.4

Kommunen/virksomheten skal foreta en konkret vurdering av hvilke ledere i 3.4.2 og 3.4.3 som ikke omfattes av overtidsbestemmelsene.

Arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 10-12 (2) kan tilstås en fast godtgjøring for arbeid ut over ordinær arbeidstid.

Kompensasjon for møtevirksomhet/annen særlig belastning Arbeidstaker som har møteplikt i utvalg eller har andre særlige belastninger utenfor ordinær arbeidstid, men som verken har rett til overtidsbetaling eller møtegodtgjøring på linje med ombudsmenn, kan tilstås inntil 10 fridager. Fri- dagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie, alternativt kan det avtales med arbeidstaker at det tas ut tilsvarende antall daglønner.

6.4 Divisor

Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer pr. år. Ved akkord beregnes prosent- tillegget av den ordinære lønn.

For undervisning beregnes overtidstillegg ut fra timelønn for undervisning ( jf. § 12.4).

6.5 Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid

6.5.1 133 1⁄3 %

For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 21

6.5.2 100 %

1. For overtidsarbeid utført mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. For overtidsarbeid påbegynt før kl. 06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse.

2. For overtidsarbeid på lørdager og søndager.

3. For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager.

6.5.3 50 %

For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt.

6.6 Prosenttillegg for arbeidstakere med skift-/ turnusarbeid

6.6.1 133 1⁄3 %

For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

6.6.2 50 %

1. For overtidsarbeid utført de 2 første timer umiddelbart før det ordinære skift begynner.

2. For overtidsarbeid utført de 4 første timer umiddelbart etter det ordinære skift slutter, jf. punkt 6.6.3.

3. For overtidsarbeid i forbindelse med forskjøvet arbeidstid forskyves tids- punktet for 100 %-tillegget tilsvarende.

6.6.3 100 %

1. For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skift.

2. For overtidsarbeid utført til andre tider enn de som framgår av punkt 6.6.1 og 6.6.2.

6.7 Overtid etter tilkalling

Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsarbeid som har sammenheng med vakt- eller beredskapstjeneste.

22 Hovedtariffavtalen

6.8 Forskjøvet arbeidstid

6.8.1 Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid.

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien.

Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

Medfører forskjøvet arbeidstid overtidsarbeid, gjelder bestemmelsen i §§ 6.5 og 6.6.

6.8.2 Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. punkt 4.5, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3 og 10-5.

6.8.3 Oppnås ikke enighet om forskjøvet arbeidstid, skal arbeidet igangsettes, og tvisten kan forelegges KS og vedkommende forbund.

§ 7 Ferie

I tillegg til ferieloven gjelder:

7.1 Erstatning av ferie

Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 1 virkedag, får tilsvarende ferie erstattet.

7.2 Ferie for undervisningspersonale

Undervisningspersonale avvikler hele ferien (5 uker) sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker.

7.3 Feriepengetillegg i juni

Partene er enige om at feriepengene for kommunalt tilsatte kan utbetales i juni måned i ferieåret, jf. ferieloven § 11 (1). Dette gjelder også dersom deler av ferien forskutteres eller overføres.

Benytter arbeidstakeren seg av lovens adgang til å overføre ferie til det føl- gende ferieår eller til å avvikle forskuddsferie, skal ikke feriepengegrunnlaget av den grunn forandres.

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 23

I slike tilfelle skal det ved sluttoppgjør foretas korrigering i samsvar med faktisk ferieavvikling i opptjeningsår og ferieår.

Sluttoppgjør skal gjennomføres snarest mulig etter siste arbeidsdag, jf. ferie- loven § 11 (3).

Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes 1.-gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er tilsatt for minst ett år. Bestem- melsen omfatter også tilsatte på vilkår iht. opplæringsloven § 10-6a.

Undervisningspersonale som gjeninntrer i skoleverket hos samme arbeids- giver etter studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn, får utbetalt full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden dersom opptjente ferie- penger hos samme arbeidsgiver gir lavere utbetaling.

7.4 Avtalefestet ferie

7.4.1 Arbeidstaker har rett til 5 virkedager, jf. ferieloven § 5 (1), fri hvert kalender- år. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

7.4.2 Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 % (14,3 % for arbeidstakere over 60 år).

7.4.3 Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftin- ger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettel- sen av den ordinære ferie.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avvikling, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

7.4.4 Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde, uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

24 Hovedtariffavtalen

7.4.5 Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innen- for ferieåret, jf. ferieloven § 7 nr. 2, slik at én ukes sammenhengende ferie oppnås.

De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksem- pel i forbindelse med Xxxxxx himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen.

7.4.6 Ved skriftlig avtale med den enkelte kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

7.4.7 For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at det etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

§ 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon

For undervisningspersonalet kan gjeninntreden etter rettighetspermisjoner skje i den tid det ikke er undervisning om sommeren, men ikke i feriefritiden, jf. tilpasning til ferieloven § 7.2. Tas ny ulønnet omsorgspermisjon etter slik gjeninntreden tidligere enn etter 4 måneder, begrenses lønnsrettighetene til den faktiske tjenestegjøring.

Tiltredelsestidspunktet for undervisningspersonalet er den dag tilsettingen gjelder fra og vedkommende kunne ha tiltrådt.

I tillegg til folketrygdloven med forskrifter gjelder følgende:

8.1 Utbetaling av lønn

Arbeidsgiver utbetaler sykelønn og foreldrepenger til arbeidstakere som omfattes av HTA § 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad etter folketrygdloven.

Refusjonsbeløpet tilfaller arbeidsgiver. Retten til lønn opphører når arbeids- forholdet opphører.

8.1.1 Fradrag for trygd

I ytelsene etter punkt 8.1 skal det gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom eller foreldrepenger allerede er utbetalt, kan kommunen kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom og foreldrepermisjon for tilsvarende tidsrom dekkes.

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 25

8.1.2 Full lønn

Med full lønn i § 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan.

8.2 Sykdom

8.2.1 Retten til sykelønn

Arbeidstakere som omfattes av § 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til punkt 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.2.2 Omfang / lønnens størrelse

Arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i tillegg kommer eventuelle arbeidsgiverperioder.

For arbeidstakere som fortsetter i tjeneste etter fylte 67 år, begrenses retten til full lønn under sykdom av folketrygdloven § 8-51. Etter utløpet av stønads- dagene i § 8-51 utbetaler arbeidsgiver differansen mellom full lønn og pensjon. Arbeidstaker dokumenterer pensjonens størrelse.

Når arbeidstaker har mottatt lønn under sykdom i til sammen 50 uker i de siste tre år, opphører retten til lønn under sykdom. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk lønn under sykdom, får ny rett til lønn under sykdom.

8.2.3 Meldinger/dokumentasjon/kontroll

8.2.3.1 Egenmelding/legeerklæring

Fravær på grunn av sykdom bekreftes snarest skriftlig med egenmelding eller sykemelding i henhold til reglene i folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27. Egen- melding kan nyttes innenfor de rammer arbeidsgiver har fastsatt i medhold av folketrygdlovens regler.

Retten til lønn under sykdom bortfaller dersom fraværet ikke blir tilfreds- stillende dokumentert, jf. folketrygdloven § 8-7.

8.2.3.2 Friskmelding

Kommunen kan kreve friskmelding fra lege før arbeidet gjenopptas når syk- dommen har vart ut over egenmeldingsperioden.

8.2.3.3 Kontroll

Kommunen kan gjennomføre nødvendig kontrollordning med sykefraværet. Før kontrollordning iverksettes, skal ordningen drøftes med de tillitsvalgte.

26 Hovedtariffavtalen

8.2.4 Erstatningskrav

Kommunen har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn under sykdom gjeldende direkte mot skadevolder eller vedkommendes forsikringsselskap.

8.3 Svangerskap, fødsel og adopsjon

8.3.1 Opptjeningstid

Arbeidstaker som har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de siste 10 måneder før permisjonen tar til, har rett til full lønn under permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon, jf. folketrygdloven kap. 14, når vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.3.2 Rett til fødselspermisjon

Dersom moren har vært i kommunens tjeneste i et sammenhengende tidsrom av 9 måneder, har hun rett til foreldrepermisjon med lønn selv om hun ikke har omsorg for barnet. Når denne rett til lønn under fødselspermisjonen er opparbeidet i offentlig tjeneste, beholdes den ved direkte overgang til kom- munal stilling når stillingen er tiltrådt.

8.3.3 Arbeid under svangerskapet/svangerskapspermisjon

Hvis arbeidet pga. svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, kan admi- nistrasjonen drøfte med arbeidstakeren og hennes tillitsvalgte at inntil 1 ½ måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen. Arbeidstakerens ønske skal tillegges avgjørende vekt.

Gravid arbeidstaker som etter lov eller forskrift ikke kan utføre sitt ordinære arbeid pga. risikofylt arbeidsmiljø, skal forsøkes omplassert som alternativ til svangerskapspermisjon. Behovet for omplassering må dokumenteres av lege/jordmor i tråd med NAV sine krav til dokumentasjon. Arbeidstaker som omplasseres etter denne bestemmelsen eller mottar svangerskapspenger har rett til full lønn fram til foreldrepermisjonen starter.

Det bør i vaktordninger legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svan- gerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

8.3.4 Amming

Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.

8.3.5 Omsorgspermisjon for foreldre/partnere

• I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn for å bistå moren.

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 27

• Adoptivforeldre har rett til 2 ukers permisjon med full lønn i forbindelse med omsorgsovertakelse. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.

• Arbeidstaker som er omsorgsperson og har en relasjon til barnet uten å være biologisk mor eller far, har rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn, hvis vedkommende er gift, lever i registrert partnerskap eller er samboere i ekteskapslignende forhold, hvis det av folkeregisteret framgår at de har hatt samme adresse de siste to årene.

8.3.6 Fedrekvote

Faren har rett til full lønn på de vilkår og i det omfang som framgår av folke- trygdloven § 14-12.

8.3.7 Varslingsplikt

Arbeidstaker skal i god tid varsle når permisjoner etter 8.3 skal avvikles, jf. arbeidsmiljøloven § 12-7.

8.3.8 Ny permisjon

Arbeidstaker som har hatt permisjon med lønn etter bestemmelsene i 8.3, må ha gjeninntrådt i stillingen for å få lønn under ny permisjon.

8.4 Barns og barnepassers sykdom

Rett til permisjon, jf. arbeidsmiljøloven § 12-9

Arbeidstaker som har omsorg for barn, har rett til fri for nødvendig tilsyn ved barns/barnepassers sykdom. Retten til permisjon gjelder til og med det året barnet fyller 12 år. Aldersgrensen på 12 år gjelder ikke ved sykdom hos funksjonshemmet barn.

Rett til full lønn

Til arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger etter folke- trygdloven kap. 9 del II. Arbeidstaker har rett til full lønn ved omsorg for barn fra første fraværsdag når vedkommende har tiltrådt stillingen.

8.5 Tilbakekomst til stilling

Arbeidstaker som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 15-8, skal i tilsvarende periode være sikret tilbakekomst til stillingen sin, eller dersom denne ikke eksisterer på grunn av virksomhetens forhold, om mulig en tilsvarende stilling.

28 Hovedtariffavtalen

§ 9 Lønn under avtjening av verneplikt

9.1 Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser

Arbeidstakere med minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i kommunen har rett til slik lønn som nevnt i punkt 9.2 ved tvungen militær- tjeneste, sivil tjenesteplikt, plikttjeneste i sivilforsvaret, i politireserven og i heimevernet. Ved tvungne repetisjonsøvelser gis tilsvarende lønn for inntil 1 måned i kalenderåret.

9.2 Lønnens størrelse

9.2.1 Forsørger

Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godt- gjørelser fra militære myndigheter. Med forsørgeransvar forstås at arbeids- takeren forsørger barn under 18 år. Det samme gjelder dersom ektefelle/ samboer har lavere inntekt enn 3 G. For definisjon av samboer, se punkt

10.3 B. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig.

9.2.2 Arbeidstaker uten forsørgeransvar

Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1⁄3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholds- messig.

9.2.3 Gjeninntredelse i stillingen

Forutsetningen for at lønn utbetales, er at vedkommende forplikter seg til å gjeninntre i tjenesten for et tidsrom av minst 3 måneder.

§ 10 Ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikringer

10.1 Etterlatte

For arbeidstaker som er tilsatt i kommunen, herunder arbeidstakere som går på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, utbetales ved dødsfall et engangs- beløp til ektefelle/ partner iht. lov om registrert partnerskap, samboer, eller andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren.

Beløpet fastsettes slik:

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 29

10.2 (G = grunnbeløpet i folketrygden)

Under 51 år	10,0 G
51 år	9,5 G
52 år	9,0 G
53 år	8,5 G
54 år	8,0 G
55 år	7,5 G
56 år	7,0 G
57 år	6,5 G
58 år	6,0 G
59 år	5,5 G
Over 59 år	5,0 G

10.3 Forsikringssummens begunstigelse

Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

A Avdødes ektefelle (se dog bokstav C). Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av 30.4.1993.

B Samboer (se dog bokstav C). Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med avdøde på dødsfallstidspunktet, eller som ved bekreftelse fra folkeregisteret kan dokumentere at samboerforholdet har bestått de siste to år. Dette gjelder likevel ikke dersom det på dødsfallstids- punktet forelå hindringer for at lovlig ekteskap/partnerskap kunne inngås.

C Barn under 25 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer.

D Xxxxx personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

10.4 Begravelsesbidrag

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.

10.5 Forsikring

Kommunen plikter å tegne gruppelivsforsikring til dekning av ovennevnte ytelser. Før kommunen velger forsikringsselskap, skal valg av selskap drøftes med de tillitsvalgte.

30 Hovedtariffavtalen

§ 11 Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom

11.1 Yrkesskade

Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av NAV som yrkesskade) som følge av arbeid i kommunal virksomhet, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på skademeldingstidspunktet.

Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra klient/bruker/elev el. på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall.

Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.

11.2 Skade på reise

Tilsvarende erstatning som ytes etter § 11 punkt 11.1–11.7 utbetales når arbeids- takeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted og på tjenestereise.

11.3 Alle tilsatte / tidligere tilsatte

Alle arbeidstakere tilsatt i kommunen omfattes av ordningen. Arbeidstakere som har vært tilsatt i kommunen dekkes også, forutsatt at skaden ble kon- statert etter 1.5.1986.

11.4 Tap i framtidig erverv

Ved yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførhet er lavere.

11.5 Menerstatning

Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 % ytes i tillegg menerstatning på følgende måte:

15–29 %	medisinsk invaliditet	1 G
30–70 %	medisinsk invaliditet	2 G
Over 70 %	medisinsk invaliditet	3 G

11.6 Død

Når yrkesskade/yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15 G til de etterlatte som definert i punkt 10.3.

11.7 Samordning av §§ 10 og 11

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 31

Den samlede erstatning til de etterlatte etter § 10 og § 11 kan ikke overstige 18 G.

11.8 Samordning av reglene med lov om yrkesskadeforsikring

I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter ovennevnte regler ved erstatningsutmålingen, utbetales bare erstatning etter loven.

I de tilfeller der den skadelidte eller etterlatte vil oppnå høyere samlet erstat- ning etter § 11 punkt 11.1–11.7 enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.

11.9 Kommunen plikter å tegne forsikring som dekker ytelsene etter § 11, jf. for øvrig § 10.

§ 12 Ansiennitet og andre lønnsbestemmelser

12.1 Lønnsansiennitet

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Ansiennitetsdatoen fastsettes til den 1. i tilsettingsmåneden på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

12.1.1 Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:

All tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten.

Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning medregnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år.

Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke.

Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden med- regnet i lønnsansienniteten.

Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

12.1.2 Fravær uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon eller videreutdanning medregnes med inntil samlet 2 år i lønnsansienniteten.

Fravær i forbindelse med verneplikt godskrives.

32 Hovedtariffavtalen

12.1.3 Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeids- oppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet.

12.2 Lønn for deltidsstillinger

Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

12.3 Timelønnet arbeid/ekstrahjelp

Ansiennitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for ekstrahjelp og timelønte som over en periode på ½ år har vært i tjeneste i gjennomsnitt 14 timer eller mer pr. uke.

Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde.

Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfeller kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom.

Tillegg for delt dagsverk, kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.

12.4 Avlønning av vikarer

Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen.

Har en særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon, jf. kap. 4 punkt 4.2.3 og kap. 5 punkt 5.3, ved vikariater på inntil ½ års varighet.

Timelønn for undervisningspersonale omfattet av HTA merknad til § 1 bereg- nes etter følgende formel:

Årslønn × 1400 × 100 = timelønn Årsramme × 1687,5 × 112

Xxxxxxx for arbeidstakere både over og under 60 år.

Kapittel 1 Fellesbestemmelser 33

§ 13 Stedfortredertjeneste/konstituering

13.1 Plikt til å utføre stedfortredertjeneste

Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste.

13.2 Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling

Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode ut over en uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvars- område.

Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

13.3 Ferie/ferievikariat

Stedfortredertillegg gis ikke for ferievikariat ved avvikling av den lovfestede ferie. Rett til stedfortredergodtgjøring opptjenes heller ikke ved slikt vikariat.

13.4 Konstituering

Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen.

Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig ut over 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen.

§ 14 Permisjon

14.1 Arbeidstaker som er pålagt å utføre kommunale eller andre offentlige verv, gis permisjon og kan etter søknad få beholde sin lønn. Arbeidstakeren plikter på forhånd å gjøre henvendelse til nærmeste overordnede om permisjon.

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdsper- misjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. kalenderår. Det kan avtales flek- sibelt uttak av permisjonsdagene.

14.2 Utdanningspermisjon

Rett til utdanningspermisjon reguleres av arbeidsmiljøloven § 12-11.

34 Hovedtariffavtalen

Hvis det, i forbindelse med utdannelse som er av verdi både for arbeidstake- ren og arbeidsgiver, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, skal dette innvilges, med mindre særlige grunner er til hinder for det.

I den utstrekning det etter kommunens/virksomhetens* syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeids- oppgaver/arbeidsfunksjoner, skal det gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter.

Turnusarbeidere som er innvilget permisjon med lønn for å delta på opp- læringstiltak/kurs på sin lovbestemte ukefridag, gis ny fridag som kompen- sasjon.

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

14.3 Bindingstid

Plikttjeneste/bindingstid kan avtales med den enkelte dersom kommunen/ fylkeskommunen ved opplæring yter vesentlig økonomisk støtte. Plikttjeneste begrenses til maks. 2 år.

14.4 Eksamen/fagprøver/prosjekt o.l.

I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksa- mensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging.

Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen.

§ 15 Utlønningsform

Utlønning skjer via bank eller post.

Oppgjørsterminene for variable tillegg følger den ordinære lønn og bør utbe- tales samtidig med den ordinære lønn i etterfølgende måned.

Kapittel 2 Lærlinger

Fagopplæring skjer i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid gjelder i opplæringsloven, Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen. Partene lokalt skal hvert år drøfte lærlingsituasjonen og antall læreplasser i kommunen/fylkes- kommunen/virksomheten ut fra virksomhetens eget behov og samfunnets behov for læreplasser.

2.1 Lærlinger som inngår lærekontrakt etter reglene i opplæringsloven, skal løn- nes etter de uttømmende bestemmelser i dette kapittel.

Definisjoner:

• Lærling: har undertegnet en lærekontrakt med sikte på fag- eller svenne- prøve i fag som har læretid i virksomhet, jf. opplæringsloven § 4-1 og for- skriften § 1-3.

• Lærekandidat: har undertegnet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, jf. opplæringsloven § 4-1.

• Praksiskandidat: har meldt seg til fag-/svenneprøve etter opplæringsloven

§ 3-5 uten å være elev eller lærling.

2.1.1 Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden. Lønnen til lærlinger fastsettes som en prosentvis andel av minstelønn for fagarbeider (stillingskode 7517), eksklusive tillegg. Lønn til lærekandidater, se punkt 2.1.5.

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn avtales, innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor.

2.1.2 Fag som følger hovedmodellen

Fag som følger hovedmodellen, har 2 år opplæring i skole og 2 år i bedrift/ virksomhet. Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50 % opplæring og 50 % verdiskaping. I denne tiden lønnes lærlingen slik:

1. halvår: 30 %

2. halvår: 40 %

3. halvår: 50 %

4. halvår: 80 %

36 Hovedtariffavtalen

2.1.3 Fag som ikke følger hovedmodellen

1 års læretid i virksomheten:

1. halvår: 50 %

2. halvår: 80 %

1 ½ års læretid i virksomheten:

1. halvår: 45 %

2. halvår: 55 %

3. halvår: 80 %

2 ½ års læretid i virksomheten:

1. halvår: 30 %

2. halvår: 35 %

3. halvår: 40 %

4. halvår: 65 %

5. halvår: 80 %

3 års læretid i virksomheten:

1. halvår: 0 %

2. halvår: 15 %

3. halvår: 25 %

4. halvår: 35 %

5. halvår: 45 %

6. halvår: 80 %

Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av lønn enn den som framgår av 2.1.2 og 2.1.3, avtales innenfor den gitte totalramme for hvert enkelt lærlingløp.

2.1.4 Lærlinger med full praktisk opplæring i virksomheten

Lærlinger uten VG1 (gammel struktur: grunnkurs (GK)) og VG2 (gammel struk- tur: videregående kurs (VK1)) i videregående skole etter Reform 94 skal ha en samlet lønn under læreperioden som tilsvarer den totale lærlinglønn som følger hovedmodellen (1 årslønn).

2.1.5 Lønn lærekandidater

Lønn for lærekandidater fastsettes lokalt i hvert enkelt tilfelle etter drøftinger med de tillitsvalgte.

Kapittel 2 Lærlinger 37

2.1.6 Lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring

For lærlinger med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psy- kiske funksjonshemninger kan yrkesopplæringsnemnda samtykke i at det fastsettes avvikende opplæringskontrakt. Lønnen må da avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.

2.1.7 Avsetting av tid

Det skal settes av tid til å føre opplæringsbok i den ordinære arbeidstiden. Veiledning skal være en del av dette.

2.1.8 Prøveavleggelse

Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse for lærlinger.

2.1.9 Rekruttering

Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

2.1.10 Ubekvemstillegg

Lærlingen og lærekandidaten utbetales ubekvemstillegg etter kap. 1 § 5.

2.1.11 Overtid

Xxxxxxxxx og lærekandidater under 18 år kan ikke pålegges overtidsarbeid.

2.1.12 Annet arbeid

Xxxxxxxxx som utfører annet arbeid enn det lærekontrakten tilsier, lønnes i henhold til tariffavtalens bestemmelser for slikt arbeid.

2.1.13 Sykelønn og foreldrepenger

Lærlingen og lærekandidaten gis rett til sykelønn og foreldrepenger etter kapittel 1 § 8 med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan medføre at læretiden forskyves med tilsvarende forskyvning av lønnsprosenten.

38 Hovedtariffavtalen

2.1.14 Gruppelivsforsikring

Lærlingen og lærekandidaten omfattes av gruppelivsforsikringen i kapittel 1

§ 10 med rettigheter som tilsvarer 50 % av det beløp som framgår av punkt 10.2.

2.1.15 Pensjon

Lærlingen og lærekandidaten omfattes av arbeidsgivers tjenestepensjonsord- ning, for verdiskapingstiden.

Kapittel 3 Generelle lønns-

og stillingsbestemmelser

3.0 Bruttolønn

Lønnssystemet er et bruttolønnssystem.

3.1 Endret innplassering i lønnskapittel

Arbeidstakere kan som hovedregel ikke endre innplassering i lønnskapittel i tariffperioden, jf. dog punkt 3.4.0 nr. 3. Endring av kapitteltilhørighet kan likevel skje ved betydelig endret ansvars- og arbeidsområde eller ved tilsetting i ny stilling. Før slik endring skal arbeidsgiver drøfte med den berørte arbeids- takerorganisasjon.

3.2 Lokal lønnspolitikk

Hovedtariffavtalens lønnssystem forutsetter at det utarbeides en lokal lønns- politikk som må gjøres kjent for alle ansatte, slik at det skapes forutsigbarhet og mulighet for den ansatte til å innrette seg i henhold til lønnspolitikken. Arbeidsgiver tar initiativ til regelmessig revidering av den lokale lønnspolitik- ken, for å sikre at det er sammenheng med kommunens/fylkeskommunens/ virksomhetens mål. Den lokale lønnspolitikken og kriterier for lokale lønns- tillegg utformes etter drøftinger med de ansattes organisasjoner. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene.

Det forutsettes at lønn benyttes som et personalpolitisk virkemiddel. Lønns- politikken skal bl.a. bidra til å:

• motivere til kompetanseutvikling

• motivere til mer heltid

• beholde, utvikle og rekruttere

• sikre kvalitativt gode tjenester

• fremme og xxxxxxx likestilling mellom kjønnene

Det gjennomføres årlige drøftingsmøter om rekrutteringssituasjonen og om framtidig kompetansebehov/kompetanseutviklingsbehov for ulike stillings- grupper i kommunen/fylkeskommunen/bedriften.

40 Hovedtariffavtalen

Den lokale lønnspolitikken skal:

• utformes og virke slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement for arbeid av lik verdi.

• legge til rette for faglige karriereveier og avansementsmuligheter.

• angi kriterier for innplassering i eventuelle avansementsstillinger.

• etablere en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.

• vise hvordan ønsket og tilegnet kompetanse gir lønnsmessig uttelling.

Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner omfattes av lokale forhandlinger.

3.2.1 Lokale drøftinger

De lokale parter skal etter initiativ fra arbeidsgiver, årlig avholde ett eller flere lønnspolitiske drøftingsmøte(r) som samlet omfatter alle lønnskapitlene. Med mindre partene avtaler noe annet, avholdes også særskilte drøftingsmøter for henholdsvis kapittel 3.4, 4 og 5.

Drøftingene tar utgangspunkt i kommunens/fylkeskommunens/bedriftens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, retningslinjer for lokale forhandlinger ( jf. vedlegg 3) og bruk av Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partene kriterier for lokale lønnstillegg.

Arbeidsgiver skal hvert år legge fram tallmateriale/statistikk som viser lønns- nivå og lønnsutvikling bl.a. fordelt på kjønn og stillingskoder som grunnlag for også å kunne drøfte likelønn.

De sentrale parter forutsetter at lokale drøftinger og forhandlinger gjennom- føres på en rasjonell og hensiktsmessig måte. De lokale parter oppfordres til å finne praktiske arbeidsformer ved f.eks. å desentralisere drøftinger og forhandlinger i store arbeidsgiverområder, gjennom bruk av forhandlings- sammenslutningsmodellen eller på annen måte samordne forhandlingene.

Det skal føres referat fra drøftingsmøtet hvor det skal framgå om det foreligger enighet.

Vedlegg 3 til HTA «Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlings- skikk» gjelder, med mindre partene lokalt etter drøftinger blir enige om annet.

3.2.2 Lønnsutviklingssamtale

Dersom en arbeidstaker ber om lønnsutviklingssamtale, skal denne gjennom- føres mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I samtalen skal arbeidsgiver og

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 41

arbeidstaker i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for at arbeidstaker skal oppnå bedre lønnsutvikling. For arbeidstaker som har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon bør lønnsutviklingen i permisjonstiden være et tema i samtalen.

Møtetidspunkt for lønnsutviklingssamtalen avtales innen 14 dager. Arbeids- taker har rett til å la seg bistå av sin tillitsvalgte. Det skal føres referat fra samtalen dersom arbeidstaker ber om det.

3.2.3 Seniorpolitikk

Partene skal drøfte og utvikle en seniorpolitikk for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Kompetanseutvikling er sentralt i disse drøftingene.

Andre virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, redusert omfang av natt- arbeid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l.

Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver orienterer tillitsvalgte om inngåtte avtaler.

3.2.4 Xxxx og plikt til forhandlinger

De lokale parter har en gjensidig plikt til, etter skriftlig krav fra den annen part, å gjennomføre forhandlinger etter Hovedtariffavtalens forhandlings- bestemmelser. Dersom annet ikke er avtalt, skal partene innen 14 dager ha avtalt møtetidspunkt for gjennomføring av forhandlingene.

3.3 Kompetanse – læring og utvikling

Kompetanse og kompetanseutvikling har stor betydning for den enkelte ansatte, kommunen/fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både videre- gående opplæring, høgskole- og universitetsutdanning, voksenopplæring, etter- og videreutdanning, kompetansegivende oppgaver og utvikling av real- kompetanse.

For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse, stimulere til faglig refleksjon og tilrettelegge for kompetansedeling og andre kompe- tansehevende tiltak.

Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjen- nom interne og/eller eksterne tilbud. Det må legges til rette for arbeidsplass-

42 Hovedtariffavtalen

basert opplæring. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen.

Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge de ansattes kompetanse og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På denne bakgrunn og etter drøftinger med de tillitsvalgte, skal det utarbeides en plan for gjennom- føring av kompetansehevende tiltak.

3.4 Ledere

3.4.0 Innledende merknader og stillingskoder for ledere

1. Lederstrukturen fastsettes lokalt.

2. Lønnsfastsettelse for ledere skjer lokalt gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen.

3. Partene lokalt skal avtale hvilke lederstillinger som omfattes av punkt 3.4.2 og 3.4.3. Ved uenighet avgjør kommunen/fylkeskommunen/virksomheten innplasseringen i tråd med vedtatt organisasjonsstruktur.

4. Forhandlingene gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, kommunens, fylkeskommunens, virk- somhetens og bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet, samt lønnsutviklingen i KS-området og andre sammenlignbare tariffområder.

5. For ledere som får sin lønn fastsatt etter kap. 3 punkt 3.4, skal stillings- kodene i vedlegg 1 benyttes.

3.4.1 Lederavlønning – toppledere

Lønn til følgende toppledere fastsettes av kommunen/fylkeskommunen/ bedriften:

A Kommune/fylkeskommune

Kommunedirektør / øverste administrative leder

B Bedrift

Administrerende direktør (tilsvarende) / daglig leder

Toppledere kan bistås av tillitsvalgt eller benytte sentral bistand i forbindelse med lønnsvurderingen.

Dersom partene ikke er enige om annet, fastsettes lønn til følgende ledere etter forhandlinger:

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 43

C Kommune/fylkeskommune

Kommunedirektørens (tilsvarende) toppledergruppe* Øverste ansvarlige for arbeidsgiverfunksjonen i kommunen

* Med «kommunedirektørens toppledergruppe» forstås assisterende kommunedirektør, kommunalsjef, kommunaldirektør, etatssjef eller ledere på tilsvarende nivå.

D Bedrift

Administrerende direktør / daglig leders (tilsvarende) toppledergruppe Øverste ansvarlige for arbeidsgiverfunksjonen i bedriften

Vurdering av lederlønninger foretas en gang i året. Grunnlaget for vurderin- gene er ett eller flere av følgende kriterier:

• oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål

• utøvelse av lederskap

• betydelige organisatoriske endringer

• behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft

Ved behov kan det opptas forhandlinger i tillegg til de årlige forhandlingene.

Xxxxxx partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

Se for øvrig punkt 3.4.0 Innledende merknad nr. 3 og vedlegg 1 til HTA.

3.4.2 Lederavlønning – virksomhetsleder

Lønn til ledere som i sin stilling innehar delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar, fastsettes etter forhandlinger lokalt.

3.4.3 Lederavlønning – leder

Lønn til ledere som i sin stilling innehar delegert budsjett-, økonomi- eller personalansvar, fastsettes etter forhandlinger lokalt.

3.4.4 Forhandlingsbestemmelser og tvisteløsning for kap. 3.4.2 og 3.4.3

Forhandlingene gjennomføres en gang pr. år. Det kan ved forhandlinger avta- les at hele eller deler av lønnsfastsettelsen foretas av arbeidsgiver. Virknings- dato for lønnsendringer er 1.5. med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting. Forhandlinger etter denne bestemmelsen bør gjennomføres i tidsrommet mellom 1.5. og 1.10. hvert år.

44 Hovedtariffavtalen

Grunnlaget for forhandlingene er blant annet ett eller flere av følgende kri- terier:

• endret ansvarsområde

• oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål

• utøvelse av lederskap

• betydelige organisatoriske endringer

• behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft

• kompetanse

Oppnås ikke enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for behandling i lokal nemnd, jf. Hovedavtalen del A § 6-2. Lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter gjennomførte forhandlinger. Bestemmelsen om anke gjelder ikke når det er avtalt at lønnen fastsettes av arbeidsgiver.

Ved behov kan partene oppta forhandlinger i tillegg til de årlige lønnsforhand- lingene. Xxxxxx partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeids- givers siste tilbud skal da vedtas.

3.4.5 Punkt 3.4.1, 3.4.2 og 3.4.3 erstatter øvrige forhandlingsbestemmelser i Hovedtariffavtalen for berørte stillinger. Ledere omfattet av 3.4.1, 3.4.2 og

3.4.3 skal normalt være sikret en årlig lønnsutvikling.

3.4.6 Den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift fører oversikt over hvilke stillinger som omfattes av dette kapittel og utarbeider årlig statistisk materi- ale over lønnsnivå og lønnsutvikling.

3.5 Avlønning frikjøpt tillitsvalgt

De arbeidstakere som etter Hovedavtalen del B § 3-3 litra c) er innvilget hel permisjon for å fungere som frikjøpt tillitsvalgt, avlønnes med minimum kr 476 000,- uten tilståelse av eventuelle tillegg. Avlønningen er pensjons- givende og vurderes etter drøftinger en gang i året.

Frikjøpt tillitsvalgt som er innvilget permisjon minst 2 dager pr. uke som en fast ordning, skal ha lønn etter samme bestemmelse for den tiden vedkom- mende fungerer som sådan.

Den frikjøpte tillitsvalgte skal dog under ingen omstendighet lønnes under det vedkommende ville hatt i sin opprinnelige stilling (inklusive eventuelle faste og variable tillegg).

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 45

Frikjøpt tillitsvalgt som helt eller delvis fritas for arbeid, tjener opp lønns- ansiennitet etter de vanlige regler.

3.6 Bonus (produktivitets-/effektivitetstiltak)

Kommunen, fylkeskommunen eller virksomheten kan innføre godtgjøring i form av bonus for ansatte eller grupper av ansatte, basert på tiltak som gir økt produktivitet/effektivitet eller økt brukerorientering. Det må til enhver tid framgå hvilke ansatte som omfattes av bonusordningen.

Mål og resultatindikatorer som legges til grunn for denne godtgjøringsformen skal på forhånd være drøftet med de berørte ansattes organisasjoner.

3.7 Tilleggslønn

Faste og variable tillegg knyttet til arbeidsytelse, er pensjonsgivende når de godtgjøres som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn. Dette gjelder følgende ytelser:

• kap. 1 § 5 punkt 5.2 Lørdags- og søndagstillegg

• kap. 1 § 5 punkt 5.4 Kvelds- og nattillegg

• ytelser som etter sentrale særavtaler er pensjonsgivende

Med grunnlag i gjeldende arbeidsplan beregnes tilleggene for den enkelte arbeidstaker på årsbasis og omregnes til månedlige beløp. Ved beregning av tilleggslønn legges det til grunn et årstimetall på 1900 timer.

Tilleggene faller bort når grunnlaget for dem ikke lenger er til stede.

Midlertidige avvik fra gjeldende arbeidsplan for kortere tidsrom enn 6 uker skal ikke medføre endring i utbetaling av faste tillegg til månedslønn. Ved faktiske merbelastninger i form av flere kvelds- og nattevakter og lørdags- og søndagsvakter i avviksperioden utbetales differansen i forhold til det bereg- nede faste tillegget.

Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det foretas ny beregning av fast tilleggslønn.

Deltidsansatte, vikarer og ansatte med tidsbegrenset tilsetting som får månedslønn, får tillegget beregnet på samme måte som for faste heltidstilsatte.

Ekstrahjelper får tilleggsytelsene godtgjort i henhold til faktisk utført arbeid som gir rett til tillegg.

Kapittel 4 Sentrale lønns-

og stillingsbestemmelser

Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser inneholder de ulike stillings- gruppenes garantilønn ved 0 års lønnsansiennitet, lønnstillegg på bakgrunn av fastsatt ansiennitet, lokale forhandlingsbestemmelser, innledende merk- nader og stillingskoder med hovedbenevnelse.

4.0 Innledende merknader

1. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen. For ansatte i under- visningsstillinger skal lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode skje i samsvar med kompetanselønnssystemet, jf. vedlegg 1 og 2 til HTA.

2. Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting, jf. kap. 1 § 12.

3. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse.

4. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.

5. Gjennomført relevant videreutdanning etter avtale, og i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan, gir opprykk til relevant ny stillingskode hvis den ansatte oppfyller kravene til høyere plassert stillingsgruppe.

6. Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner, skal avlønnes høy- ere enn dem de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning pga. spesiell kompetanse/spiss- kompetanse, avlønning i henhold til HTAs vedlegg 2, retrettstilling/omplas- sering eller andre særskilte forhold.

7. Stillingskoder med hovedbenevnelse framgår av vedlegg 1 til HTA.

Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser 47

4.1 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet

– tabell pr. 1.5.2022

Stillingsgrupper

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr. 1.5.2022

Garantilønn

2 år Ans. tillegg

4 år Ans. tillegg

6 år Ans. tillegg

8 år Ans. tillegg

10 år Ans. tillegg

16 år Ans. tillegg

Gruppe 1

Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning

Tillegg for ans.

324 900

6 500

2 800

3 000

8 100

46 300

39 800

Laveste årslønn

331 400

334 200

337 200

345 300

391 600

431 400

Fagarbeiderstillin- ger/ tilsv. fag- arbeiderstillinger

Tillegg for ans.

389 000

4 200

11 400

43 800

11 900

Laveste årslønn

393 200

404 600

448 400

460 300

Stillinger med krav om fagbrev og

1-årig fagskole- utdanning

Tillegg for ans.

411 000

4 200

11 400

41 800

13 000

Laveste årslønn

415 200

426 600

468 400

481 400

Gruppe 2

Lærer og Stil- linger med krav om 3-årig U/H- utdanning

Tillegg for ans.

459 100

10 200

50 400

8 000

Laveste årslønn

469 300

479 500

529 900

537 900

Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H- utdanning

Tillegg for ans.

500 100

10 300

20 200

22 300

13 000

Laveste årslønn

510 400

530 600

552 900

565 900

Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H-utdanning

Tillegg for ans.

535 000

5 100

12 400

19 700

40 500

Laveste årslønn

540 100

552 500

572 200

612 700

Lektor og Stillinger med krav om mastergrad

Tillegg for ans.

563 800

5 500

5 200

31 200

55 900

Laveste årslønn

569 300

574 500

605 700

661 600

Lektor med tilleggsutdanning

Tillegg for ans.

582 300

5 500

8 000

29 200

66 000

Laveste årslønn

587 800

595 800

625 000

691 000

Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn.

48 Hovedtariffavtalen

4.2 Forhandlingsbestemmelser

4.2.1 Lokale forhandlinger

Partene sentralt kan avsette en viss andel av den økonomiske rammen til lokale forhandlinger etter denne bestemmelsen.

Partene sentralt fastsetter virkningstidspunkt og tidspunkt for når de lokale forhandlingene må være sluttført.

Partene lokalt fastsetter den totale pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter dette punkt. Kravene fremmes overfor den enkelte arbeidsgiver.

Alle endringer må skje innenfor rammen av Hovedtariffavtalens bestemmelser. Det skal skje en gjensidig økonomisk kontroll av forhandlingsresultatene.

Anke

Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvis- ten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsning på tvisten.

Dersom organisatorisk behandling ikke fører fram, gjelder Hovedavtalen del A § 6-3, med mindre de sentrale parter blir enige om en annen tviste- løsningsordning.

4.2.2 Særskilte forhandlinger

Partene lokalt kan uavhengig av det som er nevnt under punkt 4.2.1 og 4.2.3, ta opp forhandlinger om omgjøring av stillinger, alternative lønnsplasseringer og/eller annen godtgjøring innenfor Hovedtariffavtalens bestemmelser når:

• det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer

• det er skjedd betydelige endringer i en stillings arbeids- og ansvarsområde

• arbeids- og ansvarsområdet er endret som følge av at arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning

Virkningstidspunkt for eventuelt forhandlingsresultat settes til den dato end- ringen fant sted.

Anke

Oppnås ikke enighet, gjelder Hovedavtalen del A § 6-2.

Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser 49

4.2.3 Beholde og rekruttere arbeidstakere

I de tilfeller det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvali- fiserte arbeidstakere, vil partene etter forhandlinger kunne inngå avtale om endret lønnsplassering for den enkelte arbeidstaker.

Xxxxxx partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

4.2.4 Kompetanse

Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter-/videre- utdanning.

Xxxxxx partene ikke til enighet ved forhandlinger vedtas arbeidsgivers siste tilbud.

Merknad

I henhold til kapittel 3.2 legges den lokale lønnspolitikken til grunn for forhandlingene. Det kan i denne forbindelse også vurderes innplassering i annen stillingskode eller i avanse- mentsstilling i henhold til kriterier fastsatt i den lokale lønnspolitikken.

Det vises også til kapittel 3.3, der betydningen av kompetanseutvikling vektlegges, her- under etter-/videreutdanning av minimum et halvt/ett års varighet, kompetansegivende oppgaver og annen opplæring av betydning for stillingen, spisskompetanse og utvikling av realkompetanse. I denne sammenhengen er fagarbeiderstillinger med relevant fagskole- utdanning og høgskoleutdanning med ettårig videreutdanning særlig relevant.

Dersom arbeids- og ansvarsområdet er endret kan det forhandles etter 4.2.2.

Kapittel 5 Lokale lønns- og

stillingsbestemmelser

5.0 Innledende merknader

1. Lønnsfastsettelsen for stillinger i kapittel 5 foregår i sin helhet lokalt i den enkelte kommune, fylkeskommune eller bedrift.

2. Lønnsfastsetting lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunn- lag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen.

3. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse.

5.1 Årlig lønnsforhandling

Forhandlinger etter denne bestemmelsen bør gjennomføres i tidsrommet mellom 1.5. og 1.10. hvert år.

Forhandlingene gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, kommunen, fylkeskommunen, virksomhetens og bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet samt lønnsutviklingen i KS-området og andre sammenlignbare tariffområder.

Ved forhandlinger kan det avtales både generelle og individuelle tillegg samt avtales at hele eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver.

Virkningsdato for lønnsendringer er 1.5. med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting.

Anke

Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvisten inn for behandling ved lokal nemnd, etter Hovedavtalen del A § 6-2.

Denne bestemmelsen om anke gjelder ikke avgjørelser når lønnsreguleringen etter avtale fordeles av arbeidsgiver, jf. punkt 5.1 tredje ledd.

Lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter gjennomførte forhand- linger.

Kapittel 5 Lokale lønns- og stillingsbestemmelser 51

5.2 Annen lønnsregulering

Der det foreligger spesielle behov for å beholde og rekruttere arbeidstakere, kan det foretas lønnsregulering ut over hva som følger av punkt 5.1.

Ved skifte av stilling eller vesentlig endring av stillingens arbeidsområde skal det foretas en lønnsvurdering for stillingsinnehaver basert på ny eller endret stilling.

Lønnsregulering etter denne bestemmelsen skjer etter drøftinger mellom de berørte parter.

Xxxxxx partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas.

5.3 Prinsipper for lønnsfastsettelse

Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere.

Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn.

Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Relevant etter-/videreutdanning skal vektlegges.

Kapittel 6 Varighet og regulering

2. avtaleår

6.1 Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende fra 1.5.2022 til 30.4.2024.

Hvis Hovedtariffavtalen til den tid ikke er sagt opp av en av partene med 3 – tre – måneders skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende i 1 – ett – år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.

6.2 Før utløpet av 1. avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom KS og for- handlingssammenslutningene om eventuelle lønnsendringer for 2. avtaleår.

Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den almin- nelige økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for

2. avtaleår. Lønnsutviklingen i 2022 for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariff- områder legges til grunn for forhandlingene. En troverdig ramme for lønns- utviklingen i frontfaget i 2023 er også en del av grunnlaget.

Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp Hoved- tariffavtalen innen 14 – Vorten – dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 – Vorten – dagers varsel – med utløp tidligst 1. mai 2023.

Partenes valgte organer (representantskap, landsstyre, hovedstyre) skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller meklingsresultat.

Vedlegg 1 Stillingskoder med hoved-

benevnelse, rapporterings- benevnelser, stillings- gruppe og merknader

Oversikten over stillingskoder med hovedbenevnelser nedenfor er sortert etter kapittel i Hovedtariffavtalen og viser rapporteringsbenevnelser, stillings- gruppe og merknader.

Andre rapporteringsbenevnelser kan benyttes lokalt, herunder rapporte- ringsbenevnelser med romertall I for avansementstilling.

Samlet oversikt over stillinger med særaldersgrense finnes i B-rundskriv nr. 4/2020.

Stillingskoder for ledere i kapittel 3

Hovedbenevnelse	Rapporteringsbenevnelser	Stillingskoder
Øverste administrative leder (med særaldersgrense)	Rådmann/Kommunedirektør Fylkesrådmann	9430
Kommunalsjef1	Assisterende rådmann/ Assisterende kommunedirektør Kommunalsjef Leder	9440
Leder/Virksomhetsleder2	Leder Virksomhetsleder	9451
Leder/Virksomhetsleder2 (med særaldersgrense)		9456
Leder3	Avdelingsleder Leder	9454
Leder3 (med særaldersgrense)		9455
Rektor/Virksomhetsleder4	Rektor Virksomhetsleder	9951
Assisterende rektor/ Avdelingsleder/ Undervisningsinspektør/Fagleder5	Assisterende rektor Avdelingsleder Undervisningsinspektør Fagleder	9954

Merknader til stillingskoder i kapittel 3:

1 Leder i kap. 3.4.1

2 Leder i kap. 3.4.2

3 Leder i kap. 3.4.3

4 Skoleleder i kap. 3.4.2

5 Skoleleder i kap. 3.4.3

54 Hovedtariffavtalen

Stillingskoder i kapittel 4

Stillingsgruppe		Hovedbenevnelser	Rapporteringsbenevnelser	Stillings- koder
Gruppe 1	Stilling uten	Ambulansesjåfør (med særalders-		7352
	særskilt krav	grense)
	til utdanning	grense)
	til utdanning	Arbeider		6014
		Arbeider (med særaldersgrense)	Badebetjent Feier	6414
		Arbeidsterapeut	Aktivitetsleder	6671
		Assistent	Assistent (barnehage)	6572
			Assistent (SFO/skole)
			Xxx
			Xxxxxxxxxxxxxxxx
			Internatassistent
		Hjemmehjelp (med særaldersgrense)	Husmorvikar	6190
		Kontormedarbeider	Fullmektig	7196
		Kontrollør/inspektør	Xxxxxxxxxxxxxx	6221
		Musikk- og kulturmedarbeider	Instruktør Musiker	6816
		Maskinist		6293
		Pleiemedarbeider		6583
		Renholder (med særaldersgrense)		7210
		Servicemedarbeider	Betjent	6912
			Driftsoperatør
			Kasserer/billettselger
			Kinomaskinist
			Klubbarbeider
			Spesialarbeider
			Tolk
			Trafikkbetjent
			Vakt
		Sjåfør (med særaldersgrense)	Rutebilsjåfør	6883
		Tekniker	Driftsleder Driftstekniker	7177
		Vaktmester		6541

Vedlegg 1 Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser 55

Gruppe 1	Fagarbeider- stilling/ tilsvarende fagarbeider- stilling	Barnepleier (med særaldersgrense)		7024
		Brannkonstabel (med særalders- grense)		7237
		Fagarbeider	Håndverksmester Aktivitør Barne- og ungdoms- arbeider Frisør Elektriker Kontorfagarbeider Kokk Omsorgsarbeider	7517
		Fagarbeider (med særaldersgrense)	Feier Renholdsoperatør	6986
		Fagarbeider med spesialutdanning	Spesialfagarbeider	7716
		Fotterapeut		6910
		Førstesekretær		7520
		Helsefagarbeider/Hjelpepleier (med særaldersgrense)	Helsefagarbeider Miljøarbeider	7076
		Helsesekretær		7199
		Konsulent	Førstekonsulent	6559
		Miljøarbeider		6684
		Sekretær		6863
		Spesialhjelpepleier (med særalders- grense)		7681
		Tannhelsesekretær		7100
	Stilling med krav om fag- brev og 1-årig fagskole- utdanning (min. 60 fagskole- poeng)	Fagarbeider med fagskoleutdanning		7718
		Fagarbeider med fagskoleutdanning (med særaldersgrense)	Hjelpepleier med fag- skoleutdanning Helsefagarbeider med fagskoleutdanning Brannkonstabel med fagskoleutdanning	7719

56 Hovedtariffavtalen

Gruppe 2	Lærer og Stil- ling med krav om 3-årig U/H-utdan- ning (min. 180 studie- poeng)	Barnehagelærer1		6709
		Barnevernspedagog		6508
		Bibliotekar		7026
		Ergoterapeut	Ledende ergoterapeut	6517
		Fysioterapeut (med særaldersgrense)		7066
		Kostøkonom		7715
		Miljøterapeut (med særaldersgrense)		6675
		Miljøveileder		6685
		Pedagogisk leder2		7637
		Saksbehandler		7531
		Sosialkurator	Sosialkonsulent	7168
		Sosionom		7534
		Spesialkonsulent		6599
		Sykepleier (med særaldersgrense)	Bedriftssykepleier Fagutviklingssykepleier Hjemmesykepleier Hygienesykepleier	7174
		Tannpleier		7175
		Vernepleier (med særaldersgrense)		6455
		Xxxxx stilling med krav om 3-årig U/H-utdanning		7732
		Lærer 5		7961

Vedlegg 1 Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser 57

Gruppe 2	Adjunkt og Stilling med krav om 4-årig U/H-utdan- ning (min. 240 studie- poeng)	Helsesykepleier (med særalders- grense)		6185
		Klinisk barnevernspedagog		7592
		Klinisk sosionom		7619
		Klinisk spesialist i sykepleie (med særaldersgrense)		7714
		Klinisk vernepleier (med særalders- grense)		7713
		Spesialfysioterapeut (med særalders- grense)		7617
		Spesialpedagog	Logoped	7522
		Spesialsykepleier (med særalders- grense)	Fagutviklingssykepleier Geriatrisk sykepleier Onkologisk sykepleier Psykiatrisk sykepleier Klinisk spesialist i spesial- sykepleie	7523
		Spesialvernepleier (med særalders- grense)		7733
		Xxxxx stilling med krav om spesial- utdanning	Spesialbarnevernpedagog Spesialergoterapeut Spesialsosionom	7710
		Adjunkt5		7962
	Adjunkt med tilleggs- utdanning og Stilling med krav om 5-årig U/H-utdan- ning (min. 300 studie- poeng)	Stilling med krav om 4-årig spesial- utdanning med 1 års nødvendig tilleggsutdanning		7730
		Stilling med krav om 4-årig spesial- utdanning med 1 års nødvendig tilleggsutdanning (med særalders- grense)		7731
		Adjunkt med tilleggsutdanning5		7963
	Lektor og Stilling med krav om mastergrad (min. 300 studiepoeng)	Stilling med krav om mastergrad (med særaldersgrense)		7734
		Stilling med krav om mastergrad	Logoped med mastergrad Musikkterapeut med mastergrad	7712
		Lektor5		7965
	Lektor med tilleggs- utdanning	Lektor med tilleggsutdanning5		7966

58 Hovedtariffavtalen

Stillings- gruppe følger av merknader	Pedagogisk-psykologisk rådgiver3		7249
	Distriktsmusiker4		7495
	Undervisningsstilling uten godkjent utdanning 5		7960
	Musikk- og kulturskolelærer4	Musikkterapeut	6814

Merknader til stillingskoder i kapittel 4:

1 Brukes også for barnehagelærer uten godkjent utdanning (på dispensasjon)

2 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn utregnet laveste årslønn for stillingskode 6709 Barnehagelærer

3 Gruppe 2

4 Stilling med krav om formell utdanning i musikk, dans, drama eller andre relevante kulturfag til- svarende 3, 4, 5 eller 6 år lønnes som hhv. lærer, adjunkt, adjunkt med tilleggsutdanning, lektor eller lektor med tilleggsutdanning

5 Bestemmelser om lønnsinnplassering av undervisningspersonell følger av vedlegg 2

Stillingskoder for arbeidsleder/formann, leder og fagleder

Hovedbenevnelse

Rapporteringsbenevnelser

Stillings- kode

Arbeidsleder/formann

Arbeidsleder Daglig leder SFO Husøkonom Kantinebestyrer Klubbleder Oppsynsmann Teknisk leder

7003

Arbeidsleder/formann (med særaldersgrense)

Bademester/-bestyrer Brannformann Brannmester Feierformann

Formann (med særaldersgrense) Overbrann-/brannmester Overbrannmester med utrykningsplikt Underbrannmester

7004

Vedlegg 1 Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser 59

Ledere	Assisterende styrer Avdelingsleder Avdelingssykepleier Daglig leder SFO Driftsleder Fagleder Kjøkkensjef Klubbleder Kommuneergoterapeut Kommunefysioterapeut Kontorleder Ledende helsesykepleier Leder Oversykepleier Prosjektleder Rektor musikk- og kulturskole Seksjonsleder Sjefergoterapeut Sjeffysioterapeut Sjefsykepleier Soneleder Sosialleder Styrer	7451
Ledere (med særaldersgrense)	Avdelingsleder Avdelingssykepleier Kommunefysioterapeut Ledende helsesykepleier Sjeffysioterapeut Sjefsykepleier	7458
Fagleder	Som for 7451 etter lokal vurdering	7453
Fagleder (med særaldersgrense)	Som for 7458 etter lokal vurdering	7459
Rektor/Leder	Rektor	7951
Assisterende rektor/ Avdelingsleder/ Undervisningsinspektør/ Fagleder	Assisterende rektor Avdelingsleder Inspektør Fagleder	7954

60 Hovedtariffavtalen

Lærlinger, utdanningsstillinger, unge arbeidstakere m.m.

Hovedbenevnelse	Merknader	Stillings- koder
Lærling	Avlønning iht. HTA kap. 2.	7666
Fysioterapeut i turnusåret (med særaldersgrense)	Fysioterapeut i turnusåret avlønnes med minimum 90 prosent av minstelønn for stilling med krav om høgskoleutdanning (0 års lønnsansiennitet).	7711
Unge arbeidstakere	Arbeidstakere yngre enn 16 år avlønnes med 80 % av minstelønn for stilling uten krav til utdanning. Arbeidstakere fra 16 år til 18 år avlønnes med 90 % av minstelønn for stilling uten krav til utdanning.	6600
Avlaster i eget hjem	Avlønning iht. SGS 1030	5510
Avlaster i brukers hjem	Avlønning iht. SGS 1030	5520
Besøks-/avlastningshjem	Avlønning iht. SGS 1030	5530

Stillingskoder i kapittel 5

Hovedbenevnelse	Rapporteringsbenevnelser	Stillings- koder2
Advokat		8001
Arkitekt		8535
Spesialbibliotekar		8112
Ingeniør		8084
Jordmor (med særaldersgrense)		8209
Konservator		8103
Lege		8527
Prest		8392
Psykolog		8470
Radiograf		8564
Rådgiver1	Pedagogisk-psykologisk rådgiver	8530
Tannlege (med særaldersgrense)		8301
Veterinær		8533

Vedlegg 1 Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser 61

Utdanningsstillinger

Hovedbenevnelse	Rapporteringsbenevnelser	Stillings- koder
Utdanningsstillinger m.m.		8711

Stillingskoder for ledere

Hovedbenevnelse	Rapporteringsbenevnelser	Stillings- koder
Leder1		8451
Leder1 (med særaldersgrense)		8452

Merknader til stillingskoder i kapittel 5:

1 Etter 01.05.2008 forutsettes som hovedregel at arbeidstaker har høyere akademisk utdanning eller utdanning tilsvarende plassering i en av de øvrige stillingskodene i kap. 5. Unntak fra hovedregelen skal begrunnes skriftlig.

2 Arbeidstakere som pr. 30.4.2008 er innplassert i stillingskode 8293 Maskinist, kan velge å forbli i kapittel 5 som en personlig ordning.

Vedlegg 2 Undervisnings-

personalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode

Følgende regler for lønnsinnplassering fastsettes:

Tilsatte i undervisningsstilling innplasseres i stillingskodene (stk.) 7961 Lærer, 7962 Adjunkt, 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning, 7965 Lektor og 7966 Lektor med tilleggsutdanning etter reglene i tariffavtalen basert på normert studietid (studiepoeng/vekttall). Godkjenning av normert studietid (studie- poeng/vekttall) foretas av utdanningsinstitusjonene og kan ikke overprøves av tilsettingsmyndigheten.

Innplassering i stk. 7961 Lærer, 7962 Adjunkt, 7963 Adjunkt med tilleggsutdan- ning, 7965 Lektor og 7966 Lektor med tilleggsutdanning forutsetter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Ved innplassering teller praktisk pedago- gisk utdanning (PPU) med det antall studiepoeng/vekttall som utdanningen utgjorde på det tidspunkt den ble tatt, likevel slik at all godkjent PPU fastsettes til minst 30 studiepoeng/10 vekttall.

Stillingskode 7960 Undervisningsstilling uten godkjent utdanning Tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkom- mende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, innplasseres i stillingskode 7960 og får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.

Andre uten godkjent utdanning som tilsettes i undervisningsstilling, innplas- seres i stillingskode 7960 og avlønnes minimum som fagarbeider.

Stillingskode 7961 Lærer

Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent faglig og pedagogisk utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 3 års normert studietid (180 studiepoeng/60 vekttall), innplasseres i stillingskode 7961 Lærer.

Vedlegg 2 Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode 63

Stillingskode 7962 Adjunkt

Tilsatte i undervisningsstilling som samlet har godkjent faglig og pedagogisk utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 4 års normert studietid (240 studiepoeng/80 vekttall), innplasseres i stillingskode 7962 Adjunkt.

Stillingskode 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning

Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent faglig og pedagogisk utdan- ning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall), innplasseres i stillingskode 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning.

Stillingskode 7965 Lektor

Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent faglig og pedagogisk utdan- ning og godkjent mastergrad, hovedfagseksamen eller godkjent videreutdan- ning på hovedfags-/mastergradsnivå tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/100 vekttall), innplasseres i stillingskode 7965 Lektor.

Stillingskode 7966 Lektor med tilleggsutdanning

Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent faglig og pedagogisk utdan- ning og godkjent mastergrad, hovedfagseksamen og som samlet har godkjent utdanning fra universitet eller høgskole tilsvarende 6 års normert studietid (360 studiepoeng/120 vekttall) eller mer, innplasseres i stillingskode 7966 Lektor med tilleggsutdanning.

Morsmålslærer

Tilsatte som skal gi undervisning i og på morsmål for fremmedspråklige elever og som har godkjent lærerutdanning og eventuelt tilleggsutdanning fra Norge og hjemlandet, innplasseres i stillingskodene 7961 Lærer, 7962 Adjunkt, 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning, 7965 Lektor, 7966 Lektor med tilleggsutdan- ning etter reglene i tariffavtalen om normert studietid.

Merknader

Tidligere godkjent kompetanse

Alle med lærerutdanning godkjent etter tidligere regler eller ved dispensasjon har fremde- les gyldig kompetanse. Disse innplasseres i stillingskoder lik den godkjenning de fikk. Inn- plassering i stillingskode etter videreutdanning skjer ut fra samlede studiepoeng/vekttall.

Videreutdanning

Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra 1.8. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og 1.1. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i

64 Hovedtariffavtalen

høstsemesteret. Det forutsettes at dokumentasjon framlegges arbeidsgiver så snart den foreligger. Ved innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligere minstelønn, dog slik at man ikke beholder lokale tillegg som doku- mentert er gitt for den samme tilleggsutdanning som inngår i grunnlaget for innplassering i ny stillingskode.

Faglærere i yrkesfaglige utdanningsprogram

Tilsatte i undervisningsstilling som har godkjent fagbrev, svennebrev eller annen yrkesfag- lig utdanning i videregående opplæring, 2-års yrkesteoretisk utdanning ut over videregå- ende skoles nivå og 4 års yrkespraksis etter fullført videregående opplæring og pedagogisk kompetanse (PPU) innplasseres i stillingskode 7962 Adjunkt. Tilsvarende gjelder for til- satte i undervisningsstilling som har godkjent fagbrev, svennebrev eller annen yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring, 4 års yrkespraksis etter fullført videregående opp- læring og fullført 3-årig yrkesfaglærerutdanning.

Kompetansen faglærere i yrkesfaglige utdanningsprogram tilegner seg gjennom videre- utdanning utenom universitets- og høgskoleutdanning er en viktig del av fylkeskommune- nes kompetansebeholdning. Forhandlinger om endret lønn som følge av relevant videre- utdanning føres av lokale parter i henhold til forhandlingsbestemmelsene i HTA kap. 4.

Morsmålslærer med andre kvalifikasjoner enn godkjent lærerutdanning

Tilsatte som skal gi undervisning i og på morsmål for fremmedspråklige elever og som ikke har godkjent lærerutdanning fra Norge eller hjemlandet, tilsettes midlertidig og innplasse- res i stillingskode 7961 Lærer.

Vedlegg 3 Retningslinjer for

lokale forhandlinger

– God forhandlingsskikk

Det vises til HTA kapittel 3 punkt 3.2.1

Med utgangspunkt i dette vedlegget utformer de lokale parter retningslinjer for gjennomføring av lokale forhandlinger. Hensikten er å sikre gode prosesser slik at partene lokalt kan gjennomføre reelle forhandlinger. De lokale parter skal gjennomføre årlige evalueringsmøter om de lokale lønnsforhandlingene.

Lønnspolitiske drøftinger

Drøftingsmøter etter HTA kap. 3 punkt 3.2.1 er lønnspolitiske drøftingsmøter, der partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene.

Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og for- handlingsmøter. Drøftingsmøter legges så tidlig at organisasjonene og arbeids- giver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud. Der forhandlingene desentraliseres, bør det i tillegg til et samlet drøftingsmøte også gjennomføres drøftingsmøter på desentralisert nivå.

De parter som lokalt blir enige om det, kan gjennomføre forhandlingene etter forhandlingssammenslutningsmodellen.

I drøftingsmøte tar partene blant annet opp:

• erfaringer fra tidligere forhandlinger

• forhandlingsforløp

• gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning

• hvem som omfattes av forhandlingene, herunder hvordan lønnsfastsettel- sen for uorganiserte skal skje

• lokal lønnspolitikk og -kriterier. Det skal tilstrebes enighet om kriteriene

• tydelighet i prioriteringer og begrunnelser fra alle parter

• hvilken statistikk og hvilke lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge fram i forbindelse med forhandlingene

• xxxxxxx for informasjon av forhandlingsresultater

66 Hovedtariffavtalen

Tillitsvalgtes rett til å få faktiske opplysninger om lønnsvilkår ved lokale forhandlinger

I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter HTA kap. 3, 4 og 5 har tillits- valgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene.

For selvstendige rettssubjekter som er organisert etter særlov (f.eks. lov om interkommunale selskaper og aksjeloven) gjelder den samme rettigheten, dog slik at tillitsvalgte før utlevering av opplysninger plikter å undertegne en taushetserklæring.

Eventuell oversendelse av opplysningene elektronisk må skje innenfor ram- men av personopplysningsloven.

Ved forhandlinger etter kapittel 3.4.2, 3.4.3 og 5.1 skal aktuelle organisasjoner meddeles den samlede lønnsendringen som aktes foretatt for uorganiserte før forhandlingene er sluttført.

Ved disse forhandlingene kan det ikke fastsettes lønnsendringer for uorgani- serte utover det som er meddelt organisasjonene.

Gjennomføring av forhandlinger etter kapittel 4 punkt 4.2.1

Følgende legges til grunn ved gjennomføring av lokale forhandlinger etter punkt 4.2.1 dersom partene lokalt ikke blir enige om annet:

• Partene lokalt nedsetter et beregningsutvalg som fastsetter pottens stør- relse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter punkt 4.2.1.

• Partene lokalt berammer tidspunkt for oversendelse av krav fra arbeids- takerorganisasjonene til arbeidsgiver.

• Organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav før arbeidsgiver i felles møte legger fram første tilbud.

• Første tilbud bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver og ikke omfatte for stor del av den samlede pott.

• Tilbudet skal omfatte den samlede lønnsendringen for uorganiserte, angitt på stillingskategori.

• Organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytter- ligere tilbud.

• Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis under- veis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter.

• Underskriving av protokoller utstår til hele potten er fordelt og organisa- sjonene har fått oversikt over samlet bruk av potten.

Vedlegg 4 Innleie fra virksomhet

som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak)

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv, med ordnede lønns- og arbeidsforhold for alle. Dette må også gjelde arbeidstakere som leies inn fra bemanningsforetak til kommune/ fylkeskommune/virksomhet. Forutsigbarhet og trygghet for jobben er vesent- lig også for innleide arbeidstakere.

Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal i avtaler om innleie av arbeidskraft sikre at de innleide, så lenge innleieforholdet varer, minst følger lønns- og arbeidsvilkårene i virksomheten i samsvar med arbeidsmiljøloven

§ 14-12a og hovedtariffavtalen kapittel 1 §§ 4-15, kapittel 3.4, 3.6 og 3.7, kapit-

tel 4 med vedlegg 1, kapittel 5 punkt 5.0 og 5.1 og kapittel 2 samt særavtaler i KS-tariffområde.

Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal gi bemanningsforetak/vikar- byrå opplysninger som er nødvendige for at vilkåret om likebehandling kan oppfylles i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12b, samt å forplikte beman- ningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret i innleiekontrakten. På anmodning fra tillitsvalgte skal innleievirksomheten dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeids- takere skal arbeide innenfor hovedtariffavtalens virkeområde, i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12b (4).

Tillitsvalgte i kommunen/fylkeskommunen/virksomheten har rett til å repre- sentere innleid arbeidskraft overfor innleievirksomheten. Dersom beman- ningsforetaket/vikarbyrået er bundet av tariffavtale med en av hovedorganisa- sjonene, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i bemanningsvirksomheten. Tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentant fra innleievirksomheten kan på forespørsel bistå i forhandlingene med infor- masjon om tariffavtalen i KS-tariffområde.

68 Hovedtariffavtalen

Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleievirksomheten.

Partene informerer og drøfter minst 2 ganger i året prinsippene for bruk av innleie i virksomheten, jf. HTA kapittel 1, punkt 2.3.2. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgte.

Vedlegg til protokoll Hovedtariffoppgjøret pr. 1.5.2022

70 Hovedtariffavtalen

I ØKONOMI PR. 1. MAI 2022

A. HTA kapittel 4 – sentrale tillegg pr. 1.5.2022

Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis sentrale lønnstillegg pr. 1.5.2022 slik:

Stillingsgrupper

Sentrale lønnstillegg - pr. 1.5.2022

0 år

2 år

4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

Gruppe 1

Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning

12 000

Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger

14 300

Xxxxxxxxxx med krav om fagbrev og 1- årig fagskoleutdanning

14 300

Gruppe 2

Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning

14 700

14 800

Adjunkt og Xxxxxxxxxx med krav om 4- årig U/H-utdanning

14 800

15 800

16 800

Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H-

utdanning

15 300

Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad

15 500

Lektor med tilleggsutdanning

16 100

Stillingsgrupper		Ytterligere lønnstillegg per 1.5.2022
Stillingsgrupper		Ans. 0 år	Ans. 2 år
Gruppe 1	Fagarbeiderstillinger/tilsv. fagarbeiderstillinger	11 000	3 500
Gruppe 1	Xxxxxxxxxx med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning	10 700	3 500
Gruppe 2	Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H- utdanning	20 900	10 200
	Adjunkt og Xxxxxxxxxx med krav om 4-årig U/H- utdanning	21 200	10 400
	Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H-utdanning	15 000	5 000
	Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad	15 500	5 700
	Lektor med tilleggsutdanning	16 100	5 700

Vedlegg til protokoll Hovedtariffoppgjøret pr. 1.5.2022 71

B. Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell pr. 1.5.2022

Stillingsgrupper		Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr. 1.5.2022
Stillingsgrupper			Garanti- lønn	2 år Ans.tillegg	4 år Ans.tillegg	6 år Ans.tillegg	8 år Ans.tillegg	10 år Ans.tillegg	16 år Ans.tillegg
Gruppe 1	Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning	Tillegg for ans.	324 900	6 500	2 800	3 000	8 100	46 300	39 800
	Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning	Laveste årslønn	324 900	331 400	334 200	337 200	345 300	391 600	431 400
	Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger	Tillegg for ans.	389 000			4 200	11 400	43 800	11 900
	Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger	Laveste årslønn	389 000			393 200	404 600	448 400	460 300
	Xxxxxxxxxx med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning	Tillegg for ans.	411 000			4 200	11 400	41 800	13 000
	Xxxxxxxxxx med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning	Laveste årslønn	411 000			415 200	426 600	468 400	481 400
Gruppe 2	Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning	Tillegg for ans.	459 100			10 200	10 200	50 400	8 000
	Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning	Laveste årslønn	459 100			000 000	000 500	529 900	537 900
	Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning	Tillegg for ans.	500 100			10 300	20 200	22 300	13 000
	Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning	Laveste årslønn	500 100			510 400	530 600	552 900	565 900
	Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H- utdanning	Tillegg for ans.	535 000			5 100	12 400	19 700	40 500
		Laveste årslønn	535 000			540 100	552 500	572 200	612 700
	Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad	Tillegg for ans.	563 800			5 500	5 200	31 200	55 900
	Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad	Laveste årslønn	563 800			000 000	000 000	605 700	661 600
	Lektor med tilleggsutdanning	Tillegg for ans.	582 300			5 500	8 000	29 200	66 000
	Lektor med tilleggsutdanning	Laveste årslønn	582 300			000 000	000 800	625 000	691 000

Med virkning fra 1.5.2022 erstattes de laveste ansiennitetstrinnene med en ny, høyere garantilønn som gjelder fram til 6 års ansiennitet. Dette gjelder for alle stillingsgrupper, unntatt stillingsgruppen «Stillinger uten særskilt krav til utdanning».

C. HTA kapittel 4 – Generelt tillegg til arbeidsledere, fagledere og ledere pr. 1.5.2022

Ansatte i stillingskodene 7003, 7004, 7451, 7453, 7458, 7459, 7951 og 7954 gis et lønnstillegg på 2,6 % av den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2022. Virkningsdato er 1.5.2022.

D. HTA kapittel 3 pkt. 3.5

Med virkning fra 1.5.2022 heves minimumsavlønning av frikjøpt tillitsvalgt med hel permisjon etter Hovedavtalen del B § 3-3 c) til kr 476 000,-.

72 Hovedtariffavtalen

II ØKONOMI 2023

A. Med virkning fra 1.1.2023 økes og endres godtgjøring for særskilt arbeidstid, jf. HTA kapittel 1 pkt. 5.2 og 5.4 slik det framgår av pkt. III B.

B. Med virkning fra 1.1.2023 gis følgende generelle tillegg til arbeidstakere med 16 års ansiennitet eller mer i følgende stillingsgrupper:

− Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H-utdanning: kr 4500,-.

− Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad: kr 6000,-.

− Lektor med tilleggsutdanning; kr 7000,-. Garantilønn økes tilsvarende fra samme dato.

III HOVEDTARIFFAVTALEN 1.5.2022-30.4.2024

A. Kapittel 6 Varighet og regulering 2. avtaleår

6.1 Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende fra 1.5.2022 til 30.4.202224.

Hvis Hovedtariffavtalen til den tid ikke er sagt opp av noen av partene med 3 – tre – måneders skriftlig varsel, er den fremdeles gjeldende i 1 – ett – år om gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist.

6.2 Før utløpet av 1. avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom KS og forhandlings- sammenslutningene om eventuelle lønnsendringer for 2. avtaleår.

Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. Lønnsutviklingen i 2022 for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder legges til grunn for forhandlingene. En troverdig ramme for lønnsutviklingen i frontfaget i 202123 er også en del av grunnlaget.

Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp Hovedtariffavtalen innen 14 – fjorten – dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 – fjorten – dagers varsel – med utløp tidligst 1.5.202123.

Partenes valgte organer (representantskap, landsstyre, hovedstyre) skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller meklingsresultat.

Vedlegg til protokoll Hovedtariffoppgjøret pr. 1.5.2022 73

B. Endringer i HTA kapittel 1, 3 og 4 samt vedlegg 1 og 3

Endringer fremkommer i fet kursiv og ~~gjennomstreket~~ tekst. Kommentarer er merket med understrek og er ikke en del av den endelige tariffteksten.

HTA kapittel 1

2.3.2 Midlertidig tilsetting – innleie

Arbeidsmarkedstiltak forutsettes behandlet etter regler som gjelder for disse.

4.2.5 Kulturskole Nytt punkt

Ansatte i kulturskole har et ordinært brutto årsverk på 1950 timer. Med mindre annet avtales lokalt, gjelder som et utgangspunkt en planfestet arbeidstid på 1300 timer. I denne tiden ligger et undervisningsomfang på inntil 741 klokketimer.

5.2 Lørdags- og søndagstillegg Fra 1.1.2023 gjelder følgende:

5.2.1 ~~Arbeidstaker som har sin arbeidstid regulert i sentrale særavtaler~~ ~~Fra 1.10.2020 gjelder følgende:~~

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr 53,- pr. arbeidet time.

5.2.2 For arbeidstakere som ikke faller inn under 5.2.1

f
0-289*	minst kr 53,-
290 til 349*	minst kr 100,-
350* +	minst kr 150,-

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst 22 %. Tillegget skal ikke være lavere enn minst kr 70,- pr. arbeidet time.

* Antall timer pr. kalenderår

Fra 1.1.2023 utgår tabellen

Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør innrettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/virksomheten*.

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

5.4 Kvelds- og nattillegg Fra 1.1.2023 gjelder følgende:

kl. ~~06.00~~ 21.00.

For ordinært arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 betales et tillegg på minst 25 % per arbeidet time. Tillegget skal ikke være lavere enn minst kr 70,- pr. arbeidet time.

Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- og nattjeneste.

74 Hovedtariffavtalen

Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr ~~30,-.~~ 32,-

Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstids- ordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør innrettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/virksomheten*.

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

Fra 1.1.2023 gjelder følgende:

5.4.2 Arbeidstakere som ikke kommer inn under punkt 5.4.1, tilstås minst kr ~~28,-~~ 32,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/virksomheten*.

* Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

8.3.4 Amming

Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.

12.1.1 Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:

All tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten.

Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning medregnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år.

Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke.

Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten. Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning godskrives all tidligere privat og offentlig tjeneste i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år.

Ved tilsetting i annen stilling godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen. Dette punktet gjelder også der det har vært avbrudd i tjenesten.

For undervisningspersonale godskrives i tillegg lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning.

Vedlegg til protokoll Hovedtariffoppgjøret pr. 1.5.2022 75

HTA kapittel 3

3.2.2 Lønnsutviklingssamtale

Dersom en arbeidstaker ber om lønnsutviklingssamtale, skal denne gjennomføres mellom arbeidsgiver og arbeidstakeren. ~~Møtetidspunkt for samtalen avtales innen 14 dager. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå~~ ~~av sin tillitsvalgte~~. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for at arbeidstaker skal oppnå bedre lønnsutvikling. For arbeidstaker som har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon bør lønnsutviklingen i permisjonstiden være et tema i samtalen.

Møtetidspunkt for lønnsutviklingssamtalen avtales innen 14 dager. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av sin tillitsvalgte. Det skal føres referat fra samtalen dersom arbeidstaker ber om det.

3.2.3 Seniorpolitikk~~ske tiltak~~

Partene ~~Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten~~ skal drøfte og utvikle en seniorpolitikk ~~virkemidler~~ for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Kompetanseutvikling er sentralt i disse drøftingene.

~~Slike~~ Andre virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, redusert omfang av nattarbeid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l.

Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker.

Arbeidsgiver ~~drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og~~ orienterer tillitsvalgte om inngåtte avtaler.

3.4.1 Lederavlønning – toppledere Endring pkt. A-C grunnet ny kommunelov Lønn til følgende toppledere fastsettes av kommunen/fylkeskommunen/bedriften:

A Kommune/fylkeskommune

Administrasjonssjef/Rådmann Kommunedirektør/øverste administrative leder

Assisterende administrasjonssjef/Assisterende rådmann

B Bedrift

Administrerende direktør (tilsvarende)/daglig leder

Generalsekretær

Toppledere kan bistås av tillitsvalgt eller benytte sentral bistand i forbindelse med lønnsvurderingen. Dersom partene ikke er enige om annet, fastsettes lønn til følgende ledere etter forhandlinger:

C Kommune/fylkeskommune

~~Rådmannens~~ Kommunedirektørens (tilsvarende) toppledergruppe* Øverste ansvarlige for arbeidsgiverfunksjonen i kommunen

* Med «rådmannens kommunedirektørens toppledergruppe» forstås assisterende kommunedirektør, kommunalsjef, kommunaldirektør, etatssjef eller ledere på tilsvarende nivå.

76 Hovedtariffavtalen

HTA kapittel 4

4.0 Innledende merknader Nytt punkt 5

Vedlegg 1 Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser, stillingsgruppe og merknader

Stillingskode 7960 Lærer uten godkjent utdanning endres til 7960 Undervisningsstilling uten godkjent utdanning. Stillingskode 7076 Hjelpepleier endres til 7076 Helsefagarbeider/Hjelpepleier.

Vedlegg 3 Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk

I drøftingsmøte tar partene blant annet opp: Endret kulepunkt 4

• hvem som omfattes av forhandlingene, herunder hvordan lønnsfastsettelsen for ~~forholdet til de~~ uorganiserte skal skje.

Gjennomføring av forhandlinger etter kapittel 4 punkt 4.2.1 Endret kulepunkt 5

• Tilbudet skal omfatte den samlede lønnsendringen for ~~eventuelle tilbud ti~~l uorganiserte, angitt på stillingskategori.

IV TIL PROTOKOLL

a) Heltidskultur

Hovedtariffavtalen legger til grunn at det som hovedregel skal tilsettes i heltidsstilling, og at det skal utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte. For å nå målsettingen om en heltidskultur oppfordrer de sentrale parter til at det utarbeides en strategi for arbeidet med heltidskultur. Strategien utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte.

Partene sentralt skal på bakgrunn av ny innsikt (fra Tørn-prosjektet, kommende FoU om kostnader ved heltid og annen kunnskap), i løpet av høsten 2022 starte arbeidet for å vurdere behovet for å endre enkelte bestemmelser i HTA. Dette for å bidra til målet om en heltidskultur. På bakgrunn av ny kunnskap skal partene revidere «Veileder for utvikling av lokale retningslinjer».

b) Rekruttering

Som en midlertidig ordning kan det, etter drøfting med berørte tillitsvalgte, gis tilleggsansiennitet ved særskilte rekrutteringsutfordringer.

Vedlegg til protokoll Hovedtariffoppgjøret pr. 1.5.2022 77

c) Partssammensatt utvalg – sentrale lønns- og stillingsbestemmelser

Det nedsettes et partssammensatt utvalg om sentrale lønns- og stillingsbestemmelser i KS-området. Partene skal blant annet vurdere om tariffavtalens bestemmelser i praksis godt nok legger til rette for bruk av lønn som virkemiddel blant annet for å rekruttere og beholde kompetanse.

Utvalget kan initiere relevante kartlegginger, f.eks. for å få oversikt over bruk av lønn og ulike lønnstiltak for å rekruttere og beholde kompetanse, samt virkningene av disse.

Utvalget avslutter arbeidet så raskt som mulig, men senest innen 31. januar 2024.

d) Partssammensatt utvalg – Reisetid/vakt på vaktrom

Det nedsettes et partssammensatt utvalg som i tariffperioden skal vurdere behovet for endringer i avtaleverket knyttet til reisetid og vakt på vaktrom samt avklaring av kompensasjon for dette. Utvalget skal kartlegge praktiseringen av HTA kapittel 1 § 4 punkt 4.7 og HTA kapittel 1 § 4 punkt 4.3.1 vakt på vaktrom.

Utvalget leverer rapport innen 31. januar 2024.

e) Partsarbeid – hjemmekontor

Det igangsettes i løpet av høsten 2022 et partsarbeid som skal avklare hva slags behov det er for felles retningslinjer, særskilt regulering eller lignende i forbindelse med hjemmekontor. Partene bør blant annet avklare forhold rundt forsikring, personvern, og følgene av endringene i hjemmekontorforskriften.

Det lages en oppsummering av arbeidet innen 1. desember 2022 (eventuelt en foreløpig oppsummering).

f) Partssammensatt utvalg – HTA vedlegg 1

Det nedsettes et partssammensatt utvalg som i tariffperioden skal gjennomgå HTA vedlegg 1. Utvalget skal vurdere stillingskoder, hovedbenevnelser, rapporteringsbenevnelser og merknader på bakgrunn av krav til stillingene, arbeidstakernes kompetanse, endringer i utdanningsløp og nye utdanningskrav, samt arbeidsgivers behov. Krav som ikke er imøtekommet i hovedtariffoppgjøret 2022 gjennomgås konkret i utvalget. I tillegg må behovet for lønnsstatistikk hensyntas.

Utvalget leverer rapport innen 31. januar 2024.

g) Endring av ansiennitetsbestemmelsene i HTA kapittel 1 § 12, pkt. 12.1 Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting, jf. HTA kap. 1 pkt. 12.1.1. Xxxxxxx bestemmelser om godskrivning av all privat tjeneste endrer ikke den fastsatte lønnsansiennitet for arbeidstakere som har tiltrådt før 1. mai 2022.

h) Veileder for lokalt arbeid med kompetanseutvikling

Veilederen fra det partssammensatte utvalget om kompetanse blir redigert etter endringene som er gjort i tariffoppgjøret. Det blir en felles lansering av veilederen høsten 2022.

i) Garantiordning for stillinger uten særskilt krav om utdanning

Utregnet laveste årslønn for stillingsgruppen «Stillinger uten særskilt krav om utdanning», på 16-årstrinnet, skal av partene reguleres slik at den minst tilsvarer 75 % av gjennomsnittlig utregnet laveste årslønn på 16- årstrinnet for stillingsgruppene (slik stillingsgruppene fremgår pr. 1.5.2022) i kapittel 4.

78 Hovedtariffavtalen

j) Stillingskode 7730 Stilling med krav om 4-årig spesialutdanning med 1 års nødvendig tilleggsutdanning

Med «4-årig spesialutdanning» menes 3-års profesjonsutdanning med ytterligere 60 studiepoeng spesialisering/fordypning innenfor eget fagfelt utover grunnutdanningen. For å være aktuell for stillingskoden, må arbeidstaker i tillegg ha 60 studiepoeng tilleggsutdanning som anses som relevant og nødvendig for stillingen. Arbeidsgiver må ved tilsetting foreta en konkret vurdering av hvem som skal plasseres i stillingskoden, ut fra innhold og krav til den enkelte stilling.

k) Undervisning etter integreringsloven

Partene er enige om at det er en særlig utfordring å dekke opplæringsbehovet iht. integreringsloven, og at det ofte er behov for en annen forlegning av årsverket enn i grunnskolen/videregående opplæring. Det bes om at de lokale parter tar hensyn til dette særlige behovet ved eventuelle forhandlinger om arbeidsårets lengde.

l) Arbeidstid på reiser for undervisningspersonalet

Det vises til protokoll inngått 1. juli 2005. Reglene for arbeidstid på reiser gjeldende pr 30. april 2004 videreføres frem til 30. april 2024.

m) Redaksjonsutvalg

Det nedsettes et utvalg som redaksjonelt gjennomgår Hovedtariffavtalen før trykking.

n) Reforhandlingsklausul

Dersom andre organisasjoner i forhandlinger, mekling eller nemndsbehandling oppnår bedre resultat enn det som følger av denne protokoll, forbeholdes retten til å kreve opptatt nye forhandlinger.

V PARTENES ØVRIGE KRAV

Partenes øvrige krav tas ikke til følge.

B-rundskriv nr.:	4-2022
Dokument nr.:	22/00162-12
Arkivkode:	0
Dato:	29.06.2022
Saksbehandler:	KS Forhandling

Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Hovedtariffoppgjøret 2022 - iverksetting og kommentarer

Vi viser til A-rundskriv nr. 3/2022 om tariffrevisjonen per 1. mai 2022. Iverksettingsrundskrivet må leses i sammenheng med A- rundskrivet.

KS’ medlemmer har vedtatt forslaget til ny hovedtariffavtale (HTA). 276 kommuner/fylkeskommuner har avgitt stemme ved uravstem- ningen om hovedtariffoppgjøret 2022 – alle har stemt ja. Det gir en oppslutning på over 75 prosent. Disse har til sammen 339 000 ansatte, som er 85,4 prosent av alle ansatte i KS-området. Alle arbeidstakerorganisasjonene, bortsett fra Utdanningsforbundet (UDF), Skolenes landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag (NLL), har vedtatt forslaget til ny HTA. De tre nevnte forbundene er i streik.

Resultatet iverksettes for medlemmer av alle organisasjoner som har vedtatt forslaget til ny HTA, samt for uorganiserte. For medlemmer av de tre forbundene som er i konflikt, gjelder HTA for perioden 1.5.2020 – 30.4.2022 på ettervirkning. Dette rundskrivet omtaler blant annet sentrale lønnsendringer i 2022 og 2023 og øvrige endringer i hovedtariffavtalen.

HTA for perioden 1.5.2022-30.4.2024 vil bli redigert så snart som mulig, og gjort elektronisk tilgjengelig på xxx.xx.xx . Etter hvert vil HTA også kunne kjøpes i trykt utgave hos KF, se xxx.xx.xx. Vi avventer opptrykk til arbeidskonflikten med lærerorganisasjonene er avsluttet.

80 Hovedtariffavtalen

Lønnsendringer pr. 1. mai 2022

Samlede lønnstillegg (sentrale og ytterligere lønnstillegg) per 1.5.2022 (gjelder ikke medlemmer av UDF, SL og NLL)

Stillingsgrupper

Sentrale og ytterligere lønnstillegg avtalt ved tariffoppgjøret 2022

0 år

2 år

4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

r u p p e

Stillinger uten særskilt krav til utdanning

12 000

Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger

25 300

17 800

14 300

Stillinger med krav om fagbrev og 1- årig fagskoleutdanning

25 000

17 800

14 300

r u p P

e 2

Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3- årig U/H-utdanning

35 600

24 900

14 700

14 800

Adjunkt og Xxxxxxxxxx med krav om 4- årig U/H-utdanning

36 000

25 200

14 800

15 800

16 800

Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H- utdanning

30 300

20 300

15 300

Lektor og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad

31 000

21 200

15 500

Xxxxxx med tilleggsutdanning

32 200

21 800

16 100

Tabellen viser de samlede lønnstilleggene som skal gis per 1.5.2022.

Som ved tidligere lønnsoppgjør varierer lønnstilleggenes størrelse med ansiennitet og stillingsgruppe. Vær spesielt oppmerksom på at det ytterligere lønnstillegget til arbeidstakerne som har henholdsvis 0 og 2 års ansiennitet, er inkludert i tabellen over. Se nedenfor for flere kommentarer. Tilleggene legges i sin helhet på den enkeltes grunnlønn (per 30.4.2022), uavhengig av om grunnlønn er lik

«laveste utregnet årslønn» eller om den er høyere. Alle arbeids- takere som lønnes over laveste utregnet årslønn og arbeidstakere med mer enn 16 års ansiennitet skal ha sentralt tillegg.

B-rundskriv nr. 4-2022 Hovedtariffoppgjøret 2022 – iverksetting og kommentarer 81

Grunnlønn

Med grunnlønn menes arbeidstakers faktiske lønn, uten faste og variable tillegg, og inkluderer lokalt gitte lønnstillegg. som ikke kan bortfalle. Grunnlønn er det som er grunnlaget for overtid. Lokale lønnstillegg, kompetansetillegg, rekrutteringstillegg og annet, er alle tillegg som i utgangspunktet er en del av grunnlønnen. Funksjons- tillegg for undervisningspersonalet og variable tillegg inngår ikke i grunnlønnen.

Ytterligere lønnstillegg per 1.5.2022 på de laveste ansiennitets- trinnene

De laveste ansiennitetstrinnene er erstattet med en ny, høyere garantilønn som gjelder fram til 6 års lønnsansiennitet (vedlegg 1). Dette gjelder for alle stillingsgrupper unntatt «Stillinger uten særskilt krav til utdanning».

Endringen har sammenheng med endrede bestemmelser for god- skriving av lønnsansiennitet. Når all tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives ved fastsettelse av ansienniteten, vil det sannsynligvis være færre arbeidstakere med kortere lønns- ansiennitet enn 4 år som tiltrer stilling etter 30.4.2022. For arbeids- takere som er ansatt per 30.4.2022 og som har mindre enn 4 års lønnsansiennitet, betyr endret lønnsnivå at disse får et ekstra lønns- tillegg per 1. mai 2022 i tillegg til det sentrale, generelle lønns- tillegget. Dette betyr at første fremtidige tillegg for ansiennitet først vil skje når arbeidstakeren oppnår 6 års ansiennitet. Ansatte i

«Stillinger uten særskilt krav til utdanning» skal fortsatt ha tillegg for ansiennitet slik det framgår av garantilønnstabellen.

Viktige presiseringer om iverksetting av lønnsendringene Sentrale lønnstillegg gis til de arbeidstakerne som er omfattet av HTA kapittel 4 og som er ansatt i kommunen/fylkeskommunen/-

bedriften per 30.4.2022. Ved ansiennitetsopprykk på samme dato som virkningstidspunkt for sentralt tillegg, altså 1.5.2022, gis først sentralt tillegg basert på ansiennitet per 30.4.2022, deretter gis tillegg for ansiennitet.

82 Hovedtariffavtalen

Tillegg til ledere i HTA kapittel 4

Ledere i stillingskodene 7003, 7004, 7451, 7453, 7458, 7459, 7951 og 7954 skal ikke ha sentralt lønnstillegg etter tabellen over. Til disse ansatte gis et lønnstillegg på 2,6 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30.4.2022. Virkningsdato er 1.5.2022.

Avlønning av frikjøpt tillitsvalgt, jf. HTA kapittel 3.5 Minimumsavlønningen for frikjøpte tillitsvalgte med hel permisjon er per 1.5.2022 på kr 476 000.

Eksempler

Eksempel 1: Fagleder i stillingskode 7453

Grunnlønn per 30.4.2022	552 000
Sentralt lønnstillegg på 2,6 % av grunnlønn per 30.4.2022	14 352
Ny grunnlønn per 1.5.2022	566 352

Eksempel 2: Barnevernspedagog i stillingskode 6508 (stillingsgruppe «Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H- utdanning») med ansiennitet fra 1.1.2009.

Grunnlønn per 30.4.2022

534 000

Sentralt lønnstillegg 1.5.2022 basert på ansiennitet per

30.4.2022

14 700

Ny grunnlønn per 1.5.2022

548 700

Eksempel 3: Spesialkonsulent i stillingskode 6599 (stillingsgruppe

«Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H-utdanning») med ansiennitet fra 1.5.2012.

Grunnlønn per 30.4.2022	468 000
Sentralt lønnstillegg 1.5.2022 basert på ansiennitet per 30.4.2022	14 700
Ansiennitetsopprykk per 1.5.2022 iht. tabell per 1.5.2022. Tillegg for ansiennitet	50 400
Ny grunnlønn per 1.5.2022	533 100

B-rundskriv nr. 4-2022 Hovedtariffoppgjøret 2022 – iverksetting og kommentarer 83

Eksempel 4: Sykepleier i stillingskode 7174 (stillingsgruppe «Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning) med ansiennitet fra 1.2.2019.

Grunnlønn per 30.4.2022

470 000

Sentralt og ytterligere lønnstillegg 1.5.2022 basert på

ansiennitet per 30.4.2022(jf. på tabell på s. 2)

24 900

Ny grunnlønn per 1.5.2022

494 900

Viktige endringer i Hovedtariffavtalen

Endret bestemmelse om lønnsansiennitet i HTA kap. 1, punkt 12.1.1 Bestemmelsen er endret slik at alle arbeidstakere får medregnet all privat tjeneste ved tilsetting. Godskriving av all privat tjeneste som følge av endrede bestemmelser i HTA 12.1.1 første ledd er gjeldende for arbeidstakere som har tiltrådt stilling etter 30. april 2022.

Dersom tilsettingen er avtalt før 1. mai, men tiltredelsen først finner sted etter 30. april, skal all privat tjeneste godskrives. Det kan da være nødvendig å korrigere ansiennitetsfastsettelsen i forbindelse med tiltredelsen.

Xxxxxxx bestemmelser om godskrivning av all privat tjeneste endrer ikke den fastsatte lønnsansiennitet for arbeidstakere som har tiltrådt før 1.5.2022. For arbeidstakere som har tiltrådt stilling før 1. mai 2022, som søker om å få godkjent tidligere tjeneste i lønns- ansienniteten, foretas godskriving etter de regler som gjaldt på tiltredelsestidspunktet.

Lønnsansienniteten fastsettes ved tilsetting, og dette gjelder også ny stilling hos samme arbeidsgiver, f.eks. dersom en vikar etter utløpet av vikariatet blir tilbudt nytt vikariat. Omgjøring av stilling er ikke ny tilsetting. Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver, beholdes tidligere fastsatt lønns- ansiennitet, jf. HTA kap. 1 pkt. 12.1.3. Dette vil eksempelvis gjelde de tilfellene der en arbeidstaker i stilling uten særskilt krav til utdanning tar relevant fagbrev, slik at stillingen omgjøres til fag- arbeiderstilling, eller der en sykepleier etter avtale med arbeidsgiver tar ett års relevant videreutdanning, og stillingen omgjøres til

84 Hovedtariffavtalen

spesialsykepleier. Det samme gjelder ved utvidelse av samme stilling.

Eksempel 5: Lærer tilsettes 1. april 2022 og tiltrer stilling 1. august 2022, medlem i UDF/SL/NLL

Læreren ble tilsatt 1. april 2022 og fikk da fastsatt ansiennitetsdato 1.6.2018. UDF/SL/NLL har på forespørsel opplyst at vedkommende er medlem. HTA for perioden 01.05.2020 - 30.04.2022 gjelder da på ettervirkning, og endrede ansiennitetsbestemmelsene blir ikke gjeldende for arbeidstakeren, selv om tiltredelsen er etter 1. mai 2022.

Grunnlønn ved tiltredelse estimert per 1.2.2022	444 400
Grunnlønn ved tiltredelse estimert per 1.7.2022	444 400

Eksempel 6: Lærer tilsettes 1. april 2022 og tiltrer stilling 1. august

2022, uorganisert

Læreren ble tilsatt 1. april 2022 og fikk da fastsatt ansiennitetsdato 1.7.2018. Lærer har opplyst at han er uorganisert. Læreren er da omfattet av nye ansiennitetsbestemmelser og skal ha godskrevet all privat tjeneste. Arbeidsgiver foretar ny ansiennitetsfastsettelse per

1.8 og ansiennitetsdato blir korrigert til 1.5.2016.

Grunnlønn ved tiltredelse estimert per 1.4.2022	444 400
Grunnlønn ved tiltredelse beregnet per 1.7.2022	469 300

Eksempel 7: Spesialsykepleier tilsettes 1. april 2022 og tiltrer

stilling 1. mai 2022

Sykepleier har fått fastsatt lønnsansiennitet ved tilsetting 1. april 2022 og fikk da fastsatt ansiennitetsdato 1. mai 2016 Da tiltredelsen fant sted 1. mai 2022 er vedkommende omfattet av nye ansienni- tetsbestemmelser, og skal ha godskrevet all privat tjeneste. Arbeids- giver foretar ny ansiennitetsberegning og ansiennitetsdato blir korrigert til 1. mai 2012. Sykepleieren skal ha etterbetalt lønn etter det korrigerte høyere ansiennitetstrinnet.

Grunnlønn ved tiltredelse estimert per 1.4.2022	495 600
Grunnlønn ved tiltredelse beregnet per 1.7.2022	552 900

B-rundskriv nr. 4-2022 Hovedtariffoppgjøret 2022 – iverksetting og kommentarer 85

Ny bestemmelse om tilleggsansiennitet, jf. meklerens forslag IV Til protokoll b)

Som en midlertidig ordning fra 1.5.2022 kan det gis tilleggs- ansiennitet ved særskilte rekrutteringsutfordringer. Det vil da blant annet være mulig å tilby en høyere lønn, uten at dette skaper utilsiktede lønnsrelasjoner på sikt.

Dersom det er fastsatt tilleggsansiennitet, beholder arbeidstakeren denne ansienniteten som en del av arbeidsvilkårene, selv om ordningen som sådan er midlertidig. Som for ansiennitet etter bestemmelsene i HTA kap. 1 § 12 beholdes lønnsansienniteten selv om stillingen omgjøres eller utvides. Bruk av tilleggsansiennitet kan bety at yngre arbeidstakere får fastsatt ansiennitetsdatoen til før hen ble 18 år.

Bruk av tilleggsansiennitet skal drøftes med berørte tillitsvalgte. Det følger av HTA kap. 3, pkt. 3.2, tredje ledd at det skal gjennomføres årlige drøftingsmøter om rekrutteringssituasjonen og om framtidig kompetansebehov/kompetanseutviklingsbehov for ulike stillings- grupper. Disse drøftingene kan være utgangspunkt for drøftinger om bruk av tilleggsansiennitet. Hva som defineres som «særskilte rekrutteringsutfordringer» må vurderes konkret. Dokumentasjon på rekrutteringsutfordringer bør legges frem av arbeidsgiver i for- bindelse med drøftingene. Behovet for bruk av tilleggsansiennitet kan være forskjellig mellom stillingsgrupper, men kan også variere innad i de ulike stillingsgruppene, og mellom ulike geografiske områder/tjenestesteder i kommunen.

Drøftingene bør klargjøre blant annet hvor tiltaket kan være aktuelt å benytte, hvilke yrkesgrupper, stillinger og funksjoner som kan være aktuelle for bruk av tilleggsansiennitet. Drøftingene bør til- strebe enighet om bruk av tilleggsansiennitet. I den konkrete tilsettingen er det imidlertid arbeidsgiver som vurderer om og hvor mye tilleggsansiennitet det kan være aktuelt å fastsette. Det er viktig at disse vurderingene gjøres på en systematisk måte som bidrar til mest mulig forutsigbarhet for arbeidstakerne.

86 Hovedtariffavtalen

Andre endringer i HTA (kap. 1, 3, 4, vedlegg 1 og vedlegg 3)

HTA Kapittel 1

2.3.2 Midlertidig tilsetting – innleie

Drøftingsbestemmelsen i punkt 2.3.2 er utvidet til også å gjelde vikariater. Arbeidsmiljøloven inneholder allerede en årlig drøftings- plikt for vikariater på lik linje med andre midlertidige tilsettinger. Endringen innebærer at også vikariater nå skal drøftes to ganger i året.

4.2.5 Kulturskole

Kulturskolelærerne har over flere tariffperioder hatt regulering av arbeidstiden nedfelt i eget punkt under “Til protokoll”. Den tidligere protokollteksten er nå tydeliggjort, og tatt inn i Hovedtariffavtalen som nytt pkt. 4.2.5. Det medfører imidlertid ingen realitetsendring for kulturskolelærene. Kulturskolelærere har sin lønn regulert gjennom merknad til stillingskode 6814. I tillegg til uttelling for for- mell utdanning i musikk- og andre relevante kulturfag, anses også PPU i musikk-/kulturfag som «relevant kulturfag», og som dermed gir uttelling gjennom lønnsinnplasseringen.

5.2 Lørdags- og søndagstillegg

Fra og med 1.1.2023 endres bestemmelsen, og den vil etter dette være lik for alle arbeidstakere som omfattes av Hovedtariffavtalens betalingsbestemmelser. Ny regulering består av en flat minstesats på 22 prosent av timelønn (likevel ikke lavere enn kr 70 per arbeidede time), og innebærer en betydelig økning av godtgjørelsen for lørdags- og søndagsarbeid.

Gjeldende trappetrinnsmodell utgår fra 1.1.2023, blant annet be- grunnet med at flere evalueringer viser at den har medført en del tekniske utfordringer og at modellen ikke har fungert etter hensikten (økt heltid). Det er imidlertid verdt å merke seg det fort- satt vil være anledning for arbeidsgiver til å fastsette ulike satser for tilleggene etter drøftinger. En slik differensiering bør etter be- stemmelsen innrettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger.

B-rundskriv nr. 4-2022 Hovedtariffoppgjøret 2022 – iverksetting og kommentarer 87

Arbeidstakere som er omfattet av dagens trappetrinnsmodell kan, dersom de jobber opp imot 400 helgetimer, ha et snitt på over 70 kr. Alternativt kan arbeidsgiver ha fastsatt et høyere beløp enn minste- satsene som gjør at snittbeløpet per 31.12.2022 er høyere enn minst kr 70. For arbeidstaker som skal fortsette å jobbe like mange helge- timer etter 31.12.2022 kan arbeidsgiver fastsette et høyere beløp enn minstesatsen på 22% av timelønn eller minst kr 70. Alternativt kan arbeidsgiver som nevnt, etter drøftinger, fastsette ulike satser. Det er arbeidsgiver som, etter drøftinger, bestemmer om det skal fastsettes ulike satser.

5.4 Kvelds- og nattillegg

Fra og med 1.1.2023 splittes kvelds- og nattillegget for arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (punkt 5.4.1), ved at til- legget for nattarbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 heves fra kr 56 per arbeidede time til minst 25 % av timelønn (likevel ikke lavere enn kr 70 per arbeidede time). Dette gir en betydelig økt godtgjøring for arbeidstid definert som nattarbeid etter arbeidsmiljøloven § 10-11.

Xxxxxx- og nattillegget for andre arbeidstakere splittes ikke, men heves fra kr 28 til kr 32 per arbeidede time.

På tilsvarende måte som for lørdags- og søndagstillegg kan arbeids- giver fastsette en høyere flat sats. Alternativt kan arbeidsgiver etter drøftinger med de tillitsvalgte fastsette ulike satser, avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Også her bør tillegget eventuelt innrettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger.

8.3.4. Amming

Bestemmelsen endres slik at det som hovedregel ikke gis fri med lønn utover barnets første leveår. Arbeidstaker har fortsatt rett til permisjon for å amme utover barnets første leveår, jf. aml. § 12-8, men retten til lønn begrenses som hovedregel til barnets første leveår. Unntaksvis gis det rett til fri med lønn under amming utover barnets første leveår, dersom det foreligger særskilte behov hos barnet. Det er viktig å merke seg at «særskilte behov hos barnet» ikke er et vilkår for å kunne få permisjon etter arbeidsmiljøloven

88 Hovedtariffavtalen

utover barnets første leveår, men det er et vilkår for å få lønn under permisjonen. HTA gir bedre lønnsrettigheter enn arbeidsmiljølovens regler, der retten til lønn er begrenset til barnets første leveår uten unntak.

Det er ikke regulert hvordan «særskilte behov hos barnet» skal dokumenteres. Det vil være naturlig at det er fagpersonen som følger opp de særskilte behovene hos barnet som også dokumen- terer behovet for at barnet ammes i arbeidstiden. Det innebærer at det ikke nødvendigvis må foreligge legeerklæring. Dokumentasjon fra helsestasjonen vil for eksempel være tilstrekkelig. Dokumenta- sjonen må inneholde informasjon om hvor lang tid fremover i tid det er behov for å amme i arbeidstiden, og så må det eventuelt frem- legges ny dokumentasjon om behovet vedvarer.

Dersom arbeidstaker krever ammefri utover barnets første leveår, uten at det foreligger dokumentasjon på at det er “særskilte behov hos barnet”, gis det permisjon uten lønn.

12.1.1 Lønnsansiennitet, se nærmere beskrivelse over, under “Viktige endringer i Hovedtariffavtalen”.

HTA Kapittel 3

3.2.2 Lønnsutviklingssamtale

Tilføyelsen i bestemmelsen er gjort for å øke bevisstheten om at arbeidstakere som har vært i foreldrepermisjon også lønnsmessig skal ivaretas.

3.2.3 Seniorpolitikk

Et viktig tiltak for å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid er kompetanseutvikling. I utviklingen av seniorpolitikken er partene derfor enige om at kompetanseutvikling er særskilt viktig drøftings- tema.

3.4.1 Lederavlønning - toppledere

Endringen er en tilpasning til ny kommunelov. Assisterende kommunedirektørs lønn fastsettes nå etter forhandlinger, på lik linje med de øvrige ansatte i kommunedirektørens toppledergruppe.

B-rundskriv nr. 4-2022 Hovedtariffoppgjøret 2022 – iverksetting og kommentarer 89

HTA Kapittel 4

4.0 Innledende merknader

Bestemmelsen har fått et nytt og viktig punkt. Arbeidstaker som har fullført relevant videreutdanning etter avtale med arbeidsgiver, og i tråd med kommunens/fylkeskommunens kompetanseutviklingsplan, får rett til opprykk til relevant ny stillingskode hvis den ansatte opp- fyller kravene til en høyere plassert stillingsgruppe.

For eksempel vil en sykepleier i stillingskode 7174 ha rett til inn- plassering som spesialsykepleier, stillingskode 7523, forutsatt at de nevnte vilkårene er oppfylt. Det følger ikke av bestemmelsen at lønnen skal reguleres dersom lønnen i sykepleierstillingen allerede er lik eller høyere enn garantilønnen som spesialsykepleier. KS legger til grunn at det gjøres kloke lønnspolitiske vurderinger som også inkluderer vurderinger av lokale lønnsrelasjoner i slike tilfeller.

Endringen er ikke en hjemmel for kapittelflytting. Eventuell flytting mellom lønnskapitler, må vurderes særskilt og i henhold til tariff- avtalens øvrige bestemmelser.

HTA vedlegg 1 og 3

Hovedtariffavtalens vedlegg 1. Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser, stillingsgruppe og merknader Stillingskode 7960 Lærer uten godkjent utdanning endres til 7960 Undervisningsstilling uten godkjent utdanning.

Stillingskode 7076 endres til Helsefagarbeider/Hjelpepleier. Denne ajourføringen av stillingskodens hovedbenevnelse endrer ikke retts- lig status, i den forstand at ingen stillinger får endret aldersgrense verken opp eller ned.

Hovedtariffavtalens vedlegg 3. Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk:

Det er avtalt to mindre endringer i vedlegg 3. Endringene er både delvis språklig og materielt begrunnet. Endringene må leses i sammenheng. Hovedpoenget med endringene er å løfte frem, både i drøftingsmøter og ved gjennomføring av 4.2.1-forhandlinger, hvordan det overfor organisasjonene kan skapes forutsigbarhet og

90 Hovedtariffavtalen

åpenhet om uorganisertes lønnsutvikling. Som en del av forberedel- sene til forhandlingene bør arbeidsgiver ha en formening om lønns- endringene for uorganiserte arbeidstakere. Lønnspolitikken er det naturlige utgangspunkt for disse vurderingene.

For ordens skyld minner vi om at organisasjonstilhørighet er en sensitiv personopplysning i henhold til personopplysningsloven § 8. Organisasjonstilhørighet, også det å være uorganisert, skal derfor ikke framkomme på lister som deles ut til tillitsvalgte ved lokale lønnsforhandlinger.

Sentrale lønnstillegg per 1.1.2023

Med virkning fra 1.1.2023 skal arbeidstakere med 16 års ansiennitet (eller mer) i tre stillingsgrupper ha følgende generelle tillegg:

Adjunkt med tilleggsutdanning og Xxxxxxxxxx med krav om 5-årig U/H-utdanning

Kr 4 500

Xxxxxx og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad Kr 6 000 Lektor med tilleggsutdanning Kr 7 000

Garantilønnstabellen endres fra samme dato, se vedlegg 3.

Lokale lønnsforhandlinger

Det er ikke avsatt pott til lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4.2.1 i 2022.

Lokale forhandlinger etter HTA kapittel 3.4 og kapittel 5 bør gjennomføres i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober. Virknings- tidspunktet er 1. mai med mindre partene lokalt kommer til enighet om en annen virkningsdato. Grunnlaget for forhandlingene framgår av de nevnte forhandlingsbestemmelsene. Se xxx.xx.xx for mer informasjon om lokale forhandlinger.

B-rundskriv nr. 4-2022 Hovedtariffoppgjøret 2022 – iverksetting og kommentarer 91

Særskilt om medlemmer av Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk lektorlag

Utdanningsforbundet (UDF), Skolenes landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag (NLL) er, som nevnt innledningsvis, per i dag i konflikt. Hovedtariffavtalen fra 1.5.2020 - 30.4.2022 gjelder på ettervirkning og lønnsendringene skal derfor ikke iverksettes for arbeidstakere som er medlem av disse arbeidstakerorganisasjonene.

Disse arbeidstakerne er ikke omfattet av ny tabell for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet per 1.5.2022. Tabellen i vedlegg 2 til dette rundskrivet gjelder inntil videre for denne gruppen arbeids- takere. Disse arbeidstakerne er heller ikke omfattet av endrede bestemmelser om lønnsansiennitet eller ny bestemmelse om tilleggsansiennitet.

Eksempel 8: Adjunkt med tillegg i 7963 (stillingsgruppe «Adjunkt med tilleggsutdanning og Stilling med krav om 5-årig U/H- utdanning) med ansiennitet fra 1.5.2022, medlem av Utdanningsforbundet.

Grunnlønn per 30.4.2022

504 700

Ansiennitetsopprykk per 1.5.2022 iht. garantilønnstabellen per

1.5.2021. Tillegg for ansiennitet

10 000

Ny grunnlønn per 1.5.2022

514 700

Undervisningspersonale som ikke er medlem av UDF, SL eller NLL For å ivareta tarifforpliktelsene etter HTA må arbeidsgiver sørge for at den nye hovedtariffavtalen iverksettes for ansatte som ikke er medlem av UDF, SL eller NLL. Disse får sentrale tillegg etter ny garantilønnstabell per 1. mai 2022. Videre skal arbeidstakere som har tiltrådt stilling etter 30.4.2022, og som ikke er medlem av UDF, SL eller NLL, få lønnsansiennitet godskrevet etter de nye reglene. Arbeidstakere som er organisert i en fagforening som har inngått ny HTA har en berettiget forventning om at ny HTA iverksettes så snart som mulig. Det er ikke formelt grunnlag å avvente resultatet av streiken med UDF, SL og NLL.

92 Hovedtariffavtalen

Personopplysninger nødvendige for å oppfylle tarifforpliktelser Med hjemmel i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav b og artikkel 9 nr. 2 bokstav b samt personopplysningsloven § 6, vil arbeidsgiver ha grunnlag for å behandle personopplysninger om fagforeningsmedlemskap i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle tarifforpliktelser. Det er derfor nødvendig at arbeids- takernes eventuelle fagforeningsmedlemskap er kjent for at arbeids- giver skal være i stand til å ivareta sine tarifforpliktelser og iverksette meklingsresultatet.

Ved at fagforeningskontingenten for de fleste arbeidstakere trekkes fra lønnen vil arbeidsgiver ha en viss oversikt over arbeidstakernes organisasjonstilhørighet. Slik at arbeidsgiver da vet om sentralt til- legg skal iverksettes eller ikke. Fagforeningene som er i streik, kan anmodes om å kontrollere at de opplysningene arbeidsgiver har registrert er korrekte. For de arbeidstakerne hvor fagforeningen ikke har opplyst om medlemskap, må arbeidstakeren selv anmodes om å opplyse om eventuelt medlemskap i en av de tre streikende organisasjonene.

Dersom fagforeninger eller arbeidstakere ikke ønsker å kontrollere eller gi opplysninger om eventuelt fagforeningsmedlemskap, anbe- faler KS å avvente iverksetting av ny HTA for disse arbeidstakerne.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at det generelt ved tilsetting ikke er anledning til å etterspørre organisasjonstilhørighet eller om vedkommende er uorganisert.

Lokale forhandlinger og streikende organisasjoner

Ved arbeidskamp opphører partskontakten mellom arbeidsgiver og organisasjonene som er i streik. Avtalte og planlagte drøftingsmøter før forhandlingene bør i utgangspunktet holdes. Det bør likevel vurderes om det er hensiktsmessig og praktisk mulig å utsette drøftingsmøtet(-ene) til streiken er avsluttet eller holde et eget drøftingsmøte med de tre organisasjonene. Referat fra lønns- politisk(e) drøftingsmøte(r) bør likevel sendes til tillitsvalgte i organisasjonene som er i streik.

B-rundskriv nr. 4-2022 Hovedtariffoppgjøret 2022 – iverksetting og kommentarer 93

Organisasjoner som eventuelt er i streik på forhandlingstidspunktet deltar ikke i de lokale forhandlingene. Dette innebærer at det må gjennomføres en egen forhandlingsrunde med disse når arbeids- kampen er avsluttet.

Xxxx Xxxxxxx

avdelingsdirektør Xxxxxxx Xxxxxxxxx spesialrådgiver

Vedlegg.

1. Garantilønnstabell pr. 1.5.2022

2. Garantilønnstabell pr. 1.5.2021 (gjeldende for medlemmer av UDF, SL og Lektorlaget)

3. Garantilønnstabell pr. 1.1.2023

94 Hovedtariffavtalen

Vedlegg 1 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell per 1.5.2022 (gjelder ikke for medlemmer av Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag)

Stillingsgrupper		Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - per 1.5.2022
Stillingsgrupper			Garanti- lønn	2 år Ans.till.	4 år Ans.till.	6 år Ans.till.	8 år Ans.till	10 år Ans.till.	16 år Ans.till.
Gruppe 1	Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning	Tillegg for ans.	324 900	6 500	2 800	3 000	8 100	46 300	39 800
	Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning	Laveste årslønn	324 900	331 400	334 200	337 200	345 300	391 600	431 400
	Fagarbeider- stillinger/ tilsv. fagarbeiders- tillinger	Tillegg for ans.	389 000			4 200	11 400	43 800	11 900
	Fagarbeider- stillinger/ tilsv. fagarbeiders- tillinger	Laveste årslønn	389 000			393 200	404 600	448 400	460 300
	Xxxxxxxxxx med krav om fagbrev og 1- årig fagskoleutd	Tillegg for ans.	411 000			4 200	11 400	41 800	13 000
	Xxxxxxxxxx med krav om fagbrev og 1- årig fagskoleutd	Laveste årslønn	411 000			415 200	426 600	468 400	481 400
Gruppe 2	Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning	Tillegg for ans.	459 100			10 200	10 200	50 400	8 000
	Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning	Laveste årslønn	459 100			000 000	000 500	529 900	537 900
	Adjunkt og Xxxxxxxxxx med krav om 4-årig U/H-utdanning	Tillegg for ans.	500 100			10 300	20 200	22 300	13 000
	Adjunkt og Xxxxxxxxxx med krav om 4-årig U/H-utdanning	Laveste årslønn	500 100			510 400	530 600	552 900	565 900
	Adjunkt med tilleggsutdanni ng og Xxxxxxxxxx med krav om 5- årig U/H-utd	Tillegg for ans.	535 000			5 100	12 400	19 700	40 500
		Laveste årslønn	535 000			540 100	552 500	572 200	612 700
	Xxxxxx og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad	Tillegg for ans.	563 800			5 500	5 200	31 200	55 900
	Xxxxxx og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad	Laveste årslønn	563 800			000 000	000 000	605 700	661 600
	Lektor med tilleggsutd	Tillegg for ans.	582 300			5 500	8 000	29 200	66 000
	Lektor med tilleggsutd	Laveste årslønn	582 300			000 000	000 800	625 000	691 000

B-rundskriv nr. 4-2022 Hovedtariffoppgjøret 2022 – iverksetting og kommentarer 95

Vedlegg 2

Stillingsgrupper

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr. 1.5.2021

0 år Garanti- lønn

Utregnet

2 år

Ans.tillegg

4 år

Ans.tillegg

6 år

Ans.tillegg

8 år

Ans.tillegg

10 år

Ans.tillegg

16 år

Ans.tillegg

Gruppe 1

Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning

312 900

Utregnet tillegg for ans.

6 500

2 800

3 000

8 100

46 300

39 800

Utregnet laveste årslønn

319 400

322 200

325 200

333 300

379 600

419 400

Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger

363 700

Utregnet tillegg for ans.

7 500

3 500

4 200

11 400

43 800

11 900

Utregnet laveste årslønn

371 200

374 700

378 900

390 300

434 100

446 000

Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning

386 000

Utregnet tillegg for ans.

7 200

3 500

4 200

11 400

41 800

13 000

Utregnet laveste årslønn

393 200

396 700

400 900

412 300

454 100

467 100

Gruppe 2

Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H- utdanning

423 500

Utregnet tillegg for ans.

10 700

10 200

50 400

7 900

Utregnet laveste årslønn

434 200

444 400

454 600

464 800

515 200

523 100

Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning

464 100

Utregnet tillegg for ans.

10 800

10 400

10 300

20 200

21 300

12 000

Utregnet laveste årslønn

474 900

485 300

495 600

515 800

537 100

549 100

Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning

504 700

Utregnet tillegg for ans.

10 000

5 000

5 100

12 400

19 700

40 500

Utregnet laveste årslønn

514 700

519 700

524 800

537 200

556 900

597 400

Lektor og Stillinger med krav om mastergrad

532 800

Utregnet tillegg for ans.

9 800

5 700

5 500

5 200

31 200

55 900

Utregnet laveste årslønn

542 600

548 300

553 800

559 000

590 200

646 100

Lektor med tilleggsutdanning

550 100

Utregnet tillegg for ans.

10 400

5 700

5 500

8 000

29 200

66 000

Utregnet laveste årslønn

560 500

566 200

571 700

579 700

608 900

674 900

96 Hovedtariffavtalen

Vedlegg 3

Stillingsgrupper		Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - per 1.1.2023
Stillingsgrupper			Garanti- lønn	2 år Ans. tillegg	4 år Ans.tillegg	6 år Ans.tillegg	8 år Ans.tillegg	10 år Ans.tillegg	16 år Ans.tillegg
Gruppe 1	Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning	Tillegg for ans.	324 900	6 500	2 800	3 000	8 100	46 300	39 800
	Xxxxxxxxxx uten særskilt krav til utdanning	Laveste årslønn	324 900	331 400	334 200	337 200	345 300	391 600	431 400
	Fagarbeider- stillinger/ tilsv. fagarbeiders- tillinger	Tillegg for ans.	389 000			4 200	11 400	43 800	11 900
	Fagarbeider- stillinger/ tilsv. fagarbeiders- tillinger	Laveste årslønn	389 000			393 200	404 600	448 400	460 300
	Xxxxxxxxxx med krav om fagbrev og 1- årig fagskoleutd	Tillegg for ans.	411 000			4 200	11 400	41 800	13 000
	Xxxxxxxxxx med krav om fagbrev og 1- årig fagskoleutd	Laveste årslønn	411 000			415 200	426 600	468 400	481 400
Gruppe 2	Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning	Tillegg for ans.	459 100			10 200	10 200	50 400	8 000
	Lærer og Xxxxxxxxxx med krav om 3-årig U/H-utdanning	Laveste årslønn	459 100			000 000	000 500	529 900	537 900
	Adjunkt og Xxxxxxxxxx med krav om 4-årig U/H-utdanning	Tillegg for ans.	500 100			10 300	20 200	22 300	13 000
	Adjunkt og Xxxxxxxxxx med krav om 4-årig U/H-utdanning	Laveste årslønn	500 100			510 400	530 600	552 900	565 900
	Adjunkt med tilleggsutdanni ng og Xxxxxxxxxx med krav om 5- årig U/H-utd	Tillegg for ans.	535 000			5 100	12 400	19 700	45 000
		Laveste årslønn	535 000			540 100	552 500	572 200	617 200
	Xxxxxx og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad	Tillegg for ans.	563 800			5 500	5 200	31 200	61 900
	Xxxxxx og Xxxxxxxxxx med krav om mastergrad	Laveste årslønn	563 800			000 000	000 000	605 700	667 600
	Lektor med tilleggsutd.	Tillegg for ans.	582 300			5 500	8 000	29 200	73 000
	Lektor med tilleggsutd.	Laveste årslønn	582 300			587 800	595 800	625 000	698 00

Document Metadata

Table of Contents

Hovedtariff- avtalen KS

Document Metadata