Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/535

av 31. mars 2021

om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2144 med hensyn til ensartede prosedyrer og tekniske spesifikasjoner for typegodkjenning av kjøretøyer og av systemer, komponenter og separate tekniske enheter til slike kjøretøyer, med hensyn til deres generelle spesifikasjoner og sikkerhet

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2144 av 27. november 2019 om krav til typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, og av systemer, komponenter og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner, med hensyn til deres generelle sikkerhet og beskyttelse av personer i motorvognen og myke trafikanter, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009, (EF) nr. 79/2009 og (EF) nr. 661/2009 og kommisjonsforordning (EF) nr. 631/2009, (EU) nr. 406/2010, (EU) nr. 672/2010, (EU) nr. 1003/2010, (EU) nr. 1005/2010, (EU) nr. 1008/2010, (EU) nr. 1009/2010, (EU) nr. 19/2011, (EU) nr. 109/2011, (EU) nr. 458/2011, (EU) nr. 65/2012, (EU) nr. 130/2012, (EU) nr. 347/2012, (EU) nr. 351/2012, (EU) nr. 1230/2012 og (EU)

2015/166(1), særlig artikkel 4 nr. 7, artikkel 8 nr. 3 og artikkel 10 nr. 3, og

ut fra følgende betraktninger:

1) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009(2), europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 79/2009(3), europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009(4) og kommisjonsforordning (EF) nr. 631/2009(5), (EU) nr. 406/2010(6), (EU) nr. 672/2010(7), (EU) nr. 1003/2010(8), (EU) nr. 1005/2010(9), (EU) nr. 1008/2010(10),

(1) EUT L 325 av 16.12.2019, s. 1.

(2) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009 av 14. januar 2009 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til beskyttelse av fotgjengere og andre myke trafikanter, endring av direktiv 2007/46/EF og oppheving av direktiv 2003/102/EF og 2005/66/EF (EUT L 35 av 4.2.2009, s. 1).

(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 79/2009 av 14. januar 2009 om typegodkjenning av hydrogendrevne motorvogner, og om endring av direktiv 2007/46/EF (EUT L 35 av 4.2.2009, s. 32).

(4) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 av 13. juli 2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 200 av 31.7.2009, s. 1).

(5) Kommisjonsforordning (EF) nr. 631/2009 av 22. juli 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til beskyttelse av fotgjengere og andre myke trafikanter, om endring av direktiv 2007/46/EF og om oppheving av direktiv 2003/102/EF og 2005/66/EF (EUT L 195 av 25.7.2009, s. 1)

(6) Kommisjonsforordning (EU) nr. 406/2010 av 26. april 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 79/2009 om typegodkjenning av hydrogendrevne motorvogner (EUT L 122 av 18.5.2010, s. 1).

(7) Kommisjonsforordning (EU) nr. 672/2010 av 27. juli 2010 om krav til typegodkjenning av avisings- og avduggingsinnretninger for frontruten for visse motorvogner og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerhet for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 196 av 28.7.2010, s. 5).

(8) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1003/2010 av 8. november 2010 om krav til typegodkjenning av plasseringen og monteringen av bakre kjennemerke på motorvogner og deres tilhengere og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 291 av 9.11.2010, s. 22).

(9) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1005/2010 av 8. november 2010 om krav til typegodkjenning av slepeinnretninger for motorvogner og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 291 av 9.11.2010, s. 36).

(10) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1008/2010 av 9. november 2010 om krav til typegodkjenning av vindusvisker- og vindusspyleranlegg for frontruten for visse motorvogner og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 292 av 10.11.2010, s. 2).

(EU) nr. 1009/2010(11), (EU) nr. 19/2011(12), (EU) nr. 109/2011(13), (EU) nr. 65/2012(14), (EU) nr. 130/2012(15), (EU)

nr. 347/2012(16), (EU) nr. 351/2012(17), (EU) nr. 1230/2012(18) og (EU) 2015/166(19) oppheves med virkning fra 6. juli 2022. Bestemmelsene i disse rettsaktene bør overføres og ved behov endres for å ta hensyn til gjeldende praksis og den teknologiske utviklingen.

2) Bestemmelser om ensartede prosedyrer og tekniske spesifikasjoner for typegodkjenning av kjøretøyer og av visse systemer, komponenter og separate tekniske enheter med hensyn til deres generelle sikkerhet bør fastsettes i denne forordningen.

3) Virkeområdet for denne forordningen bør være i samsvar med virkeområdet for forordning (EU) 2019/2144, særlig som definert i vedlegg II til den forordningen.

4) Bestemmelsene om typegodkjenningsprosedyrene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858(20), særlig i kapittel III og IV, gjelder for typegodkjenning av kjøretøyer, systemer, komponenter og separate tekniske enheter som omfattes av denne forordningen.

(11) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1009/2010 av 9. november 2010 om krav til typegodkjenning av hjulavskjerming på visse motorvogner og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 292 av 10.11.2010, s. 21).

(12) Kommisjonsforordning (EU) nr. 19/2011 av 11. januar 2011 om krav til typegodkjenning av lovfestet produsentmerke og kjøretøyets understellsnummer for motorvogner og deres tilhengere og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 8 av 12.1.2011, s. 1).

(13) Kommisjonsforordning (EU) nr. 109/2011 av 27. januar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 når det gjelder krav til typegodkjenning av visse grupper motorvogner og deres tilhengere med hensyn til avskjermingssystemer (EUT L 34 av 9.2.2011, s. 2).

(14) Kommisjonsforordning (EU) nr. 65/2012 av 24. januar 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 med hensyn til girskiftindikatorer og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF (EUT L 28 av 31.1.2012, s. 24).

(15) Kommisjonsforordning (EU) nr. 130/2012 av 15. februar 2012 om krav til typegodkjenning av motorvogner med hensyn til innstigning og manøvreringsevne og om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 om krav til typegodkjenning for den generelle sikkerheten for motorvogner, deres tilhengere og systemer, deler og separate tekniske enheter beregnet på slike motorvogner (EUT L 43 av 16.2.2012, s. 6).

(16) Kommisjonsforordning (EU) nr. 347/2012 av 16. april 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 når det gjelder krav til typegodkjenning av visse grupper motorvogner med hensyn til avanserte nødbremseanlegg (EUT L 109 av 21.4.2012, s. 1).

(17) Kommisjonsforordning (EU) nr. 351/2012 av 23. april 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 når det gjelder krav til typegodkjenning ved montering av systemer for feltskiftevarsel i motorvogner (EUT L 110 av 24.4.2012, s. 18).

(18) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1230/2012 av 12. desember 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 med hensyn til krav til typegodkjenning av masser og dimensjoner for motorvogner og deres tilhengere, og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF (EUT L 353 av 21.12.2012, s. 31).

(19) Kommisjonsforordning (EU) 2015/166 av 3. februar 2015 om utfylling og endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 661/2009 med hensyn til innføring av særlige framgangsmåter, vurderingsmetoder og tekniske krav, og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF og kommisjonsforordning (EU) nr. 1003/2010, (EU) nr. 109/2011 og (EU) nr. 458/2011 (EUT L 28 av 4.2.2015, s. 3).

(20) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 av 30. mai 2018 om godkjenning av og markedstilsyn med motorvogner og deres tilhengere samt systemer, komponenter og separate tekniske enheter til slike motorvogner, om endring av forordning (EF) nr. 715/2007 og (EF) nr. 595/2009 og om oppheving av direktiv 2007/46/EF (EUT L 151 av 14.6.2018, s. 1).

5) For å sikre en konsekvent tilnærming når det gjelder opplysningene som skal gis i opplysningsdokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2018/858, bør de opplysningene som er relevante for hver type kjøretøysystem, komponent eller separat teknisk enhet som omfattes av denne forordningens virkeområde, presiseres nærmere.

6) EU-typegodkjenningsdokumentet nevnt i artikkel 28 nr. 1 i forordning (EU) 2018/858 som skal utstedes for hver type kjøretøysystem, komponent eller separat teknisk enhet som omfattes av denne forordningens virkeområde, bør være basert på den relevante malen i vedlegg III til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683(21). Tilføyelsen til hvert sertifikat bør imidlertid inneholde opplysninger som er spesifikke for de respektive kjøretøysystemene, komponentene eller separate tekniske enhetene som definert i denne forordningen.

7) Det er særlig nødvendig å fastsette særlige bestemmelser om typegodkjenning i samsvar med artikkel 30 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 om virtuell prøving og artikkel 72 nr. 1 om intern teknisk instans, på grunnlag av kravene i UN-ECE-reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.

8) Det er i prinsippet ikke mulig å oppnå typegodkjenning i samsvar med UN-ECE-reglementer når det gjelder installerte komponenter eller separate tekniske enheter som bare har én gyldig EU-typegodkjenning. Det bør imidlertid gjøres mulig når det gjelder EU-typegodkjenning i samsvar med forordning (EU) nr. 2019/2144, med hjemmel i kravene i UN-ECE- reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.

9) UN-ECE-reglementer inneholder særlige bestemmelser om opplysninger som må vedlegges en søknad om typegodkjenning. I forbindelse med prosedyrene fastsatt i denne forordningen bør disse opplysningene også angis i opplysningsmappen. For ytterligere å harmonisere bestemmelsene om området for montering og festing av kjennemerker bør kravene som gjelder området for bakre kjennemerke, utfylles slik at de også omfatter området for fremre kjennemerke.

10) For å unngå skrivefeil i kjøretøyets understellsnummer (VIN) bør understellsnummeret inneholde et kontrollsiffer, og metoden for å beregne dette kontrollsifferet bør defineres.

11) I artikkel 6 nr. 5 i forordning (EU) 2018/858 fastsettes muligheten for å gi EU-typegodkjenning til kjøretøyer som overskrider de harmoniserte dimensjonene. Medlemsstatene kan imidlertid beslutte å ikke tillate kjøring på vei, bringing i omsetning, registrering eller ibruktaking av slike kjøretøyer. Det er derfor nødvendig at unntaket fra største tillatte dimensjoner fastsatt i denne forordningen er klart angitt i typegodkjenningsdokumentet og samsvarssertifikatet for de aktuelle kjøretøyene.

12) En global harmonisering av sikkerhetskravene for hydrogendrevne kjøretøyer er et viktig skritt for å fremme kjøretøyer som bruker alternativt drivstoff. UN-ECE-reglement nr. 134(22) får anvendelse i Unionen, men det inneholder ingen krav til materialforenlighet og hydrogensprøhet for hydrogensystemer og komponenter beregnet på hydrogendrevne kjøretøyer. Slike krav er nødvendige for å sikre et høyt sikkerhetsnivå ved materialvalg i hydrogensystemer.

13) Særlige bestemmelser om lagringssystemer for flytende hydrogen og påfyllingsinnretningenes geometri er dessuten ennå ikke tatt med i UN-ECE-reglement nr. 134, men de må overføres fra forordning (EF) nr. 79/2009 for å sikre sammenheng.

14) Produsentene trenger tilstrekkelig tid for å tilpasse seg de nye kravene med hensyn til lovfestede merkinger og området for montering og festing av fremre kjennemerker. Det er derfor nødvendig med overgangsbestemmelser for å sikre at disse kravene først får anvendelse på nye kjøretøytyper.

(21) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683 av 15. april 2020 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 med hensyn til administrative krav ved godkjenning av og markedstilsyn med motorvogner og deres tilhengere samt systemer, komponenter og separate tekniske enheter til slike motorvogner (EUT L 163 av 26.5.2020, s. 1).

(22) Reglement nr. 134 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE) – Ensartede bestemmelser om godkjenning av motorvogner og deres komponenter med hensyn til den sikkerhetsrelaterte ytelsen hos hydrogendrevne kjøretøyer (EUT L 129 av 17.5.2019, s. 43).

15) I den grad denne forordningen ikke endrer kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 78/2009, (EF) nr. 79/2009 og (EF) nr. 661/2009, bør typegodkjenninger som er gitt til kjøretøyer, systemer, komponenter eller separate tekniske enheter i samsvar med de nevnte forordningene, fortsatt være gyldige, og utvidelser av slike godkjenninger bør fortsatt være mulig i henhold til de opphevede rettsaktene.

16) Bemyndigelsene omhandlet i artikkel 4 nr. 7, artikkel 8 nr. 3 og artikkel 10 nr. 3 i forordning (EU) 2019/2144 har som formål å innføre ensartede prosedyrer og tekniske spesifikasjoner for typegodkjenning av kjøretøyer og av systemer, komponenter og separate tekniske enheter beregnet på slike kjøretøyer, med hensyn til visse generelle egenskaper ved deres konstruksjon og sikkerhet. Ettersom det er en nær tematisk sammenheng mellom disse bemyndigelsene, bør de behandles samlet i denne forordningen.

17) Ettersom de relevante bestemmelsene i forordning (EU) 2019/2144 får anvendelse fra 6. juli 2022, bør denne forordningen også utsettes til den datoen.

18) Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelsen fra Den tekniske komité for motorvogner.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

KAPITTEL I

FORMÅL OG DEFINISJONER

Artikkel 1

Formål

1. Denne forordningen fastsetter bestemmelser om ensartede prosedyrer og tekniske spesifikasjoner for EU-typegodkjenning av kjøretøyer i gruppe M, N og O, samt av systemer, komponenter og separate tekniske enheter i samsvar med artikkel 4 nr. 7, artikkel 8 nr. 3 og artikkel 10 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2144.

2. Denne forordningen fastsetter også ensartede prosedyrer som gir mulighet for typegodkjenning i ett eller flere av følgende tilfeller:

a) Av kjøretøysystemer der komponenter og separate tekniske enheter som er utstyrt med et EU-typegodkjenningsmerke, benyttes i stedet for et UN-ECE-typegodkjenningsmerke innenfor rammen av kravene i UN-ECE-reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.

b) Xxxxxx en produsent utpekes som teknisk instans i samsvar med artikkel 72 nr. 1 og vedlegg VII til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 med hensyn til kravene angitt i UN-ECE-reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.

c) Dersom det er utført virtuell prøving i samsvar med artikkel 30 nr. 7 og vedlegg VIII til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/858 med hensyn til kravene angitt i UN-ECE-reglementene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

1) «kjøretøytype» en gruppe kjøretøyer som definert i del B i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858,

2) «kjøretøytype med hensyn til lovfestet merking» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som

a) sammensetningen av kjøretøyets understellsnummer,

b) de lovfestede merkingenes kjennetegn og plassering.

3) «lovfestet kjennemerke» et skilt eller en etikett som er festet på kjøretøyet av produsenten, og som angir de viktigste tekniske egenskapene som er nødvendige for å identifisere kjøretøyet og gi vedkommende myndigheter relevante opplysninger om de største tillatte totalmassene,

4) «kjøretøyets understellsnummer (VIN)» den alfanumeriske koden som produsenten har tildelt kjøretøyet for å sikre riktig identifikasjon av alle kjøretøyer,

5) «kjøretøytype med hensyn til området for montering og festing av kjennemerke» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som

a) størrelsen på området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker,

b) plasseringen av området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker,

c) formen på flaten for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker,

6) «kjøretøytype med hensyn til vindusvisker- og vindusspyleranlegg» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som vindusvisker- og vindusspyleranleggets egenskaper eller frontrutens form, størrelse, egenskaper og montering,

7) «type vindusspyleranlegg» en gruppe vindusspyleranlegg på frontruten som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som pumpeytelse, benyttede materialer, beholderkapasitet, antall dyser, størrelse, veggtykkelse og form på spyleranlegget,

8) «vindusviskeranlegg» et anlegg som består av en innretning for å tørke av utsiden på frontruten, sammen med tilbehør og betjeningsinnretninger som er nødvendige for å slå på og av anlegget,

9) «vindusspyleranlegg» et anlegg som består av innretninger for oppbevaring, overføring og påføring av væske på utsiden av frontruten, sammen med de betjeningsinnretningene som er nødvendige for å slå på og av anlegget,

10) «kjøretøytype med hensyn til hjulavskjerming» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som hjulavskjermingens egenskaper eller den minste og største dimensjonen på dekk og hjul som er egnet for montering, idet det tas hensyn til dekkomfang, felgdimensjoner og innpressingsdybder,

11) «kjøretøytype med hensyn til avisings- og avduggingsinnretninger for frontruten» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som

a) avisings- og avduggingsinnretningenes egenskaper,

b) utvendige og innvendige former og innretninger innenfor førerens synsfelt 180o framover som kan påvirke sikten,

c) frontrutens form, størrelse, tykkelse, egenskaper og montering,

d) største antall sitteplasser,

12) «avisingsinnretning» en innretning som skal fjerne snø og is på utsiden av frontruten,

13) «avduggingsinnretning» en innretning som skal fjerne dugg på innsiden av frontruten,

14) «kjøretøytype med hensyn til slepeinnretninger» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som slepeinnretningenes egenskaper,

15) «slepeinnretning» en innretning i form av en krok, et øye eller annet, for eksempel et slepestag eller slepetau, som et forbindelsesledd kan festes til,

16) «kjøretøytype med hensyn til avskjerming» ferdigoppbygde, delvis oppbygde eller etappevis ferdigoppbygde kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre når det gjelder

a) type avskjermingsinnretning montert på kjøretøyet,

b) produsentens typebetegnelse for avskjermingssystemet,

17) «type avskjermingsinnretning» innretninger som ikke skiller seg fra hverandre når det gjelder hovedpunkter som

a) det fysiske prinsippet som er benyttet for å begrense sprut (absorbering av vannenergi, luft/vann-separasjon),

b) materialer,

c) form,

d) dimensjoner, i den grad de kan påvirke materialets virkemåte,

18) «avskjermingssystem» et system som reduserer forstøvingen av vann som slynges opp av dekkene til et kjøretøy i bevegelse, og som består av en skvettskjerm, skvettlapper og skjermkanter utstyrt med en avskjermingsinnretning,

19) «avskjermingsinnretning» en del av avskjermingssystemet som kan bestå av en luft/vann-separator og en energiabsorberende innretning,

20) «kjøretøytype med hensyn til girskiftindikator» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter med hensyn til girskiftindikatorens funksjonsegenskaper og den logikken girskiftindikatoren bruker til å bestemme når det skal angis girskift, som

a) giring opp angitt ved bestemte motorturtall,

b) giring opp angitt når drivstofforbruksdata for motoren viser at drivstofforbruket reduseres med minst et fastsatt minstenivå ved høyere gir,

c) giring opp angitt når det nødvendige dreiemomentet kan oppnås ved høyere gir,

21) «girskiftindikatorens funksjonsegenskaper» et sett av inndataparametrer, som motorturtall, nødvendig motoreffekt, dreiemoment og deres variasjon over tid, som bestemmer girskiftindikatorens angivelser og hvordan girskiftindikatorens funksjon avhenger av disse parametrene,

22) «kjøretøytype med hensyn til innstigning» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som innstigningstrinnenes, håndtakenes og stigbrettenes egenskaper,

23) «kjøretøytype med hensyn til rygging» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som ryggeinnretningens egenskaper,

24) «kjøretøytype med hensyn til masser og dimensjoner» kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som

a) produsentens firma eller varemerke,

b) klassifisering,

c) hovedfunksjon,

25) «aerodynamiske innretninger og aerodynamisk utstyr» innretninger eller utstyr som er utformet for å redusere luftmotstanden til veigående kjøretøyer, unntatt forlengede førerhus,

26) «type hydrogenlagringssystem» et sett av komponenter som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som tilstanden til lagret hydrogendrivstoff eller komprimert gass, beholderens nominelle driftstrykk, konstruksjon, materialer, kapasitet og fysiske mål samt trykkavlastningsinnretningenes, tilbakeslagsventilenes og avstengingsventilenes konstruksjon, materialer og vesentlige egenskaper,

27) «kjøretøytype med hensyn til hydrogensikkerhet» en gruppe kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som den grunnleggende konfigurasjonen av og hovedegenskapene til kjøretøyets hydrogenforsyningssystem,

28) «type hydrogenkomponent» en gruppe hydrogenkomponenter som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som tilstanden til lagret hydrogendrivstoff eller komprimert gass, komponentens funksjon og dens struktur, materialer og fysiske mål.

KAPITTEL II

TYPEGODKJENNING I SAMSVAR MED GRUNNLEGGENDE KRAV BASERT PÅ UN-ECE-REGLEMENTER

Artikkel 3

Søknad om typegodkjenning

1. I ett eller flere av tilfellene nevnt i artikkel 1 nr. 2 i denne forordningen skal produsenter eller deres representanter sende søknader om typegodkjenning av en type kjøretøy, system, komponent eller separat teknisk enhet i samsvar med kravene i UN- ECE-reglementene som er oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144, til typegodkjenningsmyndigheten ved hjelp av den malen for opplysningsdokumentet som er angitt i del 1 i vedlegg I.

2. Alle EU- eller UN-ECE-typegodkjente komponenter og separate tekniske enheter som er montert i et kjøretøy eller i en annen komponent eller teknisk enhet, trenger ikke å beskrives fullstendig i opplysningsdokumentet nevnt i nr. 1 dersom typegodkjenningsnumrene og -merkene angis i opplysningsdokumentet, og de relevante typegodkjenningsdokumentene med vedlegg stilles til rådighet for typegodkjenningsmyndigheten.

3. Komponenter og separate tekniske enheter som har et gyldig EU-typegodkjenningsmerke, skal godtas også i tilfeller der de brukes i stedet for komponenter og separate tekniske enheter som må være utstyrt med et UN-ECE-typegodkjenningsmerke i samsvar med forordning (EU) 2019/2144 og de delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene som er vedtatt i henhold til den forordningen, og som fastsetter bestemmelser på områder som omfattes av UN-ECE-reglementer.

Artikkel 4

Tildeling av typegodkjenning

1. Dersom typen kjøretøy, system, komponent eller separat teknisk enhet som er framlagt for typegodkjenning, oppfyller de relevante tekniske kravene i UN-ECE-reglementene, skal EU-typegodkjenningsdokumentet utstedt av typegodkjenningsmyndigheten i samsvar med artikkel 28 nr. 1 i forordning (EU) 2018/858 følge malen i del 2 i vedlegg I sammen med det utfylte meldingsskjemaet som tilsvarer den relevante malen i det gjeldende UN-ECE-reglementet, og med angivelse av UN-ECE-typegodkjenningsnummer ikke utfylt.

2. Alle komponenter eller separate tekniske enheter som er i samsvar med en type som det er utstedt en typegodkjenning for i henhold til forordning (EU) 2019/2144, skal være påført et EU-typegodkjenningsmerke for separat teknisk enhet i samsvar med nr. 4 i vedlegg V til forordning (EU) 2020/683.

KAPITTEL III

EU-TYPEGODKJENNING AV KJØRETØYER MED HENSYN TIL VISSE SÆRLIGE KONSTRUKSJONS- OG SIKKERHETSKRAV

Artikkel 5

Søknad om EU-typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til visse kjøretøysystemer

1. Produsenter eller deres representanter skal sende en egen søknad om EU-typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til hvert av følgende punkter til typegodkjenningsmyndigheten, ved hjelp av den relevante malen for opplysningsdokumentet i samsvar med artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2018/858:

a) Utforming og plassering av det lovfestede kjennemerket og sammensetning og plassering av kjøretøyets understellsnummer, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg II.

b) Området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerke, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg III.

c) Vindusvisker- og vindusspyleranlegg, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt A i vedlegg IV.

d) Hjulavskjerming, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg V.

e) Avisings- og avduggingsinnretninger for frontruten, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg VI.

f) Slepeinnretninger, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg VII.

g) Avskjermingssystem, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt A i vedlegg VIII.

h) Girskiftindikator, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg IX.

i) Innstigning, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg X.

j) Rygging, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg XI.

k) Kjøretøyets masser og dimensjoner, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt A i vedlegg XIII.

l) For hydrogendrevne kjøretøyer hvor kjøretøyets drivstoffsystem omfatter et lagringssystem for flytende hydrogen (LHSS – Liquefied Hydrogen Storage System) eller et lagringssystem for komprimert hydrogen (CHSS – Compressed Hydrogen Storage System), ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt A vedlegg XIV.

2. Søknaden om EU-typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til girskiftindikatoren nevnt i nr. 1 bokstav h) skal innleveres sammen med en erklæring fra produsenten om at kjøretøyet oppfyller de relevante tekniske spesifikasjonene i denne forordningen og et sertifikat utarbeidet i samsvar med malen i tillegget til del 1 i vedlegg IX.

3. Produsenten skal når godkjenningsmyndigheten eller den tekniske instansen ber om det, stille et kjøretøy som er representativt for den typen som skal godkjennes, til rådighet for prøvingsformål.

Artikkel 6

Tildeling av EU-typegodkjenning for en kjøretøytype med hensyn til visse kjøretøysystemer

1. Dersom de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg II–XIII og i del 2 avsnitt D og E i vedlegg XIV er oppfylt med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144, skal typegodkjenningsmyndigheten gi EU- typegodkjenning og utstede et typegodkjenningsdokumentnummer i samsvar med metoden beskrevet i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683.

2. EU-typegodkjenningsdokumentet nevnt i artikkel 28 nr. 1 i forordning (EU) 2018/858 skal utarbeides i samsvar med

a) del 3 i vedlegg II for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a),

b) del 3 i vedlegg III for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav b),

c) del 3 avsnitt A i vedlegg IV for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav c),

d) del 3 i vedlegg V for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav d),

e) del 3 i vedlegg VI for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav e),

f) del 3 i vedlegg VII for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav f),

g) del 3 avsnitt A i vedlegg VIII for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav g),

h) del 3 i vedlegg IX for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav h),

i) del 3 i vedlegg X for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav i),

j) del 3 i vedlegg XI for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav j),

k) del 3 avsnitt A i vedlegg XIII for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav k) og

l) del 3 avsnitt A i vedlegg XIV for enheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav l).

3. I samsvar med artikkel 6 nr. 5 andre ledd i forordning (EU) 2018/858 kan det gis EU-typegodkjenning for kjøretøyer som overskrider største tillatte dimensjoner fastsatt i del 2 avsnitt B, C og D nr. 1.1 i vedlegg XIII til denne forordningen, og i så fall skal merknaden «unntak for største tillatte dimensjoner» tas med i nr. 52 i typegodkjenningsdokumentet og samsvarssertifikatet.

4. Det kan gis EU-typegodkjenning for kjøretøyer beregnet på transport av udelelige laster med dimensjoner som overskrider største tillatte dimensjoner fastsatt i del 2 avsnitt B, C, og D nr. 1.1 i vedlegg XIII til denne forordningen, og i så fall skal det i typegodkjenningsdokumentet og samsvarssertifikatet klart angis at kjøretøyet bare er beregnet på transport av udelelig last.

KAPITTEL IV

EU-TYPEGODKJENNING AV SEPARATE TEKNISKE ENHETER OG KOMPONENTER MED HENSYN TIL VISSE KJØRETØYSYSTEMER OG -KOMPONENTER

Artikkel 7

Søknad om EU-typegodkjenning av systemer og utstyr som separate tekniske enheter

Søknader om EU-typegodkjenning av separate tekniske enheter med hensyn til hver av følgende systemer og utstyr skal utarbeides i samsvar med den relevante malen for opplysningsdokumentet som nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2018/858:

a) Vindusspyleranlegg, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt B i vedlegg IV.

b) Avskjermingssystem, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt B i vedlegg VIII.

c) Frontvern, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 i vedlegg XII.

d) Aerodynamisk innretning eller utstyr, ved hjelp av malen som inneholder opplysningene oppført i del 1 avsnitt B i vedlegg XIII.

Artikkel 8

Tildeling av EU-typegodkjenning for en separat teknisk enhet

1. Dersom de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg IV til denne forordningen med hensyn til kravene til vindusspyleranlegg, del 2 i vedlegg VIII med hensyn til avskjermingssystemer, del 2 i vedlegg XII med hensyn til frontvern og del 2 avsnitt I i vedlegg XIII med hensyn til aerodynamiske innretninger og aerodynamisk utstyr er oppfylt, skal typegodkjenningsmyndigheten gi en EU-typegodkjenning av disse typene systemer og utstyr som separate tekniske enheter i samsvar med artikkel 29 i forordning (EU) 2018/858 og utstede et typegodkjenningsdokumentnummer i samsvar med metoden angitt i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683.

2. EU-typegodkjenningsdokumentene utstedt i samsvar med artikkel 28 nr. 1 i forordning (EU) 2018/858 for systemene og utstyret nevnt i artikkel 5, skal utarbeides i samsvar med

a) del 3 avsnitt B i vedlegg IV for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav a),

b) del 3 avsnitt B i vedlegg VIII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav b),

c) del 3 avsnitt B i vedlegg XII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav c),

d) del 3 avsnitt B i vedlegg XIII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav d).

Artikkel 9

Søknad om EU-typegodkjenning av komponent

Søknader om EU-typegodkjenning med hensyn til følgende hydrogenkomponenter skal utarbeides i samsvar med den relevante malen for opplysningsdokumentet som nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2018/858 og skal inneholde opplysningene oppført i del 1 avsnitt B i vedlegg XIV:

a) Lagringssystemer for flytende hydrogen (LHSS), inkludert beholdere, trykkavlastningsinnretninger og avstengingsinnretninger med hensyn til deres sikkerhetsnivå og materialforenlighet.

b) Lagringssystemer for komprimert hydrogen (CHSS), inkludert beholdere og primære lukkemekanismer, som omfatter termisk styrte trykkreduksjonsinnretninger, tilbakeslagsventiler og automatiske avstengingsventiler med hensyn til deres materialforenlighet.

Artikkel 10

Tildeling av EU-typegodkjenning av komponent

1. Dersom de tekniske spesifikasjonene i del 2 avsnitt B, C og F i vedlegg XIV for komponenter nevnt i artikkel 9 bokstav a) og avsnitt F for komponenter nevnt i bokstav b) i nevnte artikkel med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144 er oppfylt, skal typegodkjenningsmyndigheten gi EU-typegodkjenning av typen hydrogenkomponent i samsvar med artikkel 29 i forordning (EU) 2018/858 og utstede et typegodkjenningsdokumentnummer i samsvar med metoden angitt i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683.

2. EU-typegodkjenningsdokumentet for komponentene nevnt i artikkel 9 skal utarbeides i samsvar med del 3 avsnitt B i vedlegg XIV.

Artikkel 11

Typegodkjenningsmerke

1. Typegodkjenningsmerket for separate tekniske enheter for en type system eller utstyr, som nevnt i artikkel 38 nr. 2 i forordning (EU) 2018/858, skal være sammensatt og festet i samsvar med

a) del 3 avsnitt C i vedlegg IV for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav a),

b) del 3 avsnitt C i vedlegg VIII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav b),

c) del 3 avsnitt B i vedlegg XII for systemet nevnt i artikkel 7 bokstav c),

d) del 3 avsnitt C i vedlegg XIII for innretninger og utstyr nevnt i artikkel 7 bokstav d).

2. Typegodkjenningsmerket for en type komponent nevnt i artikkel 9 skal være sammensatt og festet i samsvar med del 3 avsnitt C i vedlegg XIV.

KAPITTEL V

SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 12

Overgangsbestemmelse

1. Med virkning fra 6. juli 2022 skal typegodkjenningsmyndighetene nekte å gi EU-typegodkjenning til nye kjøretøytyper med hensyn til kontrollsifferet i kjøretøyets understellsnummer, som ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 avsnitt C i vedlegg II med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.

2. Med virkning fra 7. juli 2026 skal nasjonale myndigheter, av grunner som gjelder kontrollsifferet i kjøretøyets understellsnummer, nekte registrering, bringing i omsetning og ibruktaking av kjøretøyer som ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 avsnitt C i vedlegg II med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.

3. Med virkning fra 6. juli 2022 skal typegodkjenningsmyndighetene nekte å gi EU-typegodkjenning til nye kjøretøytyper med hensyn til området for montering og festing av fremre kjennemerker som ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg III med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.

4. Med virkning fra 7. juli 2026 skal nasjonale myndigheter, av grunner som gjelder området for montering og festing av fremre kjennemerker, nekte registrering, bringing i omsetning og ibruktaking av kjøretøyer som ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg III med hensyn til de relevante kravene oppført i vedlegg II til forordning (EU) 2019/2144.

5. I samsvar med artikkel 15 nr. 1 i forordning (EU) 2019/2144 skal nasjonale myndigheter tillate salg og ibruktaking av kjøretøyer, systemer, komponenter og separate tekniske enheter som er typegodkjent før 6. juli 2022, og fortsette å gi utvidelser av godkjenninger for disse kjøretøyene, systemene, komponentene og separate tekniske enhetene i henhold til forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009 eller forordning (EF) nr. 661/2009 og deres gjennomføringstiltak, med hensyn til det formålet som omfattes av vedlegg II–XIV til denne forordningen.

Artikkel 13

Formidling av opplysninger

Med henblikk på vurdering av behovet for ytterligere utvikling skal produsenter og typegodkjenningsmyndigheter på anmodning gjøre de opplysningene som er angitt i del 1, 2 og 3 i vedlegg IX, tilgjengelige for Kommisjonen. Disse opplysningene skal behandles som fortrolige av Kommisjonen og dens representanter.

Artikkel 14

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 6. juli 2022.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel 31. mars 2021.

For Kommisjonen

Xxxxxx XXX XXX XXXXX

President

VEDLEGG I

TYPEGODKJENNING PÅ OMRÅDER SOM OMFATTES AV UN-ECE-REGLEMENTER

DEL 1

Opplysningsdokument

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av et kjøretøy med hensyn til et system / en komponent / en separat teknisk enhet(1) med hensyn til UN-ECE-reglement nr. … som endret ved endringsserie … / som endret ved supplement … til endringsserie …(1) om … på grunnlag av og utformet i samsvar med nummereringen i vedlegg I til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683(2)

Opplysningene nedenfor skal eventuelt framlegges i tre eksemplarer og omfatte en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger eller bilder skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller være brettet til det formatet. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte.

0. GENERELT

0.1. Merke (produsentens firma):

0.2. Type:

0.2.1. Eventuell(e) handelsbetegnelse(r):

0.3. Kjøretøyet / komponenten / den separate tekniske enheten er eventuelt slik merket for identifikasjon av type(1)(3):

0.3.1. Merkingens plassering:

0.4. Kjøretøygruppe(4):

0.5. Produsentens firma og adresse:

0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes navn og adresse(r):

0.9. Navn og adresse til produsentens eventuelle representant:

1. KJØRETØYETS GENERELLE SPESIFIKASJONER

1.1. Fotografier, bilder og/eller tegninger av et/en representativ(t) kjøretøy / komponent / separat teknisk enhet(1):

Alle etterfølgende punkter og opplysninger som er relevante for kjøretøyet, komponenten eller den separate tekniske enheten, skal framlegges i enighet med den tekniske instansen og typegodkjenningsmyndigheten med ansvar for å gi den EU- typegodkjenningen som det søkes om. Søknaden kan bygge på en mal for et opplysningsdokument dersom det angis i UN-ECE- reglement nr. …, ellers skal den i størst mulig grad bygge på nummereringen i vedlegg I til kommisjonens gjennomføringsforordning 2020/683 (det vil si den fullstendige listen over opplysninger for EU-typegodkjenning av kjøretøyer, komponenter og separate tekniske enheter), og eventuelle tilleggsopplysninger eller spesifikasjoner som kreves for godkjenning i henhold til UN-ECE-reglement nr. …, skal angis.

Forklarende merknader:

Nummerering i opplysningsdokument i samsvar med malen i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858.

(1) Stryk det som ikke passer.

(2) For deler (for eksempel en komponent eller en separat teknisk enhet) som er typegodkjent, kan beskrivelsen erstattes med henvisning til typegodkjenningen. Videre er det ikke nødvendig med beskrivelse av deler hvis konstruksjon klart framgår av vedlagte diagrammer eller tegninger. For hvert nummer der det skal vedlegges tegninger eller fotografier, angis nummeret på de tilhørende vedleggene.

(3) Dersom typebetegnelsen inneholder tegn som ikke er relevante for beskrivelsen av den typen kjøretøy, komponent eller separat teknisk enhet som omfattes av dette opplysningsdokumentet, skal slike tegn angis i dokumentasjonen med symbolet «?» (for eksempel ABC??123??).

(4) Klassifisering i henhold til definisjonene i del A i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858.

DEL 2 MAL

Format: A4 (210 × 297 mm)

TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT

Identifikasjon av typegodkjenningsmyndigheten

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(1) av typegodkjenning av en type kjøretøy med hensyn til et system / en komponent / en separat teknisk enhet(1) som oppfyller kravene i UN-ECE-reglement nr. … som endret ved endringsserie / som endret ved supplement … til endringsserie …(1) med hensyn til forordning (EU) 2019/2144, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):

AVSNITT I

0. GENERELT

0.1. Merke (produsentens firma):

0.2. Type:

0.2.1. Eventuell(e) handelsbetegnelse(r):

0.3. Kjøretøyet / komponenten / den separate tekniske enheten er eventuelt slik merket for identifikasjon av type(1):

0.3.1. Merkingens plassering:

0.4. Kjøretøygruppe(2):

0.5. Produsentens navn og adresse:

0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes navn og adresse(r):

0.9. Navn og adresse til produsentens eventuelle representant:

1. KJØRETØYETS GENERELLE SPESIFIKASJONER

1.1. Fotografier og/eller tegninger av et representativt kjøretøy:

AVSNITT II

1. Eventuelle tilleggsopplysninger: Se tilføyelse.

2. Teknisk instans som er ansvarlig for prøvingene:

3. Prøvingsrapportens dato:

4. Prøvingsrapportens nummer:

(1) Stryk det som ikke passer.

(2) Klassifisering i henhold til definisjonene i del A i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858.

5. Eventuelle merknader: Se tilføyelse.

6. Sted:

7. Dato:

8. Underskrift:

Vedlegg:

— Opplysningspakke

— Prøvingsrapport

— Utfylt meldingsskjema som er i samsvar med den relevante malen i gjeldende UN-ECE-reglement, men uten henvisning til en meddelt eller forlenget UN-ECE-godkjenning samt uten henvisning til et UN-ECE-typegodkjenningsnummer.

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. På grunnlag av UN-ECE-reglement for EU-typegodkjente komponenter eller separate tekniske enheter: ja/nei(3)

2. Framgangsmåte for godkjenning i samsvar med artikkel 30 nr. 7 i forordning EU 2018/858 (virtuell prøving): ja/nei(3)

3. Framgangsmåte for godkjenning i samsvar med artikkel 72 nr. 1 og vedlegg VII til forordning EU 2018/858 (intern teknisk instans): ja/nei(3)

4. Når det gjelder komponenter og separate tekniske enheter, eksempel på typegodkjenningsmerking på komponenten eller den separate tekniske enheten:

5. Merknader:

(3) Stryk det som ikke passer.

VEDLEGG II

LOVFESTET KJENNEMERKE OG KJØRETØYETS UNDERSTELLSNUMMER

DEL 1

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere med hensyn til lovfestet kjennemerke og kjøretøyets understellsnummer (VIN)

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av et kjøretøy med hensyn til lovfestet kjennemerke og kjøretøyets understellsnummer

Opplysningene nedenfor skal framlegges i tre eksemplarer og omfatte en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger eller bilder skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller være brettet til det formatet. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte.

0.1.

0.2.

0.2.1.

0.3.

0.3.1.

0.4.

0.5.

0.6.

0.6.1.

0.6.2.

0.8.

0.9.

1.1.

9.17.

9.17.1.

9.17.2.

9.17.3.

9.17.4.

9.17.4.1.

9.17.4.2.

9.17.4.3.

Forklarende merknader:

Dette opplysningsdokumentet er basert på malen i vedlegg I til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683 og skal fylles ut med de relevante opplysningene angitt i punktnummeringen over som definert i den malen.

DEL 2

Avsnitt A

Tekniske spesifikasjoner

1. Lovfestet produsentmerke

1.1. Alminnelige bestemmelser:

1.1.1. Alle kjøretøyer skal være utstyrt med et lovfestet produsentmerke som beskrevet i dette avsnittet.

1.1.2. Det lovfestede produsentmerket skal være påført av kjøretøyprodusenten eller dennes representant.

1.1.3. Det lovfestede produsentmerket skal bestå av enten

a) en rektangulær metallplate eller

b) en rektangulær selvklebende etikett.

1.1.4. Metallplater skal festes med nagler eller tilsvarende.

1.1.5. Etiketter skal være slik laget at det vil synes dersom noen har prøvd å gjøre ulovlige inngrep i dem, de skal ikke kunne forfalskes, og de skal gå i stykker dersom noen prøver å fjerne dem.

1.2. Opplysninger som skal stå på det lovfestede produsentmerket

1.2.1. Følgende opplysninger skal trykkes på det lovfestede produsentmerket i angitt rekkefølge, og opplysningene skal ikke kunne slettes:

a) Produsentens firma.

b) Kjøretøyets typegodkjenningsnummer.

c) Etappe i oppbyggingen når det gjelder andre og etterfølgende etapper av kjøretøyer bygd i flere etapper som nevnt i nr. 4.2 i vedlegg IX til forordning (EU) 2018/858.

d) Kjøretøyets understellsnummer.

e) Største teknisk tillatte totalmasse.

f) Vogntogets største teknisk tillatte masse.

g) Største teknisk tillatte masse på hver aksel, angitt forfra og bakover.

1.2.2. Høyden på tegnene nevnt i nr. 1.2.1 bokstav d) skal være minst 4 mm.

1.2.3. Høyden på tegnene i andre opplysninger enn kjøretøyets understellsnummer nevnt i nr. 1.2.1 skal være minst 2 mm.

1.3. Særlige bestemmelser

1.3.1. Tilhengere

1.3.1.1. For tilhengere skal den største teknisk tillatte statiske vertikale massen på koplingspunktet være angitt.

1.3.1.2. Koplingspunktet skal anses som en aksel. Denne akselen skal nummereres «0».

1.3.1.3. Den første akselen skal nummereres «1», den andre skal nummereres «2» og så videre, atskilt med en bindestrek.

1.3.1.4. Vogntogets masse som nevnt i nr. 1.2.1 bokstav f) skal utelates.

1.3.2. Tunge kjøretøyer

1.3.2.1. For kjøretøyer i gruppe N3, O3 eller O4 skal den største teknisk tillatte massen på en akselgruppe være angitt. Opplysninger om «akselgruppe» skal identifiseres med bokstaven «T», etterfulgt av en bindestrek.

1.3.2.2. For kjøretøyer i gruppe M3, N3, O3 eller O4 kan produsenten på det lovfestede produsentmerket angi beregnet største tillatte totalmasse ved registrering / i bruk.

1.3.2.2.1. Den delen av det lovfestede produsentmerket der massene angis, deles inn i to kolonner: Beregnede største tillatte masser ved registrering / i bruk skal angis i venstre kolonne og største teknisk tillatte totalmasser i høyre kolonne.

1.3.2.2.2. Koden med to bokstaver for det landet der kjøretøyet skal registreres, skal stå som overskrift i venstre kolonne. Koden skal være i samsvar med ISO-standard 3166-1:2006.

1.3.2.3. Kravene i nr. 1.3.2.1 får ikke anvendelse dersom

a) den største teknisk tillatte massen på en akselgruppe er lik summen av den største teknisk tillatte massen på akslene som inngår i akselgruppen,

b) bokstaven «T» tilføyes som suffiks til den største massen på hver aksel som inngår i akselgruppen,

c) dersom kravene i nr. 1.3.2.2 får anvendelse, er den største tillatte massen på akselgruppen ved registrering / i bruk lik summen av den største tillatte massen ved registrering / i bruk på akslene som inngår i akselgruppen.

1.4. Tilleggsopplysninger

1.4.1. Produsenten kan påføre tilleggsopplysninger under eller ved siden av de foreskrevne pregingene, utenfor et tydelig avmerket rektangel som skal inneholde bare de opplysningene som er nevnt i nr. 1.2 og 1.3.

1.5. Maler for det lovfestede produsentmerket

1.5.1. Eksempler på forskjellige mulige maler for det lovfestede produsentmerket finnes i avsnitt B.

1.5.2. Opplysningene som er oppgitt i malene, er fiktive.

1.6. Krav til plassering på kjøretøyet

1.6.1. Det lovfestede produsentmerket skal være forsvarlig festet på et godt synlig og lett tilgjengelig sted.

1.6.2. Merket skal festes på en del av kjøretøyet som vanligvis ikke vil bli byttet ut ved bruk.

2. Kjøretøyets understellsnummer (VIN – Vehicle Identification Number)

2.1. Understellsnummeret skal bestå av følgende tre felter og et kontrollsiffer:

a) Produsentkode (WMI — World Manufacturer Identification).

b) Kjøretøybeskrivelse (VDS — Vehicle Descriptor Section).

c) Kjøretøyidentifikasjon (VIS — Vehicle Indicator Section).

2.2. Produsentkoden skal bestå av en kode som er tildelt kjøretøyprodusenten for å gjøre det mulig å identifisere denne.

2.2.1. Koden skal bestå av tre alfanumeriske tegn, det vil si latinske versaler eller arabertall, som skal tildeles av vedkommende myndighet i landet der produsenten har sitt hovedforetak.

2.2.2. Vedkommende myndighet skal handle i samsvar med den internasjonale organisasjonen nevnt i ISO-standard 3780: 2009 om «Veikjøretøyer — Identifikatorkode for verdens produsenter (WMI)».

2.2.3. Dersom en produsent på verdensbasis produserer mindre enn 500 kjøretøyer per år, skal det tredje tegnet alltid være

«9». For å kunne identifisere slike produsenter skal den vedkommende myndigheten nevnt i nr. 2.2 tildele det tredje, fjerde og femte tegnet i VIS-koden.

2.3. VDS-koden skal bestå av fem alfanumeriske tegn, det vil si latinske versaler eller arabertall, som beskriver kjøretøyets generelle egenskaper. Dersom produsenten unnlater å bruke ett eller flere av de fem tegnene, skal de ubrukte plassene fylles med alfanumeriske tegn etter produsentens valg slik at det samlede antallet tegn er fem.

2.4. Den niende posisjonen i VIN-koden skal være et kontrollsiffer som er matematisk korrekt i samsvar med formelen angitt i avsnitt C.

2.5. VIS-koden skal bestå av åtte alfanumeriske tegn, det vil si latinske versaler eller arabertall, hvorav de fire siste bare skal være tall.

VIS-koden skal sammen med WMI-koden og VDS-koden muliggjøre tydelig identifikasjon av et bestemt kjøretøy. Ubrukte plasser skal fylles med tallet «0» slik at det samlede antallet tegn er åtte.

2.6. Høyden på tegnene i understellsnummeret som er merket på understellet, skal være minst 7 mm.

2.7. Det skal ikke være mellomrom mellom tegnene.

2.8. Bruk av bokstavene «I», «O» eller «Q» er ikke tillatt.

2.9. Begynnelsen og slutten på understellsnummeret skal avgrenses av et symbol etter produsentens valg. Symbolet skal verken være en latinsk versal eller et arabertall.

2.9.1. Det kan gjøres unntak fra kravet i nr. 2.9 dersom understellsnummeret er angitt på en enkelt linje.

2.9.2. Dersom understellsnummeret er angitt på to linjer, skal kravet i nr. 2.9 gjelde begge linjer.

2.10. Krav til plassering av understellsnummeret på et kjøretøy

2.10.1. Understellsnummeret skal være angitt på en enkelt linje.

2.10.1.1. Dersom understellsnummeret av tekniske grunner, for eksempel plassmangel, ikke kan være angitt på en enkelt linje, kan den nasjonale myndigheten på anmodning fra produsenten tillate at understellsnummeret angis på to linjer. I så fall må de feltene av koden som er nevnt i nr. 2.1, ikke deles opp.

2.10.2. Understellsnummeret skal påføres på understellet, rammen eller en tilsvarende del av kjøretøyet ved hjelp av stempling eller mekanisk uthamring.

2.10.3. Teknikker som beviselig gir samme grad av beskyttelse som mekanisk uthamring mot ulovlige inngrep eller forfalskning, kan brukes i stedet for den teknikken.

2.10.4. Understellsnummeret skal være påført på et godt synlig og lett tilgjengelig sted, på en slik måte at merkingen ikke kan fjernes eller endres.

2.10.5. Understellsnummeret skal være plassert på kjøretøyets høyre side.

Avsnitt B

Mal for det lovfestede kjennemerket

1. MAL A

for kjøretøyer i gruppe M1 og N1

XXXXX XXXXXXXXX AUTOMOBILES S.A. e2*2018/858*11460

XXXXX0XX00X000000

1 850 kg

3 290 kg

1–1 100 kg

2–880 kg

Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy i gruppe M1 som er typegodkjent i Frankrike.

2. MAL B

for kjøretøyer i gruppe M2, M3, N2 og N3

DEMURO VEICOLI COMMERCIALI S.P.A. e32018/85852288 XXXX00X0000000000
(IT)	17 990 kg
17 990 kg	44 000 kg
40 000 kg	1–7 100 kg
1–7 100 kg	2–11 500 kg
2–11 500 kg	T – kg
T – kg

Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy i gruppe N3 som er typegodkjent i Italia.

Merk: Venstre kolonne er valgfri.

MAL C

for kjøretøyer i gruppe O1 og O2

Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy i gruppe O2 som er typegodkjent i Sverige.

MAL D

for kjøretøyer i gruppe O3 og O4

KAPITÅN SLØW e5*2018/858*11460 XXXXX00XX00000000

1 500 kg

0–100 kg

1–1 100 kg

2–880 kg

Jalo Pnik CO. TD e82018/85810036 0X0XX000XX0000000
(CZ)	37 000 kg
34 000 kg	0–8 000 kg
0–8 000 kg	1–10 000 kg
1–9 000 kg	2–10 000 kg
2–9 000 kg	3–10 000 kg
3–9 000 kg	T – 30 000 kg
T – 27 000 kg

Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy i gruppe O4 som er typegodkjent i Den tsjekkiske republikk.

Merk: Venstre kolonne er valgfri.

5. MAL E

Tilleggsmerke for kjøretøyer bygd i flere etapper (i samsvar med nr. 4.2 i vedlegg IX til forordning (EU) 2018/858)

HaMsTeR conversions LLP e49*2018/858*01912

Stage 3 XXXXX0XX00X000000

1 900 kg

kg 1–1 200 kg

2– kg

Eksempel på et lovfestet produsentmerke for et kjøretøy bygd i flere etapper i gruppe N1 som er typegodkjent på Kypros. Den teknisk tillatte massen er angitt på dette merket, noe som betyr at den er endret i den aktuelle godkjenningsetappen. Vogntogets største teknisk tillatte masse er ikke angitt på dette merket, noe som betyr at den ikke er endret i den aktuelle godkjenningsetappen. Dessuten er verdien «0» ikke angitt, noe som betyr at kjøretøyet er beregnet på å trekke en tilhenger. Den største teknisk tillatte massen på den første akselen er angitt på dette merket, noe som betyr at den er endret i den aktuelle godkjenningsetappen. Den største teknisk tillatte massen på den andre akselen er ikke angitt på dette merket, noe som betyr at den ikke er endret i den aktuelle godkjenningsetappen.

Avsnitt C

Kontrollsiffer

1. Kontrollsifferet skal beregnes ved å foreta den matematiske beregningen angitt i nr. 1.1–1.4.

1.1. Hvert nummer i understellsnummeret skal tildeles sin faktiske matematiske verdi, og hver bokstav tildeles følgende verdi:

A = 1	J = 1	S = 2
B = 2	K = 2	T = 3
C = 3	L = 3	U = 4
D = 4	M = 4	V = 5
E = 5	N = 5	W = 6
F = 6	P = 7	X = 7
G = 7	R = 9	Y = 8
H = 8		Z = 9

1.2. Den tildelte verdien for hvert tegn i understellsnummeret skal multipliseres med følgende vektfaktor for posisjon:

Posisjon 1 = 8	Posisjon 10 = 9
Posisjon 2 = 7	Posisjon 11 = 8
Posisjon 3 = 6	Posisjon 12 = 7
Posisjon 4 = 5	Posisjon 13 = 6

Posisjon 5 = 4	Posisjon 14 = 5
Posisjon 6 = 3	Posisjon 15 = 4
Posisjon 7 = 2	Posisjon 16 = 3
Posisjon 8 = 10	Posisjon 17 = 2
Posisjon 9 = kontrollsiffer

1.3. De resulterende produktene legges sammen og totalsummen divideres med 11.

1.4. Kontrollsifferet (nummer 0–9 eller bokstaven X) er basert på resten enten i brøkform eller i desimaltall (avrundet til nærmeste tusendel), som oppført i tabellen nedenfor.

Kontrollsiffer

Rest i brøkform

Rest i desimaltall

1/11

0,091

2/11

0,182

3/11

0,273

4/11

0,364

5/11

0,455

6/11

0,545

7/11

0,634

8/11

0,727

9/11

0,818

10/11

0,909

DEL 3

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (KJØRETØYSYSTEM)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(1) av typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til lovfestet kjennemerke og kjøretøyets understellsnummer, i samsvar med kravene i vedlegg II til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger:

1.1. Kort beskrivelse av kjøretøytypen med hensyn til konstruksjon, dimensjoner, referanselinjer og materialsammensetning:

2. Plassering av kjøretøyets understellsnummer:

3. Plassering av lovfestet kjennemerke:

4. Lovfestet kjennemerke for kjøretøy bygd i flere etapper: ja/nei(1)

5. Merknader:

(1) Stryk det som ikke passer.

VEDLEGG III

OMRÅDE FOR MONTERING OG FESTING AV FREMRE OG BAKRE KJENNEMERKER

DEL 1

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere med hensyn til området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av en motorvogn eller tilhenger med hensyn til området for montering og festing av fremre og bakre kjennemerker

0.1.

0.2.

0.2.1.

0.3.

0.3.1.

0.4.

0.5.

0.8.

0.9.

1.1.

2.4.

2.4.2.

2.4.2.3.

2.6.

9.14.

9.14.1.

9.14.2.

9.14.3.

9.14.4.

9.14.5.

9.14.5.1.

9.14.5.2.

9.14.5.3.

9.14.5.4.

9.14.6.

9.14.7.

Forklarende merknader:

DEL 2

TEKNISKE SPESIFIKASJONER

1. I dette vedlegget menes med

1.1. «tilnærmet plan flate» en flate av et fast materiale, som også kan bestå av mønstret netting eller gitter med en krumningsradius på minst 3 000 mm,

1.2. «mønstret nettingflate» en flate som består av et regelmessig mønster, for eksempel runde, ovale, rombeformede, rektangulære eller kvadratiske huller som er spredt jevnt utover med høyst 15 mm avstand,

1.3. «grillflate» en flate som består av parallelle stenger som er spredt jevnt utover med en innbyrdes avstand på høyst 15 mm,

1.4. «nominell flate» den teoretisk perfekte geometriske flaten, uten at ujevnheter som forhøyninger eller fordypninger tas i betraktning,

1.5. «kjøretøyets midtplan i lengderetningen» kjøretøyets symmetriplan eller, dersom kjøretøyet ikke er symmetrisk, det vertikalplanet i lengderetningen som går gjennom midtpunktet for kjøretøyets aksler,

1.6. «helling» vinkelavvik i grader i forhold til vertikalplanet.

2. Tekniske krav

2.1. Kjøretøyer skal være utstyrt med et område for montering og festing av bakre kjennemerke.

2.1.1. Motorvogner i gruppe M og N skal i tillegg være utstyrt med et område for montering og festing av fremre kjennemerke.

2.1.2. Kjøretøyer i gruppe O2, O3 og O4 skal være utstyrt med to atskilte områder for montering og festing av bakre kjennemerker (dvs. for å muliggjøre eventuell identifisering av en trekkvogn dersom det kreves av en nasjonal myndighet).

2.2. Form og mål på monteringsområde for kjennemerke

2.2.1. Monteringsområdet skal bestå av en rektangulær flate med følgende minstemål: enten («bredt kjennemerke»)

bredde: 520 mm

høyde: 120 mm

eller («høyt kjennemerke») bredde: 340 mm

høyde: 240 mm

2.3. Montering og festing av fremre og bakre kjennemerke.

2.3.1. Monteringsområdet for et fremre eller bakre kjennemerke skal bestå av en plan eller tilnærmet plan rektangulær flate.

2.3.1.1. En adapterplate eller -ramme kan utgjøre basen for monteringsområdet for et kjennemerke dersom den leveres som standardutstyr. Den kan være utformet på en slik måte at den kun er festet til kjøretøyet i kombinasjon med et kjennemerke.

2.3.1.2. Kjøretøyprodusenten kan sørge for valgfrie eller alternative områder for montering av kjennemerker på kjøretøyet, forutsatt at de også oppfyller kravene.

2.3.2. Flaten som skal dekkes av et fremre eller bakre kjennemerke, kan ha huller eller åpninger; disse hullene eller åpningene skal imidlertid være høyst 75 mm høye, uten at det tas hensyn til deres bredde.

2.3.3. Flaten som skal dekkes av et fremre eller bakre kjennemerke, kan ha utstikkende deler, forutsatt at disse ikke stikker ut mer enn 5,0 mm fra den nominelle flaten. Det skal ikke tast hensyn til deler av svært myke materialer, som skumplast eller filt som har som formål å forhindre at kjennemerket vibrerer.

2.3.4. Området for montering av et fremre eller bakre kjennemerke skal være slik at etter at et prøvekjennemerke definert i nr. 3.4 er festet i samsvar med produsentens anvisninger, er følgende krav oppfylt:

2.3.4.1. Plassering av område for montering av fremre eller bakre kjennemerke:

2.3.4.1.1. Område for montering av et kjennemerke foran på kjøretøyet skal være slik at kjennemerket kan plasseres helt innenfor de to parallelle vertikalplanene i lengderetningen som går gjennom kjøretøyets ytterpunkter, idet det ikke tas hensyn til innretninger for indirekte utsyn. Selve monteringsområdet skal ikke utgjøre kjøretøyets ytterpunkt.

2.3.4.1.2. Område for montering av et kjennemerke bak på kjøretøyet skal være slik at kjennemerket kan plasseres helt innenfor de to parallelle vertikalplanene i lengderetningen som går gjennom kjøretøyets ytterpunkter, idet det ikke tas hensyn til innretninger for indirekte utsyn. Selve monteringsområdet skal ikke utgjøre kjøretøyets ytterpunkt.

2.3.4.1.3. Kjennemerkene foran og bak skal plasseres vinkelrett (± 5°) på kjøretøyets midtplan i lengderetningen, målt midt på kjennemerket.

2.3.4.2. Plassering av kjennemerket foran og bak i forhold til det vertikale tverrplanet:

2.3.4.2.1. Kjennemerket kan ha en helling i forhold til vertikalplanet på minst – 5° og høyst 30°, forutsatt at kjennemerkets øvre kant ikke er plassert mer enn 1 500 mm over bakken.

2.3.4.2.2. Kjennemerket kan ha en helling i forhold til vertikalplanet på minst – 15° og høyst 5°, forutsatt at kjennemerkets øvre kant er plassert mer enn 1 500 mm over bakken.

2.3.4.3. Høyde over bakken for fremre og bakre kjennemerke:

2.3.4.3.1. Nedre kant på fremre kjennemerke skal være minst 100 mm over bakken.

2.3.4.3.2. Nedre kant på bakre kjennemerke skal være minst 200 mm over bakken.

2.3.4.3.3. Høyden på fremre og bakre kjennemerkes øvre kant skal være høyst 1 500 mm over bakken.

2.3.4.3.3.1. For spesialkjøretøyer, når det ikke er praktisk mulig å oppfylle høydekravet for området for montering av fremre eller bakre kjennemerke på grunn av kjøretøyets konstruksjon, kan den maksimale høyden som unntak fra nr. 2.3.4.3.3 overstige 1 500 mm, forutsatt at den er så nær denne grensen som kjøretøyets konstruksjon tillater.

2.3.4.4. Geometrisk synlighet:

2.3.4.4.1. Fremre og bakre kjennemerker skal være synlig i hele området innenfor følgende fire plan:

a) To vertikalplan som berører kjennemerkets to sidekanter og danner en utadgående vinkel til venstre og høyre for kjennemerket på 30° med kjøretøyets midtplan i lengderetningen.

b) Et plan som berører kjennemerkets øvre kant og danner en oppadgående vinkel på 15° med horisontalplanet.

c) Et horisontalplan gjennom kjennemerkets nedre kant, dersom kjennemerkets øvre kant ikke er høyere enn 1 500 mm over bakken.

d) Et plan som berører kjennemerkets nedre kant og danner en nedadgående vinkel på 15° med horisontalplanet, dersom kjennemerkets øvre kant er høyere enn 1 500 mm over bakken.

Kjennemerket foran skal være synlig foran kjøretøyet, og kjennemerket bak skal være synlig bak kjøretøyet.

2.3.4.4.2. Det skal ikke finnes noen konstruksjonselementer, selv ikke om de er helt gjennomsiktige, på området beskrevet ovenfor.

2.3.4.5. Mellom det monterte kjennemerket og flaten som kjennemerket er montert på, skal det langs hele kjennemerkets kant være et mellomrom på høyst 5,0 mm.

2.3.4.5.1. Dette mellomrommet kan være større dersom det måles ved et hull eller en åpning i den mønstrede nettingflaten eller mellom de parallelle stengene i grillflaten.

2.3.5. Den faktiske plasseringen av og formen på prøvekjennemerket som er montert som angitt over, og særlig den resulterende krumningsradiusen, skal tas i betraktning når det gjelder kravene til lysinnretning for bakre kjennemerke.

2.4. Andre krav

2.4.1. Kjennemerket skal ikke fungere som underlag, verken helt eller delvis, for festing, montering eller fastklemming av andre deler, komponenter eller innretninger på kjøretøyet (for eksempel kan fester til lysinnretninger ikke monteres på et kjennemerke).

2.4.2. Ingen del, adapterplate, komponent eller innretning på et kjøretøy skal løsne eller tas av som følge av demontering av et kjennemerke.

2.4.3. Når et kjennemerke er festet, skal dets synlighet ikke bli redusert under normale bruksforhold på grunn av særlig vibrasjoner og dynamiske krefter, for eksempel aerodynamisk kraft som følge av at kjøretøyet beveger seg.

2.4.4. Det er ikke tillatt med et monteringssted for kjennemerke som lett kan dreies opp og/eller ned utover de vinklene som er fastsatt i nr. 2.3.4.2.1 og 2.3.4.2.2, i forhold til kjøretøyets konstruksjon under normale kjøreforhold (dvs. med dører eller luker lukket).

2.4.5. Når en kjøretøyprodusent erklærer at en motorvogn er egnet som trekkvogn (nr. 2.11.5 i opplysningsdokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 1 i forordning (EU) 2018/858), og en del av en egnet mekanisk kopling, enten denne er montert eller ikke på den aktuelle typen motorvogn, (helt eller delvis) kan komme til å skjule området for montering og festing av bakre kjennemerke, gjelder følgende:

a) Motorvognens bruksanvisning (for eksempel brukerhåndboken eller kjøretøyets instruksjonsbok) skal klart og tydelig angi at montering av en mekanisk kopling som ikke lett kan fjernes eller flyttes, ikke er tillatt.

b) Det skal også gå klart fram at en mekanisk kopling som er montert, alltid skal fjernes eller flyttes når den ikke er i bruk.

c) For typegodkjenning av et kjøretøysystem i samsvar med UN-ECE-reglement nr. 55(1) skal det sikres at også bestemmelser om fjerning, flytting og/eller alternativ plassering overholdes fullt ut med hensyn til lysanlegg og området for montering og festing av bakre kjennemerke.

3. Prøvingsmetode

3.1. Bestemmelse av prøvekjennemerkets vertikale helling og høyde over bakken

3.1.1. Kjøretøyet skal plasseres på en jevn, horisontal flate. Før målingene skal de styrte hjulene ha retning rett forover, og kjøretøyets masse skal være justert til massen i driftsferdig stand, men uten fører.

3.1.2. Dersom kjøretøyet er utstyrt med hydropneumatisk, hydraulisk eller pneumatisk fjæring eller en annen innretning som kan justeres i forhold til belastning, skal det prøves med fjæringen eller innretningen i den normalstillingen for kjøring som er angitt av produsenten.

3.1.3. Dersom hovedsiden og den synlige siden av prøvekjennemerket heller nedover, skal målingen av hellingen uttrykkes som et negativt tall (minus).

3.2. Forhøyninger skal måles vinkelrett direkte på den nominelle flaten som skal dekkes av kjennemerket.

3.3. Mellomrommet mellom det monterte prøvekjennemerkets kant og flaten skal måles vinkelrett direkte på den faktiske flaten som skal dekkes av kjennemerket.

3.4. Kjennemerket som brukes til samsvarskontroll, skal ha en av de to størrelsene som er angitt i nr. 2.2.1, og en tykkelse på høyst 4,0 mm. Hjørnene skal ha en radius på 10 mm.

(1) Reglement nr. 55 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE) – Ensartede bestemmelser om godkjenning av mekaniske koplinger på vogntog (EUT L 153 av 15.6.2018, s. 179).

DEL 3

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (KJØRETØYSYSTEM)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(2) av typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til områder for montering av kjennemerker i samsvar med kravene i vedlegg III til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(2):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger:

1.1. Kort beskrivelse av kjøretøytypen med hensyn til konstruksjon, dimensjoner, referanselinjer og materialsammensetning:

1.2. Beskrivelse av områder for montering av kjennemerker (fremre og bakre):

2. Området for montering av kjennemerket er egnet for festing av et kjennemerke med en størrelse på inntil (mm): 2.1. Fremre: 520 × 120 / 340 × 240(2)

2.2. Bakre: 520 × 120 / 340 × 240(2)

2.3. Andre bakre kjennemerke for kjøretøyer i gruppe O2, O3 og O4: 520 × 120 / 340 × 240(2)

4. Skjules området for montering av bakre kjennemerke dersom det monteres en mekanisk kopling: ja/nei(2)

5. Merknader:

(2) Stryk det som ikke passer.

VEDLEGG IV

VINDUSVISKER- OG VINDUSSPYLERANLEGG FOR FRONTRUTEN

DEL 1

Avsnitt A

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av motorvogner med hensyn til vindusvisker- og vindusspyleranlegg for frontruten

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av en motorvogn med hensyn til vindusvisker- og vindusspyleranlegg for frontruten

0.1.

0.2.

0.2.1.

0.3.

0.3.1.

0.4.

0.5.

0.8.

0.9.

1.1.

3.2.

3.2.1.8.

3.2.5.

3.2.5.1.

3.2.5.2.

3.2.5.2.1.

3.2.5.2.2.

3.3.

3.3.1.1.

3.3.1.2.

3.3.2.

3.3.2.3.

3.4.

3.4.1.

3.4.2.

3.4.4.

3.4.4.5.

3.4.4.6.

4.7.

9.2.

9.4.

9.4.1.

9.5.

9.5.1.

9.5.1.1.

9.5.1.2.

9.5.1.3.

9.5.1.4.

9.5.1.5.

9.6.

9.6.1.

9.7.

9.7.1.

9.8.

9.8.2.

9.10.

9.10.3.

9.10.3.5.

9.10.3.5.1.

9.10.3.6.

9.10.3.6.1.

Forklarende merknader:

Avsnitt B

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av vindusspyleranlegg som separate tekniske enheter

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av vindusspyleranlegg som en separat teknisk enhet

Opplysningene nedenfor skal framlegges i tre eksemplarer og omfatte en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller være brettet til det formatet. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte.

Dersom systemene, komponentene eller de separate tekniske enhetene nevnt i dette opplysningsdokumentet har elektronisk styrte funksjoner, skal det gis opplysninger om ytelse.

0.1.

0.2.

0.3.

0.3.1.

0.4.

0.5.

0.7.

0.8.

0.9.

9.7.

9.7.1.

Forklarende merknader:

DEL 2

TEKNISKE SPESIFIKASJONER

1. I dette vedlegget menes med

1.1. «vindusviskerfelt» det eller de områdene på frontruten som viskerbladet tørker av under normale driftsforhold for vindusviskeranlegget.

1.2. «vindusviskeranlegg med intervallfunksjon» en automatisk, ikke-kontinuerlig drift av vindusviskeranlegget der det etter hver fullstendige syklus er en periode der viskerne er stasjonære i en bestemt hvilestilling,

1.3. «betjeningsinnretning for vindusspyler» den innretningen som brukes til å starte eller stoppe vindusspyleranlegget manuelt,

1.4. «vindusspylerpumpe» en innretning for overføring av væske fra spyleranleggets væskebeholder til utsiden av frontruten,

1.5. «dyse» en innretning hvis retning kan innstilles, og som sprøyter væske på frontruten,

1.6. «anlegg som er helt oppfylt» et anlegg som blitt aktivert normalt i en bestemt periode, og der væsken er blitt overført gjennom pumpen og rørsystemet og gjennom dysen(e),

1.7. «rengjort område» et tidligere tilsmusset område der det ikke lenger finnes noen spor etter dråper og gjenværende smuss etter at det har tørket helt,

1.8. «synsfelt A» det prøvingsområdet A som er definert i nr. 2.2 i vedlegg 21 til UN-ECE-reglement nr. 43 om ensartede bestemmelser om godkjenning av sikkerhetsglass og montering av dette i kjøretøyer(1),

1.9. «synsfelt B» det reduserte prøvingsområdet B som er definert i nr. 2.4 i vedlegg 21 til UN-ECE-reglement nr. 43, uten utelukkelse av det området som er definert i nr. 2.4.1 (dvs. synsfelt A er inkludert),

1.10. «tredimensjonalt referansesystem» et referansesystem som beskrevet i vedlegg 1 til den konsoliderte resolusjonen om konstruksjon av kjøretøyer (R.E.3),

1.11. «kjøretøyets hovedstrømbryter» den innretningen som brukes til å omstille kjøretøyets innebygde elektroniske system fra avslått, som når kjøretøyet er parkert uten at føreren er til stede, til normal driftstilstand.

(1) Reglement nr. 43 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE) – Ensartede bestemmelser om godkjenning av sikkerhetsglass og montering av dette i kjøretøyer (EUT L 42 av 12.2.2014, s. 1).

2. Tekniske krav

2.1. Vindusviskeranlegg for frontruten

2.1.1. Alle kjøretøyer med frontrute skal være utstyrt med et vindusviskeranlegg som fungerer når kjøretøyets hovedstrømbryter er slått på, uten at føreren behøver å gjøre noe annet enn å sette bryteren som brukes til å slå på og av vindusviskeranlegget, i på-stilling.

2.1.1.1. Vindusviskeranlegget skal bestå av én eller flere viskerarmer som skal ha viskerblad som lett kan skiftes ut.

2.1.2. Vindusviskerfeltet skal dekke minst 98 % av synsfelt A.

2.1.3. Vindusviskerfeltet skal dekke minst 80 % av synsfelt B.

2.1.4. Vindusviskerfeltet skal oppfylle kravene i nr. 2.1.2 og 2.1.3 når anlegget brukes med en viskerhastighet som tilsvarer nr. 2.1.5.1, og skal prøves under de forholdene som er fastsatt i nr. 3.1.10–3.1.10.3.

2.1.5. Vindusviskeranlegget skal ha minst to viskerhastighetsinnstillinger:

2.1.5.1. En hastighet på minst 10 og høyst 55 sykluser per minutt.

2.1.5.2. En hastighet på minst 45 fullstendige sykluser per minutt.

2.1.5.3. Forskjellen mellom høyeste og laveste viskerhastighet skal være minst 15 sykluser per minutt.

2.1.5.4. Vindusviskeranleggets intervallfunksjon kan brukes for å oppfylle kravene i nr. 2.1.5.1–2.1.5.3.

2.1.6. Hastighetene nevnt i nr. 2.1.5–2.1.5.3 skal prøves under de forholdene som er angitt i nr. 3.1.1–3.1.6 og 3.1.8.

2.1.7. Når vindusviskeranlegget slås av som følge av at bryteren er satt i av-stilling, skal viskerarmen(e) og bladet/bladene gå tilbake til hvilestilling.

2.1.8. Vindusviskeranlegget skal kunne tåle å bli blokkert i minst 15 sekunder. Bruk av automatiske innretninger for å beskytte strømkretsene er tillatt, forutsatt at det ikke kreves noen andre tiltak for nullstilling enn at bryteren for vindusviskeranlegget betjenes.

2.1.9. Vindusviskeranleggets evne til å tåle blokkering som nevnt i nr. 2.1.8 skal prøves under de forholdene som er angitt i nr. 3.1.7.

2.1.10. Dersom vindusviskerarmen(e)s eller bladets/bladenes hvilestilling ikke er utenfor synsfelt B, skal det være mulig å flytte viskerarmen(e) manuelt på en slik måte at viskerbladet/-bladene kan løftes fra plasseringen på frontruten slik at frontruten kan rengjøres manuelt.

2.1.11. Vindusviskeranlegget skal kunne fungere i 120 sekunder på en tørr frontrute i en omgivelsestemperatur på –18 °C uten at ytelsen svekkes.

2.1.12. Vindusviskeranleggets ytelse ved –18 °C skal prøves under de forholdene som er angitt i nr. 3.1.11.

2.1.13. Vindusviskeranlegget skal fortsatt oppfylle kravene i nr. 2.1.2 uten at ytelsen svekkes, når det kjøres på høyeste hastighet og kjøretøyet utsettes for en relativ vindhastighet som tilsvarer 80 % av kjøretøyets høyeste konstruksjonshastighet eller 160 km/t, avhengig av hva som er lavest. Synsfelt A på frontruten skal forberedes i samsvar med nr. 3.1.8 og 3.1.9. De aerodynamiske virkningene knyttet til størrelsen og formen på frontruten, viskerarmen(e) og viskerbladet/-bladene skal kontrolleres under disse forholdene, og skal også ta hensyn til nr. 3.1.9.1. Under prøvingen skal viskerbladet/-bladene forbli i full kontakt med frontruten, og skal ikke løftes helt opp. Viskerbladet/-bladene skal forbli i full kontakt med frontruten på det området som er fastsatt i nr. 2.1.2 for hver fullstendige syklus, og skal ikke løftes delvis under verken oppadgående eller nedadgående bevegelse.

2.2. Vindusspyleranlegg for frontruten

2.2.1. Alle kjøretøyer med frontrute skal være utstyrt med et vindusspyleranlegg som fungerer når kjøretøyets hovedstrømbryter er slått på, og som tåler de belastningene og det trykket som oppstår når dysene er tilstoppet og anlegget er aktivert i samsvar med framgangsmåten i nr. 3.2.1.1–3.2.1.1.2.

2.2.2. Vindusspyleranleggets ytelse skal ikke påvirkes negativt av at det utsettes for temperatursyklusene fastsatt i nr. 32.1– 3.2.5.

2.2.3. Vindusspyleranlegget skal kunne sprøyte væske på målfeltet på frontruten uten at det oppstår lekkasje, uten at slanger løsner eller feil oppstår på dyser, under normale driftsforhold når det utsettes for omgivelsestemperaturer på mellom

–18 °C og 80 °C. Heller ikke når dysene er tilstoppet, skal anlegget vise noen tegn på lekkasjer eller at slanger løsner.

2.2.4. Vindusspyleranlegget skal kunne levere en tilstrekkelig mengde væske til å rengjøre minst 60 % av synsfelt A, under de forholdene som er angitt i nr. 3.2.6–3.2.6.4.

2.2.5. Vindusspyleranlegget skal kunne slås på manuelt ved hjelp av betjeningsinnretningen for vindusspyleren. Aktivering og deaktivering av anlegget kan dessuten være samordnet og kombinert med andre innretninger i kjøretøyet.

2.2.6. Kapasiteten i beholderen som inneholder væske, skal være ≥ 1,0 liter.

3. Prøvingsmetode

3.1. Prøvingsforhold for vindusviskeranlegg

3.1.1. Prøvingene beskrevet nedenfor skal utføres under de forholdene som er angitt i nr. 3.1.2–3.1.5, med mindre annet er angitt.

3.1.2. Omgivelsestemperaturen skal være mellom 5 °C og 40 °C.

3.1.3. Frontruten skal holdes konstant våt.

3.1.4. For elektriske vindusviskeranlegg skal følgende tilleggsvilkår oppfylles:

3.1.4.1. Alle batterier skal være helt oppladet når prøvingen startes.

3.1.4.2. En eventuell motor skal kjøre med et turtall som ikke overstiger 30 % av motorturtallet ved største effekt. Dersom dette viser seg å være praktisk umulig på grunn av særlige motorstyringsstrategier, for eksempel for hybridelektriske kjøretøyer, skal det fastsettes et realistisk scenario som tar hensyn til motorturtall, periodisk eller fullstendig fravær av en motor i drift under normale kjøreforhold. Dersom vindusviskeranlegget kan oppfylle kravene uten at motoren går, trenger ikke motoren å være i gang.

3.1.4.3. Lyktene for nærlys skal være slått på.

3.1.4.4. Alle monterte varmeanlegg, ventilasjonsanlegg og avisings- og avduggingsinnretninger (uansett hvor de befinner seg i kjøretøyet) skal kjøres på største elektrisitetsforbruk.

3.1.5. Trykkluft- eller vakuumdrevne vindusviskeranlegg skal kunne fungere kontinuerlig ved de foreskrevne viskerhastighetene uansett motorturtall og motorbelastning, eller laveste og høyeste batteriladenivå angitt av produsenten for normal drift.

3.1.6. Viskerhastigheten for vindusviskeranlegget skal oppfylle kravene i nr. 2.1.5–2.1.5.3 etter en innledende driftstid på 20 minutter på en våt frontrute.

3.1.7. Kravene i nr. 1.1.8 skal være oppfylt når viskerarmen holdes fast i en stilling som tilsvarer en halv syklus i 15 sekunder, med vindusviskerens bryter innstilt på høyeste viskerhastighet.

3.1.8. Utsiden av frontruten skal avfettes grundig ved hjelp av denaturert sprit eller tilsvarende avfettingsmiddel. Etter tørking skal en løsning med minst 3 % og høyst 10 % ammoniakk påføres. Når ruten igjen er tørr, skal den tørkes over med en tørr bomullsklut.

3.1.9. Et belegg av prøvingsblandingen som er i samsvar med spesifikasjonene i tillegg 4, skal legges jevnt utover utsiden av frontruten, og skal få tørke inn.

3.1.9.1. Når utsiden av frontruten er klargjort i samsvar med nr. 3.1.8 og 3.1.9, kan vindusspyleranlegget brukes under de relevante prøvingene.

3.1.10. Vindusviskeranleggets vindusviskerfelt, som angitt i nr. 2.1.4, skal bestemmes som følger:

3.1.10.1. Utsiden av frontruten skal behandles i samsvar med nr. 3.1.8 og 3.1.9.

3.1.10.2. For å kontrollere at kravene i nr. 2.1.2 og 2.1.3 er oppfylt, skal vindusviskeranlegget slås på, idet det tas hensyn til nr. 3.1.9.1, og det skal foretas en avtegning av viskerfeltet som sammenlignes med en avtegning av synsfelt A og B.

3.1.10.3. Den tekniske instansen kan samtykke i en alternativ prøvingsmetode (for eksempel virtuell prøving) for å kontrollere at kravene i nr. 2.1.2 og 2.1.3 er oppfylt.

3.1.11. Kravene i nr. 2.1.11 skal oppfylles ved en omgivelsestemperatur på –18 ± 3 °C som kjøretøyet har vært utsatt for i minst fire timer. Kjøretøyet skal være forberedt på drift under forholdene angitt i nr. 3.1.4 og 3.1.5. Under prøvingen skal vindusviskeranlegget fungere normalt, men med høyeste viskerhastighet. Det er ikke nødvendig å observere viskerfeltet.

3.2. Prøvingsforhold for vindusspyleranlegg

3.2.1. Prøving nr. 1

Vindusspyleranlegget skal fylles med vann til det er helt oppfylt, og plasseres i en omgivelsestemperatur på 20 ± 2 °C i minst fire timer. Vannet skal stabiliseres ved denne temperaturen.

3.2.1.1. Alle dyseåpninger skal være tilstoppet der hvor væsken kommer ut av dysene, og betjeningsinnretningen for vindusspyleren skal betjenes seks ganger på ett minutt, hver gang i minst tre sekunder.

3.2.1.1.1. Dersom vindusspyleranlegget drives med førerens muskelkraft, skal den kraften som påføres, være 11,0–13,5 daN dersom det brukes en håndpumpe. Kraften som påføres, skal være 40,0–44,5 daN dersom det brukes en fotpumpe.

3.2.1.1.2. For elektriske pumper skal prøvespenningen minst være lik merkespenningen, og ikke overstige merkespenningen pluss 2 volt.

3.2.1.2. Vindusspyleranleggets ytelse ved avslutningen av prøvingen skal være i samsvar med nr. 2.2.3.

3.2.2. Prøving nr. 2

Vindusspyleranlegget skal fylles med vann til det er helt oppfylt, og plasseres i en omgivelsestemperatur på –18 ± 3 °C i minst fire timer. Vannet behøver ikke stabiliseres ved denne temperaturen.

3.2.2.1. Betjeningsinnretningen for vindusspyleren skal betjenes seks ganger på ett minutt, hver gang i minst tre sekunder, i samsvar med nr. 3.2.1.1.1 og 3.2.1.1.2. Anlegget skal deretter plasseres i en omgivelsestemperatur på 20 ± 2 °C helt til isen er fullstendig tint. Vannet behøver ikke stabiliseres ved denne temperaturen. Vindusspyleranleggets ytelse skal deretter kontrolleres ved at anlegget aktiveres i samsvar med nr. 3.2.1.1 og 3.2.1.2.

3.2.3. Prøving nr. 3

Eksponeringsprøving ved lav temperatur

3.2.3.1. Vindusspyleranlegget skal fylles med vann til det er helt oppfylt, og plasseres i en omgivelsestemperatur på –18 ± 3 °C i minst fire timer, slik at alt vannet i spyleranlegget er fryst. Anlegget skal deretter plasseres i en omgivelsestemperatur på 20 ± 2 °C helt til isen er fullstendig tint, men ikke lenger enn fire timer. Denne syklusen med frysing/tining gjentas seks ganger. Til slutt, når vindusspyleranlegget plasseres i en omgivelsestemperatur på 20 ± 2 °C og isen er fullstendig tint, selv om vannet ikke behøver å stabiliseres ved denne temperaturen, skal vindusspyleranleggets ytelse kontrolleres ved at anlegget aktiveres i samsvar med nr. 3.2.1.1 og 3.2.1.2.

3.2.3.2. Vindusspyleranlegget skal fylles helt opp med en vindusspylervæske for lave temperaturer som består av en 50 % løsning av metanol, eller alternativt isopropylalkohol, i vann med en hardhet som ikke overstiger 205 mg/l (Ca). Vindusspyleranlegget skal plasseres i en omgivelsestemperatur på –18 ± 3 °C i minst fire timer. Væsken behøver ikke stabiliseres ved denne temperaturen. Vindusspyleranleggets ytelse skal deretter kontrolleres ved at anlegget aktiveres i samsvar med nr. 3.2.1.1 og 3.2.1.2.

3.2.4. Prøving nr. 4

Eksponeringsprøving ved høy temperatur

3.2.4.1. Dersom en del av vindusspyleranlegget er plassert i motorrommet, skal det fylles med vann til det er helt oppfylt, og plasseres i en omgivelsestemperatur på 80 ± 3 °C i minst åtte timer. Vannet behøver ikke stabiliseres ved denne temperaturen. Vindusspyleranleggets ytelse skal deretter kontrolleres ved at anlegget aktiveres i samsvar med nr. 3.2.1.1 og 3.2.1.2.

3.2.4.2. Dersom ingen deler av vindusspyleranlegget er plassert i motorrommet, skal det fylles med vann til det er helt oppfylt, og plasseres i en omgivelsestemperatur på 80 ± 3 °C i minst åtte timer. Vannet behøver ikke stabiliseres ved denne temperaturen. Deretter plasseres vindusspyleranlegget i en omgivelsestemperatur på 20 ± 2 °C. Når vannets temperatur er stabilisert, skal vindusspyleranleggets ytelse kontrolleres ved at anlegget aktiveres i samsvar med nr. 3.2.1.1 og 3.2.1.2. Etter dette skal vindusspyleranlegget fylles med vann til det er helt oppfylt, og plasseres i en omgivelsestemperatur på 60 ± 3 °C i minst åtte timer. Vannet behøver ikke stabiliseres ved denne temperaturen. Vindusspyleranleggets ytelse skal deretter kontrolleres ved at anlegget aktiveres i samsvar med nr. 3.2.1.1 og 3.2.1.2. Alternativt kan produsenten be om at vindusspyleranlegget prøves under de forholdene som er angitt i nr. 3.2.4.1.

3.2.5. Prøvingene av vindusspyleranlegget som fastsatt i nr. 3.2.1–3.2.4.2 skal utføres i rekkefølge på samme vindusspyleranlegg. Anlegget kan enten prøves slik det er montert på kjøretøytypen som det er søkt om EU- typegodkjenning for, eller separat. I tilfelle det søkes om EU-typegodkjenning for en separat teknisk enhet, skal anlegget prøves separat.

3.2.6. Prøving nr. 5

Prøving av vindusspyleranleggets effektivitet

3.2.6.1. Vindusspyleranlegget skal fylles med vann til det er helt oppfylt. Når kjøretøyet er stanset og uten merkbar vindpåvirkning, rettes dysen(e) om mulig mot målområdet på utsiden av frontruten.

3.2.6.2. Utsiden av frontruten skal behandles som angitt i nr. 3.1.8 og 3.1.9.

3.2.6.3. Vindusspyleranlegget skal aktiveres i samsvar med produsentens anvisninger, idet det tas hensyn til nr. 3.2.1.1.1 og

3.2.1.1.2. Prøvingens samlede varighet skal ikke overstige ti fullstendige sykluser med automatiske drift av vindusviskeranlegget ved høyeste viskerhastighet.

3.2.6.4. For å kontrollere at kravene i nr. 2.2.4 er oppfylt, skal det foretas en avtegning av det relevante rengjorte området som sammenlignes med en avtegning av synsfelt A. Dersom det er tydelig for observatøren at kravene er oppfylt, er det ikke nødvendig å utføre avtegningene.

3.2.7. Prøvingen som fastsatt i nr. 3.2.6–3.2.6.4 skal alltid utføres på den kjøretøytypen som det er søkt om EU- typegodkjenning for, også når det er en godkjent separat teknisk enhet som er montert på kjøretøyet.

4. Spesifikasjoner for prøvingsblanding for vindusvisker- og vindusspyleranlegg

4.1. Prøvingsblandingen nevnt i nr. 3.1.9 skal bestå av følgende:

4.1.1. Vann, med en hardhet på under 205 mg/l (Ca): 92,5 volumprosent.

4.1.2. Mettet vandig saltløsning (natriumklorid): 5,0 volumprosent.

4.1.3. Støv, i samsvar med spesifikasjonene i nr. 4.1.3.1–4.1.3.2.6: 2,5 volumprosent.

4.1.3.1. Spesifikasjoner for analyse av prøvingsstøv

4.1.3.1.1. 68 ± 1 % SiO2 i masseprosent

4.1.3.1.2. 4 ± 1 % Fe2O3 i masseprosent

4.1.3.1.3. 16 ± 1 % Al2O3 i masseprosent

4.1.3.1.4. 3 ± 1 % CaO i masseprosent

4.1.3.1.5. 1,0 ± 0,5 % MgO i masseprosent

4.1.3.1.6. 4 ± 1 % alkalisk stoff i masseprosent

4.1.3.1.7. 2,5 ± 0,5 % glødetap i masseprosent

4.1.3.2. Spesifikasjoner for fordeling av grovkornet støv etter partikkelstørrelse

4.1.3.2.1. 12 ± 2 % med en partikkelstørrelse på 0–5 μm

4.1.3.2.2. 12 ± 3 % med en partikkelstørrelse på 5–10 μm

4.1.3.2.3. 14 ± 3 % med en partikkelstørrelse på 10–20 μm

4.1.3.2.4. 23 ± 3 % med en partikkelstørrelse på 20–40 μm

4.1.3.2.5. 30 ± 3 % med en partikkelstørrelse på 40–80 μm

4.1.3.2.6. 9 ± 3 % med en partikkelstørrelse på 80–200 μm

DEL 3

Avsnitt A

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (KJØRETØYSYSTEM)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(2) av typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til vindusvisker- og vindusspyleranlegg i samsvar med kravene i vedlegg IV til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(2):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger:

1.1. Kort beskrivelse av kjøretøytypen med hensyn til konstruksjon, dimensjoner, referanselinjer og materialsammensetning:

1.2. Beskrivelse av vindusvisker- og vindusspyleranleggets virkemåte:

1.3. Detaljert beskrivelse av vindusviskeranlegget (dvs. antall viskerblad, bladenes lengde, viskerarmen(e)s mål o.l.):

1.4. Detaljert beskrivelse av vindusspyleranlegget (dvs. antall dyser, antall åpninger per dyse, spylerpumpe, spylervæskebeholder, slanger og deres montering på pumpe og dyser o.l.)

1.5. Væskebeholderens kapasitet (liter):

1.6. Kjøretøyets høyeste konstruksjonshastighet (i km/t):

2. Rattside: venstre/høyre(2)

3. System for venstrestyring og speilvendt system for høyrestyring: ja/nei()

4. Aerodynamisk spoiler montert på viskerarmen/viskerbladet(2) på førersiden / i midten / på passasjersiden / …(2)

5. Merknader:

(2) Stryk det som ikke passer.

Avsnitt B

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (SEPARAT TEKNISK ENHET)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(3) av typegodkjenning av en separat teknisk enhet med hensyn til type vindusspyleranlegg i samsvar med kravene i vedlegg IV til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(3):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal C i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal C i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger:

1.1. Kort beskrivelse av typen separat teknisk enhet:

1.2. Detaljert beskrivelse av vindusspyleranlegget:

1.2.1. Antall dyser:

1.2.2. Antall åpninger per dyse:

1.2.3. Beskrivelse av spyleranleggets slanger og deres montering på pumper og dyser:

1.2.4. Beskrivelse av vindusspylerpumpe:

1.2.5. Væskebeholderens kapasitet (liter):

2. Egnet til rattside: venstre/høyre(3)

3. En del av anlegget kan være plassert i motorrommet: ja/nei(3)

4. Separat teknisk enhet: universell/kjøretøyspesifikk(3)

5. Merknader:

6. Liste over kjøretøytyper som den separate tekniske enheten er blitt godkjent for (dersom relevant):

(3) Stryk det som ikke passer.

Avsnitt C

EU-TYPEGODKJENNINGSMERKE FOR SEPARAT TEKNISK ENHET

1. EU-typegodkjenningsmerket for separate tekniske enheter nevnt i artikkel 38 nr. 2 i forordning (EU) 2018/858 skal bestå av følgende:

1.1. Et rektangel som omgir bokstaven «e», fulgt av identifikasjonsnummeret til den medlemsstaten som har gitt EU- typegodkjenningen for komponenten eller den separate tekniske enheten i samsvar med følgende:

1	for Tyskland
2	for Frankrike
3	for Italia
4	for Nederland
5	for Sverige
6	for Belgia
7	for Ungarn
8	for Den tsjekkiske republikk
9	for Spania

13	for Luxembourg
12	for Østerrike
17	for Finland
18	for Danmark

19	for Romania
20	for Polen
21	for Portugal
23	for Hellas
24	for Irland
25	for Kroatia
26	for Slovenia
27	for Slovakia
29	for Estland
32	for Latvia
34	for Bulgaria
36	for Litauen
49	for Kypros
50	for Malta

1.2. I nærheten av rektangelet, to sifre som angir endringsserien som fastsetter de kravene som den separate tekniske enheten skal oppfylle, for tiden «00», etterfulgt av et mellomrom og det femsifrede tallet nevnt i nr. 2.4 i vedlegg IV til forordning (EU) 2018/858.

2. EU-typegodkjenningsmerket for separate tekniske enheter skal ikke kunne slettes, og skal være klart leselig.

3. Et eksempel på et EU-typegodkjenningsmerke for en separat teknisk enhet er vist i figur 1.

Figur 1

Eksempel på EU-typegodkjenningsmerke for en separat teknisk enhet

Forklarende merknad:

Forklaring Denne EU-typegodkjenningen av en separat teknisk enhet er utstedt av Nederland med nummer 00406. De to første sifrene «00» angir at den separate tekniske enheten er godkjent i samsvar med denne forordningen.

VEDLEGG V

HJULAVSKJERMING

DEL 1

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av kjøretøyer med hensyn til hjulavskjerming

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av et kjøretøy med hensyn til hjulavskjerming

0.1.

0.2.

0.2.1.

0.3.

0.3.1.

0.4.

0.5.

0.8.

0.9.

1.1.

1.3.

1.3.2.

1.3.3.

2.3.

2.3.1.

2.3.2.

2.3.3.

2.3.4.

2.4.

2.4.1.

2.4.1.2.

2.4.1.3.

2.4.2.

2.4.2.2.

2.4.2.3.

2.6.

6.2.1.

6.6.

6.6.1.

6.6.1.1.

6.6.1.1.1.

6.6.1.1.2.

osv. 6.6.4.

9.16.

9.16.1.

9.16.2.

Forklarende merknader:

DEL 2

Tekniske spesifikasjoner

1. I dette vedlegget menes med

1.1. «dekkomfang» et dekks største tverrsnittsbredde og ytre diameter, inkludert toleranser som tillatt og angitt i samsvar med typegodkjenning av dekkets komponenter,

1.2. «snøgrepsinnretning» en snøkjetting eller annen tilsvarende innretning som sikrer trekkraft på snø, som skal kunne monteres på kjøretøyets dekk-/hjulkombinasjon, og som i seg selv ikke er et vinterdekk, et helårsdekk eller en annen type dekk.

2. Tekniske krav

2.1. Alminnelige bestemmelser

2.1.1. Kjøretøyet skal være utstyrt med hjulavskjerming for hvert hjul.

2.1.2. Hjulavskjermingen kan bestå av karosserideler eller separate skvettskjermer og skal være konstruert slik at den i størst mulig utstrekning beskytter andre trafikanter mot steinsprut, søle, is, snø og vann samt reduserer faren for å komme i kontakt med hjul i bevegelse.

2.2. Særlige krav

2.2.1. Hjulavskjermingen skal oppfylle kravene i nr. 2.2.1.1–2.2.1.4 med kjøretøyets masse justert til den massen som produsenten har oppgitt for kjøretøyet i driftsferdig stand, med en ekstra passasjer i første seterad, dersom det er relevant, og eventuelle styrende hjul rettet framover.

2.2.1.1. Innenfor et område begrenset av radialplanene som danner en vinkel på 30° forover og 50° bakover fra hjulsenteret (se figur 1), skal den samlede bredden (q) på hjulavskjermingen minst være tilstrekkelig til å skjerme hele dekkbredden (b), tatt i betraktning dekkomfanget og ekstreme dekk-/hjulkombinasjoner, som angitt av produsenten. Når det gjelder tvillinghjul, skal dekkomfangene og den samlede bredden (t) av begge dekkene tas i betraktning.

2.2.1.1.1. Ved bestemmelse av breddene nevnt i nr. 2.1.1 skal preging, dekorasjoner og beskyttelsesbånd eller -ribber på dekksidene ikke medregnes.

2.2.1.2. Den bakerste delen av hjulavskjermingen skal ikke gå utover et horisontalplan som ligger 150 mm over hjulenes omdreiningsakse, og dessuten gjelder følgende:

2.2.1.2.1. For enkeltmonterte hjul skal skjæringspunktet mellom hjulavskjermingens bakkant og horisontalplanet som definert i nr. 2.1.2 (se punkt A i figur 1) ligge utenfor dekkets midtplan i lengderetningen.

2.2.1.2.2. For tvillinghjul skal skjæringspunktet mellom hjulavskjermingens bakkant og horisontalplanet som definert i nr. 2.1.2 (se punkt A i figur 1) ved det ytre hjulet ligge utenfor det ytterste dekkets midtplan i lengderetningen.

2.2.1.3. Hjulavskjermingen skal være slik utformet og plassert at den ligger så nær dekket som mulig. Særlig innenfor området begrenset av radialplanene nevnt i nr. 2.2.1.1 skal den oppfylle følgende krav:

2.2.1.3.1. Dybden (p) på fordypningen i dekkaksens vertikalplan skal minst være 30 mm, målt fra den ytterste og innerste kanten på hjulavskjermingen ved det vertikalplanet i lengderetningen som går gjennom dekkets sentrum inne i hjulavskjermingen. Denne dybden (p) kan gradvis reduseres til null mot de radialplanene som er nevnt i nr. 2.2.1.1.

2.2.1.3.2. Avstanden (c) mellom hjulavskjermingens underkanter og aksen gjennom hjulenes omdreiningssenter skal ikke være mer enn 2 × r, der radien (r) er dekkets statiske radius.

2.2.1.4. For kjøretøyer med oppheng som er regulerbart i høyden, skal kravene i nr. 2.2.1.3.1 og 2.2.1.3.2 være oppfylt når kjøretøyet har normal innstilling under kjøring, som oppgitt av kjøretøyprodusenten.

2.2.2. Hjulavskjermingen kan bestå av flere komponenter, forutsatt at det ikke er åpninger mellom eller i de enkelte delene når de er montert.

2.2.3. Hjulavskjermingen skal være solid festet. Den kan likevel være avtakbar, enten som en enhet eller i deler.

2.3. Bruk av snøgrepsinnretninger

2.3.1. For kjøretøyer med drift på bare to hjul skal produsenten sertifisere at kjøretøyet er konstruert slik at minst én type snøgrepsinnretning kan brukes på minst én av de dekk-/hjulkombinasjonene som er godkjent for kjøretøyets drivaksel. Snøgrepsinnretningen og dekk-/hjulkombinasjonen(e) som er egnet for kjøretøytypen, skal være angitt av produsenten i nr. 6.6.4 i opplysningsdokumentet.

2.3.2. For kjøretøyer med drift på alle hjul, inkludert kjøretøyer med drivaksler som kan koples ut manuelt eller automatisk, skal produsenten sertifisere at kjøretøyet er konstruert slik at minst én type snøgrepsinnretning kan brukes på minst én av de dekk/hjulkombinasjonene som er godkjent for den drivakselen i kjøretøyet som ikke kan koples ut. Snøgrepsinnretningen og dekk-/hjulkombinasjonen(e) som er egnet for kjøretøytypen, skal være angitt av produsenten i nr. 6.6.4 i opplysningsdokumentet.

2.3.3. Kjøretøyprodusenten skal gi relevante anvisninger om riktig bruk av angitte snøgrepsinnretninger i motorvognens bruksanvisning (for eksempel brukerhåndboken eller kjøretøyets instruksjonsbok).

Figur 1

Diagram over hjulavskjerming

foran bak

ytre indre

Forklarende merknad:

(1) Dekkbredden (b) måles øverst på dekket (dekkets tverrsnittsbredde mellom radialplanene nevnt i nr. 2.2.1.1).

DEL 3

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (KJØRETØYSYSTEM)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(1) av typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til hjulavskjerming i samsvar med kravene i vedlegg V til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger:

1.1. Kort beskrivelse av kjøretøytypen med hensyn til konstruksjon, dimensjoner, referanselinjer og materialsammensetning:

1.2. Beskrivelse av hjulavskjerming:

1.3. Dekk-/hjulkombinasjon(er) (inkludert dekkdimensjon, felgdimensjon og innpressingsdybde):

1.4. Beskrivelse av den typen snøgrepsinnretning(er) som kan brukes:

1.5. Dekk-/hjulkombinasjon(er) (inkludert dekkdimensjon, felgdimensjon og innpressingsdybde) som skal brukes sammen med snøgrepsinnretning(er):

2. Drivaksel/drivaksler med permanent drift: aksel 1 / aksel 2 / …(1)

3. Hjulopphenget kan høydejusteres: ja/nei(1)

4. Hjulavskjermingen er avtakbar / ikke avtakbar(1) som en enhet / i deler(1)

5. Merknader:

(1) Stryk det som ikke passer.

Vedlegg VI

AVISINGS- OG AVDUGGINGSINNRETNINGER FOR FRONTRUTEN

DEL 1

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av motorvogner med hensyn til avisings- og avduggingsinnretninger for frontruten

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av en motorvogn med hensyn til avisings- og avduggingsinnretninger for frontruten

0.1.

0.2.

0.2.1.

0.3.

0.3.1

0.4.

0.5.

0.8.

0.9.

1.1.

1.6.

1.8.

3.1.

3.1.1.

3.2.

3.2.1.

3.2.1.1.

3.2.1.2.

3.2.1.3.

3.2.1.6.

3.2.1.8.

3.2.2.

3.2.2.1.

3.2.5.

3.2.5.1.

3.2.5.2.

3.2.5.2.1.

3.2.5.2.2.

3.2.7.

3.2.7.1.

3.2.7.2.

3.2.7.2.1.

3.2.7.2.2.

3.2.7.2.3.

3.2.7.2.3.1.

3.2.7.2.3.2.

3.2.7.2.4.

3.2.7.2.5.

3.2.7.3.

3.2.7.3.1.

3.2.7.3.2.

3.2.7.3.2.1.

3.2.7.3.2.2.

3.3.

3.3.1.

3.3.1.1.1.

3.3.1.2.

3.3.2.

3.3.2.1.

3.3.2.2.

3.3.2.3.

3.3.2.4.

3.4.

3.4.1.

3.4.2.

3.4.3.

3.4.3.1.

3.4.3.1.1.

3.4.3.1.2.

3.4.3.1.3.

3.4.4.

3.4.4.1.

3.4.4.2.

3.4.4.3.

3.4.4.4.

3.4.4.5.

3.4.4.6.

3.6.

3.6.1.

3.6.1.1.

3.6.1.2.

3.6.1.2.1.

3.6.1.2.2.

3.6.2.

3.6.3.

9.1.

9.2.

9.3.

9.3.1.

9.4.

9.4.1.

9.4.2.

9.5.

9.5.1.

9.5.1.1.

9.5.1.2.

9.5.1.3.

9.5.1.4.

9.5.1.5.

9.6.

9.6.1.

9.7.

9.7.1.

9.8.

9.8.1.

9.8.2.

9.10.

9.10.1.

9.10.1.1.

9.10.1.3.

9.10.3.

9.10.3.1.

9.10.3.1.1.

9.10.3.5.

9.10.3.5.1.

9.10.3.6.

9.10.3.6.1.

Forklarende merknader:

DEL 2

Tekniske spesifikasjoner

1. I dette vedlegget menes med

1.1. «aviset område» det området på frontruten som har en utvendig flate som er tørr eller dekket med smeltet eller delvis smeltet vått rim som kan fjernes med kjøretøyets vindusviskeranlegg,

1.2. «dugg» et tynt kondenslag på innsiden av frontruten,

1.3. «avdugget område» det området på frontruten som har en innvendig flate som er tørr, uten noen dråper eller spor av vann, etter at det tidligere var dekket av dugg,

1.4. «synsfelt A» det prøvingsområdet A som er definert i nr. 2.2 i vedlegg 21 til UN-ECE-reglement nr. 43,

1.5. «synsfelt B» det reduserte prøvingsområdet B som er definert i nr. 2.4 i vedlegg 21 til UN-ECE-reglement nr. 43, uten utelukkelse av det området som er definert i nr. 2.4.1 (dvs. synsfelt A er inkludert),

1.6. «kjøretøyets hovedstrømbryter» den innretningen som brukes til å omstille kjøretøyets innebygde elektroniske system fra avslått, som når kjøretøyet er parkert uten at føreren er til stede, til normal driftstilstand.

2. Tekniske krav

2.1. Avising av frontruten

2.1.1. Alle kjøretøyer med frontrute skal være utstyrt med en innretning for å fjerne rim og is fra utsiden av frontruten. Frontrutens avisingsinnretning skal være effektiv nok til å sikre tilstrekkelig sikt gjennom frontruten i kaldt vær.

2.1.2. Innretningens effektivitet skal kontrolleres ved at det avisede området på frontruten bestemmes jevnlig etter start, etter at kjøretøyet er blitt oppbevart i et kjølerom i et visst tidsrom.

2.1.3. Kravene i nr. 2.1.1 og 2.1.2 skal kontrolleres ved hjelp av den metoden som er fastsatt i nr. 3.1.

2.1.4. Følgende krav skal være oppfylt:

2.1.4.1. 20 minutter etter starten av prøvingsperioden skal synsfelt A være 80 % aviset.

2.1.4.2. 25 minutter etter starten av prøvingsperioden skal det avisede området av frontruten på passasjersiden være sammenlignbart med det området som er angitt i nr. 2.1.4.1 for førersiden.

2.1.4.3. 40 minutter etter starten av prøvingsperioden skal synsfelt B være 95 % aviset.

2.2. Avdugging av frontruten

2.2.1. Alle kjøretøyer med frontrute skal være utstyrt med en innretning for å fjerne dugg fra innsiden av frontruten.

2.2.2. Avduggingsinnretningen skal være effektiv nok til å gjenopprette sikten gjennom frontruten dersom den er dekket av dugg. Innretningens effektivitet skal kontrolleres etter framgangsmåten beskrevet i nr. 3.2.

2.2.3. Følgende krav skal være oppfylt:

2.2.3.1. Synsfelt A skal være 90 % avdugget etter ti minutter.

2.2.3.2. Synsfelt B skal være 80 % avdugget etter ti minutter.

3. Prøvingsmetoder

3.1. Avising av frontruten

3.1.1. Prøvingen skal utføres ved en temperatur på –8 ± 2 °C eller –18 ± 3 °C, som valgt av produsenten.

3.1.1.1. Prøvingen skal utføres i et kjølerom som er stort nok til å romme hele kjøretøyet, og som er utstyrt slik at det holder én av de temperaturene som er nevnt i nr. 3.1.1, i rommet under hele prøvingen og sirkulerer kald luft. Kjølerommet skal holde en temperatur som er lavere enn eller lik den angitte prøvetemperaturen i minst 24 timer før starten av den perioden da kjøretøyet utsettes for kulde.

3.1.2. Før prøvingen skal de innvendige og utvendige flatene av frontruten avfettes grundig ved hjelp av denaturert sprit eller tilsvarende avfettingsmiddel. Etter tørking skal en løsning med minst 3 % og høyst 10 % ammoniakk påføres. Når ruten igjen er tørr, skal den tørkes over med en tørr bomullsklut.

3.1.3. Kjøretøyet skal være slått av og oppbevares ved prøvetemperaturen i minst 10 timer før prøvingen startes.

3.1.3.1. Dersom det er mulig å kontrollere om kjøretøymotorens kjølevæske og smøremiddel har stabilisert seg ved prøvetemperaturen, kan perioden nevnt i nr. 3.1.3 forkortes.

3.1.4. Etter eksponeringsperioden beskrevet i nr. 3.1.3 skal det påføres et jevnt lag is på 0,044 g/cm2 over hele den utvendige frontruten ved hjelp av en vannpistol med et driftstrykk på 3,5 ± 0,2 bar.

3.1.4.1. Vannpistoldysen, som er innstilt på en så bred og kraftig stråle som mulig, skal holdes vinkelrett på frontruten i en avstand på mellom 200 og 250 mm fra denne, og rettes slik at det dannes et jevnt lag is fra den ene siden av frontruten til den andre.

3.1.4.1.1. For å oppfylle kravene i nr. 3.1.5 kan det brukes en vannpistol med en dyse med diameter 1,7 mm og en vannstrømningshastighet på 0,395 l/min, som kan gi en stråle på 300 mm i diameter på frontruten fra en avstand på 200 mm fra denne flaten. Enhver annen innretning som oppfyller disse kravene, kan også brukes.

3.1.5. Etter at isen er dannet på frontruten, skal kjøretøyet holdes i kjølerommet i en ytterligere periode på minst 30 minutter og høyst 40 minutter.

3.1.6. Etter at perioden fastsatt i nr. 3.1.5 er over, skal én eller to observatører ta plass i kjøretøyet, og deretter kan kjøretøyets hovedstrømbryter slås på og eventuell motor kan startes, om nødvendig med ytre hjelpemidler. Prøvingsperioden skal starte så snart kjøretøyets hovedstrømbryter er slått på.

3.1.6.1. Dersom kjøretøyet er utstyrt med en motor, kan motoren gå med det motorturtallet som produsenten har anbefalt for oppvarming av kjøretøyet i kaldt vær, i de første fem minuttene av prøvingsperioden.

3.1.6.2. I de siste 35 minuttene av prøvingsperioden (eller i hele prøvingsperioden dersom oppvarmingsperioden på fem minutter ikke benyttes) gjelder følgende:

3.1.6.2.1. En eventuell motor skal kjøre med et turtall som ikke overstiger 50 % av motorturtallet ved største effekt. Dersom dette viser seg å ikke være praktisk mulig på grunn av særlige motorstyringsstrategier, for eksempel for hybridelektriske kjøretøyer, skal det fastsettes et realistisk scenario basert på verste tenkelige tilfelle. I scenarioet skal det tas hensyn til motorturtall, periodisk eller fullstendig fravær av en motor i drift under normale kjøreforhold ved en omgivelsestemperatur på –8 °C eller –18 °C, avhengig av hvilken prøvetemperatur produsenten har valgt. Dersom innretningen kan oppfylle kravene til avriming uten at motoren går, trenger ikke motoren å være i gang.

3.1.6.3. Alle batterier skal være helt oppladet når prøvingen startes. Høyspenningsbatterier i kjøretøyer med elektrisk framdriftssystem skal imidlertid være ladet > 60 %.

3.1.6.4. Under prøvingen skal spenningen på avisingsinnretningens koplingsklemmer ikke være mer enn 20 % over innretningens nominelle spenning.

3.1.6.5. Temperaturen i prøvingsrommet skal måles i høyde med midten av frontruten, på et sted der temperaturen ikke blir særlig påvirket av varmen fra kjøretøyet som prøves.

3.1.6.6. Den horisontale hastigheten på luften som avkjøler rommet, skal være så lav som mulig og i alle tilfeller under 8 km/t, målt foran frontruten umiddelbart før prøven begynner på et punkt i kjøretøyets midtplan, 300 mm foran frontrutens nederste kant og i høyde med midten av frontruten.

3.1.6.7. Motorpanser, tak, alle dører, vinduer og luftventiler skal dersom de er montert, unntatt luftinntak og luftuttak for varme- og lufteanlegget, være stengt; ett eller to vinduer kan være åpnet med en samlet vertikal avstand på 25 mm dersom kjøretøyprodusenten ber om det.

3.1.7.8. Betjeningsinnretningene til kjøretøyets avisingsinnretning skal innstilles etter anbefalingene til kjøretøyprodusenten for prøvetemperaturen.

3.1.6.9. Vindusviskerne på frontruten kan brukes under prøvingen, men dette skal skje uten noen annen manuell hjelp enn betjening av eventuelle betjeningsinnretninger inne i kjøretøyet.

3.1.7. Observatøren(e) skal merke av det avisede området på innsiden av frontruten med fem minutters mellomrom fra begynnelsen av prøvingsperioden.

3.1.8. Når prøvingen er avsluttet i samsvar med nr. 3.1.7, skal omrisset av det avisede området på innsiden av frontruten registreres og markeres for å påvise synsfelt A og B.

3.2. Avdugging av frontruten

3.2.1. Før prøvingen skal de innvendige og utvendige flatene av frontruten avfettes grundig ved hjelp av denaturert sprit eller tilsvarende avfettingsmiddel. Etter tørking skal en løsning med minst 3 % og høyst 10 % ammoniakk påføres. Når ruten igjen er tørr, skal den tørkes over med en tørr bomullsklut.

3.2.2. Prøvingen skal utføres i et kondisjoneringsrom som er stort nok til å romme hele kjøretøyet, og som kan frambringe og holde en prøvetemperatur på 3 ± 1 °C i hele prøvingsperioden.

3.2.2.1. Temperaturen i prøvingsrommet skal måles i høyde med midten av frontruten, på et sted der temperaturen ikke blir særlig påvirket av varmen fra kjøretøyet som prøves.

3.2.2.2. Den horisontale hastigheten på luften som avkjøler rommet, skal være så lav som mulig og i alle tilfeller under 8 km/t, målt foran frontruten umiddelbart før prøven begynner på et punkt i kjøretøyets midtplan, 300 mm foran frontrutens nederste kant og i høyde med midten av frontruten.

3.2.2.3. Motorpanser, tak, alle dører, vinduer og luftventiler skal dersom de er montert, unntatt luftinntak og luftuttak for varme- og lufteanlegget, være stengt; ett eller to vinduer kan være åpnet fra starten av avduggingsprøven, med en samlet vertikal avstand på 25 mm dersom kjøretøyprodusenten ber om det.

3.2.3. Duggen skal produseres av dampgeneratoren beskrevet i nr. 4. Dampgeneratoren skal inneholde nok vann til å produsere minst 70 ±5 g/h damp for hver sitteplass oppgitt av produsenten, i en omgivelsestemperatur på –3 °C.

3.2.4. Innsiden av frontruten skal rengjøres som fastsatt i nr. 3.2.1 etter at kjøretøyet er plassert i kondisjoneringsrommet. Omgivelsestemperaturen skal deretter senkes og stabiliseres på –3 ± 1 °C. Kjøretøyet skal være slått av og oppbevares ved prøvetemperaturen i minst 10 timer før prøvingen startes. Dersom det er mulig å kontrollere om kjølevæsken i motoren og smøremiddelet har stabilisert seg ved prøvetemperaturen, kan denne perioden forkortes.

3.2.5. Dampgeneratoren skal plasseres slik at utslippsåpningene er i kjøretøyets midtplan i lengderetningen i en høyde på 580 mm ±80 mm over R-punktet eller referansepunktet for førersetet (dvs. et punkt definert av kjøretøyprodusenten i forhold til det tredimensjonale referansesystemet definert i del 2 nr. 1.10. i vedlegg IV). Den skal normalt plasseres bak forsetene, men dersom dette ikke er mulig på grunn av kjøretøyets konstruksjon, kan generatoren plasseres foran og så nær nevnte plassering som mulig.

3.2.6. Etter at dampgeneratoren har stått på i fem minutter inne i kjøretøyet, skal én eller to observatører raskt gå inn i kjøretøyet, idet inngangsdørene ikke må være åpne i mer enn til sammen 8 sekunder, og ta plass i sitteplassene foran, og dampgeneratorens ytelse skal reduseres med 70 ± 5 g/h for hver observatør.

3.2.7. Ett minutt etter at observatøren(e) har satt seg inn i kjøretøyet, kan kjøretøyets hovedstrømbryter slås på og eventuell motor kan startes, om nødvendig med ytre hjelpemidler. Prøvingsperioden skal starte så snart kjøretøyets hovedstrømbryter er slått på.

3.2.7.1. Dersom kjøretøyet er utstyrt med en motor, skal den gå med et turtall som ikke overstiger 50 % av motorturtallet ved største effekt. Dersom dette viser seg å ikke være praktisk mulig på grunn av særlige motorstyringsstrategier, for eksempel for hybridelektriske kjøretøyer, skal det fastsettes et realistisk scenario basert på verste tenkelige tilfelle. I scenarioet skal det tas hensyn til motorturtall, periodisk eller fullstendig fravær av en motor i drift under normale kjøreforhold ved en omgivelsestemperatur på –1 °C. Dersom innretningen kan oppfylle kravene til avdugging uten at motoren går, trenger ikke motoren å være i gang.

3.2.7.2. Betjeningsinnretningene til kjøretøyets avduggingsinnretning skal innstilles etter anbefalingene til kjøretøyprodusenten for prøvetemperaturen.

3.2.7.3. Alle batterier skal være helt oppladet når prøvingen startes. Høyspenningsbatterier i kjøretøyer med elektrisk framdriftssystem skal imidlertid være ladet > 60 %.

3.2.7.4. Spenningen på avduggingsinnretningens koplingsklemmer kan ikke være mer enn 20 % over innretningens nominelle spenning.

3.2.8. Ved slutten av prøvingen skal omrisset av det avduggede området registreres og markeres for å påvise synsfelt A og B på frontruten.

4. Dampgeneratorens egenskaper

4.1. Dampgeneratoren som brukes under prøvingen, skal ha følgende egenskaper:

4.1.1. Vannbeholderen skal romme minst 2,25 liter.

4.1.2. Varmetapet ved kokepunktet skal ikke overstige 75 W ved en omgivelsestemperatur på –3 ± 1 °C.

4.1.3. Viften skal ha en kapasitet på 0,07–0,10 m3/min ved et statisk trykk på 0,5 mbar.

4.1.4. Seks åpninger for utslipp av damp skal være plassert, med like stor avstand, rundt den øverste delen av generatoren (se figur 1).

4.1.5. Generatoren skal være kalibrert ved –3 ± 1 °C, slik at den gir avlesinger for hver 70 ± 5 g/h-utstrømning opp til høyst

n ganger dette tallet, der n er det største antallet sitteplasser angitt av produsenten.

Figur 1

Diagram over dampgenerator

Luft Sentrifugalvifte

Spredekammer

Luft og damp

Dyse

Damp

Isolert beholder

Vann Varmeelement

4.2. De angitte delene skal ha følgende dimensjoner og materialegenskaper:

4.2.1. Dyse

4.2.1.1. Mål:

4.2.1.1.1. Lengde: 100 mm

4.2.1.1.2. Innvendig diameter: 15 mm

4.2.1.2. Materiale:

4.2.1.2.1. Messing

4.2.2. Spredekammer

4.2.2.1. Mål:

4.2.2.1.1. Rørets utvendige diameter: 75 mm

4.2.2.1.2. Veggtykkelse: 0,38 mm

4.2.2.1.3. Lengde: 115 mm

4.2.2.1.4. Seks åpninger med diameter 6,3 mm, plassert med like stor avstand, 25 mm over bunnen av spredekammeret.

4.2.2.2. Materiale:

4.2.2.2.1. Messing

DEL 3

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (KJØRETØYSYSTEM)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(1) av typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til avisings- og avduggingsinnretninger for frontruten i samsvar med kravene i vedlegg VI til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger:

1.1. Kort beskrivelse av kjøretøytypen med hensyn til konstruksjon, dimensjoner, referanselinjer og materialsammensetning:

1.2. Beskrivelse av avisings- og avduggingsinnretningene:

1.3. Beskrivelse av innvendig innredning eller utstyr som kan påvirke prøvingene:

1.4. Største antall sitteplasser:

1.5. Frontrutens egenskaper: komponentenes tykkelse (mm):

1.6. Det elektriske anleggets merkespenning (V):

2. Rattside: venstre/høyre(1)

3. Motor: elektrisk tenning / kompresjonstenning / elektrisk / hybridelektrisk(1)

4. Prøvetemperatur ved avising: –8 °C / –18 °C(1)

5. Merknader:

(1) Stryk det som ikke passer.

VEDLEGG VII

SLEPEINNRETNINGER

DEL 1

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av motorvogner med hensyn til slepeinnretninger

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av en motorvogn med hensyn til slepeinnretninger

0.1.

0.2.

0.2.1.

0.3.

0.3.1.

0.4.

0.5.

0.8.

0.9.

1.1.

2.8.

2.11.5.

12.

12.3.

12.3.1.

12.3.2.

12.3.3.

Forklarende merknader:

DEL 2

Tekniske spesifikasjoner

1. Tekniske krav

1.1. Minste antall innretninger.

1.1.1. Alle motorvogner skal ha en slepeinnretning montert foran.

1.1.2. Kjøretøyer i gruppe M1, som definert i del A i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858, skal også ha en slepeinnretning montert bak, med unntak av kjøretøyer som ikke er egnet som trekkvogner.

1.1.3. En slepeinnretning som er montert bak på kjøretøyet, kan erstattes med en mekanisk kopling som definert i UN-ECE- reglement nr. 55, forutsatt at kravene i nr. 1.2.1 er oppfylt.

1.2. Belastning og stabilitet

1.2.1. Enhver slepeinnretning som er montert på kjøretøyet, skal kunne motstå en trekkraft og en statisk trykkraft som tilsvarer tyngdekraftens innvirkning på minst halvparten av kjøretøyets største teknisk tillatte totalmasse.

2. Prøvingsmetode

2.1. Enhver slepeinnretning som er montert på kjøretøyet, skal påføres prøvingsbelastninger i form av både trekk- og trykkraft.

2.2. Prøvingsbelastningene skal påføres kjøretøyet vannrett i lengderetningen.

DEL 3

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (KJØRETØYSYSTEM)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(1) av typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til slepeinnretninger i samsvar med kravene i vedlegg VII til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger:

1.1. Kort beskrivelse av kjøretøytypen med hensyn til konstruksjon, dimensjoner, referanselinjer og materialsammensetning:

1.2. Samlet antall slepeinnretninger og deres plassering:

1.3. Metode for festing på kjøretøyet:

1.4. Kjøretøyets største teknisk tillatte totalmasse (kg):

2. Slepeinnretning(er) foran: avtakbar / ikke avtakbar(1) krok/øye/annet(1)

3. Slepeinnretning(er) bak: avtakbar / ikke avtakbar(1) krok/øye/annet(1)

4. Kjøretøyet er / er ikke(1) egnet som trekkvogn

5. Merknader:

(1) Stryk det som ikke passer.

VEDLEGG VIII

AVSKJERMINGSSYSTEMER

DEL 1

Avsnitt A

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av kjøretøyer med hensyn til avskjermingssystemer

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av et kjøretøy med hensyn til dets avskjermingssystemer

0.1

0.2.

0.2.1.

0.3.

0.3.1.

0.4.

0.5.

0.8.

0.9.

1.1.

1.3.

1.3.1.

1.3.2.

2.1.

2.6.

2.6.1.

2.8.

9.20.

9.20.0.

9.20.1.

9.20.2.

9.20.3.

Forklarende merknader:

Avsnitt B

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av en type separat teknisk enhet med hensyn til avskjermingssystemer

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av et avskjermingssystem som separat teknisk enhet

Dersom systemene, komponentene eller de separate tekniske enhetene nevnt i dette opplysningsdokumentet har elektronisk styrte funksjoner, skal det gis opplysninger om ytelse.

0.1.

0.2.

0.5.

0.7.

0.8.

0.9.

1.1.

1.2.

1.3.

Forklarende merknader:

DEL 2

Tekniske spesifikasjoner

1. I dette vedlegget menes med

1.1. «skvettskjerm» en stiv eller halvstiv komponent som er beregnet på å fange opp vannet som slynges opp av dekk i bevegelse, og sende det mot bakken, og som helt eller delvis kan være en integrert del av karosseriet eller andre deler av kjøretøyet, for eksempel den nederste delen av lasteplattformen,

1.2. «skvettlapp» en bøyelig komponent som er festet vertikalt bak hjulet, på understellets nederste del eller lasteflaten, eller på skvettskjermen, og som reduserer risikoen for at små gjenstander, særlig småstein, fanges opp av dekkene og kastes oppover eller til siden mot andre trafikanter,

1.3. «luft/vann-separator» en komponent som utgjør en del av skjermkanten og/eller skvettlappen, og som lar luft passere mens den reduserer sprut av forstøvet vann,

1.4. «energiabsorberende innretning» en komponent som utgjør en del av skvettskjermen og/eller skjermkanten, og som opptar energien fra vannspruten og dermed reduserer sprut av forstøvet vann,

1.5. «utvendig skjermkant» en komponent som er plassert i et omtrent vertikalt plan som er parallelt med kjøretøyets plan i lengderetningen, og som kan utgjøre en del av en skvettskjerm eller av kjøretøyets karosseri,

1.6. «styrte hjul» hjul som aktiveres av kjøretøyets styreinnretning,

1.7. «selvsporende aksel» en aksel som dreier rundt et midtpunkt på en slik måte at den kan beskrive en horisontal bue,

1.8. «selvstyrende hjul» hjul som ikke aktiveres av kjøretøyets styreinnretning, og som kan dreies i en vinkel på høyst 20° på grunn av friksjonen mot underlaget,

1.9. «løftbar aksel» en aksel som definert i vedlegg XIII del 2 avsnitt A nr. 1.9,

1.10. «ulastet kjøretøy» et kjøretøy i driftsferdig stand som definert i vedlegg XIII del 2 avsnitt A nr. 1.3,

1.11. «slitebane» den delen av dekket som er definert i nr. 2.8 i UN-ECE-reglement nr. 30(1) eller UN-ECE-reglement nr. 54(2), etter hva som er relevant,

2. Avskjermingsinnretninger

2.1. Alminnelige bestemmelser

Avskjermingsinnretninger skal være konstruert slik at de virker på riktig måte ved normal bruk på våt vei. Disse innretningene skal dessuten ikke ha konstruksjons- eller produksjonsfeil som kan ha ugunstig innvirkning på deres funksjon eller virkemåte.

2.2. Prøvinger som skal gjennomføres

Avhengig av deres fysiske virkemåte skal avskjermingsinnretningene gjennomgå de relevante prøvingene beskrevet i nr. 3.1 og 3.2, og skal gi de resultatene som kreves i nr. 3.1.5 og 3.2.5.

2.3. Følgende skal innleveres til den tekniske instansen som har ansvar for å foreta typegodkjenningsprøvinger:

Tre av prøvene skal brukes til prøvinger og en fjerde skal oppbevares på laboratoriet for eventuell etterfølgende kontroll. Prøvingslaboratoriet kan be om flere prøver.

2.4. Merking

Hver prøve skal være påført varemerket eller firmaet og typebetegnelsen på en slik måte at de er lett leselige og ikke kan slettes, og skal ha tilstrekkelig plass til EU-typegodkjenningsmerket for komponenter.

2.5. Symbolet «A» for innretninger av den energiabsorberende typen eller «S» for innretninger av den luft/vann- separerende typen skal plasseres nær godkjenningsmerket i samsvar med avsnitt C i del 3.

3. Prøvingsmetoder

Avhengig av deres fysiske virkemåte skal avskjermingsinnretningene gjennomgå de relevante prøvingene beskrevet i nr. 3.1 og 3.2, og skal gi de resultatene som kreves i disse avsnittene (nr. 3.1.5 og 3.2.5).

3.1. Prøvinger av avskjermingsinnretninger av energiabsorberende type

3.1.1. Prinsipp

Formålet med prøvingen er å måle en innretnings evne til å holde tilbake vann som slynges mot den i form av en serie stråler. Prøvingsutstyret er beregnet på å gjenskape de forholdene innretningen skal virke under når den er montert på et kjøretøy, med hensyn til mengden av og hastigheten til vannet som slynges opp fra bakken av dekkets slitebane.

(1) Reglement nr. 30 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE) – Ensartede bestemmelser om godkjenning av luftfylte dekk for motorvogner og deres tilhengere (EUT L 307 av 23.11.2011, s. 1).

(2) Reglement nr. 54 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE) – Ensartede bestemmelser om godkjenning av luftfylte dekk for nyttekjøretøyer og deres tilhengere (EUT L 183 av 11.7.2008, s. 41).

3.1.2. Utstyr

Se figur 8 i tillegget for en beskrivelse av prøvingsutstyret.

3.1.3. Prøvingsforhold

3.1.3.1. Prøvingene skal utføres i et lukket rom der luften er stillestående.

3.1.3.2. Omgivelsestemperaturen og temperaturen på prøvelegemene skal være 21 (± 3) °C.

3.1.3.3. Det skal brukes avionisert vann.

3.1.3.4. Prøvelegemene skal fuktes før hver prøving.

3.1.4. Framgangsmåte

3.1.4.1. En 500 (+0/–5) mm bred og 750 mm høy prøve av utstyret som skal prøves, festes til prøvingsutstyrets vertikale plate, idet det sikres at prøven er godt innenfor oppsamlerens kanter, og at ingen hindringer kan avskjære vannet verken før eller etter at det treffer innretningen.

3.1.4.2. Vannets strømningshastighet innstilles på 0,675 (+/–0,01) l/s og minst 90 l og høyst 120 l vann sprøytes horisontalt mot prøven fra en avstand på 500 (+/–2) mm (figur 8 i tillegget).

3.1.4.3. Vannet skal kunne renne fra prøven til oppsamleren. Den prosentvise forskjellen mellom mengde oppsamlet vann og mengde sprutet vann skal beregnes.

3.1.4.4. Prøvingen skal gjentas fem ganger på prøven som beskrevet i nr. 3.1.4.2 og 3.1.4.3. Den gjennomsnittlige prosentvise mengden for serien på fem prøvinger beregnes.

3.1.5. Resultater

3.1.5.1. Den beregnede gjennomsnittlige prosentdelen i nr. 3.1.4.4 skal være 70 % eller høyere.

3.1.5.2. Dersom den høyeste og laveste prosentdelen av oppsamlet vann i en serie på fem prøvinger avviker fra den gjennomsnittlige prosentdelen med mer enn 5 %, skal det gjøres en ny serie på fem prøvinger.

Dersom den høyeste og laveste prosentdelen av oppsamlet vann også i en ny serie på fem prøvinger igjen avviker fra den gjennomsnittlige prosentdelen med mer enn 5 %, og dersom den laveste verdien ikke oppfyller kravene i nr. 3.1.5.1, skal typegodkjenning nektes.

3.1.5.3. Det skal kontrolleres om den vertikale stillingen til innretningen påvirker resultatet. Dersom det er tilfelle, skal framgangsmåten beskrevet i nr. 3.1.4.1–3.1.4.4 gjentas i den stillingen som gir den høyeste og laveste prosentdelen oppsamlet vann, mens kravene i nr. 3.1.5.2 fortsatt får anvendelse.

Gjennomsnittsverdien av de enkelte resultatene gjelder som gjennomsnittlig prosentdel. Denne gjennomsnittlige prosentdelen skal være 70 eller høyere.

3.2. Prøvinger av avskjermingsinnretninger av den luft/vann-separerende typen

3.2.1. Prinsipp

Formålet med prøvingen er å bestemme et porøst materiales evne til å holde tilbake vannet som sprutes mot det ved hjelp av en luft-/vanntrykkforstøver.

Utstyret som brukes til prøvingen, skal simulere de forholdene som materialet ville bli utsatt for med hensyn til mengden av og hastigheten på det vannet som spruter fra dekkene, dersom det hadde vært montert på et kjøretøy.

3.2.2. Utstyr

Se figur 9 i tillegget for en beskrivelse av prøvingsutstyret.

3.2.3. Prøvingsforhold

3.2.3.1. Prøvingene skal utføres i et lukket rom der luften er stillestående.

3.2.3.2. Omgivelsestemperaturen og temperaturen på prøvelegemene skal være 21 (± 3) °C.

3.2.3.3. Det skal brukes avionisert vann.

3.2.3.4. Prøvelegemene skal fuktes før hver prøving.

3.2.4. Framgangsmåte

3.2.4.1. En prøve på 305 × 100 mm festes vertikalt i prøvingsutstyret. Det skal kontrolleres at det ikke er noe tomrom mellom prøven og den øverste buede platen, og at brettet er riktig plassert. Forstøvingstanken skal være fylt med 1 ± 0,005 liter vann og plasseres som beskrevet i diagrammet.

3.2.4.2. Forstøveren skal ha følgende innstilling:

a) Trykk (i forstøveren): 5 bar + 10 % / – 0 %.

b) Strømningshastighet: 1 liter/minutt ± 5 sekunder.

c) Forstøving: sirkulær, 50 ± 5 mm i diameter 200 ± 5 mm fra prøven, dysens diameter: 5 ± 0,1 mm.

3.2.4.3. Vannet skal forstøves til all vanntåke er borte, og tidsforløpet registreres. Vannet skal få renne ut av prøven og ned på brettet i 60 sekunder, og den oppsamlede vannmengden skal måles. Den vannmengden som er igjen i forstøvingstanken, skal måles. Den prosentvise forskjellen mellom mengde oppsamlet vann og mengde forstøvet vann skal beregnes.

3.2.4.4. Prøvingen skal gjentas fem ganger, og den gjennomsnittlige oppsamlede mengden skal beregnes. Det skal kontrolleres før hver prøving at brett, forstøvingstank og målingsbeholder er tørre.

3.2.5. Resultater

3.2.5.1. Den gjennomsnittlige prosentdelen beregnet i samsvar med nr. 3.2.4.4 skal være 85 % eller høyere.

3.2.5.2. Dersom den høyeste og laveste prosentdelen av oppsamlet vann i en serie på fem prøvinger avviker fra den gjennomsnittlige prosentdelen med mer enn 5 %, skal det gjøres en ny serie på fem prøvinger. Dersom den høyeste og laveste prosentdelen av oppsamlet vann også i en ny serie på fem prøvinger igjen avviker fra den gjennomsnittlige prosentdelen med mer enn 5 %, og dersom den laveste verdien ikke oppfyller kravene i nr. 3.2.5.1, skal typegodkjenning nektes.

3.2.5.3. Dersom innretningens vertikale stilling påvirker resultatene, skal framgangsmåten beskrevet i nr. 3.2.4.1–3.2.4.4 gjentas i den stillingen som gir den høyeste og laveste prosentdelen oppsamlet vann, idet kravene i nr. 3.2.5.2 får anvendelse.

Kravet i nr. 3.2.5.1 gjelder også for angivelse av resultatene fra hver prøving.

4. Krav til typegodkjenning av kjøretøyer med hensyn til avskjermingssystemer

4.1. Kjøretøyer i gruppe N og O, med unntak av terrenggående kjøretøyer som definert i vedlegg I til forordning (EU) 2018/858, skal være konstruert og/eller utstyrt med avskjermingssystemer på en slik måte at de oppfyller kravene fastsatt i dette vedlegget. Når det gjelder kjøretøyer med understell med førerhus, får disse kravene anvendelse bare på hjul som dekkes av førerhuset.

Etter produsentens skjønn kan kravene i del 2 i vedlegg V fastsatt for kjøretøygruppe M1 anvendes på kjøretøyer i gruppe N1, N2 (med en største tillatte totalmasse som ikke overstiger 7,5 tonn), O1 og O2, i stedet for kravene i dette vedlegget. I et slikt tilfelle skal opplysningsdokumentet inneholde alle opplysninger som er relevante for hjulavskjerming som fastsatt i del 1 i vedlegg V.

4.2. Kravene i dette vedlegget med hensyn til avskjermingsinnretninger som definert i artikkel 2 nr. 19 er ikke obligatoriske for kjøretøyer i gruppe N, O1 og O2 med en største tillatte totalmasse som ikke overstiger 7,5 tonn, kjøretøyer med understell med førerhus, kjøretøyer uten karosseri eller kjøretøyer der avskjermingsinnretninger er uforenlig med bruken. Dersom slike innretninger likevel er montert på disse kjøretøyene, skal de oppfylle kravene i denne forordningen.

4.3. Et kjøretøy som er representativt for kjøretøytypen som skal typegodkjennes, med avskjermingssystem montert, skal framstilles for den tekniske instansen som foretar typegodkjenningsprøvingene.

Generelle krav

4.4. Aksler

4.4.1. Løftbare aksler

Dersom et kjøretøy er utstyrt med én eller flere løftbare aksler, skal avskjermingssystemet dekke alle hjulene når akselen er senket, og de hjulene som er i kontakt med bakken når akselen er hevet.

4.4.2. Selvsporende aksler

I denne forordningen skal en selvsporende aksel av «dreiestyringstypen» anses og behandles som en aksel utstyrt med styrte hjul.

Dersom et kjøretøy er utstyrt med en selvsporende aksel, skal avskjermingssystemet oppfylle de kravene som gjelder for ikke-styrte hjul dersom de er montert på den dreibare delen. Dersom de ikke er montert på den delen, skal de oppfylle de kravene som gjelder for styrte hjul.

4.5. Plassering av den utvendige skjermkanten

Avstanden «c» mellom det planet i lengderetningen som tangerer den utvendige dekksiden, enhver utbuling på dekket nær bakken ikke inkludert, og skjermkantens innvendige kant skal ikke overstige 100 mm (figur 1a og 1b i tillegget).

4.6. Kjøretøyets tilstand

Ved kontroll av samsvar med denne forordningen skal kjøretøyet være uten last og med hjulene rettet framover, og dekkene skal ha normalt trykk.

For semitrailere skal lasteflatene være horisontale, og dekkene skal ha normalt trykk.

4.7. Avskjermingssystemer

4.7.1. Avskjermingssystemet skal oppfylle spesifikasjonene i nr. 4.8 eller 4.10.

4.7.2. Avskjermingssystemet for ikke-styrte eller selvstyrende hjul som dekkes av karosseriets gulv eller av den nedre delen av lasteplattformen, skal oppfylle enten spesifikasjonene i nr. 4.8 eller 4.10 eller spesifikasjonene i nr. 4.9.

Særlige krav

4.8. Krav til energiabsorberende avskjermingssystemer for aksler med styrte, selvstyrende eller ikke-styrte hjul

4.8.1. Skvettskjermer

4.8.1.1. Skvettskjermene skal dekke det området som er rett over, foran og bak dekket eller dekkene, på følgende måte:

a) For en enkelt aksel eller flere aksler skal forkanten (C) nå til en linje O-Z der θ (theta) er høyst 45° over horisontalplanet.

Bakkanten (figur 2 i tillegget) skal nå så langt ned at den ikke er mer enn 100 mm over en horisontal linje gjennom hjulets sentrum.

b) Dersom det er flere aksler, gjelder vinkelen θ bare den fremste akselen, og kravet om høyden på bakkanten skal gjelde bare for den bakerste akselen.

c) Skvettskjermen skal ha en total bredde «q» (figur 1a i tillegget) som minst er tilstrekkelig til å dekke hele bredden av dekk «b» eller hele bredden av dekkene «t» for tvillinghjul, idet det tas hensyn til yttermålene for enheten dekk/hjul spesifisert av produsenten. Dimensjonene «b» og «t» skal måles i navhøyde, og skal ikke omfatte eventuell merking, ribber, beskyttelsesbånd osv. på dekksidene.

4.8.1.2. Framsiden av den bakre delen av skvettskjermen skal ha en avskjermingsinnretning som overholder spesifikasjonene i nr. 3.1. Dette materialet skal dekke skvettskjermens innside opp til en høyde som bestemmes av en rett linje som går fra hjulets sentrum og danner en vinkel på minst 30° med horisontalen (figur 3 i tillegget).

4.8.1.3. Dersom skvettskjermene består av flere komponenter, skal disse når de er montert, ikke danne noen åpning som tillater at sprut slipper ut når kjøretøyet er i bevegelse. Dette kravet anses å være oppfylt, når kjøretøyet er lastet eller ulastet, dersom alle radiale vannstråler som løper ut fra hjulets sentrum over hele bredden av dekkets kjøreflate og innenfor det området som skvettskjermen dekker, treffer en del av avskjermingssystemet.

4.8.2. Utvendige skjermkanter

4.8.2.1. For enkle aksler kan den utvendige skjermkantens nederste kant ikke nå lenger enn følgende avstander og radier, målt fra hjulets sentrum, bortsett fra ved eventuelle avrundede nedre ytterkanter (figur 2 i tillegget).

Luftfjæring:
a) Aksler med styrte eller selvstyrende hjul: Fra forkanten (i retning kjøretøyets front) (punkt C) — Til bakkanten (i retning kjøretøyets bakre del) (punkt A)	Rv ≤ 1,5 R
b) Aksler med ikke-styrte hjul: — Fra forkanten (punkt C) — Til bakkanten (punkt A)	Rv ≤ 1,25 R
Mekanisk fjæring
a) generelt } Rv ≤ 1,8 R
b) ikke-styrte hjul på kjøretøyer med en største teknisk tillatte totalmasse på over 7,5 t } Rv ≤ 1,5 R

der R er radien til dekket som er montert på kjøretøyet, og Rv er den radielle avstanden dit den utvendige skjermkantens nedre kant befinner seg.

4.8.2.2. Dersom det er flere aksler, får ikke kravene i nr. 4.8.2.1 anvendelse mellom de vertikale tverrplanene som går gjennom sentrum av den første og den siste akselen, der den utvendige skjermkanten kan være rett for å sikre avskjermingssystemets kontinuitet (figur 4 i tillegget).

4.8.2.3. Avstanden mellom avskjermingssystemets øverste og nederste punkt (skvettskjerm og utvendig skjermkant) målt i et tverrsnitt vinkelrett på skvettskjermen (se figur 1b og 2 i tillegget) skal være minst 45 mm i alle punkter bak en vertikal linje som går gjennom sentrum av hjulet eller det første hjulet når det er flere aksler. Denne avstanden kan reduseres gradvis foran denne linjen.

4.8.2.4. I de utvendige skjermkantene eller mellom de utvendige skjermkantene og de andre delene av skvettskjermene tillates det ingen åpninger som gjør at sprut kan slippe ut når kjøretøyet er i bevegelse.

4.8.2.5. Kravene i nr. 4.8.2.3 og 4.8.2.4 kan fravikes lokalt dersom skjermkanten består av ulike deler som kan bevege seg i forhold til hverandre.

4.8.2.6. Trekkbiler for semitrailere med lavt understell, det vil si slike der koplingsflatens høyde (definert i nr. 6.20 i ISO- standard 612:1978) er høyst 1 100 mm, kan utformes på en slik måte at de kan unntas fra kravene i nr. 4.8.1.1 bokstav a), 4.8.1.3 og 4.8.2.4. For å unngå skader på avskjermingssystemet skal skvettskjermer og skjermkanter ikke dekke området rett over dekkene på bakakslene når disse trekkvognene er koplet til en semitrailer. Skvettskjermene og skjermkantene på disse kjøretøyene skal imidlertid oppfylle kravene i nr. 4.8.1.1 bokstav a), 4.8.1.3 og 4.8.2.4 i de områdene som ligger mer enn 60° fra en vertikal linje som går gjennom hjulets sentrum, foran og bak disse dekkene.

Kjøretøyene nevnt i første ledd skal derfor konstrueres slik at de oppfyller kravene i første ledd når de brukes uten en semitrailer.

For å kunne oppfylle kravene i første ledd kan skvettskjermer og skjermkanter ha avtakbare deler.

4.8.3. Skvettlapper

4.8.3.1. Skvettlappens bredde skal oppfylle kravet for «q» i nr. 4.8.1.1 bokstav c), bortsett fra deler av skvettlappen som sitter i skvettskjermen. I slike tilfeller skal denne delen av skvettlappen være minst like bred som dekkets slitebane.

Bredden på den delen av skvettlappene som sitter under skvettskjermen, skal oppfylle vilkåret fastsatt i første ledd, med en toleranse på 10 mm på hver side.

4.8.3.2. Skvettlappens retning skal være hovedsakelig vertikal.

4.8.3.3. Den nedre kantens største høyde skal ikke overstige 200 mm (figur 3 i tillegget).

Denne avstanden skal økes til 300 mm for den bakerste akselen når den radielle avstanden til den utvendige skjermkantens nedre kant Rv ikke overstiger dimensjonene til hjulradien på de dekkene som er montert på denne akselen.

Den største høyden for skvettlappens nedre kant i forhold til bakken kan heves til 300 mm dersom produsenten anser at det er teknisk hensiktsmessig med hensyn til fjæringsegenskapene.

4.8.3.4. Skvettlappen skal ikke være mer enn 300 mm unna dekkets bakkant, målt horisontalt.

4.8.3.5. Dersom det er flere aksler, skal bare det bakre hjulsettet være utstyrt med skvettlapper når avstanden «d» mellom dekkene på de tilstøtende akslene er mindre enn 250 mm. Det skal være en skvettlapp bak hvert hjul når avstanden

«d» mellom dekkene på tilstøtende aksler er minst 250 mm (figur 4 i tillegget).

4.8.3.6. Skvettlapper skal ikke bøyes mer enn 100 mm bakover dersom de utsettes for en kraft på 3 N per 100 mm skvettlappbredde mot et punkt som befinner seg 50 mm over skvettlappenes nedre kant.

4.8.3.7. Hele framsiden av den delen av skvettlappen som har de påkrevde minstemålene, skal ha en avskjermingsinnretning som er i samsvar med spesifikasjonene i nr. 3.1.

4.8.3.8. Det tillates ingen åpninger som gjør at sprut kan slippe ut, mellom den nedre bakkanten av skvettskjermen og skvettlappene.

4.8.3.9. Dersom avskjermingsinnretningen overholder spesifikasjonene som gjelder skvettlapper i nr. 4.8.3, trengs det ikke flere skvettlapper.

4.9. Krav til avskjermingssystemer med energiabsorberende avskjermingsinnretninger for visse aksler med ikke- styrte eller selvstyrende hjul (se nr. 5.2)

4.9.1. Skvettskjermer

4.9.1.1. Skvettskjermene skal dekke det området som er rett over dekket eller dekkene. Deres fremre og bakre ytterkanter skal gå minst til det horisontalplanet som tangerer den øvre kanten på dekket eller dekkene (figur 5 i tillegget). Den bakre ytterkanten kan imidlertid erstattes med skvettlappen, og i så fall skal skvettlappen strekke seg til den øvre delen av skvettskjermen (eller tilsvarende komponent).

4.9.1.2. Hele den bakre delen av skvettskjermens innside skal ha en avskjermingsinnretning som oppfyller kravene i nr. 3.1.

4.9.2. Utvendige skjermkanter

4.9.2.1. For én eller flere aksler der avstanden mellom de tilstøtende dekkene er minst 250 mm, skal den utvendige skjermkanten dekke overflaten som går fra skvettskjermens nedre til øvre del, opp til en rett linje som dannes av tangenten med den øvre kanten av dekket eller dekkene, og som ligger mellom vertikalplanet som dannes av tangenten med dekkets forkant og skvettskjermen eller skvettlappen bak hjulet eller hjulene (figur 5b i tillegget).

Dersom det er flere aksler, skal det være en utvendig skjermkant ved hvert hjul.

4.9.2.2. Det tillates ingen åpninger som gjør at sprut kan slippe ut, mellom den utvendige skjermkanten og skvettskjermens innside.

4.9.2.3. Dersom det ikke er montert skvettlapper bak hvert hjul (se nr. 4.8.3.5) skal den utvendige skjermkanten være ubrutt mellom skvettlappens ytre kant til vertikalplanet som tangerer det punktet som ligger lengst foran hjulet (figur 5a i tillegget) på den første akselen.

4.9.2.4. Hele den innvendige flaten av den utvendige avskjermingen, hvis høyde skal være minst 100 mm, skal ha en energiabsorberende avskjermingsinnretning som oppfyller kravene i nr. 3.1.

4.9.3. Disse skvettlappene skal gå til den nedre delen av skvettskjermen og være i samsvar med nr. 4.8.3.1–4.8.3.9.

4.10 Krav til avskjermingssystemer som omfatter avskjermingsinnretninger med luft/vann-separatorer for aksler med styrte og ikke-styrte hjul

4.10.1. Skvettskjermer

4.10.1.1. Skvettskjermene skal oppfylle kravene i nr. 4.8.1.1 bokstav c).

4.10.1.2. Skvettskjermer til én eller flere aksler der avstanden mellom dekkene på tilstøtende aksler overstiger 300 mm, skal også være i samsvar med nr. 4.8.1.1 bokstav a).

4.10.1.3. Dersom det er flere aksler og avstanden mellom dekkene på tilstøtende aksler er mindre enn 300 mm, skal skvettskjermene også være i samsvar med malen vist i figur 7.

4.10.2. Utvendige skjermkanter

4.10.2.1. De nedre kantene av de utvendige skjermkantene skal ha avskjermingsinnretninger med luft/vann-separatorer som oppfyller kravene i dette vedlegget.

4.10.2.2. Dersom det er én eller flere aksler der avstanden mellom dekkene på tilstøtende aksler overstiger 300 mm, skal den nedre kanten av avskjermingsinnretningen montert på den utvendige skjermkanten ha følgende største dimensjoner og radier, målt fra hjulets sentrum (figur 6 og 7 i tillegget):

a) Xxxxxx med styrte eller selvstyrende hjul: fra forkanten (i retning kjøretøyets front) (punkt C ved 30o) til bakkanten (i retning kjøretøyets bakre del) (punkt A ved 100 mm)

Rv ≤ 1,05 R

b) Aksler med ikke-styrte hjul: fra forkanten (punkt C ved 20o) til bakkanten (punkt A ved 100 mm)

Rv ≤ 1,00 R

der

radien til dekket som er montert på kjøretøyet,

den radielle avstanden fra skjermkantens nederste kant til hjulets sentrum.

4.10.2.3. Dersom det er flere aksler der avstanden mellom dekkene på tilstøtende aksler er høyst 300 mm, skal de utvendige skjermkantene i mellomrommet mellom akslene følge den banen som er angitt i nr. 4.10.1.3, og gå nedover på en slik måte at de ikke er mer enn 100 mm over en horisontal rett linje som går gjennom hjulenes sentrum (figur 7 i tillegget).

4.10.2.4. Den utvendige skjermkantens dybde skal være minst 45 mm på alle punkter bak en vertikal linje som går gjennom hjulets sentrum. Denne dybden kan reduseres gradvis foran denne linjen.

4.10.2.5. Det tillates ingen åpninger som gjør at sprut kan slippe ut, i de utvendige skjermkantene eller mellom de utvendige skjermkantene og skvettskjermene.

4.10.3. Skvettlapper

4.10.3.1. Skvettlapper skal oppfylle ett av følgende sett med krav:

a) Nr. 4.8.3 (figur 3 i tillegget).

b) Nr. 4.8.3.1, 4.8.3.2, 4.8.3.5, 4.8.3.8 og 4.10.3.2 (figur 6 i tillegget).

4.10.3.2. Avskjermingsutstyr som overholder spesifikasjonene i nr. 4 i tillegget, skal monteres på skvettlappene nevnt i nr. 4.10.3.1 bokstav b) minst langs hele kanten.

4.10.3.2.1. Avskjermingsinnretningens nedre kant skal ikke være mer enn 200 mm over bakken. Den største høyden for skvettlappens nedre kant i forhold til bakken kan heves til 300 mm dersom produsenten anser at det er teknisk hensiktsmessig med hensyn til fjæringsegenskapene.

4.10.3.2.2. Avskjermingsinnretningen skal ha en dybde på minst 100 mm.

4.10.3.2.3. Bortsett fra den nedre delen, som omfatter avskjermingsinnretningen, skal skvettlappen som nevnt i nr. 4.10.3.1 bokstav b) ikke bøyes mer enn 100 mm bakover dersom den utsettes for en kraft på 3 N per 100 mm skvettlappbredde målt i skjæringspunktet mellom skvettlappen og avskjermingsinnretningen i dens funksjonsstilling, mot et punkt som befinner seg 50 mm over skvettlappens nedre kant.

4.10.3.3. Skvettlappen skal ikke være mer enn 200 mm unna dekkets bakkant, målt horisontalt.

4.11. Dersom det er flere aksler, behøver avskjermingssystemet for en aksel, med unntak av den bakerste akselen, ikke nødvendigvis dekke hele bredden av dekkets slitebane dersom det lokalt er risiko for at avskjermingssystemets og akslenes struktur eller understellets fjæring kan forstyrre hverandre.

Tillegg

Figurer

Figur 1a

Bredden (q) av skvettskjermen (a) og plasseringen av skjermkanten (j)

Merk: Tallene viser til det tilsvarende nr. 4.8.1.1 bokstav c) i del 2 i dette vedlegget.

Figur 1b

Eksempel på måling av den utvendige skjermkanten

Figur 2

Skvettskjermens og den utvendige skjermkantens mål

min

maks.

Merk:

1. Tallene viser til de tilsvarende nr. 4.8.2, 4.8.2.3, 4.8.1.1 og 4.8.1.1 bokstav a) i del 2 i dette vedlegget.

2. T: skvettskjermens utstrekning.

Figur 3

Plasseringen av skvettskjermen og skvettlappen

min

maks.

Merk: Tallene viser til de tilsvarende nr. 4.8.1.2, 4.8.3 og 4.8.3.3 i del 2 i dette vedlegget.

Figur 4

Diagram som viser monteringen av et avskjermingssystem (skvettskjerm, skvettlapp, utvendig skjermkant) som omfatter avskjermingsinnretninger (energiabsorberende innretninger) for flere aksler

maks

min

skvettlapp d

Figur 5

Diagram som viser monteringen av et avskjermingssystem som omfatter avskjermingsinnretninger (energiabsorberende innretninger) for aksler med ikke-styrte eller selvstyrende hjul

min.

(Nr. 4.7.2 og 4.9 i del 2 i dette vedlegget)

maks.

(a) Flere aksler der avstanden mellom dekkene er mindre enn 250 mm.

energiabsorberende avskjermingsinnretning

min.

skvettlapp

maks.

(b) Én eller flere aksler der avstanden mellom dekkene er minst 250 mm.

Figur 6

Diagram som viser monteringen av et avskjermingssystem som omfatter avskjermingsinnretninger utstyrt med luft/vann-separatorer for aksler med styrte, selvstyrende eller ikke-styrte hjul

min.

maks. min.

maks.

Merk:

1. Tallene viser til de tilsvarende numrene i del 2 i dette vedlegget.

2. T: skvettskjermens utstrekning.

Figur 7

Diagram som viser monteringen av et avskjermingssystem som omfatter avskjermingsinnretninger (skvettskjerm, skvettlapp, ytre skjermkant) for flere aksler der avstanden mellom dekkene ikke overstiger 300 mm

min. min.

skvettlapp påkrevd

Merk:

1. Tallene viser til de tilsvarende numrene i del 2 i dette vedlegget.

2. T: skvettskjermens utstrekning.

Figur 8

Prøvingsutstyr for energiabsorberende avskjermingsinnretninger

(nr. 3.1.2 i del 2 i dette vedlegget)

min. min.

Merk:

A	=	vannforsyning fra pumpe
B	=	strøm mot oppsamlingstank
C	=	vannoppsamler med følgende innvendige mål: 500 (+5/–0) mm lengde og 75 (+2/–0) mm bredde
D	=	rør av rustfritt stål, utvendig diameter 54 mm, veggtykkelse 1,2 (+/–0,12) mm, innvendig og utvendig overflateruhet Ra mellom 0,4 og 0,8 μm
E	=	12 sylindriske radialt borede hull med rette kanter uten grader. Hullenes diameter målt på innsiden og utsiden av røret, er 1,68 (+0,010/–0) mm
F	=	500 (+0/–5) mm bredt prøveeksemplar som skal undersøkes
G	=	stiv, flat plate

Alle lineære dimensjoner er angitt i millimeter.

Figur 9

Prøvingsutstyr for avskjermingsinnretninger med luft/vann-separator

(nr. 3.2.2 i del 2 i dette vedlegget)

forstøver

prøve

liter

oppsamler

prøve

oppsamler

DEL 3

Avsnitt A

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (KJØRETØYSYSTEM)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(1) av typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til avskjermingssystemet i samsvar med kravene i vedlegg VIII til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr.

…/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger

1.1. Avskjermingsinnretningenes kjennetegn (type, kort beskrivelse, varemerke eller navn, typegodkjenningsnummer for komponent(er):

5. Eventuelle merknader:

(1) Stryk det som ikke passer.

Avsnitt B

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (SEPARAT TEKNISK ENHET)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(2) av typegodkjenning av en type separat teknisk enhet med hensyn til avskjermingssystemer i samsvar med kravene i vedlegg VIII til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal C i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal C i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger

1.1. Innretningens virkemåte: energiabsorberende / luft/vann-separator(2):

1.2. Avskjermingsinnretningenes kjennetegn (kort beskrivelse, varemerke eller navn, nummer):

5. Eventuelle merknader:

(2) Stryk det som ikke passer.

Avsnitt C

EU-TYPEGODKJENNINGSMERKE FOR SEPARATE TEKNISKE ENHETER MED HENSYN TIL AVSKJERMINGSSYSTEMER

1. EU-typegodkjenningsmerket for separate tekniske enheter nevnt i artikkel 38 nr. 2 i forordning (EU) 2018/858 skal bestå av følgende:

1	for Tyskland
2	for Frankrike
3	for Italia
4	for Nederland
5	for Sverige
6	for Belgia
7	for Ungarn
8	for Den tsjekkiske republikk
9	for Spania

12	for Østerrike
13	for Luxembourg
17	for Finland
18	for Danmark

19	for Romania
20	for Polen
21	for Portugal
23	for Hellas
24	for Irland
25	for Kroatia
26	for Slovenia
27	for Slovakia
29	for Estland
32	for Latvia
34	for Bulgaria
36	for Litauen
49	for Kypros
50	for Malta

2. EU-typegodkjenningsmerket for en separat teknisk enhet skal være påført avskjermingsinnretningen på en slik måte at det er lett leselig og ikke kan slettes, selv når innretningen er montert på kjøretøyet.

3. Et eksempel på et EU-typegodkjenningsmerke for en separat teknisk enhet er vist i figur 1.

Figur 1

Eksempel på EU-typegodkjenningsmerke for en separat teknisk enhet

Forklarende merknad:

VEDLEGG IX

GIRSKIFTINDIKATORER (GSI)

DEL 1

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av motorvogner med hensyn til girskiftindikatorer (GSI)

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av et kjøretøy med hensyn til girskiftindikatorer

Opplysningene nedenfor skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger eller bilder skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller være brettet til det formatet. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte.

Opplysninger angitt i nr. 0, 3 og 4 i tillegg 3 til vedlegg I til kommisjonsforordning (EU) 2017/1151(1) 0.

0.1.

0.2.

0.2.1.

0.3.

0.3.1.

0.4.

0.5.

0.8.

0.9.

4.11.

4.11.1.

4.11.2.

4.11.3.

4.11.4.

4.11.5.

4.11.6.

Forklarende merknad:

(1) EUT L 175 av 7.7.2017, s. 1.

Tillegg

MAL

Samsvarssertifikat fra produsenten om at girskiftindikatoren oppfyller kravene

(Produsent):

(Produsentens adresse):

bekrefter at

de kjøretøytypene som er oppført i vedlegget til dette sertifikatet, er i samsvar med bestemmelsene i forordning […] [denne forordningen] når det gjelder girskiftindikatorer.

Utferdiget i [……sted]

den […….dato]

[Underskrift] [Stilling]

Vedlegg:

— Liste over kjøretøytyper som omfattes av dette sertifikatet.

DEL 2

Tekniske spesifikasjoner

1. I dette vedlegget menes med

1.1. «xxxxxxx xxxxxxxx» en girkasse som fungerer slik at et girskift alltid skjer som en umiddelbar følge av en handling fra føreren, uansett hvordan dette fysisk skjer; dette omfatter ikke systemer der føreren bare på forhånd kan velge en bestemt strategi for girskift eller begrense det antallet gir som er tilgjengelig under kjøring, og der de faktiske girskiftene igangsettes uavhengig av førerens beslutning i samsvar med visse kjøremønstre,

1.2. «kjøretøyets driftsmodus» en kjøretøytilstand der skifting mellom minst to forovergir kan skje,

1.3. «manuell modus» kjøretøyets driftsmodus der skifting mellom alle eller noen av girene alltid er en direkte følge av førerens handling,

1.4. «eksosutslipp» eksosutslipp som definert i artikkel 3 nr. 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2007.

2. Alminnelige bestemmelser

2.1. Kravene i denne delen får anvendelse på motorvogner i gruppe M1 som oppfyller følgende krav:

a) Kjøretøyene er utstyrt med en manuell girkasse.

b) Kjøretøyene har en referansemasse som ikke overstiger 2 610 kg, eller typegodkjenningen utvides til å omfatte kjøretøyene i samsvar med artikkel 2 nr. 2 i forordning (EF) nr. 715/2007.

2.2. Kravene nevnt i nr. 2.1 får ikke anvendelse på «kjøretøyer konstruert for å oppfylle særlige samfunnsmessige behov» som definert i artikkel 3 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 715/2007.

2.3. Når produsenten søker om EU-typegodkjenning av et kjøretøy utstyrt med girskiftindikator, skal vedkommende enten

a) underrette typegodkjenningsmyndigheten om de girskiftpunktene som er bestemt ved analyse som fastsatt i siste ledd i nr. 7.1, eller

b) innlevere et kjøretøy som er representativt for den kjøretøytypen som skal godkjennes, til den tekniske instansen som er ansvarlig for å gjennomføre typegodkjenningsprøvingene for den prøvingen som er beskrevet i nr. 7.

3. Vurdering av xxxxxxx xxxxxxxx

En girkasse som har minst én manuell modus, skal anses å være manuell når den i den aktuelle modusen ikke automatisk skifter gir, unntatt når disse skiftene bare skjer under ekstreme forhold for å beskytte framdriftssystemet ved høye motorturtall eller for å unngå motorstopp, og disse skiftene ikke finner sted for å optimalisere driften av kjøretøyet.

4. Utformingen av girskiftindikatoren

4.1. Anbefalingen om å skifte gir skal gis gjennom en tydelig visuell angivelse, for eksempel en klar oppfordring om å skifte til høyere gir eller gire opp/ned eller et symbol som viser hvilket gir føreren bør skifte til. Den visuelle angivelsen kan suppleres med andre angivelser, for eksempel lyd, forutsatt at disse angivelsene ikke går ut over sikkerheten.

4.2. Girskiftindikatoren skal ikke forstyrre eller hindre identifikasjon av en kontrollinnretning, betjeningsinnretning eller indikator som er obligatorisk eller støtter kjøretøyets funksjonssikkerhet. Uten hensyn til nr. 4.3 skal signalet være utformet slik at det ikke avleder førerens oppmerksomhet og ikke forstyrrer korrekt og sikker drift av kjøretøyet.

4.3. Girskiftindikatoren skal være plassert i samsvar med nr. 5.1.2 i UN-ECE-reglement nr. 121(1). Girskiftindikatoren skal være utformet slik at den ikke kan forveksles med noen annen kontrollinnretning, betjeningsinnretning eller indikator som kjøretøyet er utstyrt med.

4.4. Det kan brukes en displayenhet til å vise girskiftindikatorens angivelser, forutsatt at disse skiller seg i tilstrekkelig grad fra andre angivelser, slik at føreren klart og tydelig kan identifisere dem.

4.5. Girskiftindikatorens angivelser kan under ekstraordinære omstendigheter tilsidesettes eller deaktiveres midlertidig. Det er under slike ekstraordinære omstendigheter at kjøretøyets sikre drift eller integritet kan settes i fare, inkludert aktivering av antispinn- eller stabilitetskontrollsystemer, midlertidige skjermbilder fra førerstøttesystemer eller hendelser i forbindelse med funksjonsfeil i kjøretøyet. Girskiftindikatoren skal innen ti sekunder eller, dersom det er begrunnet av særlige tekniske eller situasjonsbetingede årsaker, gjenoppta normal drift når den ekstraordinære situasjonen har opphørt.

5. Funksjonskrav til girskiftindikatoren (gjelder for alle manuelle innstillinger)

5.1. Girskiftindikatoren skal også foreslå at føreren skifter gir når drivstofforbruket med det foreslåtte giret anslås å være lavere enn det giret som brukes, tatt i betraktning kravene fastsatt i nr. 5.2 og 5.3.

5.2. Girskiftindikatoren skal være utformet slik at den fremmer en optimal drivstoffbesparende kjørestil under kjøreforhold som er rimelig forutsigbare. Girskiftindikatorens hovedformål er å minske kjøretøyets drivstofforbruk når føreren følger dens angivelser. De regulerte eksosutslippene skal imidlertid ikke øke uforholdsmessig mye i forhold til den opprinnelige tilstanden når føreren følger angivelsene fra girskiftindikatoren. Dessuten skal bruken av girskiftindikatoren tilrettelegge for de forurensningsreduserende innretningenes funksjon, som for eksempel katalysatorer, etter en kaldstart, ved at deres oppstartstid reduseres. For dette formålet skal kjøretøyprodusentene framlegge teknisk dokumentasjon for typegodkjenningsmyndigheten som skal beskrive den effekten bruken av girskiftindikatoren har på kjøretøyets regulerte eksosutslipp, i det minste ved konstant kjøretøyhastighet, og for forkortet oppvarmingstid for etterbehandling ved kaldstart.

5.3. Bruk av angivelsene fra girskiftindikatoren skal ikke sette kjøretøyets driftssikkerhet i fare, for eksempel for å unngå motorstopp, utilstrekkelig motorbremsing eller at motorens dreiemoment ikke er tilstrekkelig når det er behov for høy effekt.

6. Opplysninger som skal gis

6.1. Produsenten skal framlegge opplysninger for typegodkjenningsmyndigheten i følgende to deler:

a) Den «formelle dokumentasjonspakken» som på anmodning kan gjøres tilgjengelig for berørte parter.

b) Den «utvidede dokumentasjonspakken» som skal holdes strengt fortrolig.

(1) Reglement nr. 121 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE) – Ensartede bestemmelser om godkjenning av kjøretøyer med hensyn til plassering og merking av manuelle betjeningsinnretninger (EUT L 5 av 8.1.2016, s. 9).

6.1.1. Den utvidede dokumentasjonspakken skal inneholde følgende opplysninger:

a) En beskrivelse av et fullstendig sett av utforminger av girskiftindikatorer som er montert på kjøretøyer som del av kjøretøytypen med hensyn til girskiftindikatoren, og dokumentasjon på at de er i samsvar med kravene i nr. 5.

b) Dokumentasjon i form av data eller tekniske vurderinger (for eksempel modellberegningsdata, diagrammer som viser utslipp eller drivstofforbruk, eller utslippsprøvinger), som viser at girskiftindikatoren effektivt gir føreren relevante girskiftanbefalinger til riktig tid for å oppfylle kravene i nr. 5.

c) En forklaring av girskiftindikatorens formål, bruk og funksjoner i et avsnitt om girskiftindikatoren i brukerhåndboken som ledsager kjøretøyet.

6.1.2. Den utvidede dokumentasjonspakken skal omfatte girskiftindikatorens konstruksjon, særlig dens funksjonsegenskaper.

6.1.3. Uansett bestemmelsene i artikkel 13 i denne forordningen skal den utvidede dokumentasjonspakken forbli strengt fortrolig mellom typegodkjenningsmyndigheten og produsenten. Den kan oppbevares av typegodkjenningsmyndigheten eller kan, etter typegodkjenningsmyndighetens skjønn, oppbevares av produsenten. I tilfelle produsenten beholder den utvidede dokumentasjonspakken, skal den identifiseres og dateres av typegodkjenningsmyndigheten så snart den er gjennomgått og godkjent. Den skal gjøres tilgjengelig for inspeksjon av godkjenningsmyndigheten når godkjenningen finner sted, eller på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av godkjenningens gyldighetstid.

7. Virkningen av girskiftindikatorens anbefalte girskiftpunkter på drivstofføkonomien skal bestemmes etter framgangsmåten i nr. 7.1–7.5.

7.1. Bestemmelse av kjøretøyhastigheter der girskiftindikatoren anbefaler at det skiftes til høyere gir

Prøvingen for å bestemme kjøretøyhastigheter der girskiftindikatoren anbefaler at det skiftes til høyere gir, skal utføres på et oppvarmet kjøretøy på et rulledynamometer i samsvar med den hastighetsprofilen som er beskrevet i nr. 8. Girskiftindikatorens anbefalinger for skift til et høyere gir skal følges, og kjøretøyets hastighet når girskiftindikatoren anbefaler girskift, skal registreres. Prøvingen skal gjentas tre ganger.

GSI

Vn angir den gjennomsnittshastigheten der girskiftindikatoren anbefaler å skifte fra gir n (n = 1, 2, …, #g) til gir n+1, bestemt ut fra de tre prøvingene, der #g angir kjøretøyets antall forovergir. For dette formålet skal det bare tas hensyn til anbefalinger fra girskiftindikatoren i fasen før den høyeste hastigheten er nådd, og det ses bort fra alle anbefalinger fra girskiftindikatoren under retardasjonen.

GSI GSI

I forbindelse med følgende beregninger fastsettes V0 til 0 km/t, og V#g til 140 km/t eller kjøretøyets høyeste hastighet, avhengig av hva som er lavest. Dersom kjøretøyet ikke kan nå en hastighet på 140 km/t, skal kjøretøyet kjøres med sin høyeste hastighet til det følger hastighetsprofilen i figur I.1.

Alternativt kan de anbefalte girskifthastighetene bestemmes gjennom en analyse fastsatt av produsenten på grunnlag av den algoritmen for girskiftindikatoren som finnes i den utvidede dokumentasjonspakken levert i samsvar med nr. 6.1.

7.2. Standard girskiftpunkter

std

Vn angir den hastigheten der en typisk fører antas å gire opp fra gir n til gir n+1 uten anbefaling fra girskiftindikatoren. På grunnlag av de girskiftpunktene som er definert i type 1-utslippsprøving(2), skal følgende standard girskifthastigheter defineres:

std

V0 = 0 km/t

std

V1 = 15 km/t

std

V2 = 35 km/t

std

V3 = 50 km/t

std

V4 = 70 km/t

std

V5 = 90 km/t

std

V6 = 110 km/t

std

V7 = 130 km/t

V = V

8 #g

std GSI

min max

Vn angir den laveste hastigheten som kjøretøyet kan kjøres i på gir n uten at motoren stopper, og Vn angir den høyeste hastigheten som kjøretøyet kan kjøres i på gir n uten at motoren skades.

std std std

max std max

Dersom Vn ut fra denne listen er mindre enn Vn+1min, skal Vn settes til Vn+1min. Dersom Vn ut fra denne listen er større enn Vn , skal Vn settes til Vn (n = 1, 2,…, #g-1).

std GSI std GSI.

Dersom V#g ut fra denne framgangsmåten er mindre enn V#g , skal V#g settes til V#g

7.3. Hastighetskurver for drivstofforbruk

Produsenten skal opplyse typegodkjenningsmyndigheten om den funksjonelle sammenhengen mellom kjøretøyets drivstofforbruk og konstant kjøretøyhastighet ved kjøring med gir n etter følgende regler:

FCn angir drivstofforbruket uttrykt i kg/t (kilogram per time) når kjøretøyet kjører ved konstant hastighet vi = i * 5 km/t

min max

– 2,5 km/t (der i er et positivt heltall) på gir n. Disse opplysningene skal gis av produsenten for hvert gir n (n = 1, 2, …, #g) og vn ≤ vi ≤ vn . Disse verdiene for drivstofforbruk skal fastsettes under identiske omgivelsesforhold som tilsvarer en realistisk kjøresituasjon som kan være fastsatt av kjøretøyprodusenten, ved hjelp av en fysisk prøving eller en passende beregningsmodell som er avtalt mellom typegodkjenningsmyndigheten og produsenten.

(2) Som definert i vedlegg 4a til UN-ECE-reglement nr. 83.

7.4. Kjøretøyets hastighetsfordeling

Følgende fordeling bør brukes ved sannsynligheten Pi for at kjøretøyet kjører med en hastighet v, der vi – 2,5 km/t < v ≤

vi + 2,5 km/t (i = 1, …, 28):

i	Pi
1	4,610535879
2	5,083909299
3	4,86818148
4	5,128313511
5	5,233189418
6	5,548597362
7	5,768706442
8	5,881761847
9	6,105763476
10	6,098904359
11	5,533164348
12	4,761325003
13	4,077325232
14	3,533825909
15	2,968643201
16	2,61326375
17	2,275220718
18	2,014651418
19	1,873070659
20	1,838715054
21	1,982122053
22	2,124757402
23	2,226658166
24	2,137249569
25	1,76902642
26	1,665033625
27	1,671035353
28	0,607049046

Dersom kjøretøyets høyeste hastighet tilsvarer trinn i og i < 28, skal verdiene Pi+1 til P28 legges til Pi.

7.5. Bestemmelse av modellen for drivstofforbruk

i i GSI GSI i GSI

FCGSI angir kjøretøyets drivstofforbruk når føreren følger anbefalingene fra girskiftindikatoren: FCGSI = FCn , der Vn-1 ≤ vi < Vn (for n = 1, …, #g) og FCGSI = 0 dersom vi ≥ V#g

FCGSI = � Pi * FCGSIi/100

i= 1

FCstd angir kjøretøyets drivstofforbruk når standard girskiftpunkter brukes:

i std std GSI

FCstdi = FCn , der Vn-1 ≤ vi < Vn (for n = 1, …, #g) og FCstdi = 0 dersom vi ≥ V#g

FCstd = � Pi * FCstdi/100

i= 1

Den relative reduksjonen i drivstofforbruk når anbefalingen til girskiftindikatoren i modellen følges, beregnes som følger:

FCrel. Save = (1 – FCGSI / FCstd) * 100 %

7.6. Registrering av data

Følgende opplysninger skal registreres:

GSI

a) Verdiene for Vn som fastsatt i samsvar med nr. 7.1.

b) Verdiene for FCni i hastighetskurven for drivstofforbruk, som produsenten skal underrette om i samsvar med nr. 4.3.

c) Verdiene for FCGSI, FCstd og FCrel. Save beregnet i samsvar med nr. 7.5.

8. Beskrivelse av kjøretøyets hastighetsprofil som nevnt i nr. 7.1

Driftsform nr.	Driftsform	Akselerasjon	Hastighet	Samlet tid
		(m/s2)	(km/t)	(s)
1	Tomgang	0	0	20
2	Akselerasjon	1,1	0–31,68	28
3		0,7	31,68–49,32	35
4		0,64	49,32–79,27	48
5		0,49	79,27–109,26	65
6		0,3	109,26–128,70	83
7		0,19	128,70–140,33	100

Driftsform nr.

Driftsform

Akselerasjon

Hastighet

Samlet tid

(m/s2)

(km/t)

(s)

Konstant hastighet

140,33

105

Retardasjon

– 0,69

140,33–80,71

129

– 1,04

80,71–50,76

137

– 1,39

50,76–0

147

Tomgang

150

Toleransene for avvik fra denne hastighetsprofilen er definert i nr. 6.1.3.4 i vedlegg 4a til UN-ECE-reglement nr. 83(3).

Figur I.1

Grafisk framstilling av hastighetsprofilen nevnt i nr. 7.1. Heltrukken linje: hastighetsprofil. Stiplet linje: toleranser for avvik fra denne hastighetsprofilen

Hastighet (km/t)

Tid (s)

Tabellen nedenfor beskriver hastighetsprofilen sekund for sekund. Dersom kjøretøyet ikke kan nå en hastighet på 140 km/t, skal det kjøres med sin høyeste hastighet til det følger hastighetsprofilen over.

(3) Reglement nr. 83 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UN-ECE) — Ensartede bestemmelser om godkjenning av kjøretøyer med hensyn til utslipp av forurensende stoffer i samsvar med kravene til motordrivstoff [2015/1038] (EUT L 172 av 3.7.2015, s. 1).

Tid (s) Hastighet (km/t)	Tid (s) Hastighet (km/t)
0	0,00
1	0,00
2	0,00
3	0,00
4	0,00
5	0,00
6	0,00
7	0,00
8	0,00
9	0,00
10	0,00
11	0,00
12	0,00
13	0,00
14	0,00
15	0,00
16	0,00
17	0,00
18	0,00
19	0,00
20	0,00
21	3,96
22	7,92
23	11,88
24	15,84
25	19,80
26	23,76
27	27,72
28	31,68
29	34,20
30	36,72

Tid (s) Hastighet (km/t)	Tid (s) Hastighet (km/t)
31	39,24
32	41,76
33	44,28
34	46,80
35	49,32
36	51,62
37	53,93
38	56,23
39	58,54
40	60,84
41	63,14
42	65,45
43	67,75
44	70,06
45	72,36
46	74,66
47	76,97
48	79,27
49	81,04
50	82,80
51	84,56
52	86,33
53	88,09
54	89,86
55	91,62
56	93,38
57	95,15
58	96,91
59	98,68
60	100,44
61	102,20
62	103,97
63	105,73
64	107,50
65	109,26

Tid (s) Hastighet (km/t)	Tid (s) Hastighet (km/t)
66	110,34
67	111,42
68	112,50
69	113,58
70	114,66
71	115,74
72	116,82
73	117,90
74	118,98
75	120,06
76	121,14
77	122,22
78	123,30
79	124,38
80	125,46
81	126,54
82	127,62
83	128,70
84	129,38
85	130,07
86	130,75
87	131,44
88	132,12
89	132,80
90	133,49
91	134,17
92	134,86
93	135,54
94	136,22
95	136,91
96	137,59
97	138,28
98	138,96
99	139,64
100	140,33

Tid (s) Hastighet (km/t)	Tid (s) Hastighet (km/t)
101	140,33
102	140,33
103	140,33
104	140,33
105	140,33
106	137,84
107	135,36
108	132,88
109	130,39
110	127,91
111	125,42
112	122,94
113	120,46
114	117,97
115	115,49
116	113,00
117	110,52

Tid (s) Hastighet (km/t)	Tid (s) Hastighet (km/t)
118	108,04
119	105,55
120	103,07
121	100,58
122	98,10
123	95,62
124	93,13
125	90,65
126	88,16
127	85,68
128	83,20
129	80,71
130	76,97
131	73,22
132	69,48
133	65,74
134	61,99

Tid (s) Hastighet (km/t)	Tid (s) Hastighet (km/t)
135	58,25
136	54,50
137	50,76
138	45,76
139	40,75
140	35,75
141	30,74
142	25,74
143	20,74
144	15,73
145	10,73
146	5,72
147	0,72
148	0,00
149	0,00
150	0,00

DEL 3

EU-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT (KJØRETØYSYSTEM)

Melding om tildeling/utvidelse/avslag/tilbakekalling(1) av typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til girskiftindikatoren i samsvar med kravene i vedlegg IX til forordning (EU) 2021/535, sist endret ved forordning (EU) nr. …/…

EU-typegodkjenningsdokumentets nummer:

Begrunnelse for utvidelse/avslag/tilbakekalling(1):

AVSNITT I

(Fylles ut i samsvar med avsnitt I i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

AVSNITT II

(Fylles ut i samsvar med avsnitt II i mal B i vedlegg III til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/683)

Tilføyelse

til EU-typegodkjenningsdokument nr. …

1. Tilleggsopplysninger

1.1. Kort beskrivelse av kjøretøytypen med hensyn til konstruksjon, dimensjoner, referanselinjer og materialsammensetning:

2. Kjøretøyer som er utstyrt med en manuell konvensjonell girkasse: ja/nei(1)

3. Kjøretøyer som er utstyrt med en automatisert konvensjonell girkasse med manuell modus: ja/nei(1)

4. Kjøretøyer som er utstyrt med en automatisk girkasse med manuell modus: ja/nei(1)

5. Eventuelle merknader:

(1) Stryk det som ikke passer.

VEDLEGG X

INNSTIGNING

DEL 1

Opplysningsdokument for EU-typegodkjenning av motorvogner med hensyn til innstigning

MAL

Opplysningsdokument nr. … om EU-typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til innstigning

0.1.

0.2.

0.2.1.

0.3.

0.3.1.

0.4.

0.5.

0.8.

0.9.

1.1.

2.6.

9.3.

9.3.1.

9.3.4.

Forklarende merknad:

DEL 2

Tekniske spesifikasjoner

1. I dette vedlegget menes med

1.1. «gulv ved inngangen» det laveste punktet i døråpningen eller en annen konstruksjon, avhengig av hvilken som er høyest, som en person må passere over for å komme inn i kupeen.

Document Metadata

Table of Contents

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/535

Document Metadata