Forholdsmessig engangsavgift for leie- og leasingkjøretøy – høringsnotat

Forholdsmessig engangsavgift for leie- og leasingkjøretøy – høringsnotat

1 Innledning

Skattedirektoratet har på vegne av Finansdepartementet utarbeidet forslag til endringer i motorvognavgiftsregelverket.

Ved denne høringen legges det fram forslag om innføring av en ordning med betaling av forholdsmessig engangsavgift for leie- og leasingkjøretøy som skal benyttes i Norge i en på forhånd definert tidsavgrenset periode. Det betyr i praksis at ved første gangs registrering av et slikt kjøretøy i Norge innbetales en forholdsmessig andel av engangsavgiften tilsvarende den planlagte brukstiden i Norge. Regjeringen vil i budsjettet for 2017 foreslå at ordningen regelfestes gjennom endringer i Stortingets årlige avgiftsvedtak om engangsavgift, og at nærmere bestemmelser gis i Finansdepartementets forskrift 19. mars 2001 om engangsavgift på motorvogner.

I tillegg foreslås det en justering i ordningen med refusjon av engangsavgift ved utførsel av motorvogn ved at kravet om påregistrering i landet kjøretøyet er eksportert til bortfaller.

Det tas sikte på at endringene i forskrift om engangsavgift skal tre i kraft 1. januar 2017.

Videre sendes samtidig på høring et forslag til et nytt åttende ledd i § 11-2 i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven).

2 Bakgrunn for forslaget

Gjeldende regelverk har etter EFTAs overvåkingsorgans (ESAs) oppfatning ikke vært tilstrekkelig til å ivareta situasjonen for utenlandske leasingkjøretøy. Regelverket har hindret personer med fast oppholdssted i Norge å benytte seg av tjenester fra utenlandske leasingselskaper. Tilsvarende har utenlandske leasingselskaper blitt hindret fra å tilby sine tjenester til personer med fast oppholdssted i Norge. Oppkreving av full engangsavgift vil kun være forenlig med EØS-avtalen i saker hvor varigheten på leasingkontrakten mer eller mindre dekker kjøretøyets økonomiske levetid. I tilfeller der bruken av kjøretøyet i Norge er mindre enn den økonomiske levetiden, må engangsavgiften være proporsjonal med bruken.

ESA har således tidligere konkludert med at Norge ikke har oppfylt sine forpliktelser etter EØS-avtalen.

Ordningen med refusjon av engangsavgift ved utførsel av motorvogn ble derfor innført med virkning fra 1. januar 2015. Denne representerer i realiteten et system der det betales forholdsmessig engangsavgift for det tidsrommet motorvognen benyttes i Norge. Ordinær engangsavgift må imidlertid betales fullt ut ved første gangs registrering mens refusjonsbeløpet ("restavgiften") utbetales ved utførsel.

I brev av 11. november 2015 har imidlertid ESA på ny fremmet innsigelser mot det norske avgiftssystemet og ment at dette er i strid med EØS-avtalens artikkel 36 (fri bevegelse av tjenester) og artikkel 40 (fri bevegelse av kapital). ESA anfører at i de tilfeller der kjøretøyet på forhånd er bestemt til å brukes i Norge i tidsavgrenset periode, typisk et leasingtilfelle, må Norge for å etterleve EØS-avtalens forpliktelser tilby en mulighet til forholdsmessig innbetaling av engangsavgiften ved tidspunktet for første gangs registrering. Videre har ESA stilt spørsmål ved om det er et brudd på våre avtaleforpliktelser at norske regler ikke tilkjenner renter ved refusjon av engangsavgift ved eksport av motorvogn.

Formålet med forslaget som fremmes i dette høringsnotatet er å bringe det norske regelverket i tråd med EØS-avtalen, gjennom å innføre en mulighet for å søke om forholdsmessig innbetaling av forholdsmessig engangsavgift ved første gangs registrering i Norge av et leie- eller leasingkjøretøy. Spørsmål om renter ved refusjon av engangsavgift ved eksport av motorvogn, må utredes nærmere og er ikke den del av denne høringen.

EU-kommisjonen har for øvrig fremmet tilsvarende innsigelser overfor medlemsland som har registreringsavgift på motorvogner, slik at flere EU-land blant annet Finland er i ferd med å innføre ordninger som sikrer en proporsjonal innbetaling av registreringsavgift for motorvogner som skal benyttes i landet i et på forhånd avgrenset tidsrom. Den ordningen det arbeides med i Finland vil bli nærmere beskrevet i punkt 4.2.

3 Oversikt over gjeldende rett

Plikten til å betale engangsavgift oppstår ved første gangs registrering av avgiftspliktige motorvogner i Norge. Avgiften beregnes på grunnlag av motorvognens tekniske data slik disse er fastsatt av Statens vegvesen og registrert i det sentrale motorvognregisteret (Autosys). I praksis hentes i de aller fleste tilfeller disse dataene fra motorvognens typegodkjenning. For biler i avgiftsgruppe A (bl.a. personbil), B (bl.a. varebil kl.2), C (campingbil), H (drosje) og J (buss) legges følgende parametere til grunn for beregningen: egenvekt (kg), motoreffekt (kw), CO2-utslipp (g/km) (evt. slagvolum for kjøretøy der CO2-data ikke er registrert i motorvognregisteret) og NOx-utslipp (mg/km). I tillegg inngår vrakpantavgift med et fast kronebeløp i engangsavgiften, jf. Stortingets avgiftsvedtak om engangsavgift § 2.

Det følger av Lov 19. juni 1959 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven) § 6 at den som melder kjøretøyet til registrering er ansvarlig for avgiftsplikt som oppstår ved første gangs registrering. For avgiftsplikt som oppstår før eller etter første gangs registrering er eieren ansvarlig.

Fra 1. januar 2015 ble det innført en søknadsbasert ordning med refusjon av engangsavgift ved eksport av motorvogn. Refusjonsbeløpet tilsvarer det engangsavgiften ville utgjort ved første gangs registrering av et tilsvarende kjøretøy på utførselstidspunktet. Det stilles visse vilkår og begrensninger til ordningen, blant annet:

• Refusjonsordningen avgrenses til motorvogn som blir første gangs registrert i Norge

26. juni 2014 eller senere.

• Refusjonsordningen avgrenses til motorvogn nyere enn 10 år, dvs. at det det på utførselstidspunktet ikke må være mer enn 10 år siden motorvognen første gang ble registrert i Norge eller utlandet.

• Det stilles minimumskrav til motorvognens kjørbarhet, dvs. at på utførselstidspunktet må motorvognen ha gyldig periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) og det må ikke foreligge noen begjæringer om avskilting av motorvognen.

• Permanent registrering av den utførte motorvognen i utlandet må dokumenteres før refusjonsbeløpet kan utbetales.

• Refusjonsbeløpet kan under ingen omstendighet overstige den avgiften som er innbetalt for motorvognen.

• Refusjonsbeløp under en minimumsgrense på kr 7500,- utbetales ikke.

• Søknad om refusjon må være sluttført og nødvendig dokumentasjon på registrering i utlandet må være mottatt av Skatteetaten senest ett år etter utførsel.

4 Tilsvarende ordninger i andre land

Nedenfor gis en beskrivelse av ordningene med refusjon av registreringsavgift og forholdsmessig registreringsavgift i Danmark og Finland.

4.1 Danmark

Refusjon ved eksport

I Danmark er det mulig å søke om refusjon av den danske registreringsavgiften ved eksport av kjøretøy. Refusjonsbeløpet skal tilsvare det avgiften ville blitt ved registrering av et tilsvarende kjøretøy på utførselstidspunktet. Fra dette beløpet fratrekkes 15 %, minimum DKK 8500 for biler og DKK 4500 for motorsykler. Kjøretøy eldre enn 10 år eller som har vært avregistrert i mer enn ett år må besiktiges før utførsel. Søknad om refusjon må fremmes senest 14 dager før utførsel. De danske kjennemerkene må leveres inn og nødvendig dokumentasjon på utførselen sendes inn før søknaden kan sluttbehandles og refusjon utbetales.

Det utbetales ikke refusjon blant annet for beskadigede kjøretøy, kjøretøy eldre enn 35 år, kjøretøy som ikke er i registreringsklar stand eller for kjøretøy hvor det er ettermontert ekstrautstyr som ville økt avgiftsgrunnlaget.

Proporsjonal avgift for leasingkjøretøy

Det kan søkes om at avgiften på registreringspliktige leasingskjøretøy betales forholdsmessig når kjøretøyet registreres med henblikk på tidsbegrenset bruk i landet. Dette forutsetter at kjøretøyet tilhører en virksomhet eller et fast driftssted i Danmark eller i utlandet og at kjøretøyet i en tidsbegrenset periode i henhold til skriftlig avtale leases til en fysisk eller juridisk person som er bosatt i Danmark. Søknaden kan fremsettes av leasingvirksomheten eller den som leaser kjøretøyet. Det er tilrettelagt for at leasingselskapet kan betale full registreringsavgift i påvente av vedtak, og i så tilfelle foretas en tilbakebetaling med renter av overskytende avgift hvis søknaden innvilges. Muligheten til forholdsmessig betaling av registreringsavgift er forbeholdt leasingvirksomheter som ervervsmessig leaser kjøretøy ut til fysiske eller juridiske personer. Privatpersoner har ikke rett til å benytte disse reglene ved innførsel av kjøretøy til landet.

Registrerings- og avgiftsplikten inntrer i forbindelse med at kjøretøyet tas i bruk i Danmark av en person som er bosatt der. Avgiften oppkreves for hele den kontraktsfastsatte leasingperiodens varighet. Avgiften utgjør:

1) for kjøretøy som er mellom 0 og 3 måneder gamle regnet fra første gangs registrering eller tidspunktet kjøretøyet tas i bruk, uansett om det er i Danmark eller utlandet, 2 % av den beregnede registreringsavgift per påbegynt måned etter første gangs registrering eller tidspunktet kjøretøyet tas i bruk i de første 3 månedene,

2) for kjøretøy som når registreringsplikten inntrer er eldre enn 3 måneder regnet fra første gangs registrering eller tidspunktet kjøretøyet tas i bruk, uansett om det er i Danmark eller utlandet, 1 % av den beregnede registreringsavgift per påbegynt måned i de etterfølgende 33 månedene, og

3) for kjøretøy, som når registreringsplikten inntrer er eldre end 36 måneder regnet fra første gangs registrering eller tidspunktet kjøretøyet tas i bruk, uansett om det er i Danmark eller utlandet, 1/2 % av den beregnede registreringsavgift per påbegynt måned i de etterfølgende månedene.

På det tidspunktet leasingkjøretøyet utgår av ordningen fastsettes etter søknad kjøretøyets aktuelle avgiftspliktige verdi. Hvis den betalte avgift overstiger den beregnede avgift tilbakebetales differansen. Hvis den betalte avgift er mindre enn den beregnede avgift oppkreves differansen.

Hvis kjøretøyets kjennemerker ved leasingkontraktens utløp ikke innleveres rettidig, skal de etter anmodning fra avgiftsmyndighetene snarest inndras av politiet. I slike tilfeller skal det betales avgift og renter for perioden fra leasingkontraktens utløp til kjøretøyets kjennemerker innleveres eller fjernes. Avgift og rente oppkreves per påbegynt måned som fristen oversittes med.

Dersom leasingkjøretøyet viser seg å bli varig i landet som følge av salg, annen overdragelse eller at eier tar varig opphold der, forfaller resten av avgiften med mindre kjøretøyet er berettiget til redusert avgift.

4.2 Finland

Refusjon av registreringsavgift ved eksport

Finland innførte i 2010 en refusjonsordning for den finske registreringsavgiften ved eksport av kjøretøy.

Refusjonsbeløpet skal tilsvare det avgiften ville blitt ved registrering av et tilsvarende kjøretøy på eksporttidspunktet. Søknad om refusjon må fremmes overfor det finske tollvesenet før kjøretøyet eksporteres. Før refusjon kan utbetales må kjøretøyet avregistreres i Finland og ha vært gjenstand for permanent påregistrering i landet det eksporteres til.

På eksporttidspunktet må kjøretøyet være EU-godkjent. Refusjonsordningen omfatter kjøretøy som er registrert første gang i Finland 1. april 2009 eller senere. Kun kjøretøy som er nyere enn 10 år, dvs. at det ikke må være gått mer enn 10 år siden kjøretøyet ble registrert første gang i Finland eller utlandet, kan være gjenstand for eksportrefusjon.

I det beregnede refusjonsbeløpet trekkes det fra et administrativt gebyr på 300 euro. Refusjonsbeløp på under 1000 euro etter fradrag av gebyret utbetales ikke.

Det er foreslått av det administrative gebyret på 300 euro fjernes med virkning fra 1. januar 2017, og at minumsbeløpet for utbetaling av refusjon på 1000 euro reduseres til 500 euro. Kravet om påregistrering i landet det eksporteres til foreslås også opphevet fra samme tidspunkt.

Forholdsmessig registreringsavgift

For å etterkomme EU-kommisjonens krav som nevnt i punkt 2 er det i Finland nylig fremmet et lovforslag om å innføre en ordning med forholdsmessig registreringsavgift fra 1. januar 2017. Ordningen vil være søknadsbasert og bygge på eksisterende refusjonsordning.

Grunnelementet i ordningen at ved første gangs registrering trenger man kun å betale inn mellomlegget mellom full avgift og foreløpig beregnet refusjon på utførselstidspunktet. Endelig beregning av refusjonsbeløpet og sluttoppgjør skjer ved utførselen.

Det er et grunnleggende vilkår for å komme inn under ordningen at det kan fremlegges en leie- eller leasingkontrakt av inntil 5 års varighet.

5 Grunnleggende forutsetninger for forslaget

Det legges til grunn at ordningen med forholdsmessig engangsavgift etableres innenfor rammene av eksisterende engangsavgiftssystem, herunder ordningen med refusjon av engangsavgift ved utførsel av motorvogn. Dette betyr blant annet:

• Det forutsettes at de aktuelle kjøretøyene skal fortolles på ordinær måte ved innførsel til Norge, dvs. at merverdiavgift og eventuelle andre avgifter som påløper ved innførsel (for eksempel HKF/PFK-avgift), skal ilegges på ordinær måte

• Gjeldende prosedyrer for overføring av data om understellsnummer fra Tollvesenets fortollingssystem TVINN, via avgiftsfastsettelsessystemet (AFS) til Statens vegvesens motorvognregister (Autosys) forutsettes benyttet også for disse kjøretøyene

• Det forutsettes at kjøretøyene skal registreres på ordinære norske kjennemerker. Det vil blant annet si at kjøretøyene fra Statens vegvesens side vil være gjenstand for den samme godkjennings- og klassifiseringsprosess og de samme tekniske krav som andre kjøretøy

• Beregning av avgiften bygger på de samme grunnleggende forutsetninger som engangsavgiften generelt, og bygger blant annet på de samme tekniske grunnlagsdata

• Man forholder seg til de samme avgiftspliktige i de samme situasjoner som i engangsavgiften for øvrig, jf. motorkjøretøy og båtavgiftsloven § 6 og forskrift om engangsavgift § 1-3. Det vil si at den som melder kjøretøyet til registrering er ansvarlig for avgiftsplikt som oppstår ved første gangs registrering mens eier er ansvarlig for avgiftsplikt som oppstår før eller etter første gangs registrering.

• Det legges opp til en tilpasning til etablerte betalingsordninger for engangsavgiften. Avgiftspliktige som har kreditt for engangsavgiften, jf. forskrift om engangsavgift §§ 8-1 til 8-7 kan belaste kreditten, mens avgiftspliktige uten kreditt må ha forhåndsbetalt den forholdsmessige avgiften før registrering kan foretas.

6 Hovedlinjene i forslaget

En søknadsbasert modell vurderes som den mest hensiktsmessige

løsningen innenfor rammene av eksisterende særavgiftssystemer. Mer automatiserte løsninger, for eksempel basert på større grad av selvbetjening, kan eventuelt implementeres som et ledd i fremtidig utvikling av nye systemløsninger for engangsavgiften.

Den foreslåtte løsningen innebærer at den avgiftspliktige sender inn søknad i

forkant, slik at forholdsmessig avgift kan beregnes og kreves inn før kjøretøyet registreres. Skattedirektoratet legger til grunn at de avgiftspliktige normalt vil kunne forhåndsplanlegge innførsel, registrering og bruk av de aktuelle kjøretøyene på en slik måte at saksbehandlingstiden ikke vil være noe praktisk hinder for bruken av kjøretøyet.

Løsningen tar likevel høyde for tilfeller der de avgiftspliktige ikke vil vente på å få behandlet søknaden. Man kan i slike tilfeller velge å betale inn full avgift for så å få mellomlegget refundert så snart søknaden er behandlet.

Det vil bli utviklet et elektronisk søknadsskjema for innsending av søknad om forholdsmessig engangsavgift.

Hovedløpet i den foreslåtte modellen kan stegvis beskrives slik:

1. Kjøretøyet forutsettes fortollet inn til Norge på ordinær måte

2. Kjøretøyet forutsettes å være gjenstand for den samme godkjennings- og klassifiseringsprosess hos Statens vegvesen som andre kjøretøy i samme kategori

3. Søknad om forholdsmessig engangsavgift sendes Skatteetaten på fastsatt elektronisk søknadsskjema. Nødvendig informasjon og dokumentasjon om kjøretøyet og om planlagt og tidfestet bruksperiode i Norge må foreligge, dvs. at leie-/leasingkontrakt må vedlegges

4. Saksbehandler i Skatteetaten behandler søknaden, herunder:

a. vurderer om nødvendig dokumentasjon er til stede og vilkårene for forholdsmessig engangsavgift er oppfylt

b. beregner beløp for forholdsmessig engangsavgift

c. fatter begrunnet vedtak med betalingsinformasjon som sendes søker

5. Forhåndsberegnet forholdsmessig avgift betales inn av den avgiftspliktige. Selve betalingsprosessen kan tilpasses til hvorvidt den avgiftspliktige (melderen) er kontantkunde eller har kreditt for engangsavgiften

6. Når innbetaling av avgift er registrert, kan kjøretøyet registreres. Kredittkunde kan eventuelt belaste kreditt og registrere kjøretøyet direkte

7. Det må foretas en fortløpende oppfølging og saksbehandling relatert til forhold/endringer som oppstår i løpet av den planlagte bruksperioden basert på for eksempel søknad fra den avgiftspliktige eller informasjon fra kontrollsak. For en mer detaljert beskrivelse av de viktigste typetilfellene som kan tenkes å forekomme, vises til punkt 8.2.

8. Det vil bli lagt opp til kontrollmekanismer for å følge opp blant annet kjøretøy som avregistres underveis i bruksperioden og kjøretøy som har oversittet bruksperioden uten å bli avregistrert.

7 Beregningsmåten for forholdsmessig engangsavgift

Som nevnt ovenfor forutsettes det at avgiften beregnes ut fra de samme grunnprinsipper som i engangsavgiften generelt.

Det betyr blant annet at avgiften beregnes på grunnlag av tekniske grunnlagsdata slik disse er fastsatt av Statens vegvesen på samme måte som for andre engangsavgiftspliktige kjøretøy, jf. Stortingets avgiftsvedtak om engangsavgift § 3 første ledd. I praksis betyr dette at beregningsgrunnlaget for avgiften hentes fra kjøretøyets typegodkjenning eller samsvarssertifikat (COC) for nye kjøretøy, og fra kjøretøyets enkeltgodkjenning (jf. forskrift om engangsavgift § 1-4) for brukte kjøretøy.

Ordinær (full) avgift beregnes etter de regler og satser som gjelder på tidspunktet for første gangs registrering slik som for øvrige kjøretøy. I de tilfeller der søknad om forholdsmessig engangsavgift er innvilget, blir ikke dette beløpet krevd innbetalt, men vil tjene som utgangspunkt for beregningen av forholdsmessig avgift. Dersom det er tale om et brukt kjøretøy vil det bli beregnet bruksfradrag på samme måte som før øvrige kjøretøy, herunder med mulighet for å søke om alternativ beregning av bruksfradraget.

Forholdsmessig avgift beregnes med en prosentvis andel av den ordinære engangsavgiften tilsvarende den planlagte bruksperioden for kjøretøyet. Skattedirektoratet vurderer det som hensiktsmessig at man ved beregningen av denne andelen forholder seg til de samme prosentsatser som ligger til grunn for bruksfradragstabellen i forskrift om engangsavgift § 3-3. Satsene i § 3-3 er siste gang gjennomgått og oppdatert på basis av beregninger gjort av

Transportøkonomisk Institutt i 2013, og gir etter direktoratets syn et adekvat bilde av den andel av den totale avgiften det er naturlig å tilordne til den avgrensede perioden kjøretøyet skal brukes i Norge.

Dersom det aktuelle kjøretøyet er brukt på tidspunktet for første gangs registrering i Norge beregnes den den prosentvise andelen som skal utgjøre den forholdsmessige avgiften i forhold til kjøretøyets alder på tidspunktet for første gangs registrering i Norge, jf. talleksempel under. Skattedirektoratet regner imidlertid med at de aller fleste kjøretøy under denne ordningen vil være leasingkjøretøy som er nye på tidspunktet for første gangs registrering i Norge.

Ordningen må imidlertid ta høyde også for brukte kjøretøy.

I ordningen med forholdsmessig engangsavgift vil det finne sted en endelig beregning og betaling av engangsavgiften på tidspunktet for første gangs registrering.

Man kunne tenke seg en alternativ modell der det skjedde et etteroppgjør basert på de satsene som gjaldt ved utløpet av den planlagte bruksperioden. En slik modell ville gi et beløpsmessig identisk resultat som ordningen med refusjon av engangsavgift ved eksport av motorvogn.

Imidlertid kan det stilles spørsmål ved om det vil være heldig at den avgiftspliktiges beslutning på tidspunktet for første gangs registrering skal medføre beløp til gode eller et innbetalingskrav ved utløpet av perioden, avhengig av avgiftsendringer i denne perioden. I tillegg vil en ordning der alle saker må være gjenstand for en endelig avregning og et sluttoppgjør ved periodens utløp være betydelig mer administrativt krevende.

I den foreslåtte modellen blir det ikke full beløpsmessig likhet mellom eksisterende ordningen med refusjon av engangsavgift ved eksport av motorvogn og den nye ordningen med forholdsmessig engangsavgift. En vesentlig forskjell er at når den avgiftspliktige tar beslutningen om å eksportere kjøretøyet og fremmer søknad om refusjon (rett før utførselen), er avgiftsendringer mellom tidspunktet for første gangs registrering i Norge og utførselstidspunktet kjent. Ved tidspunkt for førstegangsregistrering vil den avgiftspliktige naturlig nok ikke være kjent med framtidige avgiftsendringer for kjøretøy som det skal betales forholdsmessig avgift for. En ordning der den avgiftspliktige må påta seg en økonomisk risiko knyttet til eventuelle framtidige avgiftsendringer vurderes således som lite heldig.

Skattedirektoratet foreslår således å innrette ordningen slik at det i de tilfeller der bruksperioden i Norge avsluttes som planlagt, ikke gjøres etterfølgende endringer i den betalte avgiften.

Talleksempel – nytt kjøretøy: Ordinær engangsavgift for et kjøretøy beregnes på tidspunktet for første gangs registrering i Norge til 100 000 kroner. Kjøretøyet skal benyttes i Norge på basis av en 3-årig leasingavtale, og den prosentvise andelen av avgiften som skal betales for denne 3-års perioden utgjør 33 %. På tidspunktet for første gangs registrering vil det i dette tilfellet måtte betales forholdsmessig engangsavgift med 33 000 kroner.

Talleksempel - brukt kjøretøy: Kjøretøyet er 3 år gammelt på tidspunktet for første gangs registrering i Norge. Ordinær engangsavgift for kjøretøyet (etter bruksfradrag) beregnes på tidspunktet for første gangs registrering i Norge til 100 000 kroner. Kjøretøyet skal benyttes i Norge i 3 år. Den prosentvise andelen av ordinær avgift som skal tilordnes denne 3-års perioden tilsvarer intervallet mellom 3 år og 6 år i tabellen i forskrift om engangsavgift § 3-3,

m.a.o. 55% - 33% = 22%. På tidspunktet for første gangs registrering vil det i dette tilfellet

måtte betales forholdsmessig engangsavgift med 22% av ordinær engangsavgift, altså 22 000 kroner.

8 Om enkelthetene i forslaget

8.1 Øvre tidsgrense for leie- eller leasingperioden

I likhet med i forslaget til tilsvarende finsk ordning foreslår Skattedirektoratet at det etableres en øvre grense på 5 år for varigheten av det tidsrommet et kjøretøy kan benyttes i Norge innenfor rammene av ordningen med forholdsmessig engangsavgift. Skal kjøretøyet benyttes i Norge utover denne tidsrammen, må ordinær engangsavgift betales.

Det foreslås ikke noen nedre tidsgrense, slik at i prinsippet vil også ordningen kunne benyttes for kjøretøy som er gjenstand for korttidsleie i Norge. Skattedirektoratet antar imidlertid at ordningen i liten grad vil bli benyttet for kortvarige leietilfeller.

8.2 Endringer underveis i avtaleperioden

Det vil være behov for en regulering av endringer som kan finne sted i løpet av den planlagte bruksperioden i Norge, både i form av regulering av hvilke endringer som kan tillates og hvordan avgiften i tilfelle slike endringer skal beregnes. Nedenfor redegjøres det for noen relevante typetilfeller.

I punkt 8.2.1 – 8.2.3 redegjøres for de tre viktigste typetilfellene av mulige endringer i forhold til det leie- eller leasingforholdet det opprinnelig ble søkt om forholdsmessig engangsavgift på grunnlag av. Disse tre typetilfellene er:

• Avtaleperioden ønskes avbrutt og kjøretøyet tatt ut av bruk og avregistrert i Norge før utløpet av inngått leie-/leasingavtale.

• Kjøretøyet ønskes benyttet permanent i Norge etter utløpet av leie-/leasingperioden.

• Avtaleperioden ønskes forlenget (innenfor den maksimale totalrammen på 5 år).

I det første typetilfellet er det betalt inn avgift for en lengre periode enn det kjøretøyet reelt ble benyttet, slik at avgift skal tilbakebetales. I de to andre typetilfellene skal kjøretøyet benyttes i Norge lenger enn planlagt, slik at det skal betales ytterligere engangsavgift.

Hvordan Skattedirektoratet foreslår at tilgodebeløp eller ytterligere avgift skal beregnes er beskrevet i punkt 8.2.1 – 8.2.3.

Felles for disse tre endringstilfellene er at det foreslås at beregningen tar utgangspunkt i regler og satser på tidspunktet for endringen. Dette er begrunnet i følgende hensyn:

• Administrative/systemmessige hensyn. En løsning der det foretas en "ny" beregning på endringstidspunktet, uten behov for direkte justering/korrigering i forhold til allerede fastsatt og innbetalt avgift, vurderes som enklere og mer oversiktlig å håndtere.

• Løsningen er i større grad symmetrisk og innebærer en likebehandling med øvrige kjøretøy i og med at "tilleggsavgiften" beregnes på samme måte som for et tilsvarende bruktimportert kjøretøy som skal første gangs registreres i Norge på samme tidspunkt.

Felles for endringstilfellene er at det må sendes søknad til Skatteetaten senest tre uker før endringstidspunktet.

Det tas ikke nå stilling til om det skal påløpe renter i de ovenfor nevnte situasjonene. Det er viktig at det er symmetri i regelverket slik at renter enten ikke påløper i noen av situasjonene eller at renter tilkjennes både ved tilgodebeløp og ved betaling av ytterligere avgift.

Skattebetalingsloven § 11-4 fjerde ledd åpner for at departementet i forskrift kan bestemme at det skal ytes renter i tilfeller som dette. Noen tilsvarende hjemmel finnes ikke i skattebetalingsloven § 11-2, og det foreslås innført en hjemmel for i forskrift å fastsette renter dersom det skulle bli aktuelt. Om det bør innføres renter i disse endringssituasjonene må imidlertid vurderes nærmere og i tilfelle være gjenstand for høring. Det vil også være behov for å kunne se en eventuell rentebestemmelse i sammenheng med utredning av spørsmål om renter ved refusjon av engangsavgift ved eksport.

I punkt 8.2.4 – 8.2.6 gjøres det rede for hvordan Skattedirektoratet foreslår at visse andre mulige endringssituasjoner bør håndteres.

8.2.1 Avtaleperioden avbrytes og kjøretøyet tas ut av bruk i Norge før tiden

Som et utgangspunkt forutsettes det at kjøretøyet som hovedregel skal benyttes i Norge i hele den perioden det er søkt for. Skattedirektoratet ser imidlertid at det vil være urimelig og antakelig ikke i tråd med prinsippene bak ESAs krav dersom ikke avtalen kan avbrytes før tiden. Tilsvarende endringer tillates også foretatt i dansk og finsk ordning.

I dette typetilfellet vil den avgiftspliktige ha et beløp til gode i og med at den perioden kjøretøyet brukes i Norge forkortes og det dermed er betalt for mye avgift.

Vi foreslår at dette tilgodebeløpet beregnes på følgende måte:

• Utgangspunktet er avgiftssatsene på endringstidspunktet, dvs. på det tidspunktet avtalt bruksperiode avbrytes.

• Først beregnes hva forholdsmessig avgift for opprinnelig planlagt periode kjøretøyet ville blitt etter satsene på endringstidspunktet.

• Så beregnes forholdsmessig avgift for den forkortede perioden etter satsene på endringstidspunktet.

• Tilgodebeløpet tilsvarer differansen mellom beregnet forholdsmessig avgift for opprinnelig periode og beregnet forholdsmessig avgift for den forkortede perioden.

• Det foreslås en begrensning i regelverket om at tilgodebeløp uansett ikke kan overstige opprinnelig innbetalt avgift ved første gangs registrering.

8.2.2 Kjøretøyet ønskes tatt i bruk i Norge på permanent basis etter utløpet av leie- eller leasingperioden

Dersom man ved utløpet av planlagt bruksperiode ønsker at kjøretøyet skal benyttes permanent i Norge, må det betales ordinær engangsavgift for kjøretøyet. Det vil i praksis si at mellomlegget mellom ordinær avgift og allerede betalt forholdsmessig avgift må betales inn.

Skattedirektoratet foreslår følgende modell for disse tilfellene:

• Den avgift som skal betales beregnes etter de satser som gjelder på endringstidspunktet (dvs. tidspunktet for utløp av avtalen). Avgiften vil dermed tilsvare avgiften ved første gangs registrering av et tilsvarende kjøretøy på samme tidspunkt.

• Det beregnes bruksfradrag fra tidspunktet for første gangs registrering i Norge eller utland og frem til endringstidspunktet.

• Det gjøres ikke noe direkte fradrag for innbetalt forholdsmessig avgift på tidspunktet for første gangs registrering i Norge. Men allerede innbetalt avgift er (indirekte) godskrevet gjennom at det gis bruksfradrag (etter tabell eller alternativ beregning) for perioden det er betalt forholdsmessig avgift.

• Totalt sett er det med andre ord betalt avgift for hele kjøretøyets livsløp i Norge.

8.2.3 Avtaleperioden ønskes forlenget

Det kan tenkes at avtaleperioden ønskes forlenget (innenfor den absolutte 5-års grensen), for eksempel ved at en 3-årig leasingavtale ønskes forlenget til 4 eller 5 år. Det må i så fall betales inn økt/ny forholdsmessig avgift for den forlengede bruksperioden.

Skattedirektoratet foreslår følgende modell for håndtering av disse tilfellene:

• Det beregnes en "ny" avgift for den forlengende perioden basert på satsene ved utløpet av opprinnelig periode.

• Først beregnes ordinær engangsavgift på endringstidspunktet. Det beregnes bruksfradrag fra tidspunktet for første gangs registrering i Norge og frem til tidspunktet for forlengelse.

• Forholdsmessig avgift tilsvarer den prosentvise andel av ordinær (full) avgift som tilsvarer forlengelse av perioden, for eks fra 3 til 5 år, dvs. avgift for 2 år til.

• Det gjøres ikke direkte fradrag for allerede betalt avgift ved første gangs registrering, men allerede innbetalt avgift godskrives indirekte gjennom at det gis bruksfradrag for den perioden kjøretøyet allerede er brukt i Norge.

• Det foreslås innført en begrensning i form av at det kun kan søkes om forlengelse av perioden én gang.

8.2.4 Eierskifte eller bruksendring underveis i avtaleperioden

Som et utgangspunkt må det forutsettes at grunnlaget for å innvilge forholdsmessig avgift knytter seg til de eierforhold og den tidsavgrensede bruksperioden i Norge som var dokumentert på søknadstidspunktet. Dette kan stille seg noe annerledes i de tilfeller der avtalt bruksperiode skal fullføres som planlagt, men kjøretøyet er gjenstand for et eierskifte i motorvognregisteret grunnet for eksempel virksomhetsoverdragelse av det leasingselskapet som står som eier.

Skattedirektoratet foreslår således at det åpnes for å tillate eierskifte i de tilfeller der leie- eller leasingkontrakten fullføres som planlagt hos den opprinnelige leietakeren..

Videre foreslås det at endring av leietaker kun tillates i de tilfeller der en ny leier trer inn i eksisterende leie/leasingkontrakt og fullfører denne som opprinnelig planlagt.

Søknad om endring av eierforhold eller leietaker må sendes skattekontoret senest tre uker før ønsket endringstidspunkt.

8.2.5 Endring i avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag i løpet av avtaleperioden

Adgangen til å betale forholdsmessig engangsavgift må vurderes å være knyttet til den perioden det er søkt om og den avgiftsgruppe kjøretøyet er i på søknadstidspunktet.

Skattedirektoratet vil således ikke foreslå at det åpnes for mulighet til endring i avgiftsmessig

status eller avgiftsmessig grunnlag underveis i bruksperioden, blant annet da slik endring vil medføre en mer kompleks løsning med økte administrative kostnader.

8.2.6 Vraking

Det forutsettes at vrakpantavgift inngår i den forholdsmessige engangsavgiften som skal betales ved første gangs registrering i Norge. Dersom et slikt kjøretøy vrakes i løpet av avtalt bruksperiode vil det være berettiget til utbetaling av vrakpant på linje med andre norskregistrerte kjøretøy. Vi forutsetter at i tilfelle vraking før avtalt bruksperiode er utløpt skal det ikke skje noe etteroppgjør eller refusjon av allerede innbetalt avgift.

8.3 Urettmessig bruk av kjøretøyet utover avtaleperioden

Dersom kjøretøyet fortsatt brukes i Norge etter at avtaleperioden er utløpt uten at den avgiftspliktige har søkt om og fått innvilget forlengelse av perioden, vil dette være urettmessig bruk av kjøretøyet som medfører at avgiftsplikten for ordinær engangsavgift er oppstått, jf. Stortingets avgiftsvedtak om engangsavgift § 1 bokstav a.

Dersom slike forhold avdekkes vil ordinær engangsavgift bli ilagt. Dersom vilkårene er til stede vil det også være aktuelt å ilegge tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3.

Det legges videre til grunn at hjemmelsgrunnlaget for å beslutte bruken av kjøretøyet stanset i henhold til skattebetalingsloven § 14-11 første ledd vil være til stede. I praksis betyr det at kjøretøyet kan avskiltes dersom det påtreffes i kontroll, jf. skattebetalingsloven § 14-11 tredje ledd. De etater som har hjemmel til å kontrollere og avskilte kjøretøy (Skatteetaten, Tolletaten, Statens vegvesen, politiet) må følge opp slike kjøretøy på samme måte som øvrige kjøretøy som er besluttet avskiltet grunnet skyldig avgift eller andre forhold.

Av praktiske årsaker og for å gi tid til å avvikle leieforholdet og ta hånd om kjøretøyet, foreslås det at det settes en frist på 14 dager etter utløpet av leie- eller leasingforholdet før kjøretøyet må være tatt ut av bruk og avregistrert i Norge.

8.4 Forholdet til et eventuelt krav om utførsel av motorvognen Skattedirektoratet forutsetter at motorvognen i de fleste tilfeller vil bli eksportert ut av Norge etter fullført leie- eller leasingperiode. Vi ser imidlertid ikke et behov for å stille opp et eksplisitt krav om utførsel innenfor ordningen med forholdsmessig engangsavgift. Den norske engangsavgiften er en registreringsavgift der avgiftsplikten som hovedregel oppstår ved første gangs registrering av motorvognen i Norge. Det avgjørende i forhold til engangsavgiften vil således være at motorvognen tas ut av bruk og avregistreres i Norge ved utløpet av leie- eller leasingperioden.

8.5 Eventuell gjeninnførsel og/eller ny registrering i Norge

Dersom en motorvogn som har vært gjenstand for forholdsmessig engangsavgift og blitt avregistrert i Norge og eventuelt eksportert ut av landet etter fullført eller avbrutt bruksperiode, blir hentet tilbake til Norge og igjen skal registreres her, må det svares ny engangsavgift etter de regler og satser som gjelder på tidspunktet for ny registrering i Norge.

8.6 Forholdet til årsavgiften og omregistreringsavgiften

For ordens skyld skal det nevnes at siden de aktuelle kjøretøyene forutsettes å bli registrert på ordinære norske kjennemerker, så vil avgiftsplikt for norsk årsavgift foreligge på samme måte som for andre norskregistrerte kjøretøy.

Tilsvarende forutsettes det at eventuelle eierskifter utløser den samme plikt til å betale omregistreringsavgift som for kjøretøy som skal brukes permanent i Norge.

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Omfang

Etter Skattedirektoratets syn knytter det seg en betydelig grad av usikkerhet til hvor mange som vil benytte seg av en ordning med forholdsmessig engangsavgift for leie- og leasingkjøretøy.

Dersom vi skal bygge på erfaringer fra ordningen med refusjon av engangsavgift ved eksport, så har denne ordningen så langt fått et begrenset omfang.

Det kan likevel ikke utelukkes at det vil bli gjort krav på forholdsmessig engangsavgift ved første gangs registrering for en betydelig del av det totale norske leasingmarkedet. Statens vegvesen opplyser at det i 2014 og 2015 har blitt nyregistrert i underkant av 25 000 nye leasingkjøretøy per år. Disse tallene gir en indikasjon på at det årlig førstegangsregistreres et betydelig antall kjøretøy som kan være aktuelle innenfor ordningen med forholdsmessig engangsavgift.

Det må også forventes at flere utenforliggende forhold som ikke relaterer seg til motorvognavgiftene, som for eksempel valutakurser, generell økonomisk utvikling og markedssituasjonen for brukte biler i Norge og i utlandet, vil kunne påvirke hvordan aktørene i markedet innretter seg.

Skattedirektoratet ser det på denne bakgrunn som vanskelig å komme med noe estimat over forventet antall saker. Det kan imidlertid være naturlig å forvente at antall søknader om forholdsmessig engangsavgift vil ha et begrenset omfang i begynnelsen, men vil øke etter hvert. Erfaringer fra ordningen med alternativ beregning av bruksfradraget for bruktimporterte kjøretøy støtter for eksempel en slik forventning.

9.2 Konsekvenser for proveny

Direktoratet viser til at det for motorvogner som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom, i dag betales full engangsavgift ved førstegangsregistrering, men ved utførsel tilbakebetales en forholdsmessig andel. Ordningen med forholdsmessig engangsavgift innebærer at det for slike kjøretøy ved registreringstidspunktet kun vil bli betalt engangsavgift for den aktuelle perioden i stedet for at hele engangsavgiften betales ved registrering slik som i dag. Endringen kan dermed føre til utsatt innbetaling av engangsavgift for slike kjøretøy. Som nevnt ovenfor, knytter det seg betydelig usikkerhet til hvor mange leie- og leasingkjøretøy som vil kunne bli omfattet av en slik ordning.

Ut fra en forutsetning om at ordningen i liten grad vil påvirke valg av kjøretøy, legges det til grunn et uendret proveny fra engangsavgiften på lengre sikt. På kort sikt kan det imidlertid forventes en viss likviditetsforskyvning da det vil bli betalt inn mindre i engangsavgift for de aktuelle kjøretøyene ved første gangs registrering. Således legges det til grunn at inntektsanslaget for engangsavgiften for 2017 reduseres med i størrelsesorden 200 mill. kroner.

Det bemerkes også at likviditetsforskyvning som følge av endrede innbetalinger vil ha noe betydning for statlige renteinntekter, men det legges til grunn at denne effekten er begrenset.

9.3 Øvrige økonomiske og administrative konsekvenser

9.3.1 Konsekvenser for Skatteetaten

9.3.1.1 Systemmessige konsekvenser – eksisterende særavgiftssystemer

Det vil være behov for tekniske endringer i skatteetatens systemer for beregning, fastsettelse og innkreving av engangsavgiften.

De foreløpige estimater indikerer et ressursbehov på ca. 2,8 millioner kroner.

Det legges opp til at utviklingen kan skje og implementeres slik at nødvendig systemstøtte er på plass til ordningen trer i kraft 1. januar 2017.

9.3.1.2 Systemmessige konsekvenser – nytt særavgiftssystem (SAFIR)

I forbindelse med overføringen av oppgaver fra Tolletaten til Skatteetaten ble ansvaret for særavgiftene lagt til Skatteetaten. Som en følge av dette samt ønsket om å fornye og forbedre systemene for særavgiftsforvaltningen ble det satt i gang et prosjekt (SAFIR) for å lage systemløsninger for en samlet avgiftsforvaltning.

I SAFIR-prosjektet blir det tatt høyde for at ordningen kan medføre et betydelig volum. Dette setter krav til gode selvbetjeningsløsninger, en effektiv saksbehandlingsløsning, automatisert oppfølging av avtalene og håndtering av den potensielle betalingsforpliktelsen for tredjepart eller forringelsen av bilens verdi som panteobjekt for Skatteetaten som kan oppstå dersom vilkårene for avtalen brytes. Prosjektet har også tatt høyde for at ordningen på et senere tidspunkt evt. kan bli åpnet for flere grupper uten vesentlig systemteknisk omarbeiding.

Omfanget er estimert til 22 millioner kroner, og implementering er planlagt i løpet av 2018.

9.3.1.3 Ressursbehov til saksbehandling

Skattedirektoratet har gjort følgende estimater med hensyn til forventet tidsforbruk per sak for behandling av søknader/saker om forholdsmessig engangsavgift:

• Mottak og behandling av søknad om forholdsmessig engangsavgift: 1 timeverk per søknad

• Oppfølging underveis i løpet av avtalt bruksperiode: 0,5 timeverk per kjøretøy

• Endringer underveis i løpet av avtalt bruksperiode: 1 timeverk per kjøretøy

Som nevnt ovenfor er det vanskelig å estimere hvilket omfang ordningen vil få både på kortere og lengre sikt. Hvis det forutsettes at ordningen etterhvert vil omfatte ca. 10000 kjøretøy i året, og at ca. 10% av det totale antall vil være gjenstand for endringer underveis i avtaleperioden som krever særskilt saksbehandling, vil dette tilsvare et ressursbehov på ca. 9 årsverk. Her må det imidlertid tas forbehold om at framtidige systemløsninger med økt grad av automatisering vil kunne redusere dette tallet betydelig.

Dersom man på kort sikt forutsetter at for eksempel 3000 kjøretøy vil benytte seg av ordningen første år, og man på så vidt kort sikt kan se bort fra ressursbehov til annet enn behandling av søknader i forbindelse med første gangs registrering, vil dette utgjøre et ressursbehov på ca. 3 årsverk.

9.3.2 Konsekvenser for andre aktører

Det må antas at Statens vegvesen vil måtte gjennomføre noen flere registreringshandlinger som følge av en ordning med forholdsmessig engangsavgift. Dette da en slik ordning vil

medføre flere på- og avregistreringer knyttet til kjøretøy som skal brukes i Norge i et begrenset tidsrom.

De offentlige etatene i tillegg til Skatteetaten som utøver kontrollvirksomhet knyttet til kjøretøy (Tolletaten, politiet, Statens vegvesen) må forventes å påtreffe et visst antall kjøretøy som benyttes i Norge selv om avtaleperioden er utløpt. Dette må antas å medføre en viss økning i arbeidsmengde relatert til kontroll og eventuell avskilting av slike kjøretøy.

Relevante aktører innen næringslivet, for eksempel bilforhandlere og leasingselskaper, vil måtte forholde seg til den nye muligheten for å søke om forholdsmessig engangsavgift, og måtte påregne noe økt administrativ belastning dersom man ønsker å benytte seg av ordningen.

10 Endringer i annet regelverk

10.1 Endringer i refusjonsordningen ved utførsel av motorvogn

Når ordningen med refusjon av engangsavgift ved utførsel ble innført i 2015 ble det som i tilsvarende finsk ordning stilt krav om at permanent registrering i utlandet må dokumenteres før refusjonen kan utbetales. Bakgrunnen for dette var blant annet å bidra til å motvirke spekulasjon og misbruk av ordningen, og sikre at bare reelt brukbare kjøretøy som skulle være gjenstand for videre bruk utløste rett til refusjon. En konsekvens ble imidlertid at ordningen ble vanskeligere å benytte for profesjonelle aktører i Norge som kunne tenkes å selge biler til andre profesjonelle aktører i utlandet. Disse måtte vente på videresalg til sluttbruker og registrering av det enkelte kjøretøy før refusjon kunne utbetales.

Skattedirektoratet foreslår nå å oppheve dette vilkåret. Dette vil gjøre refusjonsordningen mer tilgjengelig for næringslivet og skape større grad av symmetri mellom refusjonsordningen og ordningen med forholdsmessig engangsavgift. Videre vil vi unngå at begrensninger i refusjonsordningen i seg selv blir et insitament for økt bruk av ordningen med forholdsmessig avgift. De hensyn begrensningen ivaretar må da ivaretas gjennom de øvrige vilkårene i refusjonsordningen, blant annet 10-års aldersgrense og minimumsbeløp.

En slik løsning vil være i tråd med utviklingen i Finland. Som nevnt i punkt 4.2 foreslår de å fjerne dette vilkåret fra sin refusjonsordning i forbindelse med innføring av forholdsmessig registreringsavgift for leie- og leasingkjøretøy fra 1. januar 2017.

10.2 Skattebetalingsloven § 11-2

Som det er gjort rede for i punkt 8.2 foreslås det innført en hjemmel i skattebetalingsloven § 11-2 for at Finansdepartementet i forskrift kan bestemme at det skal ytes renter i særlige tilfeller. Formålet med bestemmelsen er å oppnå symmetri i regelverket mellom de tilfeller der det kan kreves betalt renter med hjemmel i § 11-2 og de tilfeller der den avgiftspliktige tilstås renter med hjemmel i § 11-4. Bestemmelsen foreslås innført som et nytt åttende ledd i § 11-2.

11 Forslag til regelverksendringer

Ordningen med forholdsmessig engangsavgift for leie- og leasingkjøretøy foreslås regulert gjennom nye bestemmelser i Finansdepartementets forskrift 19. mars 2001 om engangsavgift på motorvogner §§ 7-5 til 7-10 Videre foreslås det en endring i § 7-3 i og med at påregistrering i utlandet som et vilkår for refusjon ved eksport av motorvogn er foreslått opphevet.

I forskrift 19. mars 2001 om engangsavgift for motorvogner foreslås således følgende endringer:

Overskriften i forskriftens kapittel VII foreslås endret til:

Refusjon av engangsavgift ved utførsel av motorvogn og forholdsmessig engangsavgift for leie- og leasingkjøretøy

§ 7-3 femte ledd foreslås gitt følgende ordlyd:

Refusjonsbeløpet kan ikke utbetales før motorvognen er avregistrert i det norske motorvognregisteret.

Videre foreslås det tilføyd følgende bestemmelser:

§ 7-5 Forholdsmessig engangsavgift for leie- og leasingkjøretøy

Dersom en motorvogn skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av en tidsbegrenset leie- eller leasingkontrakt, kan det etter søknad tillates innbetaling av forholdsmessig engangsavgift for den planlagte bruksperioden.

Søknad sendes skattekontoret.

§ 7-6 Beregning av forholdsmessig avgift

Forholdsmessig avgift skal betales ved første gangs registrering av motorvognen med en forholdsvis andel av ordinær avgift tilsvarende leie- eller leasingkontraktens varighet. Forholdsmessig avgift beregnes med en prosentsats av ordinær avgift tilsvarende det bruksfradraget for en tilsvarende periode som fremkommer av § 3-3. Ved første gangs registrering av brukt motorvogn beregnes forholdsmessig avgift med den prosentsats som tilsvarer intervallet mellom motorvognens alder ved første gangs registrering og motorvognens alder ved utløp av kontraktstiden.

§ 7-7 Permanent bruk av motorvognen i Norge

Dersom motorvognen ønskes benyttet i Norge på permanent basis etter utløpet av leie- eller leasingperioden må ordinær engangsavgift betales. Avgiften skal beregnes etter de regler og satser som gjelder på tidspunktet for utløp av leie- eller leasingkontrakten. Bruksfradrag beregnes etter reglene i §§ 3-3 og 3-4.

Søknad om betaling av ordinær engangsavgift sendes skattekontoret senest tre uker før utløpet av leie- eller leasingkontrakten.

§ 7-8 Forlengelse av leie- eller leasingperioden

Dersom leie- eller leasingforholdet forlenges må det betales ny forholdsmessig avgift for den forlengede perioden. Avgiften skal utgjøre den forholdsmessige andel av ordinær avgift beregnet etter regler og satser på tidspunktet for forlengelsen som tilsvarer den nye forlengede perioden.

Forlengelse av perioden kan kun innvilges én gang. Søknad om forlengelse må sendes skattekontoret senest tre uker før utløpet av opprinnelig leie- eller leasingkontrakt.

§ 7-9 Avbrudd i leie- eller leasingforholdet

Dersom leie- eller leasingforholdet avbrytes og motorvognen tas ut av bruk og avregistreres før utløpet av den planlagte leie- eller leasingperioden tilbakebetales for mye betalt forholdsmessig avgift.

Den avgift som tilbakebetales skal tilsvare differansen mellom forholdsmessig avgift for den opprinnelig planlagte perioden og forholdsmessig avgift for den forkortede perioden beregnet etter de regler og satser som gjelder på avbruddstidspunktet.

Beløpet som skal tilbakebetales kan ikke overstige det beløp som er betalt i forholdsmessig avgift ved første gangs registrering i Norge.

Søknad om tilbakebetaling sendes skattekontoret senest tre uker før ønsket endringstidspunkt.

§ 7-10 Vilkår for forholdsmessig avgift

Leie- eller leasingkontrakten inkludert eventuell forlengelse kan maksimalt være av 5 års varighet. Motorvognen må tas ut av bruk og avregistreres i Norge innen 14 dager etter kontraktstidens utløp. Skifte av eier i motorvognregisteret uten at leie- eller leasingforholdet må avbrytes tillates bare i de tilfeller der leie- eller leasingkontrakten fullføres som opprinnelig planlagt. Skifte av leie- eller leasingtaker tillates bare i de tilfeller der en ny leie- eller leasingtaker trer inn i avtalen på uendrede vilkår. Søknad om eierskifte eller skifte av leie- eller leasingtaker sendes skattekontoret senest tre uker før ønsket endringstidspunkt.

Motorvognen kan ikke gjennomgå endring i avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag etter reglene i §§ 5-1 til 5-5 i løpet av planlagt leie- eller leasingperiode.

Dersom motorvognen vrakes før planlagt leie- eller leasingperiode er utløpt tilbakebetales ikke avgift for den resterende delen av perioden.

Videre foreslås det inntatt ett nytt åttende ledd i Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 11-2.

§11-2 nytt åttende ledd skal lyde:

(8) Departementet kan i forskrift bestemme at renter skal ytes i andre tilfeller enn omhandlet i første ledd.