Overenskomst Del B
Overenskomst Del B
mellom DNLF
og
Oslo universitetssykehus HF 01.05. 2012 – 30.04.2014
Side 1 av 18
\\DNLFFIL1\txt\FELLES\Nye_nettsider_legeforeningen\Nye nettsider, tekst fra JA\Avtalearkiv\Spekter 4+10\Spekter Område 10\B-deler Helse Sør-Øst\Oslo universitetssykehus HF (ferdig)\Overenskomst del B Dnlf og OUS 2012-2014.doc
INNHOLDSFORTEGNELSE:
1 PARTSFORHOLD OG VIRKEOMRÅDE MM 4
1.1 Partsforhold 4
1.2 Lokale parter 4
1.3 Virkeområde 4
1.4 Unntak 4
2 TJENESTEPLIKT 4
2.1 Tjenesteplikt 4
2.2 Ambulerende tjeneste 5
2.3 Rotasjonsordninger 5
2.4 Kombinerte stillinger 5
2.5 Tjeneste i utrykningskjøretøy, ambulansehelikopter og trykktank 5
2.6 Tjenestested 5
2.7 Bierverv 5
2.8 Arbeid med spesialisterklæring 6
3 ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER 6
3.1 Generelt 6
3.2 Alminnelig arbeidstid 6
3.2.1 Xxxxx/høytidsdager 6
3.3 Divisor for timelønnede 6
3.4 Utvidet tjeneste/arbeidstid 7
3.5 Rotasjonsordninger og ambulerende tjeneste – reisetid 7
3.6 Vaktordninger 7
3.6.1 Med vaktarbeid menes; 7
3.6.2 Vaktplikt 7
3.6.3 Vernebestemmelser 7
3.6.4 Fritak for vakt 7
3.6.5 Tjenesteplaner 7
3.6.6 Ny/endret tjenesteplan 8
3.6.7 Særskilt avtaler 8
3.7 Overtid 8
4.1 Generelt 8
4.2 Utdanningspermisjon 8
4.3 Aktivitets- og utdanningsplan for leger i spesialisering 9
4.3.1 Utdanningsplan 9
4.3.2 Aktivitetsplan 9
4.4 Faglig fordypning – leger i spesialisering 9
4.5 Nødvendig kurs for spesialistutdanningen 10
4.6 Dekning av utgifter til kurs for leger i spesialisering 10
4.7 Kurs- og etterutdanningsmidler 10
4.8 Kurs, m.v 10
5 LØNN 10
5.1 Generelt 10
5.3 Lønnsdefinisjon 10
5.4 Prinsipper for lønnsfastsettelse 11
5.4.1 Lønnsvurdering ved nyansettelse 11
5.5 Minimumslønn 11
5.5.1 Definisjon 11
5.5.2 Medisinstudenter 11
5.5.3 Turnusleger 11
5.5.4 Leger i spesialisering 11
5.5.5 Overleger 11
5.5.6 Doktorgrad 12
5.6 Individuelle tillegg 12
5.6.1 Vitenskapelig kompetanse 12
5.7 Vaktlønn 12
5.8 Uforutsette vakter 12
5.9 Tilfeldig overtid 12
5.10 Kompensasjon for rotasjonsordninger 12
5.11 Kompensasjon for utvidet tjeneste/arbeid 13
5.12 Helge- og høytidstillegg 13
5.13 Særlige lønnsordninger 13
5.13.1 Leger i forskerstillinger med flere arbeidsgivere 13
5.14 Alternativ lønnsmodell overleger 13
5.14.1 Lønn 13
5.14.2 Individuelt vedlegg 13
5.14.3 Fri etter tjenesteplan - endring 14
5.14.4. Kompensasjon for vakt 14
5.14.5 Uforutsette vakter 15
5.14.6 For overleger som arbeider 38/40 timers uke 15
5.14.7 Ekstraordinære arbeidsoppgaver i forhold til foretakets produksjon og pasientbehandling 15
5.14.8 Valg av lønnsmodell 16
5.14.9 Bytte av lønnsmodell 16
6 Særlige bestemmelser for leger i spesialisering 16
7. Utbetaling av lønn 16
8 Særlige bestemmelser 16
8.1 Spesialitetskomiteer mv 16
8.2 Verv i utlandet 16
8.3 Turnusleger - spesielle vilkår 16
8.3.4 Barnehageplass for turnusleger 16
8.4 Arbeidsmiljø og vernetiltak 16
8.4.1 Vaktrom 16
8.4.2 Kontor og romfordeling 17
8.5 Utdanningsfond og vitenskapelige fond 17
8.6 Seniorpolitikk 17
8.7 Rettigheter ved driftsinnskrenking 17
9. Pensjon 17
10. Permittering 17
11. Sosiale bestemmelser 17
12. Likestilling 17
13 OPPSIGELSESFRISTER 18
13.1 Prøvetid og midlertidig ansettelse 18
13.2 Fast ansatte 18
14. Varighet 18
Overenskomst, del B
1 PARTSFORHOLD OG VIRKEOMRÅDE MM.
1.1 Partsforhold
Denne avtalen er inngått mellom Oslo universitetssykehus HF og Den norske legeforening (Dnlf) ved Oslo universitetssykehus HF, heretter kalt Legeforeningen.
1.2 Lokale parter
Overenskomstens del A2 §1.2
1.3 Virkeområde
Overenskomsten gjelder for hel- og deltidsansatte medlemmer av Legeforeningen ansatt ved Oslo universitetssykehus HF.
Partene er enige om at vedlegg til denne overenskomsten er en del av overenskomsten og bare kan endres ved revisjon av overenskomsten.
Der det i denne avtale brukes begrepet leger i spesialisering innbefatter dette også legespesialist som tjenestegjør i utdanningsstilling.
Overenskomstens A2 del som er inngått med Spekter helse og Den norske legeforening legges til grunn for Overenskomsten del B mellom Oslo universitetssykehus HF og Den norske legeforening, i den grad det ikke avtales avvikende bestemmelser i denne B-delen eller i særavtale
1.4 Unntak
Overenskomstens del A2 §1.4.
Overenskomsten omfatter ikke virksomhetens ledelse, eller andre som har som oppgave å være arbeidsgivers representant i lønnsforhandlinger. Partene er enige om at de sosiale bestemmelser, slik de fremkommer av endelig avtale mellom Akademikerne og Spekter- Helse, likevel gjelder for de som er unntatt overenskomsten. Det fremgår av en egen protokoll hvem dette gjelder. Lønns- og arbeidsvilkår for disse ivaretas i egen kontrakt.
2 TJENESTEPLIKT
2.1 Tjenesteplikt
Overenskomstens del A2 §2.1.
Tjenesteplikten for den enkelte lege skal være legearbeid relevant for stillingen. Tjenesteplikten gjelder innenfor den avtalte arbeidstid, og omfatter oppgaver og ansvar som ligger innenfor arbeidsområdet.
2.2 Ambulerende tjeneste
Overenskomstens del A 2 §2.2.
2.3 Rotasjonsordninger
Overenskomstens del A2 §2.3.
2.4 Kombinerte stillinger
Overenskomstens del A2 §2.4.
2.5 Tjeneste i utrykningskjøretøy, ambulansehelikopter og trykktank
Overenskomstens del A 2 §2.5.
Tjeneste ved ambulanse, helikopter og trykktank skal omfattes av egen avtale. Avtalen skal blant annet omfatte forsikringsordning for deltakere i slik tjeneste som dekker alle aspekter av tjenesten.
2.6 Tjenestested
Alle enheter innenfor Oslo universitetssykehus HF defineres som tjenestested.
Arbeidstaker skal ha forutsigbarhet i arbeidsforholdet. Det skal defineres et hovedarbeidssted innenfor helseforetaket som skal ivareta legenes behov for arbeidsmiljø og fagmiljø.
Dette utelukker ikke at det av hensyn til spesialistutdanningen og pasientforløpet, kan forutsettes en viss mobilitet. I forbindelse med omstillingsprosessen ved OUS kan det også være nødvendig med mobilitet for noen fag. Arbeidsgiver må påse at kravene til mobilitet ikke går lenger enn det som er nødvendig ut fra ovennevnte hensyn og sykehusets drift.
Totalt sett vil det være et begrenset antall leger som har mer enn ett arbeidssted, unntaksvis vil det være aktuelt å tjenestegjøre på mer enn to steder.
Hovedarbeidssted kan også endres dersom det er nødvendig ut fra ovennevnte kriterier.
Ordningen skal drøftes med tillitsvalgte på klinikknivå i god tid før den trer i kraft. Det skal tas hensyn til den enkeltes behov for forutsigbarhet i tillegg til sosiale og helsemessige forhold. Arbeidsgiver tilstreber å finne løsninger som begge parter mener er hensiktsmessig. Arbeidsgiver sørger for nødvendig tilrettelegging for mobilitet, herunder transport, opplæring og kontorforhold. Tjenesten skal fremgå av tjenesteplanen.
Legenes vaktplikt er som hovedregel knyttet til hovedarbeidsstedet. Vaktordninger skal ivareta faglighet, forsvarlighet og forutsigbarhet.
2.7 Bierverv
Som utgangspunkt har alle ansatte i Oslo universitetssykehus HF rett til fritt å disponere sin fritid. Arbeidstakers adgang til å ta bierverv begrenses imidlertid av
lojalitetsplikten til arbeidsgiver, samt rammebetingelser knyttet til habilitet og muligheten for forsvarlig tjenesteutførelse.
Leger skal melde fra til arbeidsgiver om all helsefaglig virksomhet som legen utfører som selvstendig næringsdrivende, for andre arbeids- eller oppdragsgivere i Norge eller i utlandet, og om eierinteresser, samarbeidsforhold o.l., jf helsepersonelloven § 19.
Det skal skje en individuell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle mht adgangen til å påta seg bierverv.
Bierverv eller eksternt lønnede oppdrag som utøves i arbeidstiden skal klareres med leder i forkant, herunder om eventuell godtgjøring skal tilfalle sykehuset eller arbeidstaker.
For øvrig vises det til utfyllende bestemmelser i de til enhver tid gjeldende retningslinjer om bierverv i OUS, basert på de gjeldende prinsipper for behandling av saker om ansattes bierverv i Helse Sør-Øst.
2.8 Arbeid med spesialisterklæring
Legen kan i sin fritid utføre arbeid med spesialisterklæringer for offentlige organer folketrygden, oppdrag rekvirert av påtalemyndigheten og forsikringssaker. Det skal fremgå av spesialisterklæringen at legen opptrer uavhengig av sitt tilsettingsforhold ved Oslo universitetssykehus HF.
Avtale og organisering av dette avtales mellom arbeidsgiver og den enkelte lege.
3 ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER
3.1 Generelt
Overenskomstens del A2 §3.1.
3.2 Alminnelig arbeidstid
Overenskomstens del A2 §3.2.
Ved Oslo universitetssykehus HF skal den alminnelige arbeidstiden inkludert pålagt utvidet arbeidstid i gjennomsnitt ikke overstige 38/40 timer per uke, jf overenskomsten A2 §§ 3.2 og 3.3.
For leger som etter tjenesteplan er oppsatt med aktivt eller passivt arbeid mellom kl 20.00 og kl 06.00, er den alminnelige arbeidstiden 35,5 timer + 2, 5 timer fast utvidet arbeidstid pr uke.
Den alminnelige arbeidstiden som ikke er vaktarbeid skal som hovedregel legges mellom
07.00 og 17.00 i ukens 5 første dager.
3.2.1 Xxxxx/høytidsdager
1. og 17. mai, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Xxxxxx himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er normalt fridager jmf. AML § 10-
10. Nødvendig tilstedeværelse defineres i tjenesteplanen.
Xxxxx som ikke har vakt den aktuelle dagen slutter arbeidet uten trekk i lønn kl. 12 onsdag før skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften så langt arbeidets art gjør det mulig. Utover dette bør arbeidsgiver legge til rette for avspasering på disse dagene. Nødvendig tilstedeværelse defineres i tjenesteplan.
3.3 Divisor for timelønnede
Timelønn beregnes med utgangspunkt i basislønn med følgende divisor:
40 timers uke: dividert med 2080
38 timers uke: dividert med 1976
3.4 Utvidet tjeneste/arbeidstid
Overenskomstens del A2 §3.3.
Det pålegges fast utvidelse av den alminnelige arbeidstid med inntil 2,5 timer i gjennomsnitt pr. uke. Dette innebærer at den ordinære arbeidstiden for leger ved Oslo universitetssykehus HF er henholdsvis 38 timer eller 40 timer pr. uke, inkludert fast utvidet arbeidstid.
3.5 Rotasjonsordninger og ambulerende tjeneste – reisetid
Overenskomstens del A2 §3.4.
Dette gjelder også for overenskomstens del A2 §2.3.
3.6 Vaktordninger
Overenskomstens del A2 §3.5.
3.6.1 Med vaktarbeid menes;
Overenskomstens del A2 §3.5.1.
Det skal fremgå av tjenesteplanen hvilke krav som stilles til oppmøtetid ved vakt i hjemmet. Dersom det er behov for en 24 timers vaktordning, skal det som hovedregel være lege i spesialisering i vakt hele døgnet.
Reisetid ved utrykning på vakt regnes med i utrykningstiden.
3.6.2 Vaktplikt
Overenskomstens del A2 §3.5.2.
3.6.3 Vernebestemmelser
Overenskomstens del A2 §3.5.3.
Leger som opprinnelig skulle hatt ordinært arbeid i forbindelse med uforutsett vakt, skal gis forsvarlig hvile i samsvar med vernebestemmelsene, jf A2 §3.5, uten trekk i lønn.
Utover vernebestemmelsene henvises til AML. Vaktperiode skal tilsvare lengden av ordinær vaktperiode i henhold til tjenesteplan.
3.6.4 Fritak for vakt
Overenskomstens del A2 §3.5.4.
Arbeidsgiver skal imøtekomme behovet for fritak, som hovedregel innen 6 mnd fra behovet er meldt.
3.6.5 Tjenesteplaner
Tjenesteplanen skal innholde fordeling av den daglige arbeidstid, daglige arbeidssted, vaktarbeid og evt. utvidet tjeneste/arbeidstid.
Tjenesteplanen skal utarbeides ut fra enhetens faktiske behov for legearbeid og antall leger.
Arbeidsgiver skal i samarbeid med tillitsvalgte utarbeide en tjenesteplan på 38/40 timer i henhold overenskomstens del A2 §3.2 samt overenskomstens del B punkt 3.2.
Tjenesteplan med utvidet arbeidstid skal godkjennes av klinikktillitsvalgt med tanke på gjeldende vernebestemmelser og overenskomstens del B (punkt 2.6 og kap. 3). Uenighet løftes til foretaksnivå. Tjenesteplanene er utgangspunkt for avtale med den enkelte lege om utvidet arbeidstid etter A2 § 3.3.
Det vises til vernebestemmelsene i A2 § 3.5.3. Evt. unntak fra vernebestemmelsene avtales med foretakstillitsvalgte.
Planlagt fri etter tjenesteplan organiseres hovedsakelig som hele arbeidsdager eventuelt sammenhengende friuker. Den enkelte lege kan diskutere plassering av planlagt fritid med nærmeste leder. Ved plassering av fri etter tjenesteplan må avdelingens drift ivaretas.
3.6.6 Ny/endret tjenesteplan
Ved behovet for endret tjenesteplan skal berørte leger og deres tillitsvalgte varsles skriftlig så tidlig som mulig. Arbeidsgiver skal igangsette arbeidet innen to uker, og partene skal sammen bidra til å ferdigstille tjenesteplanen i løpet av 2 måneder. Ny eller endret tjenesteplan skal senest 4 uker før iverksettelse foreligge ferdig og være kunngjort for alle som omfattes av den.
Den eksisterende tjenesteplanen gjelder inntil ny tjenesteplan iverksettes. Dersom tjenesteplanen ikke er ferdig i løpet av 2 måneder kan det avtales forlengelse av eksisterende tjenesteplan.
Den enkelte lege kan si opp tjenesteplan med utvidet tjeneste/arbeidstid med 2 måneders varsel.
3.6.7 Særskilt avtaler
Overenskomstens del A2 §5.11.
Avtale om kveldspoliklinikk og lignende arbeid pga ekstraordinær planlagt aktivitet gjøres i henhold til denne bestemmelsen.
3.7 Overtid
Overenskomstens del A2 §3.6.
4 FAGLIG UTVIKLING, VIDEREUTDANNING
4.1 Generelt
Kontinuerlig og målrettet kompetanseoppbygging, bl.a. gjennom deltagelse i fagutvikling, forskning, veiledning, undervisning og faglige møter er av avgjørende betydning for at Oslo universitetssykehus HF skal ha evne og mulighet til å løse sine oppgaver og møte de omstillingsbehov og nye utfordringer foretaket står overfor. Den enkelte lege har både rett og plikt til å vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse. Jevnlig utveksling av vurderinger om behov, tiltak og ønsker i denne sammenheng tas opp i utviklingssamtaler mellom den enkelte lege og dennes avdelingsleder.
4.2 Utdanningspermisjon
Overenskomstens del A2 §4.2.
Lønn under utdanningspermisjon skal være full lønn etter tjenesteplan. Ansettelsestid i vikariat eller ved konstituering som overlege skal også telle med ved beregningen av opptjeningsperioden.
Formidling av utdanningspermisjonens innhold leveres nærmeste leder snarest mulig og senest tre måneder etter endt utdanningspermisjon. Presentasjonsform avtales individuelt.
4.3 Aktivitets- og utdanningsplan for leger i spesialisering
Det skal for den enkelte lege i spesialisering utformes en Aktivitets- og utdanningsplan. Denne skal bestå av to deler:
4.3.1 Utdanningsplan
Utdanningsplanen skal gi en oversikt over det kommende års plan for progresjon i speisalistutdanningen. Det skal settes mål for tilegning av ferdigheter og kunnskap, og det skal skisseres realistiske planer for hvordan målene konkret kan nås. Planlagt kursaktivitet skal fremgå så langt som mulig. Planen skal også beskrive innhold og plan for faglig fordypning.
Plan for faglig fordypning kan inneholde oversikt over:
• Deltagelse i seminarer/kurs/kongresser
• Innlæring av praktiske prosedyrer
• Litteraturstudier
• Undervisningsmøter, stabsmøter, etc.
• Separat veiledningsvirksomhet
4.3.2 Aktivitetsplan
Aktivitetsplanen skal skissere mål for pasientrettet og vitenskaplig virksomhet det kommende året for den enkelte. Prosjekt- eller tillitsvalgtoppgaver skal også omtales og hensyntas.
4.4 Faglig fordypning – leger i spesialisering
For leger i spesialisering avsettes i gjennomsnitt 4 timer pr. uke til faglig fordypning. Den enkelte lege skal sammen med veileder/leder legge en plan for utnyttelse av denne tiden. Planen skal godkjennes av nærmeste leder. Fordypningstiden er arbeidstid og skal utføres på arbeidsstedet dersom ikke annet er avtalt. Avsatt tid skal fremgå av tjenesteplanen. Dersom legen skal omdisponeres, skal det avtales hvordan denne tiden skal tas igjen.
2 timer i uken organisert internundervisning er påkrevd på alle avdelinger med leger under spesialisering (jfr. bestemmelser for spesialistutdanningen).
Det gis permisjon, også fra vakt, med full lønn til kurs som er nødvendige for spesialistgodkjenningen. Søknad om permisjon til kurs må sendes seneste 4 uker før kursavviklingen.
Det vises for øvrig til punkt 4.3.
4.5 Nødvendig kurs for spesialistutdanningen
Det gis permisjon, også fra vakt, med full lønn etter tjenesteplan til kurs som er nødvendig for spesialistgodkjenningen. Søknad om kurs må sendes senest 4 uker før kursavvikling og legges inn i Aktivitets- og utdanningsplanen.
Nødvendige kurs for leger i spesialisering er å betrakte som tjenestereiser.
4.6 Dekning av utgifter til kurs for leger i spesialisering
Ved innvilget permisjon til nødvendige kurs for spesialisering dekker foretaket kursavgift, kostgodtgjørelse og evt. egenandeler.
4.7 Kurs- og etterutdanningsmidler:
Det avsettes kr 12 000 pr årsverk for overleger og LIS i kategori D til kurs- og etterutdanning. Avsetningen gjøres på klinikknivå. Leder skal påse at midlene disponeres til aktivitet som er faglig relevant for den enkelte lege og sykehuset, og prioriterer fordeling av midlene innenfor egen legegruppe. Eksempelvis dekkes kursavgift, reise-, oppholds- og kostutgifter og
da normalt etter statens satser. Ubenyttede midler fra ett år overføres ikke til neste års budsjett. Søknad om slik støtte sendes nærmeste leder. Legene oppfordres til å søke alternativ finansiering der slike muligheter finnes for på den måten å bidra til en samlet sett økt ramme for kollegiet.
Leger kan også søke finansiering til kurs og etterutdanning via avdelingenes ordinære kurs og etterutdanningsmidler.
4.8 Xxxx, m.v.
Det skal som hovedregel gis 2 uker permisjon med full lønn etter tjenesteplan pr kalenderår innenfor faglig forsvarlige rammer til kurs, kongresser og møter som bidrar til vedlikehold og videreutvikling av den enkeltes og avdelingens kompetanse. Ubenyttet permisjon overføres ikke til neste kalenderår. Det kan gjøres avtaler om utvidede permisjon(er) som ledd i individuell kompetanseutvikling og forskning, for å løse eksisterende og nye oppgaver for avdelingen og/eller foretaket. Det påligger leder å vurdere i hvilken grad kurset, kongressen eller møtet bidrar til økt og relevant kompetanse.
Den enkelte lege må varsle ønsker om slik aktivitet i forbindelse med avdelingens langtidsplanlegging. Uttak av permisjon skal tilpasses avdelingens drift og som hovedregel søkes 4 uker før uttak.
Vakt under permisjon etter denne bestemmelsen skal ikke medføre bytte av vakt.
5 LØNN
5.1 Generelt
Overenskomstens del A2, §5.1
5.3 Lønnsdefinisjon
Overenskomstens del A2 §5.3
Alle beløp er bruttobeløp. Alle kollektive tillegg legges innenfor basislønn. Individuelle tillegg legges utenfor basislønn dersom ikke annet avtales.
5.4 Prinsipper for lønnsfastsettelse
5.4.1 Lønnsvurdering ved nyansettelse
Partene er enig om at hensynet til likelønn skal ivaretas.
Utgangspunktet for lønnsvurdering ved nyansettelse skal være lønn for tilsvarende stilling med relevant kompetanse og erfaring.
Ved ansettelse i stilling tas det utgangspunkt i følgende når det gjelder krav til stillingens innhold og stillingsinnehavers kvalifikasjoner:
- Formal kompetanse – utdanning – kurs
- Realkompetanse – arbeidserfaring og praksis
- Arbeidsoppgaver, ansvar, funksjon
- Personlige ferdigheter
- Forskning
5.5 Minimumslønn
Overenskomstens del A2 § 5.4
5.5.1 Definisjon
Overenskomstens del A2 §5.4.1
5.5.2 Medisinstudenter
Overenskomsten del A2 §5.4.2.
Medisinerstudenter med lisens, som gjør legearbeid kr 393 000
Medisinstudenter som driver annet arbeid enn legearbeid, skal lønnes som tilsvarende yrkesgruppe.
5.5.3 Turnusleger
Overenskomstens del A2, §5.4.3
5.5.4 Leger i spesialisering
Overenskomstens del A2 §5.4.4.
Minimumslønn kategori D: 581.000 pr. år.
Lønnskategori D omfatter lege med spesialistgodkjenning og leger i grenspesialisering med mer enn 5 års erfaring tellende til spesialiteten.
Grunnlaget for innplassering i de ulike kategorier jfr A2 § 5.4.4 for LIS er egenerklæring om progresjon og bekreftelse av veileder. Det påhviler den enkelte lege å søke om endring av kategori og fremskaffe den nødvendige dokumentasjon.
5.5.5 Overleger
Overenskomstens del A2, §5.4.5. Minimumslønn for overleger: 635 450 pr. år.
5.5.6 Doktorgrad
Overenskomstens del A2, §5.4.6
Tillegget utbetales fra og med måneden etter godkjent disputas, forutsatt adekvat dokumentasjon.
5.6 Individuelle tillegg
Overenskomstens del A2 §5.5.
Individuelle tillegg kan brukes for å rekruttere, beholde og stimulere kompetanse.
5.6.1 Vitenskapelig kompetanse
Leger i klinisk arbeid (herunder også leger ved rutinelaboratorier) uten dr.grad som driver aktiv forskning gis et tillegg på kr. 10.000,-. Tillegget inngår ikke i basislønn.
Med aktiv forskning menes medforfatterskap i publikasjon i ”peer-reviewed” tidsskrift i løpet av siste 3 år, eller pågående prosjekter med prosjektbeskrivelse registrert i henhold til gjeldende retningslinjer.
5.7 Vaktlønn
Overenskomstens del A2 §5.6.
For overleger med tilstedevakt gjennom hele vaktperioden er kompensasjonen 0,038 % av basislønn.
Leger som går i hjemmevakt tilstås telefongodtgjørelse i henhold til gjeldende retningslinjer for telefon.
5.8 Uforutsette vakter
Overenskomstens del A2 §5.7.
Uforutsette vakter er vakter som ikke fremgår av den enkelte leges tjenesteplan. Uforutsette vakter godtgjøres med 0,13 % av basislønn.
Godtgjøringen utbetales pr. vakttime (aktive timer, uttrykning og omregnede passive timer). Vaktbetalingen for alle uforutsette vakter gjelder hele vakten, unntatt de timene man etter tjenesteplanen likevel skulle vært tilstede den aktuelle tid.
5.9 Tilfeldig overtid
Overenskomstens del A2 §5.8.
Kompensasjon for tilfeldig overtid er 0,09 % av basislønn pr. arbeidet overtidstime. Utrykning på vakt defineres som tilfeldig overtid, i dette ligger også telefonhenvendelser på hjemmevakt. Det godtgjøres for hver påbegynte halv time. Flere telefonsamtaler innenfor denne påbegynte halvtime godtgjøres ikke før ny halvtime er påbegynt.
Gjennomsnittsberegning kan avtales mellom partene på avdelingsnivå.
Overtid etter arbeidsmiljøloven §10 - 6, kan avspaseres time for time. I tillegg gis en kompensasjon på 0,04% av basislønn pr overtidstime.
5.10 Kompensasjon for rotasjonsordninger
Overenskomstens del A2 §5.9.
5.11 Kompensasjon for utvidet tjeneste/arbeid.
Kompensasjon for utvidet tjeneste/arbeidstid er 0,08 % av basislønn pr. time.
5.12 Helge- og høytidstillegg
For alle leger som har tilstedevakt gjennom hele vaktperioden på helge- og høytidsdager, gis et vakttillegg på 2.000,- pr vaktperiode.
For leger som har hjemmevakt hele- eller deler av vaktperioden på disse dagene, gis et vakttillegg på 900,- pr vaktperiode.
5.13 Særlige lønnsordninger
Overenskomstens del A2 §5.11
5.13.1 Leger i forskerstillinger med flere arbeidsgivere
Når leger i forskerstillinger som lønnes av UiO eller annen forskningsinstitusjon, og som har arbeidssted ved OUS påtar seg vakter ved foretaket, gis en kompensasjon på 0,08% av basislønn pr. arbeidet vakttime samt vaktulempetillegg iht. 5.7. Det utbetales ikke godtgjøring for uforutsette vakter iht. 5.8.
5.14 Alternativ lønnsmodell overleger
Som hovedregel følger foretaket lønnsmodell i henhold til A2.
Partene er enige om at det ved Oslo universitetssykehus HF åpnes for en alternativ lønnsmodell for overlegene.
Alternativ lønnsmodell erstatter punktene 5.3, 5.5, 5.6, 5.7, 5.8, 5.9, 5.10, 5.11, 5.12 og 5.13 i kapittel 5, utover dette gjelder bestemmelsene i øvrige kapitler i denne avtalen.
5.14.1 Lønn
Består av 2 hovedelementer;
1. Individuell avtalt lønn;
• Minimumslønn (kr 635 450)
• Doktorgrad (kr 42 500)
• Individuelle tillegg
• Kompensasjon for utvidet dagarbeidstid ihht tjenesteplan.
• Godtgjøring for ekstraordinært arbeid ut over fastsatt tjenesteplan (overtid)
2. Kompensasjon for vakt
• Vakt kompenseres med en pris (vaktklasse) pr vakt.
5.14.2 Individuelt vedlegg
Elementene i alternativ lønnsmodell skal beskrives i et individuelt vedlegg til arbeidsavtalen.
Godtgjøring for ekstraordinært arbeid utover fastsatt tjenesteplan (overtid), som er en del av individuell lønn, skal spesifiseres i individuelt vedlegg. Betingelser knyttet til dette, eks. omfang (timer) oppgaver, varighet m.m. skal også beskrives.
5.14.3 Fri etter tjenesteplan - endring
Overenskomstens del B, pkt 3.6.5
Hovedreglen er at fri etter tjenesteplan ikke kan utbetales eller overføres til neste år. Både arbeidstaker og arbeidsgiver har et ansvar for å bidra til at fridagene avvikles i kalenderåret.
Fri etter tjenesteplan for den enkelte lege fremkommer av tjenesteplanen og er knyttet til individuell lønn. Endring av antall fridager medfører dermed endring i individuell lønn.
Ved endring av antall fridager legges 1/52 dels individuell lønn pr uke til grunn.
5.14.4. Kompensasjon for vakt
Det beregnes egen vaktklasse for henholdsvis hverdager, lørdager og søndager.
Vaktklassen inkluderer kompensasjon for:
- vaktens beregnede timer
- vakttillegg
- gjennomsnittlig antall timer utrykning på vakt
- kompensasjon for reisetid på utrykning
- km. godtgjørelse
- helligdagstillegg
Nivået på de avtalte satser avtales på foretaksnivå i forbindelse med overenskomstforhandlingene. Vaktene gjennomsnittsberegnes.
Følgende vaktklasser er definert:
Vaktklasse: | Beløp: |
A | 1300 |
B | 1850 |
C | 2400 |
D | 3050 |
E | 3700 |
F | 4350 |
G | 4950 |
H | 5600 |
I | 6250 |
J | 6850 |
K | 7450 |
L | 8600 |
M | 9500 |
Ved fastsetting av vaktklasse legges vaktens beregnede timer til grunn, dvs. aktive og passive timer samt gjennomsnittlig antall timer utrykning i den passive delen av vakten. Det er definert et spenn innenfor hver vaktklasse. Spennene er veiledende og avvik må begrunnes særskilt.
Antall vakter pr år.
Ved beregning av antall vakter pr år legges følgende beregning til grunn; Hverdagsvakter: 5 dager pr uke x 52 uker
Lørdagsvakter 1 dag pr uke x 52 uker Søndagsvakter 1 dag pr uke x 52 uker
Vaktene summeres og utbetales med 1/12 pr måned
Vaktklasse | Hverdager | Xxxxxx | Søndag |
A | Ikke aktiv tid | Xxxx aktiv tid | Ikke aktiv tid |
B | Xxxx aktiv tid | Xxxx aktiv tid | Ikke aktiv tid |
C | 4-5 | 8-9 | 7-8 |
D | 5-7,5 | 9-10 | 8-9 |
E | 7,5-8,5 | 10-11 | 9-10 |
F | 8,5-9 | 00-00 | 00-00 |
G | 0-00 | 00-00 | 11-12 |
H | 9-10 lang tilstedeværelse | 00-00 | 00-00 |
I | 00-00 | 00-00 | 13-14 |
J | 10-11 Høy vaktbelastning | 00-00 | 00-00 |
K | 11-12 lang tilstedetid | 00-00 | 00-00 |
L | Tilstedevakt 1:3 | Tilstedevakt 1:3 | Tilstedevakt 1:3 |
M | Tilstedevakt 1:1 | Tilstedevakt 1:1 | Tilstedevakt 1:1 |
5.14.5 Uforutsette vakter
Uforutsette vakter kompenseres med vaktklasse + 35%.
Dersom driften tillater det kan uforutsette vakter avspaseres time for time. Tillegget (35% av vaktklasse) utbetales.
5.14.6 For overleger som arbeider 38/40 timers uke
inkludert vakt etter tjenesteplan tilstås godtgjøring på vaktdelen i henhold til Overenskomstens del B, pkt 5.7, jfr overenskomstens del A, § 5.6.
5.14.7 Ekstraordinære arbeidsoppgaver i forhold til foretakets produksjon og pasientbehandling
Overenskomsten gir anledning til å inngå avtale om ekstraordinære arbeidsoppgaver i forhold til foretakets produksjon og pasientbehandling
Beregning av kompensasjon for ekstra arbeidsoppgaver. Til grunn for beregning legges vaktklassesystemet. Kompensasjon ut over vaktklasse M kan godtgjøres med eks. 2x vaktklasse
5.14.8 Valg av lønnsmodell
Valg av alternativ lønnsmodell foretas innen den enkelte klinikk /avdeling og omfatter alle legene ved klinikken/avdelingen som er medlemmer av Legeforeningen. Partene på klinikknivå kan avtale at alternativ lønnsmodell kan velges på avdelingsnivå. Valg av alternativ lønnsmodell avtales mellom klinikktillitsvalgt og klinikkleder.
5.14.9 Bytte av lønnsmodell
Bytte av lønnsmodell kan foretas med 9 måneders skriftlig varsel fra en av partene, dersom partene ikke er enig om annet. Endringen omfatter alle legene som inngår i gjeldene ordning.
Konvertering av overlegenes lønn fra én lønnsmodell til en annen foretas i henhold til protokoller, datert 03.11.2011;
- Konvertering fra RH-modell til A2-modell (brukes ved konvertering fra alternativ modell til hovedlønnsmodell)
- Konvertering fra A2 til alternativ modell
6 Særlige bestemmelser for leger i spesialisering
Overenskomstens del A2 §6
7. Utbetaling av lønn
Overenskomstens del A2 § 7.
Ved Oslo universitetssykehus HF utbetales lønn p.t. innen den 12. i måneden.
8 Særlige bestemmelser
8.1 Spesialitetskomiteer mv
Overenskomstens del A2 §8.1.
8.2 Verv i utlandet
Overenskomstens del A2 §8.2.
8.3 Turnusleger - spesielle vilkår
Overenskomstens del A2 §8.3.
8.3.4 Barnehageplass for turnusleger
Så langt det er mulig, vil Oslo universitetssykehus HF være behjelpelig med å skaffe barnehageplasser til turnusleger.
8.4 Arbeidsmiljø og vernetiltak
Overenskomstens del A2 §8.4.
8.4.1 Vaktrom
Overenskomstens del A2 §8.4.1.
Leger med tilstedevakt skal disponere egnet vaktrom. Vaktrommet skal være utstyrt med telefon, og det skal være lett/hensiktsmessig adkomst til toalett og dusj. Vaktrommet skal ryddes/rengjøres og seng res mellom hver vakt av rengjøringspersonalet. Leger som har hjemmevakt med jevnlig utrykning på vakt må ha hensiktsmessig hvilemulighet på arbeidsstedet.
Jfr. forøvrig Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler
8.4.2 Kontor og romfordeling
Leger skal ha hensiktsmessig kontorarbeidsplass med tilgang til PC. For at kontorplassene skal kunne utnyttes etter hensikten, er det viktig å se plassering av disse i forhold til avdelingen legen arbeider ved.
8.5 Utdanningsfond og vitenskapelige fond
Se Overenskomstens del A2 § 8.5.
8.6 Seniorpolitikk
Foretaket vil fokusere på en livsfaseorientert personalpolitikk som sikrer at leger ansatt i foretaket skal ha en meningsfylt arbeidssituasjon de siste yrkesaktive år. Dette innebærer blant annet at når en lege ber seg fritatt for å gå i vaktordninger, eller arbeidssituasjonen på annen måte tilsier endringer, skal det gjennomføres en seniorsamtale med den enkelte lege og det skal foretas en individuell vurdering med sikte på et tilpasset opplegg.
Følgende virkemidler kan være aktuelle:
• En viss fleksibilitet i forhold til innretning av arbeidsdagen
• Tilpasning av tjenesteplan med større aktivitet på dagtid
• Etablering av individuelle planer og arbeidstidsordninger
• Drøfting om lønnsvilkår
8.7 Rettigheter ved driftsinnskrenking
Xxxxx som er ansatt ved foretaket skal ved innskrenkning i driften tilbys annen jobb innenfor foretaket, dersom dette er mulig.
9. Pensjon
Overenskomstens del A2 § 9 gjelder
10. Permittering
Overenskomstens del A2
11. Sosiale bestemmelser
Sosiale bestemmelser følger det som er avtalt mellom de sentrale parter.
12. Likestilling
Foretaket skal fremme likestilling i alle saker som angår rekruttering, kompetanseutvikling, lønnsutvikling, mulighet for permisjoner og fleksible arbeidstidsordninger, representasjon i utvalg m.m. Med likestilling forstår aktiv unngåelse av direkte og indirekte kjønnsdiskriminering etter likestillingsloven.
13 OPPSIGELSESFRISTER
13.1 Prøvetid og midlertidig ansettelse
For arbeidstakere som er inntatt med prøvetid på inntil 6 måneder og for alle arbeidstakere som er inntatt for å utføre arbeid av forbigående art, er det en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 måned.
13.2 Fast ansatte
For øvrige arbeidstakere gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder med mindre annet følger av lov.
Oppsigelsesfristene regnes fra den 1. i måneden etter at oppsigelsen kom frem til mottaker.
Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det.
14. Varighet
Overenskomsten gjelder fra 01.05.2012 til 30.04.2014.