Utgiver: Firma:Helsebygg Midt-Norge Kontraktsnr.: Kontraktsnavn: Bygningsavsnitt/geografisk plassering: ID-nr./artikkel: Innkjøpsordrenr.: Status: Fase: Distribusjon: Sikkerhet: Behandlingsprosedyre: Oversendt forbehandling Forventet dato...

Spesifikasjon

Utgiver:

Firma:

Helsebygg Midt-Norge

Kontraktsnr.:

Kontraktsnavn:

Bygningsavsnitt/geografisk plassering:	ID-nr./artikkel:	Innkjøpsordrenr.:
Status:	Fase:	Distribusjon:	Sikkerhet:

Behandlingsprosedyre:
Oversendt for behandling	Forventet dato for behandling	Instans	Dato for behandling

Dokumentstatus:


00	00.00.00	Endret krav om blokkdefinisjoner	PIN	IAL	LAA
00	00.00.00	Tatt inn kommentarer fra BIM- gruppen	IAL		LAA
00	00.00.00	Tilpasset prosjektering med BIM	IAL
00	00.00.00	Ny byggewebb, nye senternavn samt div.kompletteringer	IAL

00	00.00.00	Tatt inn kommentarer fra IDK og komplettert.	JTV	OGA	KJJ
00	00.00.00	IDK	JTV	OGA
Rev. status	Rev. dato	Revisjonstekst	Utarb. av Sign.	Kontrollert Sign.	Godkjent Sign.
			UTGIVER		Helsebygg Midt-Norge

Tittel:

SPESIFIKASJON – DAK MANUAL FASE 2

Dokumentnummer:

Revisjon

Side

Prosjekt

020

Hovedfunksjon

Disiplin

Prosess

Dokumenttype

Løpenr.

015

1 av 362

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING 42

1.1 REVISJONSHISTORIKK 42

1.2 HENSIKT 52

1.3 ORGANISASJON 52

1.4 PROGRAMVARE 52

1.5 DEFINISJONER - FORKLARINGER 62

1.6 REFERANSER 82

2 ANSVARSFORHOLD 82

3 TEGNINGSNUMMER/FILNAVN 92

3.1 GENERELT 92

3.2 TEGNINGSNUMMER 92

3.2.1 Koder for merking av tegningene 92

3.3 REVISJONSINDEKS 102

3.4 FILNAVN 102

3.4.1 Tegningsfiler 102

3.4.2 Modellfiler 102

3.4.3 Snitt - og fasademodeller 112

4 ORGANISERING AV TEGNINGER 122

4.1 KATALOGSTRUKTUR 122

4.1.1 Forklaringer til katalogstruktur 132

4.2 OPPBYGGING AV TEGNINGER 142

4.2.1 WCS/UCS og innreferering av filer 142

4.2.2 Tegninger 142

4.2.3 Modeller 152

4.2.4 Undermodeller 162

4.2.5 Referansetegninger 162

4.2.6 prinsipp for oppbygging av tegningerved bruk av Autocad 162

4.2.7 REVIT 172

4.2.8 SØKESTIER 172

4.3 AKSENETT 182

4.4 TEGNINGSHÅNDTERING 192

REGLER FOR TEGNINGSUTFØRELSE 202

4.5 XXXXXX OG TITTELFELT 202

4.5.1 Attributtblokk 202

4.5.2 Revisjonsblokk 202

4.5.3 Utfylling av tittelfelt 212

4.5.4 Tegningstittel 222

4.5.5 Revisjonsfeltet 222

4.5.6 Henvisninger 222

4.5.7 Merknader 222

4.5.8 Oversiktsfigur 222

4.5.9 Gjeldende Arkitektgrunnlag 232

4.6 PROTOTYPETEGNINGER 232

4.7 OBJEKTBASERT TEGNING 232

4.8 FELLES INNSETTINGSPUNKT 232

4.9 KOORDINATER 232

4.10 TEGNINGSFORMATER 242

4.11 LINJETYKKELSER 242

4.12 FARGE 242

4.13 TEKST 262

4.13.1 Standard font 262

4.13.2 Teksthøyder 262

4.14 MÅLSETTING 262

4.15 GRENSESNITT 262

4.16 LAGNAVN 272

4.16.1 Prefiks 272

4.16.2 Lagnummer 272

4.16.3 Suffikset 272

4.17 SYMBOLER 272

4.17.1 Tekniske komponenter 272

4.17.2 Byggetekniske komponenter .............................................Feil! Bokmerke er ikke definert.2

UTFØRELSE AV MERKING 282

4.17.3 Navngiving 282

4.17.4 Egne symboler 292

4.18 ROMNUMMER 292

4.19 ENDRINGER 292

4.20 HOLD 302

5 BESTILLING, KOPIERING, DISTRIBUSJON OG MOTTAK AV

TEGNINGER 312

5.1 HENSIKT OG OMFANG 312

5.2 DEFINISJONER 312

5.3 AKTIVITETSBESKRIVELSE 312

5.3.1 .......................................................................................................................................... 312

5.3.2 322 322

6 TEGNINGSUTVEKSLING 332

6.1 KVALITETSSIKRING 332

6.2 ANSVAR 332

6.3 OVERLEVERING 332

6.4 OVERLEVERING AV MODELLER 332

7 SOM BYGGET, OVERFØRING AV DOKUMENTASJON TIL FDVU 352

7.1 SOM BYGGET DOKUMENTASJON 352

7.2 OVERLEVERING 352

7.2.1 I modellfilene skal følgende objekter/ innstillinger være i orden 352

8 DOKUMENT-/TEGNINGSLISTE 362

INNLEDNING

1.1 REVISJONSHISTORIKK

Revisjon nr. 01

Kapittel

Beskrivelse av endringer

Alle

Dokumentet er utarbeidet på basis av 020.00.R.01.SP-004 Spesifikasjon DAK manual,

tilpasset og omarbeidet til bruk for fase 2.

Rev. status

Rev. dato

Revisjonstekst

Utarb. av

Sign.

Kontrollert

Sign.

Godkjent

Sign.

00.00.00

Tatt inn kommentarer fra IDK og

komplettert.

JTV

OGA

Kapittel	Beskrivelse av endringer
1	Definisjoner er forbedret og referanselisten er komplettert.
3	Kompletteringer/omskrivninger
3.4.1	Filnavnstruktur plottefiler endret.
4.2	Satt inn nytt underkapittel (4.2.1) om WCS/UCS og beskrevet rotering av view
4.3	Oppdatert figur 4.5
4.4	Komplettert og delvis omskrevet
4.5-4.6	Slått sammen til ett pkt med nytt navn, forkortet og komplettert.
5.1	A3L-ramme opprettet. Etterfølgende dokumentnummer forskjøvet for rammer, attributtblokker og revisjonsblokker. Kompletteringer om tegningstittel og revisjonsfelt.
5.4	Innsettingspunkt 0.0.0 for alle prosjekt
5.5	Omskrevet
5.6	Omskrevet
5.8	Farger endret for tynneste strektykkelser. Komplettert med farger for veitraff og lark.
5.13.1	Komplettert teksting av tekniske komponenter
5.13.3	Oppdatert figur 5-1
5.16	Komplettert om hold
6.3	Oppdatert
8	Oppdatert og komplettert

Rev. status

Rev. dato

Revisjonstekst

Utarb. av

Sign.

Kontrollert

Sign.

Godkjent

Sign.

00.00.00

Navneendring,ny byggeweb og

div.kompletteringer.

IAL

Rev. status

Rev. dato

Revisjonstekst

Utarb. av

Sign.

Kontrollert

Sign.

Godkjent

Sign.

04 og

00.00.00

Tilpasset BIM

IAL

1.2 HENSIKT

Hensikten med denne DAK manualen er at alt arbeid som gjøres i tilknytning til DAK blir standardisert og entydig, slik at man sikrer bedre kvalitet på tegningsproduksjonen og kan gjennomføre en kostnadseffektiv profesjonell prosjektering og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygningene.

Manualen inneholder generelle og spesifikke regler for bruk av DAK i prosjektet. Manualen spesifiserer også krav til merking av bygningsdeler for kobling mellom tegning og FDV.

1.3 ORGANISASJON

Manualen er et dokument som skal bidra til entydige og tverrfaglige DAK retningslinjer for Helsebygg Midt-Norge prosjektet. Manualen inngår som en del av kvalitetssystemet for å sikre en optimal kvalitet på tegningsproduksjonen.

I alle senter/prosjekter som utføres for Helsebygg Midt-Norge skal prosjekterende, entreprenører og leverandører som utarbeider tegninger, utnevne en navngitt DAK-ansvarlig. Denne personen skal se til at manualen blir fulgt opp og være kontaktperson vedr. tegningshåndtering og DAK relaterte spørsmål.

1.4 PROGRAMVARE

Helsebygg Midt-Norge har valgt å standardisere på DAK programmet AutoCAD.

Alle DAK filer skal leveres i DWG format. Ved bruk av annen programvare, kreves det at filformatene må være fullt ut kompatibelt med DWG formatet.

Bruk av DAK programvare, applikasjoner og fagmoduler samt overgang til nye versjoner, skal godkjennes av Helsebygg Midt-Norge. All informasjon som legges inn i filene må kunne leses eller være kompatibelt med standardformatet. Tegningsfilene benyttes i alle faser av prosjektet og av flere ulike aktører. Det må ikke benyttes applikasjoner eller tegningselementer som gjør at tegningen ikke kan leses og benyttes i standardformatet.

Avvik fra disse krav må avtales spesielt med Helsebygg Midt-Norge.

Denne utgave av DAK manual er skrevet på basis av funksjonaliteten til AutoCAD 2010.

Kunnskapssenteret skal gjennomføres som BIM-prosjekt etter retningslinjer gitt i Statsbyggs BIM-manual 1.1. og Helsebyggs BIM manual

All programvare som benyttes skal være IFC-kompatibel.

1.5 DEFINISJONER - FORKLARINGER

Kapittelet inneholder en oversikt over noen definisjoner for DAK i prosjektet.

Konvertering Overføring av tegningsfiler mellom ulike DAK systemer. DXF formatet, utviklet av AutoDesk, oversetter elementer mellom de ulike formatene. Alle større program har en egen oversettelsesmodul til/fra AutoCAD og AutoCAD har også en slik modul til andre program. Valgene som krysses ut i slike verktøy ved konvertering skal godkjennes av HBMN. Konvertering kan føre til at informasjon går tapt. Det ligger til hver enkelt disiplin å ha KS- rutiner som tar vare på dette.

Alle modellfiler skal konverteres til IFC-formatet før levering til BIM-server

Lag Organisatorisk verktøy som organiserer visningen av objekter på tegningen.

Lagene bygges opp med bygningsdelskodestruktur og styrer fargebruk, linjetyper samt linjetykkelser.

Layout Egne arkfaner med skjermporten ”papirrom” hvor man kan sette opp sideformater og ulike presentasjoner av en tegning.

Modellfil Modellfiler er filer hvor konstruksjons- og tegningsarbeidene blir lagret. Geometri tegnes i 1:1 [mm]. Se også kapittel 4.

Modellrom AutoCAD virker enten i skjermportene ”modellrom” eller

”papirrom”. Modellrom brukes til utforming av tegningsmodeller. Det er her selve konstruksjons- og tegningsarbeidene blir utført. Se også papirrom.

Original Originalen er ihht utførende disiplin. Originalen er papirtegningen. Plantegning Tegning som viser rettvinklet parallellprojeksjon av horisontalplanet Plottefil Utskriftsfil generert fra tegningsfilen. Plottefil format er PDF Prototypefil Prototypefilen (templatefile) eventuelt kalt oppstartsfilen eller malfil

danner grunnlaget for oppstart av en ny tegning. Inneholder forhåndsdefinerte variabler tilpasset tegningene i prosjektet.

Prosjektprofil Applikasjonsfiler som inneholder forskjellige innstillinger for et prosjekt og hvordan tegninger skal oppføre seg. Filen inneholder variabler for lagstyring, tekstfonter og –høyder, symbolstyring, fargevalg osv.

Papirrom Plan i DAK tegningen hvor man arrangerer layouten til en tegning for utskrift eller plotting. Tegningsrammer og tittelfelt ligger også i papirrom.

Referansefiler Underlag som er referert i form av modellfiler fra andre disipliner og egen produksjon. Det skal ikke endres på underlag fra andre disipliner, Kfr. kapittel 7.2.

Revisjonsstatus Angir versjon av tegningen. Står angitt i tittelfeltet.

Tegning Resultat av plott fra tegningsfilen. Fysisk ark, ferdig plottet.

Tegningsfil Tegningsfil er filer hvor man setter sammen og arrangerer den ferdige tegningen. Denne tegningen kan inneholde innrefererte modellfiler, rammer og tittelfelt. Dette danner så det elektroniske oppsettet for papirtegningen og er grunnlaget for plottefilen. Se også kapittel 4.

Tegningsstatus Angir akseptkriterier for tegningen, f.eks. om tegningen er godkjent, foreløpig eller utgått.

Undermodell I prosjekteringsfasen vil det ofte være hensiktsmessig/ønskelig å dele opp en stor modell i flere undermodeller. Dette vil redusere filstørrelsen og tillater at flere personer arbeider med samme modell samtidig. Det kan f.eks. skilles på bygningsdel eller geografisk del av modellen avhengig av ønsket arbeidsmetode.

Utvekslingsformat Filformat for utveksling av tegningsunderlag mellom forskjellige DAK-system.

Verktøypaletter Modifiserbart brukergrensesnitt i AutoCAD som gir direkte tilgang til forhåndsdefinert innhold og eksisterende kommandoer.

1.6 REFERANSER

Rapporter og spesifikasjoner:

020.00.R.01.SP-001 Spesifikasjon for merking av dokumenter og tegninger 020.00.R.01.SP-002 Spesifikasjon for geografisk merkesystem 020.00.R.01.SP-003 Spesifikasjon for teknisk merkesystem 020.00.R.01.SP-011 Systemkoder for Teknisk merkesystem 020.00.L.04.SP-001 Spesifikasjon overordnet kart- og koordinatsystem 020.00.L.00.700.X-001 Grensesnittfil, (modellfil overordnet kart- og

koordinatsystem.)

TFM-Statsbygg sitt tverrfaglige merkesystem for bygningen, produkt og

komponentmerking.

Styringssystemet Kvalitetsplan prosjektering.

VEI C05 Endringslister.

VEI E04 Håndtering av arbeidstegninger.

Norske standarder som omhandler DAK, tekniske tegninger og merkesystemer. Manualer for AutoCAD med applikasjoner og fagmoduler.

2 ANSVARSFORHOLD

 Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter eller behov til DAK ansvarlig i Helsebygg Midt-Norge

 Alle som produserer tegninger må gjøre seg kjent med gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av DAK.

 Overlevering av sluttdokumentasjon til Helsebygg Midt-Norge skal skje i henhold til denne DAK manual.

3 TEGNINGSNUMMER/FILNAVN

3.1 GENERELT

For å effektivisere byggeprosessen samt drift og vedlikehold er det viktig å benytte et ensartet tverrfaglig merkesystem for tegninger og dokumenter. I dette prosjektet skal all merking av dokumenter og tegninger utføres i henhold til dokumentene:

3.2 TEGNINGSNUMMER

Det henvises til 020.00.R.01.SP-001 Spesifikasjon for merking av dokumenter og tegninger. Tegningsnummereringen er oppdelt i 6 grupper. Disse gruppene er:

Prosjekt 020.00.R.01.SP-001 Kap.4.2.1 Etasje 020.00.R.01.SP-002 Kap.5 Disiplin020.00.R.01.SP-001 Kap.4.2.1

Bygningsdel type tegning og løpenummer. Kodestrukturen er vist med eksempel i underliggende tabell NB! Gruppe 7, Revisjon, er ikke del av tegningsnummeret.

Dokumentnummer

Revisjon

Prosjekt

Etasje

Disiplin

Bygningsdelskode

Type tegning

Løpenr.

240

230

100

02 - S

Tabell 3.1 Tegningsnummer

3.2.1 Koder for merking av tegningene:

Prosjekt	3 siffer	Angir hvilket senter/prosjekt tegningen gjelder	Kfr 020.00.R.01.SP-001 Kap.4.2.1.: og : 020.00.R.01.SP-002
Etasje:	2 tegn	Angir hvilken etasje tegningen gjelder;	Kfr.: 020.00.R.01.SP-002 Kap.5.:
Disiplin:	1 bokstav	Angir hvilken faggruppe/rådgiver som har utarbeidet tegningen	Kfr.: 020.00.R.01.SP-001 Kap.4.2.2
Bygningsdels- kode:	3 siffer	Angir tegningens innhold	Kfr.: 020.00.R.01.SP-003 og 020.00.R.01.SP-011
Type tegning:	1 bokstav	Angir om det er plantegning, snitt, detaljer, eller skjemaer m.m.	Kfr.: 020.00.R.01.SP-001 Kap.5.2.3.:
Løpenummer:	3 siffer	Fortløpende løpenummer (NB! Plantegn kodes m.t.p. målestokk)	Kfr.: 020.00.R.01.SP-001 Kap.5.2.4.:

Tabell 3.2 Tegningsnummerkoder

Forklaring av eksemplet i Tabell 3.1: 240.U2.A.230.D-100

240 Kvinne/barnsenteret U2 Andre underetasje

A Arkitekt

230 Yttervegger

D Plantegning

Siden dette er plantegning, forteller løpenr. 100 også at den har målestokk 1:200

3.3 REVISJONSINDEKS

Revisjonsindeksen er delt opp i innholdsrevisjoner og faserevisjoner. Koder finnes i 020.00.R.01.SP-001 Spesifikasjon for merking av dokumenter og tegninger Kap.5.3. Innholdsrevisjon angir fortløpende endringer på tegningen. I prosjektering/byggefasen brukes tallkoder og i driftsfasen brukes bokstavkoder. Faserevisjon angir status på tegningen; Eksempel skisseprosjekt, forprosjekt, anbud og arbeidstegning m.fl.

Innholsdrevisjon	Skilletegn	Faserevisjon
02	-	S

Tabell 3.3 Revisjonskoder

Forklaring av eksempelet i Tabell 3.3: 02-S

02 Revisjon nr 2

S Skisseprosjekt

3.4 FILNAVN

Filnavn for DAK-tegninger settes sammen av koder gruppert på samme måte som for tegningsnummer.

3.4.1 Tegningsfiler

Filnavnet er lik tegningsnummeret. NB! Revisjonsindeksen er ikke del av filnavnet. Dette gir et filnavn på 13 tall +3 skilletegn.

Filnavnene skrives på følgende måte:

240U2A200D100.DWG

240U2A200D100.PDF

Prosjekt

Etasje

Disiplin

Bygningsdelskode

Type tegning

Løpenr.

240

200

100

Tabell 3.4 Filnavn tegninger

3.4.2 Modellfiler

Filnavn for modeller bygges opp på samme måte som for tegninger. Modeller og undermodeller er en egen type tegning med tilhørende koder: X for hovedmodeller og Y for undermodeller, kfr. 020.00.R.01.SP-001 Spesifikasjon for merking av dokumenter og tegninger.

Løpenummer for modellfiler begynner på 001. For å skille mellom 2D og 3D filer som i faglig og geografisk innhold er like, skal 2D-filer nummereres med partals løpenummer og 3Dlfiler skal nummereres med oddetallsnummer.

Prosjekt	Etasje	Disiplin	Bygningsdelskode	Type tegning	Løpenr.
240	U2	A	230	X	001

Tabell 3.5a Filnavn for 3D modeller

Prosjekt

Etasje

Disiplin

Bygningsdelskode

Type tegning

Løpenr.

240

230

001

Tabell 3.5b Filnavn for 2D modeller

Prosjekt

Etasje

Disiplin

Bygningsdelskode

Type tegning

Løpenr.

240

230

001

Tabell 3.6 Filnavn for undermodeller

Prosjekt

Etasje

Disiplin

Bygningsdelskode

Type tegning

Løpenr.

240

230

001

Tabell 3.7 Filnavn for modellfiler som gjelder hele bygget (rvt, IFC, NWC og lignende)

3.4.3 Snitt - og fasademodeller

For modellfiler for snitt- og fasadetegninger som viser flere plan, benyttes generell etasjekode: 00.

I tillegg brukes bygningsdelskoden til å skille mellom fasader og snitt: 230 (yttervegger) for fasader

200 (bygning - generelt) for snitt

Prosjekt

Etasje

Disiplin

Bygningsdelskode

Type tegning

Løpenr.

240

230

001

Tabell 3.7 Modellfil for fasade

Prosjekt

Etasje

Disiplin

Bygningsdelskode

Type tegning

Løpenr.

240

200

001

Tabell 3.8 Modellfil for snitt

4 ORGANISERING AV TEGNINGER

4.1 KATALOGSTRUKTUR

Det er hensiktsmessig for alle aktører å få en felles oppbygging av prosjektstrukturen for lagring av filer både lokalt og sentralt i det elektroniske dokument- og tegningsarkivet, slik at tilgangen til filer fra andre aktører blir enkel og effektiv.

Figuren under viser hvordan strukturen bygges opp:

Osv.

Totalprosjekt m/ Disiplinkataloger m/tilhørende bygningsdelskoder Temakataloger Prosjektkataloger

420

Kunnskapssenteret

A20 Arkitekt

Kataloger for forskjellige type tegninger

B20 Bygg

430 Gastrosenteret

A Plan 1:2000

E40 Elektro

B Plan 1:1000

310

Bevegelsessenteret

E41Føringsveier

C Utomhus

V30 VVS

D Plan 1:50

V36 Luftbeh.

E Utsparing

L70 Landskap

F Brann

3D-BIM

Ifc og nwd

G Oppriss,snitt

Figur 4.1

OSV.

4.1.1 Forklaringer til katalogstruktur

Prosjektkataloger Katalog for prosjekt. Eksempel: kode 420 = Kunnskapssenteret Kfr 020.00.R.01.SP-001 Kap.4.2.1

Disiplinkataloger Katalog for disipliner og leverandører. Består av disiplinkode disiplin navn samt tosifret bygningsdelskode Eksempel: E 00 Xxxxxxxxxxxx Xxx.: 020.00.R.01.SP-001 Kap.4.2.2

Temakataloger: Egne kataloger opprettes for alle typer tegninger som er relevante for den enkelte disiplin. For tegningstyper: kfr Spesifikasjon for merking av dokumenter og tegninger1. Oppdeling i bygningsdelskoder kan også benyttes der dette er mest hensiktsmessig.

Kfr.: 020.00.R.01.SP-001 Kap.5.2.3.:

Eksempler på temakataloger:

Reftegn Katalog for akser, rammer m/tittelfelt, tekstattributter.= Z

Modeller Katalog med modellfiler hvor konstruksjons- og tegningsarbeidene blir lagret.=X

Undermodeller Kataloger som kan være nødvendig dersom en disiplin ønsker å dele opp en modell i undermodeller.=Y

Plantegninger Katalog hvor sammensatte og arrangerte

plantegninger blir lagret. =D

1DOK NR: 020 00 R 01 SP 001

Figur 4.2 Eksempel på katalogstruktur

4.2 OPPBYGGING AV TEGNINGER

4.2.1 WCS/UCS og innreferering av filer

Ved bruk av rereransefiler, som gjøres i stor grad, er det viktig at alle filer har felles origo og retning slik at tegninger fra forskjellige prosjekt, fag og disipliner enkelt kan settes sammen.

Når man skal opprette en ny fil (tegning, modell eller undermodell), sørger en først for at man har WCS som gjeldende koordinatsystem. Basispunktet skal så settes til 0,0,0 (kommandoen base i AutoCAD), og deretter refereres inn aktuell aksefil fra arkitekt med innsettingspunkt 0,0,0 og rotasjonsvinkel 0. Slik sikrer man at konstruksjonene havner på riktige koordinater i forhold til grunnkartet, og at en evt innreferering av denne filen i andre filer skjer smertefritt. All senere innreferering av filer, skjer på samme måte som for aksefilen.

4.2.2 Tegninger

Tegningsfiler danner grunnlaget for generering av plottefiler. Tegningsfiler skal ha filnavn i

h.h.t. pkt.3.4.1, og lagres i temakataloger avhengig av type og innhold.

I disse filene skal den ferdige tegningen settes sammen og arrangeres:

1. Nødvendige modellfiler refereres inn i modellrommet., kfr kap.4.2.1

2. Xxxxxx med tittelfelt refereres inn på egen layout, (papirrommet) i målestokk 1:1, fil med tekstattributter settes inn som blokker.

3. Layouten redigeres ved at nødvendige tegningsutsnitt - VIEWPORTS i AutoCAD - defineres og skaleres til riktig målestokk. Geometri for VIEWPORTS legges på lag N89x, der N= disiplinkode og x er bygningsdelskode på ensiffernivå (2=bygg, 3=VVS, 4= elektro osv.)

Det er ikke tillatt å etablere flere tegninger i ulike layouts på en og samme tegningsfil!

4.2.3 Modeller

Alle aktører som genererer tegninger på elektronisk format skal etablere egne modeller for hver etasjeplan som inneholder alle nødvendige konstruksjons- og tegningselementer, uten tegningsramme og tittelfelt.

Ved bruk av REVIT, TEKLA eller IFC som modellereres som en databasemodell for hele bygget, skal modellen definere etasjer for bruk til eksport til modelleringsverktøy som modellerer etasjevis.

Geometri tegnes i 1:1 og i mm. mens tekst og målsetting tegnes i målestokk (kfr. også kap.4.13). En modell kan, dersom det er behov for det, bestå av flere filer som refereres inn, f.eks. undermodeller, akser og evt. filer fra andre disipliner (kfr kap4.2.1.). Modellfiler skal ha filnavn i henhold til pkt.3.4.2, og lagres i egen temakatalog.

Når man refererer inn modeller som ikke skal vises på andre tegninger, eksempelvis innreferering av andre disiplinmodeller, må det krysses av for overlay under reference type og no path som søkesti i dialogboks for external reference. Ellers benyttes attachment og no path som søkesti. Kfr. Figur 4.3.

Figur 4.3

Ved utarbeidelse av modeller og tegninger for et prosjekt, vil det ofte være ønskelig å rotere modellen slik at prosjektets lokale aksenett blir loddrett/vannrett på skjermen. Dette kan gjøres ved å definere et UCS med origo i nedre venstre hjørne2 i prosjektets lokale aksenett og x- og y-akse langs aksene i det lokale aksenettet. Deretter brukes kommandoen ”plan” etterfulgt av enter og enter. Nå er bildet på skjermen orientert i ønskelig retning. Det er ikke tillatt å bruke funksjonen ”rotate” for å gjøre dette!! Da vil prosjektet/bygningen flytte seg i forhold til grunnkartet. Hvis man ved et senere tidspunkt skal referere inn en fil, må en huske

2 Med nedre venstre hjørne menes aksekrysset som arkitekt har valgt til å være nedre venstre hjørne på plantegninger av prosjektet.

å ha WCS som gjeldende koordinatsystem. Etter innrefereringen, kan en bytte tilbake til sitt lokale UCS.

4.2.4 Undermodeller

Det er fritt opp til den enkelte aktør å bruke undermodeller dersom det er behov for det. Eksempler på undermodeller kan være:

 oppdeling i byggavsnitt

 oppdeling på bygningsdelskode

 annen oppdeling av ansvarsområder

Det kreves at filnavnstruktur i kap. 3.4.2 følges.

4.2.5 Referansetegninger

Referansetegninger er tegninger som benyttes felles for alle disipliner. Dette gjelder filer for akser, rammer, tittelfelt samt tekstattributtblokker. Aksefilene utarbeides av senterets/prosjektets arkitekt (se kap.4.3). Standard ramme med tittelfelt samt tekstattributtblokker, utarbeides av Helsebygg Midt-Norge. Senterets/prosjektets oversiktsfigur med logoer, utarbeides av arkitekt. Tittelfeltets situasjonsplan utarbeides av Landskapsarkitekt.

4.2.6 prinsipp for oppbygging av tegningerved bruk av Autocad.

Tegningsfil

Modellfiler innrefereres i modellrommet

Xxxxxx og tittelfelt innrefereres i layout (papirrommet). Tekstattributter settes inn som blokker

Modellfiler

Ramme/tittelfelt

Undermodellfiler

Akser

Senterspesifikt tittelfelt

Akser

Figur 4.4

4.2.7 REVIT

DAK-programmer som er databasebasert slik som Archicad, Revit og Tekla har tittelfeltene liggende som "Families" i modellen. Tegningene genereres som "Sheets" som plottes direkte ut på pdf-format.

4.2.8 SØKESTIER

Alle aktører må sette opp søkestier under TOOLS – OPTIONS - PREFERENCES - PROJECT FILES SEARCH PATH i AutoCAD. I tillegg må setvariabelen3 ”PROJECTNAME” (som korresponderer med søkestiene) settes i hver enkelt tegning. AutoCAD prøver da å finne eksterne referansefiler (x-ref) i denne søkestien uten å bruke path i filnavnet. Eksempel er vist på Figur 4.5.

Verdien av setvariabelen PROJECTNAME settes til HBMN_<prosjekt>. Denne opplysningen vil følge tegningen.

Figur 4.5 Eksempel på definering av prosjektets søkestier

3 AutoCAD funksjon: skriv setvar i kommandolinjen, følg instruksene og definer projectname med korrekt

<verdi>

4.3 AKSENETT

Helsebygg Midt-Norge sitt globale koordinatsystem er grunnkartets aksenett og tilsvarer Trondheim kommunale koordinatsystem kalt Trondheim lokal av 1905. Det globale aksesystemet har origo definert i tårnet i Nidarosdomen. Se figur 4.6 nedenfor. Kfr pkt. 4.9 Koordinater.

For alle prosjekt skal det opprettes et lokalt aksenett som tegnes og vedlikeholdes av prosjektets arkitekt. Aksenettene skal defineres og plasseres i det globale koordinatsystemet, kfr.4.2.1. Aksemodellfilenes origo, (relatert til AutoCADs World Coordinate System), skal, som på alle andre filer, være i 0,0,0, dvs tårnet i Nidarosdomen. Filene for lokale aksenett legges under katalogen Reftegn.

Helsebygg Midt-Norge har i fase 1, etablert en egen tegning 020 00 L 00 700 X 001 Modellfil overordnet kart- og koordinatsystem, med Trondheims - koordinater i WCS og navngitte UCS (user coordinate system) for samtlige prosjekt. Denne tegningen brukes til å orientere tegninger for forskjellige prosjekt i fase 1 i forhold til hverandre. Sammen med tegningen er det opprettet en spesifikasjon (020 00 L 04 SP 001 ”Spesifikasjon overordnet kart- og koordinatsystem”) som beskriver orienteringen av aksenettene for de ulike prosjektene i forhold til globale koordinater, hvordan tegningen er bygd opp og hvordan den skal brukes.

I fase 2 skal prosjektenes arkitekter fortsatt bestemme byggenes plassering. Landskapsarkitekt refererer filene med aksenettet inn i tegningen for overordnet kart- og koordinatsystem.

Globale koordinater for aksenettets lokale origo og et annet gitt aksekryss som angir retningen skal også rapporteres til Landskapsarkitekt.

Figur 4.6

4.4 TEGNINGSHÅNDTERING

Webgrensesnittet "xxx.Xxxxxxxx.xx " er tiltenkt alle kategorier av aktører som er involvert i byggeprosessen. Hver aktørkategori har særskilte og varierte behov som skal tilfredsstilles. Byggeweb har forskjellige innganger til informasjon basert på hvem den enkelte registrerte bruker er og hvilken aktørkategori vedkommende tilhører. En viktig del av byggewebben er det elektroniske tegningsarkivet.

Tegningsarkivet er opprettet for at alle aktører i prosjektet skal ha felles forvaltning og tilgang til informasjon og kommunikasjon til riktig tid og på et felles sted. Gjennom dette er målet at samspillet mellom aktørene skal bli enklere, raskere og sikrere. Man kan også gi enveis informasjon til eksterne parter i prosjektet (offentlige myndigheter, publikum osv.).

Byggeweb er lagt opp til at alle kan se alt prosjekteringsunderlaget, men kun redigere tegninger/dokumenter de selv har eierskap til.

Byggeweb er delt opp i tre hovedområder:

Arbeidsområde

Her legges alle levende tegninger og dokumenter tilgjengelig for alle

innsynsbrukere

Utgivelsesområde

Her legges *.plt og *.Pdf filer ut for utgivelse evt. i påvente av

godkjennelse før utsendelse. Dokumentlistene genereres her

Fordelingsområde

Her bestemmes hvem som skal ha hvilke kopier. Distribusjonslistene

genereres her. Filene sendes til kopiering

Alle offisielle versjoner (tegninger med revisjonsstatus) av tegningene legges ut i det elektroniske tegningsarkivet på byggeweb. Her har alle brukere av byggeweben mulighet til å se tegningene uten bruk av DAK-verktøy. En kan skrive laste ned kopier til seg selv, andre rådgivere, entreprenør osv (se kap. 5), og det er mulig å laste ned nødvendige filer fra andre aktører, f.eks. aksesystemene for hvert senter, for bruk i egen tegningsproduksjon. For å til en hver tid holde seg oppdatert på endringer inne i tegningsarkivet, finnes det en abonnementsfunksjon som automatisk varsler om nye versjoner fra andre aktører.

Funksjonene for det elektroniske arkivet er logisk organisering av tegninger, lagring og gjenfinning via flere typer grensesnitt samt tegningskontroll ved hjelp av brukerrettigheter. Man ønsker å oppnå både automatikk og intelligens i tegningsgrunnlaget.

Følgende krav til funksjonalitet er stilt til det elektroniske tegningsarkivet:

 Søkemulighet i tegningsarkivet.

 Integrasjon mot andre databaser.

 Integrasjon mot FDVU- systemer.

 Integrasjon mot andre DAK verktøy.

 Raskt innsyn på store komplekse tegninger.

 Funksjoner for revisjons- og versjonshåndtering av tegningsgrunnlaget/dokumenter, dvs. Revisjonsstyring med historikk.

 Elektroniske kommentarer på digitalt tegningsgrunnlag.

 Aktive tegningslister med historikk og automatisk generering av distribusjonslister.

 Entreprisehåndtering.

 Muligheter for lokal utskrift av tegninger og dokumenter.

 Webklientfunksjonalitet.

 Logisk oppbygging på tegningshenting.

REGLER FOR TEGNINGSUTFØRELSE

4.5 XXXXXX OG TITTELFELT

Helsebygg Midt-Norge har utarbeidet egne filer med rammer og tittelfelt, samt egne filer med tekstattributter for utfylling av tittelfelt som blir utdelt til aktørene på de enkelte prosjekt.

Reviderte filer med rammer, tittelfelt og attributtblokker distribueres gjennom det elektronisk tegningsarkivet.

Dokumentnummer Filnavn

020.00.R.000.Z-001 020_A0.DWG

020.00.R.000.Z-002 020_A1.DWG

020.00.R.000.Z-003 020_A1L.DWG

020.00.R.000.Z-004 020_A1XL.DWG

020.00.R.000.Z-005 020_A1XXL.DWG

020.00.R.000.Z-006 020_A2.DWG

020.00.R.000.Z-007 020_A3.DWG

020.00.R.000.Z-008 020_A3L.DWG

020.00.R.000.Z-009 020_A3XL.DWG

020.00.R.000.Z-010 020_A4.DWG

020.00.R.000.Z-011 A3enlinje.DWG

For A0 og forlengede formater, kfr kap. 4.10

4.5.1 Attributtblokk

For å standardisere og forenkle utfyllingen av tittelfeltet, er det i prosjektet utarbeidet egne tekstblokker, (flere objekter sammensatt til et enkeltobjekt).

Disse blokkene inneholder tekstelementer som er utarbeidet som variable attributter

Dokumentnummer	Filnavn	Anmerkninger
020.00.R.000.Z-012	Attriba1.dwg	Gjelder formatene A0 og A1X
020.00.R.000.Z-013	Attriba3.dwg	Gjelder formatet A3
020.00.R.000.Z-014	Attriba4.dwg	Gjelder formatet A4
020.00.R.000.Z-015	Attribenl.dwg	Gjelder enlinjeskjema.

Attributtblokkene settes inn med kommandoen Insert.

Innsettingspunktet er nedre høyre hjørne i tittelfeltet, indre rammehjørne.

4.5.2 Revisjonsblokk

Det er utarbeidet egne blokker som styrer revisjonshåndteringen. Følgende revisjonsblokker er utarbeidet:

Dokumentnummer	Filnavn	Anmerkninger
020.00.R.000.Z-016	Reva1.dwg	Gjelder formatene A0 og A1X
020.00.R.000.Z-017	Reva3.dwg	Gjelder formatet A3
020.00.R.000.Z-018	Reva4.dwg	Gjelder formatet A4

4.5.3 Utfylling av tittelfelt

Funksjonen DDATTE brukes for å editere attributtene ut i henhold til figuren under. Kodehenvisninger for tegningsnummer er beskrevet i kap. 3. Koder for bygningsavsnitt, basert på geografisk merkesystem, finnes i nedtrekksmenyer i elektronisk tegningsarkiv. Følgende attributtblokker er utarbeidet:

Figur 0.1 Utfylling av tittelfelt

4.5.4 Tegningstittel

Tegningstittelen på alle tegninger skal enten ha tekst som er entydig og sporbar eller ha henvisninger.

Utfylling skjer etter følgende prinsipp:

1.linje: (prosjektnavn i attributtblokk) <senter-/prosjektnavn> (skrives i bestemt form) Se spesifikasjon 020.00.R.01.SP-001 4.2.1 Tekst

Eks: LABORATORIESENTERET.

2.linje: (Tegningstittel linje 1 i attributtblokk) <tegningstype><konstruksjon><bokst./tall> Eks: PLAN 3. ETASJE

Eks: FASADE NORD VESTFLØY

3.linje: (Tegningstittel linje 2 i attributtblokk) <nærmere detaljert forklaring, evt. lokalisering> (fri form)

Eks: AKSE A05-A10.

NB! Bruk STORE BOKSTAVER.

4.5.5 Revisjonsfeltet

Revisjoner skal skrives ovenfra og ned, dvs. Siste revisjon skal stå øverst. Dette styres gjennom å benytte DAK-filer som er utarbeidet av Helsebygg Midt-Norge for utfylling av tittelfelt. Når revisjonsfeltet er fullt, skal de eldste revisjonene slettes for å gi plass til nye. Tekstfeltet ”rettelsen gjelder” fylles ut på følgende måte:

Benevnelse 1	Benevnelse 2	Benevnelse 3
<Fase>	<Kontraktsnummer+entreprisenavn>	<kompletterende tekst>

Ikke alle feltene behøver å fylles ut hver gang, det er en avveining av informasjonsbehovet. For utfylling av innholds- og faserevisjon, (kolonne ”rev.”), henvises det til spesifikasjon 020.00.R.01.SP-001 Spesifikasjon for merking av dokumenter og tegninger.

Helsebygg Midt-Norge har fått utviklet program som styrer revisjonshåndteringen automatisk.

Programmet heter Rit2000revisjon. Programmet oversendes på forespørsel.

4.5.6 Henvisninger

På tegningene er det felt for henvisninger. Her påføres nødvendige henvisninger til alle dokumenter som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningene skal bestå av fullt tegnings-

/dokumentnummer for alle gitte henvisninger. Alternativt må fullt nummer angis på tegningen ved detalj/snitt/skjemahenvisninger. Henvisningstekst legges på eget lag. Henvisninger til snitt og detaljer legges på eget lag.

4.5.7 Merknader

Merknadsfeltet er beregnet for nødvendige kompletterende opplysninger. Det betyr at symbollister ikke bør legges inn her, men bør legges inn på en egen tegning for hver disiplin. Et alternativ er å legge symbolforklaringen inn på selve tegningen i et egendefinert felt.

4.5.8 Oversiktsfigur

Helsebygg Midt-Norge vedlikeholder situasjonsplanen.

Senteret (ved Arkitekt) vedlikeholder felles senterfigur. Senterfiguren skal inneholde aksebenevnelser, geografiske områder for tegningsoppdeling for 1:50- og 1:100 planer med

løpenummerinndeling (nummer gitt til de geografiske områdene) samt nordpil. Geografisk gyldighet for tegningen skraveres med en transparent skravur (som gjør det mulig å se løpenummeret).

Lokasjon av fasade og snitt skal vises i oversiktsfiguren. Retningsangivelse må vises hvis det ikke er selvforklarende.

4.5.9 Gjeldende Arkitektgrunnlag

Et eget felt i tittelfeltet er satt av til utfylling av gjeldende arkitektgrunnlag. Dette kan være gjeldende plantegning, modellfiler eller annet grunnlag. Dato for siste brukte grunnlag skal fylles inn. Består grunnlaget av flere filer skal den siste av de eventuelle ulike datoene påføres. Det er utarbeidet eget program som håndterer dette automatisk Programmet heter RefChek og oversendes på forespørsel. Programmet søker etter arkitektfiler som er innreferert og finner gjeldende lagringsdato. Programmet håndterer også manuell innfylling av dato hvis ikke arkitektgrunnlaget er innreferert på tegningsfilen.

4.6 PROTOTYPETEGNINGER

For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og likt for alle tegninger. Ved å bruke prototypetegninger forenkles og standardiseres konfigurasjonen av alle nye tegninger som opprettes.

Hver disiplin må selv etablere nødvendige prototypetegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset dette prosjekt.

4.7 OBJEKTBASERT TEGNING

All modellering skal være objektbasert der objektene er informasjonsbærere. Arkitekttegninger må lages slik at vegger tilsluttes hverandre i evt. krysningspunkt, slik at hvert rom kan beskrives med et lukket polygon. Av hensyn til senere arealforvaltning skal alle rom som inngår i romdatabasen ha lukkede polygoner som omslutter rommets nettoareal.

Symboler settes inn som blokker (kfr. kapittel 4.17).

4.8 FELLES INNSETTINGSPUNKT

Referansefiler skal alltid settes inn i origo i WCS. Ved bruk av referansefiler er det viktig at alle tegninger har felles innsettingspunkt. Tegninger fra forskjellige prosjekt, fag og disipliner kan dermed enkelt settes sammen. Kfr kap. 4.2.1

4.9 KOORDINATER

Koordinatene skal oppgis i meter, og presisjonen er på millimeternivå, dvs. 3 desimaler. Koordinatsystemet som skal brukes er Trondheim Lokal av 1905 med origo definert i tårnet i Nidarosdomen og:

- positiv X-koordinat mot Nord

- positiv Y-koordinat mot Øst.

NB! I AutoCAD er Y-koordinaten orientert mot nord, mens X-koordinaten er orientert mot øst.

4.10 TEGNINGSFORMATER

Alle tegninger skal ha standard format A4, A3, A2 eller A1. A0 og forlengede formater tillates unntaksvis og skal klareres med Helsebygg Midt-Norge.

For detaljer henvises det til NS-EN ISO 5457.

4.11 LINJETYKKELSER

Basert på NS8302 og NS8352 skal følgende linjetykkelser benyttes for konstruksjonselementer på tegninger:

LINJETYPE	TYKKELSE
EKSTRA FIN LINJE	0,18 mm
FIN LINJE	0,25 mm
GROV LINJE	0,35 mm
EKSTRA GROV LINJE	0,50 mm

Tabell 0.1 Linjetykkelser

4.12 FARGE

I AutoCAD knyttes plotterens penntykkelser til linjefargen. Det forutsettes derfor at fargebruken i dette prosjektet skal være knyttet til linjetykkelser - og baseres på følgende pennoppsett:

TYKKELSER	FARGE	FARGEKODE
0,05 mm	(lys grå)	9
0,13 mm	(grå)	8
0,18 mm	cyan	4
0,25 mm	red	1
0,35 mm	green	3
0,50 mm	white	7
0,70 mm	magenta	6
1,00 mm	yellow	2
1,40 mm	blue	5

Tabell 0.2 Pennoppsett for AutoCAD

Unntak fra tabellen over kan være når applikasjoner har eget oppsett. Avvik må i såfall avklares i hvert enkelt tilfelle.

Følgende farge og pennoppsett brukes av rådgiver elektro:

Penn:	Farge:	Penntykkelse:
1	Red	0,25
2	Yellow	0.25
3	Green	0,25
4	Cyan	0,25
5	Blue	0,25
6	Magenta	0,25
7	white(arkitektunderlag)	0,05
8	grey	0,25
9	grey(kabelbruer som x- ref)	0,05

Tabell 0.3

Følgende farge og pennoppsett brukes av rådgiver VVS:

Penn:	Farge:	Penntykkelse:
1	Red	0,25
2	Yellow	0.70
3	Green	0,35
4	Cyan	0,05
5	Blue	0,25
6	Magenta	0,35
7	White	0,5
8	Grey (arkitektunderlag)	0,05

Tabell 0.4

Følgende farge og pennoppsett brukes av veitraff og LARK:

Penn:	Farge:	Penntykkelse:
1	Red	0,70
2	Yellow	0.25
3	Green	1,00
4	Cyan	0,18
5	Blue	0,50
6	Magenta	1,20
7	White	0,35
8	Grey	0,09
9	Light grey	0,30

Tabell 0.5

Alle entiteter skal tegnes med farge BYLAYER slik at fargen, og dermed strektykkelsen, på referansetegninger fra andre aktører enkelt kan tones ned.

4.13 TEKST

4.13.1 Standard font

Det må kun benyttes fonter på tegning som er standard AutoCAD og disse skal brukes til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon/FDV.

Tittelfeltet i prosjektet er utviklet med bruk av font iso.shx (kan oversendes) som var en standard font i AutoCAD R14 versjon. Denne fonten må fortsatt benyttes til dette formål.

4.13.2 Teksthøyder

Teksthøyden skal være i hht til tabellen under. Som standard på tegningene skal det benyttes

2.5 mm teksthøyde, også for målsetting.

TEKSTHØYDE [MM]	TYKKELSE [MM]
1.8	0.18
2.5	0.25
3.5	0.35
5.0	0.50
7.0	0.70
10.0	1.00

Tabell 0.6 Teksthøyder

I enkelte tilfeller der mengden av tekstinformasjon gjør at den er vanskelig å plassere slik at informasjonen er leselig, kan det åpnes for å benytte 2 mm teksthøyde. Det avtales med helsebygg i hvert enkelt tilfelle.

Disse tegningene blir ikke leselig i halv målestokk.

Teksting skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille teksting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. Tekstlag skal koordineres i størst mulig grad slik at senere anvendelser av tegningene ikke blir forringet.

4.14 MÅLSETTING

Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille målsetting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder.

Teksthøyde for målsettingstekst skal være 2.5 mm, ferdig plottet. All målsetting skal være assosiativ.

4.15 GRENSESNITT

Overlapp mellom tegninger eller gyldighetsområde skal markeres.

På de områder som vises på tegning men som ikke er gyldig, skal det tegnes inn skravurfelt. Om nødvendig skal det også tegnes en kraftig grensesnittlinje for å markere hvor overlapp til neste tegning ligger. Nummeret til tilgrensende tegning skal skrives.

4.16 LAGNAVN

Lagstrukturen for Helsebygg Midt-Norge er basert på NS 3451, NS 8351 og Statsbygg Tverrfaglige Merkesystem (TFM).

Vi gjør oppmerksom på at Helsebygg Midt-Norge utvikler og vedlikeholder egne systemkoder, kfr Spesifikasjon for Teknisk merkesystem.4

PREFIKS	LAGNUMMER	SKILLETEGN	SUFFIKS
N	NNNN	-	NNNN

Tabell 0.7 Koder for sammensetting av lagnavn

4.16.1 Prefiks

Lag skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin. Disiplinkoder finnes i Spesifikasjon for merking av dokumenter og tegninger5- kap. 5.2.3 ”Disiplin”.

4.16.2 Lagnummer

Lagnummeret skal bestå av minimum tre siffer. Fjerde siffer brukes når det er behov for mere spesialisert oppdeling.

 Gyldige siffer er tall mellom 0 og 9.

 Lagnummer som begynner på tall mellom 2 og 7 følger bygningsdelskodene i

Spesifikasjon for teknisk merkesystem6.

 Lagnummer som begynner på 0, 1, 8 og 9 benyttes til utvalgte tegningsanvendelser.

 Tekst, skravur o.l. skal ligge på samme lagnummer som den aktuelle bygningsdelen eller lag som begynner på 8.

 Lagnummer som begynner på 9 er rene hjelpelag.

4.16.3 Suffikset

Valgfritt. Er ment som supplerende opplysning, og følger etter skilletegnet. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall, men skal ikke overskride 12 tegn inkludert skilletegnet.

4.17 SYMBOLER

Symboler skal følge Norsk Standard for aktuelt fagfelt/fagområde. Komponentene skal tegnes inn der hvor den fagmessig hører hjemme. Leverandøren skal komme med tilbakemelding på områder der det kreves avklaringer.

Symboler settes inn som blokk på riktig lag i hht. gjeldende lagmal for den enkelte disiplin. Slike blokker bygges opp av entiteter på lag null, med linjefarge satt til BYBLOCK. Innsatt på riktig lag vil blokken da ta fargen til det laget den settes inn på.

4.17.1 Tekniske komponenter

Alle symboler som angir tekniske komponenter skal ha komplett ID_KODE definert i objektet. Symbolet skal ha en synlig tekst på tegning som viser system og produktkode i hht. TFM merking.

4 DOK. NR. 020.00.R.01.SP-003

5 DOK. NR. 020.00.R.01.SP-001

6 DOK. NR. 020.00.R.01.SP-003

UTFØRELSE AV MERKING

Revideres

ID-koder legges på objekt

Komponenter som skal merkes på tegning, merkes ved hjelp av attributtekst. Slike attributtblokker skal minimum inneholde følgende to attributter:

1. System- og produktkode (vises på tegning)

2. Komplett ID kode (gjøres usynlig, vises ikke på tegning)

3. Romnummer (bruksromsnummer gjøres usynlig, vises ikke på tegning)

attributt prompt	attributt tag	Synlig
System og produkt kode	SYST_PROD	JA

ID kode ID_KODE NEI

Romnr ID_ROM NEI

valgfri tilleggsopplysning:

Forklarende tekst

Tabell 0.1

TEXT valgfri

Figur 0-1 Eksempel på dialogboks for utfylling av merkeattributter for komponent dør i yttervegg.

4.17.2 Navngiving

Navngiving av komponenter etc. på tegning skal følge Helsebygg Midt-Norge sitt tekniske merkesystem. Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag / disiplin, og for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige aktører.

4.17.3 Egne symboler

Bruk av egne symboler som ikke følger Norsk Standard kan kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Symbolene skal ligge som AutoCAD blokker.

4.18 ROMNUMMER

Merking av romnummer på tegninger skjer ved hjelp av attributtekst. Helsebygg Midt-Norge bruker tre forskjellige romnummer for forskjellige stadier/faser i prosjektet. Attributtene samles i én blokk for hvert rom. Samtlige romnummer skal merkes på tegning, men vises individuelt i forskjellige faser i byggeprosessen. kfr. Spesifikasjon for geografisk merkesystem7. For å styre visningen av romnumrene etter behov, plasseres attributtene på individuelle lag.

attributt prompt	attributt tag	lagnavn
Funksjonsromnummer	FUNK_RNR	A862-1
Geografisk tegningsromnummer	GEOG_RNR	A862–2
Bruksromnummer	BRUK_RNR	A862–3

Dersom det er ønskelig kan attributtblokken kompletteres med flere attributter for utfyllende informasjon om rommet. Slik informasjon kan være data fra romprogrammet.

4.19 ENDRINGER

Ved revisjon av tegninger skal endringslister utarbeides hvis revisjonen medfører økonomiske konsekvenser for entreprenøren. Endringslister skal genereres gjennom beskrivelsessystemet. Kfr. egen prosedyre for utarbeidelse av endringslister: VEI C05. I tittelfeltet skal det angis henvisning til endringslistenummer.

Endringer merkes i hht. NS8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i papirrommet. Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken.

Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon. Revisjonshistorikken tas vare på ved at plottefiler lagres. Det elektroniske tegningsarkivet vil ha egen modul som tar vare på revisjonshistorikken. Det vil være den enkelte aktør som oppdaterer denne informasjonen. Revisjons-skyer og -symboler slettes ved as-buildtrevisjon.

Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat.

Figur 0.2

7 DOK. NR. 020.00.R.01.SP-002

4.20 HOLD

Når tegninger påføres ”HOLD” evt. ”AVVENTES”, må evt. konsekvenser for andre rådgivere og entreprenør beskrives og videreformidles til prosjektledelsen.

5 BESTILLING, KOPIERING, DISTRIBUSJON OG MOTTAK AV TEGNINGER

5.1 HENSIKT OG OMFANG:

Dette kapittelet gir retningslinjer for:

 Utfylling av rekvisisjon. (bestilling av tegninger)

 Distribusjon av tegninger i hht. rekvisisjon.

 Signering og returnering av distribusjonsliste til Bestiller.

5.2 DEFINISJONER:

Distribusjonsliste Liste over tegninger som skal sendes ut med matrise over fordeling av kopier. Bestiller Den som fyller ut rekvisisjon og sender den til Distributør.

Distributør Den som kopierer og sender ut tegninger i hht. rekvisisjon.

Distributør er Øien & Indergaard.

Mottaker Den som mottar tegninger fra Distributør.

Dokumenteier Den som er innehaver av originalfiler som settes i bestilling av Bestiller.

I det elektroniske tegningsarkivet er det utviklet en egen modul som håndterer kopiering og distribusjon av tegninger. Denne skal benyttes.

I brukermanualen for det elektroniske tegningsarkivet, er aktivitetene for elektronisk rekvirering og utsending av rekvisisjoner beskrevet.

5.3 AKTIVITETSBESKRIVELSE:

Alle aktører som er involvert i byggeprosessen har tilgang til elektronisk tegningsliste på Byggeweb, og er selv ansvarlige for å skrive ut oppdatert papirkopi til sitt bruk.

5.3.1

 Enkel printbestilling benyttes ved etterbestilling av egne papirkopier

 Printbestilling iht. fordelingsliste benyttes ved utsendelse av papirkopier i forbindelse med ordinær tegningsutsendelse

 Printbestilling av "manglende print" benyttes ved ettersendelse av papirkopier iht.avtale

5.3.2

Ved printbestilling skal følgende felter fylles ut. Navn, adresser og ordrenummer avtales i hver enkelt kontrakt.

6 TEGNINGSUTVEKSLING

Dette avsnittet omhandler oversendelse/mottak av tegninger på elektronisk format i detaljerings- og byggefasen. Det er DAK ansvarlig for hver disiplin som er ansvarlig for at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til fastlagte rutiner. I forbindelse med overføring av elektroniske tegninger er det viktig at følgende punkter følges.

6.1 KVALITETSSIKRING

En tegning som overføres elektronisk er ikke signert dvs. kontrollert. Det er mulig for mottaker av tegninger å ta ut mål/dimensjoner direkte fra tegningen. Det stilles derfor ekstra strenge krav til DAK operatøren. Det er papirkopien av tegningen som er original.

Ved grensesnittprosjektering er det mottaker som må verifisere mål/dimensjoner hentet fra DAK fil.

6.2 ANSVAR

Det er hver enkelt disiplinleder som har ansvaret for at tegningen har riktig status eller er nok komplettert ved hver oversending. Han må påse at alle DAK operatørene er ferdige og har inntegnet all nødvendig informasjon på tegningen.

6.3 OVERLEVERING

Dersom tegninger skal oversendes elektronisk, så er det viktig at alle filer blir sendt. Alle referansetegninger må vedlegges. Om nødvendig må det også vedlegges utskrift av lagstruktur. Da kan mottaker kontrollere at mottatte modellfil har riktig oppsett slik at tegningen kan plottes og da være i samsvar med papirkopi fra avsender. Hvis filene inneholder brukertilpassede elementer, må nødvendige brukerfiler oversendes. Dette kan for eksempel være symbolblokker, skrift filer samt linjetype filer. Det er avsender som har ansvaret for at mottaker har muligheten til å åpne oversendte filer.

Funksjonen eTransmit under File menyen i AutoCAD kan med fordel brukes ved overlevering slik at alle avhengigheter i en tegning blir oversendt. Slike avhengigheter kan være eksterne referanser, fontdefinisjoner osv. Se figur nedenfor.

6.4 OVERLEVERING AV MODELLER

Krav ved levering av 3D-modeler

Kvalitetssikring og ansvar ved overlevering av modellfiler er beskrevet i BIM-manualen som er utviklet til Kunnskapssenteret.

7 SOM BYGGET, OVERFØRING AV DOKUMENTASJON TIL FDVU

7.1 SOM BYGGET DOKUMENTASJON

Ved SOM BYGGET dokumentasjon skal riktig revisjonsanmerkning benyttes (kfr. kap. 3.3 og 020.00.R.01.SP-001 Spesifikasjon for merking av dokumenter og tegninger). Tegningene må også merkes SOM BYGGET i tittelfeltet under felt for tegningsstatus.

Det skal ikke forekomme revisjonsskyer på som bygget tegningene.

7.2 OVERLEVERING

Alle aktører skal levere sluttdokumentasjon til Helsebygg Midt-Norge.

Leveransen skal skje både på CD på Byggeweb og ansees for levert når filene er kontrollert og godkjent av Helsebygg.

Leveringsformat for Kunnskapssenteret er IFC i tillegg til originalformat.

Alle filer, tegningsfiler, modeller, undermodeller, akser, rammer, tittelfelt og nødvendige hjelpefiler legges inn i det elektroniske tegningsarkivet. Det elektroniske underlaget som legges inn skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige filer fram til og med den siste revisjonen i henhold til kontrakt. Dette innebærer at alle modeller/referanser/m.m. alltid skal være korrekte mht lagstrukturer osv. Når det benyttes andre leverandørers referansefiler, skal disse IKKE manipuleres. Man skal heller ikke endre navn på andre leverandørers underlag (som refereres inn i tegningene), referansehenvisningene skal beholdes i tegningsfiler, men slettes i modelfiler.

Før levering skal dwg-filene renses for all unødig informasjon.

Det er hver disiplin sitt ansvar at filene er virusfrie ved overlevering.

7.2.1 I modellfilene skal følgende objekter/ innstillinger være i orden:

Xref Ingen xrefer

UCS = W

Units = mm

Audit Ja

Purge Ja

Scalelist Skal kun inneholde standarlisten

Layers Alle lag skal begynne med Fagkoden+ min to siffer. Alle revisjonsskyer og revisjonslag skal slettes

Attributter Skal min. inneholde TAG-ene ID_KODE, ID_ROM samt SYST_PROD

Alle tegninger fra Ark, Ri, entreprenører/leverandører med tittelfelt, legges også inn i det elektroniske tegningsarkivet som plottefiler (*.PDF). Konverteringsrutiner til annet innsynsformat vil evt bli etablert av HBMN.

De enkelte disipliner har ansvaret for at alt tegningsunderlag er på. AutoCAD dwg-format og pdf-format.

Byggherren vil selv utføre/bekoste overføring/konvertering til valgt arealforvaltningssystem.

8 DOKUMENT-/TEGNINGSLISTE

Dokument / tegningsliste genereres fra det elektroniske tegningsarkivet og legges sammen med FDV-filene på CD.

Document Metadata

Table of Contents

Utgiver: Firma:Helsebygg Midt-Norge Kontraktsnr.: Kontraktsnavn: Bygningsavsnitt/geografisk plassering: ID-nr./artikkel: Innkjøpsordrenr.: Status: Fase: Distribusjon: Sikkerhet: Behandlingsprosedyre: Oversendt forbehandling Forventet dato...

Document Metadata