Klagenemnda

Klagenemnda

for offentlige anskaffelser

Klagenemnda xxx Xxxxxxxx kommune et gebyr på 145 000 kroner for ulovlig direkte anskaffelse av saksbehandlertjenester til barneverntjenesten. Klagenemnda fant at skyldkravet i loven § 7b var oppfylt. Gebyret utgjør ca. 12 prosent av verdien av kontrakt inngått etter 9. november 2008.

Klagenemndas gebyrvedtak i sak 2010/305 Klager: Xxxx Xxxxxx

Innklaget: Oppegård kommune

Klagenemndas medlemmer: Xxx Xxxxxx, Xxxx Xxxxxx og Xxxxx Xxxx

Saken gjelder: Påstand om ulovlig direkte anskaffelse og ileggelse av overtredelsesgebyr

Innledning:

(1) Det vises til klage fra Xxxx Xxxxxx (heretter kalt klager), datert 5. november 2010. Klagen er foranlediget av en rekke artikler i Østlandets Blad vedrørende anskaffelser av barneverntjenester i Oppegård kommune (heretter kalt innklagede). Vedlagt klagen fulgte utdrag fra forvaltningsrevisjonsrapport fra Follo distriktsrevisjon, datert 27. august 2010. På bakgrunn av rapporten besluttet sekretariatet å dele klagen opp i 12 separate saker. Foreliggende sak gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse av saksbehandlertjenester til barnevernet.

(2) Klagenemnda for offentlige anskaffelser er kommet til at innklagede ilegges et gebyr på 145 000 kroner. Vedtaket er fattet med hjemmel i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 7b første ledd.

Bakgrunn:

(3) Barneverntjenesten hos innklagede har i perioden mai 2007 til og med september 2010 blitt fakturert for saksbehandlertjenester levert av selskapet Barnevernskompetanse AS til en sum av kroner 1 564 077,9 eksklusiv merverdiavgift. Dette har skjedd uten forutgående kunngjort konkurranse om tjenestene.

(4) Det fremgår av oppdragskontrakt 6. desember 2007 mellom innklagede og Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx AS at den skulle gjelde fra ”oppstart i løpet av november 07 og inntil nærmere avtale.”

(5) Det fremgår av kontrakt 6. mai 2009 mellom innklagede og Xxxxxxxxxxxxxxxxxxx AS at den skulle gjelde ”fra og med 01.05.09 og inntil nærmere avtale”. Innklagede har fremlagt kopi av fakturaer hvor det fremgår at verdien av denne kontrakten utgjør kroner 1 193 920,65 eksklusiv merverdiavgift.

(6) Fra forvaltningsrevisjonsrapporten for 2009, datert 27. august 2010, refereres:

Postadresse

Postboks 439 Sentrum

5805 Bergen

Besøksadresse

Xxxx Xxxxxxxxxx 0

5014 Bergen

Tlf.: 00 00 00 00

Faks: 55 59 75 99

E-post: xxxxxxxxxx@xxxx.xx Nettside: xxx.xxxx.xx

”Revisjonens hovedinntrykk er at regelverk og rutiner blir fulgt i stor grad.

Samtidig viser undersøkelsen at det foretas enkelte kjøp i strid med lov, forskrift og interne rutiner. Selv om dette ikke forekommer ofte, er det noe kommunen må ta alvorlig, fordi det representerer en potensiell risiko for kommunen i forhold til økonomi og omdømme. Vi har bl.a. kommentarer som vedrører:

- Anskaffelse som er delt opp, og som revisjonen mener burde ha vært kunngjort som ett kjøp.

- Anskaffelse som går betydelig ut over kontraktens opprinnelige omfang.

- Kjøp av til dels betydelig omfang som ikke er kunngjort.

- Manglende anskaffelsesprotokoller.

- Unntak fra utlysing begrunnet med én leverandør i markedet uten at dette er underbygget i anskaffelsesprotokollen.

- Kjøp utenom inngåtte rammeavtaler. […]

7.2.2.2 Kjøp gjort uten konkurranse Barnevernskonsulenter

Det er kjøpt barnevernskonsulenter fra et selskap for om lag kr 350 000,- i 2009. Det er opplyst at tjenesten er i gang med å forberede grunnlag for en fremtidig anbudskonkurranse på dette området.

(7) Forvaltningsrevisjonsrapporten ble tatt opp på møte i kommunestyret 27. oktober 2010. Fra vedtaket hitsettes:

”Kommunestyret tar rapporten til etterretning og slutter seg til revisjonens anbefalinger om hva kommunen bør gjøre:

1. Følge opp de tilbakemeldinger som er gitt fra ledere i kommunen i forhold til struktur og organisering, rutiner og kompetanse

2. Vurdere å etablere nye rammeavtaler på områder nevnt i rapporten

3. Vurdere å utpeke innkjøpsansvarlige i (enkelte av) virksomhetene og etablere et faglig nettverk mellom jus og administrasjon og de innkjøpsansvarlige

4. Innskjerpe rutiner og regelverk for å hindre kjøp i strid med dette, herunder

- Lage protokoll fra alle kjøp over kr 100 000

- Redegjøre i protokollen for vurderinger og undersøkelser som er gjort i de sammenhenger hvor det bare foreligger en leverandør

- Sørge for at de rammeavtaler som benyttes er gyldige

- Gjennomføre konkurranser på alle områder

- Etterleve rammeavtaler

I tillegg slutter kommunestyret seg til kontrollutvalgets øvrige anbefalinger:

5. Etablering av en internkontrollordning for innkjøpsområdet bes vurdert

6. Organiseringen av innkjøpsarbeidet, herunder en styrking av de sentrale innkjøpsressursene, bes vurdert

7. Kommunestyret ber rådmannen ta initiativ til en avklaring mot andre kommuner, herunder fylkeskommuner, om det er interesse for ytterligere samarbeid om innkjøp inkludert rammeavtaler.

Rådmannen bes følge opp anbefalingene og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder.”

(8) Fra artikkel i Østlandets Blad 3. november 2010 hitsettes:

”Oppegård kommune er, med unntak av Nesodden, den Follo-kommunen som har lavest bemanning i barnevernet, men som samtidig har størst økning i antall bekymringsmeldinger (fra 110 i 2008 til 172 i 2009).

Selv om barnevernbudsjettet økte fra 19,5 millioner kroner i 2007 til 29,3 millioner kroner i 2009, har altså kommunen problemer med å gi barn i en vanskelig familiesituasjon den hjelpen de har krav på.

Ifølge en rapport fra fylkesmannen oversitter Oppegård kommune frister og mangler tiltaksplaner. Kommunen gir heller ikke alle barna som har krav på det, tilsynsfører.

Dokumentasjonen ØB har hentet inn viser at kommunen i en årrekke har hatt liten kontroll med utgiftene og kjøpt barneverntjenester på ulovlig vis ved å bryte anbudsreglene som gjelder for offentlige innkjøp.

”Kommunen besitter for tiden ingen ferdig utarbeidet oversikt over hvor mye kommunen har brukt på kjøp av barneverntjenester fra private kommersielle aktører eller konsulentfirmaer i henholdsvis 2007, 2008 og 2009,” skriver Oppegård kommune i sitt svar på en innsynsbegjæring fra ØB.

I flere år har Oppegård kommune benyttet det private Oslo-firmaet Barnevernkompetanse AS til å utføre ordinær saksbehandling.”

(9) Fra en annen artikkel samme dag fra samme avis refereres:

”I fjor kjøpte Oppegård kommune barneverntjenester fra en privat, kommersiell aktør for nærmere 10 millioner kroner.

Av dette ble tjenester for 5,3 millioner kroner kjøpt uten noen form for anbudskonkurranse i forkant.”

(10) Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved brev 5. november 2010.

(11) Innklagede ble varslet ved klagenemndas brev 9. november 2010.

(12) Xxxxxxxxxxx sendte 16. mars 2011 et varsel til innklagede om ileggelse av overtredelsesgebyr pålydende 170 000 kroner, noe som utgjør 12,5 prosent av anskaffelsens daværende utregnede totalverdi på kr 1 353 842,40 eksklusiv merverdiavgift. En mindre del av anskaffelsen som ble lagt til grunn i varselet, er imidlertid omfattet av en kontrakt inngått før 9. november 2008 og er således foreldet,

jf. premiss 25 nedenfor. Anskaffelsens verdi er således i foreliggende gebyrvedtak justert til kroner 1 193 920,65 kroner eksklusiv merverdiavgift, jf. premiss 5 ovenfor. Innklagede ble i varselet gitt en frist på 14 virkedager til å komme med eventuelle kommentarer. Klagenemnda har ikke mottatt kommentarer fra innklagede.

Anførsler:

Klagers anførsler:

(13) Klager anfører at innklagede, slik saken fremstår i media, har foretatt ulovlig direkte anskaffelse av saksbehandlertjenester til barnevernet.

Innklagedes anførsler:

(14) Innklagede erkjenner at det er foretatt ulovlig direkte anskaffelse.

(15) Bakgrunnen for den uheldige situasjonen er en voldsom økning i meldinger til barnevernet over tid. Slike varsler må undersøkes innenfor lovfestede frister, noe som medførte et behov for rask og effektiv håndtering i hver enkelt sak. Det var barns umiddelbare behov for hjelp som var hovedfokus for innklagede på dette tidspunktet.

(16) I innklagede kommune har antall meldinger økt fra 88 i 2003 til 172 i 2009. Budsjettrammene har samtidig økt fra 13,6 millioner kroner i 2005 til 29,3 millioner i 2010. Dette innebærer en dobling av budsjettrammene på en periode av fem år. Antall ansatte har i den samme periode steget fra 16 årsverk i 2009 til 20 årsverk per 31. august 2010. Hele økningen i antall årsverk har skjedd i perioden 2008 til 2010.

(17) Innklagede så seg som følge av den foreliggende situasjonen nødt til å kjøpe tjenester i det private marked for å kunne håndtere enkelte av de løpende sakene som ikke ville bli løst innen lovmessige frister av egne ressurser. Det ble i startfasen forutsatt at økningen var kortvarig og at tjenesteanskaffelsene ikke ville bli så omfattende at det måtte gjennomføres konkurranse etter anskaffelsesregelverket. Det ble også på dette tidspunktet vurdert at situasjonen ikke medførte behov for økning av antall ansatte.

(18) Det høye nivået på antall meldinger til barnevernet vedvarte imidlertid over tid. Innklagede startet en ansettelsesprosess for å øke barneverntjenesten med ett årsverk, en økning fra 16 til 17 årsverk i 2008.

(19) I 2009 var antallet meldinger fortsatt økende, noe som medførte at innklagede økte barneverntjenesten med ytterligere to årsverk, fra 17 til 19 årsverk. Barneverntjenesten ble igjen økt med ett årsverk i 2010, fra 19 til 20 årsverk.

(20) Etter dette kan det ikke være tvil om at innklagede hele tiden har hatt til hensikt å håndtere økningen i antall meldinger med eget personell. Dette har medført en kontinuerlig økning i antall ansatte i barneverntjenesten, for å håndtere sakene i egen virksomhet, og for å unngå å kjøpe disse tjenestene fra det private marked. Det har fra innklagedes side vært intensjonen å avslutte kjøp av private barnevernkonsulenter. Innklagedes vurdering av denne situasjonen har i denne perioden ikke vært god nok, samtidig som at troen på å løse enkeltsakene ved egne midler har vært for optimistisk. Dette også fordi barneverntjenesten i perioden har fått flere tunge og ressurskrevende saker, som det har vært vanskelig å forutse omfanget av på et tidlig tidspunkt. Disse

forhold har dessverre samlet sett medført at man har kjøpt tjenester uten konkurranse i strid med regelverket for offentlige anskaffelser.

(21) Innklagede bestrider å ha opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Innklagede har i flere år økt kapasiteten i barnevernet for å unngå kjøp av tjenester fra private barnevernkonsulenter. Kapasitetsøkningen har vært relativt omfattende. Det kan ikke anses grovt uaktsomt ikke å forutse en kontinuerlig vekst i antall saker i angjeldende periode, i den grad at de steg innklagede foretok seg innenfor egen virksomhet, ikke var tilstrekkelige for å motvirke det foreliggende regelbrudd.

(22) Innklagede har nå løst situasjonen, ettersom det ikke er anskaffet tjenester fra private barnevernkonsulenter siden 18. august 2010.

Klagenemndas vurdering:

(23) Saken gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse, og det er ikke krav om saklig klageinteresse i slike saker, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13a 1. ledd.

(24) Av klagenemndsforskriften § 13a fremgår det videre at en klage på ulovlig direkte anskaffelse kan fremsettes inntil et krav om overtredelsesgebyr er foreldet etter lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 7b 3. ledd. Av bestemmelsen fremgår at adgangen til å ilegge gebyr bortfaller to år etter at kontrakt er inngått, og at fristen avbrytes ved at klagenemnda meddeler oppdragsgiver at nemnda har mottatt en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Foreliggende klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse ble fremsatt ved brev 5. november 2010, og meddelt innklagede ved klagenemndas brev 9. november 2010.

(25) Xxxxxxxxxxxx myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr er i foreliggende sak begrenset til å gjelde den kontrakt/de kontrakter innklagede kan anses for å ha inngått i perioden etter 9. november 2008, jf. premissen over.

(26) Innklagede har fremlagt dokumentasjon som viser at det er inngått to avtaler med Barnevernkompetanse AS, den første 6. desember 2007, og den neste 6. mai 2009. Ut fra ordlyden i kontraktene, ”oppstart i løpet av november 07 og inntil nærmere avtale.” og ”fra og med 01.05.09 og inntil nærmere avtale”, oppfatter nemnda det slik at den første kontrakten må anses å gjelde for perioden november 2007 til 30. april 2009, mens den andre kontrakten må anses for å gjelde fra 1. mai 2009 til og med september 2010, da innklagedes anskaffelse av saksbehandlingstjenester, på bakgrunn av de fremlagte fakturaer, synes å ha opphørt. Avtalene har nær sammenheng med hverandre, omhandler kjøp av akkurat de samme tjenestene, og den siste avtalen avløser den første, noe som taler for at de to kontraktene må anses som én samlet anskaffelse av saksbehandlertjenester fra Barnevernkompetanse AS, jf. forskriften § 2-3 (1). Dette trenger klagenemnda imidlertid ikke ta endelig stilling til, da den første kontrakten uansett er inngått før 9. november 2008, som i foreliggende sak er skjæringstidspunktet for hvilke kontrakter klagenemnda kan ilegge gebyr for. I det følgende er det således kun kontrakten inngått 6. mai 2009 som klagenemnda vil vurdere videre. Klagen tilknyttet denne kontrakten er rettidig.

Hvorvidt det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse

(27) Av loven § 7b 1. ledd følger det at med en ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort i henhold til reglene om kunngjøring i forskrifter gitt i medhold av loven, jf. forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser §§ 2-1 og 2-2, jf. forskriften §§ 9-1 og 18-1.

(28) Den aktuelle anskaffelsen gjelder saksbehandlertjenester til barnevernet som er en uprioritert tjeneste etter forskriften vedlegg 6 kategori (27). Innklagede har direkte anskaffet saksbehandlertjenester fra Barnevernkompetanse AS i perioden mai 2007 til september 2010 uten noen form for kunngjort konkurranse.

(29) Innklagede har fremlagt kopi av fakturaer som for kontrakten inngått 6. mai 2009 beløper seg til 1 193 920,65 kroner eksklusiv merverdiavgift. Verdien overstiger klart terskelverdien på kr 500 000 eks mva, jf. forskriften § 2-1, 2. og 5. ledd. Videre har innklagede erkjent å ha foretatt ulovlig direkte anskaffelse av saksbehandlertjenester fra selskapet Barnevernkompetanse AS.

(30) Nemnda legger etter dette til grunn at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse av saksbehandlertjenester.

Skyldkravet – loven § 7b 1. ledd

(31) Skyldkravet for å kunne ilegge overtredelsesgebyr er ihht loven § 7b 1. ledd at oppdragsgiver, eller noen som handler på dennes vegne, må ha opptrådt ”forsettlig eller grovt uaktsomt”.

(32) I Ot. prp. nr. 62 (2005-2006) om lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser er det nærmere redegjort for skyldkravet. Der fremkommer blant annet at:

”Det er et vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr at overtredelsen er grovt uaktsom eller forsettlig fra oppdragsgivers side, eller fra en som handler på vegne av oppdragsgiver. Skyldkravet gjelder både det faktiske og rettslige grunnlaget for overtredelsen. Det understrekes i denne forbindelse at offentlige oppdragsgivere forutsettes å ha god oversikt over regelverket for offentlige anskaffelser og at det derfor ikke vil være noen høy terskel for å anse rettsuvitenhet som grovt uaktsomt. Ved vurderingen bør det tas hensyn til om regelverket eller den konkrete subsumsjonen fremstår som uklar og hvilke tiltak som er truffet for å sikre god regelkunnskap og innsikt.”

(33) Det er på det rene at barnevernet i Oppegård kommune fortløpende har opplevd en økning i antall meldinger, og at innklagede har forsøkt å løse disse problemene ved å øke antall årsverk. Nemnda har imidlertid tidligere lagt til grunn at ressursproblemer ikke kan anses som en unnskyldelig faktor i vurderingen av om skyldkravet skal anses oppfylt når innklagede har vært bevisst situasjonen, jf. sak 2010/187.

(34) Xxxxxx har gjennomgått innsendt dokumentasjon i saken som viser at innklagede oversteg kunngjøringsgrensen i september 2009 (regnet fra mai 2007, jf. premiss 3 ovenfor). Dette var altså ca ett år før innklagedes direkte kjøp av saksbehandlertjenester fra Barnevernkompetanse AS opphørte. Til tross for dette fortsatte innklagede kjøpet under den inngåtte avtalen. Videre må det også etter nemndas oppfatning kunne legges til grunn at innklagede må ha vært klar over at kunngjøringsterskelen var i ferd med å

bli oversteget en god stund før dette faktisk skjedde Likevel unnlot innklagede å kunngjøre en konkurranse for inngåelse av en avtale som kunne fungert som en sikkerhetsventil i forhold til fortsatt kapasitetsbehov.

(35) Etter xxxxxxxxxxxx oppfatning kan det heller ikke anses tvilsomt at det ikke forelå rettslig grunnlag for å unnta anskaffelsen fra kunngjøringsplikten. Nemnda anser innklagedes handlemåte som forsettlig, jf. xxxxxxxxxxxx sak 2010/270. Skyldkravet i loven § 7b er da oppfylt.

Hvorvidt det skal ilegges overtredelsesgebyr

(36) Det følger av loven § 7b 1. ledd at oppdragsgiver ”kan” ilegges overtredelsesgebyr dersom oppdragsgiveren, eller noen som handler på dennes vegne, ”forsettlig eller grovt uaktsomt” foretar en ulovlig direkte anskaffelse. Avgjørelsen av om det skal ilegges gebyr beror på en skjønnsmessig vurdering, hvor det skal legges vekt på ”overtredelsens grovhet, størrelsen på den ulovlige anskaffelsen, om oppdragsgiveren har foretatt gjentatte ulovlige direkte anskaffelser og overtredelsesgebyrets preventive virkning”. Opplistingen av hva som kan vektlegges er ikke uttømmende.

(37) I Ot. prp. nr 62 (2005-2006) side 6 uttalte daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet at overtredelsesgebyret ble foreslått innført ”for å sikre større etterlevelse av regelverket”. Det er således preventive hensyn som er hovedformålet bak reglene om overtredelsesgebyr, jf. også klagenemndas sak 2010/24 (premiss 42) med videre henvisninger.

(38) I klagenemndas sak 2007/90 (premiss 52) uttalte nemnda følgende om bakgrunnen for adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser:

”Hensynet bak reglene om overtredelsesgebyr er at fravær av konkurranse fører til mindre effektiv ressursbruk og risiko for prioritering av utvalgte leverandører. Manglende kunngjøring av en konkurranse iht regelverket vil normalt føre til mindre transparens omkring en anskaffelsesprosess, og dermed mindre mulighet for markedet og andre til å påse at konkurranse gjennomføres. Mangel på kunngjøring av en konkurranse bør derfor sanksjoneres hardere enn andre overtredelser av regelverket for offentlige anskaffelser.”

(39) Etter nemndas syn kan ikke innklagede ha vært i tvil om at anskaffelsen falt inn under anskaffelsesregelverket eller at saksbehandlertjenester i den størrelsesorden det her var behov for, skulle vært kunngjort da innklagede ikke hadde tilstrekkelige egne ressurser til å håndtere dette. Selv om innklagede etter hvert brakte den ulovlige direkte anskaffelsen til opphør, i september 2010, og i etterkant av forvaltningsrapporten for 2009, vedtok en rekke tiltak for å unngå at lignende brudd skulle skje i fremtiden, er klagenemnda etter en helhetsvurdering kommet til at det skal ilegges overtredelsesgebyr i denne saken.

Gebyrets størrelse

(40) Ved utmålingen av gebyrets størrelse skal det legges vekt på de samme momenter som nevnt ovenfor; overtredelsens grovhet, anskaffelsens størrelse, eventuelle gjentagelser av ulovlige direkte anskaffelser og den preventive virkning, jf. loven § 7b 2. ledd. Opplistingen av hva som kan vektlegges er ikke uttømmende. Overtredelsesgebyret kan ikke settes høyere enn 15 prosent av anskaffelsens verdi, jf. loven § 7b 2. ledd.

(41) I klagenemndas sak 2009/120 (premiss 36) uttalte nemnda følgende om gebyrets størrelse:

”Siden klagenemnda 1. januar 2007 fikk myndighet til å sanksjonere ulovlige direkte anskaffelser, er det ilagt overtredelsesgebyr i elleve saker. I den første saken, 2007/19, la klagenemnda i formildende retning vekt på at ordningen med overtredelsesgebyr var ny. I sak 2008/5 og 2008/56 uttalte nemnda at reglene om overtredelsesgebyr nå måtte forutsettes kjent blant oppdragsgiverne. Siden disse sakene, som ble avgjort i juni og oktober 2008, er det ikke blitt færre saker om ulovlige direkte anskaffelser. Både antall saker som klages inn for KOFA, og generell medieomtale viser at ulovlige anskaffelser foretas i et ikke utbetydelig omfang. De preventive hensyn bak overtredelsesgebyrene synes dermed ikke fullt ut å ha hatt ønsket effekt. På denne bakgrunn finner klagenemnda at gebyrpraksis bør skjerpes, og at satsene gradvis bør bli høyere. De høyeste prosentsatsene, opp mot 15 prosent, bør likevel reserveres for særlig grove tilfeller der de skjerpende omstendigheter er iøynefallende, og det ikke foreligger formildende omstendigheter.

(42) I den saken ila klagenemnda et gebyr på cirka 12,3 prosent av kontraktssummen (3 257 670 kroner). Skjerpingen av gebyrsatsen er fulgt opp i sak 2009/144, hvor det ble ilagt et gebyr på cirka 13,9 prosent, noe som utgjorde 42 millioner kroner, og i sak 2010/222, hvor det ble ilagt et gebyr på 290 000 kroner, noe som var i underkant av 14 prosent av anskaffelsens verdi. Videre vises det også til sakene 2010/105, 2010/269 og 2010/270, som omhandlet anskaffelser av forskjellige tjenester til barneverntjenesten i Fredrikstad kommune. Her ble det ilagt gebyrer på cirka 12,5 prosent av kontraktssummen (ca 48 millioner kroner totalt). Sak 2010/270 gjaldt anskaffelse av saksbehandlertjenester, og faktum i denne saken var tilnærmet identisk faktum i foreliggende sak.

(43) Nemnda viser for øvrig til vurderingen som er lagt til grunn når det gjelder skyldspørsmålet og hvorvidt det skal ilegges overtredelsesgebyr. I formildende retning trekker de tiltak innklagede synes å ha iverksatt for å hindre fremtidige brudd på regelverket, jf. kommunestyrets vedtak 27. oktober 2010. Som det fremgår over, taler imidlertid preventive hensynfor at gebyret settes relativt høyt.

(44) Klagenemnda har etter en skjønnsmessig vurdering kommet til at gebyret passende kan settes til kr 145 000. Dette utgjør ca 12 prosent av summen av kontrakten inngått 6. mai 2009 pålydende 1 193 920,65 kroner.

Klagenemnda treffer etter dette følgende vedtak:

***

Oppegård kommune ilegges et overtredelsesgebyr på 145 000 – etthundreogførtifemtusen – kroner

Gebyret forfaller til betaling innen 2 – to – måneder fra dette vedtakets dato.”

***

Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages, men saken kan bringes inn for tingretten til overprøving, jf. loven § 7b femte ledd.

Bergen, 6. juni 2011

For klagenemnda for offentlige anskaffelser, Xxxxx Xxxx