OPPDRAGSBREV 2023 FOR
OPPDRAGSBREV 2023 FOR
ENOVA SF
INNHOLD
3.1 Forsterket satsing innen energieffektivisering 2
3.2 Hovedansvar for forvaltning av norsk deltagelse i IPCEI for hydrogen 3
3.3 Administrasjon av en midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter 4
3.4 Grønn prosjektklassifisering og rapportering 4
4 Andre forutsetninger og krav 4
4.1 Rådgivende rolle overfor departementet 4
4.2 Koordinering med andre aktører 4
4.3 Kommunikasjon og informasjon 5
4.4 Meld. St. 6 (2022-2023) – Eierskapsmeldingen 5
5 Rapportering og resultatoppfølging 5
5.2 Risiko- og vesentlighetsvurderinger 5
5.4 Rapportering av statsstøtte 6
5.4.1 Oversikt over faktisk utbetalt statsstøtte 6
5.4.2 Oversikt over samlet statlig næringsstøtte 6
5.5 Kontroll og oppfølging av tilskudd 6
6.1 Klima- og energifondet, post 50 7
6.1.1 Tilsagn om betingede lån og fullmakt til å omgjøre lån til tilskudd 7
6.2 Midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter – Klima- og energifondet Post 51 9
6.3 Forslag om budsjettendringer og omprioriteringer 9
7 Plan og budsjett for 2024 10
7.1 Plan og budsjett for Klima- og energifondet 10
1 Innledning
Det vises til Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2022-2023), Prop. 1 S Tillegg 2 (2022- 2023), Innst. 9 S (2022-2023), og gjeldende avtale om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet (Avtalen), samt tillegg til avtalen av januar 2022 og februar 2023.
Oppdragsbrevet gir de økonomiske rammene for Enova SF i 2023 og en nærmere beskrivelse av mål, oppdrag og rapporteringskrav.
2 Mål
Enovas formål følger av avtale av 15. desember 2020 om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet i perioden 2021 til 2024, jf. vedlegg 1a.
Enova og Klima- og energifondets formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Enovas delmål er å bidra til
a. reduserte ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030
b. teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050
Enovas aktivitet skal rettes mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon, med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte. Aktiviteten kan rettes inn mot alle sektorer.
I avtalen er oppdraget nærmere konkretisert gjennom blant annet rammer for virkemidlene, målindikatorer, samt avtalefestede aktiviteter, jf. avtalens punkt 6, 7.4 og 8.
3 Særskilte oppdrag
3.1 Forsterket satsing innen energieffektivisering
For å nå klimamålene våre og klare omstillingen til lavutslippssamfunnet kreves det omfattende elektrifisering, ikke minst i transportsektoren og industrien. I tillegg foreligger det planer om ny næringsvirksomhet med betydelig kraftbehov. Til sammen gir dette behov for ny fornybar kraftproduksjon og effektiv bruk av kraften i årene fremover. Samtidig er det slik at kraftsituasjonen i Norge preges av energi- og kraftsituasjonen i Europa. I tillegg til det økte kraftbehovet vil elektrifisering i mange tilfeller også kreve utbygging og forsterking av kraftnettet. Dette tar også tid og har kostnader. Økt kraftproduksjon, effektiv bruk av kraften vi har, og kraftnettets overføringsevne er derfor faktorer som har stor betydning for om og når elektrifiseringstiltak kan realiseres, og dermed oppnåelse av klimamålene våre og omstillingen til lavutslippssamfunnet. Effektiv energi- og ressursbruk er en forutsetning for raske nok utslippskutt og omstilling til lavutslippssamfunnet. Jf. også femte avsnitt av Avtalens fortale og presiseringen av denne i Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2022- 2023) og Tillegg til avtalen av 15. februar 2023.
Gjennom Tillegg til avtalen av 15. februar 2023 presiseres Enovas mandat knyttet til energi: Enova skal finne gode løsninger som tar hensyn til behovet for et effektivt energisystem. Det innebærer at Enova blant annet skal bidra til mer effektiv bruk av energi, mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett og utvikling av nye energiteknologier i alle sektorer.
Denne presiseringen innebærer en styrket satsing på energi i bredt og energieffektivisering mer spesifikt. Enova skal også levere en anbefaling innen 31. mars til departementet, for hvordan de best kan følge opp dette, jf. vedlegg 9. Enovas innspill vil bli en viktig del av regjeringens arbeid med en handlingsplan for energieffektivisering.
Den forsterkede satsingen på energieffektivisering er tredelt:
1. Bred og helhetlig enøk-satsing i alle sektorer
Enova skal bidra til mer effektiv bruk av energi, mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett og utvikling av nye energiteknologier i alle sektorer.
2. Moden teknologi etter nærmere definerte kriterier
Enova skal støtte energieffektivisering, også moden og velkjent teknologi etter nærmere definerte kriterier. Støtten skal bidra til varige markedsendringer slik at teknologier på sikt blir konkurransedyktig uten støtte.
3. Kunnskap og kompetanse
I alle deler av norsk økonomi gjennomføres det i dag tiltak for mer effektiv energibruk, herunder energieffektiviseringstiltak i bygg for titalls milliarder kroner årlig i husholdninger og bedrifter. Likevel er det fortsatt mange lønnsomme tiltak basert på moden teknologi som ikke gjennomføres.
Det kan være flere grunner til at lønnsomme energieffektiviserende tiltak ikke gjennomføres, men manglende kunnskap, kompetanse og fokus er i mange tilfeller medvirkende. Målrettet informasjon, økt kompetanse og innovative forretningsmodeller kan derfor bidra til å utløse vesentlig mer energieffektivisering. Eksempelvis gjennom informasjon avdekket gjennom energikartlegging og energimerking, eller ved økt bruk av energitjenester.
Som en del av aktiviteten rettet mot energi skal Enova gjennom informasjon som virkemiddel bidra til å øke kompetanse og kunnskap i markedet slik at barrierer for energieffektivisering reduseres og lønnsomme tiltak utløses. Enova har erfaring med å utvikle virkemiddel med mål om å bidra til varig endring, noe som trengs både på tilbuds- og etterspørselssiden for at vi skal få mer effektiv energibruk i Norge. Enova skal samarbeide med NVE og Direktoratet for byggkvalitet der det er relevant.
Rapportering
Enova skal på sine nettsider og i årsrapporten samlet synliggjøre aktiviteten rettet mot å bidra til et effektivt energisystem, herunder energieffektivisering, effektiv utnyttelse av eksisterende nett og utvikling av nye energiteknologier. Enova skal rapportere om hvor mye energi som er spart som følge av støttede prosjekter, jf. Avtalen.
3.2 Hovedansvar for forvaltning av norsk deltagelse i IPCEI for hydrogen
Norge deltar i ordningen IPCEI (Important Projects of Common European Interest) for hydrogen. IPCEI er innovative prosjekter på utvalgte områder som krever en koordinert grenseoverskridende innsats. De er unntatt for vanlige regler for statsstøtte og notifiseres særskilt. En rekke europeiske land deltar i IPCEI for hydrogen sammen med Norge. IPCEI for hydrogen skal understøtte utviklingen og markedsintroduksjonen av innovative hydrogenteknologier og -løsninger.
Enova skal ha hovedansvar for forvaltningen av Norges deltagelse i IPCEI for hydrogen. Dette innebærer blant annet gjennomføring av Call of Interest og utvelgelse av norske kandidater. Enovas forvaltning skal skje på en måte som er i tråd med styringsavtalens
rammer, mål og prioriteringer. Eventuell støtte til norske prosjekter gjennom IPCEI for hydrogen dekkes innenfor eksisterende finansielle rammer og til enhver tid gjeldende ordninger. Enova skal involvere Innovasjon Norge og Forskningsrådet, der det er relevant.
3.3 Administrasjon av en midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter
Enova skal administrere Energitilskuddsordningen, en midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter i tråd med rammene og detaljene i Forskriften. Det vises til Særlig oppdrag om dette, jf. vedlegg 8.
3.4 Grønn prosjektklassifisering og rapportering
Enova skal sammen med Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova, Siva, Eksfin og Doga jobbe videre med oppdragene om grønn prosjektklassifisering og grønn rapportering for implementering og oppstart 1. januar 2024. Arbeidet skal dra nytte av eksisterende samarbeid for grønn vekst i virkemiddelapparatet. Andre aktører kan inkluderes i arbeidet dersom det er relevant.
Det legges til grunn at arbeidet innebærer klassifisering og rapportering av prosjekters potensielle innvirkning på klima og miljø. I løsningen skal de seks miljøområdene som er basert på miljømålene i EUs taksonomi, ikke håndteres som gjensidig utelukkende kategorier. Departementet forventer med dette at prosjekter vil registreres («tagges») på flere enn ett miljøområde (ett primært miljøområde, og ett eller flere sekundære).
Arbeidet med grønn prosjektklassifisering og rapportering vil kreve utvikling over tid. Departementet ber som en del av arbeidet i 2023 om en vurdering av hvordan klassifiseringen på sikt kan inkludere «Do no significant harm»-prinsippet. Videre er det en forventning at man på sikt skal kunne rapportere på potensialet for utslippskutt der det er mulig, i prosjekter med klima- og miljøinnhold.
Det skal i arbeidet tas hensyn til behovet for å begrense rapporteringsbyrden for støttemottakere. Virkemiddelaktørene skal komme med konkrete forslag om hvordan dette kan følges opp slik at den samlede administrative byrden reduseres for bedriftene.
Virkemiddelaktørene skal foreslår en frist for en slik vurdering innen 31. januar 2023.
Virksomhetene skal underveis i arbeidet ha tett dialog med NFD som koordinerer med relevante departementer, KD som etatsstyrer av Forskningsrådet og KLD som eier av Enova. Virkemiddelaktørene bes komme med et forslag til hvordan denne dialogen bør innrettes innen 31. januar 2023.
4 Andre forutsetninger og krav
4.1 Rådgivende rolle overfor departementet
Enova skal ha en avgrenset rådgivende rolle overfor departementet i saker knyttet til deres aktivitet.
4.2 Koordinering med andre aktører
Enova skal ha et nært samarbeid med næringslivet og forskningsmiljøer, virkemiddelaktører og relevante direktorater, jf. punkt 6 i avtalen. Enova skal ha regelmessig kontakt og
koordinere sin virksomhet med relevante myndigheter som forvalter virkemidler av betydning for virksomheten og bidra til å sikre godt samspill og klare grensedragninger.
Enova skal samarbeide med Miljødirektoratet om videreutvikling av kunnskap om klimatiltak og virkemidler, herunder beregning og rapportering av utslippseffekter.
4.3 Kommunikasjon og informasjon
Det er viktig å ha god kontakt og informasjonsflyt mellom Enova og departementet. Begge parter må få kunnskap om forestående hendelser av positiv så vel som negativ art. Det er spesielt viktig at Enova i god tid varsler departementet om saker som kan bli store, vanskelige eller kontroversielle.
Det forventes at Enova synliggjør oppnådde resultater på sitt område, jf. avtalens krav til rapportering. Det forventes samtidig at Enova tar kontakt med departementet for å avklare om politisk ledelse skal være en del av synliggjøringen i enkelte saker.
4.4 Meld. St. 6 (2022-2023) – Eierskapsmeldingen
Enova skal levere på statens forventninger til selskaper med statlig eierandel som de fremgår av Meld. St. 6 (2022-2023) – Eierskapsmeldingen. Det skal i årsrapporten inngå en kort omtale knyttet til særlig relevante områder.
5 Rapportering og resultatoppfølging
Xxxxxxx for rapportering og datoer for planlagte møter i 2023 er angitt i vedlegg 4. Her følger frister for rapportering knyttet til aktiviteter i 2023.
5.1 Rapportering på særskilt oppdrag om energieffektivisering
Enova skal innen 31. mars 2023 orientere om styrket satsingen på energieffektivisering, komme med innspill til handlingsplan for energieffektivisering og orientere om punktutslippsprogram, jf. vedlegg 9.
5.2 Halvårsrapport
Enova skal innen 20. september 2023 oversende en halvårsrapport for 2023. Krav til innhold følger av avtalens punkt 7.2.
5.3 Risiko- og vesentlighetsvurderinger
Enova skal innen 15. november 2023 oversende en særskilt redegjørelse av overordnede risiko- og vesentlighetsvurderinger for 2024. Punkt 5.2 i Instruks for økonomistyring av Klima- og energifondet legges til grunn for rapportering av risiko- og vesentlighets- vurderinger for hele Enovas virksomhet.
Enova skal orientere departementet om vesentlige endringer i risiko- og vesentlighets- vurderingene, samt status for tiltak og aktiviteter som er iverksatt for å bringe disse risikofaktorene ned til et akseptabelt nivå.
5.4 Årsrapport
Enova skal innen 15. mars 2024 oversende en årsrapport for virksomheten i 2023, med kopi til Riksrevisjonen. Årsrapporten skal publiseres på Enovas nettsider innen 1. mai 2024.
Krav til innhold følger av avtalens punkt 7.1 og vedlegg 5. Enova må påse at foretakets årsrapport gir et dekkende bilde av virksomheten for 2023.
Enova skal i årsrapporten rapportere særskilt på det Særlige oppdraget om administrasjon av en midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter. Rapportering skal inneholde blant annet oversikt over utbetalt og innvilget støtte, samt omtale av arbeidet som er utført knyttet til dette særlige oppdraget.
Prosjektregnskap
Under del VI Årsregnskap skal det utarbeides en oppstilling som viser prosjektregnskap og forventede resterende utgifter til ferdigstillelse mot budsjett for Prosjekt 42, jf. punkt 6.1.2.
5.5 Rapportering av statsstøtte
Lov om offentlig støtte § 2 a pålegger støttegivere å registrere tildelt støtte i et nasjonalt register. I dette registeret skal all tildelt statsstøtte over 500 000 EUR registreres. Enova skal sørge for at denne rapporteringsforpliktelsen ivaretas for tildelinger fra Enova.
5.5.1 Oversikt over faktisk utbetalt statsstøtte
Enova skal innen 31. mars 2024, i henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte, oversende en oversikt over faktisk utbetalt statsstøtte i 2023.
Rapporteringen skal inneholde en oversikt over utbetalt statsstøtte i 2023 under regelverket for gruppeunntak, ordninger godkjent av ESA, samt til prosjekter som er individuelt godkjent av ESA. Rapporteringen skal sammenstilles med de opprinnelige budsjettene.
Rapporteringen om faktisk utbetalt statsstøtte fra Klima- og energifondet skal både rapporteres aggregert og spesifiseres per programområde. Departementet understreker at støtte fra Klima- og energifondet, som ikke regnes som statsstøtte i henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte, ikke skal rapporteres.
For enkelttildelinger og gruppeunntak med varighet utover 2023 skal det også rapporteres på hva som forventes utbetalt fremover i tid.
5.5.2 Oversikt over samlet statlig næringsstøtte
Enova skal innen 15. juni 2024 oversende oversikt over samlede faktiske utbetalinger og tilsagn til næringslivet i 2023 samt anslag for 2024.
5.6 Kontroll og oppfølging av tilskudd
Enova skal innen 31. mai 2024 oversende en særskilt redegjørelse av foretakets kontroll og oppfølging av informasjon fra tilskuddsmottakere. Det vises til punkt 6.1 i Instruks for økonomistyring av Klima- og energifondet og overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet.
6 Budsjett og fullmakter
Enova har ansvar for å planlegge virksomheten i 2023 slik at mål og resultatkrav oppnås innenfor de budsjettmessige rammene som er gitt i dette brevet, jf. § 9 i Reglement for økonomistyring i staten og punkt 2 i Bestemmelser om økonomistyring i staten.
Departementet understreker samtidig at det ikke må pådras utgifter uten at det er budsjettmessig dekning.
I henhold til § 12 i lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004, har Riksrevisjonen rett til å kreve informasjon, innsyn og kontroll med at midlene nyttes i samsvar med forutsetningene.
Det er viktig at Enova sørger for organisering, utvikling og bruk av virkemidler som gir effektiv bruk av ressursene. Virksomheten skal vektlegge effektivisering, prioritering og håndtering av nye utfordringer og oppgaver innenfor budsjettrammene.
6.1 Klima- og energifondet, post 50
Budsjettert disponibel ramme for Klima- og energifondet som stilles til disposisjon for Enova i 2023 er som følger:
Kroner | ||
A | Inngående balanse per 1.1.2023 | 13 138 837 592 |
B | Overføring til Klima- og energifondet | 5 436 183 000 |
C | Sum | 18 575 020 592 |
D | Forpliktelser ved utgangen av 2022 | - 11 173 664 993 |
E | Tilsagnsfullmakt for 2023 | 400 000 000 |
F | Administrasjon | - 234 792 500 |
G | Budsjettert disponibel ramme for 2022 | 7 566 563 100 |
Ad. punkt A: Klima- og energifondets samlede midler, innestående på fondets konto i Norges Bank, per 1.1.2023.
Ad. punkt B: Overføring til Klima- og energifondet fra statsbudsjettet, hvorav 690 mill. kroner er anslag på inntekter fra påslaget på nettariffen i 2022. Enova skal påse at midlene fra påslaget på nettariffen blir innbetalt til Klima- og energifondet som forutsatt etter forskrift om Energifondet § 3, jf. § 6.
Ad. punkt D: Forpliktelser som er pådratt i 2022 eller tidligere, og som skal dekkes i senere budsjettår.
Ad. punkt E: Enova har i 2023 adgang til å gi tilsagn for inntil 400 mill. kroner utover disponible midler i Klima- og energifondet, det vil si summen av udekkede forpliktelser (nye og gamle) ved utløpet av budsjettåret må være innenfor 400 mill. kroner.
Ad. punkt F: Fastsatt ramme for administrasjon, jf. punkt 6.1.2.
Ad. punkt G: Enova gis fullmakt til å pådra forpliktelser med unntak av administrasjon innenfor ovennevnte budsjetterte disponible ramme. Det understrekes at utbetalingen av midler må holdes innenfor innestående disponible midler på fondets konto i Norges Bank.
Overføring av midler fra Klima- og energifondets konto i Norges Bank vil bli foretatt på bakgrunn av oversendt betalingsanmodning (i pdf-format) til xxxxxxxxxx@xxx.xxx.xx.
6.1.1 Tilsagn om betingede lån og fullmakt til å omgjøre lån til tilskudd
Enova gis fullmakt til å omgjøre betingede lån til tilskudd etter forhåndsdefinerte og forutsigbare betingelser, jf. Prop. 1 S (2022-2023), vedtak XII under rammeområde 13, jf. Innst. 9 S (2022-2023).
Vedlegg 2 inneholder overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet.
I henhold til vedtektene for Klima- og energifondet skal administrasjon knyttet til forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet dekkes av fondet. Departementet legger til grunn at Enova skal være en liten og fleksibel organisasjon og vektlegger at administrasjonen skal være effektiv og at utgiftsveksten holdes innenfor et realistisk og rimelig nivå. Det er forutsatt at Enova gjennomfører tiltak for å øke effektiviteten.
Organisasjonen må kunne tilpasses mulige endringer i forvaltningsoppdraget.
Departementet har fastsatt rammen for administrasjon til inntil 234,8 mill. kroner i 2023. Rammen inkluderer merverdiavgift. Midlene skal benyttes til administrasjon knyttet til ivaretakelsen og forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet.
Administrasjonstilskudd vil bli utbetalt på bakgrunn av oversendt elektronisk faktura i EHF- format til Klima- og miljødepartementets organisasjonsnummer 972 417 882.
Administrasjonstilskuddet skal deles opp i minst fire terminbeløp.
Enova skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og markedskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes. Xxxxx skal rapportere om konsulentbruken i årsrapporten.
Virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling (Prosjekt 42)
Enova gjennomfører et prosjekt for helhetlig virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling. Enova har identifisert et potensiale for å hente ut kvantitative og kvalitative gevinster gjennom bruk av mer moderne teknologi og forbedrede arbeidsprosesser. En slik effektivisering berører kjernesystemene som benyttes i søknads- og saksbehandlingen, prosjektoppfølging og rapportering. Arbeidet omfatter forenkling, digitalisering og automatisering og skal gi gevinster internt i Enova og for brukerne. Det vises til brev av
8. november 2016 fra Enova for en nærmere beskrivelse av Prosjekt 42.
Departementet legger Enovas kostnadsanslag på 53 mill. kroner til grunn som revidert budsjettramme for Prosjekt 42, som er planlagt over flere år. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2023.
Departementet ber om å bli holdt orientert om arbeidet i eier- og kontaktmøtene, samt at en sluttrapport inkluderes i årsrapporten. Det vises for øvrig til punkt 5.4 når det gjelder prosjektregnskap.
6.2 Midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter – Klima- og energifondet Post 51
Budsjettert disponibel ramme for Midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter – Post 51 som stilles til disposisjon for Enova i 2023 er som følger:
Kroner | ||
A | Inngående balanse per 1.1.2023 | 1 132 585 467 |
B | Overføring til Klima- og energifondet, post 51 | 1 200 000 000 |
C | Sum | 2 332 585 467 |
D | Forpliktelser ved utgangen av 2022 | 2 310 506 631 |
E | Tilsagnsfullmakt for 2023 | 0 |
F | Administrasjonsramme for ordningen | - 20 000 000 |
- Herunder administrasjonsramme for 2023 | - 6 954 640 |
Ad. punkt A: Samlede midler knyttet til post 51, innestående på fondets konto i Norges Bank, per 1.1.2022.
Ad. punkt B: Overføring til Klima- og energifondets post 51 fra statsbudsjettet.
Ad. punkt D: Forpliktelser som er pådratt i 2022 eller tidligere, og som skal dekkes i senere budsjettår.
Ad. punkt F: Fastsatt ramme for administrasjon, jf. punkt 6.1.2.
I henhold til vedtektene for Klima- og energifondet skal administrasjon knyttet til forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet dekkes av fondet. Dette følger også av Særlig oppdrag knyttet til administrasjon av Energitilskuddsordningen.
Departementet legger Enovas kostnadsanslag på 20 mill. kroner til grunn som budsjettramme for administrasjon av Energitilskuddsordningen, som vil gå over flere år. Ettersom Xxxxx har påpekt at det er betydelig usikkerhet i dette anslaget legger departementet opp til at rammen kan justeres når/dersom det foreligger oppdaterte anslag. Justering vil skje ifm. årlige oppdragsbrev. Innenfor denne budsjettrammen har departementet fastsatt rammen for administrasjon av Energitilskuddsordningen til inntil 7 mill. kroner i 2023. Rammen inkluderer merverdiavgift.
Administrasjonstilskudd vil bli utbetalt på bakgrunn av oversendt elektronisk faktura i EHF- format til Klima- og miljødepartementets organisasjonsnummer 972 417 882.
Administrasjonstilskuddet skal deles opp i minst fire terminbeløp.
6.3 Forslag om budsjettendringer og omprioriteringer
Revidert plan og budsjett for Klima- og energifondet
Enova skal innen 20. september 2023 oversende revidert plan og budsjett for Klima- og energifondet for 2023. Det skal redegjøres for større endringer og avvik i finansiell ramme for
fondet, forventet disponeringer av midler og forventet resultat sammenlignet med opprinnelig forslag til plan og budsjett for 2023.
Xxxxx bes oversende oppdatert anslag på inntekter fra påslag på nettariffen i 2023 innen samme dato.
Administrasjon
Enova skal innen 20. september 2023 oversende regnskap per 31. juli og prognose for resten av året. Eventuelle avvik mellom budsjett og eventuelt revidert budsjett for 2023 skal forklares.
Oversendelsen vil danne grunnlag for vurdering av utbetaling av gjenværende midler til administrasjon for 2023.
7 Plan og budsjett for 2024
7.1 Plan og budsjett for Klima- og energifondet
Enova skal innen 15. november 2023 oversende plan og budsjett for Klima- og energifondet for 2024, med tilhørende vurderinger av de ulike markedsområdene, herunder en vurdering av prosjekttilgang og en vurdering av generelle markedsforhold.
7.2 Administrasjon
Forslag til administrasjonsramme for Enova SF for 2024 skal oversendes innen
15. november 2023.
Forslaget skal spesifiseres og sammenstilles med regnskap for 2022 og gjeldende budsjett for 2023. Regnskap per 30. september 2023 skal vedlegges. Forslag til endringer fra gjeldende budsjett for 2023 skal forklares. Eventuelle nye satsinger skal begrunnes og det skal redegjøres for eventuelle innsparinger og omprioriteringer som foreslås gjennomført sammenlignet med inneværende år.
Oversendelsen skal også inneholde en vurdering av anvendelsen av midler i 2023, inklusive hvordan eventuelle satsinger eller innsparinger er gjennomført sammenlignet med foregående år, jf. forutsetningen om at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten.
8 Tildeling
Under henvisning til ovennevnte og Reglement for statlig økonomistyring § 8, meddeles med dette at Enova SF for 2023 disponerer bevilgninger, fullmakter og gis tilskudd som beskrevet i dette brevet, jf. Stortingets vedtak av 12. desember 2022.
Vedlegg 1a: Avtale av 15. desember 2020 med Enova SF om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet
Vedlegg 1b: Xxxxxxx av januar 2022 til avtalen med Enova SF om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet
Vedlegg 1c: Xxxxxxx av februar 2023 til avtale med Enova SF om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet
Vedlegg 2: Overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet
Vedlegg 3: Instruks for økonomistyring av Klima- og energifondet Vedlegg 4: Møteplan og frister for rapportering i 2023
Vedlegg 5: Krav til innhold i årsrapport Vedlegg 6: Vedtekter for Enova SF
Vedlegg 7: Vedtekter for Klima- og energifondet
Vedlegg 8: Særlig oppdrag om administrasjon av en midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter
Vedlegg 9: Oppdrag om å orientere om styrket satsingen på energieffektivisering, komme med innspill til handlingsplan for energieffektivisering og orientere om punktutslippsprogram.