Åndsverk Eksempelklausuler

Åndsverk. Vi eller våre lisensgivere eier og kontrollerer all opphavsrett og andre immaterielle rettigheter på nettstedet og dataene, informasjonen og andre ressurser som vises av eller er tilgjengelige på nettstedet.
Åndsverk. For materiale som er vernet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven), kreves tillatelse fra rettighetshaver til framføring for allmennheten, publisering i trykt form og på internett mv. Dette kreves dersom ikke rettighetshaver ved kontraktsinngåelsen her gir en eksplisitt, generell tillatelse til slik framføring. Om ikke annet er uttrykt og avtalt her må bruk av åndsverk avtales med rettighetshaver. Hvis det er andre rettighetshavere til materialet må det innhentes tillatelse fra disse før bruk. Visse former for bruk er tillatt iht. åndsverklovens låneregler, for eksempel ved sitat og kopiering til privat bruk. I henhold til forskrift til åndsverkloven av 21. desember 2001 nr. 1563, kan NTNU UB fremstille digital kopi for konserverings- og sikringsformål som kan formidles digitalt i egne lokaler for enkeltpersoners forskningsformål eller private studieformål. Reglene er lest og godkjent. Giver gir med dette arkivmaterialet over til biblioteket jamfør punkt 1. NTNU Universitetsbiblioteket takker for gaven. For NTNU Universitetsbiblioteket For giver Sted, dato Sted, dato Xxxxx Xxxxxxxx, Seksjonssjef Navn Navn: Adresse: Telefon: E-postadresse: Navn: Telefon:
Åndsverk. Betegnelsen åndsverk er et samlebegrep for en rekke fenomener. Det er først og fremst kunstneriske og litterære fenomener, men omfatter også mer tekniske fenomener som dataprogrammer.33 For at et immaterielt fenomen skal regnes som åndsverk, må det oppfylle nærmere vilkår. Det må ha grunnlag i en individuell skapende innsats. Innsatsen må ha gitt et spesielt resultat, en konkretisering av subjektive ideer på en original måte. Konkretiseringen må ha kommet så langt at informasjonen har fått en ytre realitet som gjør det mulig å kommunisere fenomenet til andre og reprodusere det uavhengig av opphavsmannens personlighet.34 Vilkåret om originalitet stiller ikke krav om en nyhet i forhold til eksisterende manifestasjoner. Det krever at konkretiseringen skiller seg fra andre 32 Knoph uttrykker dette i lyriske vendinger: ”Når eieren av en potet spiser den op, blir han ganske visst mett selv, men ikke han som står og ser på… De åndelige verdier er derimot av en annen sort. De kan samtidig nytes av alle uten å gå til grunne.” s. 9. 33 Åndsverkloven 12. mai 1961 nr. 2 § 1 nr 1 – nr 13.
Åndsverk. Vurderingen av risikofordeling innen opphavsrettslige overdragelser er relevant ved overdragelser av opphavsrettigheter. Etter en delvis overdragelse vil opphavsmannen som regel ha restrettigheter igjen, det vil si andre måter å utnytte verket økonomisk på. I utgangspunkt kan denne fritt utnyttes videre, også i konkurranse med erverver av en begrenset rett. Videreutnyttelsen av restretten kan ikke lede til opphavskrenkelser overfor erverver. Utnyttelsen kan imidlertid lede til kontraktsbrudd. Knoph kaller det et spørsmål om når en ”naturlig forståelse” av avtalen fører til at avtalens ”negative” sider strekker 235 Rt.1997.199 s. 224. lenger enn de ”positive”.236 Det er typisk aktuelt når utnyttelsen av restretten ”vilde bety sånn konkurranse for erhververen at hans egen rett blir verdiløs.”237 Dette er langt på vei en alternativ formulering av spørsmålet om overdrager har vurdert sin medkontrahents interesser ut over det som uttrykkes av avtalens ordlyd. Det kommer klarere til uttrykk hos Xxxxx og Xxxxxxxxxxxx som formulerer spørsmålet til at overdrager har ”särskilda skyldigheter som går utöver avtalets omdelebara innehåll. Man har en särskild lojalitetsplikt i förhållande til förvarvaren ... bl.a. att inte förrycka grunden för avtalet i den fortsatta verksamheten.”238 Det vil først og fremst være aktuelt å avstå fra ”sådan konkurrerande verksamhet, som skulle minska värdet av förvärvarens rätt.”239 Slike begrensninger innebærer ikke større overføring av opphavsrettigheter enn avtalen uttrykker. Avtalens ”negative” side impliserer bare begrensninger på opphavsmannens utnyttelse av restrettighetene. Begrensninger i restrettighetsutnyttelsen på grunn av medkontrahentens interesser kan tenkes i en rekke situasjoner: ”Hvis en maler … har gitt en forlegger rett til å lage julekort efter hans malerier, kan han ikke selv lage raderinger efter dem og selge dem som julemappe. Har en teaterdirektør fått enerett til å opføre et drama i to år, behøver han ikke finne sig i at det samtidig fremføres som lydfilm. Og har en billedhugger levert et gravmonument på bestilling, kan bestilleren protestere, hvis han lager masse eksemplarer av det og fyller kirkegårdene med dem.”240 Fellesnevneren i eksemplene er at opphavsmannen som overdrager sitter i en posisjon hvor hans videreutnyttelse av restrettighetene kan frata medkontrahenten nytten av rettigheten det er betalt for. Den konkrete utnyttelsesformen som er overdratt kan skape økonomisk avkastning ved å bringes i markede...
Åndsverk. Du erkjenner og sier deg enig i at alle rettigheter til opphavsrett, varemerker og alt annet åndsverk i alle materialer eller innhold levert som del av nettsiden alltid skal tilhøre oss eller våre lisensgivere. Du har bare tillatelse til å bruke dette materialet på den måten vi eller våre lisensgivere uttrykkelig tillater. Dette forhindrer deg ikke i å bruke dette nettstedet til å ta nødvendige kopier av ordrene eller detaljene i Avtalen.

Related to Åndsverk

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (Entrepriseboka basert på NS 8406), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112. I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet. Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

  • Kontrakt Med Kontrakt avses det avtal rörande anskaffning från Ramavtalet som upprättas mellan Avropsberättigad och Ramavtalsleverantören efter Avrop.

  • Kvalitetssikring Operatør skal senest ved Kontraktsinngåelsen ha iverksatt og godkjent et system for kvalitetssikring av tjenester som skal utføres under Kontrakten. Oppdragsgivers representant og personer med bemyndigelse fra Oppdragsgiver skal ha rett til å foreta kvalitetsrevisjon og verifikasjon av Operatørs og underleverandørers kvalitetssikringssystem som fremgår av Operatørens oppfyllelse av kvalifikasjonskravene.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Vederlag Vederlaget utgjør kr 0,00 inkludert merverdiavgift. Av det totale vederlaget utgjør vederlaget for tomten kr I tillegg til vederlaget kommer omkostninger, jf. 5.2 0,00 5.2 Omkostninger Forbrukeren skal betale følgende omkostninger i tillegg til vederlaget: Tinglysningsgebyr for skjøte kr 525,00 Tinglysningsgebyr pr. panterett kr 525,00 Gebyr for utskrift av panteattest kr 172,00 Dokumentavgift kr Annet: kr Det tas forbehold om endringer på størrelsen på gebyrer og avgifter som er fastsatt av offentlig myndighet.