Akademisk frihet Eksempelklausuler

Akademisk frihet. Fri og uavhengig forskning og utdanning er en grunnleggende forutsetning for et demokratisk, kunnskapsbasert samfunn. Universiteter og høyskoler skal være en arena for åpen utforskning og debatt, som er uavhengig av politiske og økonomiske interesser, og hvor studenter aktivt engasjeres i kunnskapsutvikling. Retten til akademisk frihet skal være festet i grunnloven, både for å verne akademisk frihet mot politiske svingninger og for å sikre juridisk beskyttelse av alle som bedriver forskning, uavhengig av sektor. Gjennom internasjonalt samarbeid og dialog må norske utdanningsinstitusjoner bidra til å styrke den akademiske friheten for studenter og akademikere utenfor Norge. Utdannings- og høyskolesektoren skal ha en intern ytringskultur som støtter oppunder akademisk frihet. Dette innebærer at forskere og studenter skal ha rett til å fritt utforme problemstillinger, stille spørsmål, bestemme kildemateriale og metode og fremlegge hypoteser. En slik kultur forutsetter en mulighet til å utfordre etablert kunnskap og velge tematikk som er kontroversiell og som kan oppfattes som politisk eller emosjonelt følsomt, uten å bli utsatt for negative sanksjoner. Dette innebærer også at studenter og ansatte må akseptere at andre utøver sin akademiske ytringsfrihet på en måte som kan oppleves som utfordrende, uten at de kan forvente at institusjonen skal begrense den som ytrer sitt handlingsrom i tråd med akademisk ytringsfrihet. I tillegg innebærer det at studenter har rett til å utfordre etablerte sannheter innad på institusjonen. Studenter og ansatte skal få opplæring i akademisk frihet, og ansatte som ønsker det bør få tilbud om medietrening. Akademisk frihet betyr ikke at forskningsresultater, forskningsmetoder eller akademiske ytringer må stå uimotsagt og er ikke et fritak fra motytringer.