Akseptansetest Eksempelklausuler

Akseptansetest. Hver av Partene kan kreve at det i rimelig tid etter Leverandørens melding om at Leveransen er ferdigstilt, gjennomføres akseptansetest for å sikre at Leveransen er i henhold til Kontrakten. Akseptansetesten gjennomføres hos Kunden / på Monteringsstedet, i henhold til etablert bransjestandard. Begge Parter skal være representert ved gjennomføringen av akseptansetesten. Kunden plikter å legge til rette for at akseptansetest kan gjennomføres, og skal stille til Leverandørens disposisjon nødvendig materiell og ressurser for gjennomføring. Testen skal utføres for Leverandørens regning og risiko, men Kunden skal dekke egne kostnader forbudet med å delta. Leverandøren skal føre protokoll fra gjennomføringen, og protokollen skal gjengi metode for og resultat av testen. Protokollen skal sendes Kunden for godkjennelse. Dersom funksjonstesten avdekker at Leveransen ikke er kontraktsmessig, plikter Leverandøren uten unødig opphold å utbedre avvikene. Dersom avvikene ikke er av mindre vesentlig karakter, kan Xxxxxx kreve at det avholdes ny akseptansetest etter at utbedring er foretatt.
Akseptansetest. Kunden skal gjennomføre en akseptansetest med sikte på å verifisere om maskinene oppfyller kravene i kontrakten og avdekke eventuelle mangler. Det skal settes av minst 2 uker til kundens akseptansetest. Hvis Kunden under akseptansetesten avdekker feil, skal han gi Leverandøren melding om dette uten ugrunnet opphold. Meldingen skal inneholde en kort beskrivelse av feilen og i hvilken sammenheng feilen oppstod. Leverandøren skal rette feil fortløpende. Xxxxxx har rett til å reteste maskinene for å verifisere at feil er utbedret. Hvis feilen(e) er av en slik art at det gir Kunden grunnlag for å nekte å godkjenne akseptansetesten, se om godkjenning nedenfor, utvides testen til feilene er rettet og retestet. Kunden skal gi Leverandøren skriftlig melding om hvorvidt akseptansetesten godkjennes senest fem virkedager etter at testen er avsluttet. Hvis Xxxxxx ikke innen nevnte frist har meddelt Leverandøren skriftlig at testen underkjennes, skal testen anses som godkjent. Kunden kan ikke nekte å godkjenne akseptansetesten på grunn av feil som ikke er til hinder for å ta løsningen i bruk. Feil som innebærer at Kunden anser det medisinsk uforsvarlig å ta løsningen i bruk gir alltid grunnlag for å underkjenne testen. Det samme gjelder avvik fra krav til informasjonssikkerhet som ikke er av uvesentlig karakter. Kunden kan uansett sette som vilkår for å godkjenne testen at det foreligger en forpliktende plan for retting av gjenstående feil.
Akseptansetest. Om ikke annet er avtalt, har Medlemmet selv ansvar for å teste at det leverte Produktet fungerer som forventet innen 30 dager etter oppstart. Om Kvass ikke mottar skriftlig rapport om feil/mangler innen denne fristen, anses leveransen som akseptert av Medlemmet.
Akseptansetest. Om ikke annet er avtalt, har Xxxxx selv ansvar for å teste at den leverte tjenesten fungerer som forventet innen 14 dager fra leveransetidspunkt. Om LINK ikke mottar skriftlig rapport om feil/mangler innen denne fristen, anses leveransen som akseptert av Kunde.
Akseptansetest. Om ikke annet er avtalt, har Xxxxxx selv ansvar for å teste at den leverte Tjenesten fungerer som forventet innen 30 dager etter oppstart. Om Kamperhaug ikke mottar skriftlig rapport om feil/mangler innen denne fristen, anses leveransen som akseptert av Kunden.
Akseptansetest. Testene vil verifisere at: 1. Programvaren lar seg installeres som forutsatt, samt kommuniserer med omgivelser som beskrevet i bilag 3. 2. Leveransene har den funksjonaliteten som er krevd og at det virker slik som det er beskrevet i bilag 2. 3. Opplæring og dokumentasjon understøtter sine formål og at kunden selv kan ivareta sine oppgaver slik det er krevd. Testaktiviteter vil bl.a. omfatte verifisering av: • Knytting av RFID-brikke til katalogpost i BIBSYS. • Utlån på arbeidsstasjon. • Utlån på selvbetjeningsautomat. • Retur av bøker på arbeidsstasjon. • Retur av bøker på selvbetjeningsautomat. • Passere alarmbøyler etter at bøkene er lånt. • Passere alarmbøyler uten at bøker er lånt. Sjekke program som skal registrer hvilke bøker som har passert alarmbøylene uten å være registrert som utlånt. • Xxxxx feilplasserte bøker med hyllerydder. Testen skal utføres både med bøker som er oppstilt riktig og feil. • Etter leveringsavtale bilag 4 pkt. 1, skal oppgradert innmat til returautomat i Xxxxx Xxxxxxxxx hus testes i etterkant av installasjon og med en 14 dagers frist. Bøkene skal lånes ut og returneres én og én og inntil ti stykker samtidig. Av bøkene som skal testes skal enkelte ha CD, noen skal være reservert og enkelte ha stoppmelding (jmf. Bilag 3), dvs. at det er sendt ut erstatningskrav på boken. Leverandøren bes, etter egen vurdering, om å foreslå detaljering av testkriteriene.
Akseptansetest. Etter oppnådd Mekanisk Ferdigstillelse og gjennomført Systemutprøving av Fangstanlegget skal Tilskuddsmottaker gjennomføre en Akseptansetest i samsvar med Vedlegg A punkt 11.3. Tilskuddsmottaker skal benytte en kompetent og uavhengig tredjepart til å verifisere og bekrefte resultatene av Akseptansetesten. Dersom Fangstanlegget ved Akseptansetesten ikke tilfredsstiller de minstekravene som er oppstilt i Vedlegg A, skal Tilskuddsmottaker innen 14 Dager utarbeide en plan for utbedring av feil/mangler, og gjennomføring av en ny Akseptansetest. Bestemmelsene i dette punkt 16.2 gjelder tilsvarende for fornyede Akseptansetester. Etter gjennomføring av en vellykket Akseptansetest skal Tilskuddsmottaker skriftlig bekrefte og dokumentere i form av en testrapport fra den oppnevnte uavhengige tredjepart, at Fangstanlegget er ferdigstilt i samsvar med Avtalen.
Akseptansetest 

Related to Akseptansetest

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Tekniske screeningkriterier Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer Aktiviteten er én av følgende:

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Sluttvederlagsordningen, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Som personlige forhold regnes også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted. Taushetsplikten omfatter også tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold, som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. I tillegg gjelder avtalebasert taushetsplikt for ansatt i Sluttvederlagsordningen og oppdragstaker i samsvar med avgitt taushetserklæring. Taushetsplikt etter foregående punktum kan ikke omfatte opplysninger som er alminnelige kjent og heller ikke når opplysningsplikt følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.