Anleggsvei.. Dagens anleggsvei skal benyttes i alle faser i fremtidig drift. Stigningsforhold variere mellom 3 og 20%. Den bratteste delen vises på bildet under. Veien forlenges fra kote +65 til kote +90 i lengde av ca. 120meter, stigning 15%. Anleggsvei er inntegnet i kartgrunnlaget for hver av uttaksfaser. Det er ikke behov for å fjerne veien under eller etter avsluttet drift, siden den ligger utenfor uttaksområde og «naturlig» i terrenget. Etter avsluttet drift vil den kun tilsåes, eventuell beplantes. I tillegg til denne «hoved» driftsveien er det noen interne driftsveier som benyttes for å få tilgang til de enkelte paller. Disse vil bli tilpasset etter behovet. På grunn av sikkerhet skal anleggsveiene der det er behov sikres med store steinblokker. Generelt: • Uttaksgrensa er allerede avmerket i terrenget og er synlig for kontroll. Uttaksgrensa med koordinater er vist på oversiktskartet 909. • Jordmasser. En stor del av avdekningsmasser ble allerede brukt for å bygge opp jordvoll – både mot riksvei og mot eiendom 65/109. Ellers er det lagret relativ små mengder av jordmasser i ranken bakerst i uttaksområde. Man er i gang med å utbedre jordvoll mot riksvei. Etter hvert vil det bli bygd opp en sikringsvoll langs hele masseuttaket. Dette for å gi en ekstra sikring i tillegg til fastmontert gjerdet. Det er ikke noe problem å få tak i mer jordmasser hvis behovet viser seg. • Planum for uttak er mellom 16,0 – 17,0. Planering av uttaket vil skje i avslutningsfase med etterfylling av løsmasser med drenerende effekt. Grovplanering 1:100. • Under drift skal det drives slik at ingen fjellvegger er høyere enn15m. • Det vil være mobile anlegg (grovknuser og sikteverk) som benyttes i driftsperioden. Disse vil ha stort sett faste plasseringer – som vist på vedlagte kart. • Massene bearbeides, sorteres og kjøres ut etter behovet. • Sprengmaser lagres i massetaket - området er avmerket i vedlagte kart. • Det antas at i gjennomsnitt vil det bli tatt ut 30 000fm3 i året.
