Ansvarsforhold knyttet til underleverandører Eksempelklausuler

Ansvarsforhold knyttet til underleverandører. Avtalen legger opp til at leverandøren kan innføre egne standardbetingelser med virkning for de standard skytjenester som tilbys via en eller flere underleverandører. I avtalens del II (generelle bestemmelser) punkt 2.2 fremgår det at slike betingelser vil gå foran avtalen dersom de defineres som særskilte betingelser. I tillegg til slike særskilte betingelser, kan 1 Se [kommende] forskrift § 24-2 (1) bokstav d. eventuelle standardbetingelsene beskrives i bilag 2 og tas inn som eget bilag 8, men slike bestemmelser vil ikke gå foran avtalens bestemmelser. Standard skytjenestene kan med andre ord inneholde både særskilte betingelser og andre, egne vilkår som må inntas i tillegg, som beskrevet i det etterfølgende. I avtalens del 2 punkt 2.2.1 fremgår det at kunden med virkning for angitte deler av avtalen kan tillate at særskilte betingelser skal gå foran. Videre fremgår det av avtalens del 2 punkt 2.2.2 at standardbetingelser knyttet til disposisjonsrett og rettsmangler alltid vil gå foran avtalen. Dette fordi en skytjenesteleverandør vanskelig vil kunne fravike disposisjonsretten til standard skytjenester, og som da ikke ville kunne tilbys kunden. Utover det som følger av avtalen del 2 punkt 2.2.2 om standardbetingelser, må kunden altså på forhånd angi på hvilke områder særskilte betingelser kan innføres. De aktuelle områder angis i avtalens bilag 2 punkt 2.2. Kunden kan på denne måten åpne for at leverandøren kan tilby en større kombinasjon av tjenester, herunder fra underleverandører med standardvilkår som avviker fra avtalens del 2. I avtalens bilag 2 punkt 2.2, er det lagt opp til at leverandøren med utgangspunkt i underleverandørers standardbetingelser kan innta særskilte bestemmelser på følgende områder som da får forrang fremfor avtalens øvrige bestemmelser: • Frist for rekonstruksjon • Erstatning og heving opp mot SLA • Forholdsmessig prisavslag • Annet erstatningstak • Kundens rett til å overdra avtalen Kunden kan supplere eller utvide denne listen etter behov, eventuelt velge ikke å tillate slike bestemmelser i det hele tatt. Det vil typisk være aktuelt med en markedsundersøkelse for å avdekke på hvilke områder det er behov for særskilte avtalebetingelser, slik at Kunden får tilgang til standard skytjenester hvor integratorers mulighet for endring av standardbetingelser er begrensede. Kunden bør likevel ikke åpne opp for at de avtalevilkår Xxxxxx mener er sentrale for sin utvelgelse av leverandør endres, da dette kan føre til at standardavtalen ut...

Related to Ansvarsforhold knyttet til underleverandører

  • Bruk av underleverandører Dersom Leverandør i avtaleperiode ønsker å benytte/skifte underleverandør kan dette ikke gjøres uten Kundens skriftlige godkjenning. Leverandøren er fullt ut ansvarlig for oppfyllelse av avtalen, herunder også underleverandørens utførelse av arbeidet.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Bruk av underleverandør Leverandørens bruk og utskifting av eventuell underleverandør skal godkjennes skriftlig av Kunden. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Leverandørens kontraktsansvar overfor Xxxxxx xxxxxx ikke ved bruk av underleverandør.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Underleverandører Dersom tilbyder i sitt tilbud inkluderer leveranser fra andre leverandører, står tilbyder selv ansvarlig overfor sine underleverandører med hensyn til oppfylling av kontraktsforpliktelser og forpliktelser i henhold til Forskrift om offentlige anskaffelser. Hvilke underleverandører som benyttes, i hvilket omfang og i hvilke deler av leveransen, skal oppgis i tilbudet.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Hvor forsikringen gjelder Forsikringen gjelder i hele verden.