ARD-2010-14. Tvisten i ARD-2010-14 gjaldt et krav om erstatning for tap av sikkerhetsgodkjennelse for lokomotivførere, en såkalt Loss of Licence-erstatning (heretter LOL). Spørsmålet var om erstatningen skulle nedsettes forholdsmessig ut fra stillingsprosent, eller om man uavhengig av stillingsprosent hadde krav på full utbetaling. Den aktuelle bestemmelsen lød: «Lokomotivførere som uforskyldt mister sikkerhetstjenesten av helsemessige årsaker, og som ansettes i ny lavere lønnet stilling i eller utenfor NSB AS, tilkommer en erstatning forutsatt at differansen mellom gammel og ny lønn er ¼ G eller større. Erstatningen har følgende profil: En glidende skala fra 6G under 50 år til 1G ved fylte 60 år. Det er inngått en særavtale som beskriver detaljene i ordningen.»101 Arbeidsretten fremhevet ordlydsnormen. Det ble pekt på at den eneste differensieringen som var regulert, relaterte seg til alder. Når ordlyden ikke ga holdepunkter for at beløpet skulle reduseres, måtte det «kreves andre sterke holdepunkter» for å legge til grunn at 100 Avsnitt 42 jf oppsummeringen i 46. 101 Avsnitt 3. partene hadde ment at det skulle gjelde en slik reduksjon.102 Arbeidsgiver anførte et ytelse- mot-ytelse prinsipp. Dette ble trukket frem i domspremissene, men ikke funnet «å være et tilstrekkelig tungtveiende moment som tal[te] for en innskrenkende tolkning av den avtalte erstatningsordningen».103 Et forhold som kunne tale for en reduksjon i utbetalingen til tross for den klare ordlyden i LOL-bestemmelsen, var en annen bestemmelse i kontrakten som regulerte gruppelivsforsikring.104 Der fremgikk det uttrykkelig at hel- og deltidsansatte skulle likebehandles. Avtalens systematikk kunne tale for at det i de tilfeller man ikke hadde sagt noe om likhet mellom hel- og deltidsansatte, gjaldt et forholdsmessighetsprinsipp. NSB anførte at presiseringen i gruppelivsforsikringsbestemmelsen representerte et unntak fra avtalens hovedregel om forholdsmessighet. Retten fant heller ikke denne innvendingen tilstrekkelig til å fravike den klare ordlyden i LOL-bestemmelsen. Det ble i den forbindelse påpekt at avtalen var en ”blåkopi” av hovedtariffavtalen i staten. Retten fant ikke tilstrekkelige holdepunkter for å legge til grunn at partene ved inngåelsen av overenskomsten «var seg bevisst at det motsetningsvis skulle gjelde noe annet i andre bestemmelser som ikke sa noe om deltidsansattes spesielle situasjon».105 Som Arbeidsretten påpekte, var det usikkert om partene var klar over den betydning gruppelivsfors...
