Avgrensning og begrepsbruk Eksempelklausuler

Avgrensning og begrepsbruk. Bestiller vil normalt ha adgang til å rette erstatningskrav direkte mot kontraktshjelper for skadeforvoldelsen. Kontraktshjelperansvaret og direktekravsadgangen er ikke gjensidig utelukkende grunnlag for erstatningskrav. Spørsmålet kan heller formuleres som om bestiller bør nyte fordelen av å ha to ansvarlige å forholde seg til for skadeforvoldelsen. Bestillerens direktekravsadgang mot kontraktshjelper ligger utenfor avhandlingens ramme. Dersom yter holdes ansvarlig for kontraktshjelperens skadeforvoldelse overfor bestiller, vil yteren normalt ha et regresskrav mot kontraktshjelperen. Regress krever ikke særskilt hjemmel, jf. Rt. 1997 s. 1029. Tapet vil derfor ikke nødvendigvis bli liggende hos yter med endelig virkning selv om yter blir ansvarlig basert på kontraktshjelperansvaret. De nærmere vilkår for et slikt regresskrav ligger utenfor avhandlingen. Når det gjelder avhandlingens begrepsbruk, anvendes samlebegrepene «bestiller», «yter» og «kontraktshjelper» om de involverte parter i kontraktskjeden. Med «yter» menes den som er forpliktet til å prestere realytelsen etter hovedkontrakten. Den skadelidte – og parten som har 10 Ibid., i avsn. 78 11 Ibid., i avsn. 81 12 Ibid., i avsn. 84-85 krav på realytelsen – omtales som «bestiller». Begrepene «kontraktshjelper» eller «medhjelper» betegner den part yteren benytter under oppfyllelsen av hovedkontrakten. De enkelte parter i kontraktskjeden omfatter ulike betegnelser avhengig av kontraktstypen. Avhandlingens begrepsbruk er basert på hensiktsmessighetsbetraktninger, og representerer ingen avgrensning som det kan trekkes rettslige konsekvenser av. For eksempel omfatter begrepet «bestiller» en kjøper i et kjøpsforhold, en byggherre i et entrepriseforhold og en avsender i et transportforhold. Avhandlingen avgrenses mot særskilte grunnlag som bestiller kan ha for å fremme krav mot yter, f.eks. basert på utvist uaktsomhet hos yter fra kontraktsinngåelsen til oppfyllelsen. Det kan nevnes utvist uaktsomhet fra yter ved valg av kontraktshjelper (culpa in eligendo), ved instruksjonen av disse (culpa in instruendo) eller uaktsomt tilsyn (culpa in custodiendo). Kontrakten i forholdet mellom bestiller og yter betegnes som «hovedkontrakt», og kontrakten i forholdet mellom yter og kontraktshjelper betegnes som «underkontrakt».

Related to Avgrensning og begrepsbruk

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.