Avgrensning og begrepsbruk Eksempelklausuler

Avgrensning og begrepsbruk. Bestiller vil normalt ha adgang til å rette erstatningskrav direkte mot kontraktshjelper for skadeforvoldelsen. Kontraktshjelperansvaret og direktekravsadgangen er ikke gjensidig utelukkende grunnlag for erstatningskrav. Spørsmålet kan heller formuleres som om bestiller bør nyte fordelen av å ha to ansvarlige å forholde seg til for skadeforvoldelsen. Bestillerens direktekravsadgang mot kontraktshjelper ligger utenfor avhandlingens ramme. Dersom yter holdes ansvarlig for kontraktshjelperens skadeforvoldelse overfor bestiller, vil yteren normalt ha et regresskrav mot kontraktshjelperen. Regress krever ikke særskilt hjemmel, jf. Rt. 1997 s. 1029. Tapet vil derfor ikke nødvendigvis bli liggende hos yter med endelig virkning selv om yter blir ansvarlig basert på kontraktshjelperansvaret. De nærmere vilkår for et slikt regresskrav ligger utenfor avhandlingen. Når det gjelder avhandlingens begrepsbruk, anvendes samlebegrepene «bestiller», «yter» og «kontraktshjelper» om de involverte parter i kontraktskjeden. Med «yter» menes den som er forpliktet til å prestere realytelsen etter hovedkontrakten. Den skadelidte – og parten som har 10 Ibid., i avsn. 78 11 Ibid., i avsn. 81 12 Ibid., i avsn. 84-85 krav på realytelsen – omtales som «bestiller». Begrepene «kontraktshjelper» eller «medhjelper» betegner den part yteren benytter under oppfyllelsen av hovedkontrakten. De enkelte parter i kontraktskjeden omfatter ulike betegnelser avhengig av kontraktstypen. Avhandlingens begrepsbruk er basert på hensiktsmessighetsbetraktninger, og representerer ingen avgrensning som det kan trekkes rettslige konsekvenser av. For eksempel omfatter begrepet «bestiller» en kjøper i et kjøpsforhold, en byggherre i et entrepriseforhold og en avsender i et transportforhold. Avhandlingen avgrenses mot særskilte grunnlag som bestiller kan ha for å fremme krav mot yter, f.eks. basert på utvist uaktsomhet hos yter fra kontraktsinngåelsen til oppfyllelsen. Det kan nevnes utvist uaktsomhet fra yter ved valg av kontraktshjelper (culpa in eligendo), ved instruksjonen av disse (culpa in instruendo) eller uaktsomt tilsyn (culpa in custodiendo). Kontrakten i forholdet mellom bestiller og yter betegnes som «hovedkontrakt», og kontrakten i forholdet mellom yter og kontraktshjelper betegnes som «underkontrakt».