Best practice Eksempelklausuler

Best practice. Etter hvert som kommersialisering av mikrofinanssektoren har utviklet seg, har det over tid blitt utviklet prinsipper for hvordan best å praktisere denne typen av mikrofinans. Disse prinsippene fokuserer i størst grad på hvordan man best klarer å drive en bærekraftig mikrofinansieringsinstitusjon. Disse prinsippene har blitt kalt ”best practice”. I følge Xxxxxx (1998) og Xxxxxxx (2000) er synet på at det finnes én rett måte å praktisere kommersiell mikrofinansiering på, blitt kritisert fra flere hold. Videre menes det at siden det finnes et så stort spenn i mikrofinansorganisasjoner, kan man ikke operere med kun en måte, som er den beste, og mener man heller burde benytte seg av ”sound practices” (ibid). AMFIU som er paraplyorganisasjonen for alle mikrofinansinstitusjoner i Uganda har også utrettet et sett med Sound Practices. Fordi kommersielle institusjoner søker profitt er det viktig at: Den typen opplæring som blir gitt fra de kommersielle mikrofinansinstitusjonene omhandler derfor i størst grad opplæring i forhold til sparing, og aktiviteter som er inntekstgenererende for institusjonen. Den tidligere praksisen for mikrokreditt ble sett på som en måte å inkludere tidligere ekskluderte mennesker, inn i den økonomiske sfæren. Med kommersialiseringen ser det imidlertid ut til at det fortsatt finnes mennesker som blir ekskluderte, da det ser ut til at gruppemodellen ikke lengre er sikkerhet nok, men at man i tillegg er nødt til og ha drevet en bedrift i minst et år. Blant de kommersialiserte aktørene ser det ut til at det finnes en bred enighet om at de fattigste ikke har behov for kreditt Dette skiller seg fra ideen som Grameen Bank opererte med, som hadde de aller fattigste i rurale områder som målgruppe for kreditten. Også mennesker i rurale områder blir på en måte ekskludert fra den kommersialiserte mikrofinansieringen. Selv om Opportunity ønsker å ekspandere til rurale områder, er likevel det økonomiske motivet med å vanskeliggjøre prosessen. Også fordi man nå stiller strenge krav til sikkerhet, gir man ikke ut oppstartslån. Dette betyr at mennesker ikke får muligheter til å investere i redskaper for å kunne drive med småskala produksjon, som de videre kan selge, og slik komme inn på det økonomiske markedet. Den eneste muligheten blir dermed å utvide allerede eksisterende bedrifter, eller utvikle nye bedrifter i tillegg til gamle. Kvinner har som vist også vært sentrale aktører innen den tradisjonelle formen for mikrokreditt, og er i mange tilfeller h...