Eiendomsrett til data Eksempelklausuler

Eiendomsrett til data. Den enkelte produsent eier sine data i VPsau. Produsenten gir ved å benytte tjenesten Animalia AS rett til å forvalte, herunder å registrere, lagre, anvende og utlevere, produsentens data relatert til DVP sau til tjenestens angitte formål, slik som forbedring av helse og dyrevelferd hos norske sau, relevant forskning og statistikk m.m. Dette gjelder også etter oppsigelse av denne avtalen. All informasjon lagret i VPsau skal kunne brukes til vurdering av status i DVP sau, og til annen bruk nevnt under punkt 7.2. Animalia kan fritt bruke data i VPsau i aggregert form. Opplysningene forvaltes i samsvar med Brukeravtale for VPsau. Offentliggjøring av resultater eller andre forhold som kan knyttes til den enkelte bruker krever produsentens samtykke. Personell som arbeider med VPsau kan ikke informere uvedkommende om forhold angående den enkelte bruker. Animalia AS og/eller andre aktører som får tilgang til dataene i tråd med bestemmelsene i denne avtalen, får rettighetene til sammenstillinger og/eller analyser mv. de utfører på grunnlag av dataene. Indirekte eller direkte kommersiell bruk av data fra VPsau skal avklares med Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for sau.
Sample 1Sample 2See All (5)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Eiendomsrett til data. Virksomheten beholder eiendomsrett til alle data som overlates til Tilbyder for behandling på Virksomheten vegne. Det samme gjelder resultatet av Tilbyders behandling av slike data, men likevel slik at Virksomheten gir Tilbyder en rett til å benytte avledede, genererte og anonymiserte data til statistiske formål og faktureringsformål samt til å rette feil, videreutvikle og forbedre Tilbyders tjenester. Virksomheten er selv ansvarlig for at data som overlates til Tilbyder behandles i tråd med relevant og gjeldende regelverk for slike data.
Sample 1
Eiendomsrett til data. Xxxxxx (og dennes rettighetsgivere) beholder eiendomsrett til alle data som overlates til HDO for behandling, og som lagres eller prosesseres som en del av Tjenestene. HDO kan fritt benytte data i aggregert og anonymisert form, om det ikke strider mot databehandleravtalen.
Sample 1
Eiendomsrett til data. Pensjonsinnretningen beholder eiendomsrett til alle data som overlates til Norsk Pensjon for behandling, og som lagres eller prosesseres ved hjelp av Tjenestene. Norsk Pensjon har tilgang til data som nevnt ovenfor utelukkende i den utstrekning som er nødvendig for at Norsk Pensjon skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til Avtalen.
Sample 1
Eiendomsrett til data. Den enkelte produsent eier sine data i Prodkontroll. Produsenten gir ved å benytte tjenesten <Tjenesteeier> rett til å forvalte, herunder å registrere, lagre, anvende og utlevere produsentens data relatert til egg- og slaktekyllingproduksjon til tjenestens angitte formål, slik som forskning og statistikk m.m. Dette gjelder også etter oppsigelse av denne avtalen. All informasjon lagret i Prodkontroll skal kunne brukes til forskning, statistikk og andre formål relatert til fjørfenæringen. Ved annen bruk kan <Tjenesteeier> kun bruke informasjonen i en slik form at produsent ikke kan identifiseres hvis ikke annet er avtalt med produsent. <Tjenesteeier> kan fritt bruke data i Prodkontroll i aggregert form. Opplysningene forvaltes i samsvar med denne sluttbrukeravtalen for Prodkontroll. Offentliggjøring av resultater eller andre forhold som kan knyttes til den enkelte bruker krever produsentens samtykke. Personell som arbeider med Prodkontroll, kan ikke informere uvedkommende om forhold angående den enkelte bruker. <Tjenesteeier> og/eller andre aktører som får tilgang til dataene i tråd med bestemmelsene i denne avtalen, får rettighetene til sammenstillinger og/eller analyser mv. de utfører på grunnlag av dataene. Indirekte eller direkte kommersiell bruk av data fra Prodkontroll skal avklares med produsentene.
Sample 1
Eiendomsrett til data. INSTITUSJONEN (og dennes rettighetsgivere) beholder eiendomsrett til alle data som overlates til NSD for behandling, og som lagres eller prosesseres ved hjelp av ytelsene under denne avtalen. Det samme gjelder resultatet av NSDs behandling av slike data. NSD har tilgang til data som nevnt ovenfor utelukkende i den utstrekning som er nødvendig for at NSD skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til avtalen. NSD har ikke under noen omstendighet rett til å utøve tilbakeholdsrett i INSTITUSJONENs data.
Sample 1

Related to Eiendomsrett til data

  • Eiendomsrett Xxxxxx tilbud er oppdragsgivers eiendom.

  • Sykdom 8.3.1 Retten til sykelønn Arbeidstakere som omfattes av § 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til punkt 8.3.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Tekniske screeningkriterier Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer Aktiviteten er én av følgende:

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Styrets oppgaver Forvaltningen av Sluttvederlagsordningen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret fastsetter planer og budsjetter for Sluttvederlagsordningens virksomhet. Styret skal holde seg orientert om Sluttvederlagsordningens økonomiske utvikling og skal påse at dets virksomhet og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll. Xxxxxx skal ha tilsyn med at forvaltningen av Sluttvederlagsordningens midler skjer overensstemmende med disse vedtekter og styrets vedtak. Styret avgjør hvordan vedtektene skal fortolkes og kan avgjøre saker av prinsipiell karakter. Styret behandler og avgjør klagesaker. Styret kan oppnevne et særskilt klageorgan til behandling av klagesakene. Styret utarbeider forslag til endringer i vedtektene på grunnlag av den til en hver tid gjeldende Sluttvederlagsavtale. Styret utøver for øvrig slik myndighet som det er tillagt i lov eller vedtekter eller som naturlig tilligger styret.

  • Elektronisk kommunikasjon Ved å bruke denne nettsiden eller kommunisere med oss på elektronisk måte, godtar og erkjenner du at vi kan kommunisere med deg elektronisk på nettstedet vårt eller ved å sende en e-post til deg, og du godtar at alle avtaler, merknader, avsløringer og annen kommunikasjon som vi gi deg elektronisk tilfredsstille ethvert juridisk krav, inkludert, men ikke begrenset til, kravet om at slik kommunikasjon skal være skriftlig.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.