Eiendomsretten til vannfall Eksempelklausuler

Eiendomsretten til vannfall. Hovedregelen i norsk rett er at vassdragene, herunder vannfall, er gjenstand for privat eiendomsrett, jfr vannressursloven (vrl) § 13,1. Regelen fastslår at vassdrag tilhører grunneier dersom ikke annet følger av særlig rettsforhold. Reservasjonen omfatter at annet kan følge av særlig rettsgrunnlag, herunder fraskillelse av vassdrag fra den aktuelle eiendom og overførsel til andre eiere, hevd, alders tids bruk, ekspropriasjon osv13. Vannet som substans er unntatt denne eiendomsretten, jfr. Rt 1922 s. 489, slik at det bare er grunnen og rådigheten over vassdraget som tilhører den faste eiendommen. Det har vært noe diskusjon om hvordan eiendomsretten skal defineres for vassdragene. I Ot. prp. nr. 39 (1998-99) uttales det på side 82 at ”Som utvalget understreker kan det være lite treffende å betegne råderetten over vassdrag som en eiendomsrett, og innholdet av den private eiendomsretten kan derfor være noe svakere når det gjelder vassdrag enn for grunnarealer. Selv om det hevdes at valg av terminologi ikke bør få rettslige konsekvenser, vil begrepet eiendomsrett likevel kunne indikere et mindre rom for å utvide allemannsretten og et sterkere ekspropriasjonsrettslig vern”. Det som imidlertid er klart, er at utgangspunktet for eiendomsrettsbegrepet generelt er at eieren har den totale og eksklusive rådighet (herunder faktisk og rettslig rådighet), men at det eksisterer en rekke modifikasjoner14. Denne rådigheten medfører således at vannfall fritt kan overdras dersom konsesjonbestemmelsene overholdes. På bakgrunn av utgangspunktet om den totale og eksklusive rådighet, er eiendomsretten tradisjonelt sett

Related to Eiendomsretten til vannfall

  • Eiendomsrett Xxxxxx tilbud er oppdragsgivers eiendom.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlaget er alle dokumenter, unntatt kunngjøringen og det europeiske egenerklæringsskjemaet, som oppdragsgiveren utformer eller henviser til for å beskrive eller fastlegge elementene i anskaffelsen eller konkurransen, inkludert dokumenter som beskriver hva som skal anskaffes, kontraktsvilkårene og hvordan Oppdragsgiveren skal gjennomføre konkurransen, og eventuelle supplerende dokumenter og tilleggsopplysninger. Konkurransegrunnlaget består av dette dokumentet og følgende vedlegg: Dokument Navn Vedlegg 1 a Mal Søknadsbrev Vedlegg 1b Mal tilbudsbrev Vedlegg 2 Svarskjema tekniske og faglige kvalifikasjoner Vedlegg 3 Mal forpliktelseserklæring Vedlegg 4 Offentlig innsyn i tilbudene Vedlegg 5 Veiledning for tilbydere ved sladding av tilbud Vedlegg 6 Avtale om innovasjonspartnerskap m/bilag angitt nedenfor: Vedlegg 6 - Bilag 1-11 Bilag til avtale om innovasjonspartnerskap Vedlegg 6 - Bilag 1a Oppdragsgivers behovsbeskrivelse og krav Vedlegg 6 - Bilag 1b Psykisk status presens Vedlegg 6 - Bilag 1c ISBAR Vedlegg 6 - Bilag 2 Partnerens løsningsbeskrivelse Vedlegg 6 - Bilag 3a Oppdragsgivers tekniske plattform Vedlegg 6 - Bilag 4 Fremdriftsplan Vedlegg 6 - Bilag 5 Test og godkjenning Vedlegg 6 - Bilag 6 Administrative bestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 7 Samlet pris og prisbestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 8 Endringer til avtalen før avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 9 Endringer i avtalen etter avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 10 Lisensvilkår for standardvare og fri programvare Vedlegg 6 - Bilag 11 Avtalevilkår kjøp - opsjon I en konkurranse om innovasjonspartnerskap gjennomføres det først en prekvalifisering av interesserte leverandører (fase 1) før de kvalifiserte leverandører blir invitert til å levere tilbud (fase 2). Datoer vil kunne bli oppdatert i invitasjon til å levere inn tilbud. Oppdragsgiver har lagt opp til følgende aktiviteter og tidsrammer for prosessen: Aktivitet Ansvar Tentative tidspunkt Prekvalifiseringsfasen (fase 1) Oppdragsgiver Kunngjøring av konkurranse sendt til Doffin/Xxx Xxxxxxxxxxxxx Uke 49/50 Frist til å stille spørsmål til kvalifiseringsfasen Leverandør 6.1.2021. kl.12:00 Frist for forespørsel om å bli kvalifisert Leverandør 13.1.2021. kl. 12:00 Vurdering av søknader, evt avvisning. Oppdragsgiver Uke 3 - 2021 Tilbudsfasen (fase 2) Invitasjon til å inngi tilbud sendes ut Oppdragsgiver Uke 4/5 - 2021 (tentativ) Frist for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget Leverandør Uke 8 - 2021 (tentativ) Frist for å levere tilbud Leverandør Uke 9 - 2021 (tentativ) Evaluering/forhandling/ tilbudspresentasjon Leverandør/ Oppdragsgiver Uke 9-17 2021 (tentativ) Frist for å levere endelig tilbud Leverandør Uke 19 2021 (tentativ) Endelig evaluering og innstilling Oppdragsgiver Uke 19-20 2021 (tentativ)

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.