Forbrukarens angrerett etter direktivet Eksempelklausuler

Forbrukarens angrerett etter direktivet. I tilfelle forbrukaren har utøvd ein angrerett for levering av varer eller tenester, skal forbrukaren ”ikke lenger være bundet” av ei avtale om tilknytta kreditt, jf. artikkel 15 nr. 1. Det må vere klart at forbrukaren fritt kan gå frå kredittavtala med kredittytaren, dersom det låg føre ei tilknyting mellom seljar og kredittytar ved inngåinga av kredittavtala, altså avtale om tilknytta kreditt. Dersom kjøpsavtala har blitt finansiert med frittståande kreditt, vil det ikkje føreligge ei avtale om tilknytta kreditt etter definisjonen i artikkel 3 bokstav n, slik at forbrukaren ikkje automatisk er ubunden av kredittavtala. Uttrykket ikkje lenger vere bunden av inneber at forbrukarens rettar og pliktar etter avtala om tilknytta kreditt opphøyrar. Ordlyden er noko uklar, slik at det ikkje er heilt klart kva som er dei fulle konsekvensane av ordlyden.147 Heller ikkje den engelske ordlyden ”shall no longer be bound” gjev ein klarare indikasjon på kva som er verknaden i høve til avtale om tilknytta kreditt. I dei fleste tilfelle vil forbrukaren ønske å tilbakebetale kreditten når han utøvar angrerett, fordi forbrukaren ikkje treng kreditten til å finansiere kjøpet. Det kan reisast spørsmål om forbrukaren kan velje å oppretthalde kredittavtala, dersom kredittvilkåra var gunstige.148 Uttrykket ikkje lenger være bunde, tilseier at forbrukaren ikkje automatisk skal fråtre frå kredittavtala, men heller at forbrukaren kan velje om han vil fortsette avtaleforholdet med kredittytaren eller ikkje. Det kan derimot tenkast at kreditten er gjeve under føresetnad av den skal finansiere den særskilde kjøpsavtala, slik at utøving av angrerett fører til at kredittavtala fell bort. Dette vil måtte avgjerast etter ei konkret avtaletolking. Det er berre angrerett utøvd på bakgrunn av fellesskapsretten som fører til at forbrukaren ikkje er bunden av avtale om tilknytta kreditt, jf. artikkel 15 nr. 1. Dei nærare vilkåra for gjennomføring angreretten er heimla i fellesskapsretten. Fellesskapsretten er implementert i norsk lovgjeving. Den norske angrerettlova har til dømes implementert fjernsalsdirektivet 97/7/EF og dørsalsdirektivet 85/577/EEC. Det vil seie at norsk rett samsvarar med fellesskapsretten. I medlemsstatane kan det førekome nasjonale skilnadar, fordi direktiva som har blitt implementert, i all hovudsak er minimumsdirektiv. Det kan reisast spørsmål om artikkel 15 nr. 1 gjeld, dersom forbrukaren angrar kjøpet på grunnlag av ein slik utvida angrerett. Utifrå ordlyden i artik...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Forbrukarens angrerett etter direktivet

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen