Foreningsfrihet og avtalefrihet. NFF er en forening og er dermed underlagt alminnelige foreningsrettslig prinsipper. Et av de mest sentrale er prinsippet om selvstyre. Private foreninger skal kunne styre seg selv gjennom instruksjons- og organisasjonsfrihet. Statsmakten skal ikke gripe inn, men respektere foreningenes uavhengighet. De kan dermed i kraft av sin foreningsfrihet, pålegge seg og sine medlemmer et internt lovverk. Dette har også grunnlag i den privates autonomi og prinsippet om avtalefrihet. Både spilleren og klubben har inngått en avtale om medlemskap i forbundet. De er på den måten forpliktet til å følge forbundets regelverk. Til gjengjeld organiserer forbundet den norske fotballen som klubben og spilleren deltar i. Det følger av NFFs overgangsreglement art. 3-1 a) at ”Ved inngåelse av kontrakt mellom klubb og spiller, skal NFFs standardkontrakt for amatør eller profesjonell spiller, benyttes”. Standardkontrakten representerer en avtale mellom klubben og spilleren, og den må anvendes ved alle nasjonale overganger. Det foreligger dermed en avtale om å bruke standardavtalen. Overgangsreglementet har sitt legitime grunnlag i avtalen og den privates autonomi. Hele forbundet er bygd opp gjennom et slikt konglomerat av avtaler51. Regelverket har dermed rettskildemessig vekt på linje med en avtale. Det følger av Kong Xxxxxxxxx Xxx Xxxxxx Norske Lov (NL) 5 bok kap. 1 art. 1 at ”En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Xxxx, Xxxxx og Segl lovet og indgaaet haver”. Denne bestemmelsen gir utrykk for et grunnleggende rettsprinsipp om at avtaler skal holdes, jf. ordlyden ”pliktig at efterkomme”. Uavhengig av denne bestemmelsen må derimot prinsippet sis å være grundig innarbeidet i praksis og teori52. Det klare utgangspunktet er dermed at medlemmene i NFF skal oppfylle sine forpliktelser etter overgangsreglementet og standardkontrakten.
