Foretakskriteriet og tariffunntakets virkning for konkurransebegrensende samarbeid Eksempelklausuler

Foretakskriteriet og tariffunntakets virkning for konkurransebegrensende samarbeid. Utgangspunktet her er at konkurranseloven kun kommer til anvendelse på foretak og sammenslutninger mellom foretak. Slik det ble diskutert i punkt 3 setter foretakskriteriet i seg selv en begrensning for når konkurranseloven kommer til anvendelse. Mange deler av arbeidsretten må anses å være skjermet av denne begrensningen. En avtale mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver vil som utgangspunkt aldri kunne komme innenfor konkurranseregelverket som følge av at alminnelige arbeidstakere vanskelig kan anses som foretak. Foretakskriteriet må videre sies å ha nær tilknytning til forståelsen av tariffunntakets første vilkår om at avtalen må være gjort mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Et kjernespørsmål her er hvorvidt arbeidstaker og arbeidstakerorganisasjoner er å anse som foretak eller ikke. Dette synes også ved at de sakene hvor dette vilkåret har kommet på spissen slik som FNV Kunsten, er spørsmålet ofte sentrert rundt hvorvidt arbeidstaker er å anse som foretak i avtalen. På arbeidsgiversiden må det sies å være en viss grad av klarhet i hva som kan anses som en sammenslutning av foretak og hva som ikke er det. Det finnes for det første en del EU-rett på konkurranseområdet generelt. For det andre ble det i KLP-saken gjort vurderinger om foretak på kollektive avtalers område. På den andre siden er foretaksbegrepet i liten grad diskutert i Holship-saken, noe som kunne bidratt med å avklare enkelt sider av innholdet. Det må derimot anses å være større uklarhet knyttet til foretak på arbeidsgiversiden. Det er klart at foretak vil kunne forekomme av tariffavtaler med hensyn på Albany og KLP-saken. Derimot ble det ikke klargjort i Holship-saken hvor skillelinjene mellom fagforening og et slikt foretak går. Det problematiske her er at det ikke er klart hvor sterkt adskilt fagforeningen må være for å ikke skulle kunne anses til å drive forretningsmessig virksomhet. Det er for eksempel ikke klart hvorvidt uttalelsen til EFTA-domstolen betyr at de som er medlem i en fagforening ikke kan være involvert i driften av et foretak opprettet. Foretakskriteriet knytter seg som nevnt nært opp mot unntakets første vilkår, og beskytter primært sammenslutninger på arbeidstakersiden ved at fagforeninger ikke i utgangspunktet kan anses som foretak i kollektive forhandlinger. Det kan videre stilles spørsmål til hvorfor EU-domstolen i Albany fant det nødvendig å oppstille det første vilkåret, da det i stor grad sikrer det samme som foretakskriteriet.. Det kan muligens stilles spør...