Fremdriftsplan og dagmulkt Eksempelklausuler

Fremdriftsplan og dagmulkt. Fremdriftsplanen og dagmulktens størrelse må avtales individuelt, både i NTK og NIB. Underleverandøren vil ønske at fremdriftsplanen er mulig å overholde. Selskapet og leveran- døren vil ønske at underkontraktene innpasses i leverandørens fremdriftsplan for å hindre for- sinkelser. Leverandøren er avhengig av å ha nok tid til å få inkorporert underleveransen i sin egen kontraktsgjenstand, helst med et visst slingringsmonn for det tilfellet at underleverandø- ren blir forsinket.120 Når man tar hele kontraktshierarkiet i betraktning, har leverandøren en krevende oppgave med å holde oversikt. Mislykkes han, vil han pådra seg dagmulkt, selv om underleverandøren leverer i henhold til planen. Det må fastsettes en daglig dagmulktsats og et maksimalt ansvar for dagmulkt, se art. 24.2 (1) og (2). Tidligere var begge prosentene fastsatt i NTK. I NTK 15 er 10 % satt inn som forslag for den maksimale dagmulkten, mens spørsmålet står helt åpent i NIB. Det er antydet av aktø- rer i bransjen at dette kan skyldes selskapets behov for å ha sterkere kontraktsrettslige virke- midler tilgjengelig overfor store, utenlandske leverandører. Det kan være utfordrende å bli enige om dagmulktsatsens størrelse. For at leverandøren skal sikres på konsekvensnivå, må maksimal dagmulkt i underkontrakten settes til samme beløp som leverandørens maksimale dagmulktsats overfor selskapet. Dette kan være et høyere beløp enn underleverandørens kontraktspris, som for ham kan være uakseptabelt. Forhandlingsstyr- ken blir det avgjørende. Det vil for eksempel kunne spille inn om det er mange underleveran- 120 Knudtzon (2003) s. 44. dører som kan levere den aktuelle utstyrspakken. Som underleverandør er det viktig å være bevisst at den maksimale dagmulktsatsen blir av stor betydning, fordi han også risikerer å måtte betale dette beløpet i erstatning dersom leverandøren blir forsinket på grunn av underle- verandørens mangler, se NIB art. 25.3 (4) og kapittel 4.3.4.3. Tilsvarende betraktninger gjør seg gjeldende når globalansvarsbegrensningen skal fastsettes, se art. 32.2. Reguleringen av dagmulkt i NIB åpner for at leverandøren kan bli sikret på konsekvensnivå, men resultatet av forhandlingene kan medføre urimelige utslag for underleverandøren. Dag- mulktens størrelse vil imidlertid sannsynligvis være et forhandlingstema ved kontraktsinngå- elsen uavhengig av om en sats er fastsatt i standardkontrakten. Det er derfor ikke grunnlag for å kritisere løsningen.

Related to Fremdriftsplan og dagmulkt

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker: